ANIMALIA Lørenveien 38, Pb 396 Økern, 0513 Oslo Tlf.: Fax E-post: Opplag: 1500 Foto forside: Visual

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2013

2 ANIMALIA Lørenveien 38, Pb 396 Økern, 0513 Oslo Tlf.: Fax E-post: Opplag: 1500 Foto forside: Visual Days Trykk: Konsis Dato: Mai

3 INNHOLD FRA STRATEGI TIL HANDLING 4 BRANSJESTYRET 5 KOMPETANSE OG ORGANISASJON 6 ANIMALIAS KJERNEOMRÅDER 7 REGNSKAP, KOMMENTARER 8 FOU 10 KURS OG OPPLÆRING 13 KOMMUNIKASJON 14 GLIMT FRA VIRKSOMHETEN 2013 HUSDYR HISTORIER OG NØKKELTALL Med storfekjøttkontrollen inn i fremtiden 18 Omfattende dyrevelferdsprogram for slaktekylling 20 SLAKT HISTORIER OG NØKKELTALL Kjøttprosent for gris korrigert 22 VIDEREFOREDLING HISTORIER OG NØKKELTALL FenaFunn brukerstyrt innovasjon 24 KOSTHOLD HISTORIER OG NØKKELTALL Samarbeid i nettverk gir resultater 26 OM ANIMALIA Animalia er et av Norges ledende fag- og utviklingsmiljøer innen kjøtt- og eggproduksjon. Vi tilbyr norske bønder og norsk kjøtt- og eggbransje kunnskap og kompetanse gjennom e-læring og kursvirksomhet, forsknings- og utviklingsprosjekter, husdyrkontroller og dyrehelsetjenester. Animalia er en nøytral aktør som arbeider for og sammen med hele den norske kjøtt- og eggbransjen. Vi skal styrke kjøtt- og eggproduksjonen langs hele verdikjeden ved å bidra til økt verdiskaping, reduserte kostnader og høy tillit til norsk kjøtt- og eggproduksjon. Årsrapport

4 FRA STRATEGI TIL HANDLING Kunnskap ny, foredlet og ikke minst formidlet og implementert utgjør kjernen i Animalias virksomhet. Kunnskap som gir faglig støtte til norske bønder og norsk kjøtt- og eggindustri. Kunnskap som skal styrke kjøttog eggproduksjonen langs hele verdikjeden og fremme omsetningen av kjøtt og egg. Vår ambisjon er å levere praktiske løsninger basert på solid fagkompetanse for, og i samarbeid med, våre oppdragsgivere. Også i 2013 omsatte vi strategi til praktisk handling til nytte for norske bønder og norsk kjøtt- og eggindustri. TOR ARNE RUUD direktør En viktig rolle for Animalia er å være koordinator og pådriver for oppgaver og prosjekter som bransjen ønsker å løse i fellesskap. Husdyrkontrollene er en slik fellesoppgave. I 2013 ble Storfekjøttkontrollen lansert på ny teknisk plattform. I tillegg startet en oppgradering av Sauekontrollen og Ingris. Pådriver- og koordinatorrollen innen dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet blir stadig viktigere. Hendelser rundt antibiotikaresistens hos gris og kylling fikk mye oppmerksomhet i Animalia har ledet arbeidet med en handlingsplan mot ESBL i slaktekylling og deltar aktivt i forebyggende arbeid knyttet til både EBSL i slaktekylling og LA-MRSA i svin. Et bredt spekter av virkemidler tas i bruk for å begrense forekomsten av antibiotikaresistente bakterier i husdyrproduksjonen. I 2013 ble et omfattende dyrevelferdsprogram for slaktekylling etablert. Animalia koordinerer arbeidet på vegne av bransjen. Vi bidrar til en åpen og ærlig samfunnsdebatt om viktige verdier innen norsk husdyrproduksjon og andelen kurs om dyrevelferd er økende for alle husdyrslagene. Animalia lanserte også en filmserie om moderne husdyrproduksjon i Klassifisering av slakt og ull er viktige pågående fellestiltak. På bakgrunn av data fra et omfattende forsøk med CT-skanning og disseksjon vedtok Klassifiseringsutvalget en ny likning for å beregne kjøttprosent for gris i Den nye likningen ble tatt i bruk 6. januar På produktsiden bidrar vi inn mot generiske bransjetiltak. For spekemat er optimalisering og dokumentasjon av råvarer og prosesser for å sikre høykvalitets spekeskinke, fenalår og pinnekjøtt sentrale oppgaver. Bransjesamling spekemat hadde sin 6. samling i Vi arbeidet med felles bransjeretningslinjer for egg og for Listeria Monocytogenes i spiseklare produkter. I tillegg ble retningslinjen for hygienisk råvarekvalitet anerkjent av Mattilsynet i Det nye kjerneområdet Kjøtt og egg i kostholdet gjenspeiler bransjens ønske om en koordinerende funksjon og pådriverrolle når det gjelder helse- og ernæringsspørsmål. Animalia samarbeider tett med Opplysningskontoret for egg, og bransjeretningslinjer for kjøtt og andre ernæringsmiljøer om å få fram oppdatert og relevant kunnskap for norske forhold. I 2013 var nettverksbygging, kunnskapsgenerering og -formidling prioriterte aktiviteter. Denne årsrapporten gir et glimt av bredden i Animalias virksomhet. Kjøtt- og eggbransjen har mange fasetter, og vi må speile de viktigste i vår virksomhet for å kunne levere nyttige tjenester og produkter i hele verdikjeden. 4

5 BRANSJESTYRET Hovedtyngden av Animalias virksomhet er bransjenøytralt arbeid, finansiert av omsetningsavgift for kjøtt og egg. Driften er regulert gjennom en avtale mellom samvirket v/ Nortura og private kjøtt- og eggprodusenter v/ Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF). Omsetningsrådet godkjenner strategi- og handlingsplan samt budsjett og regnskap for Animalia og andre felles faglige tiltak som er finansiert gjennom omsetningsavgiften. Bransjestyret har representanter fra både kjøttog eggbransjen. Mandat og sammensetning er beskrevet i en avtale mellom KLF og Nortura fra BRANSJESTYRET sammensetning pr FRA NORTURA BA Egil Olsvik (leder), konserndirektør Nortura Knut Framstad, senior rådgiver, Trygg Mat, Nortura Frode Vik, driftssjef medlem, Nortura Varamedlemmer Jakob Simonhjell, Nortura, direktør, Totalmarked Kjøtt og Egg Hanne Steen, direktør, Kvalitet/Trygg mat, Nortura FRA KJØTT- OG FJØRFEBRANSJENS LANDSFORBUND Bjørn-Ole Juul-Hansen, adm. direktør, KLF (nestleder) Magne Finsbråten, daglig leder, Krone Kjøttprodukter Terje Haavardsholm, adm.direktør, Den Stolte Hane Jæren AS Varamedlemmer: Ståle Gausen, konserndirektør, Grilstad AS Guro Kolbu Christensen, fabrikksjef, Orkla Foods Norge AS ANSATTEREPRESENTANT Synnøve Vatn, prosjektleder Animalia. Varamedlem: Gunnar Thoen, markedsanalytiker, Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK) Det er avholdt 5 ordinære styremøter og 4 telefonstyremøter i Årsrapport

6 KOMPETANSE OG ORGANISASJON Animalia hadde 63 ansatte ved utgangen av 2013, 34 kvinner og 29 menn. Gjennomsnittsalderen er 45,3 år. Medarbeiderne har høy kompetanse innen husdyrfag, næringsmiddelteknologi, kjøttfag, matfag, veterinærkunnskap, systemutvikling, informasjonsteknologi og kommunikasjon. 16 av medarbeiderne har doktorgrad og 3 er stipendiater. LEDELSE Tor Arne Ruud, direktør STAB Torkel Randem, økonomi- og utviklingssjef Helga Odden Reksnes, kommunikasjonssjef Ellen-Margrethe Hovland, fagsjef ernæring HUSDYR Ola Nafstad, fagdirektør KVALITET OG FOREDLING Ole Alvseike, fagdirektør HELSETJENESTER OG KOORIMP Nina E. Svendsby, fagsjef HUSDYRKONTROLLENE Marit L. Lystad, fagsjef DYREVELFERD TRANSPORT OG SLAKTING Ola Nafstad, fagdirektør HUSDYRFAG Ola Nafstad, fagdirektør KLASSIFISERING Morten Røe, fagsjef SKJÆRING OG ANALYSE Frøydis Bjerke, fagsjef PROSESS OG PRODUKT Torunn T. Håseth, fagsjef MATTRYGGHET Sigrun J. Hauge, fagsjef 6

7 ANIMALIAS KJERNEOMRÅDER MATTRYGGHET HUSDYR PRODUKSJON KJØTT OG EGG I KOSTHOLDET SLAKT, KJØTT- OG EGGKVALITET DYREVELFERD DYREHELSE HUSDYRPRODUKSJON Norsk husdyrproduksjon skal være effektiv og godt dokumentert. Målet er å sikre nødvendig husdyrfaglig kompetanse og gode data som grunnlag for produksjonsstyring, matkjedeinformasjon, avl og forsking. Animalia utvikler og drifter husdyrkontrollene i tillegg til å bidra med dokumentasjon, opplæring, deltakelse i forsknings- og utviklingsprosjekter samt faglig rådgivning overfor primærprodusenter. DYREVELFERD Å forbedre dyrevelferden i norsk husdyrproduksjon er et mål for kjøtt- og eggbransjen. Animalia skal være en sentral aktør i dette arbeidet gjennom å være en pådriver overfor både myndigheter og bransje. Holdningsskapende virksomhet, opplæringstiltak, forskning, dyrevelferdsprogram med mer skal bidra til å bedre dyrevelferden hos produksjonsdyr gjennom hele livsløpet, fra fødsel til slakting. DYREHELSE God dyrehelse er et viktig konkurransefortrinn for norsk husdyrproduksjon. Det er et mål å opprettholde og forbedre dyrehelsen. Animalia bidrar med informasjonsvirksomhet, opplæring og faglig rådgivning, både forebyggende og ved sjukdomsutbrudd, gjennom helsetjenestene for fjørfe, sau og svin og gjennom KOORIMP, husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import. Vi deltar også i forsknings- og utviklingsprosjekter. MATTRYGGHET Norske kjøtt- og eggprodukter skal være trygge, og bransjen skal ha høy tillit i befolkningen. Det er et mål å opprettholde trygg produksjon og utvikle kostnadseffektive løsninger for å møte nye utfordringer på dette området. Animalia deltar i forsknings- og utviklingsprosjekter og har en pådriverrolle gjennom å utarbeide bransjeretningslinjer, dokumentasjon og kursopplegg i tillegg til å gjennomføre enkeltoppdrag innenfor hele verdikjeden. SLAKT, KJØTT- OG EGGKVALITET Konkurransedyktig norsk kjøtt- og eggproduksjon forutsetter prosess- og produktutvikling og tilpassede styrings- og kontrollsystemer. Det er et mål å øke verdiskapingen i kjøtt- og eggbransjen gjennom riktig klassifisering, forbedring av prosesser og økt råvarekunnskap. Animalia har ansvar for vedlikehold og utvikling av det norske klassifiseringssystemet i tillegg til å være en pådriver overfor bransjen ved å tilby opplæring og faglig rådgivning innenfor slakting, skjæring, prosess- og produktutvikling og gjennom å delta i forsknings- og utviklingsprosjekter. KJØTT OG EGG I KOSTHOLDET Kostholdsråd knyttet til kjøtt og egg må bygge på oppdatert kunnskap som er relevant for norske forhold. Målet er at kjøtt og egg fortsatt skal være en naturlig del av et sunt norsk kosthold. Animalia samarbeider med bransjens ernæringsmiljøer om å initiere og koordinere forsknings- og utviklingsarbeid innenfor ernæring, kosthold og helse, drive kunnskapsformidling og nettverksbygging særlig mot helsemyndighetene. Årsrapport

8 REGNSKAP Regnskap Animalia 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2013 Husdyrproduksjon Totale kostnader Inntekter prosjekt/oppdrag Finansiert av omsetningsavgift Dyrehelse og dyrevelferd Totale kostnader Inntekter prosjekt/oppdrag Finansiert av omsetningsavgift Mattrygghet Totale kostnader Inntekter prosjekt/oppdrag Finansiert av omsetningsavgift Slakt, kjøtt- og eggkvalitet Totale kostnader Inntekter prosjekt/oppdrag Finansiert av omsetningsavgift Kjøtt og egg i kostholdet Totale kostnader Inntekter prosjekt/oppdrag Finansiert av omsetningsavgift Kommunikasjon, Økonomi og IT-Utvikling Totale kostnader Inntekter prosjekt/oppdrag Finansiert av omsetningsavgift Ekstra FoU, investerings- og prosjektmidler finansiert av omsetningsavgift Oppgradering av Ingris serverside Nye Sauekontrollen på javaplattform Nasjonalt fotråteprosjekt Friske føtter Ekstra FoU Sum Animalia Sum annen finansiering Sum omsetningsavgift Fordeling fond Storfe, svin og sau/lam Kylling og kalkun Egg

9 KOMMENTARER Animalia har grunnfinansiering fra midler til faglige tiltak bevilget fra omsetningsavgiften. en er lovregulert og blir innbetalt av bøndene som en avgift per kilo ved slakting og ved førstegangsomsetning av egg. Innbetalingen av omsetningsavgiften går til tre ulike fond; fondet for storfe, svin og sau/lam, fondet for kylling og kalkun og fondet for egg. Animalia rapporterer om forbruket av omsetningsavgiftsmidler per fond. Det er Omsetningsrådet som har ansvar for å forvalte omsetningsavgiftsmidlene. I tillegg til omsetningsavgiftsmidlene har Animalia inntekter fra et betydelig salg av tjenester og produkter, samt at Animalia søker om støtte til forskningsog utviklingsprosjekter fra offentlige prosjektfinansieringskilder som Norges forskningsråd, forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA), fondet for forskningsavgift for landbruksprodukter (FFL), Innovasjon Norge og EU-midler. Til ordinær utvikling og drift av bransjefelles oppgaver i Animalia, samt investerings- og prosjektmidler, ble det brukt kr av omsetningsavgiftsmidler i Animalia i Inntekt fra prosjekter, oppdrag og salg av materiell utgjorde kr , som er kr høyere enn budsjett. STORFE, SVIN OG SAU/LAM Driftsåret for Animalia storfe, svin og sau/lam har vært preget av høy aktivitet. Det har vært stor etterspørsel etter våre tjenester og produkter. Inntektene fra utfakturerte tjenester, salg av materiell m.m. ble 15,5 mill. kr, som er nesten 0,6 mill. kr mer enn budsjettert, og 4,2 mill. kr mer enn fjoråret. Prosjektinntektene ble på 4,6 mill. kr, som er 0,7 mill. kr mer enn budsjettert. Kostnadene til den omsetningsavgiftsfinansierte aktiviteten til drift ble kr lavere enn budsjett etter omdisponeringen av kr i ekstra FoU-midler til det nasjonale fotråteprosjektet Friske føtter. Totalt for drift og investerings- og prosjektmidler er det forbrukt kr fra fondet til storfe, svin og sau/lam, som er kr mindre enn budsjettert. I driftsåret har det blitt prioritert å ferdigstille en fullversjon av Storfekjøttkontrollen på javaplattform, og det er brukt noe mer midler enn budsjettert til dette. Innen klassifisering ble arbeidet med disseksjon av gris for beregning av ny likning for kjøttprosent for gris mer omfattende enn planlagt fordi man på oppdrag også tok med gris fra Sverige. I tillegg startet et nytt prosjekt innen klassifisering som ikke var budsjettert, og det ble på oppdrag startet utvikling av et klassifiseringssystem for rein. Tidsforskyvninger på inntektssiden av de to sistnevnte gjorde at regnskapsresultatet for klassifisering ble litt svakere enn budsjettert. De øvrige fagområdene hadde resultater som budsjettert eller bedre. KYLLING OG KALKUN Regnskapet viser et resultat som er kr lavere enn budsjett. Prosjektinntektene ble kr , som er kr lavere enn budsjett. Avviket skyldes fødselspermisjon og dermed færre personalressurser i prosjektet om slakteskader og transportdød for kylling. Salgsinntektene utgjorde kr , som er kr mer enn budsjettert. Utvikling og implementering av nytt regelverk for slaktekyllingproduksjon, inkl. et nytt dyrevelferdsprogram, krevde mye personalressurser i EGG Aktivitetsnivået for budsjettområdet egg ble noe lavere enn budsjettert. Dette skyldes nødvendige omprioriteringer av personalressurser til blant annet utvikling og implementering av nytt regelverk for slaktekyllingproduksjon. Regnskapet viser at det er forbrukt kr mindre enn budsjettert for egg i Årsrapport

10 FOU Animalia initierer, leder og deltar i en rekke FoU-prosjekter som har relevans for kjøtt- og eggbransjen. Tabellen gir en oversikt over Animalias FoU-aktivitet i Fenafunn BIP forlenget Enzymgris II Rev. BIP forlenget FoU 2013 Prosjekt Finansiering Eier og prosjektdeltakere FFL JA NFR Innovasjon Norge Matmerk Egenandeler fra næringen NFR Egenandeler fra næringen Animalia Kvalitet og foredling Grilstad AS Bjorli fjellmat AS H.O. Grindheim AS Finsbråten AS Animalia Kvalitet og foredling Nofima AS Smedstuen gård AS Jens Eide AS Fatland AS Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, KLF Grilstad AS FACCSA (es) Skader og transportdød hos slaktekylling betydning for dyrevelferd og produktkvalitet BIP FFL/JA Norilia AS Egenandeler fra næringen Animalia Husdyr Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, KLF Norsk Kylling AS Felleskjøpet fôrutvikling Norilia AS Norges veterinærhøgskole (NMBU) Veterinærinstituttet Patogeners dynamikk langs verdikjeden (Patodyn) BIP Animalia Animalia Kvalitet og foredling Norges veterinærhøgskole (NMBU) Nofima AS Fatland AS Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, KLF NHO Mat og landbruk University of León (es) Pigcomp (disseksjon av svin) IPN NFR Animalia Kvalitet og foredling Norsvin Danmarks tekniske universitet, DTU Danish Technological Institute, DTI Why does perinatal lamb mortality increase in Norway KMB forlenget FFL JA Norsk Sau og Geit, NSG Norges veterinærhøgskole (NMBU) Animalia Husdyr Norsk Sau og Geit, NSG Rearing laying hens: development of optimal methods that safeguard welfare and productivity KMB FFL JA Egenandeler fra næringen Norges veterinærhøgskole (NMBU) Animalia Husdyr Veterinærinstuttet Ovine footrot and related contagious bovine claw diseases in Norway KMB forlenget FFL JA DeLaval AS Norges veterinærhøgskole (NMBU) Veterinærinstuttet TINE SA Animalia Husdyr The impact of calf and youngstock development on dairy cow health, production and profitability KMB JA FFL NFR TINE SA Felleskjøpet Norges veterinærhøgskole (NMBU) TINE SA Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, NILF Felleskjøpet fôrutvikling AS Animalia Husdyr Mycotoxin contamination in Norwegian food and feed modelling, reductive approaches and risk assessment with regard to the whole food chain KMB FFL JA Forindustri/kornmottak (flere) Graminor AS Bioforsk Norges veterinærhøgskole (NMBU) Veterinærinstuttet Felleskjøpet Agri AS Felleskjøpet Rogaland Agder SA Bayer Crop Science AG (de) Fiskå Mølle AS Norgesmøllene AS Strand Unikorn AS Braskereidfoss Kornsilo SA Fiska Mølle Flisa AS Norkorn Lantmänn Cerealia AS Norgesfôr AS Graminor AS Animalia Husdyr Fôring av sau Høyskolestipendiat biovitenskap-høyskolepostdoc (NMBU) Felleskjøpet AS Norgesfôr AS Fiskå Mølle AS Norsk Sau og Geit, NSG Animalia Husdyr Norsk Sau og Geit, NSG Felleskjøpet AS Norgesfôr AS Fiskå Mølle AS Beef Suckler Reproductive Herd Management Høyskolestipendiat Post Doc Norges veterinærhøgskole (NMBU) Geno SA TYR, Norsk storfekjøttproduksjon Norges veterinærhøgskole (NMBU) Animalia Husdyr GENO SA TYR, Norsk storfekjøttproduksjon 10

11 FoU 2013 Prosjekt Finansiering Eier og prosjektdeltakere Causes of perinatal piglet mortality the impact of uterine environment, maternal behavioural traits and their genetic component KPN FFL JA Fossli AS Norsvin SA SINTEF Norges veterinærhøgskole (NMBU) Norsvin SA Animalia Husdyr The University of Newcastle (au) Aarhus Universitet (dk) Valuing Norwegian wool KPN NFR Handel og servicenæringens hovedorganisasjon, HSH Norsk Industri Fatland Ull AS Norilia AS Statens institutt for forbruksforskning, SIFO Norilia AS Fatland Ull AS Animalia Husdyr Norsk Industri NFR Handel og servicenæringens hovedorganisasjon, HSH Informed IPN FFL JA FACCSA (es) Tomra Systems ASA MASKON AS Hennessey (nz) COVAP (es) SINTEF Tomra Systems ASA Liverpool John Moore University (uk) FACCSA (es) MASKON AS Hennessey (nz) Animalia Kvalitet og foredling CICAP og COVAP (es) COST FAIM EU cost action Scottish Agricultural College (uk) Mange europeiske deltakere I Norge: Norsvin SA Animalia Kvalitet og foredling SINTEF Nofima AS Kontroll av Listeria monocytologenes produksjon av animalske produkter IPN FFL Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, KLF Animalia Grilstad AS NHO Mat og Landbruk ISS Lilleborg AS Nofima AS Veterinærinstituttet Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, KLF Animalia Kvalitet og foredling NHO Mat og Landbruk Grilstad AS ISS Lilleborg AS Comparison of lamb carcass and meat quality of breeds in Bosnia Herzegovina, Montenegro and Norway achieving improved palatability, sale and sustainability (LAMBCAMEQU) HERD, Utenriksdepartementet I Norge: Animalia Kvalitet og foredling Universiteter i Makedonia og Bosnia Emerging antibacterial resistance in the poultry production: Epidemiology and preventive measures against ESBL producing E.coli. KPN FFL JA Veterinærinstituttet K-res Universitetssykehuset i Nord-Norge Universitetet i Tromsø Danmarks tekniske universitet, DTU Nofima Mat University of Copenhagen Animalia Husdyr Necrotic enteritis in turkeys: Prophylactic measures, early detection and non-antibiotic treatments FFL JA Veterinærinstituttet Animalia Husdyr Baastad Kalkun Nortura AS Felleskjøpet fôrutvikling AS Kemin Industries KPN Mycotoxins and toxigenic fungi in Norwegian pig farming: Concequences for animal health and possible intervention strategies KPN Simple winter housing constructions for sheep Consequences for health, welfare, production and economy KPN Identification of the healthiest beef meat (Healthier meat) KPN Småfesmak IPN DryMeat KPN FFL JA Felleskjøpet fôrutvikling AS FFL JA Utviklingsprogrammet for småfe i fjellregionen (Fylkesmannen i Hedmark) Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, KLF Opplysningskontoret for egg og kjøtt, OEK Animalia FFL JA NFR Nortura NFR Nortura Alfsen og Gunderson AS BWL Maskin AS Veterinærinstituttet Norges veterinærhøgskole (NMBU) Animalia Husdyr Felleskjøpet fôrutvikling AS Norges veterinærhøgskole (NMBU) Animalia Husdyr Veterinærinstituttet Nofima Norges veterinærhøgskole (NMBU) Nofima Animalia Kvalitet og foredling SINTEF Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU Animalia Kvalitet og foredling Nofima Statens arbeidsmiljøinstitutt, STAMI Folkehelseinstituttet, FHI Universität für Bodenkultur, Wien (at) Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, NILF Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU University of Bristol (GB) Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, KLF Opplysningskontoret for egg og kjøtt, OEK Animalia Kjøtt og egg i kostholdet Technical Research Centre of Finland, VTT Universitetet i Helsinki IRTA (es) IATA-CSIC (es) Alfsen og Gunderson AS BWL Maskin AS NFR Norges forskningsråd FFL Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter JA forskningsmidler over jordbruksavtalen 1) KMB/KPN: Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning. Forskningsprosjekt ledet av en institusjon med støtte fra kjøttog eggbransjen. 2) BIP/IPN: Brukerstyrt innovasjonsprosjekt. Forskningsprosjekt ledet av en bransjeaktør med støtte fra NFR/JA/FFL 3) BILAT: Bilateralt internasjonalt forskningssamarbeid med USA, Canada, Japan, Kina, Russland, India og Sør-Afrika. 4) IPN: Innovasjonsprosjekt i næringslivet. Årsrapport

12 Foto: Grethe Ringdal, Animalia

13 KURS OG OPPLÆRING Kurs/konferanser arrangert av Animalia 2013 Kurs Målgruppe Antall deltakere Dyrehelse og -velferd Fjørfetransportkurs, 2 stk Transportører av fjørfe 35 Kurs i båndkontroll Operatører fjørfeslakterier 10 Kurs for avtaleveterinærer i avlsbesetninger, 4 stk Avtaleveterinærer 50 HT-seminar Hadeland. 2 dager Helsetjenesteveterinærer og konsulenter 28 HT-seminar Rogaland. 2 dager Helsetjenesteveterinærer og konsulenter 16 Kurs for dyrevelferdsansvarlige fjørfe. 3*2 dager Slakterier 9 Kurs for dyrevelferdsansvarlige; 4-beinte arter Slakterier 2 Dyretransportkurs. 3 stk a 2 dager Transportører av slaktedyr 29 Dyrevelferd på slakterier Norsk Slakterier 427 Dyrevelferd på slakterier Engelsk Slakterier 28 Dyrevelferd på slakterier fjørfe Slakterier 141 Husdyrproduksjon Levendedyr dag for klassifiseringsaspiranter. 1 dag Klassifisører 10 To like todagers-kurs for alle norske ullklassifisører og andre interesserte i Oslo. Ullklassifisører 60 Mattrygghet Oppstartkurs aspiranter. 1 dag Aspiranter 10 Skitne slaktedyr Fagutvalg storfe, Nortura 10 Skitne slaktedyr opplæring av de som bedømmer Avlivere på slakteri 10 E-læring: Hygiene norsk Slakterier 1717 E-læring: Hygiene engelsk, polsk, slovakisk, tysk Slakterier 275 E-læring: Hygiene Fjørfe Norsk Slakterier 279 E-læring: Hygiene Fjørfe Engelsk Slakterier 35 Slakt, kjøtt- og eggkvalitet E-læring: HMS norsk Slakterier 1926 E-læring: HMS slovakisk, polsk, engelsk, litauisk Slakterier 265 Bransjesamling spekemat. 2 dager Spekematprodusenter og -bedrifter 55 Aspirantkurs del 2. 3 dager Aspiranter 16 Småfekurs. 3 dager Klassifisører på slakteriene med klassifiseringssertifikat og aspiranter Storfekurs. 3 dager Klassifisører på slakteriene og aspiranter 108 Oppstartkurs aspiranter. 3 dager Aspiranter 10 Klassifisering av rein 4 dager Slakterier 35 Kurs i klassifisering. 4 dager Vest Balkan (Montenegro), Prosjektdeltakere Herd 35 Kjøtt og egg i kostholdet Kurs i påstandsforordningen Foredlingsbedrift 2 MeatEat Kjøttbransjen, forskningsinstitusjoner, myndigheter, frivillige kostholdsorgansisasjoner etc. Skjæring og analyse E-læring: Jegerkurs slakt og partering NJFF Animalia har en faglig bred og omfattende aktivitet knyttet til kurs, seminar og konferanser. Her er en sammenstilling av generiske bransjekurs og -samlinger, utvalgte oppdrag og konferanser arrangert av Animalia i Etisk og Hygienisk regnskap 2013 Oppdrag Målgruppe Antall deltakere Dyrehelse og -velferd Etisk regnskap - Storfe, sau og gris. 11 regnskap Slakterier 60 Etisk regnskap - fjørfe. 2 regnskap Fjørfeslakterier 12 Mattrygghet Hygiensk regnskap og andre revisjoner (kurs/forelesinger/undervisning). Slakterier ca 450 Årsrapport

14 KOMMUNIKASJON Animalias kommunikasjonsvirksomhet er godt forankret i de respektive kjerneområdene. Animalia benytter mange kanaler i sin eksterne kommunikasjonsvirksomhet og har et aktivt kommunikasjonssamarbeid med en rekke andre aktører innen bransjen. Figuren nedenfor gir en oversikt over Animalia-aktivitet i de viktigste formidlingskanalene i Formidlingskanaler Bøker/ rapporter 4 Artikler i vitenskapelige tidsskrift 12 Conference proceedings Artikler i eksterne fagblad Foredrag eksterne kurs/ konferanser Foredrag/ innlegg Animaliakurs Go Mørning og Kjøttets tilstand 18 Annen undervisning/ formidling Smartingris RFID- merking av Fremtidens storfe Ingris for bruk på mobiltelefoner og nettbrett 5 Go mørning 9 ESBL - Hva kan gjøres for Norsk svineprodusentelens årsoppgjør deltakere Sauekontrol- Over 50 å begrense forekomsten? når nye 2012 på bransjesamlingen Verdens høyder første for spekemat kunstige hamburger 0113 Tidsskrift fra Animalia 26. årgang Go mørning Tidsskrift fra Animalia 26. årgang Høstkursene på sau og lam endte med hjemmeseier Go mørning 28 Spekematpilotanlegg i drift Status for Dampepølse - MRSA-smitte en juletradisjon i Norge 0313 Tidsskrift fra Animalia 26. årgang 38 6 Go mørning Norsk storfe blir feitere Tidsskrift fra Animalia 26. årgang Hovedtemaet i dette nummeret er salt, kjøtt og helse. Salt er den viktigste risikofaktoren for høyt blodtrykk, som er den viktigste årsaken til hjerte- og karsykdom. Foto: Grete Ringdal, Animalia Salt: Kjøtt og helse Hovedsaken: Det nye regelverket for hold av slaktekylling trer i kraft 1.juli og dette hever lista for alle som produserer kylling. Foto: Grethe Ringdal Hovedsaken: Hvorfor havner noen bønder i en situasjon hvor dyra de har omsorg for dør på båsen? Hvordan er veien fra å være en stolt bonde til å bli en person med livet i grus? Foto: Audun Flåtten Hovedsaken: Det er viktig at bransjen, forskningsmiljøene og forskningsfinansieringen har en felles plattform for å kunne prioritere FoU-områder og forskningsmidlene. Derfor revideres nå bransjens FoU-strategidokument. Nytt regelverk for hold av slaktekylling Hvorfor skjer dyretragedier? 10 FoU et puslespill med mange brikker 10 KJØTTETS TILSTAND 2013 STATUS I NORSK KJØTT- OG EGGPRODUKSJON Fagtidsskriftet Go mørning utkom med 4 nummer i Spesialtemaer var salt; kjøtt og helse, nytt regelverk for hold av slaktekylling, dyretragedier samt forskning og utvikling. Statusrapporten Kjøttets tilstand 2013 ble presentert på et fagseminar i regi av Animalia i oktober. I tillegg til en omfattende statistikkdel inneholder rapporten fire populærvitenskapelige artikler: Dyrevelferd hos slaktekylling er den ivaretatt?, Har grisen det bra?, Pinnekjøtt norsk tradisjonsmat som bør beskyttes, Tiltak som reduserer E.coli i kjøtt skitne dyr gir dårligere mattrygghet. Nettsidene presenterer nyheter og fagstoff fra Animalias fagområder. Nettet er også en viktig kanal i beredskapssammenheng. Aktuelle hendelser blir kommentert fortløpende og aktive lenker til myndigheter og andre faginstitusjoner skal bidra til å gi både oversikt og innsikt. 14

15 HUSDYRNÆRINGENS KOORDINERINGSENHET FOR SMITTEBESKYTTELSE VED IMPORT NOR NY FILMSERIE OM NORSK HUSDYRPRODUKSJON Husdyrhelse og -velferd står høyt på dagsorden i samfunnsdebatten. Animalia lanserte i 2013 første film i en serie på fire om moderne norsk husdyrproduksjon. I den første filmen beskrives svineproduksjon. Formålet med filmserien er å formidle fakta og vise i praksis hvordan husdyrene har det på gården og i produksjonen fram til slakting. "Grisefilmen" tar utgangspunkt i produksjonen i en satellittbesetning i en purkering i Vestfold. Filmen ligger på YouTube og kan lastes ved hjelp av QR-koden eller ved søk på AnimaliaVideo. KOORIMP MED NYTT OPPLÆRINGSMATERIELL I SMITTEVERN Norske husdyrprodusenter har utstrakt kontakt med utlandet, gjennom egne reiser, kjøp av brukt utstyr og ved at de har ansatte fra andre land. Opplæringsmateriellet "Smittesikker" er beregnet på utenlandske ansatte i norsk husdyrproduksjon. Det finnes på norsk, engelsk, russisk, polsk, estisk, latvisk og litauisk. Heftene kan brukes til selvstudium, men kan også være utgangspunkt for samtaler mellom produsent og ansatt. "Smittesikker" er utarbeidet med økonomisk støtte fra Matmerk (KIL-midler). Koorimp er husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import. Administrasjonen ligger hos Animalia. SMITTESIKKER NYE STUDIEHEFTER FRA HELSETJENESTEN FOR SVIN A-Forside og bakside Kursopplegget "Kompetansebevis Dyrevelferd svin" ble revidert i Dyrevelferd ble samtidig inkludert i Norsvinskolens modulkurs. Et nytt dagskurs i dyrevelferd er utviklet og studiemateriellet knyttet til dyrevelferd ble utvidet og oppdatert. Helsetjenesten for svin har utarbeidet studieheftet "Redd en spedgris". Heftet er godkjent av Studieforbundet Næring og Samfunn til bruk i studiering uten lærer. Kurset setter fokus på hva svineprodusenten kan gjøre for å få enda flere grisunger til å overleve fram til avvenning. Studieheftet er utarbeidet i tett samspill med næringens aktører og med økonomisk støtte fra Matmerk (KIL-midler). REDD EN SPEDGRIS DYREVELFERD HOS GRIS STUDIEHEFTE HOVED STUDIEHEFTE VITENSKAPELIG PUBLISERING Heir E, Holck AL, Omer MK, Alvseike O, Mage I, Hoy M et al. Effects of post-processing treatments on sensory quality and Shiga toxigenic Escherichia coli reductions in dry-fermented sausages. Meat Sci 2013; 94/1: Alvarez-Ordonez A, Alvseike O, Omer MK, Heir E, Axelsson L, Holck A et al. Heterogeneity in resistance to food-related stresses and biofilm formation ability among verocytotoxigenic Escherichia coli strains. International Journal of Food Microbiology 2013; 161/3: Måge I, Wold JP, Bjerke F, Segtnan VH. On-line sorting of meat trimmings into targeted fat categories. Journal of Food Engineering 2013; Vol 115, Issue 3, pp Grøneng GM, Green LE, Kaler J, Vatn S, Hopp P. A longitudinal study of the risks for introduction of severe footrot into sheep flocks in the south west of Norway, Preventive Veterinary Medicine 2013; 113, Årsrapport

16 GLIMT FRA VIRKSOMHETEN 2013

17 Foto: Grethe Ringdal, Animalia

18 Spesialrådgiver Solveig Bjørnholt i Animalia i tett dialog om ny nettversjon av Storfekjøttkontrollen med bonde og testbruker Hallstein Flesland. Foto: Bondebladet INGRIS PÅ MOBIL OG NETTBRETT Etter ønske fra brukerne av Ingris er det i 2013 utviklet en håndholdt applikasjon; Smartingris. Denne kan benyttes på iphone, ipad samt produkter basert på Android og Windows plattform. Med håndholdt enhet kan registrering og oppslag gjøres direkte ved binge-kanten online enten via trådløst nett eller mobilnett. Skjermbildene i Smartingris er skreddersydd til mindre enheter og redigeres via Ingris. Det mottas stadig ønsker om videreutvikling noe som vitner om at produktet er godt mottatt og i jevnlig bruk. HVORDAN ØKE STORFEKJØTTPRODUKSJONEN I NORGE? En ekspertgruppe kom i 2013 med anbefalinger og råd om dette til politisk ledelse i Landbruks- og matdepartementet. Faglig og økonomisk løft, utvikling av marked og nye samarbeidsformer er i følge gruppen de viktigste virkemidlene. På kort sikt bør man satse på økning av slaktevekt for lette okseslakt og oppfôring av kalv og på litt lengre sikt vil flere kalver per årsku, økt anvendelse av bruksdyrkrysning og planmessig krysning med kjøttfe være effektive tiltak for å øke produksjonen. Hele rapporten finner du på 18

19 HUSDYR MED STORFEKJØTTKONTROLLEN INN I FREMTIDEN Nyttig, tilgjengelig, fleksibel og stabil. Dette er viktige faktorer for brukerne av Animalias fagsystemer, sier spesialrådgiver Solveig Bjørnholt i Animalia. Hun var ansvarlig (prosjekteier) for utvikling av den nye versjonen av Storfekjøttkontrollen. JAVA-PILOT For å sikre god datakvalitet, stabil drift og integrasjon med relevante dataverktøy og registre ble det i 2010 besluttet at fagsystemer i Animalia fortrinnsvis skulle utvikles videre på programmeringsplattformen Java. Storfekjøttkontrollen har vært Java-pilot blant Animalias husdyrkontroller. Utviklingsarbeidet startet i 2012 og ble lansert etappevis fra februar til august I motsetning til gammel versjon, hvor man var avhengig av Internet Explorer for å få tilgang til fagsystemet, kan brukerne nå benytte alle de mest brukte nettleserne. Ny versjon er også vesentlig endret når det gjelder funksjonalitet. De viktigste endringene er fleksible rapporter, brukertilpasset besetningsoversikt, oppslagstavle som gir rask oversikt over dyrestatus og eksterne meldinger samt utvidet søkefunksjon. Ny versjon vil også bli tilgjengelig på nettbrett. Storfekjøttkontrollen er omfattende og har derfor egnet seg godt som pilot. De utfordringene vi møtte og løste underveis gjør at vi står bedre rustet til å legge om de andre husdyrkontrollene, mener Bjørnholt. BRUKERNE AKTIVE OG POSITIVE Tilbakemelding fra brukerne har i all hovedsak vært positiv. Dedikerte testbrukere blant medlemmene er verdt sin vekt i gull og har gitt oss verdifull input underveis i prosjektet, sier Bjørnholt. Målet er at ny plattform og nye/forbedrede funksjoner skal gjøre hverdagen mer effektiv for medlemmene våre, sier Bjørnholt og legger til at datakvalitet og gode rapporter også gir bedre grunnlag for optimal daglig drift og effektiv planlegging. TEAMARBEID Utvikling av gode, framtidsrettede fagsystemer krever godt teamarbeid, både internt og eksternt. Vi må ha tett samspill med brukere og innad i prosjektteamet. Etter 15 måneders utviklingsarbeid er det vesentlig økning i husdyrkunnskap hos IT-fagfolkene våre og husdyrfagfolkene har fått bedre innsikt i programmering og systemtenkning. Dette er også verdifull erfaring som vi tar med til neste prosjekt, konstaterer Bjørnholt. NY SAUEKONTROLL I 2014 Et lenge etterlengtet utviklingsløft for Sauekontrollen ble startet høsten Ny utgave lanseres etappevis i Prosjektgruppen lover enkel innlogging, bedre funksjonalitet, økt fleksibilitet og et program mer tilpasset praktisk bruk for både små og store besetninger. Ny utgave vil fungere på de mest brukte nettlesere, Mac og ulike typer nettbrett. Samtidig utvikles Sauekontrollen App tilpasset bruk på mobile enheter. Appen vil kunne benyttes på oppslag og registrering av de fleste hendelser, også offline medlemmer i Storfekjøttkontrollen 52% av alle landets storfebesetninger og 80% av alle mordyr er registrert i Storfekjøttkontrollen 3923 medlemmer i Sauekontrollen 29% alle landets sauebesetninger og 45% av alle landets søyer er registrert i Sauekontrollen 672 medlemmer i Ingris 39,1% av alle landets grisbesetninger og 64,6% av alle landets avlspurker er registrert i Ingris Tall pr. 31. desember 2013 Årsrapport

20 HUSDYR OMFATTENDE DYREVELFERDSPROGRAM FOR SLAKTEKYLLING Nytt regelverk for hold av slaktekylling trådte i kraft 1. juli Slaktekyllingprodusenter som ønsker å produsere ved høyere tetthet enn 25 kg levendevekt/m2 må oppfylle en rekke betingelser. Disse er konkretisert i en egen bransjeretningslinje med et omfattende dyrevelferdsprogram. Det nye regelverket vil skjerpe oppmerksomheten og gi bedre verktøy for å overvåke velferd i slaktekyllingproduksjonen, sier spesialrådgiver Marlene Furnes Bagley. Hun er Animalias koordinator i arbeidet med implementering av nytt regelverk, opplæring og veiledning. Det er mange nye krav i regelverket og dette skjerper ansvaret til både produsent og slakteri, sier Furnes Bagley. FIRE HOVEDELEMENTER 1. Skriftlig helseovervåkingsavtale med veterinær og minst ett besetningsbesøk pr. år. Alle helseovervåkningsavtaler og besøksjournaler skal registreres i HelseFjørfe, som er Helsetjenesten for fjørfe sin webtjeneste for veterinærer i fjørfepraksis. 2. Dokumentasjon for at produksjonen skjer i henhold til offentlig regelverk og KSL-standard for fjørfeproduksjon. Egenrevisjon og ekstern revisjon i regi av KSL-revisor fra Matmerk. 3. Produksjonskontroll og dokumentasjon av en rekke data knyttet til tilvekst, dødelighet, kassasjoner, fôrforbruk etc. Ved produksjon over 33 kg levendevekt/m2 kommer en rekke tilleggskrav. 4. Tilfredsstillende tråputescore. Dersom inneklimaet er dårlig i kyllinghuset, kan tråputene under føttene til kyllingene ta skade. Vurdering av tråputer er derfor en viktig indikator på hvor godt det har lykkes kyllingprodusenten å skape et godt miljø for kyllingene. Ved dårlige tråputeresultater må produsentene redusere dyretettheten i påfølgende innsett. HVA ER STATUS? I Norge har vi hatt et av verdens strengeste regelverk for hold av fjørfe. Med det nye regelverket for hold av slaktekylling blir det enda strengere, og det er kun de beste produsentene som får ha de høyeste dyretetthetene. Summen av offentlige krav og tilleggskravene i bransjeretningslinjen bidrar til å sikre god dyrevelferd i kyllingproduksjonen, mener Furnes Bagley. Implementering og praktisering av det nye regelverket forutsetter godt samarbeid mellom mange aktører. Etter drøyt et halvt års driftserfaring med nytt regelverk kan vi konstatere at de fleste har fått det meste på plass. Animalia er pådriver for samordnet og lik praktisering, tilbyr opplæring og veiledning til produsenter og slakterier og har løpende dialog med bransjen, Mattilsynet og Matmerk, sier Furnes Bagley. OPPLEGG FOR IMMUNKASTRERING AV GRIS EVALUERT Immunkastrering av gris innebærer at grisen vaksineres med Improvac for å hindre rånelukt og -smak på svinekjøttet. Denne behandlingen erstatter vanlig kastrering. I mars 2012 åpnet kjøttbransjen for at man kunne ta imot immunologisk kastrert/ vaksinert gris på bestemte vilkår. Ordningen ble evaluert i Klassifiseringsutvalget vedtok november 2013 å videreføre opplegg for immunkastrering med en del endringer i klassifiseringsregelverket. Endringene er basert på de erfaringer man har gjort seg i prøveperioden. Bruk av immunkasterering har fortsatt et svært begrenset omfang. ONDARTET FOTRÅTE I AUST-AGDER Overvåkingsprogrammet i regi av prosjektet Friske føtter avdekket høsten 2013 ondartet fotråte i tre saueflokker i Aust- Agder. Frem til da var sykdommen bare påvist i Rogaland. En omfattende kartlegging ble igangsatt i regi av prosjektet. Takket være iherdig innsats fra klauv-inspektører fra Rogaland og Agder samt lokal bistand ble 280 besetninger undersøkt i løpet av kort tid. Prøve-svarene viste smitte i totalt 14 besetninger, alle disse er godt i gang med sanering. Sannsynligvis er smitten kommet til Aust-Agder med livdyrsalg fra Rogaland. Målet er fortsatt å utrydde ondartet fotråte. 20

21 Spesialrådgiver Marlene Furnes Bagley konstaterer at tråputekvaliteten hos slaktekyllingene til produsent Bente Roer i Østfold er meget bra. Foto: Visual Days DYREASSOSIERT ANTIBIOTIKARESISTENS SKAL BEKJEMPES Etter påvisning av resistente bakterier ble det 2013 iverksatt ulike tiltak, både i regi av kjøtt- og eggbransjen og myndighetene. I fjørfe var det påvist ESBL, en type antibiotikaresistente E. coli-bakterier. I svin var det påvist MRSA, en variant av gule stafylokokker. Fjørfenæringen og svinenæringen jobber tett sammen med Mattilsynet og FoU-institusjoner for å redusere risiko for spredning av resistens i norske fjørfepopulasjoner og svinebesetninger ved hjelp av sanering, strenge smitteverntiltak, overvåking av forekomst og forskning. ESBL-smitte er trolig introdusert gjennom avlsdyr fra utlandet og MRSA-smitte er sannsynligvis overført fra menneske. DYREHELSEPORTALEN besøk totalt 655 veterinærer har benyttet Dyrehelseportalen enkeltdyr eller flokker som har fått behandling eller bare en diagnose. Av disse var det storfe sauer griser geiter hester Årsrapport

22 Fagsjef klassefisering Morten Røe i Animalia organiserer CT-skanning av gris sammen med formann Olaf Bjørkeli ved Norturas slakterianlegg på Rudshøgda. Foto: Animalia NY FORSKNING PIGCOMP Forskningsprosjektet Bestemmelse av kjøttprosent, og automatisk multivariat klassifisering av vevstyper i levende svin og svinekjøtt med kortnavn Pigcomp hadde oppstart i Pigcomp er et IPN-prosjekt i regi av Animalia med partnere som vil gå frem til og med 1. kvartal Grunnprosjektet var det omfattende forsøket med CT-skanning knyttet til justering av kjøttprosent for gris. Prosjektet skal utforske måter å benytte CT-bilder mer effektivt blant annet for å estimere kroppsinnhold og kjøttkvalitetsegenskaper. Mer avansertestatiske programmer vil gjøre det mulig å analysere CT-bilder mer effektivt. BEDRE UTNYTTELSE AV RÅVARE MED OPTIKUTT På oppdragsbasis utreder konsulentene i Animalias pilotanlegg mulige forbedringer i bedriftenes skjæreavdelinger. Tilbudet kalles Optikutt. Det gjøres systematisk gjennomgang med vekt på følgende områder: Slaktefeil og pussekontroll Produkter i hht. spesifikasjoner (edle deler og sorteringer) Kjøttrester i sener, hinner og bein Inntjeningspotensiale total skjæreøkonomi I praksis gjennomføres analysen på enkelte eller alle skjærelinjer i bedriften og tar vanligvis to dager. Som regel påvises det at enkle tiltak kan gi betydelig utslag på økonomi og kvalitet. Etterspørsel er økende og tilbakemeldingene fra bedriftene i 2013 var svært positive. 22

23 SLAKT KJØTTPROSENT FOR GRIS KORRIGERT Høsten 2013 vedtok klassifiseringsutvalget en oppdatert likning for fastsettelse av kjøttprosent. Dette skjedde etter et arbeidsintensivt forsøk med bruk av CT-skanning og disseksjon, forteller Morten Røe, fagsjef klassifisering og ansvarlig for kjøttprosentprosjektet. RIKTIG KJØTTPROSENT => RIKTIG MÅL- OG AVREGNINGSPRIS De siste 25 årene har svineslakt blitt klassifisert ut fra kjøttprosent. Kjøttprosent er vekten av alt kjøtt i prosent av slaktevekten. I slaktet er det kjøttet som har høy verdi. Vårt nasjonale kjøttmarked krever en god sammenheng mellom faktisk og målt kjøttprosent. Det er viktig med nøyaktige beregninger i kombinasjon med riktig metodikk og utstyr. Riktigst mulig kjøttprosent bygger tillit og danner grunnlaget for oppgjøret til bonden og for videre prissetting i verdikjeden. JEVNLIGE JUSTERINGER I Norge bruker alle slakteriene måleinstrumentet GP7. Dette instrumentet gjør fysiske målinger av spekk og muskellag på hvert slakt. Slaktenes kjøttprosent beregnes ut fra en likning som inneholder disse måleverdiene. Likningen skal i henhold til EUs regelverk kalibreres ca. hvert femte år fordi genetikk og miljø over tid endrer griseslaktenes sammensetning, sier Røe. Kjøttprosentlikningen er blitt oppdatert fire ganger siden AVANSERT TEKNOLOGI OG KOMMERSIELL NEDSKJÆRING 240 halve slakt ble CT-skannet med to skannere; en mobil skanner fra Teknologisk Institutt i Danmark og ved Norsvins teststasjon Delta. Dette er grunnlaget for fasit kjøttprosent som blir fastsatt for hvert enkelt slakt. Ved å sammenholde fasit kjøttprosent med GP7- målingene finner en den nye likningen. Kommersiell nedskjæring av 140 halve slakt ble gjort for å sammenholde denne informasjonen med CT-skanning, opplyser Røe. I tillegg ble 20 halve slakt omhyggelig dissekert med kniv etter en internasjonal standardisert metode. Den arbeidskrevende disseksjonen og den kommersielle nedskjæringen foregikk ved Animalias pilotanlegg i noen svært hektiske uker våren KONSEKVENSER AV ENDRINGEN Den nye likningen vil gi lavere avregnet kjøttprosent enn den gamle, ca. 0,3 %-enheter, sier Røe. Dette er den første oppdateringen som resulterer i lavere kjøttprosent. Kjøttprosenten har steget kontinuerlig siden Den nye likningen gjør at lette og tunge slakt kommer bedre ut. Vårt markedssystem gjør at gjennomsnittlig pris ikke påvirkes. Prisintervallene mellom hver kjøttprosent er blitt nedjustert på grunn av lavere verdiforskjeller, opplyser Røe. FORSKNINGSPROSJEKT CT-skanning og disseksjon er også en del av forskningsprosjektet «Pigcomp». Vi får data som grunnlag for utvikling av ny kunnskap som hele næringen vil ha nytte av, sier Morten Røe. (se egen notis) KLASSIFISERING AV REIN Høsten 2013 startet et nybrottsprosjekt. Animalia skal i samarbeid med reindriftsnæringa og slakteriene utvikle et enhetlig system for klassifisering av rein i Norge. Klassifiserings-systemet vil bygge på de samme prinsippene som ligger til grunn for klassefisering av andre slaktedyr (EUROP-systemet). Prosjektet har en ramme på 2 millioner kroner finansiert over Reindriftavtalen, jamfør protokollen fra reindrifts forhandlinger Det skal utarbeides regelverk for klassifisering av rein, samt gjennomføres opplæring og sertifisering av klassifisører. Målet er at næringa kan ta klassifiseringssystemet i bruk fra høsten SLAKTEPRODUKSJON FIRBEINTE HUSDYR tonn slakt totalt storfe 268 kg middel slaktevekt storfe gris 79,5 kg middel slaktevekt gris sau og lam 19,97 kg middel slaktevekt sau/lam geit 14,51 kg middel slaktevekt geit Kilde: Animalia Årsrapport

24 VIDEREFOREDLING FENAFUNN BRUKERSTYRT INNOVASJON Råvarekvalitet og prosessoptimalisering var viktige fokusområder i det brukerstyrte innovasjonsprosjektet FenaFunn, opplyser fagsjef Torunn Thauland Håseth. Her har kunnskap om tradisjonell produksjon av fenalår og avansert forskningsmetodikk gått i takt. Resultatet er økt innsikt i produksjonsprosessen og dermed mulighet for å utvikle en merkevare med jevnere og bedre sluttkvalitet, sier Thauland Håseth. PROSJEKTMÅL OG RESULTATER Hovedmålet for FenaFunn har vært å kartlegge råvarekvalitet fra sau og lam og å utvikle et fenalår som skulle tilfredsstille kravene til den beskyttede betegnelsen for Fenalår fra Norge. I prosjektet har vi kartlagt en rekke forhold, sier Thauland Håseth. De viktigste er Hvordan ulike råvarevariabler har innvirkning på teknologiske og sensoriske egenskaper i fenalåret. Hensikten har vært å definere optimalt råstoff til fenalårproduksjon. Videreutvikle den industrielle produksjonsprosessen for Fenelår fra Norge ved å undersøke effektene av varierende råvare og ulike prosessbetingelser Formidle kunnskap og informasjon fra prosjektet gjennom produsentsammenslutningen Fenalår fra Norge SA. SORTERING AV RÅVARER GIR JEVNERE PRODUKSJONS- PROSESS OG SLUTTKVALITET Mange av industribedriftene hadde utfordringer med for høyt saltinnhold i ferdig produkt. Forsøkene har vist at selv med jevn råvarekvalitet (vekt, kjøtt og fettklasse) og lik saltetid per kilo kan variasjonen i sluttsalt bli relativt stor. Likevel viser alle råvaremålinger, forsøksproduksjon og fettforsøk at det er viktig å sortere før salting for å oppnå jevnere produksjonsprosess og sluttkvalitet, sier Thauland Håseth. VIRKER SALTING ULIKT PÅ SAU OG LAM? FenaFunn fant ingen direkte sammenheng mellom alder (sau/lam) og saltinnhold, gitt at saltetiden er beregnet per kilo og tørketiden er justert etter svinn. Lam er mer utsatt for bløt tekstur ved lite saltinnhold og må derfor tørkes mer. Sau kan få for skarp smak ved for lang modning. Det er gitt spesifikke anbefalinger knyttet til saltemetode, saltetid og saltutjevningstid både for sau og lam. FENALÅR FRA NORGE SA Kunnskapen og erfaringen fra prosjektet er pløyd direkte inn i forskriften som ligger til grunn for den beskyttede produktbetegnelsen Fenalår fra Norge fikk i 2012, sier Thauland Håseth. I forskriften er det spesifikke krav til norsk råvare, kvalitet, prosessering og kontroll. Det finnes to produktvarianter; Tradisjonelt og Modnet. Hovedskillet mellom disse er krav til lavere saltinnhold og høyere tørkegrad for Modnet. Å produsere fenalår med lavt saltinnhold er en krevende prosess som krever svært god kontroll med råvare og prosess, og lengre modningstid og høyere svinn vil ofte være nødvendig for å få et godt sluttprodukt. Mange av spekematprodusentene som er med i produktsammenslutningen Fenalår fra Norge SA har også deltatt i FenaFunn. Felles kompetansebygging og modifisering av produksjonsmetoder har gitt jevnere sluttkvalitet og lavere saltinnhold, konstaterer Thauland Håseth. RIKTIG VASKING GIR BEDRE EGGKVALITET Eggbransjen har lenge hatt fokus på riktig vasking av egg. Retningslinjer er utarbeidet og inkludert i utkast til Bransjeretningslinjer for egg. I 2013 ble det gjennomført forsøk for å dokumentere hvordan ulike vaskemidler og -metoder påvirker holdbarhet og kvalitet på konsumegg. Resultatet viser at verken vaskemetode eller vaskemiddel brukt i forsøket har noen negativ effekt på kvalitet og/eller holdbarhet så lenge det blir vasket i tråd med foreliggende retningslinjer. Riktig dosering, hyppig bytte av vann og kontroll av temperatur er kritiske parametere. Forsøkene inngikk i en masteroppgave ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. INTERNASJONALT INNOVASJONSSAMARBEID Informed er et brukerstyrt innovasjonsprosjekt støttet av Norges forskningsråd med en rekke nasjonale og internasjonale partnere. Prosjekteier er Nortura. Prosjektet jobber med utvikling av online målemetodikk for ulike kvalitetsparametere for kjøtt (mørhet, vann-binding, deteksjon av fremmedlegeme). Resultatene fra forsøkene som er gjennomført viser at flere av metodene det jobbes med er lovende. Animalia er innleid som prosjektleder og deltar også i det praktiske arbeidet. 24