bryter loven Barnevernet i Volda JA til asylmottak Næravisa Fotballgründer Partene er enige: side 10 Vi er òg på nett: SIDEfff15Skkkk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "bryter loven Barnevernet i Volda JA til asylmottak Næravisa Fotballgründer Partene er enige: side 10 Vi er òg på nett: SIDEfff15Skkkk"

Transkript

1 NA Næravisa Aktørene bak InnOvata har brukt mange år på å gjere ein jobb som ikkje har vore god nok. Side 2 Fotballgründer Jan Halvard Holmøy er student ved Høgskulen i Volda og gründer på fritiden. I 2003 startet han sitt eget nettfirma og reiesebyrå som formidler fotballturer til England. Side Lokalavis for Volda og Ørsta Nr. 14 Onsdag 1. oktober 2008 Øvingsavis for Høgskulen i Volda GRATIS Barnevernet i Volda bryter loven Fylkesmannen har påvist flere lovbrudd i barnevernets skoleopplæring. Sunnmørsheimen er av de som har fått kritikk. I dag må nye tiltak legges frem. side 3 Partene er enige: JA til asylmottak side 10 SIDEfff15Skkkk Vi er òg på nett:

2 2 NA Næravisa meiner Nordvestlig inkompetanse Leiar - kommentar Næravisa onsdag 1. oktober 2008 Politikarane i Volda har jobba for kulturhus i mange år. Difor var det heller ingen politikarar som uttrykte glede då forslaget til leigeavtale med InnOvata vart nedstemt på torsdag. Korleis er det mogleg at politikarane såg seg tvungne til å seie nei? Aktørane bak InnOvata har brukt mange år på å gjere ein jobb som ikkje har vore god nok. Nordvestkompetanse Eigedom AS (NKE) fekk ikkje fram eit konkret finansieringstilbod frå ein investor. Det har politikarane etterlyst i fleire månader. Dei klarte heller ikkje å legge fram ferdigforhandla avtalar. Ingen veit kva den endelege kostnaden vert og kva som skjer med kulturhuset om tjue år. I tillegg inviterte NKE kommunen med på den dyraste løysinga. For kommunen vil det vere billigare å gå inn som ein partnar i InnOvata, ta sin del av byggekostnadene og eige kulturhuset sjølv. NKE klarte heller ikkje å legge fram ei gjenkjøpsavtale.vi veit ikkje om kommunen kan kjøpe bygget tilbake og kva prisen då vil vere. Sjølve kulturhuset i InnOvata skal koste 88 millionar å byggje. I utkastet til leigeavtale frå NKE, utsendt to dagar før kommunestyremøtet, skulle kommunen betale 174 millionar berre i leige for dei første tjue åra. Alle vedlikehaldskostnader, tekniske oppgraderingar og forsikringar kjem i tillegg. Etter 40 år vil kommunen ha betalt over 400 millionar kroner, men utan å eige bygget. NKE har og valt å skjule for offentlegheita avtaler med tomte- og hotelleigarar. Ein spør seg naturleg nok om grunnen til dette. På dette grunnlaget inviterte NKE politikarane til å gje sitt endelege svar. Kommunestyret sjølv hadde inga løysing på korleis dei skulle finansiere ei slik husleige. Ingen ansvarlege politikarar kan då seie ja. Utsetjing ein månad kunne heller ikkje løyst utfordringane. Ordføraren sa sjølv same dag at ho ikkje ville utsetje saka. Dersom entreprenøren pressa på, er det fordi ordrebøkene tømast og byggeprisane er på veg ned. Kommunen har eigarmajoritet i NKE, som ville sende ei skyhøg rekning til innbyggjarane i Volda. Kommunens aktørar har ikkje vist god forhandlingsevne, verken med grunneigarar, hotelleigar, entreprenør eller investor. Dersom ein forsøker seg på høgt spel, risikerer ein noko. Dette vart klart sjølvmål. PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale, vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU sjå eller ring tlf Ilustrasjon: Mikael Tabutiaux Journalistar med nettangst J ournalistar likar gamle medium best. Det kjem fram i ei undersøking som Arne H. Krumsvik har gjennomført. I helga var nemleg denne undersøkinga tema under den vestnorske mediekonferansen Hauststormen på Voss. I undersøkinga kjem det fram at tilliten til nettet sviktar blant både brukarar og journalistar. Begge grupper føretrekk framleis papiravisene, men dei unge les dei sjeldnare. Samstundes er dei unge minst fornøgde med nettavisene. H er i regionen har vi svært få papiraviser som satsar på nett. Møre-Nytt i Ørsta, og Vestlandsnytt i Herøy, satsar ikkje på nett i det heile. Møre i Volda og Synste Møre i Vanylven har nettsider, men dei vert ikkje oppdaterte med lokalnyhende kvar dag. Kva er grunnen til at det er så få lokalaviser her på Søre Sunnmøre som satsar på nett? Vikebladet Vestposten er og blir flinkast på nett av lokalavisene, medan Sunnmørsposten sjølvsagt står i ei særstilling som regionavis, og vert lest av folk frå heile området. F ramtida ligg i Internett. Nokre journalistar og aviser har visst skjønt det, medan andre tviheld på sitt gamle medium. Samstundes vert stadig fleire nettaviser fleirmediale. Eit samansurium av lyd, bilete, tekst og video byr seg fram til oss som brukarar. A visene har òg fleire strategiar i forholdet mellom nett og papir. Det eine er å få lesaren til å bruke så mykje tid som mogeleg på merkevara, anten det er på papir, på nettet, eller begge deler. Ein annan strategi er å marknadsføre papirutgåva for å få stadig fleire yngre lesarar. Undersøkinga som er gjort av Arne H. Krumsvik, viser derimot at det er dei unge som er minst fornøgde med nettavisene. Dermed er det vel lite truleg at dei er meir fornøgde med papirutgåva? K vifor er det slik? Er journalistane i dagens redaksjonar utgått på dato? For å få yngre lesarar til både avis og nett, er det viktig at journalistane skriv saker som fengjer dei unge. Nokre aviser har sett i gang ungdomsredaksjonar, som skal lage lettare saker for å interessere jamaldringane. Kvifor? Jo, rett og slett for at ungdom tenkjer i same bane som anna ungdom. Dermed vert stoffet òg prega av det. A t journalistar er skeptiske til å publisere saker på nett, er nok ikkje nødvendigvis på grunn av angst for sjølve internett- plattforma. Det som kjenneteiknar nettavisene er at alt skal ut raskast mogeleg, og dermed kan nok også kvaliteten på sakene vere med på å skape denne skepsisen. Ø nskje om å vere først ute med ei sak vil alltid vere der for nettavisene. Likevel er det viktig å tenkje kvalitet. Ikkje minst kvalitetssaker som er eksklusive for anten nett eller papir. Dermed vil nok lesarane ønskje å lese begge plattformer. Å trigge lesarane på nett, for at dei skal lese meir i papirutgåva er nok ikkje så dumt. dealet om den grundige papirjournalisten som grev seg ned i spanande saker er i endring. Journalistane kan framleis grave seg ned i saker, men må raskt grave seg ut igjen for å publisere på nett. For at papirutgåvene skal overleve i framtida, må avisene rett og slett tilpasse seg den fleirmediale utviklinga. Dei som gjer det, vil ha større sjanse til å overleve. Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson, Redaktør: Monica Sæbø Redaksjonen: Anita Lien, Mats Løvstad, Anders Myklebust, Eirik Røe, Mona Nestgard Stensvold, Per Straume, Iselin Nevstad Øvrelid, Maria Lindberg, Peder Ottosen, Kristin Vidhammer og Monica Sæbø. TA KONTAKT: Tipstelefon: , tipsfaks: , epost: Nærnett: UTGITT AV: Øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker; haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: I ISELIN NEVSTAD ØVRELID

3 Næravisa onsdag 1. oktober Flere lovbrudd i Voldas barnevern TIDSFRIST: Snart må de nye tiltakene være på plass. Sunnmørsheimen ungdomshjem er en av institusjonene som blir kritisert i rapporten. Barnevernsbarn får ikke den undervisningen de har krav på, og Fylkesmannen har påvist lovbrudd i Voldas opplæringstilbud. I dag må tiltakene være på plass. MATS LØVSTAD En tilsynsrapport gjennomført av Fylkesmannens kontor i vår, viser at kravene om å sørge for grunnskoleopplæring og videregående opplæring for beboere i barnevernsinstitusjoner, ikke innfris i Volda. Saksbehandler Helge Mogstad har fortsatt ikke fått noen svar på kritikken. Dette er et relativt komplekst samspill av avtaler som strekker seg helt fra fylkeskommunen, BEKLAGER: Jørn Olsen Øie legger seg flat for kritikken. og ned til de ulike grunnskolenivåene i Volda. Likevel er det fylkeskommunen som står som ansvarlig i denne saken. Vi har satt fristen for et svar 1.oktober, og vil naturlig nok purre hvis det ikke foreligger noe konkret innen den tid, forklarer han. Lovbrudd Rapporten omhandler blant annet Sunnmørsheimen ungdomshjem. Volda kommune har gitt Volda ungdomsskole oppgaven med å sørge for opplæring for beboere i grunnskolen ved Sunnmørsheimen ungdomshjem. Tilsynet avslørte at kun èn av dem får et tilbud som tilfredsstiller kravene i henhold til opplæringsloven. I strid med regelverket Det pekes også på at det er Sunnmørsheimen selv som organiserer opplæringa av elevene. Det er ungdomsskolen i Volda som har det egentlige ansvaret for dette. Dermed er det i strid med regelverket når Sunnmørsheimen selv avgjør hvem som skal være på skolen, og hvem som skal være på institusjonen. Tar selvkritikk Nestleder ved Sunnmørsheimen, Jørn Olsen Øie, var ikke klar over at det forelå planer om nye tiltak. Han skulle ønske et slikt pålegg kunne vært unngått, men ser likevel på det hele som en mulighet til å få et bedre tilbud. Vi ser jo at det er lett i etterkant å si at slike ting burde vært oppdaget tidligere. Vi må bare innrømme at vi har hatt dårlige, og kanskje noe uklare rutiner. Det er selvsagt trasig at det blir slik, men jeg vil likevel påpeke at vi har sett klare forbedringer siden dette tilsynet ble gjennomført i vår. Sånn sett har det kommet noe godt ut av dette, sier han. Men var dere ikke klar over hvilke krav dere må forholde dere til? Loven er tydelig, og den må vi selvsagt forholde oss til. Når det nå har skjedd noen glipper kan vi ikke gjøre annet enn å beklage det, og love forbedring. Ikke noe system I rapporten kommer det også fram at Volda ungdomsskole verken varsler, eller har noe system for å varsle pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT) for å få sakkyndige vurderinger i forhold til spesialundervisning. Olsen Øie mener dette bare bekrefter at kommunikasjonen kunne vært bedre. - I forhold til PPT-tjenesten kunne vi sikkert ha presset på mer, og jeg ser at det har vært mangel på rutiner som har ført til dette. Jeg tror vi alle har litt å jobbe med, sier han. Lover bedring Seksjonsleder Jane Aspen ved fylkeskommunens utdanningsavdeling lover også bedring, og har ansvaret for arbeidet med å tette hullene i som legges frem i rapporten. Akkurat hvilke tiltak vi kommer til å lansere ønsker jeg foreløpig ikke gå ut med, men dette vil bli offentliggjort når fristen går ut 1.oktober, sier hun. Hvor alvorlig vil du si disse avvikene er? Alle slike avvik er naturlig nok alvorlig. Det er jo i prinsippet lovbrudd, og det tar vi selvsagt selvkritikk på, innrømmer hun. Skyldspørsmål Aspen mener det er mange parter som kan ta lærdom av situa- TILTAK: Jane Aspen lover at avvikene skal tettes. (Foto: privat) sjonen som har oppstått. Vi akter selvsagt ikke fraskrive oss noe ansvar, men denne rapporten viser bare hvor viktig det er at alle parter holder sin del av avtalen. Selv om vi sitter med ansvaret her, så blir det vanskelig for oss å detaljstyre ned til hvert enkelt tilfelle. Hva legger du i det? Vi i fylkeskommunen er avhengige å fremhandle avtaler med hver enkelt kommune, og stoler på at disse avtalene overholdes. Nå har det likevel skjedd overtramp, men jeg føler meg uansett trygg på at vi skal få ordnet opp i dette, sier Aspen.

4 4 Næravisa onsdag 1. oktober 2008 Teknologien hjelp Det er ikkje mange kvinner i leiande stillingar i privat næringsliv i Volda og Ørsta. Mange av dei eg fann er unge, og kombinerar jobb med små barn og familie. Dei meiner at moderne kommunikasjonsteknologi gjer det lettare for kvinner å ta på seg leiarjobbar. Eg spurde kvinnene kva dei meinte som skulle til for å få fleire kvinner i leiande stillinger. KRISTIN VIDHAMMER Janicke Westlie Driveklepp, organisasjonssjef Safe Road-gruppen Jeg tror at det har vært en endring med hensyn på økt forståelse for fleksisbilitet i arbeidslivet. Nå kan lederne ved behov jobbe hjemme samt ha fleksibel arbeidstid. God tilrettelegging er svært viktig, noe som har fungert svært godt for meg. Dersom styret eller bedriftsledelsen har denne forståelsen, tror jeg flere kvinner vil ta lederposisjoner, sier Driveklepp. Ho tykkjer at utviklinga går i riktig retning, og at Sunnmøre ikkje ligg bak på dette området. Til flere kvinner som tar lederjobber, til fleire kvinner ser at dette er mulig. Jeg har aldri opplevd at noen har vært negativ til kvinnelige ledere og kvinner i styrene. En utfordring for kvinner kan være å ikke linke seg på hjemme-pc en hele tiden. Kvinner kan ofte være for ansvarsfulle, sier Driveklepp. Hege Karete Hamre konstituert dagleg leiar Furene AS Bente Fylken, økonomisjef i Tussa AS Eg har stor tru på tilrettelegging, blant anna med moglegheit for heimekontor, slik at ein kan styre tida si litt sjølv. Det forutset reell aksept frå leiinga, ikkje berre tilrettelegging på papiret. Fleire og fleire benyttar seg no av fleksible ordningar, også menn må hente i barnehagen eller vere heime med sjuke barn i dag. Ho understrekar at kvinner både må tørre, kunne og ville. Du må like å bli sett på prøve, du må ha den nødvendige kompetansen og du må ville utsette deg for dette på godt og vondt. Dersom det ikkje blir tilrettelagt, kan kvinnene meine at ei leiande stilling kostar meir enn den smakar. Lønn er åleine ikkje ein drivande faktor, seier Fylken. Ho påpeiker imidlertid at det er lite motiverande for kvinner om det ikkje er lik lønn for likt arbeid. Kvinner bør dessutan seie til seg sjølv at 80 prosent innsats er godt nok, det er slett ikkje nødvendig å gjere jobben 110 prosent og likevel gå med dårleg samvit, avsluttar Bente Fylken. Du må ville, tørre og kunne. Bente Fylken Ein må først og fremst ville bli leiar, og ha ei slik drivkraft. Til fleire som tar på seg leiarjobbar, til lettare er det å kome etter. Ein leiarjobb er ei utfordring, og ein må tore å ta utfordringa. Ho meiner også at arbeidslivet har utvikla seg med hensyn på meir fleksibilitet, både i arbeidstid og moglegheiter for heimekontor. Det går an å kombinere ei leiarstilling og eit familieliv, men det er ei beslutning som heile familien tar, seier Hamre. LederForum Sunnmøre LederForum Sunnmøre er et nettverk for og mellom kvinner som innehar ledende posisjoner i yrkeslivet på Sunnmøre. Forumet ble stiftet i 2007 og har over 70 medlemmer. Formålet er nettverksbygging, videreutvikling av medlemmene og synliggjøring av kvinnelige ledere på en positiv måte. Hjemmesiden er

5 Næravisa onsdag 1. oktober er kvinner fram Lisbeth Hovden Nilsen, dagleg leiar i Hovden Møbel AS Kari Gjørvad marknadsdirektør i Scana Volda AS I denne bransjen eg representerar, skipsutstyr, er det stor overvekt av menn. Ei klar forutsetning for å få kvinner i leiarstillingar er at det vert fleire kvinner å ta av i bransjen generelt. Ei av årsakene til overvekta av menn, er nok at menn oftast har sitt nettverk blant menn, og at rekrutteringa ofte skjer gjennom bekjentskap. Gjørvad trekker også fram at kvinnene sjølv må ha interesse for å ta ei leiarstilling. Ho trur framleis at mange kvinner vegrar seg for å søkje slike stillingar, til trass for at kvinnene har dei nødvendige kvalifikasjonane. Bente Reklev meierisjef Tine Meieriet Vest, Ørsta På Scana Volda er forholda lagt til rette for å kunne kombinere familieliv og jobb, og det er avgjerande for at eg skal kunne fungere både som mor og samstundes ha ei leiarstilling. Dette går på forståelse for livssituasjonen, og at det er fleksibilitet begge vegar mellom arbeidstakar og arbeidsgjevar, understrekar Kari Gjørvad. Det er lite heider og høge sko i min bransje. Ein må først og fremst ville sjølv og tore å ta valet. Eg trur at kvinner kan ha større barrierer enn menn. Dei tenkjer seg ofte grundig om og spør seg om dei klarar utfordringa. Hovden meiner det er viktig at styret/leiinga i selskapet legg til rette for å kunne kombinere ei leiarstilling med familie. -- Fleksibilitet er nødvendig, blant anna at ein kan jobbe heime ved behov. Med teknologien i dag er jo dette fullt mogleg, påpeiker Lisbeth Hovden Nilsen. Ho meiner også at det er viktig at leiaren sjølv har evne til å delegere, og at ein ikkje trur ein er uunnværleg til ei kvar tid. Annette Westre Hjellen Vi er sju kvinnelige meierisjefer i Norge, ingen av oss søkte jobben sjølv. Dette illustrerar at kvinner gjerne vegrar seg for å søkje slike stillingar. Eg trur at kvinner må ha nok tru på seg sjølv, og at kvinner nokre gonger er for redde for å mislukkast, seier Reklev. Ho meiner tilrettelegging er opplagt nødvendig i næringslivet i dag. Men som øverste leiar her må eg sjølv tilrettelegge, dersom det er behov for det. Forøvrig trur eg ikkje at kvinner ikkje får jobb på grunn av kjønnet. Då er det manglande kvalifikasjoner som ligg bak eit jobbavslag. seier Reklev. Annette Westre Hjellen dagleg leiar Westre Bakeri Eg meiner at ein toppleiarjobb er krevjande. Ein er då gjerne ansvarleg for mange ansatte og store verdiar. Dette er eit ansvar som ein aldri kan verken legge frå seg eller gje frå seg, sjølv om ein kan ha mange støttespelarar, seier ho. Ho har aldri følt at det har vore noko hinder å vere kvinne. Eg har ingen betenkelegheiter med å råde nokon til ein leiarjobb, men dette er tidkrevjande og krev hardt arbeid. Leiarar må vere flinke til å delegere, seier Hjellen.

6 6 Næravisa onsdag 1. oktober 2008 Prisene synker PRISFALL: Prisen for å leie et slikt skip til forsyning har gått ned det siste året, men Bourbon Offshore Norway har ikke fått merke konsekvensene av dette. Deres skip er alle i langtidskontrakter. (Foto: Bourbon Offshore Norway) Den tidligere sterke sjøtransportbransjen har nå fått en smell for baugen. Leieprisene for slepebåter og forsyningsskip har falt nesten 20 prosent på ett år. PEDER OTTOSEN Vi har nok sett toppen. Fjoråret var eksepsjonelt høyt, og nå går vi inn i en tid hvor markedet vil være langt mer ustabilt, sier administrerende direktør i Bourbon Offshore Norway, Trond Myklebust. Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at bransjen nå er inne i en nedgangsperiode. Prisindeksen er et forholdstall USIKKER FREMTID: Professor ved BI, Torger Reve, ser ikke bort i fra at prisfallet kan fortsette også i fremtiden. (Foto: BI) på hva kundene betaler for å leie rederienes båter. Denne indeksen har falt med 18 prosent fra andre kvartal i 2007 til andre kvartal i Det var i 2007 den foreløpige toppnoteringen i sjøtransportbransjen kom, og prisindeksen har ikke vært så lav som nå siden siste halvdel av Denne utvillingen går motsatt vei av den øvrige sjøtransporten. Flere båter Myklebust i Bourbon Offshore Norway forklarer prisfallet med at det nå er stadig flere båter på vei inn i markedet. Dette øker tilbudet, noe som igjen vil føre til at prisene går ned. Men for Bourbon Offshore Norway har dette så langt ikke fått direkte konsekvenser. Alle våre båter er nå ute i langtidskontrakter, og vi har derfor ikke blitt påvirket av prisfallet, sier Myklebust. Positivt med nedgang Olympic Shipping i Fosnavåg har derimot merket nedgangen. På det kortsiktige markedet har hele det første halvåret i år vært dårligere enn i fjor, sier administrerende direktør i Olympic Shipping, Stig Remøy. Han er på ingen måte overrasket over knekken i markedet. At det skulle holde seg på samme nivå som i fjor er mildt sagt urealistisk, sier han. Remøy mener denne nedgangen er positiv for bransjen. Det kommer mange useriøse spekulanter på markedet når det er oppgang. De blir nå stoppet av reduserte priser og den generelle finanssituasjonen. Spekulativ bransje Professor ved Institutt for strategi og logistikk på BI, Torger Reve, mener fremtiden er usikker. Vi vet ikke hvordan situasjonen vil se ut i fremtiden, men det kan hende at nedgangen vil fortsette. Det er mange som mener vi har sett toppen, sier Reve. Han advarer likevel mot å overdramatisere situasjonen. Dette er en noe mer spekulativ bransje enn andre, og den er vant til store endringer. GÅR HVER SIN VEI: Siden 2006 har den generelle prisen på sjøtransport økt. Prisnivået på slepebåter og forsyningsskip begynte derimot å falle midt i 2007, og faller fortsatt. (Kilde: SSB. Grafikk: Næravisa) Oljepris Reve støtter Trond Myklebust sin forklaring på hvorfor vi nå ser en prisnedgang. Men i tillegg til at det blir flere båter på markedet, peker han på oljeprisens rolle. Når oljeprisen går ned vil aktivitetsnivået også bli lavere. Dette vil igjen påvirke etterspørselen, forklarer Reve Ikke bekymret Til tross for den usikre fremtiden er Myklebust og Bourbon Offshore Norway foreløpig ikke bekymret. Det vil nok gå sakte i to til fire år framover, men etter det er jeg sikker på at det vil ta seg opp igjen.

7 Næravisa onsdag 1. oktober Svart kaffi Ein nordmann konsumerar årleg kaffibønner. Dette tilsvarar bær frå omlag 15 kaffitre. Men får dei som handplukkar bønnene ein rettferdig pris? Side 8-10

8 8 Næravisa onsdag 1. oktober 2008 Kaffibønner om rettferd Nordmenn drikk 25 millionar koppar kaffi kvar dag. Den fordomsfrie drikken blir konsumert både på bedehus og horehus, og foreinar både syndarar og truande. Men kan vi drikke det svarte gullet med godt samvit? ANDERS MYKLEBUST På dei tørre etiopiske slettene, traskar gjetarguten Kaldi rundt og passar geitene sine. Det er lite gras, derfor ét dyra av buskene som er i området. Etterkvart blir geitene svært så lystige. Når kvelden kjem, er geitene framleis oppspilte. Dei vil ikkje sove, ikkje ein gong dei eldste dyra fell til ro. Kaldi blir bekymra for dyra sine, og prøver både religiøse bøner og beroligande urter. Det hjelp ikkje. Kva skal han gjere? Kaldi spør dei kloke. Nemleg dei koptiske munkane som er i området. Munkane blir interessert og tek til å studere geitene. Etterkvart finn dei kjelda til galskapen. Geiten blir oppkava av å ete nokre raude bær. Dette er ei velkomen oppdaging for munkane. Å halde augene opne under dei lange nattbønene, er ei tøff utfordring, sjølv for ein gudfryktig munk. Kanskje kaffibønene er eit av Herrens uransakelege bønesvar? Kaffi blir i alle fall ein vanleg drikk blant munkane, og klosteret får tilnamnet «det vakne». Utkonkurrerte heimebrent Slik heiter det i den etiopiske legenda. Gjetarguten Kaldi levde rundt år 500 etter Kristus. Området som dei raude bæra vart funnen i, heiter Kaffa, og derfor heiter bæra kaffi i vår daglegtale. Etterkvart fann kaffien via omvegar fram til Noreg. Eit forbod mot den populære potet-heimebrenten, gjorde at kaffi slo igjennom som stimuli drikk nummer ein rundt No drikk nordmenn 25 millionar koppar kaffi kvar dag. Sosial drikk Berite Belete Roma (28) sit og nippar til ein pappkopp. Den etiopiske studenten er langt heimanfrå, men er velkjent med den svarte drikken i pappbegeret. Eg har tilberedt kaffi utallege gongar, heilt frå barndommen av, smiler ho. Kaffi er veldig viktig i Etiopia. Når nokon tilbereder kaffi, kjem alle naboar til. Det er eit sosialt fenomen. Folk diskuterer og deler historier. Dette kan gjenta seg både morgon, ettermiddag og kveld. Berite fortel at etioperane har tid til meir enn å prate med naboen. Dei juksar ikkje med pulverposar frå butikken og lynraske traktarar, men nyttar ein kaffisermoni som tek frå to til tre timar. Først skal bønnene vaskast. Deretter steikast på ei metallplate som står over levande flammar, til bønnene er brun-svarte. Så må bønnene knusast i eit trau. Til slutt er det ein tredel kaffi og resten vatn i kjeramikk-kanna. Der får den nykokte kaffien god tid til å trekke. Med ein slik bakgrunn blir kaffiskvetten Berite blir spandert på, skrøpelege greier. Det er fleire ting som er skammeleg med den norske kaffien. På ein norsk kafé betalar ein 20 til 30 kroner for ein kopp kaffi. Av dette får etiopiske kaffibønder berre 60 øre kiloen. Kva tenker du om det? Det gjer meg trist. Bøndene fortener meir av det økonomiske utbyttet. Det er jo deira kaffi som blir selt. Men eg trur den etiopiske regjeringa har gjort vedtak som har forbetra situasjonen til bøndene noko, seier Berite. Få kontrollerar alt Kaffibøndene i Etiopia kan uansett ikkje klandre regjeringa si på same måte som dei norske bøndene kan laste vår norske regjering for tronge kår. Underprisinga av etiopiske kaffibønder si arbeidskraft, kjem av at nokre få store multinasjonale selskap kontrollerar nesten heile kaffimarknaden. For ein etiopisk bonde er situasjonen som om alle gatene i monopolspelet er delt ut på førehand, og store selskap har bygd hotell på alle dei verdifulle gatene. Igjen sit bonden med ei ubetydeleg gate, utan moglegheit til å bygge hotell, tvungen til å selje kaffi til gi-bort-pris for å overleve. På verdsmarknaden er kaffi den nest mest omsette vara, berre slått av olje. Noreg har olje og er blant verdas rikaste land. Etiopia har kaffi, ei verdifull råvare som utgjer to tredelar av landet sin eksport. Likevel er Etiopia blant verdas fattigaste land. Etiopia burde tent meir på kaffieksporten. Eg trur nokre privatpersonar i Etiopia tener godt på kaffihandelen, men landet som heilskap får lite ut av det. Det er eit stort gap mellom det etiopiske bønder får betalt, URETTFERDIG: Berite Belete Roma (28) frå Etiopia smiler, men vert trist av å tenkje på at etiopiske bønder får for lite betalt for kaffien sin. og det i-landa tener på å selje kaffien som dei kjøper frå Etiopia, resonerar Berite. Ut med naudhjelp 15 millionar etioparar lever av kaffi-inntekter. Kaffiprisane blir bestemt av dei store multinasjonale selskapa gjennom kaffibørsar i New York og London. Synk prisane, blir fleire avhengig av nødhjelp i form av matsendingar. Så reknestykket er enkelt; får etiopiske kaffibønder betalt for det dei lever av, treng dei ikkje hjelp. Ja, eg trur dette er mykje betre enn naudhjelp, seier Berite når ho får høyre reknestykket. Naudhjelpa landet vårt har fått, har ikkje gagna oss i stor grad. Å få betre betalt for råvarene våre, vil tene oss mykje meir.

9 Næravisa onsdag 1. oktober KAFFIKOS: Kaffien gjer deg kvikkare, slik at ein blir betre opplagt under møtet, seier Terje Hamre. Kors, kos og kaffi På bedehuset er kaffien like sjølvsagt som korset. Her får både Den heilage ande og kaffien virke fritt. ANDERS MYKLEBUST På Volda bedehus er både Etiopia og kaffi eit kjent innslag. Det svarte gullet vart ein etablert kaffidrikk i Noreg rundt 1850, og 100 år etterpå reiste misjonærar til Etiopia med evangeliet. Ein slags byttehandel, kan hende. Sidan 1948 har Misjonssambandet hatt Etiopia som eit av hovudsatsingsområdene sine. I bedehusmiljøet i Volda finn ein og tidlegare etiopiamisjonærar. Måndag kveld var det bønnesamling, etterfølgd av styremøte. Før dei tok fatt i sakslista, kom kaffi og kringlebollar på bordet. Kaffitørst under talen Kaffi er viktig. Ein kan fort bli kaffitørst midt under talen, smiler formann Terje Hamre. Det kan vere taktisk å ha kaffien først i møtet. Då blir ein litt kvikkare opplagt til resten av programmet. Den heilage ande viktigare Dei fortel at kaffi med noko å bite i, er standard etter møta. På ein fest går det rundt 20 kanner kaffi. Per Ytrestøl er kjend med at munkane nytta kaffi for å halde seg vaken då dei ba. Men dei bad vel litt lengre bønner enn kva vi gjer her, seier Hamre. Er kaffien like viktig som Den heilage ande? Nei, det er den ikkje, benektar dei. Men kvifor drikk bedehusfolk så mykje kaffi? Det sosiale samveret har mykje å seie. På bedehuset driv vi eit utstrakt sosialt arbeid for eldre. Så etter at vi har samla oss om Guds ord, er kaffilaget ein viktig del, svarar Solfrid Ulstein Riise. Ikkje rettferdig Misjonssambandet har velsigna Etiopia med sjukehus, barneskular, jordbruksskular og bibelskular. Men kan etioparane hauste godt av kaffidrikkinga til bedehusgjengarane også? 15 millionar etioparar lever av kaffiinntekter. Mange av dei blir underbetalt, berre kaffimerket Fairtrade Max Havelaar garanterer at kaffibonden får ein pris som han kan leve av. Kjøper de rettferdig kaffi? Nei, det har vi ikkje vore bevisst på. Vi kjøper vel Frieleposar, og eg veit ikkje kva det selskapet garanterer kaffibøndene. Men vi takkar for slike opplysningar. Slike saker er vi opptekne av, seier Riise. SAMLINGSPUNKT: Med kaffikos følgjer sjølvsagt kaffikanner. Bedehusforeininga har ikkje mangel på det. Held fram på neste side>>>>>

10 10 Næravisa onsdag 1. oktober 2008 Kaffi Kaffi dyrkast i meir enn 50 land. Over 25 millionar menneske jobbar med kaffidyrking. Fire multinasjonale selskap kontrollerar kaffihandelen i verden: Kraft, Nestlé, Proctor and Gamle og Sara Lee. Verdsprisen på kaffi blir bestemt av to kaffi-børsar i New York og London. Dei fire multinasjonale selskapa har stor makt der. Etiopia er kaffien sitt opphavsland.15 millionar etioparar er avhengige av kaffiinntekter for å overleve. Når kaffiprisen synk, blir fleire avhengig av naudhjelp i form av matsendingar. Fairtrade Max Havelaar er eit kaffimerke som garanterar for at bønder og arbeidarar i nokon av verdas fattigaste land får ein rettferdig pris for sine råvarer. Merkeordninga kontrollerar at arbeidsrettar er respektert og at det blir betalt ein pris som står i høve til levekostnadane. Fairtrade Max Havelaar har fleire produkt enn kaffi og blir i dag selt i dei fleste matvarebutikkar. Kjelde: Dokumentarfilmen Black Gold og Dagsavisen KAFFITÅR: Kaffien er nesten like viktig som Bibelen på ein bedehuskveld. Front mot front i Ørsta Det var den 34 år gamle Bodil Gjendem frå Hjelseth i Molde kommune, som mista livet i ein front mot front kollisjon i Ørsta, måndag morgon. Ho døyde momentant på staden, etter å ha kollidert med ein lastebil, stadfestar lensmann i Ørsta, Guttorm Hagen, overfor Nærsynet. Ifølgje Hagen, kom bilen over i motgåande køyrefelt, før den kolliderte med lastebilen. Ulykka skjedde i Mosmarkveien i Ørsta rundt klokka måndag morgon. Stenger bakkenettet 28. oktober stenger bakkenettet i Møre og Romsdal. Det merker Remy Kongsvoll på Elkjøp i Hovdebygda. Vi har solgt utrolig mye, vi har nesten ikke oversikt hvor mange mottakere vi har solgt, men det ligger rundt 500 digitale mottakere og like mange parabolantenner, sier han. Svart uten boks Hvis man ikke har skaffet seg parabolantenne eller digital mottaker blir TV-skjermen svart fra 28. oktober. I utgangspunktet holder det at man kjøper en digital mottaker. Da får man alle kanalene til NRK på samme måte som får, i tilegg til at man får TV2 gratis ut De som vil ha andre kanaler enn dette må kjøpe seg en ekstra kanalpakke i tilegg som tilbyr flere forskjellige kanaler. Det blir asylmottak i Volda Utlendingsdirektor atet ga i går klarsignal til å bygge asylmottak i Volda. Nå starter driftsoperatør Link AS arbeidet med å skape de lovte 120 plassene. MATS LØVSTAD Berit Tyldum i UDI Midt Norge kan bekrefte at partene nå er enige, og forhandlingene dermed er over. Sluttforhandlingene er nettopp avsluttet, og det som gjenstår nå er av mer formell art. Vi tar sikte på å ha dette unnagjort i løpet av uka, sier hun. Så man kan slå fast at dere er kommet til enighet på samtlige punkter, også det økonomiske? Du vel forstå det sånn ja. Har tatt tid Selve forhandlingene mellom UDI og Link AS har pågått i over en måned, men UDI vil ikke si om forhandlingene har vært preget av uenigheter. Vi har jo en prosedyre der vi mottar tilbud fra ulike aktører, for så å gå i en forhandlingsposisjon. Denne spesifikke saken har ikke vært annerledes. Vi har vurdert tilbudet fra Link AS grundig, og kommet fram til at de får tilslag på ønsket om 120 asylplasser i Volda. Leiteland Camping Daglig leder Hallstein Saunes har tidligere uttalt til Næravisa at planen er å legge hovedvekten av asylmottaket til lokalene på Leiteland Camping. De resterende plassene vil etter planen bli spredt rundt i Volda som en del av en desentraliseringspolitikk, som skal bidra til økt integrering. Det betyr at Link AS høyst sannsynlig i nærmeste fremtid vil begynne jakten på eksterne lokaler i tillegg til Leiteland Camping. Leilighetene på Leiteland vil dessuten kreve ombygging, og grunneier vil dermed måtte søke omregulering til kommunen. LEITELAND: Her blir det asylmottak.

11 Næravisa onsdag 1. oktober ØKER PRODUKSJONEN: Meierisjef Bente Reklev tror at produksjonen av Norbo kommer til å øke, men også hun synes den nye Halal - osten er dyr. Dyr godkjennelse Tines meierier i Ørsta har nylig fått osten Norbo Halal godkjent. Meierisjef Bente Reklev forventer økt produksjon av osten, mens matbutikkene usikre på om osten kommer til å selge i området. MARIA LINDBERG Osten er kjempegod den, men den er jo ganske dyr, sier Reklev. Målgruppen vår er i hovedsak muslimer som setter store krav til at maten de spiser er korrekt i forhold til religionen deres. Dyrere Coop Mega i Ørsta og Volda har tatt inn osten. Der koster den 155 kroner per kilo, dette i mot setning til en Norvegia som koster 80 kroner per kilo. Norbo-osten selges for 23 kroner mer til butikkene enn vanlig Norvegia, sier Kari Raunedokken, kommunikasjonssjef i Tine BA. Deretter er det opp til de forskjellige butikkene hva den skal selges for. Hun sier videre at den høye prisen skyldes at det produseres så lite av osten, og at prisen må økes for at det skal være lønnsomt å lage den. Dårlig erfaring Eli Raknes ved Rimi i Volda (lite bilde) er en av butikksjefene som tviler på at Halalosten kommer til å selge godt i området. Den er nok litt i dyreste laget, men vi kommer jo selvfølgelig til å selge den hvis det blir bestemt fra høyere hold, sier hun. Ann-Charlotte Sørheim, butikksjef ved Coop i Volda har dårlig erfaring med Halal-produkter. Vi har prøvd å ta inn flere produkter som er Halal, blant annet pizza og kjøttdeig, men det har solgt dårlig. Osten er jo god på smak, men jeg tror ikke det er marked for den, sier Sørheim. Oslo-ost Flere butikksjefer som Næravisa har snakket med har ikke tro på at osten skal selge noe særlig i Ørsta og Volda på grunn av den høye prisen og mangelen på de rette kundene. Hvordan ser Tine på dette? Kundekretsen vi jo alltid variere fra sted til sted. I Oslo hvor vi har mange innvandrere har salget gått bra. Det er først og fremst i Oslo det er marked for osten, sier Raunedokken. HALAL-OST: Norbo har vært i prosuksjon siden 2001, men det er først nå den ha fått Halal-godkjenning Dette er Halal-ost Hvis en matsort er Halal betyr det at den er godkjent i forhold til Islamske lover. Norbo - osten har blitt Halal - godkjent fordi den lages av mikrobiell Løpe i stedet for animalsk Løpe Løpe er et enzym som kommer fra storfemager Løpen tilsettes melken, og fører til at melken koagulerer og skiller seg til ostestoff og myse. Løpen utvinnes vanligvis fra kalv og svin, men i Norbo - osten utvinnes den syntetisk fra sopp.

12 12 Næravisa onsdag 1. oktober 2008 Student og fo I 2003 startet Jan Halvard Holmøy (31) et reisebyrå som formidler fotballturer til England. Fem år senere kan han konstatere at forretningsidéen for alvor har slått rot i markedet. EIRIK RØE Ved siden av å være heltidsstudent ved Høgskulen i Volda, står Holmøy bak nettfirmaet liverpooltur.no. Som eneste reisebyrå tilbyr firmaet løsninger til alle Liverpools seriekamper, inkludert engelske og europeiske cupkamper. - Siden 1994 har jeg reist jevnlig til England for å se fotball, og oppdaget da at det fantes noen store turoperatører med monopol i markedet. Bakgrunnen for å starte reisebyrået var å tilby fotballturer til mer rettferdige priser. Jeg har selv et lidenskapelig forhold til fotballaget Liverpool, og ønsker at reisebyrået skal være en ideologisk bedrift som tjener minst mulig på supporteren. Delt ansvar Etter å ha knyttet kontakter på billettsiden og luftet tanken i ulike forum, bestemte Holmøy seg for å etablere nettfirmaet. Ideén var opprinnelig min alene, men det er alltid greit å være flere når man skal starte opp noe nytt, forklarer Holmøy. Han driver derfor firmaet sammen med en bekjent fra hjemstedet Sykkylven. FOTBALLGRÜNDER: Fra sitt eget hjemmekontor formidler Jan Halvard Holmøy fotballturer til Liverpool. Han startet sitt eget reisebyrå og nettfirma i 2003, hvor målet er å tilby rettferdige priser til supporterne. Stor etterspørsel Holmøy forteller om stor etterspørsel til pakketurene, som inkluderer kampbillett og hotellovernatting. I gjennomsnitt formidler vi fotballturer til personer hver kamp. Det betyr nærmere 400 kunder i løpet av en sesong. Holmøy hevder han har opplevd en klar endring i kundemangfoldet i løpet av de fem årene reisebyrået har eksistert. I begynnelsen formidlet vi nesten utelukkende gutteturer, men nå får vi også henvendelser fra familier og større sammensatte grupper. Grunnen til denne endringen er nok at vi har blitt mer kjent i markedet. Dette er det første året vi driver aktiv markedsføring med nettannonser, og etterspørselen har utvilsomt økt som en følge av dette. Nettfirma Holmøy mener det er gunstige betingelser knyttet til etableringen av nettfirma. Det er enkelt å komme i gang, og med lave oppstartskostnader. Vi begynte med i startkapital, og valgte å kjøre en nøktern og sparsommelig linje. Det tar gjerne tre til fem år før man finner ut om bedriften har livets rett. Jeg er av den oppfatning at mange som skal starte sein egen bedrift er for opptatte av profitt, og dermed mislykkes på sikt. Tilleggsinntekt I dag omsetter nettfirmaet liverpooltur.no for omkring 1,5 millioner kroner i året. Holmøy mener han kunne livnært seg av virksomheten, men at han ikke ser det som aktuelt med det første. Jeg ser dette som en hobbyvirksomhet og en fin tilleggsnæring. Jeg er i utgangspunktet veldig skeptisk til å gjøre lidenskapen for Liverpool til en jobb. Holmøy forteller at antall arbeidstimer varierer mye, men at han jobber hver dag. Arbeidsoppgavene er knyttet til dialog med hotell, billettkontakt og klubben i forhold til stadionomvisning. Foruten dette kommer serviceoppgaver som kundebehandling og fakturering. Det er mest å gjøre fra midten av juni til august rett etter at kampprogrammet for den kommende sesongen er klart. I ferien blir det ofte tre til fire timer med jobbing hver dag. Mulig utvidelse Gründeren utelukker ikke å utvide virksomheten på sikt, og røper at han har planer om nye foretak, blant annet innenfor eiendom. På sikt kan jeg se for meg å involvere andre med ansvar for å utvikle de nye idéene. Slik kan jeg stå oppført som eier og bli brukt til rådføring. Hva er så spesielt med Liverpool? Jeg har fulgt laget siden jeg ble overbevist av et søskenbarn i sjuårsalderen. Etter min første tur i 1994 har jeg sett laget i aksjon mellom 60 og 70 ganger i England. Å oppleve stemningen som er på stadion en kampdag, er like spesielt hver gang og noe man aldri glemmer.

13 Næravisa onsdag 1. oktober tballgründer PÅ TUR: Fornøyde supportere på tur i regi av liverpooltur.no samlet i Liverpool (Foto: privat). Gründertips Internett-tjenesten Bedin drives på vegne av Nærings- og handelsdepartementet. Målsettingen er å gjøre det enklere å starte og drive næringsvirksomhet i Norge. Her finner man en guide til å starte egen bedrift, utviklet av nettjenesten i samarbeid med Innovasjon Norge. Jan Halvard Holmøy har bakgrunn fra Norges Markedshøyskole (BI) med informasjons- og PRfag. Med utgangspunkt i egen erfaring har han følgende råd til de som ønsker å etablere sin egen virksomhet. Det viktigste er å jobbe bevisst med idéen, og gjøre tilstrekkelig research for å finne ut om den er levedyktig i markedet. Dernest er det viktig med tålmodighet og vilje til å aldri gi opp. Det tar tid å etablere en virksomhet, og det kan lønne seg å være litt nøktern i begynnelsen. Dette kjennetegner personer som lykkes som gründere De tar initiativ, og de liker å ta ansvar De er åpne for nye idéer, og skaper og utvikler muligheter De er optimistiske, utadvendte, nysgjerrige og tør å bryte mønstre. De har god selvtillit, og kjenner sine egne svake og sterke sider De er utholdende, og setter seg mål som de når De er gode lyttere, og flinke til å bygge opp relasjonene til omverdenen Viktige moment i etableringsfasen 1) Du må vite hva du kan og hva du ikke kan. 2) Vær konkret når du beskriver dine produkter eller tjenester. 3) I en innledende fase er det viktig å skaffe seg så mye markedskunnskap som mulig. Du bør være rimelig sikker på at du har varer/tjenester som etterspørres av mange nok, og at disse vil betale en god nok pris, før du legger ned mye tid og penger i prosjektet. 4) Du bør innhente alle former for erfaring rundt det du ønsker å starte med, og vurdere både positive og negative innspill med like stor interesse. 5) Du må vise vilje, ta ansvar og være utholdende. 6) Bruk ditt personlige nettverk aktivt. 7) Vis mot og tro på din egen idé. 8) Du må være forberedt på at ting kan ta tid. En god forretningsplan blir til gjennom tankevirksomhet, modning og justering.

14 14 Næravisa onsdag 1. oktober 2008 Nynorsk berre i Volda Av dei fire kinoane på ytre søre, er det førebels berre Volda Filmteater som har bestemt seg for å vise den nynorskteksta filmen Tropa de Elite. Filmen hadde noregspremiere fredag. ISELIN NEVSTAD ØVRELID Det er kjempeflott at det endeleg kjem ein nynorskteksta film. Sjølv om det kanskje er ein typisk byfilm, kjenner vi oss forplikta til å vise den på kinoen her i Volda, seier kinosjef ved Volda Filmteater, Oddbjørn Røys. Likevel er det ikkje så lett å få vist den så tidleg som han vil. Det er berre åtte kopiar av filmen, så vi vil tidlegast få den i slutten av november, legg han til. Dermed vert det vanskeleg å prioritere den einaste nynorskteksta filmen som har vore tilgjengeleg på over tjue år. Filmen er dessutan ein ungdomsfilm som passar best for dei frå 15 til 25 år. Derfor er det ein film for ei snever målgruppe. Eg skulle ønskje vi kunne få inn fleire nynorskteksta filmar. Det treng ikkje nødvendigvis å vere publikumsfavoritten Mamma Mia, men ein film for ei større målgruppe, forklarar Røys. PLIKT: Kinosjef ved Volda Filmteater, Oddbjørn Røys, meiner at kinoen må vise den brasilianske filmen Tropa de Elita, når det for første gong på 23 år vert vist ein kinofilm med nynorsk tekst. Betre tidleg enn seint Vi prioriterer heller å vise filmar så tidleg som mogeleg, enn å vise ein gamal film neste sommar, berre fordi den har nynorsk tekst, påpeikar kinosjef ved Ørsta kulturhus, Bjørn Holum. Han stiller seg likevel positiv til å vise den brasilianske filmen. Det er ein film som har fått gode kritikkar, og får vi den tidleg, kan vi prioritere å vise den. Det er dumt at det ikkje er ein anna film som er valt til å få nynorsk tekst, sidan den ikkje har fått så mykje omtale som vi skulle ønskje. Hadde det til dømes vore James Bond, hadde det vore mykje tøffare. Ikkje noko trekkplaster Kinosjef og kulturkonsulent ved Sjøborg kulturhus i Ulsteinvik, Kristine Brungot, trur ikkje Tropa de Elite vert ein publikumsmagnet. Det er jo ein litt smal film, men den har fått utruleg gode kritikkar. Ettersom filmen vert vist i dei store byane først, så har eg litt tid på å vurdere om det er ein film vi vil vise. På Sjøborg har vi fleire gongar hatt kinodagar for skuleelevar. Eg trur dette er ein film som kan passe for elevar i den vidaregåande skulen, forklarar ho. Ho meiner det er på tide at det kjem ein kinofilm med nynorsk tekst. Det er nemleg 23 år sidan Ronja Røverdotter stod på filmplakaten, og det har ikkje vore ein einaste nynorskteksta film sidan den gong. Eg meiner at alle kinoar burde få velje om dei vil bruke nynorsk eller bokmål, etter kva målform kommunane brukar. Likevel forstår eg at det krev mykje arbeid i å tekste ein film på begge målføre, fortel Brungot. Vil ikkje prioritere Ved Herøy kulturhus fortel Anna Aasmo, som hjelp til med kinodrifta, at Tropa de Elite førebels ikkje står på lista over prioriterte filmar. Eg har ikkje noko imot kinofilmar med nynorsk tekst, men eg har heller aldri fått tilbakemelding frå publikum at det er ei mangelvare, påpeikar Aasmo. FARLEGE TILSTANDAR: I slummen i Rio går det føre seg mykje skummelt. (Pressefoto) NYNORSK: Det er ikkje kvar dag at ein brasiliansk film får nynorsk tekst. (Pressefoto) OM FILMEN: Filmen handlar om ein krig mellom narkogjengane og politiet, i slummen av Rio de Janeiro i Brasil. Historia tek utgangspunkt i opplevingane til eit av medlemmane i spesialstyrken BOPE, og viser korleis politiet arbeidar for å få kontroll på narkogjengane i Rio de Janeiro. Det innebere både vald, tortur og korrupsjon. Filmen har skapt stor debatt i heimlandet. Politistyrken i Rio saksøkte regissøren i eit forsøk på å få stoppa filmen, fordi dei meinte filmen ga eit feil bilete av røyndomen. Filmen vann Gullbjørnen i Berlin tidlegare i år. Brasilianaren Jose Padilha har regissert filmen. Kjelde: filmweb.no Tilfeldig film Det var tilfeldigheitene som råda, då det vart bestemt at Tropa de Elite skulle få nynorsk teksting. Det heile starta med ein e-post frå Norsk målungdom for eitt og eit halvt år sidan. Då fekk nemleg ein kollega av Kjetil Omberg i Euforia Film, ei henvending om å bruke meir nynorsk på kinolerettet. Kvifor ikkje? Ein av tekstforfattarane våre har nynorsk som hovudmål, og dermed tenkte vi at han kunne få prøve seg, forklarar Kjetil Omberg, som er dagleg leiar i Euforia Film. Ikkje for å provosere Grunnen til at det vart akkurat Tropa de Elite som fekk æra av nynorsk teksting, er vist ganske tilfeldig. Vi har ikkje noko om å provosere nokon, når vi brukar nynorsk teksting. Vi veit i alle fall kor sinte folk vert av sjølve debatten om nynorsk og bokmål. De har berre åtte kopiar av filmen, som storbyane får først, medan mindre stadar må vente. Vert ikkje det vanskelegare for kinoane å vise filmen, sidan dei må vente så lenge? Ja, det kan hende. Men om det er slik at kinosjefane i Noreg ikkje vil vise filmen fordi tekstinga er på nynorsk, så er dei i alle fall veldig dumme, seier Omberg.

15 Næravisa onsdag 1. oktober Tips oss i Det skjer i midtveka Næravisa Anders Myklebust Anita Lien Per Straume Kinofilmen Hellboy 2: The Golden Army vises på Ørsta kino onsdag og torsdag (Foto: orsta.kulturhus.no). Onsdag Volda husflidlag Bunadskafé, Mylneriet kl Mork grendahus Morkakoret går til filmen, kl Ørsta bedehus kl bøn, og samtale kl Ørsta eldreråd og Ørsta pensjonistlag Markering av den internasjonale eldredagen, kl i Ørsta kulturhus. Mona Nestegard Stensvold Maria Lindberg Eirik Røe Ørsta kino ARN - Riket ved veiens ende 21.00, 11 år Hellboy 2: The Golden Army 18.15, 11 år Rokken Studenttingsmøte (STIV) Torsdag Volda filmteater ARN - Riket ved veiens ende kl 18.30, 11 år Mamma Mia kl 21.00, 11 år Iselin Nevstad Øvrelid Mats Løvstad Monica Sæbø Ørsta kino ARN - Riket ved veiens ende 18.00, 11 år Hellboy 2: The Golden Army 21.00, 11 år Volda og Ørsta kyrkjeakademi Jesus på film Høgskulen i Volda, Hans Strøm huset rom 244, kl Rokken Åpen mic Peder Ottosen Kristin Vidhammer På ein snurr Har du høyrt om EL-bilen som fekk sladd? Den hadde dårleg kontakt med vegen.

16 TIPS OSS! Tlf Midtveka Næravisa Vi er òg på nett Filmhøst Det er kaldt i lufta, dagene blir fortere mørke og badetøyet fra i sommer er gjemt bort innerst i skapet. Hva er vel da bedre enn å tulle seg inn i et stort ullteppe, finne seg en kopp god, varm te og sette på en film? En liten virkelighetsflukt fra den grå og triste hverdagen? Vi hører stadig om folk som lider av høstdepresjoner, og som begynner å glede seg til våren så fort klokka stilles til vintertid. Da vil det jo være en god løsning å gå og leie en god komedie, få trimmet lattermusklene og få sett livet fra en litt lysere side. Skal man dømme ut i fra filmlistene den siste måneden, er det imidlertid ikke den løsningen de fleste nordmenn velger. Neida, vi vil ha drama og thrillere. Vi vil grine og bli skremt. Selv deler jeg tankegangen til den gjennomsnittlige norske filmtitter. Dette til tross for det faktum at jeg er ganske mørkeredd og tidvis lettrørt. Jeg synes at thrillere og grøssere fungerer mye bedre om høsten enn på lyse sommerkvelder. Man blir jo ikke skikkelig skremt når man har gjenskinn fra sola i tv-skjermen. Dessuten er det litt av sjarmen at man føler seg nødt til å sjekke både klesskapet og under senga for monstre og massemordere etter at filmen er ferdig. Dramafilmene får også en mye bedre effekt om høsten. Du blir ikke like trist av å se en film fylt med alkoholisme, narkomani, rasemessige fordommer, religiøs intoleranse og fattigdom, dersom du akkurat har tilbrakt en fantastisk dag på en solfylt strand, med kjæresten du er hysterisk forelsket i. Da kan man heller gå for de romantiske komediene. Nei, nyt det sunnmørske møkkaværet. Sett tårekanalene på vidt gap, spenn alle muskler, og slipp både mellommenneskelige tragedier og massemordere inn i dvd-spilleren din. Da vil du sannsynligvis finne ut at ditt virkelige liv ikke er så ille likevel. Filmtopp: Norske dramafilmer topper månedens filmliste, sier Anne Grethe Schjelderup ved Mix i Volda. Norsk på høstens filmtopp Den siste Varg Veum-filmen er mest populær blant nordmenn hittil denne filmhøsten, men sjangermessig er det norske folk altetende. ANITA LIEN Å se på film er en populær aktivitet når høstmørket senker seg og været blir dårligere. Det merkes hos filmutleierne. Det går mye i action, thrillere og grøssere, men folk ser det meste, så lenge filmene har fått gode kritikker, forteller Anne Grethe Schjelderup ved Mix Triangel Volda. Hun forteller at folk leier mye film gjennom hele året, men at det generelt er en økning i utleieantallet når det er dårlig vær. Varg Veum topper Tre norske filmer har toppet utleielisten hos Mix i Volda de siste to ukene. Kriminaldramathrilleren Varg Veum Kvinnen i kjøleskapet er mest sett, etterfulgt av dramafilmene Kautokeino-opprøret og Mannen som elsket Yngve. De samme filmene kommer høyt opp på listene til filmdistributøren SF Norge. Varg Veum-konseptet fungerer bedre og bedre. Kvinnen i kjøleskapet er den femte av seks filmer, og den har gått veldig bra både på kino og som utleiefilm, forteller Sveinung Vikeså, avdelingsleder for leiefilm hos SF Norge. Ulike sjangre Vikeså bekrefter at høsten ikke er tiden for noen spesiell sjanger. Mens påsken er krimhøytiden og julen er tiden for familiefilmer, er filmvalgene mer varierte om høsten. Jeg tror det avhenger av om det er en storfilm eller ikke. Anne Grete Schjelderup sier at film er populært blant folk i alle aldrer. Det er generelt veldig populært å leie film, og hovedgruppen er folk mellom 20 og 30 år. Ellers er det spredt over alle aldersgrupper. Selv har hun en favorittfilm hun anbefaler til folk som er innom. Jeg like veldig godt svart komedie, og spesielt filmen Death at a funeral. Den bruker jeg å anbefale til folk som vil ha en bra og morsom film, avslutter Schjelderup.??? Hva er din favorittfilm i høstmørket? Linda Thøring Øverberg, 34 Jeg så Mamma Mia her om dagen. Etterpå ble jeg sittende å smile, for jeg ble i så godt humør. Marie Dyb, 18 A clockwork orange. Den er så bra, og ganske sær. Rikke Stallerud, 17 Donnie Darco er bra. Den er dyster, så den passer bra nå. Roy Inge Heltne, 45 Det blir veldig lite film dessverre, men skal jeg se en må det bli noe med litt action.

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil.

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. UTGIVELSESDAGAR AVIS 1 2 3 Fyll ut bestillingsskjema www.mrfylke.no/annonse minst 3 virkedagar før innrykk. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. Annonsekostnadar fakturerast

Detaljer

Styret har vore samansett slik i 2012 :

Styret har vore samansett slik i 2012 : Årsmelding for Volda Dykkerklubb 2012 Styret har vore samansett slik i 2012 : Formann : Roar Gjerde ( ikkje på val, 1 år att) Nestformann : Alf Henning Ervik ( på val 2013) Kasserar/IT ansvarleg : Rolf

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay. Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014

Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay. Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014 Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014 Innledning Eg valde å tolke oppgåva slik at ein skulle framstille ein «historie» kun ved hjelp av bilete. Eg tolka det òg slik

Detaljer

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE SPØRJEGRANSKING Om leselyst og lesevanar blant unge SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE Irene, Terese, Sigurd, Lars i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 INNHALD Innleiing... 3 Diagram og Kommentarar...

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule

SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule SFO HAFSLO - INFORMASJON SFO er eit friviljug omsorgs- og fritidstilbod før og etter skuletid for borna på 1. 4. steg. Sentralt i tilbodet er omsorg, tryggleik,

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Mål med opplegget Dokumentarfilm undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Gi ei forståing av ulike måtar å lage dokumentarfilm på og samstundes ei forståing av kva dokumentarfilm

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Dobbelt så mange moglegheiter

Dobbelt så mange moglegheiter Til: Skolefagleg ansvarleg i kommunane i Møre og Romsdal Skolar med elevar på 10. trinn i Møre og Romsdal (til rektor, kontaktlærarar på 10. trinn og rådgivarar) Invitasjon og påmelding til karrieredagane

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Velkomsthelsing. Leiar: Forsamlinga skal i dag ta imot dette barnet (bruk gjerne namnet). Vi gjer dette med glede og i bevissthet om det ansvaret dette legg på

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Operativ og strategisk medierådgiving, medietrening, mediekontakt, møte- og debattleiing og krisekommunikasjon.

Operativ og strategisk medierådgiving, medietrening, mediekontakt, møte- og debattleiing og krisekommunikasjon. TIBE Samfunn Litt om meg: Odd Kristian Dahle Seniorrådgivar Tlf. 906 15 658 E-post: dahle@tibesamfunn.no Spesialkompetanse: Operativ og strategisk medierådgiving, medietrening, mediekontakt, møte- og debattleiing

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Internasjonal vidaregåande skule

Internasjonal vidaregåande skule Internasjonal vidaregåande skule Tilbod om eit skuleår i utlandet Elevar som tek Vg1 på Studiespesialiserande utdanningsprogram i år, kan ta Vg2 i Skottland neste år. Møre og Romsdal fylkeskommune 1. Innleiing

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Oslo, august 2010 Saksbehandler: og Kristin Kvarme Telefon: 800 83 028 (08:00-15:00) Avdeling for Datafangst Den europeiske samfunnsundersøkelsen hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Statistisk

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Maria Parr Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Illustrert av Bo Gaustad Det Norske Samlaget Oslo 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av eboknorden 2013 ISBN 978-82-521-8583-6

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik

Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik (Basert på opplysningane i artikkelen nedanfor.) Brukt blåsesand inneheld komponentar av det som er sandblåst, og er å rekne

Detaljer

Eksamen 27.05.2013. SAM3023 Rettslære 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 27.05.2013. SAM3023 Rettslære 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 27.05.2013 SAM3023 Rettslære 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om oppgåva Informasjon om vurderinga Eksamen varer i 5 timar.

Detaljer

Ledelse over fjord og fjell

Ledelse over fjord og fjell Ledelse over fjord og fjell Klinikksjef Svanhild Tranvåg Helse Møre og Romsdal frå 1. juli 2011 Ny klinikkstruktur frå hausten 2012 Rusføretaket inn i HMR 1. januar 2014 Ambulanseføretaket inn i HMR 1.

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

ehandel og lokalt næringsliv

ehandel og lokalt næringsliv ehandel og lokalt næringsliv Kvifor ehandel? Del av regjeringas digitaliseringsarbeid det offentlege skal tilby digitale løysingar både til enkeltpersonar og næringsliv Næringslivet sjølve ønskjer ehandel

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer