Jeg har hatt kreft i underlivet!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jeg har hatt kreft i underlivet!"

Transkript

1 NR. 4 / Årgang Medlemsblad for Gynkreftforeningen Få vekk tabuene: Jeg har hatt kreft i underlivet! Legene må tørre å snakke om sex Tannpuss ekstra viktig når du er syk Hjalp kvinner i Murmansk Ring oss! Tlf: Ønsker du å snakke med noen? Ta gjerne med deg bladet hjem! man tors. fra kl

2 side 2 Nr. 4/2012

3 side 3 04 Vil ha vaksine i julegave Kjære leser av Afrodite! Likemenn vil ha mer å gjøre Skal markere Livmorhalskreftuken Tar ikke tak i seksuelle utfordringer 13 Venter i Stavanger Helgen 20. til 21. oktober hadde vi et vellykket likemannseminar for våre utdannede likemenn. Det var en faglig og sosial helg, hvor jeg synes deltakerne var flinke til å komme med innspill. I samme helg, sovnet vår tidligere leder Eli Lidal inn. Og for undertegnede med mange flere, var beskjeden om hennes bortgang veldig trist. For meg er det viktig å fokusere på Eli sitt gode humør, stå på vilje og alt det hun gjorde for Gynkreftforeningen. For Eli var en person som ville fokusere på det positive og få frem Gynkreftforeningen. Så derfor vil jeg ivareta hennes tankegang og positivitet. Det har vært en aktiv høst for mange. Og hovedstyret i Gynkreftforeningen er en av de. Vi har gitt flere høringsuttalelser og vært delaktig i media. Vi har også fått utarbeidet deler av en strategi og aktivitetsplan, hvor den internasjonale livmorhalskreftuken/ecca uken i slutten av januar står først på kartet. Vi satser og håper på en god aktivitet utover det ganske land i denne uken, hvor vi setter fokus på livmorhalskreft, HPV-vaksinen, forebyggende arbeide, behandling og livet etter behandlingen. Samtidig så ønsker vi også å få Gynkreftforeningen og vårt generelle arbeide kjent blant allmenheten. Som sagt, det har vært en aktiv høst. Men jeg må si det har vært en høst med utrolig mange positive erfaringer og positive tilbakemeldinger fra medlemmer, helsepersonell og andre. Jeg kunne egentlig ha tenkt meg å fortelle om hver minste detalj, men Afrodite skal jo også omhandle så mye mer og da blir dett rett og slett ikke plass til å fortelle om alt. Man kan jo nesten kalle det et luksusproblem. Jeg ser frem til det nye året. Selvfølgelig har vi våre utfordringer, men jeg velger å sette fokus på alt det positive som vi har og det vi har i vente. Og med dette ønsker jeg Dere alle en god jul og et riktig godt nytt år. Jeanette Hoel Leder av Gynkreftforeningen 14 Hjalp brystkreftdamer i Murmansk 18 Egenkontroll versus planlagt kontroll 20 Pass på tennene 22 Rett til pleiepenger 10

4 side 4 Nr. 4/2012 Ønsker seg HPV-vaksine til jul De tre venninne Ane Nordskar (21), Annika Bonnerud (21) og Christiane Stove Lorentzen (21) er sikre på en ting. De ønsker seg HPV-vaksine i julegave. Livmorhalskreftuken 20. til 26. januar 2013 arrangeres for syvende gang livmorhalskreftuken over hele Europa. Les mer på side 17. Engasjementet kommer uten at noen av dem har opplevd kreft i nær familie eller omgangskrets. Vi har en gruppe på Facebook og en Watch-up gruppe på mobilen hvor vi er cirka 15 stykker som deler informasjon og tips med hverandre. Jeg var med en venninne til legen hvor hun fikk påfyll på HPV-vaksinen. Så snakket jeg med Annika om dette, og vi begynte å diskutere hvorfor er ikke dette noe alle i vår alder får tilbud om, forteller Ane. Så begynte vi å diskutere at vi burde gå til gynekolog og få sjekket oss. Det førte til at jeg skrev på siden vår at vi burde ta en krefttest, ta vaksinen og gå inn på Gynkreftforeningens nettside. Her er det blant annet en fantastisk fin service hvor man kan sende inn spørsmål til gynekologen Astrid om ting du lurer på knyttet til kreft i underlivet, sier Annika. Innlegget fikk massevis av kommentarer og var tydelig noe som engasjerte i jentegjengen. De forteller at det fort kan bli hundrevis av meldinger de sender til hverandre om ymse tema, men dette var noe som satt dypere. Ikke flaut å spørre om Jentene som alle er studenter, skulle gjerne gått til legen i dag for å få tatt vaksinen, men når kostnaden er nesten 4000 kroner for de tre sprøytene som kreves så er det ikke like lett å prioritere. Det er dyrt da, sier Ane. Da tar du ikke livet ditt på alvor hvis du tenker at dette er for dyrt. Du

5 side 5 Vi har alt, hva mer kan vi ønske oss enn en vaksine som forebygger kreft i livmorhalsen, sier venninnene Ane Nordskar, Annika Bonnerud og Christiane Stove Lorentzen. De har fått venninnene sine til å bli mer bevisste på å gå til gynekolog for å ta rutineundersøkelser og til å frivillig la seg vaksinere mot HPV-viruset. HPV-vaksine Vaksinen mot humant papillomavirus (HPV) ble innført som en del av barnevaksinasjonsprogrammet for jenter på 7. klassetrinn fra og med skoleåret 2009/2010. HPV-vaksinen beskytter mot de typene av HPV som er årsak til minst 70 prosent av tilfellene av livmorhalskreft. Vil du vite mer om vaksinen kan du gå inn på eller søke på HPV på Folkehelseinstituttets nettsider Utbredt smitte I løpet av 2011/2012 har over jenter i 17-årsalderen deltatt i en stor nasjonal HPVundersøkelse. Ved å sende inn en urinprøve til Folkehelseinstituttet har de bidratt til å kartlegge forekomst av humant papillomavirus (HPV) blant unge jenter/kvinner. Foreløpige resultater bekrefter at HPV er en vanlig seksuelt overførbar infeksjon blant unge. 1 av 7 deltakere fikk påvist HPV i urinen. sparer jo deg for risikoen til å få kreft, mener Annika, men vet selv at med et studielån på 5000 kroner i måneden så er det harde prioriteringer som må til. Dette er noe du kan spørre moren din om. Det blir noe annet enn å spørre om en ny genser. Kan jeg få en vaksine som forebygger kreft? Det er det ikke noe flaut å spørre om, sier Christiane. Annika føler opp: Jeg ville synes dette var en fin julegave. Jeg er 21 år og har problemer med å si hva jeg skal ønske meg til jul. Jeg har venninner som må ut på byen for å se etter om det er noe de kan ønske seg til jul. Vi har jo alt vi kan ønske oss. En gave som kan berge livet mitt og bidra til at jeg ikke får kreft. Hva kan vel være bedre enn det? Vet for lite De tre jentene mener at det er alt for få som vet om muligheten til å beskytte seg mot livmorhalskreft via denne vaksinen. Innlegget de skrev på den interne Facebook-veggen til sine venninner, viser at viljen til å vaksinere seg absolutt er til stede bare man vet hva det gjelder. Annika studerer sykepleie på andre året på Høyskolen i Oslo, og skal nå starte på en prosjektoppgave om forebyggende helsearbeid for barn og unge. Da valgte jeg forebyggende arbeid mot livmorhalskreft med fokus på HPV som tema. Jeg skal ha fremføring av oppgaven i februar og har allerede begynt arbeidet. Jeg ser at det er veldig mye kunnskap som ikke er kjent. Blant annet så virker jo vaksinen også mot kjønnsvorter og kreft i for eksempel munnhule, svelg og rompa. Også gutter burde ta vaksinen. Selv om de ikke kan få livmorhalskreft, så kan de få kreft de andre stedene. I tillegg så er det jo guttene som smitter oss jenter med HPV-virus, sier hun. Jeg opplever at det bare er positive sider ved vaksinen. Jeg har prøvd å lete etter informasjon om hva som kan være bivirkninger, men det virker som om dette er en vaksine helt uten alvorlige bivirkninger. Vi har fått alt for lite informasjon. Det er bra at 12-åringene nå får dette gratis, men det burde også vært tilbudt oss som er eldre og som ikke fikk dette tilbudet da vi var 12 år. Det er ikke undervist om dette i skolen i det hele tatt. Det er så lett at det danner seg fordommer mot noe som kan ha med sex å gjøre, sier Christiane. Jeg tenker at også legen bør si det til meg at dette er noe jeg bør ta. Det bør sendes ut et brev til alle hvert år med informasjon om hva de bør gjøre i den og den alderen og hva de bør se etter. Slik kan vi bli mer bevisste på hva som er viktig for helsen vår, sier Ane. Tekst og foto: Eddy Grønset

6 side 6 Nr. 4/2012 Vil bekjempe tabuene Jeg forstår ikke helt hvorfor det har vært tabu å snakke om at jeg har hatt kreft i underlivet. Det er ikke det for meg personlig, men jeg ser at det er det for veldig mange, sier Ida Josefine Rudstaden (28) fra Løten. Allerede som 21-åring fikk hun beskjeden som hun trodde skulle være helt utenkelig for en i hennes alder. Hun hadde kreft, nærmere bestemt dysgerminom, en sjelden type eggstokkreft. Jeg ble syk i 2005 og hadde mistet pappa av endetarmskreft i Jeg tenkte at jeg selv ikke var syk, men så hadde jeg vært dårlig et års tid. Hadde vondt i magen, og etter hvert kjente jeg en kul på halsen. Jeg kom meg omsider til lege, og ble sendt av garde slik at kulen på halsen ble operert vekk. Det gikk en måned før jeg fikk svar på at det var kreft. Jeg tror det er få som tenker at de skal sjekke seg om de har underlivskreft. Jeg hadde en svulst i magen på tre kilo som ble operert vekk, men hadde ikke merket noe annet enn litt magesmerter. Jeg tenkte ikke på å sjekke meg. Først nå skjønner jeg hvor viktig det er å komme seg til legen fort hvis man føler at noe er galt, forteller Ida. Alderssjokk Hun har også tenkt at gynkreft er noe som bare rammer gamle damer. I alle fall fikk hun følelsen av det da hun lå nyoperert på Radiumhospitalet. Jeg lå der, var redd og trodde at jeg skulle dø. På rommet sammen med meg var det bare pensjonister. Jeg var 21 år. Det var ingen på sykehuset jeg kunne spørre om det som opptok meg. De jeg lå på rom med hadde barnebarn. Jeg lå der og hadde kommet i overgangsalderen som 21-åring. Svettet og hadde det pyton. Det var spesielt. Før jeg ble operert hadde jeg spurt om jeg kunne få fryse ned egg hvis jeg senere en gang skulle ønske å få barn. Det kunne jeg ikke få. I såfall måtte jeg dratt til Danmark, og det var det ikke tid til. Legene spurte om jeg hadde kjæreste. Det hadde jeg ikke. Da fikk jeg til svar at det med barn, sex og samliv ikke var noe vi behøvde å prate om. Men for meg var det viktig. Jeg savnet virkelig noen jeg kunne prate om dette med, sier Ida. Tidlig meldte hun seg inn i Gynkreftforeningen, men også her følte hun at det fellesskapet hun søkte for en i hennes alder manglet. Jeg dro på et medlemsmøte i Hedmark, og møtte der hyggelige damer, men jeg følte at de alle var i 60 til 70-årsalderen. Jeg er glad for at Gynkreftforeningen nå jobber bevisst med å få med flere yngre medlemmer. Vi trenger et tilbud også til oss. Det er her jeg synes det er så viktig å tørre å være åpen om den sykdommen som har rammet oss.

7 side 7 Ida Josefine Rudstaden var ung da hun fikk kreft i underlivet, men hun har aldri lagt skjul på at det er der hun har hatt kreft. Begynte å blogge Blogging ble på en måte Idas terapi. Hun fikk haugevis med spørsmål fra venner og familie om hvordan det gikk. Jeg skrev om alt og hadde egentlig ikke noe filter. Det at jeg hadde underlivskreft var ikke noe tabu for meg i det hele tatt, og jeg syntes ikke det var flaut. Jeg skrev for eksempel ikke at jeg hadde kreft, men at jeg hadde underlivskreft. Jeg er glad for at jeg gjorde det. Jeg var den eneste i omkretsen min som var syk og hadde vært syk. Det ble masse spørsmål om hvor jeg var syk, hvor alvorlig det var og så videre. Jeg orket ikke å svare på alle disse spørsmålene da jeg var syk, og derfor var det greit å henvise til bloggen. Jeg har ikke fått høre at noen syntes det var rart. Det virket som om det var helt normalt å ha kreft der nede, sier hun. Helsereise og kjærlighet Selv om kreften er borte så er ikke ettervirkningene vekk. Hun har stikking og smerter i kroppen. Armene og bena dovner lett bort, og på de tyngste dagene kan hun sove 18 timer. Etter en stund dro hun på helsereise. Der traff jeg samboeren min. Han hadde leukemi. Det var godt å treffe en som selv var syk. Han har ingen plager i dag, men det har dessverre jeg fortsatt. Har likevel greid å ta utdannelse og bokhandlerskolen. Jobber nå med arbeidsavklaringspenger i en bokhandel og tester meg selv ut hvor mye jeg greier. Savner åpenhet Hun har fått en del spørsmål i ettertid om det å få barn. Jeg sier at for det første så må man ha energi for barn, så vet jeg ikke om jeg kan få barn og så har både jeg og samboer vært syke og det er ikke sikkert hvilket barn det kan bli. Det føles imidlertid litt bittert å tenke på at samboeren fikk fryst ned sæd før han ble behandlet, mens jeg som spurte om å få fryse ned egg ikke fikk lov til å gjøre det. Det er så mye åpenhet om andre krefttyper, men jeg skjønner ikke hvorfor det ikke skal være like viktig for min sykdom. Jeg har for eksempel ikke fått noe uoppfordret informasjon om hvilke muligheter jeg har for å få barn i etterkant. Jeg tok kontakt selv og fikk time på Kvinneklinikken på Rikshospitalet. Her møtte vi en lege som sjekket sæden som Tom Arne hadde levert inn, og den var helt OK. Jeg har bare fjernet den ene eggstokken, og har således en teoretisk mulighet for å kunne hente ut egg. Skulle vi gjøre et forsøk så måtte vi betale dette selv. Det ville kostet kroner, og det hadde vi ikke råd til, forteller Ida. Møtte Lance Armstrong Ida ble betatt av Lance Armstrong og hans vei tilbake til verdenstoppen som syklist etter at han selv hadde hatt kreft. Det var mange som kjøpte armbåndet med teksten LIVESTRONG, da han engasjerte seg i kreftsaken. Ida gikk lengre og tatoverte emblemet på armen sin. I 2009 var Lance Armstrong i Norge, og jeg fikk møte han på Radiumhospitalet. Hun som var fritidsleder på Radiumen visste at jeg hadde tatovert meg, og inviterte meg. Det er den eneste dagen jeg har skulket jobben i mitt liv og så kom jeg i Dagbladet. Jeg så veldig opp til han som hadde kommet i så god form etter å ha vært kreftsyk. Det gjør jeg fortsatt, selv om jeg ikke på noen måter støtter dopingen han er tatt for. Jeg vil ikke fjerne tatoveringen. Ordene betyr også noe om hvordan jeg skal leve: Livestrong. Det skal jeg, og jeg håper at mange andre unge som har fått kreft i underlivet vil stå frem og bidra til å bryte ned fordommene som jeg føler er der. Tekst og foto: Eddy Grønset Ida ser fortsatt opp til Lance Armstrong for det at han greide å komme så sterkt tilbake etter å ha vært kreftsyk, men hun tar samtidig avstand fra dopingen han har drevet med. Mange unge rammes Gynkreft er på ingen måte noe som rammer bare eldre mennesker. Tall fra NORDCAN for 2010 viser at 33 jenter under 29 år fikk underlivskreft og 143 var yngre enn 39 år. Livmorhalskreft er det vanligste for de yngste, men også andre kreftformer kan ramme. Antall tilfeller med underlivskreft fordelt på alder Totalt Livmorhals Livmor Eggstokk og ledere Andre kvinnelige kjønnsorgan 0 til 29 år til 39 år til 49 år til 59 år til 69 år og eldre Kilde: NORDCAN i 2010

8 side 8 Nr. 4/2012 Satte seksuell helse på dagsorden Det kreves mot til å stå frem på TV og radio og fortelle om egne seksuelle problemer etter en kreftbehandling. Men, mot har Jeanette Hoel og samboeren John Christian Vinæs. Nå har de greid å sette søkelyset på at legene vegrer seg mot å ta opp seksuell helse som en del av rehabiliteringen. Jeanette Hoel som også er leder av Gynkreftforeningen, forteller at reaksjonene etter at hun sto frem på morgensendingen til NRK og i påfølgende intervjuer både på radio og nettaviser har vært entydig positive. Jeg har fått veldig mange tilbakemeldinger fra både fra naboer, venner, kolleger og andre. Jeg har fått høre at jeg slett ikke er alene om å ha opplevd dette. Jeg håper vi kan få til en endring, sier Jeanette. Som nybehandlet for livmorhalskreft opplevde hun at en lege kom inn til henne mens hun lå i sykesengen med moren sin ved siden av seg. Legen gav henne en plaststav som han sa at hun måtte bruke i skjeden uten å gi henne noen forklaring på hvorfor. Han virket kjempeflau der han sto, og jeg syntes selv det hele var bare ekkelt. Resultatet ble at jeg aldri brukte staven. Det ser jeg i ettertid var dumt. Jeg har fått sammenvoksninger i skjeden som gjør at samleie både smerter og fremkaller blødninger. Blødningene har fått meg til å tenke på det som gjorde at jeg oppdaget kreften. Det har fått meg til å trekke meg tilbake, kle meg inn når vi skal legge oss og dette har definitivt blitt et problem for meg og samboeren min, sier Jeanette. Savnet informasjon Jeg ville gjerne vite hva som kan skje med seksuallivet etter en kreftbehandling. Jeg ville gjerne vite hvordan jeg best kunne forebygge skader. Men jeg fikk ingen informasjon, det burde jeg og samboeren min ha fått, sier Jeanette. Også for å ta vare på de to som et par har det vært lite hjelp å få. Vi har nok ikke jobbet nok med det som par. Vi fikk samtalehjelp en gang på Radiumhospitalet, men det var veldig lenge etter behandlingen. Vi burde fått dette tidligere, og Jeanette burde fått mye bedre informasjon om hvordan hun kunne forebygge senskader tidligere. Hadde det vært oppmerksomhet rundt det seksuelle samlivet tidlig i behandlingen, kunne det vært en gulrot vi kunne strukket oss mot. Hadde jeg som hennes partner, fått mer informasjon kunne også jeg vært en bedre støttespiller og oppmuntret henne bedre til å gjøre øvelser og tatt forholdsregler, sier John Christian. Jeg trengte noen som kunne sparke meg i gang. For eksempel ville jeg ikke spise under behandlingen, og det hjalp når de rundt meg pushet meg til å spise. Både jeg og mine nærmeste

9 side 9 En kreftoperasjon skapte problemer for sexlivet til Jeanette Hoel og John Christian Vinæs. Men legen var for brydd til å gi henne hjelpen hun skulle ha, fortalte NRK da Jeanette sto frem med sin sak. fikk mer enn nok informasjon om hvor viktig det var at jeg fikk riktig næring. Slik ville det vært med det der nede også. Jeg tok heller ikke hormontilskudd fordi jeg trodde det var så mye farlig med det. Jeg visste ikke hvor viktig det var for andre ting, sier Jeanette. Skjøvet unna i tre år Nå ser det imidlertid at problemene som Jeanette og John Christian har er blitt tatt på alvor. Jeanette har kommet inn til utredning og får nå behandling med hormontilskudd. Det er et lokalt hormontilskudd. Det er slimhinnene i skjeden som er ødelagt på grunn av stråling. Det er nesten som en brannskade. Det blir sårt og blør. Hormontilskuddet skal hjelpe i forhold til disse slimhinnene. En stor urettferdighet som jeg føler i forhold til dette, er at medisinen ikke er på blå resept. Menn som får hormontilskuddet testogel får det på blå resept. Hvorfor skal det være annerledes for kvinner, spør Jeanette. Hun mener at Gynkreftforeningen har en viktig jobb å gjøre i forhold til helsevesenet for å få de til å gi skikkelig informasjon og nødvendig behandling samt overfor helsemyndighetene og politikere med tanke på refusjonsordninger og tilrettelegging av behandlingstilbud. Du kan ikke forvente at en allmennlege skal kunne følge deg opp med alt som har med den seksuelle helsen å gjøre. De må bruke profesjonelle folk til å ta dette. Dette er heller ikke strålelegens jobb. Leger som synes det er ubekvemt å snakke om det, skal ikke brukes til dette. De må også huske å ta med en eventuell partner i oppfølgingen, sier Jeanette Hoel og forteller samtidig at hun er blitt kontaktet av en rekke fagmiljøer som vil ha hennes hjelp til å spre dette budskapet i sine miljøer. Foto: NRK og Eddy Grønset Mitt elskelige, men besværlige underliv Sykepleier/sexolog Olaug Gimse Storrø innledet møte i Gynkreftforeningen Trøndelag med å si at det er vanskelig å snakke om seksualitet. Alle mennesker er seksuelle; og det varierer fra fase til fase, fra person til person og fra kultur til kultur. Vårt seksuelle liv har ulike faser. Ved gynekologisk sykdom settes det på prøve. Det kan føre til seksuell dysfunksjon, funksjonssvikt av organisk og/eller psykologisk art, i perioder, eller resten av livet. Det kan gi ulike problemer; spesifikke eller uspesifikke. De kan gi utslag på psykologisk nivå, sosialt nivå, ulikt hvordan den enkelte opplever det, og ulikt fra hvilken sykdom/behandling en har gått i gjennom, fortalte hun. Hun trakk frem at spesifikke problemer kan være samleiesmerter, tørrhet i slimhinnen og tarmforstyrrelser. Uspesifikke problemer kan være trøtthet, uopplagthet og nedsatt kraft. På det psykologiske nivå omtalte hun sårbarhet, sinne, angst, depresjon, nedsatt selvfølelse, skyld og skam. Olaug stilte spørsmålet; Hva er seksualitet, og satte ord på det med å nevne; berøring, syn, lukt, følelser tanker, kyss, omfavnelse, samleie og egen sex- onani. Unngår vi å snakke om sex? Er vi bluferdige, er det pinlig, privat, har vi det for travelt? Olaug skapte en trygghet hos møtedeltakere, mange spørsmål ble stilt til henne, mange var modige og delte egne erfaringer, og vi fikk svar på våre spørsmål, forteller lokallagsleder Angela Bjorøy. Olaug fortalte om hjelpemidler, rettigheter, og at det er viktig å etterspørre hjelp. Hun følte at svært fikk info om de endringer underlivssykdom/kreft, operasjon, eventuelt etterbehandling med cellegift/stråling ville kunne bety for seksuallivet. Kanskje er ikke behovet etterspurt av pasientene, kanskje har sykehuspersonalet det for travelt, kanskje er det ikke sexlivet en tenker mest på i forbindelse med kreftoperasjonen. Vi ble spurt direkte om hvilken informasjon vi hadde savnet, hvem vi ønsket skulle gi oss informasjon og når vi ønsket å motta informasjon, forteller Angela. Videre oppfølging Gynkreftforeningen har hatt kontakt med den lokale brystkreftforeningen (et styremedlem derfra var tilstede) og foreslått et tilsvarende møte sammen med dem på våren neste år. Olaug ble spurt om hun trodde det ville være riktig og fint også i et slikt forum, og svarte positivt på det, et nytt møte med bare kvinner tilstede for ikke å miste fortroligheten. Og hun var villig til å komme tilbake til oss! Møtedeltagelsen var stor, hele 27 medlemmer var tilstede. Temaet var tydeligvis av stor interesse, hvilket ble understreket av kveldens beste replikk; jeg skulle ønske jeg hadde fått denne orienteringen for syv år siden!

10 side 10 Nr. 4/2012 Seksuelle problemer skal behandles Det er definitivt et problem at legene er for lite flinke til å snakke med kvinner om seksuelle problemer som kan oppstå i kjølvannet av en behandling for underlivskreft. Slik skal det ikke være, sier overlege og forsker Astrid H. Liavaag som er en av få i Norge som har avlagt doktorgrad om akkurat dette temaet. Hun trekker frem spesielt de som har fått fjernet eggstokkene som følge av kreft eller på grunn av genfeil hvor de har fjernet eggstokkene av forebyggende hensyn. Den siste gruppen er yngre og har derfor flere problem og er en neglisjert gruppe med tanke på hjelp i forhold til seksuelle utfordringer. Alle kvinnene har fått fjernet sin hormonproduksjon fra eggstokkene. Det er en kastrering for å si det med rene ord. Hvis en ikke er kommet i overgangsalderen fra før så blir det en voldsom overgang. Østrogen gjør hetetoktene mindre besværlige, men kan samtidig gå ut over sexlysten. Derfor synes jeg at alle kvinner som gjennomgår dette har rett til en hormonell utredning hvor det blant annet rettes søkelys mot deres seksuelle velvære, sier Astrid. Kan ha like godt sexliv Studier viser at kvinner som har fått fjernet eggstokkene kan ha et like godt sexliv som andre kvinner i sin aldersgruppe. Det viktige er å få riktig hormonell behandling tilpasset den enkelte, men også veiledning og terapi, gjerne sammen med partner, gir resultater. Hvis man har fjernet eggstokkene før overgangsalderen må man få østrogen og progesteron i en kombinasjon og eventuelt med et tillegg av testosteron. Man må bli nøye fulgt opp av legen. Det som burde vært en selvfølge er at man blir spurt om dette uoppfordret. Blir du ikke det så må du kreve å få en hormonell utredning, mener hun. En av kvinnene som har sendt inn spørsmål til Astrid via tjenesten Gynkreftforeningen har på sin nettside (se sak i ramme), skriver at hun bare har fått høre at dette er problemer hun må leve med når hun har kontaktet legen sin. Svaret gjør at Astrid H. Liavaag nesten blir sint på vegne av kvinnen og sikkert mange andre i hennes situasjon. Det er for dårlig at denne kvinnen bare har fått hørt at dette er noe hun må forvente. Kvinner har krav på å

11 side 11 Alle som har hatt kreft i underlivet skal bli fulgt opp med tanke på seksuell helse. Samtalene må individualiseres fordi det er så ulikt hvordan dette slår ut for den enkelte. Det finnes kompetanse ute på regionsykehusene på dette feltet, men det er kommet for dårlig ut. Mange fastleger gjør også en god jobb og kjenner ofte pasienten og partneren godt. Vi får likevel henvist alt for få med denne problemstillingen. Får du ikke tilbudet, må du be om det selv, oppfordrer gynekolog Astrid H. Liavaag. bli fulgt opp i forhold til plager. Det gjelder også fysiske plager som for eksempel benskjørhet og eventuelt økt risiko for hjerte / kar sykdom. Man skal følges opp fysisk, psykisk og seksuelt. Man må be om å bli henvist til en gynekolog som interesserer seg for dette temaet. Det finnes dessverre også gynekologer som ikke tar skikkelig tak i dette. Da må du be om å få gå til en annen. Det er helsepersonellet som har problemet med å kommunisere om dette her ikke pasientene, sier Astrid. Gjelder alle former for underlivskreft Når det gjelder andre underlivskrefttyper så er problemene litt annerledes. Det er ikke alltid man får hormonelle plager ved livmorhalskreft og livmorkreft, men der kan man for eksempel få stråleskader. Problemet er også her at det ikke settes skikkelig søkelys på det som ikke har med selve kreften å gjøre. Dette går på intimitet i forholdet til partner, og intimitet er ikke bare snakk om et samleie. De som har god intimitet og tett kontakt med partner har også godt seksualliv. Man må tenke mye mer på hva man kan gjøre for kvinnen og hennes partner. Det krever tid fra helsepersonellet de møter. Man må gjøre en større kartlegging som går både på det fysiske, psykiske, seksuelle, gynekologiske og med partner. Ofte gjør man den medisinske kartlegging først, og så tar man med partner på neste konsultasjon. Vi skal huske at menn er også redd for å skade kvinnen. De tenker kanskje at det kan være galt å snakke om seksualitet. Det er det ikke. Man må være åpen om det. Det gir en livskvalitet som er mye bedre, fastslår Astrid H. Liavaag. Tekst og foto: Eddy Grønset Ja (kr 275,-) Ja Fornavn: Etternavn: Fødselsdato: Postadresse: Poststed: E-post: Telefon: jeg vil bli medlem jeg vil bli pårørendemedlem (kr 225-) Ja Innmelding jeg vil bli støttemedlem (kr 225,-) / kr 400,- bedrifter Innmelding sendes til: Gynkreftforeningen, Torggata 16, 0181 Oslo Eller på e-post til: S P Ø R A S T R I D Astrid H. Liavaag er også overlegen og forskeren som besvarer spørsmål om kreft i underlivet på Gynkreftforeningens nettsider. Spørsmålene hun får viser at seksualitet er et tema som opptar mange. En av kvinnene som sendte inn et spørsmål, lurte på følgende: Spørsmål: Min mor døde av bryst/eggstokkreft, men gentest viste at jeg ikke hadde det gjeldende genet. Legene anbefalte likevel sterkt at jeg fjernet eggstokkene. Etter dette har jeg følt meg som et halvt menneske, mangler sexlyst, er slapp, legger på meg uansett hvor lite jeg spiser og har blitt veldig fort gammel. Dette er 10 år siden. Kan noe gjøres? Astrid svarer: Takk for viktig spørsmål. Det du beskriver av fatique (kronisk utmattelse), og manglende sexlyst etter fjerning av eggstokkene stemmer helt overens med studier som er gjort på kvinner i din situasjon. Det finnes dessverre ikke noe Viagra eller andre veldig gode midler for kvinner, men vi som arbeider med kvinner som har blitt operert forebyggende har satt oppe en del utredning (hormonprøver) og behandling (tabletter/krem) av plagene dere har. Du ber be om en utredning og behandling for plagene dine hos en gynekolog, og du kan gjerne komme til Sørlandet sykehus hvor jeg jobber. Kvinnen responderte slik på meldingen fra Astrid: Tusen takk det var utrolig lettende å få dette svaret! jeg har spurt flere leger, men bare fått til svar at det ikke er noe annerledes enn vanlig overgangsalder, som jeg ville ha kommet i nå uansett.

12 side 12 Nr. 4/2012 Bruk oss mer Likemann Adresse Telefon Epost Ragnhild Kristiansen Nøysomheten, 9450 Hamnvik Sissel Torunn Hagen Bjørnøygata 6A, 4009 Stavanger Sidsel Korsvoll Reistadveien 22b, 1394 Nesbru Laila Gottenberg Grindalsveien 23A, 2406 Elverum Turid Andersen Mariusbakken 11, 1628 Engelsvik Elin Mai Nilssen Hovden Belland, 4580 Lyngdal Ingunn Eike Magnus Lagabøters gt.47, 4010 Stavanger Marit Skarsbø Nøisomhedvn 15c, 6416 Molde Dorthe Nakszynski Øvre Skaugveien 9, 1911 Flateby Mette Marie Ege Holtveien 47 E, 1177 Oslo Jorunn Synnøve Guldbakke Solbakkveien 22B, 0678 Oslo Wenche Brubak Knut Øyensv 1E, 1166 Oslo Gerda Røst Selsbakkveien 40c, 7027 Trondheim Edel Storjord Brattbakken 52, 9018 Tromsø Laila Fredhjem 2422 Nybergsund Inger Lise Glomsvoll 2450 Rena Anne- Berit Lie Grøndalsbakken 136A, 2407 Elverum Hanne Britt Grundvig Grundvigveien 24, 1628 Engelsviken Dagfrid A. Andersen Kråvasslia 47, 5134 Flaktvert Kate Lindland Johnsrud Vassmyrveien 3, 4515 Mandal Erna Hogrenning Ekholtgrenda 4, 1526 Moss Kristin Mohn Snekkerveien 10, 4321 Sandnes Angela Claire Bjorøy Postboks 141, 7566 Vikhammer

13 side av Gynkreftforeningens likemenn var samlet til oppfølgingsseminar i oktober. Gjennomgående hadde likemennene et ønske: De vil bli brukt mer. Dette var et oppfølgingsseminar for alle våre godkjente likemenn. Hovedfokus var vår kvalitet og kvalitetsutvikling. Vi brukte mye tid på erfaringsutveksling og hadde gruppearbeid og plenumsdiskusjoner, forteller leder av Gynkreftforeningens likemannsutvalg Sidsel Korsvoll. Vi føler vel av og til at vi ikke får brukt oss selv. Det er imidlertid mye vi kan gjøre. Ring til et sykehus eller kjøpesenter. Still opp med en roll-up, del ut brosjyrer og by på deg selv. Det er veldig fint om vi kan stille to. Vi har gjort det flere ganger i Østfold med veldig bra respons som resultat. Når vi byr på oss selv på den måten så opplever vi ofte at det kommer noen bort til oss som forteller om egen sykdom. Da kan vi gjøre avtaler om å ta en prat sammen. Vi treffer imidlertid mange andre damer også, og føler at vi har en viktig jobb med å informere dem om at det er viktig å be de om å ta vare på Kate Johnsrud Hanne Britt Grundvig helse si. Til og med de som jobber på sykehusene kommer til oss og henter brosjyrer hos oss for å få vite mer om for eksempel HPV-vaksinen, forteller Hanne Britt Grundvig. Kate Johnsrud fra Mandal har også vært likemann en periode, og forteller at hun savner et lokallag på Sørlandet. Av den grunn så har jeg ikke fått praktisert så mye ennå, men jeg har fått en del telefoner og det har vært positivt. Jeg har vokst på likemannsutdanningen selv om jeg gjennom jobben som sykepleier også har jobbet mye med kreftomsorg. Som likemann møter du folk på en annen måte. En tidligere nabo hadde fått brystkreft, og hun ringte meg. Hun hadde så behov for å prate med noen som hadde hatt kreft selv. Det de har ønsket å prate om er alt fra håravfall, kvalme med cellegift og usikkerhet. Jeg har opplevd at de har hatt mange løse tråder i hodet sitt. Det har vært en ventetid frem til de har fått vite noe sikkert. Denne ventetiden er tung for mange. Det er mye jeg kan snakke om fordi jeg har vært gjennom det selv. Det man har kjent på egen kropp er det godt å få dele med noen som skjønner hva det er, sier Kate. Likemannstelefonen tlf Gynkreftforeningen har en egen likemannstelefon hvor damer som er rammet av kreft i underlivet kan ringe inn og prate med en medsøster som har vært gjennom det samme sykdomsforløpet som de selv er rammet av. Veldig mange har behov for noen å prate med enten det er for å dele erfaringer eller for å få tips og råd om ikke-medisinske problemstillinger. Dessverre viser det seg at telefonen i en periode har hatt veldig mange ubesvarte anrop. Antagelig skyldes dette to ting. For det første har telefonen gått over til en ny teknisk løsning, og i forbindelse med dette har en del samtaler ikke kommet frem til foreningens likemenn som deler på vaktordningen. Hovedforklaringen er nok likevel at mange har ringt inn utenfor den åpningstiden hvor telefonen er betjent. Per i dag betjenes telefonen fra mandag til torsdag i tidsrommet fra klokken 1600 til Gynkreftforeningen vurderer nå å endre denne åpningstiden for å kunne være på vakt når de fleste har anledning til å ringe inn. Dette krever imidlertid at vi får på plass en vaktordning med de frivillige som betjener telefonen. Mens vi venter på Vardesenteret i Stavanger I høst var det på initiativ fra Gynkreftforeningen Stavanger og omegn og Brystkreftforeningen Stavanger duket for felles temamøte. Cirka 30 medlemmer fra pasientforeningene Brystkreftforeningen, Gynkreftforeningen, Lymfekreftforeningen, Profo og UG var samlet for å høre mer om Vardesenter, likemannsarbeid og brukermedvirkning. Sammen med Kreftforeningen, synes pasientforeningene det er viktig at vi starter arbeidet med å se på hvordan vi kan bygge opp gode tilbud som på sikt kan integreres i et Vardesenter. Ett av disse tilbudene er et felles likemannstilbud. Planene for et Vardesenter ved SUS er kommet langt, men foreløpig ser det ut til at det utsettes fordi Hjertelagets lokaler ble for kostbare. Man arbeider videre med saken, men inntil videre er det uklart når senteret kan komme på beina. Programmet for temamøte bød på tre foredragsholdere som hver på sin måte ga informasjon om, og belyste viktigheten av brukermedvirkning og likemannsarbeid. Første man ut var Jannicke Rabben, Kreftforeningen Seksjon Sør/Vest Hun orienterte om prosessen omkring planlegging og etablering av Vardesenter i Stavanger Hun ga og en innføring i begrepet brukermedvirkning, hensikten og viktigheten av at brukere er representert i ulike brukerutvalg ved blant helseforetakene og NAV. Turid Andersen, likemann v/vardesenteret Radiumshospitalet og brukerrepresentant for nytt sykehus i Østfold delte sine erfaringer som likemann; hva det betyr for pasienter og pårørende, og hvorfor hun velger å bruke tid på frivillig arbeid. Hun understreket dette ved å vise vakre bilder som kunne symbolisere likemannsarbeid.. Arrangørene hadde bestilt velsmakende pasta som vi koste oss med i pausen mens praten gikk livlig. Ragna Bjelland, som er helsearbeider og driver sitt eget firma, holdt avslutningsvis et inspirerende foredrag om livsglede og humor. Hun bidro til at latteren runget i tante Emmas hus denne tirsdagskvelden. Så gjenstår det å håpe på at dette møte er en av flere virkemidler som vil føre til at medlemmer i pasientforeningene velger å delta i direkte likemannsarbeid.

14 side 14 Nr. 4/2012 Likemannsarbeid for russiske damer Russiske damer som har hatt brystkreft er i ferd med å danne sin egen likemannsorganisasjon i Murmansk. Opplæringen og inspirasjon har de fått fra Gynkreftforeningen. Gynkreftforeningen fikk en henvendelse fra prosjektet KUN om vi ville være med på å arrangere et likemannskurs for brystkreftrammede kvinner fra Murmansk. KUN er et senter for kunnskap og likestilling. De jobber med likestillingsspørsmål i bred forstand. KUN er engasjert i mange små og store prosjekter og aktiviteter regionalt, nasjonalt og internasjonalt. KUN drives av Kvinneuniversitetet Nord. Likemannsutvalget tok utfordringen på strak arm, og Jeanette Hoel og Turid Andersen tok på seg oppgaven og dro til Tromsø hvor kurset ble holdt. Hvor kommer så Gynkreftforeningen inn i bildet? Jo, Kreftforeningen i Tromsø ble kontaktet for å høre om de kunne bistå i dette prosjektet, og de kontaktet igjen Brystkreftforeningen lokalt og forespurte om de kunne tilby et likemannskurs. De hadde ikke et slikt opplegg, og derfor tok Kreftforeningen kontakt med Gynkreftforeningen fordi de visste at vi hadde et opplegg på dette. En stor og spennende utfordring, men vi i likemannsutvalget følte at det her var noe vi kunne klare i fellesskap, forteller Turid Andersen. De tok utgangspunkt likemannskursene Gynkreftforeningen har vært igjennom i vår egen organisasjon, laget Power-Point presentasjon, pakket ned Gynkreftnåler og Afrodite i kofferten og dro til Tromsø. Spente var vi da vi første morgenen dro til Universitetet i felles drosje sammen med fire russiske damer/ jenter, psykolog, lege og tolk. Ja, for hele kurset måtte foregå via tolk. En utfordring i seg selv, men det ble problemfritt, sier Turid. Vil starte egen organisasjon Så var kurset i gang. Og for en positiv gjeng vi stod ovenfor. Kjemien og tonen var der umiddelbart. Jentene var ivrige og spørrelysten var stor. Når de kom til kurset hadde de aldri hørt om likemannsarbeid tidligere. Men de var snart klar over hva det hele dreide seg om. Vi kjørte kurset med Power-Point presentasjon, utfyllende kommentarer, personlige opplevelser og gruppeoppgaver. De prøvde seg også i rollen som likemann og pasient. Siste dagen intervjuet vi dem en og en, og alle hadde fått forståelse for hva likemannsarbeid var og hvordan en likemann skulle opptre. Jentene var også interessert i å starte opp en egen organisasjon for Brystkreftrammede i Murmansk. Vi fortalte hvordan vi hadde startet opp vår organisasjon for elleve år siden og gav de råd og tips på veien videre, forteller Jeanette. Kultur for å tie Prosjektet Gynkreftforeningen deltok i heter «Overcoming breastcancer» og gjennomføres i samarbeid med organisasjonen Socium + i Murmansk. I løpet av 2012 skal prosjektet ta sikte på å etablere tre gode psykososiale tilbud for kvinner rammet av bryst-

15 side 15 Jeanette Hoel og Turid Andersen (bak, til høyre på bildet) har i ettertid fått mange takknemlige hilsener fra Russland for det arbeidet de har gjort for de russiske brystkreftdamene. kreft i Murmansk-området. Prosjektet finansieres av Utenriksdepartementet via Helse- og Omsorgsdepartementet samt bidrag fra KUN og Socium+. I Russland fins det ingen tilbud utover klinisk behandling. Russiske brystkreftrammede opereres/behandles og sendes hjem. I tillegg er det et langt større tabu å snakke om sykdom i Russland enn i Norge. Kreft forbindes derfor for mange med en sikker død. Prosjektet skal sammen med Socium+ i Murmansk opprette tiltak som vil gi brystkreftrammede i Murmanskområdet noen av de samme tilbudene som norske kvinner har, for å gi håp og for å lette byrden for de rammede og deres familier. Etter modell av norske tilbud ønsker prosjektet å skape et sosialt nettverk for brystkreftrammede, en besøksordning for kvinner som er innlagt i forbindelse med operasjon og/ eller annen relevant behandling, og et kurs i kognitive teknikker for å håndtere vonde tanker, og finne livsmot og håp. Siden tilbudene i all hovedsak baserer seg på frivillighet tror vi de vil være bærekraftige langt ut over prosjektets levetid, og forhåpentligvis kan de også utvides til å gjelde i flere byer i Russland og for flere sykdommer, sier Turid og legger ikke skjul på at hun også ønsker at det kommer russiske gynkreftdamer til gode. Har startet Nå noen uker i etterkant fikk vi en melding fra prosjektlederen som hadde vært i kontakt med jentene i Murmansk. Da de kom tilbake til Murmansk og fikk spredd «budskapet» fikk de en voldsom respons. De hadde allerede hatt seks likemannssamtaler, og var allerede i gang med å forberede igangsettelse av egen organisasjon! Veldig moro for oss å høre at det vi formidlet hadde sådd frukter, sier Jeanette. Tekst: Eddy Grønset Foto: Privat Dette var bra sak og, nyttig! Den hjelpen som vi gir andre mennesker er nødvendig. Da vi befant oss i en vanskelig situasjon, fikk ikke vi sånn type hjelp. Nå kan vi hjelpe andre, sier Tanya entusiastisk etter kurset. Lena Lapina syntes også det var et flott kurs. Vi har ikke noe lignende i Russland. Derfor er dette viktig for oss. Jeg har sett mange vonde skjebner. Det er viktig at vi støtter hverandre. Elena Christina mente at kurset gav henne ny livsenergi. Jeg likte veldig godt uttrykket «som medisin for meg å hjelpe andre». Nå ønsker jeg å videreføre dette i Russland. Det var viktig for meg å forstå at dette var noe jeg ville. Jeg forstod ikke så mye i begynnelsen, men nå vet jeg hva det er og dette er noe jeg vil, sier hun og får støtte fra Irina, som sier: Frivillig arbeid er ikke utbredt i Russland. Holdningen er mer at «du må redde deg selv.» Det er enklere å sitte i sofaen og klage. Man må også Montebellosenteret ligger i flotte omgivelser like ovenfor Lillehammer, er nylig opprustet og utvidet og framstår med god hotellstandard uten institusjonspreg. Montebellosenteret er en nasjonal helseinstitusjon for kreftpasienter og deres pårørende. «Kreftsykdom handler om noe mer enn fysiske plager. Det handler om livet videre» Kursopphold ved Montebellosenteret er for deg som har eller har hatt kreft. Alle kursene er tilrettelagt med faglig innhold, fysisk aktivitet eller rom for egentrening. Det vektlegges sosialt fellesskap, rekreasjon og fritid i alle kurs. På mestringskurs «Gynekologisk kreft» får du treffe likesinnede som er i mest mulig samme situasjon som deg selv. Mestringskurs i 2013: Kurs 15a Kurs 43a Ønsker du mer kunnskap og innsikt om spesifikke tema, kan du søke på temakursene. Temakursene bygger på ulike tilnærminger til hovedmålet «Lær å leve hverdagene med kreft på en bedre måte». Noen av våre spennende temakurs i 2013 er: «Ernæring og fysisk aktivitet» 25. jan-1. febr. og mars «Arbeid og sosial deltakelse» 25. jan-1. febr. «Parkurs en del av hverandres liv» febr. «Kroppen i bevegelse» mai Mer informasjon om alle kursene, kursdato og hvordan du søker om kursopphold finner du på Kontakt oss gjerne på e-post eller telefon om du trenger veiledning. Montebellosenteret, Kurstedvegen 5, 2610 Mesnali. Tlf , Nytt perspektiv på livet

16 side 16 Nr. 4/2012 Engasjerende diskusjon i Hedmark Inger Lise Glomsvoll som er Gynkreftforeningens representant i samarbeidsutvalget i Hedmark kan fortelle at nyhetsinnslaget hvor Gynkreftforeningens leder Jeanette Hoel fortalte om legenes unnfallenhet i forhold til å snakke om seksuelle problemer gav en engasjert diskusjon på siste møte. Her møtes leger, Kreftforeningen, pasientforeninger og sykepleiere fra forskjellige avdeldinger som behandler kreftpasienter. Det ble en god og engasjert diskusjon om legers unnfallenhet til å ta opp og hjelpe kreftpasienter i forhold til seksualliv og samliv etter operasjon. På møtet ble det bestemt at Kreftforeningen Innlandet skal prøve å lage et kurs for Innlandet om temaet, sier Inger Lise. Hun informerer om at lokallaget også hadde møte og velværedag fredag 30. nov. på Finnskogtoppen. 10 damer møtte til hyggelig samling. Sist, men ikke minst vil lokallaget Hedmark og Oppland ønske alle god jul og godt nytt år. Vil starte lokallag på Sørlandet Jannicke Rabben fra Kreftforeningen i Kristiansand har deltatt på et lite møte med to medlemmer av Gynkreftforeningen; Kate L. Johnsrud og Elin N. Hovden, som ønsker å starte lokallag i Agder. Kate vil inntil videre fungere som en fylkeskontakt for Agder, og de to vil arbeide med å rekruttere flere medlemmer som kunne tenke seg å bidra til å opprette et lokallag. Vi diskuterte på møtet hvordan vi kan nå flere potensielle styremedlemmer, og vi tenker at å skrive om det her i Afrodite er en god ide, sier Jannicke. Hun skryter av de to initiativtakerne som begge er utdannet likemenn, og ønsker å bidra til å hjelpe andre. For å opprette et lokallag trenger de flere med på laget, som kunne tenke seg å være med på å skape et fellesskap for gynkreftkvinner i Agder. Er du interessert? Ta kontakt med Kate L. Johnsrud på tlf , eller på e-post: Kosekveld i Tromsø Onsdag 28. november hadde Tromsø lokallag sin første og vel fortjente kosekveld på restaurant, kombinert høstavslutning og julebord. Vi i styret ble både glade og rørte over at det kom ei dame helt fra Harstad for å være sammen med oss, 6 timer i buss til Tromsø og hurtigrute hjem igjen om natta. Også fra Otern, 9 mil fra Tromsø, kom et ektepar og var med på middagen. Det står respekt av at de kommer så langveis fra. Endelig fikk vi «bevis«på at vår lille forening er liv laga og trengs, og vi ønsker at flere medlemmer vil dukke opp etter hvert for vi er her. Vi hadde en veldig hyggelig kveld sammen, sier lokallagsleder Edel Storjord. På bildet fra venstre: Randi Bjerkaas fra Harstad, ekteparet Halvor og Elna Karlsen fra Otern, og medlemmene i styret; Britt Hermandsen, Tove Hauan Løvli, Edel Storjord og Elisabeth Berg. Torgdag på Rikshospitalet Lærings- og mestringssentrene ved Oslo universitetssykehus arrangerte for 8. gang på rad torgdag. Her blir organisasjonene invitert til å presentere seg og sitt arbeid på stands med informasjon, brosjyrer og medlemsblader. Torgdagen er strategisk plassert i glassgaten på sykehuset. Det er et pulserende liv hele dagen av både fagpersoner, pasienter og pårørende. Gynkreftforeningen har vært til stede de fleste årene. De fleste gangene har Mette Ege vært der alene, men Turid Andersen har også deltatt noen ganger. Det er en trivelig «jobb». Mange kommer innom vår stand. Vi delte ut mange medlemsblader, mange nåler og litt sjokolade. Denne gangen synes vi fagpersonene var i flertall innom vår stand. Det synes vi er veldig bra, med tanke på å synliggjøre oss innad på sykehusene. Vi avsluttet dagen med et flott foredrag av psykolog Stian Tobiassen med tema «Psykisk helse ved kronisk sykdom.» Vi stiller gjerne opp også ved senere presentasjoner for Gynkreftforeningen, sier Mette og Turid.

17 side 17 Å trosse seg selv Vi tror mange kan kjenne seg igjen i at vi av og til er vår egen verste fiende. I mange tilfeller er det vårt eget syn på oss selv som stopper oss i å gjøre det vi egentlig har lyst til å gjøre. Men hvorfor er vi slik? Og hvordan kan vi gjøre noe med det? Hvordan kan vi bryte de mønstrene vi lever i de mønstrene og vanene som er veldig trygge, men kanskje også litt kjedelige? I oktober arrangerte Gynkreftforeningen i Stavanger og omegn et åpent temamøte om det å trosse seg selv og den styrken som ligger i å utfordre seg selv til å gjøre dette. Vi inviterte Ragnhild Wiik, direktør ved Handelshøyskolen BI Stavanger, til å gjøre oss mer kunnskapsrike på dette feltet. Hun minnet oss på noe vi visste fra før; at det er bare vi som kan ta ansvar for hva vi tenker og hvordan vi lever våre liv, men ga oss også mye ny kunnskap om tankene våre og gode verktøy til hvordan hver og en av oss kan få en litt rikere hverdag. Wiik minnet oss på at det ikke bare er blomster som kan blomstre. Vi mennesker er også flinke til det, men det krever litt andre ting enn bare lys, jord og vann vi trenger både engasjement, mening og viljestyrke. Av og til kan dette gå litt tapt på veien, og vi trenger et lite dytt for å komme på rett spor igjen. Livmorhalskreftuken 20. til 26. januar 2013 arrangeres for syvende gang livmorhalskreftuken over hele Europa. Det er organisasjonen ECCA (European Cervical Cancer Association) som star bak arrangementet, og i Norge vil Gynkreftforeningen markere kampanjen med stands og aksjoner en rekke steder rundt om i landet. Målet er å spre informasjon om livmorhalskreft, viktigheten av å ta jevnlige celleprøver av livmorhalsen for å kontrollere for celleforandringer og for å få flere til å vaksinere seg mot HPV-viruset. Gynkreftforeningens leder Jeanette Hoel forteller at hun håper at man gjennom kampanjen kan få flere damer til å gå til kontroll og at flere blir klar over hvor fantastisk det er at det faktisk går an å vaksinere seg slik at man reduserer risikoen for å få livmorhalskreft betraktelig. Vi håper også at blant annet politikerne blir mer bevisst dette slik at det kan bli gitt bevilgninger slik at flere aldersgrupper blir inkludert i vaksinasjonsprogrammet for HPV-vaksinen, sier hun. Du kan lese mer om livmorhalskreftuken på Julehilsen Gynkreftforeningen Sunnhordlad og omegn ønsker å rette en varm takk til alle som har støttet oss både gjennom frivilligheten og økonomisk i året som har gått. Vi ønsker dere en fredelig juletid og et godt nyttår! Halldis Meling Temamøte i Oslo og Akershus Godt fremmøte, god foredragsholder og deilig mat! Hva mer kan man ønske av et TEMA-møte. Ernæringsfysiolog Ole Berg startet kvelden med å fortelle litt hva som skjer på Vardesentret. Hver tirsdag er det forskjellige kurs/ seminarer fra klokken De lager mat, lærer om sunt kosthold og de som trenger det får også råd om hvordan man går opp i vekt. Ta kontakt på tlf: om dere vil vite mer. Under foredraget kom de fremmøtte med spørsmål og fikk svar som vi alle hadde noe å lære av. Temaer han var innom var bl.a.; Utviklingen av gynkreft i Norge Miljø og livsstil er viktig, men hva er sunt? Forebygging og utvikling av kreft. 9 regler for stor ny forskningsoppgave. Forebyggende råd etter kreftbehandling. Matbaserte anbefalinger og de ny kostrådene. I tillegg hadde arrangørene Dorte Nakszynski og Tone Larstorp gjort et grundig forarbeid med å delvis tilberede maten vi fikk senere. Oppskriftshefte «Sundt og kreftvennlig kosthold» og boken «Mat mot Kreft» samt kopier av oppskriftene på maten de serverte, lå også klare til de som ønsket disse. Dette var et måltid vi gjerne tar i reprise. I tillegg kunne de som ville få med seg litt surdeig / «gjær» til baking av det danske rugbrødet. En hyggelig kveld som gikk så altfor fort. 3 retters servering. Forrett; Dansk rugbrød og hjemmelaget knekkebrød med tunfisksalat. Hovedrett; Kyllingbryst med et fargerikt grønnsaksfat som så ut som et flott bilde. Grønnsakene var forvellet og raskt avkjølt. Her gikk ikke noe av næringen tapt.. Dessert; Valnøttkake med bær, vaniljekrem og sjokoladekrem. Hilsen Wenche H. Brubak

18 side 18 Nr. 4/2012 Etterkontroller og livskvalitet Danske forskere har undersøkt hvorvidt tidlig oppdagelse av tilbakefall har noen innvirkning på behandling og overlevelse hos kvinner med gynekologisk kreft. Hovedhensikten med etterkontrollene i kreftomsorgen er økt overlevelse ved å oppdage eventuelle tilbakefall på et tidlig stadie. En dansk studie publisert i 2010 kalt «The value of gynecologic cancer follow-up: evidence-based ignorance?», utforsket blant annet hvorvidt oppfølgning av pasienter etter primærbehandling av livmor- og eggstokkreft ga en større overlevelse. En av forfatterne bak studien er Henrik Lajer, overlege ved Gynekologisk klinikk ved Rikshospitalet i København. Han forteller at dette området generelt er dårlig vitenskapelig belyst. Vår studie fokuserte primært på tilbakefall av kreft i livmoren og eggstokkene. Studiet var en systematisk gjennomgang av den foreliggende litteratur på området, forklarer Lajer. Etterkontroller gav ikke økt overlevelse Ingen av de gjennomgåtte forskningsresultatene støttet en bedre overlevelsesrate som følge av etterkontroller på sykehus. Litteraturgjennomgangen fant heller ikke bevis for at en slik oppfølging påvirket kvinnenes livskvalitet. Er det slik at tidlig oppdagelse av tilbakefall ikke har noen stor betydning for kreftbehandlingen eller overlevelse, og hvor viktig er pasientens egen oppdagelse av symptomer på tilbakefall? Oppdagelse av tilbakefall kan ha betydning for den enkelte kvinne. Ved Henrik Lajer, overlege ved Gynekologisk klinikk ved Rikshospitalet i København. et lokalisert tilbakefall i toppen av skjeden etter en operasjon for kreft i livmoren, kan dette ofte opereres. Det er dog bare opp mot 70 prosent av disse kvinnene med tilbakefall, som vil oppdage blødning fra skjeden. De pasientene som opplever et tilbakefall andre steder, slik som for eksempel lungene, har dessverre en meget vanskelig prognose. For kreft i eggstokkene ser de seneste data ut til å tyde på at tidlig oppdagelse av tilbakefall for eksempel gjennom blodprøve, kun betyr at kvinnen må gjennomgå tidligere kjemoterapi uten at det bedrer hennes overlevelse. Dette innebærer altså at hun får en dårligere livskvalitet i sin siste tid av livet, sier Lajer. Etterkontrollens hensikt bør revurderes Den danske studien satte søkelyset på at etterkontrollens hensikt og innhold bør revurderes både av helsepersonell, pasientene og de pårørende. De konkluderte med at kontrollene bør ha fokus på andre aspekter enn bare overlevelse og tidlig oppdagelse av tilbakefall, for eksempel livskvalitet. I København ser de nå nærmere på nettopp dette. Vi har på Rikshospitalet et pågående prosjekt som undersøker om man skal tilrettelegge kontrollerne annerledes, herunder om man skal ha et mye større fokus på livskvalitet, rehabilitering og selvrapportering av symptomer fremfor tradisjonelle etterkontroller. Dette prosjektet er ledet av sykepleiere. Pasientene er jo veldig påvirket av hva vi gir dem av forventninger. Det mangler nok mer åpenhet om hva kontrollene kan og ikke kan gjøre for dem. Vi håper gjennom denne informasjonen å kunne tilrettelegge kontrollerne slik at de blir individuelt tilpasset, så de som ønsker det kan ta mer styring over deres eget kontrollforløp, sier Lajer. Tekst: Veronica Rinde Halvorsen Livmorhalskreftpasienter må følges opp Fordeler og ulemper ved rutinekontrollene diskuteres også i Norge. Professor Claes Tropé ved Radiumhospitalet kjenner godt til den danske studien og sier den ikke er en tung artikkel som sådan, man har behov for større gode prospektive studier hvor man ser på hvordan det egentlig går med etterkontrollene i forhold til overlevelse, livskvalitet og kostnader. Han mener dette er et stort kontroversielt tema i flere land. Han understreker at spesielt livmorhalskreftpasienter skal etterkontrolleres. Det vil være fullstendig malpraksis om man skulle kutte etterkontrollen av disse pasientene og vente til de eventuelt skal komme med en blødning, sier han. Tropé forteller at det i Norge pågår en studie ledet av blant annet professor Helga Salvesen, overlege ved kvinneklinikken ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen. Salvesen har også tidligere tatt for seg hvorvidt rutinekontrollene kan være modne for endring. Afrodite vil følge opp dette arbeidet og erfaringer i Norge nærmere i neste utgave.

19 side 19 Samlivskurs, 2. og 3. februar 2013 KREFTREHABILITERING Gynkreftforeningen arrangerer samlivskurs som et medlemstilbud. Det er ekteparet Tove Selnes og Pål Børresen som arrangerer kurset for Gynkreftforeningen. De har arrangert kurs for hundrevis av par, og Tove som selv har hatt kreft i underlivet, vet hvor viktig det er å tenke samliv i en sykdomsperiode og tiden etter. Temaer på samlivskurset vil være: for deg som har gjennomgått behandling og som sliter med å komme tilbake til arbeidslivet. Vi har et tilbud til deg! Tilbudet vårt består av variert fysisk aktivitet, samtaler og undervisning rundt kosthold, psykisk helse og arbeidsliv. Oppholdet er på 3 uker, pluss et oppfølgingsopphold på 1 uke. Rask søknadsbehandling/ingen ventelister. Første inntak etter sommeren er 21.august. For nærmere informasjon, se: Kontakt oss gjerne på tlf: eller e-post: Kjærlighet, forventninger og roller Fire faresignaler Trygghet, struktur og kommunikasjon Om filter og støy Time-Out regelen Hendelser og tema Problemløsning Intimitet og seksualitet Tilgivelse og forpliktelse Verdier Glede, moro og vennskap Kurset vil bli arrangert i Oslo helgen 2. og 3. februar (Konkret sted bestemmes ut i fra deltakerantall) Deltakerne betaler en egenandel på kroner 500 per par, resten dekkes av Gynkreftforeningen. Eventuell reise og overnatting må også dekkes av det enkelte par. Er du interessert kan du melde deg på ved å sende en epost til Vanskelig overgangsalder? Femarelle - en trygg og naturlig løsning. Femarelle gir effektiv hjelp til kvinner i overgangsalderen som ikke vil eller kan bruke østrogenmedisin. Dokumentert effekt. Styrker benbygningen Hetetokter Vaginal torrhet Hormonfri Naturlig Femarelle gir livskvaliteten et løft, og det er det mange kvinner i overgangsalderen som trenger. I mer enn 10 år har Femarelle vært tilgjengelig for norske kvinner, og flere tusen har fått en bedre hverdag takket være Femarelle. Forskning gir oss stadig bedre forklaring på hvorfor det er slik, det er publisert og presentert mer enn 30 studier på Femarelles effekt og trygghet. Femarelle får du kjøpt i hele landet der det selges helsekost eller direkte fra vår nettbutikk: Be om brosjyre! Spør din lege om naturmiddelet Femarelle som kan hjelpe deg i din overgangsalder. Liste over publiserte studier finnes på: søkeord: Femarelle Les mer: femarelle.no Arcon Norway as, postboks 6, 4801 Arendal Tlf

20 side 20 Nr. 4/2012 Pass på tennene Kreftpasienter er mer utsatt for infeksjoner i munnen. Riktig tannhygiene og kontakt med tannlege kan være viktig for deg. Bente Brokstad Herlofson er førsteamanuensis og oral kirurg ved Avdeling for oral kirurgi og oral medisin, Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Oslo. Hun er også leder av Tannhelseteamet ved Radiumhospitalet. Hun forteller at både kreftsykdommen i seg selv og kreftbehandlingen kan gjøre munnhulen mer utsatt for infeksjoner. Mye av hennes forskning er fokusert på komplikasjoner og bivirkninger på kort og lang sikt relatert til strålebehandling mot kreft i hode-halsområdet og til bruk av kjemoterapi i kreft-behandlingen. Pasienter med kreft i hode- og halsregionen og som mottar behandling for dette, er mest utsatt for bivirkninger og plager i munnhulen. Her lå også mye av fokuset før. Nå ser vi også at munnhulen påvirkes av behandling av kreft andre steder i kroppen, sier Herlofson. Tannlege og oralkirurg Bente Brokstad Herlofson er opptatt av munn og tannhelse hos kreftpasienter. Nye behandlinger nye utfordringer Tannhelsepersonell møter i dag nye og større utfordringer, da kreftbehandlingen er mer komplisert, individuelt tilpasset og aggressiv enn tidligere. Forekomst og hyppighet av orale bivirkninger varierer med type kreftbehandling. For pasienter med kreft utenfor hode- og halsområdet er tannhelsepersonell sjelden inkludert i behandlingsteamet rundt pasienten, til tross for at opptil 40 prosent av disse pasientene kan oppleve orale komplikasjoner og plager. Det er ingen presis grense mellom munnhulen og resten av kroppen. Men Helsevesenet i Norge har vært med på å opprettholde et kunstig skille ved at tannhelsetjenesten fortsatt i stor grad er skilt fra den generelle medisinske helsetjenesten. Dette er ikke minst uheldig for kreftpasienter, sier hun. Fare for infeksjoner Munnhulen er spesielt sårbar for direkte og indirekte skadelige effekter av cellegift og stråling. Den store risikoen for skade skyldes blant annet munnslimhinnens raske celleomsetning, komplekse mikroflora og effekter på spyttkjertelfunksjon. Det finnes om lag 750 forskjellige bakterietyper i munnhulen. Kreftbehandling kan forrykke samspillet mellom disse og endre floraen i munnhulen som igjen kan føre til infeksjoner. Andre tilstander kan være soppinfeksjoner, munntørrhet, smaksforstyrrelser, sårdannelser, svelgevansker og problemer med tenner og tynne slimhinner. Noen kan oppleve tannsmerter av uspesifikk årsak, som kan skyldes at cellegiften direkte påvirker nervecellene. Også tilleggsbehandling ved kreft kan gi plager, kvalme- og smertestillende midler kan gi munntørrhet, svie og brenning i munnen og økt risiko for infeksjon. Dette med spising har også et sosialt aspekt, forklarer Herlofsen.

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 Først vil jeg takke for invitasjonen til å fortelle litt om hvordan vi har innført selvhjelpsgrupper i Foreningen for brystkreftopererte. For å forstå hvorfor jeg

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

TIDLIG REHABILITERING

TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Kreftsenter for opplæring og rehabilitering/pusterommet TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk (Kreftavdelingen) har et

Detaljer

Din støttespiller på veien videre. < kreftforeningen.no

Din støttespiller på veien videre. < kreftforeningen.no Din støttespiller på veien videre < kreftforeningen.no 1 Tanken med boken I denne håndboken vil du forhåpentligvis få hjelp til å finne svar på spørsmål du måtte ha og relevant informasjon som du kan dra

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Påminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen.

Påminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen. «Fornavn» «Slektsnavn» «Fodt» «Adresse» Lnr: «Lopenummer» «Postnr» «Poststed» 19. des. 2014 Påminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen. Legen din tar prøven timen bestilles av deg. Dette er en påminnelse

Detaljer

AKTIVITETER OG TILBUD TIL KREFTPASIENTER OG PÅRØRENDE

AKTIVITETER OG TILBUD TIL KREFTPASIENTER OG PÅRØRENDE AKTIVITETER OG TILBUD TIL KREFTPASIENTER OG PÅRØRENDE «Vardesenteret er et godt sted å være. Et fristed. God atmosfære. Stillhet. Velbehag. Uten hvite frakker. En plass man kan få snakke med andre om sykdom

Detaljer

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

Lærings- og mestringstilbud KKT

Lærings- og mestringstilbud KKT Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 ET STED Å HENTE KREFTER og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 Erik Hardeng «Jeg har kronisk kreft og må trene for å fungere i hverdagen. Det er fantastisk å få treningen tilrettelagt

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 Vs_brosjyre_A5_St-Olavs_høsten 2014.indd 1 7/4/2014 2:03:17 PM Erik Hardeng «Jeg har kronisk kreft og må trene

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

Logg fra uke 2 i Cordoba

Logg fra uke 2 i Cordoba Logg fra uke 2 i Cordoba Uken har flydd av sted med mye aktiviteter og dårlig vær, men humøret har vært bra. Vi har begynt å få kontakt med de polske guttene og jentene her. Begge parter prøver å kommunisere

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Ble skjermet. for mammas smerter. Ring oss! Tlf: 02561. Eget tilbud til unge Unikt samarbeid i Bergen Hva gjør genkunnskapen med oss?

Ble skjermet. for mammas smerter. Ring oss! Tlf: 02561. Eget tilbud til unge Unikt samarbeid i Bergen Hva gjør genkunnskapen med oss? NR. 1 / 2013-12. Årgang Medlemsblad for Gynkreftforeningen Ble skjermet for mammas smerter 04 08 10 Eget tilbud til unge Unikt samarbeid i Bergen Hva gjør genkunnskapen med oss? Ring oss! Tlf: 02561 Ønsker

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Sex i Norge norsk utgave

Sex i Norge norsk utgave Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon

Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon Fellessamling 27.11.2014, SUS Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon Trude Hammer Langhelle, klinisk spesialist og sexologisk rådgiver (NACS), SUS Solveig Fridheim Torp, kreftsykepleier

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal EMIS-funn i Norge Kunnskapsesenterets Rigmor C Berg nye PPT-mal Presentasjon på Aksepts fagkonferanse 12 juni 2012 BAKGRUNN Samarbeids -prosjekt emis-project.eu Nettverk Spørreskjema på 25 språk June 18,

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

SOS-CHAT www.kirkens-sos.no. Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013

SOS-CHAT www.kirkens-sos.no. Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013 SOS-CHAT www.kirkens-sos.no Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013 Kirkens SOS Norges største døgnåpne krisetjeneste på telefon og internett. 400 og

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Pasientforløp. Å leve med livstruende sykdom

Pasientforløp. Å leve med livstruende sykdom Ambulant rehabiliteringsteam Pasientforløp Å leve med livstruende sykdom Kreftsykepleier Kristin Bergum 7.10.2009 Å LEVE MED LIVSTRUENDE SYKDOM: Perspektiver: behandling - rehabilitering - lindring Spesialister

Detaljer

TILBUD VÅREN 2016 TIL KREFTRAMMEDE OG PÅRØRENDE. Vardesenteret og Pusterommet på St. Olavs Hospital

TILBUD VÅREN 2016 TIL KREFTRAMMEDE OG PÅRØRENDE. Vardesenteret og Pusterommet på St. Olavs Hospital TILBUD TIL KREFTRAMMEDE OG PÅRØRENDE og Pusterommet på St. Olavs Hospital VÅREN 2016 Erik Hardeng Kristin Jensen Hanne Haugen «Jeg har kronisk kreft og må trene for å fungere i hverdagen. Det er fantastisk

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

for Vardesenteret på UNN VÅREN 2015 PROGRAM

for Vardesenteret på UNN VÅREN 2015 PROGRAM for på UNN VÅREN 2015 PROGRAM Erik Hardeng Kristin Jensen «Da mannen min var innlagt på sykehuset var det så fint for meg og ha en plass og gå til. Nå er han borte og livet mitt er halvt. Heldigvis er

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Ungdoms tanker om kommunikasjon i helsevesenet

Ungdoms tanker om kommunikasjon i helsevesenet Ungdoms tanker om kommunikasjon i helsevesenet Oppsummering Erfaringssamling ngdom med funksjonshemninger er en gruppe som møter helsevesenet langt oftere Uenn annen ungdom. For dem kan fastlegen eller

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Velkommen til Dialogkonferanse!

Velkommen til Dialogkonferanse! Velkommen til Dialogkonferanse! Program 1000 Velkomst og introduksjon 1030 Årets tema: Vær med! 1050 Pause 1105 Tiltak for en god hverdag hva fungerer og hvorfor 1130 Hverdagen teller jeg har en psykisk

Detaljer

humant papillomavirus (HPV) Nyttig informasjon til jenter og foresatte

humant papillomavirus (HPV) Nyttig informasjon til jenter og foresatte Dette bør du vite om humant papillomavirus (HPV) Nyttig informasjon til jenter og foresatte Denne informasjonen om HPV og livmorhalskreft er utarbeidet av gynekolog Kari Anne Trosterud, Kvinnelegen i Hedmark/Elverum.

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012 FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Brukerorganisasjonene inviteres med i utvikling av pasient- og pårørendeopplæring i regi av avdelingene ved Helse Bergen og Haraldsplass

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine i vaksinasjonsprogrammet HPV-vaksine ble inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009

Detaljer

Uansett hvilket ben han sto opp med først var det aldri det riktige...

Uansett hvilket ben han sto opp med først var det aldri det riktige... Uansett hvilket ben han sto opp med først var det aldri det riktige... Om Momentum Momentum er en uavhengig forening for arm- og benprotesebrukere, pårørende og alle som er interessert i rehabilitering.

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Innhold. Om oss Bakgrunn Mål for kampanjen Aktiviteter så langt Veien videre. Side 2

Innhold. Om oss Bakgrunn Mål for kampanjen Aktiviteter så langt Veien videre. Side 2 n -e I sk nne riv n el 48 se t Ap av ime ril ka r 20 m 11 pa nj en be Innhold Om oss Bakgrunn Mål for kampanjen Aktiviteter så langt Veien videre Side 2 Om oss Initiativtaker Halvor Wilberg mistet sin

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer