Kurs i nettskriving. Akershus fylkeskommune

Transkript

1 Kurs i nettskriving Akershus fylkeskommune

2 Agenda Slik leser vi på nett Hvordan skrive lettleste tekster Hva kjennetegner gode titler og ingresser Slik skriver du gode lenketekster Bruk av bilder i tekst Innholdsforvaltning

3 Resultater fra brukertester Slik leser vi på nett

4

5 Det første vi ser på en webside Nettbrukere ser først tekst titler, ledetekster og ingresser. De ser deretter på bilder og grafikk, men ofte først i det de er kommet på en artikkelside. Poynter II, 2000 Når en nettbruker kommer til en artikkelside er de der for å lese. Deltagerne leste først tittel, ingress og selve teksten før de fokuserte på ledsagende bilde. Poynter III,

6

7 Skanner vi fortsatt? Ikke i samme grad 53 prosent skanner og 47 prosent leser metodisk, ifølge Poynter07 Det er ingen forskjeller på lesemønster i forhold til alder

8 Hvor mye leser vi på nett Vi leser en høyere prosentandel av artikkelteksten på nett enn i print Nett: 77 prosent av teksten blir lest Papir, broadsheet: 62 prosent Papir, tabloid: 57 prosent Nesten to-tredeler av nettbrukerne leser faktisk hele teksten

9 Hvordan leser vi artikkelsider Ingresser er viktige: Øyet søker først tekst på artikkelside Innledende ledetekst blir nesten alltid lest Lange avsnitt blir ikke lest Viktig med mellomtitler i lange artikler Brukeren foretrekker artikler i enspalteformat fremfor avisaktive tospaltere.

10 I hvilken sekvens leser vi Her kommer topp ti-listen: 1. Ingress 2. Overskrift 3. Første avsnitt 4. Byline 5. Seksjonsnavn 6. Underoverskrift 7. Andre avsnitt 8. Bilde 9. Tredje avsnitt 10. Bildetekst» Når en leser kommer til en artikkelside er de der for å lese» Deltagerne stoppet først opp ved historien eller andre tekst-elementer før de så ledsagende bilde

11 Jakob Nielsens F-mønster

12 Slik leser vi lenker i tekst

13 Hva med forsider? Eyetrack III forteller hvordan vi leser en forside Bare de første tre-fire ordene i ingressen som leses Store titler gjør det enkelt å lese forsiden, kanskje for enkelt Mindre titler og ingress sikrer at leseren leser hele forsiden Vi leser i en slags Z fra øverst i venstre hjørne og nedover. Vi foretrekker horisontale menyer fremfor vertikale i venstremargen.

14 Tall som tall eller med bokstaver? Nielsen har testet hvorvidt vi foretrekker tall som tall eller med bokstaver? Siffer fører til at øyet stopper selv når det er i tekster med en rekke ord som de vanligvis vil ignorere. Hvorfor? Fordi nummer representerer fakta, noe brukerne setter pris. Siffer skiller seg ut fra bokstaver og ord og skaper dynamikk 2415 ser annerledes ut en fire.

15 Menyer har mindre verdi

16 Bilder: Størrelsen er faktisk viktig Nøkkelfunn Unngå generiske bilder som vi bruker som dekor Øye søker øye. Vi søker ansikter Små bilder blir fullstendig ignorert Flere resultater Store bilder øker prosentandelen som ser bilder og tiden de bruker på å se på dem Eyetrack III Bruk bilder av ekte mennesker ikke modeller Nielsen 2005 Vi har en tendens til å kikke på de edlere deler Nielsen 2005

17 Bilder

18 Slik blir du lest 7 tips for å skrive forståelig

19 Tips 1: Sett punktum Melding om eierskifte med original underskrift fra tidligere og ny eier, fortrinnsvis gitt på vognkortets meldingsdel eller en salgsmelding ( Melding om kjøretøy som skifter eier / Melding om køyretøy som skiftar eigar ) (se link nederst på siden), leveres/sendes en av Statens vegvesens trafikkstasjoner senest 3 dager etter eierskiftet.

20 Tips 2: Det viktigste først De viktigste ordene først i setningen, den viktigste setningen først i avsnittet, det viktigste avsnittet først i artikkelen Ikke skriv: I henhold til vedtak fattet i Universitetsstyret , er senter for Rettsinformatikk (SERI) og Avdeling for forvaltningsinformatikk (AFIN) fra og med organisatorisk en del av institutt for privatrett. Skriv heller: Senter for Rettsinformatikk (SERI) og Avdeling for forvaltningsinformatikk (AFIN) er fra og med organisatorisk en del av institutt for privatrett.

21 Tips 3: Aktiviser språket Et aktivt språk er lettlest - passivt språk er tungt og vanskelig å lese Rollene er ofte uklare Saken skal underlegges vår vurdering Vedtaket kan påklages. Det vises til gjeldende regelverk. Klagen blir behandlet så snart som mulig av klageavdelingen. Når du skal løse opp en passivkonstruksjon, må du spørre: Hvem er det som utfører eller kan utføre handlingen her? Hvem gjør hva.

22 Tips 4: Grupper teksten i blokker Sørg for at avsnitt blir inndelt i logiske blokker. Grupper artikkelen i undertemaer. Det gjør teksten enklere å skanne og lettere å lese. Tenk en tanke per setning ett tema per avsnitt.

23 Tips 5: Bruk punktlister Brukertester viser at vi ofte søker punktlister i tekst. De gjør teksten mer skannbar og lettlest

24

25 Tips 6: Styr unna sjargong Bruk ord og uttrykk som målgruppen kjenner. Ta det aldri for gitt at alle skjønner fagterminiologi. Her kommer et eksempel: Vi skal påse at stønader som tilståes, utbetales i samsvar med det vedtaket som er fattet I dette tilfellet betyr tilståes å bevilge. For de fleste vil ordet tilstå ha en helt annen mening. Hvis du må bruke ord som ikke umiddelbart alle skjønner så forklar gjerne med innskutte setninger som i dette tilfellet: Fedrekvote (tidligere kjent som pappapermisjon)

26 Tips 7: Forsiktig med forkortelser Ikke alle forstår at iht. betyr i henhold til. Enkelte ganger kan det også bli for mange forkortelser på en gang. FTUene i de tre fylkene har drøftet felles trafikksikkerhetsproblemstillinger i forhold til NTP, og gir følgende felles uttalelse: Forkortelser bør i all hovedsak skrives helt ut. Er det akronymer så skriv de helt ut første gang med forkortelsen i parantes. Deretter bare forkortelsen. Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) er det største av de tre instituttene som nå evalueres NUPI arbeider også for økt opplysning og interesse for slike spørsmål.

27

28 Tre viktige spørsmål 1. Hvem er brukerne? 2. Hva slags mål har de de? 3. Hvordan kan vi hjelpe dem å nå sine mål? april, 2007

29 1. Hvem er brukerne? Målgrupper er på ingen måte tilstrekkelig utgangspunkt Vi må vite hvem de faktiske brukergruppene er Aller helst bør vi SNAKKE MED FOLK for å finne ut dette? april, 2007

30 2. Hva slags mål har de? Eksempel: Lånekassen Når er fristen for å søke fast rente? Eksempel: SFT Hvor mye PCB-holdig rivningsmateriale er på avveie?? april, 2007

31 3. Hvordan hjelpe brukerne nå sine mål? På internett? Innhold Funksjonalitet Design og layout? Og hvordan skal nettet forholde seg til andre kanaler: brosjyrer, kampanjer, kundeservice? april, 2007

32 Slik skriver du gode lenker

33 Lenker i tekst Bruk relevante nøkkelord som forteller hvor lenken går Lenk gjerne flere ord Sørg for naturlig flyt i lenkene Unngå bruk av generiske ord som klikk her og trykk her Forutsetter at du leser lenken i kontekst Optimaliserer dårlig i forhold til søkemotorer

34 Hvem funker best? Enten: Vi har laget en oversikt over selskaper som tilbyr antivirusprogrammer. Eller? Vi har laget en oversikt over selskaper som tilbyr antivirusprogrammer.

35 Handlingsdrivere Når du lager lenker som stimulerer til handling Tenk aktivt språk Skriv: Søk om studieplass ikke Søknadsskjema Plasser gjerne lenker utenfor teksten. Viktig at de kommer tydelig frem. MEN: De må være i innholdsfeltet Lenk gjerne hele setningen minimum 7-8 ord

36

37 Forventningsstyring Sørg for at brukeren skjønner hvor lenkene går Synliggjør om det er eksterne eller interne lenker Marker alltid lenker som går til PDF/Word/Excel Det samme gjelder lenker som åpner eksterne programmer som f.eks Windows Media

38

39

40 Synkende viktighet

41 Den omvendte pyramide Kanskje det viktigste virkemiddelet for å lykkes med gode webtekster. Snur tradisjonell fremstilling av informasjon på hodet: konklusjonen først Deretter synkende viktighet Som skapt for nettet desember, 2006

42 Den omvendte pyramide Tittel + ingress Sakstekst Synkende viktighet/ leseretning mai, 2006

43 Kom til poenget Ingress og tittel er ikke starten på en historie, men et sammendrag av hva teksten handler om. Legg generell informasjon øverst detaljer lenger ned

44

45 Skriv gode overskrifter Lag overskrifter som er meningsfulle og inneholder relevante nøkkelord. Tenk skilting ikke prosa når du skriver titler Aktiviser verbet: Lær spansk, Spar penger Unngå overdrevent kreative titler Husk at det er forskjell på en artikkeloverskrift og et seksjonsnavn Sørg for at tittelen gir mening uavhengig av ingressen. Noen ganger går det riktig galt: HÅNDTERING AV FORSENDELSER SOM MISTENKES Å INNEHOLDE BIOLOGISK AGENS (Oslo kommune 2001) desember, 2006

46 Skriv gode ingresser En ingress er en setning eller to som oppsummerer innholdet på siden. En god ingress fungerer som et løfte overfor leseren: jeg har noe på hjertet som jeg vil fortelle deg. Les mer så skal jeg fortelle deg. Ingressen nyanserer tittelen og gir merinformasjon Innholder bare ett poeng. Vi kaller det vinkelen. Henter frem konsekvenser og gjør saken relevant for leseren Bruk triggerord som fanger interesses Les ingressen høyt. Da finner du raskt ut om den fungerer. Retningslinjene er fastsatt innenfor rammen av Særavtale for reiser utenlands for statens regning og de administrative bestemmelser om kompensasjon for arbeids- og reisetid for tjenestereiser i utlandet fastsatt av Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Retningslinjene gjelder for reise- og arbeidstid utenom ordinær arbeidstid og på frilørdag, søn- og helgedager. (Toll.no) Hvilken betydning har omstillingen av offentlig forvaltning ved bruk av IKT for den enkelte samfunnsborger? Masterprogrammet i forvaltningsinformatikk belyser temaet ved å kombinere juridiske, informatiske og samfunnsvitenskapelige innfallsvinkler. (Juridisk fakultet)

47 Når dele opp/ når skrive langt

48 Kort eller langt? Lengde er ikke vesentlig. Tenk logiske enheter for informasjonen. Vi vet at brukeren setter pris på å lese langt, men ikke alltid Sørg for at det alltid er nok informasjon til at brukeren kan løse sin oppgave Hvis flere poenger splitt opp i flere saker Reduser gjerne tekstlengden fra papir til nett

49

50

51 Samtale med leseren Skriv som det er en samtale med leseren Hvilke spørsmål vil leseren lure på om dette temaet? Skriv deretter ned alle spørsmålene Besvar de med synkende viktighet Lag mellomtitler av alle spørsmål

52 Når dele opp i flere sider? Hvis innholdet på siden ikke henger sammen Innholdet i teksten dekker forskjellige brukerscenarier med egne innganger Tenk alltid en genre per side hvis flere genre så bryt opp teksten Knytt sakene sammen med lenker Gi leseren kontekst gjennom faktabokser eller ledetekst

53 Bruk av bilder Hvordan illustrere tekster

54 Bruk av bilder Valg av riktig bilde eller infografikk kan øke interessen for teksten med over 400 prosent. Valg av riktig bilde eller infografikk kan øke forståelsen av teksten med 250 prosent. Kontrollspørsmål: Tilfører dette bildet merinformasjon til budskapet i saken? Synliggjør det tekstens sentrale poeng?

55 Dette bildet fra Dagbladet balanserer mellom dekor og informasjon. Det lykkes likevel fordi det visualiserer/illustrerer hovedpoenget (sol) og trekker direkte koblinger til de tre siste ordene i ingressen: påskekosen i solsiden.

56 Hvorfor dekorbilder ikke funker

57 Hvordan illustrere effektivt? Hva sier brukertester: Størrelsen betyr faktisk noe Størrelsen er avgjørende for hvor mange som legger merke til bildet og tiden de bruker på det. Små bilder ignoreres nesten fullstendig. Ansikter tiltrekker seg brukerens øye Flere ansikter tiltrekker flere brukere (men de må være synlige) Mange ønsker å klikke på bildene

58 Hvordan illustrere effektivt? Viktig å velge bilder som forteller en historie Bilder som viser menneskelige følelser Bilder som inneholder kontraster og spenninger Bilder av ekte mennesker ikke modeller Konklusjon: Velg bilder hvor ansikter kommer tydelig frem ansikter som formidler følelser.

59 Skalering/beskjæring Gode bilder kan enkelt bli enda bedre med litt bearbeiding i bildebehandlingsprogram. Fokus på detaljer er viktigere enn oversiktsbilder. Vi har to verktøy for å gjøre jobben: Skalering: Vi skalerer bildet opp eller ned til ønsket størrelse. Beskjæring. På nettet kutter vi ofte bort bakgrunner og fokuserer på detaljer. Det gjenværende spørsmålet da er: hvor stort skal bildet være? Dette bildet fungerer dårlig: Hvorfor?

60 Vinkling Tenk også vinkling når det gjelder bilder. Mange leter blindt etter bilder som illustrerer sakens hovedpoeng Se etter konsekvenser og sammenhenger Tenk i bilder Spare penger = sparegris Sikkerhet = hengelås

61 Virker kunstig og tilgjort

62 Dette er bedre

63 helt uten egen informasjonsverdi. Hva gjør epler og pærer her?

64 Innholdsforvaltning Slik tar du vare på resultatet

65 Informasjonsoverlast

66 3 1% millioner 10 av millioner innholdet ALDRI sider står besøkt for 99% av sidevisningene

67 Ikke skjul viktig informasjon i uviktigheter!

68 Noe inn, noe ut

69 Hva, hvem og hvorfor? Varesendinger som ved innførsel til Norge, eventuelt etter godsregistrering, transittering eller forpassing, blir disponert over eller stilt til rådighet for varemottaker uten tollvesenets mellomkomst (tillatelse) i strid med gjeldende bestemmelser om innførsel, transittering/ forpassing, godsregistrering, tollagring og utlevering av varer, og som derfor senere blir fortollet i samsvar med reglene i tolloven 32, 56 eller 57, skal normalt ikke gis preferansetollbehandling selv om tilfredsstillende opprinnelsesbevis blir fremlagt. Hvem Hva Hva vil er er du det dette? oppnå? ment for?

70 Vedlikehold ofte viktigere enn produksjon Informasjon må oppdateres og fjernes!

71 Takk for meg Ove Dalen Mobil: