Effektiv modellering

Transkript

1 Hvedprsjekt fr Høgsklen i Osl g Akershus ved Rambøll Effektiv mdellering Effektivisering av arbeidsprsessen gjennm å utnytte integreringen mellm Revit g Rbt. Mnica Lfthus Svenningsen, Aasmund Magnus Tvedt 2012

2 Effektiv mdellering Sammendrag Frmålet med ppgaven har vært å kartlegge i hvilken grad integreringen mellm Autdesk Revit Structure(Revit) g Autdesk Rbt Structural Analysis Prfessinal(Rbt) fungerer, samt den mest effektive arbeidsprsessen. Rådgivende ingeniørbedrifter innen bygg gjør i dag mye dbbeltarbeid ved at de utarbeider både en 3D mdell g en analysemdell. Hensikten var å effektivisere arbeidsprsessen gjennm å muliggjøre bruk av én mdell. Oppgaven er skrevet i samarbeid med Rambøll, ut i fra følgende prblemstillinger: Hvrdan kan integreringen mellm prgrammene Autdesk Revit Structure g Autdesk Rbt Structural Analysis Prfessinal utnyttes fr økt effektivisering av arbeidet til den rådgivende ingeniøren fr byggfag i byggeprsjekter? Finnes det nen frbedringsmuligheter i prgramvaren sm kan utvikles slik at bruker bedre kan utnytte integreringen mellm prgrammene? Vi ønsket å samle inn både hard g myk data, frdi vi både var interessert i hvrdan integreringen skulle fungere i teri, g hvrdan flk pplevde at det fungerte. Ved hjelp av intervjuer med ingeniører kartla vi følgende prblemer: I dagens arbeidsprsess hs rådgivende ingeniør fr bygg ppleves en del sm dbbeltarbeid, g kan effektiviseres. Mange ingeniører har ikke nk erfaring til å kunne utnytte den teknlgien sm finnes g sm gjør det mulig å arbeide mer effektivt. Det er usikkerhet rundt hvrvidt prgrammene er gdt nk utviklet fr prblemfri verføring. Det er begrenset med litteratur sm mhandler denne integreringen. Det meste var utdatert eller av kmmersiell art. Våre kilder har i hvedsak vært Autdesk, NTI CADsenter g Rambøll. Metdene sm ble brukt fr å kmme frem til resultatene var fr det meste testing av integreringen, i tillegg til intervjuer g samtaler med fagpersner. Testene av integreringen ble utført ved hjelp av en testmdell vi mdellerte. Testene ble delt inn i grupper etter tema, på bakgrunn av data fra intervjuer. Knklusjnen på vårt arbeid ble en anbefalt fremgangsmåte fr verføring mellm Revit g Rbt. I tillegg kartla vi flere svakheter ved integreringen, sm vil være ønsket utbedret ved neste versjn av Revit g Rbt. 1

3 2 Effektiv mdellering

4 Effektiv mdellering Frrd Hvedprsjektet er utført fr bygglinjen i ingeniørutdanningen, studieretning fr knstruksjn ved Høysklen i Osl g Akershus (HiOA). Arbeidet er utført hs Rambøll avdeling Osl. Prsjektet er det avsluttende arbeidet ved bachelrstudiet, g mfatter 20 studiepeng. Målet med ppgaven er å se på effektiviseringen ved bruk av prgramvarene Autdesk Revit Structure g Autdesk Rbt Structural Analysis Prfessinal hs en rådgivende ingeniørbedrift. Oppgaven var freslått av, g utarbeidet i samarbeid med, Rambøll. Vi vil takke Rambøll fr gdt arbeidsmiljø, gd veiledning g muligheten til å delta på flere kurs m Revit Structure g Rbt Structural Analysis. Spesielt takk til Jørgen Stene, Håvard Vasshaug g Peder Lraas. I tillegg vil vi takke Marius Jablnskis hs NTI Cadsenter fr klare g pedaggiske kurs, samt persnlig veiledning. Til slutt vil vi takke veiledere ved Høysklen i Osl g Akershus, Hans Petter Hel g Gustav Grimstad. Osl, Mnica Lfthus Svenningsen Aasmund Magnus Tvedt 3

5 4 Effektiv mdellering

6 Effektiv mdellering Innhld Sammendrag... 1 Frrd Innledning Bakgrunn fr valgt ppgave Oppgaven Frmål Prblemstilling Avgrensninger Rambøll Bakgrunnsstudie Metde Metdevalg Drøfting av metder Prblemer Tilgjengelig teknlgi Valgte metder Intervjuer g samtaler Testing Teri BIM En definisjn av BIM Arbeidsprsessen Bygningsinfrmasjnsmdellering fr RIB

7 Effektiv mdellering 4 Gjennmføring g Resultater Prgramvare Autdesk Revit Structure Autdesk Rbt Structural Analysis Prfessinal Testing Justering av analysemdell Sending, lagring g ppdatering Materialer Akser g Nivåer Laster Anbefalt arbeidsprsess Svakheter ved integreringen Diskusjn Knklusjn Videre arbeid Referanser Vedlegg Vedlegg 1: Sammenstilling av intervjuer Vedlegg 2: Test - Sending g ppdatering Vedlegg 3: Oversikt ved sending Vedlegg 4: Oversikt ved ppdatering Vedlegg 5: Test - Materialer Vedlegg 6: Test - Akser g Nivåer Vedlegg 7: Test - Påføring g verføring av laster

8 Effektiv mdellering 1 Innledning 1.1 Bakgrunn fr valgt ppgave Vi har valgt å jbbe med et tema innen bygningsinfrmasjnsmdellering (BIM), frdi vi pplever at dette er ne sm er veldig aktuelt i byggebransjen i dag. Innføringen av BIM har vært, g vil frtsette å være, en frandring g effektivisering av byggebransjen. Denne utviklingen er det viktig å være med å fremme. Tidspresset i dagens samfunn er i aller høyeste grad gjeldende gså innen byggebransjen. Slikt press bidrar til å vanskeliggjøre kntrll av feil sm kan ppstå. Spesielt sårbar er frmidlingen fra rådgiver til utførende. Fra et øknmisk perspektiv vil gevinsten av en økt effektivisering sm følge av gd bruk av BIM være veldig str. Mye vil være spart gjennm mindre dbbeltarbeid, g at kmmunikasjnen går gjennm færre ledd. Dette frigir igjen tid til å jbbe med andre prsjekter. I tillegg vil det gjennm bruk av BIM kunne ppdages flere feil tidlig i prsjekteringsfasen. Det øknmiske g tidsmessige presset vil gå ut ver kvaliteten på arbeidet sm utføres, dersm det ikke samtidig skjer en utvikling av arbeidsprsesser. Det bør være et mål i seg selv at alle mennesker sm er invlvert i en byggeprsess, fra Byggherre g knsulenter til utførende g kunder, er tilfredse. Fr å ppnå dette trenger alle parter kntinuerlig å ppdatere seg fr å finne de mest effektive arbeidsprsessene slik at man kan møte de kravene sm stilles uten å svekke kvaliteten. De siste årene har den største satsningen på dette mrådet vært utviklingen av BIM, g dette ønsker vi å være med å fremme. Mer knkret ønsket vi å se på ne sm angikk den rådgivende sektren, g kntaktet i den frbindelse nen bedrifter fr å finne en eventuell ppdragsgiver. I møte med Rambøll ble det presentert fr ss et knkret behv fr en effektivisering av analyseprsessen når det gjelder bruk av prgramvare i prsjektering. Dette synes vi var et spennende utgangspunkt fr en prblemstilling, g et fagmråde vi ønsket å frdype ss mer i. Vi valgte derfr å jbbe videre med dette. 7

9 Effektiv mdellering 1.2 Oppgaven Vi har sett på hva BIM kan være fr rådgivende ingeniører. Vi har rettet ss inn mt hvrdan rådgivende ingeniører kan utnytte én bygningsinfrmasjnsmdell gjennm å verføre infrmasjnen mellm 3D mdellerings- g analyseprgram. Etter ønske fra Rambøll har vi tatt fr ss prgrammene Autdesk Revit Structure(Revit) g Autdesk Rbt Structural Analysis Prfessinal(Rbt). Mer knkret ønsket vi å beskrive hvrdan man på en hensiktsmessig måte burde bygge pp en mdell i Revit med tilstrekkelig infrmasjn fr å verføre mdellen til analyseprgrammet Rbt, g siden ha mulighet til å ppdatere mdellen direkte fra Rbt. Vi tk utgangspunkt i arbeidsprsessen hs Rambøll Frmål Frmålet med ppgaven har vært å frstå g beskrive hvrdan man kan utnytte integreringen mellm Revit g Rbt fr å effektivisere arbeidsprsessen til den rådgivende ingeniøren innen byggfaget (RIB) i byggeprsjekter. Hensikten var å gi både en beskrivelse av hvrdan prgramvaren kan utnyttes g en utredning til prgramutvikler med funksjner sm ikke fungerer ptimalt fr bruker Prblemstilling Hvrdan kan integreringen mellm prgrammene Autdesk Revit Structure g Autdesk Rbt Structural Analysis Prfessinal utnyttes fr økt effektivisering av arbeidet til den rådgivende ingeniøren fr byggfag i byggeprsjekter? Finnes det nen frbedringsmuligheter i prgramvaren sm kan utvikles slik at bruker bedre kan utnytte integreringen mellm prgrammene? Avgrensninger Frskningen vår tar utgangspunkt i en ferdig ppbygget 3D mdell, g frutsetter derfr gde ferdigheter innenfr mdellering i Revit. På samme måte går den ikke dypt inn i selve analysen i Rbt, men ser på hvrdan man kan utnytte prgrammets funksjner i samvirke med Revit. Dette krever derfr gså grunnleggende kunnskap m analyseprgrammet Rbt. Det frutsettes at leseren kjenner til bruk av 3D-mdellering g hvilke frdeler dette gir. Oppgaven gjør rede fr grunnleggende funksjner, g går ikke dypere inn i spesifikke prblemstillinger sm armering, prefabrikkerte elementer, knutepunkter g glassfasader. Dette er et frhldsvis nytt tema, g krever en bredere frståelse før man kan gå i dybden. Derimt har vi brukt det vi har funnet ut underveis sm grunnlag fr et kapittel m videre arbeid. Vi bestemte ikke å gå mfattende inn på IFC. Dette var mindre relevant fr ss, da Rbt g Revit kmmuniserer uavhengig av dette. 8

10 Effektiv mdellering 1.3 Rambøll Nrdens ledende rådgiver innen plan, design g teknikk (Rambøll Nrge 2012) Rambøll Nrge har i dag ca 1300 medarbeidere, mange kntrer g en msetning på ver en milliard. Rambøll arbeider innenfr fire hvedfelt: bygg, transprt, miljø g energi. I dag er det et verdensmspennende selskap med hvedkntrer i Nrden g England, men gså virksmhet i Midtøsten, India, Russland g USA. Børge J. Rambøll grunnla selskapet på etiske verdier. Den største eieren av Rambøll er Rambøllstiftelsen. Stiftelsen skal påse at Rambøll viderefører sine grunnverdier: høy etisk standard, ansvarsfølelse g en bevissthet mt frpliktelser til samfunnet. I Nrge tar Rambøll årlig inn ver 30 studenter i smmerjbb eller til bachelr- g masterppgave. Universums studentundersøkelse fr 2011 presenterte Rambøll sm Nrdens mest attraktive arbeidsgiver fr ingeniører. (Universum 2012) (Rambøll Nrge 2012) I Rambøll brukes det i dag hvedsaklig Revit sm 3D-mdelleringsprgram, FEM-design sm analyseprgram fr elementmetden(fem), g en rekke andre mindre prgrammer fr enkel analyse. Arbeidet med disse dataprgrammene fører til mye dbbeltarbeid, frdi knstruksjnen må mdelleres pp både i mdellerings- g analyseprgrammet. Rambøll ønsket at vi skulle se på muligheten fr verføring av mdellen mellm 3D-mdelleringsprgrammet Revit g FEManalyseprgrammet Rbt. Disse er begge Autdeskprdukter, g det finnes en verføringsfunksjn mellm prgrammene. Basert på tidligere erfaringer var man innefrstått med at dette ikke ville være prblemfritt. Vi var kjent med at det var blitt gjrt mislykkede frsøk før, men ettersm teknlgien utvikler seg ønsket vi å se på hvrdan mulighetene er i dag. 9

11 Effektiv mdellering 1.4 Bakgrunnsstudie Det eksisterer ikke mange studier sm mhandler integreringen mellm Revit g Rbt. Dette var vi frberedt på. Prblemstillingen er ny, g mhandler teknlgi sm er under stadig utvikling, derfr har kun nyere studier g litteratur vært av betydning. Dette er et tema sm er veldig aktuelt, g sm det er strt behv fr. Sm en del av bakgrunnsstudiet har vi gjennmført intervjuer med ingeniørene sm arbeider i byggavdelingen hs Rambøll i Osl. I den frbindelse har det blitt fremmet et behv fr at man finner effektiviserte løsninger fr analyseprsessen. Vi har kartlagt hvrdan arbeidet utføres i dag, g beskrevet dette i kapittel Arbeidsprsessen. Ingeniørene pplever ikke at de har tid til å undersøke hvilken teknlgi g hvilke muligheter sm finnes. På krt sikt virker det mer effektivt å utføre ppgavene på de måtene man er vant med. 10

12 Effektiv mdellering 2 Metde 2.1 Metdevalg Drøfting av metder Vi har først g fremst vært ute etter å finne ut hvrdan arbeidsprsessen bør utføres, g hva sm fungerer eller ikke fungerer. Det var derfr naturlig fr ss å velge kvalitative metder fr å kmme frem til våre resultater. Gjennm vårt bakgrunnsstudium fant vi at det er skrevet lite m dette knkrete tema, annet enn fra utgiver g frhandler av prgramvare. Vi ønsket derfr å frmidle et bredt resultat g en helhetlig frståelse, sm ikke var av kmmersielt pphav. Resultatene våre er i størst grad et prdukt av vår egen frskning. Vi ønsket å samle inn både hard g myk data, frdi vi var interesserte i hvrdan integreringen skulle fungere i teri, g hvrdan flk pplevde at den fungerte. Infrmantene har av samme årsak bestått av både frbrukere g fagpersner. Frdi temaet vårt er veldig tidsavhengig med tanke på utvikling av teknlgi måtte dataene vi samlet kmme fra nyere tid Prblemer Det ble identifisert følgende prblemer sm dannet grunnlaget fr vår frskning: I dagens arbeidsprsess hs RIB ppleves en del sm dbbeltarbeid, g kan effektiviseres. Mange ingeniørene har ikke nk erfaring til å kunne utnytte den teknlgien sm finnes g sm gjør det mulig å arbeide mer effektivt. Det er usikkerhet m hvrvidt prgrammene er gdt nk utviklet fr prblemfri verføring Tilgjengelig teknlgi Vi har arbeidet med et tema der teknlgien er under kntinuerlig utvikling, g relevante studier frt blir utdatert. Når det gjelder teknlgi sm vi tk i bruk i vårt studium var dette de nyeste versjnene av dataprgrammene ved ppstart. Det meste av litteratur knyttet til prgrammene er av kmmersiell art. Dette måtte vi ta hensyn til i valget av metde. 11

13 Effektiv mdellering 2.2 Valgte metder På bakgrunn av denne drøftingen km vi frem til at vi ville bruke tester, intervjuer g samtaler sm metde. Testing var den mest naturlige metden fr å finne ut hvrdan dataprgrammene fungerte fr brukerne. Samtidig hadde vi begrenset med tid g lite fagstff tilgjengelig. Vi ville derfr benytte intervjuer g samtaler med ansatte hs Rambøll g andre fagpersner fr å gjøre frutsetninger g finne svar sm allerede er kjente Intervjuer g samtaler Fr å finne ut hvrdan arbeidsprsessen til ingeniørene hs Rambøll var, i tillegg til å kartlegge hvilke mråder vi skulle fkusere på, gjennmførte vi semistrukturerte kvalitative intervjuer med persner sm jbber der. Vi hadde den samme intervjuguiden sm grunnlag, med 9 spørsmål sm har vært knyttet til arbeidet med 3D mdellerings- g analyseprgrammer, g snakket åpent rundt disse spørsmålene (Vedlegg 1). Siden vi var interessert i å finne ut hvrdan det arbeides, ble den kvalitative metden riktig tilnærming. Dette brukte vi i hvedsak fr å kartlegge dagens arbeidsprsess samt å legge grunnlaget fr hva ppgaven skulle rettes mt g hva vi skulle teste. I tillegg har vi gjennmført intervjuer g samtaler med fagpersner fra Rambøll g NTI CADsenter fr å få større frståelse fr prgramvaren g hvrdan ingeniørene benytter seg av denne Testing Fr å finne svar på hvrdan man kan utnytte integreringen mellm Revit g Rbt har vi utført tester på en mdell sm vi har bygget pp. Mdellen innehlder vegger, søyler, bjelker, dekker g en sjakt, g består av både stål g betng. (Figur 1) Testene ble delt inn i grupper etter tema på bakgrunn av hva vi selv synes var relevant fr ppgaven, g hva vi fikk respns på i samtalene med de ansatte på Rambøll. Testgrupper: Justering av analysemdell Sending g ppdatering Materialer Akser g nivåer Laster Figur 1- Revitmdellen sm ble brukt til testing. 12

14 Effektiv mdellering 3 Teri 3.1 BIM En definisjn av BIM Det er ulike tlkninger av BIM. I Denne ppgaven tar vi utgangspunkt i BuildingSMARTs definisjn av BIM, g utdyper videre vår frståelse av BIM innen RIB sitt arbeid. (BuildingSMART 2012) BIM står fr bygningsinfrmasjnsmdell eller bygningsinfrmasjnsmdellering, avhengig m man snakker m prduktet, en BIM, eller prsessen BIM. Bygningsinfrmasjnsmdellering er en prsjektprsess sm mfatter hele byggets levetid, fra krav g prsjektering til bruk g rehabilitering. Det er en arbeidsmetde sm integrerer alle faggrupper ved at alle har tilgang til den samme infrmasjnen til enhver tid. Det sm i hvedsak skiller bruk av BIM fra tradisjnell prsjektprsess er nettpp denne bygningsinfrmasjnsmdellen. En bygningsinfrmasjnsmdell er en digital 3D-mdell sm innehlder all nødvendig infrmasjn knyttet til ulike bjekter. Objektene kan gis fysiske egenskaper knyttet til fr eksempel materialer g dimensjner, i tillegg til funksjnelle egenskaper sm relasjner til andre bjekter. Dette danner grunnlaget fr en felles mdell fr utveksling av infrmasjn både internt g mellm fag Arbeidsprsessen Intervjuene med ansatte hs Rambøll indikerte følgende arbeidsprsess fr ingeniørene: Arkitekten (ARK) lager en 3D-mdell sm versendes RIB. RIB bruker denne, g eventuelt andre krav sm grunnlag fr sin 3D-mdell. Denne mdellen brukes til å generere tegninger. RIB mdellerer på nytt i et FEM-analyseprgram. Dette er kun en analytisk mdell bestående av analyselinjer g -plan. Analysene vil gi svar på m mdellen tilfredsstiller statiske g eventuelt dynamiske krav. Dersm mdellen er utilstrekkelig, gjøres nødvendige endringer i analysemdellen, g ny analyse gjennmføres. Endringene mdelleres så manuelt inn i den pprinnelige 3D-mdellen, fr å få krrekt ppdaterte tegninger. Når endelig mdell er ppdatert etter endringer sendes den tilbake til ARK g andre faggrupper, før en eventuell ny runde starter. 13

15 Effektiv mdellering Rambøll anvender en tradisjnell arbeidsprsess sm illustrert i Figur 2: Figur 2 Viser en fremstilling av tradisjnell arbeidsprsess sm beskrevet ver. (Dan Schinler 2008) Dette er en arbeidsprsess sm er lite effektiv g til dels risikabel. Endringene gjøres manuelt, g det er stre rm fr menneskelige feil. Mange ingeniører velger å bruke mindre analyseprgrammer g tar fr seg knstruksjnsdel fr knstruksjnsdel fr å hlde versikt ver endringer. Dette kan i tillegg til å være lite effektivt gså være knservativt, sm igjen kan få innvirkning på øknmi g miljø. Ofte gjøres 3D-mdelleringen g analysen av frskjellige mennesker, ne sm gir flere kmmunikasjnsledd, g høyere risik fr at infrmasjn går tapt Bygningsinfrmasjnsmdellering fr RIB En mer ptimal arbeidsprsess vil være at ARK bygger pp en BIM, altså en 3D-mdell med krrekt infrmasjn knyttet til alle bjekter. Infrmasjnen sm skal knyttes til bjektene er blant annet dimensjner, tilknytning til ktehøyder g andre bjekter, materialer g materialegenskaper. I tillegg må BIMen innehlde en analytisk mdell sm prgrammene selv definerer på bakgrunn av de gemetriske betingelsene, g sm kan justeres manuelt fr å ppnå et analysegrunnlag sm analyseprgrammene kan bruke. Denne mdellen brukes fr å trekke ut strukturelle bjekter til egen mdell. RIB utfører både tegninger g analyse av samme mdell, g ett ledd i arbeidskjeden er kuttet. Bygningsinfrmasjnen kan så benyttes av andre fag. (Figur 3) 14

16 Effektiv mdellering Figur 3 Ønskelig arbeidsprsess med bygningsinfrmasjnsmdellering. (Dan Schinler 2008) I dag er det mange prblemer sm frhindrer ss i å utnytte BIM ptimalt. Arbeid på samme fil av flere mennesker i ulike firmaer byr på prblemer blant annet når det kmmer til lagringssted g ansvar. Fr at flere persner skal kunne jbbe med den samme filen er man avhengig av et felles lagringssted. Dette er et prblem frdi ulike firmaer naturlig nk ikke deler en felles server. Når det gjelder ansvar gjør det å dele samme fil at man får skriverettigheter til hverandres mdeller. Dette kan blant annet medføre stre øknmiske knsekvenser. Dersm det blir gjrt feil under bygging sm følge av feil i en tegning sm flere ulike parter har skriverettigheter til, hvem har da ansvaret? Et annet g mer praktisk prblem med en slik felles BIM er at en del infrmasjn sm er nødvendig fr de enkelte faggruppene, er uinteressant fr andre. Et eksempel er at arkitekten gjerne vil ha med gips, møbler, dører g andre ikke-bærende elementer, g RIB er avhengig av en analysemdell. Dette gjør at filene blir stre g uhåndterlige, i tillegg til at det blir vanskelig å hlde kntrll på hva sm skal vises i de ulike tegningene. Mer realistisk praksis i dag vil være at RIB har en egen bygningsinfrmasjnsmdell, g utnytter bygningsinfrmasjnsmdellering fr sine arbeidsppgaver. Denne mdellen kan gså deles med andre fag, men da kun med leserettigheter. De ulike fagenes mdeller kan så åpnes i et prgram fr blant annet å kntrllere kllisjner. Dette er gså en arbeidsprsess sm er innenfr rammene av Figur 3. 15

17 Effektiv mdellering 4 Gjennmføring g Resultater 4.1 Prgramvare Autdesk Revit Structure 2012 Revit er et BIM verktøy sm er designet fr ppbygging av både 3D-mdell g analytisk mdell. Brukergrensesnittet fr prgrammet er gdt, g det har en veldig intuitiv g pen utfrming. Prgrammet gir mulighet fr verføring til analyseprgrammer sm Rbt, g sm BIM verktøy gir det muligheten til å knytte knkret infrmasjn til bjekter. I tillegg genereres hele mdellen g alle vinduer fra en g samme grunnmdell, sm gjør at man kan knstruere g endre bjekter i ett vindu, g få ppdatert mdellen i alle vinduer g tegninger. (Autdesk 2012) Autdesk Revit Structure er kmpatibel med bransjestandardfrmater, deriblant DWG, DXF, DGN, IFC g CIS/2 (NTICADsenter 2012) Autdesk Rbt Structural Analysis Prfessinal Analyseverktøyet Rbt kmmer fra samme utgiver sm Revit. På bakgrunn av dette kan man frvente en fungerende verføring mellm disse prgrammene. Dette er med på å styrke BIMprsessen, g gir en høyere effektivitet ved mfattende analyse fr rådgivende ingeniører. (TDA 2011) Umiddelbart merker man at Rbt har et dårligere brukergrensesnitt enn fr eksempel Revit. Det har et mer ustrukturert utseende, g er ikke så intuitivt i bruk. Knappene man skal bruke endrer seg, avhengig av hvilket visningssystem man er inne i, g finnes på flere plasser. Etter å ha arbeidet med prgrammet en stund, er det derimt enkelt i bruk, g gir mange funksjner g muligheter. 16

18 Effektiv mdellering 4.2 Testing I tillegg til testing har vi benyttet ss av samtaler med fagpersner sm har gitt ss innsikt i bruken av prgramvaren, g svar på hensikten bak enkelte funksjner. Disse har vært ingeniører hs Rambøll g teknikere hs NTI CADsenter. Vi har i ppgaven gått ut i fra at man starter med en ferdig mdellert Revitmdell. Her er det viktig å passe på at mdellen er krrekt, det vil si at elementer er krrekt knyttet sammen. Gde verktøy å bruke i mdelleringen er align (hurtigtast AL), fr å knytte elementer til akser, nivåer eller referanseplan, g attach på vegger g søyler. Attach finnes under mdify når et element er markert. Mdelleringen kan startes både i Rbt g i Revit. Prgramvaren er likevel bygd pp slik at det lønner seg å starte mdellering i Revit, g vi vil ta utgangspunkt i dette. De fleste analyseverktøy, inkludert Rbt, tar ikke hensyn til gemetrien i den grad man ønsker i en 3D mdell, frdi mdellen bygges pp ut i fra analyselinjene til hvert enkelt element. Elementene legger seg med analyselinjen i gravitasjnssenteret. Etter en verføring av denne mdellen til Revit vil man måtte gjøre en mfattende jbb fr å få en tilfredsstillende grafisk mdell. (Autdesk 2010) Testrapprter finnes i Vedlegg 2,5,6 g Justering av analysemdell Selv m mdelleringen i Revit er gdt utført betyr ikke det at analysemdellen er krrekt. Når en mdell skal sendes fra Revit til Rbt er det hensiktsmessig at analysemdellen er justert på best mulig måte i Revit. Justeringen kan gså utføres i Rbt, g nen vil kanskje fretrekke dette, men vi vil i denne ppgaven ta utgangspunkt i at justeringen gjøres i Revit. Det sm skal kntrlleres er at det er samvirke mellm de analyseelementene sm skal virke sammen. Et vanlig eksempel er når man har en bjelke sm skal bære et dekke. Etter frhåndsinnstillingene i Revit legger analyselinjene g -planene seg i gravitasjnssenteret fr elementet. Sm følge av dette vil det bli en glippe mellm bjelken g dekket i den analytiske mdellen, g bjelken vil ikke virke bærende på dekket. (Figur 4) 17

19 Effektiv mdellering Figur 4 - Analytisk mdell med glippe mellm bjelke g dekke. Dette krrigeres manuelt ved å justere analysemdellen. Fr å vise analysemdellen klikker man på Analytical Mdel Visibility, sm Figur 5 viser. Figur 5 - Viser hvrdan man synliggjør den analytiske mdellen i Revit 18

20 Effektiv mdellering Når analysemdellen er synlig går man inn på egneskaper ( prperties ), ved å klikke på det aktuelle elementet. Under Analytical Alignment kan man velge hvrdan elementet skal justeres. Sm frhåndsinnstilt velges Aut-detect i Revit, men i tilfeller der analysemdellen ikke er krrekt, kan man velge Prjectin, g så spesifisere hva Revit skal justere elementet i frhld til. Se Figur 6. Figur 6 - Valg fr justering av analysemdell 19

21 Effektiv mdellering Dersm denne fremgangsmåten ikke fungerer, kan analysemdellen justeres fr hvert enkelt element på den følgende måten. Under Analyze -menyen velges Analytical Adjust (Figur 7). Man har nå mulighet til å utføre justeringer slik at analysemdellen blir krrekt. Figur 7 Funksjnen Analytical Adjust gir mulighet til å justere analysemdellen. På Figur 7 ser vi at bjelken ikke ligger på samme nivå sm dekket g tppen av søylen. Vi bruker da hurtigtast AL (align), trykker først på dekket øverst (referanselinjen), så på bjelken sm vi ønsker å flytte. Ndene slås nå sammen sm Figur 8 viser g vi har fått samvirke mellm de t elementene. Figur 8 - Analyselinjen til bjelken er flyttet pp til dekket, g ndene slått sammen. Align g andre verktøy under mdify er gde hjelpemidler fr å utføre justeringen. 20

22 Effektiv mdellering Autdesk anbefaler at man alltid bruker Cnsistency Checks (Autdesk 2010). Denne funksjnen finner vi under Analyze -menyen. Våre erfaringer med bruken av denne er at det i terien er en veldig bra funksjn sm gjør en nødvendig kntrll av analysemdellen g gir advarsler fr justeringer sm er ver gitte parametere (se Figur 10). Hva sm kntrlleres kan spesifiseres i Analytical Mdel Settings, sm man finner ved å trykke på den lille pilen vist i Figur 9. Figur 9 - Ved å velge pilen kmmer man inn i innstillingene fr analysemdellen Figur 10 - Innstillinger fr analysemdell g kntrll. 21

23 Effektiv mdellering Innstillingene under Tlerances i Figur 10 gir parameterne sm avgjør m det skal gis advarsel eller ikke. Aut detect valgene avgjør fr hvilke avstander mellm ulike analyselinjer/-plan Revit autmatisk skal slå sammen elementene slik at vi får samvirke. Fr eksempel dersm analyselinjen til en bjelke ligger 200mm under analyseplanet fr dekket den skal hlde ppe, så legger Revit autmatisk analyselinjen pp til analyseplanet, slik at det blir samvirke mellm disse. I praksis har vi imidlertid sett nen utfrdringer ved bruk av denne kntrllen. Fr det første kan vi ikke se hvrdan vi kan få pp resultatene fra kntrllen flere ganger. Dette betyr at dersm man gjør kntrllen g så lukker bksen fr å gjøre endringer, så får man ikke sett advarslene igjen. Bksen vises, men med melding m at kntrllen er utført, sm vist i Figur 11. Figur 11 - Advarsler etter "Cnsistency Checkc" Hvis vi gjør en endring sm vi vet vil skape et avvik, får man igjen pp resultater. Vi pplever gså fte at de advarslene vi får pp ikke stemmer verens med det vi kan se i analysemdellen, g dette gjør at funksjnen ikke er pålitelig. En gd kntrll er å se ver hele mdellen selv, g kntrllere at det ikke er nder på plasser der det ikke er nødvendig. Dersm man har vært nøye med mdelleringen i utgangspunktet vil det gså gjøre jbben enklere. Etter sending til Rbt bør det gså gjøres en kntrll ved å se ver analysemdellen Sending, lagring g ppdatering Kmmunikasjnen mellm prgrammene fregår ut i fra Revit. Her kan man både sende mdell til Rbt, g ppdatere fra Rbt. Det er gså mulighet fr å velge m sendingen til Rbt skal lagres i en egen fil i et filfrmat fr Rbt, eller m mdellen kun skal lagres i Revitfilen. Prgramvaren velger selv ut den infrmasjnen sm skal verføres. Et eksempel finnes i Vedlegg 3 g 4. 22

24 Effektiv mdellering Når analysemdellen er ferdig justert kan den sendes til Rbt. Dette gjøres ved å gå inn i Analyze - menyen g velge Analysis and Cde Check g Rbt Structural Analysis Link (Figur 12). Figur 12 - Viser fremgangsmåten fr sending g ppdatering av mdell. Ved sending g ppdatering har man en del valgmuligheter sm vi har tatt fr ss. Vi har frklart de i tillegg til å gi anbefalinger til bruk. Figur 13 - Integrering med Rbt Structural Analysis I det første vinduet er det kun ett brukeralternativ, Use Autdesk Rbt Structural Analysis RTD file (Figur 13). Dette innebærer at man lagrer mdellen i en egen, separat RTD fil, sm er Rbts filfrmat. Frdelen med dette er at t brukere kan jbbe i Revit g Rbt på uavhengige maskiner. 23

25 Effektiv mdellering Valgmuligheten Use Autdesk Rbt Structural Analysis RTD file : Kan brukes både ved sending g ppdatering. Ved sending: - Mdellen lagres etter angitt plassering i et RTD filfrmat. - Åpner ikke Rbt autmatisk. - Trenger dermed ikke Rbt på maskinen fr å verføre mdell. - Gir mulighet fr å dele rbtmdellen med andre. Ved ppdatering: - Mdellen hentes fra lagret RTD fil. - Trenger ikke Rbt installert på maskinen fr å ppdatere fra fil. Uten dette valget ppdateres det sm er åpent i Rbt. Altså ikke det sm eventuelt er lagret. Kan sende til Rbt, g ppdatere fra fil, dersm man har valgt å lagre Rbtfilen på vanlig vis. Alternativene kan altså kmbineres. Det er viktig å påpeke at det kun kan gjøres endringer i ett av prgrammene fr hver verføring. En sending eller ppdatering vil verskrive endringer gjrt i mttakerprgram. Må brukes dersm det skal arbeides på ulike maskiner. - Uten bruk av RTD fil ved ppdatering fra Rbt til Revit vil infrmasjn sm kun brukes i Rbt lagres i en linkfil lkalt på maskinen (se vedlegg 2). Denne infrmasjnen følger derfr ikke med ved deling av Revitfilen med en annen maskin. 24

26 Effektiv mdellering Ved å velge Send Optins får man pp den følgende bksen med valgmuligheter (Figur 14): Figur 14 - Grunnleggende valgmuligheter ved sending av Revitmdell Basic Optins gir mulighet fr å velge hvrvidt man vil sende hele mdellen eller kun utvalgte deler. Sende hele mdellen er standard valg, Send entire Revit prject. Dette er fr analyse av hele prsjektet. Sende kun markerte bjekt(er), Send nly current selectin. Dette er fr analyse av deler av prsjektet. Bksen Execute mdel crrectin in Rbt, starter autmatisk en krreksjn i Rbt. Denne anbefales ikke å bruke, da det kan ppstå uønskede endringer. I tillegg har man ikke full kntrll på hva sm skjer under verføringen. Under Specify the case that cntains self-weight kan man spesifisere hvilket lasttilfelle sm skal innehlde egenvekten, eller m egenvekten skal ignreres. Dette beskrives nærmere i kapittel Laster. 25

27 Effektiv mdellering Gjennm valgene under Bar end realeases kan man velge m frihetsgrader fr søyle- g bjelkeelementer skal defineres i Revit eller Rbt. D nt use Revit settings. Ved ikke å bruke Revit settings vil Rbt sette alle sm standard fast innspent ( fixed-fixed ). Use Revit settings. Bruker Revit innstillinger, g da verføres disse til Rbt. Revit setter innspenningsfrhldene autmatisk til leddet, så man må altså enten definere frihetsgrader i Revit eller i Rbt, uansett blir de verført begge veier ved sending g ppdatering. Hvilket av prgrammene man velger er en brukerpreferanse ut fra fretrukket prgram. Ved å velge fanen med Additinal Optins får man pp følgende valgmuligheter (Figur 15): Figur 15 - Ekstra valgmuligheter ved sending av Revitfil 26

28 Effektiv mdellering Materials Use Rbt default materials. Tilegner hvert materiale Rbt sin frhåndsdefinerte kvalitet, sm defineres under Tls g Jb Preferences. Dette anbefales ikke å bruke. Define new materials in Rbt. Lager nye materialer i Rbt med egenskaper like de fra Revit. Select material f the best matching parameters. Velger materialer med mest mulig sammenlignbare egenskaper med de fra Revit. Curtain Walls brukes i hvedsak til å mdellere glassfasader i Revit. Siden det ikke finnes nen Curtain Wall i Rbt, har man valget m man skal sende systemet eller ikke. Vi har sett brt i fra dette i vår ppgave, g heller sett på bruk av Claddings i Rbt fr å frdele laster ver mrådet der fasaden skulle vært. Dette berøres i kap Laster. Vi anbefaler derfr bruk av Analytical mdell nly Under Transfer finner man valgfrie verføringsmuligheter sm det ikke er nødvendig å ta stilling til g sm vi ikke berører i vår ppgave. Dersm det ikke skal arbeides på flere datamaskiner, anbefales det at man arbeider med én lagret Revitfil, g kntinuerlig gjør sendinger g ppdateringer etter hvert sm man gjør endringer. På denne måten har man gd kntrll på arbeidet, g det er mindre sjanse fr å miste infrmasjn sm følge av ppdatering fra feil fil. I følge en representant fra NTI CADsenter er det likevel et mål å gjøre færrest mulig verføringer. Man lagrer på vanlig måte i Revit når det er behv fr det. Fr hver gang man har gjrt en endring i Rbt, g skal tilbake å jbbe i Revit igjen, er det veldig viktig å gjøre en ppdatering. Når det gjøres en ppdatering blir endringene ppdatert til Revit, enten til den fysiske g analytiske mdellen eller lagret i en linkfil lkalt på maskinen (Se Vedlegg 2). Deretter kan man lagre i Revit, fr at infrmasjnen skal bli bevart. Ved ny sending fra Revit pphentes infrmasjnen sm er lagret i linkfilen. Fr eksempel vil laster g inndeling av endelige elementer (FEM-mesh), sm Figur 16 viser, ikke måtte gjøres på nytt, selv m det ikke sendes til Revitmdellen. 27

29 Effektiv mdellering Figur 16 - Inndeling av endelige elementer (FEM-mesh) Generelle bemerkninger sm er viktig å påse er: Det må ikke gjøres en ny sending fra Revit før eventuelle endringer fra Rbt er ppdatert, da vil infrmasjnen m endringene gå tapt frdi den nye sendingen fra Revit verskriver den frrige. Det samme gjelder fr ppdatering fra Rbt til Revit. Det gis heller ingen advarsel dersm man gjør en ny sending fra Revit uten å ha ppdatert endringer fra Rbt, eller mtsatt. Hver gang man gjør en sending er det en ny analysemdell sm blir sendt. Det er de egenskapene sm finnes i den åpne Revitmdellen i tillegg til infrmasjnen i linkfilen sm blir sendt. Dersm man skal gjøre stre endringer vil det i følge NTI CADsenter være hensiktsmessig å gjøre disse i Revit. 28

30 Effektiv mdellering Angrefunksjnen i Revit inkluderer gså ppdateringer fra Rbt. På grunn av dette kan det være nyttig alltid å bruke nedtrekksmenyen fr angring, slik at man kan se hva det er man angrer, g ikke ved et uhell sletter en ppdatering fra Rbt (Figur 17): Figur 17 - Viser nedtrekksmeny fr angring. Det har hendt at vi har fått pp Rbtmdeller sm mangler elementer, eller på annen måte ikke er sm de skal. Da kan det være et tips å lukke Rbt g gjøre ny sending. Fr hver endring av mdellen eller lastene, må hele knstruksjnen kalkuleres på nytt. 29

31 Effektiv mdellering Fr å ppdatere en endring utført i Rbt til Revit går man frem på samme måte sm ved sending, men velger Update Mdel i stede fr Send Mdel (Figur 13) g får følgende valgmuligheter (Figur 18): Figur 18 - Valgmuligheter ved ppdatering fra Rbt til Revit. Scpe Update the whle prject. Tar hele mdellen i betraktning, g ppdaterer hele prsjektet. «Update nly the structure part selected in Rbt». Oppdaterer kun markerte elementer i Rbt. «Update nly the structure part selected in Revit Structure». Oppdatere kun markerte elementer i Revit. Valg av «Select mdified elements in Revit Structure», gjør at endrede elementer blir markert i Revit etter ppdatering. Under Transfer har man valgmuligheter sm vi ikke går nærmere inn på, men sm berøres i kapittel 5.2 Videre Arbeid. 30

32 Effektiv mdellering Materialer I alle tilfeller vil valgmuligheten Define new materials in Rbt gi de samme materialene sm man har definert i Revit. Dette frutsetter at man har kntrll ver ppsettet av materialer i Revit, g at disse materialene eksisterer g har krrekte egenskaper. Dersm man har et tilstrekkelig ppsett av materialer i Revit vil valget m å bruke Select material f the best matching parameters gi de samme materialene i begge prgrammene. I så fall vil dette være et gunstig alternativ, fr å unngå å ha mange ulike navn g materialer i Rbt. Samtidig vil dette muliggjøre ppdatering av materialer fra Rbt. Hvis man ikke har definert de samme materialene i Revit g Rbt vil en ppdatering fra Rbt ikke endre materialet i Revit. Man får heller ingen advarsel dersm Revit ikke gjenkjenner materialet. Dette er et prblem sm gjør at vi vil anbefale å gjøre endringer av materialer i Revit dersm man ikke har gd kntrll ver materialbibliteket sitt. Eventuelt kan man utføre en kntrll ved å se igjennm de materialene sm er endret etter ppdatering. Ved endring av gemetrien til et element i Rbt, fr eksempel ved å utvide en vegg fra 200 mm til 300 mm, vil det i Revit utvide seg m veggens lcatin line. Dette er en innstilling man finner under veggens egenskaper (Figur 19): Figur 19 - Viser plassering av en veggs "lcatin line". 31

33 Effektiv mdellering Revit gir mulighet til å endre gemetrien til en vegg ved hjelp av funksjnen Edit Prfile (Figur 20). Bruk av denne funksjnen gjør at man ikke kan endre utbredelsen av analyseplanet fr veggen, g dermed ikke få samvirke mellm veggen g fr eksempel dekket ver. Denne funksjnen bør derfr ikke brukes. Figur 20 - Funksjnen "Edit Prfile" i Revit Akser g Nivåer Overføring av akser g nivåer mellm Revit g Rbt fungerer ikke ptimalt. Dersm man har akser sm ikke ligger i X-Y-planet g langs X- eller Y-aksen verføres de ikke. Aksene vises likevel sm linjer i Rbt. Det er ikke nødvendig å verføre akser g nivåer dersm man vil følge vår anbefaling ved å mdellere i Revit først. 32

34 Effektiv mdellering Laster Når det gjelder laster vil vi anbefale å påføre g eventuelt gjøre endringer av dette i Rbt. Det er flere grunner dette: Det er ingen spesiell hensikt å ha laster i Revitmdellen. Det er ikke mulig å gjøre endringer på laster sm er lagt på i Revit i Rbt. Man må gå inn i Revit g gjøre ny sending fr å få utført disse endringene. Det gis heller ingen advarsel dersm man frsøker å ppdatere en endring av den aktuelle lasten til Revit, men endringen frsvinner ved neste sending til Rbt. Flatelaster sm skal frdeles utver mråder sm ikke består av et bærende element, fr eksempel vinduer eller vegger uten strukturelle egenskaper, har vi funnet at bør utføres ved bruk av claddings (se vedlegg 7).Disse finnes i Rbt. Det finnes mulighet fr finne naturlaster etter Eurcde autmatisk i Rbt. Dette går vi ikke inn på i vår ppgave, men er likevel et argument fr denne anbefalingen. Det skilles mellm laster g lasttilfeller. Et lasttilfelle er fr eksempel DL1, (dead lad 1 - egenlast 1), der du kan legge til flere laster sm virker samtidig sm egenlaster. Dette kan være fr eksempel egenvekt g lasten fra et baderm. Lasttilfellene er altså en måte å samle laster sm virker samtidig. Start med å definere lasttilfeller i Revit. Autmatisk ligger følgende lasttilfeller inne, under Analyse; Lad Cases (Figur 21): Figur 21 - Innstillinger fr lasttilfeller i Revit. 33

35 Effektiv mdellering Dersm man ønsker flere eller andre lasttilfeller kan de defineres her. Dette kan gså gjøres senere eller i Rbt. De lasttilfellene sm blir definert i Revit sendes til Rbt. De virker i Rbt på samme måte sm m de skulle blitt pprettet der. Dette betyr at det egentlig er likegyldig hvr man definerer lasttilfellene. Det anbefales likevel å bruke lasttilfellene definert i Revit fr autmatisk å legge egenvekten til lasttilfellet DL1 ved verføring. Ved første sending av mdell fra Revit til Rbt har man valgmuligheten å definere egenvekten under et av lasttilfellene spesifisert i Revit (Figur 21). Alternativet er å ignrere egenvekten. Dersm man velger å ignrere har man når sm helst mulighet til å legge den på manuelt. Hvis det ikke er nen spesiell årsak til at man ikke ønsker at egenvekten skal legges til autmatisk, velger man å definere egenvekten sm DL1 (dead lad 1, egenlast 1). I Rbt er det flere måter å gå på frem fr å legge til laster. Vi anbefaler å velge Stucture mdell Lads under rullegardinmenyen (Figur 22). Da får man frem en versikt ver lastene man definerer. Figur 22 - Viser rullegardinmenyen i Rbt der man kan velge "Lads". 34

36 Effektiv mdellering Med verktøyene på høyre side legger man til de ønskede lastene (se Figur 23). Disse lastene kan man når sm helst endre på i Rbt, men man må da passe på både å gjøre ny kalkulasjn g ppdatering til Revit. Figur 23 - Velg "Lad Definitin" fr å legge laster til de definerte lasttilfellene. 35

37 Effektiv mdellering Dersm man i Rbt skal legge på flatelaster sm ikke kan knyttes til et helt element er det nødvendig å vise inndelingen av endelige elementer, slik at man får mange nder (Figur 24). Dette frutsetter at man har utført FEM-mesh sm Figur 16 viser. Plasseringen av lasten skjer mellm nder. Figur 24 - Velg "Calculatin mdel (finite elements) fr å vise inndeling av engelige elementer. 36

38 Effektiv mdellering 4.3 Anbefalt arbeidsprsess På bakgrunn av resultatene fra testingen anbefaler vi følgende arbeidsprsess: 1. Mdeller akser, nivåer g bærende elementer i Revit. 2. Definer lasttilfeller i Revit. 3. Valgfritt: Definer frihetsgrader fr alle elementer. 4. Send mdell til Rbt. - Velg å spesifisere egenvekten til DL1. - Valgfritt: Bruk/Ikke bruk frihetsgrader fra Revit. - Velg å definere nye materialer i Rbt. - Send kun analytisk mdell, ikke curtain walls. 5. Valgfritt: Definer frihetsgrader fr alle elementer. 6. Mdeller claddings hvis nødvendig. 7. Legg til laster i Rbt 8. Utfør FEM-mesh i Rbt. 9. Utfør analyse i Rbt. 10. Oppdatering til Revit dersm det gjøres endringer. 11. Send/ppdater mellm bruk av de t prgrammene. 37

39 Effektiv mdellering 4.4 Svakheter ved integreringen Gjennm testingen har vi identifisert følgende prblemer i arbeidsprsessen ved bruken av integreringen: Det er kun de materialene sm er definert i Revit sm kan ppdateres, dersm det i Rbt er definert et materiale sm ikke finnes i Revit, skjer det ingen endringer. Dersm funksjnen Edit Prfile i Revit benyttes, kan ikke analyseplanet til veggen endres. Funksjnen kan derfr ikke benyttes. Overføring av akser g nivåer fungerer ikke på en tilstrekkelig måte. Bruk av Cnsistency Check er ikke pålitelig. En last påført i Revit sm endres i Rbt er ikke mulig å ppdatere, g det gis heller ingen advarsel ved frsøk på ppdatering. Det er ikke mulig å arbeide i de t prgrammene samtidig Det gis ingen advarsel dersm det frsøkes å gjøre en ny sending fra Revit uten at endringer fra Rbt er ppdatert. 38

40 Effektiv mdellering 5 Diskusjn Fr å utnytte integreringen mellm Revit g Rbt er det viktig at ingeniørene læres pp til å jbbe med prgrammene slik de er ment å brukes, heller enn å tilpasse prgrammene til den arbeidsmåten de er vant med. Dette er en av de største utfrdringene sm hindrer ingeniører i å utnytte den teknlgien sm finnes. Hensikten med denne ppgaven har vært å gi et innblikk i hvrdan integreringen fungerer, g med det skape et grunnlag fr en effektiv arbeidsprsess. Oppgavens rlle i BIM BIM handler m å utnytte én bygningsinfrmasjnsmdell gjennm hele prsjektet. Fr rådgivende ingeniører innen byggfaget vil dette kunne være å utnytte muligheten fr verføringen mellm 3D mdellerings- g analyseprgram. Videre handler det m i hvilken grad dette fungerer på tvers av fagene. RIB bygger i dag pp sin egen mdell, g tar ikke i bruk arkitektens mdell. I hvilken grad klarer de andre fagene å utnytte RIB sin mdell? Tar entreprenøren i bruk mdellen fr sitt arbeid? En gd utvikling av BIM krever en klar g frståelsesfull kmmunikasjn mellm prgramutviklerne g bygge- g anleggsbransjen, da det er IT bransjen sm må utvikle prgrammene. Oppgaven vår peker på hvrdan rådgivende ingeniører innen byggfaget kan bruke BIM. Flere brukere Et av de stre prblemene ppstår når dette skal tas i bruk på større prsjekter med flere brukere g datamaskiner invlvert. I dag er det mulig å jbbe på ulike datamaskiner ved bruk av verføringsvalget Use Autdesk Rbt Structural Analysis RTD file. Da unngår man prblemet med at linkfilen lagres lkalt på datamaskinene. Man kan imidlertid ikke jbbe i de t prgrammene samtidig da en sending eller ppdatering vil verskrive endringer gjrt i mttakerprgrammet. Vi ser at det er utfrdringer med å finne en ptimal løsning på dette prblemet. Dersm det er kllisjner mellm endringene fra de t prgrammene, hvilken skal være gjeldende? Hvem har ansvaret dersm det skjer en feil på grunn av dette? Det er i tillegg uheldig at prgrammet ikke gir en advarsel dersm en verføring er i ferd med å verskrive en endring gjrt i mttakerprgrammet. Fr å kunne utnytte prgramvaren slik den er i dag må brukerne tilpasse seg dette ved å arbeide i ett prgram av gangen. Dette er et utbedringsmråde fr Autdesk. Prgramvare g fremtiden Sm resultatene viser er det mye ved integreringen sm fungerer bra, g man kan unngå mange av prblemene dersm man er klar ver dem. Revit er et prgram sm utvikles raskt, g får stadig nye funksjner sm kan utføre flere g flere perasjner. Mye kan tyde på at tanken bak er å gjøre dette til et hvedprgram fr BIM, sm sender mdeller til bruk i andre prgrammer, sm fr eksempel 39

41 Effektiv mdellering Rbt. I så fall ville man ikke trengt nen verføring mellm 3D mdellerings- g analyseprgram. Samtidig ser vi at det er stre frskjeller mellm Revit g Rbt, g arbeidet med å samle alle funksjnene i ett prgram vil være mfattende, spesielt dersm det skal bevare brukervennligheten til Revit. En mulighet er at det frtsetter å være t prgrammer, slik sm i dag, men at verføringen gjøres mer sømløs. Ytterligere et alternativ kan bli et helt nytt prgram med alle de nødvendige funksjnene. Kanskje vil Autdesk utvikle bruken av nettsky, der man i dag kan sende mdell med laster til en base på internett der det utføres freløpige analyser. Det er usikkert i hvilken retning utviklingen vil gå, g det er vanskelig fr enkeltpersner å kunne påvirke et verdensmspennende firma sm Autdesk. Hvrdan skal man sm bedrift kunne påvirke Autdesk sine beslutninger m utvikling av prgramvare? De har utrlig mange brukere sm alle har frskjellige preferanser, g det å kunne tilfredsstille alle er en utfrdrende ppgave. Det blir sm nevnt utrlig viktig å ha fkus på å tilpasse seg prgrammene slik de er ment å brukes, fr å få mest mulig ut av dem. Samtidig er de avhengig av tilbakemelding fra de sm bruker prgramvaren fr å få innsikt i hvrdan det fungerer fr dem. Utbytte Et aktuelt spørsmål er hvrvidt bruk av integreringen mellm Revit g Rbt faktisk vil være mer effektivt enn den tradisjnelle måten å arbeide på. Det tar tid å lære seg nye dataprgrammer. Mange ingeniører ender derfr pp med å arbeide på den måten de er vant med, frdi det er mest effektivt på krt sikt. Utviklingen av prgramvare skjer i et høyt temp. I de fleste tilfeller er det den menneskelige kunnskapen sm er den begrensende faktren. Samtidig er det usikkerhet rundt hvrvidt BIM g bruk av integreringen blir den endelige løsningen på byggebransjens utfrdringer. Hva m det i nær fremtid dukker pp ne nytt sm igjen skal revlusjnere arbeidsprsessen? Skal man investere tid g penger i pplæring g tilpasning til et system sm kanskje vil være utdatert m få år? Vi mener det er liten tvil m at i det stre bildet er det mer effektivt å utnytte prgramvaren sm eksisterer i dag, ved å ta i bruk integreringen mellm Revit g Rbt. Og kanskje er en av grunnene til at byggebransjen henger etter andre bransjer når det gjelder utvikling av dataverktøy g prsesser nettpp at den ikke tør å satse på frandringene. Selv m det umiddelbart kan virke kstbart både tidsmessig g øknmisk, vil det i det lange løp gi gevinster i frm av begrenset ekstraarbeid, bedre prsjektering, bedre kvalitetssikring g større evne til å følge med på neste steg i teknlgiutviklingen. Dersm det i et firma blir enighet m en felles fremgangsmåte fr arbeidet gjør det arbeidet med tilvenning enklere. Alle er tjent med at byggeprsjekter utføres på en gd måte i alle ledd. 40

42 Effektiv mdellering 5.1 Knklusjn Dette hvedprsjektet har tatt fr seg hvrdan integreringen mellm Revit g Rbt kan utnyttes fr å effektivisere den rådgivende ingeniørens arbeidsprsess i et byggeprsjekt. Målet har vært å gi en grunnleggende frståelse av hvrdan integreringen fungerer g en beskrivelse av hvrdan den kan benyttes. Autdesk har muliggjrt en verføring mellm 3D-mdelleringsprgrammet Revit g FEManalyseprgrammet Rbt uten bruk av lagring i åpne filfrmater. Resultatet av dette er blant annet at den rådgivende ingeniøren slipper dbbeltarbeid med mdellering i flere prgrammer. Arbeidsprsessen vi har beskrevet tar utgangspunkt i en tradisjnell bygningsinfrmasjnsmdell i Revit. Ved å justere analyselinjene til denne mdellen legges et gdt grunnlag fr sending til Rbt. Prgramvaren velger selv ut den infrmasjnen sm er nødvendig å verføre, dette er i hvedsak dimensjner, materialegenskaper g tilknytning mellm elementer. I Rbt defineres laster g analyse utføres. Etter eventuelle endringer sm følge av resultater fra analyser ppdateres mdellen tilbake til Revit. Sammenlignet med en tradisjnell arbeidsprsess, sm benyttes hs Rambøll, gir bruk av integreringen mellm Revit g Rbt økt effektivisering. Det frekmmer imidlertid praktiske utfrdringer sm gjør at arbeidsprsessen ikke er ptimal. Fr å utnytte mulighetene prgramvaren gir må frbruker ha kjennskap til svakheter, g gjøre bevisste valg i mdellering g verføring av bygningsinfrmasjnsmdellen. 41

43 Effektiv mdellering 5.2 Videre arbeid Vi har i denne ppgaven tatt fr ss de mest grunnleggende funksjnene ved verføring mellm Revit g Rbt. Gjennm arbeidet har vi i tillegg sett eksempler på spesifikke mråder sm er veldig aktuelle fr ingeniørene sm jbber med dette i praksis, g sm det vil være hensiktsmessig å arbeide videre med. Armering. Gjennm intervjuene med ansatte på Rambøll har vi sett at en str del av arbeidet til ingeniørene går med til å tegne armering. Det finnes mulighet fr å verføre armering sm er designet i Rbt fr søyler g bjelker dirkete til Revit. Vi har sett at det lar seg gjøre men gså fått hentydninger til at dette er en funksjn sm ikke fungerer ptimalt enda. Nå sm det har kmmet en ny versjn av prgrammene ville det vært interessant å se m funksjnen er utbedret, g eventuelt hva sm er ønskelig av en slik funksjn. Prefabrikkerte elementer. Mange byggeprsjekter i dag gjennmføres med prefabrikkerte betngelementer. Dette løses på litt frskjellige måter i mdelleringen g analysen i dag, g er et veldig aktuelt tema fr videre frskning. Hvrdan kan man mdellere g analysere slike knstruksjner? Curtain walls g claddings. Vi har så vidt berørt dette i ppgaven vår, men det finnes kanskje tilfeller der det ikke er tilstrekkelig å bruke claddings slik vi har anbefalt, frdi det fr eksempel er stre deler glassfasader sm må tas med i analysen. Claddings kan kanskje gså utnyttes i enda større grad enn vi har kmmet frem til, fr eksempel ved prefabrikkerte elementer. Reaksjnskrefter. Dette er gså ne vi har sett en etterspørsel etter gjennm intervjuene. Hvrdan kan man verføre disse fra Rbt til Revit i en gunstig skala? 42

44 Effektiv mdellering 6 Referanser Autdesk (2010). Integrating Revit Structure and Rbt Structural Analysis Prfessinal. Autdesk (2012). "Autdesk Revit Structure." frm BuildingSMART (2012). OPEN BIM ExCm Agreed Descriptin. Dan Schinler, E. N. (2008) BIM and the Structural Engineering Cmmunity. NTICADsenter (2012). "Autdesk Revit Structure fr bygningsinfrmasjnsmdellering (BIM) i byggebransjen." frm Rambøll Nrge (2012). frm Rambøll Nrge (2012). "Rambøll Brand Manual." frm TDA (2011). frm Universum (2012). "Nrway's Ideal Emplyers 2012." frm Emplyer-Rankings/Nrdic-Tp

45 44 Effektiv mdellering

46 Effektiv mdellering 7 Vedlegg Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Vedlegg 5: Vedlegg 6: Vedlegg 7: Sammenstilling av intervjuer Test: Sending g ppdatering Oversikt ved sending Oversikt ved ppdatering Test: Materialer Test: Akser g Nivåer Test: Påføring g verføring av laster 45

47 46 Effektiv mdellering

48 Effektiv mdellering Vedlegg 1: Sammenstilling av intervjuer Vi har laget en sammenstilling av svarene fra intervjurunden. Disse er brukt først g fremst fr å gi ss et innblikk i hvrdan rådgivende ingeniører jbber, g hvilke prblemstillinger de møter, g pplever det sm interessant at vi ser videre på. Intervjuene er kvalitative, g vi har brukte en semistrukturert frm, med en verrdnet spørsmålsguide. Infrmantene har da fått snakket relativt fritt, g fått lagt vekt på det de synes er viktig. Vi hadde 6 infrmanter sm alle jbber sm rådgivende ingeniører hs Rambøll. Først har vi samlet de svarene sm hører til de ulike spørsmålene (1-9), så har vi til slutt tatt med en sammenstilling av den resterende infrmasjnen vi fikk. Vi så tydelig at de sm hadde prøvd seg på integreringen mellm Revit g Rbt hadde mange spørsmål, g har derfr gså tatt med de til slutt. 1. Vi er pptatte av å danne ss et bilde av hvrdan dere i Rambøll utfører mdellering g analyser. Frklar i krte trekk hvrdan du bygger pp en mdell, fra start, via analyseverktøy g eventuelle endringer, til ferdig mdell. Hvilke prgrammer benytter du til hvilke perasjner? Felles fr alle infrmantene var at de bygget pp sin egen mdell i Revit basert på arkitektens tegninger. En svarte at man gså kan laste inn arkitektens tegninger, fr så å tegne ppå denne. Det kan gså brukes en funksjn sm heter cpy mnitr, sm autmatisk gjør kpieringen, men ingen av infrmantene sa at dette var ne de brukte fast. Alle bruker Revit kun til tegninger, g de fleste tar ut enkle elementer til andre beregningsprgrammer, sm fr eksempel Ove Sletten, FEM-design, OS- Prg g Fcus. Hvilket prgram de bruker avhenger av element g hva de selv trives best med. Ofte velges 2D prgrammer frdi det skal gjøres enkle beregninger. Dersm det ppdages at en knstruksjn ikke hlder mål, finner man i analyseverktøyet den dimensjnen eller materialet sm trengs, før mdellen manuelt rettes pp i Revit. En har svart at han tegner pp i Revit g Rbt parallelt, tidlig i prsessen. En har startet å prøve ut integreringen, g svarer at han legger på alle krefter brtsett fra vind i Revit. 2. Er det ting du synes fungerer spesielt gdt i Revit, sm gjør at du helst vil utføre disse perasjnene der fremfr i analyseverktøy? En svarer at han liker sketch mde i Revit, g derfr legger på mest mulig i Revit, dvs laster. I Revit er det lett å ta ut snitt. 3. Er det ting du synes fungerer spesielt gdt i FEM/Rbt, sm gjør at du helst vil utføre disse perasjnene der fremfr i Revit? 47

49 Effektiv mdellering En svarer at han synes mdellering g beregning fungerer gdt i FEM design, g at laster er versiktelig i FEM design. En sier at lastkmbinasjner fungerer best i Rbt (sammenlignet med Revit), g at analyse fungerer der. T sier at brukergrensesnittet i FEM er veldig bra, at meshen g valg av elementer går autmatisk g veldig effektivt. En svarer at plater g kapasitet på prfiler g 3D-dmensjnering gjøres greit i FEM. 4. Er det ting du synes fungerer spesielt dårlig i nen av prgrammene, g sm du skulle ønske kunne gjøres på en enklere måte? Å få reaksjnskrefter tilbake fra Rbt til Revit. Edit prfile -funksjnen i Revit frstyrrer analysemdellen. Armering kunne vært bedre. En svarer terreng g masseberegning i Revit 5. Har du frsøkt å verføre mdellen mellm prgrammene du bruker? I så fall hvilke prgrammer? T har prøvd mellm revit g FEM men synes det tk fr lang tid, g sluttet g prøve, eller måtte via AutCAD.En har prøvd litt mellm Revit g Rbt. En har prøvd det en del mellm Revit g Rbt. 6. Hvis nei. Gå videre til spm 8. Hvis ja, hva fungerte bra? De t sm har prøvd mellm Revit g Rbt synes det er bra at verføringen fungerer, men har mest spørsmål rundt det. 7. Hva fungerte dårlig? De t sm har frsøkt å verføre mellm Revit g FEM sier at selve verføringen fungerer svært dårlig, g at de ikke får med alle elementer, g må gå via andre prgrammer. De sm har brukt integreringen mellm Revit g Rbt gir uttrykk fr at de er relativt ferske, g har flest spørsmål, g ikke så mange klager. En sier at verføring av reaksjnskrefter tilbake til Revit bør bli bedre, at armeringen får litt annet navn i Revit. Begge stiller spørsmålstegn til hvrdan man får sendt små endringer uten å ppdatere hele mdellen. Akser g nivåer verføres ikke til Rbt m de ikke er parallelle. Gemetriske avvik burde vært lette å rette pp i. 8. Hvilke tanker gjør du deg rundt arbeidsprsessen sm mhandler analyse av knstruksjner når det gjelder effektivisering? En svarer at det er ønskelig at man kan ha en synkrnisering mellm beregningsprgram g mdelleringsprgram slik at endringer i det ene f.eks. Revit gså blir ppfattet i Rbt/FEM-design. Det bør være slik at prgrammene snakker sammen hele tiden, slik man ikke trenger å gjøre mdelleringsjbb dbbelt(både i Revit g Rbt/FEM-design/Adapt). Et annet veldig viktig punkt går på brukeren, nemlig at brukeren selv er veldig bevisst under mdelleringen på at analysemdellen er gd. Er den det vil det gi analyseverktøyene bedre frutsetninger fr å fungere gså. En svarer at beregningsdelen ikke er så tidkrevende, g at man kunne spart mye tid m det man gjør av analyse ble verført direkte til tegningen. Han ønsket gså å starte i analyseverkktøy, g så verføre til 3D. 48

50 Effektiv mdellering 9. Hva kunne gjrt prsessen mer effektiv når det kmmer til prgramvare? At verføringen mellm prgrammene må bli bedre. Infrmant nr. 2 Får ikke til nedsenk i dekke i Rbt. Armering er et prblem i verføringen. Dekke med fall på er vanskelig å bruke. Trr at bruk av småprgrammer er knservativt, g at det derfr er lønnsmt å utnytte integreringen g se på hele knstruksjnen. Lurer på hvrdan man mesher best mulig når man verfører et bygg med gemetriske avvik. Dersm man har sendt ver en mdell til Rbt, gjrt meshing, så gjør en endring i Revit, kan man ppdatere bare denne endringen? Infrmant nr. 5 Lurer på m Rbt kan gjøre beregninger fr små deler av knstruksjnen, slik at man dersm man gjør en endring ikke behøver å gjøre beregning på hele knstruksjnen på nytt. Dette er med tanke på stre prsjekter sm tar lang tid. Hvrdan er det med bygg med mange like elementer? Kan man gjøre prsessen enkel, ved kpiering, eller regnes det samme mange ganger. Infrmant nr.6 Lurer på hva sm skjer andre gangen man gjør en verføring fra Revit til Rbt, m det startes et nytt prsjekt. Hva er det egentlig sm sendes tilbake til Revit? Han ser på det sm en utfrdring fr flere sm jbber på samme prsjekt å ha versikt ver små endringer. Han lurer gså på mdellering i rbt med prefabrikkert betng, m man kan få ut jrdskjelvlaster per etasje g m man får ut massesenter g skjærsenter. Kan man få defrmasjnsfigur tilbake til Revit? 49

51 50 Effektiv mdellering

52 Effektiv mdellering Vedlegg 2: Test - Sending g ppdatering Tema/prblemstilling: Vil undersøke hva sm er best praksis når det gjelder sending/ppdatering g lagring av mdell Fremgangsmåte: Vi har brukt den standardiserte testmdellen. Tester valgmuligheten Use Autdesk Rbt Structural analysis RTD file Undersøker hva sm skjer ved bruk av angreknappen i Revit Undersøker hva sm skjer når vi lukker prgrammene i mellm sendinger/ppdateringer Resultat: En ppdatering fra Rbt lagrer infrmasjnen i Revit slik at man kan lagre alt arbeidet i én Revitfil. Etter ppdateringen kan Rbt lukkes uten at infrmasjn går tapt. Dersm man gjør en endring i Rbt, IKKE ppdaterer, så gjør en ny sending fra Revit, blir endringen fra Rbt brte. Det er altså kun infrmasjn sm er åpent eller lagret i Revit sm blir sendt. Det er ikke nødvendig å lagre Rbtfilen sm RTD fil dersm man ikke har spesielt behv fr det, f.eks. hvis man skal bruke den på en annen maskin. Valgmuligheten Use Autdesk Rbt Structural analysis RTD file ved sending kan brukes dersm man ønsker en separat rbtfil, f.eks. fr mulighet fr å åpne filen på en annen datamaskin. Dette er samme funksjn sm å gjøre en lagring i Rbt. Valgmuligheten Use Autdesk Rbt Structural analysis RTD file ved ppdatering brukes dersm ikke Rbt er åpent på samme datamaskin. Dette avhenger da av at endringen i rbt er lagret sm en RTD fil. Angre i Revit gjelder gså de ppdatering fra Rbt. Fr å ha kntrll, bruk alltid nedtrekksmenyen sm viser hva du angrer. Dersm man gjør en endring i Revit (fr eksempel fjerner en søyle), sender til Rbt, angrer tilbake til g med fjerning av søylen i Revit, fr så å prøve en ppdatering fra Rbt får man feilmeldingen i figuren under. Dette betyr at angring tar Revitfilen tilbake til en tidligere versjn, g at Rbtfilen dermed ikke kmmer fra den åpne Revitfilen. Her velger man nei. 51

53 Effektiv mdellering Man trenger ikke lagre i Revit før sending. Lagring brukes etter eget ønske, på vanlig vis. Hver gang man gjør en sending er det er ny analysemdell sm blir sendt, det vil si det er de egenskapene sm finnes i den åpne Revitmdellen i tillegg til infrmasjnen i linkfilen sm blir sendt. De tingene sm ikke verføres til Revit lagres i en linket fil lkalt på maskinen slik at de er bevart i Revitfilen g blir tatt med ved neste sending. Under Manage menyen g Prject Infrmatin finner man filens plassering under RMLinkedFileName. 52

54 Effektiv mdellering Bemerkninger: Det kan være lurt å la være å bruke autlagrefunksjnen. Bruk heller påminnelser, slik at du husker å lagre etter du har gjrt endringer du ønsker å bevare. På denne måten har du større frihet til å teste ut ting, g gå tilbake. I frhld til faren fr å tape data sm følge av dataprblemer må man j selv vurdere hvr fte man vil lagre. Det har hendt at vi har fått pp Rbtmdeller sm mangler elementer, eller på annen måte ikke er sm de skal. Da kan det være et tips å lukke Rbt g gjøre ny sending. Best Praksis: Revit Rbt Mdellere Legge på laster, analysere sv.. Lagre Gjøre eventuelle endringer Eventuelle endringer Analyse Lagre Eventuelle endringer 53

55 54 Effektiv mdellering

56 Effektiv mdellering Vedlegg 3: Oversikt ved sending 55