Tmms Naturverrf. Blekkulf i farta! Suksess for felles fylkessamling. Ønske tenkning MEDLEMSBLAD FOR NATURVERNFORBUNDET I TROMS NR.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tmms Naturverrf. Blekkulf i farta! Suksess for felles fylkessamling. Ønske tenkning MEDLEMSBLAD FOR NATURVERNFORBUNDET I TROMS NR."

Transkript

1 Tmms Naturverrf MEDLEMSBLAD FOR NATURVERNFORBUNDET I TROMS NR. 3/1 991 Ønske tenkning Blekkulf i farta! Den nyc fiskeripolitikken som Fiskeridepartementet legger opp til er ren ønske tenkning. Det sa Bente Aasjord (t.v.) i Barentshavutvalget da hun og Dag Hareide inniedet om den nyc strukturmeldinga pa naturvernmøte i Tromsø I oktober. SIDE 4 VOKSER FORTEST: Blekkuif-klubben er Norges fortest voksende miljøbevegelse! Og nä er Blekkulf pa farta ogsa her i fyiket. I Tromsø er det startet en Biekkulf-kiubb som vii ha jevnhige samlinger for unge miljødetektiver. Kiubben har fâtt til et samarbeid med Tromsø Museum, og har ogsâ fâtt innpass pa Brygga Radio. SIDE 10 Suksess for felles fylkessamling Den felles fylkessamlinga sam na turvernforbundene i Nordland og Troms avviklet pa Katterat ved Narvik i høst ble en suksess. Regn og take, javel, men ogsa omtanke og Jrdom i massevis. MIDTSIDENE

2 64250 Troms Naturvern MEDLEMSBLAD FOR NATURVERNFORSUNDET I TROMS Utkommer med 3 nummer i 1991 Iram Naturvernforbundet i Troms POSTBOKS 924,9000 TROMSØ _Troms Naturvern EØS og fiskeriene 2 REDAKSJON: Roald Tobiassen, Sigmund Spjelkavik, Eilif Nilssen JOIJRNAUST/SATsfLAY.OTJT: Adrian Skogmo TRYKKING: Talberg Trykkeri a/a, Moen i Mlselv ADRESSE: Naturveraforbundet i Troms, Postboks 924, 9000 TROMSØ ADRESSELISTE FOR FYLKESSTYRET Roald Tobiaasen (leder) Trymsvei Tromaø tlf (priv)/44215/44220 (arb) telefax KjeJl Conradsen (nestleder) Hatteng 9040 Oteren tlf (priv)/14514/14594 (arb) Ingunn Agot Hollan (kasserer) KrØkebrveien 8a 9400 Haistad tlf (priv)/64580 (arb) Randi Haavold Bardujord 9250 Bardu tlf (priv)/ linje 200 o Peter Rivertz Henintingsjord 9300 Finnsnes tlf (priv)/40033 (arb) Ellen Kjellsen Asenveien Bardufosa 1ff (priv)/36300 (arb) LOKALLAG: 1. NATURVERNFORBUNDET I TROMSØ Leder: Øijan Hoim Kvalsundveien 33 A 9000 TROMSØ 2. NATURVERNFORBUNDET I BALSFJORD OG STORFJORD Leder: Vidar Lillebo, 9050 STORSTEINNES 3. NATURVERNFORBUNDE I MALSELV L.eder: Ruth Tollefsen 9220 MOEN 4. NATURVERNEORBUNDET I BARDU Leder: Arne Nyated Skogbrynet BARDU 5. NATURVERNFORBUNDET I LENVIK Kontakt: Eivind Ditlefsen Erling Nilsensvei FINNSNES 6. NATURVERNFORBUNDET I TRANØY Leder: Ingar Ottemo FrovIg 9392 STONGLANDSEIDET 7. NATURVERNFORBUNDET I HARSTAD Leder: øystein Normann Bllskjellveien KANEBOGEN 8. NATURVERNFORBUNDET I NORDREISA Leder: Odd Rudberg 9080 STORSLETI 9. NATURVERNFORBUNDE I K h NANGEN Leder: Jan Isaksen Stormoveien BURFJORD Norge har nâ lagt grunniaget for a fâ en Økomisk samarbeidsavtale med EF-landene. Det er Stortinget som skal foreta den endelige dom over den fore liggende avtalen. Foreløpig ser det Ut til at avtalen blir vedtatt. SpørsmAlet er sâ hvem som vinner og taper pa denne avtalen. Et viktig spørsmäl I avtalen er hensynet til fiskeriene. Mange hevder at det er kysten som er butt taperen i E0S-forhandlingene. Mens forhandleme enda satt i Bryssel oppievde vi en storstilt kystaksjon. Norske fiskere blokkerte flere havner i en massiv protestaksjon mot at Norge skal avgi fiske ressurser til EF-landene. Resuitatet av for handlingene bar butt at Norge skal avgi tor skekvoter til Spania. Dette skal kompenseres med adgang for norske fiskere til a fiske mer i EF-farvann. Det er all grunn til a tro at tilpasningen til Europa pa storkapitalens premisser vii fjeme de minste bâtene fra fisket - de som fisker mest miljø- og ressursvennlig. EF-tilpasningen gjør seg ogsâ kiart e1dende nat det eider distriktspoiitikk, hvor det legges opp til satsing pa noen fâ større sentra - pa bekostning av Iivsmuiighetene i de sma lokaisamfunnene rundt om. Det er altsä norske kystfiskere som skal betale for at deler av norsk nnringsliv skal fâ bedre konkurran seviikâr. Den E0S-avtaien som nâ avtegner seg vii bidra tii utdype og befeste to kiassiske mot setninger i norsk fiskerintering: meilom nord og sør pa den ene sideng meliom industrien og flateleddet pa den andre. Nord-Sør-konflikten ligger kiart i dagen hvis vestlandsfiskeme skai f met industrifisk i Nordsjøen i bytte med torsk fra nord. Nord norske fiskere, som stat for ca 80% av torske kvantumet, skai aitsa betale. Dette skjet i en situasjon hvor nringen har tre knaliharde at bak seg med lave kvoter p.g.a overfiske. Videre vii en E0S-avtaie utdype kon flikten meliom flâte og industri, ettersom fiskerne skai betale for industriens fordeler. Det er nemlig iite som tyder pa at første handspnsen skal justeres opp i takt med toll iettelsene. Situasjonen er alierede ganske anstrengt. Industri-interessene har gjort seg tii talsmann for en reduksjon av heie râfiskioven, som et iedd i allmenn EF-tilpasning. Hvis rafiskioven ma justeres som iedd i avtalen vii det oppsta store konfiikter meliom sjø- og landsiden. Fiskerinringen trenger met enn noe samarbeid istedet for interne konfiikter. En stor usikkerhet i E0S-avtaien er omvi ma godta EF s generelie betingelser for fiskeri politikk. Hvis Norge ikke far en ekspiisitt re servasjon, vii f. eks spanske fiskere kunne diiye kvotehopping ogsa i Norge. Dette hat nyiig butt Iegaiisert i England gjennom dommen i EF-domstoien. Det innebrer at EF-seiskap kan kjøpe norske fartøyer og fiske pa norske kvoter for levering direkte i egen industri eiier med norsk transitthavn. Med slike perspektiver pa fiskeri er spørsmaiet saiedes om E0S- avtalen kan kjøpes for dyrt? Roaid Tobiassen

3 Mâlet Naturvern _Troms Naturvern Ønsketenking i fiskeripolitikken Fiskeridepartementets struktur melding legger stor vekt pa at fiskeri nringen nâ skal bli markedsrettet, effektiv og bedriftsøkonomisk lønn som. Departementet vii reparere res sursgrunniaget og fiskerinringen med en drøm om at en havgaende fiskeflâte skal bli lønnsom, gi sikker râstofftii gang og en mengde arbeidspiasser. Dette er ønsketenkning fra kapital kreftene som star bak departementet, sier Bente Aasjord, leder av Barents havsutvaiget i Naturvernforbundet. Roald Tobiassen Onsdag 16. oktober var genera1sekreter i Naturvemforbundet Dag Hareide og Bente Aasjord i Tromsø, hvor de presenterte Natur vernforbundet sin uttalelse p Struktur meidingen fra Fiskeridepartementet. Troms Naturvern vii her redegjøre for de synspunk ter som disse to inniedere Ia fram. Fiskerinringen er basert pa forvaltmng av sârbare ressurser som produserer mat av ernringsmessig høy kvaiitet. I tiilegg Iii dette er fiskeriene nrt knyttet til en kyst kultur som i ressursbruk og forvaitning er be tydelig mer økoiogisk tuftet enn den indu strieile vekstkuitur som dominerer i den vest lige verden. En fiskerinring som baserer seg pa en snever bedriftsøkonomisk malsetting er pa kollisjonskurs med økologiske hensyn. Norge har imidlertid forutstninger for a kunne utvikle en fiskerinring som er berekraftig, bade i forhold til forvaltning, ressursbruk, sysselsetting og økonomi. En viktig forut setning for dette er vaig av flãtestruktur. Dagens situasjon i fiskerinringen er i stor grad preget av en ressurskrise der en rekke av de viktige fiskebestandene i Barentshavet og Norskehavet er drastisk redusert. Det har skjedd et kontinueriig overfiske de siste 30 âr med et for stort uttak av bestandene og hardt fiske pa yngre ârsklasser. Arsaken tii dette er i hovedsak at vi liar en flatestruktur som i stadig sterkere grad har utviklet seg til en kapital intensiv og ressursødeleggende fiskeflate med betydelig overkapasitet. Dette betyr at den havgaende del av fiskeflâten ma reduseres. Med sin høye kapitai og driftskostnader har havflskeflaten et langt større kvantums behov for oppnâ lønnsomhet enn det som er tilfellet for kystflskeflâten. Dessuten opererer havflskeflâten i oppvekstomrâdene til ung fisken. Videre er det kjent at havflskeflâten har foretatt utspyling av yngel og ungflsk i store kvanta. Dette har skjedd med den største an delen av statsstøtte til denne flâten. Av ca 250 kystsamfunn med fiskemottak i Nord-Norge er Ca. 230 av disse basert pa leve ranser fra kystfiskeflâten. Kystfiskeflaten er brebjelken i kystsamfunnene i nord, og representerer en kultur som er betydelig mer økoiogisk tuftet i sin forvaltning av ressursene emi Storsamfunnet med sin industrielle vekstkultur. Framtidens flàtestmktur ma derfor vre basert pa en kystflate. Dette vii gi ci bedre beskatningsmønster og medføre et svekket press pa fiskeressursene. Videre vii det gi et lavere energiforbruk i fiskeflten og en betydelig styrking av brekraftig bosetting og sysselsetting i distriktene langs kysten. Departementet vii iøse Iønnsomhets problemene i fiskeriene med innføring av en modifisert form for omsettelige fiskekvoter. Denne konldusjonen bygger pa et sviktende grunniag om iønnsomhet hvor de samfumis økonomiskehensyn i liten grad er vurdert. E UFORENLIG: Strukturmeldingafra Fiskerideparte mentet er uforenhig med bcerekraftig utvilciingpd kort og lang sik4 metier lederen for Barentshavutvalger, Bente Aasjord og generalsekretcer i NNF, Dag Hareide. (Fob: Torgrim Rat/i-Olsen, Nordlys) større vektiegging pa privatisering av fiske ressursene vii føre til at de kapitaisterke sikres adgangen til a høste havet. Dette vii pa sikt ha konsekvenser for kystkulturen og bosettingen. Vi far en fiskerirnering som utvikler seg sterkt i retmng av fne og større enheter. En driftsform som er kapitalintensiv, energiforbruk ende og medfører en høy beskatning pa ung fisken. Strukturmeldingen kan ikke forenes med økonomisk og brekraftig utvikiing pa kort og lang sikt. De økologiske aspektene ved framtidas flâtestruktur og regulerings politikk ma fâ en iangt mer sentral piass i den forestaende Stortingsmeldingen. I(ontor i alle fylker? I løpet av de neste to ârene skai alle fylkeslag av Naturvernforbundet fâ eget fylkeskontor. Det har landsstyret slatt fast. - er at ahe fylker skal fà bemannede kontorer, men i første omgang er del ikke realistisk a tro at det kan bli snakk om A ansette folk i full stilling, sier organisasjonssjef Thor Gjermund Eriksen lii Troms Naturvern. Om det er mulig A na malet vii ogs avhenge av medlemsveksten i fylkeslagene og Økonomien. Naturvernforbundet har ikke mulighet til A gi inn med lønnsmidier, men kan i beste fall bevilge penger til utstyr og husleie. Statsbudsjettet for neste Ar Apner ogsa visse muligheter, i og med at det er avsatt en post pa 5-6 miliioner kroner i støtte til frivillige organsiasjoner som arbeider emd miljøspørsmal i lokaimiljøet. En annen mulighet er A dra i gang samarbeid med andre grønne organisasjoner om A etabiere et Grønt kontor som organisasjonene kan dele pa. 4 5

4 Naturvern Atomberedskapen Tsjernobyl-ulykken har lrt sovje tiske myndigheter mye. Derfor har de nylig lagt fram nye sjokktall ved atom ulykker ombord i atomdrevne fartøy personer blir drept momentant, mens hele vii bli utsatt for død elige doser av radioaktivitet. En radio aktiv sky forventes a blase sa iangt som 1000 kilometer fra ulykkesstedet, og vii dermed dekke deler av Norge, Finland og Sverige. PA denne bakgrunn er nye beredskapsplaner utarbeidet i Sovjet. Roald Toblassen I Norge har vi knapt noen beredskaps planer for atomulykker, og de som finnes er det vanskelig fâ tilgang til. Enten er de mi1itre, og dermed hemmelige, eller sâ er de svrt lite konkrete og heller ikke srlig om fattende. I Iøpet av det siste âret bar det butt tydelig for norske myndigheter at den kjerne fysiske virksomheten med prøvesprengninger, atomvâpenproduksjon, reaktordrevne fartøyer og lagring av fast flytende atomavfall er uten for kontroll. Norsk atomberedskap skal nâ økes, men det begrenser seg til økt mâlingsvirksomhet. Ni nye mâlestasjoner skal nâ bygges I Troms og Finiunark. Det er Norsk Institutt for Luft forskning (NILU) som koordinerer virksom beten. Na finnes det bare to slike mile stasjoner i Norge ved Svanvik (Pasvik) og i øverbygd. Unormale strilingsnivier kan bli opp- fanget og analysert i løpet av fi minutter, og deretter varsies Alcsjonsutvalget for Atom- ulykker. Selve milingen foregir med gammaspektrometre, som ogsi kan fortelle hvilken type radioaktiv striling det handler om. Denne intensiverte milingen som ni skal bygges Ut er den mest begrensede form for atomberedskap, og denne virksomheten er ikke istand til I løse den kjernefysiske industriens grunnieggende problem, - nemlig at det ikke er mulig I beskytte seg ved atomuhell. NIr NILU registrerer et framtidig atomuhell i Kola omridet eller langs vire nre havomrider, liar norske myndigheter ikke annet I stifle opp med enn I samle befolkningen i nord i tilfluktsrom og hipe det beste (les: verste). Den store atomkonsentrasjonen p1 Kola representerer en alvorlig trussel mot liv, miljø og arbeidsplasser pi Nordkalotten. Det foregir en utstrakt bruk av atomenergi pa Kola halvøya. Jeg kan nevne kjernekraftverket ved byen Polamy Zory, atomdrevne isbrytere og fartøyer i den militre nordfllten, lagring av atomavfall flere steder langs grensen og dess uten bar sovjetisk atomavfall butt dumpet i Barentshavet. Sovjets atomfilte i Murmansk-omrldet er enorm. Ved Kolahalvøya finnes idag ca. 220 atomreaktorer ombord i skip og ublter. Mur mansk er hjemmehavna til de sovjetiske atom drevne isbryterne - i alt Itte fartøyer. Roved basen for den Sovjetiske nordfliten ligger i Severomorks og rundt 115 atomdrevne far tøyer bar sin hjemmehavn her. Siden 1967 bar Sovjetunionen hatt hele 16 uhell med sine reaktordrevneublter, og 3 av disse ligger fort satt med sine reaktorer p1 havets bunn. Den siste ubiten som sank, var Mike-ubIten som havarerte utenfor Bjørnøya i Denne ligger p11200-meters dyp. I 1989 kom en ubit av Echo-kiassen i brann i Norskehavet, og ble slept til Murmansk for reparasjon. NIr det gjelder dumping av radioaktivt avfall i Barensthavet bar det foregittt belt i nord ukontrollert og uten bensyn til sikkerhet og miljø. Høyradioaktivt avfall fra mane fartøyer og isbrytere liar blitt lagt i usikre og dirlige containere og dumpet i svrt følsom me havomrlder. Containerne liar vert helt uegnet til formilet. De hadde en tendes til I flyte opp, og for I vere sikker p1 at de sank, stakk man hull i dem slik at vannet kunne renne inn. Dermed var man ogsl sikret at det radioaktive avfallet begynte I lekke ut ble en container med høyradioaktivt avfall skylt p1 land p1 Novaja Semija. Containerne ble ikke tatt i sikkerhet, men rett og slett dum pet i sjøen igjen i samme omrlde. En annen trussel er at norske liavner ofte bar besøk av atomdrevne fartøyer. Det siste besøket skjedde I Tromsø i jor med den soy jetiske isbryteren Vaigatsj. Dessuten fir vi av og til besøk av allierte atomdrevne marine fartøyer. Spørsmllet er hva vi gjør den dagen det skjer en ulykke i en norsk havn. Folk I Nord-Norge liar krav p1 I vite hva som skjuler seg utenfor stuedøra deres. Men forsvarets fortielse, myndighetens manglende vilje til I informere, skaper I stedet usikkerhet og angst. Det er behov for en sentral ansvars avklaring nir det gielder kompetanse, an svarsfordeling og samarbeid innen vir for valtning. Dette gjelder Statens atomtilsyn, Institutt for strilebygiene, Statens forurens ningstilsyn, Norsk Institutt for Luftforskning, Forsvaret, Direktoratet for sivilt beredskap og lokale myndigheter. Videre er det nødvendig at det blir et samarbeid p1 tvers av nasjonale grenser - spesielt mellom Norge/Norden og Sovjet. Jevnlig kontakt og informasjons utveksling mellom de lokale myndigheter er ogsi viktig i et tillitsskapende samarbeid. For I skape økt bevissthet om disse spørsmil er det nødvendig med Ipenhet, debatt og synligjøring av behovet for beredskapstiltak og beredskapsplaner. Informasjon p1 dette omridet bar til ni vrt for dlrlig. EF-syke kyr _Troms Naturvern Kuene pa Jomfruland utenfor Kragerø liar fitt EF-syken. Snart vil mange av dem dø. Beitene skal bli golfbane. Mindre penger fra staten tvinger bøndene til andre nnringsveier. EF tilpasningen er butt en dødeli sykdom for kuene. (Natur og Samfunn) I SAKSA Positivt - Vi bar positive erfaringer! Det sier tre av fire kommuner som bar praktisert en eller annen form for kildesortering av huslioldningsavfall. En av fire kommuner har blandede erfaringer, viser undersøkelsen som Forbrukerrldet gjennomførte i sommer. Dummaste dyret Forbrukerrapporten - Vi trur vi kan gi fullstendig faen i naturen med vlr teknologi, vire pengar. Kva er lønn somt? Er det lønnsomt at kloden gir til hel vete? For det gjer den, eg kan ikkje skjønne anna. Men eg kan ikkje leva utan hip, vil ikkje seie at etter meg kjem syndfloda. Eg bar tru pa ei fornuft, sjølv om mennesket økologisk sett er det dummaste dret pi jorda. Konkurranse Harald Sverdrup, Dag og Tid Miljøvennlig hdyrogenperoksyd kan bli en alvorlig konkurrent til Klorin. Et firma i Stavanger planlegger ni I lansere dette desinfiserende og blekende stoffet til husholdningsbruk. N&M Bulletin Mø1 - Det star i Bibelen at mennesket skal vera jordas herskar. M0L! Vi er pokker nødt til I underordne oss eit strl, em kiump jord. Harald Sverdrup, Dag og Tid 6 7

5 og Troms Naturvern _Troms Naturvern Naturverns amling med omtanke Jeg sikter her til den felles fylkes samlinga for Naturvernforbundet i Nordland og Troms som ble avholdt pa Katterat, en liten nedlagt jernbane stasjon ikke langt fra svenskegrensa, oktober Et arrangement med omtanke! EilifNilssen Det er de tre entusiastene i lokallaget i Nar vik, mis Ivarsson Elverum, Siv Heidi Ruud og Siss Ann AA og deres familier som skal ha all re for et godt planlagt og gjennomført arran gement, - omtanken for alles veivre var der fra første til siste stund. Vel 20 deltakere med alder fra ca 3 til 60 âr var samlet pa Katterat. De flest kom fredags kvelden og tok eget tog til Katterat. OMTANKE: Siv-Heidi, This og Siss var ild sjelene bak naturvernsamlinga pa Katterat, og hadde sin del av i-eren for at alle stortrivdes. Her ble det servert varm drikke, og ved ankom sten til Katterat en halv time senere ble vi mot tatt av London symfoniorkester (pa boks). Etter at vi hadde fâtt installert oss var det middag, presentasjonsrunde og lysbilder fra Kafterat. Det var deltakere fra begge fylkeslagene, samt fra lokallagene i Tromsø, Bardu, Narvik og Mo. Fra Naturvernforbundet sentralt, org anisasjonsavdelinga, møtte Solveig Viste og Thor Gjermund Eriksen som forøvrig bare hadde fâ dagers ansettelse i Naturvernfor bundet, slik at dette var hans første offisielle møte med grasrota i organisasjonen. Etter en god natts søvn var lørdagen dispo nibel til mer faglige aktiviteter der bade I) I j forbundet sentralt, fylkeslagene og lokallagene presenterte seg, sitt arbeid og problemer. Etter middag hadde Siv Heidi et käseri om Nikkel og Olivin-saka i Ballangen. Senere pa kvelden var det kaffe med vafler og sosialt samvr, og etter at noen av oss hadde krøpet til køys ble det vist et dundrende lysbildeshow fra Sval bard. Det ble heldigvis servert i reprise dagen etter. Søndagen var avsatt til tur, men vret la en demper pa dette. Tâka var periodevis gan ske tett, og det regnet omtrent hele tiden. Men vi fikk oss allikevel et glimt av omrâdet, et glimt av Sverige, og et glimt tilbake i historia, i alle fall tilbake til Omrädet anbefales, og vi haper Th til et lignende arrangement til neste at, forhâpent- ligvis litt tidligere pa høsten. Og sa var tiden til a forlate Katterat. Vi hadde alle tatt var tørn med matlaging, kopp- vask og opprydding, men en god del falt nok pa mis, Siv Heidi og Siss. Takk for en trivelig og oppbyggelig helg. Milj ø-gj 0k? Nei, takk! Er du en miljø-gjøk? En sânn der som f.eks. lar bilmotoren stâ og gâ pa torngang i tide og utide? Da skal du passe deg for at du far passet ditt pâskrevet. I alle fall hvis store og sma miljø vernere følger eksemplet fra Narvik. Der liar nemlig 5. Masse ved Tarnveien skole brukt o-fagstimene til blant annet a aksjonere mot miljø-gjøker i bil. Initiativet er et samarbeid mellom en skolemiljøgruppe i Narvik og naturvemforbundet lokalt. Kunstneren Karl Gustav Gjertsen liar tegnet miljø-gjøken og Naturvernforbundet liar sørget for a fä trykt opp giøken i noen hundre eksemplarer. S liar MILIØ-GJ0KEN: Dette er miljø-gjøken som mange tomgangskjørere har stiftet bekjentskap med i Narvik Lars Jvarsson Elverum og med elevene i 5. klasse i Thrnveien siwle delte Ut hundrevis av miljø-gjøker. femteklassingene ved Tarnveien skole brukt noen o-fagstimer i miljølre til a vakte pa torn gangskjørere, sorn enten liar fâtt miljø-øken i handa eller funnet den pa frontruta nâr de kom tilbake fra sitt korte rend her eller der. Reaksjonene har vrt forskjellige, fra innrømmelse pa stedet til Mar beskjed om at elevene heller burde komme seg lijem for a giøre lekser. Rundt 300 miljø-gjøker har Târnveien elevene delt Ut, og enkelte arbeidsplasser har faktisk sørget a f kopiert gjøken for a bruke den som en pâminnelse om a begrense torn gangskjøringa. Eksempel a følge? 9

6 _Troms Naturvern _Troms Naturvern Blekkulf i farta! Miljøarbeid pa sløydsalen Blekkulf er i farta - i Tromsø ogs! N har Naturvernforbundet lokalt startet opp et Prosjekt Blekkulf, som skal vre et supplement til den sentralt administrerte klubben for unge, ivrige miljø-detektiver. Omlag to ganger i ret vii vi invitere til klubbmøte for Tromsøs miljø-detektiver og ørjan og Agnes tilby informasjonjopplring i spørsml som angâr natur og miljø, og Ia ungene utveksle erfaringer. Tromsø Museum har velvillig stilt opp og kan stille med fagpersoner etter behov. Vi har ogsâ fâtt innpass pa Brygga Radio og kjører Blekkulf-radio hver søndag. I pro grammet bar vi Blekkulf-lesing, innslag fra Blekkulf-arrangement, intervju med barn, Blekkulfs postkasse som barna kan skrive inn til med spørsmâl om natur og miljø, dikt eller om floe de liar lyst til a fortelle. Ellers er det mye musikk. I sommer hadde vi første kontakt med publikum da vi stilte med lijeminelaget Blekkulf-figur og hadde bokiesing for 40 barn i Telegrafbukta. Blekkulfen var har f att en spesiell og litt utvida fasong ettersom den ble laget for a tres over hodet pa en dykkerdrakt. Han kom da ogsâ svømmende inn i bukta til stor jubel fra ungene. I tillegg til a vre med pa møter, hàper vi at Blekkulf kan dukke opp ogsâ ved andre anledninger, f.eks. i borger toget 17. mai. Torsdag 31. oktober ble det første klubb møtet avviklet pa Tromsø Museum. Vi hadde alliert oss med museets lrer Per Posti som skulle fortelle om hvorfor det er viktig passe pa at vi ikke misbruker havet. Det skulle ogsà vises film og leses fra Blekkulf-boka. Og selv sagt yule Blekkulf selv vre til stede. Presse dekninga pa forhand vat god, men likevel regnet vi ikke med mer emi frammøite. Vi tok sâ til de grader feil! Omlag 200 per soner, med smatt og stort, var til stede. Det store frammøtet lover godt, og det blir nâ opp til Naturvernforbundet lokalt om vi makter a gi et meningsfylt tilbud til alle miljødetektivene. A Naturvernforbundet i Troms har opp fordret alle skoler i fylket til a gjøre noe konkret for a bedre miljøet og re dusere søppelmengden: - LAG KOMPOSTBINGE! KjellConradsen De fleste skoler bar et grøntanlegg, avfall fra skolekjøkkenet og kaffegrut fra lrervr elset. Hvorfor ikke Ia dette bli starten til sort ering og utnytting av avfallet? Prøveprosjekt: Hatteng skole I samarbeid med Naturvernforbundet i Balsfjord og Storfjord og fylkeslaget liar Hatt eng skole i Storijord laget en kompostbinge. Som utgangspunkt for dette brukte skolen den brosjyren som Naturvernforbundet i Mâlselv, Natur og Ungdom og Mâlselv kommune sendte til alle husstander i var. Der oppfordret man alle til a starte hjemme kompostering, bl.a. for a redusere søppel mengden. Selve bingen bie snekret en dag foreidre, elever og lrere liadde dugnad pa skolen. Senere bie den malt, isoiert og plassert et egnet sted pa skolens omrâde. Allerede nâ i høst liar en del løv og annet organisk materiale havnet i bingen. Sammen med skoledirektøren i Troms sender Naturvernforbundet Ut ideen fra Hatteng skole og brosjyren fra Mâlselv, til alle skoler i Troms. P den mâten far vi gitt Iitt informasjon om kompostering, og motiverer til a starte opp pa skoiene. Naturvernforbundet haper flest mulig av skolene i fylket bruker sløydtimer utover vinteren til a snekre en kompostbinge som kan vere kiar til bruk nar varen kommer. Undervisningsopplegg Hatteng skole vil utarbeide et enkelt under visningsopplegg for bruk av kompostbingen. Dette vii blant annet inneholde sortering av avfall fra skolekjøkken, personairom o.a. slik at det organiske materialet ikke trenger a ta samme vei som resten av søpia. Dette opp legget vil vre kiart vâren -92 (mars-april), og kan skaffes ved henvendelse til Naturvern forbundet i Troms eller direkte til Hatteng skole. Dine ni handleregler 1. Bare kjøp resirkulert ubleket tørke- og toalettpapir. 2. Unngâ produkter og innpakning laget av kiorpiasten PVC. 3. Ikke kjøp varer som er laget av maliogny, teak eiier annet tropisk tømmer. 4. Kjøp sparehode til dusj og kraner. 5. Kontakt E-verket for a a tips om livordan vi kan spare energi lijemme. 6. Samie sammen spesialavfall bjemme (batterier, lim, Iakk og maling, spillolje 0.1.) og lever det tii mottak for slikt avfall. 7. Kontrolier eksosen pa bilen en gang i aret og kjør pa blyfri bensin. 8. Inviter noen til a dele naturopplevelser med deg. 9. Ikke kjøp kiorholdige rengjøringsmidier nye jobber mennesker kan f jobb dersom det satses pa enøk-tiltak i boliger, tjenestebygg og industri. Men det vii koste penger. En bred satsing pa enøk - elier energiøkonomisering - vii koste godt over tre miiliarder kroner aret fram mot ar

7 Full fres i lokallaget Dârlig fart i lokallaget? Her kommer kanskje hjelpemiddelet som kan gi mer fres over lokallagsarbeidet. Naturvern forbundet har snart ferdig sin nye lokal lagsperm, som skal gi svar pa det meste du trenger a vite for a fâ skikk pa lags arbeidet. - Nâr vi har Mit folk med inn i laget er det viktig a satse pa a bygge organisasjonen og dra folk ak tivt med. Del er først og fremst gjennom aktivi teten i lokailaget dci skjer. Derfor denne lokal lagspermen som gir râd og vink om dnfta av lokallaget, sier organisasjonssekretr Solveig Viste til Troms Naturvern. Lokallagspermen skal etter planen vre klar før jul. Selve ringpermsystemet gjør det lett a revi dere innholdet og holde permen ajour uten store kostnader. Permen skal bl.a. inneholde tad og vink om studiearbeid, de viktige programformule ringer og vedtak som ligger iii grunn for forbun dets arbeid, miljømateriell, adresselister og tips om samarbeid innad og med andre organisasjoner. _Troms Naturvern LOKALLAGSPERMEN: Slik ser den ut, lokal lagspermen fra Norges Naturvernforbund, og del organisasjonssekretir Solveig Vi.ste (Lh.) som viser den fram til deltakerne pa fylkes-samlingaj.al Katterat i oktober, her representert ved mis Ivarsson Elverum (t.v.). En stor del av innholdet gâr seivsagt direkte pa lokallagsarbeidet, med egne avsnitt om Økonomi, verving, medlemsregister, informasjon og medickontakt, tips til møter og arrangementer og rad om hvordan lokallaget arbeider med en sak. - Prisen? Den er overkommelig, sier Solveig Viste. Mer vekt pa skolering - Studiearbeidet i NNV har nok ligget noe i bak evja, men vi er i framgang nâ, sa organisasjons sekretr Solveig Viste pa fylkessamlinga for natur vemforbundene i Nordland og Troms pa K2tterat i oktober, NNV er medlem av Studieforbundet Natur & MiljØ, og nar folk f.eks. ønsker a danne arbeidsgrupper for a arbeide med bestemte saker, vii de kunne organisere studievirksomheten som studiesirkler i sludieforbundet. Nâr det gielder skolering forøvrig, vii Naturvern forbundet satse pa flere kurs i distriktene. Sâ pass pa, pass pa! Tromsø er en av ti byer som skal lage samordnet transportplan. Mâlet er a fâ transportsystemer som ivare- tar alle hensyn: trafikksikkerhet, he!- Se, miljø og alle trafikkantgrupper. Planene er svrt viktige fordi for- slagene skal bygges inn i fremtidige kommunale og fylkeskommunale planer og budsjetter. Stig Ulvang Tromsø hat de siste arene ikke utmerket seg med spesielt ennomtenkte veiprosjekter, sa forprosjektet vi flkk til høring er en Mar for bedring. Forskjellige fremtidsbilder utredes for at politikerne (og andre) skal se hvordan ulike løsninger vii slâ Ut i praksis. En frem skriving av dagens utvikling og et sakalt miljøalternativ star som ytterpunktene. Utgangspunktet for høringsuttalelsen var var at Tromsø kommune ma tenke globalt og handle lokalt. Derfor bar vi lagt stor vekt pa bevaring av artsmangfoldet og reduksjon i C02-utslipp som ifølge Brundtland kornmisjonen mh halveres. Det betyr at vi ma redusere mer eon 50 pst. hvis den fattige del av verden skal ha torn for vekst. Norge hat allerede en nasjonal (ufor pliktende) mâlsetting om a stabilisere C02- utslippene pa 1989-niva innen ar Lokallaget er svrt kritisk iii miljøstrategien i forprosjektet. Vi mener det er uakseptabelt a knytte rniljøbegrepet til et alternativ som gir en vekst i bilholdet og bilbruken med hen holdsvis 37 og 50 pst, og en vekst i C02- utslippene og energiforbruket med over 20 pst. frem mot hr 2015! I et miljøalternativ ma miljømhlene prio riteres foran andre rnhlsetninger. Vi trot imidlertid at en pnoritering av rniljø ogsh vii _Troms Naturvern Nei til transportplan gjøre det kiart lettere a oppnh andre viktige rnhl, som f.eks. større trafikksikkerhet og bedre helse. Biltrafikken star i dag for 25 pst. av C02- utslippene i Norge. Skal vi virkelig ta gobale rniljøhensyn, ma vi begrense bruken av privatbil. Men restriksjoner som veiprising, born penger, bensinavgift, parkeringsavgift og lignende ma ikke innføres uten at det samtidig las et krafttak for kollektivtrafikken. (Kol lektivtransporten i Tromsø liar i dag en svrt lay tilskuddsandel sammenlignet med andre norske byer.) Vi ma fh flere avganger, bedre tilgjenge lighet, kortere reisetid, bedre korrespondanse mellom ulike ruter og bedre komfort. Gang- og sykkeveinettet ma ogsa utvides. Transportplanen skisserer ogsh ulike ut byggingsmønstre. Lokallaget i Tromsø har kanskje overraskende for mange valgt a ga inn for tett utbyggingsmønster med høy utnyttings grad, noe som fører til at grøntomrhder ph Tromsøya blir nedbygd. Vi bar prioritert a begrense transportbehovet (mindre energibehov og mindre forurensning og a avgrense arealbehovet (mindre tomter og mindre Iagt under asfalt) slik at større friarealer utenfor øya kan spares for utbygging. Man kan dessverre ikke fh bade i pose og sekk! Men vi krever at artsmangfoldet i kom munen ma bevares, og at utbygde omrader utformes med felles grøntarealer, lekeplasser, (gate)tun, torg o.l. Vi krever ogsh grønne korridorer mellom grøntbeltet ph toppen av øya (lysløypa) og friomrhdene i utbyggingsfeltene. Øa 44e? 4t & W u e.we 9d C 09 9dC 11/ 12 13

8 Naturvern Troms Naturvern Miljøpolitikken i Troms-partiene Høstens vaig var et positivt vaig for miljøsaken. De politiske partiene har gitt miljøspørsmâl en større plass i partiprogrammene. De er butt mer opptatt av miljø. Roald Tobiassen Naturvernforbundet i Troms gikk i for bindelse med høstens vaig gjennom program mene til de politiske partiene i fylket for a undersøke partienes miljøprofil. Var under søkelse bygger pa et dokument som Natur vernforbundet i Troms sendte Ut til de poll tiske partier i fylket høsten I dette do kumentet ber vi partiene ivareta 15 miljø programposter i sine programmer. tj/ dt 6i. cra(awezicee c 1 t4 44f Harstad kommune Mâlselv kommune Lavangen kommune Nordreisa kommune Bardu kommune Vi liar nâ fâtt mulighet til a undersøke livordan disse miljøprogrampostene er fulgt opp. Resultatet viser: KrF kom best Ut av undersøkelsen. Pa en god andre plass kominer SV og Venstre. I den tredje gruppa kominer AP, SP og RV, mens HØyre og FrP kominer sist. Bade SP, V, SV, KrF og tildels AP sier at de villa miljøhensyn vre overordnet alle andre hensyn i praktisk politikk. De 15 mlljøstandpunktene var som følger: Miljøhensyn ma vre overordnet alle andre hensyn i planlegging og gjennomføring av fylkeskommunale oppgaver Nei til sammenslaing av skytefeltene Mauken o Blâtind Prosjektering og byggestart pa Nord-Norge banen i løpet av tre ar Større oppdrettsfrie soner. Ingen nyc oppdretts anlegg i Troms Krav om avfallsplan for oppdrettsanlegg Opprettelse av Treriksrøysa nasjonalpark i samarbeid med Sverige og Finland Vernesone langs grensen mot Sverige og Finland med vern mot større tekniske inngrep Krav om at Fylkeskommunen ved innkjøp til sine anlegg og sin virksomhet kjøper miljø vennlige produkt og avfallsbaserte produkt (f.eks. resirkulert papir, isolasjon uten KFK, ikke PVC- holdig plast m.m.) Satsing pa ENØK i alle fylkeskommunale bygg Det ma bli en hovedoppgave for Fylkes landbruksnemnda a fremme miljøvennlig skog og jordbruk Nei til nyc veitraseer og utbedringer pa vei nettet som vii føre til inngrep I naturen og større biltrafikk Billigere bussbilletter og et rutetilbud som gjør at flere kan bruke bussen Satsing pa ENØK og alternative energikilder (fornybare) fremfor a bygge nyc vannkraftverk ved evt. behov for mer elektrisk kraft Støtte til miljøorganisasjoner og organisa sjoner som fremmer positive holdninger til natur og miljø Gi miljøorganisasjonene representasjon i râd og utvalg som forvalter natur- og naturressurser (f.eks. energirâd, râd som arbeider med fiskeri, friluftsliv m.m.) I miljøundersøkelsen sjekker vi bare om partiene har omtalt disse punktene. Under søkelsen er sâledes ikke helt representativ for det miljøprogrammet som det enkelte parti legger fram. Men miljøstandpunktene har gitt oss et godt utgangspunkt for oppfølging av partiene i komm ende valgperiode og for konfrontere dem med Parafin, olje og ved for urenser. En god del av for urensningen fra vedovner kan imidlertid begrenses ved rik tig fyring og riktig brensel. Det er viktig a holde ovnen/ brenneren i orden. Sørg for skikkelig rengjøring og fly veke foran hver fyrings sesong. Like stor betydning er det at du fyrer pa best mulig mate. Brennstoffleverandøren kan gi gode râd. Nâr man rufldfyrer og skrur igjen trekken for a urn gâ badstuvarme, forvandles vedovnen til tjrebrenner. Denne form for vedfyring før er til store utslipp av karbon dioksyd, sot og PAH-stoffer standpunkter som ikke er bra. Det betyr at Natur vernforbundet ma bli mer tydelig og jobbe tettere med politikerne fra alle partier. Forøvrig er det grunn til a si at valget har gjort det enda lettere a arbeide med miljøsaker i forholcl til alle partier. Valget viste at folk er opp tatt av miljø, solidantet og arbeidsplasser. l-iøyre er butt mer sarbare i miljøsaker. Senterpartiet gjorde EF-spørsmalet til et verdivaig, og ma følge opp dette med en mer heihetlig miljøprofil. SV ma heller ikke svikte nar miljøinteressene kommer i konflikt med arbeidsplasser. Valget var ogsa en smekk for FrP som nâ bar oppdaget at ungdom faktisk prioriterer miljø. Vi ma ni. jobbe fram mot Stortingsvalget og sørge for at miljøsaker blir satt pa dagsorden i praksis og i partiprogrammene. Gode râd for fyring med ved (kreftfremkallende). Dc forurensende utslippene fra vedovnen er gjennomgaende energirike forbindelser. Riktigere forbrenning gir derfor mindre utslipp og bedre utnyttelse av energien. Gode râd: BRUK TØRR VED Rd ved brenner ved lay remperatur og gir ufitlistendig forbrenning, som igjen gir høye utslipp og ddrlig energi utnyttelse. Ved bør tørke utendørs minsi en sommerfør den brukes. FYR MED GOD TREKK HØy varme er nødvendigford antenne de energirike gassene som dannes i ovnen underfor brenningen, og som gir for urensninger hvis de slippes Ut I luften. NY OVN? Mest miljøvennhig er ovn med katalysator. Katalysator øker temperaturen iforbrenningen uten at du behøver a fyre hardere. Du kan ogsd kjøpe katalystor og montere I din gamle ovn. Effekten er avhengig av hvilken ovn du har (spørforhandler). Unngd imidlertid d brenne all stags husholdningsavfall I vedovnen enten den har katalysator eller ikke

9 Rasering - Det er en rasering av utkan ten som tinner sted. Behand lingen av kystfisket er et eks empel, jordbrukspolitikken og nedskjringer i det offentlige CPOST pa aile felt er andre tegn i tida. Her i bygda er det nok av eks empler, som at kraftlaget skal fusjoneres, at meieriet skal vekk. Og raserer du nok, kom mer du til en terskel der det plutselig er fritt fall. Jeg frykter en sjokkartet masseutflytting fra Nord-Norge. Hartvig Stra Kompakt-vask En annen utvikling av vaske midler er de kompakte, konsen trerte pulverne.(...)kjemikalier, som f.eks. natriumsulfat, som ble satt til av produksjons tekniske grunner (onde tunger sier ogsâ at det brukes som billig fyllmateriale for a øke volumet og forbruket), er fjer net og erstattet med vaske aktive komponenter. Silk kan man f samme vaskekraft for under halvparten av volumet. Den mindre pakningen sparer papp (trr) og produksjons utgifter. Samtidig far man lavere transport- og lager utgifter og mindre bensinfor bruk med mindre luftforuren sning som følge. Forbudt Forbrukerrapporten Kjøieskap med klorf]uor karbonder (KFK) blir snart forbudt. Fra 1. juli i r ble det forbudt a produsere og im portere produkter med KFK. Forbrukerrapporten rthms Naturven? DITTrD AflDa QQa. 1bJNIV Dette er den nye vervekof ferten fra Norges Naturvern forbund, spesielt beregnet pa alle lokailag som vii satse aktivt og systematisk pa medlemsverving. Kofferten er laget i utsøkt pappkartong og inneholder brosjyrer, pla kater og alt du ellers matte trenge av vervemateriell. Prisen? Ca. 50 kroner. - Verving er ikke akkurat noe sexy ord, men far snar ere de fleste til a fryse pa ryggen, sa organisasjonssjef Thor Gjennund Eriksen pa fylkessamlinga pa Katterat. Men, la han lii, vi er nødt til a bli fiere. Og vi er nødt til a bli flere lokaliag. Det er dessuten viktig at lokallagene gjør en skikkelig verveinnsats. Lokallagene kan verve rimeligere enn for bundet sentralt. Nar NNV verver regner man hele førstearskontingenten som utgift. Derfor har forbundet besiuttet at hele førstefirs kontingenten heretter skal tilfaile lokallaget som verver PE1 flat(q OA OdNWI TRnMA Vervekofferten VERVEKOFFERTEN: Lokallagene far hele første ârskontingenten for nye med lemmer laget verve, lover organisasjonssekretcer Thor Gjerrnund Eriksen, som her presenterer den nye verve kofferten fra forbundet. nye medlemmer (eller fylkesiag som verver). Andre âret vii haivparten av kon tingenten gä tilbake til lokal lag/fylkeslag pa deling.

Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016

Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Høringsuttalelse fra Natur og Ungdom til forslag om hevet kvotetak i kystflåten over 11 meter Oppsummering Natur og Ungdom mener det ikke bør åpnes

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? www.lomedia.no ADVARSEL! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Tilstede: Marianne Langånes (Storfjord/Balsfjord). (Fylkesstyret) (Tromsø) (Tromsø) (Tromsø)

Tilstede: Marianne Langånes (Storfjord/Balsfjord). (Fylkesstyret) (Tromsø) (Tromsø) (Tromsø) Årsmøtet ble avholdt i NViT sine lokaler, Skippergata. 11 b i Tromsø. Årsmøteavviklingen var knyttet opp mot regionseminaret 1-997. Dato. IS mars. Det ble avholdt fra kl 1430 til 1830. Tilstede: Marianne

Detaljer

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Hallgeir H. Langeland SVs transportpolitiske talsmann NTP 2010-2019: 100 milliarder mer til samferdsel Dobling av jernbaneinvesteringene (3 4 dobling

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? AdvArSEl! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene raseres?

Detaljer

Statskog SF. Verdiskaping i utmarka. v/seniorkonsulent Tom-Rune Eliseussen 11. oktober 2012

Statskog SF. Verdiskaping i utmarka. v/seniorkonsulent Tom-Rune Eliseussen 11. oktober 2012 Statskog SF Verdiskaping i utmarka v/seniorkonsulent Tom-Rune Eliseussen 11. oktober 2012 Statskog SF Landets største grunneier Vi eier på vegne av fellesskapet ca. 1/5 av Norge over 80% av Statskogs grunn

Detaljer

men tanken min får du aldri! VIKTIG INFORMASJON TIL ALLE SOM HAR NEDGRAVD OLJETANK ELLER PARAFINTANK

men tanken min får du aldri! VIKTIG INFORMASJON TIL ALLE SOM HAR NEDGRAVD OLJETANK ELLER PARAFINTANK Denne brosjyren er laget av Norsk Petroleumsinstitutt VIKTIG INFORMASJON TIL ALLE SOM HAR NEDGRAVD OLJETANK ELLER PARAFINTANK men tanken min får du aldri! Tanken er varmeanleggets "skattkammer". Derfor

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Referat fra Årsmøtet 1985

Referat fra Årsmøtet 1985 Fra Troms Naturvern 2:85 Referat fra Årsmøtet 1985 Årsmøtet ble avvikla i kommunestyresalen på Finnsnes lørdag 9.mars fra kl 14.00 til ca kl 16.00, inkludert matpause. Tilsammen 13 medlemmer deltok på

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Energikort Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Mål Elevene skal fargelegge bilder av, lese om og klassifisere energikilder. Dere trenger Energikort og energifaktakort (se

Detaljer

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Edgar Henriksen Stokmarknes: 3. mars 2012 Innhold Utviklingen av fiskeripolitikken over tid Lukkeprosessen Skift i politikk: Fra å beskytte fiskerne til

Detaljer

Sak 8 Arbeidsprogram Innstilling fra redaksjonskomiteen

Sak 8 Arbeidsprogram Innstilling fra redaksjonskomiteen Sak 8 Arbeidsprogram Forslag til ny tekst er understreket Forslag til fjernet tekst er overstrøket Tekst som er uendret står uten formatering Redaksjonskomiteen har bestått av: Øystein Solevåg (leder,

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet?

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? Fagtreff for brønnborerbransjen i MEF/NBF 28.februar 2014 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norge var tidligere sett på som en energieffektiv nasjon I 2004 ble

Detaljer

Espresso maskin (cb 171)

Espresso maskin (cb 171) Espresso maskin (cb 171) Viktige sikkerhets instruksjoner Når en bruker elektriske produkter skal en alltid følge visse sikkerhets instruksjoner, inkludert følgende: 1. Les alle instruksjonene nøye. 2.

Detaljer

::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet vedtar at Hedmark fylkeskommune støtter arrangementet Klimavalg 2013 på Hamar.

::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet vedtar at Hedmark fylkeskommune støtter arrangementet Klimavalg 2013 på Hamar. Saknr. 13/8220-2 Saksbehandler: Therese Håkonsen Karlseng Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet vedtar at Hedmark fylkeskommune støtter arrangementet

Detaljer

Atomberedskap: Hvordan skal jeg forholde meg ved en atomhendelse?

Atomberedskap: Hvordan skal jeg forholde meg ved en atomhendelse? Atomberedskap: Hvordan skal jeg forholde meg ved en atomhendelse? Stråling og mennesker Mennesker kan bli utsatt for stråling på ulike måter. De radioaktive stoffene kan spres via luft og de tas opp i

Detaljer

MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3. Hold Norge rent

MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3. Hold Norge rent MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3 Hold Norge rent MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3 - EN INNFØRING I MARIN FORSØPLING Marin forsøpling er et komplisert miljøproblem. Hver dag ender flere millioner små og store ting opp

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT

PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT Hvaler kommune Virksomhet havn Virksomhet teknisk drift PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT Vedtatt av Hvaler kommunestyre 11.mars 2009 (sak 7/09) INNHOLD: Forord s.1 Fakta om Hvaler havn s.2

Detaljer

Vectra 2000 16v Turbo mandag 16. april 2007 Sist oppdatert onsdag 29. oktober 2008

Vectra 2000 16v Turbo mandag 16. april 2007 Sist oppdatert onsdag 29. oktober 2008 Vectra 2000 16v Turbo mandag 16. april 2007 Sist oppdatert onsdag 29. oktober 2008 Opprinnelig en original 2000 16v fwd, som etterhvert har gått igjennom drastiske modifikasjoner. {mospagebreak title=utgangspunkt}

Detaljer

NOAs ark Nr. 2, 13 oktober 2006.

NOAs ark Nr. 2, 13 oktober 2006. NOAs ark Nr. 2, 13 oktober 2006. NOAs ark ble navnet på den elektroniske nyhetsbulletinen til Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA). Foreløpig kun tørr tekst, men etter hvert forhåpentligvis også

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Stener Kvinnsland administrerende direktør Helse Bergen 29.august 2008 Miljøarbeidet i Helse Bergen - historikk 1992 hadde vi ikke

Detaljer

Kelly Nesheim Iversen. Miljøkoordinator. Statens vegvesen, Region vest

Kelly Nesheim Iversen. Miljøkoordinator. Statens vegvesen, Region vest Det gode i seg sjølv om bærekraft i planane Kelly Nesheim Iversen Miljøkoordinator Statens vegvesen, Region vest Bærekraftig utvikling en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige

Detaljer

NESODDKYSTEN Nummer 4, 2011. 20. årgang

NESODDKYSTEN Nummer 4, 2011. 20. årgang NESODDKYSTEN Nummer 4, 2011. 20. årgang Dette nummer: Lederen har ordet Deponering av utrangerte båter Året på Landsteilene Mindre miljøgifter i sjødyr Neste ordinære dugnad er 11. juni. Før det har vi

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

MILJØRAPPORTERING 2015

MILJØRAPPORTERING 2015 Skole/tannhelsedistrikt: Atlanten vgs Kontaktperson: Lene Hoel MILJØRAPPORTERING 2015 Epostadresse til den som er ansvarleg for skjemaet: lene.hoel@mrfylke.no ARBEIDSMILJØ Sjukefråver i prosent for eininga*

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB

NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB Kjøretid og konkurranse Det raskeste ekspresstoget mellom Oslo og Bergen har i dag en kjøretid på 6 timer og 18 minutter. Nærmere fjerdeparten av denne tiden - 84

Detaljer

politikerne å snakke om bruk av naturgass i Norge?

politikerne å snakke om bruk av naturgass i Norge? Hvorfor er det så vanskelig for politikerne å snakke om bruk av naturgass i Norge? Foredrag på Gasskonferansen, Grieghallen 30.4.2008 Vanskelig? Kanskje ikke. Snarere ikke politisk regningssvarende Hvorfor?

Detaljer

F elles avfallsplan for småbåthavner i Ålesund kommune

F elles avfallsplan for småbåthavner i Ålesund kommune F elles avfallsplan for småbåthavner i Ålesund kommune Utarbeidet første gang 13.06.2014 Sist revidert Sist godkjent [Dato] [Dato] Er det gjort endringer siden forrige godkjenning? [Nei/, evt. utdyp] Endringskatalog

Detaljer

Prioriteringer til Stortingsvalget 2009

Prioriteringer til Stortingsvalget 2009 Til Kopi til Landsstyret Sentralstyret, Generalsekretæren, Desisjonskomiteen, Valgkomiteen, Styret i Operasjon Dagsverk Sentralstyremedlem Mikkel Øgrim Haugen Fra Dato 7. oktober 2008 Saksnr. LS069-08/09

Detaljer

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Hadde tenkt å skrive enda en vellykket tur men nå er det blitt en selvfølge at HFH arrangerer vellykkede turer, og hva er bedre enn det. Helgen 27-29 august bar det

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

Endring av ny energimelding

Endring av ny energimelding Olje og Energi Departementet Endring av ny energimelding 15.12.2015 Marine Wind Tech AS Jan Skoland Teknisk idè utvikler Starte Norsk produsert marine vindturbiner Nå har politikerne muligheten til å få

Detaljer

Villmarka er ikke som før

Villmarka er ikke som før Villmarka er ikke som før Ville fjell og fjorder, heier og flyer, kronglete dalfører og dype skoger. Norge har en unik natur. I hoper reiser folk halve jorda rundt for å se dette en gang i livet. Men naturen

Detaljer

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,

Detaljer

STRATEGIER OG TILTAK FOR Å REDUSERE UTSLIPP AV KLIMAGASSER I VESTFOLD

STRATEGIER OG TILTAK FOR Å REDUSERE UTSLIPP AV KLIMAGASSER I VESTFOLD Fylkesadministrasjonen Avdeling for plan SAKSPROTOKOLL Arkivsak 200702800 Arkivnr. Saksbehandler Rune Kippersund Saksgang Møtedato Sak nr. Fylkesutvalget 18.10.07 63/07 Fylkestinget 24.10.07 78/07 STRATEGIER

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Om å være vertskap på Vulusjøhytta

Om å være vertskap på Vulusjøhytta Om å være vertskap på Vulusjøhytta Kafédriften på Vulusjøhytta er skiavdelingens viktigste inntektskilde. Ved å stille dere til rådighet som vertskap bidrar dere til en kjempedugnad som mottas med takk

Detaljer

Dugnad under Boligmessen i Trondheim Spektrum, uke 46 2015

Dugnad under Boligmessen i Trondheim Spektrum, uke 46 2015 Dugnad under Boligmessen i Trondheim Spektrum, uke 46 015 Arrangementet er i uke 46, med vår egen montering av messen mandag kveld og tirsdag, montering for utstillere onsdag-torsdag, publikumsperiode

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber Verdiskaping i Norge og nordområdene President Paul-Chr. Rieber Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 19.500 medlemsbedrifter med 494.000 årsverk 3 av 4 bedrifter har færre enn

Detaljer

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent KLIMAVEIEN Økokjøring Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2 utslipp med minst 10-20 prosent 1 Dette er økokjøring 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Bruk høyest mulig gir

Detaljer

r"1 Stortrykk 27 2 N~B NSB Jernbaneverket Bib\ioteket ... ~

r1 Stortrykk 27 2 N~B NSB Jernbaneverket Bib\ioteket ... ~ l r"1 Stortrykk 27 2 NB NSB Jernbaneverket Bib\ioteket.... Innledning Spørsmålet om jernbaner i den nordlige landsdel har en lang historie bak seg. Krav, ønsker og utredninger utgjør sentrale elementer

Detaljer

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Fiskerinæringen i framtiden Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Norges Fiskarlag Har 183 lokale fiskarlag langs hele kysten Representerer alle typer fiskefartøy de minste kystfartøy

Detaljer

Avfalls- og Beredskapsplan for Sarbuvollen Båtforening

Avfalls- og Beredskapsplan for Sarbuvollen Båtforening Avfalls- og Beredskapsplan for Sarbuvollen Båtforening Bakgrunn og hensikt Alle båtforeninger er pålagt å ha en avfalls- og beredskapsplan i henhold til gjeldende regelverk, ref. forurensningsforskriften

Detaljer

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK? FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge

Detaljer

Innhold. Nummer 4 29.9.8. 1 Mobilisering mot rakettskjold bakgrunn og tips til aktiviteter. 2 Rød grønn kampanjeuke i uke 41

Innhold. Nummer 4 29.9.8. 1 Mobilisering mot rakettskjold bakgrunn og tips til aktiviteter. 2 Rød grønn kampanjeuke i uke 41 Nummer 4 29.9.8 Innhold 1 Mobilisering mot rakettskjold bakgrunn og tips til aktiviteter Se også vedlegget til denne saken. 2 Rød grønn kampanjeuke i uke 41 3 Distriktssekretærordning på høring i lokallag

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd

Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd Resultater fra en intervjuundersøkelse i fiskeindustrien To prosjekter Vertikal organisering Frysehoteller Påskjøt innenfor samarbeid og koordinering

Detaljer

Merknader: Etterlysing av melding om prosjektet Eldre og Kultur.

Merknader: Etterlysing av melding om prosjektet Eldre og Kultur. Eldrerådet i Nordland fylkeskommune PROTOKOLL Møtested: Nordland II kl. 10.00 Møtedato: 13. februar 2006 Saksnr.: 1/06-5/06 Arkivsak: 200600015 Til stede: Bård A. Moen, leder Olga Johnsen, nestleder Bernt

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Crestock KAPITTEL 12 VEIEN VIDERE Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Fra den forsiktige oppstarten i 2005, har MAREANO-programmet gjennomført en detaljert kartlegging og framskaffet helt

Detaljer

DLD 8 & 9 INTERVJU MED JENS STOLTEN- BERG 5 AP LANDSMØTE 6 & 7 X-FAKTOREN HVORFOR GIDDE Å ENGASJERE SEG? inn i AUF

DLD 8 & 9 INTERVJU MED JENS STOLTEN- BERG 5 AP LANDSMØTE 6 & 7 X-FAKTOREN HVORFOR GIDDE Å ENGASJERE SEG? inn i AUF DLD 8 & 9 INTERVJU MED JENS STOLTEN- BERG 5 AP LANDSMØTE 6 & 7 X-FAKTOREN inn i AUF HVORFOR GIDDE Å ENGASJERE SEG? 4 makt. - - Redaktør skjønner du akkurat hva jeg mener. - - i en slik bevegelse er det

Detaljer

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere

Detaljer

Bruk av resirkulert plast i nye produkter. Og litt om Folldal!

Bruk av resirkulert plast i nye produkter. Og litt om Folldal! Bruk av resirkulert plast i nye produkter Og litt om Folldal! Min erfaring La det være v klart, jeg er ingen plastfagmann, og kanskje er det en fordel når n r man gir seg i kast med resirkulert plast.

Detaljer

Konservatorens rolle før under og etter hendelsen

Konservatorens rolle før under og etter hendelsen Konservatorens rolle før under og etter hendelsen Oversikt presentasjon Koro Erfaringer etter 2207 Hva kan en konservator bidra med? Skader etter brann Håndtering Hvem er KORO og hva gjør vi Vi er en av

Detaljer

Internasjonal Leir 2008. Døbriach Østerrike

Internasjonal Leir 2008. Døbriach Østerrike Internasjonal Leir 2008 19 Juli 26 juli - En leir med fokus på vennskap Døbriach Østerrike Utarbeidet av: Vega, Siri, Dag og Christine (Arbeidsgruppe Østerrike leir) Årets sommerleir blir arrangert av

Detaljer

Noen hypoteser fra tidligere arbeider

Noen hypoteser fra tidligere arbeider Målkonflikter, uenighet om virkemidler og forskjellige virkelighetsoppfatninger blant aktørene som forklaring på hvorfor det vedtas planer som gir vekst i biltrafikken Aud Tennøy, sivilingeniør fra NTH,

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014.

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014. SAK 17/2014 REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark i 2015

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Røyken kommune, Buskerud.

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Røyken kommune, Buskerud. Brenning av avfall Kommunen har vedtatt forskrift om regulering av bålbrenning og gjelder fra 22.02.2007. Forskriften gjelder i hele kommunen. Det må søkes skriftlig om dispensasjon fra forskriften. Søknaden

Detaljer

Bakgrunn og problemstillinger

Bakgrunn og problemstillinger Velferdsvirkninger av økte bilkostnader for barnefamiliers aktivitetsmønstre BISEKseminar Oslo 4.5.09 2009 Randi Hjorthol, rh@toi.no Transportøkonomisk institutt, Norge Bakgrunn og problemstillinger Lite

Detaljer

Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker

Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker Ungdommens Bystyremøte ble avholdt 3. og 8. mars 2016 i Rådhuset, Oslo Følgende saker ble valgt prioritert og vil bli oversendt bystyret for behandling:

Detaljer

Invitasjon til sommerleir i Foreningen for hjertesyke barns regioner, sommeren 2015

Invitasjon til sommerleir i Foreningen for hjertesyke barns regioner, sommeren 2015 Invitasjon til sommerleir i Foreningen for hjertesyke barns regioner, sommeren 2015 Alle ungdommer i Foreningen for hjertesyke barn, har nå mulighet til å delta på leir som er arrangert av andre regioner

Detaljer

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor V-A:Layout 1 01-07-09 10:26 Side 1 Politikk noe for meg? Den offentlige sektor, både stat, fylke og kommune, har en større plass i vår hverdag enn vi ofte kommer på. Hver dag benytter vi oss av ulike offentlige

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

MILJØHANDLINGSPLAN 2013/2014 SANDBAKKEN BARNEHAGE

MILJØHANDLINGSPLAN 2013/2014 SANDBAKKEN BARNEHAGE MILJØHANDLINGSPLAN 2013/2014 SANDBAKKEN BARNEHAGE Kort beskrivelse av enheten: Sandbakken barnehage er en liten privat barnehage, som holder til i Kvenildveien på Heimdal, en mil sør for Trondheim. Barnehagen

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Miljøvalg-89? TROMS 6 NATURVERN VALG-89. ..er politikerne pa linje med velgerne? HVA GJØR LOKALLAGENE? Vi har fátt inn aktivitetsrapporter fra lagene!

Miljøvalg-89? TROMS 6 NATURVERN VALG-89. ..er politikerne pa linje med velgerne? HVA GJØR LOKALLAGENE? Vi har fátt inn aktivitetsrapporter fra lagene! TROMS 6 NATURVERN Medlemsblad for Naturvernforbundet I Troms Nr. 2 1989 Miljøvalg-89? I VALG-89..er politikerne pa linje med velgerne? HVA GJØR LOKALLAGENE? Vi har fátt inn aktivitetsrapporter fra lagene!

Detaljer

Rogaland og Agder redaktørforening evaluering

Rogaland og Agder redaktørforening evaluering Rogaland og Agder redaktørforening evaluering Litt om undersøkelsen Undersøkelsen sendt ut via e-post til 63 medlemmer den 03 september. 31 medlemmer svarte på undersøkelsen. Kjønn Alder og status 0,0%

Detaljer

Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik

Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik (Basert på opplysningane i artikkelen nedanfor.) Brukt blåsesand inneheld komponentar av det som er sandblåst, og er å rekne

Detaljer

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9.

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. september 2008 Veitrafikken står for den største utslippsøkningen Statistisk

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse KOMPETANSEMÅL Generelt om naturfag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND. Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad.

KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND. Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad. KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad. Velger å begynne med oppladningen til turen, som ikke gikk helt smertefritt fra

Detaljer

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Renovasjon i Grenland Skien kommune Postboks 3004 3707 Skien Oslo, 16.02.04 Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Norges Naturvernforbund støtter innføring av kildesortering av

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Innkalling til organisasjonsseminar

Innkalling til organisasjonsseminar Norsk cøliakiforenings ungdom Innkalling til organisasjonsseminar Kongsberg vandrehjem 26-28. Oktober Velkommen på organisasjonsseminar! Hva er organiasjonsseminaret? Hver høst arrangerer NCFU organisasjonsseminar.

Detaljer

ESSE FIREWALL. Veggmontert peis uten pipe med katalysator MODELL: 39. Bruker- og service instruksjoner

ESSE FIREWALL. Veggmontert peis uten pipe med katalysator MODELL: 39. Bruker- og service instruksjoner ESSE FIREWALL Veggmontert peis uten pipe med katalysator MODELL: 39 Bruker- og service instruksjoner Disse instruksene skal overleveres til sluttkunden 0120 DENNE PEISE MØTER KRAVENE TIL DET EUROPEISKE

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer