Misjonshøgskolen (MHS)

Transkript

1 Misjonshøgskolen (MHS) Resultatrapportering for 2011 Planer for 2012

2 1. Innledning 2011 var Misjonshøgskolens (MHS) tredje fulle år som vitenskapelig høgskole. Året har vært preget av særlig seks forhold: et intensivt arbeid for å utvikle en felles bachelorgrad i religion, kultur og globalisering med Universitetet i Stavanger, rekordmange disputaser, en fortsatt økning i studiepoengsproduksjon, en reduksjon av forskningspublisering etter et rekordår i 2010, evaluering av og omstilling av studieadministrasjonen, en forsterkning av det faglige lederskapet for å videreutvikle høgskolen gjennom opprettelse av prorektorfunksjoner for forskning og utdanning, og et (i praksis) negativt årsresultat etter sviktende gaveinntekter og andre inntekter. Resultatrapportering for 2011 Resultatrapporten for 2011 følger det samme oppsettet som det legges opp til i Kunnskapsdepartementets tilskuddsbrev for private høgskoler datert 17. desember Hovedkomponentene tilsvarer i det store og hele også høgskolens strategiplan for , samt rektors orientering om virksomheten til hvert styremøte for MHS. Til sammen gir dette en gjennomgående dokumentasjonsstruktur som samsvarer med og utnytter departementets krav og intensjon. Årsrapporten vil vise: At målene for utdanning er nådd både med tanke på innhold, kvalitet og volum, etter nok et år med økning i studiepoengsproduksjon. At målene for forskning ikke er nådd, med et resultat på 31,2 publiseringspoeng som gir 1,9 publiseringspoeng pr førstestilling mot strategiplanens og virksomhetsplanens måltall på 2,5 (som riktignok er høyt sammenlignet med andre UH-institusjoner). At MHS på grunn av sviktende gaveinntekter og andre inntekter i praksis har oppnådd et negativt resultat på kroner, som er ca lavere enn budsjettert. Planer for 2012 MHS har gjennomført første året i en ny strategiperiode ( ) hvor det strategiske hovedmålet og hovedstrategiene for denne perioden er angitt slik: Strategisk mål for 2015 MHS skal i sterkere grad oppfattes som et globalt knutepunkt for utdanning og forskning knyttet til kirkens misjonsoppdrag og religions- og kulturmøter. Hovedstrategier MHS skal tydeligere fremtre som et globalt knutepunkt for forskning og utdanning innenfor kirkens misjonsoppdrag og religions- og kulturmøter. MHS skal styrke seg som vitenskapelig høgskole gjennom en kontinuerlig kvalitetsutvikling og forsterket samarbeid med Universitetet i Stavanger og andre UH-institusjoner og forskningsenheter. MHS skal tydeligere fremstå med et attraktivt lærings- og studentmiljø. 2

3 MHS skal styrke høgskolens administrative og infrastrukturelle kapasitet i takt med en utvidelse av studentvolumet på alle nivåer. MHS skal styrke den økonomiske handlingskraften gjennom sterkere årsresultater og mer variert finansiering. Planene for 2012 følger ikke helt de hovedkomponentene og virksomhetsmål som ligger til grunn for rapporteringen for 2011, siden vi har lagt om til samme strukturering som KDs sektormål i tildelingsbrevet. Planene for 2012 består ellers i en ytterligere tydeliggjøring av virksomhetsmålene enn for 2011, noe vi oppfatter er i tråd med KDs signaler i tildelingsbrev for Disse er: MHS virksomhetsmål 1 (Utdanning): MHS skal av nåværende og fremtidige studenter oppfattes som et attraktivt, globalt orientert studiested innen teologi, religion, kultur og samfunn, hvor undervisningen holder høy internasjonal standard og studiene bidrar til studentenes faglige og menneskelige utvikling med sikte på å svare til behov i kirke og samfunn, nasjonalt og globalt. MHS virksomhetsmål 2 (Forskning): Forskningen ved MHS skal holde en høy internasjonal standard, være omfattende og bidra til å bevege forskningsfronten på høgskolens fagområder, særlig knyttet til kirkens globale misjonsoppdrag og religions- og kulturmøter. MHS virksomhetsmål 3 (Formidling og samfunnskontrakt): MHS skal oppfattes som en viktig samfunnsaktør gjennom offentlig debatt, oppdragsvirksomhet og samhandling med kirke og samfunn. MHS virksomhetsmål 4 (Ressurser): MHS skal ha en effektiv, fleksibel og imøtekommende organisasjon basert på et godt og støttende arbeidsmiljø, høy kompetanse i alle deler av høgskolens virksomhet, med robuste økonomiske rammebetingelser, en miljøansvarlig profil og en moderne infrastruktur. I tillegg har både strategiplanen for og virksomhetsplanen for 2012 tydeliggjort og samlet resultatmålene for virksomheten. Også KDs styringsparametre, både kvantitative og kvalitative, er inkorporert i planene for Man vil for 2012 finne planer om: moderat økning i primærsøkere (100 mot 74 i 2011) økning av studiepoengsproduksjon (230 mot 215 for 2011), konsolidering av publiseringsvolum på strategiplanens nivå (2,5 publiseringspoeng i snitt pr førstestilling), ytterligere økning i antall disputaser (4 mot 3 i 2011), fortsatt økning i antall PhD-studenter (27 mot 24 i 2011), større ambisjoner om å fremskaffe finansiering for PhD-studenter, samt å utvikle samhandlingsavtaler med to eksterne aktører innen samfunn og kirke 3

4 2. Resultatrapportering for 2011 Sektormål 1: Universiteter og høgskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap MHS har i sin strategiplan for formulert følgende mål for MHS Utdanning : MHS skal av nåværende og fremtidige studenter oppfattes som et attraktivt, globalt orientert studiested innen teologi, religion, kultur og samfunn, hvor undervisningen holder høy internasjonal standard og studiene bidrar til studentenes faglige og menneskelige utvikling med sikte på tjeneste i kirke og samfunn, nasjonalt og globalt. MHS globale profil er formulert i høgskolens vedtekter og har tradisjoner like tilbake til opprettelsen i Virksomhetsmål 1.1: MHS skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov MHS studieprogram har en klar global og tverrkulturell orientering, som gir føringer for hvilke samfunnsbehov utdanningene sikter mot: Utdanningsprogrammene i teologiske fag (bachelor i teologi, master i teologi, cand.theol.) setter fokus på globale, kirkelige spørsmål og forbereder til arbeid som prest i internasjonal så vel som flerkulturell norsk sammenheng. Utdanningsprogrammene i religions- og kulturfag (bachelor i religion og interkulturell kommunikasjon, master i globale studier) setter fokus på globale, religions- og kommunikasjonsspørsmål og forbereder til ulike typer arbeid i kirke, organisasjonsliv, forretningsliv og offentlig sektor i internasjonal så vel som norsk sammenheng. Slagordet for høgskolen er i tråd med dette et globalt knutepunkt. Et slikt perspektiv sikres primært gjennom: Lærere som i egenskap av å være aktive forskere deltar i de respektive fags internasjonale diskurser. En bevisst global profil på studieprogrammene, og en pensumprofil som reflekterer det beste i de respektive fags internasjonale diskurser. Utveksling av lærere og studenter. Bruken av engelsk som normalspråk på masternivå; dels for å lette norske studenters møte med engelskspråklige studiesteder (og arbeidsplasser) og dels for å fremme integrering av norske og internasjonale studenter ved MHS. I denne sammenheng må det nevnes at MHS gjennom mange år har hatt internasjonale studenter fra Afrika (primært) og Asia, men etter hvert også en del fra Norden og andre land i Europa, og at høgskolen gjennom dette har opparbeidet en ikke ubetydelig erfaring med, og rutiner for, godkjenning og innpassing av disse studentene på våre studieprogram. 4

5 Målsettingen for alle studier ved MHS, som nevnt ovenfor, er å bidra til studentenes faglige og menneskelige utvikling med sikte på tjeneste i kirke og samfunn, nasjonalt og globalt (Strategiplanen). Kompetanse- og relevansspørsmålene står følgelig sentralt i høgskolens fagforståelse, noe følgende eksempler fra høgskolens faglige utviklingsarbeid gjennom 2011 vil vise: Kompetanse, kvalifikasjon og relevans Revisjon av profesjonsstudiet i teologi I 2011 ble en grunnleggende revisjon av hele profesjonsstudiet i teologi, som ble forberedt i 2008/9, avsluttet. Som det utvilsomt mest omfattende studiet ved MHS, har det vært en omfattende kraftanstrengelse å gjennomgå hele studiet i detalj. Dette har likevel vært nødvendig for å bidra til en utvikling som er reell, og ikke bare representerer et ansiktsløft. De vesentligste endringene omhandler a) bedre integrasjon og samvirke mellom de ulike disiplinene i studiet, b) bedre interaksjon mellom de teoretiske disiplinene og praksisfeltet, c) fasilitering av flere arenaer for kontekstorientert læring, d) formulere mer presise beskrivelser av læringsutbytte/læringsmål tilpasset Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, og d) fremheving av lederskap som et særpreg ved teologiutdannelsen ved MHS. Arbeidet ble sluttført i mars 2011, og oppstart for nye studenter skjedde i august De første studentene vil derfor først ferdigutdannes i Denne prosessen har representert den mest dyptgripende kvalitetsutviklingen innenfor høgskolens utdanningstilbud i Implementering av kvalifikasjonsrammeverket Prosessen med å implementere kvalifikasjonsrammeverket er på det nærmeste gjennomført. Det er bare PhD-programmet og mastergraden i globale studier som ikke har fullført prosessen med dette. Dette arbeidet representerer på mange måter en kulturendring, som det vil ta tid å utvikle på en slik måte at læringsmål og læringsutbytte blir oppfattet som styrende for læringsprosesser og innsatsfaktorer. Sammen med et forsterket fokus på relevansen av våre studier, vil et output -fokus klart være kvalitetsfremmende for vårt utdanningstilbud. Det er høsten 2011 gjennomført en fagdag om innføring av kvalifikasjonsrammeverket. I tillegg er emneevalueringen endret for å tilpasse seg et endret fokus (mot læringsutbytte). Karrieredag MHS arrangerte en karrieredag for nåværende og prospektive studenter i mars 2011 med tanke på et møte med potensielle arbeidsgivere innen det offentlige og private arbeidsliv, hvor man kunne presentere sin egen kompetanseprofil og utfordres av arbeidsgiveres kompetansebehov. Karrieredagen ble en suksess og vil bli gjentatt i Erfaringsbasert mastergrad i interkulturelt arbeid MHS har i 2011 utviklet en ny erfaringsbasert mastergrad i interkulturelt arbeid (90 ECTS). Graden er vedtatt av Høgskolestyret, og startet opp i januar Søkningen har vært god. En annen måte å rapportere på kvalitet og relevans, er å se på spørsmålet om kvalitet knyttet til opptak, inntak og total studiepoengsproduksjon: Opptak, inntak og total studiepoengsproduksjon Nedenfor følger noen nøkkeltall i perioden når det gjelder ulike kategorier søknadstall, studenttall, årsekvivalenter (antall 60 ECTS-enheter), m.m. Sammen med flere av vedleggene danner dette basis for analysene nedenfor: 5

6 Totalt antall søkere, høst Primærsøkere (april) Opptakstall, hele året (høst) Tilbud om plass Akseptert tilbud Møtt Studenttall (vår) Studenttall (høst) Årsekvivalenter ,5 224,3 Søknadstall Den totale søknaden til MHS har økt de siste årene, fra 389 søknader i 2008 til 999 i Man vil ellers i søknadstallene se at det er en økning i søknader til enkeltemner på BRIK og tilsvarende nedgang til BRIK som treårig bachelorprogram. Årsstudiet i samfunnsfag var nytt i 2010 og hadde totalt 106 søkere. Årsstudiet i K/RLE, har også hatt en økning fra 107 i 2009 til 126 i Når det gjelder økningen fra 878 (2010) til 999 i 2011, er de største endringene følgende: Enkeltemner bachelornivå (enkeltemner på bachelor i religion og interkulturell kommunikasjon, samt Ex.phil. og Ex.fac) er økt med 122 fra 210 (2010) til 332 (2011). Enkeltemner masternivå er redusert fra 63 (2010) til 37 (2011), en nedgang på 26. Innledende semester i praktisk teologi er økt fra 11 (2010) til 24 (2010), en økning på 13. Master i teologi er endret fra 15 (2010) til 7 (2011), en nedgang på 7. Master i globale studier er endret fra 32 (2010) til 46 (2011), en økning på 14. Årsstudiet i samfunnsfag var nytt i 2010 og 109 søkte. Her er en liten nedgang på 5 til 104 (2011). Sammenfattende viser dette at MHS har en økning på nesten 14 % søkere. De samfunnsvitenskapelige studiene øker og de gamle kjernefagene teologi og kristendom reduseres, bortsett fra innledende semester i praktisk teologi (ISPT), primært grunnet en dobbelkjøring av to studieordninger. Noe av nedgangen skyldes kraftig reduksjon av kvoteplasser til mastergradene våre, hvorav mange har tatt master i teologi. Primærsøkere Antall primærsøkere (førsteprioritetssøkere) til MHS økte fra 69 (2009) til 85 (2010), men sank til 74 i 2011, i følge data fra Samordna Opptak (SO). Dette er en utvikling MHS følger nøye, fordi det kan si noe om høgskolens attraksjon på søkermarkedet. Samtidig erfarer vi at søkermassen frem mot aksept av endelig tilbud er labil. Det samlede arbeidet med å følge opp søkere og å bistå med god veiledning til prospektive studenter er derfor viktig, i tillegg til et godt mottak ved fremmøte og oppstart av studier. Søknadsdata Til sammen 462 av 878 søkere fikk tilbud om studieplass ved MHS høsten bekreftet skriftlig at de tok imot studieplassen, men kun 223 av disse møtte til studiestart (25 % av totalt antall søkere). I 2011 er tallene slik: Av totalt 999 søkere startet 6

7 kun 250 studenter (25 %) opp sine studier ved MHS. Dette er både en indikasjon på den mobiliteten som preger studentmassen i forbindelse med søknadsprosessen, men kan muligens også være en indikasjon på et bestemt forhold mellom antall søkere og faktisk fremmøte. Karaktersnitt for primærsøkere NSD/DBH gir oss statistikk på karakterpoeng for primærsøkere til MHS via Samordna Opptak. I 2009 var gjennomsnittlig karakterpoeng per søker til MHS, inkludert fordypningspoeng og realfagspoeng, på 55,1. Det nasjonale snittet lå dette året på 55,2, med andre ord: nærmest identisk. Tallene for 2010 er endret til 55,0 for MHS, som er samme nivå som for 2009, mens snittet nasjonalt falt til 50,8. For 2011 har det imidlertid skjedd en drastisk endring i MHS sin disfavør ved at det totale karaktersnittet har falt til 42,2, mens det ligger på 47,5 for sektoren som helhet. Den økte relative inntakskvalitetsøkningen vi rapporterte om i fjor, er dermed drastisk forverret for 2011, på tross av at det nasjonale nivået har sunket, delvis begrunnet i noe endret beregningsgrunnlag. Tallene er lavest for årsstudiene i IKGS (37,1) og SAMF (41,5), mens K/RLE (46,3) holder seg nærmere det nasjonale gjennomsnittet (47,5). Dette kan være tilfeldige svingninger, men MHS må uansett følge tallene nøye fremover. Opptak på PhD-programmet Opptak på PhD-programmet følger en mye mer omfattende opptaksrutine enn ved de øvrige programmene. Standard prosedyre er en vurdering av prosjektbeskrivelse for forskningsprosjektet det søkes om opptak for, en vurdering av finansieringssituasjon og søkers gjennomføringsevne. I rapporteringsperioden kom det inn seks søknader om opptak, hvorav kun tre ble tatt opp. Videre er to stipendiater tatt opp i forbindelse med ordinær stipendiatutlysning, hvor 17 søkere ble kvalitetsvurdert. Total studiepoengsproduksjon MHS har fjerde år på rad økt vesentlig på studiepoengsproduksjon siden det rekordlave året. I 2011 endte MHS med 224,3 helårsekvivalenter, mot 192,5 i I tillegg til generelt god studenttilgang gjennom gode årskull, tror vi god markedsføring, et godt rykte for våre studietilbud og klynging av mindre enkeltemner har vært utslagsgivende for dette gode resultatet. Virksomhetsmål 1.2: MHS skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning Godt læringsmiljø MHS har et sterkt fokus på læringsmiljøet, og strategiplanen for vektlegger dette arbeidet på følgende måte, som en av strategiene under MHS Utdanning : MHS skal i samarbeid med Studentrådet bidra til å styrke læringsmiljøet, studentmiljøet og studentdemokratiet ved høgskolen. MHS har i 2011 hatt et aktivt Læringsmiljøutvalg (LMU). LMU har i 2011 hatt fire møter og behandlet 27 saker. LMU har ved flere anledninger det siste året diskutert sin rolle og funksjon, og har konkludert med at primæroppgaven er å ha fokus på studentenes fysiske og psykiske læringsmiljø slik at studentenes helse, sikkerhet og velferd ivaretas. LMU oppfatter seg dermed som studentenes arbeidsmiljøutvalg. Av saker som har vært i fokus, kan 7

8 nevnes: bedre kommunikasjon med og informasjon til studentene; oppfølging av læringsmiljøundersøkelse fra 2010; bidrag til MHS sin virksomhetsplan; revisjon av mandat; styrking av arbeidet med å inkludere internasjonale studenter i studentmiljøet. Tidligere har LMU også kommentert rektors utkast til den årlige institusjonelle kvalitetsrapporten (Årsrapport kvalitet MHS). Nytt av 2011 er at denne ikke går via LMU, men via Høgskolerådet til Høgskolestyret. Det arbeides også med å få en bedre kronologi mellom Årsrapport kvalitet, Virksomhetsplan for påfølgende år og budsjettbehandling. Fra og med i 2012 vil alle disse sakene bli behandlet i ett og samme møte på slutten av kalenderåret. Effekten av dette vil bli at faglig rapportering og økonomisk planlegging vil integreres i den samlede virksomhetsplanleggingen. Som en del av datagrunnlaget for årsrapport for kvalitet, gjennomfører rektor samtaler med alle kandidater som uteksamineres. Disse samtalene tyder gjennomgående på et godt læringsmiljø, hvor særlig tre forhold fremheves: a) kvalitet og engasjement hos lærerne, b) en effektiv og imøtekommende studieadministrasjon, og c) et godt studentmiljø. Et forhold som er gunstig for læringsmiljøet, er antall studenter per faglig ansatt. For MHS var dette tallet 12,7 i 2010, mot 12,8 i 2009, altså tall som ligger omtrent på landssnittet i sektoren som helhet (2009 og 2010: 11,7). Evalueringer blant studentene viser at nærhet mellom foreleser og student både i forelesningssituasjoner, men også gjennom en kultur for åpne dører og felles lunsj verdsettes svært høyt. Sikring av faglig innhold og læringsutbytte evalueringer av utdanningskvalitet I MHS sitt interne kvalitetssikringssystem danner ulike former for evalueringer ryggraden i sikringen og utviklingen av utdanningskvalitet: Studentevalueringer som organiseres av faglærer Faglærers selvevaluering Samtale om selvevaluering i rektors medarbeidersamtaler med de vitenskapelig ansatte Kandidatsamtaler med rektor (av kandidaters som uteksamineres ved MHS) Kandidatundersøkelser (av kandidater som har vært studenter ved MHS) Sensorevaluering MHS var i studieåret inne i en prosess der profesjonsstudiet i teologi ble revidert i sin helhet, jf. foregående virksomhetsmål. Dette arbeidet var svært omfattende, og mange av skolens ansatte og en ekstern referanseperson fra Den norske kirke deltok. Høgskolerådet har videre, også nevnt ovenfor, vedtatt revisjon av andre studieprogram, særlig knyttet til innfasing av kvalifikasjonsrammeverket. En konsekvens av dette er at Høgskolerådet har vedtatt at alle emner og moduler som undervises fra og med termin II høsten 2011 skal evalueres med reviderte evalueringsskjemaer, som er avstemt i forhold til kvalifikasjonsrammeverket med sterkt fokus på læringsutbytte. I tillegg ble det gjennomført en omfattende kvalitativ evaluering av Avsluttende semester i praktisk-teologi (ASPT) våren 2011, noe som gjøres rutinemessig i form av fokusgrupper. Det er ikke kommet fram data fra evalueringsprosessene som har gitt grunnlag for direkte tiltak. Dersom dette forstås som at det ikke er fremkommet data som har gitt grunnlag for å iverksette vesentlige tiltak i forhold til studieprogrammene, utover mindre justeringer som den enkelte faglærer selv forventes å ta tak i, eller som omfattes av planlagte 8

9 studieprogramrevisjoner, er dette akseptabelt. Man kan likevel hevde at med et såpass omfattende evalueringssystem som benyttes på MHS, vil det være å forvente at det er behov for å iverksette tiltak av større eller mindre grad som en oppfølging av evalueringene. Det er likevel initiert flere endringer som har vært til behandling i seksjonsmøter, studieutvalg og vedtaksfestet av Høgskoleråd. Studenter, faglærer og studieadministrasjonen har deltatt i slike prosesser. God gjennomstrømning Gjennomstrømming kan måles på ulike måter: Studiepoeng pr student ,6 35,9 32,8 31,9 39,4 41,0 Frem til 2009 kan det se ut som om MHS-studenter har tatt færre og færre studiepoeng. Dette er en trend vi har overvåket, og det er iverksatt tiltak som går på å samle mindre studieemner for å lage større emner og moduler, samt tettere oppfølging av enkeltstudenter. Dette har gitt resultater i 2010 og Også styrkingen av programkoordinator-funksjonene har vært, og vil for fremtiden være viktig i så måte. Den nye årsenheten i samfunnsfag har også bidratt i samme retning, hvor samlet studiepoengsproduksjon for høst 2010/vår 2011 er 44,4. Mastergradene i globale studier (51,9) og i teologi (60,4) har økt gjennomsnittlig studiepoengsproduksjon for Fra og med 2010 ser vi derfor en markant økning i studiepoeng pr student, og MHS ligger godt an blant private vitenskapelige høgskoler (For 2010: MHS: 39,4; BI: 40,6; MF: 32,4), og ikke så langt unna landsgjennomsnittet (41,8). MHS har likevel en studentmasse som er preget av at mange studenter kun tar enkeltemner hos oss, for eksempel på kveldskurs. Det stedet det er mest grunn til å være bekymret, er årsenheten i K/RLE. Her er det lav studiepoengsproduksjon for 2010: 15,9, selv om våren 2011 har gitt 20,9. Studiepoeng i forhold til utdanningsplan Dette parameteret har MHS tidligere ikke rapportert på, og har også levert mangelfulle data til DBH. Med den utviklingen som for tiden skjer innenfor bruken av utdanningsplaner, er det naturlig å ta med tall fra DBH her. Gjennomføringsprosent Institusjon Alle UH-institusjoner 82,2 82,8 83,5 84,9 83,3 86,0 Private høyskoler 100,0 85,0 86,7 82,7 90,9 89,6 Private vitenskapelige høyskoler* 76,0 82,0 77,6 79,8 79,2 75,0 MHS ,1-85,2 83,2 * Kun MF og MHS; BI har ikke rapportert. Går man ned på studieprogramsnivå, vil man se at noen program har svært god gjennomstrømning: IKGS 93,1 SAMF 89,9 9

10 MTEOL 89,7 BRIK 88,6 MGS 82,2 De programmene som skårer lavest er: BTEOL 76,6 K/RLE 73,8 Tallene viser to ting: 1) MHS har flere år hatt en manglende rapportering på disse tallene, noe som blant annet skyldes at man har hatt utfordringer med innfasingen av utdanningsplaner, 2) med så ujevne tall er det grunn til å prioritere arbeidet med gode og realistiske utdanningsplaner for den enkelte student, samt tiltak på enkeltprogram for å øke gjennomstrømningen. Karakterrapport (studieåret ) A B C D E F/Stryk Total Prosen t Prosen t Prosen t Prosen t Prosen t Prosen t Antal l MHS h ,3 34,3 17,5 3,7 4,2 641 MHS v ,2 31,7 29,5 18,8 5,2 3,7 947 Snitt sektor h ,9 25,5 32,1 15,4 7,4 7,3 Snitt sektor v , ,4 15,4 7,3 7,9 Tallmaterialet for MHS baserer seg på 1588 avlagte eksamener hvor det ble gitt bokstavkarakter. Det er 219 flere eksamener enn En sammenligning med resultatene i sektoren som helhet viser at det var 0,7 % vanskeligere å få en A ved MHS enn ellers i sektoren. I 2010 var forskjellen på 2,9 % mellom MHS og sektoren. MHS har nærmet seg snittet i sektoren på denne karakteren. Karakteren B gis 4,8 % oftere ved MHS enn i sektoren. Forskjellen mellom MHS og sektoren for karakteren C er 1,5 %. Det gis 2,2 % oftere karakter D ved MHS enn i sektoren. Strykprosenten er 3,5 % lavere ved MHS enn i sektoren, noe som kommenteres nedenfor. De avvikene som en slik sammenligning viser, kan enten tolkes som avvik innenfor det man må kunne forvente eller avvik som bør korrigeres. I dette tallmaterialet vil det også være svingninger internt på MHS, både når det gjelder forskjeller mellom enkeltemner innen et studieprogram og mellom studieprogram. Isolert sett kan sammenligningen videre bety at MHS ikke bruker karakterskalaen godt nok, særlig i nedre del, og med tanke på en overrepresentasjon av B, sammenlignet med sektoren totalt sett. Et forhold som taler for at det settes riktige/rimelige karakterer ved MHS, er at de fleste av våre ansatte deltar i eksternt sensurarbeid, og dermed eksponeres for andres karakterforståelse innen samme fagområde. Strykprosent Nasjonalt endret strykprosenten seg fra 7,7 høsten 2010 til 7,3 våren På MHS var den henholdsvis 4,2 høsten 2010 og 3,5 våren Gå man ned i tallmaterialet er det på bachelor i teologi en strykprosent på 10 og på samfunnsfag 8,8. Med små kull/klasser endres strykprosenten raskt, og antall studenter som strøk har ikke gitt grunnlag for å iverksette tiltak. Sammenlignet med sektoren på et institusjonelt plan, er imidlertid strykprosenten lav. 10

11 Ferdige kandidater Gjennomstrømming handler ikke bare om å stå på eksamener men om å fullføre hele grader. I tallene nedenfor ser vi at trenden med en viss nedgang i antall kandidater som blitt uteksaminert fra MHS de senere årene, er snudd: Avdeling/Fakultet Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Misjonshøgskolen, Stavanger (uspesifisert underenhet) Sum Det svake tallet for 2010 skyldes dårlig gjennomstrømming på alle studieprogram, men særlig på master i teologi og master i globale studier. Med rekordtallet for 2011 kan det se ut til at gjennomstrømningen på dette området er på vei tilbake til et høyere nivå. PhD For PhD-programmet har MHS hatt dårlig gjennomstrømming i 2009 og 2010 (2009:1; 2010:1), gitt at vi har økt til 27 studenter på programmet. I tillegg til at svangerskapspermisjoner inngår i forklaringsgrunnlaget, tilsier prognosene imidlertid at dette tallet vil ligge på ca. 4 de nærmeste årene (for 2011: 3 disputaser), noe som kan tyde på at MHS har opplevd en viss opphopning, men like fullt utilfredsstillende gjennomstrømming. PhD-programmet har som rutine at veileder og doktorgradsstudent hver for seg avgir halvårlige rapporter som omhandler progresjon, planlagt aktivitet, veiledningssitusjonen, etc. En tilsvarende oppfølging med tiltak i forhold til identifiserte utfordringer, gjør at MHS bør ha en god gjennomstrømning, på tross av et stort antall selvfinansierte studenter som er sårbare med tanke på krysspress i forhold til annet arbeid (i de fleste tilfeller). Det er vår oppfatning at det på tross av sårbarhet når det gjelder gjennomstrømming, utøves et svært godt og gjennomsiktig kvalitetsarbeid fra forskningsledelsen og den enkelte veileder og student. Virksomhetsmål 1.3: MHS skal ha et utstrakt internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som bidrar til økt utdanningskvalitet. MHS vektlegger internasjonal utveksling i alle studieprogram, og er aktiv deltaker i Network of Theology and Religious Studies (sammen med seks universitet og høyskoler i Afrika) og Theological Institutions Network (sammen med fire teologiske høyskoler i Asia). I tillegg kommer bilaterale avtaler med universitet og høgskoler i Thailand, Egypt, Brasil og Canada. MHS har de senere årene utviklet det institusjonelle samarbeidet med høyere utdanningsinstitusjoner i Europa, særlig Storbritannia og Tyskland, og med USA. I 2011 har MHS også jobbet målrettet for å øke antall norske studenter som tar studieopphold i utlandet som en del av sine studier ved MHS. 12 studenter har hatt kortere studieopphold (én måned) i Uganda (Makerere University). I tillegg hadde én student et tomåneders studieopphold i Praha, og fire studenter hadde én måneds praksis i Etiopia. Det er imidlertid en utfordring å få studenter til å benytte seg av ordinære muligheter innenfor europeisk utveksling, noe vi har dedisert betydelig arbeid til høsten Når det gjelder innreise 11

12 innenfor europeisk utveksling, har tre tyske studenter via Erasmus-programmet blitt innvilget studieopphold ved MHS i Dette er en økende trend. I løpet av 2011 avsluttet seks internasjonale kvotestudenter sine mastergradsstudier ved MHS, og fire nye ble tatt opp. Antall tildelte plasser for kvotestudenter ble dessverre halvert i 2011, noe som på en særlig måte griper inn i MHS globale profil. Utvekslingstilbudet ved MHS er en sentral del av høgskolens identitet. Studenter som kommer på utveksling til MHS betyr mye for studiemiljø og faglig kontakt med andre fagtradisjoner. Tilsvarende er de erfaringer studenter fra MHS tar med seg ved utveksling med andre institusjoner av stor betydning. Et sentralt aspekt ved høgskolens utvekslingsstrategi er også at engelsk lenge har vært normalspråk på de ulike mastergradstilbudene. I stedet for å integrere utenlandske studenter inn i et norsk opplegg, integreres de norske studentene inn i et internasjonalt/engelskspråklig opplegg. MHS har i 2011 blitt bevisst på at høgskolen bør utvikle engelsk som skriftlig og muntlig språk blant de ansatte i studieadministrasjonen. Dette er et ledd i en styrking av skolens internasjonaliseringsprofil innen utdanning. Flere av våre ansatte i utdanningsadministrasjonen deltok derfor på utveksling med en samarbeidsinstitusjon i Storbritannia våren Når det gjelder de organiserte studieoppholdene ved de to prestisjeuniversitetene Makerere University (Uganda) eller Chulalongkorn University (Thailand), er det et sentralt faglig poeng for MHS at våre studenter der skal møte disse institusjonenes lærere. MHS utvekslingsprogram innebærer altså ikke kun en forflytting av undervisningen med lærere og studenter men en reell eksponering for et annet læringsmiljø. I 2011 har MHS også utviklet en avtale med en høgskole i Antsirabé, Madagaskar, med tanke på en nytt sted for studentopphold for to av våre årsenheter. MHS deltar også i styret for et nyopprettet studiesenter (Lovasoa) for norsk-gassisk samarbeid innenfor UH-sektoren i Norge og på Madagaskar. Flere norske universiteter og høgskoler er engasjert i dette senteret. Sektormål 2: Universiteter og høgskoler skal oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet i forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. MHS har i sin strategiplan for følgende mål for MHS Forskning og formidling : Forskningen ved MHS skal holde en høy internasjonal standard, være omfattende og bidra til å bevege forskningsfronten på høgskolens fagområder, særlig knyttet til kirkens globale misjonsoppdrag og religions- og kulturmøter. Virksomhetsmål 2.1: MHS har et særskilt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning på sine fagområder, og skal konsentrere forskningsinnsatsen for å oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet innenfor utvalgte fagområder og samarbeide nasjonalt og internasjonalt om forskning og utviklingsarbeid. 12

13 Årsverk og publisering MHS faste forskerstab besto i 2011 av 15,9 årsverk lærere med i all hovedsak 40 prosent forskningstid, samt seks doktorgradsstipendiater. I tillegg kommer 3 professor II-stillinger (bistillinger) som er tilknyttet høgskolen. I tillegg kommer ytterligere 21 doktorgradsstudenter med annen finansiering. Den faste forskerstaben produserte i 2011 totalt 31,2 publiseringspoeng mot 56,2 i Høgskolens strategiplan for skisserer 2,5 publiseringspoeng per år per vitenskapelig ansatt i førstestilling som normalforventning. Skolens forskere har nådd disse målene de senere årene: 2008 (2,6 poeng); 2009 (2,9 poeng), mens 2010 ga rekordhøye 3,6 publiseringspoeng som plasserte MHS på den absolutte Norges-toppen. Resultatet i 2011 er vesentlig lavere (1,9 poeng), ikke uventet etter et slikt rekordår. Publisering på nivå 2 har vært noe lavere i 2011 enn i 2010, og det er gitt signaler for å stimulere til økt publisering på nivå 2. MHS har også i 2011 hatt et insentivsystem knyttet til publisering. Her er også insentivene dimensjonert for å stimulere til nivå 2-publisering. Forskergrupper og forskningssamarbeid Forsknings- og utviklingsarbeidet ved MHS preges dels av et tradisjonelt fokus på individuelle prosjekter, og dels av større tverrfaglige og tverrinstitusjonelle prosjekter. For å fremme forskningssamarbeidet internt på MHS, har MHS i 2011 hatt to tverrfaglige forskergrupper, noe som er en reduksjon fra 2010 grunnet opphør av finansiering av en tredje gruppe. Disse gruppene organiserer størstedelen av høgskolens forskere både seniorer og rekrutter, og på tvers av tradisjonelle disiplinbaserte faggrenser og målsettingen er å skape forskningsmiljøer som er sterke nok til å synes i en nordisk sammenheng og attraktive nok til å tiltrekke seg finansiering og interessante samarbeidspartnere har vært det andre hele året for forskergruppene, og de begynner etter hvert å finne sin form, med seminarer, felles prosjekter og felles publisering. For en nærmere presentasjon av deltakere og forskningsområder for de tre tverrfaglige forskergruppene, se shtml. Gruppene er: Religion and culture globally and locally negotiated. Core, context and culture: The hermeneutical significance of context and liminality. På slutten av året har man startet arbeidet med å utvide den første av disse gruppene gjennom samarbeid med forskere ved Universitetet i Stavanger, jf. det som rapporteres under SAK senere i denne rapporten. I tillegg til den internasjonalt orienterte forskningen, ble MHS i 2011 tildelt midler fra Den norske kirkes trosopplæringssatsing til tre forsknings- og utviklingsprosjekter. Dette har posisjonert MHS i forhold til gjennomføringen og evalueringen av sentrale reformer i Den norske kirke. Det er planlagt flere publikasjoner i rammen av disse prosjektene i

14 Virksomhetsmål 2.3: MHS skal gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid tilby forskerutdanning av høy kvalitet. Forskerutdanningen skal være innrettet og dimensjonert for å ivareta behovene i sektoren og samfunnet for øvrig. Med sitt PhD-program med 27 studenter pr , er forskerutdanningen en viktig del av MHS sin virksomhet. Strategiplanen sier følgende om forskerutdanningen ved MHS: MHS skal utvikle en større, mer robust og internasjonalt anerkjent forskerutdanning med økt opptak av godt kvalifiserte studenter MHS skal vurdere å profilere deler av forskerutdanningen mot høgskolens globale fokus for å rekruttere flere selvfinansierte PhD-studenter MHS skal styrke forskningsadministrasjonen MHS skal styrke samarbeidet med Universitetet i Stavanger når det gjelder forskning og forskerutdanning MHS hadde i 2011 tre disputaser, noe som er rekord. I de kommende årene ventes antall disputaser å øke ytterligere noe. Tre av PhD-studentene har vært knyttet til to større tverrfaglige prosjekter: Vår stipendiat i forskningssamarbeidet med Universitetet i Stavanger om prosjektet Norwegian mission and cultural interactions in South Africa and Madagascar, , finansiert av Universitetsfondet i Rogaland ( ), disputerte i juni 2011 på MHS over en avhandling om maskulinitet hos norske misjonærer i Sør-Afrika i perioden Misjonsarkivet har vært sentralt i dette forskningssamarbeidet. Forskningssamarbeidet med Makerere University (Uganda) og Tumaini University (Tanzania) om prosjektet Reintegration of female ex-child soldiers ( ) vil avsluttes i Prosjektet er finansiert av NUFU (Nasjonalt program for utvikling, forskning og utdanning) og er knyttet opp mot doktorgradsutdanningen ved MHS med to doktorgradsstudenter fra Makerere og én fra Tumaini. Prosjektet har tidligere bidratt til to mastergradsavhandlinger av studenter fra Kongo. MHS er også godt i gang med et samarbeid med Lutheran Graduate School of Theology (Madagaskar) om stabsutvikling for to av deres lærere i bibelvitenskap; de to underviser halv tid på Madagaskar og er halvtids doktorgradsstudenter ved MHS. Prosjektet har en tidsramme på 6,5 år, og er finansiert av Det Norske Misjonsselskap (75 %) og Danmission (25 %). Prosjektet startet opp i 2010 og vil avsluttes i MHS har i 2011 også utviklet et tilsvarende prosjekt i samarbeid med Det Norske Misjonsselskap, Norsk Luthersk Misjonssamband og Møre bispedømme, hvor to studenter vil starte sine doktorgradsstudier i januar 2011 med tanke på å bygge faglig kapasitet ved Mekane Yesus-kirkens teologiske seminar i Addis Ababa, Etiopia. Per har MHS 27 PhD-studenter (2009: 22), hvorav 9 internasjonale. Av de 18 er 5 finansiert av Kunnskapsdepartementet. Gjennomstrømmingen (nevnt også under virksomhetsmål 1.2) i MHS doktorgradsutdanning oppleves som tilfredsstillende, men forventer et visst gjennombrudd etter rekordåret MHS har til nå hatt 12 disputaser etter akkreditering for PhD i Det forventede tallet fremover vil ligge på 3-4 pr år. 14

15 MHS sitt PhD-program er relativt tverrfaglig når det gjelder prosjekter og veiledningsbehov. MHS ser derfor behov for større samarbeid med andre forskningsmiljøer, både på norsk og nordisk plan, for oppnå gode resultater innenfor forskerutdanning. I løpet av 2009 kom et samarbeid i gang mellom Det teologiske Menighetsfakultet, Høgskolen i Østfold, Diakonhjemmet, Universitetet i Agder og MHS (Religion Values Society Interdisciplinary Research School). Flere av veilederne i PhD-prosjektene i vårt program er knyttet til disse institusjonene. Det er videre undertegnet en samarbeidsavtale med Teologisk fakultet, Universitetet i Oslo, som også kan inkludere forskerutdanning. MHS har også en samarbeidsavtale om forskerutdanning med Uppsala Universitet innenfor misjonsvitenskap, som blant annet har resultert i felles doktorandseminarer. Det er videre generelt erkjent blant de teologiske og religionsvitenskapelige miljøene i Norden at vi hver for oss er nokså små, og det er derfor med forventning vi ved MHS sammen med de andre nordiske fagmiljøene sammen ønsker å utvikle Nordic Network for Doctoral Training in Theology and Religion, jfr. helsinki.fi/teol/ktel/ nnt/index.htm Sektormål 3: Universiteter og høgskoler skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og bidra til innovasjon og verdiskapning basert på disse resultatene. Universiteter og høgskoler skal også legge til rette for at tilsatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten. Virksomhetsmål 3.1: MHS skal gjennom formidling og deltakelse i offentlig debatt tilføre samfunnet resultater fra forskning og utviklingsarbeid. MHS strategiplan beskriver det som en av høgskolens målsettinger at fagmiljøet bidrar aktivt til formidling innenfor sine fagområder, med et spesielt ansvar for kirkens globale misjonsoppdrag. For 2011 kan det rapporteres om følgende: Økende interesse MHS opplever stor interesse fra kirke- og samfunnsliv når det gjelder høgskolens kompetanse, både fra enkeltpersoner og fra større bedrifter/organisasjoner og offentlig sektor som ser behov for styrking av egen kompetanse innenfor fagområder som etikk, religionsvitenskap (ikke minst islam) eller interkulturell kommunikasjon. MHS arbeider aktivt og målrettet for å utvide slike relasjoner regionalt og nasjonalt. Etterutdanning av prester Når det gjelder forholdet mellom den profesjonsutdanning MHS gir i teologi og det yrkesfelt denne utdanningen forbereder til, har MHS i 2011 fortsatt samarbeidet med de to teologiske fakultetene i Oslo samt Den norske kirkes presteforening om et etterutdanningsprogram for prester i form av en erfaringsbasert mastergrad. 15

16 Publikumsarrangementer MHS arrangerer og deltar ved en rekke arrangementer som er åpne for det brede publikum. Særlig fokus har høgskolens to årlige minneforelesninger. Ved Bjørn Bue-forelesningen i menneskerettighetsspørsmål foreleste spesialutsending for FNs generalsekretær i Sør-Sudan, Hilde Frafjord Johnson, om sitt krevende arbeid i verdens nyeste stat. MHS var i 2011 vertskap for flere konferanser, blant annet en internasjonal konferanse om menighetsutvikling i Europa og en fagkonferanse i anledning 50-årsjubileum for kvinners prestetjeneste i Norge. Annen formidling og mediebilde Utover dette deltar MHS vitenskapelig ansatte inn mot samfunns- og kirkeliv i form av ulike typer formidlingsoppdrag, slik som foredragsvirksomhet, kommentarer, kronikker og intervjuer i dagspressen, samt tekstgjennomgang og forkynnelse i ulike kirkelige sammenhenger. MHS har også en aktiv mediestrategi, hvor skolens ledelse og fagpersoner i stor grad stiller opp for intervjuer og ekspertuttalelser og blir oppfattet som relevante ressurspersoner av regionale og nasjonale medier. MHS har i den forbindelse en rekke ganger i løpet av 2011 blitt eksponert i media (regional presse, de kristne dagsavisene og NRK), gjennom intervjuer, ekspertuttalelser, reportasjer og kronikker. Et utvalg av oppslagene rommer følgende temaer: overlevering av Lars Dahles Christian IV s bibel til MHS, ekteskap mellom NMS-misjonærer og nasjonale, forskningsfrihet ved kristne høgskoler, spørsmål knyttet til Anders Behring Breivik Utøya og 22/7, kulturelle aspekter ved voldtektssaker, Bjørn Bues minneforelesning om menneskerettigheter (Hilde Frafjord Johnson), studenter i bibeloversettelse, og ny bibeloversettelse (Bibel 2011). I tillegg er to av våre ansatte faste spaltister i Stavanger Aftenblad og Dagen, i tillegg til at en tredje ansatt er fast paneldeltaker i Verdibørsen på NRK. MHS har også arrangert fagfag i samarbeid med Stavanger Aftenblad for vitenskapelig personell med tanke på å styrke MHS som formidler i den regionale offentlighet. Fagdagen ga mulighet for en samtale om pressens og høgskolens forventninger til hverandre i en felles offentlighet. Temaet var Hvordan skrive en god kronikk?. I høgskolens virksomhetsplan for 2011 var det også lagt inn en kvantifisering (15-20 kronikker) når det gjelder kronikker i region- og rikspresse, og denne ble nådd med god margin. Det har imidlertid vært noe vanskeligere å få studenter til å delta på samme måten. For øvrig er publikasjoner og offentlig deltakelse i det store og hele registrert gjennom følgende kanaler/databaser: Forskningsinformasjonssystemet Cristin for dokumentasjon av vitenskapelig publisering og annen formidlings- og populærvitenskapelig virksomhet av ansatte ved MHS, se &erukjent=1&visparametre=1&hkat=tidsskriftpubl&hkat=foredrag& hkat=bok&hkat=rapport&hkat=bokrapportdel&hkat=oversettel SESARB&hkat=MEDIEBIDRAG&hkat=KOMMERSIALISERIN&hkat=INFOR MASJONSMATR&hkat=UTSTILLING&hkat=KUNST_PRODUKSJON&hkat= PRODUKT&sort=alfabetisk&bs=50 16

17 MHS åpne forskningsarkiv, MHS Brage, der populærvitenskapelige og vitenskapelige arbeider legges ut i fulltekst. MHS har deltatt i utviklingen av Brage, og MHS bibliotekleder sitter i Brages styringsgruppe, se community-list Virksomhetsmål 3.2: MHS skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom utdanning, innovasjon og verdiskapning. Det må vel innrømmes at MHS ikke har så mye å melde når det gjelder næringsutvikling ved innovasjon og verdiskapning. Likevel: MHS er sammen med flere andre forskningsmiljøer i Rogaland partner i selskapet Prekubator: Technology Transfer Office, jfr. Selve innovasjonstenkningen, og den rollen for eksempel kulturforståelse kan spille, er dermed ikke fremmed for MHS. Viktigere er det at det er en målsetting for MHS å la høgskolens faglige kompetanse bidra inn i samfunns- og næringslivet. Og her opplever vi en økende interesse, dels fra enkeltpersoner, men dels også fra større bedrifter/organisasjoner som ser behov for styrking av egen kompetanse innenfor fagområder som etikk, religionsvitenskap (særlig islam og Midtøsten), eller interkulturell kommunikasjon. Sektormål 4: Universiteter og høgskoler skal organisere og drive sin virksomhet på en slik måte at samfunnsoppdrag blir best mulig ivaretatt innenfor rammen av disponible ressurser. Virksomhetsmål 4.1: MHS skal sikre en god og effektiv forvaltning av ressursene. Økonomi og rammebetingelser Driften av Misjonshøgskolen er finansiert gjennom statstilskudd, oppdragsinntekter, gaveinntekter, studieavgifter og leieinntekter. I tillegg til tildelingen på 18,5 millioner kroner fra Kunnskapsdepartementet, fikk skolen 1,2 mill kroner fra Kulturdepartementet til drift av Misjonsarkivet. Tilskudd fra NFR utgjorde kroner, mens andre offentlige tilskudd til forskning utgjorde 1 million. Inntektene fra annen oppdragsforskning utgjorde kroner. De innsamlede gaver utgjorde ca 4,6 millioner av inntektene. Inntektene fra semesteravgift utgjorde 1,4 millioner. MHS resultatregnskap for 2011 viser et negativt driftsresultat på kroner, mot et budsjettert negativt resultat på kroner. Årsresultatet etter finansposter er på kroner. En overføring fra NMS på kroner i forbindelse med at MHS overtok det fulle eierskapet av Senter for Interkulturell Kommunikasjon (SIK), skjuler at driftsresultatet egentlig var på minus kroner - minus kroner etter finansposter. Driftsinntektene ble totalt 1,2 millioner kroner lavere enn budsjettert. Gaveinntektene ble kr lavere enn antatt, men også inntekter fra konsulent- og undervisningstjenester, og inntekter fra studieturer, ble lavere enn budsjettert. 17

18 MHS økonomiske situasjon er fremdeles krevende, i all hovedsak grunnet et lavt nivå på de langsiktige og strategiske bevilgningene innenfor statsstøtten. Ved inngangen til 2010 ble det gjennomført betydelige kostnadskutt for å få et budsjett i tilnærmet balanse for Kostnadene ble redusert med vel 1,5 millioner kroner gjennom en nedbemanning på 3,5 årsverk. Den positive utviklingen i studentrekrutteringen tilsa et behov for styrking av personalressursene, og i 2011 ble stillingsrammen økt med til sammen 1 årsverk (0,5 årsverk i forskning og undervisning, 0,1 årsverk i drift, 0,2 årsverk i studieadministrasjon, 0,2 i forskningsadministrasjon). I budsjettet for 2012 legges det opp til en ytterligere opptrapping i stillingsressursene, i og med at biblioteket er tilført 0,2 årsverk, og én person er midlertidig ansatt i en kombinert undervisnings- og administrasjonsstilling. Forslag til budsjett for MHS for 2012 legges frem med et positivt driftsresultat på kroner. Det samlede budsjettet er på 33 millioner kroner. Personellressurser Misjonshøgskolen har over lang tid prioritert å bruke ressursene på faglig ansatte og utvikling av deres kompetanse ut fra den forutsetning at høyt kvalifisert personell har de beste forutsetninger for å gi en god, forskningsbasert undervisning. Vår administrasjon er dimensjonert for å dekke de nødvendige støttefunksjoner omkring undervisning og forskning. MHS hadde per ansatte (33,9 årsverk). 22,3 av årsverkene er undervisnings- og forskerstillinger. Den faste forskerstaben bestod i 2011 av 15,9 årsverk lærere med i all hovedsak 40 prosent forskningstid, samt 6 doktorgradsstipendiater. Ellers er årsverkene fordelt mellom ledelse (2), studieadministrasjon (4,7), bibliotek (1,7), arkiv (1,8) og drift og vedlikehold (1,4). I følge MHS likestillingsplan er det et mål at % av rekrutteringsstillingene skal være besatt av kvinner, at kvinneandelen i faste vitenskapelige stillinger og lederstillinger skal være 40 % innen 2015, og at antallet kvinnelige professorer skal være 2 innen % av årsverkene var pr 1. oktober 2011 utført av kvinner, mot 37,4 % året før. Fremdeles er fordelingen på de ulike grupper ansatte ujevn. For undervisnings- og forskningsstillingene utgjør kvinner kun 27 % av årsverkene, selv om også denne andelen har økt de siste årene fra 18 % i 2007, 19,6 % i 2008, 22,6 % i 2009 og 23,8 % i Ingen av høgskolens professorer er kvinner. Skolen fikk i 2010 kvinnelig høgskoledirektør, samtidig har rektoratet i 2011 blitt utvidet med to begrensede prorektorfunksjoner, begge menn. MHS har avtale med Stavanger Bedriftshelsetjeneste, som også er representert i Arbeidsmiljøutvalget. Sykefraværet ved Misjonshøgskolen var på 1,7 prosent i 2011 (2,26 % i 2010). Misjonshøgskolen ble i 2011 en IA-bedrift. Arbeidsmiljøutvalget gjennomførte i 2011 flere tiltak for å bedre høgskolens psykososiale arbeidsmiljø. Det ble utarbeidet en HMShåndbok for virksomheten. Forhold til eier MHS eies av Det Norske Misjonsselskap (NMS) og er etablert som egen juridisk enhet i form av et aksjeselskap. De økonomiske forhold mellom eier og høgskole er først og fremst regulert av en generell avtale, jfr. aksjelovens krav, eller via egne avtaler for spesielle prosjekter eller aktiviteter. Landsstyret i NMS er høgskolens generalforsamling og oppnevner høgskolens styre, vedtar MHS grunnregler og godkjenner regnskap og årsberetning. Samarbeidet mellom MHS og eierorganisasjonen er godt, og det arbeides kontinuerlig for å utnytte felles ressurser best mulig. 18

19 Høgskolens bygninger eies av NMS. Husleien ble økt med ca. 0,5 millioner i 2010, og ved slutten av 2011 ble det inngått en ny avtale om trinnvis økning med kroner pr år frem til 2016 hvor husleien igjen skal reforhandles. NMS bygninger på Misjonsmarka i Stavanger har en felles varmesentral. Energikostnadene og fordelingen av disse blir dels fordelt etter måler, og dels etter andel av totale kvadratmeter bygningsareal. NMS økonomiseksjon fører regnskapet for høgskolen, og internkontrollen følger NMS egne prosedyrer. NMS driver en mangfoldig virksomhet og møter offentlige krav til dokumentasjon og kontroll både fra NORAD og andre offentlige bidragsytere. MHS regnskap revideres av Deloitte. MHS og NMS har siden Senter for Interkulturell Kommunikasjon (SIK) ble opprettet som et aksjeselskap i 2011, hatt delt eierskap i dette oppdrags- og forskningssenteret. I 2011 utvidet NMS sin aksjekapital i SIK fra til kroner og overførte deretter sin eierandel til MHS, som dermed er blitt eneeier av SIK. Virksomhetsmål 4.2: MHS skal bidra til at nasjonale kunnskapsressurser forvaltes helhetlig og til at oppgaver og ansvar fordeles og løses gjennom samarbeid. MHS er medlem i Universitets- og høyskolerådet (UHR) og skolens ledelse deltar aktivt på de halvårlige representantskapssamlingene med tanke på faglig og politisk oppdatering, samt for å knytte viktige nettverk innenfor sektoren. MHS er også medlem i Nettverk for Private Høgskoler (NPH). Som nevnt har MHS et nært samarbeid med andre institusjoner som tilbyr teologisk utdanning. Det er etablert et samarbeid med Det teologiske Menighetsfakultet om felles forskerskole, og det er videre undertegnet en samarbeidsavtale med Teologisk fakultet, Universitetet i Oslo, om bl.a. forskerutdanning. Også når det gjelder etter- og videreutdanning for prester og teologer, har MHS samarbeid med begge disse institusjonene. SAK: Samarbeid om felles bachelorgrad i religion, kultur og globalisering med Universitetet i Stavanger (UiS), samt felles forskergruppe Mye arbeid har i 2011 gått med til samarbeidsprosessen med UiS, som ble innledet i 2010, med tanke på å utvikle en felles grad innenfor fagfeltet Religion, kultur og globalisering. Etter positive rapporter i 2010 både omkring faglig og administrativt samarbeid, og styrevedtak ved begge institusjoner samme år og på nytt i 2011, betød at man for fullt kunne utforme felles fagplaner. Dette arbeidets første fase ble fullført sensommeren 2011 og har siden blitt behandlet i de respektive institusjoners interne organer. Her har det for UiS vært utfordringer med å få med alle fagmiljøer, uten at arbeidet har stanset opp. Fra desember er det videre engasjert en felles koordinator for å sikre felles innsats og samarbeid mellom UiS og MHS for å forberede oppstart av graden i MHS har søkt om fullfinansierte studieplasser til dette studiet. En slik tildeling vil være et vesentlig bidrag for å styrke samarbeidet mellom en privat og statlig UH-institusjon. 19

20 Dette arbeidet ledsages av en felles forskergruppe bestående av nærmere 20 personer fra begge miljøer. Denne forskergruppen vil søke om å bli eget programområde ved UiS, og det har i rammen av denne gruppen allerede i 2011 blitt sendt inn søknader om forskningsmidler. 20