Tmms Naturverrf. Blekkulf i farta! Suksess for felles fylkessamling. Ønske tenkning MEDLEMSBLAD FOR NATURVERNFORBUNDET I TROMS NR.

Transkript

1 Tmms Naturverrf MEDLEMSBLAD FOR NATURVERNFORBUNDET I TROMS NR. 3/1 991 Ønske tenkning Blekkulf i farta! Den nyc fiskeripolitikken som Fiskeridepartementet legger opp til er ren ønske tenkning. Det sa Bente Aasjord (t.v.) i Barentshavutvalget da hun og Dag Hareide inniedet om den nyc strukturmeldinga pa naturvernmøte i Tromsø I oktober. SIDE 4 VOKSER FORTEST: Blekkuif-klubben er Norges fortest voksende miljøbevegelse! Og nä er Blekkulf pa farta ogsa her i fyiket. I Tromsø er det startet en Biekkulf-kiubb som vii ha jevnhige samlinger for unge miljødetektiver. Kiubben har fâtt til et samarbeid med Tromsø Museum, og har ogsâ fâtt innpass pa Brygga Radio. SIDE 10 Suksess for felles fylkessamling Den felles fylkessamlinga sam na turvernforbundene i Nordland og Troms avviklet pa Katterat ved Narvik i høst ble en suksess. Regn og take, javel, men ogsa omtanke og Jrdom i massevis. MIDTSIDENE

2 64250 Troms Naturvern MEDLEMSBLAD FOR NATURVERNFORSUNDET I TROMS Utkommer med 3 nummer i 1991 Iram Naturvernforbundet i Troms POSTBOKS 924,9000 TROMSØ _Troms Naturvern EØS og fiskeriene 2 REDAKSJON: Roald Tobiassen, Sigmund Spjelkavik, Eilif Nilssen JOIJRNAUST/SATsfLAY.OTJT: Adrian Skogmo TRYKKING: Talberg Trykkeri a/a, Moen i Mlselv ADRESSE: Naturveraforbundet i Troms, Postboks 924, 9000 TROMSØ ADRESSELISTE FOR FYLKESSTYRET Roald Tobiaasen (leder) Trymsvei Tromaø tlf (priv)/44215/44220 (arb) telefax KjeJl Conradsen (nestleder) Hatteng 9040 Oteren tlf (priv)/14514/14594 (arb) Ingunn Agot Hollan (kasserer) KrØkebrveien 8a 9400 Haistad tlf (priv)/64580 (arb) Randi Haavold Bardujord 9250 Bardu tlf (priv)/ linje 200 o Peter Rivertz Henintingsjord 9300 Finnsnes tlf (priv)/40033 (arb) Ellen Kjellsen Asenveien Bardufosa 1ff (priv)/36300 (arb) LOKALLAG: 1. NATURVERNFORBUNDET I TROMSØ Leder: Øijan Hoim Kvalsundveien 33 A 9000 TROMSØ 2. NATURVERNFORBUNDET I BALSFJORD OG STORFJORD Leder: Vidar Lillebo, 9050 STORSTEINNES 3. NATURVERNFORBUNDE I MALSELV L.eder: Ruth Tollefsen 9220 MOEN 4. NATURVERNEORBUNDET I BARDU Leder: Arne Nyated Skogbrynet BARDU 5. NATURVERNFORBUNDET I LENVIK Kontakt: Eivind Ditlefsen Erling Nilsensvei FINNSNES 6. NATURVERNFORBUNDET I TRANØY Leder: Ingar Ottemo FrovIg 9392 STONGLANDSEIDET 7. NATURVERNFORBUNDET I HARSTAD Leder: øystein Normann Bllskjellveien KANEBOGEN 8. NATURVERNFORBUNDET I NORDREISA Leder: Odd Rudberg 9080 STORSLETI 9. NATURVERNFORBUNDE I K h NANGEN Leder: Jan Isaksen Stormoveien BURFJORD Norge har nâ lagt grunniaget for a fâ en Økomisk samarbeidsavtale med EF-landene. Det er Stortinget som skal foreta den endelige dom over den fore liggende avtalen. Foreløpig ser det Ut til at avtalen blir vedtatt. SpørsmAlet er sâ hvem som vinner og taper pa denne avtalen. Et viktig spørsmäl I avtalen er hensynet til fiskeriene. Mange hevder at det er kysten som er butt taperen i E0S-forhandlingene. Mens forhandleme enda satt i Bryssel oppievde vi en storstilt kystaksjon. Norske fiskere blokkerte flere havner i en massiv protestaksjon mot at Norge skal avgi fiske ressurser til EF-landene. Resuitatet av for handlingene bar butt at Norge skal avgi tor skekvoter til Spania. Dette skal kompenseres med adgang for norske fiskere til a fiske mer i EF-farvann. Det er all grunn til a tro at tilpasningen til Europa pa storkapitalens premisser vii fjeme de minste bâtene fra fisket - de som fisker mest miljø- og ressursvennlig. EF-tilpasningen gjør seg ogsâ kiart e1dende nat det eider distriktspoiitikk, hvor det legges opp til satsing pa noen fâ større sentra - pa bekostning av Iivsmuiighetene i de sma lokaisamfunnene rundt om. Det er altsä norske kystfiskere som skal betale for at deler av norsk nnringsliv skal fâ bedre konkurran seviikâr. Den E0S-avtaien som nâ avtegner seg vii bidra tii utdype og befeste to kiassiske mot setninger i norsk fiskerintering: meilom nord og sør pa den ene sideng meliom industrien og flateleddet pa den andre. Nord-Sør-konflikten ligger kiart i dagen hvis vestlandsfiskeme skai f met industrifisk i Nordsjøen i bytte med torsk fra nord. Nord norske fiskere, som stat for ca 80% av torske kvantumet, skai aitsa betale. Dette skjet i en situasjon hvor nringen har tre knaliharde at bak seg med lave kvoter p.g.a overfiske. Videre vii en E0S-avtaie utdype kon flikten meliom flâte og industri, ettersom fiskerne skai betale for industriens fordeler. Det er nemlig iite som tyder pa at første handspnsen skal justeres opp i takt med toll iettelsene. Situasjonen er alierede ganske anstrengt. Industri-interessene har gjort seg tii talsmann for en reduksjon av heie râfiskioven, som et iedd i allmenn EF-tilpasning. Hvis rafiskioven ma justeres som iedd i avtalen vii det oppsta store konfiikter meliom sjø- og landsiden. Fiskerinringen trenger met enn noe samarbeid istedet for interne konfiikter. En stor usikkerhet i E0S-avtaien er omvi ma godta EF s generelie betingelser for fiskeri politikk. Hvis Norge ikke far en ekspiisitt re servasjon, vii f. eks spanske fiskere kunne diiye kvotehopping ogsa i Norge. Dette hat nyiig butt Iegaiisert i England gjennom dommen i EF-domstoien. Det innebrer at EF-seiskap kan kjøpe norske fartøyer og fiske pa norske kvoter for levering direkte i egen industri eiier med norsk transitthavn. Med slike perspektiver pa fiskeri er spørsmaiet saiedes om E0S- avtalen kan kjøpes for dyrt? Roaid Tobiassen

3 Mâlet Naturvern _Troms Naturvern Ønsketenking i fiskeripolitikken Fiskeridepartementets struktur melding legger stor vekt pa at fiskeri nringen nâ skal bli markedsrettet, effektiv og bedriftsøkonomisk lønn som. Departementet vii reparere res sursgrunniaget og fiskerinringen med en drøm om at en havgaende fiskeflâte skal bli lønnsom, gi sikker râstofftii gang og en mengde arbeidspiasser. Dette er ønsketenkning fra kapital kreftene som star bak departementet, sier Bente Aasjord, leder av Barents havsutvaiget i Naturvernforbundet. Roald Tobiassen Onsdag 16. oktober var genera1sekreter i Naturvemforbundet Dag Hareide og Bente Aasjord i Tromsø, hvor de presenterte Natur vernforbundet sin uttalelse p Struktur meidingen fra Fiskeridepartementet. Troms Naturvern vii her redegjøre for de synspunk ter som disse to inniedere Ia fram. Fiskerinringen er basert pa forvaltmng av sârbare ressurser som produserer mat av ernringsmessig høy kvaiitet. I tiilegg Iii dette er fiskeriene nrt knyttet til en kyst kultur som i ressursbruk og forvaitning er be tydelig mer økoiogisk tuftet enn den indu strieile vekstkuitur som dominerer i den vest lige verden. En fiskerinring som baserer seg pa en snever bedriftsøkonomisk malsetting er pa kollisjonskurs med økologiske hensyn. Norge har imidlertid forutstninger for a kunne utvikle en fiskerinring som er berekraftig, bade i forhold til forvaltning, ressursbruk, sysselsetting og økonomi. En viktig forut setning for dette er vaig av flãtestruktur. Dagens situasjon i fiskerinringen er i stor grad preget av en ressurskrise der en rekke av de viktige fiskebestandene i Barentshavet og Norskehavet er drastisk redusert. Det har skjedd et kontinueriig overfiske de siste 30 âr med et for stort uttak av bestandene og hardt fiske pa yngre ârsklasser. Arsaken tii dette er i hovedsak at vi liar en flatestruktur som i stadig sterkere grad har utviklet seg til en kapital intensiv og ressursødeleggende fiskeflate med betydelig overkapasitet. Dette betyr at den havgaende del av fiskeflâten ma reduseres. Med sin høye kapitai og driftskostnader har havflskeflaten et langt større kvantums behov for oppnâ lønnsomhet enn det som er tilfellet for kystflskeflâten. Dessuten opererer havflskeflâten i oppvekstomrâdene til ung fisken. Videre er det kjent at havflskeflâten har foretatt utspyling av yngel og ungflsk i store kvanta. Dette har skjedd med den største an delen av statsstøtte til denne flâten. Av ca 250 kystsamfunn med fiskemottak i Nord-Norge er Ca. 230 av disse basert pa leve ranser fra kystfiskeflâten. Kystfiskeflaten er brebjelken i kystsamfunnene i nord, og representerer en kultur som er betydelig mer økoiogisk tuftet i sin forvaltning av ressursene emi Storsamfunnet med sin industrielle vekstkultur. Framtidens flàtestmktur ma derfor vre basert pa en kystflate. Dette vii gi ci bedre beskatningsmønster og medføre et svekket press pa fiskeressursene. Videre vii det gi et lavere energiforbruk i fiskeflten og en betydelig styrking av brekraftig bosetting og sysselsetting i distriktene langs kysten. Departementet vii iøse Iønnsomhets problemene i fiskeriene med innføring av en modifisert form for omsettelige fiskekvoter. Denne konldusjonen bygger pa et sviktende grunniag om iønnsomhet hvor de samfumis økonomiskehensyn i liten grad er vurdert. E UFORENLIG: Strukturmeldingafra Fiskerideparte mentet er uforenhig med bcerekraftig utvilciingpd kort og lang sik4 metier lederen for Barentshavutvalger, Bente Aasjord og generalsekretcer i NNF, Dag Hareide. (Fob: Torgrim Rat/i-Olsen, Nordlys) større vektiegging pa privatisering av fiske ressursene vii føre til at de kapitaisterke sikres adgangen til a høste havet. Dette vii pa sikt ha konsekvenser for kystkulturen og bosettingen. Vi far en fiskerirnering som utvikler seg sterkt i retmng av fne og større enheter. En driftsform som er kapitalintensiv, energiforbruk ende og medfører en høy beskatning pa ung fisken. Strukturmeldingen kan ikke forenes med økonomisk og brekraftig utvikiing pa kort og lang sikt. De økologiske aspektene ved framtidas flâtestruktur og regulerings politikk ma fâ en iangt mer sentral piass i den forestaende Stortingsmeldingen. I(ontor i alle fylker? I løpet av de neste to ârene skai alle fylkeslag av Naturvernforbundet fâ eget fylkeskontor. Det har landsstyret slatt fast. - er at ahe fylker skal fà bemannede kontorer, men i første omgang er del ikke realistisk a tro at det kan bli snakk om A ansette folk i full stilling, sier organisasjonssjef Thor Gjermund Eriksen lii Troms Naturvern. Om det er mulig A na malet vii ogs avhenge av medlemsveksten i fylkeslagene og Økonomien. Naturvernforbundet har ikke mulighet til A gi inn med lønnsmidier, men kan i beste fall bevilge penger til utstyr og husleie. Statsbudsjettet for neste Ar Apner ogsa visse muligheter, i og med at det er avsatt en post pa 5-6 miliioner kroner i støtte til frivillige organsiasjoner som arbeider emd miljøspørsmal i lokaimiljøet. En annen mulighet er A dra i gang samarbeid med andre grønne organisasjoner om A etabiere et Grønt kontor som organisasjonene kan dele pa. 4 5

4 Naturvern Atomberedskapen Tsjernobyl-ulykken har lrt sovje tiske myndigheter mye. Derfor har de nylig lagt fram nye sjokktall ved atom ulykker ombord i atomdrevne fartøy personer blir drept momentant, mens hele vii bli utsatt for død elige doser av radioaktivitet. En radio aktiv sky forventes a blase sa iangt som 1000 kilometer fra ulykkesstedet, og vii dermed dekke deler av Norge, Finland og Sverige. PA denne bakgrunn er nye beredskapsplaner utarbeidet i Sovjet. Roald Toblassen I Norge har vi knapt noen beredskaps planer for atomulykker, og de som finnes er det vanskelig fâ tilgang til. Enten er de mi1itre, og dermed hemmelige, eller sâ er de svrt lite konkrete og heller ikke srlig om fattende. I Iøpet av det siste âret bar det butt tydelig for norske myndigheter at den kjerne fysiske virksomheten med prøvesprengninger, atomvâpenproduksjon, reaktordrevne fartøyer og lagring av fast flytende atomavfall er uten for kontroll. Norsk atomberedskap skal nâ økes, men det begrenser seg til økt mâlingsvirksomhet. Ni nye mâlestasjoner skal nâ bygges I Troms og Finiunark. Det er Norsk Institutt for Luft forskning (NILU) som koordinerer virksom beten. Na finnes det bare to slike mile stasjoner i Norge ved Svanvik (Pasvik) og i øverbygd. Unormale strilingsnivier kan bli opp- fanget og analysert i løpet av fi minutter, og deretter varsies Alcsjonsutvalget for Atom- ulykker. Selve milingen foregir med gammaspektrometre, som ogsi kan fortelle hvilken type radioaktiv striling det handler om. Denne intensiverte milingen som ni skal bygges Ut er den mest begrensede form for atomberedskap, og denne virksomheten er ikke istand til I løse den kjernefysiske industriens grunnieggende problem, - nemlig at det ikke er mulig I beskytte seg ved atomuhell. NIr NILU registrerer et framtidig atomuhell i Kola omridet eller langs vire nre havomrider, liar norske myndigheter ikke annet I stifle opp med enn I samle befolkningen i nord i tilfluktsrom og hipe det beste (les: verste). Den store atomkonsentrasjonen p1 Kola representerer en alvorlig trussel mot liv, miljø og arbeidsplasser pi Nordkalotten. Det foregir en utstrakt bruk av atomenergi pa Kola halvøya. Jeg kan nevne kjernekraftverket ved byen Polamy Zory, atomdrevne isbrytere og fartøyer i den militre nordfllten, lagring av atomavfall flere steder langs grensen og dess uten bar sovjetisk atomavfall butt dumpet i Barentshavet. Sovjets atomfilte i Murmansk-omrldet er enorm. Ved Kolahalvøya finnes idag ca. 220 atomreaktorer ombord i skip og ublter. Mur mansk er hjemmehavna til de sovjetiske atom drevne isbryterne - i alt Itte fartøyer. Roved basen for den Sovjetiske nordfliten ligger i Severomorks og rundt 115 atomdrevne far tøyer bar sin hjemmehavn her. Siden 1967 bar Sovjetunionen hatt hele 16 uhell med sine reaktordrevneublter, og 3 av disse ligger fort satt med sine reaktorer p1 havets bunn. Den siste ubiten som sank, var Mike-ubIten som havarerte utenfor Bjørnøya i Denne ligger p11200-meters dyp. I 1989 kom en ubit av Echo-kiassen i brann i Norskehavet, og ble slept til Murmansk for reparasjon. NIr det gjelder dumping av radioaktivt avfall i Barensthavet bar det foregittt belt i nord ukontrollert og uten bensyn til sikkerhet og miljø. Høyradioaktivt avfall fra mane fartøyer og isbrytere liar blitt lagt i usikre og dirlige containere og dumpet i svrt følsom me havomrlder. Containerne liar vert helt uegnet til formilet. De hadde en tendes til I flyte opp, og for I vere sikker p1 at de sank, stakk man hull i dem slik at vannet kunne renne inn. Dermed var man ogsl sikret at det radioaktive avfallet begynte I lekke ut ble en container med høyradioaktivt avfall skylt p1 land p1 Novaja Semija. Containerne ble ikke tatt i sikkerhet, men rett og slett dum pet i sjøen igjen i samme omrlde. En annen trussel er at norske liavner ofte bar besøk av atomdrevne fartøyer. Det siste besøket skjedde I Tromsø i jor med den soy jetiske isbryteren Vaigatsj. Dessuten fir vi av og til besøk av allierte atomdrevne marine fartøyer. Spørsmllet er hva vi gjør den dagen det skjer en ulykke i en norsk havn. Folk I Nord-Norge liar krav p1 I vite hva som skjuler seg utenfor stuedøra deres. Men forsvarets fortielse, myndighetens manglende vilje til I informere, skaper I stedet usikkerhet og angst. Det er behov for en sentral ansvars avklaring nir det gielder kompetanse, an svarsfordeling og samarbeid innen vir for valtning. Dette gjelder Statens atomtilsyn, Institutt for strilebygiene, Statens forurens ningstilsyn, Norsk Institutt for Luftforskning, Forsvaret, Direktoratet for sivilt beredskap og lokale myndigheter. Videre er det nødvendig at det blir et samarbeid p1 tvers av nasjonale grenser - spesielt mellom Norge/Norden og Sovjet. Jevnlig kontakt og informasjons utveksling mellom de lokale myndigheter er ogsi viktig i et tillitsskapende samarbeid. For I skape økt bevissthet om disse spørsmil er det nødvendig med Ipenhet, debatt og synligjøring av behovet for beredskapstiltak og beredskapsplaner. Informasjon p1 dette omridet bar til ni vrt for dlrlig. EF-syke kyr _Troms Naturvern Kuene pa Jomfruland utenfor Kragerø liar fitt EF-syken. Snart vil mange av dem dø. Beitene skal bli golfbane. Mindre penger fra staten tvinger bøndene til andre nnringsveier. EF tilpasningen er butt en dødeli sykdom for kuene. (Natur og Samfunn) I SAKSA Positivt - Vi bar positive erfaringer! Det sier tre av fire kommuner som bar praktisert en eller annen form for kildesortering av huslioldningsavfall. En av fire kommuner har blandede erfaringer, viser undersøkelsen som Forbrukerrldet gjennomførte i sommer. Dummaste dyret Forbrukerrapporten - Vi trur vi kan gi fullstendig faen i naturen med vlr teknologi, vire pengar. Kva er lønn somt? Er det lønnsomt at kloden gir til hel vete? For det gjer den, eg kan ikkje skjønne anna. Men eg kan ikkje leva utan hip, vil ikkje seie at etter meg kjem syndfloda. Eg bar tru pa ei fornuft, sjølv om mennesket økologisk sett er det dummaste dret pi jorda. Konkurranse Harald Sverdrup, Dag og Tid Miljøvennlig hdyrogenperoksyd kan bli en alvorlig konkurrent til Klorin. Et firma i Stavanger planlegger ni I lansere dette desinfiserende og blekende stoffet til husholdningsbruk. N&M Bulletin Mø1 - Det star i Bibelen at mennesket skal vera jordas herskar. M0L! Vi er pokker nødt til I underordne oss eit strl, em kiump jord. Harald Sverdrup, Dag og Tid 6 7

5 og Troms Naturvern _Troms Naturvern Naturverns amling med omtanke Jeg sikter her til den felles fylkes samlinga for Naturvernforbundet i Nordland og Troms som ble avholdt pa Katterat, en liten nedlagt jernbane stasjon ikke langt fra svenskegrensa, oktober Et arrangement med omtanke! EilifNilssen Det er de tre entusiastene i lokallaget i Nar vik, mis Ivarsson Elverum, Siv Heidi Ruud og Siss Ann AA og deres familier som skal ha all re for et godt planlagt og gjennomført arran gement, - omtanken for alles veivre var der fra første til siste stund. Vel 20 deltakere med alder fra ca 3 til 60 âr var samlet pa Katterat. De flest kom fredags kvelden og tok eget tog til Katterat. OMTANKE: Siv-Heidi, This og Siss var ild sjelene bak naturvernsamlinga pa Katterat, og hadde sin del av i-eren for at alle stortrivdes. Her ble det servert varm drikke, og ved ankom sten til Katterat en halv time senere ble vi mot tatt av London symfoniorkester (pa boks). Etter at vi hadde fâtt installert oss var det middag, presentasjonsrunde og lysbilder fra Kafterat. Det var deltakere fra begge fylkeslagene, samt fra lokallagene i Tromsø, Bardu, Narvik og Mo. Fra Naturvernforbundet sentralt, org anisasjonsavdelinga, møtte Solveig Viste og Thor Gjermund Eriksen som forøvrig bare hadde fâ dagers ansettelse i Naturvernfor bundet, slik at dette var hans første offisielle møte med grasrota i organisasjonen. Etter en god natts søvn var lørdagen dispo nibel til mer faglige aktiviteter der bade I) I j forbundet sentralt, fylkeslagene og lokallagene presenterte seg, sitt arbeid og problemer. Etter middag hadde Siv Heidi et käseri om Nikkel og Olivin-saka i Ballangen. Senere pa kvelden var det kaffe med vafler og sosialt samvr, og etter at noen av oss hadde krøpet til køys ble det vist et dundrende lysbildeshow fra Sval bard. Det ble heldigvis servert i reprise dagen etter. Søndagen var avsatt til tur, men vret la en demper pa dette. Tâka var periodevis gan ske tett, og det regnet omtrent hele tiden. Men vi fikk oss allikevel et glimt av omrâdet, et glimt av Sverige, og et glimt tilbake i historia, i alle fall tilbake til Omrädet anbefales, og vi haper Th til et lignende arrangement til neste at, forhâpent- ligvis litt tidligere pa høsten. Og sa var tiden til a forlate Katterat. Vi hadde alle tatt var tørn med matlaging, kopp- vask og opprydding, men en god del falt nok pa mis, Siv Heidi og Siss. Takk for en trivelig og oppbyggelig helg. Milj ø-gj 0k? Nei, takk! Er du en miljø-gjøk? En sânn der som f.eks. lar bilmotoren stâ og gâ pa torngang i tide og utide? Da skal du passe deg for at du far passet ditt pâskrevet. I alle fall hvis store og sma miljø vernere følger eksemplet fra Narvik. Der liar nemlig 5. Masse ved Tarnveien skole brukt o-fagstimene til blant annet a aksjonere mot miljø-gjøker i bil. Initiativet er et samarbeid mellom en skolemiljøgruppe i Narvik og naturvemforbundet lokalt. Kunstneren Karl Gustav Gjertsen liar tegnet miljø-gjøken og Naturvernforbundet liar sørget for a fä trykt opp giøken i noen hundre eksemplarer. S liar MILIØ-GJ0KEN: Dette er miljø-gjøken som mange tomgangskjørere har stiftet bekjentskap med i Narvik Lars Jvarsson Elverum og med elevene i 5. klasse i Thrnveien siwle delte Ut hundrevis av miljø-gjøker. femteklassingene ved Tarnveien skole brukt noen o-fagstimer i miljølre til a vakte pa torn gangskjørere, sorn enten liar fâtt miljø-øken i handa eller funnet den pa frontruta nâr de kom tilbake fra sitt korte rend her eller der. Reaksjonene har vrt forskjellige, fra innrømmelse pa stedet til Mar beskjed om at elevene heller burde komme seg lijem for a giøre lekser. Rundt 300 miljø-gjøker har Târnveien elevene delt Ut, og enkelte arbeidsplasser har faktisk sørget a f kopiert gjøken for a bruke den som en pâminnelse om a begrense torn gangskjøringa. Eksempel a følge? 9

6 _Troms Naturvern _Troms Naturvern Blekkulf i farta! Miljøarbeid pa sløydsalen Blekkulf er i farta - i Tromsø ogs! N har Naturvernforbundet lokalt startet opp et Prosjekt Blekkulf, som skal vre et supplement til den sentralt administrerte klubben for unge, ivrige miljø-detektiver. Omlag to ganger i ret vii vi invitere til klubbmøte for Tromsøs miljø-detektiver og ørjan og Agnes tilby informasjonjopplring i spørsml som angâr natur og miljø, og Ia ungene utveksle erfaringer. Tromsø Museum har velvillig stilt opp og kan stille med fagpersoner etter behov. Vi har ogsâ fâtt innpass pa Brygga Radio og kjører Blekkulf-radio hver søndag. I pro grammet bar vi Blekkulf-lesing, innslag fra Blekkulf-arrangement, intervju med barn, Blekkulfs postkasse som barna kan skrive inn til med spørsmâl om natur og miljø, dikt eller om floe de liar lyst til a fortelle. Ellers er det mye musikk. I sommer hadde vi første kontakt med publikum da vi stilte med lijeminelaget Blekkulf-figur og hadde bokiesing for 40 barn i Telegrafbukta. Blekkulfen var har f att en spesiell og litt utvida fasong ettersom den ble laget for a tres over hodet pa en dykkerdrakt. Han kom da ogsâ svømmende inn i bukta til stor jubel fra ungene. I tillegg til a vre med pa møter, hàper vi at Blekkulf kan dukke opp ogsâ ved andre anledninger, f.eks. i borger toget 17. mai. Torsdag 31. oktober ble det første klubb møtet avviklet pa Tromsø Museum. Vi hadde alliert oss med museets lrer Per Posti som skulle fortelle om hvorfor det er viktig passe pa at vi ikke misbruker havet. Det skulle ogsà vises film og leses fra Blekkulf-boka. Og selv sagt yule Blekkulf selv vre til stede. Presse dekninga pa forhand vat god, men likevel regnet vi ikke med mer emi frammøite. Vi tok sâ til de grader feil! Omlag 200 per soner, med smatt og stort, var til stede. Det store frammøtet lover godt, og det blir nâ opp til Naturvernforbundet lokalt om vi makter a gi et meningsfylt tilbud til alle miljødetektivene. A Naturvernforbundet i Troms har opp fordret alle skoler i fylket til a gjøre noe konkret for a bedre miljøet og re dusere søppelmengden: - LAG KOMPOSTBINGE! KjellConradsen De fleste skoler bar et grøntanlegg, avfall fra skolekjøkkenet og kaffegrut fra lrervr elset. Hvorfor ikke Ia dette bli starten til sort ering og utnytting av avfallet? Prøveprosjekt: Hatteng skole I samarbeid med Naturvernforbundet i Balsfjord og Storfjord og fylkeslaget liar Hatt eng skole i Storijord laget en kompostbinge. Som utgangspunkt for dette brukte skolen den brosjyren som Naturvernforbundet i Mâlselv, Natur og Ungdom og Mâlselv kommune sendte til alle husstander i var. Der oppfordret man alle til a starte hjemme kompostering, bl.a. for a redusere søppel mengden. Selve bingen bie snekret en dag foreidre, elever og lrere liadde dugnad pa skolen. Senere bie den malt, isoiert og plassert et egnet sted pa skolens omrâde. Allerede nâ i høst liar en del løv og annet organisk materiale havnet i bingen. Sammen med skoledirektøren i Troms sender Naturvernforbundet Ut ideen fra Hatteng skole og brosjyren fra Mâlselv, til alle skoler i Troms. P den mâten far vi gitt Iitt informasjon om kompostering, og motiverer til a starte opp pa skoiene. Naturvernforbundet haper flest mulig av skolene i fylket bruker sløydtimer utover vinteren til a snekre en kompostbinge som kan vere kiar til bruk nar varen kommer. Undervisningsopplegg Hatteng skole vil utarbeide et enkelt under visningsopplegg for bruk av kompostbingen. Dette vii blant annet inneholde sortering av avfall fra skolekjøkken, personairom o.a. slik at det organiske materialet ikke trenger a ta samme vei som resten av søpia. Dette opp legget vil vre kiart vâren -92 (mars-april), og kan skaffes ved henvendelse til Naturvern forbundet i Troms eller direkte til Hatteng skole. Dine ni handleregler 1. Bare kjøp resirkulert ubleket tørke- og toalettpapir. 2. Unngâ produkter og innpakning laget av kiorpiasten PVC. 3. Ikke kjøp varer som er laget av maliogny, teak eiier annet tropisk tømmer. 4. Kjøp sparehode til dusj og kraner. 5. Kontakt E-verket for a a tips om livordan vi kan spare energi lijemme. 6. Samie sammen spesialavfall bjemme (batterier, lim, Iakk og maling, spillolje 0.1.) og lever det tii mottak for slikt avfall. 7. Kontrolier eksosen pa bilen en gang i aret og kjør pa blyfri bensin. 8. Inviter noen til a dele naturopplevelser med deg. 9. Ikke kjøp kiorholdige rengjøringsmidier nye jobber mennesker kan f jobb dersom det satses pa enøk-tiltak i boliger, tjenestebygg og industri. Men det vii koste penger. En bred satsing pa enøk - elier energiøkonomisering - vii koste godt over tre miiliarder kroner aret fram mot ar

7 Full fres i lokallaget Dârlig fart i lokallaget? Her kommer kanskje hjelpemiddelet som kan gi mer fres over lokallagsarbeidet. Naturvern forbundet har snart ferdig sin nye lokal lagsperm, som skal gi svar pa det meste du trenger a vite for a fâ skikk pa lags arbeidet. - Nâr vi har Mit folk med inn i laget er det viktig a satse pa a bygge organisasjonen og dra folk ak tivt med. Del er først og fremst gjennom aktivi teten i lokailaget dci skjer. Derfor denne lokal lagspermen som gir râd og vink om dnfta av lokallaget, sier organisasjonssekretr Solveig Viste til Troms Naturvern. Lokallagspermen skal etter planen vre klar før jul. Selve ringpermsystemet gjør det lett a revi dere innholdet og holde permen ajour uten store kostnader. Permen skal bl.a. inneholde tad og vink om studiearbeid, de viktige programformule ringer og vedtak som ligger iii grunn for forbun dets arbeid, miljømateriell, adresselister og tips om samarbeid innad og med andre organisasjoner. _Troms Naturvern LOKALLAGSPERMEN: Slik ser den ut, lokal lagspermen fra Norges Naturvernforbund, og del organisasjonssekretir Solveig Vi.ste (Lh.) som viser den fram til deltakerne pa fylkes-samlingaj.al Katterat i oktober, her representert ved mis Ivarsson Elverum (t.v.). En stor del av innholdet gâr seivsagt direkte pa lokallagsarbeidet, med egne avsnitt om Økonomi, verving, medlemsregister, informasjon og medickontakt, tips til møter og arrangementer og rad om hvordan lokallaget arbeider med en sak. - Prisen? Den er overkommelig, sier Solveig Viste. Mer vekt pa skolering - Studiearbeidet i NNV har nok ligget noe i bak evja, men vi er i framgang nâ, sa organisasjons sekretr Solveig Viste pa fylkessamlinga for natur vemforbundene i Nordland og Troms pa K2tterat i oktober, NNV er medlem av Studieforbundet Natur & MiljØ, og nar folk f.eks. ønsker a danne arbeidsgrupper for a arbeide med bestemte saker, vii de kunne organisere studievirksomheten som studiesirkler i sludieforbundet. Nâr det gielder skolering forøvrig, vii Naturvern forbundet satse pa flere kurs i distriktene. Sâ pass pa, pass pa! Tromsø er en av ti byer som skal lage samordnet transportplan. Mâlet er a fâ transportsystemer som ivare- tar alle hensyn: trafikksikkerhet, he!- Se, miljø og alle trafikkantgrupper. Planene er svrt viktige fordi for- slagene skal bygges inn i fremtidige kommunale og fylkeskommunale planer og budsjetter. Stig Ulvang Tromsø hat de siste arene ikke utmerket seg med spesielt ennomtenkte veiprosjekter, sa forprosjektet vi flkk til høring er en Mar for bedring. Forskjellige fremtidsbilder utredes for at politikerne (og andre) skal se hvordan ulike løsninger vii slâ Ut i praksis. En frem skriving av dagens utvikling og et sakalt miljøalternativ star som ytterpunktene. Utgangspunktet for høringsuttalelsen var var at Tromsø kommune ma tenke globalt og handle lokalt. Derfor bar vi lagt stor vekt pa bevaring av artsmangfoldet og reduksjon i C02-utslipp som ifølge Brundtland kornmisjonen mh halveres. Det betyr at vi ma redusere mer eon 50 pst. hvis den fattige del av verden skal ha torn for vekst. Norge hat allerede en nasjonal (ufor pliktende) mâlsetting om a stabilisere C02- utslippene pa 1989-niva innen ar Lokallaget er svrt kritisk iii miljøstrategien i forprosjektet. Vi mener det er uakseptabelt a knytte rniljøbegrepet til et alternativ som gir en vekst i bilholdet og bilbruken med hen holdsvis 37 og 50 pst, og en vekst i C02- utslippene og energiforbruket med over 20 pst. frem mot hr 2015! I et miljøalternativ ma miljømhlene prio riteres foran andre rnhlsetninger. Vi trot imidlertid at en pnoritering av rniljø ogsh vii _Troms Naturvern Nei til transportplan gjøre det kiart lettere a oppnh andre viktige rnhl, som f.eks. større trafikksikkerhet og bedre helse. Biltrafikken star i dag for 25 pst. av C02- utslippene i Norge. Skal vi virkelig ta gobale rniljøhensyn, ma vi begrense bruken av privatbil. Men restriksjoner som veiprising, born penger, bensinavgift, parkeringsavgift og lignende ma ikke innføres uten at det samtidig las et krafttak for kollektivtrafikken. (Kol lektivtransporten i Tromsø liar i dag en svrt lay tilskuddsandel sammenlignet med andre norske byer.) Vi ma fh flere avganger, bedre tilgjenge lighet, kortere reisetid, bedre korrespondanse mellom ulike ruter og bedre komfort. Gang- og sykkeveinettet ma ogsa utvides. Transportplanen skisserer ogsh ulike ut byggingsmønstre. Lokallaget i Tromsø har kanskje overraskende for mange valgt a ga inn for tett utbyggingsmønster med høy utnyttings grad, noe som fører til at grøntomrhder ph Tromsøya blir nedbygd. Vi bar prioritert a begrense transportbehovet (mindre energibehov og mindre forurensning og a avgrense arealbehovet (mindre tomter og mindre Iagt under asfalt) slik at større friarealer utenfor øya kan spares for utbygging. Man kan dessverre ikke fh bade i pose og sekk! Men vi krever at artsmangfoldet i kom munen ma bevares, og at utbygde omrader utformes med felles grøntarealer, lekeplasser, (gate)tun, torg o.l. Vi krever ogsh grønne korridorer mellom grøntbeltet ph toppen av øya (lysløypa) og friomrhdene i utbyggingsfeltene. Øa 44e? 4t & W u e.we 9d C 09 9dC 11/ 12 13

8 Naturvern Troms Naturvern Miljøpolitikken i Troms-partiene Høstens vaig var et positivt vaig for miljøsaken. De politiske partiene har gitt miljøspørsmâl en større plass i partiprogrammene. De er butt mer opptatt av miljø. Roald Tobiassen Naturvernforbundet i Troms gikk i for bindelse med høstens vaig gjennom program mene til de politiske partiene i fylket for a undersøke partienes miljøprofil. Var under søkelse bygger pa et dokument som Natur vernforbundet i Troms sendte Ut til de poll tiske partier i fylket høsten I dette do kumentet ber vi partiene ivareta 15 miljø programposter i sine programmer. tj/ dt 6i. cra(awezicee c 1 t4 44f Harstad kommune Mâlselv kommune Lavangen kommune Nordreisa kommune Bardu kommune Vi liar nâ fâtt mulighet til a undersøke livordan disse miljøprogrampostene er fulgt opp. Resultatet viser: KrF kom best Ut av undersøkelsen. Pa en god andre plass kominer SV og Venstre. I den tredje gruppa kominer AP, SP og RV, mens HØyre og FrP kominer sist. Bade SP, V, SV, KrF og tildels AP sier at de villa miljøhensyn vre overordnet alle andre hensyn i praktisk politikk. De 15 mlljøstandpunktene var som følger: Miljøhensyn ma vre overordnet alle andre hensyn i planlegging og gjennomføring av fylkeskommunale oppgaver Nei til sammenslaing av skytefeltene Mauken o Blâtind Prosjektering og byggestart pa Nord-Norge banen i løpet av tre ar Større oppdrettsfrie soner. Ingen nyc oppdretts anlegg i Troms Krav om avfallsplan for oppdrettsanlegg Opprettelse av Treriksrøysa nasjonalpark i samarbeid med Sverige og Finland Vernesone langs grensen mot Sverige og Finland med vern mot større tekniske inngrep Krav om at Fylkeskommunen ved innkjøp til sine anlegg og sin virksomhet kjøper miljø vennlige produkt og avfallsbaserte produkt (f.eks. resirkulert papir, isolasjon uten KFK, ikke PVC- holdig plast m.m.) Satsing pa ENØK i alle fylkeskommunale bygg Det ma bli en hovedoppgave for Fylkes landbruksnemnda a fremme miljøvennlig skog og jordbruk Nei til nyc veitraseer og utbedringer pa vei nettet som vii føre til inngrep I naturen og større biltrafikk Billigere bussbilletter og et rutetilbud som gjør at flere kan bruke bussen Satsing pa ENØK og alternative energikilder (fornybare) fremfor a bygge nyc vannkraftverk ved evt. behov for mer elektrisk kraft Støtte til miljøorganisasjoner og organisa sjoner som fremmer positive holdninger til natur og miljø Gi miljøorganisasjonene representasjon i râd og utvalg som forvalter natur- og naturressurser (f.eks. energirâd, râd som arbeider med fiskeri, friluftsliv m.m.) I miljøundersøkelsen sjekker vi bare om partiene har omtalt disse punktene. Under søkelsen er sâledes ikke helt representativ for det miljøprogrammet som det enkelte parti legger fram. Men miljøstandpunktene har gitt oss et godt utgangspunkt for oppfølging av partiene i komm ende valgperiode og for konfrontere dem med Parafin, olje og ved for urenser. En god del av for urensningen fra vedovner kan imidlertid begrenses ved rik tig fyring og riktig brensel. Det er viktig a holde ovnen/ brenneren i orden. Sørg for skikkelig rengjøring og fly veke foran hver fyrings sesong. Like stor betydning er det at du fyrer pa best mulig mate. Brennstoffleverandøren kan gi gode râd. Nâr man rufldfyrer og skrur igjen trekken for a urn gâ badstuvarme, forvandles vedovnen til tjrebrenner. Denne form for vedfyring før er til store utslipp av karbon dioksyd, sot og PAH-stoffer standpunkter som ikke er bra. Det betyr at Natur vernforbundet ma bli mer tydelig og jobbe tettere med politikerne fra alle partier. Forøvrig er det grunn til a si at valget har gjort det enda lettere a arbeide med miljøsaker i forholcl til alle partier. Valget viste at folk er opp tatt av miljø, solidantet og arbeidsplasser. l-iøyre er butt mer sarbare i miljøsaker. Senterpartiet gjorde EF-spørsmalet til et verdivaig, og ma følge opp dette med en mer heihetlig miljøprofil. SV ma heller ikke svikte nar miljøinteressene kommer i konflikt med arbeidsplasser. Valget var ogsa en smekk for FrP som nâ bar oppdaget at ungdom faktisk prioriterer miljø. Vi ma ni. jobbe fram mot Stortingsvalget og sørge for at miljøsaker blir satt pa dagsorden i praksis og i partiprogrammene. Gode râd for fyring med ved (kreftfremkallende). Dc forurensende utslippene fra vedovnen er gjennomgaende energirike forbindelser. Riktigere forbrenning gir derfor mindre utslipp og bedre utnyttelse av energien. Gode râd: BRUK TØRR VED Rd ved brenner ved lay remperatur og gir ufitlistendig forbrenning, som igjen gir høye utslipp og ddrlig energi utnyttelse. Ved bør tørke utendørs minsi en sommerfør den brukes. FYR MED GOD TREKK HØy varme er nødvendigford antenne de energirike gassene som dannes i ovnen underfor brenningen, og som gir for urensninger hvis de slippes Ut I luften. NY OVN? Mest miljøvennhig er ovn med katalysator. Katalysator øker temperaturen iforbrenningen uten at du behøver a fyre hardere. Du kan ogsd kjøpe katalystor og montere I din gamle ovn. Effekten er avhengig av hvilken ovn du har (spørforhandler). Unngd imidlertid d brenne all stags husholdningsavfall I vedovnen enten den har katalysator eller ikke

9 Rasering - Det er en rasering av utkan ten som tinner sted. Behand lingen av kystfisket er et eks empel, jordbrukspolitikken og nedskjringer i det offentlige CPOST pa aile felt er andre tegn i tida. Her i bygda er det nok av eks empler, som at kraftlaget skal fusjoneres, at meieriet skal vekk. Og raserer du nok, kom mer du til en terskel der det plutselig er fritt fall. Jeg frykter en sjokkartet masseutflytting fra Nord-Norge. Hartvig Stra Kompakt-vask En annen utvikling av vaske midler er de kompakte, konsen trerte pulverne.(...)kjemikalier, som f.eks. natriumsulfat, som ble satt til av produksjons tekniske grunner (onde tunger sier ogsâ at det brukes som billig fyllmateriale for a øke volumet og forbruket), er fjer net og erstattet med vaske aktive komponenter. Silk kan man f samme vaskekraft for under halvparten av volumet. Den mindre pakningen sparer papp (trr) og produksjons utgifter. Samtidig far man lavere transport- og lager utgifter og mindre bensinfor bruk med mindre luftforuren sning som følge. Forbudt Forbrukerrapporten Kjøieskap med klorf]uor karbonder (KFK) blir snart forbudt. Fra 1. juli i r ble det forbudt a produsere og im portere produkter med KFK. Forbrukerrapporten rthms Naturven? DITTrD AflDa QQa. 1bJNIV Dette er den nye vervekof ferten fra Norges Naturvern forbund, spesielt beregnet pa alle lokailag som vii satse aktivt og systematisk pa medlemsverving. Kofferten er laget i utsøkt pappkartong og inneholder brosjyrer, pla kater og alt du ellers matte trenge av vervemateriell. Prisen? Ca. 50 kroner. - Verving er ikke akkurat noe sexy ord, men far snar ere de fleste til a fryse pa ryggen, sa organisasjonssjef Thor Gjennund Eriksen pa fylkessamlinga pa Katterat. Men, la han lii, vi er nødt til a bli fiere. Og vi er nødt til a bli flere lokaliag. Det er dessuten viktig at lokallagene gjør en skikkelig verveinnsats. Lokallagene kan verve rimeligere enn for bundet sentralt. Nar NNV verver regner man hele førstearskontingenten som utgift. Derfor har forbundet besiuttet at hele førstefirs kontingenten heretter skal tilfaile lokallaget som verver PE1 flat(q OA OdNWI TRnMA Vervekofferten VERVEKOFFERTEN: Lokallagene far hele første ârskontingenten for nye med lemmer laget verve, lover organisasjonssekretcer Thor Gjerrnund Eriksen, som her presenterer den nye verve kofferten fra forbundet. nye medlemmer (eller fylkesiag som verver). Andre âret vii haivparten av kon tingenten gä tilbake til lokal lag/fylkeslag pa deling.