FORELØPIG RAPPORT KDP Florø - Tema 1 Byutvikling Stranda. Utarbeidet av Asplan Viak AS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORELØPIG RAPPORT KDP Florø - Tema 1 Byutvikling Stranda. Utarbeidet av Asplan Viak AS"

Transkript

1 FORELØPIG RAPPORT KDP Florø - Tema 1 Byutvikling Stranda Utarbeidet av Asplan Viak AS 1

2 Forord KDP Florø Tema 1 - Stranda er bygget på gode og solide tidligere arbeider. Flora kommune har utført grundige analyser både av bygninger, bygningsmiljø og sosiale studier i Florø. Dette grundige og meget gode arbeidet danner grunnlaget for denne mulighetsstudien av en ny bydel på Stranda i Florø. I kommunedelplanens planprogram var det en intensjon om 750 boliger i planområdet, der store deler av disse skulle lokaliseres til Stranda. Gjennom prosessen har diskusjonene knyttet til byggehøyder, mulige tomter og dermed antall boligenheter på Stranda vært en av de viktigste. For utviklingen av prosjektet har i særlig grad vært preget av en stor andel medvirkning. I flere runder både før og under dette prosjektet har kommunen innvitert til folkemøter og verksteder, der grunneiere og andre har kunnet komme med innspill til arbeidet. Vi håper folket i Florø vil kjenne igjen sine tanker og ideer i det tilblivne prosjektet, og at materiale således speiler folkesjelen på lik linje med våre klare faglige anbefalinger om hvordan Stranda, en ny bydel i Florø kan og bør utvikles. For Asplan Viak har prosjektet hatt flere dyktige medarbeidere: Prosjektleder, sivilarkitekt Fredrik Barth, fagansvarlig medvirkning, plan og konsept Landskapsarkitekt Guro Steine, KS og landskap Sivilarkitekt Christian Irgens, Fagansvarlig arkitektur Sivilarkitekt Alec Ross Andreassen, arkitektur og bygningstyper Arkitekt Anders Rubing, arkitektur, boligområder, plan og snitt Vi takker for muligheten vi har fått for å være med å lage en ny og spennende bydeli i Flora kommune. Prosjektleder Fredrik Barth Asplan Viak AS 2

3 Befolkningsvekst Norge har aldri vært inne i en større urbaniseringsprosess. Det vi opplever nå er stort i Europeisk målestokk. Flere steder, blant annet Naustdal, opplever nedgang i folketallet, og prognosene er urovekkende. SSB opplyser om at over 50% av norske kommuner vil oppleve en reduksjon i folketall de kommende årene. Samtidig er folketallet i Norge i kraftig vekst. Det er derfor bare kommuner med høy vekst som kan sies å være på normalen. Dette gir store utfordringer i tiden som kommer. På den andre siden ligger det store muligheter i denne situasjonen. Det har aldri vært flere mennesker som flytter her til lands, og dermed aldri flere som leter etter et nytt sted å bo. De kommunene som vinner kampen om disse flytterne kan oppleve en kraftig vekst de kommende årene. Flora kommune går således en spennende tid i møte. Aksen Førde - Florø er spådd en høy vekst, og er kanskje eneste regionen i Sogn og Fjordane som får vekst de kommende årene. I og rundt kommunen vil det etableres mye og nye arbeidsplasser, kanskje særlig (i Florø) koblet til den maritime og oljerettede sektoren. Florø har i denne sammenhengen en unik sjanse til å tiltrekke seg nye innbyggere. Boligprisene i regionen er høye, et faktum som tilsier en mangel på boliger, høy grad av innflytting og gir et potensiale for god økonomisk gevinst ved nye utbyggingsprosesser. Kunnskap om flyttemønstre, og hvilken boligtype ulike deler av befolkningen etterspør vil likevel gi kommunen en mulighet til å påvirke hvem og hvor mange som vil flytte til kommunen. Spennende jobber og gode boligområder vil kunne sette Flora kommune i stand til å konkurrere med andre byer om de beste hjernene, en ung, produktiv og god befolkning. Men hvordan kan man ta del i denne veksten, og påvirke den? Det første spørsmålet er hvem som flytter. Det er tre svar på dette spørsmålet. Unge mellom 15 og 30 år, står for om lag 50 % av flyttemassen. Familier i etableringsfasen og eldre står for brorparten av resten. Hvis en ønsker folkevekst er det disse gruppene en bør markedsføre seg mot. De unge flytter stort sett inn til storbyregionene. Det er her man kan få utdanning. Det er også her man møter andre unge i samme situasjon. Men også mindre steder, som Voss i Hordaland, har klart å skape noe særegent som gjør at de unge flytter til stedet. Flora bør vurdere hva dette noe er hvis de skal kunne tiltrekke seg unge i denne fasen. Barnefamilier ser ut til å flytte vekk fra storbyene. De velger ofte å bosette seg i omlandskommunene. Dette henger stort sett sammen med boligtilbudet og prisnivået. Det er viktig å kunne tilby barnefamiliene gode boliger sentralt. De bør ikke være for dyre, og det må være enkelt å bevege seg med vogn, enkel tilgang til lekeareal, fellesareal og parkareal, det må være trygge skoleveier og gode skoler. Barnefamilier velger gjerne bort bilen, men da må verden være tilpasset dette. Det er den sjelden i byene, og barnefamiliene presses utover og vekk fra sentrum, der avstandene krever kontinuerlig bilkjøring. Barnehager og skoler må således lokaliseres der barnefamiliene bor. De eldre flytter gjerne fra boligen sin i periferien til mindre enheter i kommunens sentrum. Dette er en trend som bare ser ut til å forsterke seg. Kunnskap om flytterne, og ved å bevisst markedsføre seg mot de som skal flytte er viktig. 3 Boliger Skal en bygge høyhus eller rekkehus? Eneboliger eller mindre leiligheter? Erfaring tilsier at en bør jobbe for et allsidig boligmarked. Kommuner med bare eneboliger vil slite, det vil også en kommune med bare leiligheter. Diversitet er et nøkkelord. Dersom en vil tiltrekke seg flest mulig av de som flytter, kan en også tilby boligtyper som passer for dem. En kan ikke forvente at unge skal kjøpe en enebolig som første bolig. Hvis en bygger nok leiligheter i et sentrum er det ofte at man kan få flere eldre i kommunen til å flytte til disse. Dette kan føre til at de selger eneboligen, som igjen kan kjøpes av en barnefamilie. Dette er et gunstig boligkretsløp for mange kommuner, og en ser at ved å bygge en leilighet får man en ledig enebolig. Dette er også god sosialøkonomi. I Flora kommune svarer 3 av 4 at de gjerne kunne tenke seg å flytte til leilighet i Florø sentrum. Dette er et veldig høyt tall. Samtidig sier de samme menneskene at de ikke vil betale mer for en leilighet enn de får for eneboligen de eventuelt selger. Pris, blir derfor et avgjørende element for å få startet dette kretsløpet. Folk flytter til sentrum for en enklere tilværelse, og en mer økonomisk hverdag der en får bedre råd til andre aspekt i livet. Et problem man kan oppleve er at de eldre og de yngste på denne måten konkurrerer på samme boligmarked. Dette fører ofte til økte priser, en priskonkurranse de eldre som oftest vinner (da de kan selge bolig også). Dette kan føre til en forgubbing av sentrumssonen, noe som ikke alltid blir sett på som positivt. Konklusjon Gjennom prosessen har det blitt klart at Flora kommune og befolkningen ønsker å utvikle Stranda til en fremtidsrettet og spennende bydel. Det er konkludert med at det er ikke nødvendigvis maks antall boliger som er det viktgste, men et godt fremtidsbilde på hvordan man kan lage en bydel som har plass til alle. Her skal både enslige, familier, rike og folk med mindre penger, unge og eldre kunne bosette seg. Dette er et flott ideal, og vi håper vårt innspill svarer til dette.

4 Prosess Utdrag fra firdaposten etter folkemøte 8 februar. Prosessen Flora kommune har lagt opp til har vært nær ideell. Over flere år har kommunens innbyggere vært delaktige i ulike analyser og undersøkelser. Dette arbeidet har dannet grunnlaget for kommunedelplanen som utarbeides, der dette prosjektet er en del. Utarbeidingen av selve kommunedelplanen har også vært preget av en stor grad av medvirkning. For Stranda har dette blant annet innebært: 20 januar - Foredrag på folkemøte. Innspill mottatt og diskusjoner startet. 26 januar - Workshop Florø. Arbeidsgruppe 2-3 februar - Workshop Florø, Grunneiere, folkemøte, arbeidsgruppe 8-9 Februar - Folkemøte 22 mars - Plan og miljø 30 til 31 mars - Midtveispresentasjon arbeidsgruppe og folkemøte. Materialet sendt til politisk behandling og valg av veien videre. 12 mai - Workshop arbeidsgruppe - byvandring fylkeskommune I løpet av disse dagene har både Asplan Viak og kommunen møtt grunneiere og andre interessenter i egne møter. Både kommune og konsulent har også hatt samtaler med enkeltpersoner på andre datoer (både i Bergen og i Florø). Særlig møtet den 30 til 31 mars var viktig for utviklingen av prosjektet Stranda. Til møtet hadde Asplan Viak jobbet med to scenarioer for videre utvikling. I etterkant av dette møtet ble det politisk besluttet en retning for videre utvikling. Vi vil her presentere beslutningsnotatet Asplan Viak lagde, og konklusjonene som ble gjort av kommunen i etterkant. 4

5 Beslutningsnotat datert INNLEDNING Jamfør tilbudet datert skal mulighetsstudien knyttet til utvikling av Stranda vise to ulike scenarioer for videre vekst. Scenarioene ble presentert for arbeidsgruppe og på folkemøte i Florø den Kommentarer fra disse møtene skulle synliggjøres i scenarioene, og materialet skulle så sendes til Flora kommune for valg av retning. 1.1 Valg av retning Valget av scenario må gjøres for at Asplan Viak kan ferdigstille oppgaven slik den er beskrevet i tilbudet. Valget må gjøres på bakgrunn av foreliggende scenarioskisser. Skissene viser to vesensforskjellige måter man kan utvikle Stranda på. Valget trenger ikke å knyttes direkte til en eller den andre skissen, men kan kombinere intensjoner fra dem begge. Det blir likevel viktig at valget er tydelig, og at bestillingen i etterkant er entydig. Vi har derfor valgt å dele inn materialet i flere undervalg som kan gjøres uavhengig av hverandre. og boligfelt må hensynta dette. Scenarioene bør vises uten bolig ytterst (mot nord) på Fugleskjærskaien. Det ble også stilt spørsmål om bolig hører hjemme nord for politihuset og Fjord 1. Burde det ikke heller være næring her? Hvis det valget taes, bør man se på erstatningstomter for billige boliger inne i planområdet, her ble arealene rundt rutebilstasjonen pekt på som en mulighet. Det er i utgangspunktet ikke med i analyseområdet til Asplan Viak Fra folkemøte Asplan Viak mottok ingen negative kommentarer på folkemøtet. Beboere og andre fremmøtte var fornøyd med scenarioene, og følte seg godt hørt gjennom prosessen. De viktigste kommentarene gikk på byggehøyde, der fire etasjer som vist i scenarioene burde settes som maks høyde for videre utvikling av Strandaområdene. Det kom også kommentarer på at begge scenarioene var gode, og at det var tydelige bydelstanker som ble vist. De fremmøtte mente at det ikke nødvendigvis var Strandas oppgave å ta høyde for hele befolkningsveksten i Florø de kommende årene, men at man bygget en ny og flott bydel å bo i ble trukket frem som det viktigste. Derfor var byrommene i Asplan Viaks scenarioer godt likt, og noe man ønsket man skulle ta med videre. Slik sett kan utfyllingsforslaget fra Fugleskjærskaia, som vi ser på som det faglig beste forslaget, flyttes og ha adkomst fra Køfftomten. Dette vil skape et nytt scenario der utfylling skjer fra Køff, ut i sjøen og vestover mot eksisterende molo. Dette kan skape spennende byrom på nye områder, og faktisk en mulighet for en økt havneaktivitet ved utvikling av Fugleskjærskaia. En slik løsning vil likevel få minusene med adkomst fra Køff, som oppsummert nedenfor. På tilsvarende måte kan man flytte utfyllingen fra Fugleskjærskaia vestover (ved å utvide havneanlegget på Fugleskjærskaia vestover, og begynne boligutviklingen lengre vest). 1.2 Kommentarer fra 30. mars Fra arbeidsgruppemøte Det ble særlige diskusjoner knyttet til havn og havneaktivitet. Konteinerhavnen er vedtatt flyttet, men man vet ikke når det vil skje. Havnevirksomhet vil uansett opprettholdes, men man vet ikke i hvilken grad, og av hvilken type. Det blir dermed usikkerhet knyttet til bolig på kaien. Havn trenger areal, og har til dels støyende virksomhet. Boliger må uansett støyutredes, 5

6 2 VALGPUNKTER. 2.1 I hvilken retning skal man akseptere utfylling? For å kunne skape nok byggeland trengs det utfylling. Dette er noe også planprogrammet åpner for. En utfylling må ikke sees på som en nødvendighet, men som en mulighet for fremtiden. En utfylling kan gjøres hvis man får masser, og på et tidspunkt der arealbruk i tilliggende områder er avgjort. Utfylling fra Fugleskjærskaia. Alternativet gir ca 100 boliger med utfylling fra vestre del av Fugleskjærskaia. Utfylling fra Stranda. Alternativet gir rundt 100 boliger med utfylling fra Køff-tomten (og nabotomter). Oppsummert anbefalte vi utfylling fra Fugleskjærskaia. Argumentene om mulig byggestopp på Stranda før utfylling veide tungt. Utfylling fra Fugleskjærskaia er et fristilt prosjekt som ikke trenger å gjennomføres før havneaktivitet er avklart, og masser er tilstede, og ble dermed vårt argument for å anbefale denne løsningen. I tilleg syntes vi scenarioet ga de beste byrommene og mulighetene for det mest spennende arkitektoniske prosjektet. Da kommunen likevel valgte fylling fra Strandasiden, ble vi nødt til å tenke nytt i det videre arbeidet. + Gir arkitektfaglig det ryddigste uttrykket og er det beste alternativet for å skape en tydelig bydel. + Gir to ulike byrom, et naturrom mot vest, og et urbant rom mot øst. + Utfyllingen er helt uavhengig andre utbygginger, og kan løses som et - Utfyllingen stopper pågående prosjekter (som Køff-utbyggingen). En enkelt prosjekt på lengre sikt. utfylling av dette formatet vil kreve flere års anleggsvirksomhet. Man bør ikke akseptere at det bygges bolig på Køfftomten, for så å muliggjøre anleggsvirksomhet gjennom bomiljøet for senere utfylling. + Godt likt lokalt + Godt likt lokalt (med 4 etasjers byggehøyde!) + Egen adkomstsituasjon utfylling og anleggsperioden blir dermed ryddigere og til mindre sjenanse for naboer. + Skaper på en god måte de sørvendte bykvalitetene som var etterspurt. + Prosjekter som er i gang (Køff med mer) kan utvikles uavhengig av utfylling. - Mulig konflikt med kai/havnedrift. Man vet lite om fremtidig bruk av havnen, og annen type drift er et reelt alternativ. Boliger i denne sonen vil være støyutsatt. På den andre siden kan man avvente eventuell utbygging til havneaktiviteter er klargjort. - Problematisk anleggsperiode, felles adkomst med andre utbyggingsområder. + Skaper flotte sørvendte byrom. + Ingen direkte konflikt med havn. Men boliger må støyutredes på lik linje med det andre alternativet. 6

7 2.2 Hvor skal adkomst ligge? Vi har vist to mulige adkomstløsninger for nye byggeområder på Stranda. Adkomst via Strandavegen Adkomst via ny veg +Bruk av eksisterende vei. Mindre kostnader til opparbeiding. Utbygging vei går ikke gjennom mulige utbyggingsområder. + Adskilt trasse. Belaster ikke eksisterende veinett. - Økt trafikkmengde på belastet boliggate + Muligheter for fullverdig gang/sykkelnett for ny utbygging. - Ligger tett opp til private hus + Strandavegen kan utvikles som en hyggelig boliggate med småhusfortetting langs gaten. - Til dels store høydeforskjeller mellom Strandaveien og byggeland på - Større kostnader enn andre alternativet kai, må løses på tomt. - Setter krav til samordnet utbyggingspolitikk da veien frem til eksempelvis Køffeiendommen går gjennom andre utbyggingsområder. Dette kan bli en utfordrende prosess for kommune og grunneiere + Krav om felles planlegging vil være å anbefale for områdene uansett. Helhetlig planlegging må til for å skape en god bydel. Oppsummert vil vi anbefale å legge ny adkomst separat og på kaiflaten. Dette gir det mest skånsomme innslaget for beboere i dag, og det beste veisystemet for ny utbygging. Kostnadene fordeles på byggeområdene. 7

8 2.3 Hvilke boligtyper skal man ha? I de ulike scenarioene har vi vist ulike boligtyper, eksempelvis under: 2.4 Hvor mange boliger skal man ha? => tomter og byggehøyder Småskala gatetun 2 - Blokker, småblokker, punkthus 3 - Rekkehus - barnefamilier 4 - Bygate 5 - Lamellblokker eller kvartaler 3 Hvis Flora kommune ønsker det, kan det godt spilles inn hvilke boligtyper man ønsker å videreutvikle i den kommende fasen. Hvis ikke dette spilles inn vil vi forsøke å utvikle forskjellige typer områder for å vise et mangfold i boligtypologien. Planprogrammet fastslår at det skal lages 750 boligenheter innenfor planområdet. Her var intensjonene at en stor del av disse skulle lokaliseres på Stranda. I de foreliggende scenarioene er det vist 200 til 300 boligenheter på Stranda, med en fordelingsnøkkel som vist over. Hvis tomter tas ut i denne fasen (velges bort) vil dette tallet synke. Dette må være et bevisst valg fra Flora kommune. Det vil være vanskelig å nå målene om 750 boliger i planområdet hvis antallet bolig på Stranda synker drastisk. Vi har ytterligere delt opp Strandautviklingen i utbyggingsområder (se under). det er også vist et overslag på arealfordeling, utregnet etter bolig vist i scenarioene (egne vedlegg). Dette vil kunne forandres hvis kommunen ønsker andre ting. Valget blir dermed knyttet til de ulike byggeområdene. Skal alle være med? Hvilke skal bort? Skal man akseptere høyere tetthet av boliger på enkelte av utbyggingstomtene? Skal man opp eller ned i byggehøyde? Disse valgene må gjøres til kdp arbeidet, og vil være en fordel hvis det avklares i denne fasen. Utbyggingsområdene kan utvikles uavhengig av hverandre. Vi anbefaler hensynsone krav om felles planlegging på de ulike områdene. Man kan diskutere områdenes utstrekning, noe vi også trenger tydelige signaler på hvilke utbyggingsområder kommunen ser for seg. Hvis område B skal være større eller mindre (skal tomten vest for Køff kunne utvikles alene?, skal tomten øst for Køff høre inn under C, eller skal B og C slås sammen), trenger vi å vite dette før vi kan arbeide videre med oppgaven 2.5 Uteoppholdsareal Det blir satt krav til 25 m2 uteoppholdsareal per bolig. Vår anbefaling er at hvert av utbyggingsområdene som vist i 2.4 oppfyller kravet på eget areal. I tillegg vil vi anbefale at det lages et felles areal for alle utviklingsområdene. I scenarioene er dette vist som en bypark øst-vest på Fugleskjærskaien. Her bør man også etablere en parksituasjon helt vest på kaien ut mot vannet. Her kan man ha trapper ned til sjø, man kan lage en liten scene eller et fellesbygg/paviljong for bydelen. Det er egne vedlegg som viser scenarioenes arealbruk. 8

9 3 PRESENTASJON AV VISTE SCENARIOER 3.1 Scenario 1 Long Island Scenarioet lager en tydelig ny bydel, med et lunt sjøbasseng med muligheter for båtplasser og badesteder. Det er vist ulike boligtyper, fra lamellblokker til småhus. Det er vist ca 330 boenheter i alternativet, men deler av dem bør tas bort særlig nord for grøntdrag på Fgleskjærskaia. Dette er vist i scenario 2. Snittet på neste side er tatt gjennom Køffeiendommen og er markert med rød snitthenvisning plantegningen til venstre. For videreutvikling bør særlig tanker om havneaktivitet tas hensyn til, og bolig øst på utfylling bør vekk. Kanskje en på denne måten kan lage lenger kai enn eksisterende, og at hele boligprosjektet flyttes vestover? Snittene viser situasjonen, der de tre til fire etasjers bygningsvolumene på en god måte er tilpasset skalaen i området. Detalj snittet viser de nordlige delene av utfyllingen, der et kombinert carportanlegg og gangvegsystem danner en værhud mot vind og vær. På denne måten skapes roligere soner for opphold i bakkant. Det er lagt opp til 1 parkeringsplass per boenhet i alle byggeområdene. Det bør kanskje etableres parkeringshus for noen ekstra plasser + gjesteparkering på strategiske plasseringer i området. 9

10 3.2 Scenario 2 By Stranda Scenarioet lager to ulike byrom, et naturrom mot vest som harmonerer med friheten, og et mer urbant byrom mot øst som gir klare bykvaliteter (her er plass til marinafunksjoner og båtplasser). Her er utbyggingen på Fugleskjærskaia vist kun i sørlige deler, men strekker seg helt fra øst til vest. Det er tegnet inn rundt 250 boligenheter i scenarioet. Det er tegnet parkeringsanlegg for utfyllingen inn i terreng mot Strandavegen, med en parkeringsplass per boligenhet. Det er vist fortetting langs Strandavegen for å omgjøre denne til en boliggate. Snitthenvisning i rødt. I alternativet er det vist bolig mot nord. Dette medfører at man bygger kompakte boligenheter som tåler vær og vind, og at det er boligene som danner lunere sørvendte byrom i bakkant. Utbyggingen er vist i 3 og 4 etasjer. Det er to mulige måter man kan bygge 1. etasjer på fylling og kai (dette gjelder begge scenarioene). Enten kan man bygge direkte på kaien slik den er i dag, da vil man ikke kunne benytte førsteetasjene som bolig grunnet mulig flom. Første etasjene kan dermed benyttes som snekkerbod, naust, felleslokaler (som festlokale, bordtennisklubb, kaiakkutleie, pub, næring etc.) eller som bodareal. Alternativt kan man heve kaien, og lage bolig med grunnmur. På denne måten kan man heve førsteetasjen høyt nok til at man kan akseptere bolig i førsteetasje. En slik løsning gir ikke nødvendigvis mer liv til område, og det er ofte problematisk å ha boligvinduer ut mot offentlig gatemiljøer. Liv skaper man med programmering av arealene mellom husene, og et tydelig hierarki i uterom. Dette er ivaretatt i begge scenarioene. 10

11 4 KONSEKVENSUTREDNING Det er omfattende saksbehandling i forbindelse med planlegging tiltak som også medfører inngrep på sjøbunnen i form av mudring / sprengning og dumping av mudringsmasser. I KUen for slike tiltak må blant annet følgende undersøkes: Bunnforhold, stabilitet Strømningsforhold før og etter tiltaket Marinbiologi Maritime kulturminner Forurensede sedimenter, miljøgifter Fiskeriinteresser Friluftsliv Alt dette kan utsettes til en reguleringsfase, men det vil fordyre denne prosessen og trolig medføre lengre behandligstid i reguleringsfasene. Dette gjør at tomter uten utfylling er enklere og raskere å bygge ut. Det er en fordel jo flere av disse temaene som utredes i forbindelse med kdp arbeidet, men tidsaspektet for ferdigstilling av kdp er knapt. Det bør således også gjøres støyutredninger på alle byggeområdene i Stranda. Scenario 1 er det mest rovuste i denne sammenheng, da all utfylling er lagt i et eget prosjekt som kan utløse kraven ovenfor, mens utbygging av eksisterende tomter kan gå uten disse kravene til KU. Hvis man imidlertid aksepterer en utfylling fra landsiden i tillegg (slik skisseprosjekter fra grunneierne foreslår), vil disse uansett utløe KU kravene. 5 KLIMA Det bør gjøres klimatiske studier av områdene. Vær og vind bør studeres ytterligere, og moloer, kaier, fyllinger må dimensjoneres på en slik måte at de takler kreftene. Klimatiske studier er en fordel å ha med i kommunedelplanarbeidet (dette gjelder for alle tomtene). 6 STØY Det må settes krav om støyutredning for utbyggingsområdene til reguleringsplan. Dette er særlig tilknyttet havnevirksomhet, støy fra trafikk blir utredet i kdp. Det hadde vært en styrke for kdp å utrede støy fra havn også, men her er flere ukjente faktorer; antall boliger, boligtomter og hvilken aktivitet som finnes på havnen, nå og i fremtiden. Det vanskeliggjør arbeidet med en støyutredning av havnevirksomhet. Det vil likevel være mulig å utrede dette nå. Støymålinger kan tas, og antatt fremtidig støy vil kunne regnes ut. Dette vil fordyre kdp prosjektet, men gjøre reguleringsfaser billigere og raskere. 7 ANLEGGSPERIODEN Noe av massene til utfyllingsområdene kan transporteres på splittlekter og dumpes på det aktuelle stedet opp til 4 m dybde. Utfylling på grunnere områder må imidlertid foregå fra landsiden med dumpere eller store lastebiler. Denne trafikken vil medføre betydelige ulemper for lokalsamfunnet bysenteret, boligområder. Det er tusenvis av lass som i tilfelle skal kjøres. Tiltaket vil medføre en svært langvarig anleggsperiode, kanskje årevis. Dette gjelder både for utfyllingene (i begge alternativene) og for en videre utfylling av enkelttomter på Stranda. Det vil være en fordel at utfylling skjer mest mulig skånsomt. Etablering av ny adkomstveg på Stranda vil kunne muliggjøre utfylling av landtomtene, men det må skje før det bygges bolig. Det mest robuste forslaget er dermed scenario 1, uten videre utfylling av Strandatomtene i det hele. På denne måten er all anleggstrafikk lagt til områder uten bolig. 8 FORURENSET GRUNN 1. Det er ofte en del forurensning i grunnen der det har stått tankanlegg. For flytting av tankanleggene anbefales det å gjøre grunnundersøkelser. 2. Det er litt ulik praksis når i planleggingen man gjennomfører undersøkelser. Det blir mer og mer vanlig å gjøre en del avklarende undersøkelser allerede i nokså tidlige planfaser, i alle fall der det er et potensiale for å finne forurensing som kan få vesentlig betydning for planlegging/framdrift Vi vil derfor anbefale å gjøre undersøkelser i tilknytning til kommunedelplanarbeidet dersom det er økonomi til det. 3. Kostnader for undersøkelser antas å være ca NOK. Det formelle som må avklares før utbygging er først og fremst at det må fremmes en tiltaksplan for forurenset grunn der det skal graves/bygges på mulig forurenset grunn, og denne må senest leveres inn sammen med byggesøknad. 4. Havner: I gamle havner er det alltid forurenset sediment. Dersom det planlegges noe inngrep i sjøkant/sediment/mudring skal det tas sedimentprøver, og søkes Fylkesmannen om tillatelse. Sedimentprøver anslås å koste et sted mellom og avhengig av omfang etc (undersøkelse + søknad). Dersom det er gamle havneområder som skal brukes til mer følsom bruk (bading?), så kan det også være ønske om tildekking av evt forurensedes sedimenter etc. 5. For både forurenset grunn og sedimenter er det selvsagt evt opprydninger som blir hovedkostnaden, og både mht kostnadsvurderinger og framdrift er det normalt ønskelig å få beslutningsgrunnlag og fakta på bordet så tidlig som mulig i planfasen.

12 Politisk valg 15 april 1- Utfylling skal skje fra landsiden, utfylling fra Fugleskjærskaia skal utgå som alternativ 2- Det skal etableres ny adkomstsituasjon i trå med illustrasjoner vist i notatet. 3 - Det skal etterstrebes et variert boligtilbud. Veien videre Valget knyttet til utfylling fra landsiden var særlig knyttet til frykten for at nye boligområder skulle komme for tett opp til eksisterende havnevirksomhet. Både Asplan Viak og administrasjonen anbefalte alternativ Long Island, begrunnet som over i at det vil være lettere å bygge ut de andre boligområdene, og at det arkitektoniske uttrykket var bedre. Valget ble likevel gjort, men da ikke på det ene scenarioet eller det andre, men fra hvor man fylte ut fra. Prosessen videre ble dermed knyttet til hvordan man kunne gjenskape de gode kvalitetene fra alternativ 1 i et nytt alternativ, med utfylling fra land. Dette burde gjøres på en slik måte at ferrest mulig tomter ble låst av en ny utbygging. Tomtene bør kunne utvikles individuelt, og samtidig generere et ønske om videre utvikling av nabotomter. For utvikling av tomtene på Stranda trenger man en molo. Kunne denne moloen være starten på en utfylling i et boligperspektiv? ABO arkitekter tegner et skisseprosjekt for utbyggere på Køff-tomten (markert som C og F i tegningen over. Her er det vist en stor molo fra Friheten og nord-østover for å skape ly for nordvestvindene og muligheter for å kunne tilrettelegge for småbåter. Denne moloen blir en viktig brikke i utviklingen av Strandaprosjektet, og vi ønsker å gjøre denne til en integrert del av prosjekteringen på Stranda. 12

13 En ny molo bør få en del krav knyttet til seg: 1- Den bør være kjørbar (slik at videre utfylling til bolig muliggjøres). 2- Den bør ha et grønt preg 3- Den bør gi muligheter for å etablere en sørvendt strand 4- Den skal muliggjøre ulike typer opplevelser i og ved sjø Forbildene er hentet fra retirostranda i Molde (over til høyre) og fra Fritzøe brygge i Larvik (over). På denne måten kan man gjenskape verdiene fra scenario 1 - Long Island i et alternativ med fylling fra land. Utfyllingskostnader blir spredt på flere prosjekt, noe som igjen øker realismen for utføring av alle de ulike deltomtene i Strandautbyggingen. Skissen til høyre viser hvordan det endelige scenarioet for utvikling av Stranda endte opp. 13

14 Hovedgrep Stranda. Trafikk Det legges opp til en ny hovedadkomst for bydelen. Gaten forbi politistasjonen rustes opp med tosidig fortau og sykkelsti, og denne føres videre rett østover ut til de nye boligområdene som vist i beslutningsnotatet gjengitt over. Parkering Parkering forsøkes løst til hvert enkelt delområde. Det vil legges opp til en parkeringsplass pr enhet der dette er formålstjenelig, det etableres også større fellesanlegg der en vil ha muligheter for å kjøpe plass. Energi og miljø Vi anbefaler å sette krav til ny utbygging. Dette kan gjøres på flere måter, i form av eksempelvis passivhusstandard, klimaregnskap på bygg, grøntytefaktor etc. Vi vil også anbefale krav om alternative energikilder, eksempelvis solceller og fjordvarmeanlegg. Ting som bossuganlegg bør også vurderes. Sykkel-gang Det legges opp til en ny hovedrute for sykkel langs ny adkomstvei. Denne vil knytte seg på det eksisterende systemet i en opprustet Fjordgate. På kryss og tvers i ny bebyggelse legges det i tillegg opp til mindre og til dels bilfrie ruter en både kan sykle og gå i. Sykkelparkering bør høre med til alle nye byggeprosjekter. Gangstiene vil i all hovedsak være de samme som for sykkel. Det etableres i tillegg en ny gangakse fra skolen til Strandaområdet. Denne vil være i form av en snarvei og vil ikke kunne tilfredstille alle krav om UU.Det legges likevel opp til rampe (1:12, med repot) slik at man også her kan komme opp med sykkel, barnevogn og rullestol, i tillegg til trappesystemer. Antall boliger De ulike delområdene får ulikt antall bolig. Men utbyggingen gir totalt ca 300 til 350 nye boligenheter i ulik størrelse. Disse tallene kan ytterligere økes hvis man ser på andre tomter i nærheten. Området rundt eksisterende bussterminal kan omgjøres til tomt for leilighetsbygg, og hvis man på sikt avvikler havnedrift er her flotte areal for ny boligbygging. Sirklene viser en radius på 300 meter, og diagrammet viser således avstander mellom ny bydel og sentrum. For kvartalstrukturen på Fugleskjærskaien vil man ha en akseptabel gåavstand til hele sentrum, men jo lengre man kommer utover på Stranda jo mer bør man legge opp til sykkel. Hele nye bydelen er i god sykkelavstand fra sentrum, og man kan og bør nedprioritere bilbruken i en utbygging. Den nye bydelen bør utvikles på en slik måte at den ivaretar og forsterker viktige kommunikasjonsakser gjennom byen. Diagrammet viser hovedlinjene i systemet utbyggingen bør legge opp til. Man må komme seg fra skoleområdet og nordover ned mot Stranda. Man må komme seg fra Strandavegen og videre vestover. Og man bør prøve å lage en blå rute langs kaien (fra ny terminal øst på Fugleskjærskaien til Friheten), denne bør henvende seg både mot grønne områder på land, og de sjørommene som skapes. Det blir veldig viktig å opprettholde, og skape nye, siktkorridorer gjennom en ny bebyggelse. Særlig nord-sør er viktig slik at bakenforliggende gater og bygg fortsatt får en god kontakt med sjøen. En bør etterstrebe å legge opp til ulike målpunkt gjennom hele utbyggingen. Dette kan være parker, utsiktspunkt, møteplasser, lekeplasser etc. 14

15 Promenade Promenaden som etableres gjennom sentrum videreføres i ny bydel på Stranda. Man har mulighet å gå forbi politistasjonen på både nord og sydsiden, og der ny adkomst til Strandabydelen begynner kan man enten bevege seg langs denne, langs ny og offentlig kaifront, eller langs eksisterende Strandaveg. De ulike rutene vil gi ulike opplevelser både i gatekarakter og i funksjoner langs gaten. Strandavegen kobles videre på gangsystem vestover. Generelle reguleringskrav Krav om klimaanalyse. Det bør settes krav til byggeprosjekter at de har kjørt vindmodeller på utbygging og har tatt høyde for det i utforming av uterom. Uterom bør være solfylt, ikke ha for bratt helning og bør ligge skjærmet for vind. Krav om maritime undersøkelser. Til alle utbyggingene med utfylling i sjø bør det være gjennomført maritime undersøkelser. Dette gjelder både kulturminner og biologisk mangfold, havstrømninger etc. Dette arbeider er det lurt å gjøre tidlig i fasene, og for hele planområdet. Nye moloer og utfyllinger kan skape store forskyvninger i dagens strømsystemer og må behandles ordentlig. Sirkulasjon og gjennomstrømning i vann gjennom bydelen må opprettholdes. Dette kan løses med at deler av utfyllingene settes på peler, eller at det lages mindre broer enkelte steder. Det er omfattende saksbehandling i forbindelse med planlegging tiltak som også medfører inngrep på sjøbunnen i form av mudring / sprengning og dumping av mudringsmasser. I KUen for slike tiltak må blant annet følgende undersøkes: Bunnforhold, stabilitet Strømningsforhold før og etter tiltaket Marinbiologi Maritime kulturminner Forurensede sedimenter, miljøgifter Fiskeriinteresser Friluftsliv Forrurenset grunn. Det vil være forrurenset grunn i alle utbyggingsområdene. Dette må behandles på en akseptabel måte. Felles planlegging. Flere av områdene bør få krav om felles planlegging. Det er mange grunneiere og store strukturer (som ny adkomstvei) som går på tvers av flere grunneiere. Det er også fellesprosjekt som ny molo, denne kostnaden bør spres på flere utbyggere. Utbyggingsavtaler bør vurderes. Krav om støyutredning. Det bør settes krav om søyutredninger for boligområder nær havnedrift. Dette gjelder særlig kvadraturern, men også områder som ligger med fasader ut mot vannspeilet mellom ny utbygging og Fugleskjærskaien (eksempelvis lamellstrukturene). Det kan settes krav om leilighetsstørrelser og lignende for å sikre at en får et greit antall billige boliger. Det er riktignok vanskelig å forutse behovet for slike boliger i hele kdp s levetid. Forutsetningene kan forandre seg, og for detaljerte bestemmelser kan virke mot sin hensikt. Man kan dermed ta sikte på at utbygger lager ulike leilighetstyper i detaljeringsfasen slik intensjonen er i dette arbeidet. De minste leilighetene trenger ikke parkering, og er dermed ganske lukrative enheter å bygge ut. Strenge krav til størrelser kan således vurderes å settes i en reguleringsfase. Krav om opparbeiding av uterom. Det bør settes krav om opparbeiding av uterommene i forbindelse med utbygging. Byggehøyder Det legges opp til maks fire etasjer for ny utbygging på Stranda. Dette er et resultat av prosessen, der det har kommet sterke motforestillinger mot større bygg. Grunneiere er redde for at man mister for mye utsikt hvis en velger høyere strukturer. Vist utbygging i denne rapporten har dermed fått en grense på fire etasjer. Volumene er siden redusert for å skape gode og solrike uterom. 15 Soldiagrammet viser en av utfordringene i Strandabebyggelsen. En har de beste solforholdene mot sør, mens utsikt i all hovedsak er mot nord og vest. Vind kommer fra nordvest. Hvordan de ulike byggene forholder seg til sol, vind og utsikt er en av hovedutfordringene for videre arbeid. I dette arbeidet er temaene bearbeidet skjematisk. Vi har forsøkt å hindre gjennomgående og åpne korridorer øst-vest (for å dempe tunneleffekter av vind), mens vi har forsøkt å holde åpent i nord-syd aksene for å opprettholde sikt. Boligene i seg selv har ulike kvaliteter, og ikke alle av dem har direkte sjøutsikt. Vi har likevel prøvd å gi fasader mot vann i de fleste byggefeltene, slik at kvaliteten ved å bo så nært sjø ikke forsvinner. Vindreduserende tiltak blir en viktig del av detaljeringsfasen i alle boligområdene.

16 Masterplan De ulike boligområdene forholder seg til byen og landskapet på ulike måter. Alle delområdene har et ansvar i å behandle overgangen land-sjø på en god måte, og i alle områdene er det store offentlige gangarealer på bakkenivå. Vi har forsøkt å skape muligheter for gode uteområder i alle prosjektene, og valgt boligtypologier som henvender seg og tar hensyn til sine nærområder og gater. Vi håper således at hvert av byggeområdene bidrar i å skape liv på bakkeplan. For bydelen sin skyld vil vi anbefale noe næringsaktivitet på bakkeplan. Her kan man få til en pub ved vann, små butikker, en matbutikk, sykkelutleie og båtutleie etc. Vi tror dette kunne skapt liv i gatene og gjort bydelen mer attraktiv. Det blir likevel viktig at man ikke etablerer næring som er med på å utarme Florø sentrum. Men kommunedelplanen skal gjelde i mange år, og deler av disse boligfeltene kan kanskje bygges ut på et tidspunkt da man ikke er like bekymret for næringslivet i sentrum. Man bør derfor se på muligheten av å ha næringsvirksomheter også på Stranda. For å binde bydelen til Flroø sentrum har vi adaptert og forsterket kvartalstrukturen fra sentrum i delområde 5 (se oversikt side 19). Dette delområde vil fungere som en brobygger mellom eksisterende sentrum og ny utbygging, og vil på en fin måte trekke med seg byens kvaliteter ut mot Stranda. Kvartalene i delområde 5 tilpasses eksisterende veisystemer, og skaper de nye forbindelseslinjene (både grønne og harde flater). Lamellblokkene og Køffbygget tilpasses de eksisterende tomtene som er der i dag, forbedrer dem, og gir byggeland med en stor grad av tilgjengelighet til vann. Sjøen blir en viktig del av alle de nye utbyggingsområdene. 16

17 17

18 Eksempler på passivhus. Passivhus kan formes på flere ulike måter. I første halvdel av 1900 tallet ble det utviklet store hagebyer på verdensbasis. Eksemplifisert her med Radburn (Clarence Stein og Henry Wright). Disse områdene har i dag de høyeste real estate values for boligområder i USA hele 90 år etter de bygdes. Prinsippene med helhetlig planlegging er altså også et økonomisk fortrinn for utbygger, i tillegg at en får bedre by og boområder. Mer hjemlige eksempler finner man foreksempel i Ullevål hageby m.fl. Finnes det elementer fra hagebyene og ny kunnskap om energieffektivitet og bærekraft som kan gi utformingen av boligfeltene identitet? Et av de viktigste ordene både fra helhetlig planlegging og bærekraftkunnskapen er; diversitet. Vi trenger diversitet i: Boligtyper Befolkningssammensetning (både kjønn og alder) Blandingen av næring og bolig Det offentlige rom - møteplassser Torg og handel I opplevelseskvaliteter I overgangen mellom sjø og land Og i samspillet mellom det bebygde og det ikke bebygde. 18

19 Gjennomgang delområder. Utviklingen er delt inn i 6 ulike delområder. Vi anbefaler at alle delområdene får krav om felles planlegging, eventuelt at en slår sammen flere delområder i slike bestemmelser. Flere av delområdene er avhengige av hverandre, dette gjelder særlig områdene på kaiflaten som er avhengig av ny adkomstvei og molo. Her vil en også kunne få rekkefølgekrav i en reguleringsprosess A Vi vil nå gå gjennom hvert delområde og beskrive hvordan vi tenker oss område utviklet. Her vil vi vise plan og snitt, tekst på boligtype, innspill til reguleringskrav, tanker om konsept, hovedformer, arkitektur og hoved målgruppe. Vi vil vise til forbildeprosjekter, tegnede skisser og bilder fra 3D modell. 6 B Områdene markert som A og B vil ikke visualiseres i denne omgang. Område A er tenkt opparbeidet som næringsområde, da de ligger i en naturlig forlengning av politistasjonen og Fjord 1. Her er også muligheter for et parkeringsanlegg for den nye bebyggelsen, og for byen. De to byggene bør lages slik at de virker som en vegg mot støy fra havnevirksomhet for boligene i bakkant. Område B ligger utenfor planområde, men har blitt foreslått i løpet av prosessen som et utviklingsområde for bolig. Terminalfunksjonen skal flyttes nordover til Fugleskjærskaien, og området blir dermed liggende ubrukt. Det er relativt flatt, og man har et stort potensiale for leilighetsbygg. Dette er kanskje den beste plassen å skape de billigste boligenhetene i Florø sentrum. Oversikt delområder: Delområde 1: Gatetunet Delområde 2: Long Island Delområde 3: Køff Delområde 4: Lamell Delområde 5: Kvadraturen Delområde 6: Strandavegen 1 19

20 Delområde 1 - Gatetunet Gatetunet får fellestun (lekeareal og grøntområde) nord sør gjennom området, som kobler seg på grønne områder langs skolen og til sjøområdene nær Køff. På denne måten trekker man ett felles leke/oppholdsareal helt fra fjorden og opp mot Grøntområdene langs Storavatnet og Litlevatnet. Den bilfrie nordsyd koblingen knytter også sammen gang-sykkelveil i Stranda og de ulike andre delområdene med skolen. En kan på denne måten enkelt komme fra den nye bydelen til de sosiale infrastrukturene i syd. Lekeområdet/grøntdraget utvikles for å ta opp i seg terrengnivåene, og fungerer som brobygger mellom de ulike platåene som dannes under utbyggingen. Adkomst legges fra sør, ogfaller 1:20 mot nord ned til boliggaten. Adkomstvegene til gatetunene ligger langs terreng og blir dermed relativt flat. Med adkomst på nordsiden av boligen vil man kunne parkere i sokkel. Med adkomst fra sørdsiden, vil man kunne lage en enkel garasje i tilknytting til boligen (eller se andre løsninger i snittdiagram), og utnytte sokkelen til bolig. På denne måten vil de ulike enhetene differensieres. Feltet er tiltenkt småbarnsfamilier. Det vil legges opp til ulik grad av private og offentlige rom - både i og utenfor boligene. Felleskapsløsninger vil gi et levende og godt boligområde, og de ulike møteplassene, lekeområdene, grillplassene og lignende vil gi uteområdet en kvalitet som hele bydelen vil kunne nytte og sette pris på. Delområde 1 er tegnet med 22 enheter. Disse vil variere i størrelse alt etter hvordan man innreder. Det vil være muligheter for utleieenheter i sokkel, horisontaldelte boliger mellom flere familier, eller større boliger til større familier. Det er kun lagt opp til en parkeringsplass per bygg, noe som gjør at eventuelle oppdelte enheter må regnes som hybler, og får ikke ekstra parkeringsplass. Noe fellesparkering/gjesteparkering lages i tillegg. Det er knapt teknisk mulig og ikke hensiktsmessig å lage adkomst til delområdet fra nord. Adkomst fra øst er mulig, men også en mulig trasse for den omgjorte riksveien. Hvis riksveien legges i en annen trasse, vil det være litt i overkant å likevel lage vei fra øst. Adkomst legges derfor fra syd. På denne måten er man ikke avhengig av nye veiprosjekter, og man får en ryddig adkomstsituasjon. Man kan dermed utvikle boligområde uten å få konflikter med veimyndighet. Adkomst blegges til eksisterende adkomst til grunneier, og T-formen legges ut øst-vest i ønsket høydenivå (dette må tilpasses frmetidige veiløsninger og kan ikke avklares før dette er på plass). Rundt gangaksen legges det opp til et fellestun - leketun nord sør gjennom området. Fellestunet i midten av bebyggelsen må ordne en gangveistruktur mellom skolen og sjøen. 20 Sol og utsiktsdiagram

21 21

22 22 Steinsvik arkitektkontor - passivhus i Tromsø

23 23

24 Delområde 2 - Long Island Området utvikles på fylling utenfor Stranda som en videreutvikling av molokonstruksjonen tilhørende den landfaste utbyggingen. 3 pirer fylles sørover, der bilfrie gatetun bygges opp. De ulike pirene legges enten 2 moh og 3 moh. Der en har pirer på 2 moh, vil første etasje fungere som naust, snekkerverksted, og andre fellesfunksjoner i gatetunene. Der piren er 3 moh kan det etableres boligetasjer på bakkeplan. Moloen reguleres som trafikkareal. Her legges det et carportanlegg for å beskytte mot vind, vær og sjø. boligene bak carportanleggene vil ha utsikt over (da de har fellesfunksjoner i 1. etasje). Det etableres en gangsti over carportene. Mot nord på moloen legges det en smal gangsti, som kan benyttes ved fint vær, her vil også etableres ulike trapper og badefunksjoner langs deler av moloen. Inn mot gatetunene legges det et bredt fortau. Arealet mellom carport og fortau beplantes og fungerer som sykkelvei og kjørevei til og fra boliger og carportanlegg. Gatetunene ligger nord-syd, og vil få gode solforhold. Sammen med bryggekanten rundt boligene, vil det etableres gode uteareal for beboerne. De større lekeplassene og parkene vil finnes på landsiden. Boligene har en gjennomsnittlig grunnflate på 75 m2 brutto. Leilighetene er gjennomgående slik at hver leilighet har vindusfasade ut mot et gatetun og ut mot sjø. Leilighetene kan kombineres både i høyden (over to etasjer) og i bredden. Slikledes kan en variere størrelser og former på leilighetene. Som arkitektinisk uttrykk ønsket det et vidt spekter av materialer og farger. Forbildet til høyre er hentet fra Amsterdam (Borneo- Sporenburg). Her har ulike arkitekter tegnet ett og ett bygg som tilsammen utgjør en estetisk helhet. For Long Island kan en kanskje adaptere dette boliguttrykket, men utføre det på en annen måte. Bygningstypologien kan muliggjøre prefabrikerte masivtreenheter som kan kjøres inn med båt og heises direkte på plass. Kanskje en kan utvikle 4-6 ulike enheter som beboere kan velge mellom, så kan dette produseres, kjøres inn og heises direkte på plass på tomten. Enhetene kan således variere i størrelse og utforming alt etter beboernes ønsker. De ulike etasjene vil ha ulik utsikt og solforhold. Dette vil medføre ulikheter i prisklasse. Man har også muligheter for å justere pris ved enten private takterrasser eller gjøre disse felles for en boligrekke. Hvis en prefabrikerer boligene vil en enkelt kunne sette krav om passivhusstandard. Hvis en siden kombinerer fasadeuttrykk med solcellepaneler etc og etablerer muligheter for fjordvarmeanlegg og annen fornybar energi vil området kunne bli tilnærmet klimanøytralt. Det er tegnet inn et potensiale for rett under 100 enheter på Long Island. Da er det ingen leiligheter som er slått sammen, og man har 70 m2 som snitt i størrelse (Førsteetasjen kommer i tillegg der man har fellesfunksjoner, naust eller bodareal i denne delen). Parkering løses i carportanleggene mot nord. Vi har vist mulighet for 60 parkeringsplasser. Det er mulig å lage fler på utfyllingen, men man må da tette igjen flere av åpningene som nå ligger igjen. Disse er viktig for å få kontakt med havet også fra gateplan. Carportanlegget har flere funksjoner, den beskytter mot vær og vind, den er parkeringsplasser, den lager ulike soner (foran, oppå og bak) som gjør vandringen i området spesiell, og den gir også mulighet for gløtt mot hav slik man ser igjen i gatestrukturene i Florø sentrum. Disse ulike egenskapene må vektes mothverandre i et detaljeringsprosjekt. Lager man en sammenhengende parkering, mister man alt av utsikt, men man får mer parkering og mer beskyttelse av vind. Vi håper mangfoldet av opplevelser blir opprettholdt, og at man dermed godtar at ikke alle boligene har egen parkeirng. Ekstra parkering kan løses sentralt i bydelen. Nord for kvadraturen vil et større parkeringsanlegg bygges, og en kan dermed kjøpe plasser der. Selve moloen bygges ut som del av andre prosjekter. Økonomien i Long Island utbyggingen blir dermed enklere, da det i utfyllingsøyemed bare er boligpirene man må betale økonomisk. I tillegg kommer en forbedring og detaljering av moloen. Med 100 enheter a 70 m2 i snitt og kr/m2 kan man forvente en utsalgspris for hele prosjektet på 210 millioner kroner. 24

25 25

26 Prinsippsnitt Long Island. Snittet viser carportanlegget som værhud mot nord og vest. Man kan gå båte utenfor og oppå anlegget. Så har man et større areal til kjøringog sykkel, og et godt fortau inn mot bebyggelsen. Selvemoloflaten (minus pirene med boligutfylling) blir dermed 19 meter bred. Her har man først 1,5 meter gangsti, så 5,5 meter carportanlegg. Så er det en kjøreflate (enveis kjøreretning og snuareal for biler) på 8 meter. Denne kan møbleres underveis i strekket der en ikke har inngangssoner til carportanlegg. Inn mot hosrekken er et fire meter bredt fortau med trebeplantning ut mot kjørearealet. 26

27 27

28 Delområde 3 - Køff Området utvikles på en utvidet Køfftomt. Nabotomten i vest er tatt med i samme prosjekt, og det er fylt videre ut mot nord. Litt areal er avgitt til en større hop på tomtens østside. Køff-bygget og utviklingen av Køff-tomten har vært en av kjernene i prosessen om ny kdp. Det har vært høye og lange diskusjoner særlig knyttet til byggehøyde. Vi har valgt et volum som har fire etasjer, litt høyere enn dagens Køff bygning. For å understreke den prosessen og de følelsene som har vært knyttet til akkurat denne utbyggingen valgte vi køffbygget som mal for uteområdet. En kan tenke seg at la et stort byggevolum på hele nye utfylte Køff-tomten, og så trakk fra eksisterende Køffbygg. På denne måten sitter vi igjen med en invertert form av selve Køff. Den inverterte formen dannen utgangspunktet for utforming av tomten. Ytterligere hull ble laget, blant annet et stort to etasjers mellomrom i byggets nordside. På denne måten trekker man vannet inn på plassrommet. Overgangen mellom plassrom og sjø er løst via trapper. På moloen rett nord for området vil en etablere en sandstrand, og en kan faktisk dermed svømme fra Køff til molo. De ulike leilighetene ble dermed tilsvarende skåret ut av hovedformen. Ulike terasser, takterasser og vindusflater er så skåret ut, og en sitter igjen med formen som er presentert her. Det store sentrale uterommet ligger i enden av ny vei. Denne opparbeides som et park/plassrom, der både beboere og andre kan sitte og nyte solen i vindstille omgivelser, mens man ser på havet mot nord. Byggets nord og vestvegg skrånes, og boigene i førsteetasje heves fra bakkeplan. På denne måten får man en offentlig sone mot kveldssolen i vest Bygget har gjennomgående leiligheter, og det er plass til 50 leiligheter. Enhetene blir i snitt 100 m2 store. På tomten står også ett lamellbygg, noe som gir 70 boenheter på tomten tilsammen. Med kroner/m2 i salgspris, kan man vente seg ca 200 millioner kroner i salgssum. )Dette estimatet regner ikke med bodareal og offentlige deler av førsteetasje som kommer som tillegg). Det er plass til 80 parkeringsplasser i det toetasjers parkeringsanlegget i skråningen opp til og under Strandavegen. Parkeringens tak blir utarbeidet som en grønn plass til bruk for alle. 28 I både form og uttrykk kan nye Køffbygget minne om Den sorte diamant det nye biblioteket i København. Køffbygget blir en viktig del av utbyggingen på Stranda. Der er for det første kanskje det første prosjektet som startes, og det er viktig at det blir et godt bygg. For det andre blir det et viktig identitetsbygg under innseilingen til Florø. Forbildet med den Sorte Diamant er dermed relevant, både i utseende, form og som identitetsbærer.

Bærekraftige strukturer Å skape en by av Eikelandsosen. Hans Vindenes Ordfører Fusa kommune

Bærekraftige strukturer Å skape en by av Eikelandsosen. Hans Vindenes Ordfører Fusa kommune Bærekraftige strukturer Å skape en by av Eikelandsosen Hans Vindenes Ordfører Fusa kommune Fredrik Barth Siv.Ark MNAL Ansvarlig for sted og områdeutvikling i Asplan Viak AS Å skape ein by av Eikelandsosen

Detaljer

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412 Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/2376-34208/2015 Saksbehandler: Vibeke Wold Sunde Dato: 28.09.2015 Saksframlegg Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412

Detaljer

KDP Florø Byutvikling Stranda. Utarbeidet av Asplan Viak AS for Florø kommune November 2011

KDP Florø Byutvikling Stranda. Utarbeidet av Asplan Viak AS for Florø kommune November 2011 KDP Florø Byutvikling Stranda Utarbeidet av Asplan Viak AS for Florø kommune November 2011 1 Innholdsfortegnelse Forord 4 Bakgrunn og utfordringer 5 Prosess 6 Beslutningsnotat datert 04.04.2011 7 Politisk

Detaljer

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst VEDLEGG Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst INTERESSEAVVEINING MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE INTERESSER. DET VISES HER SÆRSKILT TIL STRANDPROMENADE

Detaljer

STRØMSØ+ Hva slags boliger hvor? Sentrumsboliger sentralt (bykvartalsbebyggelse, men også moderne leilighetsbygg på nøytral grunn NB uterom). Leilighetsbygg utenfor kvartalsplanområdet NB uterom

Detaljer

Tronnofoten Eiendom AS

Tronnofoten Eiendom AS Tronnofoten Eiendom AS Reguleringsplan for TRONNOFOTEN(OPPRINNELIG FORSLAG) (Omr. B1 i Kjønstadmarka boligfelt, etappe 1) Dato 19.09.2008 Rev. A 18.12.2008 Prosjekt nr. L06050 Bakgrunn Planområdet omfatter

Detaljer

BARNEHAGETOMTER SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN MULIGHETSSTUDIE

BARNEHAGETOMTER SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN MULIGHETSSTUDIE Side: 1 av 13 BARNEHAGETOMTER SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN MULIGHETSSTUDIE Bergen, nov. 2007 n:\500\66\5006696\dok\oya0044d rapport1.doc 2007-11-05 Side: 2 av 13 BARNEHAGETOMTER I SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN.

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE

Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE ! Vedlegg 1 Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE 1. Bakgrunn Tiltakshaver er Fides Eiendom Levanger AS. Forslagsstiller

Detaljer

DETALJREGULERING FOR FORTETTING I KLØVERVEGEN, BRYNE

DETALJREGULERING FOR FORTETTING I KLØVERVEGEN, BRYNE PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR FORTETTING I KLØVERVEGEN, BRYNE Plannummer: 0467.00 Time Kommune INNHOLD 1. BAKGRUNN... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Gjeldende planer... 3 1.3 Beskrivelse av planområdet...

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246 REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246 1 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for boligbebyggelse med tilhørende anlegg. 2 FELLESBESTEMMELSER Estetikk Det skal stilles

Detaljer

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS Saksansv.: Rune Lund Arkiv:GBR-30/9, K2-L40, PLANID-, GBR- : Arkivsaknr.: 10/1479 Dispensasjon

Detaljer

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ 26.01.18 BAKGRUNN Kommunedelplan for His bydelssenter Kommunedelplanen ble vedtatt av Arendal bystyre 28. september 2017. Planen legger opp til en konsentrert

Detaljer

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5.1 BAKGRUNN Prosjektet Strategisk plan for utearealer Tromsø sentrum, hører inn under kommunens 3-årige prosjekt «Transportnett Tromsø (TNT)» under delprosjekt «Miljø». Et resultatmål

Detaljer

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne

Detaljer

REGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert 23.05.05

REGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert 23.05.05 REGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert 23.05.05 1. FORMÅLET MED PLANEN Formålet med reguleringsplanen og tilhørende bestemmelser er å legge forholdene til rette for etablering av hotell/rorbuer,

Detaljer

Søknad om mindre endring av detaljreguleringsplan for Ålgårdsheia, gnr 7 bnr 47, Ålgård.

Søknad om mindre endring av detaljreguleringsplan for Ålgårdsheia, gnr 7 bnr 47, Ålgård. Øvre Banegate 28, 4014 Stavanger +4751537490 www.stavark.no post@stavark.no NO 976 855 612 MVA Gjesdal kommune- plan Dato: 12.01.2015 Vårt prosj.nr.: 848.14 Deres ref.: Søknad om mindre endring av detaljreguleringsplan

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 1766/14 92/56, 92/24 DETALJPLAN - LOSJEVEGEN 3

Samlet saksfremstilling Arkivsak 1766/14 92/56, 92/24 DETALJPLAN - LOSJEVEGEN 3 Samlet saksfremstilling Arkivsak 1766/14 92/56, 92/24 DETALJPLAN - LOSJEVEGEN 3 Saksansvarlig Kjersti Dalen Stæhli Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Formannskapet 27.05.2014 PS 45/14 Formannskapet 24.06.2014

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 10/3036-32 SAMLET SAKSFRAMSTILLING ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 26 OG 28 - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Johanne Aasnæs Sørum Arkiv: PLN 064001 Saksnr.: Utvalg Møtedato

Detaljer

FANA, GNR. 40 BNR. 531 M.FL., HJORTEVEGEN. AREALPLAN- ID Endringsnotat

FANA, GNR. 40 BNR. 531 M.FL., HJORTEVEGEN. AREALPLAN- ID Endringsnotat Bergen kommune Planetaten Postboks 7700 5020 Bergen DERES REF: 201738156 VÅR REF: 10201331 Bergen, 5. mars 2019 DOKUMENTKODE: 10201331-01-PLAN-NOT-02 TILGJENGELIGHET: Åpen FANA, GNR. 40 BNR. 531 M.FL.,

Detaljer

Bærekraftig byplanlegging

Bærekraftig byplanlegging Bærekraftig byplanlegging Plan og bygningsloven 1 1 Lovens formål «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.» Bærekraft og miljø Et miljøprosjekt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106 2. GANGS BEHANDLING - REGULERINGSPLAN FOR HYTTETOMTER GNR 95 BNR 12 Rådmannens innstilling: 1. Forslag til reguleringsplan

Detaljer

STJØRDAL KOMMUNE. Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 15/16 10.02.2016 Kommunestyret 13/16 18.02.2016

STJØRDAL KOMMUNE. Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 15/16 10.02.2016 Kommunestyret 13/16 18.02.2016 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 1-244 A Arkivsaksnr: 2014/7448-30 Saksbehandler: Gry Holm Kvernrød Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 15/16 10.02.2016 Kommunestyret 13/16 18.02.2016 1-244A Detaljplan

Detaljer

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010 BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE Aug. 2010 Reguleringsplan Bjørnang Side 2 av 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD 2 BAKGRUNN / PLANSTATUS 3 PLANPROSESS 4 PLANBESKRIVELSER 4.1

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 11/5142 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSENDRING FOR SENTRUMSPLANEN - KVARTAL 28 Saksbehandler: Guro Oudenstad Strætkvern Arkiv: HRENR kv 28 Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/12 Planutvalget

Detaljer

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19 Detaljert reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr/bnr 107/19. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE - utkast 29.02.2016 1. Bakgrunn Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal - Planforslag datert 05/03 2013 Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal Prosjektpartner Midt Norge AS Finnemarka 11 7600 Levanger Per Anders Røstad Arealplanlegger Lian vestre, 7600

Detaljer

Administrasjonens vurderinger av eksisterende naustområder og småbåthavner.

Administrasjonens vurderinger av eksisterende naustområder og småbåthavner. Kommuneplanens arealdel 2012-2023 av naustområder og småbåthavner Vedlegg kommuneplanens arealdel Datert 10.02.2010 Revidert 27.11.2012 Innholdsfortegnelse Administrasjonens vurderinger av eksisterende

Detaljer

REGULERINGSPLAN HAUGEN REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSPLAN HAUGEN REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN HAUGEN REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR HAUGEN INDERØY KOMMUNE BESTEMMELSER Oppdrag: Emne: Planbestemmelser Oppdragsgiver Jakob Olav Wibe Dato: 02.07.2013 Oppdragsnr: 12121 Utarbeidet

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012

Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012 Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012 A-sak. Offentlig ettersyn-forslag til reguleringsplan for boliger 53-550 m.fl, Sætre- Lindås park AS Saksnr Utvalg

Detaljer

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut.

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut. 1 DETALJREGULERINGSPLAN FOR SKEIME NEDRE GNR. 25, BNR. 24, FARSUND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE Dato 8.4.2014 1 BAKGRUNN Grunneier av gnr. 25, bnr. 24, Axel Nesheim, ga i 2011 Asplan Viak i oppdrag å utarbeide

Detaljer

Kapitel om havnivåstigning er utdypet i ROS-analysen. Forventet havnivåstigning for Sandnes sentrum er

Kapitel om havnivåstigning er utdypet i ROS-analysen. Forventet havnivåstigning for Sandnes sentrum er PLAN 2013118 INNKOMNE MERKNADER MED PLANSJEFENS KOMMENTAR Innkomne merknader Forslagsstillers kommentar Plansjefens kommentar Fylkesrådmannen, regionalplanavdelingen, brev datert 29.10.2014 Planforslaget

Detaljer

Mosseveien 63-65 (Seut Brygge) Sentrum Forslag til reguleringsplan - høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Arkitektene AS

Mosseveien 63-65 (Seut Brygge) Sentrum Forslag til reguleringsplan - høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Arkitektene AS FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/13268 Dokumentnr.: 31 Løpenr.: 12143/2010 Klassering: Mosseveien 63-65 Saksbehandler: Petter Stordahl Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget 18.02.2010

Detaljer

BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG. Vi viser til førstegangsbehandling 25.3.2015 og uttalelser mottatt innen frist 29.5.

BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG. Vi viser til førstegangsbehandling 25.3.2015 og uttalelser mottatt innen frist 29.5. Sande kommune NVE, SVV, FiV, Vfk og naboer Dato: Vår ref.: Arkiv: Saksbeh: 25.06.2015 15/401-32 L12 - Henrik Langum BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG Vi viser til førstegangsbehandling

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Eksempel fra Trøgstad kommune

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Eksempel fra Trøgstad kommune Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Eksempel fra Trøgstad kommune I planprogrammet Utredningsprogram Ifølge forskrift av 01.04.05 om konsekvensutredninger skal endringer i arealdelens kart og

Detaljer

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN II FOR BATTERIET/KIRKEPARKEN

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN II FOR BATTERIET/KIRKEPARKEN BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN II FOR BATTERIET/KIRKEPARKEN Dato: 31.01.13 Dato for siste revisjon: 30.04.13 Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning: I I medhold av plan- og bygningslovens

Detaljer

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole // INNLEDNING Det er bestemt at det skal bygges ny skole på en ny tomt på Tverlandet, og at eksisterende skole skal være i bruk til den nye står ferdig. Det er også vedtatt at det skal bygges en idrettshall

Detaljer

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 Lyngdal kommune LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Lyngdal kommune Rapporttittel: LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: L12 07/489-66 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: L12 07/489-66 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: L12 07/489-66 Dato: 22.01.2013 REGULERINGSPLAN FOR GNR. 45/11 - SOKN - PLANID: 2007 008 NY FØRSTE GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1. Oversiktskart

Detaljer

Reguleringsbestemmelser for S-d Straumsfjellet Panorama Gnr. 35, bnr. 388, 389, 391, 417. PlanID 20070065

Reguleringsbestemmelser for S-d Straumsfjellet Panorama Gnr. 35, bnr. 388, 389, 391, 417. PlanID 20070065 Fjell kommune Reguleringsbestemmelser for S-d Straumsfjellet Panorama Gnr. 35, bnr. 388, 389, 391, 417. PlanID 20070065 Saksnr.: 07/3846 Vedtatt: xx.xx.xx Siste revisjon: 06.12.10 1 FELLES BESTEMMELSER

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn

RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn vedlegg 4 Saknr. Arkivkode 12/162-20 PLID 2012 003 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 PLANBESKRIVELSE Utarbeidet av Rennesøy kommune Datert:

Detaljer

146/15 Utval for tekniske saker og næring 22.10.2015. Plan 1036-3 - Reguleringssak - Privat forslag til detaljregulering for Rosk, felt U og V,

146/15 Utval for tekniske saker og næring 22.10.2015. Plan 1036-3 - Reguleringssak - Privat forslag til detaljregulering for Rosk, felt U og V, Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 146/15 Utval for tekniske saker og næring 22.10.2015 Saksbehandlar: Harald Grande Sak - journalpost: 13/2286-15/26700 Plan 1036-3 - Reguleringssak - Privat forslag

Detaljer

Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan

Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan Arkiv: 201305 Arkivsaksnr: 2013/457-12 Sakshandsamar: Ann Sissel Heilevang Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune 54/2014 05.05.2014

Detaljer

DETALJREGULERING ODDENSENTERET

DETALJREGULERING ODDENSENTERET APRIL 2015 GRIMSTAD KOMMUNE DETALJREGULERING ODDENSENTERET PLANBESTEMMELSER INNHOLD 1 AVGRENSNING 3 2 AREALFORMÅL OG HENSYNSSONER 3 3 FELLESBESTEMMELSER 4 4 PLANKRAV 5 5 BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL 12-5,

Detaljer

Tettstedsutvikling i Randaberg

Tettstedsutvikling i Randaberg Tettstedsutvikling i Randaberg En reise gjennom 30 år Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Disposisjon Arkitektkonkurranse 1982/83 Overordna føringer - regionale Kommuneplan 2007-2020 Kommunedelplan

Detaljer

Sett fra vårt ståsted, vil det eventuelle verditapet ved å bygge færre boligenheter oppveies av fordelene en redusert utbygging vil medføre.

Sett fra vårt ståsted, vil det eventuelle verditapet ved å bygge færre boligenheter oppveies av fordelene en redusert utbygging vil medføre. SJØVEGEN HUSEIERLAG Til Trondheim kommune, Byplankontoret ved byplansjef Ann- Margrit Harkjerr og saksbehandler Kjersti Angelsen Rinbø Sjøvegen 17. august 2012 HØRINGSUTTALELSE DETALJREGULERING AV SJØVEGEN-

Detaljer

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset

Detaljer

Mindre endring av reguleringsplan for Brunlaskogen, del av Gbnr. 4044/1. - Vedtaksbehandling

Mindre endring av reguleringsplan for Brunlaskogen, del av Gbnr. 4044/1. - Vedtaksbehandling ArkivsakID.: 06/8392 Arkivkode: GBR-4044/1, PLANID-200919 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 192/13 Planutvalget 08.10.2013 Mindre endring av reguleringsplan for Brunlaskogen, del av Gbnr. 4044/1. - Vedtaksbehandling

Detaljer

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2. Planident: 2013/016 Arkivsak: MINDRE VESENTLIG ENDRING AV DETALJREGULERING FOR AMFI VERDAL Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 29.2.2016 Saksbehandling i kommunen: - Kunngjøring av oppstart 7.12.2013

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 13/1714-7 Arkivnr.: GNR 98/33 Saksbehandler: byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 98/33 - KLAGE PÅ AVSLAG (DS FSKAP 270/13) OM SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TEK 10 FOR IKKE Å TILRETTELEGGE

Detaljer

Hus 23, Lille Stranden 3

Hus 23, Lille Stranden 3 Tjuvholmen er en ny bydel under oppføring; midt i Oslo og på et av de mest synlige områdene ved innseilingen i Piper vika i forlengelsen av Aker Brygge. Området har i over to hundre år vært benyttet som

Detaljer

REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE

REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE Plannavn Reguleringsendring for deler av Stensmoen Boligfelt Plantype Områderegulering Nasjonal PlanID 163620140002 Planstatus Planforslag

Detaljer

Bestemmelser for Plan 2360P Detaljregulering for Jåtten Øst felt B2 i plan 1884 - Hinna bydel

Bestemmelser for Plan 2360P Detaljregulering for Jåtten Øst felt B2 i plan 1884 - Hinna bydel STAVANGER KOMMUNE VEDLEGG 3 Bestemmelser for Plan 2360P Detaljregulering for Jåtten Øst felt B2 i plan 1884 - Hinna bydel Datert: 11.11.10, sist revidert 04.03.2011 Virkning av privat detaljplan Bygge-

Detaljer

PLANBESKRIVELSE FOR PLAN NR. 1771 DETALJREGULERINGSPLAN FOR BERGLI NORD, FELT B 17 24.09.2012, sist rev.18.11.2012

PLANBESKRIVELSE FOR PLAN NR. 1771 DETALJREGULERINGSPLAN FOR BERGLI NORD, FELT B 17 24.09.2012, sist rev.18.11.2012 PLANBESKRIVELSE FOR PLAN NR. 1771 DETALJREGULERINGSPLAN FOR BERGLI NORD, FELT B 17 24.09.2012, sist rev.18.11.2012 Sammendrag Planen skal legge til rette for bygging av 38 boliger med parkeringskjeller

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR NESSJORDET OMRÅDE B1

REGULERINGSPLAN FOR NESSJORDET OMRÅDE B1 REGULERINGSPLAN FOR NESSJORDET OMRÅDE B1 GNR/BNR 1135/135 PlanID: 2012004 REGULERINGSBESTEMMELSER Planforslag er datert: Dato for siste revisjon av plankartet: Dato for siste revisjon av bestemmelser:

Detaljer

Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse

Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse Bakgrunn Denne mulighetsstudien er laget av LPO arkitekter i Longyearbyen på oppdrag fra Longyearbyen Lokalstyre v/ Linn Tautra Grønseth i juni 2015.

Detaljer

Reguleringsplan DJUPMYRA del2

Reguleringsplan DJUPMYRA del2 25.08.2015 Beskrivelse Reguleringsplan DJUPMYRA del2 GNR 10 BNR 307 Planid: 1620201502 May I Andreassen Innholdsfortegnelse BAKGRUNN OG FORMÅL... 2 Hensikt med plan... 2 Dagens status... 2 Forholdet til

Detaljer

Føresegner. Utarbeidet av: Dato: 13.11.2014. Endringar: Saknr. Dato: Sign:

Føresegner. Utarbeidet av: Dato: 13.11.2014. Endringar: Saknr. Dato: Sign: Føresegner Plan: Privat detaljreguleringsplan Amfi, K-39 og K-40 Planid: 20120109 Arkiv nr.: 12/2108 Utarbeidet av: Dato: 13.11.2014 Revisjon i prosess: 26.01.2015, 15,05.2015, 26.05.2015 Vedtak/stadfesting:

Detaljer

Planbeskrivelse med konsekvensutredning 49. UTDRAG AV «Planbeskrivelse med konsekvensutredning» datert 23.11.2010

Planbeskrivelse med konsekvensutredning 49. UTDRAG AV «Planbeskrivelse med konsekvensutredning» datert 23.11.2010 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 49 4 UTDRAG AV «Planbeskrivelse med konsekvensutredning» datert 23.11.2010 7 PLANBESKRIVELSE Planforslaget er en bearbeidet utgave av alternativ 2. Det er fremkommet

Detaljer

1 AVGRENSNING Disse bestemmelsene gjelder for det regulerte området vist på plankartet merket Plan- og forvaltning, sist datert 30.09.

1 AVGRENSNING Disse bestemmelsene gjelder for det regulerte området vist på plankartet merket Plan- og forvaltning, sist datert 30.09. DETALJREGULERING FOR BOLIGOMRÅDE MELLOM SKULEBEKKEN OG FISKÅNÅ PLAN 1130201310 REGULERINGSBESTEMMELSER Dato: 15.04.14 Sist revidert: 10.08.15 1 AVGRENSNING Disse bestemmelsene gjelder for det regulerte

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR GNR/BNR 55/154 STØVER VEST, BODØ KOMMUNE

REGULERINGSPLAN FOR GNR/BNR 55/154 STØVER VEST, BODØ KOMMUNE PLANBESKRIVELSE FOR GNR/BNR 55/154 STØVER VEST REGULERINGSPLAN FOR GNR/BNR 55/154 STØVER VEST, BODØ KOMMUNE Bjørn Støver PLANBESKRIVELSE 11. september 2012 BOARCH arkitekter a.s. Sjøgt. 21, postboks 324,

Detaljer

Rødbergsvegen 39 gnr/bnr 64/14 Reguleringsplan med bestemmelser Selbu kommune

Rødbergsvegen 39 gnr/bnr 64/14 Reguleringsplan med bestemmelser Selbu kommune Rødbergsvegen 39 gnr/bnr 64/14 Reguleringsplan med bestemmelser Selbu kommune PLANBESKRIVELSE Kommunens Saksnummer: Planens navn er: REGULERINGSPLAN FOR RØDBERGSVEGEN 39, Gnr/Bnr 64/14, SELBU KOMMUNE Plan-

Detaljer

Byen ved vannet Skien framover. Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016

Byen ved vannet Skien framover. Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016 Byen ved vannet Skien framover Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016 Byen ved vannet og Skien framover Hva har dere? Hva må dere få på plass? Utfordringene; hva sier de som

Detaljer

Arkivkode: PLAN 1620201601

Arkivkode: PLAN 1620201601 1 av 5 FRØYA KOMMUNE Samlet saksframstilling Saksbehandler: Stian Aspaas Haugen Arkivkode: PLAN 1620201601 Arkivsaksnr: 16/1314 Gradering: Behandling: 77/16 Hovedutvalg for forvaltning 16.06.2016 / Hovedutvalg

Detaljer

Beskrivelse av planlagt utbygging

Beskrivelse av planlagt utbygging Beskrivelse av planlagt utbygging Planens intensjon Planens intensjon er å etablere et svært attraktivt boligområde med en tydelig identitet, som ivaretar og bygger opp om stedets særegne kvaliteter. Spesielt

Detaljer

(Jf. pbl 12-8, forskrift om behandling av private forslag til detaljregulering etter pbl, og prop. 149 L)

(Jf. pbl 12-8, forskrift om behandling av private forslag til detaljregulering etter pbl, og prop. 149 L) (Jf. pbl 12-8, forskrift om behandling av private forslag til detaljregulering etter pbl, og prop. 149 L) for Gnr/bnr 6/514 / Skogsveien 2A, 4330 Ålgård/ Områdenavn / Stedsnavn Utarbeidet av Datert 16.04.19

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR BOLIGER KIRKEVEGEN GNR. 167 BNR.357 OG 409 LYNGDAL SENTRUM PLANBESTEMMELSER

DETALJREGULERINGSPLAN FOR BOLIGER KIRKEVEGEN GNR. 167 BNR.357 OG 409 LYNGDAL SENTRUM PLANBESTEMMELSER DETALJREGULERINGSPLAN FOR BOLIGER KIRKEVEGEN GNR. 167 BNR.357 OG 409 LYNGDAL SENTRUM PLANBESTEMMELSER Plankart datert 13.10.2014 Revidert 28.10.14 i hht. 1. gangs beh Plan ID 201405 GENERELT 1 Det planlagte

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SKÅRFELTET OG MOTLAND SKULE, NÆRBØ. Godkjent 21.04.05 1 GENERELT

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SKÅRFELTET OG MOTLAND SKULE, NÆRBØ. Godkjent 21.04.05 1 GENERELT REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SKÅRFELTET OG MOTLAND SKULE, NÆRBØ. Godkjent 21.04.05 1 GENERELT 1.1 Det regulerte området er vist innenfor plangrensen på kart, m = 1:1000, datert 03.05.05. Arealene skal i

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Virkning av privat detaljplan Bygge- og anleggstiltak for byggeområdene må være satt i gang senest fem år etter vedtak av planen jfr 12-4.

Virkning av privat detaljplan Bygge- og anleggstiltak for byggeområdene må være satt i gang senest fem år etter vedtak av planen jfr 12-4. Plan 2379P. Detaljregulering for felt B1i plan 1781, Dr. Martha Persens gate, Hinna Bydel. Datert Rambøll 24.05.2011, sist revidert 08.02.2012 Vedtatt av kommunalstyret for byutvikling 15.03.2012 i medhold

Detaljer

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup industrimuseum (hydro) folk møteplasser bevegelse kultur mixed use Flere møteplasser ute, tenke samarbeid, fl

Detaljer

Detaljregulering, KR, Møllenhofveien 23. Orientering om oppstartsmøte etter plan- og bygningslovens 12-8.

Detaljregulering, KR, Møllenhofveien 23. Orientering om oppstartsmøte etter plan- og bygningslovens 12-8. Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Siri Anna Kluck Lottrup L.nr.: 6929/2011 Arkivnr.: 20100004/L12 Saksnr.: 2010/6243 Detaljregulering, KR, Møllenhofveien 23. Orientering om

Detaljer

Planident: r20120036 Arkivsak:12/7351. Ranheim vestre, strandområde 4, felt B2, detaljregulering Reguleringsbestemmelser

Planident: r20120036 Arkivsak:12/7351. Ranheim vestre, strandområde 4, felt B2, detaljregulering Reguleringsbestemmelser Byplankontoret Planident: r20120036 Arkivsak:12/7351 Ranheim vestre, strandområde 4, felt B2, detaljregulering Reguleringsbestemmelser Dato for siste revisjon av bestemmelsene : 18.09.2013 1 AVGRENSNING

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING RINGSAKER KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING Sluttbehandles i: Kommunestyret ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler:

Detaljer

Steds- og boligutvikling i Risør kommune

Steds- og boligutvikling i Risør kommune Steds- og boligutvikling i Risør kommune Presentasjon for komiteene 16. mars 2016 Senterstruktur Søndeled Moen/Akland Risør sentrum Hope/Sandnes Kommuneplanens målsettinger (2014) Bakgrunn Etterspurt fra

Detaljer

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya Statistikk HERØYA Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya FORORD Dette temanotatet inngår som en del av arbeidene med områderegulering på Herøya.

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato ST 73/10 Havnestyre 24.11.2010 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling/plan og utbyggingsseksjonen Saksbehandler: Inger Margrethe Evensen Dato:

Detaljer

Innhold. PLANBESKRIVELSE FOR GEITGALJEN LODGE PLANID 257 Sist revidert av Vågan kommune 14.12.2015

Innhold. PLANBESKRIVELSE FOR GEITGALJEN LODGE PLANID 257 Sist revidert av Vågan kommune 14.12.2015 Innhold 1. INNLEDNING... 2 1.1. Oppdragsgiver... 2 1.2. Fagkyndige... 2 1.3. Planforslagets bakgrunn... 2 1.4. Planområdets beliggenhet, omfang og planstatus... 2 2. INNKOMNE FORHÅNDSUTTALELSER... 3 2.1.

Detaljer

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09. Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17 Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.2005 1. Grunnlag for fartsgrensesystemet I dette rundskrivet presenteres

Detaljer

Mulighetsstudie for eiendom 27_1 og 27_626 i Nannestad

Mulighetsstudie for eiendom 27_1 og 27_626 i Nannestad Oppdragsgiver: Clemens Eiendom AS Oppdragsnavn: Mulighetsstudie og innspill kommuneplan Nannestad Oppdrag Oppdragsnummer: 619018-01 Utarbeidet av: Simen Stori Oppdragsleder: Simen Stori Mulighetsstudie

Detaljer

REGULERING RISVOLLAN SENTER: UTEROM. Fra planprogrammet: Utredning ved Pir II AS,

REGULERING RISVOLLAN SENTER: UTEROM. Fra planprogrammet: Utredning ved Pir II AS, REGULERING RISVOLLAN SENTER: UTEROM Utredning ved Pir II AS, 19.06.2013 Fra planprogrammet: s1 Bakgrunnsinformasjon og premisser Kommuneplanens arealdel, parkeringsveilederen (4.12.2012): Utsnitt kommuneplanens

Detaljer

SAKEN GJELDER: 2. GANGS BEHANDLING - DETALJREGULERING BOLIGPROSJEKT PÅ BUVIKA BRYGGE GNR/BNR. 2/86 M.FL.

SAKEN GJELDER: 2. GANGS BEHANDLING - DETALJREGULERING BOLIGPROSJEKT PÅ BUVIKA BRYGGE GNR/BNR. 2/86 M.FL. Side 1 Skaun kommune Arkivkode: L13 Arkivsaksnr.: 13/505 Saksbehandler: Ingebjørg Stavheim Saksnummer Utvalg Møtedato 4/15 Plan og miljøutvalget 13.01.2015 2/15 Kommunestyret 29.01.2015 SAKEN GJELDER:

Detaljer

NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage

NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage Bakgrunn for notat AMT vedtok i møte 28.01.2015 sak 15/3 å legge forslag til Detaljregulering

Detaljer

Nesodden kommune. Gbnr 1/959 - Varden BS3 - Nybygg bolig bygg 1 og 2 Dispensasjon fra reguleringsbestemmelser

Nesodden kommune. Gbnr 1/959 - Varden BS3 - Nybygg bolig bygg 1 og 2 Dispensasjon fra reguleringsbestemmelser Nesodden kommune Plan bygg og geodata Delegert vedtak Dato: 17.03.2015 Vår ref: 15/395-4 - 15/6796 Arkivkode: 01/0959, Saksbeh.: Nele Griebsch Saksnummer: 086/15 Gbnr 1/959 - Varden BS3 - Nybygg bolig

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

BERGERVEIEN 15 MANSTAD MULIGHETSSTUDIE: UTBYGGING AV BERGERVEIEN - DEL 1

BERGERVEIEN 15 MANSTAD MULIGHETSSTUDIE: UTBYGGING AV BERGERVEIEN - DEL 1 BERGERVEIEN 15 MANSTAD MULIGHETSSTUDIE: UTBYGGING AV BERGERVEIEN - DEL 1 INNLEDNING PÅ VEGNE AV DAHLE EIENDOM HOLDING AS BLE DET FREMMET INNSPILL OM FORMÅLSENDRING PÅ DELER AV EIENDOMMEN 120/1, BERGERVEIEN

Detaljer

Reguleringsplan For Voldstadsletta

Reguleringsplan For Voldstadsletta Planbeskrivelse Reguleringsplan For Voldstadsletta Referanse: 06/1451-29 Arkivkode: 06/1451 Sakstittel: Reguleringsplan for Voldstadsletta 1. Bakgrunn Grua Bygg AS arbeider med planer for utbygging av

Detaljer

Notat om utvikling av Bøveien 11

Notat om utvikling av Bøveien 11 Kommuneplanutvalget Randaberg kommune plan og forvaltning vår ref.: 5390.0.10 deres ref.: kopi: Tiltakshaver dato: 06.07.015 Notat om utvikling av Bøveien 11 Som en del av områdeplan for Randaberg sentrum

Detaljer

Mindre endring av reguleringsplan for Ny- Paradis/Paradis KB4

Mindre endring av reguleringsplan for Ny- Paradis/Paradis KB4 FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE Vedlegg 3 Datert: 18.05.2017 Mindre endring av reguleringsplan for Ny- Paradis/Paradis KB4 BERGEN KOMMUNE Fana, gnr.13 bnr.54, 68 mfl. Ny-Paradis/Paradis KB4. Mindre endring.

Detaljer

ORDFØREREN I ØVRE EIKER,

ORDFØREREN I ØVRE EIKER, ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Fagkomite 1: Plansaker, planlegging og teknisk drift Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hokksund - ekstramøte Dato: 20.02.2013 Tidspunkt: 14:00 Eventuelle

Detaljer

Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum

Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum vår ref.: 4320.20.10 deres ref.: kopi: Tiltakshaver dato: 29.09.2016 Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum I forbindelsen med utviklingen i Støperigården 39 BAKGRUNN Alliance arkitekter AS har

Detaljer

Områderegulering for ny atkomst til Meekelva Djupdalen, vestre del

Områderegulering for ny atkomst til Meekelva Djupdalen, vestre del Områderegulering for ny atkomst til Meekelva Djupdalen, vestre del Plannummer: 201506 Planbeskrivelse Vedtatt i Molde kommunestyre sak 49/16, 19.5.2016 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeid... 3 1.1 Hensikt

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS Oslo 2015 321 409 mennesker 647 676 boliger var registrert i Oslo 1. januar 2015 35% 38% bodde i Oslo 1. januar 2015 Nesten 3/4 av Oslos boliger er leiligheter

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Det vart startet opp reguleringsarbeid for Frivoll/Storvold i 2012. Området det ble varslet oppstart over vises under:

Det vart startet opp reguleringsarbeid for Frivoll/Storvold i 2012. Området det ble varslet oppstart over vises under: NOTAT OPPDRAG Storvold/Frivoll - Detaljregulering DOKUMENTKODE Notat EMNE Trafikkvurderinger TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER IT-eiendomsutvikling AS OPPDRAGSLEDER Åslaug Iversen KONTAKTPERSON Per Gunnar

Detaljer

Nelvika bolig og hyttefelt. Reguleringsplan for del av gnr. 7 bnr. 1 og 32 i Smøla kommune

Nelvika bolig og hyttefelt. Reguleringsplan for del av gnr. 7 bnr. 1 og 32 i Smøla kommune Nelvika bolig og hyttefelt Reguleringsplan for del av gnr. 7 bnr. 1 og 32 i Smøla kommune 1. Forord...3 2. Grunnlag og målsetting for planarbeidet...4 2.1 Merknader etter varsel om oppstart...4 2.2 Planer

Detaljer

Det aktuelle området ligger i det skogkledde området på midten av bildet. Dette er den nordvestre delen av Storetveitåsen.

Det aktuelle området ligger i det skogkledde området på midten av bildet. Dette er den nordvestre delen av Storetveitåsen. Det aktuelle området ligger i det skogkledde området på midten av bildet. Dette er den nordvestre delen av Storetveitåsen. Etter en lang prosess ble området regulert til friområde i 1997. En boligtomten

Detaljer

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 14/00693-45 Saksbehandler Hege Skotheim Behandles av Møtedato Utvalg for byutvikling 2015-2019 02.12.2015 Bystyret 2015-2019 15.12.2015 2. gangsbehandling Plan

Detaljer

Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL.

Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL. Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL. Arkivsak: 11/910 Arkivkode: PLANR 4016-1 Sakstittel: PLAN 4016-1 - REGULERINGSPLAN FOR GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR/BNR 143/13 M.FL. Dato:

Detaljer