Stillferdig engasjert

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Stillferdig engasjert"

Transkript

1 POSITIV Nr Kr. 39,-. RETURUKE 05 1 INTERPRESS NORGE Tove og Anita Bøygard: Stillferdig engasjert Kan hiv kureres? Med kroppen som våpen Har ikke lyst på sex Samtaler gir ingen effekt Vellykket behandling gir ingen smitte? positiv NR

2 CARING FOR BODY AND MIND 43-KAL-MAR-11-THAU

3 SLØYFA «Den røde sløyfa er det internasjonale symbol for hiv/ aids problematikken. Den symboliserer støtte til de som lever med hiv/aids og folkene rundt dem, et ønske om mer informasjon og opplæring til mennesker som ennå ikke er smittet, håpet om å finne effektive behandlingsmetoder, kurer eller vaksine mot hiv/aids, og medfølelse for de som har mista venner eller familie pga aids. Alle kan gå med sløyfa. Den betyr ikke at du er homofil eller har sykdommen, slik mange tror. Er det noen som tilbyr deg en slik sløyfe, bør du ta den i mot i respekt for aidsrammede!» Cathrine (17) særoppgave om hiv og aids innhold: Liten effekt Motiverende samtaler gir ingen endring av seksualvaner blant menn som har sex med menn viser ny undersøkelse. Spørsmålet er om ikke andre terapiformer er like effektive med kroppen som våpen Med inspirasjon fra Namibia har danske Jens Peder Høeberg tatt initiativ til et nordisk tiltak kalt Bodymapping. En gruppe hivpositive møtes og med lerret og pensler forteller de sin egen historie om å leve med hiv. kan hiv kureres Positivs spaltelege beksriver hvordan forskere jobber med å finne ut hvordan hiv kan kureres en gang for alle. ikke sexlyst En 60 år gammel mann som har vært hivpositiv i ti år spør sexologen om hvorfor det kan være slik at han ikke lenger har lyst på sex. Sexolog Haakon Aars svarer. 4 vellykket behandling gir ingen smittefare Den medisinske utviklingen de siste femten årene har gjort at en positiv hivtest ikke lenger er en dødsdom. Behandlingen gjør også at smittsomheten er dramatisk redusert, og det åpner for svimlende perspektiver både individuelt og for samfunnet som helhet. 26 Fokus på psykisk helse Gode hivmedisiner fører til forlenget levealder blant hivpositive og gir bedre fysisk og psykisk helse. Men er vi klare for den positive eldrebølgen? 10 stillferdig engasjert Søstrene Tove og Anita Bøygard synger vakre sanger til vakkert viseakkompagnement med nydelige harmonier. Gjennom sitt arbeid i Rusmiddeletaten har de utviklet et engasjement for hivsaken. POSITIV UTGIVER: HivNorge Christian Krohgs gate Oslo Ansvarlig redaktør Evy-Aina Røe Redaksjon/layout: Arne Walderhaug Bidragsytere Evy-Aina Røe Olav André Manum Arne Walderhaug Frank O. Pettersen Haakon Aars Lars Helge Storberget Bente Bendiksen Trykk Merkur Trykk A/S, Oslo ISSN FORMIGIVING: Concorde as positiv NR

4 AKTUELT Fokus på kunnskap og psyk Gode hivmedisiner har forbedret hivpositives fysiske og psykiske helse betraktelig og fører til forlenget levealder blant mennesker som lever med hiv. Men er samfunnet klare for den positive eldrebølgen? Under HivNorges foredragsrekke Femten pluss den 15. oktober ble det satt fokus på aldring og psykisk helse blant mennesker som har levd lenge med hiv. Det er en økende interesse for temaet hiv og aldring fordi populasjonen av hivpositive blir eldre. Om få år vil 50 % av hivpopulasjonen være 50 år eller eldre, forteller dr. Frank Kroon i et intervju med HivNorge dagen før Femten pluss. Dr. Kroon var foredragsholder sammen med dr. Glenn Treisman på HivNorges godt besøkte foredragsrekke. Kroon tok blant annet for seg spørsmålene hvordan påvirker hivviruset kroppen når man lever lenge med hiv. Hvilke endringer kan skyldes hivviruset og hvilke skyldes at man faktisk blir eldre? Ifølge dr. Kroon ser det ut til at hiv kan akselerere noen av aldringsprosessene. Eventuelle skadelige effekter av langtidsmedisinering er lite kjent. Hvilke konsekvenser vil dette ha for livskvaliteten til eldre hivpositive og for behandlingen av hivpositive, spør dr. Kroon. Men det er mye med hiv og aldring vi ennå ikke vet, og det er nødvendig med ytterligere forskning på temaet. For eksempel finnes det lite, om noe, forskning på hivpositive fra 65 år og oppover, fortsetter dr. Kroon. Ikke vant til hivpositive Hvordan kan vi forberede sykehjemmene på den hivpositive eldrebølgen som vil komme i tiden fremover, spør HivNorge. Leger og helsepersonell er ikke vant til å jobbe med hivpositive, og det er mye stigma, sier dr. Kroon. For noen år siden, da hiv var forbundet med kort levetid, ville vi vært glad for ha problemer som var knyttet til aldring. Nå som levetiden er lang er utfordringene faktisk et problem, skyter dr. Glenn Treisman inn. Vi må derfor utdanne leger og sykepleiere på gamlehjemmene. Selv med en kur i morgen ville dette fortsatt være noe vi må forholde oss til i mange år fremover, svarer dr. Kroon. Infeksjonsmedisinere og fastleger må også skoleres på temaet, legger han til. HivNorge avholdt foredragsrekken Femten pluss for andre gang lørdag 15. oktober. Den første gangen fant sted 6. november i Foredragsrekken tar for seg temaer som er spesielt interessante for mennesker som har levd lenge med hiv. I 2010 kom Garry Brough fra hivorganisasjonen The Terrence Higgins Trust i Storbritannia og presenterte funn fra en undersøkelse gjort blant hivpositive over 50 år. Undersøkelsen tok for seg bekymringer og behov blant respondentene med tanke på å bli eldre som hivpositiv. Forbedrer psykisk helse Under årets arrangment snakket dr. Treisman om hiv og psykisk helse, og presenterte hvordan hivviruset kan påvirke hivpositives psykiske helse, og hvordan dette kan behandles. I et intervju med HivNorge forteller dr. Treisman at vellykket behandling har mye å si for den psykiske helsen til mennesker som lever med hiv. Det beskytter antakelig mot enkelte psykiske lidelser som kan følge av viruset. Mange psykiske lidelser fører til at mange ikke er flinke til å ivareta seg selv og helsen sin, er uforsiktige med å ta forhåndsregler og beskytte seg, eller å følge opp hivdiagnosen og ta hivmedisiner dersom man er hivpositiv. Jeg har jobbet for å øke anerkjennelsen og behandlingen av psykiske diagnoser hos hivpositive pasienter, og har vist at vi kan endre pasientenes kurs i livet hvis vi gir adekvat behandling for alle diagnoser, konstaterer Treisman. Du hevder at mennesker med ubehandlede psykiatriske diagnoser har dårligere utbytte av behandling og har større risiko for å mislykkes i behandlingen. Har det vært vanskelig å få gjennomslag for et slikt syn hos andre behandlere? Det er ikke så vanskelig å få legene til å forstå dette, men det er vanskelig å nå frem til de bevilgende myndighetene, svarer dr. Treisman. Som lege har du kanskje fem minutter med pasienten din, og du har rett og slett ikke tid til å gå inn på alt. Legene ønsker å involvere seg, men systemet gir ikke rom for det. Dersom man bruker for lang til på pasienten, betyr det at legens 4 positiv NR

5 isk helse Dr. Frank P. Kroon (til høyre på bildet) er spesialist ved avdelingen for infeksjonssykdommer ved Leiden University Medical Center i Nederland. Dr. Kroon har bred erfaring fra ulike rådgivende komiteer innen infeksjonssykdommer. Hans doktorgrad tok for seg temaet hivpositive og vaksiner (1999). I tillegg til pasientoppfølging er dr. Kroon involvert i forskning og utdanning innen feltet. Dr. Glenn Treisman er leder for AIDS Psychiatry Program og professor i psykiatri og Behavioral Sciences og Internal Medicine ved The Johns Hopkins University School of Medicine i Baltimore, Maryland, USA. Han har blitt beskrevet som aidspsykiatriens far og er best kjent for sitt banebrytende arbeid innen hiv. Dr. Treisman er blant annet forfatter av The Psychiatry of AIDS og en rekke artikler om hiv og psykisk helse. produktivitet går ned og det er det ikke rom for. Særlig er dette et problem ved sammensatt helseproblematikk og ved psykiske diagnoser, hevder dr. Treisman. Gode hivleger må kjenne til alle sider ved pasienten for å kunne gi en god behandling, fortsetter han. For eksempel er det uheldig å spise hivmedisiner som kan gi diaré som bivirkning dersom man jobber som bussjåfør. Det er ikke alltid rom for å stoppe bussen og løpe på toalettet når behovet melder seg. Med andre ord, alt passer ikke for alle. Det som er gode medisiner for noen, fungerer ikke for andre. Det må derfor gis rom for å bli kjent med pasienten, slik at man får gitt god og individuell behandling til vedkommende. Min erfaring er at legene anerkjenner dette, men myndighetene og forsikringsselskapene må overbevises. Legene må få behandle hele mennesket og det må gis økonomi, tid og rom til å gjøre dette, konkluderer dr. Treisman. Engasjerte deltakere fant veien til Femten pluss som ble avholdt på Hotel Royal Christiania i Oslo. Spørsmål til hivspesialistene strømmet fra salen, og mange ga uttrykk for å ha fått et stort utbytte av foredragene og dialogen med spesialistene. Tekst: Bente Bendiksen Foto: Arne Walderhaug positiv NR

6 AKTUELT Dårlig behandlingseffekt Motiverende samtaler gir ingen endring av seksualvaner blant menn som har sex med menn viser ny undersøkelse. Forsker Rigmor C. Berg ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (innfelt bilde) har gjennomført en systematisk oversikt av ni ulike randomiserte undersøkelser om effekten av motiverende samtale for å endre seksualvaner blant menn som har sex med menn. Resultatet er nedslående: I en tid da antallet nysmittede med hiv har økt jevnt og trutt, og ingenting tyder på at tendensen er i ferd med å snu, snarere tvert imot, må Berg konkludere med at motiverende samtale ikke fungerer bedre enn andre tiltak eller ingen tiltak. Motiverende samtale er en terapiform som ble utviklet på 1980-tallet for å motivere folk til å endre uønskede vaner. Metoden ble utviklet for å hjelpe mennesker med alkoholproblemer, men anvendes i dag også på andre former for problematisk eller uønsket adferd, som for eksempel røyking eller usikker sex. Ingen av de ni randomiserte studiene fra utlandet vi har sett på kan vise til svært gode resultater verken i forhold til seksualpraksis eller alkoholbruk, sier Berg til Positiv. Forskeren ved Kunnskapssenteret mener terapiformen kan ha en viss effekt over tid, men spørsmålet er om ikke andre terapiformer er like billige og effektive. Dette er et spørsmål som helsemyndighetene må vurdere, mener Berg. Terapiformen har ganske stor utbredelse i Norge. Forskeren, som også er adjunct assistant professor ved University of Texas, Houston, School of Public Health, mener man også må vurdere kost/ nytte-effekten av motiverende samtale sammenlignet med andre terapiformer Seksuelle variabler Noe av årsaken til at motiverende samtale ikke ser ut til å fungere i forhold til uønskede seksualvaner, tror Berg er å finne i det faktum at sex er noe man gjør sammen med andre og at kondombruk for eksempel, er avhengig av andres samarbeid. Dermed blir det mange flere variabler som skal fungere ikke bare i forhold til en selv, men også i forhold til et annet menneske. Og da har spørsmål om tillit, ensomhet, Spørsmålet er om ikke andre terapiformer er like effektive... kjærlighet for bare å nevne noen variabler, en tendens til å gjøre de vanskelige valgene enda vanskeligere. Det er i hvert fall en del av min hypotese, sier Berg. Hun konstaterer også at det finnes andre variabler som kan forklare hvorfor motiverende samtale ikke ser ut til å være bedre enn andre eller ingen tiltak, men at en del av disse ikke er undersøkt. For eksempel er det viktig hvem som leder samtalen, om det er en til en-samtaler, og settingen er også viktig. Berg forklarer at bare én av studiene som var med i hennes undersøkelse benyttet såkalte peer-educators altså folk som befinner seg i en tilsvarende situasjon. Samtalene har ellers vært en til en, mens settingen kanskje har vært klinisk. Berg tror likevel ikke det er slik at menn som har sex med menn ikke kan motiveres til endring av seksualvaner, men kanskje heller at sex ikke lar seg så godt kombinere med denne terapiformen. Forskeren ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten mener man må fortsette å undersøke hvilke terapiformer som har best effekt, både på kort og lang sikt. Noe av meningen er jo å skape forhold for en seksualitet som kan leves ut på best mulig måte, men med minst mulig skade, slår hun fast. Tekst: Olav André Manum ILLUSTRASJONSFOTO: crestock 6 positiv NR

7 LEGEMIDLER ERNÆRING SÅRPRODUKTER STOMI ALLERGI ASTMA DIABETES INKONTINENS HIV POSITIV? Hos MEDICUS PLESNER APOTEK møter du fagpersonell med spesial kompetanse. Vi har taushetsplikt og lover diskresjon. Legemidlene kan du hente i apoteket eller du kan få medisinene kostnadsfritt levert hjem til deg, i nøytrale esker. Legemidlene leveres med nøytrale budbiler, eller kan hentes på nærmeste postkontor. FRI FRAKT! Som kunde i vårt apotek får du fordelaktige priser i apotekets selvvalg. Du vil få en fast kontaktperson. Kom innom oss i Pilestredet eller ta kontakt med oss på telefon. Spør etter Valeria eller Yen. Bestilling og veiledning: Her finner du oss: MEDICUS PLESNER APOTEK Oslo Pilestredet 7 Lev godt i trygge hender. positiv NR

8 MOSAIKK Stadig flere pornostjerner i USA blir smittet av hiv. Myndighetene i Florida krever derfor at det innføres strenge regler for å beskytte skuespillerne mot hivsmitte. I California krever industriens egne standarder at skuespillerne må testes hver 30. dag og de må dessuten kunne ALLE ILLUSTRASJONSFOTO: crestock Arbeidstrening Statsadvokat Irvin Nathan i Washington, USA har tatt ut tiltale mot organisasjonen Miracle Hands Inc. Nathan anklager organisasjonen for å ha brukt dollar på å åpne en eksotisk danskeklubb strippebule, om man vil i stedet for å bruke pengene på det de var ment for, nemlig et arbeidstreningskurs for mennesker som lever med hiv. [The Body] forevise en attest på negativt testresultat før de får lov til å delta i filminnspillingene. [The Body] Kineser satt fri Den kinesiske aidsaktivisten Tian Xi er satt fri etter ett år i fengsel. Han var anklaget for å ha ødelagt offentlig eiendom da han knuste medisinsk utstyr på sykehuset hvor han ble smittet gjennom hivinfiserte blodoverføringer. Han og tusenvis av andre hivpositive som er blitt smittet på kinesiske sykehus kjemper for å få erstatning fra staten, for familiene deres sliter med å betale sykehusregningene deres. Tian Xi ble løslatt uten betingelser, men har ikke hørt noe om noen erstatning, ifølge [The Body]. USA: Kvinner utgjorde 24 prosent av alle hivpositive amerikanere i Året før var det tilsvarende tallet 25 prosent. Svarte og spansktalende kvinner er de mest utsatte, og de er overrepresentert på hivstatistikkene, skriver The Body. Egne grep Ifølge ANCs generalsekretær Gwede Mantashe skal Sør-Afrika etablere et eget statlig selskap for å produsere og distribuere antiretrovirale medisiner. Alt annet blir for dyrt, sier generalsekretæren og viser til at landet forbruker en fjerdedel av alle hivmedisiner som brukes i verden. [The Body] Behandling Sørafrikanske myndigheter har godkjent en plan som gjør det mulig for hivpositive å starte med medisinsk behandling tidligere. Slik det til nå har vært, har sørafrikanerne kun fått medisinsk behandling når T-celletallene har falt til 200. Fra nå av har de rett til å starte når T-cellene ligger på 350. [The Body] Diskriminering Gravide, hivpositive afrikanske kvinner diskrimineres over hele kontinentet. Det settes i gang kampanjer for å hindre hivpositive å bli gravide siden mange tror det er uansvarlig av dem å bære frem et barn så lenge de ikke engang har tilgang til medisiner. De som forsvarer hivpositive kvinners rettigheter peker på at den eneste løsningen er å sørge for at hivpositive får de medisinene de trenger. [The Body] ALLE ILLUSTRASJONSFOTO: cres- 8 positiv NR

9 MOSAIKK KINA: Ting tyder på at Kinas gamle ikke omfattes av myndighetenes kamp mot hiv. Helsesituasjonen i landet er bedre og folk er seksuelt aktive lenger. I fjor ble en 94-åring diagnostisert med hiv, i år en åttiåring. Ingen av dem skal ha kunnet bli hivsmittet via blodoverføring, og må følgelig ha blitt smittet via ubeskyttet sex, ofte med prostituerte som det er over fire millioner av i Folkerepublikken, skriver The Body Runking øker kondombruk Ifølge Reuters Health er det åtte ganger så høy sannsynlighet for at en tenåringsgutt som runker også vil bruke kondom neste gang han har sex med en partner, sammenlignet med gutter som ikke onanerer. Noen slik sammenheng var ikke til å få øye på blant jenter på samme alder. [POZ] Ingen komdom vi er over kvinner deltok i en undersøkelse om sikrere sex i delstaten New South Wales i Australia, 62 prosent av dem var over 40. Det viste seg at de over førti gjerne diskuterte seksuelt overførbare infeksjoner, men de var også de letteste å overtale til ubeskyttet sex. [The Body] STORBRITANNIA: 60 prosent av alle homofile i Storbritannia kjenner ikke til de tidlige symptomene på en hivinfeksjon. Dette viser en ny undersøkelse gjennomført av The National AIDS Trust. Mellom 70 og 90 prosent får symptomer etter at de er blitt smittet, men svært få var klar over dette. 28 prosent av respondentene ville ikke engang gå til lege om de fikk symptomene sår hals, feber og utslett samtidig, som sammen kan tyde på en hivinfeksjon, melder The Pink News. Fersk sæd kan kjøpes over internett. Kanadiske myndigheter er meget skeptiske til businessen og har i år to ganger gått ut og advart mot å kjøpe sæd over internett. De mener risikoen for å bli utsatt for hivsmitte er stor. Fiji har opphevet restriksjonene på innreise, besøk og varig opphold for hivpositive ifølge Unaids. Fremdeles opererer 47 land, territorier eller områder med en eller annen form for reisebegrensning for hivpositive. ZIMBABWE: Et parlamentsmedlem har forslått at vitenskapen utvikler en metode for å få menn til å miste lysten på sex. Han mener det vil være den eneste løsningen på hiv/ aids-problemet som rir landet som en mare. ALLE ILLUSTRASJONSFOTO: crestock positiv NR

10 REPORTASJE Vellykket behandling gir i Det er et uomtvistelig faktum at behandling med antiretrovirale medisiner har redusert dødeligheten blant hivpositive betydelig. Livsutsiktene for den enkelte forlenges med mange tiår. Det er heller ingen tvil om at for pasienter som følger et vellykket behandlingsregime er smittsomheten betydelig redusert. De siste 15 årene har medisinsk utvikling sørget for at en positiv hivtest ikke lenger er en dødsdom. Etter hvert er medisinene blitt billigere, flere kan få dem og smittsomheten er dramatisk redusert. Det åpner for svimlende perspektiver både individuelt og for samfunnet som helhet. Men dette gir oss også en rekke utfordringer både som samfunn og som individ. Vi har sett på noen av de ulike aspektene ved vellykket behandling av hivpositive. Reportasje ved Olav André Manum ILLUSTRASJONSFOTO: crestock Dette sier lege og spesialist i infeksjonsmedisin Frank Olav Pettersen (bildet neste side) ved Oslo universitetssykehus til Positiv. På spørsmål om hva som skjer i samspillet mellom kropp, virus og medisin forklarer han: Et virus er ingen levende organisme. Det er avhengig av en vertscelle i kroppen for å kunne formere seg. Ulike virus, bruker ulike celler som bolig. For hiv er det CD4-cellene som er vertscellene. Det er disse cellene som er produsenter av nye virus. Vi har seks ulike grupper av antiretrovirale medisiner. De kan stoppe virusproduksjonen på ulike trinn i denne produksjonsprosessen, for eksempel ved at de hemmer virusets mulighet til å trenge inn i cellen, eller hemmer arvestoffet til viruset å knytte seg til cellens arvestoff. En såkalt ART-cocktail (Anti-retroviral terapi) består alltid av minst tre ulike virkestoffer med minst to ulike virkningsmekanismer. Det vil si at medisinene hindrer viruset på minst to forskjellige måter. Dermed stoppes virusets evne til å formere seg så å si fullstendig. Upåviselig virusmengde En pasient som skal starte på ARV-behandling, kan ha mer enn en million virus per milliliter blod. Etter noen måneder på ARV-medisiner, kan dette tallet være redusert til under tjue. Vi sier da at virusmengden i blodet er upåviselig, fortsetter Pettersen. Og det er når pasienten kommer hit, at smitterisikoen reduseres med så mye som 95 prosent. Pettersen mener det kan få konsekvenser blant annet for mennesker som lever i parfor- 10 positiv NR

11 ngen smittefare hold der partnerne har ulik hivstatus. Blant annet tenker han seg at det må bli opp til den negative parten å kunne velge bort kondom i de sammenhenger der et par vil ha barn. Men Pettersen sier ikke klart ja til ubeskyttet sex i alle sammenhenger. Kondomet er fremdeles det eneste som vi vet beskytter mot viruset, sier han. Viruset som ikke trenger inn i cellene, går til grunne. Det som derimot ikke dør, er det viruset som allerede har trengt inn i arvestoffet til cellene. Medisinen kan imidlertid redusere evnen til å fabrikkere nytt virus. Viruset vil dermed være til stede i kroppen, i cellene, men uvirksomt og mye mindre farlig. Hvis derimot en infeksjon får lov til å utvikle seg uten behandling, vil til slutt de fleste vertsceller for hiv, dø. Dette vil også drepe viruset, og den smittede, fordi kroppen ikke lenger klarer å beskytte den hivpositive mot andre, såkalt opportunistiske infeksjoner eller hivassosierte kreftformer. Pasienten vil imidlertid i gjennomsnitt leve i nesten 10 år innen den tid, og viruset har kunnet blitt spredd videre til andre i løpet av den tiden. Så selv om viruset til slutt dreper verten sin ved å ødelegge hans eller hennes immunforsvar, overlever viruset ved å finne nye vertsceller hos nysmittede. Behandling CD4-cellene er altså vertsceller for hiv. Når antallet av disse cellene blir tilstrekkelig lavt, er immunforsvaret svekket, og behandlingen bør starte. Det man nå vet er at dersom behandlingen først har startet, må den enkelte hivpositive fortsette å spise medisiner livet ut. Et avbrekk eller stans i behandlingen kan få alvorlige følger. For det første vil virusene som ligger uvirksomme i cellene kunne vekkes opp igjen og starte virusproduksjon. Dermed vil pasienten bli syk på nytt. For det andre vil viruset kunne utvikle motstandskraft eller resistens mot medisinene hvis man ikke tar alle pillene som foreskrevet hver dag, slik at disse ikke lenger vil hjelpe. Dermed blir pasienten vanskeligere å behandle, og risikoen for at han eller hun blir syk eller dør øker. Det sier seg selv at om et slikt resistent virus skulle få anledning til å spre seg i store befolkningsgrupper vil vi få et enda større Foto: Olav André Manum problem enn det vi har. En slik utvikling ville fått store personlige og samfunnsøkonomiske konsekvenser, noe vi må jobbe aktivt for å unngå, slår Pettersen fast. Andre spørsmål Pettersen forklarer at medisinerne har en lang rekke andre spørsmål i forhold til hiv og ARV behandling: Et av de viktigste spørsmålene er når behandlingen bør starte. Tidligere startet man på et tidspunkt da CD4-tallene var ganske lave. Tendensen nå er å starte tidligere og tidligere fordi dette ser ut til å ha best effekt med tanke på å forebygge sykdom på lang sikt. Etter hvert som hivpositive heldigvis blir eldre, møter de en ny utfordring. Hivpositive pasienter på behandling ser ut til å være noe mer utsatt for en del livsstilssykdommer som hjertekarsykdom, enkelte kreftsykdommer, beinskjørhet, nyresykdom og mental svekkelse som for eksempel problemer med innlæring av ny kunnskap. Det kan se ut som om aldringsprosessen hos disse pasientene går fortere enn hos hivnegative personer, sannsynligvis som følge av immunskaden utløst av hiv. Det vi derimot kan slå fast allerede nå, er at for hivpositive på ARV-behandling, blir sunne livsstilsvalg viktigere enn for andre. Det er viktig at alle slutter å røyke, spiser variert og sunt, holder seg i form og så videre, men for vår pasientgruppe blir dette ekstra viktig for å bremse den tilsynelatende framskynnede aldringsprosessen. Svimlende perspektiver På den positive siden mener Pettersen at behandling og redusert smitterisiko åpner for svimlende perspektiver: Viruset kan i det lange løp utryddes! Hvis man klarer å behandle store nok befolkningsgrupper vil antallet nysmittede bli så lavt at epidemien til slutt vil dø ut. Det forutsetter imidlertid, understreker spesialisten, at vi blir bedre på smitteoppsporing, at flere mennesker tar testen, at vi finner dem som er smittet og gir dem behandling. Per i dag får halvparten hivdiagnosen på et tidspunkt da de etter dagens behandlingsretningslinjer, bør starte behandling med en gang. I de fleste tilfeller betyr det at de har levd en god stund med infeksjonen. Og det forutsetter at behandlingen fortsetter for resten av pasientens liv. Til det kreves politisk vilje, mot og bevilgning av nok ressurser ikke minst globalt, slår Pettersen fast. Men når denne muligheten faktisk er mulig, hvordan kan man da våge å ikke benytte seg av den? positiv NR

12 REPORTASJE Godt nytt for sexlivet Gro Isachsen er sexolog og forsker. Hun har egen praksis i Oslo og bor for tiden i Berlin for å ferdigstille et forskningsprosjekt om kvinners seksuelle lyst og ulyst. Hun har dybdeintervjuet 815 kvinner! Isachsen mener det er på høy tid at både hivpositive og allmennheten får vite om de fremskrittene som vellykket behandling er årsak til. At smitterisikoen reduseres dramatisk med behandling synes hun er fantastisk, for som hun sier: Mange av de hivpositive kvinnene jeg har hatt nærkontakt med har valgt bort sex og forhold til en partner fullstendig fra livet sitt. Sexologen legger til at flere også har et negativt forhold til seksualitet i utgangspunktet siden de for de fleste av dem også var den måten de ble smittet på. Sex er derfor ofte bannlyst, sier hun og legger til at hennes erfaringer med hivpositive og seksualitet handler om først og fremst handler om kvinner som lever med hiv. Sexologen mener disse kvinnene har stor ansvarsfølelse. Frykten for å smitte andre holder dem tilbake fra å nyte seksualitetens livgivende kraft. At det dessuten er forbundet med straffeansvar å smitte andre eller utsette andre for slik smitte, gjør ikke saken bedre. Dette har gått på lysten løs, sier sexologen, det går løs på evnen og lysten til å etablere nye forhold og det skaper angst. ILLUSTRASJONSFOTO: crestock 12 positiv NR

13 Dette ser Isachsen som uholdbart og ønsker at både allmennheten og hivpositive samt lovgiverne må få oppdaterte kunnskaper i forhold til den medisinske virkeligheten. En kunnskapsoppdatering vil være et skritt i riktig retning for hivpositives mulighet til å glede seg over seksualiteten. Dermed øker også livskvaliteten. For seksualiteten og sex er viktig, mener hun. Det er limet som holder forhold sammen, Det er det som skiller et kjæresteforhold fra vennskap og sex skaper en opplevelse av å være attråverdig og tiltrekkende. Sex fyller et helt grunnleggende behov for nærhet og hudkontakt. Det er ødeleggende for livskvaliteten å frarøve et menneske tilfredsstillelse av disse behovene. Med de nye medisinene og kunnskapen om dem håper sexologen at hivpositive kvinner og menn skal ta seksualiteten tilbake. Dette er veldig hyggelig og godt nytt og kan bidra til at vi klarer å snu fordommene mot hivpositive, selvstigmatiseringen og den seksuelle ulysten til seksuell lyst og økt livsappetitt, sier hun. Hun anbefaler likevel hivpositive å beskytte seg og bruke kondom. For par som ønsker barn minner hun om at det finnes metoder som gjør det mulig å bli gravide, selv om den ene av partene skulle leve med hiv. Sædvask er en enkel prosedyre dersom mannen skulle være den positive parten. Vi må bare få endret lovverket slik at et par kan få hjelp til dette. Her mener Isachsen lovverket må komme i takt med den medisinske virkeligheten. Er det hun som er hivpositiv ville jeg fremdeles gå for kondom, men la ham dra av kondomet og komme på maven hennes. Så kan man rett og slett bruke en pipette, suge opp sæd og sprøyte inn i vagina. Det er noe man kan ha moro med på soverommet. Det er en enkel prosedyre som de aller fleste kan klare uten bistand fra noen når medisinene virker optimalt. En slik metode gir ønsket resultat uten å fjerne gleden og fellesskapet i sex og ønsket om å bli gravide og uten å gå på sikkerheten løs, mener sexolog Isachsen. Lengre liv, friskere folk og økonomisk vekst Stigmatiseringen av hivpositive forbindes med smittsom sykdom og en tidlig død. Når mennesker med hiv får behandling som forlenger livet deres til normal levealder, reduseres også noe av stigmaet. Stigmaet reduseres dessuten ved at smitterisikoen minsker dramatisk for en person på vellykket behandling. Stanses denne utviklingen på grunn av mangel på bevilgninger til forebyggende tiltak og ARV-behandling er det selvsagt en katastrofe for menneskene som lever med hiv. Det er dessuten en katastrofe for den videre utviklingen i landene de bor og til syvende og sist også en katastrofe for oss i den vestlige verden. Dette mener Meetali Kakad som er spesialrådgiver for mødrehelse og seksuell og reproduktiv helse i CARE. CARE er en organisasjon som retter sitt arbeid mot kvinner og jenters rettigheter. CARE mener at hjelp til jenter og kvinner hjelper flere. Organisasjonen er involvert med kvinnerettede prosjekter i mer enn 70 land. Behandling med ARV representerer et stort skritt i riktig retning i kampen for forebygging av hivsmitte og i kampen mot stigmatisering og diskriminering, sier Kakad. foto: olav andré manum Vekst og utvikling Effektiv behandling gir ikke bare lengre liv og reduserer risiko for smitte, den enkelte hivpositive blir friskere og får anledning til å jobbe, ta seg av barna sine og bidra til utvikling og vekst. Dermed kan noe av grunnlaget for stigmatiseringen reduseres og forholdene ligger bedre til rette for at enkeltmennesker våger å teste seg. Et liv med hiv er ikke lenger som noen dødsdom. Å kutte bevilgninger til det hivforebyggende arbeidet, inklusive ARV-behandling, vil gi en menneskelig, medisinsk og økonomisk katastrofe. Vi ville frata mennesker som øyner en fremtid for seg og sine alt håp. Kakad understreker imidlertid at tankegangen rundt behandling som forebygging må suppleres av andre forebyggende tiltak: Man må også fremheve behovet for å satse på andre forebyggingstiltak, sier hun. Dette inkluderer å jobbe med likestilling, mot stigmatisering og diskriminering. I tillegg må vi jobbe med holdninger, atferd og praksis som vi vet kan beskytte mot HIV smitte. Likestilling er en hovedforutsetning En hovedforutsetning for at man skal lykkes i dette arbeidet er at man jobber mot likestilling mellom menn og kvinner: I mange land er kvinner og særlig yngre jenter ikke i stand til å beskytte seg selv mot hivsmitte, sier Kakad. Dette har mange ulike årsaker: Kvinnene og jentene mangler ferdigheter og selvtillit til å forhandle om eller når de skal ha sex, og om kondomer skal brukes. I mange land er dessuten vold, inkludert seksualisert vold mot kvinner utbredt noe som også øker risikoen for at de smittes av hiv. Det er ingen enkel måte å beskytte seg mot hiv Kvinner og jenter i mange land mangler ferdigheter og selvtillit til å forhandle om eller når de skal ha sex, og om kondomer skal brukes., sier Meetali Kakad. q positiv NR

14 q REPORTASJE smitte på og derfor er det viktig at behandling som forebygging ses som en del av en helhetlig pakke som inkluderer alle effektive tiltak for å forebygge hiv. Kvinneperspektiv For mer enn halvparten av alle hivpositive i verden er kvinner. Globalt er hiv og aids den viktigste årsaken til at kvinner og jenter mellom 15 og 49 år dør. Det er derfor nødvendig å sørge for at kvinner og jenter overalt får lik tilgang til helsetjenester, råd og behandling. Det gjøres ved å arbeide for likestilling og for å sikre kvinner like rettigheter, helt på linje med menns. Kvinner må kunne ta selvstendige valg i forhold til seksualitet og kondombruk. Kvinner må sikres lik rett til eiendom og arv, like økonomiske rettigheter, rett til å ta seg av barna sine, rett til å leve et liv uten vold, lik rett til medisiner og medisinsk behandling inklusive ARV, og lik rett til forebyggende tiltak mot hiv som kvinner kan styre selv. Dette er helt nødvendig om vi skal få bukt med hivepidemien, sier Kakad. I denne forbindelsen må grasrota ta et oppgjør med skadelige tradisjoner, fordommer og lovgivning. Og vi må jobbe for å få myndighetene i land hvor hiv er utbredt til å se at likestillinger blant de viktigste løsningene. Vi må også få myndighetene til å innse at alle kvinner uavhengig av hivstatus - kan og vil levere helt vesentlige bidrag til utvikling og økonomisk hjelp. Livskvalitet med Menn må med Dette er fullt mulig, mener hun, men understreker at mye av det vi har oppnådd i forhold til hivforebygging og likestilling vil gå tapt om det ikke finnes midler til effektive forebyggende tiltak mot hiv og behandling av hivpositive verden over. Kakad tror heller ikke på at kampen for å sikre kvinners rettigheter vil lykkes ved å utelukke menn. CARE jobber derfor aktivt for å motvirke en slik tendens: vi er nødt til å jobbe med menn og få dem til å innse nødvendigheten av og fordelene med likestilling mellom kjønnene sier hun. Uten at vi også har menn med oss, vil vi ikke lykkes fullt og helt. ILLUSTRASJONSFOTO: crestock 14 positiv NR

15 Det er viktig å finne praktiske løsninger som ikke kommer i veien for sosial og spontant livsutfoldelse... livslang medisinering Fagutviklingssykepleier Mette Gjendem Lien ved infeksjonsavdelingen på Rikshospitalet er opptatt av at hivpositive skal ha høy grad av livskvalitet. Hun har møtt flere hivpositive og bidratt til å hjelpe dem til å finne seg til rette med diagnosen og til å få gode liv med en kronisk diagnose. Det går an å leve gode liv med hiv og medisiner. Sett fra Liens ståsted handler det om flere ting. For det første må vi hjelpe den enkelte hivpositive til å finne en rytme og en måte å innta medisinene på slik at medisininntaket ikke kommer i veien for det sosiale livet. Selv om medisinene bør tas til nokså faste tider en eller to ganger i døgnet hver eneste dag resten av livet, er det viktig å finne praktiske løsninger som ikke kommer i veien for sosial og spontan livsutfoldelse. Det kan for eksempel dreie seg om å finne et tidspunkt som passer både hverdag og helg. Det kan handle om å finne en diskret måte å ha med seg medisinene i lomma eller i veska slik at man kan gå på kino, ta en tur på restaurant, besøke venner klokken sju selv om medisinene skal inntas ca klokken åtte. Det kan være greit å slippe å måtte gå hjem å hente dem først. For det andre, fortsetter Lien, handler det i stor utstrekning om å støtte dem på de valgene den enkelte gjør. Å leve med diagnosen Med det mener hun at stigmatisering og diskriminering av hivpositive er en realitet i samfunnet og dessverre også i helsevesenet. Hiv er fortsatt en sykdom som forbundet med tabu og skam, blant annet fordi den er forbundet med døden, den er smittsom, og den smitter seksuelt. Derfor er det like mange løsninger på det å leve med sin diagnose som det er hivpositive. Lien kan fortelle at enkelte for eksempel er bare åpne for sine behandlere på poliklinikken på Rikshospitalet, mens andre velger full åpenhet og fører en hivpolitisk kamp blant annet gjennom mediene. I mellom disse ytterpunktene finnes det en rekke valg og muligheter. Da gjelder det for oss å lytte og forstå og hjelpe den enkelte til å treffe de valgene som gir best livskvalitet for ham eller henne, sier fagutviklingssykepleieren. De fleste av disse valgene kan endres hvis livet utvikler seg mot en ny fase etter hvert, men det er viktig å bruke tid på å finne ut hva som egner seg best for en selv. Det er ikke vår oppgave å foreta valg for noen, men vi har samtaler med den hivpositive og er en støtte i det valget som tas. Lien sier også at det kan være stressende å velge selektiv åpenhet. Noen velger å fortelle om diagnosen til nære venner, men ikke arbeidskolleger. Da må man holde oversikt over hvem man har sagt hva til. Det er veldig ulikt hvordan folk håndterer dette, sier Lien, noen synes det er helt fint, andre strever med å holde oversikten. Motivere til endring Et viktig poeng er å motivere den enkelte til selv å ville endring til det bedre. Da handler det for eksempel å stimulere til en sunnere livsstil uten at dette blir et påbud. Lien understreker at sunt kosthold, trening og ikke minst det å slutte å røyke vil forbedre formkurven og føre til mer fysisk velvære med derav økende livskvalitet. Hun minner om at det er viktig å si fra til legen om man bruker kosttilskudd i tillegg til ARV-medisiner. Ikke alle kosttilskudd fungerer godt sammen med antiretrovirale medisiner. Kolliderer det her, kan det får alvorlige konsekvenser for helsa. Når vi først snakker om livskvalitet er det umulig ikke å nevne seksualitet. Mange hivpositive lever med en stor redsel for å smitte andre, og flere forteller at de er redde for avvisning. For noen fører det til at man slutter å være seksuelt aktiv. Lien sier: Vi ønsker å oppmuntre folk til å leve så normalt som mulig, til å glede seg over livet. Vi motiverer også pasienter til å praktisere sikrere sex. Det er viktig at helsepersonell åpner for å snakke om seksualitet med hivpositive, sier hun. Mange har behov for å prate og kan synes det er vanskelig å spørre om dette hvis sykepleieren ikke tar opp temaet. Seksualitet og rus er ikke alltid noen god kombinasjon, dømmekraften reduseres og man er ikke alltid like nøye på å beskytte seg. Selvaksept og stigma Et viktig poeng for å oppnå livskvalitet er kanskje at den enkelte må gå gjennom en aksepteringsprosess. Den enkelte må lære seg å akseptere at hiv er noe han eller hun skal leve med resten av livet. Da får man også en mer konstruktiv tilnærming til de utfordringene en slik diagnose innebærer. Hun mener også at det er viktig at personer som lever med hiv får vite om alle de tilbudene som finnes for å hjelpe dem å ta tak i utfordringene. De ulike organisasjonene har mange gode tilbud, sier hun. Mange har god nytte av å delta på kurs, i grupper og på ulike arrangementer. For fagutviklingssykepleieren er det imidlertid viktig å understreke at den enkeltes livskvalitet ikke bare avhenger av hva den enkelte selv velger. Også samfunnets reaksjoner og holdninger er med og påvirker livskvaliteten. Der er det mye igjen å hente, mener Lien. Levkårsrapportene tyder ikke på at det er blitt noe lettere å leve med hiv i 2011 enn det var i Det skaper diskriminering og stigmatisering. Hun mener det er viktig å øke kunnskapen om hiv for å bekjempe stigma og uvitenhet. positiv NR

16 REPORTASJE Vi må investere i verdens Marius Trøseid ser egentlig bare to veier videre for den globale aidskrisen: Enten øker vi investeringene nå og snur epidemien, eller så bruker vi bevilgningene til bekjempelse og behandling av hiv som salderingspost for finanskrisen. I så fall blir vi sittende fast i en epidemisk hengemyr det vil koste oss mye mer å komme ut av, både av menneskelig lidelse og økonomi. Trøseid er lege og engasjert hivaktivist. Han har engasjert seg i organisasjonen Leger Uten Grenser. Sammen med en del kolleger derfra driver han aktiv lobbyvirksomhet for å få Norge til å gå foran med et godt eksempel. LUG vil at vi som en av verdens rikeste nasjoner skal bevilge mer penger til hivbekjempelse, ikke mindre. Det er nemlig tendensen for de fleste vestlige land for tiden, rammet som de er av den globale finanskrisen. I fjor så vi for eksempel at Sverige kuttet bevilgningene til Det globale fondet til bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria, forklarer Trøseid. Sverige er ikke alene, land etter land kutter i bevilgningene til bekjempelse av hiv fordi finanskrisen krever at man prioriterer tiltak for å redde banker og finansinstitusjoner på hjemmebane. Kortsiktig og forblindet politikk Det mener Trøseid er en forblindet politikk som til syvende og sist risikerer å slå tilbake på oss selv. Vi ser nå at lagrene for hivmedisiner står i fare for å tømmes i flere afrikanske land, sier han og viser til både Swaziland og Malawi. I Swaziland er nesten 26 prosent av den voksne befolkningen smittet av hiv, i Malawi er det tilsvarende tallet 11 prosent. Disse tallene vil øke om medisinlagrene går tomme. Legen mener dessuten at flere land risikerer å komme i samme situasjon. Stanser medisineringen av mennesker som har begynt på behandling, risikerer vi en ny hivepidemi med et resistent virus. Det vil det være mye vanskeligere å redde verden fra. Trøseid har selv jobbet aktivt med behandling av hivpasienter i felten, både i Kenya og i Kambodsja. Han har med selvsyn sett hvilken utrolig effekt medisineringen kan ha. Folk som nærmest ligger i dødens forgård og bare venter på slutten, kvikner til og kan gjenoppta sine liv som produktive familiemedlemmer og borgere. De kan se frem til et langt liv hvor de langt på vei fungerer som alle andre i samfunnet. Bidrar til økonomisk vekst Det betyr blant annet at mennesker på behandling vil kunne gjenoppta arbeidet og bidra til den økonomiske utviklingen i landet, i stedet for å påføre samfunnet store utgifter til lindrende behandling som i beste fall vil utsette døden, sier Trøseid. Han understreker også effektiv hivbehandling i tillegg til å redde liv også er svært effektivt for å forebygge smitte. I en studie av par hvor den ene parten var hivpositiv og den andre hivnegativ reduserte tidlig hivbehandling risiko for seksuell smitte med hele 96 prosent. Med andre ord har behandling med antiretrovirale medisiner en helt klart forebyggende effekt. Behandling kan bremse hivepidemien dramatisk, slår han fast. Legen mener derfor at behandling med ARV bør starte tidligere, på høyere CD4-verdier enn det som gjøres i store deler av verden i dag. Det vi holde pasientene friske og dessuten redusere smitterisikoen raskere. Behandling med ARV bør bli en del av forebyggingsstrategien over hele verden, mener hivaktivisten Trøseid. Det vil si at ARV-behandling bør bli en like naturlig del av det forebyggende arbeidet som opplysning, kunnskap, bruk av kondomer, bekjempelse av stigma og diskriminering og hivtesting. Vi ser at primærforebygging og behandling begynner å hjelpe. Antallet nysmittede går ned på verdensbasis. Kommer behandling med som en del av den forebyggende strategien, vil antallet nysmittede går ytterligere dramatisk ned. Kritisk punkt i historien Det betyr at vi nå står ved et punkt hvor vi kan få kontroll over epidemien, sier Trøseid og legger til: Det betyr også at de landene som er mest utsatt for epidemien etter hvert vil kunne settes i stand til å overta bekjempelsen av hiv selv med mindre støtte fra Vesten. Men da må vi handle nå og bevilge mer penger til hivmedisinering. I stedet er det det motsatte som skjer. Giverlandene kutter i bevilgningene. Om vi ikke klarer å snu denne trenden, sier Trøseid engasjert, vil vi ikke bare skape flere aidspasienter og øke dødeligheten, vi vil også bli sittende med en epidemi som vil være mye vanskeligere å bekjempe. Dersom en pasient stanser medisinbruken, risikerer vi at viruset han eller hun bærer blusser opp igjen i en forverret utgave, en utgave som er resistent mot medisinene. Skjer dette i stor skala, vil det bli et stort tilbakeslag fordi medisiner vi har brukt årevis på å utvikle ikke lenger vil ha noen effekt. Vi kan ikke tillate at dette skjer, sier Trøseid med ettertrykk. Han legger dessuten til at det ikke nødvendigvis er slik at dette er en utvikling som bare vil ramme utviklingsland: I vår globaliserte verden risikerer vi på sikt å få spredning av resistent virus også i vår del av verden, og da risikerer vi en ukontrollert utvikling også her hjemme i Norge. Derfor er det også en viss egeninteresse i at vi bevilger mer penger til behandling av hiv på verdensbasis nå, før det er for sent. Norge bør være et foregangsland i så måte. 16 positiv NR

17 helse nå! Demonstranter ved FNs høynivåsmøte om hiv og aids i New York i juni Aktivister fra Leger Uten Grenser forlanger bedre finansiering av kampen mot aids. Foto: Scanpix/Mario Tama/Getty Images/AFP positiv NR

18 BILDET Bodymapping er en idé som går ut på at en gruppe hivpositive møtes til en workshop, og med pensler, farger og lerret som verktøy forteller hver enkelt sin egen historie om hvordan det er å leve med hiv. Se reportasje på neste oppslag. [Foto: Arne Walderhaug]

19

20 AKTUELT Med kroppen som våpen Selve oppgaven å male sine tanker og følelser rundt temaet hiv var en bra terapeutisk uttrykksform, sier en av deltakerne. Med inspirasjon fra et prosjekt med hivpositive kvinner og menn i Namibia har danske Jens Peder Høeberg tatt initiativ til et nordisk tiltak han har kalt Bodymapping. Ideen går ut på at en gruppe hivpositive møtes til en workshop, og med pensler, farger og lerret som verktøy forteller hver enkelt sin egen historie om hvordan det er å leve med hiv. Med støtte fra et medisinfirma arrangerte Jens Peder en workshop i København i fjor. Med seg fikk han kunstneren Jo Dietrich som kreativ konsulent. Alle fikk tildelt et stort lerret, lerretet ble lagt på gulvet og de tegnet et omriss av seg selv på den hvite duken. Ved hjelp av farger, former, tekst og symboler skulle deltakerne billedgjøre hvem man er i fortid, nåtid og med visjoner om framtida. Det var viktig for meg, sier Jens Peder til Positiv, at prosjektet kunne henvende seg til alle hivpositive, og ikke bare de som var spesielt kreative. Derfor fikk ham med seg kunstneren Jo, som gjennom workshoppen har ansvaret for det malertekniske, slik at deltakerne ble trygge i arbeidet med lerret, maling og pensler. Og forhåpentligvis fornøyd med arbeidet sitt, legger han til. Nordisk prosjekt Jens Peder ønsker å gjøre dette til et nordisk prosjekt, og på sensommeren i år var han og Jo klar for å møte en gruppe norske hivpositive i hovedstaden. I løpet av to helger svingte en liten gruppe hivpositive kvinner penselen og malte seg gjennom prosessen. Det ble svært vellykket skal vi tro både kursdeltakerne og instruktørene. Dette var et kurs som bidro til å få bearbeidet tanker og opplevelser på en svært god måte, sier en av deltakerne til Positiv og legger til at erfaringsutvekslingen mellom deltakerne var veldig nyttig og at dette egnet seg for både nydiagnostiserte og gamle travere. Dette er en terapiform som hjalp meg godt på vei inn i en ny verden av farger, former og indre ro, samt ga meg fokus på noe positivt i mestringen av hivdiagnosen, sier en annen deltaker. Sårbare side Kursinstruktørene, på sin side, bemerker at de møtte en gruppe sterke kvinner som etter kort tid våget å sette ord på sine sårbare sider og bruke begge egenskaper i arbeidet. Det ble malt med både lyse og mørke farger, sier Jens Peder, og det skjer kun om deltakerne har mot til det. Ved å delta på dette kan den enkelte få inspirasjon og ny energi til å leve videre med hiv. Dette utdypes også av enkelte av deltakerne. Å få være sammen med andre i en kreativ sammenheng og snakke om ting jeg selv opplever som veldig belastende i min hverdag i mitt hemmelige liv var veldig positivt, sier en av deltakerne til Positiv i etterkant av kurset. Noen av arbeidene fra disse kursene vil HivNorge vise offentlig i ulike sammenhenger, og danskene kommer gjerne igjen til et nytt kurs neste vår, om mulig. Og han drømmer gjerne om en nordisk utstilling, mer verker fra alle nordiske land et eller annet sted en eller annen gang. Tekst og foto: Arne Walderhaug 20 positiv NR

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Høringsuttalelse om fremtidens helsetjenester fra HivNorge

Høringsuttalelse om fremtidens helsetjenester fra HivNorge Helse- og omsorgsdepartementet Åpen netthøring Vår ref. Dato 09.01.02/inho Oslo, 18.januar 2011 Høringsuttalelse om fremtidens helsetjenester fra HivNorge Vi viser til departementets åpne netthøring om

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Hiv og straffeloven i de nordiske land

Hiv og straffeloven i de nordiske land &A Hiv og straffeloven i de nordiske land Hiv og straffeloven i de nordiske land I en rekke land verden over blir straffeloven anvendt mot hivpositive som har overført eller utsatt andre for en smitterisiko.

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014 Undersøkelse om hivpositives hverdag Apeland 1desember 2014 Om undersøkelse Utført mellom mai og november, nettbasert undersøkelse med 100 % anonymitet for respondentene 91 respondenter som er hivpositive

Detaljer

LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 30.04.2009

LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 30.04.2009 LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 1 Fafo-frokost 26. april 2009 Velkommen ved Inger Lise Skog Hansen, forskningsleder ved Fafo Presentasjon av rapporten ved Arne Backer Grønningsæter,

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Bruk av sædvask ved assistert befruktning

Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet Pb. 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref.: 2013/149 Deres ref.: 13/5263-1 Dato: 23.6.2014 Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet har bedt Bioteknologirådet uttale

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015 1 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015 Folkehelseinstituttet følger hivsituasjonen i Norge gjennom anonymiserte meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).

Detaljer

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal EMIS-funn i Norge Kunnskapsesenterets Rigmor C Berg nye PPT-mal Presentasjon på Aksepts fagkonferanse 12 juni 2012 BAKGRUNN Samarbeids -prosjekt emis-project.eu Nettverk Spørreskjema på 25 språk June 18,

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2014 ble

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

MSM / KSK Oslo 1. og 2. oktober 2011. Et LLH- seminar for kvinner som elsker med kvinner og menn som elsker med menn

MSM / KSK Oslo 1. og 2. oktober 2011. Et LLH- seminar for kvinner som elsker med kvinner og menn som elsker med menn MSM / KSK Oslo 1. og 2. oktober 2011 Et LLH- seminar for kvinner som elsker med kvinner og menn som elsker med menn Velkommen Kjære seminardeltaker! Velkommen til en forhåpentligvis spennende helg sammen

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2013 ble

Detaljer

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal RESULTATER FRA INTERNETT- UNDERSØKELSE BLANT MSM (EMIS) Kunnskapsesenterets Rigmor C Berg nye PPT-mal på vegne av EMIS-Norge teamet Presentasjon på Smittevernsdagene 8 juni 2012 Tilgjengelig i 13 uker

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Assisterende helsedirektør Øystein Mæland Oslo Universitetssykehus, Gaustad, 4. september 2013 Bakteppe: Forventet levetid

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

Sex i Norge norsk utgave

Sex i Norge norsk utgave Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Utvelgelseskriterier for blodgivere

Utvelgelseskriterier for blodgivere Utvelgelseskriterier for blodgivere Hvorfor reglene er som de er Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse?

Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse? Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse? Haakon Aars Spesialist i Spesialist i klinisk sexolog NACS. MPH Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi, Oslo n Jeg kom i 2011 ut

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012 I 2012 ble det diagnostisert 242 nye hivsmittede i Norge, 166 (69 %) menn og 76 kvinner. Etter et rekordhøyt antall nye hivpositive blant menn som har sex med

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Med kunst som verktøy mot hiv og aids

Med kunst som verktøy mot hiv og aids POSITIV Nr. 2-2011 Kr. 39,-. Bjarne Melgård: Med kunst som verktøy mot hiv og aids Økende smittetall: En ny epidemi på gang? Ut av offerrollen Redd for å ha sex Møt Mr Condom Mindre smittefarlig? RETURUKE

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Uni Research Mari Bjørkman Rosenhoff legegruppe, Oslo Opplegg for dette møtet

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

HIV-epidemiologi i Norge

HIV-epidemiologi i Norge HIV-epidemiologi i Norge Som atisk e sykehus i H else N ord R H F H am m erfe st s y k ehus Kirkenes sykehus U N N T rom s ø U N N H arsta d NLS H Vesterålen UNN Narvik N LSH Lofo ten N LS H B odø H S

Detaljer

Respons Elfenbenskysten: Hiv/aids

Respons Elfenbenskysten: Hiv/aids Respons Elfenbenskysten: Hiv/aids Problemstilling/spørsmål: Bakgrunn og utbredelse Behandlingstilbud og tilgang til medisiner Situasjonen for hiv/aids-syke under krisa i 2011 Bakgrunn og utbredelse Det

Detaljer

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Aktuelle infeksjonssykdommer Chlamydia Humant papilloma virus Gonorè HIV Syfilis Aktuelle sykdommer Chlamydia Chlamydia den

Detaljer

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken Kunnskap som verktøy - for ulydighet? Roar Stokken Mål Gi forståelse for hvordan fokus på kunnskap som verktøy kan bidra til samhandling om egen helse Lev et friskere liv - på nett Nettbasert selvhjelpsprogram

Detaljer

NYE FAGLIGE RETNINGSLINJER FOR OPPFØLGNING OG BEHANDLING AV HIV 2014 Bente Magny Bergersen Seksjonsoverlege Infeksjonsmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål 1 2 2 Bygger som før på de europeiske

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

VERDENSTENKEDAGEN 2006

VERDENSTENKEDAGEN 2006 VERDENSTENKEDAGEN 2006 JENTER VERDEN OVER SIER : "WORLD THINKING DAY!" SPEIDERE OVER HELE NORGE SIER: "VERDENSTENKEDAGEN!" Er du litt nysgjerrig på hva verdenstenkedagen er for noe må du lese videre...

Detaljer

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Mental helse Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Ingunn Dreyer Ødegaard Psykologstudent HimalPartner 20. mars 2014 Global mental helse 85% av psykisk lidende får ikke

Detaljer

Medisinsk klinikk, Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) Nye Pluss hivpositives landsforening HIV14

Medisinsk klinikk, Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) Nye Pluss hivpositives landsforening HIV14 Medisinsk klinikk, Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) og Nye Pluss hivpositives landsforening HIV14 Nasjonal pasient/brukerkonferanse for hivpositive og helsepersonell torsdag 18. søndag 21. september

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Vedlegg 1 Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Innledning Det finnes en rekke utfordringer når det gjelder innvandrerbefolkningen og helse. En

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Jeg skulle vært død. Når kommer vaksinen mot hiv og aids? Barna som ingen vil ha Livsnyteren fra Meråker. Elton John: Nr. 3-2012 Kr. 39,-.

Jeg skulle vært død. Når kommer vaksinen mot hiv og aids? Barna som ingen vil ha Livsnyteren fra Meråker. Elton John: Nr. 3-2012 Kr. 39,-. POSITIV Nr. 3-2012 Kr. 39,-. Elton John: Jeg skulle vært død Når kommer vaksinen mot hiv og aids? Barna som ingen vil ha Livsnyteren fra Meråker RETURUKE 47 1 INTERPRESS NORGE foto: scanpix/sara De Boer/Retna

Detaljer

NY START KREATIVITET ARBEIDSTRENING ENERGI MESTRING SOSIAL OPPTUR PRODUKTIVITET WWW.AURORA-VERKSTED.NO

NY START KREATIVITET ARBEIDSTRENING ENERGI MESTRING SOSIAL OPPTUR PRODUKTIVITET WWW.AURORA-VERKSTED.NO NY START KREATIVITET ARBEIDSTRENING ENERGI MESTRING SOSIAL OPPTUR PRODUKTIVITET HVEM ER STUDIO AURORA? STUDIO AURORA er en utviklingsbedrift som hjelper mennesker som vil prøve seg i - eller komme tilbake

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE Forord Vi har alltid forstått at medfølelse er svært viktig. Hvordan vi har det med oss selv, og hva vi tror at andre mennesker tenker og føler om oss, har en enorm innvirkning på vårt velvære. Hvis vi

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon BCG-medac Behandling med BCG-medac - Pasientinformasjon Introduksjon Diagnos Legen din har gitt deg diagnosen urinblærekreft og har anbefalt at du behandles med BCG. Legen din har ansett risikoen for at

Detaljer

foreldreløse barn gå ned. Det gjør det ikke. Nå øker det drastisk. Og det er andelen som blir foreldreløse pga AIDS som øker.

foreldreløse barn gå ned. Det gjør det ikke. Nå øker det drastisk. Og det er andelen som blir foreldreløse pga AIDS som øker. FOREDRAG TRONETT-KONFERANSEN Marte Jürgensen Som konferansens yngste innleder er jeg ganske beæret, veldig ydmyk og aldri så lite nervøs for å stå her foran dere i dag. Min bakgrunn er som medisiner, men

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

HIV-infeksjon (B24) (Sist endret 01.2005)

HIV-infeksjon (B24) (Sist endret 01.2005) Dødsrisiko Uførerisiko KS-risiko HIV-infeksjon (B24) (Sist endret 01.2005) Ved HIV-infeksjon var det tidligere generelt stor sykelighet og høy dødelighet. I 1996 ble det introdusert en ny behandlingsstrategi

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

Velkommen. Verdens aidsdag

Velkommen. Verdens aidsdag Velkommen Verdens aidsdag 2008 1 Fra holdninger til levekår Presentasjon Verdens aidsdag 2008 Arne Backer Grønningsæter, Bjørn Richard Nuland, Roland Mandal, Hilde Haug 2 Oversikt over presentasjonen Om

Detaljer

Aktiv på Dagtid. - et aktivitetstilbud for personer helt eller delvis utenfor arbeidslivet. forebyggende tiltak for ansatte i IA-bedrifter

Aktiv på Dagtid. - et aktivitetstilbud for personer helt eller delvis utenfor arbeidslivet. forebyggende tiltak for ansatte i IA-bedrifter Aktiv på Dagtid - et aktivitetstilbud for personer helt eller delvis utenfor arbeidslivet forebyggende tiltak for ansatte i IA-bedrifter Aktiv på Dagtid - Kilde til helse, trivsel, mosjon, fellesskap og

Detaljer

Det motsatte a. DnB NOR er på besøk.

Det motsatte a. DnB NOR er på besøk. Det motsatte a Ulf Lund Halvorsen er sykmeldt fra jobben i DnB NOR. Nå jobber han for Kirkens Bymisjon, blant annet i brukthandelen de driver i Tønsberg. Senior HRrådgiver Titti Røneid i DnB NOR er på

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Retten til taushet og behovet for kunnskap etiske dilemmaer i forskning om stigmatiserte grupper.

Retten til taushet og behovet for kunnskap etiske dilemmaer i forskning om stigmatiserte grupper. Retten til taushet og behovet for kunnskap etiske dilemmaer i forskning om stigmatiserte grupper. Arne Backer Grønningsæter 3. mai 2010 Oversikt Hva er problemet? Litt historie Egne erfaringer noen eksempler

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med pasienter som nå er nær eller allerede

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

HIV/AIDS-strategi i Oslo

HIV/AIDS-strategi i Oslo Oslo kommune HIV/AIDS-strategi i Oslo Tone Tellevik Dahl Leder helse og sosialkomiteen Innhold Statistikk dagens Oslo Hovedutfordringer Strategi Antall AIDS-dødsfall i Oslo etter år og kjønn 80 70 60 50

Detaljer

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår Prinsipprogram Kvinners livsvilkår Norske Kvinners Sanitetsforening er en frivillig organisasjon som er livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig. Målet er å være den ledende organisasjonen knyttet til

Detaljer

Pasientorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og deres pårørende

Pasientorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og deres pårørende Pasientorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og deres pårørende 46 000 medlemmer ca 270 lag ca 600 ansatte Omsetning ca 750 mill i 2011 Målgruppe: 450 000 hjertesyke 400 000 lungesyke og et stort antall

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer

ideell verden der alle er likestilte og frie til å ta informerte valg, og handle til beste for seg selv og en eventuell partner. Slik er det ikke.

ideell verden der alle er likestilte og frie til å ta informerte valg, og handle til beste for seg selv og en eventuell partner. Slik er det ikke. Kjære alle sammen. Tusen takk for invitasjonen til å snakke her i dag. Jeg kommer fra UNFPA, FNs befolkningsfond. Kort fortalt arbeider UNFPA for at alle svangerskap skal være ønsket, alle fødsler trygge,

Detaljer