Møtestad: Hareid rådhus, KST sal Dato: torsdag, Tid:18:00

Transkript

1 HAREID KOMMUNE Ordførar MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtestad: Hareid rådhus, KST sal Dato: torsdag, Tid:18:00 Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan verte kalla inn, jr. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi ber om at forfall vert meldt på telefon Varamedlemar får saksdokumenta førebels berre til orientering. Møtesekretariatet kallar inn varamedlemar som må hente lesebrett på Hareid rådhus. Politiske saker som vert handsama i lukka møte er unnatekne offentleg innsyn og innhaldet er underlagt teieplikt. Møtet er ope for publikum, med unnatak av saker som vert handsama i lukka møte. Saksdokumenta i original og avskrift er lagt ut til offentleg innsyn på heimesida til Hareid kommune frå og med og til møtet vert halde. Side1

2 SAKLISTE MED SAKSDOKUMENT Saksnr Tittel Arkivsaksnr Politiske saker PS 68/14 Godkjenning av innkalling og saksliste PS 69/14 Godkjenning av protokoll førre møte Referat saker RS 29/14 Kommentarar i høve klage 2014/2023 RS 30/14 Ha møteprotokollen - utskrift til 2014/243 kommunestyret Politiske saker PS 70/14 Legevaktsamarbeid mellom Hareid og Ulstein 2014/1557 PS 71/14 Rekneskapsrapport pr. 2. tertial /283 PS 72/14 Budsjettrevisjon - oktober /1426 Hareid, Anders Riise ordførar Anne-Karete Mork Utvalsekretær Gruppemøter måndag før kommunestyremøte: AP møterom I (hovudetasje) kl. 19:15 FRP formannskapsromet kl. 19:15 V biblioteket kl. 19:30 H ordførarkontoret kl. 19:15 FL kommunestyresalen kl. 19:30 KRF matromet kl. 19:15 SV kan bruke foajeen kl. 19:15 Hovuddøra på rådhuset vil vere opa frå kl. 19:00 til kl. 19:45 når det er gruppemøte. Side2

3 Politiskesaker Side3

4 Politiskesaker PS69/14Godkjenningavprotokollførremøte Side4

5 Referatsaker Side5

6 Referatsaker Side6

7 HAREID KOMMUNE Sektor for velferd Gunnar Øvrelid 6063 HJØRUNGAVÅG Off.lova 13 jf. forv.lova 13 - Lovbestemt teieplikt Saksnr Lø enr. Klasserin Avd / sakshandsamar Dato SVEL/ ELK _ KOMMENTARAR I HØVE " KLAGE VEDRØRANDE HAREID KOMMUNES MANGLENDE OVERHOLDEL SE AV HELSE- OG OMSORGSLOVEN" Viser til ditt brev datert og vår tilbakemelding datert Brevet ditt vart teke opp i kommunestyret under lukka møte den Administrasjonen vart bede om å gi ei tilbakemelding til deg med utfyllande kommentarar. Kommunestyret engasjerte seg i temaet demensomsorg på generelt grunnlag,- så slik sett har du bidrege til eit engasjement også i det politiske miljøet. I dette brevet vil vi prøve å kommentere dei fagleg innspela du tek fatt i. Dei politiske innspel er noko som administrasjonen ikkje kan kommentere. Forsvarleg teneste Det vert vist til Kapittel 4 Krav til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. I lovsamanheng, så blir ordet forsvar nytta om eit minstenivå som tenester ikkje kan vere under. Det er ønskeleg å kunne yte gode tenester, som inneber noko meir enn berre forsvarleg. Vår vurdering av tenestene ved skjerma avdeling ved Hareid sjukeheim, er at tenesta er fagleg forsvarleg. Det er svært vanleg at nye pasientar i avdelinga kan vere rastlause og urolege og ønske seg heim. Dette er ikkje i seg sjølv eit tegn på at tenesta er uforsvarleg. Det ligg i demenssjukdommen sin natur at det kan vere vanskeleg å forstå behovet for å vere på institusjon, og å tilpasse seg dei nye omgjevnadane. Når det vil innebere fare for liv og helse for ein dement pasient å bli buande heime, kan det av og til vere nødvendig å gjere eit tvangsvedtak om å halde vedkomande tilbake i avdelinga. Dei fleste pasientane finn seg etter ei tid godt til rette og viser tegn til god trivsel i avdelinga. Ein har kunna oppheve dei aller fleste tvangsvedtak etter ei tid, fordi pasientane ønskjer å bli verande. Det er likevel behov for meir personalressursar i avdelinga. Særleg er det vanskeleg at det er lite sjukepleiarressursar. Mange av pasientane har kroppslege sjukdommar i tillegg til sin demens. Det er alt for ofte behov for å spele på sjukepleiarressursar frå andre avdelingar, pleiarar som ikkje kjenner pasientane så godt personleg frå den daglege omsorga. Det er også viktig å ha nok personale til å kunne ta seg av enkeltpasientar som blir urolege, og kunne sjå tidleg potensielle konfliktar mellom pasientar og hindre at det blir verre. Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID Side7

8 HAREID KOMMUNE Kompetanse Som nemt over er det mangel på sjukepleiarar og vi har ei utfordring i rekruttering. Dette gjeld særleg stillingsheimlar under 75% og ved permisjonar og sjukefråver. Elles så har fleire personar ved skjerma avdeling siste åra gjennomført vidareutdanning i miljøterapi ved høgskulen i Volda. 30 tilsette i sektoren har gjennomført studieopplegget Demensens ABC del 1 og er no i gang med del 2. Eit opplegg Helsedirektoratet tilrår og vi får sentral økonomisk støtte til gjennomføring. Fagleg opplegg er Aldring og helse og det er samarbeid med alderspsykiatrisk seksjon ved Ålesund sjukehus. «Munnkurv» Tilsette i sektor for velferd har i noverande kommunalsjef si tid ( sidan august 2009), aldri blitt pålagt «munnkurv». Alle tilsette er underlagt og har skrive under på teieplikt etter forvaltningslova og helsepersonellova. Aktivitetstilbod Det er også ønskeleg med fleire aktivitetstiltak for pasientar på skjerma eining så vel som for dei andre pasientane på sjukeheimen og beburarar i omorgsbustadane. Dei aktivitetane det er tilbod om, er heilt frivillig å delta i. Dei som takkar nei, vert respektert for det. Av og til treng sjølvsagt personalet å motivere pasientane til deltaking. Det er eit ressursspørsmål kor mykje tid personalet har til å aktivisere og drive god nok miljøterapi. Vi har fokus på dette sjølv om vi forstår at det utanfrå kan sjå annleis ut. Pasientane på skjerma er lettast å få med på aktivitet på førmiddag. Frivillige og pårørande er velkomne til å ta med sine til arrangement. Her er nokre eksempel å aktivitetar ved Hadartun: Marie har høgtlesing kvar måndag førmiddag i vinterhagen. Hadartunforeninga er ein måndag pr.mnd. Tysdag har seniordansen trening i vinterhagen som bebuarane kan vere til stades å sjå og høyre på. Presten er på vitjing med samling i vinterhagen kvar onsdag. Etterpå er presten på skjerma avdeling. Torsdag er turdag for skjerma avdeling når ver og personalressursar tillet det. Då har vi tilgang til stor bil. I vår/sommar var det blant anna kafebesøk, bilturar til Flø, Kvitneset og rundt Snipsøyrvatnet. Torsdag er det vaffelsal på Eldresenteret. Dagsenteret har fredagskaffe for bebuarar og heimebuande brukarar av dagsenteret bygda kvar fredag. Skjerma har miljøterapiaktivitetar kvar fredag blant anna song høgtlesing maling/teikning. Laurdag formiddag er musikkskulen her. Vi har dialog om å få dette til også på dagtid kvardag. Nytt er «Sansekråa» utafor vinterhagen - i regi av dagsenteret. Dette er til glede for alle på Hadartun. Innhald vil verte bytta når etter tilgang på gamle ting. Lag og organisasjonar stikk innom med underhaldning når dei har høve til det. Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID Side8

9 HAREID KOMMUNE Vi håper denne informasjonen har vore noko oppklarande for deg som pårørande. Vi kan og informere om at det på nyåret vert starta opp Pårørandeskule for dei som ønsker å lære meir om demens. Det er Ytre Søre Sunnmøre demensforening som er arrangør. Tilsette i sektor for velferd brukar å ta del i nokre av samlingane. Med helsing Elly Kirkeslett Kommunalsjef Ottar Grimstad sjukeheimslege Kopi til: Rådmann Bent Arild Grytten Fylkesmannen i Møre og Romsdal Hareid kommunestyre ved ordførar Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID Side9

10 Side10

11 Kapittel 4. Krav til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet. 4- l.forsvarlighet Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at: b. den enkelte pasient eller bruker gis tjenestetilbud, e. Omsoristjggljesten o ig g _, y oasie cg? d. tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene. Kongen i statsråd kan i forskrift gi naermere bestemmelser om kommunens plikt etter første ledd bokstav d. Punkt a. Helhetlig og koordinert tjeneste kan det ikke sies å være, når en ny pasient, «som dere selv påpeker» er utilpass og vantrives i begynnelsen på oppholdet ved institusjonen! Her burte, og som lovens bokstav om «helhetlig og koordinert helse og omsorgs tjenestetilbud» sier, en intensivert omsorg for nykommeren være gjennomført, slik av vantrivselen blir minimalisert, 2 sa i Side11

12 en intensiv oppfølging av den nye pasienten burte være en selvfølge. Punkt o. Dette punktet er IKKE overholt ved institusjonen, med en bemanning situasjon, langt under smertegrensen for forsvarlighet. 1-1 punkt 6).Sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet. Intensjonene om pasient omsorgen ved en skjermet avdeling (demens relatert), er i realiteten at en fast pleier er ansvarlig for den samme pasienten fra begynnelsen av, slik at de mellom menneskelige relasjonene kan, så langt mulig, få tid å utvikle seg fra begynnelsen av oppholdet. Pasienten får da et fast menneske å forholde seg til, noe som er Alfa-Omega for en pasient med demens relaterte sykdommer. Dette er kunnskaper som en helsearbeider har fra sin utdanning! Dette kan ikke gjennomføres med dagens ordning, der personal situasjonen er minimalisert som idag. At tilgangen på sykepleier er vanskelig, er en tom unnskyldning. Det er pleiere som idag går i halv stilling, dette med bakgrunn i Kommunens skrantende økonomi. På mitt 3 Side12

13 spørsmål om «Aktivitør» er svaret: Ja, det var en, for endel år siden. Hvorfor sluttet vedkommende, hvorfor har det ikke vert forøkt å skaffe en ny Aktivitør i stillingen? Svaret er det samme, Kommunens skrantende økonomi. «Munnkurv» l Jeg snakker IKKE her om de generelle, taushets belagte enkelt pasient opplysninger, som selvfølgelig må være underlagt streng taushet. Jeg snakker heller ikke i særdeleshet om en taushet, pålagt av kommunal sjef, men et generell pålegg gitt til de ansatte, for å skjule den virkelige karrige tilstanden på avdelingen, og Hjemmet i sin helhet. Jeg vet ikke hvem som har gitt dette, etter mitt syn, ulovlige pålegget. Dette er ordrett gjengitt fra samtaler jeg har hatt, med pensjonerte pleiere som da har turt å åpne seg. Dette kan ledelsen ved institusjonen nekte for, og kanskje ha belegg for det, fordi denne instruksen mest sannsynlig er gitt på uoffisiell basis. Jeg har registret at denne poles-yen ikke er spesiell for Hareid kommunes Helse og Omsorgs drift, men er en gjenganger i det meste av kommune Norge. Vil ledelsen, isteden for å røske opp i 4 Side13

14 dette, heller stille «varslerne» til løgner, så vitner ikke dette om ansvarlig og demokratisk drift av helsearbeidet i Kommunen. Jeg har fra ansvarlige mennesker med sitt arbeide i mediene også blitt gjort oppmerksom på pårørende som ikke har turt å klage på forholdene ved institusjonen Hadartun, med bakgrunn i redsel for represalier mot de ` pasientene som hører til dem. Oversikt over aktiviteter: Hvor mange av beboerne på skjermet avdeling har utbytte av Dans? Det er opplagt til tur, «hvis personal resursene tillet det»? Viser til mitt eget punkt c, om personal situasjonen. Høytlesing. Hvor stor % av pasientene ved skjermet avdeling har utbytte av dette? Siste opplysning om situasjonen ved avdelingen er høy dødsrate for tiden, altså langt fremskredet sykdoms bilde! Skjerma Avdeling: Med har kvar Fredag Miljøterapiaktiviteter: Høgtlesing, maiing,/ tegning?'?? Hva slags utdanning innen Demens lidelsen har de som har satt opp denne aktivitet listen?? En Alzheimer syk, eller en Aldersdement, har en sykdom som kun går i negativ retning. De 5 Side14

15 siste resursene i denne pasient gruppens behov som går til grunne, er behovet for samtale, så bare samvær med andre mennesker, primært, nærmeste pårørende, og til slutt kun kroppens Iivsfunksjoner, næringstilførsel. Dere tilbyr dem en irrelevant aktivitet, på Fredag? Hva med de andre dagene i uka? Jeg har selv sette dette. De sitter i hver sin rulle stol, eller ligger i sengen på hvert sitt rom, og pludrer med seg selv eller sine egne fingre! Er det slik Kommunalsjef Elly Kirkeslett, eller Sjukeheims lege Ottar Grimstad vil tilbringe sine siste dager/år? «Gjør mot andre, som du vil de skal gjøre mot deg!» er en god Ieveregel. Jeg er ingen kristen, men tok likevel følgene av denne felles kjøre regelen, da jeg skrev min kone ut fra skjermet avdeling, og tok henne med hjem igjen! Hun blomstret da opp igjen, trivselen økte betraktelig! Til slutt sier dere: «Vi håper at denne informasjonen har vert noe oppklarende for deg som pårørende». For det første så har denne informasjonen bare ansporet meg mere til å videre stå opp for denne saken. Til orientering så er det IKKE meg som pårørende dette gjelder, men den situasjon som min kone, og for fremtiden, tusener av andre 6 Side15

16 mennesker vil komme i, som jeg her kjemper om en verdig livsavslutning for. Pengene skulle ikke være et hinder for dette i det 14 rikeste landet i 7 verden, ei heller kommunene hvis demokratiet virkelig fungerte. Jeg har gang etter gang blitt til ringt og stanset på gate og i butikken, med takk og berømmelse for at jeg tok opp denne saken. Stå på du som «tør» blir det sakt! Hvorfor er det bare jeg som «tør» å ta opp dette? Jeg kan ikke for mitt bare liv forstå at det skulle innebære noen risk ved å utøve min samfunns rett og plikt? Eller er der en risk som jeg ikke har fått med meg? Og når dette er sakt, så harjeg også brakt på det rene, at ikke alt i verken Hareid kommune, eller hos administrasjonene i andre kommuner i Norge,byråkratiet at er så «Blenda hvit» som det blir gitt inntrykk av utad. Eksempler som «Tilsyns saker» hos Fylkes mannen, forsøkt stanset av maktpersoneri Kommunene, maktovergrep av pleie personell som blir ned dysset og merkene på pasienten forklarte som fall skader, forfordeling av nære pårørende til ansvars person, dette og mye mere florerer i Norske kommuner, bare i Møre og Romsdal. Hvor mye som gjelder andre Fylker inngår ikke i min viten. Side16

17 Derfor så gjorde denne «lnformasjonen»meg ennå mere misstenksom, og obs. Denne saken er, utenom behandlingen i Hareid Kommunestyre, også til behandling hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal, samt hos Helse ministeren i Regjeringen, så jeg vil nå avvente svar fra disse instanser, førjeg ser om det blir nødvendig med en videreføring av saken. Eller, om jeg ser en radikal forbedring i personal situasjonen ved institusjonen, Hareid syke og aldersheim, så blir saken avsluttet, men arkivert. M.v.h: GunnarØvrelid. 8.,_ /_` j. `, å 2 f, (»/»,'/< L f )'\ 'a 1 (,1(»)! I/.)/((T;' {,4 L I, Side17

18 Side18

19 Side19

20 Side20

21 Side21

22 Side22

23 Side23

24 Side24

25 Side25

26 Side26

27 Side27

28 Side28

29 Side29

30 Side30 file:///c:/ephorte/ephortepdfdocproc/ephorte/117636_fix.html Side 1 av Hei Oversending for behandling, skal som melding til kommunestyret. Med helsing Ida Birgitte Marholm Sekretær Tlf: /

31 Politiskesaker Side31

32 Politiskesaker Side32

33 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2014/1557 Løpenr. 8611/2014 Klassering G21 Sakshandsamar: Ottar Grimstad, Sektor for velferd Utvalsaksnr Utval Møtedato 54/14 Levekårsutvalet /14 Formannskapet /14 Kommunestyret LEGEVAKTSAMARBEID MELLOM HAREID OG ULSTEIN / 2014/1557 Tilråding frå rådmannen: Hareid kommunestyre vedtek samarbeidsavtale om legevakt med Ulstein kommune som vertskommune i samsvar med vedlegg 2 til denne saka. Levekårsutvalet si handsaming: Røysting: Samrøystes LKU si tilråding frå møte : Hareid kommunestyre vedtek samarbeidsavtale om legevakt med Ulstein kommune som vertskommune i samsvar med vedlegg 2 til denne saka. Side33

34 Formannskapet si handsaming: Røysting: Samrøystes Formannskapet si tilråding frå møte : Hareid kommunestyre vedtek samarbeidsavtale om legevakt med Ulstein kommune som vertskommune i samsvar med vedlegg 2 til denne saka. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Utvalssak nr: Side: 2 av 5 Side34

35 Vedlegg: Nr. Namn 1 Avtale om legevaktsamarbeid frå Forslag til vertskommuneavtale om legevaktsamarbeid mellom Hareid og Ulstein Uprenta saksvedlegg: Samandrag av saka: Drift av legevakttenester er eit kommunalt ansvar. Drifta skal skje i samsvar med gjeldande helselovgiving, inkludert forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten. Til no har legevakttenesta vore organisert av legane sjølv der kommunene si rolle har vore å betale ut avtala godtgjersle. Det kommunale ansvaret gir behov for ei tydelegare kommunal organisering med ein legevaktsjef som ansvarleg leiar. Det blir foreslått at dette skjer i ein vertskommunestruktur med Ulstein kommune som vertskommune. Saksopplysningar: Før 1981 var legevakt ei rein kollegial ordning legane imellom. I 1981 vart det eit kommunalt ansvar, men organiseringa har framleis halde fram som ei kollegial ordning. Vaktene blir fordelt i møte mellom legane. Ein av legane attesterer vaktgodtgjersle som så blir betalt ut av den kommunen der vedkomande lege har sin arbeidsstad. Gjeldande samarbeidsavtale frå 1994 (vedlegg 1) fordeler utgiftene med 47% til Hareid og 53% til Ulstein. Ved årsslutt sender Hareid rekning på 53% av sine utbetalingar til Ulstein, og Ulstein sender rekning på 47% av sine utbetalingar til Hareid. Legane bruker sine eigne kontor på legevakt. Laurdagane bruker dei av sitt eige hjelpepersonell 3 timar om formiddagen for å greie å ta unna pågangen på ein forsvarleg måte. Frå 1/ kom forskrift om internkontroll i helse- og sosialtjenesten, der det mellom anna heiter: Internkontroll innebærer at den/de ansvarlige for virksomheten skal: a) beskrive virksomhetens hovedoppgaver og mål, herunder mål for forbedringsarbeidet samt hvordan virksomheten er organisert. Det skal klart fremgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt, b) sikre tilgang til aktuelle lover og forskrifter som gjelder for virksomheten, c) sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfeltet samt om virksomhetens internkontroll, d) sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes, e) gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/tjenestemottakere og pårørende til forbedring av virksomheten, f) skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav, g) utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosial- og helselovgivningen, h) foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten. I helse- og omsorgstenestelova av 2012 er det kome inn ein ny 4-2 der det står: Enhver som yter helse- og omsorgstjeneste etter loven her skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. Det er ute på høyring ei ny akuttmedisinforskrift der det blir stilt sterkare krav til kompetanse hos legevaktlegar og til organisering av legevakt. Utvalssak nr: Side: 3 av 5 Side35

36 Det er ikkje etablert kvalitetssystem for legevakta i Hareid og Ulstein. Ambulansene har etterlyst betre opplæring av vikarlegar i organisering og geografi i distriktet og bruk av kommunikasjonsutstyr. Opplæring av vikarar har vore opp til den einskilde lege utan eit overordna system. Vurdering og konklusjon: Organiseringa av legevakta i Hareid og Ulstein tilfredsstiller ikkje dei krava lov og forskrift stiller. Generelt er legevakt den delen av allmennlegetenesta der det oftast kjem klager. For å sikre tryggleik og kvalitet for befolkninga, treng vi gode rutiner, god kvalitetssikring og opplæring av vikarar og god oppfølging av avvik. Dette krev eit tydelegare kommunalt ansvar og leiing enn det vi har i dag. Det er behov for ein legevaktsjef i deltidsstilling som kan ta ansvar for kvalitetssikring i tillegg til dei administrative rutinene rundt vaktoppsett og tilvising av godtgjersle. Vi foreslår ei 10% stilling til dette. Med ei vertskommuneløysing blir ansvaret for organisering og gjennomføring tydelegare. Ulstein kommune er villlig til å ta på seg ansvaret med å vere vertskommune. Ansvaret for nødvendig hjelpepersonell på legevakt, ligg også på kommunen. Behovet for hjelpepersonell laurdag formiddag er klart dokumentert gjennom mange år. Dette er ein kostnad kommunen må ta på seg. Folkehelse konsekvensar: Legevakt er ein viktig og sårbar del av heletenesta. God kvalitet på tenesta er viktig for folkehelsa. For å sikre god kvalitet, treng ein god organisering og leiing. Miljøkonsekvensar: Ingen Økonomiske konsekvensar: Samla årlege utgifter til legevakttenesta med ei slik organisering, kan settast opp slik: Lønn legevaktsjef inkl. sosiale kostnader kr Køyring/transport kr Vaktgodtgjering inkl. sosiale kostnader kr Praksiskompensasjon kr Lønn legesekretær inkl. sosiale kostnader kr Adm.utgifter/utstyr (GPS f.eks?) kr kr Fordelt etter folketal, blir Hareid sin andel 38% administrasjonsutgifter til Ulstein (20000 kroner) SUM kroner I dag er Hareid sin del av kostnadane til legevakttenesta ca kroner. Det betyr at denne organiseringa vil auke utgiftene til legevakt med om lag kroner. Beredskapsmessige konsekvensar: Denne omorganiseringa vil styrke den helsemessige beredskapen Utvalssak nr: Side: 4 av 5 Side36

37 Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Ottar Grimstad Kommuneoverlege Utvalssak nr: Side: 5 av 5 Side37

38 /94 * II! I \\\ I? :Im i.,~n. A. 1;-F": SLT:[gb q ORGANISERINGA AV LEGEVAKTTENESTA I ULSTEIN OG (IKT. og Hareid kommune utgjer eit felles ikt. ' i dei to kommunane er ansvarlege for den gjennomføringa av vakttenesta. ' går på kvardagar frå kl til kl dagar. Laurdagar, sundagar og andre høgtidsdagar vaktafrå kl til kl følgjande dag. legane som etter Legeforeninga sine normer har plikt å ta del i legevakttenestadeltar i denne. andre legar ønskjer á ta del i vakta, skal et leggast fram for rådmennene til avgjerd. dette skal syte for at vakthavande lege er utrusta med sambandsutstyr i samsvar med gjeldande føresegner. la for legevakt vert à fordele mellom Hareid og 53% for Ulstein. legane med skal skje kvartalsvis pà etterskot i følgje frá legane via den daglege leiaren for vaktioden er l àr og gjeld første gongen frá Den vert lengd automatisk med eit år qm dersom ingen av partane seier den opp i rekommandert med minst tre mànaders varsel. jonenkan også skje innanfor avtaletidadersom ein av krev det. r Side38

39 Avtale mellom Hareid og Ulstein kommuner om legevaktsamarbeid 1. Målsettinga med avtalen er å sikre innbyggarane ei forsvarleg og god legevaktteneste i samsvar med gjeldande lover, forskrifter og faglege retningsliner på området. 2. Avtalen gjeld samarbeid om legevakttenester utanom legekontora og nattlegevakta i Volda si opningstid. Per 1/ er dette tidsromet 15 til 22 kvardagar måndag fredag, og andre dagar. 3. Ulstein kommune er vertskommune for ordninga i samsvar med Kommunelova 28b. Dette inneber: a. Vere arbeidsgivar for legevaktlegane og utbetale legevaktgodtgjersle og andre kostnader i samband med legevakta b. Tilsette legevaktleiar c. Etablere og vedlikehalde kvalitetssystem d. Handsame eventuelle klager og avviksmeldingar 4. Ulstein kommune skal tilsette ein legevaktleiar i deltidsstilling. Legevaktleiaren skal mellom anna ha ansvar for a. Godkjenne legar som skal delta i legevakt b. Sjå til at nye legar i legevakta har naudsynt kjennskap til rutiner og legevaktdistriktet c. Sette opp vaktlister d. Etablere og vedlikehalde kvalitetssystem e. Fastsette rutiner for legevakta etter at kommuneoverlegane og tillitsvalgte for legane i Hareid og Ulstein har fått uttale seg. f. Handsame klager og avviksmeldingar 5. Ulstein kommune kan rekne seg i administrasjonskostnader. Beløpet blir justert i samsvar med konsumprisindeksen. 6. Ulstein kommune skal innan 15. september kvar haust utarbeide framlegg til budsjett for ordninga som skal sendast til Hareid kommune til orientering. Vesentleg standardauke skal godkjennast av begge kommuner. 7. Kostnadane ved legevakta (beredskapshonorar, lønn til legevaktleiar, administrasjonskostnader mm) blir fordelt etter folketal per 1. januar. Ulstein kommune kan sende rekning for eit passande a kontobeløp i samsvar med budsjettet. 8. Avtalen vert gjeldande frå 1. januar 2015, og erstatter avtale om legevaktsamarbeid frå Avtalen kan seiast opp med 3 månaders varsel. Side39

40 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2014/283 Løpenr. 8775/2014 Klassering 210 Sakshandsamar: Bent Arild Grytten, Rådmannen Utvalsaksnr Utval Møtedato 131/14 Formannskapet /14 Kommunestyret REKNESKAPSRAPPORT PR. 2. TERTIAL 2014 / 2014/283 Tilråding frå rådmannen: Kommunestyret tek rekneskapsrapporten for 2. tertial 2014 til vitande og vil handsame sak om budsjettjustering på basis av signala som kjem fram i denne rekneskapsrapporten. Formannskapet si handsaming: PS 131/14 vart handsama etter PS 133/14 Rådmannen orienterte. Røysting: Samrøystes Formannskapet si tilråding frå møte : Kommunestyret tek rekneskapsrapporten for 2. tertial 2014 til vitande og vil handsame sak om budsjettjustering på basis av signala som kjem fram i denne rekneskapsrapporten. Side40

41 Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Utvalssak nr: Side: 2 av 17 Side41

42 Vedlegg: Nr. Namn 1 Kommentarar frå einingsleiarane Rekneskapsskjema pr. 2. tertial Finansrapport vedk. gjeldsforvaltninga pr. 2. tertial Samandrag av saka: Rekneskapsrapport pr. 2. tertial leggast med dette fram. Rapporten syner på overordna nivå, at det er grunn til å tru at kommunen vil kunne klare å lande eit rekneskapsresultat innanfor ei budsjettert ramme. Men at nokre resultateiningar har utfordringar som bør handterast gjennom ei budsjettendring. Sak om budsjettrevisjon vert lagt fram som eiga sak. Saksopplysningar: Statusrapport frå sektorane: NB! Tabellen ovanfor er tatt med av omsyn til å lette lesaren si forståing av den verbale forklaringa som følgjer lenger nede i saka. Tabellen er eit utdrag av ein rapport i kommunen sin rapporteringsmodul, slik han låg føre på rapporteringstidspunkt for 2. tertialrapport. Men tabellen syner ikkje det reelle biletet av kommunen sin økonomi på same tidspunkt. Dette grunna nye opplysningar, som vart kjende for rådmannen først etter at arbeidsflyten i rapporteringsmodulen var ferdig. Arbeidsflyten kan ikkje reverserast. Ein har derfor utarbeidd ein oppdatert tabell, som følgjer nedanfor. Detaljane i endringane vert skildra både i denne tabellen og verbalt lenger nede. Utvalssak nr: Side: 3 av 17 Side42

43 Ny vurdering Økonomisk status i sektorane og skildring av handlingsrom (alle tal i 1000kr) Sektor Budsjett etter vedtak 19. juni 2014 Vurdert avvik pr Tiltak / Bruk av handlingsrom og/eller framlegg om budsjettendring Kommentar Sentraladmin. eksklusive finansområdet Finansområdet (30 016) -341 Budsjettfeil. Tilrår budsjettendring. Overføring frå finansområdet Disponible midlar. Tilrår budsjettendring. Overføring til drift. Ved ein inkurie vart det gjort ei uautorisert budsjettendring på ordførarkontoret. Endringa skjedde i samband med at budsjettrevisjonen av 19. juni vart lagt inn i rekneskapssystemet. Det har ikkje vore muleg å spore feilkjelda. Det vert gjort forslag om å nytte budsjettert avsetning til disposisjonsfondet til drift i sektorane samt redusere budsjettert rentekostnad. Oppvekst Budsjettbalanse eller betre. Tilrår ikkje budsjettendring. Vakanse i kommunalsjefstilling og ass. Rektor Hareid skule resten av budsjettåret 2014 Velferd Meirforbruk. Tilrår budsjettendring. Overføring frå finansområdet. Mulegheit for eit mindre positivt avvik. Dette utgjer lite av sektoren sitt totalbudsjett og ein tilrår at det berre skal gjerast sektorintern budsjettregulering Sektoren melder om meirforbruk. Dersom innsparingstiltak vert vurdert som vanskeleg, vil budsjettregulering Utvalssak nr: Side: 4 av 17 Side43

44 Næring, Kultur Og Samfunnsutvikling Kommunalteknisk drift* Budsjettbalanse. Ingen tiltak Meirforbruk. Tilrår budsjettendring. Overføring frå finansområdet. Innstramming i drift for eininga Kommunale Bygg. vere naudsynt. Sektoren melder om sannsynleg budsjettbalanse. Meirforbruk knytt til Kommunale Bygg. Ein føreset inndekking ved ein kombinasjon av innstramming i drifta og budsjettregulering. SUM Budsjettbalanse Inga endring i kommunen sin budsjettbalanse *Sjå note i sak om budsjettregulering pr Statusrapport Resultateiningar Avdelingar Tal i 1000 kroner Netto driftsutgifter pr Resultateining Avvik hittil i år Estimert meir/mindreforbruk pr. 31/12 Årsbudsjett revidert 19. juni 2014 POLITISK STYRING OG KONTROLL RÅDMANN OG KOMMUNALSJEFAR ØKONOMI OG FINANS PERSONALAVDELING PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING SERVICETORGET IKT-AVDELING SSIKT NAV-KOMMUNE BRANNVERN OPPVEKSTKONTOR BIGSET SKULE HAREID SKULE HJØRUNGAVÅG SKULE HAREID UNGDOMSSKULE BIGSET BARNEHAGE HAREID BARNEHAGE SYVERPLASSEN BARNEHAGE Utvalssak nr: Side: 5 av 17 Side44

45 HELSE OG KOORDINERANDE EINING VELFERDSKONTOR SKJERMA EINING SOMATISK EINING KJØKKEN HEIMETENESTE EINING HEIMETENESTE EINING BU- OG HABILITERINGSEININGA KULTURKONTOR HAREID MUSIKK- OG KULTURSKULE RESSURSSENTERET BIBLIOTEK KULTURTILTAK NÆRINGSTILTAK TRUSSAMFUNN KOMMUNAL TEKNIKK SJØLVKOSTOMRÅDE* BYGG Netto for Resultateining *Sjå note i sak om budsjettregulering pr Utvalssak nr: Side: 6 av 17 Side45

46 Investeringsrekneskapen: Regnskapsskjema 2A - Investeringsregnskapet Regulert budsjett 2014 Opprinnelig Budsjett 2014 Regnskap 2013 Tall i 1 kroner Regnskap 2014 FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / Udisponert Tabellen nedanfor viser budsjetterte prosjekt i 2014 og rekneskap pr. 2. tertial: REGNSKAPSSKJEMA 2B INVESTERINGSREKNESKAPEN FORDELT PÅ PROSJEKT Tall i 1 kroner Rekneskap 2014 Regulert budsjett 2014 Fra regnskapsskjema 2A: Investeringer i anleggsmidler Fordeling på prosjekt Avgiftsparkering 0 0 Kystvegen Måløy - Florø AS 0 0 Rydding fjernarkiv Pålhaugen Eliasgarden SSIKT - portal, felles datasentral Sal av Godsterminalen Grunnkjøp, Hjørungnesvegen RAFFELNESET INDUSTRIOMRÅDE Parkeringsplass Hadartun SSIKT Driftsenter SSIKT-Gerica Gerica- Felles database SSIKT, Agresso Innfordring ERP SSIKT, Datautstyr SSIKT, Datarom Ymse grunnkjøp Tomtesalg 0 0 Overordna vegplan 0 0 Grunnkjøp Bustadfelt Holstad IT-læremiddel skulane Utvalssak nr: Side: 7 av 17 Side46

47 Sansehage Tryggleiksalarmar / analoglinje Kombidampar Rotary-stien Kloakkledning Liaset-Øvrelid Brannvernutstyr Brannbil 0 0 TT Fortau Ytrekaia - Øyehol brygge 0 0 Skolgemyrane 0 0 Sanitæranlegg - Overåsanden 0 0 Melshornlia - Overa ( Utskift. AC-vassrør, ny trasè ) 0 0 Sanering asbestleidning Geilane 0 0 Kloakk Indredalen (Koppelva) Kvisla- trafikktryggingstiltak Kvisla, ferdigstilling 0 0 Gjerdeelva, Forebygging 0 0 Ny vassledning over Eidet Rundkøyring Holstad ( ) 0 0 Avløpsanlegg Hareid hamn, nordre molo Miljøgate 0 0 Inntak Hammarstøylsvatnet Renseanlegg - avløp 0 0 GRAVPLASSEN - VA-anlegg Grøntlager, brannsak TT Gangveg, Drammensvegen - Holstadkrysset ( blind elev) 0 0 TT Kryssregulering, Bigset skule 0 0 Engane Nord (2001) 0 0 Fast dekke Fornying vassleidningsnett 0 0 Fornying kloakknett 0 0 Brannvarsling, Hareidhallen Bigset og Hjørungavåg skule, brannsikring Bigset barnehage, parkering og leikeareal Symjehallen, Kloranlegg m.m Brannalarm - Myrtunet Hareid ungdomsskule, nytt tak Barnehagar, leikeplassar 0 0 Barnehagar, brannvarsling Barnehagar, brannsikring (slangeskap) Barnehagar, vognskur Syverplassen Bigset skule - ombygging dusj/wc Utebod Hjellebakken Sjukeheimen, Inngangsparti / lås 0 0 Sjukeheimen, Ventilasjonsanlegg 0 0 Hjellebakken, bygningsmessig tilpassing 0 0 Rådhuset, brannsikrings- og kontrollsystem 0 0 Rådhuset, dører og glass Universell utforming, bygg 0 0 Biblioteket, belysning, himling, golv, tak 0 0 Sjukeheimen, ombygging bufelleskap 0 0 Enøk-tiltak, varmepumpe mm 0 0 Kyrkjegarden, utviding Reparasjon, golv i Hareidhallen 0 0 Egenkapitaltilskot Sum fordelt Utvalssak nr: Side: 8 av 17 Side47

48 Det vart gjort ei budsjettregulering i juni Ein registrerer at budsjettendringane i hovudskap er implementert i rekneskapssystemet, men at der finst eit par postar som må korrigerast i høve det vedtekne budsjettet. Ein ser og at det vil vere trong for å rydde litt i rekneskapsføringa og at enkelte mindre og ikkje budsjetterte posteringar høyrer heime i driftsrekneskapen. Også for driftsbudsjettet sin del vert det naudsynt å gjere ein budsjettrevisjon. Mellom anna har resultatet av frivillig skjønn i høve grunnkjøp for kyrkjegarden, ført med seg at den budsjetterte avsetninga på årets investeringsbudsjett på langt nær vert tilstrekkeleg. Framlegg til nytt regulert investeringsbudsjett vert å legge fram i eiga sak. Finansforvaltning: Kommunen har dei siste månadane utført refinansiering av delar av låneportefølja. Dette har positiv verknad på finanskostnadane, noko som også er spegla i denne og den føregåande tertialrapporten. Viser elles til finansrapport pr Finansrapporten ligg ved. Vurdering og konklusjon: Samla vurdering: Kommentar frå rådmannen: Denne økonomirapporten inneheld tilleggsanalysar som rådmannen har utarbeidd/fått utarbeidd og fletta inn i sektorleiarane sine rapportar, basert på den siste kjende utviklinga. Dette fordi det har vore ei utvikling etter at sektorleiarane sin rapporteringsfrist gjekk ut og som det er viktig å få med i ein hovudrapport. Utan denne tilleggsvurderinga ville det vore vanskeleg å få rett forståing av det økonomiske biletet. For å kunne behalde ei kopling mot rapporteringsverktyet i Agresso, vert også den opprinnelege hovudoversikta tatt med. Denne kan finnast øvst i saksutgreiinga og er kalla «statusrapport frå sektorane». Nedanfor den nemnte tabellen vil ein finne ein korrigert tabell på resultateinings-/avdelingsnivå. Denne tabellen vil danne grunnlag for forslag til budsjettregulering, som følgjer i eiga sak. Den verbale delen av rapporteringa er retta inn mot den korrigerte tabellen, men er helden på sektornivå i den overordna delen av saka. Einingsleiarane sine verbale rapportar kan finnast i vedlegg og vert kopiert inn slik dei vart skrivne på det tidspunktet deira interne rapporteringsfristar gjekk ut. Det ikkje er høve til å reversere arbeidsflyten i rapporteringa. Rapporten syner at samla og totalt sett, vil kommunen ha von om å kunne oppnå budsjettmålet sitt om å dekke inn den budsjetterte inndekkinga av akkumulert meirforbruk. Men det må poengterast at i eit stramt budsjett vil det alltid vere usikre moment som kan slå ut i negativ retning. Sak om budsjettendring vil følgje, basert på det som vert skildra i denne saka. Sektorleiarane rapporterer om ei tilfredsstillande utvikling i dei fleste resultateiningane. Det er enno knytt usikkerheiter til endeleg økonomisk årsresultat. Dette skuldast, som nemnt, svært stramme budsjett med dertil høyrande sårbarheit. Det finst i utgangspunktet ingen økonomiske bufferar, ut over ei mindre budsjettert avsetning til disposisjonsfondet og nokre gode utviklingstrekk på finansområdet. For sektorane Oppvekst og Velferd er biletet meir komplisert. Til dette høyrer også det faktum at desse to sektorane aleine, representerer ein svært stor del av kommunen sitt Utvalssak nr: Side: 9 av 17 Side48

49 driftsbudsjett og berre små budsjettavvik kan representere store kronebeløp. I den opprinnelege rapporten melde til dømes sektor for oppvekst om eit budsjettavvik på berre 0,5%. Likevel utgjorde dette åleine over kroner. Av driftseiningane innan sektoren var det Hareid skule som hadde dei største utfordringane, samt oppvekstkontoret som har erfart utfordringar knytt til utrekning og avrekning av driftstilskot til private barnehagar. Nye opplysningar knytt til refusjonar til privat barnehage gjer likevel at sektoren kan sjå fram i eit resultat om lag i tråd med budsjettet. Sektor for Velferd rapporterte i den opprinnelege rapporten om eit meir alvorlig avvik på om lag 2,2%. I kronebeløp utgjorde det altså 1,8 mill. kroner. Sektorsjefen hadde, basert på dei sektorinterne rapporteringane avleia ei grei forklaring på avviket. Ny vurdering basert på ny kunnskap gjer at vi kan sjå fram i eit langt mindre meirforbruk. Ein ser no fram i eit meirforbruk på knappe kroner, etter ein gjennomgang av dei refusjonskrava som ligg føre i skrivande stund. Ein må likevel oppretthalde det strenge budsjettfokuset og ein ser det slik at ytterlegare nedskjeringar kan verte svært utfordrande i den aktuelle driftssituasjonen. Stikkorda for avviksforklaring er mellom anna kostbar ferieavvikling og auke i avlastningsbehov. Ferieavviklinga er historie og ein bør ta med seg erfaringane frå denne i det vidare arbeidet. Avlastningsbehova vil kunne variere over tid og ha stor verknad på kostnadsbiletet. Om muleg bør difor sektoren få tilført noko meir midlar. I negativ retning skal det nemnast at resultateininga Kommunale Bygg i sektor for Kommunalteknisk Drift, må nedjustere forventningane til budsjettbalanse og i staden sjå gram i eit meirforbruk på om lag kroner. Sektorvis vurdering: SENTRALADMINISTRASJONEN EKSKLUSIVE FINANS: I juni vart det vedteke ein budsjettrevisjon som kompenserte for dei utfordringane vi såg på det tidspunktet. For sentraladministrasjonen sin del gjaldt det i hovudsak ei omfordeling av budsjetterte lønskostnader, med siktemål å etablere eit lønsbudsjett som korresponderte betre med den faktiske situasjonen, men utan å auke totalramma. Det ser ut som om presisjonen i justeringa har vore tilfredsstillande. Men det har skjedd ein feil ved innlegginga av det reviderte budsjettet. Det har ikkje vore muleg å avdekke feilkjelda, men resultatet vart at ansvaret «ordførarkontoret» mista budsjettmidlar. Det er trong for ei budsjettregulering her på om lag kroner. Elles kan det seiast at budsjettet er stramt, også for einingane i "sentraladministrasjonen, slik at sårbarheita er til stades i tilfelle uføresette eller uønskte hendingar. Nr. Handlingsrom i sektor for Sentraladministrasjonen (sektornivå) Beløp (kr) - Feilbudsjettering «ordførarkontoret» Sektorvis pålagt innstramming 0 2 Styrking av driftsbudsjett - Overføring frå finansområdet SUM sektor 0 I handlingsprogrammet , er det knytt ei rekke målsettingar til sektornivået "sentraladministrasjonen". Felles for dei fleste av desse, er at dei er tverrsektorielle og felles for alle er at rådmannen vil følgje dei opp. Målsettingane og oppfølginga vert derfor referert nedanfor. Resultatmål 1: Alle einingar i kommunen skal i løpet av 2014 ha utvikla eit målstyringskonsept med styringskort, for bruk i budsjettet for Utvalssak nr: Side: 10 av 17 Side49

50 Status 1: Arbeidet er starta og i rute. Det vert i september gjennomført opplæring i utarbeiding av styringskort. Det vert nytta ekstern komtetanse frå KS sitt konsulentmiljø og tiltaket er i hovudsak finansiert ved OU-midlar. Resultatmål 2: Kommunen skal i løpet av 2014 etablere ei ordning med årshjul, for økonomistyringa og andre relevante prosessar. Status 2: Formannskapet vedtok, juni 2014, årshjul samt prosessplan for budsjettarbeidet i Resultatmål 3: Sentraladministrasjonen skal i løpet av 2014 og 2015 redusere avviket mellom budsjett og rekneskap. Målsetting på lengre sikt er 0% avvik. Status 3: Arbeidet vil vere ein kontinuerleg prosess. Ein viktig suksessfaktor vert å etablere gode oppfølgings- og rapporteringsrutiner, samt godt samsvar mellom budsjttløyvingar og arbeidsoppgåver. Resultatmål 4: I løpet av 2014 skal det vere etablert eit system med leiaravtalar og oppfølging, for alle leiarar med resultatansvar. Status 4: Arbeidet er starta. Grunna sterkt redusert kapasitet ved personalavdelinga, er det noko usikkert om denne målsettinga let seg gjennomføre i Resultatmål 5: Alle leiarar med budsjettansvar skal ha naudsynt opplæring i bruk av Agresso budsjettmodul, før budsjettarbeidet startar. Status 5: Tiltaket kunne ikkje bli gjennomført grunna vakansar og reduksjon i kapasitet i økonomiavdelinga. Det er likevel gjort ei mellombels styrking / forbetring av ressursen knytt til budsjettarbeidet. Noko som ein voner kan kompensere for eventuell mangel på opplæring. Resultatmål 6: Alle leiarar med budsjettansvar skal ha opplæring i Agresso-rapporteringsmodul innan 1. halvår Status 6: Tiltaket er delvis gjennomførd ved at ein har tilbydd og gjennomført ein halv dags opplæring til alle med budsjettansvar. Ein tar sikte på å følge opp med nytt tilbod til dei som av ulike årsaker ikkje kunne delta førre gong. Resultatmål 7: SSIKT Driftssenter skal vere etablert innan 1. halvår Status 7: Driftssenterer er etablert. OPPVEKST: Utmåling av tilskot til Grønmyr bhg Holstad etter revidert rekneskap 2013 viste ei ekstra utbetaling på kr.1,026 mill. Denne kostnaden er ikkje budsjettert i 2014, då den høyrer heime i Av ulike årsaker har denne etterrekninga blitt gjort først i august Det var denne ekstrakostnaden som gjorde at sektoren totalt måtte melde om negativt vurdert avvik pr 31.12, jfr. tabellen ovanfrå, henta frå Agresso- rapportverkty. Ved ein kontroll av rekneskapen for 2013 går det likevel fram at kommunen allereie har betalt meir enn utmålt tilskot for Det betyr at kommunen ikkje skal betale ytterlegare tilskot for Ved slike høve har kommunen rett til å avrekne meirbetalinga ved neste oppgjerstidspunkt. Dette kan ikkje skje før i budsjettåret Spørsmåla kring tilskota har vore tatt opp med revisor, som har stadfesta og gitt oss god bistand i denne saka. Kommunestyret sitt gjeldande vedtak om overføringar til Utvalssak nr: Side: 11 av 17 Side50

51 kommunale og private barnehagar vert såleis dekkande, sjølv om vi også har registrert ei auke i tilskotet til barn i barnehage i andre kommunar. Det siste var i og for seg også venta, som ein etterverknad av ein tidlegare mangel på barnehageplassar i Hareid. For sektoren sin del betyr det at vi kan ha ei viss forventning om eit lite mindreforbruk, sidan vi har tidsavgrensa vakansar i stillingane kommunalsjef for Oppvekst og for assisterande rektor Hareid skule. Førstnemnde som resultat av skifte av kommunalsjef og sistnemnde som eit aktivt innsparingstiltak ved Hareid skule, i samband med at vi vel å halde den ledige stillinga som assisterande rektor vakant ut året. Sidan oppvekstsektoren har stor tyngd med omsyn til kommunen sin totale økonomi, sidan vakansane er tidsavgrensa og sidan det alltid vil finnast usikkerheit i samband med vurderingar, vil det på dette tidspunktet bli vurdert å ikkje tilrå budsjettjustering. Jfr. justert statusoversyn ovanfor. Endeleg avklaring av dette spørsmålet vert gjort i samband med sak om budsjettregulering for einingane i sektoren. Nr. Handlingsrom i sektor for Oppvekst (sektornivå) Beløp (kr) - Forventa meirforbruk i sektor 0 1 Vakanse i kommunalsjefstilling Vakanse i stillinga ass. Rektor ved Hareid skule SUM sektor (potensielt mindreforbruk) Forpliktande plan: Alle vedtekne tiltak innan skule er gjennomført. For barnehage er assistentstillingar redusert så langt lovverket tillet det i høve tal på barn, men litt i underkant av det forpliktande plan seier. Investeringar: Ingen investeringar. Andre mål: Viser til styringskort for grunnskule, vedteke i budsjett/handlingsplan. Arbeid i høve desse måla er starta og i rute. Utviklingsmål 1: Sikre gode læringsmiljø/psykososiale miljø som fremjar god utvikling og læring. Status: Ein kontinuerleg prosess både lokalt i den enkelte eining, på kommunalt nivå og i Sjustjerne-samarbeid. Utviklingsmål 2: Gi eit undervisningstilbod til elevane i grunnskulen som er tilpassa den enkelte eleven sine evner og føresetnader. Status: Ein kontinuerleg prosess som møter store utfordringar med knappe ressursar/stramt budsjett. Utviklingsmål 3: Oppfylle plikt til å tilby barnehageplass til alle som har slik lovfesta rett. Status: Alle med rett til barnehageplass har pr. d.d. tilbod om plass. Utviklingsmål 4: Ivareta plikter og rettar overfor brukarar samtidig med at dei økonomiske rammene set krav til omfang og organisering av tenestene. Status: Ein kontinuerleg prosess som møter store utfordringar med knappe ressursar/stramt budsjett, både når det gjeld fysisk tilrettelegging ag personale/kompetanse. Utviklingsmål 5: Vere attraktiv som arbeidsgjevar både med omsyn til eigne arbeidstakarar og i høve rekruttering. Status: Utvalssak nr: Side: 12 av 17 Side51

52 Ein kontinuerleg prosess. Generelt har vi høg trivsel blant tilsette. Alle i lærarstillingar har godkjend kompetanse. Noko mangel på førskulelærarar/barnehagelærarar, vurderer aktive tiltak her (oppmode tilsette til å ta utdanning på deltid, delta i ulike rekrutteringsaktivitetar mm). Siste to åra har vi grunna innsparingar ikkje teke inn nye lærlingar til barne- og ungdomsarbeidarfaget. Dette vil på sikt kunne føre til vanskar med å rekruttere fagarbeidarar til barnehagane/skulane. VELFERD: Sektoren melde opprinneleg om eit forventa meirforbruk på 1,8 mill. kroner, jfr. tabell henta frå Agresso-rapporteringsvekty ovanfor. Mykje av sektoren sin økonomi er knytt opp mot refusjonar til særleg ressurskrevjande brukarar. Det kan vere vanskeleg å vurdere omfanget av denne refusjonen, mellom anna fordi det kan skje uventa endringar i grunnlaget for refusjonskravet. I etterkant av at sektoren hadde avlagt rapport, bad rådmannen om ny gjennomgang av refusjonsgrunnlaget. Dette grunna erfaring med at det tidlegare har vore rekna svært konservativt på dette, jfr. fjoråret då sektoren melde om forventa meirforbruk på 2,6 mill. kroner så seint som i november, mens endeleg årsresultat enda tilnærma i balanse. Den nye utrekninga gir høve til å justere sektoren sitt forventa resultat til eit forventa meirforbruk på om lag kroner, sjå nytt statusoversyn. Bakgrunnen for endringa er nye brukarar og erfaringstal frå tidlegare år. Ein har ved berekninga lagt eksisterande driftssituasjon og statuttane for refusjonsordninga til grunn. Rådmannen vel å tilrå at ein legg inn ein liten ekstra buffer av omsyn til usikre føresetnader og dette er spegla i oppsettet nedanfor. Ein legg likevel til grunn at ein skal forvente at sektoren gjer eit arbeid for å redusere driftskostnadane sine generelt, men med den allereie låge grunnbemanninga og behovet for å fylle opp turnusane er dette høvet noko avgrensa. Ein set følgjeleg driftsmålet til å oppretthalde budsjettbalanse ut frå endra føresetnader. Sektoren har fortsatt nokre utfordringar i høve den siste omorganiseringa i Til dømes har vi ikkje god nok forklaring på kvifor somatisk eining (korttid sjukeheim) har har eit alvorleg avvik. Bu- og habilitering har hatt ekstra store utgifter p.g.a. auke i avlastningsbehov med bemanning 1:1 heile døgnet. Tilsettingar i dei fire nye stillingane er på plass innen utgangen av september. Vi vonar å sjå resultat av dette i form av mindre innleige og betre høve til å finne nye måtar å arbeide på. Utfordringar : lav grunnbemanning, tilsettingsstopp, for mykje bruk av overtid, stadig nye brukarar som treng omfattande tenester. Tiltak:Sjukefråveret er fortsatt lavt (ca 7%) og vi held fokus på å halde det her. Streng vurdering av innleige og bruk av overtid. Nr. Handlingsrom i sektor for Velferd (sektornivå) Innsparing (kr) - Forventa meirforbruk Sektorvis pålagt innstramming 0 2 Styrking av driftsbudsjett - Overføring frå finansområdet SUM 0 NÆRING, KULTUR OG SAMFUNNSUTVIKLING: Sektor for næring, kultur og samfunnsutvikling ligg på dei fleste ansvara an til å kunne halde seg innanfor gitte budsjettrammer ved årsslutt. Utvalssak nr: Side: 13 av 17 Side52

53 Rekneskapen for eininga Ressurssenter syner avvik på 1.2 mill på ansvar Vaksenopplæring. Bakgrunnen er ikkje utbetalt forventa statstilskot til norskopplæringa, grunnskule-inntekter og BKA-kursa. I same perioden viser ansvara Flyktningkontor og Introduksjonsprogram "positivt avvik". Forventa statstilskot vil, i kombinasjon med forventa inntekter i vaksenopplæringa, medføre at eininga sin rekneskap likevel vil vere om lag i balanse ved årets slutt. Ansvar Næringstiltak har i seg finansiering av distriktsveterinær, som er underbudsjettert med ca kroner. I løpet av hausten vil ein justere aktiviteten i vaksenopplæringa i høve budsjettet. Forpliktande plan: Sektoren har ikkje tiltak knytt til forpliktande plan. Investeringar: Det er ikkje investeringstiltak som påverkar sektorrekneskapen for 2014 Nr. Handlingsrom i sektor for Næring, Kultur og Samfunnsutvikling (sektornivå) Innsparing (kr) - Forventa meirforbruk 0 1 Sektorvis pålagt innstramming 0 2 Styrking av driftsbudsjett - Overføring frå finansområdet 0 SUM 0 KOMMUNALTEKNISK DRIFT: Kommunalteknikk: Gatelys (6530) : Status og avvik: Reknar med at straumutgiftene vil ligge på om lag same nivå som i Tiltak: Ingen Kommunalteknisk kontor (6500) : Status og avvik: Ligg innanfor budsjetterte lønsutgifter. Tiltak: Ingen Park- og grøntareall (6540) : Status og avvik: Ligg innafor periodiserte lønsutgifter. Tiltak: Ingen Vegar (6520) : Status og avvik: Innsparing på brøytebudsjettet hittil i år som følgje av lave vintervedlikehaldsutgifter. Lite snø gir stor slitasje og høgare vedlikehaldskostnadar på asfaltdekke. Tiltak: Vi er i gong med rehabilitering av delar av vegnettet som asfaltering, grøfterens etc. Idrettsanlegg (6541) : Status og avvik: Budsjettet har vore altfor lavt til å dekke reelle driftskostnader. I juni fekk vi ei ekstraløyving på kr som ikkje er lagt inn. Likevel vil vi i forhoold til driftsnivå få ei overskriding i år. Tiltak: Ingen spesielle enn at HIL kan bli pålagt kjøpestopp på driftsmidlar som belastar budsjettet. Utvalssak nr: Side: 14 av 17 Side53

54 Uteseksjon (6510) : Ikkje aktivt område Sjølvkostområde: Hamn (6550) : Status og avvik: Inntekter Hamn gjeld for heile hamneområdet, ferje-,hurtigbåt og sjøgåande trafikk til kommunale kaier. Godsterminalen har litt mindre inntekter enn på same tid i fjor. Utover hausten vil conteinertrafikken ta seg opp og føre til auka inntekter. Tiltak: Ingen. Renovasjon (6590) : Status og avvik: SSR administrerer og er ansvarleg for renovasjonsordninga. Tiltak: Ingen Slamtømming (6580) : Status og avvik: SSR administrerer og er ansvarleg for slamtøming. Tiltak: Her må ein gjennomgang av tømelister for slamtankar for å få redusert antal tømingar. Vatn (6560) : Status og avvik: For å redusere fondsavsetningar er årsavgifta redusert med 23% i løpet av dei 2 siste budsjettåra. Dette gjenspeilar seg i tilsvarande reduksjon i inntekter. Desverre er ikkje budsjettet justert tilsvarande og gir såleis feil prognose i mnd.rapporteringa. Dette må rettast opp! Tiltak: Ingen Avløp (6570) : Status og avvik: For å redusere fondsavsetningar er årsavgifta hatt ei mindre auke enn generell prisauke i løpet av dei 2 siste budsjettåra. Vi har med bakgrunn i store utbyggingar fått mange nye abonnentar. Tiltak: Ingen Kommunale Bygg: Resultateining for kommunale bygg melder no om forventa avvik i storleik kroner. Avviket er knytt til vakante stillingar med lønsplikt, for lavt belegg i dei kommunale bustadane og generelt og spesielt vedlikehaldsetterslep. Det er ikkje høve til å drøfte personalspørsmål på individnivå i ei sak som denne, men det kan seiast at problematikken til dels er eit tilbakelagt stadium. Det er og, frå rådmannen, gitt melding om at kapasiteten skal tilpassast behovet når det gjeld kommunale leilegheiter, jfr. tidvis overkapasitet, men når det er sagt er det svingingar på denne marknaden og vanskeleg å oppnå full ressursutnytting her. Det er og slik at det kan vere vanskeleg å få tak i leilegheiter på kort varsel og at det som regel er minst tre månaders oppseiingstid på leilegheiter for framleige. Det er og slik at ein viss overkapasitet hos kommunale bygg, reduserer til dømes dei store kostnadane som NAV kommune vil få dersom dei av kapasitetsomsyn må nytte hotellrom for å ta unna sine toppar i busettinga. Vidare er det og eit faktum at vi står i fare for å miste til dømes leigetakarar på Myrtunet, grunna for dårleg standard. Men i dagens låneregime er det vanskeleg å finne rom for naudsynte oppgraderingar. Utvalssak nr: Side: 15 av 17 Side54

55 Ein ser føre seg desse tiltaka: Nr. Handlingsrom i sektor for kommunalteknisk drift (Kommunale Bygg) Innsparing (kr) 0 Forventa meirforbruk (Kommunale Bygg) Pålagt innstramming i eininga (Kommunale Bygg) Styrking av driftsbudsjettet til eininga - Overført frå finansområdet SUM 0 FINANSOMRÅDET (Sentraladministrasjonen) Også for finansområdet får ein meir kunnskap etter som ein kan registrere utviklinga gjennom året. Skatteinngangen har så langt vore tilfredsstillande i høve revidert budsjett og rammetilskotet vil og truleg kunne møte budsjettmålet. På noverande tidspunkt ser ein heller ingen andre klare teikn på inntektssvikt på vesentlege område, men det vil alltid vere usikre faktorar knytt til dette. Kommunen lever på eit svært stramt budsjett og dette gjer at sårbarheita vert svært stor. Men ein kan konkludere med at ein kan ha grunn for å vente betre resultat enn budsjettert på delar av finansområdet. Mellom anna gjeld dette rentekostnader og nettoinntekt for eigedomsskatt. Det har vore gjort eit arbeid inn mot refinansiering av låneporteføljen i 2014, jfr. vedlagte finansrapport. Dette vil sikre måloppnåing i høve budsjetterte rentekostnader og truleg vil ein også oppnå eit mindreforbruk. Rådmannen meiner difor det er grunnlag for å kompensere for feilbudsjetteringa i ansvaret «ordførarkontoret», ved å nedjustere kostnadsoverslaget på rentekostnader med kroner og overføre dette beløpet til nemnte ansvar. Vidare ser ein og ei mulegheit for å auke anslaget for nettoinntekt på eigedomsskatt ytterlegare. Som kjent vart det gjort ei budsjettregulering her i juni Vi har no endå betre grunnlag for å analysere dette, enn ved førre hovudrapport. Ved å hente fram fakturagrunnlaget for eigedomsskatt og samanlikne det med dei akkumulerte etableringskostnadane, bør ein kunne rekne med ei nettoinntekt som er om lag kronar høgare enn ved siste budsjettrevisjon. Dette gir mulegheit for å kunne budsjettere med ei nettoinntekt i 2014 på om lag 3,8 millionar kroner. Ein ser det likevel ikkje som tenleg å gjere ei budsjettendring her, då det kan høve å la denne potensielle meirinntekta ligge som ein muleg buffer i høve mulege uføresette negative hendingar i finansrekneskapen. Derimot er det høve til å gjere noko med den budsjetterte avsetninga til disposisjonsfondet på kroner. Dette vert ein kunstig konstruksjon i ein situasjon der kommunen budsjetterer med inndekking av akkumulert meirforbruk. Samla ligg det difor an til at det vert høve til å omdisponere desse midlane til det melde og sannsynlege meirforbruket som er rapportert i sektorane Velferd og Kommunalteknisk Drift. På denne måten tek ein i vare både prinsippet om varsemd i budsjetteringa og prinsippet om at driftseiningane skal måtte strekke seg for å oppnå budsjettbalanse. Budsjettet vert fortsatt stramt. Nr. Handlingsrom på finansområdet Innsparing (kr) 1 Budsjettert avsetning til disposisjonsfondet, overført til drift Reduksjon av budsjetterte rentekostnader Overføring frå finansområdet til drift sektor for Velferd Overføring frå finansområdet til drift sektor for Kommunalteknisk drift, kommunale bygg 5 Overføring frå finansområdet til drift sektor for Sentraladministrasjonen, ansvar «ordførarkontoret» SUM 0 Utvalssak nr: Side: 16 av 17 Side55

56 Folkehelse konsekvensar: Ingen kjende. Miljøkonsekvensar: Ingen kjende. Økonomiske konsekvensar: Det bør gjerast ein budsjettrevisjon med interne omdisponeringar. Førebels legg ein til grunn at kommunen kan halde inndekkingsplanen i høve akkumulert meirforbruk. Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen kjende. Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Utvalssak nr: Side: 17 av 17 Side56

57 Kommentarar frå einingsleiarane rekneskapsrapport pr. 2. tertial 2014 POLITISK STYRING OG KONTROLL NÆRINGS- OG MILJØUTVAL (1114) : Det har kome inn ein del ekstrautgifter i forhold til møter leiar i utvalet må delta på som t.d. byggenemnd og landbrukskontoret. Dette er møter som kjem til og som det ikkje er teke høgde for i budsjettet. I tillegg har det vore to ekstra møter i sommar, dette vil utgjere ca. kr Eg ventar til neste rapportering for å sette inn ev. tiltak. KOMMUNESTYRE (1111) : Budsjett i balanse FORMANNSKAP (1112) : Budsjett i balanse LEVEKÅRSUTVAL (1113) : Budsjett i balanse STORTINGS- OG KOMMUNEVAL (1120) : Budsjett i balanse ELDRERÅD (1161) : Budsjett i balanse. Det vil kome ein del utgifter knytt til møte/tur no utpå hausten som vil gjer at dei går ut i null. SEKRETARIAT FOR KONTROLLUTVAL (1151) : Budsjett i balanse OVERFORMYNDERI (1160) : Budsjett i balanse RÅD FOR FUNKSJONSHEMMA (1162) : RFU har berre hatt eitt møte 1. halvår i år mot vanlegvis 2 møter. I tillegg har dei ikkje nytta midlar til kurs i år. Dette gjer at budsjettet er i positiv balanse. Om ikkje noko uforutsett skulle hende vil dette også vere slik det er ved årslutt. RÅDMANN OG KOMMUNALSJEFAR Eininga fekk styrka budsjettet med om lag kroner i budsjettreguleringa i juni. Styrkinga er i sin heilskap knytt til styrking av budsjettet for lønskostnader. Grunna større mannskapsmangel på økonomikontoret er ikkje budsjettestyrkinga komt med i oppsettet her og rapporten syner difor eit meirforbruk som ikkje er reelt. Elles syner rapporten ingen negativ utvikling. Eininga er difor venta å kome i balanse og det forventast ikkje meirforbruk i budsjettåret. Avvik: Ingen Tiltak: Vidare tiltak er ikkje naudsynt. Forpliktande plan: Eininga har ikkje tiltak knytt til forpliktande plan. Investeringar: Eininga har ingen investeringstiltak. Andre mål: Rådmannskontoret har ikkje særskilte målsettingar i handlingsprogrammet. Men det finnast vedtekne målsettingar knytt til sektor for sentraladministrasjon. Målsettingane er tverrsektorielle og rådmannen vil følgje opp og rapportere på desse. Sjå oppfølging i tekstdelen for "sentraladministrasjonen" ØKONOMI OG FINANS PERSONALAVDELING Budsjettet vs rekneskap er balansert. Eg forventar marginale avvik ved årets utløp. Dersom vakanse blir erstatta av vikar, vil det ligge ein liten buffer i refusjon. All aktivitet er sett på minimumsnivå. PLAN OG UTVIKLINGSAVDELING PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING (1540) : Post 10300, 10900,10990 : Avviket skyldast i hovudsak at lønsutgifter til prosjektleiar for Miljøgateprosjektet er ført på denne posten. Utgifta skal belastast investeringsprosjektet (Prosjektnr 65201). Som vi har rapportert tidlegare så vil dette bli retta opp i samband med årsavslutning/årsrekneskapen Kan opplyse at lønsutgifter for prosjektleiar (Miljøgateprosjektet) er tatt med i prosjektrekneskapen som vart sendt fylket for utbetaling av tilskot (LUK-midlar). Post 11400: Avvik på denne posten skyldast i hovudsak annonsekostnader ved utlysing av den nye byggjesakshandsamarstillinga, og vil bli balasnsert ved intern budsjettjustering/regulering. Post 16900: Posten er budsjettert med forventa inntekter frå "internt sal" av arbeid knytta til investeringsprosjekt/planprosjekt. Internt fordeling på prosjekta vil skje i samband med årsavslutning/årsrekneskap BYGGJESAKSBEHANDLING (6120): Post 16201: Avviket skyldast m.a. at budsjetterte gebyrinntekter var basert på forventa auka kapasitet ved nyoppretta stilling for byggjesakshandsamar. Ny byggjesakshandsamar tiltredde i stillinga medio august, og avviket på denne budsjettposten er forventa redusert mot slutten av året, og avviket må kunne balanserast mot innsparde lønsmidlar på avdelinga. Det må også kommenterast at gebyrinntektene hittil i år er ført som inntekt på post medan dei er budsjetterte på Dette vil bli retta opp seinast i samband med Side57

58 Kommentarar frå einingsleiarane rekneskapsrapport pr. 2. tertial 2014 årsrekneskapen. GEODATA (6130): Positivt avvik skyldast midlertidig "permittering/omplassering" av GIS-ingeniør /i samband me innføring av eigedomsskatt i Hareid. Elles ingen avvik å rapportere. SERVICETORGET FELLESUTGIFTER (1570) : Budsjettet skal vere i balanse. Eg meiner grunnen til avviket er budsjettrevisjonen som ikkje er heilt rett. Det ser ut som ein kontingent som gjeld heile året er betalt i august. Eg avventar å melde opp ev. tiltak til neste rapportering periode. SERVICEKONTOR (1550) : Budsjett i balanse IKT-AVDELING Positivt avvik grunna at full refusjon frå dei andre kommunane vart inntektsført i juni med heilårsverknad. NAV-KOMMUNE BRANNVERN FEIING (6181) : Feiinga er akkurat starta, og vi har ikkje fått faktura frå feiaren enno, så berre inntekter er ført. Sidan dette ikkje er fast opplegg frå år til år, så er det umogleg å periodisere. BRANNVERN (6180) : Vi har hittil i år hatt fleire utrykningar enn normalt, men utbetaling av dette skjer ikkje før i november. Elles ser det ut til å gå bra. Brannsjefslønna ligg framleis ikkje inne i budsjettet. OPPVEKSTKONTOR Utmåling av tilskot til Grønmyr bhg Holstad etter revidert rekneskap viser ei ekstra utbetaling på kr 1,026 mill. Denne kostnaden er ikkje budsjettert i 2014, då den høyrer heime i Av ulike årsaker har denne etterrekninga blitt gjort først i august Innsparingar på andre avdelingar innan ansvar 2000, gjer at meldt meirforbruk pr vert sett til kr BIGSET SKULE LØNN: innsparing KJØP: kjøp av skulebøker (om lag ) samt kjøp frå andre kommunar (kr fosterheimsborn) vil kome som to store utgiftspostar no på hausten. RISIKO FOR AVVIK: elevar med behov for auke i tilrettelegging. Det er for hausten 2014 gjort auke både i bemanning (75% lærar, 100% assistent) og anna spesialpedagogiske tiltak (riding, symjing, kurs m.m.). Vurderar det slik at vi har dekning for denne auken i og med tidlegare innsparingar. TILTAK OG GJENNOMFØRINGSSTRATEGI: Som tidlegare legg vi vekt på førebyggande tiltak for å halde sjukefråveret lågt. Lite bruk av tilfeldige vikarar. Samanslåing av klassar der det er mogeleg. HAREID SKULE Auke i elevtal 2.trinn - klassedeling. Auke behov spes.underv. på eigen skule og elevar i andre kommuner. HJØRUNGAVÅG SKULE Eininga har eit svært positivt avvik pr dd. Ein god del av forklaringa er nedjustering av årsverk ved skulen. Pr dd ser det imidlertid ut for at det må aukast noko i bemanningsressursen i den lågaste klassen. Dette, saman med eit innkjøp av digitalt utstyr vil minske det positive avviket ved årsslutt. Eit forventa positivt avvik ved årsslutt vil difor ligge på om lag kr ,-. HAREID UNGDOMSKULE Eininga har eit positivt avvik pr dd. Med den kjennskap eg har til elevtal og spesialundervisning i dag, vil eininga ved årsslutt framleis ha eit positivt avvik. Men, det ligg ei usikkerheit i meirforbruk på kr ,- knytt til kostnader for elev som har fått undervisninga si i anna kommune. Ved årsslutt vil difor forbruket til eininga ligge nært opp til budsjettet - med eit positivt forteikn på om lag ,-. Side58

59 Kommentarar frå einingsleiarane rekneskapsrapport pr. 2. tertial 2014 BIGSET BARNEHAGE Barnehagen har eit forholdsvis stort avvik på lønspostane. Dette kan forklarast med at vi har hatt ein pedagog i fødselspermisjon fram til juli månad og eindel langtidssjukmeldingar vårhalvåret. Dette meirforbrukat på løn vert kompensert på postane ref. sjukeløn og ref. fødselspermisjon. Ein har nytta noko mindre vikar(og med lavare løn) enn det faktiske fråveret har vore. Frå januar til juli hadde vi ei mellombels tilsetjing av pedagog i 40% for å følje bemanningskravet Dette gjekk ut frå konto Derfor stort avvik her. Denne stillinga er borte frå og med august mnd. Vi har også hatt større forbruk på ekstrahjelp enn budsjettert. Dette skuldast tilrettelegging for gradert sjukmelde og vert refundert på Vi har mange tilsette med ei ferieveke tilgode pr.d.d. Det var vanskeleg å få avspasert på våren med mykje faste ute i sjukmelding, slik at mange tok avspasering når vi hadde redusert drift i sommar og såleis har ferie tilgode. Det er eit mål å klare å avvikle denne ferien og halde seg innafor budsjettert sum på ferievikar. Men mange variablar spelar inn her, og det er vanskeleg å forutsjå korleis dette vil arte seg utover hausten. Summen vi har budsjettert med på brukarbetaling er for høg. Barnehagen har mindre barn denne hausten enn føregåande år. Denne summen skulle ha vore justert. I tala ovanfor er forventa mindreinntekt lagt inn. HAREID BARNEHAGE SYVERPLASSEN BARNEHAGE Utgifter: Løn inkl.utgifter. Frå 1.august 2014 har kommunalsjefen redusert budsjettet med ei 80 % pedagogstilling. Reduksjonen utgjer om lag (aug.-des.) Frå var det tilsett ein arbeidstakar som "eig" ei 50 % stilling i Hareid kommune,- 20 % i Syverplassen barnehage. Denne stillinga vil ikkje vere i barnehagen hausten I tillegg vert bemanninga redusert med ei 100 % assistentstilling frå Samla vil dette gi ein reduksjon i lønsutgiftene med om lag På tross av dette vil likevel lønsbudsjettet ha eit negativ avvik på om lag Det er vanskeleg å talfesta utgifter til sjukevikarar og ferievikarar så tidleg Kjøp av varer og tenester. Barnehagen har laga til eit grupperom som skal stå ferdig hausten 2014 og kostnadane må barnehagen gjere innanfor eigne rammer. Desse utgiftene har ikkje vore budsjettert. I tillegg har opparbeidinga av nytt leikeområde ute vore kostnadskrevjande. Straumforbruket er framleis lite forutsigbart og grunnen til det er enno uklart. Inntekter: Brukarbetaling og eigenandel mat. Her er det budsjettert med , men etter barnehageopptaket vert det færre born i Syverplassen frå hausten I tillegg har ikkje denne budsjettposten vorte justert etter at avdeling Hjørungavåg vart lagt ned. Dette vil gje mindre inntekter og vi vil få eit negativt avvik på om lag Refusjon sjukeløn. Syverplassen har 150 % fødselspermisjon i Dette er inntekter som ikkje er budsjettert og som til ei viss grad kompenserer for reduserte inntekter på brukarbetaling. HELSE OG KOORDINERANDE EINING HELSE- OG KOORDINERANDE EINING Helse- og koordinerande eining yter mange, ulike og omfattande tenester samt stor grad av koordineringsarbeid innan sektor for Velferd og utad i heile kommuna. Vi har mange utfordringar for å stette behovet for tenester innan alle dei ulike ansvarsområda. Vi arbeider godt og effektivt med hovudfokus på å halde oss innan rammer som er gitt til rådighet. Tiltak for ansvarsområdet med negativt avvik vil verte å sjå eininga under eitt og då er forventningane at det vil gå omlag i balanse ved årsslutt. FYSIOTERAPITENESTE (3140) : 3140 FYSIOTERAPITENESTE - positivt avvik 7,44 % Dette ansvarsområdet går i balanse. HELSESTASJON (3110) : 3110 HELSESTASJON - negativt avvik 0,46 % Dette området forventes å gå omlag i balanse. JORDMORTENESTE (3120) : 3120 JORDMORTENESTE - positivt avvik 21,86 % Tenesta er forventa å gå i balanse. Periodisering er årsak til det store positive avviket, og tekniske utfordring gjer at det ikkje er endra. LEGETENESTE (3130) : 3130 LEGETENESTE - positivt avvik 0,41 % Det er forventa omlag balanse i dette ansvarsområdet. DAGSENTER (3160) : 3160 DAGSENTER - negativt avvik 4,96 % Det negativet avviket her skyldes hovudsakleg lønnsutgifter. Vi har auka pågang av brukarar med demens, og det krev meir personalressurs. Tiltaket kan bidra til at brukarar kan bu lengre i eigen bustad. Dette er meldt i forhold til neste års driftsbudsjett. Det er frå 2015 ei lovpålagd teneste for kommunane å drive dagsenter for demente heimebuande. PSYKIATRI (3150) : 3150 PSYKIATRI - positivt avvik 9,04 % Side59

60 Kommentarar frå einingsleiarane rekneskapsrapport pr. 2. tertial 2014 Området vert styrt med nøye prioriteringar, og forventa å gå i balanse ved årsslutt. HELSE OG KOORDINERANDE EINING (3100) : 3100 HELSE OG KOORDINERANDE EINING - negativt avvik 0,90% Helse og koordinerande eining, var ei nyoppretta eining i Fleire av budsjettpostane står fortsatt med kr. 0,- Dette er årsak til eit lite negativt resultat hittil. Dette er meldt for driftsbudsjett 2015 VELFERDSKONTOR Velferdskontor 4010 Avvik: Status syner eit positivt avvik på 7,24 %, i kroner utgjer dette ,-. Det positive resultatet kan forklarast med periodisering; * - diverse tilskot er ført her; t.d. kompetansemidlar og tilskot til diverse prosjekt. Utgiftene kjem seinare. * - Utgifter til straum vert fakturert på etterskot, slik at faktura for august enno ikkje er mottatt. Utfordringar: Makte å utføre arbeidsoppgåvene som ligg til eininga innanfor tidsfristar og budsjettramme. Tiltak: Redusert opningstider i resepsjonen. Dette grunna redusert bemanning hausten % stilling. Forpliktande plan legg ikkje føringar for reduksjon på denne eininga. Mål og status: Klare å halde halde tidsfristar og budsjettramme. SKJERMA EINING Avvik: Akseptabelt avvik på 0,44%. Dette utgjer kr ,-. Utfordringar: For lav grunnbemanning og nok kvalifisert personal. Tiltak: Skjerma avdeling er ei avdeling på 17 pasientar som har ei demensdiagnose. Det er svært viktig med rett kompetanse på denne avdelinga. Pr dags dato er det utlyst ei fast stilling som helsefagarbeidar(avgang pga alder, 67 år) og to vikariat for sjukepleiar(sjukepermisjon og permisjon pga ansvar for små barn). I desse stillingane ønsker vi å rekrutere helsefagarbeidar og sjukepleiarar evt vernepleiarar, gjerne med vidareutdanning innen demensomsorg, då vi ser viktigheita av å drive miljøterapi på skjerma avdeling. Tidvis har det vore utfordringar på avdelinga som krev ekstra personalet. Ekstra innleige er kostbrat, men nødvendig for å kunne utføre fagleg forsvarlegheit og forebygge sjukemeldingar blandt personlet. Tiltak i forpliktande plan er gjennomført. Mål og status: Skjerma avdeling sliter med å ha nok kvalifisert personal og å kunne ver godt nok dekt med sjukepleiarar. Pasientgruppa har den seinare tid vore mykje somatisk sjuke, noko som krev at personalet må vere oppdatert både på demensproblematikken og somatikken. Velferd har som mål å starte opp eit dagsenter for demente, dette vil vere eit samarbeid mellom skjerma avdeling, heimetenestene og helse og koordinerande eining. Ressurssituasjonen har bremsa dette arbeidet. SOMATISK EINING SAMHANDLINGSREFORMA (4026) : Akseptabelt avvik -1,27 tilsvarer Dette har med periodisering og gjere. Manglar overføring frå staten på ca Det er forventa balanse ved årsslutt. SOMATISK EINING (4023) : Alvorlig avvik -9,62 tilsvarer På inntektssida er det eit avvik på post brukarbetaling på Vi har i ei periode ytt avlastning til fleire pasientar, og taper inntekter på desse. Post (refusjon sjukeløn) er stipulert for høgt, så vi har eit kunstig negativt avvik på der. Når det gjeld utgifter, er det post (vikar) som har det største avviket på , post (variable tillegg vikarar) er då også overforbruk med I ressursstyringsverktyet vårt, er posten Vikar; innleige ved både vakanser og permisjonar. Kan ikkje fagleg forsvare å ikkje leige inn på ubesette vakter. Vi har ikkje erfaringstal frå i fjor, så det er vanskeleg å seie korleis vi ligg an. Vi følgjer opp måla frå forpliktande plan om høgt arbeidsnærvær og god pasientflyt. SAMLA RAPPORT: Alvorlig avvik -7,35 tilsvarande Iom manglande overføring frå staten på , er underskotet no på ca Har stort sett kun hatt grunnbemanning i denne perioden, så mi vurdering er at budsjettet til lønskostanader er for låge ifht behov og fagleg forsvarligheit. KJØKKEN Positivt avvik på 2,27% = kr ,- Avvik: Vi kjem til å mangle ca kr ,- på lønn. Har no kjøpt inn ny kombidampar til kr ,- då den gamle stoppa. Tiltak: Negativt avvik på lønn på kr ,-. Vi har minimal innleige ved fråvær,så håpar dette og auka driftsinntekter kan dekke opp noko av avviket. Ingen innsparings potensiale ellers. Forpliktande plan: Vi har minimal innleige ved fråvær.fokus på høgt nærver. HEIMETENESTE EINING 1 HEIMESJUKEPLEIE (4031) : Alvorleg negativt avvik på -3.76%. I sum utgjer dette kr ,- Når ein ser dette beløpet opp imot Side60

61 Kommentarar frå einingsleiarane rekneskapsrapport pr. 2. tertial 2014 heimeteneste 2 vert det eit negativt avvik på ,- Store delar av 2. tertial har vore ferieavvikling. Negative tal på lønspost 10200, 10209, og kan i hovudsak tilskrivast ferieavvikling med time- og tilleggsløn til ferievikarar, samt innleige ved sjukefråver. Grunna knapt med ferievikarar har det vore heilt naudsynt å forskubbe fast personale samt benytta overtid for å sikre rett/forsvarleg kompetanse. Overforbruk på leasing av bilar, skuldast nye leasingavtaler samt eindel reperasjonar grunna trafikkuhell så langt i UTFORDRING: 1: Behalde nytilsette sjukepleiarar på natt 2: Unngå sjukmeldingar 3: Ferieavvikling med for få ferievikarar. TILTAK: 1: Tettare dialog og holdningsskapande tiltak opp mot nattevaktene 2: Stort fokus på jobbnærver. Jobbe aktivt opp mot arbeidstakarar som står i fare for å bli sjukmeldt, eller er sjukemeldt. Mål er ved utgong av 2014 sjukmeldingsprosent 6 %. 3: Bruk av overtid kun når ein ikkje har andre alternativ samt ta grep kring denne problemstillinga til neste sommar 4: Halde oppe fokus på rekruttering for å unngå overtidsbruk. Vèl å ikkje legge inn estimert underskot eller korrigerande tiltak no. Vil sjå til neste rapportering om ein greier å rette opp underskot med lavt sjukefråvèr og nøye vurdering av behov for innleige ved korttidsfråvèr. MÅL: Heimetenestene sett under eit går i balanse ved årsslutt. HEIMETENESTE EINING 2 HADARTUN OMSORGSBUSTADAR (4038) : HADARTUN OMSORGSBUSTADER (4038): Akseptabelt avvik på 0.61%. Utgjer i sum kr ,- Drifta er knapp, og bemannings er på ein knivsegg i forhald til pleie- og kompetansebehovet. Skuldast mellom anna rehabiliteringsleiligheit, eit springbrett mellom sjukeheim og eigen heim, som servast både av personell i heimesjukepleia og omsorgsbustad. Det er gjort ein jobb med å rette opp budsjettetmessig feilfordeling mellom ansvar (Hadartun) og (Heimehjelp). Ei langtidssjukmelding i 2. tertial samt ferieavvikling har medført meirforbruk på MÅL: Å vere i budsjettmessig balanse ved årsslutt. OMSORGSLØN (4033) : OMSORGSLØN (4033): Positivt avvik på 6.94%. I sum utgjer dette kr ,- Dette er eit område som kan endre seg raskt. Tenesta vert fortløpande vurdert, og avslutta når omsorgsløn ikkje lenger skal utbetalast. Ein søknad på omsorgsløn innvilga i 2. tertial 2014, ingen avslutta. Grunna dei utfordringane sektor for velferd står overfor i 2014/15 må ein kunne pårekne fleire søknadar om omsorgsløn i løpet av MÅL: Å gå i balanse ved årsslutt. BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISENT (BPA) (4034) : BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT(BPA 4034): Akseptabelt negativt avvik på %. I sum utgjer dette kr ,- Det har så langt i 2014 ikkje vorte innvilga nokon søknad på BPA. Ut frå dei utfordringar sektor for velferd står framføre i 2014 må ein påberekne fleire søknadar om BPA iløpet av året. Lønspost og i minus. Skuldast fast tilsett ut i sjukepermisjon og vikar inn istaden, samt ferieavvikling for permisjonsvikar. HEIMEHJELP (4032) : HEIMEHJELP-PRAKTISK BISTAND (4032): Positivt avvik på 16.08%. I sum utgjer dette kr ,- Dette ansvaret vart skild frå omsorgsbustad ( ) f.o.m Dette er ei teneste som kan endre seg fort. Det er i perioder stort behov for heimehjelpstenester. At heimebuande får heimehjelp kan i mange tilfeller vere heilt avgjerande for om dei kan halde fram å bu i eigen heim framføre sjukeheim. Utfordring: 1: Å gje dei som søkjer på heimehjelp, og har stort behov for det, hjelp. 2: Skeivfordeling av lønsmidlar mellom 4032 og 4038 etter oppdeling av ansvar juli : Å skaffe tilveie vikar ved sjukdom og ferie. Tiltak: 1:Vurdere kvar enkelt søknad på heimehjelp kritisk (jfr. forpliktande plan), noko som ser ut for å ha hatt positiv effekt. 2: I 2.tertial 2014 har ein jobba med justering av budsjett mellom ansvara og Problem mellom anna opp mot Agresso har hala ut arbeidet, men det kan no sjå ut for å vere i orden. 3: Halde fram arbeid med rekruttering. MÅL: Å gå i balanse budsjettmessig med årsslutt. BU- OG HABILITERING Alvorleg negativt avvik på - 17,81 %, tilsvarande i kroner. I hovudsak er dette lønsutgifter, samt tilskot til BPA-ordninga. Ein har og mindre refusjon av sjukeløn grunna lågare sjukefråver. Avdelinga har hatt ein vanskeleg sommar, med sjukefråver i tillegg til ferieavvikling, noko som førde til nødvendig bruk av overtid. Bu- og habilitering vil motta ca 7 mill. i refusjon for ressurskrevjande brukarar for Periodisert utgjer dette ca 4,6 mill ut august. Driftsresultatet vil då verte positivt. Bu og habilitering har auke i tenestene. Sidan juni har vi hatt inne ein ressurskrevjande brukar med heildøgnsteneste og personalfaktor 1:1. Dette utgjer 4,8 ekstra årsverk pr år som ikkje er budsjettert. Utfordringar ved avdelinga: Få på plass nok og rett personale, m.a. vernepleiarar. Dette er godt i gong, og vil vere på plass før nyttår. Auke i avlastning til brukar med særs tyngande pleie- og omsorgsbehov. Ny gruppe brukarar som er ungdomar med ulike typer diagnoser og åtferdsvanskar. Mål: Rett bruk av kompetanse, rett bruk av ressursar. Lågast mogeleg sjukefråver. HAREID MUSIK- OG KULTURSKULE Som ein kan sjå av rekneskapen ligg vi ein del på pluss i forhold til budsjett. Dette skuldast at vi ikkje har på plass alle stillingskabalane. Dette betyr at der vert ein del etterbetaling for nokre av lærarane, pluss at skulekorpset har bytta dirigent. Den nye dirigenten har enno ikkje fått lønn. Desse tinga er sjølvsagt iberekna i driftsbudsjettet. Når vi ser fram mot årsskiftet, ligg vi heilt i rute. RESSURSENTER Rekneskapen for eininga Ressurssenter syner eit samla avvik på 1.2 mill. Det er knytt til ansvar Side61

62 Kommentarar frå einingsleiarane rekneskapsrapport pr. 2. tertial 2014 Vaksenopplæring. Bakgrunnen for dette er at ein ikkje har fått utbetalt forventa statstilskot til norskopplæringa, grunnskule-inntektene for hausten er heller ikkje innkomne, og ein del av betalinga for BKA-kursa er ikkje innkomne. same perioden viser ansvara Flyktningkontor og Introduksjonsprogram "positivt avvik". Forventa statstilskot vil, i kombinasjon med forventa inntekter i vaksenopplæringa, medføre at eininga sin rekneskap likevel vil vere om lag i balanse ved årets slutt. KULTURKONTOR Kulturkontoret ser ved årsslutt ut til å kunne halde seg innanfor gitte budsjettrammer. BIBLIOTEK Biblioteket ligg nokonlunde greit ann til å halde budsjettet, men ekstrautgifter på lisensar og ekstrahjelp går ut over medieinnkjøp. KULTURTILTAK Ansvar Kulturtiltak har til no eit mindreforbruk i høve budsjettet, men vil ved årsslutt gå i balanse. NÆRINGSTILTAK Ansvar Næringstiltak inneheld ansvar Distriktsveterinær og ansvar Næringsfond. Distriktsveterinær-ansvaret er underbudsjettert med ca kr, medan næringsfondet går i balanse. TRUSAMFUNN Ansvaret held budsjettet. KOMMUNAL TEKNIKK GATELYS (6530) : Status og avvik: Reknar med at straumutgiftene vil ligge på om lag same nivå som i Tiltak: Ingen KOMMUNALTEKNISK KONTOR (6500) : Status og avvik: Ligg innanfor budsjetterte lønsutgifter. Tiltak: Ingen PARK- OG GRØNTAREAL (6540) : Status og avvik: Ligg innafor periodiserte lønsutgifter. Tiltak: Ingen VEGAR (6520) : Status og avvik: Innsparing på brøytebudsjettet hittil i år som følgje av lave vintervedlikehaldsutgifter. Lite snø gir stor slitasje og høgare vedlikehaldskostnadar på asfaltdekke. Tiltak: Vi er i gong med rehabilitering av delar av vegnettet som asfaltering, grøfterens etc. IDRETTSANLEGG (6541) : Status og avvik: Budsjettet har vore altfor lavt til å dekke reelle driftskostnader. I juni fekk vi ei ekstraløyving på kr som ikkje er lagt inn. Likevel vil vi i forhoold til driftsnivå få ei overskriding i år. Tiltak: Ingen spesielle enn at HIL kan bli pålagt kjøpestopp på driftsmidlar som belastar budsjettet. UTESEKSJON (6510) : Ikkje aktivt område SJØLVKOSTOMRÅDE HAMN (6550) : Status og avvik: Inntekter Hamn gjeld for heile hamneområdet, ferje-,hurtigbåt og sjøgåande trafikk til kommunale kaier. Godsterminalen har litt mindre inntekter enn på same tid i fjor. Utover hausten vil conteinertrafikken ta seg opp og føre til auka inntekter. Tiltak: Ingen. RENOVASJON (6590) : Status og avvik: SSR administrerer og er ansvarleg for renovasjonsordninga. Tiltak: Ingen SLAMTØMMING (6580) : Status og avvik: SSR administrerer og er ansvarleg for slamtøming. Tiltak: Her må ein gjennomgang av tømelister for slamtankar for å få redusert antal tømingar. VATN (6560) : Status og avvik: For å redusere fondsavsetningar er årsavgifta redusert med 23% i løpet av dei 2 siste budsjettåra. Dette gjenspeilar seg i tilsvarande reduksjon i inntekter. Desverre er ikkje budsjettet justert tilsvarande og gir såleis feil prognose i mnd.rapporteringa. Dette må rettast opp! Tiltak: Ingen AVLØP (6570) : Status og avvik: For å redusere fondsavsetningar er årsavgifta hatt ei mindre auke enn generell prisauke i løpet av dei 2 siste budsjettåra. Vi har med bakgrunn i store utbyggingar fått mange nye abbonentar. Tiltak: Ingen Side62

63 Kommentarar frå einingsleiarane rekneskapsrapport pr. 2. tertial 2014 BYGG FDV BYGNINGAR (7000) : Status og avvik: som forventa. Tiltak: ingen. REINHALD (7020) : Status og avvik: som forventa. Framleis lite sjukemeldinger. Tiltak: ingen. UTLEIGE (7030) : Satus og avvik: litt dårligare enn forventa. Tiltak: budskjettet bør gå i balanse i løpet av året. BRANDAL SKULE (2020) : Status og avvik: veldig lave leigeinntekter, og lavt driftsbudskjett. Underskudd som venta. Tiltak: ingen spesielle. VEDLIKEHALD (7010) : Status og avvik: dårlegare enn forventa. Uforutsette kostnader ved flytting av kyrkjekontoret vart vesentleg høgare enn forventa, spesielt datakostnadane, som vanligvis betales av dataavdelinga. Sjukeheimen, som har ei stor grunnflate, har begynt å få større og større kostnader. Hareidhallen har hatt store kostnader i år, bl. a. med kostnader i forbindelse med fjerning av slam pga. bygget ligg for lavt i terrenget. Avdelinga har hatt kostnader med egenandel på forsikring i forbindelse med vasskade på tannlegekontoret og branntilløp på Myrtunet. Tiltak: ingen spesielle. Skal kommunale bygg vere i full drift, er det ytterst vanskeleg å skjære meir ned på vedlikehaldet. Side63

64 Rekneskapsskjema pr. 2. tertial 2014 Økonomisk oversikt - Drift Tall i 1000 kroner R 2014 DRIFTSINNTEKTER Regulert budsjett 2014 Reguleringer 2014 Oppr. budsjett 2014 R 2013 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt verk og bruk Eiendomsskatt annen fast eiendom Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjen. som inngår i komm. tenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Side64

65 Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års r.messige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Regnskapsskjema 1A - Driftsregnskapet Tall i 1000 kroner R 2014 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Regulert budsjett 2014 Oppr. budsjett 2014 R 2013 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Eiendomsskatt verk og bruk Eiendomsskatt annen fast eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Side65

66 Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk REKNESKAP 2. TERTIAL 2014 SETT I HØVE TILPERIODISERT BUDSJETT OG 2. TERTIAL 2013 Nr. Resultateining Rekneskap Periodisert Avvik B-R Rekneskap Periodisert Avvik B-R 2. tertial budsjett 2. tertial 2. tertial 2. tertial budsjett POLITISK STYRING OG KONTROLL RÅDMANN OG KOMMUNALSJEFAR ØKONOMI OG FINANS PERSONALAVDELING PLAN OG UTVIKLINGSAVDELING SERVICETORGET IKT-AVDELING NAV-KOMMUNE BRANNVERN SENTRALADMINISTRASJONEN OPPVEKSTKONTOR BIGSET SKULE HAREID SKULE HJØRUNGAVÅG SKULE HAREID UNGDOMSKULE Side66

67 2810 BIGSET BARNEHAGE HAREID BARNEHAGE SYVERPLASSEN BARNEHAGE OPPVEKST HELSE OG KOORDINERANDE EINING VELFERDSKONTOR SJUKEHEIM LANGTID SKUKEHEIM KORTTID KJØKKEN HEIMETENESTE EINING HEIMETENESTE EINING BU- OG HABILITETSAVDELINGA VELFERD HAREID MUSIK- OG KULTURSKULE RESSURSENTER KULTURKONTOR BIBLIOTEK KULTURTILTAK NÆRINGSTILTAK TRUSAMFUNN NÆRING, KULTUR OG SAMFUNNUTVIKLING KOMMUNAL TEKNIKK SJØLVKOSTOMRÅDE BYGG KOMMUNALTEKNISK DRIFT Sum Totalt Side67

68 Finansrapport Hareid kommune Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler Rapport pr. 2. tertial 2014 (1. januar til 31. august) Side68 Hareid kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler Rapport pr. 2. tertial 2014