Møteinnkalling. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Kommunestyressalen, Åmot Rådhus. Dato: Tidspunkt: 16:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kommunestyret Dato: Tidspunkt: 16:00 Kommunestyressalen, Åmot Rådhus Forfall med begrunnelse meldes snarest og senest to dager før møtedagen til Sekretariatet sørger for innkalling av vararepresentanter. Ved inhabilitet i enkelt saker, må det meldes fra om dette til sekretariatet. Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling. Side1

2 Saksnr. Innhold Lukket PS 15/74 Valg av Eldreråd PS 15/75 Valg av nye politiske representanter til Byggekomite for Rena barneskole, Åmot ungdomsskole, ny idrettshall og basishall for turn. PS 15/76 Felles høringsuttalelse til Mulighetsstudien PS 15/77 Økonomirapportering - 2 tertial 2015 PS 15/78 Etablering av frivillighetens hus PS 15/79 Skøyteis i Birkebeinerparken PS 15/80 Fremtidig ansvar og finansiering av arbeidsmarkedstiltaket varig tilrettelagt arbeid (VTA) Åmot kommune, Ole Gustav Narud /S/ Ordfører Stian Daniel Lund Eggen /S/ Sekretær Side2

3 Sektor for helse og velferd Vår ref.: 2015/ /2015 Saksbehandler: Vigdis Baklund Arkiv: 033 Dato: Valg av Eldreråd Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 15/54 Formannskapet /65 Kommunestyret /74 Kommunestyret Vedlegg som følger saksframlegget: 1 Retningslinjer for Åmot kommunes eldreråd 2 Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd, eldrerådslova. 3 Rundskriv om kommunale og fylkeskommunale eldreråd Rådmannens forslag til innstilling: Saken legges fram uten forslag til personvalg. Behandling Formannskapet : Forslag fra Espen André Kristiansen, AP: Medlemmer: Personlig varamedlemmer: Katrine Aurland Anne Cathrine Lunde Stenseth Forslag fra Katrine Aurland, FRP Medlemmer: Espen André Kristiansen Personlig varamedlemmer: Tove Brenna Holmen Fra pensjonistforeningene har vi mottatt følgende forslag: Medlemmer: Personlig varamedlemmer: Ragnhild Vesterheim Ola Baklund (Fagforbundet/Pensjonistutvalget) Arild Stensberg - (Rena og omegn pensjonistforening) Jan Gundersen - Side3

4 Forslaget fra Espen André Kristiansen ble vedtatt med 5 stemmer for og 2 stemmer imot. Forslaget fra Katrine Aurland ble vedtatt med 5 stemmer for og 2 stemmer imot. Forslagene fra pensjonistforeningen ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskapet : Medlemmer: Katrine Aurland Espen André Kristiansen Personlig varamedlemmer: Anne Cathrine Lunde Stenseth Tove Brenna Holmen Fra pensjonistforeningene har vi mottatt følgende forslag: Medlemmer: Personlig varamedlemmer: Ragnhild Vesterheim Ola Baklund (Fagforbundet/Pensjonistutvalget) Arild Stensberg - (Rena og omegn pensjonistforening) Jan Gundersen - Behandling Kommunestyret : Forslag fra Ole Gustav Narud, SP: Saken utsettes. Vedtak Kommunestyret : Saken utsettes. Bakgrunn Etter «Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd» er dette et lovpålagt utvalg. I Åmot har man valgt å kalle rådet for Åmot Eldreråd og ha følgende sammensetning: Rådet skal ha fem medlemmer med personlig varamedlemmer, der tre er valgt av pensjonistforeningene og to valgt av kommunestyret. Rådet velger selv leder og nestleder. I inneværende periode har følgende vært valgt av kommunestyret : Medl. Berit Gresen Gunvald Grønje Pers. varamedl. Anne Marie Vangli Oddvar Larsen Berit Gresen har frasagt seg gjenvalg. Fra pensjonistforeningene har vi mottatt følgende forslag : Medl. Pers. varamedl. Ragnhild Vesterheim Ola Baklund (Fagforbundet/Pensjonistutvalget) Arild Stensberg (Rena og omegn pensjonistforening) Side4

5 Jan Gundersen «Det mangler her forslag på 2 personer fra Rena og omegn pensjonistforening, men det jobbes med saken, og de håper å kunne ha dette klart i løpet av kort tid. Side5

6 Side6

7 Side7

8 Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd [eldrerådslova] - Lovdata Side1 av 3 Dato Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd [eldrerådslova]. LOV Departement Arbeids- og sosialdepartementet Sist endret LOV , LOV fra Publisert I 1991 hefte 20 Ikrafttredelse Endrer Kunngjort Korttittel Eldrerådslova Kapitteloversikt: Kapittel I. Kommunale eldreråd ( 1-4 a) Kapittel II. Fylkeskommunale eldreråd ( 5-8 a) Kapittel III. Ikraftsetjing ( 9) Sjå lov 17 juni 2005 nr. 58. Kapittel I. Kommunale eldreråd 1. (Skiping av kommunale eldreråd) I kvar kommune skal det vere eit eldreråd som skal veljast av kommunestyret for valperioden. Departementet kan gjere unnatak frå regelen i første leden når kommunen vil ha eldreråd for geografisk avgrensa område innan kommunen. I kommunar der oppgåvene som gjeld eldre er overført til kommunedelsutval, skal det vere eldreråd i alle kommunedelar. For slike eldreråd ivaretek kommunedelsutvala dei rettar og plikter som etter denne lov er lagt til kommunestyret. Eldreråd for geografisk avgrensa område skal ha same arbeidsområde som omhandla i 3. I slike høve skal det og veljast eit sentralt eldreråd. 0 Endra med lov 15 juni 2007 nr (Val og samansetjing av kommunale eldreråd) Kommunestyret avgjer kor mange medlemmer eldrerådet skal ha. Reglane om høvetalsval i 36 og 37 i lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr. 107 gjeld ikkje ved val av eldreråd. Pensjonistforeiningar har rett til å koma med framlegg om medlemmer til eldrerådet. Fleirtalet av rådsmedlemmene skal vere alderspensjonistar i kommunen. Rådet peikar sjølv ut leiar og nestleiar, som skal veljast ut mellom pensjonistane. 0 Endra med lov 11 juni 1993 nr

9 Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd [eldrerådslova] - Lovdata Side2 av (Oppgåvene for kommunale eldreråd) Eldrerådet er eit rådgjevande organ for kommunen. Alle saksdokumenta skal leggjast fram for rådet i god tid før kommunestyret handsamar sakene. Eldrerådet skal ha til handsaming alle saker som gjeld levekåra for eldre. Eldrerådet kan sjølv ta opp saker som vedkjem eldre i kommunen. Protokollen frå rådsmøtet skal fylgje saksdokumenta til dei kommunale organ som tek endeleg avgjerd i saka. 0 Endra med lov 15 juni 2007 nr (Andre føresegner for kommunale eldreråd) Kommunen skal skipa høveleg sekretariathjelp for rådet. Eldrerådet har rett til å uttale seg før kommunestyret skipar sekretariat, vedtek budsjett for rådet, og gjev utfyllande reglar for saksførehavinga i rådet. Reglane i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner gjeld tilsvarande for verksemda i eldrerådet så langt ikkje anna går fram av denne lova. Eldrerådet skal kvart år utarbeide ei melding om verksemda si. Meldinga skal leggjast fram for kommunestyret. 0 Endra med lov 15 juni 2007 nr a. (Skiping av felles råd med menneske med nedsett funksjonsevne) Kommunane kan vedta å opprette felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne. Kommunestyra vedtek mandatet for og samansetjinga av råda. Ved val av representantar for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne skal organisasjonane deira ha rett til å kome med framlegg. Leiaren og nestleiaren for rådet blir oppnemnde av kommunestyret. Elles gjeld reglane i denne lova og lov 17. juni 2005 nr. 58 om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. så langt dei høver. 0 Føyd til med lov 17 juni 2005 nr. 58, endra med lov 15 juni 2007 nr. 21 (ikr. 10 sep 2007, etter res. 4 mai 2007 nr. 470). Kapittel II. Fylkeskommunale eldreråd 5. (Skiping av fylkeskommunale eldreråd) I kvar fylkeskommune skal det vere eit eldreråd som skal veljast av fylkestinget for valperioden. 6. (Val og samansetjing av fylkeskommunale eldreråd) Fylkestinget avgjer kor mange medlemmer eldrerådet skal ha. Reglane om høvetalsval i 36 og 37 i lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr. 107 gjeld ikkje ved val av eldreråd. Fylkespensjonistforeiningar har rett til å koma med framlegg om medlemmer til eldrerådet. Fleirtalet av rådsmedlemmene skal vera alderspensjonistar frå fylket. Rådet peikar sjølv ut leiar og nestleiar, som skal veljast ut mellom pensjonistane. 0 Endra med lov 11 juni 1993 nr (Oppgåvene for fylkeskommunale eldreråd)

10 Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd [eldrerådslova] - Lovdata Side3 av Eldrerådet er eit rådgjevande organ for fylkeskommunen. Alle saksdokumenta skal leggjast fram for rådet i god tid før fylkestinget handsamar sakene. Eldrerådet skal ha til handsaming alle saker som gjeld levekåra for eldre. Eldrerådet kan sjølv ta opp saker som vedkjem eldre i fylket. Protokollen frå rådsmøtet skal fylgje saksdokumenta til dei fylkeskommunale organ som tek endeleg avgjerd i saka. 8. (Andre føresegner for fylkeskommunale eldreråd) Fylket skal skipa høveleg sekretariathjelp for rådet. Eldrerådet har rett til å uttale seg før fylkestinget skipar sekretariat, vedtek budsjett for rådet, og gjev utfyllande reglar for saksførehavinga i rådet. Reglane i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner gjeld tilsvarande for verksemda i rådet så langt ikkje anna går fram av denne lova. Eldrerådet skal kvart år utarbeide ei melding om verksemda si. Meldinga skal leggjast fram for fylkestinget. 0 Endra med lov 15 juni 2007 nr a. (Skiping av felles råd med menneske med nedsett funksjonsevne) Fylkeskommunane kan vedta å opprette felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne. Fylkestinga vedtek mandatet for og samansetjinga av råda. Ved val av representantar for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne skal organisasjonane deira ha rett til å kome med framlegg. Leiaren og nestleiaren for rådet blir oppnemnde av fylkestinga. Elles gjeld reglane i denne lova og lov av 17. juni 2005 nr. 58 om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. så langt dei høver. 0 Føyd til med lov 17 juni 2005 nr. 58, endra med lov 15 juni 2007 nr. 21 (ikr. 10 sep 2007, etter res. 4 mai 2007 nr. 470). Kapittel III. Ikraftsetjing 9. (Ikraftsetjing) Denne lova tek til å gjelde frå 1. januar 1992.

11 A-32/2007 Rundskriv om kommunale og fylkeskommunale eldreråd Side1 av Regjeringen.no (/no/id4/) A-32/2007 Rundskriv om kommunale og fylkeskommunale eldreråd Rundskriv Dato: Arbeids- og sosialdepartementet ( Nr:A-32/2007 Kommunane Fylkeskommunane Fylkesmenne Nr. A - 32/2007 Vår ref Dato Innleiing () Formålet med dette rundskrivet er å gje ei orientering om reglane som gjeld for verksemda i eldreråda etter lov 8. november 1991 nr. 76 om kommunale og fylkeskommunale eldreråd. Rundskrivet avløysar tidlegare rundskriv I-26/98. Formålet med lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd er å sikre eldre innverknad i saker som gjeld levekåra for eldre. Eldreråd er eit rådgjevande organ.

12 A-32/2007 Rundskriv om kommunale og fylkeskommunale eldreråd Side2 av Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. vart vedteke av Stortinget 17. juni Etter denne lova skal alle kommunane og fylkeskommunane ha eit råd eller ei anna representasjonsordning for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. Lova trer i kraft 10. september Rundskriv A-28/07 gjev rettleiing til lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne. Eldreråda og felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne er kommunale/fylkeskommunale organ. Reglane i kommunelova gjeld verksemda i råda, så langt ikkje anna går fram av lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd, jf. kommunelova 2. Viktig for verksemda i eldreråda er særleg reglane i kommunelova kap. 6 om sakshandsamingsreglar i folkevalde organ og reglane i kap. 7 om rettar og plikter for dei folkevalde. Eldreråda og felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne er forvaltningsorgan etter forvaltningslova. Reglane i forvaltningslova gjeld verksemda i råda så langt ikkje anna følgjer av lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd, lova om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m., eller kommunelova. Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd er av 8. november 1991 nr. 76. Forarbeida til lova er Ot. prp. nr. 68 ( ) og Innst. O. nr. 4 ( ). Lova vart endra med lov 11. juni 1993 nr. 85 og lov 17. juni 2005 nr. 58. Dette rundskrivet er også lagt ut på departementet sine nettsider på ( Rettleiande merknader 1. Skiping av eldreråd ()

13 A-32/2007 Rundskriv om kommunale og fylkeskommunale eldreråd Side3 av () 1. (Skiping av kommunale eldreråd) I kvar kommune skal det vere eit eldreråd som skal veljast av kommunestyret for valperioden. Departementet kan gjere unnatak frå regelen i første leden når kommunen vil ha eldreråd for geografisk avgrensa område innan kommunen. I kommunar der oppgåvene som gjeld eldre er overført til kommunedelsutval, skal det vere eldreråd i alle kommunedelar. For slike eldreråd ivaretek kommunedelsutvala dei rettar og plikter som etter denne lov er lagt til kommunestyret. Eldreråd for geografisk avgrensa område skal ha same arbeidsområde som omhandla i 3. I slike høve skal det og veljast eit sentralt eldreråd. 5. (Skiping av fylkeskommunale eldreråd) I kvar fylkeskommune skal det vere eit eldreråd som skal veljast av fylkestinget for valperioden. () 1.1. Plikt til å opprette eldreråd () 1 første ledd og 5 Kommunen og fylkeskommunen har plikt til å opprette eldreråd. Eldrerådet skal veljast av kommunestyret og fylkestinget og blir valt for den kommunale/fylkeskommunale valperioden Eldreråd for geografisk avgrensa område 1 andre ledd

14 A-32/2007 Rundskriv om kommunale og fylkeskommunale eldreråd Side4 av Departementet kan godkjenne at ein kommune oppretter eldreråd for geografisk avgrensa område innan kommunen. Dette kan være aktuelt for kommunar med geografisk avgrensa lokale vedtaksorgan som til dømes storkommunane. Det skal i slike tilfelle òg opprettast eit sentralt eldreråd for heile kommunen. Der det er oppretta kommunedelsutval etter 12 i kommunelova og ansvaret for saker som gjeld eldre er overførde til desse, skal det vere eldreråd i alle bydelar. Det kan ikkje gjerast unnatak frå dette. Råda skal då veljast av kommunedelsutvala. Kommunedelsutvala ivaretek dei same oppgåver og plikter for kommunedelseldreråd som etter lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd er lagt til kommunestyret. Eldreråd for geografisk avgrensa område eller kommunedelseldreråd, vil ha det same arbeidsområdet som eldreråd som ikkje er geografisk avgrensa. 2. Val og samansetjing av eldreråd 2. (Val og samansetjing av kommunale eldreråd) Kommunestyret avgjer kor mange medlemmer eldrerådet skal ha. Reglane om høvetalsval i 36 og 37 i lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr. 107 gjeld ikkje ved val av eldreråd. Pensjonistforeiningar har rett til å koma med framlegg om medlemmer til eldrerådet. Fleirtalet av rådsmedlemmene skal vere alderspensjonistar i kommunen. Rådet peikar sjølv ut leiar og nestleiar, som skal veljast ut mellom pensjonistane.

15 A-32/2007 Rundskriv om kommunale og fylkeskommunale eldreråd Side5 av (Val og samansetjing av fylkeskommunale eldreråd) Fylkestinget avgjer kor mange medlemmer eldrerådet skal ha. Reglane om høvetalsval i 36 og 37 i lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr. 107 gjeld ikkje ved val av eldreråd. Fylkespensjonistforeiningar har rett til å koma med framlegg om medlemmer til eldrerådet. Fleirtalet av rådsmedlemmene skal vera alderspensjonistar frå fylket. Rådet peikar sjølv ut leiar og nestleiar, som skal veljast ut mellom pensjonistane Talet på rådsmedlemmer 2 første ledd og 6 første ledd Det er kommunestyret/fylkestinget som oppnemner medlemmer til eldrerådet. Rådsmedlemmer som er tilsette i kommuneadministrasjonen og som arbeider innan saksområde som er sentrale for rådet, vil ofte kunne bli inhabile. Departementet vil derfor ikkje råde til at representantar for kommuneadministrasjonen blir oppnemnte som rådsmedlemmer. Drøfting av saker og kontakt og samarbeid elles bør heller skje i forbindelse med administrasjonens ansvar for saksførebuing og informasjon til rådet. Oppnemninga skal gjelde for valperioden. Medlem av rådet kan søkje om fritak frå vervet før funksjonstida er ute når vedkommande ikkje uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet, jf. kommunelova 15 nr. 2. Fritaksgrunn kan til dømes vere dårleg eller svak helse. Kommunestyret/fylkestinget fastset talet på medlemmer i eldrerådet. Råda bør ikkje vere for store. Departementet rår til at både eldrerådet og pensjonistforeiningar i kommunen/fylkeskommunen får høve til å uttale seg når talet på rådsmedlemmer skal fastsetjast. Det er ein føresetnad i kommunelova 10 nr. 3 at det òg skal veljast varamedlemmer til rådet. Reglane om høvetalsval i kommunelova 36 og 37 gjeld ikkje ved val av eldreråd. Kvart kjønn skal vere representert med minst 40 prosent dersom det er fleire enn fire medlemmer, jf. kommunelova 36 nr. 2.

16 A-32/2007 Rundskriv om kommunale og fylkeskommunale eldreråd Side6 av Forslag om medlemmer () 2 andre ledd og 6 andre ledd Foreiningar som har rett til å foreslå medlemmer til eldrerådet er pensjonistforeiningar, lag og samarbeidsutval som er representativ for dei pensjonistgruppene dei skal representere i kommunane og fylket. Òg andre typar frivillige organisasjonar og foreiningar som driv aktivt arbeid blant eldre, som til dømes lokallag av landsomfattande frivillige organisasjonar og foreiningar, bør få høve til å føreslå medlemmer Krav til samansetjinga 2 andre ledd og 6 andre ledd For å sikre medverknad for dei eldre, skal fleirtalet av medlemmane vere alderspensjonistar. Det politiske styrkeforholdet i kommunen/fylkeskommunen skal ikkje vere avgjerande for samansetjinga. Retten til å krevje høvetalsval gjeld derfor ikkje. Med alderspensjonist meinast normalt ein person som mottek alderspensjon. Det er ikkje eit krav om at ein må ha alderspensjon frå folketrygdlova. Det vil seie at man òg blir rekna for å vere alderspensjonist om man har gått av med alderspensjon før fylte 67 år. Personar som ikkje har rett til alderspensjon, reknast for å vere alderspensjonist når dei har fylt 67 år Val av leiar og nestleiar 2 tredje ledd og 6 tredje ledd

17 A-32/2007 Rundskriv om kommunale og fylkeskommunale eldreråd Side7 av Rådet vel sjølv leiar og nestleiar. Desse skal veljast blant alderspensjonistane. 3. Oppgåvene for eldrerådet () 3. (Oppgåvene for kommunale eldreråd) Eldrerådet er eit rådgjevande organ for kommunen. Alle saksdokumenta skal leggjast fram for rådet i god tid før kommunestyret handsamar sakene. Eldrerådet skal ha til handsaming alle saker som gjeld levekåra for eldre. Eldrerådet kan sjølv ta opp saker som vedkjem eldre i kommunen. Protokollen frå rådsmøtet skal fylgje saksdokumenta til dei kommunale organ som tek endeleg avgjerd i saka. 7. (Oppgåvene for fylkeskommunale eldreråd) Eldrerådet er eit rådgjevande organ for fylkeskommunen. Alle saksdokumenta skal leggjast fram for rådet i god tid før fylkestinget handsamar sakene. Eldrerådet skal ha til handsaming alle saker som gjeld levekåra for eldre. Eldrerådet kan sjølv ta opp saker som vedkjem eldre i fylket. Protokollen frå rådsmøtet skal fylgje saksdokumenta til dei fylkeskommunale organ som tek endeleg avgjerd i saka Rådgjevande organ 3 første ledd og 7 første ledd

18 A-32/2007 Rundskriv om kommunale og fylkeskommunale eldreråd Side8 av Eldrerådet skal vere eit rådgjevande organ for kommunen/fylkeskommunen, og skal kunne uttale seg om alle forslag som gjeld levekåra for eldre i kommunen/ fylkeskommunen. Nokre kommunar har ønskt å sikre brukarmedverknad i plan- eller gjennomføringsprosessar ved at representantar for dei ulike brukargruppene, til dømes dei eldre, sit i prosjekt-, plan-, referansegrupper og liknande. Her kan deltaking frå eldrerådet vere aktuelt. Men slike ordningar er ikkje pålagt etter lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd Sakene skal leggjast fram i god tid () 3 andre ledd og 7 andre ledd Alle saksdokument skal leggjast fram for rådet i god tid før kommunestyret/ fylkestinget skal behandle dei. Det same vil gjelde for saksdokument der eit anna folkevalt organ har kompetanse til å avgjere sakene. For å sikre eldre større innverknad i saker som vedkjem dei, er det viktig at kommunane/fylkeskommunane legg sakene fram for eldrerådet på eit tidspunkt i sakshandsaminga der rådet har høve til å påverke sakene. Det følgjer av dette at kommunen/fylkeskommunen må rekne med saksførebuing og sakshandsaming i eldrerådet når den skal fastsetje tidspunkt for når saker skal handsamast i kommunestyret/fylkestinget. I dei tilfella der saker skal førebuast av faste utval, kommunedelsutval og komitear før dei skal handsamast av kommunestyret/fylkestinget, kan det vere ønskeleg at eldrerådet får saksdokumenta til handsaming før dei førebuande organa handsamar sakene. Dette vil sikre at eldrerådet får reell innverknad ved at rådet kan kome med innspel tidleg i saksprosessen. Sjølv i saker der det er lita tid, skal sakene som hovudregel leggjast fram for rådet. I hastesaker der kommunen følgjer regelen i kommunelova 13, har kommunen/fylkeskommunen ikkje plikt til å leggje saka fram for eldrerådet.

19 A-32/2007 Rundskriv om kommunale og fylkeskommunale eldreråd Side9 av Saker som skal leggjast fram for rådet 3 tredje og fjerde ledd og 7 tredje og fjerde ledd Kommunestyret /fylkestinget har ei plikt til å leggje alle saker som gjeld levekåra for eldre fram for eldrerådet. Rådet kan òg sjølv ta opp andre saker som vedkjem eldre i kommunen/ fylket, men lova gir ikkje eldrerådet høve til å krevje at kommunestyret/fylkestinget handsamar sakene vidare. Hovudføremålet med lova er at eldrerådet skal behandle ymse overordna planar og vedtak. Eldrerådet er ikkje tiltenkt å skulle behandle saker som gjeld einskildpersonar. Dette vil rådet ofte heller ikkje ha høve til etter anna lovgjeving. Døme på sakstypar som skal leggjast fram for rådet er årsbudsjett, langtidsbudsjett og kommune- og fylkesplanar, tiltak og planar i helse- og sosialsektoren, bustadprogram, reguleringsplanar, samferdselssaker, kommunikasjonsplanar og kulturelle tiltak. Kommunen og fylkeskommunen bør på egna måte trekkje inn eldrerådet i arbeidet med kommunal og fylkeskommunal planlegging etter plan- og bygningslova. Kommunen/fylkeskommunen bør vurdere korleis dette best kan gjerast dette når dei organiserer kommunalplanarbeidet etter 20-2 og fylkesplanarbeidet etter Eldreråd har elles inga samarbeidsplikt med kommunen etter 9-3 slik ein del andre organ kan ha. Tilsvarande har fylkeskommunale råd inga slik plikt etter Møtebok 3 fjerde ledd og 7 femte ledd Det skal førast møtebok over saker som er behandla av rådet. Møteboka skal innehalde dei same opplysningane som møtebøker frå andre kommunale eller fylkeskommunale organ. Ei utskrift frå møteboka skal følgje med saka til det organ som avgjer saka.

20 A-32/2007 Rundskriv om kommunale og fylkeskommunale eldreråd Side10 av () 4. Andre føresegner 4. (Andre føresegner for kommunale eldreråd) Kommunen skal skipa høveleg sekretariathjelp for rådet. Eldrerådet har rett til å uttale seg før kommunestyret skipar sekretariat, vedtek budsjett for rådet, og gjev utfyllande reglar for saksførehavinga i rådet. Reglane i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner gjeld tilsvarande for verksemda i eldrerådet så langt ikkje anna går fram av denne lova. Eldrerådet skal kvart år utarbeide ei melding om verksemda si. Meldinga skal leggjast fram for kommunestyret. 8. (Andre føresegner for fylkeskommunale eldreråd) Fylket skal skipa høveleg sekretariathjelp for rådet. Eldrerådet har rett til å uttale seg før fylkestinget skipar sekretariat, vedtek budsjett for rådet, og gjev utfyllande reglar for saksførehavinga i rådet. Reglane i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner gjeld tilsvarande for verksemda i rådet så langt ikkje anna går fram av denne lova. Eldrerådet skal kvart år utarbeide ei melding om verksemda si. Meldinga skal leggjast fram for fylkestinget Sekretariathjelp og budsjett 4 første og andre ledd og 8 første og andre ledd

21 A-32/2007 Rundskriv om kommunale og fylkeskommunale eldreråd Side11 av Kommunane/fylkeskommunane har etter lova plikt til å leggje tilhøva praktisk til rette for at eldreråda skal kunne kome med tilråding før det blir teke viktige avgjerder som vedkjem dei eldre i kommunen/fylkeskommunen. Det følgjer av dette at kommunen/fylkeskommunen skal syte for sekretariathjelp av eit slikt omfang at eldrerådet kan gjennomføra dei oppgåvene lova legg til dei. Det er i forarbeida til lova rekna med at arbeidet vil vere av eit omfang som vil krevje ein tredels stilling. Verksemda til eldrerådet gjeld alle sektorane i kommunen/fylkeskommunen. Det er derfor ønskeleg at det blir teke omsyn til dette ved plasseringa av sekretariatet. Sekretariatet er ein del av den samla kommunale/fylkeskommunale administrasjon og er underlagt administrasjonssjefen innanfor dei rammer kommunestyret/fylkestinget fastset, jf. kommunelova 23 nr. 1. Eldrerådet har rett til å uttale seg før kommunestyret/fylkestinget avgjer organiseringa av sekretariatet. Det gjeld både kor sekretariatet skal leggjast, kva for arbeidsoppgåver det skal ha og kor stor stillingsprosent det skal ha. Det er ein føresetnad etter lova at kommunestyret/fylkestinget skal løyve dei naudsynte midla til å dekkje drifta i rådet. Dette skal omfatte midlar til sekretariatsfunksjonen, arbeidsgodtgjersle (jf. kommunelova 42) og dekkje naudsynte utgifter til skyss, kost og overnatting etter dei satsar kommunen har vedteke, jf. kommunelova 41. Eldrerådet har rett til å uttale seg før kommunestyret/fylkestinget fattar endeleg vedtak om kommunebudsjettet. Innan dei rammene kommunelova og budsjett- og rekneskapsforskriftene set, har kommunestyret/fylkestinget høve til å delegere budsjettmyndigheit til eldrerådet. Det kan skje ved at eldrerådet får ei rammeløyving å halde seg til eller ved ordinær delegasjon gjennom fullmakt. Eldrerådet har og rett til å uttale seg før kommunestyret/fylkestinget fastset utfyllande reglar for sakshandsaminga i rådet. ()

22 A-32/2007 Rundskriv om kommunale og fylkeskommunale eldreråd Side12 av Aktuelle reglar i kommunelova 4 tredje ledd, 8 tredje ledd Så langt ikkje anna går fram av lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd, gjeld reglane i kommunelova tilsvarande for verksemda i eldrerådet. Særlig viktig for verksemda i eldreråde er reglane i kommunelova kap 6 om sakshandsamingsreglar i folkevalde organ og reglane i kap 7 om rettar og plikter for dei folkevalde. () 4.3. Årsmelding 4 fjerde ledd og 8 fjerde ledd Eldrerådet skal laga ei årsmelding, som skal leggjast fram for kommunestyret/ fylkestinget. Kommunestyret/fylkestinget bør behandle årsmeldinga som ei eiga sak. 5. Felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne 4 a (Skiping av felles råd med menneske med nedsett funksjonsevne) Kommunane kan vedta å opprette felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne. Kommunestyra vedtek mandatet for og samansetjinga av råda. Ved val av representantar for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne skal organisasjonane deira ha rett til å kome med framlegg. Leiaren og nestleiaren for rådet blir oppnemnde av kommunestyret. Elles gjeld reglane i denne lova og lov av om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. så langt dei høver.

23 A-32/2007 Rundskriv om kommunale og fylkeskommunale eldreråd Side13 av a (Skiping av felles råd med menneske med nedsett funksjonsevne) Fylkeskommunane kan vedta å opprette felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne. Fylkestinga vedtek mandatet for og samansetjinga av råda. Ved val av representantar for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne skal organisasjonane deira ha rett til å kome med framlegg. Leiaren og nestleiaren for rådet blir oppnemnde av fylkestinga. Elles gjeld reglane i denne lova og lov av om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. så langt dei høver. Kommunen og/ eller fylkeskommunen kan vedta å opprette felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne. Skal ei representasjonsordning fungere godt, må ho ha legitimitet. Dersom menneske med nedsett funksjonsevne og eldre ikkje opplever å ha sterke nok felles interesser og dermed ikkje vil medverke til eit felles råd, så vil ikkje eit felles råd oppfylle formålet med lova. Departementet ser det som avgjerande for ordninga at både organisasjonane, etablerte frivillige råd for menneske med nedsett funksjonsevne og eldreråda vert høyrde før kommunen/fylkeskommunen tek stilling til kva for representasjonsordning dei skal ha. Saksområdet for eit eventuelt felles råd vil være saker som er særleg viktige for menneske med nedsett funksjonsevne og alle saker som gjeld levekåra for eldre. Departementet viser til ( rundskriv A-28/07 ( for omtale av saksområdet for råd for menneske med nedsett funksjonsevne. Departementet meiner at felles råd berre bør veljast i særskilde høve.

24 A-32/2007 Rundskriv om kommunale og fylkeskommunale eldreråd Side14 av Kommunestyret og fylkestinget vedtek samansetninga av rådet, og fastset sjølv talet på representantar. Departementet rår til at aktuelle organisasjonar i kommunen/fylket får høve til å uttale seg når talet på rådsmedlemmer skal fastsetjast. Det er ein føresetnad i kommunelova 10 nr. 3 at det og skal veljast varamedlemmer til rådet. Leiaren og nestleiaren for felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne skal oppnemnast av kommunestyret/ fylkestinget. Reglane om forholdstalsval i kommunelova gjeld ikkje ved val av felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne. Etter 36 nr. 2 i kommunelova skal kvart kjønn vere representert med minst 40 prosent dersom det er fleire enn fire medlemmer. Oppnemninga av medlemmer skal gjelde for valperioden. Medlem av rådet kan søkje om fritak frå vervet før funksjonstida er ute når vedkommande ikkje uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet, jf. kommunelova 15 nr. 2. Dårleg eller svak helse er eit døme på kva som kan vere fritaksgrunn. 6. Andre relevante sakshandsamingsreglar 6.1. Opent rådsmøte Dersom ikkje anna følgjer av teieplikt fastsett i lov eller vedtak etter kommunelova 31, skal møta i eldrerådet vere opne for alle. Møta må kunngjerast slik at dei som er interesserte kan få kjennskap til tid, stad og dagsordenen, jf. kommunelova 32. ()

25 A-32/2007 Rundskriv om kommunale og fylkeskommunale eldreråd Side15 av Forvaltningslova Det visast til at rådet ikkje skal handsame einskildsaker som gjeld personar. Av reglane i forvaltningslova vil det særleg vere fråsegnene i kap. 2 om ugilde som er aktuelle for medlemma av rådet/representasjonsordninga ved handsaming av saker, med dei særreglane som følgjer av 40 punkt 3 i kommunelova Offentleglova Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) skal etter planen tre i kraft 1. januar Formålet med lova er mellom anna å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig. Lova regulerer retten til innsyn. Inntil denne lova trer i kraft, gjeld lov om offentlighet i forvaltningen (offentlighetsloven) Plan- og bygningslova Kommunen og fylkeskommunen bør på eigna måte trekkje inn rådet i arbeidet med kommunal og fylkeskommunal planlegging etter plan- og bygningslova, jf. plan- og bygningslova 16-1 Samråd, offentlighet og informasjon der det bl.a. står at Berørte enkeltpersoner og grupper skal gis anledning til å delta aktivt i planprosessen. Kommunen/fylkeskommunen bør vurdere korleis dette best kan gjerast når dei organiserer kommuneplanarbeidet etter 20-2 og fylkesplanarbeidet etter Med hilsen Ulf Pedersen (e.f.) ekspedisjonssjef Øystein Haram avdelingsdirektør

26 A-32/2007 Rundskriv om kommunale og fylkeskommunale eldreråd Side16 av Arbeids- og sosialdepartementet TEMA Pensjon, trygd og sosiale tjenester KONTAKT Velferdspolitisk avdeling ( E-post: Telefon: Adresse: Postboks 8019 Dep, 0030 Oslo Besøksadresse: Akersgata 64, Regjeringen.no (/) Ansvarlig for Arbeids- og sosialdepartementets sider: Ansvarlig redaktør: Nina Kraugerud Ertzaas Nettredaktør: Jan Richard Kjelstrup Ansatte i ASD: Depkatalog Organisasjonsnummer:

27 Stab - støtte / Interne tjenester Vår ref.: 2008/ /2015 Saksbehandler: Tor Yngve Johnsen Arkiv: A20 Dato: Saksframlegg Valg av nye politiske representanter til Byggekomite for Rena barneskole, Åmot ungdomsskole, ny idrettshall og basishall for turn. Saksnr. Utvalg Møtedato 15/53 Formannskapet /62 Kommunestyret /75 Kommunestyret Vedlegg som følger saksframlegget: Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret oppnevner tre politiske representanter til komiteen. En av disse er leder av komiteen. Rådmann får i oppdrag å etterspørre en tillitsvalgt og verneombud til komiteen. Rådmannen oppnevner fagrepresentanter til komiteen fra administrasjonen. Behandling Formannskapet : Forslag fra Ole Bakmann, SP: Rena IL ved turngruppa og Åslia skilag inviteres til å velge en representant hver til å delta i byggekomiteen. Forslag fra Ole Gustav Narud, SP: Som leder velges: Ole Bakmann Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Forslaget fra Ole Bakmann ble enstemmig vedtatt. Forslaget fra Ole Gustav Narud ble enstemmig vedtatt. Vedtak Formannskapet : Side27

28 Kommunestyret oppnevner tre politiske representanter til komiteen. En av disse er leder av komiteen. Rådmann får i oppdrag å etterspørre en tillitsvalgt og verneombud til komiteen. Rådmannen oppnevner fagrepresentanter til komiteen fra administrasjonen. Rena IL ved turngruppa og Åslia skilag inviteres til å velge en representant hver til å delta i byggekomiteen. Som leder velges: Ole Bakmann Behandling Kommunestyret : Forslag fra Ole Gustav Narud, Ordfører: Saken utsettes. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak Kommunestyret : Saken utsettes. Bakgrunn Byggekomiteen har i 2014 / 2015 bestått av: Sissel Frang Rustad, leder, (H) Hanne Furuheim, (Ap) Ole Bakmann, (Sp) John Harald Gartland, Tillitsvalgt Rena skole Olav Skjæret, Tillitsvalgt Åmot ungdomsskole Verneombud Rena skole Verneombud Åmot ungdomsskole Trond Aass Martinsen, Enhetsleder Rena skole Åshild Vassend Holm, Enhetsleder Åmot ungdomsskole Lotta Olsson, Eiendomsforvaltningen Marving Pedersen, Prosjektleder Etter høstens valg har kommunestyret fått en ny politisk sammensetning samt at tidligere leder av byggekomiteen Sissel Frang Rustad ønsker å gå ut av komiteen. Medlem av byggekomiteen Hanne Furuheim er ikke lenger folkevalgt i Åmot kommune. Dette gjør at det er påkrevet å reetablere byggekomiteen med nye politiske representanter. I tillegg har prosjektet gått over fra prosjekteringsfasen til byggefasen. Dette vil si at entreprenør og løsning er valgt. Byggefasen vil si at prosjektleder bør styrer den daglige driften i henhold til kontrahert løsning. Vurderinger For at arbeidet til byggekomiteen ikke skal stagnere vurderer rådmannen det til at det haster med å velge tre nye politiske representanter. Side28

29 Konklusjon Kommunestyret oppnevner tre representanter til komiteen. En av disse oppnevnes som leder av komiteen. Rådmann får i oppdrag å etterspørre en tillitsvalgt og verneombud til komiteen. Rådmannen oppnevner fagrepresentanter til komiteen fra administrasjonen. Side29

30 Sektor for samfunnsutvikling Vår ref.: 2015/ /2015 Saksbehandler: Jan Inge Røe Arkiv: X26 Dato: Saksframlegg Felles høringsuttalelse til Mulighetsstudien (Vurdering av nasjonale og regionale øvings- og kompetansesentre for økt samvirke blant beredskapsaktørene) Saksnr. Utvalg Møtedato 15/42 Formannskapet /63 Kommunestyret /76 Kommunestyret Vedlegg som følger saksframlegget: 1 Rapport Mulighetsstudien - DSB - Vurdering av nasjonale og regionale øvings- og kompetansesentre 2 Felles høringsuttalelse til Mulighetsstudien Rådmannens forslag til innstilling: Åmot kommune støtter felles høringsuttalelse til Mulighetsstudien (Vurdering av nasjonale og regionale øvings- og kompetansesentre for økt samvirke blant beredskapsaktørene) som vedlagt i vedlegg 2. Behandling Formannskapet : Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskapet : Åmot kommune støtter felles høringsuttalelse til Mulighetsstudien (Vurdering av nasjonale og regionale øvings- og kompetansesentre for økt samvirke blant beredskapsaktørene) som vedlagt i vedlegg 2. Behandling Kommunestyret : Forslag fra Ole Gustav Narud, Ordfører: Side30

31 Saken utsettes. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak Kommunestyret : Saken utsettes. Bakgrunn Justis- og Beredskapsdepartementet har sendt DSB (Direktoratet for Samfunnssikkerhet- og beredskap) sin mulighetsstudie ut på høring (vedlegg 1) Vurderinger Elverumregionens Næringsutvikling AS (ERNU), som er Elverum, Våler og Åmot kommune sitt næringsutviklingsselskap har jobbet med samfunnssikkerhet i flere år. Dette arbeidet er forankret i eierkommunene, Hedmark fylkeskommune og hos Fylkesmannen. I forbindelse med høringen er det et ønske om at flest mulig i vår region kan slutte seg til og stille seg bak en felles høringsuttalelse til DSB sin mulighetsstudie. Hedmark har genuine interesser i å kunne ta posisjoner innenfor dette feltet og Haslemoen er en særs aktuell plass. Det har over lengre tid vært jobbet med (BAFT) Beredskapsaktørenes felles treningsenhet. Dette er basert på kompetansen innenfor samfunnssikkerhet og moderne trening og øvingsformer som finnes i regionen. Forslag til et pilotprosjekt har vært til behandling i JD men de hadde ikke penger til slike prosjekt nå. Men vi ble sterkt anmodet om å inngi høringsuttalelse. Med dette som utgangspunkt har Forsvarskoordinator laget et utkast til høringsuttalelse som er distribuert til Regionrådet i Sør-Østerdal og Glåmdal (avtalt med regionrådgiverne) og til alle kommunene, fylkeskommunen og man håper å få fylkesmannen med på laget også. Det er et ønske at alle disse aktørene støtter felles høringsuttalelse, det vil styrke regionens mulighet til å kunne vinne frem med sine forslag. Konklusjon Rådmannen er av den oppfatning at det er fornuftig å støtte felles høringsuttalelse som det er bedt om. Det arbeidet som er nedlagt innenfor dette området er svært viktig for regionen og det er et ønske at arenaer for øvelser og trening blir etablert i vår region. Åmot kommune støtter felles høringsuttalelse til Mulighetsstudien (Vurdering av nasjonale og regionale øvings- og kompetansesentre for økt samvirke blant beredskapsaktørene) som vedlagt i vedlegg 2. Side31

32 RAPPORT Mulighetsstudien Vurdering av nasjonale og regionale øvings- og kompetansesentre Side32

33 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2015 ISBN: Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien Side33

34 Mulighetsstudien Vurdering av nasjonale og regionale øvings- og kompetansesentre Side34

35 INNHOLD 01 Arbeidsgruppens mandat, sammen setning og arbeid Innledning Oppdrag fra Justis- og beredskapsdeparte mentet Arbeidsgruppens mandat Analyse av mandatet Avgrensninger Arbeidsgruppens sammensetning Arbeidsmetode Rapportens oppbygning Definisjoner Vurderinger av samvirke og samordning i dag Tidligere utredninger Innføring av samvirke prinsippet i samfunns sikkerhets- og beredskapsarbeid Organisering av bered skap og behov for samordning Dagens beredskaps organisering utford rer samvirke og samordning Nasjonale kompetansesentre i justissektoren med kurs innen samvirke og samordning Nasjonale kompetansesentre innen helse Nasjonale kompetansesentre innenfor øvrige sektorer Samvirkeøvelser Oppsummering Nasjonalt risikobilde (NRB) NRB som felles planleggings grunnlag på tvers av sektorer Oppsummering Behov for erfaringslæring Systematisk erfaringslæring Behov for erfarings læring innen beredskapsfeltet Hvorfor er erfarings læring spesielt relevant for beredskapsfeltet? Oppsummering Mulighets studien / DSB RAPPORT Side35

36 INNHOLD 05 Behov for formalisering og forankring av over ordnet ansvar for sam virke Regjeringens strategier innenfor samfunns sikkerhet og beredskap Formelt, overordnet, koordinerende ansvar for samvirke Oppsummering av kapittel 2 til 5 frem tidig behov for samvirke Fremtidig behov for kompetansesentre for samvirke Styrking av etablerte nasjonale kompetansesentre i justissektoren Etablering av et nasjonalt, tverrfaglig kompetansesenter for samvirke Politihøgskolen (PHS) utvikles til å bli et nasjonalt, tverrfaglig kompetansesenter for samvirke Etablering av regionale øvings- og kompetansesentre for samvirke Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter og Norges brannskole (NBSK) utvikles til å bli regionale øvings- og kompetansesentre for samvirke Justissektorens kurs- og øvingssenter (JKØ) Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) Oppsummering Fremtidig behov for lokale øvingssentre Lokale og regionale samvirkeøvelser Eierskap, finansiering og drift av lokale øvingssentre Hovedrednings sentralene gis ressurser til sterkere styring av øvelses virksomhet Oppsummering Anbefalinger og konsekvenser Anbefalinger Økonomiske konsekvenser Vedlegg Vedlegg 1: Mandat Vedlegg 2: Beredskapsorganisering nasjonalt, regionalt og lokalt Vedlegg 3: Etatsspesifikk opplæring og samvirke Vedlegg 4: Fylkesvis oversikt over kompetanse- og øvings sentre DSB RAPPORT / Mulighets studien 3 Side36

37 Side37

38 SAMMENDRAG Det totale beredskapsbildet kjennetegnes ved at det er mange aktører som ivaretar ulike deler av beredskapen. Samvirke er et komplekst område, og det vil være nødvendig med en rekke ulike tiltak for å bedre helhetlig samarbeid og samvirke som ledd i en mer effektiv krisehåndtering. Mellom politi, brann- og redningsvesen, helse, Sivilforsvaret, Forsvaret og FORF er det ikke etablert en enhetlig terminologi. Eksempelvis definerer ikke aktørene nivåene taktisk, operasjonelt/operativt og strategisk på samme måte. Det er behov for en samordning og standardisering av begreper, som implementeres i alle etatene. Dersom innsatspersonell skal samhandle optimalt på et skadested er det behov for opplæring og utdanning på tvers av etatene. Innen politiet, brann- og redningsvesenet, helse, Forsvaret, Sivilforsvaret og frivillige organisasjoner har den enkelte etat etablert en opplæringsstruktur for å ivareta sine kjerneoppgaver. Opplæringsstrukturen på grunn- og ledernivå varierer fra frittstående kurs, til etatsutdanning, og formell utdanning på fagskole og høgskolenivå. Samvirke er i varierende grad ivaretatt i dagens etatsspesifikke utdanning. Dagens ukoordinerte utdanning innenfor samvirke er ikke tilfreds stilende. Samvirkerelatert utdanning og øving utgjør en meget begrenset andel av beredskapsaktørenes totale utdanning og øving. Slik vil det også være i fremtiden fordi den etatsspesifikke utdanningen er omfattende og krevende, mens samvirke hovedsakelig kommer som en mindre påbygning eller tillegg til den etatsspesifikke utdanningen. Arbeidsgruppen mener at et formelt, overordnet, ko ordinerende ansvar for samvirke bør tydeliggjøres på nasjonalt nivå, og at det er Justis- og beredskaps departementet som tar den rollen. I Prop. 1 S ( ) fremgår det at Justis- og beredskapsdepartementet i fremtiden skal ta en sterkere rolle i å samordne og sikre samvirke mellom departementene og under liggende etater. Arbeidsgruppen finner det hensiktsmessig å styrke justissektorens kompetansesentre, fremfor å bygge opp nye for utvikling av samvirke. Det er vanskelig å forsvare økonomisk (investerings- og driftskostnader) å bygge opp samvirkekompetanse på nye sentre, løsrevet fra nød- og beredskapsetatenes daglige og operative virksomhet. Utnyttelse av etablerte nasjonale kompetanse sentre vurderes å være den mest kostnads effektive løsningen for å imøtekomme ønsket om kompetanseutvikling hos beredskaps aktørene innenfor samvirke. Statlig eierskap og styring gir langsiktige og forutsigbare utviklings muligheter innenfor samvirke. Arbeidsgruppen finner det hensiktsmessig å etablere et nasjonalt, tverrfaglig kompetansesenter for samvirke. Arbeidsgruppen mener at det er nødvendig at politiet tar en sterkere og tydeligere rolle innenfor samvirke i fremtiden. Ledelsen av redningstjenesteoppdrag er lagt til politiet, og ledelse i en ulykkes/ katastrofe situasjon uten at liv eller helse er truet base res på en situasjonsav hengig vurdering foretatt av politiet. Arbeidsgruppen foreslår å utvikle politihøgskolen til å bli et nasjonalt, tverrfaglig nettverksorganisert kompetanse senter for samvirke. Det er behov for et regionalt, utøvende, ledd for å kunne videreutvikle og gjennomføre opplærings- og øvingsaktiviteter innenfor samvirke. Arbeidsgruppen foreslår at det etableres to regionale øvings- og kompetanse sentre for samvirke, lagt til eksisterende kompetansesentre i justis sektoren. Det anbefales at Sivilforsvarets beredskaps- og kompetanse senter og Norges brannskole (NBSK) tilføres ekstra ressurser for å ivareta rollen som regionale øvings- og kompetansesentre. Leder av brannvesenet har, i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven, skadestedsledelsen i ulykkessituasjoner inntil ledelsen overtas av politiet. Brannvesenet bør ta en sterkere rolle innen samvirke i fremtiden. Sivilforsvaret har allerede en tydelig rolle innenfor samvirke i dag. Effekten og verdien av samvirkeøvelser er størst i lokalmiljøet, i nærhet til arbeidssted og med deltakelse fra det personellet som skal håndtere situasjonen i reelle hendelser. Arbeidsgruppen anser at det er behov for mange lokale øvingssentre rundt om i landet, men mener at disse bør være lokalt forankret, eiet, finansiert og styrt av de aktuelle interessentene i lokalmiljøet. Mange komplekse samvirkeøvelser kan imidlertid gjennomføres uten særskilte krav til øvingsanlegg, eksempelvis trafikkulykker mv. DSB RAPPORT / Mulighets studien 5 Side38

39 SAMMENDRAG Arbeidsgruppen anbefaler at Hovedredningssentralene gis ressurser til en sterkere styring av øvelsesvirksomheten gjennom sitt tilsyn med de lokale redningssentralene. Eksempelvis kan LRS øvingsutvalg, øvingsforum, samvirkeforum, fagdager og seminarer innenfor redningstjenesten bidra til et større omfang av samvirkeøvelser lokalt. 6 Mulighets studien / DSB RAPPORT Side39

40 KAPITTEL 01 Arbeidsgruppens mandat, sammensetning og arbeid DSB RAPPORT / Mulighets studien 7 Side40

41 ARBEIDSGRuPPENS MANDAT, SAMMEN SETNING OG ARBEID 1.1 INNLEDNING Regjeringen legger i Politisk plattform vekt på at de fire grunnleggende prinsippene for beredskapsarbeidet skal videreføres: ansvar, likhet, nærhet og samvirke. Det er en målsetting å videreutvikle samvirket mellom nødetatene, politi, brann- og redningsetaten og helsetjenestens beredskap, dvs. fastlege, legevakt, pleie- og omsorgstjeneste i kommunen, nød meldetjeneste (AMK- og legevaktsentral), bil-, båt- og luftambulansetjeneste. Aktørene må trenes både på egen rolle og på samarbeid. God rolleforståelse og felles øvelser er sentralt for at samvirke kan foregå effektivt og bidra til å begrense tap og lidelse for de som rammes. 1.2 OPPDRAG FRA JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTE- MENTET Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har gitt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i oppdrag å lede en arbeidsgruppe og sekretariatet for utarbeidelse av en mulighetsstudie for ett eller flere øvings- og kompetansesentre for beredskaps aktører. Endelig mandat for arbeidet ble gitt 15. juli ARBEIDSGRUPPENS MANDAT Mulighetsstudien skal kartlegge status og fremtidige behov for felles øvinger og kompetanse, herunder om det skal opprettes et eller flere sentre for dette formålet. Studien skal omfatte både operativt nivå og ledelsesnivå. Mulighetsstudien skal vurdere både nasjonale og regionale behov. Arbeidsgruppen skal i arbeidet se hen til vurderingene om samvirke som gjøres i Brannstudien og Politistudien, og gi innspill til disse studiene knyttet til samvirke. Behovet skal vurderes i lys av eksisterende og planlagte sentre, og i lys av eksisterende nettverksorganisering mellom ulike aktører. Videre skal brukere og brukernytten mv. kartlegges. Dersom det konkluderes med at det er behov for nytt eller nye øvings- og kompetansesentre, må også ulike lokasjoner vurderes. Videre bør det vurderes eierskap og hvordan anlegget kan finansieres og driftes. Mulighetsstudien skal inkludere vurdering av Forsvarets behov knyttet til øvings- og kompetansesenter for å ivareta sivilt-militært samarbeid rettet mot å yte bistand til sivile beredskapsaktører, men ikke Forsvarets behov for slikt senter relatert til ivaretakelse av sine primæroppgaver. Arbeidsgruppen skal avgi sin utredning til DSB innen Mulighets studien / DSB RAPPORT Side41

42 ARBEIDSGRuPPENS MANDAT, SAMMEN SETNING OG ARBEID 1.4 ANALYSE AV MANDATET Kjernen i mandatet er at politisk ledelse ønsker vurde ringer knyttet til å etablere en eller flere arena er for samvirke, og at målet er at nød- og beredskapsaktørene skal bli bedre i helhetlig samarbeid og samvirke enn i dag. Samvirke gjelder innenfor ledelse på skadestedet og ledelse stab/lrs. Departementet viste til Gjørv-kommisjonens rapport og de vurderinger som gjøres der med tanke på behov innen samvirke mellom nød- og beredskapsetatene på mannskaps- og ledernivå (taktisk og operativt nivå). Forståelsen av mandatet ble bekreftet i møte mellom arbeidsgruppeleder, sekretariat og Justis- og beredskapsdepartementet den 6. november Arbeidsgruppen valgte tidlig å skille mellom kompetansesenter og øvingssenter. Et kompetansesenter omtales til å ha en rolle i å utvikle relevant kompetanse innen samvirke for så å omsette dette gjennom tiltak som kompetansespredning, foredrag, bøker, læreplaner mv., mens et øvingssenter først og fremst omtales som fasiliteter der aktørene kan komme sammen for å øve. Relevante definisjoner som ligger til grunn for anbefalingene i mulighetsstudien presenteres innledningsvis i rapporten. Arbeidsgruppen vil ha som grunnlag en noe mer åpen definisjon av hva som skal være oppgavene til et eventuelt fremtidig kompetansesenter enn hva som er begrenset til et skadested. Utfordringer knyttet til ledelse/styring og krisehåndtering av hendelser innebærer at blikket må rettes utover mot andre samvirkeaktører i tillegg til nødetatene og andre på selve skadestedet. Samvirke er et komplekst område, og det vil være nødvendig med en rekke ulike tiltak for å bedre helhetlig samarbeid og samvirke som ledd i en mer effektiv krisehåndtering. Arbeidsgruppen har vektlagt faglige vurderinger av behov for samvirke, og hvordan dette behovet best kan ivaretas gjennom organisering av samarbeid, klargjøring av ansvar, tildeling av oppgaver og tydeliggjøring av regelverk. Arbeidsgruppen belyser problemstillinger knyttet til behov for formelt ansvar for overordnet koordinering av samvirkeprosesser på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Videre belyses hvordan fremtidige kompetansesentre og øvingssentre kan bidra til videreutvikling av samvirke. Det er ikke gjennomført samfunnsøkonomiske analyser av potensialet til hvert enkelt lokalt kompetanse- og øvingssenter som eksisterer i dag, men det er gitt en fylkesvis oversikt over de av dagens kompetanse- og øvingssentre som arbeidsgruppen er kjent med og anser som mest aktuelle å bruke i en samvirkesammenheng. 1.5 AVGRENSNINGER Det ble kort tid etter første møte i arbeidsgruppen avklart med Justis- og beredskapsdepartementet at mulighetsstudien ikke skal omfatte samvirke på strategisk nivå (departementer, direktorater). Samvirke og samordning på strategisk nivå har vært vurdert i forhold til at nivået må være harmonisert med taktisk og operativt nivå for en helhetlig, velfungerende krisehåndtering. I oppdragsbrevet presiserer Justis- og beredskapsdepartementet at muligheter for fremtidige beredskapssentre 1 ikke skal omfattes av studien. Studien skal heller ikke omfatte problemstillinger knyttet til felles nødmeldingssentraler. Behov for samvirke ved særskilte beredskapsordninger; atomhendelser og akutt forurensning omtales i korte trekk. Samvirke ved ulykker på sjøen er ikke omtalt i rapporten, dette ivaretas i dag av Hovedredningssentralene. Samvirke mellom fly/helikopter i luftrommet omtales ikke i rapporten. Mulighetsstudien er avgrenset til vurderinger knyttet til behov for samvirke og samordning i fredstid. 1 Med beredskapssenter menes senter med operativ funksjon under håndtering av en hendelse. DSB RAPPORT / Mulighets studien 9 Side42

43 ARBEIDSGRuPPENS MANDAT, SAMMEN SETNING OG ARBEID 1.6 ARBEIDSGRUPPENS SAMMENSETNING Arbeidsgruppen har hatt følgende sammensetning: NAVN TITTEL ETAT FUNKSJON Roar Johansen Direktør Norges brannskole Leder Per Kristian Andersen Seniorrådgiver Helsedirektoratet Medlem Merete Ellefsen* Seniorrådgiver Helsedirektoratet Medlem Håkon Gammelsæter Adm. direktør Ambulanse Midt-Norge HF Medlem Henning Høgseth Politiinspektør Politidirektoratet Medlem Geir Fevang Distriktssjef Sivilforsvarets beredskaps- Medlem og kompetansesenter Nils Erik Haagenrud Leder Norsk brannbefals landsforbund/brannsjef Midt-Hedmark brann- og Medlem redningsvesen IKS Henning Skøien Oberstløytnant Forsvarsstaben Medlem Ole Gladsø Nestleder i Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum (FORF), Landsrådsleder Røde Kors Hjelpekorps FORF Medlem Svend Robert Berthelsen Seniorrådgiver DSB Leder sekretariatet Elisabeth Tyskerud Seniorrådgiver DSB Sekretariatet Andreas urdal Seniorrådgiver DSB Sekretariatet *Merete Ellefsen deltok innledningsvis i arbeidet, men ble erstattet av Per Kristian Andersen grunnet pågående innsats i Sierra Leone. 1.7 ARBEIDSMETODE Det første møtet i arbeidsgruppen ble gjennomført 11. september Det ble på dette møtet bestemt hvordan arbeidet med mulighetsstudien skulle gjennomføres. Det ble avtalt månedlige dagsmøter, og to todagers møter, henholdsvis i desember og i januar måned, slik at arbeidsgruppen til sammen har gjennomført 7 møter. Arbeidsgruppen ønsket ikke å bidra til ytterligere markedsføring av lokale ressurser, eksempelvis nedlagte forsvarsleire og anlegg, avhendede sivilforsvarsskoler eller andre anlegg, og besluttet derfor at det ikke skulle foretas befaring av slike steder. Det er imidlertid tatt skriftlig/muntlig kontakt med noen av de mest aktuelle stedene for å få en kortfattet beskrivelse av hvilke muligheter stedene kan by på. Arbeidsgruppens sammensetning innebærer at nødvendig etatsspesifikk kunnskap, kompetanse og erfaring i stor grad er ivaretatt. Etatene er imidlertid ikke homogene i den forstand at en leder eller en saksbehandler i alle sammenhenger kan representere et felles enhetlig syn eller en fasit. Arbeidsgruppen har derfor invitert ressurspersoner fra aktuelle etater og fagområder til å fremlegge sitt syn på utfordringer 10 Mulighets studien / DSB RAPPORT Side43

44 ARBEIDSGRuPPENS MANDAT, SAMMEN SETNING OG ARBEID og mulige løsninger innenfor samvirke og samarbeid. Det er også lagt vekt på at arbeidsgruppens medlemmer så langt som mulig fortløpende skal ha forankret beskrivelser og anbefalinger i egen etat eller fagområde. Arbeidsgruppen har ikke funnet det nødvendig eller hensiktsmessig å foreta systematiske kart legginger i form av spørreundersøkelser eller intervjuer. Det er flere grunner til det. Slike undersøkelser er tidkrevende å gjennomføre, og de må bidra med en merverdi utover hva som foreligger av faktagrunnlag. Arbeidsgruppens egne kunnskaper og kompetanse, sammen med informasjonen de inviterte informantene har bidratt med, anses som tilstrekkelig grunnlag for å fremme anbefalinger om hvordan samvirke kan videreutvikles på en kostnadseffektiv måte. Følgende kompetansemiljøer har holdt en orientering til arbeidsgruppen: Sivilforsvaret som kompetanseleverandør innen samvirke, v/distriktssjef Geir Fevang. DSB, Erfaringslæring og samvirke v/seniorrådgiver Morten Støldal. HRS v/avdelingsdirektør Jarle Øversveen. CBRNe senteret v/overlege/daglig leder Espen R. Nakstad. Politihøgskolen og Helsedirektoratet, Nødnettopplæring, felles for brann, politi, helse, v/ politioverbetjent Carl Otto Hinlo, Politihøgskolen og seniorrådgiver Atle Rørbakk, Helsedirektoratet Helsedirektoratet v/steinar Olsen, avdelings direktør. DSB, Nasjonale øvelser og samvirke v/seniorrådgiver Harald Rasmussen. FORF, Samvirke fra FORFs ståsted v/ole Gladsø. NAKOS, Samvirke fra NAKOSs ståsted v/overlege/ daglig leder Jan Erik Nilsen. OBRE, Samvirke fra OBREs ståsted v/brannsjef Jon Myroldhaug. Arbeidsgruppen har blitt informert om enkelte øvings- og kompetansesentre i de nordiske landene. Ingen av disse har etter arbeidsgruppens oppfatning tilstrekkelige elementer av å være et tverrfaglig nasjonalt kompetansesenter for samvirke. Arbeidsgruppen er ikke kjent med relevante nasjonale, tverrfaglig ledede sentre utenfor de nordiske landene. Arbeidsgruppen er kjent med at andre land har innført felles innsatslederkurs for nød- og beredskapsetatene. Danmark har for eksempel hatt felles innsatslederkurs som en del av det obligatoriske utdanningsløpet siden RAPPORTENS OPPBYGNING I kapittel 1 presenteres arbeidet med utvikling av mulighetsstudien. Sentrale definisjoner som ligger til grunn i rapporten gis innledningsvis. I kapittel 2 gjøres vurderinger av samvirke og samordning i dag. Utfordringer med å ivareta samvirke og samordning med dagens beredskapsorganisering belyses. Dagens kurstilbud i justissektoren innen samvirke og samordning presenteres, og nasjonale kompetansesentre i helsevesenet omtales i korte trekk. Avslutningsvis i kapitlet omtales samvirkeøvelser og problemstillinger knyttet til samvirke ved særskilte beredskapsordninger. I kapittel 3 omtales dimensjonerende scenarioer for arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Det er en kontinuerlig utfordring å videreutvikle og forsterke samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. I kapittel 4 gjøres vurderinger knyttet til økt behov for erfaringslæring. Hvorfor systematisk erfaringslæring er spesielt relevant for beredskapsfeltet presenteres. Kapittel 5 omtaler Regjeringens strategier innen samfunnssikkerhet og beredskap, og vurderinger rundt behov for formalisering og forankring av overordnet ansvar for samvirke, på nasjonalt nivå. I kapittel 6 gjøres vurderinger knyttet til fremtidig behov for kompetansesentre. Det gjøres vurderinger knyttet til etablering av et nasjonalt, tverrfaglig kompetansesenter for samvirke. Hvordan et slikt senter kan etableres innenfor dagens beredskapsorganisering presenteres. Eierskap, finansiering og drift av et slikt senter omtales. Det gjøres også vurderinger av hvordan eksisterende kompetansesentre i DSB RAPPORT / Mulighets studien 11 Side44

45 ARBEIDSGRuPPENS MANDAT, SAMMEN SETNING OG ARBEID justissektoren kan styrkes og utvikles som regionale øvings- og kompetansesentre for samvirke, for å øke kapasitet som kompetanseleverandør innen samvirke og samordning. Forsvarets behov knyttet til kompetansesentre for sivilt militært samarbeid omtales i korte trekk avslutningsvis i kapitlet. Kapittel 7 beskriver fremtidig behov for lokale øvings sentre for samvirkeøvelser. Eierskap, finansiering og drift av lokale øvingsfasiliteter omtales i korte trekk. I kapittel 8 presenteres arbeidsgruppens anbefalinger, med økonomiske konsekvenser. Vedlegg til rapporten er mandatet for arbeidet, en nærmere beskrivelse av beredskapsorganisering nasjonalt, regionalt og lokalt, den etatsspesifikke opplæringen i samvirke i dag, og en fylkesvis oversikt over eksisterende kompetanse- og øvingssentre som anses relevante i samvirkesammenheng. 1.9 DEFINISJONER I rapporten forstås med: a) Kompetanse: faglige og sosiale kunnskaper, ferdigheter og holdninger, erfaringer og evne til å anvende egen og andres kompetanse. Å være kompe tent innebærer å kunne håndtere, løse, utføre eller mestre krav, oppgaver, mål eller komplekse utfordringer i en nærmere bestemt kontekst. b) Formell kompetanse: kompetanse som er tilført gjennom skole og utdanning, som har ført til et vitnemål eller kompetansebevis fra en offentlig utdanningsinstitusjon. c) Uformell kompetanse: kompetanse som er tilført gjennom erfaringer. d) Kompetansesenter: lærested, utdanningsinstitusjon, kursleverandør som tilrettelegger for læring og læringsutbytte etter endt opplæring, samt utviklingsarbeid innenfor avgrensede områder. e) Øving: metode for å teste eller evaluere en etablert beredskap, øving er en del av en systematisk lærings- og kvalitetsforbedringsprosess. f) Trening: planlagte, gjentatte repetisjoner av ferdigheter, evner og egenskaper, for å utvikle, forbedre eller opprettholde disse. g) Øvingssenter: fasiliteter der beredskapsaktører kan øve i fellesskap. h) Samvirke: samhandling og koordinering av res surser for å sikre best mulig total oversikt og styring. i) Samordning: samle informasjon og organisere som helhet, hvordan problemer med klar territoriell forankring på et spesielt geografisk område, kan kobles sammen med tjenester som har en sektorbasert forankring. 12 Mulighets studien / DSB RAPPORT Side45

46 KAPITTEL 02 Vurderinger av samvirke og samordning i dag DSB RAPPORT / Mulighets studien 13 Side46

47 VuRDERINGER AV SAMVIRKE OG SAMORDNING I DAG 2.1 TIDLIGERE UTREDNINGER Det er et grunnleggende prinsipp at befolkningen skal ha tillitt til at de får kompetent hjelp når de trenger det i akutte situasjoner. Det er forventninger i samfunnet om at kompetanse og ressurser anvendes på tvers av kommunegrenser og beredskapsaktører, og forventningene til profesjonalitet hos beredskapsaktørene er høye. Samfunnsutviklingen medfører at tverrsektorielle avhengigheter stadig øker og blir mer komplekse. Samfunnssikkerhet og beredskap krever at landets samlede ressurser utnyttes på en effektiv måte. Økende grad av kompleksitet i samfunnet og avhengig heter på tvers av sektorer innebærer et stort behov for samarbeid på tvers av ansvarsområder, både i det forebyggende beredskapsarbeidet og i krisehåndteringen. Siden år 2000 har en rekke publikasjoner synliggjort betydningen av samvirke og samordning mellom aktører på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå: NOU 2000:30 Åsta-ulykken, 4. januar NOU 2000:31 Hurtigbåten Sleipners forlis 26. november NOU 2000:24 Et sårbart samfunn utfordringer for sikkerhet og beredskapsarbeid i samfunnet. NOU 2001:31 Når ulykken er ute, om organisering av operative rednings- og beredskapsressurser. NOU 2006:6 Når sikkerhet er viktigst beskyttelse av landets kritiske infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner. NOU 2012:4 Trygg hjemme, Brannsikkerhet for utsatte grupper. NOU 2012:8 Ny utdanning for nye utfordringer. NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli kommisjonen. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder, effektiv organisering av statlige forsterkningsressurser. NOU 2013:9 Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer. Brannstudien 2013, rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk. Reinåsutvalget, Rapport fra evalueringsutvalget for flodbølgekatastrofen i Sør-Asia. Dokument 3:14 ( ), Riksrevisjonens undersøkelse av Justisdepartementets samordningsansvar for samfunnssikkerhet. Dokument 3:4 ( ), Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og effektivitet ved fylkesmannsembetene. St.meld. nr. 17 ( ), Samfunnssikkerhet veien til et mindre sårbart samfunn. St.meld. nr. 39 ( ), Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid. St.meld. nr. 14 ( ), På den sikre siden sjøsikkerhet og oljevernberedskap. St.meld. nr. 37 ( ), Flodbølgekatastrofen i Sør-Asia og sentral krisehåndtering. St.meld. nr. 22 ( ), Samfunnssikkerhet, samvirke og samordning. St.meld. nr. 35 ( ), Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Meld. St. nr. 29 ( ), Samfunnssikkerhet. Meld. St. nr. 21 ( ), Terrorberedskap. Kgl.res , Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap det generelle koordineringsansvaret og ansvaret for koordinering av tilsyn. Kgl.res , Instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet til Fylkesmannen. Kgl.res , Instruks for departementenes arbeid for samfunnssikkerhet og beredskap, JDs samordningsrolle, tilsynsfunksjon og sentral krisehåndtering. Kgl.res , Instruks for redningstjenesten (ikke trådt i kraft). Publikasjonene er i hovedtrekk samstemt på at tre av de største utfordringene innen samfunnssikkerhet er fragmentert beredskap, ansvarspulverisering og svake samordningsmekanismer. Det er en kontinuerlig utfordring å vedlikeholde og forsterke samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. Evne til læring og oppfølging av læringspunkter etter hendelser og øvelser er viktig. Det er imidlertid en utfordring å etablere læringssystemer for dramatiske situasjoner som sjelden oppstår, og som ofte er uforutsigbare. Evne til samordning og omsetting av erfaringer til utvikling og kvalitetsforbedring, krever både organisatoriske og strukturelle tiltak. Strukturelle organisasjonsutfordringer er likevel mindre viktige enn utfordringer knyttet til holdninger, kultur og lederskap. 2 Holdninger, kultur og ledelse utvikles over tid. Optimale organisasjonsløsninger er det ofte uenighet om. 2 NOU 2012:4 Rapport fra 22. juli-kommisjonen, s Mulighets studien / DSB RAPPORT Side47

48 VuRDERINGER AV SAMVIRKE OG SAMORDNING I DAG 2.2 INNFØRING AV SAMVIRKE- PRINSIPPET I SAMFUNNS- SIKKERHETS- OG BEREDSKAPSARBEID Prinsippene om ansvar, likhet og nærhet ligger til grunn for alt sikkerhets- og beredskapsarbeid. Etter 22. juli innførte Regjeringen et fjerde prinsipp om samvirke. Samvirkeprinsippet stiller krav til at myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeid med forebygging, beredskap og krisehåndtering. 3 Samvirkeprinsippet skal formalisere aktørenes forpliktelser på alle nivåer ved hendelser som krever innsats på tvers av sektorgrenser, for å kunne nå felles mål om å redde liv og helse. Samvirke har alltid vært en grunnleggende del av norsk redningstjeneste. Samvirkeprinsippet skal i fremtiden være gjennomgående, uavhengig av hva slags krise, eller hvilket nivå de håndteres på. Det fremheves i Meld. St. 29 ( ) at det er et tydelig krav til alle aktører at de har et selvstendig ansvar for å sikre best mulig samvirke, og at dette understreker behovet for at alle virksomheter og nivåer har et aktivt og bevisst forhold til gjensidige avhengigheter og hvilke aktører det er nødvendig å samhandle med. Innføring av samvirkeprinsippet innebærer ikke noen endring i grunnleggende ansvarsforhold. 4 Ansvarsprinsippet ligger fast, det vil si at ansvaret er konstitusjonelt forankret innen den enkelte sektor og etat, samtidig som man skal sørge for samarbeid og samvirke med andre aktører. Ansvarsprinsippet innebærer at den etaten som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, også har ansvar et for å håndtere ekstraordinære hendelser på om rådet. I praksis utfordres ansvarsprinsippet ved at mange hendelser er grenseoverskridende og ikke kan håndteres innenfor en avgrenset organisasjonsmessig sammenheng. Ansvarsprinsippet er til dels hemmende for samvirke og samordning. 3 Meld. St. 29 ( ), Samfunnssikkerhet, s Meld. St. 29 ( ), Samfunnssikkerhet, s. 40. Samvirkeprinsippet fastsetter den enkelte virksomhets plikt til å samordne og samvirke, men det formelle, overordnede, koordinerende ansvaret for å sette dette i system er uklart. Erfaringer viser at det er behov for koordinering av samvirkeprosessene på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Det er reist kritikk fra forskerhold om at man i for liten grad fremhever kravet til godt samvirke mellom ulike aktører. Forskere fremhever at det i dag er svake overordnede samordningsvirkemidler, og dette gir begrensninger i forhold til å utfordre sektoransvaret innenfor samfunnssikkerhet og beredskap ORGANISERING AV BERED SKAP OG BEHOV FOR SAMORDNING Ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap er fordelt på mange ulike aktører. Utredninger viser at det langt på vei er enighet om problematikk knyttet til fragmentert beredskap, ansvarspulverisering og svake samordningsmekanismer, men det er betydelig uenighet om organisasjonsløsninger. Det er en utfordring å omsette utredninger i konkrete tiltak og ordninger som krever nye ressurser. Utviklingen på samfunnssikkerhetsfeltet har vært forsiktig. De mest sentrale endringene innen organisasjonsløsninger er innføring av nye prinsipper for samfunnssikkerhet, Justis- og beredskapsdepartementets sektorovergripende samordningsansvar i sivil sektor, opprettelsen av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Regjeringens kriseråd (Kriserådet), Krisestøtteenheten og en kommunal beredskapsplikt. 6 Justis- og beredskapsdepartementet skal utarbeide overordnede retningslinjer, koordinere og tilrettelegge rammebetingelser, ta initiativ, være pådriver, avklare ansvarsforhold i gråsoner og treffe prinsipielle avgjørelser på samfunnssikkerhetsområdet. 5 Fimreite, Lango, Lægreid, Rykkja, Organisering, samfunnssikkerhet og krisehåndtering, 2. utgave, Universitetsforlaget, Oslo Fimreite, Lango, Lægreid, Rykkja, Organisering, samfunnssikkerhet og krisehåndtering, 2. utgave, Universitetsforlaget, Oslo DSB RAPPORT / Mulighets studien 15 Side48

49 VuRDERINGER AV SAMVIRKE OG SAMORDNING I DAG Samfunnssikkerhet ligger i stor grad under Justis- og beredskapsdepartementet. DSB understøtter Justis- og beredskapsdepartementets samordnings- og tilsynsrolle, gjennom å være fag- og tilsynsorgan på det sivile samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet. Et av formålene med DSBs rolle er å skaffe oversikt over det sivile samfunns forebyggende sikkerhets- og beredskapsarbeid på tvers av sektorer. Viktige virkemidler i dette arbeidet er tilsyn og øvelser. DSB fører også tilsyn med departementene, unntatt Forsvarsdepartementet. Fylkesmannen er regjeringens og statens øverste representant i fylket. Fylkesmannen skal samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket, ivareta en rolle som pådriver og veileder i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap, samt ivare ta sitt ansvar for krisehåndtering ved hendelser. Fylkesmennene gjennomfører tilsyn med kom munenes arbeid. Kommunene har et viktig ansvar for beredskap og er pålagt en beredskapsplikt etter blant annet sivilbeskyttelsesloven med krav om å sikre et systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid. Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med en ny instruks for fylkesmennenes arbeid med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering. Instruksen skal gi nærmere retningslinjer for arbeidet for fylkesmannens ansvar på området og klargjøre fylkesmannens rolle både før, under og etter en krise. 7 En nærmere beskrivelse av organisering av beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå er vedlagt rapporten. Selv om Forsvaret i hovedsak har en primærrolle ved kriser og krig der statssikkerheten er truet, kan deler av Forsvarets kapasiteter kunne stilles til disposisjon for støtte til det sivile samfunn i samfunnssikkerhetssammenheng om det er forenlig med ivaretakelse av Forsvarets primære oppgaver. Store deler av denne bistanden er regulert i instruks om Forsvarets bistand til politiet. Det totale beredskapsbildet kjennetegnes ved at det er mange aktører som ivaretar ulike deler av beredskapen. Bredden og kompleksiteten i samfunnssikkerhetsarbeidet skaper i seg selv utfordringer for oversikt, styring og samordning. Arbeidet med å styrke samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet krever et samspill mellom statlige, kommunale og fylkeskommunale aktører, og i flere tilfeller også private aktører og frivillige. Dette krever god samordning og styring både på tvers av sektorer og innen en sektor. Organisering for samfunnssikkerhet dreier seg i stor grad om samordning. Samordning handler om hvordan problemer med klar territoriell forankring på et spesielt geografisk område, kan kobles sammen med tjenester som har en sektorbasert forankring. 8 Etablerte ordninger på samfunnssikkerhetsfeltet er gjennomsyret av tradisjoner, organisasjonskulturer, etablerte rutiner og regler, samt uformelle normer, verdier og identiteter. Disse har en selvstendig innflytelse på hvordan samfunnssikkerhetsarbeidet utøves, og hvordan kriser både forebygges og håndteres. Man fortsetter å prøve å kombinere samordning gjennom hierarki, ministerstyre og ansvarsprinsippet med samordning gjennom nettverk, kollegiale råd eller utvalg og samvirkeprinsippet. Ansvarsprinsippet dominerer imidlertid fortsatt. En utfordring er å gi samvirkeprinsippet tilstrekkelig autoritet, slik at det ikke bare blir et uforpliktende symbolsk virkemiddel, og understøtte både samordningsrollen, pådriverrollen og tilsynsrollen til Justis- og beredskapsdepartementet. En optimal organisasjonsløsning og den perfekte kombinasjon av styringsmekanismer er vanskelig å finne. En kombinasjon av tradisjonell hierarkisk organisering med tillegg av nettverksløsninger på tvers av sektorer og organisasjoner er sannsynligvis nødvendig. 9 7 Prop. 1 S ( ), Prop-1-S /id /?docId=PRP BLDDDDE PIS&ch=1&q=Prop.%201%20S%20(2014%E2%80%932015),&redir=tr ue&ref=search&term=prop.%201%20s%20(2014%e2%80%932015),. 8 Prop. 1 S ( ), Prop-1-S /id /?docId=PRP BLDDDDE PIS&ch=1&q=Prop.%201%20S%20(2014%E2%80%932015),&redir=tr ue&ref=search&term=prop.%201%20s%20(2014%e2%80%932015), 9 Fimreite, Lango, Lægreid, Rykkja, Organisering, samfunnssikkerhet og krisehåndtering, 2. utgave, Universitetsforlaget, Oslo Mulighets studien / DSB RAPPORT Side49

50 VuRDERINGER AV SAMVIRKE OG SAMORDNING I DAG 2.4 DAGENS BEREDSKAPS- ORGANISERING UTFORDRER SAMVIRKE OG SAMORDNING Aktørbildet innenfor samvirke er omfattende, eksempelvis: politi personer, brann- og redningsvesen , Sivilforsvaret 8 000, Forsvarets fredstidsorganisasjon er ca inklusiv soldater i førstegangstjeneste (9 000) og HV (45 000), industrivernet , medisinsk prehospitalt personell ca , frivillige organisasjoner , luftambulanse, redningshelikopter, skogbrannhelikopter, slepebåtberedskap, kommuner, statlige etater og private virksomheter. Det er etablert 27 operasjonssentraler i politiet, 19 akuttmedisinske kommunikasjonssentraler, 19 alarmsentraler brann, 2 hovedredningssentraler, 5 veitrafikksentraler, 5 sjøtrafikksentraler, 3 luftkontrollsenter, døgnbemannede vaktsentraler i blant annet Statnett, Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), Krisestøtteenheten og bergings- og vaktselskaper som Falck, Viking med flere. Mangel på sammenfallende beredskapsgrenser, kan gi utford ringer med å ivareta samvirke og samordning. Videreutvikling av kultur, holdninger og lederskap er viktig i samvirkesammenheng, men dagens beredskapsorganisering utfordrer samvirke og samordning. Beredskapen er organisert i små enheter med begrenset kapasitet, fagmiljø og kompetanse. Evne og vilje til samvirke må videreutvikles, og forventningene til samordning tydeliggjøres. Samvirke handler om utnyttelse av aktørers kompetanse og kapasitet. Samvirke fordrer avklarte roller og ansvarsforhold mellom aktørene, og aktørene må ha kunnskap om egne og andres ressurser og kapasiteter. Samvirke handler om samhandling og koordinering av ressurser for å sikre best mulig total oversikt og styring. Grunnlaget for et godt samvirke mellom nød- og beredskapsaktører er likeverd blant samvirkepartnere, tillit blant samvirkepartnere, at den enkelte aktør ivaretar eget ansvar, samtidig som man vurderer hvilken informasjon andre kan ha behov for, i tillegg til samordnet planverk, trening og øvelser. 10 Dersom innsatspersonell skal samhandle optimalt på et skadested er det behov for opplæring og utdanning på tvers av etatene. Innen politiet, brann- og redningsvesenet, helse, Forsvaret, Sivilforsvaret og frivillige organisasjoner har den enkelte etat etablert en opplæringsstruktur for å ivareta sine kjerneoppgaver. Opplæringsstrukturen på grunn- og ledernivå varierer fra frittstående kurs, til etatsutdanning, og formell utdanning på fagskole og høgskolenivå. En presentasjon av hvordan samvirke er ivaretatt i den etatsspesifikke opplæringen i dag ligger vedlagt rapporten. Det finnes i dag så godt som ingen nasjonale føringer på hvordan ledere i de ulike nødetatene skal samarbeide. Helsesektoren mangler et tydelig kommandohierarki med tanke på en effektiv ledelse av større hendelser, og ansvarsforholdene anses for å være dårlig beskrevet i dagens regelverk. 11 Gjeldende lov- og forskrifter gir ikke tilstrekkelig avklaringer av roller, ansvar, fullmakter, kommunikasjons- og samhandlingsmønstre. Beslutningskompetanse innenfor helse vil i praksis, og i regelverket, ligge hos den som er nærmest pasienten. Kommunelegen som fagleder helse, er ofte opptatt med pasient behandling, derfor vil mest erfarne ambulanse personell som er operativ leder helse ha ledelsen på skadestedet, mens legen treffer medisinskfaglige beslutninger. Læringspunkter etter 22. juli innenfor helse omhandler organisering og ansvar, ledelse, kommunikasjon, radionett, triagering, kompetansemangler, samt mangler på trening i egen funksjon og rolle. Dette skaper også utfordringer for samvirke trening. Det påpekes fra helsehold at det er lite nasjonal kunnskap, både data og aggregert kunnskap, samt svak normering innenfor samvirke, både innenfor kompetansemiljøene og med tanke på myndighetsregulering. Forskjellene mellom etatene gjør også samvirke krevende. Tilsvarende er det en utfordring innenfor brannvesenet at svært få utrykningsledere i deltidskorpsene har etatsutdanning. Flertallet mangler både grunnutdanning og lederutdanning. Mellom politi, brann- og redningsvesen, helse, Sivilforsvaret, Forsvaret og FORF er det heller ikke etablert en enhetlig terminologi. Eksempelvis 10 Foredrag om redningstjenesten v/jarle Øversveen, HRS S. 11 Foredrag av Steinar Olsen, avdelingsdirektør Helsedirektoratet. DSB RAPPORT / Mulighets studien 17 Side50

51 VuRDERINGER AV SAMVIRKE OG SAMORDNING I DAG definerer ikke aktørene nivåene taktisk, operasjonelt/ operativt og strategisk på samme måte. 12 Det er behov for en samordning og standardisering av begreper, som implementeres i alle etatene. Felles lederutdanning og felles læremateriell ville vært hensiktsmessig. Nedenfor gis to eksempler på erfaringer knyttet til samvirke, under håndtering av to hendelser i henholdsvis 2014 og EKSEMPEL 1 SAMVIRKE UNDER BRANNENE I LÆRDAL, FLATANGER OG FRØYA 2014 Et eksempel på utfordringer ved hendelseshåndtering på lokalt og regionalt nivå kan være brannene i Lærdal, Flatanger og Frøya. Pricewaterhouse Coopers (PwC) påpeker i sin rapport at systemet var hovedutfordringen, dvs. det å etablere et samvirkesystem med kapasitet til å organisere og lede hendelsene. 13 Lokalt nivå ble tilført store ressurser på kort tid, og det var behov for å etablere et ledelsesapparat for å sikre oversikt, og for å samordne og lede ressursene i en meget uoversiktlig situasjon. PwC anbefaler tiltak for å styrke evnen til å organisere og lede hendelser som disse brannene. PwC mener også tiltakene må ivareta lokalkunnskap og lokalt samvirke. Av særlig interesse for mulighetsstudien, er anbefalingen om tiltak som etablering og styrking av samvirkearenaer som sikrer at det utvikles gjensidig kompetanse om beredskapsaktørenes organisering, ressurser og kompetanse. PwC skriver at etablerte regionale samvirkearenaer har gjennom hendelsene vist seg som positive virkemidler for å bygge slik kunnskap og et viktig bidrag for rask etablering og samhandling i innsatsorganisasjonene. Samvirkearenaer kan ha ulik form; det kan være øvelser, læringsnettverk og konferanser. Politi, forsvaret, helse, brannvesenet og Sivilforsvaret har ulike ledelsessystemer og disse må være tilstrekkelig kjent og forstått av aktørene. Et annet foreslått tiltak er sikring av beredskapsaktørenes forståelse, betydning og rolle ved innsatsleders kommandoplass. Det må være tydelige kommando linjer og prosedyrer som sikrer tilstedeværelse og oversikt over hvem som innehar de 12 Lokalt/regionalt nivå: politiet bruker nivåene taktisk (innsatsleder)/ operasjonelt (stab)/strategisk (politimester), brann bruker nivåene operativt (mannskap)/taktisk (utrykningsleder)/strategisk (stab). 13 Evaluering av brannene: Lærdal, Flatanger og Frøya, PwC, Oversendt Justis og beredskapsdepartementet 1/ forskjellige rollene på kommandoplass. Det er i dag ikke etablert prosedyrer som sikrer at overtakelse av myndighet og ledelse kommuniseres tydelig, eller som beskriver hvordan dette skal dokumenteres. Det bør etableres slike prosedyrer både på strategisk nivå og på kommandoplass. Det vil sikre at alle aktører har nødvendig kunnskap om disse forholdene. Brannene i Lærdal, Flatanger og Frøya var alle ledet av politiet. PwC skriver: Ekstraordinære hendelser krever at det etableres et ledelsesapparat på strategisk, operativt og taktisk nivå for innhenting, mottak og effektiv utnyttelse av ressurser som brannvesenet mobiliserer. En rekke brannvesen er organisert og dimensjonert for, og har som hovedoppgave, å slukke mindre branner i sitt nærområde. De er ikke dimensjonert for strategisk eller operativ ledelse ved større branninnsatser. Den nasjonale brannmyndigheten stiller heller ikke krav om at de skal kunne lede slike innsatser EKSEMPEL 2 SAMVIRKE VED HENDELSE PÅ VALDRESEKSPRESSEN 2013 DSB har evaluert håndtering av hendelsen på Valdresekspressen i november DSBs vurderinger: I løpet av denne hendelsen viser det seg at det ved flere tidspunkt ikke er delt eller videreformidlet viktig informasjon fra AMK-sentralen til de andre aktørene. DSB mener at dette har ført til at aktørene ikke har samarbeidet på en optimal måte i forhold til håndteringen av hendelsen. Videre fremgår i evalueringen: AMK Helse Førde har i sin redegjørelse til fylkeslegen listet opp gode lærings- og oppfølgingspunkter etter denne, og andre hendelser som har inntruffet i løpet av 2013 i Sogn og Fjordane. Tiltakene handler om å opprettholde øvingsregimet av trippelvarsling, øke kompetanse for operatørene, selvevaluering, systematisk gjennomgang av meldinger til 113, og «table top» øvelser for å sikre gode prosedyrer. Tiltakene 14 Rapport, Valdresekspressen, Evaluering av myndighetenes håndtering av hendelsen november 2013, DSB mars 2014, kap Mulighets studien / DSB RAPPORT Side51

52 VuRDERINGER AV SAMVIRKE OG SAMORDNING I DAG vurderes som gode og DSB støtter iverksettelse av disse. AMK Helse Førde har også gjort en vurdering av samhandlingen med brann og politi hvor det konkluderes med at denne burde vært bedre. DSB mener at nødetatene må øve mer for å øke sitt samlede kompetanse- og erfaringsgrunnlag. Dette vil kunne bidra til mer effektivt samvirke og derigjennom en styrket beredskapsevne. 2.5 NASJONALE KOMPETANSE- SENTRE I JUSTISSEKTOREN MED KURS INNEN SAMVIRKE OG SAMORDNING Det finnes i dag nasjonale tilbydere av kurs innenfor samvirke og samordning rettet mot nød- og beredskapsaktørene. Eksisterende statlige kompetansesentre innen justissektoren er Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter, Norges brannskole (NBSK), Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB), Politihøgskolen (PHS) og det er utdanning og kursvirksomhet ved Justissektorens kurs- og øvingssenter (JKØ). Samvirke er en begrenset del av aktiviteten ved de respektive kompetansesentrene. Aktuelle kurs innen samvirke og samordning i justissektoren presenteres nedenfor SIVILFORSVARETS BEREDSKAPS- OG KOMPETANSESENTER Sivilforsvaret har siden begynnelsen av 1990-tall et vært en kompetanseleverandør innen samvirke. Nærmere personer fra nød- og beredskapsetatene, samt de frivillige organisasjonene, har deltatt. Sivilforsvarets beredskaps- og kompetanses enter skal ivareta opplæring av tjenestepliktige, ansatte i Sivilforsvaret og tilby kurs for beredskapsaktører. Erfaringer viser at det er stor interesse for kursene innen samvirke. Stramme budsjettrammer og omstilling i Sivilforsvaret de siste årene har utfordret muligheten til å tilby det antall kurs innen samvirke som etterspørselen tilsier. Aktuelle kurs for beredskapsaktører som gjennomføres i dag er samvirke på skadested, samvirke på forurenset skadested CBRNE, enhetlig ledelsessystem (ELS) og psykisk og sosial omsorg ved ulykker og katastrofer (POSOM) a Samvirke på skadested Kurset samvirke på skadested er av en ukes varighet og har fokus på utøvelse av operativ ledelse. Målgruppen er personell som innehar faglederansvar eller annen operativ lederfunksjon i etater som normalt deltar ved håndtering av et skadested. Det er et mål å ha deltagere fra politiet, brann- og redningsvesenet, helse, Sivilforsvaret, Forsvaret og FORF på hvert kurs. Kurset gjennomføres både ved Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter og regionalt b Samvirke på forurenset skadested Kurset samvirke på forurenset skadested CBRNE er av en ukes varighet, og har fokus på utfordringene ved utøvelse av operativ ledelse på et forurenset skadested. Målgruppen er som på kurset i samvirke på skadested. Kurset gjennomføres både ved Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter og regionalt. Sivilforsvaret gjennomfører totalt fem til ti samvirkekurs i året, fordelt på de to typene kurs. I forkant av kursene skal deltageren ha gjennomført og bestått et elektronisk forkurs om redningstjenesten. Det elektroniske forkurset er utviklet av en tverretatlig arbeidsgruppe og Hovedredningssentralen. Kursplanene til samvirkekursene er fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet i 2010 og c Kurs i enhetlig ledelsessystem (ELS) Kurs i enhetlig ledelsessystem (ELS) er utviklet gjennom et samarbeid mellom brann- og rednings vesenet og Sivilforsvaret. DSB, Kystverket og Klima- og forurensningsdirektoratet (nå Miljødirektoratet) har utviklet en ELS veiledning, til bruk i kom munenes brann- og redningstjeneste, Sivilforsvaret, de interkommunale utvalgene mot akutt forurensning (IUA) og i Kystverket ved statlige aksjoner mot akutt forurensning. Kurset er av en ukes varighet, inkludert 17 timer stabsøvelse. I kurset vektlegges ansvar og oppgaver som må håndteres ved alle typer hendelser, DSB RAPPORT / Mulighets studien 19 Side52

53 VuRDERINGER AV SAMVIRKE OG SAMORDNING I DAG og systematisering av funksjoner. Målgruppen for kurset er ledere fra brannvesenet og Sivilforsvaret. Kurset gjennomføres på Norges brannskole og ved Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter, med 1 2 kurs per år. Kursplanen er fastsatt av DSB i d Kurs i psykisk og sosial omsorg ved ulykker og katastrofer (POSOM) Kurs i psykisk og sosial omsorg ved ulykker og katastrofer er et 40 timers kurs, fordelt over 2 samlinger. Kurset har fokus på planverk innen psykisk og sosial omsorg ved ulykker og katastrofer i kommunen. Målgruppen er kommuneansatte som er tiltenkt en rolle i kommunens beredskap for håndtering av direkte berørte, pårørende, presse og andre i forbindelse med lokale ulykker og katastrofer. Sekundærmålgruppen er personer innen sosialomsorg, helsevesen, skole/utdanningsinstitusjoner, kirke/trossamfunn, politi, brann- og redningsvesen, Sivilforsvaret, frivillige organisasjoner og private bedrifter. Etter endt kurs har deltagerne et oppdatert og øvd planverk. Kursene gjennomføres på Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter og regionalt, med 1 2 kurs per år. Kursplanen ble revidert i 2010 og er forankret i det nasjonale fagmiljøet på universitetsnivå. Kursplanen er fastsatt av DSB i NORGES BRANNSKOLE (NBSK) Norges brannskole gjennomfører enkelte kurs med deltagere fra nødetatene a Kurs i enhetlig ledelsessystem (ELS) Norges brannskole gjennomfører kurs i enhetlig ledelsessystem (ELS), med et omfang på 1 kurs per år. Kurset er det samme som gjennomføres i Sivilforsvaret, beskrevet ovenfor. ELS er delvis tatt inn i ordinære kursplaner, men det frittstående kurset er av budsjettmessige årsaker ikke prioritert gjennomført de siste årene b Kurs i innsatsledelse Kurset i innsatsledelse (skadestedsledelse) er av en ukes varighet og beregnet på personell som innehar operativ lederfunksjon i brannvesen, men politi og helsepersonell med lederansvar på skadested deltar også på kurset. Målsetningen med kurset er å gi innsatsledere og overbefal grunnleggende innføring i skadestedsledelse og samarbeid i innsatsleders stab. Momenter i kurset er blant annet redningstjeneste, tverrfaglig samarbeid, innøving av kunnskaper ved modellbord, papir- og fullskalaøvelser. Av budsjettmessige årsaker er ikke kurset gjennomført de siste årene NASJONALT UTDANNINGSSENTER FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP (NUSB) Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) har som overordnet mål å formidle kompetanse om samfunnssikkerhet og beredskap til sivilt og militært personell på sentralt, regionalt og lokalt nivå. NUSB samarbeider med relevante fagmyndigheter, herunder med høgskoler og universiteter og Forsvarets utdanningsinstitusjoner, for å øke kompetansen i samfunnssikkerhetsspørsmål og totalforsvar ved å tilby opplæring innen: Forebyggende tiltak, med sikte på å redusere sårbarheten innen samfunnets infrastruktur. Krisehåndtering, med sikte på å redusere skadevirkningene av en krise- eller krigssituasjon, og sikre befolkningens liv, helse og velferd. Spesielle fagområder av betydning for samfunnssikkerhet og beredskap, med sikte på å understøtte både forebyggende og krisehåndterende tiltak. Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap tilbyr eksempelvis kursene: Helhetlig ROS i kommunene Kommunal krisehåndtering Kommunal beredskapsplikt Tilsynsseminar for Fylkesmann ROS generell samfunnssikkerhet Samfunnssikkerhet Øvelsesplanlegging Kommunikasjonsberedskap/krisekommunikasjon Grunnkurs/administratorkurs i krisestøtteverktøyet CIM Utdanningsvirksomheten omfatter også kompetanse givende studier, hvor bestått eksamen 20 Mulighets studien / DSB RAPPORT Side53

54 VuRDERINGER AV SAMVIRKE OG SAMORDNING I DAG kan gi studiepoeng innen høyere utdanning og etterutdannings kurs, seminarer, konferanser, øvelser m.m. Master studiene katastrofe- og krisehåndtering (15 studiepoeng) og stabsledelse og krisehåndtering (15 studiepoeng) er godkjent for innpassing i det erfaringsbaserte masterstudiet i Risikostyring og sikkerhetsledelse (90 studiepoeng) ved Universitetet i Stavanger. Etter søknad kan kursene innpasses i det disiplinbaserte masterstudiet i Samfunnssikkerhet (120 studiepoeng) ved Universitetet i Stavanger POLITIHØGSKOLEN (PHS) Politihøgskolen gjennomfører noe utdanning der det er åpnet for deltagelse fra nødetatene a Instruktørutdanning nødnett og operative styringssystemer i brann, helse og politi, 20 studiepoeng Formålet med utdanningen er å bidra til at kompetansen om nødnett og operative styringssystemer i brann, helse og politi blir tilegnet, vedlikeholdt og utviklet i tråd med gjeldende kunnskap og nye krav til yrkesutøvelsen. Utdanningen skal støtte opp under en enhetlig praksis samt bidra til nettverksbygging. Studiet er organisert i fire hovedtemaer som samlet skal fremme arbeidet mot studentens helhetlige læringsutbytte. Studiet gir alle deltakere et felles kunnskapsgrunnlag, samtidig som at det gis etatsspesifikke kunnskapsmoduler for den enkelte deltaker fra de ulike etatene. Fra innledning til studieplanen kan følgende nevnes: Det er viktig at opplæringen for brukere av digitalt samband og nødetatenes styringssystemer er enhetlig og nasjonalt forankret. Samarbeid etatene imellom er vesentlig for å kunne utnytte systemenes muligheter til det beste for publikum, egne ansatte og samfunnet som helhet. En felles instruktørutdanning i regi av Politihøgskolen bidrar til dette. Instruktørutdanning for instruktører i operative styringssystemer er spesielt utarbeidet og tilrettelagt i forhold til de krav og utfordringer det tverrfaglige fagområdet stiller b Stabskurs Politihøgskolen, Stavern, gjennomfører stabskurs etter et program som strekker seg over 2 år. Det er en 2 dagers samling i Stavern, og deltagelse på 2 øvelser hvert år på eget tjenestested, som en del av studiet. Brannsjefer inviteres til å delta på utdanningen. Dette gir ikke studiepoeng, men er et praktisk rettet kurs med basis i daglig arbeid. Stabs- og lederutviklingskurs er under utvikling i samarbeid med Politidirektoratet. Kurset kan være relevant for brann og helse c Kurs i beredskapsplanlegging, 20 studiepoeng Politihøgskolen er i ferd med å tilby et beredskapsplanleggingsstudie som vil gi 20 studiepoeng. Det åpnes for deltagelse fra andre aktører d Lokale kurs for operativt personell Det gis årlige lokale kurs for operativt personell, på 48 timer. Rammene for disse kursene kommer fra Politihøgskolen, men det er gitt åpning for lokale tilpasninger som samvirke med andre nødetater e Samvirke ved pågående livstruende vold (PLIVO) En tverretatlig arbeidsgruppe har utarbeidet en felles prosedyre for nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold (PLIVO). Prosedyren beskriver hvordan innsatspersonell fra nødetatene skal samvirke for å redde liv og begrense skade der det utøves pågående livstruende vold mot flere personer. PLIVO skal bidra til at nødetatene får en felles risikoforståelse, kontinuerlig informasjonsdeling, rask nøytralisering av gjerningsperson og rask evakuering av skadde personer. Prosedyrene skal blant annet også bidra til å avklare ansvarsforhold mellom etatene i en akuttsituasjon. Det er første gang nødetatene har utarbeidet en slik felles prosedyre. PLIVO er sammen med Helsedirektoratets veileder for masseskadetriage ett av flere oppfølgingsområder etter 22. juli. Arbeidet har vært ledet av Politidirektoratet. Det gjenstår nå et arbeid med å gjøre aktuelt personell kjent med prosedyren, gjennom blant annet trening og øving der alle relevante etater og aktører må delta. DSB RAPPORT / Mulighets studien 21 Side54

55 VuRDERINGER AV SAMVIRKE OG SAMORDNING I DAG JUSTISSEKTORENS KURS- OG ØVINGSSENTER (JKØ) Innenfor samvirke er Justissektorens kurs- og øvingssenter hovedsakelig knyttet opp mot Politihøgskolen og kursene som er beskrevet over. En stor del av aktiviteten omfatter opplæring i nødnett for de tre nødetatene. 2.6 NASJONALE KOMPETANSE- SENTRE INNEN HELSE NASJONAL KOMPETANSETJENESTE FOR PREHOSPITAL AKUTTMEDISIN (NAKOS) Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin skal være med på å sikre kompetanseopp bygging og kompetanse spredning innenfor akutt medisinen. NAKOS bidrar med forskning og fagutvikling innen fagfeltet. Dette innebærer forskning i egen regi, og bidrag til forskning og fagutvikling i andre miljøer for å bygge opp nasjonal kompetanse. Kompetansetjenesten forutsettes å følge internasjonal fagutvikling og ved behov bidra til etablering og kvalitetssikring av nasjonale faglige retningslinjer og nasjonale medisinske kvalitetsregistre innenfor fagområdet. NAKOS er en del av Avdeling for forskning og utvikling (FoU), Akuttklinikken, Oslo universitetssykehus HF. Nasjonale kompetansetjenester skal sikre nasjonal kompetanseoppbygging og kompetansespredning innenfor sitt spesifiserte fagområde, og bidra aktivt til kompetanseoppbygging og veiledning innenfor dette fagområdet i hele helsetjenesten, andre tjeneste ytere, samt til brukere og befolkningen for øvrig. Med brukere menes også pårørende. 15 Fra grunnlagsdokumentet for NAKOS ved statlig overtakelse i 2003, oppgaver: 15 nasjonaletjenester/veileder_nasjonale_tjenester_mai_2014. pdf?id= Senteret skal arbeide med undervisning, forskning og kvalitetsprosedyrer innen området akuttmedisin utenfor sykehus. Det skal kunne fungere som en rådgiver innenfor feltet for sentrale helsemyndigheter og andre som har behov for det. Arbeidet skal baseres på en nettverksmodell NASJONALT KOMPETANSESENTER FOR HELSETJENESTENS KOMMUNIKASJONSBEREDSKAP (KOKOM) KOKOM ble etablert i 1997, i kjølvannet av arbeidet med å oppnå et nasjonalt enhetlig system for medisinsk nødmeldetjeneste. Senteret er også et kompetansesenter for kommunikasjon i den akuttmedisinske kjeden. Ansvaret for medisinsk nødmeldetjeneste er lagt til kommuner og helseforetak. Det betyr at den medisinske nødmeldetjenesten blir utviklet gjennom en betydelig lokal innsats. KOKOMs oppgave er å bidra til aktiv og formålstjenlig erfaringsutveksling mellom de ulike aktørene. Også koordinering mot de andre nødetatene, utvikling av opplæringsprogram, system beskrivelser og prosedyrebøker er oppgaver som er forankret i KOKOM. I mandatet til KOKOM inngår også rådgiving overfor sentrale helse myndigheter og innen helsetjenesten om utvikling og vedlike hold av den nasjonale kommunikasjonsberedskapen i helsetjenesten. Sentrale arbeidsoppgaver er dermed knyttet til medisinsk nødmeldetjeneste. KOKOM samarbeider med Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST), NAKOS, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) og Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse(nakmi) og sentrale helsemyndigheter NASJONAL BEHANDLINGSTJENESTE FOR CBRNE-MEDISIN (CBRNE SENTERET) Senteret er et nasjonalt kompetansesenter og har sentralisert behandlingsansvar for CBRNe-skader i Norge (landsfunksjon). Fagområdet CBRNe-medisin omfatter særlig farlige kjemiske stoffer (Chemical), biologiske agens (Biological), radiologisk stråling (Radiation), kjernefysisk stråling (Nuclear) og deres helseskadelige effekter. Faget inkluderer diagnostiske 22 Mulighets studien / DSB RAPPORT Side55

56 VuRDERINGER AV SAMVIRKE OG SAMORDNING I DAG tilnærminger, deteksjon av agens, skadestedshåndtering, dekontaminering, forebyggende behandling, akuttbehandling og intensivbehandling i tilfeller der agens er enten bekreftet eller mistenkt. CBRNe-senteret har relativt omfattende nasjonale beredskapsoppgaver (utstyr, opplæring m.v.) basert på oppdragsbrev fra Helsedirektoratet, og driver også tverrsektorielt kompetansebyggende arbeid. Senteret er også faglig rådgiver for myndighetene. Organisatorisk er senteret en integrert del av Oslo universitetssykehus HF med en stab bestående av spesialister innen toksikologi, infeksjonsmedisin, stråleskader/hematologi, fysikk, farmasi og utstyr/ logistikk. En rekke andre fagpersoner ved OUS er også tilknyttet senteret og øver regelmessig på CBRNe-oppgaver. I beredskapssammenheng samarbeider CBRNesenteret tett med nødetatene (ambulanse, brannog redningsetaten, politi) på et operativt nivå. I faglig og strategisk sammenheng samarbeides det også tverrsektorielt med bl.a. DSB, sivilforsvaret, POD, NRPA, HELSEDIR, FHI, FFI, FABCS, FSAN m.fl. Senteret gir ut håndbøker og veiledere innen fagområdet CBRNe sammen med andre aktører og alene. For tiden koordinerer senteret arbeidet med nasjonale faglige retningslinjer for håndtering av personskade ved CBRNe-hendelser (utgis av Helsedirektoratet i 2015). 2.7 NASJONALE KOMPETANSE- SENTRE INNENFOR ØVRIGE SEKTORER Det er hovedsakelig innenfor justis- og helsesektoren det gjennomføres kurs direkte rettet mot samvirkebehovet denne mulighetsstudien vurderer. Det er også i andre sektorer kurs og øvelser hvor samvirke mellom etatenes ressurser er i fokus, selv om det ikke nødvendigvis har et skadested som primærmål. Eksempelvis gjennomfører Forsvarets Høgskole flere kurs åpne for sivile, hvor totalforsvaret og samvirke med sivile etater er en viktig del jf. beskrivelse i vedlegg om etatsspesifikk opplæring og samvirke. De frivillige organisasjoners kompetansemiljøer er beskrevet i vedlegg. 2.8 SAMVIRKEØVELSER Virksomheter med beredskapsansvar bør øve regelmessig og variert for å styrke evnen til å håndtere daglige og ekstraordinære hendelser. Øvelser gir mulighet til å trene, teste og videreutvikle egen krisehåndteringsevne og samvirke med andre LOKALT OG REGIONALT Gjørv-kommisjonen påpeker at til tross for at politiet ikke klarerte området som sikkert, fungerte samarbeidet mellom nødetatene godt. Dette er påpekt av flere, for eksempel i brannvesenets hovedrapport etter 22. juli. 16 Det er enighet om at det etablerte samarbeidskonseptet som brukes i det daglige, der aktørene kjenner hverandre, og som vedlikeholdes gjennom faste samarbeidsforum, trening og øvelser, herunder også øvelser på samhandling i skarpe situasjoner, bidro til godt samarbeid. Effekten og verdien av samvirkeøvelser er størst i lokalmiljøet, i nærhet til arbeidssted og med deltakelse fra det personellet som skal håndtere situasjonen i reelle hendelser. Kostnadene knyttet til lokal øving er betydelig mindre enn ved regional og nasjonal øving, der blant annet personalmessige kostnader knyttet til vikarer og ekstravakter er store, i tillegg til reise-, oppholds- og øvingskostnader. Samvirke har blant annet med kultur og holdninger å gjøre. På lokalt nivå er det omfattende samvirkeaktivitet i dag, men omfanget varierer fra sted til sted. Det er ikke gitt nasjonale føringer fra de ulike etatene som kunne bidratt til en enhetlig og felles øvingsmetodikk, struktur, prioritering og omfang på øvingsvirksomheten. Eksempelvis tar DSBs Øvelser for brannvesenet fra 2002 for seg 38 ulike øvelser. Ingen av disse er knyttet til samvirke. Det er heller ingen føringer innenfor politi og helse som retter oppmerksomheten mot samvirke. 16 NOU 2012:14: Rapport fra 22. juli-kommisjonen, kap. 6.5; «Hovedrapport 22. juli.2011», Oslo brann- og redningsetat, s.36. DSB RAPPORT / Mulighets studien 23 Side56

57 VuRDERINGER AV SAMVIRKE OG SAMORDNING I DAG Flere steder i landet er det etablert regionale øvingsutvalg, som samordner planlegging og gjennomføring av samvirkeaktiviteter. En typisk samvirkeaktivitet er felles øvelser, men det gjennomføres også lokale kurs, seminarer og fagdager for nød- og beredskapsetatene. Slike seminar og fagdager gir muligheter for å gå nærmere inn i aktuelle problemstillinger og utfordringer, som gjerne avdekkes ved samvirkeøvelser og innsatser. Hensikten med aktivitetene er å bidra til en kvalitativ utvikling av samvirket, og forsterke relasjonen mellom de ulike aktørene. Sivilforsvaret er en viktig aktør i dette samvirkearbeidet og flere steder har Sivilforsvaret en fremtredende rolle i arbeidet. DSB har i samarbeid med representanter fra nød- og beredskapsetatene utviklet en veileder for organisert samvirketrening (se modell nedenfor), som grunnlag for lokal planlegging og gjennomføring. Selv om økt lokal samvirketrening anses for å gi et godt bidrag til målet om en bedret krisehåndteringsevne, er det i beredskapsmiljøet enighet om at lokal øvingsvirksomhet varierer betydelig både i omfang og kvalitet. Årsakene kan variere fra sted til sted, men er ofte knyttet til forhold som prioritering av ressurser, kompetanse, engasjement, kultur og lignende. En utfordring på lokalt nivå er at man ofte innarbeider egne rutiner og prosedyrer som avviker fra de som brukes av de man skal samarbeide med under en større hendelse. Dette svekker krisehåndteringsevnen knyttet til hendelser som går over større geografiske områder. Utviklingen av evnen til å håndtere de største, krevende hendelsene synes å være betinget av at man løfter fokuset fra lokalt til regionalt nivå, og helt opp til nasjonalt nivå, i samsvar med de fylkesvise risiko- og sårbarhetsanalysene og de nasjonale risikobildene. Erfaringer tilsier at aktører øver på og gjentar de samme feilene gang på gang, og at øvelser ikke fører til læring. Eksempelvis var læringspunktene etter øvelse Oslo i 2006: En effektiv organisering og tilrettelegging for redningsarbeidet krever tydelig skadestedsledelse. En klar rolle- og ansvarsforståelse er nødvendig for at alle tilgjengelige kapasiteter tas i bruk. Koordinering av ressurser og samhandling mellom aktørene bør vektlegges. Gode og redundante kommunikasjonsløsninger og tilhørende rutiner er nødvendig for at nødetatene skal kunne yte koordinert innsats. Samvirkeseminar Tverrfaglig fagdag Samvirkeøvelse Etatsvis opplæring FIGuR 1. Modell for samvirke. 24 Mulighets studien / DSB RAPPORT Side57

58 VuRDERINGER AV SAMVIRKE OG SAMORDNING I DAG Erfaringslæring og metodikk for hvordan man skal få til en positiv og varig endring i atferd, bør stå sentralt når tiltak for økt samvirke vurderes. I Rogaland er det utarbeidet en håndbok i øvelsesplanlegging, et dokument utarbeidet av øvingsutvalget (brann, helse, politiet, Sivilforsvaret, Heimevernet, Fylkesmannen og FORF). Håndboken er utarbeidet med utgangspunkt i utkast til nasjonal øvingsveileder fra DSB, fagmiljøet i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger (UiS) og Høgskolen Stord/Haugesund (HSH), samt ressurspersoner i nødetatene og tilgrensende virksomheter. Formålet med håndboken er å bidra til god kvalitet i planlegging, gjennomføring, evaluering og oppfølging av øvelser. Målet er å sikre at nødetatene og deres samarbeidspartnere oppnår ønsket effekt av den enkelte øvelse og at regelmessig øvingsaktivitet bidrar til styrket evne til å takle både små og store hendelser som setter samvirket mellom nødetatene på prøve. Systematisk læring og kvalitetsforbedring har fokus i håndboken. 17 Systematisk erfaringslæring omtales nærmere i kapittel 4. Hovedredningssentralene gis i tildelingsbrev fra Justisog beredskapsdepartementet i oppgave å «arbeide for å videreutvikle samvirkeprinsippet med samvirkepartnerne for å sikre kvaliteten på den samvirkende redningstjenesten». 18 Aktørbildet i den norske redningstjenesten omfatter helse, brann, politi, Forsvaret, FORF, Telenor, Sivilforsvaret, Kystverket m.fl. Hovedredningssentralene fører tilsyn med lokal redningssentral. Hovedredningssentralenes pådriveransvar for samvirkeprinsippet skjer mellom hendelsene og består av tilsyn, deltakelse på planlegging, gjennomføring og oppfølging av øvelser, undervisning, deltakelse i internasjonale fora, og annen virksomhet. Erfaringer viser at tilsynene fører til positiv utvikling av samvirket, selv om Hovedredningssentralene ikke har noen formelle sanksjonsmuligheter eller virkemidler. Det kan synes som om det er noe ubalanse mellom til delte oppgaver, brukernes forventninger og tilgjengelige ressurser ved Hovedredningssentralene. Hovedårsaken er at Hovedredningssentralene primært er dimensjonert for drift av eget operasjonsrom, mens virksomheten i praksis er tildelt omfattende tilleggsoppgaver utover det å bemanne to 17 Håndbok i øvelsesplanlegging, versjon , Utarbeidet for og av samvirkeaktørene Brann, Helse, Politiet, Sivilforsvaret, Heimevernet, Fylkesmannen og Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum (FORF), Rogaland. 18 Tildelingsbrev fra Justis- og beredskapsdepartementet til hovedredningssentralene. operasjonsrom på døgnbasis, herunder pleie og videreutvikling av samvirkeprinsippet NASJONALT DSB gjennomfører en rekke øvelser på regionalt og nasjonalt nivå, samtidig som direktoratet også er involvert i andre virksomheters øvelser. DSBs oppgave er å tilrettelegge for læring gjennom samvirke både gjennom planlegging og gjennomføring av egne tverrsektorielle øvelser, men også ved å bidra i andre virksomheters øvelser. DSB ledet for noen år siden arbeidet med utvikling av utkast til nasjonal øvingsveileder. Utkastet er tatt i bruk i flere av nød- og beredskapsetatene. Utkastet er imidlertid ikke formelt fastsatt, og et revisjonsarbeid pågår i disse dager. DSB har etablert et nasjonalt øvings- og evalueringsforum, som skal understøtte arbeidet med, og koordinering av, øvelses- og evalueringsaktivitet innenfor samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. Forumet er ment som et koordinerende og tilretteleggende forum, og har som mål å ivareta blant annet: Utarbeide en veileder for planlegging, gjennom føring, evaluering og oppfølging av beredskapsøvelser. Utvikle nasjonal øvelseskalender til å inkludere øvelses-, planleggings- og evalueringsrapporter. Bygge opp en tverrsektoriell «pool» med evaluatorer, arrangere øvelses- og evalueringsseminarer for forumet. Arrangere nasjonal øvelses- og evalueringskonferanse hvert annet år. Ha oversikt over kurstilbud og utvikle kompetanse utviklingstiltak innenfor øvelsesplanlegging og evaluering. Gi veiledning til eksterne aktørers arbeid med: i) planlegging og gjennomførelse av øvelser (øvelsesteknikk); ii) evaluering av øvelser; samt iii) oppfølging av læringspunkter og anbefalinger fra øvelsesevalueringer. Delta i nordisk samarbeid på øvelses- og eva luerings området, herunder kontakten med Det Centrale Øvelsesforum i Danmark og Nationellt forum för inriktning och samordning av övningar (NAFS) i Sverige. Skape oversikt over og etter behov delta i EU prosjekter på øvelses og evalueringsområdet. DSB RAPPORT / Mulighets studien 25 Side58

59 VuRDERINGER AV SAMVIRKE OG SAMORDNING I DAG Forumet består av en kjernegruppe bestående av DSB, POD, HELSEDIR, FST og NVE, og DSB har sekretariatsfunksjonen. Det foreslås å etablere en referansegruppe, bestående av UiS, PHS, POD m.fl. Forumet skal støtte tverrsektoriell kunnskapsdeling, erfaringsutveksling og samarbeid med henblikk på å skape et felles grunnlag for utvikling av øvelser. 19 Eventuelle fremtidige kompetansesentre bør ha tett dialog med det aktuelle kompetansemiljøet i DSB som har ansvaret for de store nasjonale (og internasjonale) øvelsene som Øvelse Oslo, Barents Rescue, HarbourEx og lignende øvelser. Arbeidsgruppen mener at det nasjonale øvelses- og evalueringsforumet som er etablert på strategisk nivå bør fortsette det gode arbeidet som har blitt gjort så langt. Det er naturlig at eventuelle fremtidige kompetansesentre innenfor samvirke oppretter dialog og samarbeid med forumet SAMVIRKE VED SÆRSKILTE BEREDSKAPSORDNINGER 2.8.3a Atomberedskap Atomberedskapens organisasjon og oppgaver er fastsatt ved kgl.res. av 23. august For å forebygge og begrense konsekvensene av en atomulykke, er det etablert en egen beredskapsorganisasjon. Organisasjonen ledes av Kriseutvalget for atomberedskap (KU). Statens strålevern er fagmyndighet ved hendelser som omfatter radioaktiv stråling. Statens strålevern er leder og sekretariat for Kriseutvalget. Kriseutvalgets representanter er fra sentrale myndigheter som har et spesielt ansvar i håndteringen av en atomhendelse. Kriseutvalget er sammensatt med representanter fra: Statens strålevern, Forsvaret, Helsedirektoratet, Mattilsynet, Politidirektoratet, Utenriksdepartementet, Kystverket og Direktoratet for samfunnssikkerhet- og beredskap. Utvalget har som sine viktigste oppgaver å forbedre den daglige beredskapen og håndtere en atomhendelse. Alle etatene innen atomberedskapen har egne atomberedskapsplaner. Planene omfatter både sentralt, regionalt og lokalt nivå i forvaltningen, og disse skal være samordnede Prosjektplan Nasjonalt øvelses- og evalueringsforum, v.4, DSB, september Statens strålevern: Ved atomhendelser som kan ramme Norge eller berøre norske interesser skal Kriseutvalget sørge for koordinert innsats og informasjon. Kriseutvalget treffer beslutninger, gir ordre om, og iverksetter tiltak i akuttfasen av en atomhendelse. I tillegg skal Kriseutvalget fungere som rådgiver for myndighetene i senfasen av en atomhendelse. Under en atomhendelse støtter utvalget seg på en rekke faglige rådgivere og en egen informasjonsenhet. Utvalget har også oppgaver i den løpende planleggingen av atomberedskapen. Den etatsspesifikke opplæringen i nød- og beredskapsetatene i radiologisk stråling er varierende. Nød- og beredskapsetatene har i varierende grad anskaffet måleutstyr for radiologisk stråling. Ved håndtering av hendelser som omfatter radiologisk stråling forestår Kriseutvalget nasjonal ledelse. Nød- og beredskapsetatenes ressurser og kapasiteter på et skadested med radiologisk stråling, samvirke mellom aktørene, kommunikasjonslinjer og rapporteringsrutiner/-kanaler fra skadested til Kriseutvalget bør øves regelmessig b Akutt forurensning Kystverket har på vegne av Staten beredskaps- og aksjonsplikt overfor større tilfeller av akutt forurensning som ikke dekkes av privat eller kommunal beredskap. Primært dreier det seg om innsats mot oljeutslipp fra skip og skipsvrak, eller ukjente kilder. Om ansvarlig forurenser selv ikke er i stand til å aksjonere, kan Kystverket om nødvendig, overta aksjonsansvaret. Kystverket kan mobilisere beredskapsressurser fra både privat og kommunal beredskap til en større statlig aksjon. Internasjonal bistand er ivaretatt gjennom internasjonale beredskapsavtaler. Kystverket har også ansvaret for å iverksette tiltak overfor skip som utgjør en fare for akutt forurensning. Mulig tiltak kan være: nødslep, nødlossing og strandsetting av havarist. Sjøfartsdirektoratets maritime beredskapspersonell bistår Kystverket med råd og veiledning ved behov. I tillegg har Kystverket et nært samarbeid med Forsvaret og særlig Kystvakten når det oppstår fare for akutt forurensning fra skip. Kommunene utgjør en del av den offentlige beredskapen. De innehar beredskaps- og aksjonsplikt i mindre tilfeller av akutt forurensning innenfor kommunens grenser som ikke dekkes av privat beredskap, 26 Mulighets studien / DSB RAPPORT Side59

60 VuRDERINGER AV SAMVIRKE OG SAMORDNING I DAG og der forurenser selv ikke er i stand til å aksjonere. Ansvaret favner også når forurenser er ukjent. Kommunene samarbeider om beredskapen gjennom 32 interkommunale beredskapsregioner ledet av Interkommunale utvalg mot akutt forurensning (IUA), som dekker samtlige norske kommuner. 21 Miljødirektoratet stiller krav til den interkommunale beredskapen mot akutt forurensning. Beredskapen skal baseres på en analyse og vurdering av miljørisiko i de aktuelle kommunene. Beredskapen skal dokumenteres i en beredskapsplan, som skal beskrive aksjonsorganiseringen i IUA. Miljødirektoratet har i samarbeid med Kystverket utarbeidet en mal for slike beredskapsplaner. Planmalen tar utgangspunkt i Enhetlig ledelsessystem (ELS). Et gjenkjennbart system for ledelse er en forutsetning for å lykkes i å samvirke og samhandle. Veileder om Enhetlig ledelsessystem (ELS) ved håndtering av hendelser innen brann, redning og akutt forurensning er utviklet til bruk i kommunenes brann- og redningstjeneste, Sivilforsvaret, de interkommunale utvalgene mot akutt forurensning (IUA) og i Kystverket ved statlige aksjoner mot akutt forurensning. Ledelsessystemet gir en generell beskrivelse av funksjoner, ansvar, myndighet og oppgaver som må løses ved håndtering av alle typer hendelser. Kystverket, Miljødirektoratet, NOFO og DSB har utviklet en læreplan for opplæring i håndtering av akutt forurensing. Kystverket gjennomfører kursene, og enkelte kurs gjennomføres regionalt, blant annet av Norges brannskole. Kystverket er ansvarlig for kvalitetssikring av gjennomføringen av kursene i læreplanen. Samvirke ved håndtering av akutt forurensning bør øves regelmessig. 2.9 OPPSUMMERING En rekke publikasjoner innen samfunnssikkerhet og beredskap peker på behov for samvirke og samordning mellom beredskapsaktører. Dagens beredskapsorganisering utfordrer samvirke og sam ordning. Beredskapen er organisert i små enheter med begrenset kapasitet, fagmiljø og kompetanse. Statens strålevern og Kystverket har ansvar for atomberedskap og akutt forurensning, og disse beredskapsordningene vurderes ikke videre i rapporten. Gjennomgangen av hvordan samvirke er ivaretatt i dagens etatsspesifikke utdanning, og den begrensede kapasiteten av ulike samvirkekurs, viser at det er et økt behov for et tydeligere og mer målrettet tverr etatlig samarbeid og fagutvikling. Dersom innsatspersonell skal samhandle optimalt på et skadested er det behov for opplæring og utdanning på tvers av etat ene. Det gjennomføres i dag en rekke samvirkeøvelser, men lokal øvingsvirksomhet varierer betydelig både i omfang og kvalitet. Det er i dag ikke etablert en enhetlig terminologi i nød- og beredskaps etatene, og det er behov for utvikling av et felles begrepsapparat. Det er en kontinuerlig utfordring å videreutvikle og forsterke samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid på alle nivå. For å sikre nød- og beredskapsaktørenes evne til samvirke i fremtiden er det behov for at det tas noen koordinerende grep hva gjelder opplæring og øving. 21 Kystverket: DSB RAPPORT / Mulighets studien 27 Side60

61 Side61

62 KAPITTEL 03 Nasjonalt risikobilde (NRB) DSB RAPPORT / Mulighets studien 29 Side62

63 NASJONALT RISIKOBILDE (NRB) 3.1 NRB SOM FELLES PLANLEGGINGS GRUNNLAG PÅ TVERS AV SEKTORER Risiko, sårbarhet, trusselbilde og samfunnsutvikling vil ha innvirkning på hvordan nasjonale og regionale kompetansesentre og lokale øvingssentre dimen sjoneres og utformes. DSBs årlige, nasjonale risikobilde (NRB) 22 danner utgangspunkt for scenario beskrivelser og risikoanalyser på fylkes- og kommunenivå, og i statlige etater. Ingen rapport eller enkeltdokumentet vil imidlertid kunne gi en fullstendig oversikt over katastroferisikoen i Norge. Erfaring viser også at mange alvorlige hendelser kommer fullstendig overraskende. Neste store hendelse kan derfor være en man ikke har analysert tidligere og som kommer helt uventet. Nasjonalt risiko bilde viser eksempler på hva beredskapsaktører må øve på å håndtere konsekvensene av. Hendelsene som vurderes er verstefallsscenarioer og konsekvensene og håndteringen av dem går på tvers av ansvarsområder og forvaltningsnivåer og krever ekstraordinær myndighetsinnsats. Tankegangen bak scenarioer er at man gjennom forberedelser for å møte utfordring er som beskrives i analysene, vil stå godt rustet til å møte mange andre hendelser som ikke er beskrevet eller tenkt på. Nasjonalt risikobilde beskriver både naturskapte og tilsiktede, eller utilsiktede menneskeskapte katastrofale hendelser. To av flere felles trekk ved hendelsene er at de ikke kan håndteres gjennom etablerte rutiner og ordninger, og at konsekvensene og håndteringen av hendelsene går på tvers av sektorer og ansvarsområder og krever samvirke. Kommuner, fylker og sektormyndigheter kan med utgangspunkt i NRB kartlegge hvilke nasjonale hendelser som kan berøre dem og som de trenger å ha beredskap for. På operativt nivå kan redningsetatene (brann, politi og ambulanse), som har viktige oppgaver i akuttfasen av hendelsene, og som har behov for konkret kunnskap om hendelsesforløp, bruke scenarioene i planlegging av øvelser og utarbeidelse av beredskapsplaner. Nasjonalt risikobilde (NRB) viser kompleksiteten etatene står overfor i håndteringen av verstefallscenarioene som er listet, noe som underbygger behovet for kompetanse og øving innenfor samvirke. Informasjonen i Nasjonalt risikobilde skal inngå i ROS-analyser, planprosesser og øvelser både på nasjonalt og lokalt nivå. I statsbudsjettet for 2013 står det, i tråd med Stortingsmelding 29 ( ) Samfunnssikkerhet, at: Regjeringen har bestemt at DSBs nasjonale risikobilde skal danne utgangspunkt for et felles planleggingsgrunnlag på tvers av sektorer og sektor myndigheter i samfunnet. [ ] Virksomhetene skal legge dette til grunn i sin planlegging, som et supplement til den oversikten over risiko og sårbarhet som virksomhetene skal ha innenfor eget ansvarsområde. Alle aktørene må derfor vurdere hva risikobildet kan bety for deres ansvarsområde. Scenarioene som analyseres i NRB er ekstreme, men ikke utenkelige eller urealistiske. En storm eller skogbrann vil normalt ha langt mindre konsekvenser enn i verstefallsscenarioene. NRB kan brukes som et utgangspunkt for evaluering av hva dagens beredskap kan håndtere. Det vil være delte meninger om hvilke hendelser som skal være med i et risikobilde, og om vurderingene av sannsynlighet og konsekvens. Hadde man fasit for risikoen knyttet til hendelser i framtiden ville man ikke hatt behov for å gjøre risikoanalyser. Nytteverdien av risikoanalysene som er gjennomført i NRB anses å ligge vel så mye i beskrivelsen av hendelsesforløp og konsekvenser, som i «størrelsen» på risikoen eller plasseringen i den samlede risikomatrisen. I embetsoppdraget til Fylkesmannen 23 er det stilt krav om oversikt over regionale samfunnssikkerhetsutfordringer. Fylkesmannen skal ha en oppdatert risiko- og sårbarhetsanalyse (fylkes-ros) som gir oversikt over de viktigste samfunnssikkerhetsog beredskapsmessige utfordringene i fylket, og med utgangspunkt i denne samordne samfunnssikkerhetsarbeidet i fylket. Dette innebærer blant annet å involvere samvirkeaktører og være på driver og vei leder i deres arbeid lokalt og regionalt. Den regionale ROS-analysen skal ta hensyn til nasjonalt risikobilde og kommunenes helhetlige 22 Nasjonalt risikobilde 2013, DSB Justis og beredskapsdepartementet, Embetsoppdrag til Fylkesmannen 2014, kapittel Mulighets studien / DSB RAPPORT Side63

64 NASJONALT RISIKOBILDE (NRB) ROS-analyser 24, og danne grunnlag for øvelser og fylkesmannens rolle som pådriver for aktuelle samfunnssikkerhetsaktører regionalt. 3.2 OPPSUMMERING Regjeringen har bestemt at DSBs nasjonale risikobilde skal danne utgangspunkt for et felles plan leggingsgrunnlag på tvers av sektorer og sektor myndigheter i samfunnet. Risiko- og sårbarhetsanalysene på ulike nivåer må henge sammen for å sikre god krisehåndteringsevne. Det er derfor nødvendig med samarbeid og samhandling mellom alle aktører innenfor risikoområdene og mellom nivåene. Nasjonalt risikobilde (NRB) viser kompleksiteten etatene står overfor i håndteringen av verstefallscenarioene som er listet, noe som underbygger behovet for kompetanse og øving innenfor samvirke. 24 Veileder i helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen, DSB DSB RAPPORT / Mulighets studien 31 Side64

65 Side65

66 KAPITTEL 04 Behov for erfaringslæring DSB RAPPORT / Mulighets studien 33 Side66

67 BEHOV FOR ERFARINGSLæRING 4.1 SYSTEMATISK ERFARINGSLÆRING 22. juli kommisjonen pekte i sin rapport mot noen grunnleggende og gjennomgående svakheter som underliggende årsaker til svikt i håndteringen. Kommisjonen skrev blant annet i sin rapport: Det er ikke en årsak alene som kan forklare responsen verken for det som sviktet, eller det som fungerte. Kommisjonen mener likevel å ha observert at enkelte grunnleggende forutsetninger er avgjørende for etatenes prestasjoner. Der det sviktet skyldes det primært at: Evnen til å erkjenne risiko og ta lærdom av øvelser har vært for liten. Evnen til å gjennomføre det man har bestemt seg for, og til å bruke planene man har utviklet, har vært for svak. Evnen til å koordinere og samhandle har vært mangelfull. Potensialet i informasjon- og kommunikasjonsteknologi har ikke vært godt nok utnyttet. Ledelsens evne og vilje til å klargjøre ansvar, etablere mål og treffe tiltak for å oppnå resultater har vært utilstrekkelig. Etter kommisjonens mening handler disse lærdommene i større grad om ledelse, samhandling, kultur og holdninger, enn mangel på ressurser, behov for ny lovgivning, organisering eller store verdivalg. Beredskapsfeltet er av en slik karakter at hendelsene er unike, men de inneholder likevel mange av de samme elementene. Bruk av systematisk erfarings læring over tid kan bidra til at vi bedre forstår disse elementene og samspillet mellom dem. Systematisk erfaringslæring er et viktig virkemiddel dersom man ønsker å sikre at organiseringen av beredskapsfeltet er basert på kunnskap, læring og erfaringer. Begrepet «kunnskapsbasert erfaringslæring» brukes i noen sammenhenger for å legge særlig vekt på viktigheten av det metodiske og systematiske for å sikre et til enhver tid mest mulig optimalt resultat. 25 For å oppnå erfaringslæring, altså at erfaringene konverteres til læring og etter hvert til endring, må systematisk refleksjon være en sentral del. Gjennom systematisk refleksjon kan man etablere et språk om det man har erfart. Refleksjon bidrar til kunnskap som igjen kan føre til endrede rutiner og organisasjonsstrukturer både hos dem som selv har gjort erfaringen og hos andre. 26 Erfaringslæring kan forstås som evnen beredskapsorganisasjoner har til å systematisk reflektere over erfaringer slik at kunnskapen øker kompetansen eller danner grunnlag for endring. Det vil være relevant å bruke både hendelser og øvelser som utgangspunkt for disse refleksjonene. Erfaringslæring kan deles inn i fire faser: 27 4 Implementering 3 Formidling Hendelser, innsatser og øvelser 1 Innhenting av erfaring 2 Analyse og bearbeiding FIGuR Politidirektoratet (Hove) 2014: Kunnskapsbasert erfaringslæring. 26 Tiller, T.1989: Erfaringslæring. En utfordring i kompetanseoppbygging. 27 DSB 2013: Effektiv erfaringslæring, seniorrådgiver Morten Støldal. 34 Mulighets studien / DSB RAPPORT Side67

68 BEHOV FOR ERFARINGSLæRING 4.2 BEHOV FOR ERFARINGS- LÆRING INNEN BEREDSKAPSFELTET Det kan synes som om erfaringslæring innenfor beredskapsfeltet i dag, i stor grad preges av enkeltpersoners oppfatninger og forståelse og ikke vurderinger basert på systematisk refleksjon. Dette gjør igjen at potensialet som ligger i bruk av erfaringer som endringsfaktor i utdanning og organisasjonslæring ikke utnyttes maksimalt. Beredskapsorganisasjonenes manglende evne innenfor erfaringslæring, har bidratt til å sette fokus på feltet de senere årene: Systemer og strukturer for erfaringslæring og kontinuerlig forbedring og utvikling er bare i noen grad til stede. Etter utvalgets vurdering mangler det i dag strukturer, prosesser og aktiviteter for å analysere resultater som grunnlag for å forbedre praksis og metoder, eller omsette slik innsikt til standarder som implementeres gjennom gående i organisasjonen. 28. ulike beredskapsorganisasjoner i liten eller varierende grad har systemer og mekanismer som ivaretar læring av de erfaringer som gjøres i håndtering av hendelser.( ) En strukturert metode for å innhente og bearbeide erfaringer fra kriser og hendelser bør være et viktig element i arbeidet med å forbedre samfunnets evne til å håndtere kommende kriser. 29 Det å lære av erfaringer handler i stor grad om kulturendring. Det er i dag svært ulike holdninger til det å utnytte erfaringer fra hendelser hos de ulike beredskapsorganisasjonene. I enkelte organisasjoner er systematisk gjennomgang av innsatsen med tanke på læring, en selvfølgelig del av etterarbeidet etter en hendelse, mens det delvis er fraværende i andre. I en undersøkelse om erfaringslæring blant 147 brann- og redningsvesen, fremgår det at viljen og ønsket om å lære fra hendelser er tilstede, men det hersker stor usikkerhet om hvordan man skal gå frem. Brannog redningsvesenet kan i stor grad sies å preges av en kultur der man er vant til å lage rapporter etter hendelser, og i mange tilfeller ivaretas læringsperspektivet av «ildsjeler». Det etterspørres verktøy og metodikk som kan bidra til å etablere systematikk for å omgjøre erfaringene til ønskede endringer eller forbedringer. Det er viktig å ta på alvor at det eksisterer usikkerhet om erfaringslæring internt i ulike beredskapsorganisasjoner. Det er muligens like viktig å undersøke hvilke behov som eksisterer for å sikre systematisk erfaringslæring mellom organisasjoner. Evalueringer etter større hendelser, viser nettopp at det ofte er i samhandlingen mellom aktører at svikt inntreffer. Det finnes gode initiativer som har som målsetning å være pådriver for en styrket evalueringskultur, for eksempel Nasjonalt øvings- og evalueringsforum. Det er likevel et behov for at systematisk erfaringslæring på operativt nivå på tvers av organisasjoner innarbeides som en sentral del av kulturen. Dette vil være et omfattende, langsiktig og viktig arbeid hvor nasjonale kompetansesentra kan spille en viktig rolle. Både når det gjelder erfaringslæring hos enkelt aktører, og mellom aktører, vil spørsmål rundt hvordan man sikrer kontinuitet i arbeidet og en klar og omforent ansvarsfordeling være viktige premisser å klargjøre. 28 NOU 2013:9 Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer. 29 NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder. DSB RAPPORT / Mulighets studien 35 Side68

69 BEHOV FOR ERFARINGSLæRING 4.3 HVORFOR ER ERFARINGS- LÆRING SPESIELT RELEVANT FOR BEREDSKAPSFELTET? Innen pedagogikken diskuteres erfaringslæring som begrep, hvilken nytteverdi det har og innenfor hvilke fagområder det anses som en god læringsform. Det argumenteres også for at det finnes undervisningsmetoder som er mer effektive og gir større læringsutbytte enn det læring fra erfaringer gjør. 30 Beredskap er imidlertid et felt der erfaringer fra uønskede hendelser i særlig grad er med på å definere hvilke type kompetanse som er relevant og adekvat. Vår forståelse av hvilken kompetanse det til enhver tid er behov for, formes av hendelser eller avdekkes av øvelser som gjennomføres. Det er derfor ikke like rele vant å diskutere hvorvidt erfaringslæring er nyttig eller ikke nyttig, men heller diskutere hvordan vi kan maksimere nytten av erfaringene. For å sikre maksimal nytte, må de fire ovennevnte fasene ivaretas: Erfaringene må dokumenteres, de må analyseres og forstås, det erfaringene har lært oss må formidles og nødvendige endringer må implementeres. Det blir enkelte ganger uttrykt ønske om å lage «ett system for erfaringslæring». Det er lite trolig at «det optimale systemet for erfaringslæring» finnes per i dag eller at det vil finnes i fremtiden. Innenfor erfaringslæring, som i alle typer læring, er det evnen til å stadig utvikle og ta i bruk verktøy og metodikk innenfor de beskrevne fasene som vil være av gjørende. Det vil trolig ikke finnes ett system som passer for alle aktører innenfor beredskap, men det må å skapes en positiv holdning til verdien av at det jobbes systematisk med å oppnå erfaringslæring. Ved å etablere systemer som sikrer dokumentasjon, systematisk refleksjon, erfaringsdeling og dermed læring i og mellom relevante aktører, vil både utdanningen for de enkelte aktørene, og det kontinuerlige samspillet mellom dem, forsterkes. Dette vil igjen kunne bidra til å etablere en kultur innenfor beredskapsfeltet som preges av større vilje og evne til å lære. Dette vil kunne oppnås gjennom at enkelte nasjonale institusjoner får et klart uttalt og omforent ansvar for å jobbe systematisk med erfaringslæring. Erfaringslæring har høyt fokus i våre naboland. For eksempel har Myndigheten för samhällsskydd och beredskap (MSB) startet et arbeid med After Action Review (AAR), som er et verktøy for læring etter øvelser og skarpe innsatser. AAR er en refleksjonsmetode, der grunntanken er at alt personell som har vært involvert i øvelsen/innsatsen på en enkel og systematisk måte stimuleres til å reflektere over læringspunkter, og hvordan disse kan spres videre. 4.4 OPPSUMMERING Beredskapsorganisasjoner har behov for erfaringslæring for systematisk å reflektere over erfaringer knyttet til samfunnssikkerhetsområdet. Erfaringslæring handler om evnen beredskapsorganisasjoner har til systematisk å reflektere over erfaringer slik at kunnskapen øker kompetansen og danner grunnlag for endring. Systematisk erfaringslæring er et viktig virkemiddel dersom man ønsker å sikre at organiseringen av beredskapsfeltet er basert på kunnskap, læring og erfaringer. Ved å etablere systemer som sikrer dokumentasjon, systematisk refleksjon, erfaringsdeling og læring, vil samspillet mellom aktørene forsterkes. 30 Se f.eks. Day, D. 2010: The Difficulties of Learning From Experience and the Need for Deliberate Practice. 36 Mulighets studien / DSB RAPPORT Side69

70 KAPITTEL 05 Behov for formalisering og forankring av over ordnet ansvar for sam virke DSB RAPPORT / Mulighets studien 37 Side70

71 BEHOV FOR FORMALISERING OG FORANKRING AV OVER ORDNET ANSVAR FOR SAM VIRKE 5.1 REGJERINGENS STRATEGIER INNENFOR SAMFUNNS- SIKKERHET OG BEREDSKAP Innenfor samfunnssikkerhet og beredskap foreslår Regjeringen følgende strategier og tiltak for 2015 som er relevant innen samvirke: 31 Endre strukturen i politiet og i brannvesenet og videreutvikle samarbeidet mellom nødetatene. Justis- og beredskapsdepartementet tar en sterkere rolle i å samordne og sikre samvirke mellom departementene og underlagte etater, herunder avklare aktørenes rolle, ansvar og myndighet. Foreta en målrettet oppfølging av funn fra tilsyn med departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap basert på risiko og vesentlighet. Styrke Justis- og beredskapsdepartementets og øvrige departementers evne til krisehåndtering gjennom utvikling av planverk, kompetanseheving og øvelser. Videreutvikling av samvirke og samordning fordrer forankring på strategisk nivå for å sikre tverrsektoriell gjennomslagskraft. Strategisk nivå skal utarbeide strategiske planer, utforme effektmål, resultatmål, resultatkrav og tildelingsbrev. Justis- og beredskapsdepartementet er tillagt dette ansvaret. Økende grad av kompleksitet i samfunnet og avhengigheter på tvers av sektorer innebærer et stort behov for samarbeid på tvers av ansvarsområder både når det gjelder det forebyggende beredskapsarbeidet og krisehåndtering. Formelt ansvar for koordinering av samvirke prosesser og samordning bør forankres bedre på alle nivå enn i dag, og samvirkeprinsippet bør gis økt autoritet. 5.2 FORMELT, OVERORDNET, KOORDINERENDE ANSVAR FOR SAMVIRKE Erfaringer og utredninger viser at det er behov for å ivareta et formelt, overordnet, koordinerende ansvar innen samvirke og samordning. Det er av avgjørende betydning at ansvaret formaliseres på nasjonalt nivå for å få til en felles overbygning og koordinering av samvirke, jf. regjeringens strategi om at Justis- og beredskapsdepartementet tar en sterkere rolle i å samordne og sikre samvirke. Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for å utarbeide overordnede retningslinjer og treffe prinsipielle avgjørelser på samfunnssikkerhetsområdet. Departementet skal gjennom sin samordningsrolle sikre et koordinert og helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap på tvers av sektorgrensene. De andre departementene har ansvaret for samfunnssikkerhet og beredskap innenfor egen sektor. Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for den overordnede koordineringen av arbeidet med utviklingen av samvirke, opplæring, øving, prosedyrer, metodikk, terminologi og så videre. Arbeidsgruppen anbefaler at departementet får ansvaret for å utarbeide strategiske planer, utforme effektmål, resultatmål, resultatkrav, tildelingsbrev og andre relevante dokumenter overfor andre aktuelle departementer, etater og kompetansesentre innenfor samvirkeområdet, så langt dette ikke strider mot ansvarsprinsippet. Økt autoritet til samvirkeprinsippet, og økt fokus på samvirke, vil kunne gi Justisog beredskapsdepartementet økt gjennomslagskraft og gi større muligheter for at ledelsen i andre departe menter, direktorater og etater gir samvirke tilstrekkelig oppmerksomhet. For å oppnå bedre samvirke gjennom øving og utdanning bør det utarbeides en nasjonal strategi og føringer for samvirke, som er fastsatt av Justisog beredskaps departementet. Ledelsen i de ulike etatene må gi samvirke oppmerksomhet, og dette må gjenspeiles i de enkelte etaters tildelingsbrev og virksomhetsplaner helt ned til lokalt nivå. 31 Prop. 1 S ( ), Justis- og beredskapsdepartementet. 38 Mulighets studien / DSB RAPPORT Side71

72 BEHOV FOR FORMALISERING OG FORANKRING AV OVER ORDNET ANSVAR FOR SAM VIRKE I kapitel 19.6, Ledelsens evne og vilje til å klargjøre ansvar, etablere mål og treffe tiltak, skriver Gjørv-kommisjonen: Endelig har kommisjonens gjennomgang pekt på en rekke eksempler på svikt i ulike etats- og departe mentsledelsers evne til å klargjøre ansvar, etablere mål og iverksette tiltak for å sette samfunnet i best mulig stand til å håndtere beredskapssituasjoner. Det er ledelsen som er ansvarlig for at medarbeidere får gode rammer for å løse sine oppgaver, gjennom å stille krav, tilby trening og sikre nødvendige kompetanse. Ledelsen har også et ansvar for å sikre at ressursene utnyttes effektivt og koordinert. Godt samvirke krever: En nasjonal strategi Nasjonale føringer Nasjonale opplæringsmodeller Nasjonal forvaltning og utvikling Desentralisert opplæring Desentralisert planlegging og bruk Lokal utnyttelse og gevinstrealisering Arbeidsgruppen mener at et formelt, overordnet, koordinerende ansvar for samvirke bør tydeliggjøres på nasjonalt nivå, og at det er Justis- og beredskapsdepartementet som tar denne rollen. Arbeidsgruppen har vurdert alternativ forankring av det overordnede ansvaret, eksempelvis Hovedredningssentralen eller aktuelle direktorater, men det er enighet om at dette nivået ikke har gjennomslagskraft i forhold til samvirke som går på tvers av det sektorielle ansvaret. 5.3 OPPSUMMERING AV KAPITTEL 2 TIL 5 FREM TIDIG BEHOV FOR SAMVIRKE I Regjeringens strategier innenfor samfunnssikkerhet og beredskap for 2015 fremgår det at Justis- og beredskapsdepartementet skal ta en sterkere rolle i å samordne og sikre samvirke mellom departementene og underliggende etater, herunder avklare aktørenes rolle, ansvar og myndighet. Samvirke krever en nasjonal forankring, og basert på gjennomgangen i kapittel 2, 3, 4 og 5 kan fremtidig behov innenfor samvirke oppsummeres slik: Kriser kan ikke håndteres av en aktør alene, også neste hendelse krever samvirke. Alle hendelser er ulike, men innen samvirke utfordres aktørene på det samme. Det er behov for formalisering og forankring av overordnet ansvar for samvirke, på nasjonalt nivå. Beredskapsarbeid må prioriteres og risiko erkjennes. Nød- og beredskapsetatene har behov for oppdatert, samordnet, kjent og øvet planverk. Det er behov for økt fokus på tverretatlig samarbeid og fagutvikling. Det er behov for standardisering av terminologi i nød- og beredskapsetatene, og utvikling av et felles begrepsapparat. Samvirke bør standardiseres i læreplaner for grunn- og lederopplæring i nød- og beredskapsetatene. Det er behov for felles opplæring av nød- og beredskapsetatene, eksempelvis innen innsatsledelse og stabsarbeid. Det er behov for felles læremateriell, eksempelvis en revidert versjon av redningshåndboken. Det er behov for økt fokus på samhandling og samvirkeøvelser. Det er behov for utvikling av felles øvingsmetodikk og system for erfaringslæring. For å sikre nødvendig grad av samvirke i fremtiden er det nødvendig at nød- og beredskapsetatene gis god opplæring og øving i samvirke ved ulykker, kriser, katastrofer og terroraksjoner. For å sikre nødvendig kompetanse hos relevante aktører innenfor samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet, er det behov DSB RAPPORT / Mulighets studien 39 Side72

73 BEHOV FOR FORMALISERING OG FORANKRING AV OVER ORDNET ANSVAR FOR SAM VIRKE for at det tas noen koordinerende grep knyttet til tilbud og gjennomføring av kompetansehevende tiltak. I de neste kapitlene gjøres vurderinger rundt hvordan fremtidige kompetansesentre og øvingssentre kan bidra til økt samvirke. 40 Mulighets studien / DSB RAPPORT Side73

74 KAPITTEL 06 Fremtidig behov for kompetansesentre for samvirke DSB RAPPORT / Mulighets studien 41 Side74

75 FREMTIDIG BEHOV FOR KOMPETANSESENTRE FOR SAMVIRKE 6.1 STYRKING AV ETABLERTE NASJONALE KOMPETANSE- SENTRE I JUSTISSEKTOREN Samvirkerelatert utdanning og øving utgjør en meget begrenset andel av beredskapsaktørenes totale utdanning og øving. Slik vil det også være i fremtiden fordi den etatsspesifikke utdanningen er omfattende og krevende, mens samvirke hovedsakelig kommer som en mindre påbygning eller tillegg til den etatsspesifikke utdanningen. Innenfor den enkelte etat er det etablert ulike kompetansemiljøer. I Prop. 1 S ( ) fremgår det at Justis- og beredskapsdepartementet i fremtiden skal ta en sterkere rolle i å samordne og sikre samvirke mellom departementene og underliggende etater. Arbeidsgruppen finner det derfor hensiktsmessig å styrke Justissektorens kompetansesentre fremfor å bygge opp nye for samvirke. Med bakgrunn i dagens opplæringstilbud er det hensiktsmessig å legge til rette for at de allerede etablerte nasjonale kompetansesentrene vurderes inn i en helhetlig gjennomgang og plan for tverretatlig opplæring og øving for nød- og beredskapsaktørene, og at disse samlet tilføres tilstrekkelig ressurser til å kunne tilby en kvalitativ god samvirkeopplæring som dekker etterspørselen. DSB har tidligere påpekt behov for en gjennomgang av eksisterende utdanningstilbud innenfor ledelse og samfunnssikkerhet og beredskap, for å sikre best mulig utnyttelse av eksisterende ressurser og samordning for fremtiden. For å sikre en koordinering av fremtidig kompetansehevende tiltak innenfor samvirke, er det mulig å se dette i sammenheng med en gjennomgang av lederopplæringen, da begge er viktige elementer som trekkes frem som læringspunkter etter 22. juli. Arbeidsgruppens anbefaling er å styrke og videreutvikle dagens etablerte kompetansesentre i justissektoren. Det er vanskelig å forsvare økonomisk (investerings- og driftskostnader) å bygge opp samvirkekompetanse på et nytt senter, løsrevet fra nød- og beredskapsetatenes daglige og operative virksomhet. Utnyttelse av etablerte nasjonale kompetansesentre vurderes å være den mest kostnadseffektive løsningen for å imøtekomme ønsket om kompetanseutvikling hos beredskapsaktørene innenfor samvirke. Følgende overordnede mål er retningsgivende for arbeidsgruppens vurderinger og anbefalinger: Samfunnets beredskaps- og krisehåndteringsevne skal styrkes. Beredskapsaktørenes 32 samhandlingsevne skal styrkes ved å videreutvikle ferdigheter, kunnskaper og holdninger innenfor samvirke. Krisehåndteringen og oppgaveløsningen skal gjennomføres mer effektivt enn i dag ved at lederne er trent i samvirke. Det skal være en kostnadseffektiv gjennomføring av opplærings- og øvingsvirksomheten. 6.2 ETABLERING AV ET NASJONALT, TVERRFAGLIG KOMPETANSESENTER FOR SAMVIRKE Dagens ukoordinerte utdanning innenfor samvirke er ikke tilfredsstillende. Det er nødvendig å sikre en lik og enhetlig gjennomføring og oppfølging av samvirke mellom nød- og beredskapsaktørene. Arbeidsgruppen finner det hensiktsmessig å etablere et nasjonalt, tverrfaglig kompetansesenter for samvirke. Den beste måten å ivareta kompetanse og øving på, innen samvirke, synes å være ved å bygge på dagens ansvarlige kompetansemiljøer. En modell kan være å gi et overordnet ansvar til den av etatene eller institusjonene som synes best egnet til å ivareta et slikt ansvar ut ifra mål og krav til et slikt senter, og at de andre aktuelle etater og institusjoner bidrar som delansvarlige. Den grunnleggende tanken bak en slik nettverksbasert organisasjonsmåte er at hovedtyngden av de som arbeider på kompetansesenteret skal ha en solid 32 Nødetatene, politi, brann- og redningsetaten, helsetjenestens beredskap, dvs. fastlege, legevakt, pleie- og omsorgstjeneste i kommunen, nødmeldetjeneste (AMK- og legevaktsentral), bil-, båt- og luftambulansetjeneste, Forsvaret, Sivilforsvaret og frivillige organisasjoner. 42 Mulighets studien / DSB RAPPORT Side75

76 FREMTIDIG BEHOV FOR KOMPETANSESENTRE FOR SAMVIRKE forankring i de ulike etatenes fagmiljøer, samtidig som de har en kontinuerlig oppdatert operativ kompetanse innen sitt fagområde. Dette kan enten oppnås ved at de aktuelle ressurspersonene har en stillingsandel både ved det nasjonale kompetansesenteret, og ved de etatsvise enhetene, eller ved at personellet er tilsatt ved det nasjonale kompetansesenteret på heltid for en periode på 2 3 år. Nettverksorganiseringen må være fleksibel slik at senteret har mulighet til å tilpasse organisasjonen og den faglige personellsammensetningen til ny teknologi, uforutsette hendelser og annen prioritering som følge av samfunnsutviklingen. Det er også naturlig å hente inn spisskompetanse fra aktuelle operative miljøer innenfor enkelte fagfelt. Ved å etablere et nasjonalt, tverrfaglig kompetansesenter for samvirke, kan samvirkeprosesser ko ordineres bedre enn i dag. Et slikt kompetansesenter må være forankret i et overordnet nivå. Flere av ressurspersonene som har gitt orientering til arbeidsgruppen har gitt uttrykk for at et slikt senter ikke bør være underlagt et direktorat. Direktoratsnivået oppfattes ikke som sterkt nok med tanke på tverrsektoriell gjennomslagskraft når det gjelder styring og styringssignaler gjennom tildelingsbrev og andre styringsdokumenter innenfor de ulike sektorene. Det mest nærliggende alternativet er at kompetansesenteret mottar føringer fra et departement, Justis- og beredskapsdepartementet, relatert til Justis- og beredskapsdepartementets koordineringsansvar og politiets overordnede ko ordinering i redningstjenesten. Arbeidsgruppen mener kompetansesenteret bør få et særskilt ansvar innenfor følgende områder: Bidra til å utvikle mål og strategier for samvirke mellom nød- og beredskapsetatene på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Ha en rådgivende funksjon overfor departementer og direktorater. Bidra til å bygge på, utvikle og styrke eksisterende utdanningstilbud innen samvirke. Bidra til at kunnskaper om samvirke legges inn i den etatsspesifikke utdanningen, koordinere prosesser for hvordan samvirke kan innpasses i læreplaner for grunn- og lederopplæring i etatene. Bidra med metodeutvikling innenfor samvirkeprosedyrer, samvirkeøving, erfaringslæring og evaluering av samvirkeøvelser, ansvarsprinsippet forsøkes ivaretatt ved at kompetansesenterets personell er forankret i de aktuelle direktoratene. Bidra til utvikling av felles terminologi, begrepsbruk og prosedyrer, hvis ikke kompetansesenterets personell har tilstrekkelig kompetanse og autoritet, må ytterligere personell fra direktoratene involveres. Vurdere utvikling av felles innsatsledekurs og stabskurs, og om tilbudet skal være studiepoenggivende, og om det skal stilles krav til sertifisering av personell på innsatsledernivå. Utvikle felles læremateriell innenfor samvirke. Følge opp og kvalitetssikre samvirkekurs gjennomført lokalt/regionalt, og ved regionale øvings- og kompetansesentre. Videreutvikle relevante elektroniske kurs, eksempelvis elektronisk forkurs om redningstjenesten og elektronisk kurs i CBRN, i samarbeid med andre relevante kompetansesentre. Utvikle og vedlikeholde kontakt og samarbeid med nasjonale og internasjonale kompetansemiljøer innenfor samvirke, forskningsmiljøer og aktuelle etater. Utvikle opplæringskonsept for instruktører i samvirke, instruktørkurs. Vurdere hvordan datateknologi, simulering og nettstøttet undervisning kan nyttiggjøres i utdanning innenfor samvirke i fremtiden, e-læringssystemer muliggjør nødvendig lokal trening og øvelse eksempelvis innen beslutningstrening. Kompetansesentret bør utvikles til å få en nasjonal, tydelig og rådgivende rolle innen kompetanse og øving mellom beredskapsaktørene. Senteret må få et formelt mandat til å ivareta fagutvikling innenfor samvirke. Nærhet og tett samarbeid med forsknings og utviklingsmiljø, akademiske fagmiljø og rene fagmiljø ivaretas av kompetansesenteret med representanter fra de aktuelle etatene. Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for den overordnede koordineringen av arbeidet med utviklingen av samvirke. Kompetansesenteret kan ikke ha besluttende myndighet innenfor områder der etatsspesifikt fagansvar, organisering og prosedyrer og lignende gjør seg gjeldende i henhold til ansvarsprinsippet. Kompetansesenteret har i hovedsak en samordnende funksjon og kan ikke fatte beslutninger som et overordnet forvaltningsorgan. DSB RAPPORT / Mulighets studien 43 Side76

77 FREMTIDIG BEHOV FOR KOMPETANSESENTRE FOR SAMVIRKE Forsvaret er ingen primærbidragsyter ved et nasjonalt, tverrfaglig kompetansesenter for samvirke. Forsvaret må imidlertid være representert for å kjenne organisering og samvirke på sivil side, og samtidig bidra til at sivil side kjenner organisasjonen og prosedyrer i Forsvaret. 6.3 POLITIHØGSKOLEN (PHS) UTVIKLES TIL Å BLI ET NASJONALT, TVERRFAGLIG KOMPETANSESENTER FOR SAMVIRKE Arbeidsgruppen mener at det er nødvendig at politiet tar en sterkere og tydeligere rolle innenfor samvirke i fremtiden. Ledelsen av redningstjenesteoppdrag er lagt til politiet, og ledelse i en ulykkes/ katastrofesituasjon uten at liv eller helse er truet baseres på en situasjonsavhengig vurdering foretatt av politiet. Arbeidsgruppen foreslår å utvikle Politihøgskolen til å ha en tydeligere og ledende rolle i kompetanse og øving innen samvirke. Alternativer til å foreslå Politihøgskolen til å bli et nasjonalt, tverrfaglig kompetansesenter for samvirke, har vært Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter eller Norges brannskole (NBSK). DSB, NUSB og Hovedredningssentralene var også drøftet i arbeidet. Arbeidsgruppen ønsker imidlertid gjennom ansvarliggjøring av Politihøgskolen, å bidra til en understøttelse av politiets ansvar og oppgaver innenfor samvirke. Politihøgskolen foreslås å utvikles til å bli et nasjonalt, tverrfaglig kompetansesenter for samvirke. Mange av de ekstraordinære hendelsene vil være definert som redningstjeneste og bli ledet av politiet. Politiet har etablert en ledelsesmodell gjennom LRS og kollektiv redningsledelse, og må fortsette arbeidet med å styrke og profesjonalisere innsatslederrollen. Det er også politiet som i stor grad står for innhenting av ressurser fra Forsvaret i henhold til gjeldende regelverk. Det er imidlertid påfallende at Politistudien som det henvises til i mandatet, ikke nevner samvirke eller samhandling mellom beredskapsaktørene i det hele tatt. Dette viser at samvirke må gis oppmerksom hvis man skal få til en bedring av krisehåndteringsevnen. Evalueringer etter hendelser viser at politiet burde innkalt LRS på et tidligere tidspunkt under hånd teringen. Politiet kan med fordel videreutvikle ivaretakelse av samvirkefaget i fremtiden. Politiet har et formalisert ansvar innen ledelse av hendelser, og har dermed en naturlig autoritet. Det er behov for et godt samarbeid mellom Politihøgskolen og Hovedredningssentralen. Fremtidig risikobilde viser kompleksiteten etatene står overfor ved håndtering av hendelser. Politiet vil for fremtiden møte større krav til samhandling med aktuelle beredskapsaktører. I stortingsmeldingen om terrorberedskap 33 pekes det på behovet for å styrke kompetansen til alle stabsfunksjonene i politiet, samt at det er et gjennomgående behov for ledelsesutvikling på alle nivåer. Det pekes også på behov for felles kurs- og kompetansehevende tiltak for nødetatene. Arbeidsgruppen er enig i terrormeldingens budskap om at Politihøgskolen bør gis en sentral rolle, og siterer fra stortingsmeldingen: Felles kompetanseutvikling i regi av Politihøgskolen: Politihøgskolen (PHS) har i dag etablert et øvingssenter for justissektoren i Stavern innen beredskap- og krisehåndtering. De andre nød etatene er knyttet til senteret som del av sin nødnettutdanning. Det er naturlig å bygge videre på de gode erfaringene fra denne virksomheten. PHS vil i samarbeid med de andre beredskapsaktørene utvikle et utdanningsprogram for kriseledelse. Programmet vil omfatte alle nivå, fra personell i førstelinjen til departementene. En felles utdanning vil sikre felles situasjonsforståelse og oppgaveløsning ved at alle ledd i kriseledelsen snakker samme språk. PHS stabskurs har et fokus på samvirke. Redningsledelsen fra det enkelte politidistrikt er med på siste halvdel av kurset. Likedan har PHS åpnet for del tagelse fra de andre nødetatene, herunder tilbudet 33 Meld. St. 21 ( ): Terrorberedskap, Justis- og beredskapsdepartementet. 44 Mulighets studien / DSB RAPPORT Side77

78 FREMTIDIG BEHOV FOR KOMPETANSESENTRE FOR SAMVIRKE Funksjonsrettet ledelse innsatsledelse. PHS og Forsvarets høgskoles nye felles satsing: Nasjonal beredskap og krisehåndtering er et annet eksempel på felles plattformer med etater og aktører som har en rolle under krisehåndtering. PHS planlegger to nye utdanninger hvor det er aktuelt med felles kompetanseutvikling. Dette er arbeid med «pårørende etter kriser og katastrofer» og «samvirke på skadestedet». Det første i hovedsak sammen med helsevesen og kommuner og det andre i samarbeid med de andre nødetatene og de frivillige organisasjonene. Gjørv-kommisjonen peker også på behov for felles utdanning, jf. kapitel 6.5, Effektiv redningsaksjon under ekstreme forhold: Videre mener kommisjonen det er en utfordring at dagens utdanning for redningspersonell stort sett gjennomføres etatsvis. Skal redningspersonell samhandle optimalt på et skadested, er opplæring og utdanning på tvers av etatene nødvendig. Politihøgskolens krav til kvalitetssikringssystemer gjennom NOKUT 34 vil sikre god kvalitet på planlegging og gjennomføring av de ulike oppgavene innenfor samvirke. Godkjenningen kan også legge til rette for studiepoeng på høgskolenivå i enkelte typer samvirkeutdanning. Det forutsettes at de andre etatene, inkludert Hovedredningssentralene, bidrar med faglige ressurser, slik at kompetansesenteret fremstår som fullt ut tverrfaglig og tverretatlig EIERSKAP, FINANSIERING OG DRIFT Statlig eierskap og styring av et nasjonalt, tverrfaglig kompetansesenter for samvirke gir langsiktig og forutsigbar utviklingsmulighet av samvirkefaget. I desember 2013 ble det nedsatt et utvalg for å gjennomgå Politihøgskolens styringsmodell. Utredningen ble levert til POD 23. april Arbeidsgruppen gjør ingen vurderinger av funnene og anbefalingene, men forutsetter at utredningen følges opp med nødvendige tiltak. Det er knyttet usikkerhet til dimensjoneringen av et nasjonalt, tverrfaglig kompetansesenter for samvirke. Arbeidsgruppen anbefaler i første omgang å foreta 34 NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) er et faglig uavhengig organ under Kunnskapsdepartementet. NOKUT har et eget styre som øverste beslutningsorgan. ansettelser i regi av Politihøgskolen. For å sikre kontinu itet og kapasitet til oppfølging av samvirkefaget, mener arbeidsgruppen at det må ansettes personell på heltid, tentativt anslått til 4 heltidsårsverk. Deltagelse fra de aktuelle beredskapsaktørene kan kreve personellressurser utover etatenes kapasitet i dag. Det er vanskelig å anslå hva som er behovet for økning i årsverksramme i den enkelte etat. Stillingsandel som skal inngå i et nasjonalt, tverrfaglig kompetansesenter bør være minimum ½ årsverk per beredskapsaktør. Innenfor Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde vil dette innebære 4 årsverk/heltidsstillinger til Politihøgskolen, ½ årsverk til Hovedredningssentralen, ½ årsverk til Norges brannskole og ½ årsverk til Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter. Innenfor Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde vil dette innebære ½ årsverk. Innenfor Forsvarsdepartementets ansvarsområde anslås behovet til ½ årsverk. FORF representeres etter behov. Aktuelle direktorater som DSB, POD, Helsedir m.fl. inngår i dag i eksempelvis nasjonalt øvings- og evalueringsforum. Det er naturlig at direktoratene dekker egne utgifter til slikt arbeid. Et nasjonalt kompetanse senter vil naturlig ha tett dialog med slike etablerte forum. Det foreslås ingen årsverk fra direktoratene til å inngå i kompetansesenteret. Arbeidsgruppen anslår derfor at det kan være aktuelt å stille kapasitet tilsvarende 7 8 årsverk til disposisjon fra aktuelle etater i oppstartfasen. I tillegg til lønnskostnader kommer sosiale utgifter, personalrelaterte kostnader til reise med videre, samt leie av kontorlokaliteter. I oppstarten kan man gå ut ifra leie kostnader knyttet til 4 kontorer. Behov for møterom forutsettes ivaretatt i eksisterende bygningsmasse. Arbeidsgruppens beregninger av budsjettmessige konsekvenser knyttes opp til styrkingen av samvirke på nasjonalt og regionalt nivå, og det vil være disse merkostnadene i forhold til dagens kostnadsnivå som må dekkes opp av en beregnet samfunnsmessig nytteeffekt. Det er ikke mulig for arbeidsgruppen å kvantifisere nytteeffekten i kroner, men kvalitative betraktninger synes å gi grunnlag for å konkludere med at de økte kostnadene synes å være samfunnsmessig forsvarlig ut i fra den anslåtte nytteeffekten. DSB RAPPORT / Mulighets studien 45 Side78

79 FREMTIDIG BEHOV FOR KOMPETANSESENTRE FOR SAMVIRKE Det beregnes ikke kostnader for gjennomføring av utdanning og kurs i regi av det nasjonale, tverrfaglige kompetansesenteret for samvirke. Det vises til beregninger av kurskostnader for de regionale øvings- og kompetansesentrene i neste kapittel, for anslag på nivået på slike kostnader. Disse kostnadene forutsettes dekket inn gjennom selvkostbasert prising, der den enkelte deltagende etat betaler kursavgift. Dette er i stor grad sammenfallende med dagens praksis. Betalingsvillighet vil være knyttet opp til hvor nyttig samvirke utdanningen oppleves, samt i hvilken grad ordinær budsjettramme oppleves som for liten eller dekkende i forhold til gjennomføring av etatsspesifikke kjerneaktiviteter. Enkelte steder vil økonomi trolig være et hinder for å sende personell til et regionalt eller nasjonalt kompetansesenter. Dette kan indikere at samvirkeutdanning bør subsidieres av statlige myndigheter, men i første omgang bør man fokusere på å lage kurstilbud som motiverer og stimulerer til deltagelse uten subsidiering. Tabellen viser totale anslagsvise årlige kostnader som må tilføres for å etablere et nasjonalt, tverrfaglig kompetansesenter for samvirke. ÅRLIGE KOSTNADER I KRONER INKL. MVA ANTALL ENHETSPRIS TOTALT Lønnskostnader inkl. arbeidsgiveravgift og feriepenger Reisekostnader, telefoni, porto, kontorrekvisita mv Husleie For inntil 8 personer, minimum Totalt Arbeidsgruppens vurdering er at dette er en kostnads effektiv måte å oppnå tverrfaglig samarbeid og utvikling innenfor samvirkefaget på, og at beredskaps aktørenes evne til samhandling og krisehåndtering vil styrkes. 6.4 ETABLERING AV REGIONALE ØVINGS- OG KOMPETANSE- SENTRE FOR SAMVIRKE Det nasjonale, tverrfaglige kompetansesenteret for samvirke vil ha behov for et regionalt ledd for å kunne videreutvikle og gjennomføre opplærings- og øvingsaktiviteter innenfor samvirke. Til forskjell fra det nasjonale kompetansesenteret kan det regionale leddet betegnes øvings- og kompetansesenter. Regionale sentre foreslås å være faglig underlagt det nasjonale kompetansesenteret innen samvirke. Arbeidsgruppen mener det er mest aktuelt å tenke få regioner. Det anbefales ikke mange regionale øvings- og kompetansesentre, til tross for at det 46 Mulighets studien / DSB RAPPORT Side79

80 FREMTIDIG BEHOV FOR KOMPETANSESENTRE FOR SAMVIRKE allerede er etablert enkelte sentre rundt om i landet, som med relativt enkle midler kunne danne basis for å bli et regionalt øvings- og kompetansesenter for samvirke. Hovedårsaken er først og fremst at det vil være vanske lig å bygge opp kompetente fag miljøer på mange steder innenfor et smalt område som samvirke, samtidig som de faglige kravene knyttet til samvirke og eksempelvis erfaringslæring er så krevende at man vanskelig kan tenke seg dette bygget opp og vedlikeholdt mange steder i landet. Arbeidsgruppen foreslår derfor at det etableres to regionale øvings- og kompetansesentre for samvirke, fortrinnsvis lagt til eksisterende kompetansesentre i justissektoren. Et regionalt øvings- og kompetansesenter må tilby kompetanse og fasiliteter som er bedre enn det man har lokalt, og den enkelte beredskapsaktør må oppleve at det er verdt å reise til et slikt senter. Et regionalt senter vil kunne fungere som lokalt øvingssenter for beredskapsaktørene i umiddelbar nærhet. Regionale sentre vil legge til rette for mer effektiv trening enn et nasjonalt senter. Reisetid taler for at kurs og øving bør foregå over flere dager, og kan også gjennomføres desentralt. Arbeidsgruppen mener de regionale øvings- og kompetansesentrene for samvirke bør få et særskilt ansvar innenfor følgende områder: Gjennomføring av samvirkekurs lokalt/regionalt og ved øvings- og kompetansesentrene, hvor kurskonsept er faglig kvalitetssikret av det nasjonale kompetansesenteret. Gjennomføring av innsatslederkurs, stabskurs og instruktørkurs. Bidra til implementering av prosedyrer og felles terminologi for nød- og beredskapsetatene. Bistå det nasjonale kompetansesenteret i utvikling av felles læremateriell for nød- og beredskapsetatene. Bidra i videreutvikling av kurskonsept innen samvirke, under ledelse av det nasjonale kompetansesenteret. Bidra med metodeutvikling innenfor prosedyrer, øving, erfaringslæring og evaluering. Forsvaret er en del av målgruppen ved samvirkekursene som gjennomføres i dag. Fremtidige kurs i regi av regionale øvings- og kompetansesentre bør også ha med Forsvaret som målgruppe. 6.5 SIVILFORSVARETS BERED- SKAPS- OG KOMPETANSE- SENTER OG NORGES BRANN- SKOLE (NBSK) UTVIKLES TIL Å BLI REGIONALE ØVINGS- OG KOMPETANSESENTRE FOR SAMVIRKE I Prop. 1 S ( ) fremgår det at Justis- og beredskapsdepartementet skal ta en sterkere rolle i å samordne og sikre samvirke mellom departementene og underliggende etater. Det synes derfor hensiktsmessig å utnytte og videreutvikle eksisterende kompetansemiljøer i justissektoren. Av eksisterende kompetansesentre i justissektoren som har erfaring med kursgjennomføring innenfor samvirke, peker Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter og Norges brannskole seg ut som sentre med erfaring, kompetanse og infrastruktur for formålet. Statlig eierskap og styring gir langsiktige og forutsigbare utviklingsmuligheter innenfor samvirke. Arbeidsgruppen anbefaler at Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter og Norges brannskole (NBSK) tilføres ekstra ressurser for å ivareta rollen som regionale øvings- og kompetansesentre. Disse kompetansesentrene er begge etatsstyrt av Justisog beredskapsdepartementet, via Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Det er stor aktivitet ved kompetansesentrene fra før, og ved å tilføre marginale ekstra ressurser vil kapasiteten til å ivareta samvirke økes. Geografisk er sentrene lokalisert i Sør-Norge (Starum) og Nord-Norge (Fjelldal). Leder av brannvesenet har, i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven, skadestedsledelsen i ulykkessituasjoner inntil ledelsen overtas av politiet. Brannvesenet bør ta en sterkere rolle innen samvirke i fremtiden. Sivilforsvaret har allerede en tydelig rolle innenfor samvirke i dag. Øvings- og kompetansesentrene underlegges det nasjonale, tverrfaglige kompetansesenteret faglig (innenfor samvirkeområdet), og vil kunne gjennomføre kursaktiviteter med egne eller innleide DSB RAPPORT / Mulighets studien 47 Side80

81 FREMTIDIG BEHOV FOR KOMPETANSESENTRE FOR SAMVIRKE instruktører både på eget tjenestested og ved lokale øvingssentre rundt om i landet. En styrking av det regionale nivået vil kunne bidra til en profesjonalisering av instruktører og en mer ensartet kursgjennomføring innen samvirke. Gode instruktører kjennetegnes av lang erfaring fra operativ innsats og instruksjonsvirksomhet. Ved gjennomføring av dagens samvirkekurs hentes instruktører fra nød- og beredskapsetatene som et supplement til kurslederfunksjonen. Enkelte instruktører vil synes kombinasjon av instruksjon og operativ tjeneste er verdifull, sam tidig som man vet at kun instruksjon i lengre perioder gjør at man ikke klarer å være operativt oppdatert. Hospiteringsordninger bør derfor vurderes på regionale sentre. Dette vil kunne styrke rekrutteringen og øke kompetansen på både det regionale og det lokale nivået. Samvirkeaktivitet ved et regionalt øvings- og kompetansesenter betinger imidlertid at det lokale nivået følger opp. Dette ble understreket av representantene fra helse og politi ved JKØ Stavern, som understreket at en suksessfaktor er at de som er på kurs bringer kunnskapen med seg tilbake til sitt lokale miljø, og at de lokale lederne følger opp med opplæring og øving EIERSKAP, FINANSIERING OG DRIFT Sivilforsvarets beredskaps- og kompetanse senter på Starum og Norges brannskole i Fjelldal, er i dag statlig eiet og finansiert over statsbudsjettet. Merkostnaden knyttet til samvirke vil avhenge av hvor mye ekstra kapasitet som synes fornuftig å legge i sentrene i forhold til utvikling og oppfølging av samvirke. Det er vanskelig å foreslå en satsning på samvirke på regionalt nivå uten å tilføre noe ekstra ressurser til oppfølging av satsingen. Arbeidsgruppen anbefaler at det tilføres to ekstra årsverk til hvert av sentrene, som skal ha som hovedoppgave å følge opp og gjennomføre kurs ved øvings- og kompetansesentrene og desentraliserte samvirkekurs. Kontorfasiliteter til de ekstra årsverkene forutsettes ivaretatt innenfor dagens rammer. Arbeidsgruppen foreslår at det tildeles ekstra midler til gjennomføring av flere samvirkekurs 35 Orientering til arbeidsgruppen 13/ fra Carl Otto Hinlo, Politihøgskolen og Atle Rørbakk, Helsedirektoratet. per år som subsidieres av staten, anslagsvis 1 mill. kroner. Gevinsten ved å tilføre noe ekstra midler til kursgjennomføring vil være stor fordi hoveddelen av kapasitetskostnadene ved sentrene allerede er finansiert over statsbudsjettet. Det vil være rom for å gjennomføre noen flere samvirke kurs innenfor dagens kapasitet innen forlegning, forpleining og øvingsfasiliteter. En begrensning i dagens situasjon er instruktørkapasitet og økonomi. Et eksempel fra Norges brannskole kan illustrere kostnadseffektiviteten ved å utnytte restkapasitet: Kostnaden ved ekstra kurs blir bare total variabel merkostnad per dag per elev, som i 2010 ble beregnet til ca. 700,- kr for grunnopplæring, 1 000,- kr for praksisuke deltid, og 400,- kr for befalsopplæring. Til sammenligning er total kostnad per dag per elev på 4 400,- kr, praksisuke deltid på 6 000,- kr og befalsopplæring på 2 500,- kr. Arbeidsgruppen vil ellers påpeke at det vil være vanskelig å foreta beslutninger om antall samvirkekurs på grunnlag av sammenstilte kostnadstall på landsbasis, for alle de aktuelle beredskapsaktørene. Innenfor helse vil det være tale om totalt personer som er aktuelle for en eller annen samvirkeutdanning eller øvelse. I brann vil ledere være relevante i samvirkesammenheng. Det må påregnes betydelig lokal øvingsaktivitet innen samvirke, da det ikke er realistisk at alle i målgruppen deltar på kompetansetiltak ved det nasjonale kompetansesenteret eller de regionale øvings- og kompetansesentrene. Ved lokal øving kan beredskapen opprettholdes uten kostnader til vikarer. Eksempelvis vil erstatning av ordinære lønnskostnad per dag per kurselev utgjøre fra 2 100,- kr til 3 100,- kr avhengig av lønnsnivå. Denne kostnaden forutsettes dekket gjennom beredskapsaktørenes ordinære budsjettildeling, på lik linje som de konkrete øvings- og utdanningskostnadene knyttet til øvingsanlegg, instruktører, kost og losji med videre som etatene selv finansierer gjennom kursavgifter. Tabellen viser totale anslagsvise årlige kostnader som må tilføres for å etablere to øvings- og kompetansesentre for samvirke. Arbeidsgruppens vurdering er at dette er en kostnadseffektiv måte å oppnå økt kapasitet til gjennomføring av samvirkekurs på lokalt og regionalt nivå. 48 Mulighets studien / DSB RAPPORT Side81

82 FREMTIDIG BEHOV FOR KOMPETANSESENTRE FOR SAMVIRKE ÅRLIGE KOSTNADER I KRONER INKL. MVA ANTALL ENHETSPRIS TOTALT Lønnskostnader inkl. arbeidsgiveravgift og feriepenger Reisekostnader, telefoni, porto, kontorrekvisita mv Variabelkostnad for gjennomføring av samvirkekurs Totalt JUSTISSEKTORENS KURS- OG ØVINGSSENTER (JKØ) Arbeidsgruppen anbefaler at Justissektorens kursog øvingssenter, under Politihøgskolens ledelse, videre utvikles som et nasjonalt kompetansesenter som sikrer samvirke ved opplæring i nødnett og samvirke mellom nødmeldesentraler. Arbeidsgruppen er kjent med at det er kapasitetsutfordringer ved JKØ. En økning av utdanningsomfanget ved JKØ, eksempel vis felles innsatsleder- og stabskurs, operatør kurs eller annet, betinger at det frigjøres kapasitet til dette, eventuelt at utdanningen gjennom føres på andre øvings- og kompetansesentre. 6.7 NASJONALT UTDANNINGS- SENTER FOR SAMFUNNS- SIKKERHET OG BEREDSKAP (NUSB) DSB ønsker å overføre kursaktivitetene fra NUSB til DSB. Saken ligger til avgjørelse i Justis- og beredskapsdepartementet. DSB vil sette i gang et arbeid i 2015 under tittelen «Skolenes formidlingsmandat». Det vil i dette arbeidet bli vurdert hva som skal være skolens primærfunksjon. Dagens kursportefølje ved NUSB er i hovedsak rettet mot kommuner og fylkesmenn. Det er allikevel nærliggende å tenke seg et samarbeid mellom det nasjonale, tverrfaglige kompetansesenteret i regi av Politihøgskolen og NUSB. DSB RAPPORT / Mulighets studien 49 Side82

83 FREMTIDIG BEHOV FOR KOMPETANSESENTRE FOR SAMVIRKE 6.8 OPPSUMMERING Justis- og beredskapsdepartementet skal ta en sterkere rolle i å samordne og sikre samvirke mellom departementene og underliggende etater i fremtiden. Det er hensiktsmessig å styrke justissektorens kompe tansesentre fremfor å bygge opp nye for samvirke. Utnyttelse av etablerte nasjonale kompetansesentre innenfor justissektoren synes å være den mest kostnadseffektive løsningen for å imøtekomme ønsket om kompetanseutvikling hos beredskapsaktørene innenfor samvirke. Arbeidsgruppen mener at det er nødvendig at politiet tar en sterkere og tydeligere rolle innenfor samvirke. En ansvarliggjøring av politihøgskolen vil bidra til en understøttelse av politiets ansvar og oppgaver innenfor samvirke. Politihøgskolen foreslås å utvikles til å bli et nasjonalt, tverrfaglig kompetansesenter for samvirke. Det er behov for et regionalt, utøvende, ledd for å kunne videreutvikle og gjennomføre opplæringsog øvingsaktiviteter innenfor samvirke. Det vil være vanskelig å bygge opp kompetente fagmiljøer på mange steder innenfor et smalt område som samvirke, samtidig som de faglige kravene knyttet til samvirke og eksempelvis erfaringslæring, er så krevende at man vanskelig kan tenke seg dette bygget opp og vedlikeholdt mange steder i landet. Arbeidsgruppen foreslår at det etableres to regionale øvings- og kompetansesentre for samvirke, fortrinnsvis lagt til eksisterende kompetansesentre i justissektoren. Det anbefales at Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter og Norges brannskole (NBSK) tilføres ekstra ressurser for å ivareta rollen som regionale øvings- og kompetansesentre. 50 Mulighets studien / DSB RAPPORT Side83

84 KAPITTEL 07 Fremtidig behov for lokale øvingssentre DSB RAPPORT / Mulighets studien 51 Side84

85 FREMTIDIG BEHOV FOR LOKALE øvingssentre 7.1 LOKALE OG REGIONALE SAMVIRKEØVELSER Det er en oppfatning blant beredskapsaktørene at dagens samvirketrening ikke er så god som den burde være. Denne oppfatningen har sitt grunnlag i erfaringer som gjøres på ulike områder, eksempelvis tilbakemeldinger fra beredskapsaktørene gjennom kurs, jf. rapport fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse omhandlende Nasjonal lederutdanning for innsatspersonell. 36 Arbeidsgruppen mener på bakgrunn av avdekkede behov redegjort for i blant annet stortingsdokumenter, evalueringsrapporter og utredninger, at det er naturlig å anbefale en økning i samvirkeøvelser og samvirkekompetanse i forhold til dagens nivå. Det er også uttrykt politisk ønske om å øke samvirkeevnen gjennom økt øvingsaktivitet. Et økt omfang av samvirkerelatert øving vil ha budsjettmessige konsekvenser, men det forutsettes at de lokale øvingene skjer gjennom omprioritering av aktiviteter innenfor tildelte ordinære budsjettmessige rammer. Det betyr at noe etatsspesifikk øving nedprioriteres til fordel for samvirkeøving, eller at samvirkeøving får større fokus i de lokale øvelsene. Det synes å være mulig å dekke enkelte av elementene i den etatsspesifikke utdanningen gjennom gode samvirkeøvelser, slik at det nødvendigvis ikke bare blir tale om en ekstra utgift, men en synergi i form av at en og samme øvelse både dekker behovet for samvirketemaer og for etatsspesifikke temaer. Det må også påpekes at det som oftest vil ligge en viss mulighet til omfordeling av budsjettmidler i den enkelte etat. Det nasjonale, tverrfaglige kompetansesenteret, sammen med de regionale øvings- og kompetansesentrene, kan gjennom utvikling av god øvingsmetodikk legge til rette for mer effektiv øvingsgjennomføring. I brannstudien blir det påpekt at leder i brann- og redningsvesenet skal være i stand til å ivareta ledelse av egne mannskaper, samt politiets og kanskje helsetjenestens oppgaver i den første fasen av en hendelse. Denne oppgaven krever kompetanse, forståelse av 36 Prosjektplan nasjonal lederutdannelse for innsatspersonell (NLUI) studiet, mai egen rolle og forståelse for de andre nød- og beredskapsetatenes roller og oppgaver på skadestedet. Det er av avgjørende betydning for en god håndtering at det er gjennomført samvirkeøvelser som gir kjennskap til hverandre for best mulig enhetlig håndtering av hendelsen. 37 I mulighetsstudien er det påpekt behov for lokale øvingssentre, som forutsettes eiet, driftet og finansiert lokalt. Mulighetsstudien fokuserer spesielt på samvirkebehovet mellom de ulike nødetatene og ikke spesielt på fagbehovet til den enkelte etat. Det er noen fagområder som har spesielle utfordringer, ikke minst i forhold til å kunne tilby praktisk og teoretisk opplæring og trening (kompetanseheving). Eksempelvis tunnelsikkerhet, giftige kjemi kalier/farlig stoff, mv. Det vil kunne ha nasjonal interesse å kunne dedikere denne opplæringen til regionale øvings- og kompetansesentre, eller lokale øvings sentre, f.eks. av regionale, geografiske eller kompetanse messige årsaker. Slike særskilte øvingsfasiliteter bør kunne hel eller delfinansieres av nasjonale midler. Gjennom ressurspersoner som har informert arbeidsgruppen, og under gjennomgangen av enkelte rap porter, særlig politiets treningsstudie, 38 har det dannet seg et bilde av hva som bør karakterisere fremtidige lokale øvingssentre: Nærhet til beredskapsaktørenes arbeidssted og aksjonsområde for å minimalisere reisetid, fravær og behov for vikarer ved at beredskapsevnen til de som øver er ivaretatt. Nærhet til offentlig kommunikasjon. Mulighet for å gjennomføre realistiske, feltmessige øvelser på grunnlag av definerte scenarioer. Tilgang til kompetente instruktører og lærerkrefter. Muligheter for samarbeid mellom beredskapsaktørene. Ivareta formalkrav knyttet til helse, miljø og sikker het, samt muligheter for forlegning, for pleining, undervisningsrom, stabsrom, vaktmestertjenester, og fast installert utstyr for video, lyd, konferanser og internett. 37 Brannstudien 2013, rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk, kap Kritiske suksessfaktorer. 38 Prosjektutredning i politiet, fremtidig behov for treningsfasiliteter, rapport av Mulighets studien / DSB RAPPORT Side85

86 FREMTIDIG BEHOV FOR LOKALE øvingssentre Simulatorer vil være fremtidsrettet infrastruktur, fremtidens stabs-/ledertrening kan kreve denne type infrastruktur. Forutsigbar tilgjengelighet gjennom formaliserte avtaler om leie. Muligheter for større øvelser og scenarioer og ha helikopterlandingsplass. Nærhet til havn, Forsvarets ressurser (avdelinger, spesialstyrker, helikopter, fartøy). Arbeidsgruppen anser at det er behov for mange lokale øvingssentre rundt om i landet, men mener at disse bør være lokalt forankret, eiet, finansiert og styrt av de aktuelle interessentene i lokalmiljøet. Forholdene ligger godt til rette for at det nasjonale, tverrfaglige kompetansesenteret, og først og fremst, de regionale øvings- og kompetansesentrene, ved behov kan leie fasiliteter av de lokale øvingssentrene til gjennomføring av aktuell samvirkerelatert utdanning. En fylkesvis oversikt over eksisterende kompetanse- og øvingssentre som arbeidsgruppen anser som relevante i samvirkesammenheng er vedlagt rapporten. Mange komplekse samvirkeøvelser kan imidlertid gjennomføres uten særskilte krav til øvingsanlegg, eksempelvis trafikkulykker mv. På lokalt nivå bør det etableres kontakt mellom lokale øvingssentre og Forsvarets enheter, for avklaring av behov for samvirke på lokalt og regionalt nivå. 7.2 EIERSKAP, FINANSIER- ING OG DRIFT AV LOKALE ØVINGSSENTRE Lokale øvingssentre rundt om i landet er lokalt forankret, eiet, finansiert og styrt av de aktuelle interessentene i lokalmiljøet. Det er derfor ikke foretatt vurderinger av hvilke investeringer som er gjort rundt omkring, og hva driftskostnadene på de enkelte sentrene er. Det er imidlertid av interesse å vite at en selvkostbasert driftskostnad per dag per kurselev (uten overnatting og forpleining) for en og samme kurstype kan ligge på fra ca kr for de billigste og opp til omkring kr for de dyreste. Det er ikke foretatt økonomiske beregninger som viser hva dagens samvirkeutdanning og øvelser koster for alle beredskapsaktørene. Det er ikke tilgjengelig informasjon om omfang og innhold i lokal samvirkeøving så langt arbeidsgruppen har kjennskap til. Det har heller ikke vært vurdert å hente inn slik informasjon, da denne type informasjon ikke vil være av særlig verdi i forhold til vurderinger av regionale og nasjonale løsninger. Arbeidsgruppen har påpekt at et økt omfang av samvirkerelatert øving vil ha budsjettmessige konsekvenser. Det er imidlertid forutsatt at lokale øvinger skjer innenfor tildelte ordinære budsjettmessige rammer. Det synes å være mulig gjennom gode samvirkeøvelser å dekke enkelte elementer i den etatsspesifikke utdanningen, slik at det nødvendigvis ikke bare blir tale om en ekstra utgift, men en synergi i form av at en og samme øvelse både dekker behovet innenfor samvirketemaer og for etatsspesifikke temaer. 7.3 HOVEDREDNINGS- SENTRALENE GIS RESSURSER TIL STERKERE STYRING AV ØVELSESVIRKSOMHET Arbeidsgruppen anbefaler at Hovedredningssentralene gis ressurser til en sterkere styring av øvelsesvirksomheten gjennom sitt tilsyn med de lokale redningssentralene. Eksempelvis kan LRS øvingsutvalg, øvingsforum, samvirkeforum, fagdager og seminarer innenfor redningstjenesten bidra til et større omfang av samvirkeøvelser lokalt. DSB RAPPORT / Mulighets studien 53 Side86

87 FREMTIDIG BEHOV FOR LOKALE øvingssentre 7.4 OPPSUMMERING På bakgrunn av avdekkede behov redegjort for blant annet i stortingsdokumenter, evalueringsrapporter og utredninger, er det naturlig å anbefale en økning i samvirkeøvelser og samvirkekompetanse i forhold til dagens nivå. Det er også uttrykt politisk ønske om å øke samvirkeevnen gjennom økt øvingsaktivitet. Et økt omfang av samvirkerelatert øving vil ha budsjettmessige konsekvenser, men arbeidsgruppen legger til grunn at de lokale øvingene skjer gjennom bedre utnyttelse av aktiviteter innenfor tildelte ordinære budsjettmessige rammer. Det er i fremtiden behov for flere lokale øvingssentre, men disse anbefales å være lokalt forankret, eiet, finansiert og styrt av de aktuelle interessentene i lokalmiljøet. Hovedredningssentralene foreslås å tilføres ressurser for tydeligere oppfølging av øvingsaktivitet ved LRS, for å bidra til økt kvalitet i arbeidet i øvingsutvalg, øvingsforum, samvirkeforum, fagdager og seminarer. 54 Mulighets studien / DSB RAPPORT Side87

88 KAPITTEL 08 Anbefalinger og konsekvenser DSB RAPPORT / Mulighets studien 55 Side88

89 ANBEFALINGER OG KONSEKVENSER 8.1 ANBEFALINGER Det er enighet om at det er behov for å styrke samvirke evnen til beredskapsaktørene. Målene om bedre samvirke og krisehåndteringsevne kan ikke nås av ett tiltak alene. Det er mange faktorer som hver for seg og sammen har innvirkning på hvor godt landet totalt sett vil stå rustet til å håndtere komplekse hendelser, uansett hvor de måtte inntreffe. Det har underveis i arbeidet pekt seg ut noen områder, som med en relativ beskjeden ressurstilførsel, kan bidra til å øke samvirkeevnen. Essensen i de foreslåtte tiltakene er en systematisering og styrking av eksisterende fagmiljøer og ressurser, for å oppnå en bedre utnyttelse av samfunnets kapasitet til samvirke og krisehåndtering. For å understøtte Regjeringens strategier for samfunnssikkerhet og beredskap anbefaler arbeidsgruppen å tydeliggjøre et overordnet, koordinerende ansvar for samvirke. Arbeidsgruppen ser for seg følgende hovedtiltak i prioritert rekkefølge: Formalisering og forankring av overordnet ansvar for samvirke, på nasjonalt nivå. Etablering av et nasjonalt, tverrfaglig kompetansesenter for samvirke, nettverksorganisert med basis i eksisterende kompetansemiljøer. Etablering av to regionale øvings- og kompetansesentre for samvirke, med basis i eksisterende kompetansemiljøer. Bedre og systematisk utnyttelse av eksisterende lokale øvingssentre. Styrking av Hovedredningssentralenes tilsyn og veiledning av de lokale redningssentralene FORMALISERING OG FORANKRING AV OVERORDNET ANSVAR FOR SAMVIRKE Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for den overordnede koordineringen av arbeidet med utviklingen av samvirke. Det er av avgjørende betydning at ansvaret formaliseres på nasjonalt nivå for å få til en felles overbygning og koordinering av samvirke, jf. regjeringens strategi om at Justis- og beredskapsdepartementet tar en sterkere rolle i å samordne og sikre samvirke. Arbeidsgruppen mener at et formelt, overordnet, koordinerende ansvar for samvirke bør tydeliggjøres på nasjonalt nivå, og at det er Justis- og beredskapsdepartementet som tar den rollen ETABLERING AV ET NASJONALT, TVERRFAGLIG KOMPETANSESENTER FOR SAMVIRKE Arbeidsgruppen anbefaler at det etableres et nasjonalt, tverrfaglig kompetansesenter for samvirke, lagt til Politihøgskolen. Politihøgskolen bør gis ansvaret for å etablere senteret, med bistand fra andre aktuelle kompetansemiljøer. Arbeidsgruppen ser for seg at kompetansesenteret bør bemannes med 4 hele stillinger lagt til Politihøgskolen, og de andre aktuelle etatene, særlig Norges brannskole, Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter, helsetjenestens kompetanse sentre og Hovedredningssentralene, bidrar med kapasitet som illustreres tilsvarende ca. ½ årsverk per etat. Heltidsstillinger i ledelse av senteret er nødvendig for å sikre kontinuitet, fokus og fremdrift. Et anslag på totalt omfang av personellressurser er 7 8 årsverk. Øvrige samarbeidspartnere som Forsvaret bør anslags vis stille med ½ årsverk og FORF etter behov ETABLERING AV TO REGIONALE ØVINGS- OG KOMPETANSESENTRE FOR SAMVIRKE Arbeidsgruppen foreslår at det etableres to regionale øvings- og kompetansesentre for samvirke, med basis i de allerede etablerte statlige kompetansesentrene Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter på Starum, og Norges brannskole i Fjelldal. Disse betegnes imidlertid øvings- og kompetansesentre, for å skille de fra det nasjonale, tverrfaglige kompetansesenteret. De regionale sentrene styres faglig innen samvirke, av det nasjonale kompetansesenteret. Det anbefales å styrke de to regionale sentrene økonomisk, slik at kapasiteten til å gjennom føre samvirkekurs både på egne og lokale anlegg økes noe i forhold til dagens nivå. Arbeids gruppen foreslår å styrke hvert av sentrene med to års verk. Arbeidsgruppen anbefaler en økning av rammen til gjennomføring av samvirkekurs på 1 mill. kr. De regionale sentrene vil være et viktig binde ledd mellom nasjonalt nivå og det lokale nivået, gjennom desentralisert regional kursgjennomføring. Begge undervisningsinstitusjonene har erfaring med, og driver i dag, desentralisert styring og gjennomføring av utdanning på lokale steder. 56 Mulighets studien / DSB RAPPORT Side89

90 ANBEFALINGER OG KONSEKVENSER BEDRE OG SYSTEMATISK UTNYTTELSE AV EKSISTERENDE LOKALE ØVINGSSENTRE Arbeidsgruppen anbefaler en økning i samvirkeøvelser og samvirkekompetanse i forhold til dagens nivå. Effekten og verdien av samvirkeøvelser er størst i lokalmiljøet. Arbeidsgruppen anbefaler derfor at dagens frittstående lokale øvingssentre benyttes mer systematisk og planmessig i samvirkeøvelser i fremtiden. Lokale øvingssentre foreslås fortsatt å være lokalt eiet, finansiert og styrt av de aktuelle interessentene i lokalmiljøet. Med en nasjonal strategi for samvirke, og gjennom et nasjonalt, tverrfaglig kompetansesenter og de regionale øvings- og kompetansesentrene for samvirke, kan samvirkeprosesser koordineres bedre enn i dag. Utdanning av lokale instruktører og ressurspersoner ved de regionale øvings- og kompetansesentrene vil på sikt kunne føre til økt bruk av de lokale øvingssentrene. Lokale beredskapsaktører, som gjennomfører kompetansetiltak nasjonalt eller regionalt, kan oppleve større motivasjon for gjennomføring av samvirkeutdanning og øvelser lokalt STYRKING AV HOVEDREDNINGS- SENTRALENES TILSYN OG VEILEDNING AV DE LOKALE REDNINGSSENTRALENE Arbeidsgruppen foreslår å styrke Hovedredningssentralenes tilsyn med lokal redningssentral og deres øvingsvirksomhet. Hovedredningssentralene anbefales å settes i stand til å ta et større pådriveransvar for samvirkeprinsippet mellom hendelsene. Dette kan skje gjennom tilsyn av de lokale redningssentralene, deltakelse på planlegging, gjennomføring og oppfølging av øvelser, undervisning, deltakelse i nasjonale og internasjonale fora og arbeidsgrupper og annen virksomhet. Arbeidsgruppen vurderer ikke hvilket omfang av stillingshjemler dette medfører, jf. omstillingsprosessen som pågår i politiet. Arbeidsgruppen anbefaler også at Hovedredningssentralene bistår med kompetanse, ½ årsverk, i det nasjonale, tverrfaglige kompetansesenteret for samvirke. 8.2 ØKONOMISKE KONSEKVENSER De økonomiske konsekvensene vil beløpe seg til om lag 6 mill. kr i økte statlige, årlige kostnader for det nasjonale, tverrfaglige kompetansesenteret, og 4 mill. kr for de to regionale øvings- og kompetansesentrene, totalt 10 mill. kr i økt årlig statlig kostnad. Eventuelle statlige bidrag til fremtidige investeringer knyttet til særskilte øvingsobjekter som til tunnel, CBRNe mv. må vurderes nærmere. Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for den overordnede koordineringen av arbeidet med utviklingen av samvirke. Politihøgskolen foreslås å utvikles til å bli et nasjonalt, tverrfaglig kompe tansesenter for samvirke. sivilforsvarets beredskaps- og kom pe tansesenter og norges brannskole (nbsk) foreslås å få rollen som regionale øvings- og kompetansesentre. det er i fremtiden behov for mange lokale øvingssentre. disse anbefales å være lokalt forankret, eiet, finansiert og styrt av de aktuelle interessentene i lokalmiljøet. Justis- og beredskapsdepartementet Nasjonalt kompetansesenter samvirke FIGuR 3. Arbeidsgruppens anbefaling. Regionale øvings- og kompetansesentre 2 Øvingssentre mange DSB RAPPORT / Mulighets studien 57 Side90

91 REFERANSE- OG LITTERATuRLISTE REFERANSE- OG LITTERATURLISTE Offentlige publikasjoner Day, D., The Difficulties of Learning, From Experience and the Need for Deliberate Practice, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Evaluering av brannvesenets innsats på MS Nordlys, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Rapport, Evaluering av krisehåndteringen etter hendelsene i Regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011, innenfor DSBs ansvarsområder, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Effektiv erfaringslæring, seniorrådgiver Morten Støldal, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannstudien, Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Veileder i helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Nasjonalt risikobilde, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Prosjektplan Nasjonalt øvelses- og evalueringsforum, v.4, september Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Rapport, Valdresekspressen, Evaluering av myndighetenes håndtering av hendelsen november 2013, Fimreite, Lango, Lægreid, Rykkja, red. (2014): Organisering, samfunnssikkerhet og krisehåndtering, Universitetsforlaget, Oslo. Furevik, E., Sivilbeskyttelsesloven en praktisk og juridisk veileder, Oslo: Universitetsforlaget, vedlegg H, kap. III, Helsedirektoratet, Læring for bedre beredskap, Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22. juli Håndbok i øvelsesplanlegging, versjon , Utarbeidet for og av samvirkeaktørene Brann, Helse, Politiet, Sivilforsvaret, Heimevernet, Fylkesmannen og Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum (FORF), Rogaland. Justis- og beredskapsdepartementet, Embetsoppdrag til Fylkesmannen 2014, kapittel Kgl.res , Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap det generelle koordineringsansvaret og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter og virksomhet med potensial for store ulykker. 58 Mulighets studien / DSB RAPPORT Side91

92 REFERANSE- OG LITTERATuRLISTE Kgl.res , Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap det generelle koordineringsansvaret og ansvaret for koordinering av tilsyn. Kgl.res , Instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet til Fylkesmannen. Kgl.res , Instruks for departementenes arbeid for samfunnssikkerhet og beredskap, JDs samordningsrolle, tilsynsfunksjon og sentral krisehåndtering. Kgl.res , Instruks for redningstjenesten (ikke trådt i kraft). Meld. St. nr. 21 ( ): Terrorberedskap. Justis- og beredskapsdepartementet. Meld. St. nr. 29 ( ): Samfunnssikkerhet. Justis- og beredskapsdepartementet. NOU 2000: 24: Et sårbart samfunn utfordringer for sikkerhet og beredskapsarbeid i samfunnet. Justis- og politidepartementet. NOU 2000: 30: Åsta-ulykken, 4. januar Justis- og politidepartementet. NOU 2000: 31: Hurtigbåten Sleipners forlis 26. november 1999, Justis- og politidepartementet. NOU 2001: 31: Når ulykken er ute, om organisering av operative rednings- og beredskapsressurser, Justis- og politidepartementet. NOU 2006: 6: Når sikkerhet er viktigst beskyttelse av landets kritiske infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner, Justis- og politidepartementet. NOU 2012: 14: Rapport fra 22. juli kommisjonen, Statsministeren. NOU 2012: 4: Trygg hjemme, Brannsikkerhet for utsatte grupper, Justis- og beredskapsdepartementet. NOU 2012: 8: Ny utdanning for nye utfordringer, Justis- og beredskapsdepartementet. NOU 2013: 5: Når det virkelig gjelder, effektiv organisering av statlige forsterkningsressurser, Justis- og beredskapsdepartementet. NOU 2013: 9: Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer, Justis- og beredskapsdepartementet. Oslo brann- og redningsetat, Hovedrapport 22. juli Politidirektoratet, 22. juli 2011, Evaluering av politiets innsats. Politidirektoratet, PBS I, Politiets BEREDSKAPSSYSTEM del I, Retningslinjer for politiets beredskap, Politidirektoratet (Hove): Kunnskapsbasert erfaringslæring, DSB RAPPORT / Mulighets studien 59 Side92

93 REFERANSE- OG LITTERATuRLISTE Politidirektoratet, Styring av Politihøgskolen utfordringer, dilemmaer og modeller, Politidirektoratet, Treningsfasiliteter, Prosjektutredning, Pricewaterhouse Coopers, Evaluering av brannene: Lærdal, Flatanger og Frøya, Oversendt Justis og beredskapsdepartementet 1/ Prop. 1 S ( ): Budsjettforslag, Justis- og beredskapsdepartementet. Prosjektplan nasjonal lederutdannelse for innsatspersonell (NLUI) studiet, mai Reinåsutvalget, 26.12, Rapport fra evalueringsutvalget for flodbølgekatastrofen i Sør-Asia, Riksrevisjonen, Dokument 3:14 ( ): Riksrevisjonens undersøkelse av Justisdepartementets samordningsansvar for samfunnssikkerhet. Riksrevisjonen, Dokument 3:4 ( ): Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og effektivitet ved fylkesmannsembetene Skredulykka i Ålesund 26.mars 2008, Rapport fra Ålesundsutvalet til Kommunal- og Regionaldepartementet og Justis- og politidepartementet, 17. november St.meld. nr. 14 ( ): På den sikre siden sjøsikkerhet og oljevernberedskap, Fiskeri- og kystdepartementet. St.meld. nr. 17 ( ): Samfunnssikkerhet veien til et mindre sårbart samfunn, Justis- og politidepartementet. St.meld. nr. 22 ( ): Samfunnssikkerhet, samvirke og samordning, Justis- og politidepartementet. St.meld. nr. 35 ( ): Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver, Justis- og politidepartementet. St.meld. nr. 37 ( ): Flodbølgekatastrofen i Sør-Asia og sentral krisehåndtering, Justis- og politidepartementet. St.meld. nr. 39 ( ): Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid, Justis- og politidepartementet. Tiller, T., Erfaringslæring. En utfordring i kompetanseoppbygging, Mulighets studien / DSB RAPPORT Side93

94 REFERANSE- OG LITTERATuRLISTE Lover og forskrifter Lov av nr. 7 Lov om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold (beredskapsloven). Lov av 14.juni 2002 nr. 20 Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Lov av 25. juni 2010 nr. 45 Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven). Lov av 24. juni 2011 nr. 30 Helse- og omsorgstjenesteloven. Forskrift av 26. juni 2002 nr. 729 Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. Forskrift av 18. mars 2005 nr. 252 Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Forskrift av 22. august 2011 nr. 894 Forskrift om kommunal beredskapsplikt. Forskrift av 15. juni 2012 nr. 535 Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle, tilsynsfunksjon og sentral. Forskrift av 23. august 2013 nr Mandat for og sammensetning av Kriseutvalget for atomberedskap med rådgivere, samt mandat for Fylkesmannen. Forskrift av 13. september 2013 nr Instruks for redningstjenesten. Internett publikasjoner ledelsesutdanninger/ Nettbasert kurs: Læreplan kursene bygger på: Statens strålevern: Kystverket: NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen): DSB RAPPORT / Mulighets studien 61 Side94

95 Side95

96 Vedlegg DSB RAPPORT / Mulighets studien 63 Side96

97 VEDLEGG VEDLEGG 1: MANDAT MANDAT FOR UTARBEIDING AV MULIGHETSSTUDIE FOR ETT ELLER FLERE ØVINGS- OG KOMPETANSESENTRE FOR BEREDSKAPSAKTØRENE Revidert juli 2014 Regjeringen legger i Politisk plattform vekt på at de fire grunnleggende prinsippene for beredskapsarbeidet skal videreføres: Ansvar, nærhet, likhet og samvirke. Det er derfor en målsetting å videreutvikle samvirket mellom nødetatene, politi, brann- og redningsetaten og helsetjenestens beredskap, dvs. fastlege, legevakt, pleie- og omsorgstjeneste i kommunen, nødmeldetjeneste (AMK- og legevaktsentral), bil-, båt- og luftambulansetjeneste. Det er et grunnleggende prinsipp at befolkningen skal ha tillit til at de får kompetent hjelp når de trenger det i akutte situasjoner. Ved håndtering av store hendelser, enten det er klimarelaterte hendelser eller terrorrelaterte hendelser, er det viktig at det er et helhetlig samarbeid og samvirke mellom nødetatene, politi, brann og redningstjenesten og de viktige leddene i de prehospitale tjenestene. Sivilforsvaret, de frivillige og Forsvaret har også en sentral rolle i dette samvirket. Det er viktig at alle disse aktørene trener både på egen rolle og på samarbeid. God rolleforståelse og felles øvelser er sentralt for at samvirket kan foregå effektivt og bidra til å begrense tap og lidelse for de som rammes. Det er i dag virksomhet ved Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter på Starum, Norges Brannskole ved Tjeldsund, Justissektorens kurs- og øvingssenter i Stavern og andre steder som er viktige innen opplæring og øving av beredskapsaktørene. Samtidig er det kommet innspill fra Rygge, Porsanger, Kjevik og andre med planer og ideer for utvikling av ny virksomhet for samtrening og kompetanseutvikling for beredskapsaktørene. Det skal derfor lages en mulighetsstudie hvor det kartlegges status og fremtidig behov for felles øvinger og kompetanse, herunder om det skal opprettes ett eller flere sentre for dette formålet. Studien skal omfatte både operativt nivå og ledelsesnivå. Mulighetene for fremtidig beredskapssenter skal ikke omfattes av studien. Studien skal heller ikke omfatte problemstillinger knyttet til felles nødmeldingssentral. Mulighetsstudien skal vurdere både nasjonale og regionale behov. Arbeidsgruppen skal i dette arbeidet se hen til de vurderinger om samvirke som gjøres i Brannstudien og Politistudien, og gi innspill til disse studiene om problemstillinger knyttet til samvirke. Behovet skal vurderes i lys av eksisterende og planlagte sentre, og i lys av eksisterende nettverksorganisering mellom ulike aktører. Videre må brukere og brukernytten mv. kartlegges. Dersom det konkluderes med at det er behov for nytt eller nye øvings- og kompetansesentre, må også ulike lokasjoner vurderes. Videre bør det vurderes eierskap og hvordan anlegget kan finansieres og driftes. Studien skal inkludere vurdering av Forsvarets behov knyttet til øvings- og kompetansesenter for å ivareta sivilt-militært samarbeid rettet mot å yte bistand til sivile beredskapsaktører, men ikke Forsvarets behov for slikt senter relatert til ivaretakelse av sine primæroppgaver. Arbeidsgruppen skal avgi sin utredning til DSB innen Mulighets studien / DSB RAPPORT Side97

98 VEDLEGG VEDLEGG 2: BEREDSKAPSORGANISERING NASJONALT, REGIONALT OG LOKALT NASJONALT NIVÅ Organiseringen av samfunnssikkerhetsberedskapen i Norge 39 Beredskapsarbeid og krisehåndtering i Norge bygger på fire, velkjente, grunnleggende prinsipper: Ansvar, Likhet, Nærhet og Samvirke. Med mindre annet er særlig fastsatt (for eksempel i medhold av lov om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og lignende forhold, hvor Kongen i statsråd er gitt særlige fullmakter fra Stortinget 40 ) følges de ordinære ansvars- og beslutningslinjer også i krisesituasjoner. Det vil kunne oppstå kriser eller alvorlig svikt i samfunnskritiske funksjoner som den enkelte virksomhet eller sektordepartement ikke kan håndtere alene, og hvor ulike sektorer og interesser må ses i sammenheng. Behovet for helhetlig og samordnet krisehåndtering skal ikke gå på tvers av prinsippene for krisehåndtering. Regjeringen har det overordnede politiske ansvaret for styringen og håndteringen av kriser, herunder at det er etablert gode nok krisehåndteringssystemer. Regjeringens sikkerhetsutvalg drøfter saker av forsvarsmessig-, sikkerhetsmessig- og beredskapsmessig karakter som er undergitt en begrenset spredning. Det enkelte departement har ansvaret for samfunnssikkerhet og beredskap innenfor egen sektor. De har dermed ansvaret for å samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i egen sektor med det arbeidet som gjøres i andre departementer. Departementene skal blant annet på grunnlag av oversikt over risiko- og sårbarhet i egen sektor, og DSBs nasjonale risikobilde, vurdere risiko, sårbarhet og robusthet i kritiske samfunnsfunksjoner i egen sektor. Dette skal danne grunnlag for kontinuitets- og beredskapsplanlegging, og hensiktsmessige øvelser. Departementet skal øve regelmessig innen eget sektorområde og delta i tverrsektorielle øvelser. De skal evaluere øvelser og håndtering av hendelser, og foreta nødvendige forbedringstiltak. I sivil sektor har Justis- og beredskapsdepartementet en generell samordningsrolle for samfunnssikkerhet og beredskap. Departementet skal gjennom sin samordningsrolle sikre et koordinert og helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap på tvers av sektorgrensene. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap understøtter Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle iht. kgl.res. 24. juni 2005 nr Justisog beredskapsdepartementet skal også etablere hensiktsmessige møtearenaer for dialog og erfaringsoverføring, samt sørge for et kunnskapsbasert samfunnssikkerhetsarbeid gjennom forskning og kompetansehevende tiltak. Justis- og beredskapsdepartementet har et overordnet ansvar for nasjonale øvelser i sivil sektor, og skal i samarbeid med departementene planlegge og øve sivile beredskapsplaner i tråd med rammeplan for sivile nasjonale øvelser og krisehåndteringssystemer. En følge av ansvarsprinsippet er at det departement som er mest berørt av krisen vil få hovedansvaret for å koordinere håndteringen av krisen, herunder samordne krisestyringen på departementsnivå. Utpeking av et lederdepartement medfører ikke endringer i konstitusjonelle ansvarsforhold, og alle departementer beholder 39 Forskrift om instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle, tilsynsfunksjon og sentral krisehåndtering (2012), FOR , Sist endret FOR , Lastet ned fra: dokument/ins/forskrift/ Lov av nr. 7 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold (beredskapsloven). Justis- og beredskapsdepartementet. 41 Kongelig resolusjon , Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap det generelle koordineringsansvaret og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter og virksomhet med potensial for store ulykker. DSB RAPPORT / Mulighets studien 65 Side98

99 VEDLEGG ansvar og beslutningsmyndighet for sine respektive saksområder. Justis- og beredskapsdepartementet er fast lederdepartement ved sivile nasjonale kriser, med mindre annet blir bestemt. I komplekse krisesituasjoner kan det være behov for styrket koordinering mellom departementene. I slike situasjoner trer Regjeringens kriseråd i funksjon. Kriserådet er det høyeste koordineringsorganet på administrativt nivå. Det er lederdepartementet som leder rådets møter. Rådet har fem faste medlemmer: regjeringsråden ved Statsministerens kontor, utenriksråden i Utenriksdepartementet og departementsrådene i henholdsvis Justis- og beredskapsdepartementet, Forsvarsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Rådet kan ved behov utvides med alle de øvrige departementene, og representanter for underliggende virksomheter og særskilte kompetansemiljøer. Kriserådet har som hovedfunksjon å bidra til sentral krisehåndtering. Det er gitt fullmakt fra regjeringen til å beslutte hvilket departement som skal være lederdepartement i krisen, og rådet vil da ta stilling til om Justisog beredskapsdepartementet eller et annet departement skal være lederdepartement. Det skal påse at spørsmål som krever politisk avklaring raskt legges frem for departementenes politiske ledelse eller regjeringen, herunder avklaring av fullmakter og budsjett. Krisestøtteenheten (KSE) er permanent sekretariat for Kriserådet. Det er etablert en krisestøtteenhet som skal bidra med ulike støttefunksjoner til Regjeringens kriseråd og lederdepartementet. Enheten bidrar med kompetanse i form av rådgivning og faglig bistand til lederdepartementets arbeid med samordning og helhetlig sentral krisehåndtering. Dette omfatter støtte til analyser, utarbeidelse og formidling av overordnede situasjonsrapporter og etablering av felles situasjonsforståelse som grunnlag for strategiske beslutninger. Enheten arbeider i det daglige med å videreutvikle og vedlikeholde de ressurser som under kriser kan stilles til disposisjon for lederdepartementet. Krisestøtteenheten er administrativt og faglig underlagt Justisdepartementet. Enheten har fått tilrettelagte lokaler, tekniske fasiliteter og er døgnkontinuerlig tilgjengelig. I et nasjonalt perspektiv kan man dele ansvaret for krisehåndteringen inn i fire nivåer: politisk, strategisk, operasjonelt og taktisk. Regjeringen utgjør det politiske nivået, departementene det strategiske nivået (overordnet sentralt nivå). Direktoratene utgjør det operasjonelle nivået (etatsledelse, fylkesmenn). Politidistrikter, Spesialisthelsetjenesten og de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus, herunder den kommunale legevakten, og brann- og redningsvesenet utgjør det taktiske nivået (innsatspersonell og førstelinje). Det operasjonelle nivået er bindeleddet mellom strategisk og taktisk nivå. 42 Politiet kan brukes som eksempel på sammenhengen mellom nivåene. Politidirektoratet kan utarbeide operasjonsordrer og gi råd til berørte politimestre, sørge for tilstrekkelig personell- og materiellressurser, koordinere samarbeid med berørte politimestre dersom det er flere, og peke ut en ansvarlig politimester for koordinering på taktisk nivå ved behov. Tilsvarende prinsipper kan benyttes på et regionalt nivå der politidistriktsnivået (politimesteren), brannvesen og legevakt utgjør det strategiske nivået, operasjonsleder/stab, AMK-sentral og 110-sentral det operasjonelle nivået, og innsatsleder politi, overordnet vakt/fagleder brann og operativ leder helse utgjør det taktiske nivået. Helse- og omsorgsdepartementet har det overordnede ansvaret for beredskap og krisehåndtering i helse- og omsorgssektoren. Arbeids- og sosialdepartementet ved Arbeids- og velferdsdirektoratet har ansvaret for sosiale tjenester i sosial- og velferdsforvaltningen. Helsedirektoratet forestår overordnet koordinering av sektorens innsats ved kriser, og iverksetter tiltak hvis nødvendig. Helsedirektoratet, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Statens strålevern og fylkesmennene gir råd og veiledning til kommuner, regionale helseforetak og helseforetak, og bistår dem med øvelser og kompetansetiltak. Statens helsetilsyn og fylkesmennene fører tilsyn med at virksomheter og personell i helse- og omsorgstjenesten etterlever lovverket. 42 Erik Furevik (2012). Sivilbeskyttelsesloven en praktisk og juridisk veileder, Oslo: Universitetsforlaget, vedlegg H, kap. III. 66 Mulighets studien / DSB RAPPORT Side99

100 VEDLEGG Det er opprettet en atomberedskapsorganisasjon som består av Kriseutvalget for atomberedskap, Kriseutvalgets rådgivere, Kriseutvalgets sekretariat, samt Fylkesmannen som Kriseutvalgets regionale ledd 43. Ved behov vil ekspertise stilles til rådighet for å håndtere atomhendelser, og det vil sørges for hurtig iverksettelse av tiltak for å beskytte liv, helse, miljø og andre viktige samfunnsinteresser. Dersom det foreligger en atomhendelse, eller når en atomhendelse ikke kan utelukkes, skal Kriseutvalget for atomberedskap sørge for koordinert innsats og informasjon. I akuttfasen av en atomhendelse har Kriseutvalget myndighet til å gi pålegg om nærmere fastsatte tiltak. Følgende etater er representert i Kriseutvalget for atomberedskap: Statens strålevern, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Forsvaret, Helsedirektoratet, Kystverket, Mattilsynet, Politidirektoratet, Utenriksdepartementet. Kystverket har på vegne av staten, beredskaps- og aksjonsplikt overfor større tilfeller av akutt forurensning som ikke er dekket av privat eller kommunal beredskap. I hovedsak dreier dette seg om innsats mot oljeutslipp fra skip og skipsvrak, eller ukjente kilder. Dersom ansvarlig forurenser ikke selv er i stand til å aksjonere, kan Kystverket om nødvendig overta aksjonsansvaret. Justis- og beredskapsdepartementet har det overordnede administrative samordningsansvaret for redningstjenesten. Den operative ledelsen av redningsoperasjoner skjer fra Hovedredningssentralen eller en av 28 lokale redningssentraler (LRS). I praksis ledes sjøredningsaksjoner fra HRS SN eller HRS NN, mens landredningsaksjoner ledes av en lokal redningssentral. Ved sjøredningsaksjoner oppnevner HRS ved behov en stedlig koordinator på selve innsatsstedet, benevnt On Scene Coordinator (OSC). Forsvaret og Kystvakten er godt egnet til å ivareta rollen som OSC. HRS har til oppgave å sikre en grunnleggende forståelse blant samvirkepartnerne for hvordan den norske modellen er organisert og fungerer gjennom rolle- og ansvarsfordeling, prosedyrer og varslingsplaner. LRS har tilsvarende samordningsrolle overfor de lokale samvirkepartnere som HRS har sentralt. HRS fører tilsyn med LRS. 13. september 2013 fastsatte Kongen i statsråd ny kongelig resolusjon (kgl.res.) Instruks for redningstjenesten, men den nye kgl.res. har per oktober 2014 ikke trådt i kraft. Den største endringen i ny kgl.res. er at de to operasjonssentralene ved hovedredningssentralene (HRS) slås sammen til en organisatorisk enhet. Begge sentralene i Bodø og på Sola skal opprettholdes, men ledes av en redningsdirektør, som har ansvar for langsiktig utvikling av redningstjenesten. De to kollektive redningsledelsene ved HRS opphører, men kollektiv redningsledelse opprettholdes ved de lokale redningssentralene (LRS). Den kollektive redningsledelsen ved HRS skal erstattes av et nasjonalt redningsråd. Det nasjonale redningsrådet innehar ingen operativ funksjon, men skal bidra til strategisk utvikling og fremme samvirke i redningstjenesten. Rådet kan fremme forslag om tiltak for redningstjenesten for JD 44. DSB er på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet nasjonal brannmyndighet i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven. DSB er etatstyrer av Sivilforsvaret. DSB skal planlegge og legge til rette for øvelser med Fylkesmannsembetene. Øvelsene er et virkemiddel for å styrke embetenes evne til krisehåndtering og bidra til å styrke Fylkesmannens rolle som regional samordner. Øvelsene omhandler både regionale og nasjonale utfordringer. Forsvaret er en viktig ressursleverandør innenfor redningstjenesten, og deltar i henhold til samvirkeprinsippet i redningstjenesten ved ulykker og katastrofer der det er nødvendig for å redde liv og helse. Alle forsvarsgrener og Heimevernet kan stille ressurser til disposisjon for redningstjenesten. Forsvarets helikoptre og maritime 43 Forskrift 23. august 2013 nr Mandat for og sammensetning av Kriseutvalget for atomberedskap med rådgivere, samt mandat for Fylkesmannen. 44 Forskrift av 13. september 2013 nr Instruks for redningstjenesten. DSB RAPPORT / Mulighets studien 67 Side100

101 VEDLEGG overvåkingsfly er viktige ressurser. Sjøforsvaret, og særlig Kystvakten, er sentrale i sjøredningstjenesten. Kystvakten er en betydelig redningsaktører fordi den kontinuerlig opererer fartøyer i havområdene utenfor Norge. Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) har oversikt over de militære ressurser som til enhver tid kan gjøres tilgjengelig for redningsaksjoner. REGIONALT NIVÅ Nødmeldetjenesten Nødmeldetjenesten er landsdekkende og en del av den offentlige operative beredskapen som skal håndtere nødssituasjoner. Nødmeldetjenesten er tredelt med separate nødnumre og egne nødsentraler for hver av de tre nødetatene brannvesen (110), politi (112) og helsetjeneste (113). Ordningen med etatsvise nødsentraler er basert på to hovedprinsipper: fagkyndighet og samordning. Fagkyndighetsprinsippet innebærer at den som ringer inn skal sikres direkte kontakt med fagpersonell som kan gi fagkyndig veiledning over telefon, og legge en fagkyndig vurdering til grunn for hvilke ressurser som eventuelt skal utalarmeres. Prinsippet om samordning innebærer at fagsentralen skal sørge for at bistanden samordnes med de andre etatene slik at man sikrer god utnyttelse av etatenes samlede ressurser. Samordningsbehovet aktualiseres når publikum ringer galt nødnummer eller ved hendelser som berører flere etater (trippelvarsling). Ved for eksempel trafikkulykker vil det kunne være behov for ressurser fra flere etater. Brannvesenets ressurser er nødvendig for å frigjøre skadede fra kjøretøyet, helsetjenestens ressurser for å ta hånd om skadede, og politiets ressurser for å regulere trafikken utenom skadestedet. Det er til sammen sentraler som dekker hele Fastlands-Norge. I tillegg er det én sentral på Svalbard. Dagens 110-sentraler er i hovedsak en mottakssentral for nødmeldinger og automatiske alarmer, med videre vurdering og behandling av meldingene, og utalarmering av innsatsstyrker. Politiets operasjonssentral fungerer som operativ styringssentral for politidistriktet, og danner plattform både for politiets planlagte operative arbeid og for politiets hendelsesstyrte aktiviteter, herunder mottak av nødnummer 112. Operasjonssentralen er den viktigste koordinerende enhet innenfor politidistriktet og fungerer som lokal redningssentral (LRS) i redningstjenesten. Systemet for medisinsk nødmeldetjeneste består av følgende elementer: Medisinsk nødnummer (113), akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMKsentraler) innen spesialisthelsetjenesten, legevaktsentraler (LV-sentraler) i kommunehelsetjenesten, og et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett for helsepersonell i vaktberedskap (inklusive sykehus med akuttfunksjon uten mottak av nødnummer 113). Dagens 19 AMK-sentraler med mottak av nødnummer 113 er i all hovedsak lokalisert i sykehus som en integrert del av vertssykehusets akuttmottak, eller i umiddelbar nærhet innenfor sykehusområdet. I Drammen er det etablert et samarbeidsprosjekt mellom de tre etatenes nødsentraler i Buskerud (SAMLOK) som bl.a. innebærer at AMK-sentralen er samlokalisert med de øvrige sentralene i lokaler på politihuset. AMK-sentralene mottar nødmeldinger, behandler disse og utalarmerer ambulanse og medisinsk fagpersonell. De regionale helseforetakene fastsetter at en AMK-sentral i regionen som skal ha overordnet koordineringsansvar (R-AMK). Hensikten er å sikre optimal varsling, god ledelse, effektiv ressursutnyttelse og godt samarbeid i situasjoner der flere AMK er involvert i en hendelse/katastrofesituasjon. 68 Mulighets studien / DSB RAPPORT Side101

102 VEDLEGG Legevaktsentralene er en del av kommunehelsetjenesten og skal motta og håndtere henvendelser via et fast legevaktnummer innenfor et fastsatt geografisk område, herunder prioritere, iverksette og følge opp henvendelser til lege i vaktberedskap, hjemmesykepleie, jordmor, kriseteam og andre relevante instanser. Legevaktsentralene skal ivareta at befolkningen får nødvendig og kvalifisert førstelinje legehjelp når akuttbehov oppstår, også utenom kontortiden. Tradisjonelt var legevaktsentralene plassert i døgnbemannede helseinstitusjoner, for eksempel sykehjem, hvor legevaktfunksjonen er integrert i eksisterende tjenester. Utviklingen går i retning av at LV-sentralene enten utgjør en egen enhet, eller er lagt til en bemannet legevaktstasjon. Det er i dag 155 legevaktsentraler. Fylkesmannen Fylkesmannen har ansvaret for å samordne innsatsen i fylket ved kriser og katastrofer i fredstid som ikke er redningstjeneste, og som er alvorligere enn at det regnes som normalrisiko og normalbelastning, jf. Forskrift nr Instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet til Fylkesmannen og Sysselmannen på Svalbard. Fylkesmannen spiller en viktig rolle som pådriver for et systematisk og samordnet samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid på regionalt og lokalt nivå, og som bindeledd mellom sentrale og lokale myndigheter. Fylkesmannen arbeider for sivilt-militært samarbeid lokalt og regionalt, og tar initiativ til samordnede planer og øvelser innen totalforsvaret. Fylkesberedskapsrådet er Fylkesmannens viktigste samordningsorgan, både i det kriseforebyggende arbeidet og under krisehåndtering. Fylkesberedskapsrådet har medlemmer fra politiet, Forsvaret, Sivilforsvaret, frivillige organisasjoner og statlige og fylkeskommunale etater som har vesentlige beredskapsoppgaver. Ved kriser har Fylkesmannen en rolle som varslingsformidler, bistandsyter og som bindeledd mellom sentrale og lokale myndigheter. Fylkesmannen samordner rapporteringen og videreformidler dette til DSB og andre aktuelle sentrale fagmyndigheter. Fylkesmannen har ansvaret for den regionale atomulykkesberedskapen, jf. Forskrift av 23. august 2013 Mandat for Kriseutvalget for atomberedskap m.m. Fylkesmannen skal sørge for koordinering og bidra til iverksettelse av samordnede tiltak regionalt og lokalt ved en atomhendelse. Dette gjelder både beskyttelsestiltak og formidling av informasjon til media og publikum. Tiltakene formidles normalt som oppdrag fra Kriseutvalget, og Fylkesmannen sørger for nødvendige tilpasninger og prioriteringer ut i fra regionale forhold. Fylkesmannen rapporterer tilbake til Kriseutvalget om gjennomføring. Fylkesberedskapsrådet og atomberedskapsutvalget er fylkesmannens viktigste samordningsorgan, ved kriseforebygging og krisehåndtering. Helseforetak De fire regionale helseforetakene (RHF) skal sørge for at befolkningen tilbys spesialisthelsetjenester i sin region. Spesialisthelsetjenesten omfatter sykehusene, medisinsk nødmeldetjeneste (AMK-sentraler og medisinsk nødnummer 113) og ambulansetjenesten (luft, bil og båt). Tjenestene ytes gjennom helseforetakene (HF) og avtaler med private aktører. Regionale helseforetak og helseforetak skal samordne sine beredskapsplaner internt og med samarbeidsparter, blant annet kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn, Forsvaret, hovedredningssentralen og frivillige organisasjoner. DSB RAPPORT / Mulighets studien 69 Side102

103 VEDLEGG LOKALT NIVÅ Lokal beredskap Kommunene skal etter Helse- og omsorgstjenesteloven 45 sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Kommunene skal yte primærhelsetjenester som hjemmesykepleie, fastlege og legevakt, jf. Helse- og omsorgstjenesteloven 3.2. Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus og spesialisthelsetjenesten utgjør kjernen i helsetjenestens normalberedskap. Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus består av medisinsk nødmeldetjeneste, kommunal legevaktordning og ambulansetjenesten 46. Bil- og båtambulansetjenesten utgjør sammen med kommunal legevaktordning den lokale akuttmedisinske beredskapen. Dersom håndteringen krever flere helseressurser enn de som er tilgjengelige lokalt, mobiliseres ressurser gjennom henvendelse til andre kommuner og helseforetak. I praksis skjer dette gjennom AMK-sentralene, som kan rekvirere supplerende ressurser innad i egen region og fra andre regioner. Heimevernet eller andre av Forsvarets enheter lokalisert til aktuell kommune/område er også en ressurs som kan yte bistand ved behov. Lokal redningstjeneste Redningstjenestens oppgave er å forestå øyeblikkelig innsats for å redde mennesker fra død eller skade som følge av ulykkes- eller faresituasjoner som krever koordinering, og som ikke blir ivaretatt særskilt av opprettede organer eller ved særlige tiltak. Redningstjenesten har ikke ansvar for å berge materielle verdier. Organiseringen av og hovedprinsippene for redningstjenesten er fastsatt i kgl.res. av 4. juli Operasjoner hvor det det letes etter en savnet person som er bevæpnet og sinnsforvirret (også suicidal) er å betrakte som en politioperasjon utenfor redningstjenestens normale ramme. Operasjoner i forbindelse med terrorhandlinger som hendelsen på Utøya 22. juli 2011, er politioperasjoner og ikke redningsaksjoner selv om det er en del av aksjonen å redde skadde mennesker. Hver av de 28 lokale redningssentralene (LRS) har et geografisk ansvarsområde som er identisk med et politidistrikt eller Svalbard. Det vanlige er at redningsaksjoner ledes av politidistriktets operasjonssentral og operative stab. Store redningsaksjoner ledes av en redningsledelse bestående av utpekte representanter for aktuelle offentlige, private og frivillige organisasjoner fra nærområdet, med politimesteren som leder. Tradisjonelt har brannsjefen vært innkalt som rådgiver i den kollektive redningsledelsen i HRS ved store hendelser der kompetansen trengs. Brannsjef er også representert i LRS. Politiet har ansvaret for å lede den operative innsatsen på skadestedet på land. Dette er beskrevet i politiets beredskapssystem (PBS). Det gjelder også dersom HRS leder selve operasjonen. Ved sjøredningsaksjoner bistår lokal redningssentral HRS med å innhente etterretningsopplysninger, og tildeles vanligvis å lede strandsøk hvor dette er aktuelt. Utviklingen av operasjonssentralene i politiet har ført til at disse i dag, sammen med politiets operative stab, i praksis ivaretar LRS-funksjonen, og at redningsledelsen i svært liten grad innkalles, selv ved store redningsaksjoner. 45 Helse- og omsorgstjenesteloven av 24. juni 2011 nr Forskrift 18. mars 2005 nr. 252 om akuttmedisin utenfor sykehus. 70 Mulighets studien / DSB RAPPORT Side103

104 VEDLEGG Redningshelikoptrene er den eneste dedikerte statlige søk- og redningsressursen som redningstjenesten i Norge har. Justis- og beredskapsdepartementet eier redningshelikoptrene og har både fag- og budsjettansvar for helikoptertjenesten. Forsvaret opererer helikoptrene i henhold til avtale med Justis- og beredskapsdepartementet, og har ansvaret for vedlikehold og logistikk av flåten som består av til sammen 12 stk. Westland Sea King. Hovedredningssentralen er den instansen som avgjør hvilke oppdrag redningshelikoptrene som står på beredskap skal utføre. Det er seks redningshelikopterbaser i Norge, henholdsvis Banak, Bodø, Ørland, Florø, Sola og Rygge. I henhold til politiloven 27 første ledd tilligger det politiet å iverksette og organisere redningsinnsats der menneskers liv eller helse er truet, hvis ikke en annen myndighet er pålagt ansvaret. Av politiloven 27 tredje ledd fremgår det videre at det tilligger politiet å iverksette nødvendige tiltak for å avverge fare og begrense skade i forbindelse med alle ulykkes- og katastrofesituasjoner. Bestemmelsen innebærer at politiet har et akutt, sektorovergripende ansvar for å håndtere ulykker og katastrofer i fred på alle samfunnsområder. I en akuttfase er politimesteren gitt myndighet til å fatte beslutninger på andre myndigheters ansvarsområde, inntil ansvaret overtas av ansvarlig myndighet i henhold til ansvarsprinsippet. Kommunal beredskap Kommunene utgjør det lokale fundamentet i den nasjonale beredskapen. De har ansvaret for primærhelsetjenesten og brannvesen, men også andre samfunnstjenester som drift av veg, vannverk, kloakk, ledningsnett og renovasjon. Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) ble innført i Kommunene har gjennom loven en generell beredskapsplikt basert på en sektorovergripende risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Ansvaret for den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen er tillagt kommunestyret 48. Kommunenes beredskapsplan skal øves annet hvert år på bakgrunn av scenario fra den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen. Kommunen skal øve sammen med andre kommuner og relevante aktører der scenario og øvingsform gjør det hensiktsmessig 49. Landets 428 kommuner har organisert sitt brannvernarbeid i 295 brann- og redningsvesen. Det er etablert 19 regionale 110-sentraler, og brann- og redningsvesenet har omlag heltidsansatte og om lag deltidsansatte. Det er etablert to nasjonale beredskapsordninger basert på brann- og redningsvesenets stående beredskap gjennom brannvesenets redningsinnsats til sjøs (RITS) og nasjonal lederstøtteordning knyttet til skogbrannhelikopterberedskapen. Utover dette har enkelte brann- og redningsvesen etablert egne ordninger med for eksempel redningsdykkerberedskap, tauredning og urban teknisk redning. Kommunene er en del av den offentlige beredskapen mot akutt forurensning. De har beredskaps- og aksjonsplikt overfor mindre tilfeller av akutt forurensning innenfor kommunens grenser som ikke dekkes av privat beredskap, og der forurenser ikke selv er i stand til å aksjonere. Ansvaret omfatter også når forurenser er ukjent Eksempler på dette er: tankbil som har veltet, utslipp fra nedgravde tanker, oljeutslipp i en havn med ukjent kilde. Kommunene samarbeider om beredskapen gjennom 32 interkommunale beredskapsregioner ledet av Interkommunale utvalg mot akutt forurensning (IUA), som dekker samtlige norske kommuner. 47 Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) av 25. juni Forskrift om kommunal beredskapsplikt av 22. august Forskrift om kommunal beredskapsplikt av 22. august DSB RAPPORT / Mulighets studien 71 Side104

105 VEDLEGG Sivilforsvaret er en statlige forsterkningsressurs og gir operativ støtte til nød- og beredskapsetatene og andre instanser med primæransvar for håndtering av ulykker og spesielle hendelser. Denne rollen er tydeliggjort i 4 i den nye loven om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven). Etaten bidrar også til hjelpearbeid ved katastrofer i andre land, inngår i landets atomberedskap, driver landsomfattende varslingstjeneste og er tillagt viktige oppgaver med å ivareta befolkningens behov i tilfelle krig. Etaten er landsdekkende og inndelt i 20 distrikter. Sivilforsvaret er videre oppsatt med lokalt rekrutterte innsatsstyrker og har operative avdelinger i omlag en tredjedel av landets kommuner. Et meget viktig element i norsk redningstjeneste er de frivillige redningsorganisasjonene, som hele året stiller lokalkjente og trente mannskaper til rådighet ved redningsoppdrag og leteaksjoner etter savnede. Den frivillige innsatsen består av en rekke større og mindre organisasjoner med en aktiv medlemsmasse på om lag personer. De frivillige ressursene har som sitt oppdrag å bistå i søk og redning når personer er savnet og liv og helse er truet. I tillegg til personellressurser bidrar de også med en rekke andre ressurser som redningsskøyter, mindre fly, terrenggående transportmidler, redningshunder mv. 72 Mulighets studien / DSB RAPPORT Side105

106 VEDLEGG VEDLEGG 3: ETATSSPESIFIKK OPPLÆRING OG SAMVIRKE Samvirke og samordning er i varierende grad ivaretatt i ordinær utdanning. Nedenfor presenteres den etatsspesifikke opplæringen innen samvirke i dag, på mannskaps-, leder- og stabsnivå. POLITIET Grunnutdanning av politikonstabler Samvirke er ikke viet plass i studie- eller fagplanene til Politihøgskolens politiutdanning. 50 Temaet vil dog i beskjeden grad bli omhandlet i emnet ordenstjeneste og ordensjus der det står anført i fagplanen: I første studieår skal studenten tilegne seg grunnleggende kunnskap om oppgaver som første enhet på stedet og hvilke lover og forskrifter som hjemler myndighetsutøvelse innenfor operativ tjeneste. For andre studieår står det: Orden- og beredskapsoppgaver strekker seg fra ordinære ordensoppdrag til beredskap ved akutte og ekstraordinære hendelser. Hovedfokus vil være situasjonsvurdering ved ulike typer oppdrag og innsats som «første enhet på stedet». Under generell kompetanse står det: Studenten kan etter andre studieår løse ordinære ordensoppdrag og begrunne sine handlingsvalg med utgangspunkt i kunnskap og erfaring. For tredje studieåret står det under generell kompetanse: Studenten kan etter tredje studieår løse ordinære og ekstraordinære ordensoppdrag, samt reflektere over og begrunne handlingsvalg med utgangspunkt i teoretisk og praktisk kunnskap. Det andre fagområdet som berører tverretatlig samvirke er trafikktjeneste, der det i studieplanen står anført at politiet har som oppgave å redusere ulykker ved å forebygge lovbrudd i trafikken. Studenten skal i andre studieår anvende og videreutvikle tilegnet kunnskap fra første studieår for å bidra til å skape trygghet i trafikken, redusere antall trafikkulykker og virke kriminalitetsforebyggende. Studenten har etter endt emne kunnskap om politiets trafikktjeneste og trafikalt, tverretatlig samarbeid. Med hensyn til ferdigheter står det at studenten etter endt emne kan planlegge og gjennomføre trafikkontroller og ivareta og utføre arbeidsoppgaver som første enhet på trafikkåsted. Samvirkerelatert etter- og videreutdanning ved Politihøgskolen, som også innbefatter lederutdanningen, er kort beskrevet på neste side DSB RAPPORT / Mulighets studien 73 Side106

107 VEDLEGG Utdanning i funksjonsrettet ledelse for innsatsledere, 15 studiepoeng I innledningen til studieplanen står det blant annet at: Innsatsledere må utvikle gode relasjoner til medarbeiderne, offentlige etater og andre som politiet samarbeider med. Utdanningen vil omhandle funksjonsspesifikke sider ved rollen som innsatsleder samt mer universelle teorier som vil gjennomgås og diskuteres mot funksjonen som innsatsleder. Systematiske evalueringer fra øvelser og større hendelser, blant annet 22. juli-kommisjonens rapport, vil være viktige kilder til lærdom i utdanningen. Det er en læringsutbyttebeskrivelse for kunnskap som fører opp samarbeidspartnere i redningstjenesten som moment. Studiet er åpent for deltagere fra brann og helse. Utdanning i funksjonsrettet ledelse for operasjonsledere, 15 studiepoeng I innledningen til studieplanen står det Operasjonsledere trenger en grunnleggende forståelse av kompleksiteten og sammenhengen mellom organisasjonsprosesser, og de formelle og uformelle trekk i organisasjonen. Operasjonsledere må utvikle gode relasjoner til medarbeiderne, offentlige etater og andre som politiet samarbeider med. Studiet er åpent for deltagere fra brann og helse. Samvirkerelatert utdanning i politiet presenteres under eksisterende kompetansesentre med kurs innen samvirke og samordning. BRANN- OG REDNINGSVESENET Utdanningen av brannvesenets personell skjer først etter ansettelse i et brannvesen, og er dermed en etatsutdanning. Utdanningen består av praktisk og teoretisk opplæring i eget brannvesen, og kurs i brannvern og redningsoppgaver i regi av Norges brannskole (NBSK). Kravene til utdanning reguleres i dimensjoneringsforskriften 52. Det er ulike krav avhengig av dimensjoneringsgrunnlag, og om brannvesenets innsatsstyrke består av heltids- eller deltidspersonell. I utdanningen skiller en mellom: Yrkesutdanning (grunnkurs), det vil si grunnopplæring, Lederutdanning (beredskapsutdanning) og Spesialistutdanning (spesialkurs). Yrkesutdanningen for brannkonstabler skal gjennomføres i løpet av en 2-årsperiode etter ansettelse, og består av kursene beskrevet nedenfor. Internopplæring for brannkonstabler Opplæringen skal etterstrebe sammenheng og veksling mellom praktisk og teoretisk opplæring i det daglige arbeidet. Det er ikke beskrevet mål knyttet til samvirkeopplæring i kursplanen for internopplæringen, men to hovedmomenter listes opp og er relevante i samvirkesammenheng: kjenne til prinsippene for organisering på et skadested, og kjenne til muligheter for å etablere samband med andre beredskapsressurser. Nettbasert kurs i brannvern i regi av Norges brannskole Det gis ikke relevant samvirkeutdanning i dette kurset. 52 Forskrift av 26. juni 2002 nr. 729 om organisering og dimensjonering av brannvesen (forskrift om organisering av brannvesen), forkortet til dimensjoneringsforskriften. 74 Mulighets studien / DSB RAPPORT Side107

108 VEDLEGG Grunnkurs i regi av Norges brannskole Grunnkurset er den avsluttende delen av yrkesutdanningen for brannkonstabler. Varighet på grunnkurset for heltids brannpersonell er åtte uker, og utdanningen skjer ved NBSK i Tjeldsund. Noen få grunnkurs blir avholdt ved enkelte regionale kurssteder med godkjente øvingsanlegg, men NBSK har også her det faglige og administrative ansvaret for opplæringen som organiseres av brannsjefen. Deltidsgrunnkurset strekker seg over fem uker, og legger til grunn at mannskapene skal tilbringe så lite tid som mulig hjemmefra. Derfor er det meste av kurset lagt opp som selvstudium, samt kvelds- og lørdagssamlinger i egen kommune eller region (tilsvarer 4 uker), mens praksisundervisningen blir konsentrert til en avsluttende praksisuke på øvingsanlegg godkjent av Norges brannskole. Brannsjefen i den enkelte kommune er hovedansvarlig for framdriften av opplæringen når det gjelder selvstudium og kvelds- og lørdagssamlinger. Det oppfordres til at brannvesen som ligger i samme region samarbeider om opplæringen. Hver region må ha en lokal veileder utpekt av brannsjefen som organiserer gjennomføringen av opplæringen. Samvirkerelatert utdanning er knyttet til arbeidet på brann- og skadestedet, samt samband. Relevante hovedmomenter i kursplanen er likt for heltid og deltid. Disse er formulert slik: Eleven skal kunne gjøre rede for noen av de viktigste oppgaver politiet og andre etater har på et brann-/skadested, samt hvordan det best kan legges til rette for samarbeid, kunne bruke korrekt radioprosedyre, og få kjennskap til det nye nødnettet. Samvirkerelatert omfang anslås til 3 til 4 timer. Dimensjoneringsforskriften stiller krav til lederutdanning for følgende funksjoner/stillinger i brannvesenet: Brannsjef, Leder for beredskapsavdeling, Leder for forebyggende avdeling, Overordnet vakt og Utrykningsleder Det er to «linjer» inn til lederfunksjoner/-stillinger i brannvesenet. Betegnelsen «lang linje» brukes for de som har gjennomført yrkesutdanningen for brannkonstabel fullt ut, og betegnelsen «akademisk linje» (også kalt «kort linje») brukes for de som har bakgrunn som ingeniør eller annen relevant høgskoleutdanning. Lederutdanningen bygger på gjennomført yrkesutdanning, og består av tre trinn: Beredskapsutdanning trinn 1 bygger på gjennomført yrkesutdanning, og kvalifiserer til å være utrykningsleder i deltidsbrannvesen, opptak på forebyggende kurs, opptak på kurs for operatør på nødalarmsentral, og opptak på Beredskapsutdanning trinn 2. Beredskapsutdanning trinn 3 kvalifiserer til stilling som brannsjef, brannsjefens stedfortreder, leder av beredskapsavdeling og funksjonen overordnet vakt. Beredskapsutdanning trinn 1 Kurset Beredskapsutdanning trinn 1 har en varighet på seks uker (ca. 238 timer), og er delt opp i fire hoveddeler/moduler: mellommenneskelige forhold mv., brann- og redningsfaglige emner, organisering av beredskap og innsats, og kompetanseutvikling. Det er godkjent ny kursplan for kurs fra neste år av, og nytt kurs er øket til 8 uker (320 timer) og består av 5 moduler: røyk- og kjemikaliedykkerledelse, redningsfaglig ledelse, operativ lederutvikling, erfaringslæring, og forebyggende brannvern. Det er utarbeidet et desentralisert kurs for utrykningsledere i deltidsbrannvesen etter samme konsept som for grunnkurset for deltids brannpersonell. Det faglige innholdet er tilsvarende som for heltidskurset, men selvstudiedelen er omfattende (114,5 timer). I tillegg er det kveldsundervisning (48 timer), lørdagssamlinger (31,5 timer) og praksisuke. Det er ikke utarbeidet desentralisert kurs tilsvarende det nye trinn I kurset. Samvirkerelatert kursinnhold utgjør en relativt stor andel av modulen redningsfaglig ledelse på 36 timer. Læringsutbyttebeskrivelsene omhandler blant annet grunnleggende prinsipper for organisering av skadested på operasjonelt og taktisk nivå, potensielle ressurser og samarbeidspartnere innen redningsoperasjoner, organisering av livreddende førstehjelp og avgivelse av ressurser til helsepersonell på skadestedet, «nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold» (PLIVO), bakgrunn og hensikt med Enhetlig ledelsessystem (ELS), herunder de grunnleggende prinsippene samvirke, ansvar, nærhet og likhet, DSB RAPPORT / Mulighets studien 75 Side108

109 VEDLEGG hvilke fullmakter som ligger til leder av brannvesenets innsats iht. 12 i brann- og eksplosjonsvernloven 53, sambandsreglementet del 1 og 2, utførelse av etablering og drift av innsatsleders kommandoplass, samt overføring av ledelse («hand-over»). Beredskapsutdanning trinn 2 Beredskapsutdanning trinn 2 bygger på Beredskapsutdanning trinn 1, og er spesielt rettet mot de som skal inneha stilling som utrykningsleder i heltidsbrannvesen. Opptak på Beredskapsutdanning trinn 2 forutsetter gjennomført Beredskapsutdanning trinn 1. Kurset Beredskapsutdanning trinn 2 går over seks uker (ca. 228 timer), og er delt inn i de samme hoveddelene/modulene som trinn 1. Nytt trinn 2 går over 2 uker (80 timer) og betegnes organisasjon og ledelse. Samvirkerelatert innhold i det nye trinn 2 kurset er knyttet opp til beredskapsplanlegging (totalt 4 timer), kommunal beredskap (totalt 8 timer) og redningstjenestens oppbygging og aktører (totalt 4 timer). Læringsutbyttebeskrivelsene omhandler blant annet: betydningen av andre aktørers beredskapsplaner og hvordan disse kan ha innvirkning på egne planer, hvilke aktører, situasjoner og hendelser, i eget ansvarsområde, som kan ha behov for egne beredskapsplaner, Helse- og omsorgstjenestelovens bestemmelser om kommunens plikt til bistand ved ulykker og andre akutte situasjoner, kommunens ansvar og organisering av psykososialt kriseteam gjennom føringer fra helsedirektoratet, lover, forskrifter og kongelig resolusjon som regulerer den norske redningstjenesten, aktører i redningstjenesten (fylkesmann, sivilforsvaret, redningsberedskap til sjøs, frivillige organisasjoner etc.), kommandolinjer, strukturer og oppbygging av redningstjenesten (herunder begrepet kommando og kontroll), prinsippene for bruk og rekvirering av militære ressurser, hvordan regjeringen er organisert ved omfattende hendelser, herunder avtaler og traktater. Beredskapsutdanning trinn 3 Beredskapsutdanning trinn 3 kvalifiserer til stilling som brannsjef, brannsjefens stedfortreder, leder av beredskapsavdeling og funksjonen overordnet vakt. Opptak på Beredskapsutdanning trinn 3 forutsetter: gjennomført Beredskapsutdanning trinn 2, eller ingeniørutdanning eller annen relevant høgskoleutdanning med tillegg av nettbasert kurs i brannvern, eller svennebrev som feier og gjennomført forebyggende kurs. Kurset Beredskapsutdanning trinn 3 består av to deler forberedende modul og fagleder modulen. Forberedende modul er på tre uker (120 timer) og er obligatorisk for alle som ikke har gjennomført Beredskapsutdanning trinn 2. Hoveddelen har en varighet på fire uker (ca. 160 timer) og er obligatorisk for alle. Samvirkerelatert innhold i forberedende modul er knyttet opp til emnet beredskapsorganisering (totalt 4 timer), utrykningsledelse (totalt 8 timer) og samband (totalt 4 timer). En målsetning er at eleven skal kjenne til hvordan brannvesenet skal organiseres og brannvesenets plass i den nasjonale beredskapsorganiseringen. Momenter som nevnes er utrykningsleders muligheter til å utnytte ulike eksterne ressurser som for eksempel industrivernet, Kystverket, Forsvaret mv., kommunal beredskapsplikt og brannvesenets plassering i denne, den norske redningstjenesten og brannvesenets plass i denne, felles sambandsreglement for nødetatene og andre beredskapsbrukere, og grensesnitt mot andre myndigheter som Kystverket, Fylkesmannen, politiet m. fl. med hensyn til farlige stoffer. Fagledermodulen består av 4 fagemner. Beredskapsorganisering, innsatsledelse og enhetlig ledelsessystem inneholder samvirkerelaterte områder. Nasjonal beredskap, organisering og prinsipper (2 timer) inneholder momenter som samvirke- og dugnadsprinsippet, redningstjenesten, Kriseutvalget ved atom/nukleære hendelser, og akutt forurensning. Beredskapsaktører ansvar for håndtering, grensesnitt (total 10 timer) inneholder momenter som organisering på skadested, rolleavklaring redningstjeneste/ikke redningstjeneste, særskilte beredskapsordninger, fylkesmannens samordningsansvar, sivile, militære og frivillige ressurser. Kommunal beredskapsplikt er satt opp med 4 timer, Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) med 4 timer som blant annet 53 Lov av 14.juni 2002 nr. 20 om brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Lovens 12. Fullmakter ved brann og andre ulykkessituasjoner, Leder av brannvesenet, b) har skadestedsledelsen ved andre ulykkessituasjoner inntil ledelsen overtas av politiet, c) har ordensmyndighet inntil politiet kommer til stedet. 76 Mulighets studien / DSB RAPPORT Side109

110 VEDLEGG omhandler sektorovergripende ROS. Emnet redningstjeneste samvirke ved store hendelser, er satt opp med 4 timer. Terror og viljestyrte handlinger er også viet noe tid i forhold til PLIVO og organisering på skadested. Enhetlig ledelsessystem er satt opp med 19 timer og det gjennomføres øvelser over 16 timer i ELS-metodikken. Spesialutdanningen består blant annet av innsatslederkurs og alarmsentraloperatørkurs. Disse kursene bygger på yrkesutdanningen og/eller beredskapsutdanningen. Kurs for alarmoperatører Kurset for alarmoperatører har et omfang på 2 uker. Det forutsettes at det gjennomføres en systematisk internopplæring på egen sentral før operatøren kan gjennomføre kurset. Internopplæringen skal gjennomføres i løpet av de tre første månedene etter ansettelse i en 110-sentral. Samvirkerelevant innhold er organisering av redningstjenesten i Norge, inklusiv Industrivernet, Sivilforsvaret, redningsinnsats til sjøs, frivillige organisasjoner, samarbeid og bistandsavtaler, Vegtrafikksentralen, kommunenes organisering av beredskap mot brann og akutte ulykker, herunder brannvesenet, ambulansetjenesten, legetjenesten og sykehusene, Kystverket, enhetlig ledelsessystem mv. og sambandsreglement. Kurset har fokus på operativ psykologi (persepsjon, hukommelse, emosjoner, stress og mestring, beslutningstaking i operative situasjoner, samhandling i operative team), øvelsesplanlegging og praktiske øvelser. En av øvelsene skal være en table-top øvelse ved hjelp av rollespill og dreiebok i samarbeid med andre etater (HRS, Fylkesmannen, Sivilforsvaret, kommunen, andre nødetater). Akutt forurensning Norges brannskole (NBSK) gjennomfører, i samarbeid med Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) og Kystverket, kurs for personell som har eller er tiltenkt roller i innsats mot akutt forurensning i kystog strandsonen. Dette er grunnkurs i håndtering av akutt forurensning (16 timer), Kurs i teigledelse ved kyst og strand (29 timer), Kurs i Skadestedsledelse ved kyst og strand (28 timer) og Materiellkurs. I samarbeid med Kystverket og NOFO tilbys nettbasert forkurs innen akutt forurensning. Det er en forutsetning at e-kurset er fullført før deltakelse på andre kurs i opplæringsstrukturen. 54 Avinor Norges brannskole gjennomfører i samarbeid med Avinor grunnopplæring i brann- og redningstjeneste og utrykningslederkurs for personell og ledere i lufthavnenes brann- og redningstjeneste. Det gis også opplæring i skadestedsledelse i forbindelse med flyhavari. Kursene har et omfang på 1 uke. HELSE Oversikten inneholder en kartlegging av helseutdanninger i Norge som har undervisning i samvirke med andre beredskapsetater. Helseutdanninger som er gjennomgått er: Ambulansefag, sykepleie, medisinstudier, masterstudie i prehospitalt arbeid og masterstudie i samfunnssikkerhet samt videreutdanninger innen de respektive fagområder. Ambulansefag Ambulanseoperative emner ved både VG2 og VG3 (opplæring i bedrift) omfatter redningstjenestens oppbygning, organisering og praktisk samvirke. Ved VG2 er det avsatt 112 timer til dette faget. For VG 3 er det både praktisk og teoretisk undervisning når lærlingene kommer ut i bedrift. 54 Nettbasert kurs: Læreplan kursene bygger på: DSB RAPPORT / Mulighets studien 77 Side110

111 VEDLEGG Lærlingene i ambulansefag er i de to årene de har lærlingekontrakt er ute i praktisk arbeid i ambulanseyrket. Dette innebærer også deltakelse på oppdrag der samarbeid/samvirke med de andre nødetatene inngår. Det samme gjør deltakelse i større og mindre samøvelser med de samme nødetatene i relevant område. Paramedic Ved Nasjonal paramedic utdanning (NPU) gis det grunnleggende innføring i lederprinsipper ved operativt ambulansearbeid tilsvarende 5 studiepoeng. Ved Bachelorstudiet i prehospitalt arbeid- undervises det i ambulanseoperativt arbeid tilsvarende 10 studiepoeng. I tillegg har begge utdanninger praksisperioder i ambulansetjenesten hvor teori skal utøves i praksis og der deltakelse på oppdrag der samarbeid/samvirke med de andre nødetatene inngår. Sykepleie Den primære sykepleieutdanningen har ikke samvirkeutdanning. Videreutdanning i sykepleie Videreutdanning for spesialsykepleiere i prehospitalt arbeid 10 studiepoeng (Høgskolen i Gjøvik). Det gjennomføres to moduler, modul nr. 2 (2 timer er relevante for samvirke), skal gi oppdatert kunnskap og handlingskompetanse i transportmedisin, luftveishåndtering og sirkulasjonssvikt, skal gi studentene kunnskap om spesielle utfordringer ved ulykker og skarpe oppdrag. Skal gi innsikt i evakuering og frigjøring, har kunnskap om kommunikasjon og samarbeid i akutt- og traumemedisin prehospitalt, kommunisere og samarbeide med ambulansepersonell, leger og annet personell i akutte situasjoner prehospitalt. Når det gjelder videreutdanning innen akuttsykepleie, anestesi eller intensivsykepleie har heller ikke disse samvirkeutdanning. Legestudiet I legeutdanningen har de ulike utdanningsstedene ulike former for opplæring knyttet til kriser og katastrofer. Forskjellig modeller benyttes, timeantall varierer fra 6 20 timer (Eksempelvis Universitetet i Oslo 6, NTNU 14- Bergen 20). Som et eksempel gis det på NTNU et Katastrofekurs for 5. års studenter, omfang 2 dager (14 timer). Det blir lagt vekt på hvordan handle i situasjoner utenfor sykehus med å behandle/ta ansvar for flere pasienter samtidig, og hvor det kan være mangel på ressurser. Dag 2 er praktisk trening: Målet med øvelsen er å bli introdusert for det apparatet som settes i aktivitet når katastrofen er et faktum og at elevene skal se hvilke samarbeidspartnere man kan samarbeide med, samt hvor viktig det er å «følge dreieboken» for store ulykker/katastrofer. Stor ulykke med praktiske oppgaver. Studentene er selv aktører (leger, politi, brann og skadete). Det er personell fra Brann og noen av underviserne til stede for å rettlede dere og gi gode råd/veiledning. Her blir Helsedirs Nasjonale veileder for masseskadetriage henvist til samt MIMMS, Major Incident Medical Management and Support. Akuttmedisinkurs for allmennleger Fra og med 2012 må leger som skal bli spesialister i allmennmedisin, eller som skal resertifisere sin spesialitet i allmennmedisin, ha gjennomført et 15 timers akuttmedisinkurs. Det er nå også et krav om obligatorisk akuttmedisinkurs for turnuskandidater under tjenesten i kommunehelsetjenesten. Hovedfokus er pasientbehandling og ikke samvirke. 78 Mulighets studien / DSB RAPPORT Side111

112 VEDLEGG Akuttmedisinkurs for turnusleger 2 dagers kurs. Skal bygge på samme «lest» som akuttmedisinkurs for allmennleger. Dag 1 teori, dag 2 praktisk (inkludert 15 min skadestedsledelse, ansvar og oppfølging) dvs. mest mot ambulanse og lite mot andre nødetater. praktisk håndtering av akutt syke pasienter utenfor sykehus samarbeid mellom lege og ambulansefagarbeider samhandling med AMK bidra til korpsdannelse og gjensidig læring blant turnuskandidatene i hele fylket Master i prehospital akuttmedisin «Major Incident: Medical management and Preparedness» (10 studiepoeng). 3 undervisningstimer av dette faget er relevante for samvirke. I tillegg: Pilot kurs over 3 dager i tverretatlig innsatsledelse i samarbeide med Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Politihøgskolen i Oslo. Studiet er i en prosess med Politihøgskolen for å se om denne utdanningen kan tas inn som et valgfritt emne i MScPHCC. Topplederprogrammet i helsesektoren (spesialisthelsetjenesten) I toppleder programmet for helsesektoren (Ledet og administrert av Helse Sør-Øst) inneholder ikke emner som er relevant for samvirke med andre nødetater eller samtrening/øvelser relevant for samme. FORSVARET Som et generelt utgangspunkt skal alle Forsvarets kapasiteter kunne yte bistand til det sivile når enhetene ikke må løse sine primæroppgaver. Store deler av denne bistanden er knyttet opp mot instruks om Forsvarets bistand til politiet. Her beskrives det at Forsvarets bistand skal gjennomføres som en selvstendig bistandsoperasjon. Forsvaret utpeker en militær sjef for bistandsenheten(e) som skal løse sine oppdrag under militær ledelse. Dette begrenser behovet for samvirkeopplæring. Allikevel er det behov for å kjenne til hverandres organisasjon og prosedyrer for å få en optimal samhandling. Og i en god del tilfeller er det under bistand uansett samarbeid mellom militære og sivile enheter som krever inngående kjennskap til prosedyrer for å kunne yte forventet bistand. Forsvaret har en omfattende utdanningsorganisasjon. Nedenfor listes deler av Forsvarets utdanning som direkte eller indirekte er rettet mot samvirke som ytes ved bistand. Forsvarets Høgskole Forsvarets Høgskoles hovedkurs: Her får sivile og militære ledere kunnskap om blant annet Sivil beredskap, sivil-militært samarbeid og nasjonal krisehåndtering. Samfunnets sårbarhet og virkemidler som står til rådighet for nasjonen når kriser eller katastrofer inntreffer. Hovedaktørene som har ansvar og oppgaver knyttet til samfunnssikkerhet og nasjonal beredskap. Forsvarets Høgskole stabsstudiet: Her inngår blant annet undervisning og øvelser for å gi elevene kunnskap om Forsvarets rolle og systemer knyttet til nasjonal krisehåndtering, militær og sivil. I dette skal de tilegne seg kunnskap om ansvars- og myndighetsfordelingen mellom de ulike etatene, og betydningen av samspillet mellom sivile og militære aktører. Forsvarets Høgskole Masterstudiet: Studentene kan velge et 10 studiepoengs emne innenfor nasjonal beredskap og krisehåndtering, hvor de etter gjennomført utdanning har dypere kunnskap om Historisk utvikling, samfunnsendringer og trender med betydning for beredskapsarbeid og krisehåndtering. Gjeldende lover, andre styringsdokumenter og nasjonale planverk. DSB RAPPORT / Mulighets studien 79 Side112

113 VEDLEGG Aktører og ressurser som er tilgjengelige nasjonalt. Organisering av nasjonal beredskap og krisehåndtering. Strategier for beredskapsarbeid og krisehåndtering, utfordringer og muligheter knyttet til krisekommunikasjon. Hæren På Krigskolen har studentene et to ukers kurs innenfor emnet nasjonal krisehåndtering. Her er et av målene samvirke med andre etater, med vekt på politiet. På avdelingsnivå har Hæren i utdanning og samvirke innenfor flere områder, herunder GSV og HMKG Kurs i politimyndighet samt samvirke med Politiet. Militærpolitiet inkl. hundetjeneste samvirke med Politiet og redningstjenesten. Forsvarets kompetansesenter logistikk (FKL) gjennomfører utdanning av EOD personell for Politiet. Brigade Nord Hospitering på ambulanse og sykehus for medic er. Brigade Nord Deltar i Fylkesmannens beredskapsråd. Kompetanseheving gjennom beredskapsøvelser. Brigade Nord Skredberedskap hvor det samvirkes med sivile organisasjoner. Sjøforsvaret Sjøforsvarets Skoler (SSK): Av aktivitet som er direkte relatert til «opplæring i samvirke» så kan følgende inngå: Forsvarets Dykkelederkurs (gjennomføres ved DFS) er en arena der det gis opplæring i samvirke med nødetatene, herunder AMK, Politiet og Brannvesenet. Regulert i Forsvarets dykkebestemmelser, SUP-12. Ut over dette gjennomføres samarbeid med sivile institusjoner, men da mer i forhold til kursing og samtrening. Ved Sjøkrigsskolen gjennomfør det en del utdanning og samøving med Politiet og Brannvesenet. Det er også dialog med DSB mht. samøvelser. I tillegg er SKSK involvert i Arbeidsutvalget Beredskapsforum Bergen. Dette er et forum med deltagere fra de fleste Høgskolene og Universitetene i bergensregionen. Som observatører er beredskapsavdelingene fra blant annet Hordaland Politikammer, Bergen kommune, Fylkesmannen i Hordaland, Hordaland Sivilforsvarsdistrikt og Bergen brannvesen. Hensikten med Beredskapsforum Bergen er å øke de forskjellige institusjonenes bevissthet og fokus på beredskapstenkning i forhold til for eksempel større eller mindre ulykker, katastrofesituasjoner, terrorhandlinger og utfordringer med håndtering av for eksempel pårørende, presse etc. Ved KNM Tordenskjold; gjennomføres Search and Rescue (SAR) kurs som holdes for LMOPS i nært samarbeid med Politiet, Hovedredningssentralen (HRS) og Redningsselskapet. Kurset avsluttes med en øvelse i trener hvor de nevnte sivile etater deltar. Kysteskadren (KE): Gjennomfører ikke spesifikk opplæring i samvirke med sivile aktører, men samarbeid i forbindelse med øvelser ol. Sjøforsvarets Baser (SB) gjennomfører ingen formell og systematisk opplæring av sivile beredskapsaktører. Imidlertid har SB hyppige formelle og uformelle møter med relevante beredskapsaktører (Hordaland politidistrikt, Bergen brannvesen, Bergen kommune, Fylkesmannen i Hordaland, Statens strålevern, Kystverket, havnemyndigheter mm). Luftforsvaret I Luftforsvaret er det overordnet ikke noe formelt samarbeid med sivile nødetater eller andre beredskapsorganer innenfor utdanning. Det er imidlertid samarbeid ved bruk av Forsvarets infrastruktur, skytebaner og lokasjoner, samt samtrening med personell i forbindelse med tverrfaglige øvelser. Eksempler på dette er Politihøyskolens bruk av Rygge flystasjon, samt beredskapstroppens og utrykningsenhetens (UEH) bruk av øvingsfasiliteter, skytebaner og materiell. Likevel er det lokalt samarbeid på enkelte områder, også innen utdanning og kompetanseheving. 80 Mulighets studien / DSB RAPPORT Side113

114 VEDLEGG Ved Baseforsvarsstridsgruppen på Ørland er det utstrakt samarbeid med regionalt politi, både innenfor CBRN (CBRN-E i Politiet) og eksplosivrydding. Det samme gjelder til en viss grad for helse- og brannvesenet. Med sistnevnte samarbeides det også ved opplæring av sivilt brannmannskap ved bruk av forsvarspersonell fra BRP-skolen. Forsvaret drar i sin tur nytte av Politiets kompetanse innen åstedstekniske undersøkelser/ åstedsgransking og enkeltelementer innen vakthold og sikring (eksempelvis screening). Eksempler på annet samarbeid er kurs som inkluderer enkeltplasser for sivile nødetater (i særdeleshet Politiet) ved LUI/ALF, samt deltakelse ved ulike seminarer ved Luftkrigsskolen (luftmakts- og ledelsesseminarene). Politiet benytter også forlegnings- og klasseroms kapasitet ved Luftforsvarets skolesenter Kjevik og Luftkrigsskolen. Heimevernet HV gjennomfører ikke noen formell utdanning innenfor samvirke. Likevel har HV et utstrakt samarbeid med Totalforsvaret. Heimevernets skolesenter gjennomfører kurs i sivilmilitært samarbeid for offiserer på HV-distriktsnivå. I tillegg til militære instruktører hentes det inn instruktører fra relevante sivile aktører. HV-distriktene (HVD), som har lokalt territorielt ansvar, har et utstrakt samarbeid med de aktørene innen Totalforsvaret i sitt ansvarsområde med deltakelse i forskjellige råd og utvalg. HVD har ingen formell utdanning innenfor samvirke, men de fleste Innsatsstyrkene har trening og utdanning med Politi basert på lokal samarbeidsavtale. Der kan utdanning i Politiets våpeninstruks være en del av utdanningen. Ved skarpe operasjoner iht. ordre fra Forsvarets operative hovedkvarter, for eksempel ved styrkebeskyttelse, vil Politiet gjennomføre spesifikk utdanning i Politiets våpeninstruks såfremt dette er påkrevd. Det gjennomføres ofte Table- Top øvelser i regi av HVD med sivile aktører på aktuelle utfordringer for å bedre samhandlingen aktørene imellom (gjerne i forbindelse med regionsøvelser). Forsvarets spesialstyrker Det gjennomføres utdanning og trening i samvirke med beredskapstroppen i forhold til støtte til politiet iht. til bistandsinstruksen. Herunder våpeninstruks og ikke minst kjennskap til hverandres prosedyrer/soper. Videre er det et samvirke med spesielt politiet i forbindelse med øvelser, spesielt øvelse Gemini. Av andre nødetater benytter vi ofte lokalt brannvesen for utdanning i brannslukking og røykdykking, men dette er kun faglig og ikke relatert til samvirke. Ut over dette er det tett samarbeid på tvers av EOD miljøet i spesialstyrkene og i Politiets Bombegruppe. I tillegg er det kontakt mellom Forsvarets spesialstyrker og Statoil beredskapssenter i Bergen i forbindelse med øvelser, kurs og trening. Forsvarets sanitet Samvirketrening gjennom Sivilforsvaret når det gjelder utdanning av ledere vedrørende samvirke på skadested. Deltagelse i Norsk Førsthjelpsråd i forbindelse med prosedyrer og behandling. Samvirketrening med redningstjeneste i forbindelse med øvelse Samaritan (AE). Samvirke og trening i prehospital tjeneste med sivilt helsepersonell under krigskirurgikursene. SIVILFORSVARET Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs som gir operativ støtte til nød- og beredskapsetatene og andre instanser med primæransvar for håndtering av uønskede hendelser. Sivilforsvaret har viktige oppgaver ved å ivareta befolkningens behov i tilfelle krig. Sivilforsvaret er en sentral samvirkeaktør i det norske redningstjenestekonseptet. Sivilforsvaret har vært en kompetanseleverandør innen samvirke siden tidlig på 1990-tallet. DSB RAPPORT / Mulighets studien 81 Side114

115 VEDLEGG Tjenestepliktige i Sivilforsvaret inngår i ulike avdelinger. Det er etablert en opplæringsmodell med grunn- og befalsopplæring for de ulike avdelingstypene. Etter endt lederopplæring kan befalet delta på Sivilforsvarets kurs for beredskapsaktører. Opplæring av mannskap Grunnopplæring av mannskap i Sivilforsvarets avdelinger er frittstående kurs av ulik varighet; fra en og en halv uke til tre uker. I grunnopplæringen er totalforsvaret, krisehåndtering, redningstjeneste og samvirke omhandlet med om lag 4 timers varighet. Utover dette er kurset praktisk rettet mot funksjonen til mannskapet i de ulike avdelingene. Hvert fagområde av opplæringen er rettet mot forsterkningsrollen Sivilforsvaret har til de respektive nød- og beredskapsetatene. Opplæring av befal Opplæring av befal i Sivilforsvarets avdelinger er frittstående kurs på to nivåer; lagfører- og ledernivå. Hvert av kursene er av to ukers varighet. I befalsopplæringen vektlegges samhandling i stor grad, på lagførernivå samhandling hovedsakelig innad i avdeling og på ledernivå øves samvirke gjennom praktiske øvelser der instruktører spiller «fagledere». Instruktører i Sivilforsvaret har bakgrunn fra nød- og beredskapsetatene. Praktisk utøvelse av ledelse er i kursene vektlagt med omlag 40 timer. Sivilforsvaret er kompetanseleverandør innen samvirke. Relevante kurs innen samvirke presenteres i rapporten under eksisterende kompetansesentre med kurs innen samvirke og samordning. FRIVILLIGE ORGANISASJONER (FORF) Selv om det er en del variasjoner mellom organisasjonene, ut i fra oppdragstype og egen organisering, gjennomføres opplæringen i de frivillige redningsorganisasjonene i et mønster av lokal grunnopplæring og regional/distriktsvis videreopplæring, samt regional/distriktsvis leder og videregående fagopplæring, med påplussing av sentral leder- og spisskompetanseopplæring/utvikling. Variasjonene mellom organisasjonene går på de som har oppdrag innenfor spesielle områder, som Norske Alpine Redningsgrupper (NARG) og flytjeneste (NAK), mens de som har mannskaper som deltar i mer generelle søks- og redningsoppdrag, med mange mannskaper sammen med andre aktører (nødetatene og de offentlige forstrekningsressursene) har en linje-/nivåbasert opplæring. Det meste av fagopplæringen gjennomføres av den enkelte organisasjon, med egne instruktører/veiledere, men også med ekstern bistand fra aktuelle fagmiljø. Mange av medlemmene i organisasjonene innehar høy kompetanse i kraft av sin yrkestilknytning. Opplæring innen fag som førstehjelp (på flere nivå, inkludert spesialområder som idrettsskader), ivaretakelse av seg selv som redningspersonell, ettersøkning sommer og vinter, innsats i snøskred, sjø-/vannredning (inkludert sokning), samt bruk av aktuelle hjelpemidler (samband, snøscooter, ATV, båt og spesielt redningsverktøy), gjennomføres hovedsakelig som lokale tiltak, med påplussing på høyere nivå. Lederopplæring omfatter lagledelse, lokal enhetsledelse og innsatser med mange enheter fra egen og samarbeidende organisasjoner. Flere organisasjoner gjennomfører leder-/fagopplæring for å gjøre disse lederne i stand til å bekle rolle som fagleder innen aktuelle områder. Organisasjonene driver også egen kompetanseutvikling innen fag og instruksjon/veiledning. Dette gjelder både videreutvikling, men også ren fagutvikling. De siste årene har mer og mer av fagutviklingen skjedd i 82 Mulighets studien / DSB RAPPORT Side115

116 VEDLEGG samhandling mellom flere organisasjoner under fagforumet FORF. I tillegg til FORF sine erfaringsseminarer, gjennomføres interne fagsamlinger i organisasjonene. Mange organisasjoner trekker frem gode erfaringer med deltakelse på Sivilforsvarets kurs i samvirke på skadested. Dette tiltaket setter fokus på samvirke mellom innsatsenheter på operativt/utøvende nivå. Det trekkes også frem at endringen fra tre til ett kompetansesenter i Sivilforsvaret som gjennomfører disse kursene, har redusert deltakelsen fra de frivillige, på tross av at det gjennomføres desentraliserte tilbud. At kursene gjennomføres på dagtid en hel uke er en utfordring for mange frivillige, jf. tilsvarende utfordringer med å delta på kurs og øvelser sammen med nødetatene på dagtid. De frivillige ønsker bedre mulighet for permisjon med lønn for å kunne delta. Det er kjent at det finnes tilsvarende tilbud for nødetatene, men her er ikke de frivillige ordinært blant målgruppene. Hovedtyngden av samvirketrening gjennomføres i nærområdene til der hvor det er aktuelt å utføre innsats. Dette rapporteres som å være av vesentlig betydning for å oppnå ønskede mål. I noen tilfeller oppleves at det mangler konkrete mål for samvirketreningen, hvem skal øves og oppfølgende evaluering. Volum på opplæringstiltak i de frivillige redningsorganisasjonene De frivillige redningsorganisasjonene har til sammen over 550 lokale enheter med nærmere operative sertifiserte medlemmer/mannskaper som har behov for opplæring. Alle skal gjennom egen organisasjons grunnopplæring innen eget fagområde, samt tilegne seg god kunnskap om den norske redningstjenesten. Grunnopplæringen utgjør fra timer. Opplæringen av ledere på mellomnivå gjennomføres distriktsvis (fylkesvis) og regionalt, og dekker behovet for lags og enhetsledere. Nivået er avhengig av organisasjonenes oppgaver, fra patruljenivå til lags- og troppsnivå. I tillegg til å dekke behovet for den operative styrken til daglig, gjennomfører mange aktive medlemmer denne opplæringen som en del av sin fagutvikling, samt for å kvalifisere seg til videreopplæring og for å bekle roller med større ansvar/oppgaver. Fagopplæring innen spesialområder gjennomføres tilsvarende som distrikts-/regionale tiltak. På mellomledernivå og fagopplæring gjennomføres årlig kurs for mellom i underkant av 500 (2012: 580) til nærmere 700 (2014: 680) medlemmer. Denne opplæringen har en varighet på fra ca. 20 til 60 timer. Også på de høyeste nivå innen lederopplæringen, som oftest gjennomføres som nasjonale tiltak, dekker dette behovet for den operative styrken, samt medlemmenes egen fagutvikling. I mange organisasjoner inngår en kapasitet innen fag- og aksjonsledelse som er betydelig større enn antall organisasjonsledd. Årlig gjennomfører mellom 200 og 300 medlemmer leder og instruktøropplæring. Tallene over henviser til deltakere som gjennomfører opplæringen. I tillegg inngår et betydelig antall instruktører, veiledere og stabsmedarbeidere for å kunne gjennomføre opplæringen. Behov for samvirkeopplæring og samvirkeøvelser Alle organisasjonene har behov for opplæring i samvirke mellom aktørene innen redningstjenesten, fra informasjon og forståelse av samvirkemekanismene hos mannskapene, til inngående kunnskap hos lederne. For lederne favner dette fra faglig og operativ samhandling i en innsatssammenheng til strategisk ledelse i LRS. Kompetanse innen samvirke vil også være avgjørende for deltakelse i utvikling av samhandling mellom aktørene mellom innsatsene gjennom planarbeid og øvelser. DSB RAPPORT / Mulighets studien 83 Side116

117 VEDLEGG Behovet for slik opplæring på ledernivå kan forsøkes tallfestes ved å ta utgangspunkt i antall lokale ledd, med en forventet fungering i en operativ rolle i 2 til 6 år. En begrensende faktor for slik deltakelse er den enkelte frivillige leders mulighet til å ta fri fra jobb med mer. Behovet for samvirkeøvelser er stort. Alle organisasjonene påpeker at de vil ha stor nytte av å øve sammen med de aktørene som en skal samvirke med under en reell innsats for å oppnå bedre effektivitet. For at alle lokaleledd skal kunne oppnå en ønsket samtrening, kan man ta utgangspunkt i antall lokale enheter. Mer realistisk er å sikre deltakelse i de distriktsvise samvirkeøvelsene som gjennomføres, med tillegg av lokale øvelser der hvor det gjennomføres. Med hensyn til gjennomføring av samvirkeøvelser, henvises til organisasjonenes uttalelser om at behovet er størst for at dette skjer lokalt. Opplæringen innen samvirkefaget kan imidlertid gjennomføres regionalt, evt. sentralt, samtidig som lang reise for mange frivillige vil være en begrensning. 84 Mulighets studien / DSB RAPPORT Side117

118 VEDLEGG VEDLEGG 4: FYLKESVIS OVERSIKT OVER KOMPETANSE- OG ØVINGSSENTRE Arbeidsgruppen har mottatt relativt detaljert informasjon fra relevante kompetanse- og øvingssentre. Dette materialet er arkivert på saken og kan fremlegges ved behov. Arbeidsgruppen finner det ikke naturlig med en detaljert beskrivelse av det enkelte senters infrastruktur og muligheter. Det foretas ikke en vurdering av det enkelte senters fortrinn, eller en rangering av senternes egnethet som kompetanse- og øvingssenter. Det gis derfor bare en kortfattet beskrivelse av senterne som viser mulighetene for bruk som et lokalt øvingssenter. ØSTFOLD Hobøl If Skadeforsikring er det eneste forsikringsselskapet i Norden som har et eget sikkerhetssenter. Senteret ble etablert i 1989 med formål om å skape et ledende miljø for brannvern og skadeforebyggende arbeid i Skandinavia. Senteret tilbyr skadeforebyggende kurs til kunder, If-ansatte og andre. Senteret har 7 fast ansatte og noen innleide instruktører ved behov. Kompetansemiljøet favner bred erfaring fra brannvesen, ambulanse og sikkerhetsbransjen, god kjennskap til aktuelle lover og forskrifter, og kompetanse innen risikovurdering. Senteret har fasiliteter som Brannteater, med kapasitet for 50 personer der virkelige branner kan beskues fra auditorium beskyttet av glassvegger, og 100 m standard veitunnel, 8 m bred og 6,5 m høy. Tunnelen er den eneste i Europa som utelukkende er bygget for å trene tunnelbrukere og innsatspersonell. Øvelsesområdet ute har fasiliteter for trafobrann, vanntåke, væskebrann på flate og i kar, brann i container, gassbrann, kjemikalievern, ammoniakk, bilbrann, og røykdykkerhus for varme og kalde røykdykkerøvelser i realistisk miljø. Kursomfang er omkring deltakere i året. Det finnes ikke overnattingsfasiliteter ved senteret. Overnatting må skje på hoteller i nærområdet. Rygge Forsvaret har lagt ned mye av sin aktivitet på Rygge. Det frigjør infrastruktur for andre beredskapsaktører. Området og grunnen eies av Forsvarsdepartementet gjennom Forsvarsbygg (FB). Forsvaret skal fortsatt være en leietaker på Rygge, men vil konsentrere sin virksomhet til deler av området. Området er totalt på mål, og er i sin helhet regulert for øving og trening. Reguleringen tar høyde for støy og utslipp. Redningshelikopter og beredskapshelikopter er stasjonert på Rygge. I tillegg har HV01 sin hovedbase der. Det er ingen andre aktører enn Forsvaret som i dag har fast leieforhold på Rygge. Området gir muligheter for øving i luftrom, på bakken og i og over Vansjø. Det er stor kapasitet på innendørs trening, klasserom, kontor, forpleining og forlegning. Deler av området på Rygge vil være flerbruksområde mellom Forsvaret og beredskapssenteret. Dette gjelder både operative områder som skytebaner og øvingsfelt, men også administrative områder som forlegning, forpleining og idrettshall. Det er mulighet for samdrift med Forsvaret slik politiet har i dag. Det er meget god lagerkapasitet som gir mulighet for rask uttransportering nasjonalt og internasjonalt med transportfly. DSB RAPPORT / Mulighets studien 85 Side118

119 VEDLEGG OSLO OG AKERSHUS Lahaugmoen Lahaugmoen eies i sin helhet av Anton B. Nilsen as, men driftes av en underleverandør «Lahaugmoen as». Lahaugmoen kurs og kompetansesenter (LKKS) er et samarbeidsprosjekt mellom Brann- og redningsetaten i Oslo og Nedre Romerike brann- og redningsvesen. Eiendommen er på ca. 290 da, hvor eksisterende bygningsvolum på området utgjør ca m 2. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har gitt tillatelse for brenning av rent trevirke og forbrenning av forbrennings alkohol, propan og ammoniakk. Utslippene skal foregå innen normal arbeidstid (kl. 8 21), på virkedager, men ikke juni, juli og august. LKKS har garderober med tilhørende klesskap og dusjfasiliteter og bespisning foregår i kantina. Infrastruktur er røykdykker hus, klatretårn, gasscontainer, container til propangasstank, containere til ekstern undervisning, isolerte containere til utstyr og førstehjelp. I tillegg til gjennomføring av opplæring av brannpersonell, tilbyr senteret også kurs tilrettelagt for bedrifter. Disse kursene kan variere fra brannvernundervisning til evakueringsøvelser. HEDMARK Haslemoen Indre leir eies i dag av Haslemoen AS og Våler kommune. Ytre leir eies av Våler kommune. Justis- og beredskapsdepartement har i dag langsiktige avtaler på deler av Haslemoen som kan videreføres til alternative behov. Haslemoen leir er regulert for utøvelse av «støyende» aktiviteter, og er skjermet for innsyn for aktiviteter man ikke ønsker skal være offentlige. Indre leir består av m 2, 44 bygninger undervisningsfasiliteter, idrettshaller, idrettsbaner, konferanseog administrasjonsfasiliteter, kantine og overnatting for ca personer, lagringskapasitet, moderne verksted for materiell under tak (kjøretøy, helikopter etc.). Ytre leir, daa, hvorav daa regulert for motorisert ferdsel med blant annet skytebaner /skytefelt /håndgranater, og områder hvor man kan øve ulykker/eksplosiver/brann /båt/tog/bil/vogntog etc., bilkjøring på veg, terrengkjøring, glattkjøring, snøscooter mv., flystripe på m som enkelt kan rustes opp til å betjene fly og helikopter. Med nærhet til Sverige er det mulighet for å etablere samarbeid med beredskapsaktørene i Sverige og øvrig Skandinavia. Flystripen på Haslemoen muliggjør også et norsk/svensk samarbeid knyttet til brannovervåkning og skogbrannøvelser i grenseområdene. Grovt anslått vil leie av indre og ytre leir med utmark årlig være mellom mill. kr. 86 Mulighets studien / DSB RAPPORT Side119

120 VEDLEGG BUSKERUD Eggemoen Eggemoen Aviation & Technology park er i dag på ca daa, inkludert egen flyplass. Området er 100 % eiet av Ola Tronrud AS. Ola Tronrud AS er konsesjonshaver og innehaver av teknisk godkjenning av flyplassen. Det er ingen begrensninger i luftrommet, noe som muliggjør trening uten konflikt med kommersiell lufttrafikk. Eggemoen benyttes i dag av luftambulansen og politihelikopteret for trening i tillegg til at Eggemoen er base for brannvaktsflyging. Store treningsområder i innenlandsklima gir mulighet for å trene uten innsyn. Det er variert terreng, 11 skytebaner og glattkjøringsbane. I Ringeriksregionen er det et tverrfaglig samarbeid mellom brann, ambulanse og politi, tverrfaglige ledermøter (OLF) og øvelser. Området var sammen med Drammen det første som fikk kurs av Norsk luftambulanse i nasjonal lederutdanning for innsatspersonell. En ny, kasernert, brannstasjon på Eggemoen diskuteres. Store ledige arealer muliggjør bygging av skreddersydde fasiliteter. Siden Ola Tronrud AS kjøpte den første tomten i år 2000 har det vært arbeidet med utvidelse av arealet, etablering av infrastruktur, utnyttelse av grunnressursene, samt reetablering av rullebane. Torpomoen Torpomoen var en tidligere HV-skole, og ble etablert som en rednings- og øvingspark som følge av etterbruksprosjektet som ble initiert av Ål kommune i Eiere og samarbeidspartnere er Gjensidige Hallingdal, Norsk Luftambulanse, Hallingdal Hytteservice, Hallingdal brann- og redningstjeneste og SOS Brannconsult. Ved Torpomoen er det skytebaner, røykdykkeranlegg, redningshus, klatretårn og helikopterlandingsplass med hangar. Torpomoen er et selvfinansiert, regionalt kurs- og øvelsessenter med et fagmiljø innen helse, miljø og sikkerhet. Med utgangspunkt i fagmiljøet tilbys det et bredt spekter av kurs og opplæring innen HMS, blant annet brannrelaterte kurs og øvelser innenfor røykdykking, slokking, brannvernlederfunksjon med videre. Fagmiljøet har spisskompetanse innen skogbrann, ADR/kjemikalie og innsatsledelse. Flere aktører bruker Torpomoen som en arena der det kan trenes redning og beredskap. Sentralt i dette er Hallingdal brann- og redningstjeneste, Nordre Buskerud Politidistrikt og Norsk luftambulanse (NLA). NLA etablerte sitt Utviklingssenter på Torpomoen i Dette er et senter med formål å utvikle fremtidens luftambulansetjeneste og består av basebygg, undervisningsbygg og hangar for treningshelikopter. Det er i dag 18 virksomheter som er etablert på Torpomoen. Bygningsmassen er godt vedlikeholdt, funksjonelt og oppgradert. Torpomoen har gode undervisnings- og øvelsesfasiliteter med ledig kapasitet innen undervisning, røykdykking og overnatting. Det er de senere årene investert 35 mill. kr i kontor-, undervisnings- og overnattingsfasiliteter. Døgnpris for teoretiske kurs ligger på omkring 1 800,- kr per elev/døgn, praksiskurs i overkant av 2 000,- per elev/døgn. Faktisk pris vil avhenge av type kurs. DSB RAPPORT / Mulighets studien 87 Side120

121 VEDLEGG VESTFOLD Norges Maritime Utdanningssenter AS (NMU) NMU er tidligere Borre havarivernskole. NMU ble etablert i 2008 og er et aksjeselskap heleid av Vestfold Fylkeskommune. NMU er lokalisert i Horten, med overnattingsmuligheter i nærområdet. Selskapet innehar alle nødvendige godkjenninger fra Bureau Veritas (ISO 9001:2008), Norsk Sertifisering, Norsk olje og gass og Sjøfartsdirektoratet (SD). Brannøvelsene gjennomføres innvendig i en stor ny brannhall med egne innsatsobjekter. Brannsimulatorbygget er på m 2 og består av 3 avdelinger m/brannhus, demo slukkeanlegg, gassanlegg, overtenningscontainer, seksjoner for røykdykking, brannlaboratorium mv. Sjøredning og helikopterevakuering (HUET) øves med bølger og vind/vannsprut i en ny (12,5 x 25 meters) svømmehall. Bassengbygget er på m 2. Senteret har sjøredningsanlegg ved Oslofjorden med egne kaier med livbåter og mann-over-bord båter. Høgskolen i Vestfold arbeider med utvikling av et visuelt simulator program for bruk i opplæringsøyemed der NMU er samarbeidspartner. SimSam er en 360 graders simulator der deltakerne befinner seg i midten utstyrt med et bord med touch-skjerm og tilgang til ulike typer software og fysiske materialer for laging av modeller. Dette gir deltakerne en helt ny måte å samhandle på. Utdanningssenteret kurser hvert år mer enn personer innenfor HMS, sikkerhetsfag og sjømannskap. Senteret tilbyr spesialisert og tradisjonell trening i brannvern, HMS, førstehjelp, livbåt- og «mann over bord"- båtoperasjoner, evakuering mm. Det utvikles stadig nye kurs. NMU driver på forretningsmessig basis, og ser med interesse på samarbeid innenfor lederopplæring og samhandling. Kursprisen er omkring kr 4.000,- per elev per døgn ekskl. kost og losji. VEST-AGDER Kjevik Forsvaret har skolesenter på Kjevik. Her er forskjellige bygg for blant annet undervisning, kontoradministrasjon, forpleining, forlegning, lager og skytebane. Det er ikke øvingsområde knyttet til leiren. Alle fasiliteter er i dag i bruk av Forsvaret, og det er små muligheter for utleie. ROGALAND SASIRO SASIRO er en tidligere sivilforsvarsleir på ca. 50 mål, med en eldre bygningsmasse på til sammen m 2. Sandnes kommune eier stedet og Brannvesenet Sør-Rogaland IKS skal sørge for den videre driften. Rogaland sivilforsvarsdistrikt er samlokalisert på stedet. Den mest brukte bygningsmassen er oppusset og infrastruktur oppgradert. Det er fire klasserom med oppdatert teknologisk undervisningsutstyr med en kapasitet fra plasser. I tillegg er det lagt til to «skitne klasserom» knyttet til øvingsfeltet, der en kan ha undervisning underveis i øvelsene. Senteret har en overnattingskapasitet på 22 enkeltrom med dusj og en kantine med moderne kjøkkenfasiliteter som rommer 85 sitteplasser. 88 Mulighets studien / DSB RAPPORT Side121

122 VEDLEGG Øvingsfeltet består i dag av røykdykkingsfasiliteter for både varme og kalde dykk, kjemikaliedykk, område for tungredning og frigjøring, med mulighet for elveredning og RITS øvelser. Det er areal som er egnet til helikopter landing og operativ øvelse både i eksisterende infrastruktur og ute i naturen. Det er på vei inn en høyspentmast på 25 meter for trening av urban tauredning og LNG øvingsfasiliteter. Det ligger naturgassledning frem til senteret som i dag ikke er i bruk, men mulighetene og behovene er under utredning. Det arbeides med å bygge opp en kompetanse på tunnelsikkerhet i forbindelse med at distriktet om kort tid kommer til å inneha to av verdens lengste undersjøisk tunneler, med de utfordringer det vil kunne medføre for nødetatene. SASIRO blir i dag brukt av alle nødetatene både til separate øvelser og til felles øvelser, i tillegg til at videregående skoler, høgskolen i Haugesund og Universitetet i Stavanger har øvelse og undervisning knyttet til senteret. Det er muligheter både for bordøvelser og å øve reelle scenario. Som eksempel hadde alle nødetatene en rekke felles øvinger i en periode på to måneder i 2014, der det ble gjennomført ti samvirkeøvelser med over 600 deltagere samlet. NORD-TRØNDELAG Værnes På Værnes har Heimevernet lokalisert stab HV-12 og gjennomfører utdanningsvirksomhet for HV-distriktet. I tillegg nyttes mindre deler av leieren av andre enheter i Forsvaret. Infrastruktur er forskjellige bygg for blant annet undervisning, kontoradministrasjon, forpleining, forlegning, lager og skytebane. Det er relativt romslig, men ikke eget øvingsområde i leieren. Deler av leiren er per i dag ikke i bruk. Ledige lokaliteter kan leies for korte perioder. Det pågår en vurdering av militær bruk av ledige lokaliteter og område innenfor Værnes leir. FINNMARK Porsanger/Ressurs- og kompetansesenter for sikkerhet og beredskap i nordområdene (RKSN) Erfaringene som ble gjort etter gjennomføring og evaluering av øvelse Barents Rescue i 2005 dannet grunnlaget for et prosjekt om beredskapssituasjonen i nordområdene. Initiativet kom fra Luftforsvarets redningshelikoptertjeneste 330 skvadron avdeling Banak, og Porsanger kommune tok eierskap til prosjektet høsten Porsanger kommune har stått for utarbeidelse av forstudie, en mulighetsstudie og gjort et arbeid i politiske miljø for å sette fokus på en robust og effektiv beredskap i nord. Det er aktuelt å ta i bruk ledig kapasitet i Forsvarets bygningsmasse ved garnisonen i Porsanger på Porsangmoen. Forsvaret har også redningshelikopter skvadronen ved Banak flyplass som er samarbeidspartner. Som en del av filosofien til RKSN, vil aktørene i redningstjenesten bli invitert til selv å utvikle produktet RKSN etter prosjektperioden. Man tar sikte på å bygge opp en Arktis rednings- og øvingspark der filosofien videreføres for å sikre et best mulig produkt tilpasset aktørene som skal nyttiggjøre seg det. Prosjektperioden for ressurs og kompetansesenter for sikkerhet og beredskap i nordområdene (RKSN) er avsluttet, og det er utarbeidet dokumenter for de ulike virksomhetene tenkt organisert under RKSN. Dokumentene er Arktisk rednings- og øvingspark, EMSAR, Barents Rescue Team og Beredskapssenteret. Etablering av Arktisk rednings- og øvingspark er estimert til ca. 600 mill. kr, med utgangspunkt i de bygg-, anlegg og infrastruktur som prosjektet beskriver. DSB RAPPORT / Mulighets studien 89 Side122

123 VEDLEGG Prosjektet avventer utredningen DSB har fått i oppdrag å gjennomføre. Utfallet av utredningen vil avgjøre den videre prosess i RKSN. Økonomisk ble prosjektet støttet av Utenriksdepartementet gjennom Barents 2020 midler og Finnmark Fylkeskommune gjennom regionale utviklingsmidler (RUP). Porsanger kommune bidro selv i prosjektet med arbeidskraft, og Porsanger i Utvikling (PIU) har gitt tilskudd til prosjektperioden. FORSVARET Forsvaret har en rekke øvingsfelt lokalt og regionalt. Disse kan i enkelte tilfeller lånes eller leies til samvirkeøvelser. 90 Mulighets studien / DSB RAPPORT Side123

124 DSB RAPPORT / Mulighets studien 91 Side124

125 NOTATER 92 Mulighets studien / DSB RAPPORT Side125

126 Side126

127 DSB Rambergveien 9 Postboks Tønsberg postmottak@dsb.no dsb_norge dsbnorge ISBN HR 2304 Februar 2015 Side127

128 Felles høringsuttalelse til Mulighetsstudien (Vurdering av nasjonale og regionale øvings- og kompetansesentre for økt samvirke blant beredskapsaktørene) Innledning Vi viser til Justis- og beredskapsdepartementets hjemmeside 17. august 2015, Høring Mulighetsstudien. I samråd med berørte aktører i Hedmark gis en felles høringsuttalelse til Studien. Det gis noen overordnede betraktninger og vurderinger av Studien, deretter noen spesifikke innspill for til slutt å komme med direkte anbefalinger til løsninger. Overordnede betraktninger Generelt Studien har på en svært god og ærlig måte sammenfattet og konkludert med de svakheter og mangler som har kommet fram gjennom praktisk erfaring, utredninger, rapporter, forskning og vurderinger. Konklusjonene følger som logiske slutninger av fakta og vurderinger underveis. Arbeidsgruppen har valgt å benytte erfaringer fra kompetansemiljøer i offentlig sektor innenfor justis og helse, samt fra frivillige organisasjoners redningsfaglige forum (FORF). Det kan synes som om kompetanse og erfaringer fra Forsvaret, akademia og næringslivet ellers, ikke er innhentet. Dog var Forsvarsstaben representert i gruppen. Med en bredere kompetanseinnhenting ville trolig anbefalingene ha vært mer spenstige og fremtidsrettede. Nivå og organisering Mulighetsstudien beskriver eksisterende organisasjonsstrukturer og kompetanse med styrker og svakheter. Anbefalingen med å justere og bygge videre på dagens kompetanse og organisering deles i hovedsak. Dog er det viktig å ta inn over seg at eksisterende organisasjonsstrukturer har en iboende motstand mot forandringer, og dette bør vektlegges i det vider arbeid. Det synes fornuftig og dekkende at det defineres 3 ulike nivåer med tilhørende oppgaveportefølje. Forslagene til bemanning for å løse oppgavene på Nasjonalt tverrfaglig kompetansesenter (NTKS) og Regionalt kompetansesenter (RØKS) virker kraftig underestimert. Erfaringer fra kompetansemiljøene i Forsvaret-, Høgskolen i Hedmark- og ElverumRegionens Næringsutvikling (ERNU), dokumenterer erfaringer som underbygger dette. ERNU har utviklet konseptet Beredskapsaktørenes felles treningsenhet (BAFT). Dette er basert på erfaringen fra et bredt og fremtidsrettet kompetansemiljø i regionen, med forgreninger nasjonalt og internasjonalt (EU prosjekt Bridge og Concord). BAFT konseptet bør inngå som del av et fremtidig NTKS. Erfaringer som ligger til grunn for BAFT konseptet, inklusive den teknologiske utviklingen, tilsier at det legges opp til en nøye gjennomgang og revidering av organiseringen og bemanningen for å løse oppgavene til NTKS og RØKS. Side128

129 Sammenfallende beredskapsgrenser Studien har ikke konkludert rundt temaet sammenfallende beredskapsgrenser, men har kommet med følgende formulering; "Mangel på sammenfallende beredskapsgrenser, kan gi utfordringer med å ivareta samvirke og samordning"(2.4). Fremtidig organisering hvor roller, ansvar og myndighet er klarlagt, er en viktig forutsetning for å få til godt samvirke. Det pågår mange reformer og det anbefales å vurdere felles geografiske beredskapsgrenser for de forskjellige aktørene. En slik løsning vil forenkle samordning og samvirke. Hovedutfordringene; samvirke og øvelse og trening Det er to gjennomgående mangler og svakheter slik en leser Studien. Det påpekes manglende og sviktende samvirke ved spesielt større hendelser, samt at øvelser og trening ikke gir den ønskede effekt. Dette er forhold som også ble beskrevet i DSBs høringsuttalelse etter rapporten fra 22. julikommisjonen. NSM sitt Sikkerhetsfaglige Råd peker på de samme utfordringene. Studien påpeker at; "Erfaringer tilsier at aktører øver på og gjentar de samme feilene gang på gang, og at øvelser ikke fører til læring.(2.8)" I tillegg beskrives at "det etterspørres verktøy og metodikk som kan bidra til å etablere systematikk for å omgjøre erfaringene til ønskede endringer eller forbedringer"(4.2). Det kan synes som om Studien har forholdt seg til dagens og ikke morgensdagens metoder og teknologimuligheter for å trene, øve og implementere samvirke. Nye metoder og teknologier legger til rette for at internettdistribuerte øvingsmetoder kan benyttes. Spesielt innenfor "augmented and virtual reality", skjer utviklingen i rasende temp. Det er derfor grunn til nøye, å vurdere om det er andre tilnærminger som er mer kosteffektive enn å benytte seg av stasjonære trenings og øvingssentra. En modell hvor trening og øving i størst mulig grad kommer til aktørene og ikke motsatt, vil få en mer og mer fremtredende rolle i fremtidens. Hvilket påvirker hvordan oppgavene på alle de 3 nevnte nivåer ledes og utføres. Understøttelse av planlegging, gjennomføring og evaluering av øvelser, samt kontroll over en rekke spill og simulatoraktiviteter, kan ledes fra EN lokalisering. For å underbygge denne tilnærming ville et besøk ved Hærens taktiske treningssenter i Rena leir gitt innsikt i en fremtidsrettet og en kosteffektiv modell for øving, trening og samvirke. Her finnes kanskje det mest moderne trenings- og øvingssenter i Norge når det gjelder bruken av moderne hjelpeverktøy som simulatorer og andre elektroniske støttesystemer over et bredt spekter. Studien kunne på denne måten påpekt at fremtidsrettet teknologi bør tas i bruk som verktøy og utvikling av nye metoder og prosedyrer for planlegging, gjennomføring og evaluering av trening og øvelser. Dette for å oppnå kosteffektive løsninger. Konsept Mandatet innledes med at det "skal kartlegges status og fremtidige behov for felles øvinger og kompetanse, herunder om det skal opprettes et eller flere sentre for dette formålet"(1.3). Det kan synes som om man i for stor grad har koblet felles øvinger og kompetanse opp mot spesifikke øvings og treningslokasjoner. Det er nødvendig på en del fagspesifikke øvelser, men legger begrensninger med hensyn til å komme fram til mer fleksible løsninger som dagens teknologi gir muligheter for. BAFT konseptet er en løsning for å dekke hele nasjonens behov. Her finnes spisskompetanse over etatsgrensene og en mobil og fleksibel leveranse av kompetanse til aktørene der de er. Hvilket betyr at denne delen av NTKS sine oppgaver kan ha sin base i området der denne kompetansen er best utviklet for å dekke behovet. Elverum regionens svært kompetente miljøer bør i større grad utnyttes i nasjonal sammenheng. Høgskolen i Hedmark, avdeling for økonomi og ledelse på Rena (HH/ØLR), bidrar med forskning og moderne formidling innenfor fagområdet. For en mer utdypende beskrivelse Side129

130 av HH/ØLR kompetanse og FoU virksomhet se vedlegg A. Den teknologiske utviklingen gjør nettverksorganisert arbeid og innsats mer relevant og effektiv. Stedbunden kunnskapsformidling og øving har de utfordringer og kostnaden som rapporten studien beskriver. Dette er det i dag mulig å komme forbi ved i større grad å ta i bruk andre lærings- og øvingskonsepter. Det krever imidlertid vilje til samarbeid med aktører utenfor de tradisjonelle etat strukturene. Innføring av moderne metoder og teknologier for effektiv samvirke trening og øving vil muliggjøre store gevinster gjennom å dekke nasjonale behov og utnytte felles ressurser gjennom å samlokalisere deler av et NTKS (BAFT), en RØKS samt et lokalt- øvings og treningssenter (LØKS) i denne regionen. Øvelse og trening Erfaringer for godt samvirke tilsier; - Klare og entydige ansvars- og myndighetsområder og at det er felles forståelse og aksept for disse - Organisasjon og materiell som er tilpasset situasjonen - Tid til realistiske øvelser og samarbeid over etatsgrensene - God ledelse, styring og kontroll. Dette innbefatter dyktige ledere med beslutningsevne, gode personlige relasjoner, felles situasjonsbilde og sikkert felles kommunikasjonssystem Det er to forhold i studien som synes fremtredende "Erfaringer tilsier at aktører øver på og gjentar de samme feilene gang på gang, og at øvelser ikke fører til læring.(2.8.1)" samtidig som "effekten og verdien av samvirkeøvelser er størst i lokalmiljøet, i nærheten av arbeidssted og med deltakelse fra det personellet som skal håndtere situasjonen i reelle hendelser. Kostnadene knyttet til lokal øving er betydelig mindre enn ved regional og nasjonal øving, der blant annet personellmessige kostnader knyttet til vikarer og ekstravakter er store, i tillegg til reise-, oppholds- og øvingskostnader.(2.8.1)" Observasjonene støttes. Ansatte med krisehåndtering som primærvirksomhet, er ofte opptatt med operativt arbeid og det er vanskelig å avsette tid til trening og øvelser. Derfor må trening og øvelser legges til rette og være av en slik karakter at de er så kosteffektive som mulig. Det betyr mest mulig målrettet øvingsaktivitet på kortest mulig tid og med minst mulig bruk av eksterne ressurser. For å møte disse kravene er det to tiltak som anses som viktige: - Øvelsene og treningen må skje der aktørene er - Bruk av moderne støttesystemer må tas i bruk. Hendelser kommer uventet og på en måte som ikke kan forutses. Av den grunn er det viktig at aktørene har trent og øvd på mange forskjellige scenarier, gjerne flere ganger. Dette er ofte i konflikt med kravet om minst mulig fravær fra operativ og daglig tjeneste. Virtual and augmented reality sammen med bruk av egnede dataløsninger, tilgjengelig på PC, muliggjøre eksempelvis beslutningstrening via e-læring. Videre vil aktørene kunne sitte ved en PC og planlegge øvelser ved å legge inn øvingsmål og momenter, mens systemet tar seg av struktureringen, organiseringen og ren administrative planlegging. Gjennomføring av større øvelser støttes ved bruk av virtual and augmented reality og vil kunne redusere ressursbruken til bla øvingsapparat. Dette bringes dit aktørene er og til de aktørene som til daglig samarbeider og medfører ingen forskjell på daglige samarbeids- og øvingsstrukturer. Systemene muliggjør også en helt annen objektivitet og effekt av evalueringen og det vil gi systematisk gode data til en erfaringsdatabase. Side130

131 Elverumregionens Næringsutvikling oversendte Justis- og beredskapsdepartementet et forslag til et Pilotprosjekt BAFT (Beredskapsaktørenes felles treningsenhet). Dette prosjektet foreslo å prøve ut de mulighetene slik som de er beskrevet. (Pilotprosjektet ligger ved som vedlegg til den skriftlige høringsuttalelsen, men ikke den elektroniske) Samfunnssikkerhetsaktørene er lokalisert utover vårt langstrakte land og utfører i større eller mindre grad daglige operative funksjoner i samfunnet. Desto større behov for daglig operativ tilgjengelighet, jo viktigere er det at øvings og treningstid utnyttes mest mulig effektivt. 1. Bruke minst mulig tid til reise og forflytning for å komme til trenings og øvingsarena bør helst være i eget operativt område, eller så nær som mulig. 2. Øving og trening må bruke elektroniske støttemidler og i størst mulig grad kunne flettes inn i eller i tilknytning til den daglige tjenesten. 3. Øving og treningstiden må ha fokus på å innlære ønsket varig og relevant adferd og i minst mulig grad benyttes til administrativ planlegging, -gjennomføring og etterarbeider. 4. Moderne elektroniske støttesystem må nyttes for mest mulig objektiv overvåkning og systematisering av øving og trening. 5. Kompetanseoverføring må bli en viktig del av fremtiden. Erfaringsdatabaser er en forutsetning. Lære av andres feil og ikke av egne. 6. Alle forholdene nevnt ovenfor, leder til at øving og trening må bringes til aktørene og ikke motsatt. Mobile trenings og øvingsstøtte system basert på allment tilgjengelige elektroniske hjelpemidler som smarttelefon og nettbrett, støttet av en tverretatlig kjernegruppe med ekspertise på samvirkeøvelser, må tas i bruk og er kjernen i suksess. Anbefalte løsninger Den overordnede filosofien for trening og øving av samvirke endres fra å forflytte aktørene til trenings- og øvingssentra, til å tilrettelegge trening og øvingsverktøy i størst mulig grad til aktørene, der de befinner seg. Mulighetsstudien er et godt og grundig grunnlag for å bedre samfunnets forebygging og håndtering av krisesituasjoner innenfor emnet samvirke. Dog er det i for liten grad tatt inn impulser og kompetanse fra miljøer utenfor etatene innenfor justissektoren. Forsvaret, akademia, forskningsmiljø og privat næringsliv kan ikke sees å ha vært kontaktet i nevneverdig grad. Med tilføring av kompetanse fra disse miljøene sammen med grunnlaget i studien ville konklusjonene muligens tatt et langt steg videre, blant annet ved å utnytte den teknologiske utviklingen. Det viktigste er å endre den overordnede filosofien fra å bringe aktørene til trenings- og øvingssentra til å bringe trening og øvingsverktøy i størst mulig grad til aktørene. Videre vil det å koble sammen liveøvelser og vitual and augmented reality, samt gjennomføring i aktørenes hjemlige omgivelser redusere behovet for øvingsapparat. BAFT etableres som et Pilotprosjekt i Elverum regionen, underlagt Politihøgskolen. Elverum regionens svært kompetente miljøer bør i større grad utnyttes i nasjonal sammenheng. Innføring av moderne metoder og teknologier for effektiv samvirke trening og øving vil muliggjøre store gevinster gjennom å dekke nasjonale behov og utnytte felles ressurser gjennom å samlokalisere deler av et NTKS (BAFT), en RØKS samt et lokalt- øvings og treningssenter (LØKS) i denne regionen. Det etableres et Regionalt øvings- og treningssenter på Haslemoen som kombineres med et lokalt trening og øvingssenter. Haslemoen etableres også som nasjonal kompetanseenhet for skogbrann. Side131

132 Haslemoen som tidligere militærleir er regulert til aktivitet som RØKS og ikke minst et LØKS vil omfatte. Felles utnyttelse av ressurser på to nivåer er en vinn, vinn situasjon. Området har ingen arealmessige begrensinger av betydning og er derfor et fremtidsrettet sted, lokalisert i et område som besitter spisskompetanse innenfor fagområdene. Side132

133 Vedlegg A til felles høringsuttalelse til mulighetsstudien Høgskolen i Hedmark og samfunnssikkerhet og krisehåndtering Høgskolen i Hedmark, avdeling for økonomi og ledelse (HH/ØLR) har over noen år bygget opp en kompetanse og fagportefølje innen risikohåndtering, beredskap, krisehåndtering og samfunnssikkerhet. Både halvårsenhet i risiko, sårbarhet og beredskap (30 studiepoeng), Årsstudium i krisehåndtering (60 studiepoeng) og 3-årig Bachelorstudium i beredskap og krisehåndtering (180 studiepoeng) har meget høy søkning og rekrutterer studenter fra hele landet. Bachelorstudiet inneholder et eget emne om trening og øving. I tillegg har HH/ØLR i flere år levert årsstudium og fordypningsemner i sikkerhetsledelse til alle Forsvarsgrener og Forsvarets fellesinstitusjoner i samarbeid med Universitetet i Stavanger. For å dekke høgskolens behov for å tilrettelegge studentenes trening og øving, har HH/ØLR nettopp inngått et forsknings- og utviklingssamarbeid med Crisis Training, for å utvikle og etablere et senter for ledertrening (SLTR). Det sentrale elementet i dette skal være et digitalt on-line hjelpeverktøy med simuleringskapasitet basert på anerkjente og evidensbaserte lærings- og øvingsmetoder der studentene må forholde seg til en full øvingssyklus; analyse av øvingsbehov, planlegging, gjennomføring, evaluering og tilbakeføring av ny kompetanse til individ- og organisasjonsnivå. Studentene vil få øvingstimer «on-site» i rollen som spilleder, beslutningstaker, ulike stabsroller, observatør, mediekontakt etc. Mellom stedbundne øvelser kan studentene bruke programvaren online med eller uten instruktør til programmerte gruppeoppgaver, øvingsplanlegging, review av spill (logg, video, samtale mm), evalueringsrapport og lignende. På sikt er det en målsetting at SLTR skal kunne koordinere tverrsektoriell øvingsaktivitet med andre skoler og institusjoner innen beredskapsfeltet, slik at kompetanse og infrastruktur kan utnyttes optimalt på tvers av organisasjonene. For ytterligere å effektivisere utdanning og øving både for egen del og for samfunnet for øvrig har HH/ØLR sammen med Karlstaduniversitetet (KaU) og en rekke andre aktører både på norsk og svensk side levert en søknad om Interregionale forskningsmidler til prosjektet «Preparing for Future Crisis Management». Gjennom behovsdrevet forskning og utvikling innen området metoder og verktøy for IKT-støttet kriseøvelse skal prosjektet Identifisere, analysere og dokumentere forutsetninger, hinder og forbedringsbehov for mer effektiv krisehåndtering i grenseregionen Utvikle, teste og dokumentere en metodikk for trening og øving av beredskap og krisehåndtering Utvikle digitale verktøy til støtte for behovsanalyse, planlegging, gjennomføring, evaluering og erfaringstilbakeføring av kriseøvelser. Verktøyet skal kunne brukes online på allment tilgjengelig IKT-plattformer som PC, lesebrett og mobiltelefoner. Øvingene skal kunne gjennomføres desentralt og asynkront. Utvikle og produsere relevant og evidensbasert undervisningsmateriale som understøtter alle elementer i øvingssyklusen Utføre et antall øvelser som test, forbedring og verifikasjon av metode og IKT-verktøy Bidra til nettverksutvikling mellom organisasjoner, relevante virksomheter, akademi og allmennhet/frivillige organisasjoner. Side133

134 Controller - innkjøp / Økonomi Vår ref.: 2015/ /2015 Saksbehandler: Jørn Heiberg Arkiv: 200 Dato: Saksframlegg Økonomirapportering - 2 tertial 2015 Saksnr. Utvalg Møtedato 15/44 Formannskapet /55 Kommunestyret /77 Kommunestyret Vedlegg som følger saksframlegget: 1 BE Økonomirapportering - 2 tertial Tertialrapport - 2 tertial Særutskrift - Økonomirapportering - 2 tertial Uttalelse Rådmannens forslag til innstilling: 1) Tertialrapport 2.tertial 2015 tas til etterretning. 2) Det gjennomføres budsjettendringer slik: Udisponert beløp i investeringsregnskapet, kr avsettes til ubundet investeringsfond Det overføres et beløp tilsvarende anskaffelsessummen knyttet til kjøp av aksjer i Abakus, avrundet kr fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet Behandling Formannskapet : Forslag til nytt punkt 3 fra Espen André Kristiansen, AP: Investeringsprosjekt Tollef Kildes gate videreføres ved at entreprise 3 gjennomføres innenfor en kostnadsramme på 5 MNOK. Investeringsprosjektet innarbeides i kommunens investeringsbudsjett for Videreføringen gjennomføres ved bruk av mottatt tilskudd fra Hedmark fylkeskommune. Rådmannens forslag til innstilling med forslag til nytt punkt 3 ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskapet : 1) Tertialrapport 2.tertial 2015 tas til etterretning. 2) Det gjennomføres budsjettendringer slik: Udisponert beløp i investeringsregnskapet, kr avsettes til ubundet investeringsfond Side134

135 Det overføres et beløp tilsvarende anskaffelsessummen knyttet til kjøp av aksjer i Abakus, avrundet kr fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet 3) Investeringsprosjekt Tollef Kildes gate videreføres ved at entreprise 3 gjennomføres innenfor en kostnadsramme på 5 MNOK. Investeringsprosjektet innarbeides i kommunens investeringsbudsjett for Videreføringen gjennomføres ved bruk av mottatt tilskudd fra Hedmark fylkeskommune. Behandling Kommunestyret : Forslag fra Ole Gustav Narud, Ordfører: Saken utsettes. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak Kommunestyret : Saken utsettes. Bakgrunn Det vises til Åmot kommunes budsjett og økonomiplan vedtatt av kommunestyret i møte 10. desember Det vises videre til behandlingen av sak 15/1 i kommunestyret 25. februar 2015, sak 15/16 i kommunestyret 29. april 2015 og sak 15/24 i kommunestyret 10. juni 2015, lovlighetsklage, samt til politiske signaler som er gitt i tilknytning til disse sakene. Vurderinger Arbeidssituasjonen har vært krevende hittil i Endringene i forhold til opprinnelig budsjett som er blitt vedtatt i løpet av første halvår har vært utfordrende. Flere har i år benyttet seg av muligheten til å gå av med AFP. Dette medfører tap av mye kompetanse og verdifull historikk. Noen ansatte har søkt andre utfordringer. Dette har medført at mange stillinger i perioder har stått ubesatt. Spesielt innen sektor Helse og velferd har det vært vanskelig å erstatte helsepersonell som har sluttet. Det synes som om det er vanskeligere å få rekruttere kvalifisert helsepersonell. Det har vært generelt vært vanskelig å få engasjert kvalifiserte ferievikarer, noe som er nødvendig for å kunne avvikle ferie innenfor de lovmessige rammene. Det har vært gjennomført flere større tilsyn i perioden, og arbeidet med å følge opp disse, herunder korrigere avvik, har vært tidkrevende. Implementeringen av det nye lønns- og personalsystemet Visma Enterprise HRM, som nå er i sluttfasen, har vært krevende. Rådmannen ser at særlig økonomiavdelingen må spille en stadig mer aktiv rolle i forbindelse med oppgradering av systemer og rutiner, og er bekymret for at kapasiteten i enheten ikke er tilstrekkelig i forhold til å kunne løse dette på en tilfredsstillende måte. Kommuneplanens samfunnsdel er vedtatt, og arbeidet med arealdelen er i full gang. Rådmannen er tilfreds med alle gode tilbakemeldinger som er gitt i forhold til samfunnsdelen og «Åmotbrosjyren» som er utarbeidet og distribuert til alle husstander i kommunen. Side135

136 Administrasjonen har hatt mye arbeid knyttet til prosjektet skole- og idrettsbygg på Kirkeberget i 2. tertial, og Rådmannen er godt fornøyd med at anleggsarbeidet ble påbegynt i august. Ved utgangen av 2. tertial er prosjektet Tollef Kildes gate tilnærmet avsluttet og Rådmannen er tilfreds med de mange positive tilbakemeldingene som er kommet i forhold til hvor bra dette er blitt. Rådmannen har i 2 tertial fått signaler om at det vil bli mindre endringer de anslagene som er gitt knyttet til frie inntekter. Endringene i anslagene er ikke vesentlige, og det foreslås ikke budsjettendringer. Ved utgangen av 2 tertial er det ikke vesentlige avvik mellom planlagt og faktisk tjenesteyting. Revisor har bemerket at kommunestyrets vedtak i sak 13/59 den om å avsette kr av salgssummen for Osen skogskole til kraftfond for senere dekning av fremtidige kostnader med forvaltningsplan er ulovlig. På bakgrunn av dette ble regnskapet for 2014 avsluttet med et udisponert beløp på kr Rådmannen foreslår at dette beløpet avsettes til ubundet investeringsfond, og at dette innarbeides i budsjett og regnskap I sak 15/7 har kommunestyret vedtatt å kjøpe aksjer i Abakus AS. Det er tatt høyde for dette kjøpet i kommunens driftsbudsjett for 2015, men denne anskaffelsen må føres i investeringsregnskapet. Rådmannen foreslår at det overføres et beløp tilsvarende anskaffelsessummen, avrundet kr fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet. Konklusjon Rådmannen foreslår at tertialrapport 2 tertial tas til etterretning, og videre at: Udisponert beløp i investeringsregnskapet, kr avsettes til ubundet investeringsfond Det overføres et beløp tilsvarende anskaffelsessummen knyttet til kjøp av aksjer i Abakus AS, avrundet kr fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet Side136

137 BUDSJETTENDRINGSSKJEMA POLITISK SAK: Politisk sak nr. Saksbehandler: Jørn Heiberg Tekst: 2 tertial økonomirapportering 2015 TALLENE SKAL LEGGES INN I HELE TUSEN, OG UTEN FORTEGN D K KONTO ANSVAR TJENESTE PROSJEKTN R SESONGK ODE TEKST Budsjett Mindreinnt/ merutgift Merinnt/ mindreutg Revidert budsjett OKT Ovf til investering R Konsulenttjeneter OKT Ovf fra drift MAI Kjøp aksjer Abakus OKT Bruk tidl års udisp ( ) OKT Avs til ubund inv.fond ( ) SUM endringer Dato: Dato: Attestert saksbehandler/enhetsleder: Anvist av rådmann: Kopi: Ansvar/Revisor (etter utført endring, utføres av øk.avd.) C:\ephorte\PDFSrvDocProc$\aamot\ XLSX Side137

138 ADMINISTRATIV BUDSJETTENDRING: Følgende budsjettendring er vedtatt administrativt med hjemmel i økonomireglementetet for Åmot kommune, del 1, 5,2: Årsak: næring pr 1 tertial 2015 KONTO ANSVAR TJENESTE SESONG KODE TEKST Budsjett Mindreinnt/merutgift Merinnt/mindreutg Revidert budsjett FEBR REF PRIVATE APRIL RENTEINNT UTLÅN FOND APRIL AVS TIL NÆR.FONDET MARS BRUK AV NÆR.FONDET MARS AVS TIL ANDRE NÆR.FOND APRIL KONTINGENTER T BRUK AV NÆR.FONDET C:\ephorte\PDFSrvDocProc$\aamot\ XLSX Side

139 SUM endringer Dato: Attestert: Dato: Anvist : Kopi: Ansvar/Revisor (etter utført endring, utføres av øk.avd.) C:\ephorte\PDFSrvDocProc$\aamot\ XLSX Side139

140 Tertialrapport for Åmot kommune 2. tertial Side140

141 Innhold Kommunestyrets vedtak i møte 10 desember Drift Investeringer... 5 Kommunestyrets vedtak i møte PS 15/ Kommunestyrets vedtak i møte PS 15/ Kommunestyrets vedtak i møte PS 15/ Innledning Organisasjon Årsverk Driftsregnskap Åmot kommune Sektor Støttefunksjoner Premieavvik SÅTE IKT Politisk styring Kontrollutvalget Kirken i Åmot Lønnsjustering Lærlinger Sektor Stab Rådmann Personal Økonomi Interne tjenester Sektor Oppvekst Fellestjenester Enhet for Skyssveien barnehage Enhet for Trollhaugen barnehage Enhet for Birkebeinern barnehage Enhet for Rena skole Enhet for Åmot ungdomsskole Enhet for Osen oppvekstsenter Enhet for Deset oppvekstsenter Sektor Helse og velferd Fellestjenester Enhet for Forebygging og behandling Enhet for Demensomsorg Enhet for Integrering og Re-/habilitering Tertialrapport 2 tertial 2015 Åmot kommune 2 Side141

142 Enhet for Tjenester i hjemmet Sektor Samfunnsutvikling Fellestjenester Enhet for Næring Enhet for NAV Enhet for Kultur Enhet for Brann og redning Enhet for Landbruk Enhet for Teknisk drift Enhet for Plan, byggesak og geodata Enhet for Kommunale eiendomsavgifter Investeringsprosjekter SÅTE Kirken i Åmot Stab Teknisk drift Enhet for kommunale eiendomsavgifter Finansrapport ihht Reglement for finansforvaltning pr 2 tertial Tertialrapport 2 tertial 2015 Åmot kommune 3 Side142

143 Kommunestyrets vedtak i møte 10 desember Drift Budsjettskjema 1A vedtas med følgende hovedtall Budsjett Økonomiplan Budsjett Regnskap (Tall i 1000 kr) Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Skjønnsmidler Inntektsutjevning Distriktstilskudd Eiendomsskatt - næring, verker og bruk Eiendomsskatt - bolig Konsesjonskraftsalg Konsesjonsavgifter Integreringstilskudd flyktninger Momskompensasjon investering Rentekompensasjon Osen skole Rentekompensasjon omsorg Rentekompensasjon gr.skolereformen SUM FRIE INNTEKTER Renteinntekter Avkastning finansielle instrumenter Utbytte Renteutgifter eksisterende lån Renteutgifter nye lån Netto renteutgifter/-inntekter Avdragsutgifter eksisterende lån/utlån Avdragsutgifter nye lån Netto avdragsutgifter NETTO RENTE- OG AVDRAGSUTGIFTER Sum før fond Disposisjoner: Inndekning/bruk av tidligere underskudd/overskudd Regnsk.messig mindreforbruk Avsetning til disposisjonsfond Avsetning til næringsfond Avsetning til andre bundne fond Bruk av næringsfond Bruk av disposisjonsfond Overføring investeringsbudsjett Netto disposisjoner Til fordeling Tertialrapport 2 tertial 2015 Åmot kommune 4 Side143

144 Budsjettskjema 1B vedtatt med følgende hovedtall Budsjett Økonomiplan Budsjett Regnskap (Tall i 1000 kr) Til fordeling Til driftsrammer: Rådmann med stab Premieavvik Politisk virksomhet Kontrollutvalget Kirken i Åmot Lønnsjustering SÅTE - samarbeidet Lærlinger SEKTOR OPPVEKST SEKTOR HELSE og VELFERD SEKTOR SAMFUNNSUTVIKLING Sum fordelt til driftsrammer Balanse Investeringer Budsjettskjema 2A vedtatt med følgende hovedtall Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Rev.budsj Budsjett Regnskap Investeringer i anleggsmidler Kjøp av aksjer Utlån og forskutteringer Egenkapitalinnskudd Avdrag på lån Avsetninger Dekn av tidl års merforbruk Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsm Salg av aksjer Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag utlån Ref kommuner/fylke/private Bruk av fond Bruk av avbøtende tiltaksmidler Sum ekstern finansiering Mva.komp. overført fra drift Mva.komp i investering Andre overføringer fra drift Bruk av avsetninger (eksterne midler) Sum finansiering Udekket Tertialrapport 2 tertial 2015 Åmot kommune 5 Side144

145 Budsjettskjema 2B vedtatt med følgende hovedtall Investeringsprosjekt År Investeringsramme Lån Fond/Tilskudd Driftsm./MVA ENØK fase Reparasjon kirketak i Osen Toppdekke Skatepark Medisinrom på Ryslingmoen Brannsikring kommunale bygg SÅTE Sikring av kommunale vannkilder Egenkapitaltilskudd Klp Gatelys. Utskifting av armaturer med kvikksølvpærer Fv 215/Tollef Kildesgate Nødstrøm Ryslingmoen/Kulturhuset Parkeringsplass Engevold IKT infrastruktur Energiutredning skolebygg, Kirkeberget Skolebygg Rena SUM INVESTERINGER Skolebygg Rena HMS-tiltak forprosjekt ventilasjon formålsbygg, inkl. Ryslingmoen HMS-tiltak. Ventilasjon Rådhus, HMS tiltak Taktekking kulturhus/omsorgsboliger Gatelys. Utskifting av armaturer med kvikksølvpærer Enøk fase Egenkapitaltilskudd Klp Adressering (suplering skilt) IKT infrastruktur SUM INVESTERINGER Rehabilitering tømmerbygg IKT infrastruktur Gatelys. Utskifting av armaturer med kvikksølvpærer Egenkapitaltilskudd Klp Enøk fase SUM INVESTERINGER Enøk fase Egenkapitaltilskudd Klp IKT infrastruktur SUM INVESTERINGER Det tas opp lån i 2015 for å finansiere investeringene i 2015 med kr Betalingssatser for 2015 Betalingssatsene vedtas slik de fremgår av vedlegg 11.1 (Kommunale betalingssatser) og 11.2 (Renovasjon). 4. Eiendomsskatt for 2015 For eiendomsskatteåret 2015 skal det skrives ut eiendomsskatt på faste eiendommer i klart avgrenset område som helt eller delvis er utbygd på byvis eller der slik utbygging er i gang, det vil si, innenfor vedtatte eiendomsskattegrenser, samt på verk og bruk i hele kommunen, jf. eiendomsskattelovens 3 første ledd bokstav e. Den alminnelige eiendomsskattesatsen for skatteåret 2015 er 7 promille, jf. eiendomsskattelovens 11 første ledd. Differensiert skattesats for eiendommer med selvstendig boenhet for skatteåret 2015 er 5,5 promille, jf. eiendomsskattelovens 12 bokstav a. Den samme satsen skal også legges til grunn for fritidsboliger. Tertialrapport 2 tertial 2015 Åmot kommune 6 Side145

146 Boligdelen på jord og skogbrukseiendommer settes til 4 promille. Alle selvstendige boenheter skal ha et bunnfradrag på NOK , - som trekkes fra i takstgrunnlaget, jfr. eiendomsskattelovens 11 andre ledd. Eiendomsskatten blir skrevet ut i 3 terminer, jfr. eiendomsskattelovens 25 første ledd. 5. Startlån Åmot kommune tar opp startlån i Husbanken til videre utlån i 2015 innenfor en ramme på kr 3,0 mill. Status pr 2 tertial - Låneopptak gjennomført. Av dette er det pr gjort vedtak om videre utlån på kr Ubrukte investeringsmidler 2015 Vedlagte budsjettendringsskjemaer vedrørende overføring av ubrukte midler i investering fra 2014 til 2015 vedtas. 7. Det søkes om en kassekreditt på inntil MNOK 7,5 i Sparebanken Hedmark. Status pr 2 tertial - Gjennomført 8. Politisk virksomhet 1) Kontrollutvalget reduseres med kr ,-. Status pr 2 tertial - Kontrollutvalget behandlet i Sak 15/ en reduksjon i ressursbruk jfr. oppdragsavtalen pkt. 3 med Hedmark Revisjon IKS i Rådmann 1) Det skal tas inn minimum 2 lærlinger pr innbyggere i Åmot kommune, lærlingene skal budsjettmessig være underlagt rådmannen med stab. Eventuelle lærlingemidler som er flyttet ut til sektorene tilbakeføres og utgjør en egen lærlingepott hos rådmannen med stab. Lærlinger skal innarbeides som fast punkt i fremtidige budsjettforslag fra rådmannen. Status pr 2 tertial - Lærlingene er budsjettmessig underlagt rådmannen med stab, og midler er tilbakeført fra sektorene. Ved utgangen av 2. tertial har vi til sammen 8 lærlinger i Åmot kommune. 3 i Sektor for Oppvekst, 3 i Sektor for Helse og Velferd og 2 på IKT-området som går inn i SÅTEsamarbeidet, men lokalisert i Åmot. 2) Rådmannen får i oppdrag å finne reduksjoner tilsvarende 1,5 mill i 2015 og 2,4 mill i Kuttene skal gjennomføres innenfor sektorene rådmannens stab, samfunnsutvikling og administrative nivå innenfor sektor helse og velferd. Rådmannen presenterer dette for kommunestyret som egen sak. Status pr 2 tertial Dette ble innarbeidet i budsjett for 2015 og innarbeides tilsvarende ved fastsettelse av rammer for sektorene i budsjett for ) Hovedverneombudet reduseres til 0,25 ÅV. Status pr 2 tertial - Frikjøp av hovedverneombudet er redusert fra 0,5 ÅV til 0,25 ÅV. 4) Stillingen som kommunikasjonsrådgiver reduseres til 60 % stilling. Øvrige 40 % opprettholdes som tilflyttingskoordinator. 40 % stilling som tilflyttingskoordinator finansieres gjennom bruk av næringsfondet. Status pr 2 tertial - Kommunikasjonsrådgiverstilling er redusert fra 100% til 60 % stilling. Det er etablert en 40 % stilling som tilflytterkoordinator med finansiering fra Næringsfondet. 5) Budsjettet for Enhet for Økonomi reduseres med kroner. Status pr 2 tertial - Er kommentert under enheten. 6) Det skal fremlegges egen sak for kommunestyret på investeringstiltak «Nødstrøm Ryslingmoen/Kulturhuset» så snart som mulig, dette reduseres fra kommunens investeringsbudsjett for Tertialrapport 2 tertial 2015 Åmot kommune 7 Side146

147 Status pr 2 tertial Forprosjekt/utredning er ferdig utarbeidet og saksfremlegg er behandlet i formannskapet , fremlegges for kommunestyret ) Det skal gjennomføres et sektorovergripende sykefraværsprosjekt. Dette skal gjennomføres innenfor eksisterende rammer og/eller ved bruk av omsøkte midler fra eksterne aktører. Status pr 2 tertial - Det er satt ned en gruppe sammensatt av representanter fra alle sektorene i tillegg til Hovedverneombud og to hovedtillitsvalgte. Prosjektet ledes av sektor Oppvekst. Det er utarbeidet et charter med en tredelt målsetting. Det er videre utarbeidet skjemaer for funksjonsvurdering i alle enheter som skal brukes i første samtale med sykemeldt arbeidstaker og som sendes sykemeldende lege. Alle øvrige rutiner er gått igjennom og legges ut i kommunens kvalitetssystem. I tillegg til å jobbe med oppfølging av sykemeldte skal prosjektet ha fokus på nærværsfaktorer, noe som blant annet skal kartlegges gjennom en medarbeiderundersøkelse nå i høst. Resultatet av arbeidet følges jevnlig opp gjennom ledermøter og lederopplæring. 8) Evaluering av pilotprosjekt «Publikumsveileder» som jobbrotasjon skal behandles av kommunestyret. Status pr 2 tertial Evalueringsrapporten ble behandlet i kommunestyret i sak 15/ juni og utredning med bakgrunn i dette vedtaket er påbegynt. 9) Det skal utarbeides en arkivplan for Åmot kommune Status pr 2 tertial Eksisterende arkivplan er under revisjon. 10) Rådmannen skal se på synergieffekter ved å se på samordning mellom dokumentsenteret og kommunens bibliotek. Status pr 2 tertial - Jfr. pkt 8 Oppvekst 1) Deset oppvekstsenter opprettholdes. 2) Assistentressurs på ungdomsskolen fjernes, jfr. Sparekatalogen. Status pr 2 tertial - Assistentressurs er fjernet. Det arbeides videre med å redusere omfanget av spesialundervisning på ungdomstrinnet allerede fra høsten. 3) Reduksjon i spesialpedagogikk på ungdomstrinnet gjennomføres med innsparing på kroner i Status pr 2 tertial Se kommentarer under sektor oppvekst Helse og velferd 1) 6 institusjonsplasser på Ryslingmoen opprettholdes. Status pr 2 tertial - viser til nytt vedtak i kommunestyret jfr. pkt 3. 2) Det skal opprettes en sansehage i tilknytning til Ryslingmoen. Fondsmidler og eksterne midler skal omsøkes for å finansiere tiltaket. Status pr 2 tertial - Det er nedsatt arbeidsgruppe fra Ryslingmoen og 3. etg. Tidligere utarbeidet plan for sansehage ved Ryslingmoen benyttes som grunnlag for videre arbeid. 3) Rådmannen skal ha en orientering for kommunestyret på første møtet over nyttår for fremdriften ved overflyttingen av brukere fra Desettunet til Ryslingmoen. Kommunestyret skal i det videre holdes løpende orientert. Status pr 2 tertial Kommunestyret ble orientert om overflytting og nedbemanningsprosessen i forhold til kommunestyrets vedtak Overflytting av pasienter og nedbemanning i forbindelse med nedlegging av Deset-tunet var planlagt gjennomført innen 1. juli i henhold til vedtak. Vedtaket ble opphevet i møte i kommunestyret 25. februar. Det er ordinær drift ved Deset-tunet jfr. vedtak, men det er ikke fullt belegg. 4) Vedsentralen skal øke sine inntekter med kroner i 2015 og i Status pr 2 tertial - til tross for en relativt varm vinter og vår, har vi likevel klart å øke vedsalget i de «stille måneder» med ca Det forventes at majoriteten av vedsalget skjer i løpet av årets 4 siste måneder, jfr. siste års salgstall, og at målsetting kan oppnås. 5) Det skal utarbeides en plan for etterbruk av Desettunet som skal til politisk behandling. Tertialrapport 2 tertial 2015 Åmot kommune 8 Side147

148 Status pr 2 tertial - Utgår jfr. vedtak i kommunestyret Samfunnsutvikling 1) Det skal ikke gjennomføres besparelser knyttet til brøyting for ) Det skal utarbeides lønnspolitiske retningslinjer for Åmot kommune. Disse skal behandles i formannskap og kommunestyret i løpet av Status pr 2 tertial - Prosjektet vil bli startet i 3. tertial 2015, jfr. kommunestyrevedtak 3) Det skal gjennomføres en helhetlig gjennomgang av kommunens personalpolitikk. Dette skal behandles videre i formannskap og kommunestyret i løpet av Status pr 2 tertial - Prosjektet vil bli 3. tertial 2015, jfr. kommunestyrevedtak 4) Det skal ikke reduseres beredskap i jul/nyttår, påske og birkebeinerarrangementene, samt ikke delta på statlige kampanjer. (jfr. Sparekatalogen) Dette skal dekkes innenfor den eksisterende rammen, beredskapen skal opprettholdes på samme nivå som tidligere. 5) Det skal gjennomføres hogst i kommuneskogen 2015 (jfr. Sparekatalogen). Status pr 2 tertial - Gjennomført Det skal gis kr i støtte til lag og foreninger. Beløp tas fra disposisjonsfondet i Status pr 2 tertial - Innarbeidet i budsjett Øvrig 1) Vedtakene fattet ovenfor innarbeides i budsjettskjemaene. Kommunestyrets vedtak i møte PS 15/1 Kommunestyret tar rådmannens presentasjon om oppfølgingen av kommunestyrets budsjettvedtak til orientering. Kommunestyret viser til de sterke reaksjonene mot nedleggelse av tilbudet for mennesker med demenssykdom på Desettunet. Denne pasientgruppen trenger et institusjonstilbud som er lokalisert på et plan med enkel tilgang til utearealer, i rolige omgivelser. Undersøkelser viser at tilbudet på Desettunet har oppnådd bemerkelsesverdige gode resultater. Åmot kommune skal videreføre dette tilbudet. Budsjettet for 2015 endres slik at Desettunet opprettholdes og helsesektoren styrkes. Budsjettet endres slik: Budsjettet for helsesektoren styrkes ved at det inndras følgende stillinger i det øvrige budsjettet: skolefaglig koordinator og 60% av stillingen som kommunikasjonsrådgiver. Helårsvirkning anslås til 1 million kroner Innenfor helsesektoren inndras stillingen som helsefaglig koordinator til fordel for en styrkning av institusjonstjenesten. Bemanningen innenfor de øvrige delene av helsesektoren reduseres fortrinnsvis på de områder hvor det ikke er full kapasitetsutnyttelse, slik at det nye budsjettmålet opprettholdes. Rådmannen rapporterer til kommunestyret om endringene Kommunestyrets vedtak i møte PS 15/16 Kommunestyret viser til vedtaket i sak 15/1 og konstaterer at rådmannen ikke har fremmet forslag i tråd med kommunestyrets beslutning. Rådmannen har tidligere foreslått en reduksjon med 13 institusjonsplasser (sengeposter) i enhet for demensomsorg i helsesektoren ved en nedleggelse av Desettunet. Kommunestyret ønsker ikke en så sterk reduksjon i antall sengeposter og går i stedet inn for en reduksjon som følger: Fløy 3B i enhet for demensomsorg stenges og kapasiteten i enheten reduseres med 7 sengeposter Fløy 2CD reduseres fra 9 til 6 sengeposter Tertialrapport 2 tertial 2015 Åmot kommune 9 Side148

149 Kommunestyret forutsetter at rådmannen gjennom disse tiltakene klarer å redusere kostnadene i institusjonstjenesten på helårsbasis (2016) i tråd med budsjettvedtakene i desember 2014 og februar Hvis rådmannen anser det for nødvendig å gjennomføre ytterligere kostnadsreduserende tiltak i helsesektoren skal disse utredes snarest mulig og legges fram for kommunestyret som enkeltsaker i god tid før budsjettet behandles i formannskapet i november. Det vises til formannskapets vedtak i sak PS 15/21 Budsjettprosessen 2016 Det bes om en utredning av følgende tema: 1) Organisasjonsplanen behandles politisk i formannskapet før sommeren med sikte på ytterligere reduksjoner i stillinger. Kommunestyret ber om å få en samlet oversikt over utviklingen i antall lederstillinger, lønnsplassering og samlet lønnsmasse for årene 2013, 2014 og 2015 for denne gruppen 2) Rådmannen hevder i saksframlegget at det på grunn av salg av leilighetene ved Desettunet vil oppstå behov for opparbeiding av nye parkeringsarealer ved Desettunet. Dette er nye opplysninger for kommunestyret. Kommunestyret vil be om at salg av disse leilighetene stoppes og at det fremmes en sak til kommunestyret som redegjør for sammenhengene i dette forholdet Status pr 2 tertial Salget av leilighetene ved Desettunet er stanset. 3) Kommunestyret ber kontrollutvalget utrede de samlede økonomiske virkningene av nedleggelse av kjøkkenet på Ryslingmoen Status pr 2 tertial saken er under utredning hos Hedmark Revisjon IKS. Kommunestyrets vedtak i møte PS 15/24 1) Tertialrapporten for 1. tertial 2015 tas til etterretning. 2) Det gjennomføres budsjettendringer slik: Nødvendig reduksjon i skatteanslaget, kr dekkes ved overføring fra disposisjonsfond. Reduksjon i inntektsanslaget knyttet til endring i premieavviket, kr dekkes ved bruk av del av mindreforbruket Nødvendig utgiftsøkning knyttet til å kunne opprettholde tilbudet ved Deset-tunet, kr finansieres ved å øke forventet refusjon knyttet til tilskuddsordningen for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester med samme beløp. Økning av utgifter knyttet til integrering av flyktninger, kr dekkes gjennom økning av integreringstilskuddet med samme beløp. 3) I tertialrapport nr 1 for 2015 side 34 er det presentert Overordnede strategier og satsningsområder frem mot år Et av punktene slår fast at alle heldøgns omsorgstilbud skal samles på Rena. Dette punktet spesielt er et strategisk valg som må konsekvens utredes på grunn av investeringsbehovene en slik strategi vil kreve. Dette temaet vil være en naturlig del av det videre arbeidet med Samfunnsdelen av kommuneplanen jf. sektorplan for helse. Setningen fjernes fra tertialrapportene og andre tilhørende dokumenter der sektor helse presenteres. 4) Kommunestyret viser til at kommunen har fremmet krav om refusjon av 20 millioner kroner for ressurskrevende tjenester i Kravet er godkjent av revisor og 14 millioner er inntektsført i regnskapet for De resterende 6 millioner vil bli inntektsført i Budsjettet for 2015 bygger på en forutsetning om at refusjon for ressurskrevende tjenester blir på 15 millioner. Det er ikke rapportert om forhold som tilsier at refusjonskravet i 2015 blir lavere enn i I følge kommuneloven skal budsjettet inneholde mest mulig realistisk anslag for inntekter og utgifter. Dette er påregnelige inntekter som skal føres inn i budsjettet. Kommunestyret anser at inntektsanslaget for refusjonsinntekter i 2015 kan økes med 6 mill, og vedtar en tilsvarende avsetning til disposisjonsfondet i årets budsjett. 5) For å forebygge og opprettholde helsebringende tiltak skal bruken av bassenget på Ryslingmoen kunne brukes uten kostnad. Beløpet finansieres ved bruk av fondsmidler avsatt i vedtak pkt 4a. Gjelder fra Tertialrapport 2 tertial 2015 Åmot kommune 10 Side149

150 6) Parken skal utsmykkes med Birkebeiner særegenhet og navnet skal være Birkebeinerparken. Status pr 2. tertial i forhold til vedtak i PS 15/1, 15/16 og 15/24: Budsjettet er endret slik at det er lagt inn fortsatt drift av Deset-tunet, der driften opprettholdes, og tilpasningene på Ryslingmoen er gjennomført. Reduksjon i skatteanslaget og reduksjon i inntektsanslaget knyttet til endring i premieavviket KLP er innarbeidet i revidert budsjett. Likeledes er endringene knyttet til integrering av flyktninger og økningen i forventet refusjon knytet til ordningen for ressurskrevende brukere innarbeidet. Tertialrapport 2 tertial 2015 Åmot kommune 11 Side150

151 Innledning Arbeidssituasjonen har vært krevende hittil i Endringene i forhold til opprinnelig budsjett som er blitt vedtatt i løpet av første halvår har vært utfordrende. Forholdsvis mange har hittil i år benyttet seg av muligheten til å gå av med AFP. Dette medfører tap av mye kompetanse og verdifull historikk. Noen ansatte har søkt andre utfordringer. Dette har medført at mange stillinger i perioder har stått ubesatt. Spesielt innen sektor Helse og velferd har det vært vanskelig å erstatte helsepersonell som har sluttet. Det synes å bli stadig mer utfordrende å få ansatt kvalifisert helsepersonell. Det har generelt vært vanskelig å få engasjert kvalifiserte ferievikarer også i andre sektorer enn helse og velferd, noe som er nødvendig for å kunne avvikle ferie innenfor de lovmessige rammene. Det har vært gjennomført flere større tilsyn i perioden, og arbeidet med å følge opp disse, herunder korrigere avvik, har vært tidkrevende. Implementeringen av det nye lønns- og personalsystemet Visma Enterprise HRM, som nå er i sluttfasen, har vært krevende. Rådmannen ser at særlig økonomiavdelingen må spille en stadig mer aktiv rolle i forbindelse med oppgradering av systemer og rutiner, og er bekymret for at kapasiteten i enheten ikke er tilstrekkelig i forhold til å kunne løse dette på en tilfredsstillende måte. Kommuneplanens samfunnsdel er vedtatt, og arbeidet med arealdelen er i full gang. Rådmannen er tilfreds med alle gode tilbakemeldinger som er gitt i forhold til samfunnsdelen og «Åmotbrosjyren» som er utarbeidet og distribuert til alle husstander i kommunen. Administrasjonen har hatt mye arbeid knyttet til prosjektet skole- og idrettsbygg på Kirkeberget i 2. tertial, og Rådmannen er godt fornøyd med at anleggsarbeidet ble påbegynt i august. Ved utgangen av 2. tertial er prosjektet Tollef Kildes gate tilnærmet avsluttet og Rådmannen er tilfreds med de mange positive tilbakemeldingene som er kommet i forhold til hvor bra dette er blitt. Vi har endret innhold og talloppstillinger i tertialrapporten i henhold til de signalene som er blitt gitt i kommunestyrets møter i første halvår. Presentasjonen av tallmaterialet er innrettet slik at vi nå viser hvordan netto driftsresultat fremkommer, dvs. at vi viser tallene for lønnsutgifter, driftsutgifter og driftsinntekter. Først vises disse tallstørrelsene på overordnet nivå for hele kommunen i en egen oppstilling. Deretter vises aggregerte tall for støttefunksjonene og sektorene. Under hver av disse tabellene vises detaljerte tall for hvert ansvar (enhet) som sorterer under de respektive sektorene. Vi har tilstrebet å gi korte, konsise kommentarer, slik vi har oppfattet at det er ønsket. Det vil være varierende når bruker- og medarbeiderundersøkelser gjennomføres. Det vil derfor gi liten mening å rapportere dette pr tertial, og vi legger heretter opp til å rapportere resultater fra slike undersøkelser og måloppnåelse i Årsrapport. For å få til denne rapporten slik vi nå har gjort har vi i stor grad benyttet det nye budsjettsystemet som er under innføring. Vi angir forbruk i prosent pr 2. tertial og sammenligner med revidert budsjett 2015, slik at rest 2015 fremkommer i tabellene. Dette gir et godt bilde av den økonomiske situasjonen hittil i år og resterende driftsramme. Rena, 2. oktober 2015 Randi Dørum Rådmann Tertialrapport 2 tertial 2015 Åmot kommune 12 Side151

152 Organisasjon Rådmann Ass Rådmann/HRleder (stab/støtte) Enhet for Controller/ innkjøp, økonomi Enhet for interne tjenester Enhet for HR og lønn Sektor Samfunnsutvikling Sektor Oppvekst Sektor Helse og velferd Enhet for Landbruk Enhet for Trollhaugen barnehage Enhet for Forebygging og behandling Enhet for Kultur Enhet for Birkebeinern barnehage Enhet for Demensomsorg Enhet for Brann og redning Enhet for Skyssveien barnehage Enhet for Integrering og Re- /habilitering Enhet for Teknisk drift Enhet for Rena skole Enhet for Tjenester i hjemmet Enhet for Plan, byggesak og geodata Enhet for Åmot ungdomsskole Enhet for NAV Enhet for Deset og Osen oppvekstsenter Tertialrapport 2 tertial 2015 Åmot kommune 13 Side152

153 Årsverk Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Årsverk sum 367,00 377,00 358,25 351,80 351,80 351, Rådmann 1,00 1,00 1,00 1, Personal 2,85 2,85 2,85 2, Tillitsvalgte/vernetjeneste 1,35 1,35 1,35 1, Økonomi 8,00 8,00 8,00 8, Interne tjenester 23,60 23,10 23,10 23,10 Sum stab 36,80 36,30 36,30 36, Politisk styring 2,15 2,15 2,15 2, Kontrollutvalgssekretær for S-Ø 1,00 1,00 1,00 1, Lærlinger 8,00 8,00 8,00 8, SÅTE IKT Sum støttefunksjoner 11,15 11,15 11,15 11, Fellestjenester 7,74 5,40 5,40 5, Skyssveien barnehage 13,00 13,00 13,00 13, Trollhaugen barnehage 13,00 13,00 13,00 13, Birkebeinern barnehage 7,50 6,50 6,50 6, Rena skole 39,08 39,11 39,11 39, Åmot ungdomsskole 24,40 23,16 23,16 23, Osen oppvekstsenter 7,50 7,50 7,50 7, Deset oppvekstsenter 6,90 6,50 6,50 6,50 Sektor Oppvekst 119,12 114,17 114,17 114, Fellestjenester 8,00 8,00 8,00 8, Forebygging og behandling 19,19 19,19 19,19 19, Demensomsorg 30,13 30,13 30,13 30, Rehabilitering og somatikk 27,72 27,72 27,72 27, Hjemmetjenesten 34,36 34,36 34,36 34, Samfunnsintegrering 29,80 29,80 29,80 29,80 Sektor Helse 149,20 149,20 149,20 149, Næring 1,40 1,40 1,40 1, NAV 4,25 4,25 4,25 4, Kultur 9,89 9,89 9,89 9, Fellestjenester 4,00 3,00 3,00 3, Brann og redning 2,74 2,74 2,74 2, Landbruk 3,00 3,00 3,00 3, Teknisk drift 3,00 3,00 3,00 3, Plan, byggesak og geodata 6,80 6,80 6,80 6, Kommunale eiendomsavgifter 6,90 6,90 6,90 6,90 Sektor Samfunnsutvikling 41,98 40,98 40,98 40,98 Årsverkstall for 2013 og 2014 rapporteres kun på organisasjonen som helhet. Dette skyldes at det er gjennomført organisasjonsmessige endringer i disse årene samt at det har vært mangelfull statistikkdel i det lønns- og personalsystemet vi har benyttet til og med Visma Entreprise HRM ble tatt i bruk som nytt lønns- og personalsystem Dette har medført mye ekstra arbeid og en ny måte for medarbeidere å registrere fravær på. Det hefter derfor noe usikkerhet til tallgrunnlaget. Registreringen pr 2 tertial viser et totalt sykefravær på 7,3%. Ved utarbeidelse av årsrapport 2015 vil systemet være i full drift og vi vil da kunne rapportere sykefravær pr sektor. Tertialrapport 2 tertial 2015 Åmot kommune 14 Side153

154 Driftsregnskap Åmot kommune Regnskap 2014 Revidert budsjett 2015 Regnskap pr august Forbruk i prosent Rest 2015 TIL FORDELING DRIFT FRA BUDSJETTSKJEMA 1A % SEKTOR STAB % STØTTEFUNKSJONER % SEKTOR OPPVEKST % SEKTOR HELSE OG VELFERD % SEKTOR SAMFUNNSUTVIKLING % SUM FORDELT TIL DRIFTSRAMMER % REGNSKAPSMESSIG RESULTAT Regnskapet for hele kommunen sett under ett viser ved utgangen av 2. tertial et ørlite mindreforbruk sett i forhold til beløpet Til fordeling drift. Det er knyttet noe usikkerhet til periodiseringen av budsjettet, men rapporteringen fra sektorene tilsier ikke at det vil bli vesentlige overskridelser på vedtatt nivå. Ved vurderingen av tallene er det viktig å være klar over at det er noe etterslep i inntektsføringen av sykelønnsrefusjoner. Dette skyldes dels systemtekniske utfordringer, dels manglende tidsressurser. I tertialregnskapene vil det alltid forekomme noe etterslep i kostnadsføringen av øvrige driftsutgifter (ikke lønnsutgifter) og driftsinntekter. Dette fordi tallene som er grunnlag for tertialrapporteringen tas ut umiddelbart etter henholdsvis 30. april og 31. august. Anslagene for skatteinngang og pensjonskostnader, herunder beregning av premieavvik for pensjonsordningen i KLP er usikre, men ved utgangen av 2. tertial er det ikke varslet vesentlige avvik i forhold til revidert budsjett pr 1. tertial Tertialrapport 2 tertial 2015 Åmot kommune 15 Side154

155 Sektor Støttefunksjoner Regnskap 2014 Revidert budsjett 2015 Regnskap pr august Forbruk i prosent Rest 2015 STØTTEFUNKSJONER SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGER % SUM DRIFTSINNTEKTER % NETTO DRIFTSRESULTAT % Kommentarer til forbruk Drift i henhold til budsjett. Status utredningsoppgaver Rapporteres i årsmelding for 2015 Premieavvik Regnskap 2014 Revidert budsjett 2015 Regnskap pr august Forbruk i prosent Rest 2015 PREMIEAVVIK SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER SUM DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGER % SUM DRIFTSINNTEKTER NETTO DRIFTSRESULTAT % Kommentarer Den opprinnelige prognosen for inntektsføring ble nedjustert fra kr til kr i første tertial, basert på innhentede opplysninger fra KLP. Etter dette har KLP varslet ytterligere reduksjon i anslaget for premieavviket for På den annen side ser det ut til at reguleringspremien vil bli noe lavere enn antatt. Anslagene er usikre, og det anses ikke hensiktsmessig å foreslå budsjettendring. Grunnlaget for regnskapsføring av premiekostnad og premieavvik for 2015 ventes å foreligge fra KLP og SPK i midten av januar SÅTE IKT Regnskap 2014 Revidert budsjett 2015 Regnskap pr august Forbruk i prosent Rest 2015 SÅTE IKT SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGER % SUM DRIFTSINNTEKTER NETTO DRIFTSRESULTAT % Kommentarer til forbruk Drift i henhold til budsjett. Det er ingen indikasjoner fra vertskommune på at budsjett ikke kan holdes. Status utredningsoppgaver Det er ingen utredningsoppgaver knyttet direkte til dette området. Tertialrapport 2 tertial 2015 Åmot kommune 16 Side155

156 Politisk styring Regnskap 2014 Revidert budsjett 2015 Regnskap pr august Forbruk i prosent Rest 2015 POLITISK VIRKSOMHET SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGER % SUM DRIFTSINNTEKTER NETTO DRIFTSRESULTAT % Kommentarer til forbruk Drift i henhold til budsjett. Status utredningsoppgaver Det er ingen utredningsoppgaver knyttet direkte til dette området. Kontrollutvalget Regnskap 2014 Revidert budsjett 2015 Regnskap pr august Forbruk i prosent Rest 2015 KONTROLLUTVALGET SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGER % SUM DRIFTSINNTEKTER % NETTO DRIFTSRESULTAT % Kommentarer til forbruk Drift i henhold til budsjett. Status utredningsoppgaver Det er ingen utredningsoppgaver knyttet direkte til dette området. Kirken i Åmot Regnskap 2014 Revidert budsjett 2015 Regnskap pr august Forbruk i prosent Rest 2015 KIRKEN I ÅMOT SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGER % SUM DRIFTSINNTEKTER % NETTO DRIFTSRESULTAT % Kommentarer til forbruk Drift i henhold til budsjett. Tertialrapport 2 tertial 2015 Åmot kommune 17 Side156

157 Status utredningsoppgaver Status pr 2 tertial Reparasjon av kirketak i Osen er under arbeid og skal i henhold til fremdriftsplan være ferdig til Pr 31.8 er utgifter i henhold til investeringsbudsjett, kr er overført fra Åmot kommune. Lønnsjustering Regnskap 2014 Revidert budsjett 2015 Regnskap pr august Forbruk i prosent Rest 2015 LØNNSJUSTERING TIL FORDELING SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER SUM DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGER % SUM DRIFTSINNTEKTER NETTO DRIFTSRESULTAT % Kommentarer til forbruk Lønnsforhandlingene er ikke startet ved utgangen av 2. tertial. Status utredningsoppgaver Det er ingen utredningsoppgaver knyttet direkte til dette området. Lærlinger Regnskap 2014 Revidert budsjett 2015 Regnskap pr august Forbruk i prosent Rest 2015 LÆRLINGER SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGER % SUM DRIFTSINNTEKTER NETTO DRIFTSRESULTAT % Kommentarer til forbruk Forbruket er lavere enn budsjettert fordi noen av lærlingene som var tatt inn av ulike årsaker har sluttet. Ved utgangen av 2. tertial har vi 8 lærlingekontrakter på plass, inkl. 2 IKT-lærlinger/SÅTE. Status utredningsoppgaver Det er ingen utredningsoppgaver knyttet direkte til dette området. Tertialrapport 2 tertial 2015 Åmot kommune 18 Side157

158 Sektor Stab Regnskap 2014 Revidert budsjett 2015 Regnskap pr august Forbruk i prosent Rest 2015 STAB SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGER % SUM DRIFTSINNTEKTER % NETTO DRIFTSRESULTAT % Kommentarer til forbruk Drift i henhold til budsjett. Status utredningsoppgaver Det er ingen utredningsoppgaver knyttet direkte til dette området. Rådmann Regnskap 2014 Revidert budsjett 2015 Regnskap pr august Forbruk i prosent Rest 2015 RÅDMANN SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGER % SUM DRIFTSINNTEKTER NETTO DRIFTSRESULTAT % Kommentarer til forbruk Drift i henhold til budsjett. Status utredningsoppgaver Det er ingen utredningsoppgaver knyttet direkte til dette området. Personal Regnskap 2014 Revidert budsjett 2015 Regnskap pr august Forbruk i prosent Rest 2015 PERSONAL SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGER % SUM DRIFTSINNTEKTER NETTO DRIFTSRESULTAT % Kommentarer til forbruk Drift i henhold til budsjett. Status utredningsoppgaver Det er ingen utredningsoppgaver knyttet direkte til dette området. Tertialrapport 2 tertial 2015 Åmot kommune 19 Side158

159 Økonomi Regnskap 2014 Revidert budsjett 2015 Regnskap pr august Forbruk i prosent Rest 2015 ØKONOMI SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGER % SUM DRIFTSINNTEKTER % NETTO DRIFTSRESULTAT % Kommentarer til forbruk Det er utfordrende å tilpasse aktiviteten i økonomiavdelingen til den rammen som ble gitt i budsjettet for Implementering av nytt lønns- og personalsystem, samt nytt budsjett- og rapporteringssystem har vært tidkrevende og belastende for medarbeiderne. Dette har medført at nivået på bistand til sektorer og enheter nå er langt lavere enn det som er ønskelig og nødvendig for å sikre god nok kvalitet i oppfølging av økonomien. Status utredningsoppgaver Det er ingen utredningsoppgaver knyttet direkte til dette området. Interne tjenester Regnskap 2014 Revidert budsjett 2015 Regnskap pr august Forbruk i prosent Rest 2015 INTERNE TJENESTER SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGER % SUM DRIFTSINNTEKTER % NETTO DRIFTSRESULTAT % Kommentarer til forbruk Drift i henhold til budsjett. Det er noe etterslep i kostnadsføring. Status utredningsoppgaver Utredning av samdrift av Sentral driftskontrollanlegg (SD-anlegg) for bygg /eiendommer med Trysil. (Trysil- og Åmot kommune har samme leverandør av SD-anleggene som leveres som del av EPC-prosjektet.) Status pr 2 tertial Ikke igangsatt pga kapasitetsmangel og at SD-anleggene som er en del av EPCprosjektene er under installering. Utredning av interkommunalt samarbeid om scanning av post. Status pr 2 tertial Ikke igangsatt pga kapasitetsmangel. Tertialrapport 2 tertial 2015 Åmot kommune 20 Side159

160 Sektor Oppvekst Regnskap 2014 Revidert budsjett 2015 Regnskap pr august Forbruk i prosent Rest 2015 OPPVEKST SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGER % SUM DRIFTSINNTEKTER % NETTO DRIFTSRESULTAT % Felles kommentarer for skoler og barnehager Utfordringene og satsingsområdene er i stor grad felles for skolene og felles for barnehagene. Kommentarene under gjelder for alle enhetene, alle skolene eller alle barnehagene. Økonomien totalt sett for sektor Oppvekst ser ut til å gå i balanse. Kommentarer til forbruk Feilbudsjettering i noen fastlønnsposter som ble påpekt i forrige tertialrapport er nå korrigert gjennom justeringer innenfor tildelt ramme. Skole- og barnehageårets start et viktig tidspunkt for å gjøre endringer i sammensetning av personalet. Det er strukturelle forhold, elevrelaterte forhold som spesialundervisningsvedtak og elevtall i tillegg til politiske vedtak som ligger til grunn for at antall årsverk i sektoren er redusert med vel 4 årsverk. I år har vi hatt et forholdsvis stort antall barn med spesielle behov som har gått over i skolen. En del ressurser, blant annet en 50% spesialpedagogisk stilling i barnehagen er midlertidig overført til Rena skoles 1. trinn, dette for å gi disse elevene og dette årskullet så god skolestart som mulig. Staten innførte fra 1. august inntektsavhengig foreldrebetaling og en ordning med gratis kjernetid for familier med lave inntekter i barnehagene. Sektoren har til nå behandlet et 20-talls søknader. Barnehagene vil med disse ordningene få noe reduserte driftsinntekter uten at dette per i dag er tallfestet. Det er ledige plasser i de aller fleste barnehagene. Vi har løpende opptak av barn, og det er tildelt plasser i de ulike barnehagene fram til mai Status utviklingsoppgaver Skole- og barnehagepolitisk plattform og Strategiplan for skoleutvikling er utarbeidet og politisk behandlet. Strategisk plan ble for øvrig også lagt fram på Skoletinget 2. september. Barnehagene er i gang med å utarbeide en egen strategisk plan for utviklingsarbeidet i barnehagene. Alle barnehagene i kommunen er med i et interkommunalt utviklingsarbeid, «Lek gir læring». 4 medarbeider innen Oppvekst og Helse har fått opplæring i en metodikk for foreldreveiledning, «De utrolige årene» og er i gang med å rekruttere foreldre til programmet. I etterkant av tilsyn med Åmot kommune som barnehagemyndighet er det blant annet utarbeidet ny retningslinjer for likeverdig behandling av private barnehager. Et eget prosjekt innen skole og ledelse, finansiert av skjønnsmidler er gjennomført. Det er gjennomført en kartlegging gjennom intervjuer av utvalgt medarbeidere i tillegg til at alle skolene har gjennomført en ståstedsanalyse. Resultatet av prosessen kommer best til syne i «Strategisk plan for Åmot- skolen». Status utredningsoppgaver Utredning av 5 dagers skoleuke for hele småskoletrinnet på Rena skole er foreløpig utsatt grunnet rektorskifte på Rena skole og manglende kapasitet for øvrig på kommunenivået. Tertialrapport 2 tertial 2015 Åmot kommune 21 Side160

161 Fellestjenester Regnskap 2014 Revidert budsjett 2015 Regnskap pr august Forbruk i prosent Rest 2015 FELLESTJENESTER SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGER % SUM DRIFTSINNTEKTER NETTO DRIFTSRESULTAT % Se Felles kommentarer Enhet for Skyssveien barnehage Regnskap 2014 Revidert budsjett 2015 Regnskap pr august Forbruk i prosent Rest 2015 SKYSSVEIEN SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGER % SUM DRIFTSINNTEKTER % NETTO DRIFTSRESULTAT % Se Felles kommentarer Enhet for Trollhaugen barnehage Regnskap 2014 Revidert budsjett 2015 Regnskap pr august Forbruk i prosent Rest 2015 TROLLHAUGEN SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGER % SUM DRIFTSINNTEKTER % NETTO DRIFTSRESULTAT % Se Felles kommentarer Enhet for Birkebeinern barnehage Regnskap 2014 Revidert budsjett 2015 Regnskap pr august Forbruk i prosent Rest 2015 BIRKEBEINERN SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGER % SUM DRIFTSINNTEKTER % NETTO DRIFTSRESULTAT % Se Felles kommentarer Tertialrapport 2 tertial 2015 Åmot kommune 22 Side161

162 Enhet for Rena skole Regnskap 2014 Revidert budsjett 2015 Regnskap pr august Forbruk i prosent Rest 2015 RENA SKOLE SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGER % SUM DRIFTSINNTEKTER % NETTO DRIFTSRESULTAT % Se Felles kommentarer Enhet for Åmot ungdomsskole Regnskap 2014 Revidert budsjett 2015 Regnskap pr august Forbruk i prosent Rest 2015 ÅMOT UNGDOMSSKOLE SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGER % SUM DRIFTSINNTEKTER % NETTO DRIFTSRESULTAT % Se Felles kommentarer Enhet for Osen oppvekstsenter Regnskap 2014 Revidert budsjett 2015 Regnskap pr august Forbruk i prosent Rest 2015 OSEN OPPVEKST SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGER % SUM DRIFTSINNTEKTER % NETTO DRIFTSRESULTAT % Se Felles kommentarer Enhet for Deset oppvekstsenter Regnskap 2014 Revidert budsjett 2015 Regnskap pr august Forbruk i prosent Rest 2015 DESET OPPVEKST SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGER % SUM DRIFTSINNTEKTER % NETTO DRIFTSRESULTAT % Se Felles kommentarer Tertialrapport 2 tertial 2015 Åmot kommune 23 Side162

163 Sektor Helse og velferd Regnskap 2014 Revidert budsjett 2015 Regnskap pr august Forbruk i prosent Rest 2015 HELSE OG VELFERD SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGER % SUM DRIFTSINNTEKTER % NETTO DRIFTSRESULTAT % Kommentarer til forbruk Underforbruk lønn skyldes ledighet i stillinger, tilsvarende overforbruk driftsutgifter skyldes innleie av vikarer/vikarbyrå. Manglende driftsinntekt skyldes at flere refusjonsordninger avregnes i slutten av året. Det er mottatt skjønnsmidler i forhold til BPA (brukerstyrt personlig assistent) og velferdsteknologi. Driftsinntekter avviker, spesielt i forhold til refusjon av sykelønn. Dette er ikke inntektsført i regnskap siden juni 2015, og utgjør en vesentlig sum. I sommer var det historisk få vikarer som søkte om jobb i Åmot kommune. Dette har medført store kostnader knyttet til innleide vikarer fra byrå. Status utredningsoppgaver Det er ingen utredningsoppgaver knyttet direkte til dette området. Fellestjenester Regnskap 2014 Revidert budsjett 2015 Regnskap pr august Forbruk i prosent Rest 2015 FELLESTJENESTER SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGER % SUM DRIFTSINNTEKTER % NETTO DRIFTSRESULTAT % Kommentarer til forbruk Vi har i 2. tertial gjennomført en kontroll mot KOSTRA-regelverket og konkludert med at vi tidligere har rapportert noe feilaktig. På bakgrunn av denne gjennomgangen gjør vi nå endringer som vil påvirke regnskapstallene for fellestjenesten i positiv retning. Refusjon fra staten knyttet til ressurskrevende brukere vil bli inntektsført pr Status utredningsoppgaver Det er ingen utredningsoppgaver knyttet direkte til dette området. Tertialrapport 2 tertial 2015 Åmot kommune 24 Side163

164 Enhet for Forebygging og behandling Regnskap 2014 Revidert budsjett 2015 Regnskap pr august Forbruk i prosent Rest 2015 FOREBYGGING OG BEHANDLING SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGER % SUM DRIFTSINNTEKTER % NETTO DRIFTSRESULTAT % Kommentarer til forbruk Barnevern - Det er overforbruk av lønn innenfor barneverntjenesten som skyldes inndekning av arbeidsgodtgjørelse og utgiftsdekning til fosterforeldre. I tillegg har barnevern i perioder hatt sykefravær. Behovet for kompetanse har medført at det har blitt kjøpt tjenester for å imøtekomme krav og oppgaver. Det har vært mange saker til fylkesnemnda og påfølgende advokatutgifter. Omfanget av barnevernssaker har vært vesentlig større enn forutsatt. Status utredningsoppgaver Det er ingen utredningsoppgaver knyttet direkte til dette området. Enhet for Demensomsorg Regnskap 2014 Revidert budsjett 2015 Regnskap pr august Forbruk i prosent Rest 2015 DEMENSOMSORG SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGER % SUM DRIFTSINNTEKTER % NETTO DRIFTSRESULTAT % Kommentarer til forbruk Underforbruk lønn skyldes ledighet i stillinger. I tillegg lavere lønnskostnad på innleid ufaglærte vikarer enn det som er budsjettert på fastlønn. Det har vært utfordring i forhold til rekruttering av personell mot kompetansebehov. Sykefravær har medført utgifter til vikarer og overtid. Budsjettert lønnsutgift på Sans Soucci har ikke vært fullt utnyttet pr 2 tertial. Overforbruk driftsutgifter skyldes i hovedsak vikarer fra byrå. Byråene fakturerer etterskuddsvis, så det vil være etterslep i kostnadsføringen på dette området. Driftsinntekter avviker grunnet lavere belegg enn budsjettert. Dette har sammenheng med vedtak om reduksjon av 7 sengeplasser på Ryslingmoen 3. etg (B). I tillegg er det mottatt tilskudd innenfor dagtilbud demente på ,- som ikke er budsjettert. Status utredningsoppgaver Det er ingen utredningsoppgaver knyttet direkte til dette området. Tertialrapport 2 tertial 2015 Åmot kommune 25 Side164

165 Enhet for Integrering og Re-/habilitering Regnskap 2014 Revidert budsjett 2015 Regnskap pr august Forbruk i prosent Rest 2015 INTEGRERING OG RE-/HABILITERING SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGER % SUM DRIFTSINNTEKTER % NETTO DRIFTSRESULTAT % Kommentarer til forbruk Underforbruk lønn skyldes ledighet i stillinger. I tillegg er det lavere lønnskostnad på ufaglærte vikarer enn budsjettert fastlønn. Det er en utfordring i forhold til rekruttering av personell opp mot kompetansebehov. Det er forbrukt mye overtid på natt samt dag/kveld i 2. etg. Dette skyldes kompetansebehov for sykepleier ved sykdom og ledighet i stillinger. Ut fra dagens behov er det ikke lenger mulig å benytte bakvakt, som er en billigere løsning. Dette ut fra krav til sykepleierdekning 24/timer pr døgn ved at Åmot kommune har øyeblikkelig hjelp døgnopphold-tilbud ved Ryslingmoen 2. etg. I tillegg er ikke ergoterapeut ansatt før , mens lønnsramme var budsjettert med helårsvirkning. Driftsutgifter avviker grunnet innleide vikarer fra byrå. Driftsinntekter avviker grunnet lavere beleggsprosent. Tilskudd i forhold til lindrende behandling og øyeblikkelig hjelp døgnopphold utgjør ca kr , som ikke var budsjettert for Status utredningsoppgaver I forhold til øyeblikkelig hjelp døgnopphold er samarbeidsavtale inngått med SI-Elverum. Tilskudd til dette mottas fra Helsedirektoratet. Oppstart var 1. mai. Regnskap 2014 Revidert budsjett 2015 Regnskap pr august Forbruk i prosent Rest 2015 SAMFUNNSINTEGRERING SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGER % SUM DRIFTSINNTEKTER % NETTO DRIFTSRESULTAT % Kommentarer til forbruk Underforbruk lønn skyldes ledighet i stillinger, som det kun i begrenset grad har blitt innleid vikarer på. Det henger også sammen med at flyktninger blir bosatt mot slutten av året. Underforbruk på driftsutgifter skyldes etterslep i kostnadsføring. Faktura mottas mot slutten av året. Driftsinntekter avviker grunnet refusjonsinntekter som det blir søkt om etterskuddsvis. Status utredningsoppgaver Det er ingen utredningsoppgaver knyttet direkte til dette området. Tertialrapport 2 tertial 2015 Åmot kommune 26 Side165

166 Enhet for Tjenester i hjemmet Regnskap 2014 Revidert budsjett 2015 Regnskap pr august Forbruk i prosent Rest 2015 TJENESTER I HJEMMET SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGER % SUM DRIFTSINNTEKTER % NETTO DRIFTSRESULTAT % Kommentarer til forbruk Lønnsutgift er i henhold til budsjett. Det har vært benyttet mye overtid som har «forbrukt» lønn fra ledige stillinger. Det er et betydelig overforbruk på øvrige driftsutgifter som skyldes innleide vikarer fra byrå. Regnskapstall for 2014 inkluderer kostnader og inntekter knyttet til tjenesten ressurskrevende brukere. Status utredningsoppgaver Det er ingen utredningsoppgaver knyttet direkte til dette området. Tertialrapport 2 tertial 2015 Åmot kommune 27 Side166

167 Sektor Samfunnsutvikling Regnskap 2014 Revidert budsjett 2015 Regnskap pr august Forbruk i prosent Rest 2015 SAMFUNNSUTVIKLING SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGER % SUM DRIFTSINNTEKTER % NETTO DRIFTSRESULTAT % Kommentarer til forbruk Sektoren er totalt sett i rute økonomisk pr 31.08, men har enkeltavvik i forhold til oppmålingsinntekter, vinterbrøyting og forlenget kommunal drift av Kafé Sandbeck. Det er mindreinntekter knyttet til selvkost pr 2 tertial, dette vil utlignes i løpet av året. Status utredningsoppgaver Det er ingen utredningsoppgaver knyttet direkte til dette området. Fellestjenester Regnskap 2014 Revidert budsjett 2015 Regnskap pr august Forbruk i prosent Rest 2015 FELLESTJENESTER SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER SUM DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGER % SUM DRIFTSINNTEKTER % NETTO DRIFTSRESULTAT % Kommentarer til forbruk Drift i henhold til budsjett. Status utredningsoppgaver Det er ingen utredningsoppgaver knyttet direkte til dette området. Enhet for Næring Regnskap 2014 Revidert budsjett 2015 Regnskap pr august Forbruk i prosent Rest 2015 NÆRING SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGER % SUM DRIFTSINNTEKTER % NETTO DRIFTSRESULTAT Kommentarer til forbruk Drift i henhold til budsjett, men mangler saldering av utgifter 2 tertial ved bruk av næringsfond. Tertialrapport 2 tertial 2015 Åmot kommune 28 Side167

168 Status utredningsoppgaver Det er ingen utredningsoppgaver knyttet direkte til dette området. Enhet for NAV Regnskap 2014 Revidert budsjett 2015 Regnskap pr august Forbruk i prosent Rest 2015 NAV SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGER % SUM DRIFTSINNTEKTER % NETTO DRIFTSRESULTAT % Kommentarer til forbruk Avvik lønn skyldes at lønnsutgifter for midlertidig ansatt er betalt av stat, blir korrigert ved mottak av refusjonskrav. Avvik driftsinntekt skyldes færre refusjonskrav mot statlige ytelser. Status utredningsoppgaver Utrede bruken av sosialstønad i Åmot kommune, herunder bruken av vilkår ved stønader. NAV Åmot har startet kartlegging. Enhet for Kultur Regnskap 2014 Revidert budsjett 2015 Regnskap pr august Forbruk i prosent Rest 2015 KULTUR SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGER % SUM DRIFTSINNTEKTER % NETTO DRIFTSRESULTAT % Kommentarer til forbruk Enhet Kultur har et merforbruk i Kafé Sandbeck. Dette skyldes utgifter i forbindelse med konkurranseutsetting av virksomheten, vedlikehold av lokaler og utstyr for klargjøring til privatisering og at det er noe avvik i salgsinntekter i forhold til budsjett. Drift for øvrig i henhold til budsjett. Status utredningsoppgaver 1. Det utredes mulighet for utvidet åpningstid i Åmot Folkebibliotek som følge av databasert utlånssystem. Status pr 2 tertial - Åmot folkebibliotek har innført selvbetjent bibliotek i perioder av åpningstiden og med det utvidet åpningstiden med 14 timer pr uke fra og med 4. mai. 2. Gjennomgang av enhetens totale oppgaveportefølje, ressursbruk og samordning mot enhetens økonomi. Status pr 2 tertial - Arbeidet er i gang og gjennomføres kontinuerlig fram mot årsrapport. Tertialrapport 2 tertial 2015 Åmot kommune 29 Side168

169 Enhet for Brann og redning Regnskap 2014 Revidert budsjett 2015 Regnskap pr august Forbruk i prosent Rest 2015 BRANN OG REDNING SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGER % SUM DRIFTSINNTEKTER % NETTO DRIFTSRESULTAT % Kommentarer til forbruk Drift i henhold til budsjett. Fakturering av feieravgift utføres i sin helhet i 3. tertial, derfor er ikke disse driftsinntektene med i denne rapporten. Status utredningsoppgaver Samarbeid med andre brann- og redningsvesen: Rapport er ferdig og uttalelse fra ansatt foreligger. Det er planlagt politisk behandling høsten Enhet for Landbruk Regnskap 2014 Revidert budsjett 2015 Regnskap pr august Forbruk i prosent Rest 2015 LANDBRUK SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGER % SUM DRIFTSINNTEKTER % NETTO DRIFTSRESULTAT % Kommentarer til forbruk Høyere «øvrige driftsutgifter» skyldes større utgifter forbundet med drift i kommuneskogen og generelt høyere aktivitet enn budsjettert. Status utredningsoppgaver Det er opprettet dialog med Stor-Elvdal med formål om samarbeid knyttet til saksbehandlerkompetanse innen landbruk og plan, byggesak og geodata. To møter er avholdt, med enighet om et gjensidig faglig samarbeid. Enhet for Teknisk drift Regnskap 2014 Revidert budsjett 2015 Regnskap pr august Forbruk i prosent Rest 2015 TEKNISK DRIFT SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGER % SUM DRIFTSINNTEKTER % NETTO DRIFTSRESULTAT % Tertialrapport 2 tertial 2015 Åmot kommune 30 Side169

170 Kommentarer til forbruk Fordelte maskinutgifter er ikke ført for Vi vil få inn en del inntekter fra andre områder når timene er fordelt. Miljøgata har gitt oss ekstra utfordringer med tanke på vintervedlikehold og spesialtilpassing av materiell. Værforholdene ga oss et merforbruk knyttet til brøyting. Status utredningsoppgaver Dialog med nabokommuner vedr samarbeidsmuligheter, er gjennomført og vil fortsette 3 tertial Enhet for Plan, byggesak og geodata Regnskap 2014 Revidert budsjett 2015 Regnskap pr august Forbruk i prosent Rest 2015 PLAN, BYGGESAK OG GEODATA SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGER % SUM DRIFTSINNTEKTER % NETTO DRIFTSRESULTAT % Kommentarer til forbruk Det er mindre forbruk på konsulenttjenester på kommuneplan. Samtidig er det mindreinntekter på gebyrfinansierte tjenester. Status utredningsoppgaver Det er opprettet dialog med Stor-Elvdal om et samarbeid knyttet til saksbehandlerkompetanse innen plan, byggesak, geodata samt landbruk. To møter er avholdt, med enighet om et gjensidig faglig samarbeid. Det er lite aktuelt å selge tjenester på enheten, pga. vakanse i stillinger. Det vil heller bli aktuelt å kjøpe tjenester ved behov. Enhet for Kommunale eiendomsavgifter Regnskap 2014 Revidert budsjett 2015 Regnskap pr august Forbruk i prosent Rest 2015 KOMMUNALE EIENDOMSAVGIFTER SUM LØNN INKL SOS UTG OG REFUSJON % SUM ØVRIGE DRIFTSUTGIFTER % SUM DRIFTSUTGIFTER OG OVERFØRINGER % SUM DRIFTSINNTEKTER % NETTO DRIFTSRESULTAT % Kommentarer til forbruk Drift i henhold til budsjett. Status utredningsoppgaver Dialog med nabokommuner vedr samarbeidsmuligheter, er gjennomført og vil fortsette 3 tertial Tertialrapport 2 tertial 2015 Åmot kommune 31 Side170

171 Investeringsprosjekter SÅTE Åmot kommune sin andel av investeringstiltak i SÅTE for 2015 utgjør kr Status pr 2 tertial - Vertskommunen for SÅTE IKT; Trysil, forskutterer investeringsbeløpene. Investeringsutgiftene vil bli fordelt etter fastsatt fordelingsnøkkel på slutten av året. Kirken i Åmot Et forprosjekt knyttet til reparasjon av kirkebygg og tak er iverksatt. Det er lekkasjer i tak, og råteskader i bygningsmessig konstruksjon. Våre kirkebygg bærer preg av at kommunen ikke avsetter tilstrekkelige vedlikeholdsmidler. Taket på Osen gamle kirke er i en svært dårlig forfatning og det er lekkasjer flere steder. For å rehabilitere taket som er et «flistak» setter riksantikvaren strenge krav til entreprenørene. Etter en anbudsrunde viser det seg at det kun er et godkjent firma som har gitt pris på arbeidet. Totalkostnaden med rehabiliteringen er anslått til kr.1,4 mill. Gjennom gaver fra privatpersoner har det kommet inn kr. 0,6 mill. til tiltaket. Kommunens andel blir kr.0,8 mill. Investeringen er tatt med i kommunens investeringsbudsjett og arbeidene sluttføres i Status pr 2 tertial Reparasjon av kirketak i Osen er under arbeid og skal i henhold til fremdriftsplan være ferdig til Pr 31.8 er utgifter i henhold til investeringsbudsjett, kr overført fra Åmot kommune. Stab IKT-investeringsmidler videreføres med 2 mill. hvert år i perioden. Status pr 2 tertial - Kommunestyret har vedtatt å anskaffe utstyr for direkteoverføring av kommunestyremøter, utstyret er installert og under testing. Brannsikkerhet kommunale bygg Prosjektet pågår i 2014 med et mindre forbruk grunnet manglende kapasitet og OU. Hovedfokus er oppdatering av branndokumentasjon for våre bygg iht. tilsynskrav. Mindre forbruket i 2014 overføres til Status pr 2 tertial - Er igangsatt, men forsinkes av andre prioriterte utredninger / manglende kapasitet. Ingen utgifter ført i 2. tertial. ENØK kommunale bygg Prosjektet er behandlet i kommunestyret i 2013, som har gitt sin tilslutning for gjennomføring. Oppstart av prøvedrift fra januar For å senke fremtidige driftsutgifter vil det være formålstjenlig å integrere effektiv energiløsning i skolebygg opp mot gym bygg / flerbrukshall. Alternative energikilder vil i denne sammenheng være en god investering som det også kvalifiserer til ENOVA-støtte. Status pr 2 tertial - ENØK-/EPC-prosjektet prøvedrift pågår i henhold til framdriftsplan. Åmot kommune har mottatt første andel av ENOVA-tilskuddet, ca 80 % av kr Kjøp av arealer ved Prestsjøen Kjøp av arealer ved Prestsjøen er en pågående prosess med opprydding av eiendomsforhold knyttet til friområdene, Rena Camping og Motellet med nærliggende områder prosjektet videreføres Status pr 2 tertial - Tiltaket er under gjennomføring og må også sees i sammenheng med pågående voldgiftsrettsak med Opplysningsvesenets fond (OVF). Tertialrapport 2 tertial 2015 Åmot kommune 32 Side171

172 Nødstrøm Ryslingmoen, kulturhus og rådhus Status pr 2 tertial - Forprosjekt / utredning er ferdig utarbeidet og saksfremlegg er behandlet i formannskapet Saken fremlegges på førstkommende kommunestyremøte Energiutredning skolebyggene og idrettsbygg på Kirkeberget Status pr 2 tertial - Energiutredning er utført. Sak oppe for kommunestyret 29. april, men det ble utsatt til kommunestyremøte 6. mai. Anbefalt energiløsning ble vedtatt Oppstartsmøte i forbindelse med prosjektering ble gjennomført i uke 20/2015. Da det ble inngått avtale med Rena idrettslag som medførte at det ble stilt forskriftsmessige krav om nytt ventilasjonsanlegg til den gamle gymsalen (ny turnhall), måtte videre prosjektering utsettes til etter ferien. Prosjektering pågår. Ingen utgifter ført til og med 2. tertial. Skoleprosjektet Status pr 2 tertial - Prosjektering av nytt idrettsbygg er gjennomført. Byggeprosjektet har vært ute på anbudsrunde og entreprenør er valgt. Det er gjennomført forhandlinger med Rena Idrettslag og avtale er undertegnet. Forhåndsgodkjennelse av søknad om tippemidler er gitt av departement. Klargjøring av byggetomt har pågått i sommer og det er avklart med grunneier i skolens nærområde i forbindelse med plassering av masser fra utgravningen. Teknisk drift Fv215/Tollef Kildes gate Fase 1 er gjennomført og fase 2 er i gangsatt. Prosjektet fullføres i Status pr 2 tertial - Prosjektet er fullført kun restarbeid i 3. tertial. Parkeringsplass på Engvoll Parkeringsplassen på Engvoll ferdigstilles med topp-dekke av grus. Plassen vil gi leieinntekter fra høyskolen som studentparkering ved siden av annen bruk. Status pr 2 tertial - Toppdekke er kjørt på, men vi skal etterfylle et par steder hvor det har blitt setninger. Topp-dekke Skateparken Dekket i skateparken er slipt og pusset. Det anbefales å påføre et topp-dekke av epoxy, slik at dekket blir mere slitesterkt og dermed reduserer driftsutgiftene. Status pr 2 tertial - Behov for forbedringer i skateparken plan for det skal utarbeides. Toppdekke avventes. Utskifting gatelys Åmot kommune har ca. 700 gatelysarmaturer med kvikksølvpærer. I 2015 stoppes produksjon av disse pærene og det finnes ikke erstatningspærer. Status pr 2 tertial - Vi har innhentet priser fra flere leverandører og vil starte utskiftingen i løpet av september. Enhet for kommunale eiendomsavgifter Sikring av vannkilder Krav om bedre sikring av våre vannkilder Status pr 2 tertial - Vi har startet med avskoging og gjerdearbeidet starter i månedskiftet september oktober. Nødstrøm vannforsyning Tertialrapport 2 tertial 2015 Åmot kommune 33 Side172

173 Vi har et overforbruk på «Nødstrøm vannforsyning» som er en oppfølging av vedtak i fjor med et pålegg fra Mattilsynet om at alle vannverk skal kunne kjøres på nødstrøm. Aggregat ble innkjøpt i fjor, men i ettertid har man vært nødt til å ha en omfattende ombygging på elektro og styring av Almemoen vannverk og høydebassenget i Rena Leir. Her var utstyret så gammelt at det ikke lot seg bygge om. Dette har medført en ekstrakostnad på ca 1,2 millioner, som må dekkes over investeringsbudsjettet Tertialrapport 2 tertial 2015 Åmot kommune 34 Side173

174 Finansrapport ihht Reglement for finansforvaltning pr 2 tertial Likvide midler Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapportering pr. 30. april og pr. 31. august fremlegge rapport for kommunestyret som viser utviklingen i, og status for forvaltningen av likvide midler, og andre midler beregnet for driftsformål. Tilsvarende rapport skal fremlegges ved årets utgang. Nedenstående tabell viser sammensetningen av likvide midler: Mill NOK Andel i % Mill NOK Andel i % Mill NOK Andel i % Mill NOK Andel i % Innskudd hos hovedbankforbindelse 91,7 83,4 26,0 59,0 23,7 57,0 43,6 70,0 Innskudd hos andre banker 0,3 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,2 0,0 Andelsinnskudd i rentefond, Storebrand Rente+ 18,0 16,5 18,0 41,0 17,9 43,0 18,2 30,0 Sum likvide midler 110,0 100,0 44,0 100,0 41,6 100,0 41,6 100,0 Kommunens hovedbankforbindelse er Sparebank 1 Hedmark. Rentenivået for innskudd i bank er gjennomgående lavt. Plasseringen i Storebrand Rentefond har kun gitt marginal positiv avkastning hittil i Totalt sett innebærer dette at avkastningen knyttet til plassering av likvide midler er lav. Storebrand Rente + er et rentefond. Pr har plasseringen en verdi på ca 18,0 MNOK, mens det i finansreglementet er bestemt at ingen enkelt plassering i rentebærende papirer skal utgjøre mer enn MNOK 10,0. Langsiktig gjeld Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapportering pr. 30. april og pr. 31. august fremlegge rapport for gjeldsforvaltningen. Tilsvarende rapport skal fremlegges ved årets utgang. Nedenstående tabell viser sammensetningen av langsiktig gjeld: Mill Andel Dur. Mill Andel Dur. Mill Andel Dur. Mill Andel Dur. NOK i % NOK i % NOK i % NOK i % Lån med flytende 163, , , ,1 50 rente Lån med fast rente 244, , , ,8 50 Sum langs. gjeld 407, , , ,9 100 Det er tatt opp nytt lån i Husbanken med MNOK 3,0 i 01. tertial Vedtatt låneopptak til egne investeringer ble gjennomført i juni. Avtalte rentebetingelser for lån vurderes å være på nivå med det generelt lave rentenivået som har vært den siste tiden. Vektet gjennomsnittstid til forfall på lån med fast rente, målt ut fra nåverdien av fremtidige kontantstrømmer (durasjon) er ikke beregnet. Tertialrapport 2 tertial 2015 Åmot kommune 35 Side174

175 Controller - innkjøp / Økonomi Vår ref.: 2015/ /2015 Saksbehandler: Jan Inge Røe Arkiv: 200 Dato: Saksframlegg Særutskrift - Økonomirapportering - 2 tertial Uttalelse Saksnr. Utvalg Møtedato 15/29 Hovedutvalget for landbruk og utmark /9 Hovedutvalg for helse og omsorg /20 Hovedutvalg kommunalteknikk og arealplanlegging 15/18 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Vedlegg som følger saksframlegget: 1 Tertialrapport - 2 tertial 2015 Rådmannens forslag: Hovedutvalgene tar 2.tertial 2015til etterretning. Behandling Hovedutvalget for landbruk og utmark : Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Uttalelse Hovedutvalget for landbruk og utmark : Hovedutvalgene tar 2.tertial 2015 til etterretning. Behandling Hovedutvalg for helse og omsorg : Forslag til uttalelse fra Senterpartiet v/ Ingrid Sløgedal: Hovedutvalget for helse og velferd vil få bemerke: Økonomirapport 2. tertial viser at personalpolitikken innen sektor helse og omsorg har ledelsesutfordringer, for eksempel rekruttering og bruk av ufaglærte og vikarer fra byrå. Hovedutvalget savner regnskapstall for 2013 og 2014 for flere enheter, særlig for demens. Side175