ÅRSPLAN. Akasia Søreide menighetsbarnehage 2015/2016

Transkript

1 ÅRSPLAN Akasia Søreide menighetsbarnehage 2015/2016

2 Akasia er en del av Bergen kirkelige fellesråd. Akasia eier og driver pr i dag 20 barnehager med rundt 380 ansatte og 1500 barnehageplasser. Akasia sin visjon er Verdier for generasjoner og organisasjonens overordnede verdier er ansvarlig, lærende, nyskapende og åpen. Akasia sine barnehager bygger på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, ivaretar barndommens egenverdi og legger grunnlag for livslang læring gjennom samspill og lek. I arbeidet med barna vektlegger vi verdiene undring, trygghet, likeverd og tilgivelse. Undring Vi gir rom for undring og utvikling gjennom spørsmål, filosofering og gode samtaler. Vi støtter barnas nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst, og bidrar til å gi et godt grunnlag for livslang læring. Barna oppmuntres til aktivt å gi uttrykk for sine tanker, intensjoner og meninger, og vi anerkjenner deres egne initiativ. Barna er medvirkende aktører i eget liv og hverdag. Vårt utgangspunkt er at den eneste vi kan forandre er oss selv - å lære er å oppdage selv. Vi ser læring som en prosess som er med på å skape mening i barns liv. Læring er nært sammenvevd med lek, danning og omsorg. En forutsetning for læring er at barn opplever tilknytning og fellesskap, og at vi er villig til å se barnets positive ressurser. Trygghet Akasia barnehager er et trygt sted å være, mestre og lære. Vi legger til rette for god tilknytning til barnehagen ved å bygge gode relasjoner og ved å øke bevissthet og sensitivisering i forhold til hvilke sider ved samspill som skaper utvikling. Likeverd Alle individer er like mye verdt, og andres opplevelse av virkeligheten er like betydningsfull som ens egen. Vi ivaretar barns beste gjennom å tilby et omsorgs- og læringsmiljø som tar hensyn til det enkelte barn, samtidig som hensynet til fellesskapet ivaretas. Vi forstår og oppdrar barna til aktiv deltakelse i vårt demokratiske samfunn. 2

3 Tilgivelse Vi har mot til og ansvar for å foreta nødvendig avvisning av uakseptable atferd og inviterer den andre inn igjen i relasjonen - slik at vi får starte på nytt. Våre menighetsbarnehager bidrar i tillegg til å gi barn kunnskap om, erfaring med og opplevelse av kristen tro og tradisjon. Samspillmetoden Dialog Kvalitet i barnehagen er først og fremst avhengig av de menneskelige ressursene, det vil si barna, foresatte og barnehagens personale. Akasia har derfor valgt samspillmetoden Dialog som et sentralt pedagogisk arbeidsredskap for sine barnehager. Samspillmetoden dialog tar utgangspunkt i 7 prinsipper for å utvikle bedre samspill. 1. Vis at du bryr deg 2. Juster deg til barnet 3. Snakk hyggelig om det barnet gjør eller er opptatt av 4. Gi ros og anerkjennelse 5. Felles fokus 6. Gi mening til barnas opplevelser 7. Sett positive grenser Arbeidet med metoden bevisstgjør oss på våre holdninger og daglige kommunikasjon i alle våre relasjoner i barnehagen. 3

4 Innhold Forord Akasia Søreide menighetsbarnehage Satsningsområde Solidaritetsprosjekt Kap. 1 Omsorg Kap. 2 Danning Kap. 3 Lek Kap. 4 Læring Kap. 5 Barns medvirkning Kap. 6 Inkluderende fellesskap Kap. 7 Kommunikasjon, språk og tekst Kap. 8 Kropp, bevegelse og helse Kap. 9 Kunst, kultur og kreativitet Kap. 10 Natur, miljø og teknikk Kap. 11 Etikk, religion og filosofi Kap. 12 Nærmiljø og samfunn Kap. 13 Antall, rom og form Kap. 14 Kultur/tradisjoner Kap. 15 Plan for overgang barnehage skole Kap. 16 Samarbeid barnehage hjem Kap. 17 Vurdering og dokumentasjon «Små barn stiller store spørsmål!» (Pape) 4

5 Forord Årsplanen har et tidsperspektiv på ett år. Den er et arbeidsdokument og arbeidsredskap for den pedagogiske virksomheten i Akasia Søreide menighetsbarnehage, med mål for arbeidet vårt i 2015/2016. I forbindelse med utforming av planen har foreldre/ foresatte fått anledning til å påvirke årsplanens innhold blant annet gjennom foreldremøte og samarbeidsutvalget, som også godkjenner årsplanen. Årsplanen gir i tillegg viktig informasjon til eier, politikere, barnehagen sine samarbeidspartnere, andre interessenter og Bergen kommune som har tilsynsmyndighet for barnehagen. Årsplanen er forankret i Lov om barnehager, Rammeplan for barnehager og organisasjonens interne plandokumenter. Akasia Søreide menighetsbarnehage Vi er en barnehage med 5 avdelinger som ligger sentralt på Søreide, like ved kirken. Barnehagen ble bygget i 1973 og er dermed den eldste barnehagen i Ytrebygda bydel. Vi jobber for at barnehagen er et trygt og utviklende sted for barn. I år legger vi spesiell vekt på satsningsområdene: SOSIAL KOMPETANSE Sosial kompetanse handler om å mestre samspill med andre. Det styrker barnets selvbilde. Som stikkord nevnes empati, selvkontroll, selvhevdelse, lek, glede, humor. Vi voksne er rollemodeller for barna. Vi møter barna og hverandre på en inkluderende og empatisk måte. Vi jobber med sosial kompetanse på tvers av alle tema og i hverdagsaktiviteter. Vi har fokus på at alle blir sett. Vi er anerkjennende, nærværende og engasjerte i alle barna i barnehagen. Vi benytter pedagogiske verktøy som «Steg for steg», «Grønne tanker/glade barn» med de største barna og fortellingene om «Pinnsvinet og Kaninen» med de yngste barna. 5

6 UTEGLEDE Ute skaper barn og voksne gode naturopplevelser sammen. Barna utvikler og opparbeider en god motorikk og kroppsbeherskelse, og kan bedre utnytte de mulighetene som byr seg. Dette er viktige erfaringer som styrker selvfølelsen. Dette er ferdigheter som er viktig som grunnlag for videre utvikling. Barna øver opp konsentrasjonen og evnen til å ta til seg kunnskap i skolen. Naturen er den beste arena for all sansemotorisk trening. Veien er målet, og turen blir til underveis! Hva barna opplever på turen, er viktigere enn hvor de skal Når barna tilbringer tid ute, ser vi at de samarbeider bedre. Det er færre konflikter og nye vennskap oppstår. Arbeidet med sosial kompetanse kan lett integreres. For de minste barna legger vi mye vekt på uteleken i barnehagen. De opplever å mestre motoriske utfordringer som er tilpasset deres ståsted. Etter hvert tar de turer til egnede områder i nærheten av barnehagen, slik at alle får være mest mulig i aktivitet. MINIBUSSENE Tilgang på friluftsområder rundt barnehagen vår blir mindre og mindre det bygges flere og flere hus. Derfor er barnehagens to minibusser viktige for oss, slik at vi kan nå gode og varierte turområder året rundt. Bussene er 17- setere og godt utstyrt med tanke på sikkerhet både sommer og vinter. Vi har egne sjåfører i personalgruppen, noe som sikrer at vi har daglig nytte av bussene i vår satsing på UTEGLEDE. De aller minste barna, som går på Solstuen 6

7 og Skattekisten, har full fokus på det å utforske livet utenfor hjemmet: Bli kjent med barnehagen, inne og ute. Etter hvert tar vi små turer utenfor gjerdet, og utforsker nærområdet. Etter hvert som barna søker større utfordringer på avdelingene Alveslottet, Turbo og Friskus, blir de en del av det unike turopplegget med minibussene. Avdelingene reiser gruppevis til nære eller mer perifere naturområder med minibussene. Dette gir barna en flott mulighet til varierte og spennende naturopplevelser gjennom hele året. Bussene er på hjul 4 dager i uken. Barna er hver sine 2 dager i uken på tur, i ulike grupper. Noen turer går til fots i nærmiljøet, og andre med bussene for å nå mer perifere turmål som Storrinden, Hordnesskogen, Langeskogen, Kanadaskogen, Fløyen osv. DE KRISTNE VERDIENE Akasia Søreide menighetsbarnehage har følgende bestemmelser for livssynsformål: Barnehagen bidrar til å gi barn kunnskap om, erfaring med og opplevelse av kristen tro og tradisjon. Som menighetsbarnehage er de kristne verdiene viktig for oss og ligger til grunn for vår daglige drift. Vi har samarbeid med Søreide menighet der vi har samlinger 2-3 ganger i måneden med menighetspedagog/prest. Hver høst er vi med og arrangerer høsttakkefest sammen med menigheten. Vi er også med på julegudstjeneste, påskevandring og pinsefest i kirken. Sammen med ulike tema og sanger som inngår i årsplanen, har vi også regelmessig sanger og tema knyttet til bibelfortellinger og markering av kristne høytider (Jul, Påske, Kr.Himmelfart og Pinse). SOLIDARITETSPROSJEKT I ROMANIA Saros er en landsby i nærheten av Sighisoara, i Transylvania. Der har det vokst frem et slumområde stort sett bestående av Roma befolkning. De bor under veldig kummerlige forhold, og de fleste av dem er arbeidsledige. De har dårlig tilgang til rent vann, og de 7

8 fleste husene er bygget av jord og sponplater. Arbeidsledigheten er utrolig stor, og mange av barna går ikke på skolen. I stedet sender foreldrene dem ut for å tigge. Vi i barnehagen støtter prosjektet til Restore Ministry i dette området med en årlig Solidaritetsaksjon. Barna lærer om prosjektet og deltar aktivt med å lage kunstverk som selges på Solidaritetsaksjonen. Ved å støtte prosjektet over tid får vi se konkrete tiltak bli iverksatt, og at hele området utvikle seg til det bedre. Restore Ministry har blant annet startet et «etter skoletid-opplegg» for barna fra slumområdet. Barna får mat og leksehjelp, noe som hjelper mange til ikke å falle ut av skolesystemet. Restore Ministry har mål om å kjøpe et hus i området, der de blant annet kan starte en enkel form for barnehage for å fange opp barna før de faller ut av systemet. Til dette trenger de både penger og frivillige arbeidere. Det er kanskje mulig å lære uten å leke, men det er ikke mulig å leke uten å lære! (Pape) 8

9 Kap. 1 Omsorg Gjennom omsorg styrker vi barns forutsetninger for å utvikle tillit til seg selv og andre og ha gode relasjoner. De istandsettes til gradvis å ta mer ansvar for seg selv og fellesskapet. Vi legger til rette for at barna opplever trygghet, glede og trivsel i hverdagen. Vi gir barna meningsfylte aktiviteter og varierte utfordringer i et miljø preget av humor, glede, kreativitet og omtanke. Barn er forskjellige og vi møter dem derfor ulikt. Slik ivaretar vi den enkeltes behov for blant annet trøst, anerkjennelse og ros. Vi er bevisst på å ha en god dialog med foreldrene. Målet er at foreldre/foresatte føler seg trygge på at barna deres får den omsorg de skal ha i barnehagen. I år jobber vi med at alle voksne møter barna ved å være lyttende og anerkjennende. Kap. 2 Danning I barnehagen møtes små og store mennesker med ulik bakgrunn, kultur og utdanning. Gode samhandlingsprosesser mellom barn og voksne, og mellom barn og barn - i lek og læring står i fokus. Vi lærer å se oss selv i en større sammenheng. Vi lære om rett og galt og hvordan vi omgås hverandre på en positiv måte. Vi lærer å bli den beste utgaven av oss selv. Danning er en livslang prosess som forutsetter refleksjon over egen væremåte og handlinger. Vi lærer å ha omtanke for hverandre. Vi legger til rette for at det er tid og ro til refleksjon og felles undring. Vi har fokus på likeverd og tilgivelse. Danning skaper grunnlaget for barns allsidige utvikling. Vi vektlegger at 9

10 barna kan forholde seg prøvende og nysgjerrig til alt rundt seg, og gi positive bidrag til et større fellesskap. De voksne legger til rette for at barnehagen er en arena hvor demokrati og meningsytringer står sentralt. Gode danningsprosesser setter barna i stand til å håndtere livet. I år jobber vi med det å være gode rollemodeller. Vi reflekterer rundt egne holdninger og måten vi kommuniserer med barna og de andre voksne på, både verbalt og nonverbalt. Kap. 3 Lek Vi legger vekt på at leken i barnehagen er en arena der barn utvikler seg i samspill med andre barn og voksne. Gjennom samspill med andre barn, utvikles vennskap. Gjennom vennskap legges også et grunnlagt for felles opplevelser. Gjennom leken får barna mulighet til å utvikle sosial kompetanse. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre barn i ulike situasjoner. Lek i barnehagen preges av en balanse mellom frilek, voksenstyrt og regelstyrt lek. Barna leker automatisk, og vi er bevisst på at leken har en egenverdi. Vi gir tid og rom for lek. Vi benytter barnehagens areal, uteområde og nærmiljø. Vi er bevisst på å ha god tid til lek på turer i skogen eller andre steder vi reiser til med bussene våre. Leken er verdifull for det enkelte barn og for felleskapet. Barn leker for å lære. Ved at barnehagen har et variert utvalgt av lekemateriale legges det til rette for lærerik lek. Vi vi legger til rette lek i smågrupper for drama, musikk, rollelek, språk og motorikk. I år jobber vi med at vi voksne deltar i barns lek etter barnas initiativ og observerer når det er bruk for å tilføre nye elementer i leken for å sikre videre utvikling. 10

11 Kap. 4 - Læring Læring er å låne kunnskap av hverandre (Ylva, Reggio Emilio-instituttet i Stockholm) Læring skjer på alle ulike arena gjennom hele livet (livslang læring). Læring er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. Det er ikke hensiktsmessig å dra et skille mellom formelle og uformelle læringssituasjoner. Begge har en egen pedagogisk verdi og hensikt. I barnehagen foregår læring i det daglige samspillet med andre mennesker. Personalet er gode rollemodeller, legger til rette for trygghet, godt sosialt klima og en hverdag som gir opplevelser og nye utfordringer. Gjennom dette får barna viktige og positive erfaringer knyttet til å tilegne seg ny kunnskap. Vi skaper en positiv læringssirkel ved å motivere og oppmuntre til nysgjerrighet og undring. Vi tar utgangspunkt i hvordan hvert enkelt barn tar til seg ny kunnskap og tilpasser aktiviteter og tema til barnas ståsted. I år jobber vi med å møte barnas vitebegjær med entusiasme og felles undring. Vi leder barna på veien til å oppdage «svaret». Kap. 5 - Barns medvirkning Vi voksne er bevisste og lydhøre for barna sin måte å uttrykke seg på. Vi lar barna få innflytelse på sin egen hverdag. Barna uttrykker seg både kroppslig og språklig. Særlig de yngste barna uttrykker seg gjennom kroppsholdninger, mimikk og andre følelsesmessige uttrykk. Ved å se barna sitt initiativ tar vi de med i planlegging og evaluering av aktiviteter. Slik fremmer vi deres medvirkning. Vi legger vekt på at barna får mulighet til å ta reelle valg, og gjennom det oppleve at de har innflytelse på egen hverdag. Barnas innspill møtes med respekt og anerkjennelse, og vi voksne er lydhøre for deres signaler. Når vi snakker om barns medvirkning, sier vi ikke at barna får bestemme alt, men at de får mulighet til å uttale seg om saker som angår dem. 11

12 Barna blir hørt, og tatt hensyn til i barnehagens daglige liv. Det barna er opptatt av er med på å forme barnehagens innhold og planer. Dette året jobber vi med at vi voksne lytter til og møter barna med anerkjennelse og respekt. Kap. 6 - Inkluderende fellesskap Barn er forskjellige. I barnehagen vektlegger vi at barna møter et inkluderende miljø med plass til alle i fellesskapet. Personalet er bevisst sin rolle som forbilde, Vi ser og stimulerer barnas individualitet - samtidig som vi ser barnegruppen som helhet. Vi jobber mye på tvers av avdelingene og åpner opp for et større felleskap. Samtidig jobber vi i aldersinndelte grupper, hvor samhandling tilrettelegges etter alder og funksjonsnivå. Vi vektlegger det å se hverandre og gjøre ting sammen. Samspillsmetoden Dialog, «Steg for steg» og «Grønne tanker - glade barn» er viktige redskap i dette arbeidet. Dette er metoder for planlagt tematisering av tanker og følelser som gir rom for refleksjon, forståelse og bearbeidelse med utgangspunkt i hverdagshendelser. Barnehagen fremmer positive handlinger som motvirker avvisning, mobbing og vold. Vi konkretiserer også arbeidet gjennom temavalget vårt og de 7 fagområdene som fremkommer i Rammeplan for barnehager. I år legger vi vekt på at vi voksne er gode rollemodeller med tanke på å bry seg om, justere seg og snakke hyggelig om det barna opptatt av. 12

13 Kap. 7 Kommunikasjon, språk og tekst Mål: Barna utvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd I følge Rammeplan-06 er småbarnsalderen den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Det er derfor viktig at vi som barnehage sørger for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenking og som uttrykk for egne tanker og følelser. Språkstimulering er noe som foregår gjennom hele barnehagedagen, men vi legger også vekt på å tilrettelegge for og fremme aktiviteter som er positiv for barns språkutvikling. Siden 70% av de sanseinntrykk som vi tar inn, er gjennom synet, bruker vi i barnehagen derfor mye to- og tredimensjonalt materiell for å synliggjøre ord. Dette fordi barna da får god og informert variasjon om nye begreper gjennom både syn, hørsel, bevegelser og følesans. Dette legger vi til rette for på ulike måter, bl.a. ved hjelp av: Språkposer/bokser Vi leker inn nye ord. Det å jobbe to- og tredimensjonalt gjør at arbeid med språket blir en levende opplevelse. Derfor benytter vi oss av språkposer, sangposer, begrepsposer og eventyrposer Poser eller bokser blir fylt med hemmeligheter som blir magiske og spennende. Barn elsker spenning og overraskelser. Innholdet i posene er med på å visualisere og konkretisere forskjellige begreper for barna. Vi legger vekt på at barna får oppleve språket med alle sine sanser. Barna får se lytte kjenne føle oppleve smake snakke synge. Bøker Vi vektlegger bruk av forskjellige eventyr og et utvalg av barnebøker. Hvilke eventyr og bøker som er i fokus den aktuelle måneden, kommer til syne i månedsplanen. Sanger Barna blir kjent med rytmer i språket, bevegelser til sanger, etc. Tras Vi benytter «Tras» som verktøy for kartlegging av barns språkutvikling. Verktøyet benyttes hovedsakelig når vi er i tvil om et barns språklige 13

14 utvikling går som forventet og når vi vurderer det som hensiktsmessig å iverksette tiltak for å sikre en god utvikling. Eventuell kartlegging foregår i samråd med og etter foreldrenes samtykke. I år jobber vi aktivt med bruk av språkposer og forundringsbokser i arbeidet med språkstimulering. Kap. 8 Kropp, bevegelse og helse Mål: Barna får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring To av våre hovedtema er «DEG og MEG» og «UTEGLEDE». Vi er mye på tur i skog og mark og barna får bevege seg mye og variert. Dette gir barna en solid og god ballast i bruk av egen kropp, opplevelse av mestring og evne til å fortsette et aktivt livsløp. Vi legger til rette for at barna får gode erfaringer og positive opplevelser med motorisk utfoldelse og mestring. Aktiv bruk av natur og lekeplass gir mange muligheter for utvikling av barnas motoriske ferdigheter, og for utvikling av glede over naturen og miljøet rundt oss. Dette året fokuserer vi på å oppleve UTEGLEDEN. Vi er opptatt av at det er progresjon i turer og aktiviteter. De minste barna får gradvis et større og mer utfordrende tilbud. For småbarna har vi regelmessig gymgrupper, der vi har spesielt fokus på aktiviteter som er med på å gi barna motoriske utfordringer. Vi begynner med turer i nærmiljøet og utvider etter hvert med bussturer og dagsturer når barna blir 3 år og oppover. Da har vi som mål å være i aktivitet på turer i ulike natur og friluftsområder. 14

15 Kap. 9 Kunst, kultur og kreativitet Mål: Er å gi barna mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Barnehagen bidrar til at barna får utvikle sin kulturelle identitet ved å ta i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede gjennom forskjellige uttrykksformer. Vi legger til rette for kreative oppgaver som går tråd med valgte tema for barnehageåret. I daglige samlingsstunder har sang og musikk en sentral plass. i Med de eldste barna besøker vi forskjellige kulturelle tilbud som f.eks. kirken vår, Barnas Katedral, Fløien, Akvariet, Vil-Vite-senteret, Museet i Siljustølen (Harald Sæverud) m.m. Vi sørger for at barna har daglig tilgang til bøker, bilder, utkledningsutstyr og rikelig, variert materiale og verktøy for skapende virksomhet. Vi oppmuntrer og stimulerer barna til å iaktta estetiske fenomener og detaljer i møte med natur og fysiske miljøer, arkitektur, bilde, tekst, musikk og bevegelse. I år jobber vi med at barna får kjennskap til ulike typer formingsmateriell. Kap. 10 Natur, miljø og teknikk Mål: Barna opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen. Ved å dra på tur gjennom hele året opplever barna endringene i naturen rundt oss og får en uvurderlig egenerfaring. Om våren planter vi ulike grønnsaker som senere høstes og nytes. Dette gir viktig læring om samspillet i naturen. Om våren er det mye konkret å se på, og vi ser endringer fort. I år jobber vi spesielt med temaet «Dyreliv». Fra januar til juni gir dette temaet oss mulighet til å gi barna viktige erfaringer i kretsløp og miljøvern. 15

16 Førskolebarna besøker Vil Vite senteret, gjennom opplegget som tilrettelegges for alle 5-åringene i et samarbeid mellom Vil Vite-senteret og Bergen kommune. Kap. 11 Etikk, religion og filosofi Mål: Barna erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortelling. Samlingsstunder gjennomføres hver dag om vi er på tur eller i barnehagen. I samlingsstundene får vi tid til å filosofere og samtale rundt forskjellige tema. Vi lar barna få tid til å undre seg og stille spørsmål. Det er viktig for barn å undre seg og å bli respektert for sine spørsmål. Undring, spørsmål og filosofi hører sammen. Vi tar tak i det barna undrer seg over i hverdagen og lar det få påvirkning på valg av aktiviteter og tema. Som menighetsbarnehage har vi et spesielt ansvar for å formidle kristne verdier og tradisjoner. Vi legger vekt på kristne verdier i vårt syn på barna og arbeidet i barnehagen. I noen av våre samlingsstunder har vi kristne sanger og fortellinger, vi filosoferer og undrer oss sammen med barna og møter barns undring med respekt. I år jobber vi for at alle barna føler seg inkludert i fellesskapet og at de får venner. Vi legger vekt på å lære barna å vise omsorg og ta hensyn, respekt og toleranse for hverandre slik at alle har en god hverdag i barnehagen. Kap. 12 Nærmiljø og samfunn Mål: Barna blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet. Når det gjelder kjennskap til nærmiljø og samfunn, er det en progresjon i opplevelsene fra de minste til de eldste. Gjennom turopplegget vårt opplever barna mye av nærmiljøet. 16

17 De minste barna har ofte mer enn nok med å bli kjent med lekeplassen og dens utfordringer i starten av sitt barnehageliv. De minste vil i tillegg utforske nærmiljøet i gåavstand fra barnehagen vår. Vi gjør oss kjent med bla annet kirken, skolen, lekeplasser. Vi observerer graving, bygging og nye hus som kommer opp rundt oss. Etter hvert som barna blir eldre, er de klare for nye utfordringer. Da er radiusen større og de utforsker nærmiljø og samfunn ved bruk av bussene våre. I år utforsker vi naturen sammen med barna. Naturen gir rom for ulike opplevelser i alle årstidene og i all slags vær. I forbindelse med tema vi jobber med, besøker vi bl.a. bondegård, Akvariet og Naturhistorisk museum. Kap. 13 Antall, rom og form Mål: Barna får bli kjent med matematiske begreper gjennom hverdagsaktiviteter plassering og antall. Barn utvikler sin matematiske kompetanse gjennom lek og hverdagsaktiviteter. De er tidlig opptatt av tall, telling og klassifisering. Vi legger til rette for at de kan utforsker form og rom, være nysgjerrig på sammenhenger og finne forklaringer. Gode aktiviteter i alle aldre er å utforske og erfare avstander, retning, Vi legger til rette for et mangfold av måleaktiviteter i lek og læring. Vi bruker naturen i stor grad for å erfare og dele kunnskap i fellesskap. Klassifisering er å kunne dele gjenstander eller objekter inn i ulike grupper, avhengig av antall, størrelse eller vekt. Klassifisering inngår som en sentral del av språkutviklingen til det enkelte barn. 17

18 Vi har fokus på grunnleggende begreper for å støtte barna i deres språkutvikling. Vi lærer om antall når vi teller, noe barnet begynner med tidlig. Hvor mange barn og voksne er her i dag, og hvor mange mangler vi? Vi er heldig å ha en interaktiv tavle. Dette er et sentralt verktøy for å gi barna erfaring med "antall, rom og form". Den interaktive tavlen gir oss mulighet til å styrke IKT-biten i barnehagen og samtidig sette mer fokus på realfagene - i særlig grad matematikk. Tavlen er mye brukt av førskolegruppen. Også de litt yngre barna benytter seg av tavlen, da i forbindelse med aktiviteter som har fokus på lek med figurer, former, tall og antall. I år jobber vi med mengder. Vi teller, finner par, sorterer i grupper etc. Kap. 14 Kultur og tradisjoner Aktivitet 1 Aktivitet 2 Aktivitet 3 August Fokus nye barn/foreldre Fokus barn/foreldre «på ny avdeling» Alle barn finner sin nye plass i gruppen September Foreldremøte Oktober Foreldresamtaler Høsttakkefest i kirken.(søn ) Markering av Solidaritetsdag (rundt FN dagen) November Foreldresamtaler Desember Julegudstjeneste i kirken sammen med andre barnehager(09.12) Luciadagen (13.des): Foreldre inviteres til kaffe og lussekatter Grøtfest. Alle barna kler seg ut som smånisser. Januar 18

19 Februar Fastelavn og Karneval Mars Barnehagedagen Påskevandring i kirken April Foreldresamtaler Foreldremøte, Årsplaninnspill Mai Foreldresamtaler Pinse. Pinsefest i kirken Påskefrokost med foreldrene Kristi Himmelfartsdag Tilvenning til ny avdeling(mai/juni) Juni Overnattingstur for førskolebarna Sommerfest (arr. av FAU/bhg.) Informasjonsmøte nye foreldre. Besøk av nye barn Juli Ferie uke Kap. 15 Plan for overgangen barnehage skole/sfo Barna som begynner på skole neste høst har egne samlinger 1 gang pr uke. Målet er å gi barna en best mulig overgang til skolen. Vi forbereder barna på skolestart ved å ha fokus på konsentrasjon og på selvstedighetsoppgaver som øker barnets mestringsopplevelse ved at de klarer selv. I samlingene har vi også aktiviteter der vi bruker «Språk sprell», jobber med rimord og begreper, og med ulike oppgaver. Hovedfokus er lek og læring. gått til en flott hytte på Kvamskogen. På vårparten har førskolebarna en lengre tur der vi blant annet overnatter en natt uten foreldre. De siste årene har denne turen 19

20 Samarbeid med skolen Det er samarbeidsmøter mellom skole og barnehage både høst og vår. Dersom vi har barn med spesielle behov for tilrettelegging, tar barnehagen kontakt med den aktuelle skolen i god tid før skolestart. Samarbeidet involverer barnas foreldre/foresatte. Skolen inviterer til førskoledag for alle nye 1. klassinger. Førskolegruppen tar i løpet av året turen til Søreide skole for å gjøre seg kjent med skolebygget og skolens uteområde. Kap. 16 Samarbeid hjem barnehage Et godt samarbeid mellom barnehage og foreldrene/foresatte er avgjørende for å skape en god barnehage. Vi legger til rette for at foreldre/foresatte får god informasjon om hva som skjer i barnehagen, slik at de får innsikt i barnets hverdag, og får et grunnlag som gir mulighet til medvirkning. Vi benytter oss av følgende kommunikasjonskanaler: Informasjonsmøte for nye foreldre i juni Foreldremøte i september Foreldresamtaler - to ganger årlig og ellers ved behov Daglig kontakt ved bringe- og hentesituasjon Månedsplan og månedsskriv - sendes ut til foreldre/foresatte henholdsvis den 25. og 30. hver måned Informasjonstavle Billedskjerm (i Turbo/Friskus sin garderobe) Facebook-side med oppdateringer flere ganger pr uke Nettside SU og foreldreutvalg Den daglige kontakten i bringe- og hentesituasjonen er veldig viktig. Personalet legger vekt på å fortelle om hvordan hvert enkelt barn har hatt det gjennom dagen. 20

21 Kap. 17 Vurdering og dokumentasjon Dette barnehageåret setter vi fokus på relasjonen barn-voksen. I barnas hverdag er det viktig at hver og en opplever seg sett og hørt. Voksne sitt hovedfokus er barna. Aktuelle spørsmål: Er personalet i barnehagen gode nok på å se/lese enkeltbarnet og dets behov? Er vi tilgjengelige og åpne for samhandling og støtte når barnet har behov? Hva kan forstyrre relasjonen? Hva kan vi gjøre annerledes for å bli enda bedre på relasjonen barnvoksen? Hvem vurderer: Alle ansatte, med innspill fra barn og foreldre. Hvordan: Enhetsleder og pedagogiske ledere gjennomfører samtale med personalet enkeltvis og i gruppe (Dialog vedlikeholdsprogram). Gå gjennom den enkelte avdelings praksis og tanker om forbedringer/nye rutiner etc. Praksisfortellinger og dialog-spill på personalmøter. Foreldre oppfordres til å delta i samtale om tema på foreldremøte og til å komme med tilbakemeldinger i foreldresamtaler og brukerundersøkelse. Når: August juni Temaet blir en del av Dialog vedlikeholdsprogram gjennom året og i medarbeidersamtaler med personalet september Fast dialogrunde om tema på årets personalmøter. Eventuelle forbedringstiltak prøves ut. Evalueres med personalet våren 2016 og på foreldremøte våren Sluttevalueres innen personalmøtet juni

22 Kap.18- Årshjul Her er skissert i stikkordsform de hovedtemaene vi jobber med dette året. Utfyllende informasjon fremkommer fortløpende i månedsplaner og månedsbrev fra hver avdeling! TEMAPLAN Måned Tema 0-2 år 3-6 år KRISTNE HØST 2015 HOVEDTEMA: DEG OG MEG 0-2år Trygghet, tillit -god AUGUST - og trivsel. oppstart, nye SEPTEMBER Sosial barn, alle blir kompetanse kjent med hverandre. Planleggingsdag Venner, deg og meg? Hvem er jeg? Hvem er du? Vennskap DEG OG MEG 3-6år Trygghet i nye grupper, nye venner. Ta vare på «gamle» vennskap. Hvordan gjøre hverandre god Hvordan være en god venn. VERDIER DEG OG MEG Omsorg. Barmhjertige Samaritan. «Den gylne regel»: Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem. OKTOBER - NOVEMBER Planleggingsdag DESEMBER Ulikheter. Et inkluderende fellesskap. JULE- TRADISJON -forventning og glede Følelser Hva vil jeg og hva vil du? Lytte til hverandre. FN-dagen: Solidaritetsprosjekt 0-2år Legger til rette for en rolig og Likeverd, Respekt, og Toleranse FN-dagen: Solidaritetsprosjekt 3-6år Skape glede og forventning i Høsttakkefest i kirken (søn.18.okt) Den bortkomne sønnen. Sakkeus. Juleevangeliet: -Maria og engelen -Josef og 22

23 fredelig adventstid. Julesanger, fortelling og juleverksted. Grøtfest adventstiden. julens fortellinger og sanger I kirken på Julegudstj. Grøtfest Julens fortellinger, julesanger, Juleverksted, Luciafeiring, Grøtfest engelen -På vei til Betlehem -Jesus blir født Julegudstjenest e i kirken (onsd ) TEMAPLAN Måned Tema 0-2 år Noahs Ark 3-6 år Noahs Ark VÅR 2016 HOVEDTEMA: DYR DYR «Noahs Ark» JANUAR - FEBRUAR Planleggingsdag Ville dyr Ville dyr Fortellinger og sanger om dyr Fortellinger om dyr. Karneval: Vi kler oss ut som et dyr Ville dyr Hvor bor de? Hva spiser de? Dyrespor Fortellinger og fabler om dyr. Karneval: Vi kler oss ut som et dyr KRISTNE VERDIER Skapelsen Noahs Ark Jesus og vennene (de første disiplene) Fastelavn MARS - APRIL Dyr på gården Dyrene på bondegården Dyrene på bondegården Hva får vi fra dyrene? Mat, klær etc. Påskeevangeliet: Palmesøndag Skjærtorsdag Fra Langfredag til Påskemorgen Påskevandring i kirken 23

24 MAI-JUNI- JULI Planleggings dag Dyr i vann Småkryp Dyr i vannet. Småkryp Dyrevenn: Å ta vare på dyrene. Dyr i vannet. Småkryp. Dyrevenn: Å ta vare på dyrene. Kristi Himmelfartsda g Pinsefest i kirken (Kirkens bursdag) Jesus og barna 24