AVISEN. Side. Side. Side. Slik bruker du nettbank. PC, nett og slektsgransking. Velferdsteknologi. NOVEMBER ÅRGANG w w w.senior net t.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "AVISEN. Side. Side. Side. Slik bruker du nettbank. PC, nett og slektsgransking. Velferdsteknologi. NOVEMBER 2011 12. ÅRGANG w w w.senior net t."

Transkript

1 Returadresse: Seniornett Norge Postboks 1002 Sentrum, 0104 Oslo NOVEMBER ÅRGANG w w w.senior net t.no Foto: Sivagnanam Jeevakumaran Velferdsteknologi PC, nett og slektsgransking Slik bruker du nettbank Side 4 Side 6 Side 12

2 2 Innhold: Leder PCen til trøst i sorgen 3 Velferdsteknologi 4 Logobruk ved markedsføring av PC, lotteriverdige nett og slektsgransking form 6 Vil du finne dine aner? 8 3a Ta vare på din PC både fysisk og mht innhold av programvare. Igjen har vi en artikkel om sikkerhet. Denne gangen i forbindelse med en artikkel om nettbank. I tillegg til allmenn sikkerhet får du vite hvilke krav du må stille til din PC før du begynner med nettbank. Nettbank ja, her er du inne på et av de bedre hjelpemidlene PCen kan gi deg. I disse dager med innskrenkninger i banktjenester kan du rolig sitte hjemme og ordne din økonomi. Betale dine edsføring regninger og ha oversikt over dine kontoer. Kan du det ene så er det enklere å lære seg det ålene andre, kan i både samråd kommune med Color og stat Line har bruke en mengde en i egen kommunikasjon som informasjon om nødvendige opplysninger liggende klar for deg til e mottar inntekter fra spill på Color Line. å lese på din PC. Og husk at papirets tid nesten er r Line forbi. må dekke kostnadene med markedsgen, herunder Velferdsteknologi, evt. tapte i reklame/sponsorekter ord, som men følge når av du den går ledig det nærmere plassen som i sømmene går og for seg et skremmende til å vil presentere du at teknologien Color Lines er logo. i din tjeneste. Den vil entasjonen gjøre deg må i stand ikke bære til å bo preg lengre av å i være din egen en bolig. ameannonse. Det tekniske vil gi beskjed til hjelpepersonell om at du for eksempel har falt, eller du kan r Line kan kjøpe reklameplass hos formålene selv trykke på alarmen hvis du føler at du arkedspris. trenger hjelp. Det kan også installeres en rekke eritilsynet dubeditter vil kunne som følge kan gjøre opp din med hverdag stikkprøver. tryggere. Forhåpningen er også at teknologien vil frigjøre ne kan hjelpepersonell lastes ned fra slik Color at den Lines personlige bildearkiv kontakten u finner under pressesenter på våre nettsider og de varme hendene kan opprettholdes, eller ne.nohelst økes. r informasjon om logobruk kontakt Hvem har ikke hørt om The Gathering i Vikingskipet på Hamar? Hit strømmer ungdom og ikke helt unge til den store datafesten hver påske. Alle har vi vel fantasert om tilstandene med så mange «datagale» på et brett. I artikkelen om fenomenet får vi virkelig vite hvilket fabelaktig arrangement det er med over 5000 deltagere. De kommer med sine PCer i alle varianter og kobler til et digert, raskt datanett. Her går det i spill, kommunikasjon, utveksling av Logo kunnskap liggende og utvikling av vennskap. Også i dette nummeret har vi med to klubbhistorier. De logo. er helt forskjellige og kan sikkert gi Foretrukken tips til andre som driver en klubb, eller lurer på om de tør starte en. Er det spørsmål i forbindelse med drift av eller start av klubb så har du alltid en hjelpende hånd fra Seniornett. Logo stående Benyttes i tilfeller hvor liggende logo ikke er egnet. Redaktør Thomas Eckersberg Nettleser 10 Bruke nettbank 12 Sikkerhet på nettbank 13 Linux en leserrespons 14 The Gathering 15 Seniornett Lundetunet 18 Seniornett Larvik 19 SeniorSurf -dagen Vil du ha flere Seniornett-aviser? Kontakt Seniornett. November 2011 Utgiver: Seniornett Norge Journalistiske bidragsytere: Bodil Brøgger, Joop Cuppen, Asbjørn Jønholt, Karen Kvamme Hagen, Ivar Leveraas, John Morten Malerbakken, Kirsten Moe, Elisabeth T. Nielsen, Nils M. Nielsen, May-Brith Solberg Trykk: Avis Trykk AS, Hamar Distribusjon: Adressering & Konvoluttering AS Ansvarlig redaktør: Thomas Eckersberg Redaksjonsutvalg: Thomas Eckersberg Geir Arge Bodil Brøgger Eli Heiberg Sølvi Kristiansen Ragnhild Reistad Anne-Mari Simers Tegninger: Geir Helgen Foto: Olav Bjerva, Thomas Eckersberg, Aud Gulvik, Karen Kvamme Hagen, Sivagnanam Jeevakumaran, Sjur Olsborg Grafisk formgiving: Idé Trykk AS, Furnes, Opplag: Seniornett Norge Postboks 1002 Sentrum, 0104 Oslo Tlf Besøksadresse: Nedre Slottsgate 13, Oslo e-post:

3 3 PCen til trøst i sorgen May-Brith Solberg fra Ringerike sitter i Seniornetts styre. I denne artikkelen skriver hun om et svært personlig tema, om hvordan hennes datakunnskap har vært til hjelp i tunge tider. Mannen min hadde vært syk lenge med en uhelbredelig kreftdiagnose. Plutselig «eksploderte» kreften og han døde etter mange vonde uker, 58 år gammel. Det er ingenting som oppleves sterkere enn det å miste en av sine kjære. På sykehuset jobbes det profesjonelt, du får dødsattest og en haug med brosjyrer i hånden som informerer om hva du må gjøre videre, og du reiser hjem med et knust hjerte og fullstendig forvirret. Du er utslitt og blir langt fra så effektiv som du ønsker å være. Sykdommen og dens påkjenning er utmattende for den som ikke er syk også. Død er så definitivt. Virkeligheten er tøff Ditt indre liv settes på hold. Begravelsesbyrået kommer raskt på banen og hjelper, men avgjørelsene må du selv ta. Etter 5 dager har det offentlige fått oppdatering og jobben med å besvare alle spørsmålene begynner. Da blir PCen min trøst og mitt hjelpemiddel, og jeg er veldig takknemlig for at jeg behersker programvare og Internett. Til presten som skal forrette i begravelsen skriver jeg ned fakta om mannen min, hendelser og hyggelige minner og stunder fra livet vårt sammen, fletter det med en fil jeg har fått tilsendt på mail fra min manns bror som beskriver barndom og ungdom. Etter gjennomgang av materialet med presten sender jeg han det som vedlegg i en mail. Etter begravelsen starter arbeidet med NAV, Storebrand, IF, banken (regninger skal betales og betalingsfrister overholdes). Faste oppdrag skal overføres i bank, NRK, strøm, Canal Digital, skattekontor etc, etc. Ved å bruke PCen og Internett til endringer og gjøre avtaler, sparte jeg tid, det gikk raskt å overføre abonnementer og firmaene/oppdragsgiverne foretrekker at man bruker nettet. De har tilrettelagt sine websider for slike typer oppdrag. Det eneste stedet jeg måtte møte opp personlig var i Skifteretten for skifteattest. Vårt lille småbruk inneholder mange ting jeg ikke lenger har bruk for, da er finn.no riktig adresse. Jeg fotograferte traktor, henger, veiskrape, snøfreser, motorsykkel for å nevne noe. Overførte bilder og tekst til den gode Finn og responsen har ikke latt vente på seg. En utrolig fin markedsplass! Jeg har prøvd å være konsentrert og effektiv, PCen har vært arbeidsbesparende og en unnsetning. Hva med sorgen? Midt oppe i effektiviteten har jeg grått alene, på skulderen til familie og gode venner. Sorgen har vært overveldende og til tider lammende. Noen ganger tviler jeg på om jeg kommer over sorgen, men jeg vet også at sørgeprosessen til slutt vil lindre smertene, men at det vil ta tid. En god venninne sa: Let etter nye opplevelser. Vær åpen for å bli til på nytt. Livet er verdifullt, uansett hvor kort eller langt det får være, og det lever videre. May-Brith Solberg var med å starte opp Seniornett Hønefoss for 6 år siden, ble valgt til leder og har vært det siden. Hun er utdannet datatekniker og har jobbet med data mer eller mindre siden Ble ansatt i A/S EDB i 1975 der hun bl a jobbet som systemkonsulent i PC-avdelingen da den ble etablert. Hun har i samme firma også innehatt administrative jobber. I den forbindelse studerte hun Personaladministrasjon, Samarbeid og ledelse og Strategi på BI. Var også kursinstruktør på PC. May-Brith Solberg hadde vært ansatt 30 år i EDB da hun sluttet. I 20 av disse årene pendlet hun Oslo Sokna, da orket hun ikke mer pendling.

4 4 Velferdsteknologi En god måte å gjøre livet lettere på eller overvåkning? En ny type teknologi er på vei inn i vårt ganske land. Om få år kan glemske og demente få mulighet til å bo lenger hjemme ved hjelp av sensorer, alarmer, medisinautomater og datamaskiner. Tekst og foto: Maren Kvamme Hagen Dette er en såkalt «memoplanner». Her får du beskjed om dagens gjøremål, avtaler, påminnelse om når du skal ta medisin og hvem som har bursdag. I tillegg kan du se på familietreet med bilder av hele familien, slik at du kan memorere navnene før besøk, forklarer Linda Mittet, IKTrådgiver i Bærum kommune, mens hun peker på en dataskjerm. Hun viser oss et av de første prosjektene om velferdsteknologi i Norge, på Henie Onstad Seniorsenter i Bærum. Det er snakk om teknologi som er designet for å gjøre hverdagen enklere for eldre, spesielt de som sliter med demens og glemskhet. Regjeringen har som mål at innen 2015 skal alle kommuner i landet kunne tilby dette til sine innbyggere. I juni leverte Hagen-utvalget som utredet forholdene for velferdsteknologi, sin rapport, Innovasjon i omsorg, til Regjeringen. Utvalget var ledet av Kåre Hagen, professor ved BI. «Det er en økende etterspørsel etter teknologi som kan kompensere for glemsomhet og demens, slik at brukeren klarer seg lengst mulig i egen bolig. Forholdene i Norge ligger svært godt til rette for å utvikle og ta i bruk velferdsteknologi. Norge har høy levestandard og en befolkning som er blant de beste i verden til å ta i bruk nye tekniske muligheter,» skriver utvalget i sin rapport. Kan være vanskelig å identifisere seg med Med eldrebølgen står vi foran en dobbelt demografisk utfordring den aldrende befolkningen får økt behov for helse og omsorgstjenester, samtidig som tilgangen til arbeidskraft synker. Kan teknologien hjelpe? Ja, håper Linda Mittet og de andre som er involvert i forprosjektet «Trygghetspakken», et samarbeid mellom Bærum kommune, forskningsinstituttet SINTEF og industrileverandøren Abilia. På seniorsenteret har de satt opp et prosjektrom, fru Paulsens leilighet. Der kan folk teste ut velferdsteknologien: Nattlys som skrur seg automatisk på når du reiser deg opp av sengen. Sensorer ved ytterdøren som gir deg beskjed om at «nå er det natt, ikke gå ut, men legg deg tilbake i sengen». Kjøleskapsvarsler som går av når døren til kjøleskapet har stått for lenge oppe, og komfyrpåminner som sier ifra når komfyren må skrus av. Vi får ulike tilbakemeldinger, for det er forskjell på eldre. Noen har jobbet med IT og er vant til å bruke data, andre er ikke like komfortable med å bruke ny teknologi. Noen syns kanskje det er vanskelig å forstå at dette er noe som vedkommer dem, det kan være vanskelig å identifisere seg med. Men flere ser på det som positivt fordi det kan hjelpe dem å bo lenger hjemme, forteller Mittet. Jeg er så glad i alarmen Jeg heter Margit Paulsen og er 85 år. De sier at jeg er dement, men jeg kaller det litt surrete jeg, sier hun i demonstrasjonsvideoen til «Trygghetspakken». Rollen spilles av Sigrunn Bøen. I virkeligheten er Bøen ved god helse, bor hjemme og stiller opp som frivillig på seniorsenteret et par dager i uken. Hun sier det er delte meninger blant eldre om velferdsteknologi. Noen blir skremt ved tanken på at teknologien skal ta over for varme hender. Jeg tror ikke den vil ta over, men at den kan være et hjelpemiddel, mener hun. I stuen på dagsenteret sitter hun sammen med Ragnfrid Five (89), som bor i en leilighet på seniorsenteret. Hun har ikke prøvd ut teknologien, men blir interessert da Bøen forteller om mulighetene. Nattlys som automatisk skrur seg på når du står opp? Det er jo flott, så slipper man å somle. Og en stemme som sier «Nå er det natt, gå tilbake og legg deg», det kunne jeg nesten tenke meg. En helt dempet stemme, utbryter hun. Begge to tror at det å skulle begynne å trykke på mange dataknapper blir for vanskelig for de med demens. Jeg glemmer jo ofte å logge ut av nettbanken, og jeg sliter ikke med glemskhet en gang, sier Bøen. Familietreet har de ikke tro på. Er du så dårlig at du ikke husker navnene på familien din, så klarer du heller ikke å trykke på alle knappene, tror damene. Bekymret for overvåkning Five har selv en egen fallalarm og mener det er en veldig betryggelse. Jeg er så glad i alarmen, den snakker rolig med deg. Det føles ikke som overvåkning. En gang datt jeg og det kom folk med en gang, det føltes nesten som innen sekunder, forteller den spreke 89-åringen.

5 5 Nettopp overvåkning er en sentral innvending mot velferdsteknologien. GPS-sporing er omdiskutert, da det kan gi detaljert informasjon om en persons bevegelsesmønster utendørs. Utløsing av alarm når du går ut kan også innskrenke bevegelsesfriheten. Datatilsynet er bekymret for at teknologien kan bli for invaderende og at personvernet kan bli krenket. «Datatilsynet er enig i at teknologien gir nye muligheter innen helse og omsorg, og at den i stor grad bidrar til økt frihet og trygghet for den enkelte. Samtidig framhever Datatilsynet at velferdsteknologi har potensialet i seg til å kunne medføre inngrep i den enkeltes rett til personvern og privatliv,» skrev de i en merknad til Hagenrapporten tidligere i år. Mer etisk uforsvarlig å ikke vite hvor personen er Også i Hagen-rapporten er de etiske overveielsene viet god plass. «I forhold til personvernet kan det være problematisk å innføre teknologi som kan gi helsepersonell fortløpende informasjon om en persons aktiviteter og gjøremål. På den andre siden har pårørende som har opplevd at ektefelle eller foreldre har gått seg bort, erfart det som mer etisk uforsvarlig å ikke vite hvor personen er og risikere alvorlige hendelser og ulykker», skriver de. Samtykke til utplassering av alarmer, GPS og lignende må alltid gis av personen det gjelder eller pårørende. Hagen-utvalget fremhever at overvåkning kan ha to helt forskjellige formål. På den ene siden kan det være uttrykk for omsorg, slik som når en mor passer på sitt barn. På den andre siden er overvåkning kontroll, slik det kommer tydeligst til uttrykk i et fengsel. Kanskje er det her snakk om en blanding av omsorg og kontroll? De det gjelder er ofte positive. Pårørende er også innstilt på det, for de ser at det hjelper. Det er mer samfunnet rundt som reagerer, sier Linda Mittet. Hun fremhever at dette er en helt ny måte å bruke teknologien på. Poenget er at hjelpe- og sykepleierne skal få mer tid til varme hender og at man bruker ressursene mer fornuftig. Det gir mulighet til å bo lenger hjemme, i trygge, vante omgivelser, sier hun. Mange av de teknologiske nyvinningene vi får demonstrert er designet for å «være der», uten at brukeren legger merke til det. Som fallalarmen, en liten boks du fester ved hoften. Ved akselerasjon ved et fall går alarmen av, og gir direkte beskjed til vaktsentralen. Mittet viser oss også en medisinautomat. Klokken 9 piper maskinen og medisinen kommer ut. Du får en påminnelse på «memoplanneren» om å ta medisinen. Om Ragnfrid Five og Sigrunn Bøen du ikke tar medisinen vil det gå ut melding til hjemmetjenesten, som sjekker opp hvorfor du ikke tar medisinen din, forklarer hun. Teknologi vil aldri kunne erstatte menneskelig omsorg Innen 2015 skal altså alle kommuner kunne tilby noen av disse tjenestene. Det er også et mål at kunnskap om velferdsteknologi skal komme inn i helse og sosialutdanninger. «De kommunale omsorgstjenestene vil både i dag og i framtida være arbeidsintensive og avhengige av det konkrete møtet mellom mennesker. Teknologi vil aldri kunne erstatte menneskelig omsorg og fysisk nærhet. Velferdsteknologi kan imidlertid gi mennesker nye muligheter til selvstendighet og trygghet, og til å klare seg på egenhånd i dagliglivet,» skriver Hagenutvalget. Seniornett Norge har avgitt uttalelse til rapporten «Innovasjon i omsorg». Kilder: NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» Fakta om velferdsteknologi Mål med velferdsteknologi: Gi brukerne mulighet til selv å klare egen hverdag ved hjelp av tekniske hjelpemidler, tilrettelegging og støtte, og på den måten fremme selvstendighet og bidra til uavhengighet av andre. Gi både brukere og pårørende større trygghet og avlaste dem for bekymring gjennom bruk av teknologi for sporing og observasjon, alarmer og sensorer. Gi brukere og pårørende mulighet til å delta i brukernettverk og holde løpende kontakt med hverandre og med hjelpeapparatet gjennom bruk av nye sosiale medier. Gi alle parter større muligheter til å skaffe seg opplysning og motta veiledning gjennom nettbaserte programmer og nye sosiale medier. Er alle typer teknologi med brukerperspektiv og formål å bedre kvaliteten av velferdstjenester via økt selvhjulpenhet, uavhengighet og verdighet. Er spesielt rettet mot eldre mennesker, personer med kroniske sykdommer og personer med funksjonsnedsettelse i ulike former. Eksempel på velferdsteknologi: Døralarm gir talebeskjed og registrerer om du går gjennom døren. En fallalarm registrerer om du detter i bakken og gir beskjed til vaktsentral. En «memoplanner» er en PC med touchscreen som brukes til å holde styr på avtaler og gjøremål, tidspunkt for å ta medisin, bursdager og så videre. Den kan også brukes til å ringe med, skrive SMS og til videosamtaler på Skype.

6 6 PC, nett og slektsgransking en flott kombinasjon Slektsgransking krever tid, tålmodighet og utholdenhet. Men, er også morsomt og spennende og kan by på overraskelser, både hyggelige og det motsatte. De verktøyene vi nå har, og den innsatsen som gjøres for å legge til rette for slektsgranskere, er formidabel. Det at vi kommer i kontakt med andre og at vi bistår hverandre, gir et sterkt «trøkk» framover. Og, kunnskap og innsikt i slektsgranskingens kunst eller håndverk kan vi nå tilegne oss via nettstudier! Tekst: Ivar Leveraas Foto: Sjur Olsborg Tegning: Geir Helgen I begynnelsen var I 1981 skrev jeg et brev på skrivemaskin til Leif Kjønstad i Frol i Levanger. Min farfar kom derfra, og Leif var og er fortsatt et lokalt unikum når det gjelder opplysninger om slekt. Han sendte meg et maskinskrevet brev tilbake, og ga meg dermed de første opplysningene om min slekt på min farfars side. Fra en annen nord-trønder, Trond Okkenhaug i Verdal, fikk jeg noe seinere omfattende informasjon om min farmors aner. Også det skrevet på skrivemaskin. Både Leif og Trond hadde hentet informasjonene ved å oppsøke og studere kirkebøker og folketellinger. Nå er det annerledes Nå er grunnlaget for slektsgransking radikalt annerledes. PC-en, nettverkene og databasene har ført til at vi kan sitte hjemme og studere arkivmateriale. Arkivverket i Norge har gjort en kjempeinnsats for å gjøre arkivmateriale tilgjengelig hjemmefra. Foreningen DIS-Norge (som jeg for øvrig selv er medlem av) har vært og er en viktig pådriver, og et viktig forum for folk som vil granske slekta. Så lenge jeg var i full jobb, gikk engasjementet i slektsgransking litt i bølger. Nå, når jeg er pensjonist på heltid, er aktiviteten ganske høy. Jeg bruker PC-en og nettet kontinuerlig, og bruker slektsprogrammet Legacy 7 til å bygge opp min database. Ubeskjedent sagt: jeg har blitt en kløpper til å finne fram i både kirkebøker og folketellinger, og har vært så heldig å finne til dels omfattende informasjon på nettet knyttet til min slekt. Gjennom dette har jeg også kommet i kontakt med fjerne slektninger i Norge og slektninger i USA, Canada og Australia. Studere slektsgransking på nettet I høst kom jeg til at det var på tide å lære enda mer om slektsgransking enn bare å bruke kirkebøker og folketellinger. Derfor søkte jeg opptak på studiet i slektsgransking ved Høgskolen i Volda. Der er jeg nå student, sammen med vel 20 andre. Studiet er lagt opp som nettbasert undervisning. Alt studiearbeid foregår hjemme. Forelesningene får vi via PC-en, likeså kommunikasjonen med lærerne og de andre studentene. Selve studiet er delt i to deler hvert på 10 studiepoeng. De to delene kan tas hver for seg. Den første delen går i høstsemesteret, den andre om våren. Vi lærer om metodikk, om kilder, om kritisk kildegransking og om gotisk skrift. Det siste sliter jeg foreløpig med, men blir stadig trøstet med at «en dag går lyset opp for deg». Studiet stiller krav til egeninnsats, og det er viktig. Tre innsendingsoppgaver må være besvart tilfredsstillende for at vi skal få lov til å gå opp til eksamen. Den avsluttende eksamen på trinn 1 foregår hjemme. I løpet av vel en uke skal studentene løse konkrete oppgaver og dermed vise hva vi har lært. De kursansvarlige forteller at ingen har strøket ved tidligere eksamener, så vi får tro på et akseptabelt resultat. Trolig fortsetter jeg med del 2 til våren. Opplegget der er rettet mot bruk av kilder, og ikke minst mot bearbeiding av de opplysningene vi finner. Mer om min egen gransking Både studiet i slektsgransking og selve slektsgranskingen krever egen innsats og betydelig tålmodighet og utholdenhet. Samarbeid med andre er ofte en nøkkel til suksess, det er viktig og veldig stimulerende. Gjennom bl.a. DIS-Norge har jeg kommet i kontakt med slektninger som jeg ikke ante noe om. En mann i Verdal, Karle Jensvik, ringte meg for noen år siden og fortalte at vi hadde en felles oldemor. Det viste seg at hun hadde hatt barn med fire forskjellige menn, og vi stammet fra hver vår oldefar. Noe seinere sendte Karle meg noen ord om at han hadde sett videre på min fars slekt, og at han hadde funnet navnet Zelius i den sammenhengen. Da ble jeg ordentlig nysgjerrig, og satte inn en etterlysing på nettstedene til DIS-

7 7 Norge og Arkivverket. Det førte til kontakt med en fjern slektning som heter Øyvind Holan. Han hadde svært mye å fortelle, og gjorde meg også oppmerksom på to bøker om «gamle» gullsmeder i Trondheim. Der fant jeg så 50 sider med omtale av min 5Xtippoldefar (tipp-tipp-tipp-tipp-tippoldefar), Søren Joensen og flere sider om hans gullsmed-sønner. Bl.a. ca. 10 sider om min 4Xtippoldefar, Kristian Fredrik Sørensen Zelius. Navnet Zelius var egentlig pikenavnet til Sørens kone, og flere i slekta tok dette navnet, men ikke alle. Veien til sølvfatet Øyvind Holan fortalte meg også at det finnes en flott bok om Trondheims gullsmedkunst. I denne fant jeg nærmere 15 bilder av arbeider som Søren Joensen hadde laget på 1600 tallet, og ett som min 4Xtippoldefar hadde laget. Toppen av disse arbeidene viste seg å være døpefatet i Vår Frue kirke i Trondheim. Forfatteren av boka om sier om dette fatet: «Uten sammenligning det mest monumentale sølvarbeid fra barokkens norske gullsmedkunst». For noen uker siden skulle jeg til Trondheim. Jeg sendte da en epost til kirkekontoret med spørsmål om jeg kunne få se fatet. Kirketjener Sjur Olsborg svarte meget raskt: «Dette skal vi få til». Da jeg så besøkte Vår Frue kirke var kirketjeneren både «døråpner» og fotograf, og som dere sikkert ser på bildet, er det en stolt etterkommer som viser fram et gedigent sølvsmedverk, laget av hans egen 5Xtippoldefar i 1694.

8 8 Vil du finne dine aner? Vil du begynne å lete bakover i slekten, finne dine forfedre og mødre og få vite mest mulig om deres liv? Som Ivar Leveraas skriver, var det tidligere et møysommelig arbeid å lete i kirkebøker og folketellinger på papir og å finne fram til andre som har lett etter de samme folkene. Tekst: Bodil Brøgger? Nå kan du begynne å lete blant de opplysningene som ligger på internett. Det enkleste er å begynne med de folketellingene som er digitalisert. Det vil si at opplysningene er overført til elektronisk form, og du kan lettere søke uten å måtte lese gjennom mange, mange sider. Først en advarsel, du må nesten vite navn og helst noen datoer på foreldre, besteforeldre, kanskje oldeforeldre. Det avhenger av når du selv er født. Av hensyn til personvernet er det vanskelig å finne noe før en del tiår tilbake. Den første tilgjengelige folketellingen er den fra Derfor er det en fordel å kunne spørre eldre slektninger eller kanskje jevnaldrende, som fettere og kusiner. Forsøk å etterprøve opplysningene mot kilder. Har du gamle papirer med opplysninger til å hjelpe deg å komme videre, gjør det arbeidet lettere. Finne opplysninger Folketellingene En eldresenterleder pleide å si: Skal vi finne bestefaren din på internett? Da gikk de til folketellingene i første omgang. Fullstendige folketellinger finnes fra 1910, 1900, 1865 og Gå til arkivverket/digitalarkivet eller uit.no finnes også, men alt er ikke ferdig lagt ut. Du kan søke på personer på fornavn, etternavn og kriterier som yrke, gårdsnavn og annet. Få andre til å vise deg hvordan du søker i folketellingene. Det er en egen systematikk, som er lett å bruke når noen har vist deg det. Det lønner seg som regel å ikke skrive hele navnet. Skrivemåten kan ha forandret seg fra en hendelse til en annen. Presten skrev navnet på sin måte i kirkeboken ved dåpen, folketelleren på en annen måte seksti år senere. Etternavnet skiftet også ofte om man flyttet til en annen gård på landet. Alle som bodde i samme hus eller på samme gård på tellingsdatoen, er registrert sammen, så du kan finne både slektninger, tjenestefolk og losjerende. Hele Norges befolkning skal være registrert i folketellingene, rike som fattige, selv innerster og fanger. Men ikke riktig alle er med, noen er dessverre falt ut. Kirkebøkene Du kan også lete i kirkebøkene på Digitalarkivet, De er skannet, dvs. fotografert, og vises slik presten eller klokkeren skrev hendelsen inn i sin bok. Da må du ofte bla gjennom mange sider for å finne de riktige personene, dessuten er skriften ikke bestandig like lett å tyde. Ministerialbok er boken presten skrev i, Klokkerboken er klokkerens notater. Bøkene skulle ikke oppbevares i samme hus natten over, i tilfelle brann. Prøv begge to om det f.eks. er vanskelig skrift eller du vil kontrollere opplysningene ekstra. Du må velge hvilken menighet og hvilken tidsperiode du skal se gjennom. En gammelonkel hadde skrevet at min oldefar, Jacob Anton Amundsen, var født 5. mars 1828 i Christiania (Oslo). På måfå valgte jeg å begynne med kirkeboken fra Vår Frelsers menighet (Domkirken). Da var det bare å bla litt i kirkeboksidene for å finne ham døpt 13. juni med foreldre Halvor Amundsen og Annette Sørine. I folketellingen 1865 står det at Halvor Amundsen er født i Solør, men det er et stort distrikt å lete gjennom. Annette Sørine er derimot født i Christiania, og jeg gjettet på at hun også ble gift der. Derfor begynte jeg å lete i kirkeboken etter bryllup i årene før og fant dem i januar Der står begge fedrenes navn. Hans far er gårdbruker Amund Amundsen, fra Ommestad gård i Hof prestegjeld i Solør. Imidlertid har jeg ikke funnet Halvors dåp eller konfirmasjon i Hof, så han er sannsynligvis født utenfor ekteskap. Her kommer en annen advarsel. Du vil finne likt og ulikt om dine aner. Godta historien slik den var. Ikke skryt på deg store gårder eller fine familier, ikke gjem bort fakta om kriminalitet eller personlige tragedier. Andre kilder på nettet Skifteregistre. Når noen dør skal eiendelene registreres og fordeles etter bestemte regler. Matrikler og jordebøker, registrering over hvem som eide jord og tomter. Vaksinasjonsprotokoller. Alle innbyggerne måtte koppevaksineres og få attest på det. Du kan også lete i Borgerruller, Dåpsregistre, Emigranter, Fattigstell, Geistlige arkiv. Skannet tinglysingmateriale som består av pantebøker og panteregistre. Slektsbøker, personalhistoriske verk, bygdebøker og byhistorie. Et godt hjelpemiddel kan være Gravminner, Her ønsker DIS-Norge å samle alle gravminner i Norge. Disse er sortert under fylke/ kommune eller du kan gjøre landsdekkende søk. Ellers kan du lete videre på Arkivverket, som består av Riksarkivet, åtte statsarkiv, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv. Søking med Google el.lign. Skriv rett og slett inn navnet og søk for å se om noen har lagt ut noen opplysninger om slektningen din.

9 9 Spør om hjelp Gå til diskusjonsfora som Arkivverkets Brukernes eget forum, forum.arkivverket. no/index.php?/forum/6-brukernes-egetforum og DIS Norges Slektsforum www. disnorge.no/slektsforum. Der finnes det utrolig hjelpsomme mennesker som kan hjelpe deg et langt stykke på vei med spesielle spørsmål. Det nytter ikke å si at bestemoren din het NN, og be om hjelp til å finne slekten hennes bakover. Men sier du at hun er gift et bestemt sted på en bestemt tid, men at du ikke finner hvor hun kommer fra, er det mange som har fått hjelp til å finne ut av det. Pålitelighet En tredje advarsel: Husk at du ikke må stole på noen. Sammenlign opplysninger fra flere kilder om du kan. Alle kan skrive feil, selv den mest samvittighetsfulle prest kan skrive galt i kirkeboken. Kanskje skjønte han ikke uttalen av navnet eller han blandet sammen to datoer. Likeså en som skulle registrere folketellingen. Sekundærkildene som bygger på andre kilder, er enda mindre til å stole på. Bygdebokforfattere kan trekke feil slutning, Ola Haugen kan ha bodd på Nedre Haugen, men blir beskrevet som boende på Øvre Haugen, og får derfor ikke riktige foreldre. Enda verre er alle listene over slekt som florerer på internett. Her er det mye avskrift og feil som gjentas og gjentas. Sjekk alltid primærkildene, slik som kirkebøker, folketellinger og offentlige dokumenter. Selv om heller ikke de er feilfrie, er de nærmere selve hendelsen. Etter hvert lærer du deg å vurdere hvor pålitelige de forskjellige kildene er. Noen pleier å trekke riktige slutninger, mens andre ofte tuller. Se f.eks. etter om de har kildeangivelse til sine opplysninger. Lagre opplysningene Etter hvert som du får mange data, må du ta vare på dem på en systematisk måte så du finner dem igjen og kan se sammenhenger. Papir og penn klarer seg til å begynne med, men etter hvert vil det være bedre med et slektsprogram på PCen for å holde oversikten. Dessuten er det lettere å dele med andre. Det finnes både enkle og avanserte, gratis og betalingsprogram. Se disnorge.no for en vurdering av for skjellige slektsprogram: no/genress/index.php?todo=viskategori& kid=26. Skriv inn flest mulig av opplysningene du finner. Et eksempel: ta med dato for dåp og fødsel, foreldrenes navn og bosted, faddernes navn (de er ofte slektninger eller farens overordnede).og om barnet er født i ekteskap eller utenfor (u.e) Skriv også nøye hvor du fant opplysningene, (f.eks. Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 10 ( ), Ekteviede 1827, side ). Da kan du lett gå tilbake og kontrollere om du f.eks. finner andre opplysninger som ikke stemmer med det du har notert. Det kan være forskjellige data under konfirmasjon eller ekteskap, eller bygdebokforfatteren har skrevet noe annerledes enn du fant. Prøv å finne ut mer enn bare navn og datoer. Hendte det noe spesielt i landet på den tiden? Var det en epidemi, slik som kolera? Ta godt vare på alle funnene dine. Det hender ofte at man legger arbeidet til side etter en stund. Men da kan du eller andre ta dem fram igjen, og kanskje finne løsninger på gåter du måtte gi tapt for tidligere. Del med andre og samarbeid Etterhvert kommer du sikkert i kontakt med andre som vil ha opplysninger av deg. Hjelp dem videre, vær rundhåndet med det du vet. Det er mange som holder på med slektsgransking, og som er med i grupper på nettet og lokalt. Her kan det være mye hjelp å finne. Bli medlem av DISNorge, Norsk Slektshistorisk Forening, lokalhistoriske foreninger eller slektshistoriske foreninger. Lær mer Ettersom du arbeider, kan du få lyst til å lære mer. Les Førstehjelp for slektsforskere genealogi.no/node/41 og Ti tips for slektsforsking på Internett cms/ti-tips-slektsforsking-pa-internett. Det finnes også bøker om emnet. Du kan studere gotisk skrift på uib.no/gotisk eller lese kursboken Den glemte skriften av Knut Johannessen. Lykke til. Det er lett å bli hektet. Kanskje finner du nok til å skrive et hefte eller en bok om slekten din.

10 10 Nettleser??!! Dataverdenen er full av ord og uttrykk som kan virke fremmede, nettleser er et av dem. Rekk opp hånda alle som har en nettleser! (Ikke så mange kanskje) Rekk opp hånda alle som vet navnet på nettleser sin! Tekst: John Morten Malerbakken Tegning: Geir Helgen Kjært barn har mange navn. Jeg har kikket litt på filmsnutter på nettet der folk ble spurt om akkurat det ordet, nettleser. Noen svarte «Google», noen svarte «Søking» og noen svarte «internett». Mange visste ikke, og noen var usikre på om det kanskje kunne være et slags datavirus. Noen tenkte seg fram til at «Det må jo være en som leser ting på nettet, det!» Godt forsøk, men nei. Ordet møter jeg ofte når jeg skal hjelpe folk med datamaskinen. «Vent litt, jeg skal bare starte «internette n»!, og da er vi på rett vei. En nettleser er det norske navnet på et program som klarer å vise fram informasjon som finnes på internett. Informasjon som du henter fra sånt som for eksempel Aftenposten, Seniornett, DnB eller Digitalarkivet. En nettleser er rett og slett et program i datamaskinen din som kan brukes for å hente informasjon fra nettet. På engelsk kalles den «browser» som kanskje kan oversettes til en slags «leter» som pløyer gjennom informasjon. Så når folk ber meg vente til de har startet «internette n» starter de egentlig et program, akkurat som de gjør for å skrive tekst eller lage regneark, og programmet er altså en nettleser. Det finnes flere nettlesere. Her er symbolene og en kort omtale av noen. INTERNET EXPLORER har i mange år vært levert sammen med PCer som bruker Windows. Ettersom så mange bruker Windows har dette også vært den mest brukte nettleseren. Det har vært laget mange versjoner gjennom årene, og den nyeste har nummer 9. Selv om denne nettleseren har vært helt dominerende i mange år, har det hele tiden vært alternativer, og de siste par årene har antall brukere av Internet Explorer stadig gått nedover. Her er et knippe alternativer som noen av dere kanskje bruker: GOOGLE CHROME, en av de nyeste nettleserne, har hatt en helt utrolig vekst på veldig kort tid. Den er laget av Google, som har lagt til funksjoner i programmet som kan gjøre det enklere å bruke andre programmer fra Google. Det kan være e-post (mail), kalenderfunksjoner fra Google osv. Altså at akkurat de funksjonene oppleves som litt lettere å bruke akkurat med denne nettleseren, men generelt er det ikke store forskjellen fra de andre nettleserne som vises her. FIREFOX er en nettleser som har vært på markedet i mange år. Fra før den fikk logoen med den stilige reven som omfavner jordkloden, vil kanskje noen huske et blått merke med et anker i. Det var den gang programmet het Netscape. Det spesielle med FireFox er at den er basert på noe som heter «Åpen kildekode». Det betyr at alle programmerere som har lyst til å gi et bidrag til programmet, kan gjøre det ganske enkelt. «Enkelt» betyr mye programmering, så for oss vanlige brukere er det nok vanskeligere, men å bruke programmet er akkurat like lett eller vanskelig som det er å bruke de andre nettleserne. FireFox er sammen med Explorer og Google de tre store nettleserne som slåss om å få brukes på maskinen din. Så har vi en «lillebror» vi ikke må glemme: OPERA er faktisk norsk. Programmet har ikke like mange brukere som de tre store over her, men selv 2 % av brukerne på nettet blir mange i antall når vi vet at det er mange millioner brukere i verden. Opera finnes også til smart-telefoner, og der har de hatt en dominerende stilling en stund. Så får vi se hvordan «hjemmelaget» klarer seg ute i det store, kalde nettet. Til slutt i presentasjonen må vi ta med dem som bruker Mac. De kan godt bruke både Google Chrome, FireFox eller Opera. Men de har også sin egen nettleser som er laget av Apple: SAFARI kommer innebygget i alle Mac-maskiner og er derfor førstevalget til mange som bruker Mac. Mac-maskiner er blitt mer og mer populære, og dermed har Safari også vokst seg stor som nettleser. Hva er forskjellen? Det er mange synspunkter på hva som er bra med de forskjellige nettleserne. Ofte er argumentasjonen mer basert på følelser enn rene fakta. HASTIGHET er ofte brukt som argument. Den tiden det tar fra nettleseren begynner å hente data fra for eksempel Adresseavisen til alt er klart og presentert på skjermen din, er viktig for opplevelsen. For det meste er det sånn at den som sist kom ut med en ny versjon leder litt på de andre. Internet Explorer (som altså de fleste bruker) har nok vært noe tregere enn de andre. MINNEBRUK henger litt sammen med hastighet. Men hvis programmene er effektive og bruker mindre minne i maskinen din, vil du oppleve både nettleseren og andre programmer som raske å bruke.

11 11 FireFox har tidligere vært plaget med noe som kalles for «minnelekkasje» som gjorde at programmet la beslag på stadig større minneområder og til slutt gjorde det nødvendig å starte om maskinen. I den siste versjonen ser dette ut til å ha blitt fikset. Tillegg Det er små programmer som kan installeres sammen med nettleseren for å «forbedre» den. Jeg bruker noen sånne, for eksempel et tillegg som heter «Adblock» som fjerner all reklame når jeg vil lese Dagbladet eller Aftenposten. Et annet tillegg kan for eksempel gjøre det lettere å organisere snarveiene du har samlet. Jeg er litt usikker, men jeg tror FireFox leder når det gjelder mengden tillegg i øyeblikket. Er disse nettleserne forskjellige å bruke? Grunnprinsippet er likt for alle sammen. Skriv inn (eller hent fra Favoritter) en adresse til noe du vil lese (f.eks. Rull bildet opp og ned og les det som ser interessant ut. Klikk på en lenke og gå til en annen side. Klikk deg videre og videre ved å følge lenker. Klikk deg bakover igjen ved å klikke på pil som peker til venstre eller forover igjen med pil til høyre. De fleste har nå et eget felt som kan brukes for å lete etter informasjon (som oftest med Google). Skriv inn det du leter etter (f. eks. Malerbakken slekt) og trykk på symbol for å søke, så får du forslag til nettsteder der jeg eller andre har lagt igjen spor i forbindelse med slektsgransking. Hvorfor skal jeg bytte fra den jeg bruker da? Nei, det er sånn sett ingen veldig viktige grunner til å bytte fra en nettleser til en annen. Du kan lese avisen, handle eller betale regninger med dem alle sammen. Det var derfor jeg skrev litt om dette med følelser som kommer inn i bildet. Men noen ord må vi likevel si om dem: Internet Explorer er den eldste nettleseren, og på grunn av historien er det også den som har hatt flest «sikkerhetshull», altså svakheter som kan utnyttes av virusprogrammer. Microsoft har tatt dette på alvor og kommet med oppdateringer og forbedringer stadig vekk. Derfor er sikkerheten blitt mye bedre. Enkelte velger å ikke stole på at Microsoft har funnet alle hullene og vil derfor velge en annen nettleser. Explorer har også vært litt sånn at den har kommet etter med nye ting, noe som selvsagt ikke appellerer til dem som vil være litt i forkant av utviklingen. Google Chrome er en del av selskapet Google, og det har vært en god del skriving i pressen om måten Google samler informasjon om enkeltpersoner i hele verden. Det har vært spekulert litt i om Google, som er et amerikansk selskap, holder de innsamlede dataene for seg selv, eller deler dem med myndighetene i USA. Det vil vi antageligvis aldri få noe godt svar på. FireFox er lenge blitt regnet som et veldig sikkert program, det er ganske raskt og har massevis av morsomme tillegg (som kan gjøre det litt mindre raskt noen ganger). Opera har nok ledet i hastighetskonkurransen. Bare å innrømme det, den er veldig rask. Opera har også vært regnet som sikkert, altså ikke mye problemer med virus der heller. Der skal det imidlertid sies at de som utvikler virusprogrammer helst går etter den nettleseren som er størst, og da slipper Opera unna på grunn av at det ikke er like mange som bruker den. Opera oppleves som «ren» ved at det ikke er massevis av funksjonslinjaler og knapper man ikke bruker. Heia Norge! Når vi kommer inn på Safari dumper vi fort inn i den hengivenheten Mac-brukere har til maskinene sine. Safari er en helt OK nettleser, passe rask og føles hjemmevant for en Mac-bruker. Har ikke hørt noe særlig negativt om den, og Mac-verdenen har per i dag langt færre virus å hanskes med enn Windows har. Igjen knyttet til antall brukere. Som du ser, ingen klare anbefalinger som sier: Bytt til denne! Men det betyr også at det er enkelt å bytte hvis du har lyst til å gjøre det. Det er bare å hente ned programmene og installere dem. Når du installerer, anbefaler jeg å si NEI til alle tilbud om kjekke tillegg. Det kan du heller vurdere etter at du har fått prøvd ut selve programmet. Programmet kalles altså NETTLESER på godt norsk. Når du snakker med ungdommer, kan det fort bli det engelske ordet BROWSER.

12 12 Slik bruker du nettbank Nå trenger du ikke lenger å gå til banken for å betale regningene dine. Bankene tilbyr tjenesten på nett, og alt du trenger er enten bankkortet ditt, en kortleser og en PC eller en kodeboks, personlig passord og en PC. Tekst: Maren Kvamme Hagen Foto: Maren Kvamme Hagen og Thomas Eckersberg Nettbank er et gratis verktøy der du enkelt og raskt kan gjøre alle tingene du tidligere måtte til banken for. Det er små forskjeller på de ulike nettbankene, så henvend deg til din lokale bank for å få tilgang og veiledning. Uansett hvilken nettbank du vil bruke er det to ting du må installere på datamaskinen din. Du må ha lastet ned et godt antivirusprogram. Undersøk om du har det og vær klar over at det er mange gode gratisprogrammer. I tillegg trenger du Java-programvare. Det er også gratis å laste ned og finnes i PC- og Mac-versjon: Når dette er i orden må du kontakte banken din og få en avtale om bruk av nettbank. Vi vil se på to banker, Sparebank1 og Nordea, og beskrive to forskjellige innloggingsystemer som stort sett åpner for den samme oversikten over dine kontoer. Sparebank1s nettbank Du må bestille en kortleser fra banken for å kunne bruke nettbank. Kortleseren er en firkantet liten kalkulator der du kan sette inn bankkortet ditt. Etter at du har satt det inn, trykker du på OK-knappen og får så opp en seks-sifret kode. Denne skal du bruke i innloggingsprosessen. Slik logger du inn Gå til nettsiden Du må velge din lokalbank i menyen Finn din bank og deretter Logg inn: Først taster du inn ditt fødselsnummer, elleve siffer uten mellomrom. Trykk Logg inn. Du får opp en sikkerhetsadvarsel som du må akseptere for å bruke nettbanken. Undersøk at BankID Norge står som utgiver på sikkerhetsadvarselen og trykk Kjør for å fortsette. Tast inn den seks-sifrete koden fra kortleseren og deretter ditt personlige passord. Klikk OK. BankID identifiserer deg med ditt navn og informerer om når du sist benyttet BankID. Klikk OK for å logge inn. Du er nå logget inn i nettbanken. Herfra er det enkelt å navigere seg videre til ønsket tjeneste. Tegning: Geir Helgen Når du er logget inn Inne i nettbanken ser du først en oversikt over siste transaksjoner. Dersom du har flere kontoer, kan du bytte til en annen i menyen. Øverst ser du en menylinje og her er det menyvalgene Kontoer, Betaling, Postkasse og Innstillinger du har mest bruk for. Kontoer er du automatisk inne på når du logger inn. Betaling klikker du på dersom du vil betale regninger, overføre mellom dine egne kontoer, sette opp betalingsavtaler, se på utførte betalinger, mottakerregister og forfallsregister. Du kan sette opp faste betalinger, som for eksempel husleie og telefon. Det blir da trukket fra kontoen din hver måned. Slik slipper du å logge deg inn så ofte for å utføre betalinger. Du kan også opprette efaktura-avtaler. Det er enkelt og gratis å overføre penger mellom dine egne kontoer. I Postkasse finner du bokføringsbilag og meldinger fra banken. Du kan bruke Postkasse til å kommunisere sikkert med banken. I Innstillinger kan du endre kontoinnstillinger og personopplysninger. Øverst til venstre står det når du sist var innlogget og en knapp med Logg ut. Trykk her når du er ferdig. Om du ikke navigerer på siden i løpet av fem minutter, blir du automatisk logget ut av sikkerhetsmessige grunner. Sikkerhetsmekanismer som eget passord, sikkerhetskort/digipass, tidsbegrenset aktivitetsperiode og kryptert informasjonsutveksling gjør at sikkerheten din er godt ivaretatt. Nordeas nettbank Nordea bruker nesten samme innloggingsmetode som Sparebank1, men har ellers en litt annen meny når du først har logget deg inn.

13 13 Når du har gjort en avtale med banken, får du tilsendt en liten kodeboks. For å bruke denne må du ha en fire-sifret kode. Du må også lage deg et personlig passord. Nå er du klar for å bruke nettbanken og går til: https://nettbanken.nordea.no/login/ login På siden som dukker opp, blir du bedt om å skrive inn ditt personnummer, elleve siffer. Gjør det og trykk OK. Tast inn din fire-sifrete kode på kodeboksen du fikk i banken. Så kommer det opp et åttesifret tall som er din engangskode Tast inn tallet og godkjenn med 0K. En ny boks dukker opp og ber om ditt personlige passord. Tast det inn og godkjenn med OK. Du er nå logget inn i banken på det som kalles Dagligbank som viser din status. Skal du betale regninger, trykker du på feltet Betaling øverst på siden. Da får du opp en rekke valg. Øverst står Betale regninger. Trykk på den. På siden du nå får opp, kan du betale regningene. Dette kan til å begynne med virke forvirrende, spesielt dette med lange KID-nummer, men disse er nødvendige for å identifisere regningen du skal betale. Husk at øvelse gjør mester og det er ikke er lenge til vinter med glatte veier. Da er det fint å kunne sitte inne og gjøre opp for seg. efaktura Ferdig utfylt Med efaktura får du regningene rett i nettbanken i stedet for i postkassen, ferdig utfylt med KID-nummer og det hele. Du må godkjenne den før beløpet trekkes fra kontoen. Full kontroll Alle efakturaer må godkjennes av deg før de belastes konto. efaktura godkjenner du med et klikk. Du har full oversikt over betalte og ubetalte efakturaer i nettbanken. Sikkerhet på nettbank Fra Post- og teletilsynets nettside: Pass godt på sikkerhetskoder og passord Sikkerhetskoder og passord må ikke komme på avveie Sikkerhetskoder og passord er måten banken din vet at det er du som logger inn. Det er dermed viktig at denne informasjonen ikke kommer på avveie enten ved at det skrives ned og lagres på et usikkert sted, eller at koden eller passordet er så enkelt at man kan gjette seg frem til det. Kommer koden eller passordet ditt på avveie, kan en ondsinnet person logge inn på kontoen din, bestille ting i ditt navn, eller utgi seg for å være deg (begå ID-tyveri). Velg gode passord Velg alltid et passord som både er vanskelig å gjette, og som ikke finnes i noen ordbok. Koder som for eksempel fødselsdatoer eller passord som «kake» er dårlige valg. For en målrettet person som har litt kjennskap til deg, eller hackere som bruker store ordlister i automatiserte angrep, er slike koder og passord lette å knekke. En tommelfingerregel er at tallkoder bør være tilfeldig valgt, ikke 1234 eller 7777, og passord være så lange som mulig og inneholde både tegn, tall og en blanding av store og små bokstaver. Unngå å bruke samme passord på forskjellige steder. Hvis du bare bruker ett passord til «alt» og dette kommer på avveie, kan en ondsinnet person raskt få tilgang til samtlige ressurser og gjøre desto større skade. Hold datamaskinen din oppdatert og sikret Operativsystemer og applikasjoner som ikke er oppdatert, utgjør en av de største sikkerhetstruslene. Ondsinnede hackere er avhengig av å utnytte svakheter i programvaren du bruker for å kunne infisere maskinen din med virus. Hundrevis av svakheter oppdages hver uke i Windows-operativsystemene. Nettlesere som Internet Explorer og FireFox, Adobeproduktene Reader og Acrobat, og Java - men heller ikke mindre utbredte applikasjoner unngår hackernes oppmerksomhet. Husk derfor på alltid å installere sikkerhetsoppdateringer og andre oppdateringer på operativsystem og programvare, slik at alle kjente sikkerhetshull blir tettet. Oppdater programmene dine Det finnes programmer som hjelper deg med å holde oversikt over hvilke programmer som er utdatert og som har behov for å oppdateres. Secunia personal/ har et slikt program som er gratis til privat bruk. Antivirus og brannmur I tillegg bør du alltid ha oppdatert sikkerhetsprogramvare som antivirus og brannmur installert på maskinen din. Men husk at slike sikkerhetsprogrammer som oftest er reaktive - det vil si at de kun kan beskytte deg mot trusler som allerede er kjent. Bruk fornuft når du surfer på nettet eller åpner ukjente filer, på den måten minimerer du sjansen for å bli hacket eller infisert. Oppgi aldri privat informasjon på e-post, og ikke klikk på lenker til nettbanken En måte hackere benytter for å få tak i bankinformasjonen din på, er ved såkalte phishing. Dette består som oftest i at du mottar en e-post som tilsynelatende er fra banken, der du bes om å trykke på en lenke for å bekrefte passordet ditt eller annen personlig informasjon. Lenken du trykker på fører deg til en side som ser identisk ut med nettbanksiden du er vant til, men befinner seg egentlig en helt annen plass. Norske banker og finansinstitusjoner vil aldri sende deg e-post der de ber deg oppgi sikkerhetskode, passord eller annen kontoinformasjon. Kontakt banken dersom du er i tvil om en e-post du har mottatt er ekte. Det er lett å forfalske avsenderadressen på en e-post. Det er også lett å etterligne innloggingssiden til banken din - og ofte tar man seg ikke tid til å dobbeltsjekke at adressen i adressefeltet på nettleseren er korrekt. Gi derfor aldri fra deg koder, passord, eller annen kontoinformasjon basert på en e-post du mottar, og tast heller inn adressen i nettleseren i stedet for å følge en lenke.

14 14 Sjekk at adresselinjen er grønn når du logger på nettbanken Kommunikasjonen mellom maskinen din og banken skjer kryptert og er sikret med såkalte SSL-sertifikater. Gyldige SSL-sertifikater er en måte å garantere at nettstedet du besøker virkelig er det som det utgir seg for å være. En enkel måte å bekrefte at nettstedet du besøker har et gyldig sertifikat, og at kommunikasjonen mellom maskinen din og nettstedet er kryptert og uleselig for andre, er å: se om adressen i adressefeltet i nettleseren din begynner med «https://» se etter grønn adresselinje Den grønne adresselinjen ser litt forskjellig ut, avhengig av hvilken nettleser du bruker: Internet Explorer Google Chrome Mozilla Firefox Felles for alle nettlesere er at du kan trykke på sertifikatet for å se om alt er slik det skal være: Se alltid etter det grønne sertifikatet før du begynner å logge deg inn. Logg alltid ut av nettbanken når du er ferdig Når du er ferdig med det du skal gjøre i nettbanken; logg deg alltid ut. Selv om nettbanken automatisk vil logge deg ut etter en bestemt tid, kan det være en sjanse for at uvedkommende får tilgang til den i mellomtiden hvis du lar nettbanken stå åpen og forlater maskinen. Avansert ondsinnet programvare kan også utnytte åpne sider når den merker at maskinen din ikke er i bruk. For å være sikker på at du er ordentlig logget ut: Lukk ikke bare nettleseren, bruk alltid «Logg Ut»-lenken i nettbanken din først, og lukk heller nettleseren når du er ferdig logget ut av nettbanken. Kommentar til Seniornettavisen for september 2011 Linux en leserrespons Tilfeldigvis fikk jeg Seniornettavisen (september 2011) av en bekjent, og har lest den med fornøyelse. Det er uomtvistelig behov for informasjon til en rekke eldre når det gjelder bruk av personlige datamaskiner. I så måte håper jeg den informasjonen som sto i omtalte avisnummer har bidratt til å høyne kunnskapen hos mottakerne, såfremt de har tatt seg tid til å lese gjennom den. Jeg tillater meg imidlertid å komme med noen merknader. Det gjelder s. 16: Ordforklaringer for litt erfarne. Dere omtaler Linux som «et gratis, åpen kilde operativsystem som er alternativ til Microsoft Windows. Linux videreutvikles av tusenvis av programmerere verden over. Mange ser på dette som den største fordelen med systemet.» Til en viss grad er dette riktig, men Linux er selve systemkjernen for det vi normalt oppfatter som operativsystemet, i tillegg kommer skrivebordsprogramvare i forskjellige utgaver (KDE, Gnome, XFCE, osv.). Så må en ikke glemme de omfattende programbibliotek, samt all brukerprogramvare som er fritt tilgjengelig. Det meste er tilgjengelig under en åpen lisens som legger en viss begrensing i ens handlefrihet når det gjelder modifikasjon av programvaren, se f. eks. GNU GPL lisensen som en finner ved å søke etter gpl på Internett. Setter en dette sammen på en passe måte for sitt formål, sitter en igjen med en rekke valg når det gjelder Linux presentert for brukerne: Ubuntu, Kubuntu, OpenSUSE, Mint, osv. Valgfriheten er etter min mening et vesentlig aspekt ved Linux, men oppi all denne valgfriheten på operativsystemsiden er det et stort pluss: all programvare går på alle variantene. Har en funnet seg et velegnet fritt program for sitt formål kan en være sikker på at det kan brukes uansett valg av Linux-variant. Ønsker en å benytte et Windows-program, går det som oftest bra det og, men da må en kjøre dette programmet ved bruk av en programpakke på Linux som heter WINE. Linux går på alt fra såkalte «embedded systems» til noen av verdens største datamaskiner. Det populære Android-systemet for smart-telefoner har f.eks. Linux i bunnen, mens Google har utviklet grensesnittet mot brukerne. Det sies at det i dag er det mest brukte operativsystem i verden. Den største fordelen med Linux er at det er fritt og med åpen kildekode. Det kan benyttes av alle som aksepterer GPL lisensen og retter seg etter den. Det bygger på åpne standarder. Det er virussikkert. For de aller fleste normale oppgaver finnes fri programvare tilgjengelig. OpenOffice er i dag eid av Oracle, som har kjøpt opp Sun Microsystems. Resultatet av dette er at det er laget et nytt produkt LibreOffice, som bygger på OpenOffice, se LibreOffice er garantert å være fri programvare. Begge produktene er fullgode erstattere til Microsoft Office pakken, med tekstbehandler, regneark, presentasjonsverktøy, osv., selv om full kompatibilitet mellom pakkene ikke eksisterer, naturlig nok. (Spesielt gjelder dette makro og maler, som vel de færreste av oss seniorer har bruk for på hjemmebane). I tillegg både leser og skriver pakken de fleste Microsoft-formater nyttet av MS Office og kan skrive ut i PDF direkte, hvilket garanterer at mottaker får et dokument som vises slik en har satt det

15 15 The Gathering Kan det være noe bra da? Har man ungdommer med litt interesse for data i familien skal det godt gjøres å ikke ha hørt om The Gathering, eller TG som det oftest kalles. TG er en årlig datafest som arrangeres i Vikingskipet på Hamar i påsken. Arrangementet i år var for tyvende gang. Jubileet ble markert ved at det ble delt ut en del priser. Tekst: John Morten Malerbakken opp. Dokumentet kan imidlertid ikke endres av mottaker uten med spesiell programvare. OpenOffice og LibreOffice går på MS Windows, Mac OS og Linux. På formatsiden blir kompatibiliteten med MS Office bedre og bedre for hver ny utgave av LibreOffice, men det er å anbefale at hvis en skal skrive ut i et MS Office format fra tekstbehandleren så er. doc å foretrekke, og tilsvarende.xls for regneark. (Det samme gjelder andre veien!) Siden LibreOffice har norsk understøttelse, vil jeg anbefale dette produktet. For Linux er det standard levert med som en del av den distribusjon en velger. For MS Windows og Mac må en følge vanlig prosedyre for nedlasting og installasjon. Open Source - på norsk: Fri programvare. Programvare som er fritt tilgjengelig hvor kildekoden også er fritt tilgjengelig. Leveres som oftest lisensiert under GPL, som gjør at en om ønsket kan endre programvaren ut fra de retningslinjer lisensen trekker opp. Nils M. Nielsen En senior på 75 som har benyttet Linux og fri programvare i mange år og er meget godt fornøyd med det. TG samler datainteresserte mennesker fra hele landet, med et stadig stigende innslag av folk fra andre land. Nå i påsken hadde vi langveis besøk både fra Chile og Australia. Det er plass til ca deltagere i Vikingskipet, og det er alltid utsolgt. Prisen for hele påsken ligger på omkring 850 kroner. Et tips til besteforeldre er å gi bort TG-billetter som julepresang. Gjennomsnittsalderen for deltagerne pleier å ligge på rundt 18 år, men det er ingen aldersbegrensinger for deltagere. Det kommer deltagere som er så unge som 13 år, og det er dem som er fylt 50 også. To ganger har vi hatt besøk fra styret i Seniornett, og vi har fått inntrykk av at det har vært moro for dem også. Fra arrangørenes side sørger vi for at alle påmeldte tas ordentlig imot med registrering og påsetting av adgangstegn. Innslippsperioden på onsdag i påskeuken er den travleste tiden for oss som er arrangører. Mange mennesker, mange biler, mye baggasje. Deltagerne har ikke bare en liten PC og en sovepose med seg. De har ofte store hyllekonstruksjoner, bannere, sofa å sitte i, campingseng, lydutstyr, lysanlegg, drikke og mat. De fleste deltagerne må derfor ut på parkeringsplassen flere ganger for å få med seg alt, og da blir det selvsagt utfordringer med trafikkavviklingen. De frivillige mannskapene i arrangørkorpset (omtales bare som «Crew») takler oppgaven fint. Crew består av rundt 300 frivillige som legger ned mye arbeid både før og etter TG. Det er stor pågang av mennesker som gjerne vil hjelpe til, og det er mange oppgaver som skal gjøres. TG pågår hele døgnet fra onsdag morgen til søndag ettermiddag, så da må det være folk til alle roller hele døgnet. Vi har et stort system hvor deltagerne får lagt inn beskjed om at de ønsker å delta. For å gjøre fordelingen av plasser rettferdig har vi et lotteri som trekker ut muligheten til å få kjøpe billetter. En deltager som har sagt at han vil komme, får beskjed via SMS på mobiltelefonen og e-post om at «Nå har du 36 timer på deg til å bestille billettene dine». Hvis de ikke bestilles i løpet av den perioden, må deltageren melde seg inn på nytt. Betaling av billetter gjøres via nettet. For billetten får deltageren en sitteplass med stol, en del av en bordplate som er 80x60 cm, tilkobling til et strømuttak og datanettet. Alle må ha med skjøteledning for strøm og kabel for å koble til datanettet. Hver deltager må begrense seg til å bruke ca. 1 Ampere strøm, det betyr at vi har lagt ned forbud mot kjøleskap, vannkokere, vaffeljern, krølltenger og annet som bruker mye strøm. Samtidig lager vi et eget område i hallen der det finnes vannkokere og mikroovner for dem som vil lage mat. Vi bytter også kjøleelementer for dem som trenger det. Datanettet på TG er stort. Vi bygger ca tilkoblingspunkter. Det er like mange som på nye Rikshospitalet. Deler av nettet er bygget med fiberkabel og tåler høy trafikkbelastning. Datatrafikken på TG er omtrent 500 ganger høyere per bruker enn

16 16 det som regnes som «normalt» for kontorbrukere. Hver deltager kobler seg inn i en port som kan yte 100 megabit/sekund. Forbindelsen ut/inn av hallen var i år på 100 gigabit/sekund. Den hastigheten er så høy at det ikke var mulig å koble den trafikken til nettutstyr i Norge, så linja gikk direkte til Hamburg hvor det var mulighet for å takle trafikkmengden. Ikke noe annet dataparty i verden har hatt en så rask forbindelse tidligere (og ikke mange bedrifter eller myndigheter heller). For å lage et slikt nett samarbeider vi på TG med firmaene AltiBoks, Ventelo og Cisco. Firmaene er glade for å kunne teste nytt utstyr for høy trafikk på TG. Blant de frivillige som holder på med nettet er det mange som også holder på med nettløsninger i jobb, eller som studerer nettløsninger på universitetet. De er attraktive for firmaer som bruker TG for å jakte på medarbeidere. Hvem er så den «typiske» deltageren på TG? Det er en gutt, av de 5000 deltagerne har vi ca. 900 jenter. Han er litt over 18 år og bosatt på Østlandet. Hva gjør han på TG? Han spiller spill, deltar i konkurranser, hører på foredrag og konserter fra scenen. Det har vært gjort sosiologiske undersøkelser på TG fra Universitetet i Oslo. Forskerne ville gjerne vite litt mer om effekten av å være på TG. Rapporten konkluderte med at det viktigste for deltagerne var den sosiale nettverksbyggingen. Det er en utbredt misforståelse at deltagerne er asosiale einstøinger som bare har øynene klistret til skjermen og foretrekker å være for seg selv. Når deltagerne kommer til TG er de spente på å få møte andre med samme interesser som dem, og ofte treffer de for første gang folk de kan ha hatt kontakt med over nettet i lang tid. Rapporten fra Universitetet slår fast at de sosiale kontaktene har stor betydning for deltagerne lenge etter at de har reist hjem og også for fremtidig jobbvalg og felles problemløsing i jobbsituasjoner («Jeg kjenner en som har holdt på med det der, han kan vi spørre»). Hvordan tar så TG vare på deltagerne? For å få mest mulig ut av å være der må deltagerne kunne sove. Av sikkerhetsgrunner tillater vi ikke at det soves under bordene. Det blir etablert egne områder på gulvet der deltagerene kan legge ut underlag og sovepose. Når folk legger seg, har de en tendens til å plassere seg med maksimal avstand til dem som ligger rundt seg. Når de har sovnet, går vi forsiktig inn og trekker soveunderlagene tett inntil hverandre slik at det blir plass til fler. Mange ligger etter hverandre mellom seteradene på tribunene. Der er det plass til veldig mange. Men allikevel ikke nok.

17 17 For at alle skal kunne få sove setter vi derfor opp to store telt utenfor hallen. Teltene har tregulv og oppvarming. Før var det populært å «døgne» så mye som mulig (altså sove minst mulig), men de siste årene har vi sett at deltagerne legger seg for å sove i mye større utstrekning. Det gir en utfordring til oss som arrangører, men vi har plass til flere og større sovetelt, så vi skal nok få det til. Når man er på tur i 5 dager, må man jo ha mat og drikke. Det er en kafeteria i hallen (Nordre Sving) som serverer mat hele døgnet, både fra den vanlige kafeteriaen og fra et område som etableres på gulvet. For deltagere som ønsker litt organisering rundt matstellet, kan de kjøpe middagsbilletter når de bestiller den vanlige billetten. Da vet kafeteriaen hvor mange middagsporsjoner de må lage, og deltageren kan gå og hente når middagen er klar. Mange foreldre setter pris på middagsbillettene. etter grovbrødbaguetter er begrenset. Derimot drikkes det ganske mye melk. Vi er også opptatt av hygienen. Vikingskipet er en idrettsarena og har derfor mange garderober og dusjer. I tillegg er det store toalettanlegg som er laget for tilskuerne. Vi har et mannskap som driver døgnkontinuerlig påfylling av såpe, papir og som også sørger for at alle dusjer og toaletter blir desinfisert (ikke bare vasket) 3 ganger i døgnet. Det øker trivselen og bidrar til at deltagerne også blir motivert til å sørge for egen hygiene. Hvis det skulle skje noe med en deltager, har vi tre leger pluss folk med helseutdannelse (både sykepleiere og ambulansepersonell) som liker å være med som frivillige på TG. Vi oppretter en «førstehjelpstasjon» i hallen og har hele tiden fotpatruljer som går rundt. De vanligste problemene er knyttet til at deltagerne ikke får i seg nok mat og drikke, kombinert med for lite søvn. Det løses enkelt ved å servere dem drikke og sørge for at de sover en stund. Enkelte problemer med små sår osv. dukker også opp. Ettersom deltagerne er mest ungdommer er også helsetilstanden bra. TG er et veldig inkluderende arrangement. Vi har deltagere som er blinde, døve, i rullestol og med forskjellige andre typer handicap. Vi har tjenester for å ivareta dem som har spesielle behov og har egne rutiner for inngang og assistanse med utstyr for dem som trenger det. Blir det ikke bråk og problemer når det er så mange ungdommer uten foreldre? Det «bråket» vi opplever er fra musikkutstyr som deltagerne har med seg, og det ønsker vi å ha der. Den største gruppen av frivillige er knyttet til sikkerhetsopplegget. Alle deltagere får påsatt armbånd ved ankomst. Uten armbånd kommer man ikke inn i hallen. Vi kontrollerer at alle har bånd og at det er ordentlig montert (store tenger må til for å montere dem) hver gang noen går inn. Vi har sikkerhetspatruljer og kameraovervåking både inne og utenfor hele døgnet. TG har et utmerket samarbeid med politiet på Hamar, og de kaller arrangementet for «speiderleir». Nei, vi synes ikke vi har ordensproblemer, og både politiet og de som driver hallen er enige med oss. Det står i avisen at noen blir tatt med narkotika? Ja, det står om det omtrent hvert år, dessverre. Vi samarbeider med politiet rundt dette, og de tar med seg narkotikahunder fordi vi har bedt om det. Dessverre vil det alltid finnes noen som forsøker å være «lure». Det viktigste for oss er at de blir tatt. Deltagere som pågripes med narkotika, alkohol eller finner på ting som er ulovlige, blir utvist fra TG på livstid. De får aldri lov til å bli deltagere igjen. Vi har nulltoleranse på alkohol, og hvis en deltager skulle påtreffes i «forfrisket» tilstand, blir han tatt hånd om og vi sørger for at han kommer seg hjem, som oftest hentet av foresatte. Vi legger ned mye ressurser på å lage god underholdning og informasjon fra TG. Både for at de som er der skal ha mange og gode tilbud, men også for å formidle til dem som følger oss over nettet. I år hadde vi 6-7 kamerateam med utstyr vi hadde fått låne via sponsor NRK. Derfra hadde vi også fått låne en komplett redigeringsbuss for å sende programmer i flere kanaler over nettet. For å arrangere TG trenger vi omtrent 300 frivillige. De kommer fra hele landet og har sjelden tid til annet enn å holde arrangementet i gang. «Tech» holder på med nettverk, servere, switcher og alt som har med nettkommunikasjonen å gjøre. «Info» lager web-sider, nyhetsinnslag, avisartikler, og håndterer pressen. «Sec» har ansvar for sikkerhet, publikumshåndtering, trafikk, medisinske spørsmål og er i kontakt med politi og myndigheter. «Event» har ansvar for underholdning, foredrag og alle andre arrangementsdeler. «Core» har regnskap, lager og transport, sponsorer og utstillinger, renhold, resirkulering av flasker og bokser, og ikke minst: et internt kjøkken som serverer frokost, lunch, middag og nattmat til de frivillige hele døgnet. Spiser deltagerne mye hamburgere og pizza, og hvordan er det med drikke? Joda, det spises mye pizza og hamburger, og det drikkes uhorvelige mengder med Cola og lignende drikke. Vi ser ikke at det er vår oppgave å drive med helsekostrådgivning, men Hedmark fylkeskommune sponser oss med kontinuerlig tilgang til frisk frukt. Det står fremsatt oppskårede eplebåter, halve appelsiner, melon- og ananasbiter hele døgnet. Kafeteriaen severer også annet enn hamburger og pizza, men etterspørselen For å oppsummere: Deltagerne bygger seg sosiale nettverk, lærer seg nye ting ved å gå på foredrag, lærer hverandre om programmer og triks på PCer og med nett, får underholdning og en opplevelse de sent vil glemme (mange kommer om igjen) De frivillige får veldig god trening i å arrangere store arrangementer Det er trygt å være på TG Jo, det er absolutt BRA med The Gathering.

18 18 Seniornett Lundetunet Det var tidlig interesse for bruk av data blant de eldre her i Lunde. Det skyldes ikke minst initiativ fra gamlepresten vår Håkon Meier, som kalte inn til et orienteringsmøte i pensjonistlagets møterom en kveld høsten Vi mente at et frammøte på ca personer ville være bra og våre forberedelser bygde på dette tallet. Det kom nær opptil 50 personer kaos var mildt sagt. Tekst: Asbjørn Jønholt Foto: Olav Bjerva Det blei datakurs 4 kurs med 8 deltakere på hvert kurs blei gjennomført på datarommet på Telemark vidaregåande skule. Vi fortsatte med kurs i 2007, og vår kontakt med Seniornett blei etablert i dette året. Seniornett Lundetunet blei etablert først i september 2008 og hovedaktiviteten vår gikk for det meste ut på å «få ting på plass» nettverk maskiner (stor takk til Seniornett for hjelpa) lokaler breibandsavtale. Vi inngikk også en samarbeidsavtale med Telemark Fylkesbibliotek avd. Lunde om gjennomføring av SeniorSurf-dagen, der biblioteket for øvrig mottok en påskjønnelse. Fra 2008 ga det seg en struktur der vi seinere har kjørt vår- og høstkurs. Våre medlemmer har også etter hvert skaffet seg eget utstyr, og vi har inngått en avtale med et firma (Næs Tele & Data) der vi får nødvendig teknisk hjelp og der vi til enhver tid får tak i det vi trenger. Høsten 2009 var temaet «julebrev» der fokus var på tekst- og bildebehandling. Dette var noe som var populært og vi fortsatte med dette utover i 2010 etter hvert som vi begynte å bruke Windows Movie Maker mer og mer. I år legger vi vekt på grunnleggende praktisk bruk, der bruk av sosiale media har høg prioritering i de kommende uker. I tillegg har vi hele tiden grunnkurs i gang der deltakerne gis anledning til å være innom de andre «videregående» kursa. I løpet av høsten har vi avtalt besøk av Joop Cuppen som vil gi oss en innføring i sosiale medier og vi regner også med å bli informert om event. nytt fra Seniornett. Vi disponerer i dag sammen med Lunde Helselag flotte undervisningslokaler der vi har plass nok til våre deltakere både når det gjelder undervisning og ikke minst lagerplass til utstyret vårt. Vi har til enhver tid en datamaskin stående disponibel, for den som måtte ønske å bruke den, på Lundetunet Kafe. En dag på besøk hos Seniornett Lundetunet Tekst: Joop Cuppen Det er en våt og trist morgen den første dagen i november, når jeg ankommer Brugata 5 i Lunde der Seniornett Lundetunet holder til. I motsetning til været ute, får jeg inne på Lundetunet servicesenter en varm velkomst av to entusiastiske telemarkinger, Olav Bjerva og Asbjørn Jønholt. I en god del år har disse to herrer vært de faste veilederne for alle i klubben i Lunde. Akkurat denne dagen er det mye som foregår på senteret, og Olav og jeg går ned i kjelleren der 12 personer har kommet sammen for å være med på en workshop om sosiale medier. Rommet vi skal være sammen i denne dagen og der klubben til vanlig holder til, er lyst, godt utstyrt og akkurat passe stort. De fleste som har kommet for å være med denne dagen, har en sunn skepsis til uttrykket sosiale medier og mer spesifikt til fenomenet Facebook. Første time fram til kaffe og vafler går derfor med til en generell innledning om sosiale medier, der de viktigste positive, men også negative sider ved å ta i bruk sosiale medier, som for eksempel Facebook, blir belyst. Samtidig snakker vi om en del myter og rykter rundt Facebook. Vi tar en pause, og praten går flittig rundt bordet. Jeg legger merke til at skepsisen muligens ikke er like stor lenger. Etter en hyggelig pause med en god kopp kaffe er alle i salen innstilt på å registrere seg på Facebook og i hvert fall prøve dette en liten periode. Etter registreringen får alle hjelp med å tilpasse Facebook med de viktige og rette innstillinger. Gruppen er nå mer overbevist om at med disse innstillinger som de har valgt, vil det være nokså «ufarlig» å prøve seg litt fram på Facebook. Olav påpeker at det er viktig at alle nå er registrert, og det kommer forslag om at det muligens skal lages en egen facebookgruppe for klubben. Etter fire timer med gruppen forlater jeg Lundetunet servicesenter. Det regner fortsatt, men jeg sitter igjen med en god følelse etter denne dagen. Og da oppfattes været plutselig som mye mindre trist. Takk til Asbjørn, Olav og de andre i gruppen for entusiasmen og en flott dag i vakre Bjervamoen, og takk til de to damer i kantinen for kjempegod kaffe og vafler.

19 19 Seniornett Larvik Seniornett-klubben i Larvik har sitt utspring i Larvik kommunale eldreråd. Det kom en henstilling fra Statens Seniorråd sentralt om å «gjøre noe» etter Ingeborg Moræus Hanssens artikkel om de seniorer som etter hvert utestenges fra IKT-samfunnet pga manglende datakunnskap/-interesse. Dette var våren Tekst: Elisabeth Tveten Nielsen Foto: Aud Gulvik Ved hjelp av to kontaktpersoner i Seniornett Norge ble det utpå høsten holdt et møte i Larvik bibliotek med agendaen: «Skal vi lage en seniornett-klubb i Larvik?». Og svaret ble et høyt og rungende JAAAA! Tre entusiastiske, datakyndige personer meldte seg til å danne et arbeidsutvalg, sammen med eldrerådets representant, Elisabeth Tveten Nielsen. Og den 15. februar 2010 ble Seniornett Larvik stiftet, med et styre bestående av oss fire i arbeidsutvalget. Allerede da fikk klubben ca. 50 medlemmer. Etter hvert har det kommet flere og flere, og pr i dag har vi 115 medlemmer. Styret ble straks klar over at alle som meldte seg inn, ønsket datakurs for begynnere. Vi fikk bruke kommunens opplæringsrom, og holdt to kurs med oss selv som instruktører, og ett med innleid instruktør, en kjekk lærling hos kommunens IT-avdeling. Hvert kurs med 12 deltakere. Våre medlemsmøter ble holdt i underetasjen på biblioteket, der vi hadde foredrag om aktuelle temaer, en gang i måneden. Høsten 2010 startet Larvik kommune et e-borger prosjekt., der opplæring i databruk ble tilbudt byens borgere. Det var da ikke aktuelt for seniornett-klubben å holde kurs, så vi fant ut at vi ville gi opplæring på andre måter. Datacafé var da tingen. Vi inviterte medlemmene til å komme for en dataprat og litt kaffekos, med eller uten egen PC og folk kom! Mange folk! Det var helt klart at vi måtte over i større lokaler. I Larvik har vi hatt en stor trelastindustri, hjørne-bedriften Treschow-Fritzøe. Som så mange andre industribedrifter i landet, er denne bedriften så godt som nedlagt, og tomme lokaler er omgjort til andre formål. Kommunen har tatt i bruk det store bygget som heter Sliperiet navnet forteller oss hva det har vært brukt til. Der er det kulturlivet i byen blomstrer, med både kulturskolen og ballettinstituttet Nille. Vi undersøkte muligheten for å få være der. Det ble svært godt tatt imot, idet elevene på kulturskolen er der etter vanlig skoletid, og vi ville være der på formiddagstid. Nå har vi Sliperiet som vårt «hjem». Der bruker vi et flott, stort musikkrom til medlemsmøter, og hele hallen til datacafé. I musikkrommet er alt utstyr klart til bruk for oss. Vi har fått vårt eget skap til tingene våre, og føler oss meget velkommen. Medlemsmøter har vi fortsatt en mandag i måneden, og datacafé mandagen midt mellom møtene, hver gang fra kl Vi har etter hvert fått knyttet til oss flere datakyndige, som hjelper til, særlig på cafédagene. Da er det mange som, ved siden av det sosiale samværet, trenger hjelp til forskjellige problemer. Og faktum er at svært mange får løst sitt/sine problem, og da er vi alle så lykkelige. På siste café før sommeren fikk vi høre flere som var helt lei seg for at det nå skulle være to måneders ferie. På medlemsmøtene har vi fortsatt foredrag/forevisning om forskjellige temaer. I høst har vi hatt om Opprydding på PCen, Sikkerhet på nett, Hjelp til back-up, og i novembermøtet skal vi lære å lage Fotobok og julekort. Vi tilbyr også mer personlig hjelp, enten hjemme, eller på et møtested. Vi var så heldige å bli tildelt penger fra Anders Jahres Humanitære Stiftelse. Dem brukte vi til å kjøpe to bærbare PCer, som vi låner ut til medlemmer som ikke har bærbar PC, enten på kurs eller datacafé. Akkurat nå har vi gående et fotokurs. Der er vi 10 elever torsdags ettermiddag fra kl , og har det fantastisk morsomt. Vi har en kjekk ung mann, fotograf, til lærer. Han tilpasser seg oss gamle på en flott måte, og vi prøver å tilpasse oss hans ungdomsspråk så godt vi kan. Veldig lærerikt. Kommunens e-borgerprosjekt blir avsluttet ved nyttår. Vi er derfor i gang med å forberede datakurs for begynnere og litt øvete. Vårt styre består av leder Elisabeth Tveten Nielsen, nestleder og kasserer Viggo Johansen, sekretær Aud Gulvik og styremedlemmer Henrik Sevaldsen og Laila Skåtan. Tre av disse, Aud, Henrik og Viggo, er meget datakyndige, og står for mesteparten av undervisningen på slike kurs. I februar 2012 har vi årsmøte med to-års jubileum, dette vil vi feire på samme måte som ett-års jubileet, med kaffe og «Verdens Beste». Fra venstre Reidar Fuglseth, Inger Holhjem Berndtson og Viggo Johansen.

20 20 SeniorSurf-dagen 29. september SeniorSurf-dagen ble i år arrangert den 29. september, med 497 arrangører. Blant møteplassene var det lokale Seniornett-klubber, bibliotek, frivilligsentraler, eldresentre og skoler. Dette ble virkelig en nasjonal dugnad for å få alle landets seniorer på nett! Tekst: Joop Cuppen og Kirsten Moe Foto: Sivagnanam Jeevakumaran SeniorSurf-dagen er i utgangspunktet tenkt som et lavterskeltilbud for seniorer som er nysgjerrige på internett og data. Forhåpentligvis er det også inngangsporten til videre utforskning av hvilke muligheter dette verktøyet gir. Tema for årets SeniorSurf var sosiale medier. Det er fellesbetegnelsen på nettsteder der brukerne selv skaper innholdet og åpner for interaksjon mellom to eller flere brukere. Vi utarbeidet i år en ressurspakke til bruk for møteplassene. Denne var tenkt som et hjelpemiddel til bruk ved veiledning og undervisning på dagen. Ressurspakken inneholdt ulike presentasjoner: Wikipedia, Facebook, Twitter, Skype, YouTube og blogg. Nasjonalbiblioteket utarbeidet en presentasjon om sine digitale tjenester. I tillegg til dette laget Seniornett en kort presentasjon om hvordan søke i Vi har fått gode tilbakemeldinger. Presentasjonene ligger på vårt nettsted, seniornett.no, under Opplæring. De blir kontinuerlig oppdatert. Organisering av åpningen av SeniorSurf-dagen ble satt i gang som et prosjekt ved IKT og Service-linjen ved Drømtorp videregående skole i Ski. Klassen ved denne skolen har, i samarbeid med frivilligsentralen i Ski kommune og med god hjelp og inspirasjon av lærer ved Drømtorp, Bjørn Pedersen, fått ansvar for opplæring av seniorer i tråd med hovedmålet til Seniornett Norge. Dette har vært veldig vellykket. I 2010 laget klassen en nettside der alle Seniornettmedlemmer fikk tilbud om gratis brukerstøtte. Siden dette samarbeidet var velfungerende, valgte Seniornett Norge å starte et prosjekt med åpning av SeniorSurf-dagen på Drømtorp. Innhold i prosjektet var: Organisere mottagelse og omvisning av statsråd Rigmor Aasrud og andre gjester Organisere en «landsomfattende» Skype-sesjon Organisere 4 parallelle opplærings-grupper der ungdom lærer opp seniorer Organisere en live-streaming av Skype-sesjonen, dvs. en live sending på nettet Lage en foto- og videoreportasje av selve dagen Organisere en teknisk support på selve SeniorSurf-dagen, tilgjengelig for alle deltagende møteplasser Prosjektet ville gi en vinn-vinn situasjon for både Seniornett Norge og klassen ved Drømtorp vgs. Seniornett ville få meget god hjelp med den delen av programmet for dagen som trengte en god del testing av bl.a. programmer og oppkoblinger. Samtidig ville planene om bl.a. teknisk brukerstøtte og live-streaming kreve en bred teknisk kompetanse, bistand og en del utstyr. Klassen ville, som de formulerte selv, få ansvar for et «levende» prosjekt, altså et prosjekt som ville munne ut i noe som virkelig skulle skje. Det ville bli spennende, krevende og meget utfordrende. Som en følge at det gode samarbeidet, vil klassen ved Drømtorp vgs. på nytt gi tilbud om teknisk brukerstøtte til alle medlemmer av Seniornett. De vil utvikle en helt ny nettside, med flere muligheter for medlemmene til å få eller finne løsninger for PC-problemer som oppstår. SeniorSurf-dagen fikk god omtale i forskjellige medier, både før dagen og referater i etterkant, i aviser, radio og TV. Premiene til møteplassene er nå trukket, og vinnerne er: 4 stk premier à kr 2 500;- Verdal bibliotek, Gjøvik bibliotek, Ski bibliotek, Hornindal frivilligsentral 2 stk PCer: Froland bibliotek, Gran frivilligsentral Vi gratulerer! En stor takk til alle som har jobbet for å få SeniorSurf-dagen til å bli så bra som den ble. Mange av møteplassene har planer om videre kurs. Dette viser at interessen og behovet er stort for videre opplæring. På enkelte av møteplassene har interessen vært så stor at det er startet opp Seniornett-klubber. Som et godt eksempel kan vi nevne Askim, der to motiverte herrer med navnene Øistein Hasselgård og Ralph Norberg ønsket å stifte Seniornett Askim. Tirsdag 18. november ble det avholdt stiftelsesmøte for klubben. Den ble stiftet samme dag, og styret på fem personer kom på plass i samme møte. Klubben fikk 50 medlemmer i løpet av to uker. I 2012 arrangerer vi dagen for 13. gang. Da ønsker vi å nå enda flere nysgjerrige seniorer, og bidra til at de kommer på nett. Fremdeles står seniorer uten digital kompetanse, og dette ønsker vi i Seniornett Norge å gjøre noe med! Vårt viktigste arbeid foregår imidlertid hele året utenom Senior Surf-dagen, i våre 132 lokale Seniornett-klubber. Her foregår det kontinuerlig kurs og opplæring. Vil du vite mer om oss? Vil du bli medlem? Se nettstedet

Slik tar du i bruk nettbanken

Slik tar du i bruk nettbanken NETTBANK Slik tar du i bruk nettbanken Trenger du hjelp? Se sb1telemark.no eller ring 02610 1 Med nettbank får du banken inn i din egen stue Nettbanken gir deg tilgang til de fleste tjenestene vi kan tilby.

Detaljer

Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv

Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv «Å tro at det ikke finnes virus på Mac er dessverre litt

Detaljer

Slik tar du i bruk nettbanken

Slik tar du i bruk nettbanken NETTBANK Slik tar du i bruk nettbanken For nybegynnere 1 Enklere hverdag med nettbank Innledning I nettbanken kan du selv utføre en rekke banktjenester når som helst i døgnet. Fordeler med nettbank Full

Detaljer

Slik tar du nettbanken i bruk

Slik tar du nettbanken i bruk Nettbank Slik tar du nettbanken i bruk Bank. Forsikring. Og deg. BANK. Forsikring. OG DEG. 2 Nettbank Med nettbank får du banken inn i din egen stue I nettbanken kan du selv utføre en rekke banktjenester

Detaljer

9 tips til sikrere PC

9 tips til sikrere PC 9 tips til sikrere PC 1. Installer antivirusprogram, oppdater den og aldri installer 2 antivirusprogrammer samtidig 2. Kjør Windows Update/Microsoft Update manuelt og sørg for at alt er installert. Slå

Detaljer

Brukerveiledning for identifisering med BankID

Brukerveiledning for identifisering med BankID Brukerveiledning for identifisering med BankID Innledning Denne brukerveiledningen tar kun for seg identifisering med BankID med sikkerhetskort. Brukerveiledningen vi ikke inneholde beskrivelse av alle

Detaljer

Hvordan oppdatere Java.

Hvordan oppdatere Java. Hvordan oppdatere Java. Trykk på din nettleser under for veiledning til å oppdatere Java: Internet Explorer Mozilla Firefox Google Chrome Safari (Mac) Internet Explorer Skriv inn www.java.com i adressefeltet

Detaljer

Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv

Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv «Å tro at det ikke finnes virus på Mac er dessverre litt

Detaljer

- Java kan lastes ned gratis http://www.java.com. For installasjon, se punktet Hvordan laster jeg ned og installerer Java på min maskin?.

- Java kan lastes ned gratis http://www.java.com. For installasjon, se punktet Hvordan laster jeg ned og installerer Java på min maskin?. Innhold Hva er Java?... 2 Hvor finner jeg Java?... 2 Hvorfor må jeg ha Java for å bruke nettbanken?... 2 Hvordan installerer jeg Java på min maskin?... 2 Jeg får bare en feilmelding om "File is corrupt"

Detaljer

Google Chrome. Microsoft Edge. Mozilla Firefox. Internet Explorer. Opera. Safari

Google Chrome. Microsoft Edge. Mozilla Firefox. Internet Explorer. Opera. Safari Google Chrome Microsoft Edge Mozilla Firefox Internet Explorer Opera Safari Google Chrome Dersom nettbanken ikke vises eller fungerer som den skal, så hjelper det ofte å slette midlertidige filer i din

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Norgestur Introduksjon Bli med på en rundreise i Norge! Vi skal lage et spill hvor du styrer et helikopter rundt omkring et kart over Norge, mens du prøver å raskest mulig finne steder og byer du blir

Detaljer

Brukerguide for www.altadykkerklubb.com

Brukerguide for www.altadykkerklubb.com Brukerguide for www.altadykkerklubb.com Utgitt første gang: 27/09-07 Sist oppdatert: 23/03-09 1 Innledning Dette er den nye siden til Alta Dykkerklubb! Den er blitt laget over et system som gjør det mulig

Detaljer

Saksbehandler: Rigmor J. Leknes Tlf: 75 10 10 12 Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 11/2292-25

Saksbehandler: Rigmor J. Leknes Tlf: 75 10 10 12 Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 11/2292-25 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Rigmor J. Leknes Tlf: 75 10 10 12 Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 11/2292-25 NETTVETT Nettvettregler for e-post Slett mistenkelig e-post Ikke svar på eller følg oppfordringer i spam

Detaljer

En enkel lærerveiledning

En enkel lærerveiledning En enkel lærerveiledning ~ 1 ~ Innhold INNLEDNING... 3 Hva?... 3 Hvorfor?... 3 INN- og UTLOGGING... 4 Innlogging... 4 Utlogging... 5 Lærerinnlogging/-utlogging... 5 OUTLOOK / EPOST... 6 Skrive epost...

Detaljer

Brukerveiledning digital eksamen via FLOWlock

Brukerveiledning digital eksamen via FLOWlock Brukerveiledning digital eksamen via FLOWlock For at du skal kunne gjennomføre eksamen digitalt, må følgende være på plass før eksamensstart: - Du må ha et gyldig HiT-brukernavn og passord! - Du må ha

Detaljer

PC-bok 1. Svein-Ivar Fors. Lær deg. og mye mer! Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips!

PC-bok 1. Svein-Ivar Fors. Lær deg. og mye mer! Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips! Svein-Ivar Fors s PC-bok 1 Lær deg Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips! Bruk PC en din til å skrive brev, gjøre forandringer i tekster, skrive feilfritt nesten bestandig, kopiere datafiler

Detaljer

>> Fronter@NIH på 1 2 3 Studenter

>> Fronter@NIH på 1 2 3 Studenter >> Fronter@NIH på 1 2 3 Studenter Ved Norges idrettshøgskole, NIH bruker vi læringsplattformen Fronter i forbindelse med undervisningen. Denne korte veiledningen tar for seg de viktigste funksjonene for

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

KUNNSKAP.NO (versjon 7)

KUNNSKAP.NO (versjon 7) KUNNSKAP.NO (versjon 7) 1. Innlogging 1 2. Endre passord 1 3. Mine mapper 2 4. Hvordan jobbe med læremidlene? 2 5. Hvordan jobbe med oppgaver fra lærer? 4 6. Kalender 8 7. Internpost 8 8. Maskinkrav 10

Detaljer

Lærebok. Opplæring i CuraGuard. CuraGuard Opplæringsbok, - utviklet av SeniorSaken -

Lærebok. Opplæring i CuraGuard. CuraGuard Opplæringsbok, - utviklet av SeniorSaken - Lærebok Opplæring i CuraGuard 1 Med dette heftet gis en innføring i hvordan bruke CuraGuard og andre sosiale medieplattformer med fokus på Facebook. Heftet er utviklet til fri bruk for alle som ønsker

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Løsninger på påloggingsproblemer

Løsninger på påloggingsproblemer Løsninger på påloggingsproblemer Under er en oversikt over ting som kan være feil, hva som er årsak og løsningsforslag: Feilmeldinger: Det er ingen brukere med det fødselsnummer det logges inn med BID

Detaljer

Enklere bank. snn.no/bruk

Enklere bank. snn.no/bruk Enklere bank Internett, telefon eller mobil er i praksis din nærmeste bank. Her finner du en oversikt over hvordan du enkelt kan logge inn i nettbank og mobilbank, sjekke saldo, betale regninger og avtale

Detaljer

Installasjon av Nett-TV-meter Trinn for trinn

Installasjon av Nett-TV-meter Trinn for trinn Installasjon av Nett-TV-meter Trinn for trinn Nett-TV-meter tilpasset for Windows og OS X (Mac). I dette dokumentet finner du fremgangsmåten for installasjonen av Nett-TV-meter. I e-posten du/dere har

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Hvordan man kobler til printeren, laster ned CardPresso, installerer skrifttypen og får kommet i gang med produktet.

Hvordan man kobler til printeren, laster ned CardPresso, installerer skrifttypen og får kommet i gang med produktet. Komme i gang med printeren Hvordan man kobler til printeren, laster ned CardPresso, installerer skrifttypen og får kommet i gang med produktet. Innholdsfortegnelse Komme i gang med printeren... 1 Laste

Detaljer

www.slektshistorielaget.no og Java

www.slektshistorielaget.no og Java www.slektshistorielaget.no og Java Versjon 3, 6 september 2015 G. Thorud Her beskrives konfigurering av Java på Windows 7, 8.0 og 8.1 for å bruke databaser på www.slektshistorielaget.no Windows 10 Oppskriften

Detaljer

IST Skole Vurdering - Foresatt

IST Skole Vurdering - Foresatt IST Skole Vurdering - Foresatt Velkommen til en ny skole! IST tar nå steget fra kun å levere programvare til å forenkle og utvikle alle skolens funksjoner. Våre løsninger tar hånd om prosessene fra den

Detaljer

Hjelp / Brukerveiledning for MinSkyss (klikk på emne)

Hjelp / Brukerveiledning for MinSkyss (klikk på emne) OBS! Veiledningen er litt eldre enn siste versjon av selve systemet. Derfor stemmer ikke alle bilder i MinSkyss med det som står her. Til gjengjeld har vi fått inn infoknapper i bilden når du fylle utsøknaden.

Detaljer

IT for medisinsk sekretær Fredrikstad Kai Hagali

IT for medisinsk sekretær Fredrikstad Kai Hagali IT for medisinsk sekretær Fredrikstad Internet explorer Program for å komme inn på web sider på www Husk internet er en del mer enn www Nettleser webleser browser Synonym for samme ting. Internett Nett

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Tilbakestill nettleser

Tilbakestill nettleser Tilbakestill nettleser Dersom nettbanken ikke vises eller fungerer som den skal, så hjelper det ofte å slette midlertidige filer i din nettleser. Midlertidige filer er filer som lagres hver gang du besøker

Detaljer

IST Skole Fravær - Foresatt

IST Skole Fravær - Foresatt IST Skole Fravær - Foresatt Velkommen til en ny skole! IST tar nå steget fra kun å levere programvare til å forenkle og utvikle alle skolens funksjoner. Våre løsninger tar hånd om prosessene fra den dagen

Detaljer

Brukerveiledning digital eksamen via WISEflow

Brukerveiledning digital eksamen via WISEflow Brukerveiledning digital eksamen via WISEflow. For å kunne gjennomføre en skriftlig skoleeksamen i WISEflow, må du ha installert en egen browser i forkant. Du logger deg på via https://uia.wiseflow.dk.

Detaljer

Av og v/thor H. Nordahl

Av og v/thor H. Nordahl * Av og v/thor H. Nordahl (Foto: Montasje: Shutterstock/Teknofil.no) SLEKTSTRE For å komme i gang bør en først gjøre følgende: Snakk med de eldste i familien og notér alles navn, fødselsår/alder, beste-/oldeforeldre

Detaljer

BRUKERVEILEDNING: Registrering av spillere på www.deltager.no for Asker Skiklubb Fotball

BRUKERVEILEDNING: Registrering av spillere på www.deltager.no for Asker Skiklubb Fotball BRUKERVEILEDNING: Registrering av spillere på www.deltager.no for Asker Skiklubb Fotball 23/04/2007 Innhold I. Innledning...1 I.1. I.2. Krav for å kunne foreta påmelding...1 Sikkerhet...1 I.3. Oversikt...1

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress

KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress Sist oppdatert 05.06.2015 Innholdsfortegnelse 1. Hva er Wordpress?... 3 2. Hvordan logger jeg inn i kontrollpanelet?...

Detaljer

SIKKERHET PÅ PC. 12 tips til sikrere PC

SIKKERHET PÅ PC. 12 tips til sikrere PC SIKKERHET PÅ PC 12 tips til sikrere PC Melsomvik, 02.08.2012 1 1. Installer antivirusprogram, oppdater den og aldri installer 2 antivirusprogrammer samtidig 2. Kjør Windows Update/Microsoft Update manuelt

Detaljer

JANUAR 2016 FIBERBREDBÅND BRUKERVEILEDNING

JANUAR 2016 FIBERBREDBÅND BRUKERVEILEDNING JANUAR 2016 FIBERBREDBÅND BRUKERVEILEDNING 1 1 1 KOBLE TIL HJEMMESENTRAL S 3 2 OPPSETT AV TRÅDLØS RUTER OG BRANNMUR I HJEMMESENTRALEN S 4 3 OPPKOBLING AV PC TIL INTERNETT MED WINDOWS 8 S 8 4 OPPKOBLING

Detaljer

Datamann Informasjonssystemer

Datamann Informasjonssystemer 1 Datamann Informasjonssystemer Brukerveiledning 2013 Datamann AS 2 3 DATAMANN INFORMASJONSSYSTEMER SYSTEMKRAV PC med Pentium eller høyere. Internettilgang med 1 Mbit/s eller høyere Internett Explorer

Detaljer

Brukermanual for kommuneansvarlig og testleder

Brukermanual for kommuneansvarlig og testleder Brukermanual for kommuneansvarlig og testleder Jegerprøveeksamen www.jegerproveeksamen.no Innholdsfortegnelse Kommuneansvarlig... 3 Testleder... 3 Opprette testsenter og testledere... 3 Teknisk godkjenning

Detaljer

King Kong Erfaren Scratch PDF

King Kong Erfaren Scratch PDF King Kong Erfaren Scratch PDF Introduksjon I dette spillet inspirert av historien om King Kong, skal vi se hvor lett det er å bruke grafikk som ikke allerede ligger i Scratchbiblioteket. I spillet styrer

Detaljer

BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013

BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013 BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013 Innhold Innhold... 2 Generelt... 3 Åpen side for alle... 3 Side som krever innlogging... 3

Detaljer

Løsninger på påloggingsproblemer

Løsninger på påloggingsproblemer Løsninger på påloggingsproblemer Under er en oversikt over ting som kan være feil, hva som er årsak og løsningsforslag: Feilmeldinger: Det er ingen brukere med det fødselsnummer det logges inn med BID

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

PERSONVERNERKLÆRING BARNEVAKTNETT

PERSONVERNERKLÆRING BARNEVAKTNETT PERSONVERNERKLÆRING BARNEVAKTNETT Barnevaktnett tar ditt personvern veldig på alvor, og vil behandle og bruke informasjonen om deg på en sikker måte. For å sikre personvernet ditt vil Barnevaktnett alltid

Detaljer

VMware Horizon View Client. Brukerveiledning for nedlasting, installasjon og pålogging for fjerntilgang

VMware Horizon View Client. Brukerveiledning for nedlasting, installasjon og pålogging for fjerntilgang VMware Horizon View Client Brukerveiledning for nedlasting, installasjon og pålogging for fjerntilgang Introduksjon Fjerntilgang er blitt oppgradert til en bedre og mer moderne løsning. Programmet er identisk

Detaljer

PC som hjelpemiddel i grunnskolen i Bærum kommune - informasjon til elever og foresatte

PC som hjelpemiddel i grunnskolen i Bærum kommune - informasjon til elever og foresatte Revidert 05.02.09 PC som hjelpemiddel i grunnskolen i Bærum kommune - informasjon til elever og foresatte Til foresatte og elever som har fått vedtak om pc som hjelpemiddel Når dere nå skal velge en pc

Detaljer

Brukerveiledning Tilkobling internett

Brukerveiledning Tilkobling internett JULI 2012 Brukerveiledning Tilkobling internett ALT DU TRENGER Å VITE OM BRUKEN AV INTERNETT 1 1 2 3 4 5 6 KOBLING TIL HJEMMESENTRAL OPPSETT AV TRÅDLØS ROUTER OG BRANNMUR I HJEMMESENTRALEN OPPKOBLING AV

Detaljer

https://nhh.itslearning.com/

https://nhh.itslearning.com/ e-læringssystemet https://nhh.itslearning.com/ Sist oppdatert 08.09.2009 10:07 1 1. Hva er It s Learning? It's Learning er et e-læringssystem hvor du finner elektronisk informasjon om alle våre kurs/studier,

Detaljer

Av Ole Arild Vesthagen Slektsforskerdagen 2014

Av Ole Arild Vesthagen Slektsforskerdagen 2014 Av Ole Arild Vesthagen Slektsforskerdagen 2014 Hvordan jeg ble interessert i slekt Farfar fortalte Et slektsstevne i 1990 Hvordan komme i gang? Spør familie og bekjente om det de vet om slekta Noter alt

Detaljer

Brukerveiledning for SMS fra Outlook

Brukerveiledning for SMS fra Outlook Brukerveiledning for SMS fra Outlook Grunnleggende funksjonalitet Med SMS fra Outlook kan du enkelt sende både SMS og MMS fra Outlook. Programmet er integrert med din personlige Outlookkontaktliste og

Detaljer

Brukerveiledning. Kom i gang. publiseringsverktøy. versjon 2 - revidert 10.02.2010 AESTON. Side 1

Brukerveiledning. Kom i gang. publiseringsverktøy. versjon 2 - revidert 10.02.2010 AESTON. Side 1 Brukerveiledning Kom i gang publiseringsverktøy versjon 2 - revidert 10.02.2010 AESTON Side 1 Velkommen som bruker av Kameleon Introduksjon Kameleon er et publiseringsverktøy (Content Management system

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Disse retningslinjene for personvern beskriver hvordan vi bruker og beskytter informasjon som du oppgir i forbindelse med bruk av nettstedet vårt.

Disse retningslinjene for personvern beskriver hvordan vi bruker og beskytter informasjon som du oppgir i forbindelse med bruk av nettstedet vårt. RETNINGSLINJER FOR PERSONVERN Disse retningslinjene for personvern beskriver hvordan vi bruker og beskytter informasjon som du oppgir i forbindelse med bruk av nettstedet vårt. Vi er forpliktet til å sikre

Detaljer

Brukerhåndbok for drift hos Kirkedata AS. Denne håndboken er utarbeidet av

Brukerhåndbok for drift hos Kirkedata AS. Denne håndboken er utarbeidet av Brukerhåndbok for drift hos Kirkedata AS Denne håndboken er utarbeidet av Oppdatert: 18. desember 2012 Innhold Innhold Innledning... 3 Oppsett av PC... 3 Windows XP... 3 Windows Vista og Windows 7... 3

Detaljer

Brukerdokumentasjon... 2. 1.1 Logg inn... 2. 1.2 Ny bruker... 3. 1.3 Hovedmeny... 6. 1.4 Oppdrag... 8. 1.4.1 Oppdragsgiver... 8

Brukerdokumentasjon... 2. 1.1 Logg inn... 2. 1.2 Ny bruker... 3. 1.3 Hovedmeny... 6. 1.4 Oppdrag... 8. 1.4.1 Oppdragsgiver... 8 Innhold Brukerdokumentasjon... 2 1.1 Logg inn... 2 1.2 Ny bruker... 3 1.3 Hovedmeny... 6 1.4 Oppdrag... 8 1.4.1 Oppdragsgiver... 8 1.4.2 Opprett oppdrag... 9 1.4.3 Slett oppdrag... 19 1.4.4 Hjelper...

Detaljer

NorskInternett Brukermanual. Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30

NorskInternett Brukermanual. Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30 NorskInternett Brukermanual Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30 Innholdsliste Hvordan kan vår tjeneste brukes...2 Hva vi leverer...2 Kontoinformasjon...3 Bruk av VPN tilkobling...3 Konfigurering av Android...4

Detaljer

Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine?

Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine? Beskriv din digitale infrastruktur, med tilhørende arbeidsflyt. Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine? Hva gjør du med back-up? Hva slags online lagringsløsning har du valgt? Hvordan finner du fram

Detaljer

IT-guide for elever. Generelt/forord

IT-guide for elever. Generelt/forord IT-guide for elever Generelt/forord Velkommen til et nytt skoleår på Røros videregående skole! Kanskje var du elev her i fjor, kanskje har du nettopp startet her. Uansett kommer du til å bruke IT mye dette

Detaljer

BlindShell bruksanvisning

BlindShell bruksanvisning Dato: 1.6.2015 BlindShell bruksanvisning BlindShell er en smarttelefon for blinde og svaksynte brukere. Enheten betjenes med enkle bevegelseskommandoer, talemeldinger leses opp ved hjelp av kunstig tale

Detaljer

Foto med telefon og nettbrett

Foto med telefon og nettbrett 11 Foto med telefon og nettbrett Det er mange av oss som elsker å fotografere. Da mobiltelefonene fikk kamera, fikk du en ny mulighet. Det kan være ting vi synes er vakre, spennende, morsomme eller det

Detaljer

Hvordan slette midlertidige filer i Java kontrollpanel

Hvordan slette midlertidige filer i Java kontrollpanel Hvordan slette midlertidige filer i Java kontrollpanel For Windows XP 1. Lukk Internet Explorer eller andre nettlesere 2. Klikk på Start Innstillinger Kontrollpanel: 3. Et nytt vindu vises, finn Java/Java

Detaljer

Aktivitetskalenderen v1.0 (12. des. 2015)

Aktivitetskalenderen v1.0 (12. des. 2015) Aktivitetskalenderen v1.0 (12. des. 2015) Du skal legge inn ett arrangement i aktivitetskalenderen? Så bra! Dette er en enkel guide til hvordan du gjør det. Det ser mye ut, men det er ikke så vanskelig.

Detaljer

1. Programmering: Hva og hvorfor? Scratch fra scratch Enkel programmering for nybegynnere

1. Programmering: Hva og hvorfor? Scratch fra scratch Enkel programmering for nybegynnere 1. Programmering: Hva og hvorfor? 1. Programmering: Hva og hvorfor? Du har nå valgt å lære deg å programmere. Gratulerer med et flott valg! Programmering er en allsidig og nyttig aktivitet, og det er et

Detaljer

Innstillinger. Endre Personalia

Innstillinger. Endre Personalia Innstillinger Endre Personalia: Her kan du endre personlige innstillinger. Tilpass it's:learning: Her kan du tilpasse utseende og endre f. eks språk. Varsling: Du kan få varslinger tilsendt både på e-post

Detaljer

Enkel brukerveiledning myweblog

Enkel brukerveiledning myweblog Enkel brukerveiledning myweblog Sist oppdatert 4.4.2011 (betalingsrutiner). Introduksjon myweblog er et web-basert system som skal brukes i forbindelse med booking av fly, registrering av flyturen etterpå

Detaljer

Internett og pc Brukerveiledning

Internett og pc Brukerveiledning Internett og pc Brukerveiledning 1 Klar for internett fra Altibox? 2 Oppsett av trådløs router og brannmur i hjemmesentralen 3 Oppkobling av pc til internett med Windows Vista 4 Koble opp mot e-post/oppsett

Detaljer

Brukerveiledning for programmet HHR Animalia

Brukerveiledning for programmet HHR Animalia Brukerveiledning for programmet HHR Animalia Versjon 1.0 Rakkestad, 26.03.2014 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 3 2. Installasjon og oppgradering... 3 2.1 Nedlasting... 3 2.2 Oppdatering av operativsystem

Detaljer

Publiseringsløsning for internettsider

Publiseringsløsning for internettsider Publiseringsløsning for internettsider Hva er Edit? Edit er et verktøy for publisering og vedlikehold av nettsider. Tidligere har det å vedlikeholde en nettside vært en tungvinn prosess, men nå kan alle

Detaljer

BRUKERVEILEDNING MS-MRS 2.0

BRUKERVEILEDNING MS-MRS 2.0 BRUKERVEILEDNING MS-MRS 2.0 TILGANG ENDRE PASSORD INNLOGGING SAMTYKKE PASIENTOPPSLAG ELEKTRONISK REGISTRERING VIA AV HELSENETT MS PASIENTER I NORGE NOVEMBER 2014 1 1. PORTAL Den nye versjonen av MS-MRS

Detaljer

IST Skole Vurdering - Foresatt

IST Skole Vurdering - Foresatt IST Skole Vurdering - Foresatt Velkommen til en ny skole! IST tar nå steget fra kun å levere programvare til å forenkle og utvikle alle skolens funksjoner. Våre løsninger tar hånd om prosessene fra den

Detaljer

Retningslinjer for børsmeldinger via Internett

Retningslinjer for børsmeldinger via Internett Retningslinjer for børsmeldinger via Internett Versjon 3.2 / 08.11.2001 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Programvare...3 3. Tilgang til systemet...4 4. Navigering...5 5. Børsmelding...5 5.1 Velg

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

FriBUs medlemsregister

FriBUs medlemsregister FriBUs medlemsregister Registrering og innrapportering av medlemmer 1. Pålogging Datamaskinen din må ha siste versjon av Microsoft Silverlight installert for at programmet skal fungere. Programmet kan

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

BRUKERDOKUMENTASJON. SMS-kommunikasjon VERSJON 1 (19.01.15)

BRUKERDOKUMENTASJON. SMS-kommunikasjon VERSJON 1 (19.01.15) BRUKERDOKUMENTASJON SMS-kommunikasjon VERSJON 1 (19.01.15) Innhold SMS-kommunikasjon... 3 Innstillinger... 4 Behandle grupper... 4 Behandle avsendere... 5 Importer data... 5 Generelle innstillinger...

Detaljer

Humanware. Trekker Breeze versjon 2.0.0.

Humanware. Trekker Breeze versjon 2.0.0. Humanware Trekker Breeze versjon 2.0.0. Humanware er stolte av å kunne introdusere versjon 2.0 av Trekker Breeze talende GPS. Denne oppgraderingen er gratis for alle Trekker Breeze brukere. Programmet

Detaljer

En liten oppskrift på hvordan jeg installert og fikk Xastir til å virke sånn at jeg ble synlig i APRS verden.

En liten oppskrift på hvordan jeg installert og fikk Xastir til å virke sånn at jeg ble synlig i APRS verden. En liten oppskrift på hvordan jeg installert og fikk Xastir til å virke sånn at jeg ble synlig i APRS verden. La meg med en gang si at jeg er rimelig grønn i Linux verden så dere får bære over med meg

Detaljer

Vis filer fra banken Filoverføring forenklet

Vis filer fra banken Filoverføring forenklet Vis filer fra banken gir deg en oversikt over de filer som kan hentes fra banken. Dette forutsetter som regel at du tidligere har opprettet en filbestilling. Bestillingen opprettes via Bestill fil fra

Detaljer

Brukerveiledning: Oppsett (konfigurering) av nettbrett og tilkopling av brukerkonto

Brukerveiledning: Oppsett (konfigurering) av nettbrett og tilkopling av brukerkonto Brukerveiledning: Oppsett (konfigurering) av nettbrett og tilkopling av brukerkonto Det er flere alternativer når det gjelder valg av nettbrett. Denne brukerveiledningen er laget med utgangspunkt i Samsung

Detaljer

TESTRAPPORT... 91 FORORD... 91 INNHOLD... 92 23 INNLEDNING... 93 24 TEST AV SYSTEMET... 93. 24.1 Databasen og SQL spørringer... 93

TESTRAPPORT... 91 FORORD... 91 INNHOLD... 92 23 INNLEDNING... 93 24 TEST AV SYSTEMET... 93. 24.1 Databasen og SQL spørringer... 93 90 Testrapport Forord Dette dokumentet er testrapporten for hovedprosjektet, og skal gi en oversikt over all testing utført på systemet under og etter ferdigstilling, samt feil og løsninger gruppen har

Detaljer

Memoz brukerveiledning

Memoz brukerveiledning Memoz brukerveiledning http://memoz.hib.no Pålogging...1 Oversikt...2 Profilside...2 Inne i en memoz...3 Legg til ting...3 Tekstboks...3 Rediger og flytte på en boks...4 Bildeboks...5 Videoboks...7 HTML-boks...7

Detaljer

BRUKERMANUAL. Telsys Online Backup

BRUKERMANUAL. Telsys Online Backup BRUKERMANUAL Telsys Online Backup TELSYS AS - 06.08.2009 Innhold Generelt... 3 Kom i gang... 4 Installasjon av Telsys Online Backup Proff/Standard... 4 Start opp klienten for første gang!... 10 Logg inn...

Detaljer

F-Secure Mobile Security for Windows Mobile

F-Secure Mobile Security for Windows Mobile F-Secure Mobile Security for Windows Mobile 1. Installasjon og aktivering Tidligere versjon Installasjon Aktivering Starte produktet Hvis du har en tidligere versjon av F-Secure Mobile Security installert,

Detaljer

Introduksjon til dataanlegget ved Institutt for informatikk. Marc Bezem Institutt for informatikk Universitetet i Bergen

Introduksjon til dataanlegget ved Institutt for informatikk. Marc Bezem Institutt for informatikk Universitetet i Bergen Introduksjon til dataanlegget ved Institutt for informatikk Marc Bezem Institutt for informatikk Universitetet i Bergen August 2005 1 Introduksjonskurset Målgrupper: Alle studenter som skal ta INF100 Andre

Detaljer

Brukerveiledning: Oppsett (konfigurering) av nettbrett og tilkopling av brukerkonto

Brukerveiledning: Oppsett (konfigurering) av nettbrett og tilkopling av brukerkonto Brukerveiledning: Oppsett (konfigurering) av nettbrett og tilkopling av brukerkonto Det er flere alternativer når det gjelder valg av nettbrett. Denne brukerveiledningen er laget med utgangspunkt i de

Detaljer

Så hva er affiliate markedsføring?

Så hva er affiliate markedsføring? Så hva er affiliate markedsføring? Affiliate markedsføring er en internettbasert markedsføring hvor Altshop belønner deg for hver kunde som du rekrutterer til Altshop. Vi vil ta godt hånd om dem for deg

Detaljer

Oppdatering av eget innhold på venteromsskjermer BRUKERVEILEDNING

Oppdatering av eget innhold på venteromsskjermer BRUKERVEILEDNING 2009 Oppdatering av eget innhold på venteromsskjermer BRUKERVEILEDNING Brukerveiledning for tilleggsmodul til Microsoft PowerPoint og Open Office for oppdatering av eget innhold for kunder av Doctors Media

Detaljer

WWW.POLARPRODUKSJON.NO

WWW.POLARPRODUKSJON.NO GUIDE RSHL.NO Av Fredrik Mediå Oppgraderingen av nettstedet RSHL.NO har ført til at det kan oppstå en del spørsmål og forvirringer rundt hvordan forskjellige elementer fungerer. Denne guiden skal fungere

Detaljer

IKT utvikling i samfunnet.

IKT utvikling i samfunnet. IKT utvikling i samfunnet. Hvordan påvirkes de med lav IKT-kunnskaper, av dagens IKT-bruk i samfunnet. Og hvordan påvirker det folk med lave IKT-kunnskaper av dagens utvikling av datasystemer? Forord Abstrakt

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

KUNNSKAP.NO (versjon 7)

KUNNSKAP.NO (versjon 7) KUNNSKAP.NO (versjon 7) 1. Hva er Kunnskap.no? 1 2. Kom i gang 3 3. Innlogging 4 4. Arbeidsmåte 1: Jobb med standard læremidler 5 5. Arbeidsmåte 2: Lage elevoppgaver og redigere læremidler 7 6. Rapporter

Detaljer

TASTAVEDEN SKOLE Bruk av PC i skolen

TASTAVEDEN SKOLE Bruk av PC i skolen Finn læringsgleden, velg Tastaveden! TASTAVEDEN SKOLE Bruk av PC i skolen 2. utkast: 2009 1 Innhold Bruk av PC i skolesammenheng...3 Struktur og orden...3 Mapper...3 Lagre arbeidet i Word...4 Oversiktlig

Detaljer

Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet?

Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet? Brannvernkonferansen 2012 Kan teknologi erstatte hender? Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet? Scandic Hotel Hamar, 7. mai 2012 Dag Ausen Senior rådgiver SINTEF IKT dag.ausen@sintef.no / 930

Detaljer