Interkulturell kommunikasjon
|
|
- Hannah Ingeborg Helle
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Interkulturell kommunikasjon noen forskningsperspektiver Thor-André Skrefsrud, Høgskolen i Hedmark NAFO-prosjekt, Hedmark,
2 Tilnærming Presentere og diskutere to dominerende forskningsperspektiver innenfor fagfeltet som et kunnskapsgrunnlag til refleksjon over hva interkulturell kommunikasjon dreier seg om
3 Relevans og aktualitet som politisk krav OECD, 2009: Compared to their native peers, immigrants students have relatively weaker education outcomes on average at all levels of education... Efforts may be needed to address the implementation and impact of chosen policies. In particular, priority should be given to improving the capacity of teachers and school leaders to be more responsive to linguistic and cultural diversity (s. 7) Østberg, 2010: Utvalget har i alle deler av opplæringssystemet avdekket et behov for kompetanseutvikling. Den kompetansen det er behov for, må differensieres, men generelt sett dreier det seg om kulturkompetanse, tverrkulturell kommunikasjonskompetanse, kunnskap om sosiale og kulturelle endringsprosesser, kompetanse i norsk som andrespråk, kunnskap om flerspråklighet, og flerkulturell pedagogikk (s. 12)
4 Relevans og aktualitet som politisk krav forts. Meld. St. 6 ( ) En helhetlig integreringspolitikk: Elever og studenter må utvikle kunnskap om kulturell kompleksitet og ferdigheter til både å forstå og selv agere i kulturmøter av ulike slag Jf. også satsingen på kompetanseheving og etterutdanning fra høsten 2013
5 Relevans og aktualitet noen svar Ny grunnskolelærerutdanning hvor mangfoldsperspektivet er mer integrert Fra 2012 ble faget Internasjonalt samarbeid innført som valgfag i ungdomsskolen. Kommunikasjon på tvers av kulturer og landegrenser er ett av hovedområdene Interkulturell kompetanse den sjette grunnleggende ferdighet? SIU/Skolen-i-verden-paa-pensum Kompetanseheving i skole og lærerutdanninger
6 Som del av svaret; hva vil en forskningsbasert forståelse av interkulturell kommunikasjon innebære? Fokuset mitt: Synliggjøre en grunnleggende skillelinje i måten å nærme seg forskningsfeltet på, perspektiv 1 og 2 Intensjon: Vise at det ikke er tilfeldig hvilken forskning man lener seg på i arbeidet med interkulturelle spørsmål, ikke minst i en pedagogisk sammenheng Nødvendig at behovet som skisseres blir møtt på en måte som ikke setter begrensninger for hvem eleven kan være og bli i læringsfellesskapet, men i stedet åpner muligheter, hvor alle elever kvalifiseres for deltakelse i storsamfunnet, og ikke bare noen
7 Perspektiv 1; Fakta, forklaring og forutsigbarhet
8 Perspektiv 1; Fakta, forklaring og forutsigbarhet Har fulgt fagfeltet fra det oppsto Interkulturell kommunikasjon forstås i et funksjonelt perspektiv der kommunikasjonen har en bestemt hensikt, nemlig å overføre et budskap fra en kulturell kontekst til en annen Kulturkunnskap er avgjørende for kommunikasjonen Noen sentrale teoretikere: Gudykunst, Porter, Samoar, Hall, Triandis & Hofstede
9 Perspektiv 1; Geert Hofstede Empirisk kartlegging av kulturelle, kollektive trekk, knyttet til nasjonale identiteter (Hofstede, 1980, 2008, 2010) Mennesket bærer med seg et kulturelt mønster, a software of the mind, som er stabil over tid og bestemmende for menneskets adferd Culture is the collective programming of the mind distinguishing the members of one group or category of people from others (Hofstede, 1980, s. 21)
10 Perspektiv 1; Hofstedes empiriske studier Studien publisert allerede i Senere i flere opplag, med siste versjon i 2011 Studien er basert på spørreundersøkelser gjennomført blant ansatte i IBM-konsernet i 1968 og 1972 Omfatter respondenter fordelt over 40 land, og har blitt ytterligere utvidet i tiden etterpå
11 Perspektiv 1; Hofstedes empiriske studier Identifiserer fire kulturelle hoveddimensjoner: Power distance (maktdistanse) Uncertainty avoidence (unnvike usikkerhet) Individualism (individualisme) Masculinity (maskulinitet)
12 Perspektiv 1; Hofstedes empiriske studier Maktdistanse Usikkerhetsunnvikelse Individualisme Maskulinitet Brazil France India Japan Mexico Netherlands New Zealand Norway United States Gjennomsnitt 40 land
13 Perspektiv 1; Noen presiseringer forts. Den interkulturelle kommunikasjonen forstås i et naturvitenskapelig perspektiv Forskningens oppgave er å forklare, forutsi og kartlegge årsak og virkning Grunnantakelser: Menneskelig adferd lar seg forutsi Kulturelle forskjeller lar seg objektivt definere og er målbare Samtidig er kulturelle forskjeller et problem og hindrer kommunikasjonen i å nå så langt som mulig (jf art. The Trouble with Cultural Diversity (Hofstede, 2006). Kunnskap om individets kulturelle adferd vil kunne forebygge sammenbrudd i kommunikasjon
14 Perspektiv 1; noen presiseringer forts. Bringer med seg et problemorientert perspektiv på mangfold: At elevene har et annet språk enn norsk utgjør først og fremst et problem, ikke en ressurs Iverksetting av kompensatoriske tiltak; elevene mangler noe og må tilpasses systemet (assimilering) Det flerkulturelle «går over» når de rette tiltak blir iverksatt
15 Perspektiv 1; noen presiseringer forts. Eksempler på et problemorientert perspektiv: «Jeg kan nesten ikke få undervist lengre, det er ingen vanlige barn her!» «Problemet med innvandrerbarn er ikke kommet til oss ennå!» «De kan nesten ingenting når de kommer til oss og har så mye å lære både om å kle seg, om norske vaner, og ikke minst språk»
16 Perspektiv 2; Forståelse, fortolkning og forandring Fokuserer på det som faktisk skjer i kulturmøtet Bringer forståelse og fortolkning inn i studiet av den interkulturelle kommunikasjonen Kultur er ikke først og fremst en programmering av individet som setter rammene for adferd. I stedet tilbyr kulturen muligheter for å kommunisere i møte med det fremmede (Nynäs, 2001)
17 Perspektiv 2; et hermeneutisk perspektiv Heidegger og Gadamer: Fortolkning skjer i en vekselvirkende prosess hvor forforståelse og fordommer prøves i møte med det fremmede: Den som vil forstå, utkaster en foreløpig mening for helheten så snart en første mening viser seg i teksten. En slik første mening viser seg på sin side bare fordi man allerede leser teksten med visse forventninger om at den skal ha en bestemt mening. Å forstå det som står i teksten betyr å utarbeide et slikt for-utkast, som riktignok alltid blir revidert i lys av det som åpenbarer seg etter hvert som man trenger lenger inn i tekstens mening (Gadamer, 2003, s. 37)
18 Perspektiv 2; noen presiseringer Representerer en annen formulering av den interkulturelle kommunikasjonen som vitenskapsfelt: Ikke lenger tale om en eksperimentell vitenskap som søker lovmessigheter I stedet forstås studiet av kulturmøtet og den interkulturelle kommunikasjonen som en tolkende vitenskap, hvor den meningsskapende prosessen stilles i fokus
19 Perspektiv 2; noen presiseringer forts. Også her er kulturkunnskap viktig Og stereotyper spiller en rolle Men man forblir ikke i stereotypien
20 Perspektiv 2; noen presiseringer forts. Bygger på kritisk kulturteori: Wolfgang Welsh: The inner differentiation of culture and hybridization of individual and collective identities makes it necessary to look for new concepts of culture Kulturer er i bevegelse. De kjennestegnes av utveksling, variasjon og har få klare grenser Kulturer og tradisjoner utvikles i en prosess, hvor kontinuitet og forandring sammenvirker Den kulturelle identiteten er dynamisk, hybrid både på et individnivå og et kollektivt nivå
21 Perspektiv 2; noen presiseringer forts. Og forståelsen av en mangfoldig identitet: In our normal lives, we see ourselves as members of a variety of groups we belong to all of them. The same person can be, without any contradiction, an American citizen, of Caribbean origin, with African ancestry, a Christian, a liberal, a woman Each of these collectivities, to all of which this person simultaneous belongs, gives her a particular identity. None of them can be taken to be the person s only identity of singular membership category. (Amartya Sen, 2006, s. XII)
22 Implikasjoner Perspektiv 1; Fakta, forklaring og forutsigbarhet Kulturkunnskap blir nøkkelen til å håndtere mangfold Misforståelser og potensielle konflikter kan unngås når menneskers adferd forstås som et uttrykk for kulturell bakgrunn Kommunikatoren (læreren, studenten, eleven) blir en mangfoldsadministrator og tilrettelegger for smidig kommunikasjon
23 Implikasjoner forts. Perspektiv 1; Fakta, forklaring og forutsigbarhet Kulturell kategorisering og plassering? Forskjeller er et problem som må reduseres? Ensidig hierarkisk posisjon mellom lærer og elev? Reduseres interkulturell kommunikasjon til en kontroll av kulturelle forskjeller, som angivelig kommer til uttrykk på en statisk måte, og som gjennom kunnskap kan dempes slik at kommunikasjonen flyter godt?
24 Implikasjoner forts. Perspektiv 2; Forståelse, fortolkning og forandring Ikke lenger snakk om å kjenne kulturelle tradisjoner for å forklare og forutsi individet Derimot vil kunnskap om kulturens dynamiske trekk kunne motvirke konflikter når kulturelle stereotypier preger samtalen. For en lærer innebærer dette å sørge for trygge rammer i klasserommet og at den forståelsesorienterte samtalen skjer i et tillitsfullt klassemiljø
25 Implikasjoner forts. Perspektiv 2; Forståelse, fortolkning og forandring Synliggjør også en dobbelthet ved lærer-elev-forholdet: På den ene siden symmetri: Lærerens møte med eleven kan sette i gang en refleksiv forståelsesprosess hos læreren Det gjelder også for lærerens møte med fagstoffet, kanskje også møtet med elevens tolkning av lærestoffet
26 Implikasjoner forts. På den andre siden asymmetri: Lærerens ansvar å sørge for at kulturelle stereotypier ikke får feste i elevgruppa Tilrettelegge for lærestoff og bruke eksempler som aktualiserer elevens kulturelle erfaringsbakgrunn, dvs. en kvalitativ differensiering, ikke bare kvantitativ differensiering
27 Avslutning Der deler av den forskningsmessige tilnærmingen til feltet tegner interkulturell kommunikasjon innenfor rammen av identitetsbegrensende forståelse, utfordrer annen forskning denne forståelsen Som den fortolkende tilnærmingen viser, vil den interkulturelle kommunikasjonen tvert i mot kunne åpne mulighetene for hvem den enkelte kan bli i et fellesskap, ikke sette begrensende rammer
28 Litteratur Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ( ). En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap. Meld.St.6 ( ). Oslo: Departementet. Dahl, Ø. (2001). Møter mellom mennesker. Interkulturell kommunikasjon. Oslo: Gyldendal norsk forlag. Gadamer, H.-G. (2003). Om forståelsens sirkel. I H. Jordheim (Red.), Forståelsens filosofi. Utvalgte hermeneutiske skrifter (s ). Oslo: Cappelen. Heidegger, M. (2007). Væren og tid. Oslo: Pax Forlag. Hofstede, G. (1980). Culture's consequences. International differences in work-related values. California: Sage. Hofstede, G., Hofstede, G.J., & Minkov, M. (2010). Cultures and organizations. Software of the mind. 3rd Edition. New York: McGraw-Hill. Jensen, I. (2011). Postkulturel kommunikasjon. I T.S. Drønen, K. Fretheim & M. Skjortnes, Forståelsens gylne øyeblikk (s ). Trondheim: Tapir akademiske forlag. Nynäs, P. (2001). Bakom Guds rygg. En hermeneutisk ansats till interkulturell kommunikasjon och förståelse i industriella projekt. Åbo: Åbo Akademis förlag. Nynäs, P. (2006). Interpretative Models of Estrangement and Identification. I Ø. Dahl, I. Jensen & P. Nynäs, Bridges of Understanding. Perspectives on Intercultural Communication (s ). Oslo: Unipub. OECD. (2009). Reviews of Migrant Education. Norway. Paris: OECD. Skrefsrud, T.A (2012). Å være lærer i interkulturell kontekst. PhD-avhandling. Trondheim: NTNU. Østberg, S. (2010). Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet. NOU 2010: 7. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)
«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion
DetaljerMed etisk blikk på kvalitetsarbeid i skole og barnehage
Med etisk blikk på kvalitetsarbeid i skole og barnehage Thor-André Skrefsrud, thor.skrefsrud@hihm.no Innlandets utdanningskonferanse 2015 Kultur for læring kvalitet i skole og barnehage; hva og hvordan
DetaljerKulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø
Kulturell kompetanse en tredelt modell RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Et teoretisk grunnlag Bygd på Dr.avhandlinga Kontekstuelt barnevern (Saus 1998) Artiklene Cultural competence in child welfare
DetaljerDybdelæring i læreplanfornyelsen
Dybdelæring i læreplanfornyelsen Workshop - 6. november 2018 DEKOMP / FØN Intensjon Starte arbeidet med å utvikle felles forståelse av begrepet dybdelæring og hvordan dybdelæring kommer til uttrykk i klasserommet.
DetaljerGod undervisning hvordan forstår vi det?
God undervisning hvordan forstår vi det? Sola 27.11.12 Undervisning «Undervisning kan defineres som [ ] lærerens refleksjon over og organisering av det arbeidet som fører til at barnet tilegner seg kunnskap
DetaljerEn av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre
En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre Line Tyrdal 2014 Stikkord Bevis på læring underveis i økta Gode spørsmål som fremmer tenkning og refleksjon
DetaljerJan-Birger Johansen. Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin.
Jan-Birger Johansen Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin.no +47 99 69 31 85 Spesialpedagogisk veiledning en systemisk utfordring
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerFASMED: Grafisk framstilling og misoppfatninger. Tirsdag 24.februar 2015 Bente Østigård
FASMED: Grafisk framstilling og misoppfatninger Tirsdag 24.februar 2015 Bente Østigård Misoppfatninger - Feil Misoppfatning: Et begrep er sjelden fullstendig utviklet ved at en har gjort erfaringer på
DetaljerÅ lykkes med integrering i skolen
Å lykkes med integrering i skolen Thor-André Skrefsrud, thor.skrefsrud@hihm.no Kompetanse for mangfold, 18.03.2015 En mangfoldig barne- og elevgruppe Hvordan optimaliserer mulighetene for deltakelse og
DetaljerOECD Reviews of Migrant. Norway OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS
OECD Reviews of Migrant Education: Norway OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS Fokus for presentasjonen 1. Hovedutfordringer for Norge 2. Noen av de foreslåtte policy options for å møte disse utfordringene
DetaljerInkluderende læringsfellesskap i en felleskulturell skole. Sigrun Aamodt
Inkluderende læringsfellesskap i en felleskulturell skole Sigrun Aamodt MANGFOLD SOM RESSURS Mangfold og flerspråklighet er ressurser i det norske samfunnet og skal verdsettes i utdanningsløpet St.meld.
DetaljerPraksisplan for Sørbø skole, master spesped
Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket
DetaljerStort ansvar (god) nok læring?
Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte
Detaljer2. Noen av de foreslåtte policy options for å møte disse utfordringene
OECD Reviews of Migrant Education: OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS Fokus for presentasjonen 1. Hovedutfordringer for Norge 2. Noen av de foreslåtte policy for å møte disse utfordringene Hovedutfordringer
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Hamar 04.02.13 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerRefleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring
Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte
DetaljerDen flerkulturelle skolesekken kultur, læring og forståelse. Tomas Sundnes Drønen Professor Globale studier og religion Misjonshøgskolen/VID
Den flerkulturelle skolesekken kultur, læring og forståelse. Tomas Sundnes Drønen Professor Globale studier og religion Misjonshøgskolen/VID Hva er kultur? Kultur Overflatekultur (synlig) Dypkultur (usynlig)
DetaljerSamfunn, religion, livssyn og etikk
Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,
DetaljerAnna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)
Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling
DetaljerLærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015
Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme
DetaljerLEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU
LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR
DetaljerFrafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016
Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter
DetaljerSkoleleder i en flerkulturell skole?
Skolelederkonferansen 2014 Skoleleder i en flerkulturell skole? - En kvalitativ undersøkelse om skoleledelse i flerkulturelle skoler janne thoralvsdatter scheie Bakgrunn for tema, del 1: Ulike praksiser
DetaljerØkologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen
Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er
DetaljerKapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge
Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7 forteller hvordan kartlegging av døve og sterkt tunghørte barns tospråklige utvikling
DetaljerLæreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for
DetaljerInkludering og spesialpedagogikk
Inkludering og spesialpedagogikk Kjell-Arne Solli Høgskolen i Østfold avdeling lærerutdanning Motsetninger eller to sider av samme sak? Tegning af Roald Als i Dagbladet Politiken februar 2009 INCLUSION
DetaljerÅ se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen
Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske
DetaljerS-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?
S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? Majken Korsager og Peter van Marion Trondheim 15.11.2012 The Rocard Expert Panel ) Doris Jorde Leder av Naturfagsenteret
Detaljer«Flerspråklighet som ressurs i engelskundervisningen» - forskningsperspektiver og didaktiske grep. Christian Carlsen, USN
«Flerspråklighet som ressurs i engelskundervisningen» - forskningsperspektiver og didaktiske grep. Christian Carlsen, USN KfK2 English 5-10 Background L06: en del av engelskfaget "dreier seg om hva det
DetaljerSvar - Høring - mangfold og mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet
Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: JZACHARI B10 &13 18.11.2010 S10/7133 L152010/10 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S10/7133 Svar
DetaljerSlope-Intercept Formula
LESSON 7 Slope Intercept Formula LESSON 7 Slope-Intercept Formula Here are two new words that describe lines slope and intercept. The slope is given by m (a mountain has slope and starts with m), and intercept
DetaljerVidereføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer
Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/
Detaljer14-åringer. Trenger kjærlighet men vil ikke gjøre seg svak. Liker musikk
- 14-åringer Trenger kjærlighet men vil ikke gjøre seg svak. Liker å være sammen med venner Tenker at en må være sterk Kan gjøre ting spontant for å få det bedre. Kan innse ting som ikke var lurt etterpå.
DetaljerLærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.
Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten
DetaljerOppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2. Utdanningsdirektoratet, 18/4 2013
Eirik J. Irgens: Kollektiv læring og praksisutvikling hvordan fa ny kunnskap til a «feste seg» i organisasjonen? Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2 Utdanningsdirektoratet,
DetaljerDigitalisering krever kompetanse
Digitalisering krever kompetanse Teknologiskifte, digital status og kompetanseråd Roger Schjerva Chief Economist IKT-Norge IKT-Norge is a Non-Governmental organization representing the Norwegian ICT industry.
DetaljerUngdomstrinn- satsing 2013-2017
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2
DetaljerLP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08.
LP-modellen og barns læring og utvikling Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. Barns læring og utvikling Læring og utvikling foregår i et miljø og i en interaksjon mellom barn, voksne og et innhold/lærestoff.
DetaljerFIRST LEGO League. Härnösand 2012
FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall
DetaljerDiskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon
Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk
DetaljerLIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE
LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene:
DetaljerRefleksive læreprosesser
Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning
DetaljerLæreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerKulturforskningen og dens utfordringer. Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016
Kulturforskningen og dens utfordringer Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016 Hva er kultur? Edward B. Tylor (1871): That complex whole which includes knowledge, belief, art, morals, law, custom,
DetaljerISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Pro-FM. Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning
ISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning ISO 41001:2018 Kvalitetsverktøy i utvikling og forandring Krav - kapittel 4 til
DetaljerRisikofokus - også på de områdene du er ekspert
Risikofokus - også på de områdene du er ekspert - hvordan kan dette se ut i praksis? - Ingen er for gammel til å begå nye dumheter Nytt i ISO 9001:2015 Vokabular Kontekst Dokumentasjonskrav Lederskap Stategi-politikk-mål
DetaljerKurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår
Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,
DetaljerInternasjonalisering i grunnskolen
Internasjonalisering i grunnskolen Internasjonalisering - flerkulturell skole, kulturmangfold, interkulturell kompetanse, inkluderende skole Norsk skole 2015 er internasjonal Hva klarer vi voksne å gjøre
DetaljerFlerspråklig utvikling
Flerspråklig utvikling 1 Kommunikasjon Kommunikasjon er aktiviteten ved å formidle informasjon fra en person til en annen. Verbal kommunikasjon Verbal Kommunikasjon innebærer ordene som sies eller skrives
DetaljerFra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat
Fra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat Yrkesrisiko It is, however, interesting that this occupational group still has such high injury rates compared with other groups, despite
DetaljerKartlegging i barnehagen. Utdanningsforbundets styrerkonferanse Stavanger 23. 11. 2011 Monika Röthle
Kartlegging i barnehagen Utdanningsforbundets styrerkonferanse Stavanger 23. 11. 2011 Monika Röthle Terminologi Observasjon - tilfeldig /usystematisk observasjon (åpen) - systematisk observasjon (ut fra
Detaljer2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder
2. FAGPLAN PEDAGOGIKK Emnets navn: Pedagogikk Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Innledning: Denne emnebeskrivelsen omfatter 30 studiepoeng pedagogikk på praktisk-pedagogisk
Detaljer- En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april Mer bioteknologi i næringslivet hvordan?
Instituttsektoren - En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april 2011 Mer bioteknologi i næringslivet hvordan? Torstein Haarberg Konserndirektør SINTEF Materialer
DetaljerBarnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi
Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi Barnehagen som danningsarena forskning på barns vegne 20 og 21 mars 2014 Geir Aaserud Arendt utfordrer deg som leser
DetaljerSeminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune
Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014 Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Refleksjon - et sentralt verktøy i en lærende organisasjon generelt og i barnehagevandring spesielt. Forventninger
DetaljerStudieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn
NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30
DetaljerISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt
ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt Det nære språket (Horgen 2006): Om språkmiljø for utvikling Noen nye perspektiv når vi ønsker å skape kommunikasjon mellom oss og menneskene med omfattende
DetaljerHvordan lykkes med ledelse av geografisk spredte team?
Hvordan lykkes med ledelse av geografisk spredte team? Eirik Kamstrup Hovind, Student, h_eirik@hotmail.com Siri Heyerdahl Augdal, Prosjektsjef, COWI AS 1 Geografisk spredte team i COWI Medarbeidere på
DetaljerOm kulturforskjeller i veiledning av ph.d.-kandidater Hvordan kjenner man igjen en kultur? Isfjellet man ser bare 10 % av isfjellet over havoverflaten. Det er tilsvarende kun en liten del av kulturen som
DetaljerRisikobilder kunstneriske uttrykk eller fotografisk sannhet? Stein Haugen Professor II, NTNU / FoU-sjef Safetec Stein.haugen@safetec.
Risikobilder kunstneriske uttrykk eller fotografisk sannhet? Stein Haugen Professor II, NTNU / FoU-sjef Safetec Stein.haugen@safetec.no Oversikt over foredraget Hva skal vi bruke risikobildet til? Hva
DetaljerMestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund
Mestringsforventninger i matematikk Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund Plan Generelt om mestringsforventninger Hva er mestringsforventninger? Hvorfor er de viktige? Fase 1 av
DetaljerEndelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition)
Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Click here if your download doesn"t start automatically Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Endelig ikke-røyker
DetaljerJeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).
Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre
DetaljerKvalitetsplan for Balsfjordskolen
Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING
DetaljerBarnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Kjell-Arne Solli
Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser Kjell-Arne Solli 1 Oversikt over presentasjon Spesialpedagogikk i barnehagen Spesialpedagogisk hjelp i et inkluderingsperspektiv
Detaljer(U)Trygg arbeidsplass. ved vold & trusler? Kollega & fagforening. utfordres. Flesland Børge Skåland
(U)Trygg arbeidsplass ved vold & trusler? Kollega & fagforening utfordres Flesland 24.10. Børge Skåland PhD-studien Beskrive og forsøke å forstå: Pedagogs subjektive opplevelse av vold og trusler fra elever
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30
DetaljerNoen betraktninger fra KD. Ekspedisjonssjef Dag Thomas Gisholt Kunnskapsdepartementet
Noen betraktninger fra KD Ekspedisjonssjef Dag Thomas Gisholt Kunnskapsdepartementet Hvorfor er utvikling av førskolelærerutdanningen viktig? Økende forventninger til barnehagen i utdanningssystemet Relativt
DetaljerVirksomhetsplan 2014-2019
Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på
DetaljerREGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE
1 REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE På Landås skole har alle lærere, i alle fag, på alle trinn ansvar for elevenes regneutvikling. Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer
DetaljerLæreplan i fremmedspråk
Læreplan i fremmedspråk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.
Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner
DetaljerPlan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn
Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.
DetaljerFleksibilitet, forandring og forankring - Fremtidens flytende organisering av universiteter og høyskoler. Bjørn Stensaker
Fleksibilitet, forandring og forankring - Fremtidens flytende organisering av universiteter og høyskoler Bjørn Stensaker Sentrale Europeiske reformideer Tidlig versjon av New Public Management: autonomi
DetaljerStian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Teknologi og samfunn
Sikkerhetskultur eller sikkerhetsdressur? Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Sikkerhetskultur eller sikkerhetsdressur? Disposisjon Sikkerhetskultur - bakgrunn Sikkerhetskultur som forskningsfelt Kultur
DetaljerDen som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition)
Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Click here if your download doesn"t start automatically Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Den som gjør godt,
DetaljerDybdelæring i læreplanfornyelsen - overordnet del, kompetansedefinisjonen og tverrfaglige temaer
Del 3 Dybdelæring i læreplanfornyelsen - overordnet del, kompetansedefinisjonen og tverrfaglige temaer Øystein Gilje, Faglig leder i FIKS (Forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen) DEL 3B:
DetaljerEmneevaluering GEOV272 V17
Emneevaluering GEOV272 V17 Studentenes evaluering av kurset Svarprosent: 36 % (5 av 14 studenter) Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD Candidate Samsvaret mellom
DetaljerPresentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.
Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.
DetaljerStedstilhørighet og mobilitet -innvandreres bosetting i distriktskommuner-
Stedstilhørighet og mobilitet -innvandreres bosetting i distriktskommuner- Seniorforsker Guri Mette Vestby Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) guri-mette.vestby@nibr.no Bygdeforskningsdagen
DetaljerKROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.
KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene
DetaljerLISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014
1 LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014 REGLEMENT FOR BRUK AV KALKULATOR OG ORDBOK SE SISTE SIDE 1. STUDIEÅR (ØKAD/REV): Finansregnskap m/ikt (ØABED1000) Markedsføring og
DetaljerNy GIV. Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran
Ny GIV Tenkeskriving Funksjonell respons V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Program Tenkeskriving Funksjonell respons Formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som Ny GIV-elevene
DetaljerHabilitering i går, i dag og i morgen. Per Koren Solvang
Habilitering i går, i dag og i morgen Per Koren Solvang Enkelt sagt I går: Trening I dag: Deltakelse I morgen: Annerledeshet I går Trening og medisinsk autoritet I dag Foreldrevalgte treningsprogrammer
DetaljerÅ lykkes med et skoleprosjekt
Å lykkes med et skoleprosjekt Sandvika, 24.09.2008 v/gro Kjersti Gytri rektor Eventyret i skogen.. Bakkeløkka ungdomsskole Åpnet høsten 2002 Ligger på Fagerstrand på Nesodden 270 elever Skolebyggprisen
DetaljerMultifunksjonshemming. Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016
Multifunksjonshemming Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016 Presentasjon av elevgruppe og program Hvem konferansen handler om: Barn, unge og voksne som Rune Nærpersoner som
DetaljerThe Union shall contribute to the development of quality education by encouraging cooperation between Member States and, if necessary, by supporting
The Union shall contribute to the development of quality education by encouraging cooperation between Member States and, if necessary, by supporting and supplementing their action, while fully respecting
DetaljerDialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen
Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand
DetaljerFNs barnekonvensjon. og samiske barns rettigheter. Malin Bruun rådgiver. - slektskap til barnehagelov, opplæringslov
FNs barnekonvensjon - slektskap til barnehagelov, opplæringslov og samiske barns rettigheter Malin Bruun rådgiver Barnekonvensjonen Vedtatt av FN 20. november 1989 Trådte i kraft 2. september 1990 Barnekonvensjonen
DetaljerHvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.
Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av
DetaljerGod formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen
God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen Kompetansemål Hva sier vurderingsforskriftene? Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Mål som beskriver hva eleven
DetaljerOm det som knapt lar seg fortelje Palliative pasientar om døden og framtida
Om det som knapt lar seg fortelje Palliative pasientar om døden og framtida Forskningsdagene ved Betanien, 26.09.2013 FoU-leder Oddgeir Synnes Høgskolen Betanien Bakgrunn Arbeid med eldrepedagogikk i Hordaland:
DetaljerVedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44
Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal
DetaljerMASTEROPPGAVE SEPTEMBER 2014. Ane Andreassen Grenoble Graduate School of Business
MASTEROPPGAVE SEPTEMBER 2014 Ane Andreassen Grenoble Graduate School of Business Bakgrunn Hovedformål: Utforske utenlandske arbeidstakere og deres families kulturtilvenning, og hvilke faktorer de opplevde
DetaljerUHR OFFENTLIG POSTJOURNAL UHR
Dok.nr 08/386-8 JP.ID 12/458 Ressursbanken OFFENTLIG POSTJOURNAL Side 1 Oppdatert årsrapport Dok.nr 09/359-7 JP.ID 12/330 JP.dato 05.03.2012 Mottaker Hanneborg v/norges forskningsråd Invitasjon til Kif
DetaljerHva gjør vi i norskfaget på GFU?
Kompetanse for mangfold - også i lærerutdanningene 1 GFU-skolen 03.11.14 2 Hva gjør vi i norskfaget på GFU? 5-10 - Et flerkulturelt perspektiv Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som
DetaljerSeminar for ph.d. veiledere
Seminar for ph.d. veiledere ved Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk, NTNU Veiledning og samarbeid med ph.d. kandidater er en av de viktigste aktivitetene våre vitenskapelig
Detaljer