Energi- og klimaplan for Midtre Gauldal Til endelig behandling

Transkript

1 Saksframlegg Arkivnr. K21 Saksnr. 2007/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Kommunestyret Saksbehandler: Siri Solem Energi- og klimaplan for Midtre Gauldal Til endelig behandling Dokumenter i saken: 1 S Deltagelse i livskraftige kommuner 2 S Klima og energiplanlegging 3 U Klima og energiplanlegging KS v/turid Haugen 4 U Deltagelse i livskraftige kommuner KS v/turid Haugen 5 I energi- og miljøplan i egen kommune Øyvind Moe 6 S Sammensetning av arbeidsgruppe i forbindelse med klima- og energiplanen. 7 I Kommunesektoren tar ansvar i Ann-Solveig Hansteen klimapolitikken 9 U Rapportering på status klima- og Gjervan Kjersti energiplan 10 U Fremdrifts og regnskapsrapport Midtre- Enova Gauldal kommune 11 I Skjønnstilskudd klima og energiplan Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 12 U Invitasjon Særmøte transport Jernbaneverket Region Nord v/ Jan Erik Krgnes m.fl. 13 S Energi- og klimaplan, status og tiltaksdel 14 S Energi- og klimaplan for Midtre Gauldal kommune på høring 15 U Energi- og klimaplan for Midtre Gauldal på høring 16 I Svar - Energi- og klimaplan for Midtre Gauldal - høring 17 I Høring - energi- og klimaplan for Midtre Gauldal - uttalelse 18 I SID 08/97 Energi- og klimaplan for Midtre Gauldal - Tilbakemelding på høringsutkast Fylkesmannen i Sør-Trøndelag m.fl. Rennebu kommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Enova

2 19 I Energi- og klimaplan for Midtre Gauldal Terje Fagereng kommune - kommentarer 20 I Høringsuttalelse - Energi- og klimaplan Jernbaneverket, Plan og utvikling Nord for Midtre Gauldal på høring I Energi- og klimaplan Midtre Gauldal kommune ( ) - offentlig høring Reindriftsforvaltningen Sør- Trøndelag/Hedmark 22 I Innspill Energi- og klimaplan Eilif Peder Folstad 23 I Energi- og klimaplan for Midtre Gauldal Statens vegvesen - Region midt kommune - høring 24 S Energi- og klimaplan for Midtre Gauldal Til endelig behandling Vedlegg 1 Energi- og klimaplan for Midtre Gauldal Visjon, mål og tiltak (Energi- og klimaplan for Midtre Gauldal Faktadel kan for øvrig ses på kommunens hjemmeside Saksopplysninger Med utgangspunkt i Kommuneplanens Samfunnsdel (sak 07/ ) og kommunens Miljøstrategi (sak 07/4087-2), ble arbeidet med Energi- og klimaplan igangsatt. Midtre Gauldal kommunestyre vedtok i egen sak 4/08 at det skulle utarbeides en kommunedelplan for Energi- og Klima. I samme sak ble det fattet vedtak om at utvalg for Næring-, plan- og miljø (NPM) skulle fungere som styringsgruppe for arbeidet. I sak 132/07 vedtok Midtre Gauldal kommune å delta i nettverk med tema klima og energi innenfor KS-programmet Livskraftige kommuner. Dette har vært en arena for kompetansebygging og erfaringsutveksling. I sak 67/08 ble det utnevnt en egen arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen har bestått av Erling Rogstad (NPM), Ann Karin Haugen (NPM), Kari Anne Aas (Gauldal Energi), Ingvar Hanshus (Avdelings ingeniør bygg), Helge Grenne (Enhetsleder for næring-, plan og forvaltning) og Siri Solem (Kommuneplanlegger). AF Energi og miljøteknikk har vært engasjert til sekretærarbeid og utforming av plandokument. Arbeidsgruppa har hatt jevnlige møter og det er avholdt særmøter med landbruks-og transportnæringa. Planen er finansiert gjennom tilsagn om penger fra Enova SF, skjønnsmidler fra Fylkesmannen og arbeidsinnsats fra kommunen og andre deltakere i prosessen. Oppbygning Med bakgrunn i de overordnede strategier og målsettingene i kommuneplanens samfunnsdel med hensyn på temaet natur og miljø, er Energi- og klimaplanen oppdelt i to deler. Faktadelen beskriver kommunen med energibruk, klimagassutslipp, pendling, energiressurser osv. Historikken strekker seg flere år tilbake i tid, og prognosene gjelder frem til år Faktadelens viktigste funksjon er å gi et virkelighetsbilde som gjør at kommunen foretar de riktige valg når det gjelder hvordan energibruk og klimagassutslipp skal få utvikle seg i fremtiden. Tiltaksdelen kommer som et resultat av faktadelen. Den beskriver ulike tiltak for å redusere energibruk og klimagassutslipp innen områdene landbruk, husholdninger, transport og arealplanlegging, fornybar energi og kommunens virksomhet som byggeier og aktør.

3 Rullering For å oppnå en god integrering i kommunens plansystem og samtidig opprettholde kontinuiteten i arbeidet med energi- og klimaspørsmål i fremtiden, foreslås det en årlig rullering av tiltaksdelen i dokumentet i samsvar med kommunens framdriftsplan for handlingsprogram og økonomiplan. I den forbindelse opprettes et eget energi- og klimautvalg. Utvalget utarbeider forslag til handlingsplan. Denne legges frem til politisk behandling og de nødvendige prioriteringer av tiltak blir foretatt. Offentlig ettersyn Kommunestyret i Midtre Gauldal vedtok i møte den i sak 07/4009, å legge kommunedelplan for Energi- og klima i Midtre Gauldal ut til høring og offentlig ettersyn. Offentlig ettersyn ble kunngjort i Trønderbladet, Gauldalsposten og på kommunens hjemmesider. Høringsfrist ble satt til Innkomne uttalelser skal nå vurderes, og eventuelle endringer/tilføyelser til planforslaget foreslås. Videre vil utvalg for Næring-, plan og miljø komme med innstilling til Kommunestyret som skal foreta endelig vedtak av planen. I løpet av høringsperioden har det kommet inn 8 høringsuttalelser med følgende uttalelser(dette er gjengitt i kursiv under). For at saksframlegget skal bli mest mulig oversiktlig vil Rådmannen komme med kommentar etter hvert innpill. Statens vegvesen: Statens vegvesen setter pris på at klimaspørsmål settes på dagsorden i Midtre Gauldal kommune og at Energi- og klimaplanen benyttes aktivt i kommunen. Statens vegvesen Region midt vedtok i juni 2009 en Miljøstrategi. Strategien tar utgangspunkt i hovedmålsetninger og utfordringer beskrevet i "Nasjonal transportplan ". Miljøstrategien omtaler mål, satsingsområder og strategier for klimagassutslipp. Klimagassutslippene er for det aller meste knyttet til utslippene av CO 2. Målet om en reduksjon med 2,5-4 mill tonn CO 2 tilsvarer en reduksjon i utslippene på mellom 18 og 28 %. Region midt skal bidra til at transportsektoren reduserer klimagassutslippene med mellom 18 og 28 % i forhold tilforventet utslipp i For å nå denne målsetningen er vi avhengig av at kommunene setter ambisiøse mål for klimagassreduksjon. Midtre Gauldal kommune har som målsetning at "Klimautslippene i 2020 fra hele kommunen skal være på lik linje med utslippene i 1991". Dette er lavere enn både nasjonale, Sør-Trondelag fylke (30 %) og Statens vegvesens målsetninger. Klimagassutslippene er et globalt problem, og ikke et lokalt. For å nå hovedmålet kreves det at alle bidrar til at den nasjonale målsetningen nås. Statens vegvesen mener derfor at Midtre Gauldal kan øke målsetningen om klimagassreduksjon. Tiltak: Midtre Gauldal kommune nevner som tiltak at det gjennom planleggingen skal tilrettelegges bedre for myke trafikanter (økt utbygging av gang- og sykkelveg, utbedre g/s-vegnettet og sykkelparkering m.m). Vegvesenet verdsetter at det settes fokus på dette, men vi savner tiltak for å motivere barn til å sykle/gå mer til skolen for å redusere bringing/henting av skolebarn. En bør i tillegg oppfordre vokse til å sykle/gå mer til jobb. En må motivere til egeninitierte tiltak i private og offentlige bedrifter som eksempelvis "Sykle til jobben"-aksjoner osv.

4 Klima- og energiplanen for Midtre Gauldal kommune har mange forslag på tiltak for å redusere energiforbruk og klimagassutslipp. Det er viktig at de foreslåtte tiltakene blir gjennomført slik at vi sammen har muligheten til å nå de nasjonale målsetningene om redusert klimagassutslipp. Som statens vegvesen påpeker er kommunens mål om klimagassreduksjon noe lavere enn de nasjonale målene. Årsaken til dette er at kommunen mener at målsettingen både må være oppnåelig og realistisk. Om man skal forsøke å nå det nasjonale målet måtte utslippene reduseres med 50 %, dvs. 5,9 tonn Co 2 ekvivalenter pr. person. Dette er for ambisiøst for kommunen, og man vil i første omgang konsentrere seg om et lavere mål. Det valgte klimamålet fører til en reell reduksjon i klimagassutslipp på ca 29 %, dvs. 3,4 tonn Co 2 ekvivalenter pr. person. Det må samtidig nevnes at hele 45 % av klimagassutslippene i Midtre Gauldal kommer fra transport, og at over halvparten av dette skyldes gjennomgangstrafikk og varetransport. Gjennomgangstrafikk er et område som kommunen ikke har innflytelse på, og som dermed bør nås i gjennom nasjonale målsettinger. Med dette som bakgrunn ønsker kommunen å opprettholde sitt hovedmål på tonn Co 2 ekvivalenter. Vegvesenet savner tiltak for å motivere barn å sykle/gå mer til skole og aktiviteter. En bør i tilegg oppfordre voksne til å sykle/gå mer til jobb. Barn og unge som bor i gå/sykkelavstand til skole og fritidsaktiviteter bør absolutt motiveres til selv å komme seg til aktiviteter. Et slikt tiltak er blant annet viktig for å skape bevissthet om vårt lokalmiljø, samtidig som at det også oppnås en helsegevinst på sikt. I tilknytning til kap 5 Husholdninger, punkt 5.4 (skoleskyss) lages følgende tiltak i tillegg til de opprinnelig foreslåtte tiltakene: Kommunen skal motivere husholdninger til å organisere gå-buss (ledsagerordning) for barn/ungdommer i kommunen. I forbindelse med at blant annet Rådhuset ble sertifisert som miljøfyrtårn i 2010, ble det organisert sykle til jobben kampanje for kommunens ansatte i Ut i fra responsen vi fikk var dette et motiverende tiltak for ansatte som bor i sykkelavstand til Rådhuset. I 2010 er det imidlertid innført trimkort for ansatte i Midtre Gauldal kommune i stedet for sykkelkampanje. Resultatet av årets kampanje vil vise hvilke tiltak det vil være aktuelt å videreføre fremover. Det lages et tiltak under kapittel 8 kommunen som samfunnsaktør : Kommunen skal organisere sykle til jobben kampanjer eller evt. kampanje med trimkort for kommunalt ansatte. Sør-Trøndelag Fylkeskommune (FK): Alle kommuner er nå pålagt å utarbeide plan for klima- og energispørsmål. Midtre Gauldal har gjort et grundig arbeid med å få fram en tverrfaglig plan på området. Planen framstår som ambisiøs. Faktadelen virker solid og gjennomarbeidet. Kommentarer til innholdet: Det er positivt at planen retter fokus blant annet på energieffektive bygg og på kommunens virksomhet som byggeier og aktør. Spesielt på det siste punktet har kommunen reell innflytelse på energibruk og utslipp. Det er også interessant at planen vektlegger landbruk som et tiltaksområde. En del tiltak, særlig knyttet til håndtering av gjødsel, kan gjennomføres uten for store ulemper for den enkelte

5 bruker. Det er nyttig at kommunen bruker de mulighetene man har gjennom rådgivningsfunksjon og samarbeid. Vi vil likevel påpeke at det er en del usikkerhet omkring hvordan jordbruket påvirker utslippene av klimagasser, og at dette fagfeltet er under utvikling. Vi registrerer at kommunen vil arbeide for at det skal bli lettere å realisere mindre vannkraftverk (tiltak 7.1). Fylkeskommunen vil her kort påpeke at prosedyrene for søknad og konsesjonsbehandling av små kraftverk (som blant annet skal sikre at hensynet til verdiskapning veies opp mot andre legitime interesser) er relativt nyetablerte. Det er neppe realistisk at disse blir endret i løpet av de nærmeste årene. Kommunen ønsker å fremme enkelte problemstillinger overfor fylkeskommunen. Det gjelder løsninger for transport, og bedre muligheter for innkjøp av lokalt produsert mat. Fylkeskommunen ser det som positivt at temaene bringes opp og vil komme tilbake til dem i seinere diskusjoner. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at rammene for offentlige innkjøp reguleres av Lov om offentlige anskaffelser vel så mye som av den fylkeskommunale innkjøpsordningen. Dette kan gjerne problematiseres noe mer på de stedene der planen tar opp spørsmål knyttet til innkjøp. Vi registrerer at planen inneholder en rekke konkrete og positive tiltak. Et godt eksempel er 5.8, direkte informasjon til forbrukerne om enøk-tiltak og rett fyring. I tilknytning til tiltak 5.4 (om skoleskyss) vil vi nevne at ledsagerordning ("gå-buss") for elever som har kort, men utrygg, skolevei, kan være et alternativ til buss. Kommentarer til språk og struktur Planen framstår som noe uryddig på struktur og framstilling. Det gjelder også ordvalg og formuleringer enkelte steder. Det bør blant annet ryddes i hva som er forord, innledning, rapportens faglige deler og sammendrag. Innledningen i tiltaksdelen er identisk med sammendraget i faktadelen, og begge deler framstår mer som et forord. Siste del av nåværende forord tar opp svært omfattende problemstillinger: regelverk for offentlige anskaffelser, eierkonsentrasjon i matvaremarkedet og forbrukernes holdninger til kortreist mat. Slike faglige drøftinger bør heller plasseres andre steder i publikasjonen. Kommunen har satt et mål om et utslippsnivå på samme nivå i 2020 som i Men i dokumentet snakkes også om at dette innebærer en utslippsreduksjon på 29 prosent. Sammenhengen her bør forklares helt tydelig. Det bør leses korrektur av språk og oppbygging i planen, slik at alt som står, gir mening. Et par eksempler fra tiltaksdelen: Midt på s. 7: Overgangen fra å snakke om energikilder, via realisering av enøkpotensial, til effektene av CO 2 -binding i skog, kommer for brått til at leseren greier å henge med. Det framstår nesten som CO 2 -binding i skog skulle være en energikilde. (En bør også være presis i valget av ord: skog binder klimagass, ikke klimagassutslipp.) I sammendraget, 2. avsnitt, etter at kommunens energimål er klargjort, sies helt plutselig og uten noen åpenbar sammenheng at utslipp knyttet til offentlig og privat forbruk er i kraftig vekst på landsbasis. Logikken bør klargjøres her. Ordbruken i tiltak 4.5 er ikke god, selv om det brukes hermetegn. Jf tiltak 7.6, som er sammenfallende med 4.5, men med en annen og langt bedre formulering. Planen inneholder svært mange tiltak. Det er antakelig mulig å slå sammen noen av disse slik at det blir færre punkter. For eksempel omhandler flere av tiltakene under landbruk gjødselhåndtering. Vi håper at innspillene oppfattes som konstruktive og ønsker kommunen lykke til med

6 ferdiggjøringen av planen. Angående prosedyrer for søknad og konsesjonsbehandling av små kraftverk registrerer kommunen at det er liten sannsynlighet for at disse blir endret. Kommunen påpeker likevel at det er et overordnet mål for kommunen å jobbe for etablering av mikro-, minikraftverk innefor de nasjonale rammene som foreligger. Det vises til vurdering Statens vegvesen angående forslag om gå buss. Når det gjelder planens struktur og framstilling, ser kommunen at det er gjort en for dårlig jobb på korrekturlesing, og at det enkelte steder i teksten finnes en del overganger mellom ulike tema som ikke gir mening. Det er også mulig at strukturen kunne vært noe annerledes. Dette er noe kommunen ønsker å jobbe videre med før planen ferdigstilles. Reindriftsforvaltningen i Sør-Trøndelag/Hedmark: Det er ikke er satt opp noen konkrete tiltak i planen som er rettet direkte mot reindriftsnæringa. Reinen er imidlertid en naturlig del av faunaen i vårt område og reindriftsagronomen kan ikke se at en økologisk bærekraftig reindrift, som vi har i dette området vil kunne påvirke naturmiljøet på noen negativ måte. Eventuell forurensing man kunne sett for seg som er knyttet til reindrifta, kunne kanskje vært i forbindelse med slakteanlegg. Men her vil det være andre myndigheter som eventuelt kommer inn. Ellers er det selvsagt viktig at reindriftsutøverne tenker på miljøet ved valg av motorkjøretøyer og bruken av dem. Dette kommer imidlertid utenom hva som er satt opp som tiltak i denne konkrete planen som dreier seg mer om transport- og kollektivtransport. Selv om planen ikke retter noen tiltak direkte mot reindriftsnæringa, mener Reindriftsagronomen at en kommunedelplan med tiltak for å bedre miljøet likevel vil være positiv for reindrifta. Reindriftsagronomen synes planen virker gjennomtenkt og oversiktlig, og med sentrale mål for miljøet. Viktige tiltak er listet opp, som kan bidra til at kommunen når de mål som er satt. Områdestyret har ingen innvendinger til forslag til Energi- og klimaplan for Midtre Gauldal kommune. Kommunen tar informasjonen til orientering. Jernbaneverket (.) Jernbaneverket er positive til at Midtre Gauldal kommune som et ledd i sin klima og energipolitikk har utarbeidet en energi- og klimaplan for kommunen. Globale temperaturøkninger på bakgrunn av utslipp av klimagasser som blant annet karbondioksid og metan kan vise seg å medføre store konsekvenser. Noe som har medført en rekke føringer både globalt, nasjonalt og lokalt. På generelt grunnlag anser Jernbaneverket lokale tiltak med sikte på å redusere utslipp av klimagasser som positivt. Nasjonal transport plan (NTP) gir føringer for hvordan Jernbaneverket arealmessige vil forholde seg til den neste tiårs perioden. På bakgrunn av regjeringens klimaforlik vil utslippsreduserende tiltak i veitrafikken være et fokusområde de neste årene. For jernbanen

7 medfører dette viktige prioriteringer i forhold til en betydelig økning av vedlikeholdet av eksisterende infrastruktur, en dobling av godskapasiteten på jernbane innen 2020 gjennom bygging av krysningsspor og terminaler, en økt satsning på tiltak for et mer universelt utformet og tilgjengelig kollektivsystem. Jernbaneverkets utredning av fremtidig stasjonsstruktur langs jernbanenettet er et prosjekt som bør nevnes her. Ønsket er å få etablert et stasjonsmønster som utgjør en ideell stasjonsstruktur for at jernbanen skal være et effektivt og konkurransedyktig transportsystem og for at togets fortrinn skal utnyttes best mulig. Som et utgangspunkt for utredningen er det utarbeidet følgende kriterier for hva som kjennetegner en hensiktsmessig stasjonsstruktur: - Der jernbanen går, bør den være stammen i det lokale og regionale kollektivsystemet - Togets fortrinn høy kapasitet og rask fremføring bør utnyttes mest mulig. - Toget skal betjene de større byene/tettstedene der markedsgrunnlaget er av en viss - størrelse. - Stasjonen bør være lokalisert mest mulig sentralt i forhold til markedet. - Der forholdet tilsier det, bør stasjonen utvikles som knutepunkt for overgang mellom - transportmiddel (ekspressbuss, lokalbuss og lignende) - Det bør være en viss minsteavstand mellom stasjonene. - Regionalt og lokalt utbyggingsmønster må konsentreres opp mot stasjonene. I prosjektet er fylkeskommunene, Statens vegvesen og togselskapene invitert til å komme med innspill. Prosjekter er for tiden i gang med analyse av stasjonene i jernbanenettet, så i hvilken grad prosjektet vil få konsekvenser for stasjoner og holdeplasser i Midtre Gauldal kommune er for tidlig å si noe om. Vi mener likevel det er viktig at kommunen er orientert. For å kunne tilfredsstille de forventninger og krav som stilles i fra regjeringen så vel som fra fylket og kommunen i forhold til reduksjon av klimagasser, forutsetter dette tett dialog på tvers av sektor så vel som kommunegrense. Jernbaneverket oppfordrer derfor til tett samarbeid både på lokalt og regionalt nivå i forhold til problemstillinger som rammer klima og energi, så vel som andre problemstillinger som berører kryssende interesser. Vi oppfatter det derfor som positivt at kommunen i tiltaksdelen for sin transport- og arealplanlegging vektlegger dialog med fylker og lokale transportaktører. Det at kommunen skal samordne areal og transportplanlegging, som et viktig virkemiddel for en effektiv miljømessig lokalisering av servicefunksjoner anser Jernbaneveket som positivt. Jernbaneverket syntes videre det er positivt at kommunen skal arbeide for å tilrettelegge for langtids parkeringsplasser i tilknytning til stasjoner og holdeplasser. Det er også positivt at kommunen støtter opp under utviklingen av Trønderbanen så vel som andre banestrekninger og ser frem til en god dialog og et fruktbart samarbeid i tiden fremover. Kommunen ser positivt på tiltak i Nasjonal transportplan (NTP) Den viser at utslippsreduserende tiltak i veitrafikken vil være et nasjonalt fokusområde i de neste årene. Dette vil medføre en dobling av godskapasiteten på jernbane innen 2020 gjennom bygging av krysningsspor og terminaler, samt en satsing på et mer tilgjengelig kollektivsystem. I hele tatt sier NTP at det skal skje en overføring av gods fra vei til båt og bane. For Midtre Gauldal sin del, der 45 % av klimagassutslippene kommer fra transport, er dette gode nyheter. Av dette kommer som nevnt halvparten av utslippene fra gjennomgangstrafikk, et tiltaksområde kommunen styrer lite med. I den forbindelse er tiltak skissert NTP et positivt bidrag til kommunens energi- og klima plan.

8 Enova: Det er en god og helhetlig plan som ser ut til å oppfylle Enovas kriterier for utbetaling av støtte til prosjektet. Voldøien Gård v/eilif Peder Folstad: - Planforslaget bør kunne gi et meget godt grunnlag for den videre prosess/samhandling når det gjelder klimapositiv energiproduksjon og reduksjon av skadelige klimautslipp i kommunen. - Voldøien Gård er beliggende midt i Støren sentrum og har p.t. flg. drift: Melk- og Kjøttproduksjon, storfe, planteproduksjon, skogbruk utmarksutnyttelse samt turisme/utleie av husvære. - I en energi- og klimasammenheng vil vårt bidrag/muligheter /ressurser evt. kunne være: 1. Biogass fra husdyrgjødsel. 2. Bioenergi fra skogsvirke. 3. Jordvarme/energi fra grunnvann. 4. Småkraftverk 5. Solenergi 6. Sentrumsnær beliggenhet/arealer - Voldøien Gård ønsker en samhandling med kommunen og evt. andre aktører for å utvikle verdikjeder som bidrar til en klimapositiv energiproduksjon og reduksjon av skadelige klimautslipp i kommunen. - Kommunen bør sette som krav at ved all videre utbygging i og ved Støren sentrum, skal oppvarmingen skje ved hjelp av klimapositive energikilder. - Kunnskap/kompetanseoppbygging er viktig; for næringsliv og blant folk flest, både i nåtid og framtid. Kommunen bør utnytte/utvikle aktører/muligheter som for eksempel Gauldal vgs. Gauldal Ressurs Gauldal Energi m.fl. som kompetansesentra. - For å bli ledende på utvikling innen energi og klima bør kommunen søke kontakt og samarbeid med tunge aktører som for eksempel NTNU Sintef, Bioforsk, Sør-Trøndelag landbruksrådgivning m.fl. - Kommunen bør søke å få kobla seg på allerede igangsatte prosjekt. - Bl.a. bør kommunen utnytte muligheten med bruk av studenter for gjennomføring av prosjekter og tiltak. - Kommunen bør aktivt utnytte de mange tilskuddsordninger og FoU-midler på området. - Det bør være kommunens rolle å være pådriver og tilrettelegger for å få best mulig økonomiske rammevilkår/insentiver skape arenaer og koble sammen aktører. Først da oppnås konkrete resultater. Et positivt innspill til arbeidet med energi- og klima i kommunen. Dette viser at det finnes lokale aktører som ønsker å stille seg selv og sine ressurser til disposisjon i det videre arbeidet i kommunens energi- og klimaarbeid. Et av punktene som kommer frem i uttalelsen er et forslag om at kommunen bør sette krav om at all videre oppvarming skal skje ved hjelp av klimapositive energikilder. Dette er et aktuelt tiltak for fremtiden, og spesielt med bakgrunn i kommunesenteret etter hvert får et eget anlegg på bioenergi. En må gå ut i fra at det for fremtiden også blir mulighet for private husstander å koble seg på anlegget. Foreløpig foreslår kommunen følgende tiltak nytt tiltak under kapittel 7

9 Tiltak ny fornybar energi nytt punkt 7.7: Ved videre utbygging i og ved Støren sentrum, bør det legges til rette for at oppvarming fortrinnsvis skje ved hjelp av klimapositive energikilder. Terje Fagereng: I hovedsak er planen god og det er ønskelig å gi ros til de som har utarbeidet planen. Pkt 1: Skog Under «Tiltak landbruk» punkt 4.10 heter det: «Legge til rette for bedre utnyttelse av skogressursene sikre at det kommer opp ny skog av god kvalitet etter hogst legge til rette for avvirkning av den glisne og lite veksterlige gammelskogen gjennom å sette fokus på skogeiersamarbeid om skogbrukets veibygging» Dersom dette er motivert ut fra ønsket om å øke karbonlagrene i skog er det i beste fall tvilsomt, og i verste fall direkte feil i følge enkelte biologer. I tillegg kommer at gammelskog tar bedre vare på det biologiske mangfoldet. Stammen på et tre utgjør bare 5-6% av alt karbonet som er lagra i skogen. 90% av karbonet er lagra i skogbunnen og i røttene. I følge enkelte forskere foreligger det ikke pålitelige tall for netto tilgang/utslipp av karbon fra jordbunnen. Noen hevder at det er et netto utslipp av karbon fra skog som drives etter industrielle metoder med flatehogst osv. Pkt 2: Myr Haukdalsmyra er nevnt under punkt 8 og er også aktuell i forbindelse med arealplan for Støren, og i IKAP. Som følge av regjeringas klimamelding har landbruksminister Lars Peder Brekk stilt seg bak et forslag om å forby dyrking av myr. I følge artikkelen som er vist til nedenfor så vil ei myr som er 2 meter dyp avgi ca 500 tonn CO2 når myra er omdannet til mineraljord. Haukdalsmyra er på 600 mål og vil altså kunne avgi tonn CO2 dersom en antar en dybde på 2 meter. Det betyr at Midtre Gauldal har brukt opp CO2-kvota for 5,5 år bare ved å bygge ut denne myra dersom kvota settes til tonn/år. I tillegg kommer utslipp av betydelige mengder metan og lystgass. Til alt overmål kommer den betydelige verdien Haukdalsmyra har som det biologiske mangfoldet; blant annet for amfibier og fugler. Når det offentlige gir støtte til opprettelse av gårdsdammer på grunn av verdien for dyre- og plantelivet så mener jeg at det eneste riktige er å vedta et varig vern av Haukdalsmyra. Pkt 3: Arbeidsplasser og transport Det bør legges til rette for opprettelse av arbeidsplasser i de enkelte bygdelag/grendelag slik at behovet for transport til og fra arbeid blir redusert. Ang. pkt. 1 skog: Det er som Fagereng nevner ulike syn på dette temaet. Kommunen ønsker å oppretthold sine tiltak med bakgrunn i understående synspunkter/teori. Skog i vekst binder CO 2 gjennom fotosyntesen. Trevirke inneholder karbon tilsvarende ca 700 kg CO 2 per kubikkmeter. Når skogen slutter å vokse, stopper nettobindingen og når skogen er i nedbrytningfasen frigjøres CO 2 (og metan) frem til ny skog er etablert på arealet. FN s klimapanel (IPCC) har beregnet at over 4200 milliarder tonn CO 2 er bundet i skogøkosystemer, hvorav 70 % er bundet i jorda. I Norge har et lavt avvirkningsnivå og investeringer i skogkultur gjort at tilveksten er mer enn dobbelt så høy som avvirkningen. Dette gir økt binding av CO 2. og

10 den årlig netto bindingen i norske skoger er i dag 28,5 millioner tonn CO 2, dvs. 65 % av det menneskeskapte CO 2 -utslipp i Norge. Bør skogen hogges eller overholdes? Tre forhold avgjør hvilken effekt et skogbestand vil ha på netto klimagassutslipp: Anvendelsen av biomassen etter avvirkning (substitusjonseffekten), hvor i vekstfasen bestandet er, og tidspreferansen (dvs. hvordan en veier nytte og kostnader som kommer på forskjellige tidspunkt). Mengden av bundet CO 2 i skog gjør generelt at skog bør overholdes lenger enn hva som er tilfelle når en ikke tar hensyn til denne lagringseffekten. Når substitusjonsvirkningen er større enn CO 2 -bindingen i den stående skogen, vil avvirkning av hogstmoden skog samlet sett gi reduserte klimagassutslipp. Ang. pkt 2 myr: Haukdalsmyra er et større myrområde sør for Støren, mellom Hallrånan og Haukdalsvatnet. Haukdalsmyra er foreslått som fremtidig industriområde i forbindelse med revisjon av kommunedelplan Støren. Haukdalsmyra, Hallrånan og Nygårdsøran vurderes samlet å ha et stort potensial i forbindelse med utvikling av Støren som kommunesenter, dette med bakgrunn i at det er ønskelig å ha en fremtidig utviklingsretning for bolig og industri. I et klimaperspektiv er kommunen enig i at drenering av myr er et dårlig alternativ, med bakgrunn i at dette medfører nedbryting av organisk materiale og tap av karbon. Det er samtidig viktig at utbygging heller ikke går på bekostning av matjord. Kommunen vurderer hele tiden andre muligheter for fremtidig utviklingsretning på Støren, som ikke vil gå på bekostning av verken myr eller dyrka jord. Ang. pkt 3. Arbeidsplasser og transport Her vises det til strategier i IKAP, vedtatt av Formannskapet i Midtre Gauldal kommune. Hensikten med disse strategiene er å gi rammer for et bedre og mer miljøvennlig liv, der beboerne skal ha lett tilgjengelige arbeidsplasser og god service nærmest opp til der de bor, og hvor næringslivet skal samvirke best mulig innbyrdes og sammen med øvrige samfunnsfunksjoner. Besøks- og arbeidsintensive virksomheter skal derfor primært lokaliseres i regionale/kommunale senter, slik at de blir lett tilgjengelig der det bor mest folk. Rennebu kommune: Det bør imidlertid påpekes at det i figur 77 "Leiejordsandel..." ser ut til at det i Rennebu er ca. 38 % leiejord. Vi gjorde en opptelling av leiejordsandel i 2009 og kom til at det er 25 % leiejord i Rennebu. Kilden til figuren er ikke gjengitt, så vi har ingen forklaring på avviket. Figur 77 endres slik at de blir i tråd med Rennebu kommunes opplysning. Vurdering Hovedformål med planen er å få et redskap som tar helhetshensyn i saker som berører energi og klima i kommunen, og som samtidig er forankret i overordnede nasjonale og fylkeskommunale målsetninger. Planen skal være vurderingsgrunnlag for prioriteringer ved framtidige bygge- og utbyggingssaker, og planen skal fungere som støtte ved saksbehandling og vedtak i energiutbyggingssaker. Energi- og klimaplanen skal også være førende for andre planer i kommunen og den integreres som en del av kommuneplanen med status som kommunedelplan.

11 Planens handlingsprogram skal rulleres årlig. Arbeidsgruppa har fokusert på å identifisere realiserbare tiltak hvor Midtre Gauldal kommune har virkemidler. Planforslaget setter hovedsakelig søkelys på egen virksomhet. Hva kommunen gjør er viktig som eksempel ovenfor andre innbyggere og næringsdrivende. Kommunens tiltak ut mot innbyggerne, ut over det å være en rollefigur, foreslås i hovedsak gjennom informasjon. Kommunens økonomi gjør at det ikke foreslås vesentlige tiltak utover dette. Som følge av merknader som er mottatt etter at planen har vært ute på høring og offentlig ettersyn vil Rådmannen foreslå at det foretas følgende endringer Energi- og klimaplanen: - Det lages et nytt tiltak under kapittel 8 - Kommunen som samfunnsaktør- nytt punkt : Kommunen skal organisere sykle til jobben kampanjer eller evt. kampanje med trimkort for kommunalt ansatte. - Det lages et nytt tiltak i forbindelse med kapittel 5 - Tiltak husholdninger nytt punkt 5.4 b: Kommunen skal motivere husholdninger til å organisere gå-buss (ledsagerordning) for barn/ungdommer i kommunen. - Kommunen tar FK sitt innspill på språk og struktur til etterretning, og ønsker å ta en gjennomgang på dette før planen ferdigstilles. - Det lages et nytt tiltak under kapittel 7 Tiltak ny fornybar energi nytt punkt 7.7: Ved videre utbygging i og ved Støren sentrum, bør det legges til rette for at oppvarming fortrinnsvis skje ved hjelp av klimapositive energikilder. - Figur 77 endres slik at den blir i tråd med Rennebu kommunes opplysning. Økonomiske konsekvenser Vedtaket har ingen direkte økonomiske konsekvenser for kommunen. Oppfølging av aktuelle tiltak i Energi og klimaplanen vil forplikte kommunen når de innarbeides i økonomiplanen og handlingsprogrammet for det enkelte år. Rådmannens innstilling Midtre Gauldal kommunestyre vedtar forslag til Energi- og klimaplan med følgende endringer: - Det lages et nytt tiltak under kapittel 8 - Kommunen som samfunnsaktør- nytt punkt : Kommunen skal organisere sykle til jobben kampanjer eller evt. kampanje med trimkort for kommunalt ansatte. - Det lages et nytt tiltak i forbindelse med kapittel 5 - Tiltak husholdninger nytt punkt 5.4 b: Kommunen skal motivere husholdninger til å organisere gå-buss (ledsagerordning) for barn/ungdommer i kommunen. - Kommunen tar FK sitt innspill på språk og struktur til etterretning, og ønsker å ta en gjennomgang på dette før planen ferdigstilles. - Det lages et nytt tiltak under kapittel 7 Tiltak ny fornybar energi nytt punkt 7.7: Ved videre utbygging i og ved Støren sentrum, bør det legges til rette for at oppvarming fortrinnsvis skje ved hjelp av klimapositive energikilder. - Figur 77 endres slik at den blir i tråd med Rennebu kommunes opplysning.