Samspill og regi onal vekst kraft i Tromsøregi onen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samspill og regi onal vekst kraft i Tromsøregi onen"

Transkript

1 Steinar Johansen Knut Onsager Kjetil Sørlie Samspill og regi onal vekst kraft i Tromsøregi onen Kommentarutgave

2 Samspill og regional vekst kraft i Tromsøregionen

3 Andre publi kasjoner fra NIBR: Rapporten e koster fra kr 250,- til kr 350,-og kan bestilles fra NIBR: Gaustadalléen Oslo Tlf Faks E-post til nibr@nibr.no Publikasjonene kan også skrives ut fra Porto kommer i tillegg til de oppgitte prisene

4 Steinar Johansen Knut Onsager Kjetil Sørlie Samspill og regional vekst kraft i Tromsøregionen Kommentarutgave NIBR- rapport 2015:4

5 Tittel: Forfatter: Samspill og regional vekst kraft i Tromsøregionen Steinar Johansen, Knut Onsager og Kjetil Sørlie NIBR- rapport: 2015:4 ISSN: ISBN: Prosjektnummer: 3346 Prosjektnavn: Samspill og regional vekst kraft i Tromsøregionen Oppdragsgiver: Prosjektleder: Referat: Sammendrag: Tromsøregionen ved Tromsø kommune Steinar Johansen Prosjektet er en del av byregionprogrammet. Formålet med rapporten er å gjennomføre en helhetlig samfunnsanalyse av Tromsøregionen, der blant annet forholdet mellom samarbeid og regional vekst diskuteres. I rapporten presenteres samfunns messige utviklingstrekk i regionen basert blant annet på tilgjengelig informasjon og på egeninnsamled e data, og vi drøfter Tromsøs rolle som regional vekstmotor. Norsk og engelsk Dato: Februar 2015 Antall sider: 183 Pris: 250,- Utgiver: Norsk institutt for by- og regionforskning Gaustadalléen 21, 0349 OSLO Telefon: (+47) Telefaks: (+47) E- post: nibr@nibr.no Vår hjemmeside: Trykk: X-ide Org. nr. NO MVA

6 NIBR 2015

7 1 Forord Byregionprogrammeter et program som er igangsattav Kommunal- og moderniseringsdepartementet(kmd). Flere (til sammen 33) norske byregionerer med i programmet. Tanken bak programmet er at samhandlingog samarbeidmellom kommuner som tilhører sammebyregion,kan bidra til økt vekstkrafti regionen som helhet. Den enkelte byregionhar i den forbindelsemottatt tilskuddtil å gjennomføre helhetligesamfunnsanalyser,der regionenselv har bestemt hvilketema som skalfokuseres. Tromsøregionen(Tromsø kommune med de fire nabokommunene Storfjord, Lyngen,Karlsøyog Balsfjord)er en av deltakernei programmet.regionenutlystesommeren 2014 et analyseprosjekt med tittelen Samspillogregional vekstkrafti Tromsøregionen. NIBR ble valgtsom leverandør. Prosjektethar blitt gjennomført i løpet av høsten 2014.Fagligsett hviler prosjektet på de problemstillingersom var definert av Tromsøregionen i konkurransegrunnlagetfor prosjektet, NIBRs tilbud og drøftinger mellom NIBR og prosjektets styringsgruppe underveis.prosjektlederjan Einar Reiersenhar vært NIBRs kontaktperson og har bistått NIBR med mange gode innspillunderveis. Det har også vært gjennomført to styringsgruppemøterder NIBR har deltatt og der prosjektet har vært diskutert. Styringsgruppa består av byråd Jonas Stein(leder)og ordførerne i omlandskommunene, samt medlemmer fra kommunenes administrative ledelse. Styringsgruppahar kommet med nyttigeinnspilli prosessen. I analysenhar NIBR benyttet tilgjengeligempiri og annen informasjon. Det har også vært avholdt et seminar,der styrker,svakheter, muligheterog trusler knyttet til henholdsvisnærings- og samfunnsutviklingble diskutert ( SWOT-seminaret ).Deltakerne på dette seminaretvarrepresentanterfor samfunns- og næringsliv,bedrifter

8 2 og organisasjoneri regionen. Sværtmye nyttig informasjon ble spilt inn på seminaret,som også la grunnlagetfor videre kontakt mellom NIBR og aktuelleinformanter. Ved NIBR har SteinarJohansen, Knut Onsager og Kjetil Sørlie hatt hovedansvaret for gjennomføringen.johansen har vært prosjektleder,onsager har vært hovedansvarligfor næringskapitelet og Sørliehar vært hovedansvarligfor befolkningskapittelet.i tillegg har Hild-Marte Bjørnsen og Bjørg Langsetbidratt med innspill, særligi forhold til bruk av statistikkfra ulikedatabaser. Den endeligerapporten er altså en funksjon av innspillfra en rekke personer, både internt på NIBR og i Tromsøregionen.NIBR takker for samarbeidetog har forsøkt å nytte informasjonen på best muligmåte. Eventuellefeilogmanglerstårfor NIBRsregning. Guri Mette Vestby Fung. forskningssjef

9 Innhold 3 Forord Tabelloversikt Figuroversikt Sammendrag Innledning og problemstilling Temaer i en helhetligsamfunnsanalyseav Tromsøregionen Tromsøregionen:ikkeet entydigbegrep Økonomiske regioner Bo- og arbeidsmarkedsregioner Tromsøregionen Tema for analysen Regionforstørring Regionalvekstkraft Målingav vekst De viktigsteressurseneog fortrinnene i Tromsøregionen Vellykkaregionaleutviklingsforløp Flaskehalsersom hindrer samarbeidog samspillfor å oppnå vekst Er Tromsø en motor for regionalutviklingellervokser byen på bekostning av nabokommunene? Regioninterneog/eller regioneksternedrivkrefterbak regionalvekstkraft I hvilkengrad påvirkersamspillog politiske beslutningervekst og utviklingi Tromsøregionen og hvilkearenaer er aktuelle? Organiseringav analysen Kort om data og metode Noen kjennetegn ved Tromsøregionen Bostedsattraktivitetog bolyst

10 4 2.2 Senterstruktur Befolkning Sysselsetting Arbeidsmarked:Sysselsetting,befolkning,ledighetog pendling Kort oppsummering Befolkning:struktur og utvikling Begrepeneeldre- og yngrebølge Struktur og endringer 2004 til Flyttingi livsløpsperspektiv Bofasthet, tilbakeflytting,fraflytting,tilflyttingog videreflytting Hvor det flyttesfra og hvor det flyttestil Demografiskebølger,implikasjonerog utsikter Yngrebølgenog dens påvirkningav flyttingi tilhørende alderssjikt Eldrebølgen Næringsstrukturog utvikling,fortrinn og muligheter Generellerammevilkårog drivkrefter Globaliseringog internasjonaleutviklingstrekk Nasjonale forhold og påvirkninger Byregionen strukturer og funksjoner Ressursgrunnlaget Store og variertenaturgitteressurser Allsidigkulturarvog kulturelleressurser Befolkning,utdanning og kompetanse Næringsstrukturog utviklingpå regionaltnivå Bedrifts- og næringsstruktur Arbeidsdelingog spesialiseringinternt i regionen Utviklingstrekkenedet siste tiåret Lokalenæringsmiljøerog -utvikling Næringsmiljøer,kunnskapsinstitusjonerog utviklingi Tromsø kommune Næringsmiljøer og utviklingi Balsfjordkommune Næringsmiljøerog utviklingi Lyngenkommune Næringsmiljøerog utviklingi Karlsøykommune Næringsmiljøerog utviklingi Storfjord kommune Systemog samhandlingrelatert til næringsutvikling Kunnskaps- og innovasjonssystemeti regionen Kommunenes roller i næringspolitikken...127

11 5 4.7 Sammenfatningav fortrinn, utfordringer og muligheter Generelt om strukturer og vekstmønstre Regionalefortrinn og styrker Noen svakheterog utfordringer Noen muligetrusler for utviklingeni by og omland Noen muligheterfor samhandling Boligerog boligmarked Generelt om boligerog regionalutvikling Boligstrukturi Tromsøregionen Boligpriser Samarbeidom arealplanleggingog boligbygging Infrastruktur og transport Infrastruktur og finansieringsformer Infrastruktur og transport i Tromsøregionen Veger,bruer og tuneller Ut av og gjennom Tromsøregionen Tjenestetilbudsom infrastruktur Samarbeidog samordninginnen samfunns- og næringsutvikling Samarbeid/samordning eller konkurranse? Fangens dilemma Lokomotivteorienvs utbyttingsteorien Fordelingav gevinsten Oppsummering av arbeidspakkene Befolkningsstrukturog -utvikling Næringsstrukturog -utvikling Boligbyggingog infrastruktur Vekstpotensialeri Tromsøregionen UtviklingeniNord-Norge: Kontekst for utviklingeni Tromsøregionen Potensialerfor næringsutviklingi Tromsøregionen Konkurranse med andre storbyområder Nasjonalpolitikkog lokalevirkemidler Samarbeid og vekst Konkluderende kommentarer Litteratur Vedlegg

12 6 Tabelloversikt Tabell2.1 Antall innbyggere i kommunenei Tromsøregionen, regionen i alt ogomlandet i alt.folketall1. januar2014,antallinnbyggere ogantallinnbyggere i prosentavfolketallet i Tromsøregionen. 43 Tabell2.2 Antallsysselsatte perkommuneogi prosentavtromsøregionen 2013.Kommunene i Tromsøregionen ogheletromsfylke...46 Tabell3.1 Folketalli 2004og2014,tallforfødte,dødeognettoflytting i tiårsperioden Tabell3.2 Aldersindekser (landet= 100)i 2004 og2014.vridningfra 2004til Tabell3.3 Aldersinnslagvektetogomregnet til enhelse-/omsorgsindikator. Landsbehovet = Tabell3.4 Bofasthetogflyttin gjennomaldersfasen 15-35/40 årfortre settmedårskullforkommunenei Tromsø-regionen.Prosentav kullstørrelsene på15-årstrinnet forhverkommuneogkjønn.64 Tabell3.5 Årskullenefødt fulgtfradevar15 til35/40 år: Flyttehistorie gjennomlivsfasen. Tromsø Tabell3.6 Årskullenefødt fulgtfradevar15 til35/40 år: Flyttehistorie gjennomlivsfasen.balsfjord Tabell3.7 Årskullenefødt fulgtfradevar15 til35/40 år: Flyttehistorie gjennomlivsfasen.karlsøy Tabell3.8 Årskullenefødt fulgt fra de var 15 til 35/40 år: Flyttehistoriegjennom livsfasen.lyngen...73 Tabell3.9 Årskullenefødt fulgtfradevar15 til 35/40 år: Flyttehistorie gjennomlivsfasen. Storfjord Tabell3.10 Yngrebølger ogflyttebalanser gjennomungdoms - og etableringsfasene Prosentavkullstørrelsen...79 Tabell3.11 Flyttegevinst ogflyttetapi kommunenegjennomdefem tiårsperiodene fra til gjennomdeti aldersfasene fraogmed16-26årtilogmed25-35 år.prosent. 81 Tabell3.12 Forventet eldrebølge i aldersgruppen åri 2024 i kommunene. Aldersinnslag i treeldregrupper i

13 7 Tabell4.1 Tabell4.2 Tabell4.3 Tabell5.1 Tabell5.2 Tabellv1. Tabellv2. Tabellv.3 Bedrifterogsysselsatte i hovednæringer i Tromsø-regionen2014 (TabellV1 ogtabellv2 i vedleggviserfleredetaljerfor næringerogkommuner) Hovedtrekkvednæringsstrukturen i Tromsøregionen Nærings- ogsektorutviklingen i Tromsøregionen (næringene sortertetterabsoluttendringer innenfor hovedsektorene i regionen) Antallboligerogboligtype i prosentavantallboliger Antallfritidsboliger eidavinnbyggere fraegenkommune,folk fratromsøogfolkfraandrekommuner Næringsstrukturog utviklingsamt viktigebransjer (røde) i Tromsø kommune Næringsstrukturog utviklingsamt viktigebransjer (røde) i Lyngen kommune Næringsstrukturog utviklingsamt viktigebransjer (røde) i Storfjord kommune

14 8 Figuroversikt Figur 1.1 Kommunene i Tromsøregionen...17 Figur 1.2 Organisering avanalyseni arbeidspakker Figur 2.1 Befolkningsutviklingen i hveravkommunenei Tromsøregionen, foromlandskommunene til Tromsøsamletogforheleregionen. 1/1 2004til 1/ = Figur 2.2 Sysselsettingsutviklingen fra1986 til = Figur 2.3 Sysselsettingsutviklingen i kommunenei Tromsøregionen. 1986= Figur 2.4 Befolknings - ogsysselsettingsvekst (1/1 2004til 1/1 2014forbefolkningen) i Tromsøregionen Figur 2.5 Arbeidsledighet i prosentavantallyrkesaktiveplussantall registrerte ledige1986 til Figur 2.6 Nettoinnpendling tiltromsøår2000til år Figur 2.7 Bruttoinnpendling tiltromsøfraulikekommuneri Figur 2.8 BruttoutpendlingfraTromsøtil andrekommuneri Figur 3.1 Bofasthetoguliketyperflyttin gjennomlivsfasen15-35/40 år forkommunenei Tromsøregionen. Årskullfødt Menn Figur 3.2 Bofasthetoguliketyperflyttin gjennomlivsfasen15-35/40 år forkommunenei Tromsø-regionen. Årskullfødt Kvinner Figur 3.3 Yngrebølgen i Norge2014og Figur 3.4 Eldrebølgen i Norge.2004og Figur 4.1 Perspektivpåregionalt verdiskapingssystem ognæringsutvikling 86 Figur 4.2 Utdanningsnivået i Tromsøregionen 2003 og Figur 4.3 Absolutteogrelativendringer( )avpersoner i yrkesaktivealder(16-67 år)etterutdanningsnivå i by- og omlandskommuner i Tromsøregionen Figur 4.4 Sektor- ognæringstruktur eri Tromsøregionen Sysselsettingen prosentvis ogabsoluttfordelt Figur 4.5 Sysselsettingsutviklingen i Tromsøkommuneog omlandskommunene

15 9 Figur 4.6 Utviklingi hovedsektorer i Tromsøregionen (antall sysselsatte i 2004=100) Figur 4.7 Utviklingi hovedsektorer i Tromsøkommune(antall sysselsatte i 2004=100) Figur 4.8 Utviklingi hovedsektorer i omlandskommunene samlet(antallsysselsatte i 2004=100) Figur 4.9 Veksteni arbeidsplasser fordelt(relativtogabsolutt)på hovedsektorer i henholdsvis Tromsøkommuneog omlandskommunene Figur 4.10 Utviklingeni antallarbeidsplasser i Tromsøkommune2004til Figur 4.11 Sektorfordelt sysselsettingsutvikling i Balsfjordkommune2004 til Figur 4.12 Antallarbeidsplasser i Lyngenkommune fordelt påhovedsektorer Figur 4.13 Utviklingeni hovedsektorer i Karlsøykommune (antallarbeidsplasser) Figur 4.14 Sysselsettingsutviklinga i sjømatnæringa i Karlsøykommune Figur 4.15 Sysselsettingsutviklingen etterhovedsektor, Storfjordkommune120 Figur 4.16 Næringsområder medsærligefortrinnogpotensialer i Tromsøregionen

16 10 Sammendrag Byregionprogrammeter et program initiert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet(kmd), der 33 byregionerdeltar. Utgangspunktetfor programmet er en tanke om at de kommunene som inngår i en byregion,det vil si bykommunen med omlandskommuner, gjennom samhandlingskal kunne øke byregionens vekstkraft samlet sett. I den forbindelsehar byregionenei programmet gjennomført helhetlige samfunnsanalyser for å leggede faglige rammene for sliksamhandling.samfunnsanalysenetar blant annet utgangspunkt i en tanke om at vekst i bykommunen vil kunne ha ringvirkningertil omlandskommunene,og at både bykommunen og omlandskommunenevil tjene på dette. Ulikebyregionerstår overfor ulikeutfordringer. Samfunnsanalysenetar høyde for dette ved at det er byregioneneselvsom bestemmer hvilketemaer analysenefokuserer på. I prinsippet vil programmet derfor resulterei 33 analysermed ulikt tematiskfokus, som fokuserer på de forskjelligebyregionenesutfordringer. Tromsøregionener en av deltakernei byregionprogrammet.i Tromsøregionen inngår fem kommuner. Tromsø med Tromsø by representerer sentrum i byregionen,mens de fire kommunene Karlsøy,Balsfjord,Storfjord og Lyngenrepresentereromlandet. Tromsøregionen kjennetegnesav at Tromsø er landsdelssenterog Nord-Norges største by, og at den er flere gangerstørre enn de andre kommunene i regionen til sammen. Som storby og landsdelssenter har Tromsø landsdelensstørste konsentrerte næringsmiljø og flere høyere ordens tjenestefunksjoner.byen er et viktig administrasjons-, kunnskaps-, nærings- og logistikksenteri landsdelen og er samtidiglandets største fiskerihavn.i tilleggtil disse landsdelsfunksjonene,er byen ogsået sterkt regionsenterfor omlandskommunenei Tromsøregionen.Omlandskommunene er på sin side karakterisertved store arealer,forholdsvislavefolketall, små tettesteder og spredt bosetting.der liggermye av regionens

17 11 naturressurserog viktigedeler avde ressursbasertenæringer.omlandetrepresentererogsået viktigrekreasjonsområde for bybefolkningenog andre tilreisende. Tromsø by, og dermed Tromsø kommune, har vært utbyggetsom landsdelssenterblant annet gjennom etableringog drift av ulike statligeinstitusjoner,som sykehus,universitet,fylkeskommunal administrasjonog en rekke andre funksjoner som er ment å skulle dekke et stort oppland, også ut over Tromsøregionen.Denne utbyggingenhar bidratt til en rekke positivespiraler(ringvirkninger) i Tromsø, som både har hatt sysselsettingsvekstogså i privat sektor og befolkningsvekst.sliksett er byen en magnet i forhold til næringslivog befolkning.utviklingeni omlandskommunene har, genereltsett, vært svakere.flere kommuner har hatt befolkningsnedgangde sisteti årene,men sysselsettingsvekstenhar generelt sett vært større enn befolkningsvekstenog til dels vært positiv. Sterkestnegativutviklinghar det vært i Karlsøy,mens utviklingeni Storfjord har vært mest positiv av omlandskommunene. Tromsøregionen preges selvsagtav utviklingeni Tromsø. Arbeidsdelingenmellom Tromsø og de fire omlandskommuneneer sammensatt, men det er stor grad av komplementaritetmellom Tromsøs og omlandskommunenesnæringsliv,som kunne vært utnyttet bedre. Omlandskommunene preges av et ressursbasertnæringsliv. Myeav dette næringslivetnyter godt av fasilitetersom tilbysi Tromsø, blant annet i form av logistikkog transport, men også i form av andre forretningsmessigetjenester.generelt sett er tjenestetilbudet i Tromsø bedre enn i mangeandre byer av samme størrelse,noe som kan forklaresmed at byen er et landsdelssenter, men også med at det er store avstandertil andre urbane sentra av samme størrelse.på andre områder er arbeidsdelingen ikke så god som i tilsvarendebyregioneri andre deler av landet.selvom det er pendling til Tromsø fra omlandskommunene, er nettopendlingen inn relativtlav (ca 5 prosent av antallarbeidsplasser).dette tyder på at folk,i mindre grad enn i tilsvarenderegioner,er bosatt i omlandskommuneneog jobber i senterkommunen i Tromsøregionen. Her finnes det imidlertid et potensial for økt samarbeidi Tromsøregionen. En del av årsakenetilden relativtlaveinnpendlingen til Tromsøregionen kan knyttes til kvalitetenpå transportinfrastrukturenog til boligbygging.transportinfrastruktureninternt i regionen er av

18 12 blandet kvalitet.dette henger sammen med geografien(fjord,fjell og store avstander),men også med lav vegkvalitetmange steder og med at man i stedet bruker ferjer. Kollektivtransporttilbudeter godt i selvetromsø, men mellom Tromsø og omlandskommunene er det av varierendekvalitet.bådedårliginfrastrukturog manglendekollektivtransport bidrar til at dagligearbeidsreisertil Tromsø blir vanskelig fra mange av omlandskommunene. Tilsvarendebidrar dette til at omlandsbeboerne i for liten grad får utnyttet det kultur- og tjenestetilbudetsom er i Tromsø. Endringer i infrastrukturenkan såledesbidra til å øke attraktivitetentil omlandskommunene.økt etterspørsel rettet mot tjenester fra innbyggerebosatt i omlandet kan også bidra til å øke tilbudet ytterligerei Tromsø, noe som vilha positiveeffekterfor hele regionen. Tromsøregionen som helhet har et klart potensial for økt økonomisk aktivitetframover,gjennom vekst privat, men også i offentlig, virksomhet. Ved å utnytte den komplementaritetensom finnes mellom sentrum og omland bedre, blant annet ved å leggetil rette for økt samhandlingpå tvers i regionen,kan man også utnytte tilgjengeligeressurserbedre. Dette kan føre til en produktivitetsvekst i regionen.økt økonomisk vekst forutsetter ofte også sysselsettingsvekst,og en utfordring for hele regionen er tilgangen på arbeidskraft.arbeidsledighetener genereltlav,og de sisteti årene har sysselsettingsvekstenvært vesentligsterkere enn befolkningsveksten.det må derfor leggestil rette for å ta i mot nye innbyggere,enten utenfra ellerved å begrensefraflyttingen. Utviklingenpå boligmarkedet(økt boligbygging),både i sentrum og omland, og bedret infrastruktur,både i og ut av regionen,er områder som bør sees i sammenheng med potensialetfor næringsog befolkningsvekst. Offentlig og private aktører i ulikesektorer og på ulikenivå i en region kan gjennom samhandling om fellesmål og tiltakbidra til å styrkebetingelsenefor næringsutviklingeni området. Viktige generelleelementerislikregionalnæringsstrategi, som også Tromsøregionenbør se på, er å: 1. Satsepå eksisterenderessurser,næringerog klyngerder regionen har spesiellefortrinn og potensialeri by og omland. 2. Styrkeentreprenørskap, innovasjon og omstillingsevnei næringsliveti by og omland.

19 13 3. Styrkeregionaltinnovasjonssystem(samspillmellom kunnskapsinstitusjoner,næringsliv,mellomliggende organisasjoner,virkemiddelaktører). 4. Styrkeregionalsamfunnsutviklingi videreforstand (areal- og transportutvikling,tjenestetilbud,bostedsattraktivitet,lokalsamfunnsutvikling,synliggjøringutad etc.) Samletomfatter en moderne næringspolitikkmed andre ord politikk,planleggingog tiltakfor å styrkeregionalsamfunns- og næringsutviklingi vid forstand. Med utgangspunkti omtalen foran kan vi her avslutningsvistrekke fram noen fokusområder som kan styrkesi Tromsøregoinen gjennom økt samhandlingmellom kommunene, og som vil styrkebetingelsenefor innovasjon og næringsutviklingi regionen framover: 1. Strategisknærings - ogsamfunnsutvikling. Kommunene (isamspill med fylkeskommunenog statlig virkemiddelaktører)har viktige funksjoner for å styrkenæringsutviklingen tilpassetlokale fortrinn og muligheter.her har kommunene viktigeroller når det gjelderstrategisknæringsplanlegging,arealplanlegging,førstelinjetjenesteovenfor entreprenører og næringsaktører, utdanningstilbud 1 og lokalsamfunnsutvikling.kommunene kan gjennom samhandlingom strategisknæringsog samfunnsutviklingarbeide for bedre å utnytte og utvikle hverandres ulikestyrkerog komplementariteter.i denne sammenheng kan man også vurdere et noe tettere samarbeid med Nord-Troms regionråd. 2. Kompetanse oginnovasjon. Næringsutviklingeni regionenkan styrkesgjennom å forsterke samhandlingenom kompetanseutviklingog innovasjon i regionen,mellom aktører i by og omland. Dette bør ha et strategiskfokus på (i)klynge- ognettverksutviklingpå områder der regionen har spesiellefortrinn og potensialer,men også på tvers av disse(plattform). Dette gjeldersærligmatproduksjon (sjø/land) og opplevelsesnæringer (naturbasert, kulturbasert)i regionen foruten uliketyper FoU- og kunnskapsintensivenæringer, særligitromsø med tilkoplingertil enkeltelokalmiljøerog bedrifter i omlandet. De industriellemiljøenei Balsfjordog Lyngenkan også styrkes gjennom samhandlingom kompetanse og innovasjon. 1 Som eiere av grunnskolenhar de ansvarfor barn og ungdoms kunnskapsnivåog innsikteri lokalt næringsliv.fylkeskommunenehar viktigrollersom eiere av videregåendeog yrkesrettafagskoler.

20 14 En hovedutfordring er (ii)tilgangenpåfagutdannet arbeidskraft til viktigedeler av næringsliveti regionen. Det vilkreve økt samhandlingmellom offentlig myndigheter(eiere),utdanningsinstitusjonerog næringslivom tiltak for å styrketilgangen på fagutdannet arbeidskraftgjennom opplæringog utdanning av fagpersonellbedre tilpasset lokalebehov. Endelig kan det væreet behov for å utvikle(iii)regionalt kompetansenettverk ogmøteplass forgründereog potensielle gründere og nyetablererei by- og omlandskommunene.her kan kommunene, i samarbeidmed andre virkemiddelaktører, værepådriverei arbeidetmed å utvikleog tilpasseslike strukturer, og vurdere de nye strukturene nærmere i forhold til etablerte tilbud og organisasjoner. 3. Annenregional infrastruktur. Treandre generelle forhold som kanfåbetydningfor den regionalenæringsutviklingenframover skalogsånevnesher. Det ene er knyttet til (i) infrastrukturutvikling. Det å forbedre kommunikasjoneneinternt i regionen utenfor hovedveienee6/e8, er viktigsærligfor deler av konkurranseutsatt virksomhet som er ganske spredt lokalisert i regionensomland. Dette hvilerriktignok mer på fylkeskommunale og statligemyndigheterenn på kommunene. Det andre er knyttet til (ii)regionalt såkornfond. I dag er det generelt mangelpå lokalrisiko- og investeringskapitali en region med mange små bedrifter og entreprenører med små ressurser. Det har av flereværtlansertet ønske om å utvikleet regionalt investeringsfond.ett tredje generelt tiltak er (iii)bedrekoordinering avulikevirkemidlerknyttet til nyetableringer,kompetanse og innovasjon.god koordinering av kommunale,fylkeskommunaleog statligeinstitusjonersvirkemidler(innovasjonnorge, SIVA,Fylkesmann,Sametinget etc) kanha betydningfor å styrkeregionalt handlings-rom og bedre synliggjørevirkemiddelapparatog muligheteroverfor næringsaktører.

21 1 Innledningog problemstilling 15 Byregionprogrammeter et nasjonaltutviklingsprogramfor byregioner. Kommunal- og moderniseringsdepartementet(kmd), i samarbeid med Distriktssenteret(DS), er nasjonalt ansvarligfor programmet, som omfatter 33 byregionerrundt om i hele Norge. Tanken er at utviklingsprogrammetskalbidra til å leggetil rette for bedre samspill,og derigjennomøkt vekstkraft,i hver region.det er lagtopp til at hver region som deltar i programmet selvskal gjennomføre en vurderingav potensialetfor økt samspillog vekstkraft i sin region. Fase 1 av programmet ( kunnskapsinnhentingen ) ble gjennomført høsten 2014og avsluttesvåren 2015.I prinsippet er en slikkunnskapsinnhentinggjennomført i alle33 regioner som deltar.i fase 2, som kan kallesfor implementeringsfasen, skal byregionene,på grunnlagav kunnskapsinnhentingen og egne prioriteringer,gjennomføre tiltak som kan bidra til økt samspillog vekstkraft.det er ikkesikkertat alle33 byregionerblir med viderei fase 2 av programmet. Tradisjonelthar analyserav regionaltsamspill,regionalutviklingog regionalvekst,ellertilsvarendeanalyser,enten blitt gjennomført i regiav sentralemyndigheter ellerav den enkelte region.noen gangerblir slikeanalysergjennomført av den enkelte region, men etter fellesmal. I byregionprogrammetliggerman nærmestden siste varianten.imidlertidhar hver av de 33 byregionenei byregionprogrammet hatt stor grad av frihet når de har definert hvilke problemstillingerde har ønsket å fokusere på i kunnskapsinnhentingen. Sliksett har det vært definert noen fellesrammer for de 33 analysene,men hver av regioneneselvhar hatt sitt eget utgangspunkt og sine egne temafokus. En av de 33 regionenei byregionprogrammeter Tromsøregionen. Tromsøregionen har satt i gang prosjektet Samspillogregional vekstkrafti Tromsøregionen. Dette prosjektet tar utgangspunkti et regionforstørringsperspektiv.en del av prosjektet er å samleinn

22 16 kunnskap om hvordan samspillet mellom Tromsø og omlandskommunene fungerer (Kunnskapsinnhentingen).I den forbindelse er det gjennomført en helhetligregional samfunnsanalyse, med vekt på næringsvirksomhet og andre relevantesamfunnsområder som gir grunnlagfor regionalvekstkrafti Tromsø, i de andre kommunene som er inkludert i Tromsøregionen og i Tromsøregionen som helhet. 1.1 Temaer i en helhetligsamfunnsanalyseav Tromsøregionen Begrepetenhelhetligregional samfunnsanalyse er i seg selvrelativtambisiøst. Det henspeilerpå en analysesom tar opp absolutt alletemaer som påvirkerregionalutvikling.det er selvsagtikkedet som er gjort i denne rapporten, elleri andre analyserfor den sakens skyld. I rapporten drøftes, med utgangspunkti Tromsøregionensegne temaønsker,faktorersom er vurdert som mest relevantei forhold til en slikhelhetligregionalsamfunnsanalyse.i utgangspunkteter faktorene plukketut etter hensiktsmessighet, altsåi hvilkengrad de kan bidra til å belyseproblemstillingenom samspillog regional vekstkrafti regionen. Sliksett skalden helhetligeanalysenbidra til 1. Å belyseviktigestrukturer, drivkrefterog endringerbak regional utviklingi by og omland 2. Å belyseregionaleressurserog fortrinn, styrkerog svakheter, av betydningfor verdiskapingenog potensialet 3. Å gi et grunnlagfor strategierfor vekst og utviklingi verdiskapingog arbeidsplasser,blant annet gjennom økt samhandling mellom by og omland. Disse tre punktene utgjør til sammen kjernen i kunnskapsinnhentingen. Punkt 1 kan sieså bidra til å belysehvordan ulikerammebetingelservirkersammen og påvirkerregionalutviklingi byen og omlandet. Punkt 2 kan også kallesen SWOT-analyseog fokusereri større grad på egenskaperved regionenselv enn på rammebetingelsene, selv om SWOT-analysen kombinerer informasjon fra punkt 1 med egenskaperved regionen selv.når man kombinerer de to første punktene, gir punkt 3 en slagssyntese,som i prinsippet skalsi noe både om hvilkestrategierman bør satse på (og effekter av dem) og om hvilkestrategierman kanskjebør lavære.i den forbindelseer det selvsagtviktigå vurdere alledeler av regio-

23 17 nen, ikke bare selvebyen/bykommunen, men også omlandskommunene. 1.2 Tromsøregionen: ikke et entydigbegrep BegrepetTromsøregionener ikkeet entydigbegrep, i den forstand at når man snakkerom denne regionen,så vet allenøyaktighvilke kommuner man snakker om. Sliksett er det hellerikke et offisielt begrep. Begrepetbrukes både i statistikkproduksjonog analyserav sentrale statistikkprodusenter(inkludert SSB)og myndigheter (inkludertkmd). I tilleggbrukes begrepet lokalt,både når det gjeldermer ellermindre offisieltkommunesamarbeidog når det gjeldermer sektorrettedeellernettverkspregedeaktiviteter.hvilke kommuner eller andre områder som inngår i regionen varierer,og det eneste man kan væretryggpå er at Tromsø by (og stort sett hele kommunen) inngår i regionbegrepet. I vårt tilfelleer imidlertidtromsøregionen et veldefinertbegrep og består av Tromsø og de fire nærmestenabokommunene Balsfjord, Karlsøy,Lyngenog Storfjord. Figur 1.1 Kommunene i Tromsøregionen

24 18 Nabokommunene til Tromsø har tradisjon for samarbeidmed Tromsø kommune og med hverandre i ulikekonstellasjoner.i forbindelsemed byregionprogrammethar allede fem kommunene inngått et forpliktendesamarbeidknyttet til kunnskapsinnhentingen og til fase 2 av programmet,dersom det blir aktuelt.dette er hensiktsmessigav lokaleårsaker,mens de mer offisielle (sentralt definerte inndelingene)ikke nødvendigviser det. Her er det andre årsakertil de regionaleinndelingenesom velges.nedenfor følger et par eksempler Økonomiske regioner SSBsØkonomiskeregioner definert som et nivå mellom kommuneog fylkesnivået,som tilsvarereus NUTS4-nivå.Ett av formålene med SSBsØkonomiske regioner er å lageet nivå som kan brukes til publiseringav (internasjonal)statistikk.implisitt i dette ligger det samtidigat man har brukt noen kriteriersom er fellesfor alle økonomiske regioneri landet, og at det er en vissgrad av sammenliknbarhetpå tvers av landegrensernår det gjeldernuts4- statistikk.sliksett dekker de økonomiskeregioneneførst og fremst et måle- og analysebehov,der sammenliknbarhetener i fokus. Ett viktigkriteriumer knyttet til at allekommuner som inngår i en økonomisk region samtidigmå liggei samme fylke. Økonomiske regioner kan altsåikkekryssefylkesgrensene.selvom de økonomiskeregioneneskalrepresentere funksjonelleregioner, står altså administrativeenheter (fylkeog kommune) sterkt som ett kriteriumfor inndelingen.gitt dette tilhører kommuner som er gruppert sammen i en økonomisk region den samme funksjonelle regionen. Her er det spesieltforhold som handelog arbeidsmarked som liggertil grunn. Normalt sett består en funksjonellregion av (minst) ett større tettsted eller en by (her: Tromsø) og et antall omkringliggendekommuner som kan kobles funksjonelttil tettstedet (byen).det er med andre ord et dokumentert samspill,i følgestatistikken,mellomde kommunene som liggeri samme funksjonelleregion. Den økonomiskeregionentromsø tilsvarer Tromsøregionen som den er definert i denne analysen,selv om kriterienefor å inkluderedem er forskjellige Bo- og arbeidsmarkedsregioner Et alternativtil SSBsØkonomiske regioner er utvikletav NIBR på oppdrag for KMD (tidligerekrd). De såkaltebo- ogarbeidsmarkeds -

25 19 regionene (BA-regionene)har ikkedet samme kravettil at allekommunene i en region skalliggei samme fylke. BA-regionenetar utgangspunkti SSBsstandard for sentralitetsinndeling,der landets sentra rangerespå ulikenivåeretter senterstørrelse.basertpå en rekkevariabler,men særligpå plasseringi senterhierarkiet,pendling mellom kommuner og avstand mellom kommuner, er nabokommuner tilordnet det største senteret. Til sammen danner da de kommunene som er gruppert sammen (med kommunen med det største senteret) en BA-region. BA-regioneneer sværtforskjellige,fra osloregionen(som består av mange kommuner rundt Oslo) til en rekke regioner som består av enkeltkommunermed sværtsmå (ingen)sentra. På grunn av koblingentil sentralitet,kan BA-regionbegrepetbrukes til analyser av sentrum-periferiforskjelleri landet. I tilleggdanner hver BAregion en funksjonellregion,med utgangspunkti kommunenivået og de definisjonenesom er brukt. BA-regionen Tromsø består kun av Tromsø og Karlsøykommuner, og er altså vesentligmindre enn tromsøregionen slikden er definert i konkurransegrunnlagetog region Tromsø som Økonomisk region Tromsøregionen De to offisielleregioninndelingene(økonomiske regioner og BAregioner)vi har presentert er lagetmed utgangspunkti kriterier som er felles 2 for hele landet.formålenemed disseinndelingeneer i knyttet til det behovet som finnes for å ha et fellessammenlikningsgrunnlag(og/eller analysegrunnlag)for hele landet og til dels internasjonalt.sliksett tjener disseinndelingenesin nytte. Imidlertid har man i liten grad tatt hensyn til spesielle,lokaleforhold, i det man heller har fulgt de prinsippene som man har satt opp med utgangspunkt i behovet når man har laget inndelingene.kommuner som er gruppert sammen med nabokommuner, enten som ØkonomiskeregionerellerBA-regioner, kjenner seg ikkealltidigjeni disse inndelingene.kommunene kan ha andre behov for regioninndeling,og forhold knyttet blant annet til identitet kan resulterei at de inndelingenesom velgeslokaltkan avvike(betydelig)fra de nasjonaleinndelingene.imidlertider det ikkerart at fokuset på lokalt samspillog vekst i byregionprogrammetinnebærerat man velgerregioninndelingersom kan avvikefra de nasjonale,og som i 2 Det kan væreavvikfor enkeltregioner,men prinsippeneer felles.

26 20 større grad er basert på lokale/regionalebehov enn på nasjonale sammenlikningsbehov.det er nettopp lokale/regionale forhold som står i fokus for byregionprogrammet,og de kan selvsagtavdekkesog analyseresbedre når man tar utgangspunkti disseforholdene enn dersom man valgteandre inndelingskriterier.selvom byregionprogrammeter et fellesnasjonaltprogrammed deltakelse fra 33 byregioner,er det først og fremst hver region som er i fokus. Byregionprogrammeter dermed mer bottom up, og har dermed andre behov, enn mer top down -pregedeanalyser.slik sett danner de fem kommunene som inngår i Tromsøregionen slik den er definert i konkurransegrunnlaget også en funksjonellregion, som (mer eller mindre tilfeldig)stemmer overens med den økonomiske regionen Tromsø. Senerei rapporten vil vi for øvrig også vise noen eksemplerpå hvordan spesiellebehov lokalt har bidratt til andre samarbeidskonstellasjonerpå tvers av kommunegrensenei Tromsøregionen, for eksempelnår det gjelderregionråd,næringslivellerreiseliv.når vi snakker om Tromsøregionen nedenfor vil vi, når ikke annet er nevnt,imidlertid mene de fem kommunene Tromsø, Balsfjord, Karlsøy,Lyngenog Storfjord. 1.3 Tema for analysen I avsnitt 1.1 peker vi på tre punkter som en helhetlig samfunnsanalysekan belyse.de tre punktene er relativtgenerelle,i den forstand at de i liten grad diskutererhvilketema som er aktuellei analysen. Tromsøregionen selv har definert noen problemstillinger man ønsker å belysegjennom kunnskapsinnhentingen.disse problemstillingeneer delvisav teoretisk,delvisav empirisk,karakter. Nedenfor går vi kort gjennom de problemstillingenesom er skissert og hvordan de uliketemaene som nevnes er tolket i analysen.i neste avsnitt diskuterer vi hvordan problemstillingenekan løses gjennom inndelingi arbeidspakkersom til sammen gir det vi vil kalleen helhetligsamfunnsanalyseav Tromsøregionen Regionforstørring Begrepetregionforstørring brukes ofte om at et senters nedslagsfelt blir større over tid. Dette henger sammen med tilgjengelighet.ofte knyttes regionforstørringsbegrepet til forbedringer i infrastruktur

27 21 og transport (Engebretsen og Gjerdåker 2012). Ved å korte inn avstander,for eksempelgjennom å byggeen ny bru eller tunell, blir tilgjengelighetengenereltsett bedre. Bedret tilgjengelighetinnebærerfor eksempelat det blir lettere å komme seg fra regionens utkant til regionenssentrum (og omvendt). Det kan blant annet bety at folk lettere kan bosette seg utenfor sentrum, selv om de jobber og handler i sentrum. Dette bidrar til mindre press på sentrum enn det ellersvillevært.samtidig kan det bidra til en ubalansertvekst,ved at selvforsterkende spiralerbidrar til å styrkesentrum på bekostning av utkanten i regionen.i noen tilfellerser vi dermed at den økte tilgjengeligheten kan bidra til at betydningenav mindre sentra i regionenavtar. Slik sett kan regionforstørringgjennom økt tilgjengelighetføre til økt sentraliseringinnenfor regionen, i det minste når det gjeldertjenesteproduksjon, arbeidsplasserog eventuelt andre senterfunksjoner. Når det gjelderbefolkningensbostedsvalgtrenger ikkesentraliseringen bli likekraftig. Merk for øvrig at det er forholdet mellom senteret (Tromsø by) og omlandetsom er viktigher, ikkehvor kommunegrensagår. Disse effekteneer ofte større i regioner med ett stort senter enn i regioner med flere sentra som er mer likeverdigeav størrelse.dersom det store senteret i tillegghar funksjon som landsdelssenter (fylkessenter),kan effekteneforsterkesytterligeregjennom at det leggesregionaleog til dels nasjonalefunksjoner til senteret. Tromsø er nettopp en by med denne typen funksjoner, som dominerer i sin region i kraft av sin størrelse,og som i lengretid og i takt med velferdsstatensutbygging,har vokst som en effekt av at en rekke nasjonaleog regionalefunksjoner har vært lagt til byen. Man kan også se på regionforstørringmed litt andre briller.en selvsagtmåte å gjøre det på, er å tenke seg at de fem kommunene slåssammen til en. Dette er imidlertidikkeet tema i analysen. Likevelkan man diskutereom, og i så fallhvordan, regionforstørring kan komme allekommunene i regionen til gode Regionalvekstkraft Regionalvekstkraftog regionalvekst kan tolkes som to forskjellige begreper.en enkelmåte å skilledem på, er å si at regional vekstkraft representerer et potensial for regionalutvikling,mens regionalvekst innebærerat dette potensialeter utnyttet. En annen måte å se på

28 22 uttrykketvekstkraftpå, er å knytte det til styrkenog/eller tempoet i vekstensnarere enn til vekstpotensialet.vi tror imidlertid ikkedet er hensiktsmessigher å diskuteresemantikkenknyttet til forskjellen mellomvekstkraft- og vekstbegrepet.to forhold er av større interesse.(i) Hvorfor er man innenfor byregionprogrammetså interesserti vekst (vekstkraft)?(ii)hvorfor er man så interessert i regionalvekst (vekstkraft)i alle (by-)regioner? En av grunnsetningene(når man går innføringskursi) samfunnsøkonomi, er at måletmedalløkonomiskaktiviteter konsum ( tilfredshet ) i dag elleri framtida.så kan man selvsagtdiskuterehva konsum (tilfredshet) 3 er, hvordan det skalfinansieres,forholdet mellom investeringerfor framtida og konsum i dag, politikkens betydning etc. Dersom man tar for gitt at målet med økonomisk produksjon (og at produksjonen skaper inntekt) er konsum, blir økonomiskvekst (eventueltvekstkraft) et middeltil å oppnå høyere tilfredshet.vekst- ellervekstkraftbegrepeter i seg selvikkeav så stor interesse.det er mer interessanthva veksten (vekstkraften) fører til i form av konsum/tilfredshet. Sliksett er det de produkter (varer og tjenester) som produseres, importeres og/eller eksporteres, samt den inntekten som tjenes opp og den kjøpekraftensom genereres,som er av interesse.dette innebærerblant annet at strukturelle forhold i regionen (som forholdet mellom basisvirksomhet og avledetvirksomhet), arbeidsdelingmellom regioner og/eller land, inntektsnivå,inntektsfordeling,økonomisk politikk (inkludertskattepolitikk)etc. er forhold som er av stor interessei tilleggtil vekst/vekstkraft. Spørsmål(ii),den store interessenfor å diskuterevekst ellervekstkraft i byregioner, har etter vår vurderinghovedsakeligto forklaringer. For det første har det blitt økt (sentralt)politiskfokus på byregionene. Det er på en måte disseregiontypenesom skalværefokus for regionalutviklingi tida framover.seesbyregionbegrepeti sammenheng med myndighetenes sterkefokus på kommunesammenslåing,er det lett å se for seg at framtidaskommuner i mange deler av landet vil kunne bestå av de kommunene som inngåri slikebyregioner. Sliksett kan det lett tolkes som at det er et sentralt, 3 Hva som liggeri konsum, tilfredshet ellereventuelt tilfredsstillelse,og om dissebegrepene kan brukes om hverandre,er det skrevet bøker om. Poenget vi forsøker å understreke,er at målet med produksjon (vekst)ikkeer produksjonen (veksten)i seg selv.

29 23 politiskpress for å flytte fokus i regionalpolitikkeni enda større grad enn tidligerefra distriktenetil byregionene.det er i den forbindelseinteressantat Distriktssenteret har fått en sentral rolle i byregionprosjektet. Den andre forklaringener imidlertidogså viktig,men den dreier seg mer om region- enn byregionbegrepet.man fokuserer sterkt på vekst i regioner fordi man ser på regioner som konkurrenter. Regionene skaliøkendegrad,basertpå egneressurser,klaresegselvi konkurransen med andre regioner.dette er helt tydeligi byregionprosjektet, som også når det gjelderorganiseringtar utgangspunkt i den enkelteregion.sliksett er det kjennetegnved ressurstilgangeni den enkelteregion, samt de prioriteringersom gjøresi den enkelte region,som skal væreinnholdet i det som de 33 deltakerne i programmet jobber fram. En slikbottom-up-tilnærming (BU)er i tråd med subsidiaritetsprinsippet,som liggertil grunn for eksempelfor EUs regionalpolitikk,og som innebærer at ansvaret (for politikken) leggespå det lavestmuligehensiktsmessigenivået. BU-tilnærmingeninnebærerogså,i det minste implisitt,at de ulike regionenefort kan bli seg selv nok. Man kan lett tenke seg at hver region fokusererpå sine egne fortrinn, og på å framstå som bedre enn de andre. Håpet er da å konkurrere de andre ut i kampen om ressursene.dette er et politiskvalg,og det står selvsagti motsetningtil en mer egalitær,sentralstyrt politikk.sliksett kan en av konsekvenseneav byregionprogrammetbli at vi får større ulikhet mellom norske regioner genereltog norske byregionerspesielt. Dette øker attraktivitetentil vinnerne, og reduserertapernes. Igjen kan dette føre tilselvforsterkendepositivespiralerhos vinnerne og negativehos taperne spiraler.sliksett kan BU-fokuset i seg selv føre til økt sentraliseringtil de vellykkedebyregionene. Vi oppfatter det slikat det er nettopp dette som er, og bør være, fokuset i analysen av regional vekstkrafti Tromsøregionen.Med dette mener vi at oppgaven er å kartleggeforhold som bidrar til å øke veksten (vekstkraften)i regionen, men også forhold som trekker i motsatt retning. Sliksett mener vi at den helhetligeanalysen som skalgjennomføres på mange måter tilsvareren SWOT-analyse 4 av regionen.det gjelderher å kartleggeen rekkeforhold, og mange variabler,med utgangspunkti hva som bør inngå i en helhetligsamfunnsanalyse. 4 Analyseav styrker,svakheter,muligheterog trusler.

30 Målingav vekst I tråd med gjennomgangenovenfor burde vi kanskjehevdet at man i stedet for å fokusere på vekstbegrepet,burde adoptere et slagsregionaltutviklingsbegrepi analysen,siden det som er av interesseer forbruk/tilfredshet. Forskjellenpå et vekstbegrepog et utviklingsbegreper først og fremst at utviklingsbegrepeter vesentligvidere,og at dette begrepet også kan omfatte vekst. Imidlertidskalvi her fokusere på vekst i økonomisk forstand, og på hvordan dette kan måles. Begrepetvekst knyttes gjernetil verdiskapingog til endringer i Brutto nasjonalprodukt(bnp) overtid. Slikvekstkallesogsåøkonomisk vekst.grovt sett er det slikat verdiskapingeni en virksomhet er verdienav det virksomhetenproduserer fratrukket verdien av innkjøpene.denne differansenbrukes til avlønning av de primæreproduksjonsfaktorenearbeidskraftog kapital 5. Sliksett er altså verdiskapingennoe annet (og større) enn bedriftsøkonomisk overskudd (driftsresultat). Summenav verdiskapingeni allevirksomheterienregion (ellerfor eksempelien næring)kallesofte regionens(næringens)verdiskaping,mens summen over allenæringer i alleregioneri et land, kallesnasjonens verdiskapingellerbrutto nasjonalprodukt (BNP). For regionersdels kallesverdiskaping ofte Brutto regionprodukt (BRP) ellerbare regionalverdiskaping 6. Økonomisk vekst i løpet av et år er BRP ved utgangenav året fratrukketbrp ved inngangentil året (målesofte i prosent av BRP ved inngangentil året). BRP kan måles fra tilgangs- eller anvendelsessiden.siden produksjonen av næringsstatistikkikkealltider liketidligferdig,og denne statistikkenikkealltider likepåliteligpå regionaltnivå,kan det værehensiktsmessigå bruke inntekts- ellerskattestatistikkdersom man skalmåle verdiskapingeni en region.imidlertid gir ikkedette data fordelt på næringer. Derfor kan det værehensiktsmessigå benytte regnskapsdatafra bedrifter (Dun and Bradstreet)dersom man skalsammenliknenæringer.man får selvsagtkun med regnskapspliktigevirksomheteri dette tilfellet, og talleneer ikkejustert for hovedkontoreffekter. Det erogsåviktigåunderstrekeat BRP 5 Driftsresultatbrukes ofte som en tilnærmingtil kapitalavlønning. 6 BNP (på regionaltnivå),brp og regionalverdiskapinger tre begreper som kan brukesom hverandre,og somtilsvarerregionens verdiskaping.

31 25 målt fra produksjonssidagir verdiskapingenetter foretakenes (eventuelt bedriftenes)lokalisering,mens BRP målt fra inntektssida gir verdiskapingenmålt etter inntektsmottakernesbosted. Forskjellen mellomde to måtene å måle på er størst i områder med stor pendling. I praksisbenyttesofte sysselsetting(sysselsettingsvekst)som en indikator på den økonomiske veksten i en region.dette er data som er relativt raskt tilgjengelige.ved å kombinere sysselsettingsdata med andre data (inntekt,regnskapsdataetc) kan man få en god oversiktover veksten og næringsutviklingeni regionen, som også er sammenliknbarmed tilsvarendeoversikterfra andre regioner.man kan for øvrig også sammenholde næringsdataog inntektsstatistikkmed befolkningsdata. Vekst i antallinnbyggereer en sværtviktigfaktor både når det gjeldertilbud av arbeidskraftog når det gjeldertjenestetilbud, blant annet knyttet til kommunale tjenester.gjennom personretta overføringerhar befolkningsutviklingenogså effekter for inntektsutviklingeni regionen. Til slutt vilvi bare nevne at regionaltbnp (ellerbrp)som begrep ikkeer problemfritt. BNP som statistiskmål følgerstandard for nasjonalregnskap.i prinsippet skal begrepet omfatte all produksjon i en nasjon. Definisjonenesom er brukt utelater imidlertiden rekke typer produksjon som vi vet finnes, blant annet omsorg i hjemmet og grønn produksjon.samtidigmålesikkeverdiskapingen på samme måte i privat og offentligvirksomhet,siden det ikkeer noe ordinært marked for offentligeprodukter og det derfor er vanskeligå måle verdienav produksjonen ved hjelp av salgsinntekteri offentligsektor. I tilleggmålerman ikkekapitalbeholdningeni hele offentligsektor investeringerforetas løpende og som en ordinær utgiftspost. I deleravoffentligsektor er derfor verdiskapingensatt lik lønnskostnadene.regionermed stor andel offentligsysselsetting (produksjon)vil derfor automatisk og per definisjonha lavere BRP enn en region med mindre andel offentligsysselsetting,selv om produksjonen reint funksjonelt er den samme i begge regioner. Et tredje forhold av betydninger at de næringsaggregatenesom brukes i nasjonalregnskapet ikkenødvendigvistilsvarerde aggregatene som ønskes brukt i en regionanalyse.et eksempelher er turisme, som typiskregnes som én næringi en del turistregioner,men som er spredt over mange næringeri nasjonalregnskapet.

32 26 Viønskerogsååpekepåat bådebnp- og BRP-begrepetrepresenterer absolutte størrelser. Vekst i BNP ellerbrp er relativestørrelser som representerer endringover tid. Både når man ser på nasjonale tall og regionaletaller det imidlertidvanligå måle henholdsvis BNP og BRP per innbygger(ellerper sysselsatt).dette kan brukes som en tilnærmingbåde til produktivitetsbegrepetog tilvelferdsbegrepet 7 og gir grunnlagfor å sammenlikneverdiskapingenhenholdsvis mellomland og mellomregioner.slikesammenlikninger genererer forskjellersom enten skyldesforskjelleri BRP (BNP) elleri antallinnbyggere(ellersysselsatte),altså forskjellerenten i tellerog/eller i nevner i brøken. Forskjellenei telleren(nivåetpå BRP eller BNP) henger sammen med at produksjonen varierer, for eksempelpå grunn av forskjelli næringsstrukturen.i regionale analyserhar dette en vissbetydning.imidlertider forskjeler i nevneren også en sværtviktigforklaringsfaktor,særlignår det gjelderregionaleanalyser.brpmålesofteper innbyggerbosatt i regionen.når man målerpå denne måten, korrigererman ikkefor inn- og utpendling.det betyr at BRP per innbyggeri innpendlingsregioner automatiskblir høyere enn BRP per innbyggeri utpendlingsregioner.målesbrp per innbyggerfra inntektssida (med utgangspunkti inntekts- ellerskattestatistikken),er det imidlertidbosted som liggertil grunn både når det gjelderbrp og antall innbyggere, slikat betydningenav pendlingsproblematikken blir redusert De viktigste ressurseneog fortrinnene i Tromsøregionen En viktigdel av kunnskapsinnhentingenhar vært å foreta en kvantitativ kartleggingav Tromsøregionensressurser og fortrinn, med utgangspunktitilgjengeligstatistikk.kartleggingener basert hovedsakeligpå NIBRs versjon av Bedrifts- og foretaksregisteret og befolkningsstatistikk,men også på oversikterover kompetanse og utdanning, tjenesteproduksjon,infrastruktur og senterstruktur. I tillegghar det vært viktigå kartleggeen del forhold som ikkekan gjenfinnesi statistikker.miljøforhold,både fysiskog sosialt,er eksemplerpå slikeforhold. Dette kan også knyttes opp mot innovasjonsfaktoreri virksomhetenei regionen. Denne delen av 7 BNP per innbyggeregner seg best som et uttrykkfor velferdsnivå,mens BNP per sysselsattegner seg best som et uttrykk for produktivitetsnivå.

Drøftingsmøte i prosjektet Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen, kl. 1130-1500, 14. november 2014 i Tromsø Rådhus

Drøftingsmøte i prosjektet Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen, kl. 1130-1500, 14. november 2014 i Tromsø Rådhus 1 Drøftingsmøte i prosjektet Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen, kl. 1130-1500, 14. november 2014 i Tromsø Rådhus 1. Programmet Bolk 1 (1130-1200) : Plenum 1130-1140 : Velkomst og bakgrunn

Detaljer

Samspill mellom by og omland som kilde til økonomisk vekst

Samspill mellom by og omland som kilde til økonomisk vekst Bilde: istockphoto.com Samspill mellom by og omland som kilde til økonomisk vekst Jens Fredrik B. Skogstrøm Kilde: Regjeringen.no/Produktivitetskommisjonen 2015 Befolkningsvekst 1980-2014 45% 40% 35% 30%

Detaljer

Søknad Byregion Fase 2

Søknad Byregion Fase 2 Søknad Byregion Fase 2 Søknadsnr. 2015-0038 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Utviklingsprogrammet for byregioner fase 2 (2015-2017) Prosjektnavn Robuste,bærekraftige sentre i felles bo og arbeids

Detaljer

Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag

Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag Presentasjon for Orkdal regionråd, Børsa, 13.12.2013 NIBR-rapport 2013:13 Frants Gundersen Bjørg Langset Kjetil Sørlie Vidar Vanberg Norskehavet Kyrksæterøra Brekstad

Detaljer

«Region» brukes samtidig på ulike nivå, som f.eks. Østlandsregionen, Osloregionen og Oslofjordregionen som alle inkluderer Mosseregionen.

«Region» brukes samtidig på ulike nivå, som f.eks. Østlandsregionen, Osloregionen og Oslofjordregionen som alle inkluderer Mosseregionen. Prosjektet "Utredning av ny kommunestruktur i Mosseregionen" Vedlegg 1 Notat Til: Utredningsutvalget Fra: Prosjektleder Arne Bruknapp Dato: 08.06.15 Revidert 22.09.15 Mosseregionen utviklingen fram til

Detaljer

Søknad Byregion Fase 2

Søknad Byregion Fase 2 Søknad Byregion Fase 2 Søknadsnr. 2015-0043 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Utviklingsprogrammet for byregioner fase 2 (2015-2017) Prosjektnavn By- og regionutvikling og næringsutvikling på Nedre

Detaljer

Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen

Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen Steinar Johansen Knut Onsager Kjetil Sørlie Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen Andre publikasjoner fra NIBR: Rapportene koster fra kr 250,-

Detaljer

Internasjonale attraktivitetserfaringer, og konsekvenser for Norge av Rolf Røtnes

Internasjonale attraktivitetserfaringer, og konsekvenser for Norge av Rolf Røtnes Internasjonale attraktivitetserfaringer, og konsekvenser for Norge av Rolf Røtnes Velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner skaper vekst OG er forberedt på press København Aarhus Stockholm Hamburg Sidefod

Detaljer

Mulighetsstudie: Ryfylke etter / med Ryfast

Mulighetsstudie: Ryfylke etter / med Ryfast Mulighetsstudie: Ryfylke etter / med Ryfast Næringsforeningen i Stavanger regionen ved Ressursgruppe for Ryfylke Næringsforeningen i Stavanger-regionen, Om prosjektet: Mulighetsstudie Ryfylke etter Ryfast

Detaljer

Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet

Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet Hanne Mari Nyhus, Lillehammer kommune Torhild Andersen, Østlandsforskning Utviklingsprogrammet for byregioner Lillehammer

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Ofoten regionråd Vedlegg B - Bakgrunn og beskrivelse Samfunnsanalyse «Vekstkraft i Ofoten»

Ofoten regionråd Vedlegg B - Bakgrunn og beskrivelse Samfunnsanalyse «Vekstkraft i Ofoten» 1. Bakgrunn 1.1 Byregionprogrammet Narvik kommune deltar, sammen med kommunene Ballangen, Evenes, Tjeldsund og Tysfjord i regjeringens utviklingsprogram for byregioner, som en av 33 byregioner i Norge.

Detaljer

Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen

Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen Steinar Johansen Knut Onsager Kjetil Sørlie Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen Andre publikasjoner fra NIBR: Rapportene koster fra kr 250,-

Detaljer

Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet. Ringebu 28. august 2014 Ordfører Espen Granberg Johnsen Lillehammer

Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet. Ringebu 28. august 2014 Ordfører Espen Granberg Johnsen Lillehammer Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet Ringebu 28. august 2014 Ordfører Espen Granberg Johnsen Lillehammer Lillehammer og Gudbrandsdalen Utviklingsprogram for byregioner

Detaljer

i KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET

i KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET i KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET Søknadsskjema for Bolyst 2011. (/((---(N 1. Hva er navnet på Tettstedutvikling i et folkehelseperspektiv! 2. Hvem er juridisk eier av 3. Søknadsbeløp: 4. Når skal prosjektet

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Risør bystyre, 18. februar 2016

Risør bystyre, 18. februar 2016 Risør bystyre, 18. februar 2016 Vincent Fleischer Et næringsvennlig Risør et faglig og et personlig perspektiv Agenda Hvordan går det med norske distrikter? Risør har et problem! Hvilke løsninger har dere?

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser Sammendrag: Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser TØI rapport 1458/15 Forfatter(e): Frants Gundersen og Randi Hjorthol Oslo 15 sider Reduksjon i bilbruk på arbeidsreisen i

Detaljer

Byregionprogrammet. Regioner som samarbeider lykkes bedre enn regioner som ikke gjør det. Vekst hos naboen er avgjørende for vekst

Byregionprogrammet. Regioner som samarbeider lykkes bedre enn regioner som ikke gjør det. Vekst hos naboen er avgjørende for vekst Byregionprogrammet Utviklingsprogram for byregioner - Byregionprogrammet - skal øke kunnskapen om samspillet mellom by og omland og regionenes næringsmessige potensiale Regioner som samarbeider lykkes

Detaljer

TRONDHEIMSREGIONEN en arena for samarbeid. Bård Eidet, daglig leder Trondheimsregionen

TRONDHEIMSREGIONEN en arena for samarbeid. Bård Eidet, daglig leder Trondheimsregionen TRONDHEIMSREGIONEN en arena for samarbeid Bård Eidet, daglig leder Trondheimsregionen Det politiske organet Ti kommuner og Sør-Trøndelag fylkeskommune Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Midtre

Detaljer

Regional planlegging og regional utvikling to sider av samme sak? Gerd Slinning, avdelingsdirektør Regionalpolitisk avdeling

Regional planlegging og regional utvikling to sider av samme sak? Gerd Slinning, avdelingsdirektør Regionalpolitisk avdeling Regional planlegging og regional utvikling to sider av samme sak? Gerd Slinning, avdelingsdirektør Regionalpolitisk avdeling Nasjonal nettverksamling for regional planlegging og stedsutvikling - Ålesund

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet. Knut Vareide Telemarksforsking

Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet. Knut Vareide Telemarksforsking Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Innenlands flytting Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitetsbarometeret

Detaljer

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Mange av oss har nettopp møttes på nok et vellykka

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Konferanse om offentlige innkjøp Knutepunkt Møre og Romsdal

Detaljer

Har Bergen flyskrekk? Hvorfor er det så vanskelig for Bergen å fly?

Har Bergen flyskrekk? Hvorfor er det så vanskelig for Bergen å fly? Har Bergen flyskrekk? Hvorfor er det så vanskelig for Bergen å fly? Bergen Bergensområdet flyr ikke Det er frustrerende for alle dem som ser at flymulighetene er til stede Hvorfor flyr vi ikke? Vi er blitt

Detaljer

Evaluering av byregionprogrammet. Survey februar 2017 Foreløpige resultater og forventede effekter

Evaluering av byregionprogrammet. Survey februar 2017 Foreløpige resultater og forventede effekter Evaluering av byregionprogrammet Survey februar 2017 Foreløpige resultater og forventede effekter IRIS NIBR Spørsmål i surveyen (avkryssing, tekst) Hovedmål, Delmål, Tiltak (1-3) Resultater prosjektet

Detaljer

DE MELLOMSTORE BYENE PÅ ØSTLANDET Rolle og betydning for økt konkurransekraft på Østlandet

DE MELLOMSTORE BYENE PÅ ØSTLANDET Rolle og betydning for økt konkurransekraft på Østlandet RAPPORT DE MELLOMSTORE BYENE PÅ ØSTLANDET Rolle og betydning for økt konkurransekraft på Østlandet MENON-PUBLIKASJON NR. 33/2016 Av Anne Espelien og Kristina Wifstad Forord På oppdrag for Østlandssamarbeidet

Detaljer

INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER

INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 22.08.2016 2015/4383-28500/2016 / L02 Saksbehandler: Kari Huvestad Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 13.09.2016 INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER

Detaljer

Byen og regionen Et vanskelig samliv

Byen og regionen Et vanskelig samliv Byen og regionen Et vanskelig samliv Tor Selstad Professor i samfunnsgeografi og planlegging Høgskolen i Lillehammer Norsk planmøte Bergen22. 23. oktober Svake regionale tradisjoner? Nei! Gamle len ble

Detaljer

STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN

STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN Innhold 1 Innledning... 3 2 Sentrale føringer... 4 2.1 Kriterier for god kommunestruktur... 4 2.2 Oppgaveoverføring til kommunene... 5 2.3 Regional organisering...

Detaljer

Næringslivsindeks Kvam

Næringslivsindeks Kvam Næringslivsindeks Kvam Av Knut Vareide Arbeidsrapport 14/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Kvam 4 " Lønnsomheten i Kvam og nabokommunene

Detaljer

Bergen våg å bygg by!

Bergen våg å bygg by! Bergen våg å bygg by! De siste 20-30 årene, hovedtrekk Vekst Urbanisering Sentralisering Gentrifisering Velkommen til CITY Befolkningsutviklingen i Oslo 700000 600000 500000 400000 300000 200000 100000

Detaljer

Produktivitet og urbanisering. Jørn Rattsø

Produktivitet og urbanisering. Jørn Rattsø Produktivitet og urbanisering Jørn Rattsø Urbaniseringsseminaret, Fredag 24. november 2014 Bykonkurransen FT/26. april 2014: Byer, ikke land, er nøkkelen til morgendagens økonomi De beste studentene søker

Detaljer

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune? I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

Livskraftige kystsamfunn

Livskraftige kystsamfunn NIBR-UMB-prosjektet (2010-2013): Livskraftige kystsamfunn Forskerne: Knut Onsager (NIBR) pl. Lene Schmidt (NIBR) Guri Mette Vestby (NIBR) Knut Bjørn Stokke (UMB) Internasjonal ekspertgruppe : Ruben C Lois

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Uttalelse til planprogram - regional delplan for attraktive byer og tettsteder

Uttalelse til planprogram - regional delplan for attraktive byer og tettsteder Møre og Romsdal fylkeskommune post@mrfylke.no Kristiansund, 2. september 2013 Uttalelse til planprogram - regional delplan for attraktive byer og tettsteder Kom vekst stiller seg positive til at det utarbeides

Detaljer

By og omland i Norge er byene kilder 2l vekst? Jens Fredrik B. Skogstrøm

By og omland i Norge er byene kilder 2l vekst? Jens Fredrik B. Skogstrøm By og omland i Norge er byene kilder 2l vekst? Jens Fredrik B. Skogstrøm Vi skal utrede hvordan samspill kan føre 2l økonomisk vekst En streng håndtering av årsakssammenhenger De9e er vi i gang med nå.

Detaljer

Mye for pengene? Hanne Jordell Samfunnsøkonomisk analyse AS

Mye for pengene? Hanne Jordell Samfunnsøkonomisk analyse AS Mye for pengene? Hanne Jordell Samfunnsøkonomisk analyse AS Prosjekt i to deler 1. Kritisk gjennomgang av rasjonale for innsats knyttet til stedsutvikling og lokal samfunnsutvikling, med et særlig blikk

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

Næringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE

Næringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE Næringsanalyse for E39-regionen Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE TF-notat nr. 34/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for E39-regionen TF-notat nr: 34 /2009 Forfatter(e): Knut Vareide

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

Velkommen! Presentasjon av budsjettet for 2017 og ny målstruktur Spørsmål

Velkommen! Presentasjon av budsjettet for 2017 og ny målstruktur Spørsmål Kommunal- og moderniseringsdepartementet Velkommen! Dagsorden Presentasjon av budsjettet for og ny målstruktur Spørsmål Pause Rapportering, videre arbeid høsten 2016, samarbeid med fylkeskommunene Spørsmål

Detaljer

Hva kjennetegner regionene som lykkes? av Rolf Røtnes

Hva kjennetegner regionene som lykkes? av Rolf Røtnes Hva kjennetegner regionene som lykkes? av Rolf Røtnes Velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner skaper vekst OG er forberedt på press København Aarhus Stockholm Hamburg Sidefod 26. januar 2015 Slide

Detaljer

Innovasjon og entreprenørskap i et regionalpolitisk perspektiv. Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu, KRD

Innovasjon og entreprenørskap i et regionalpolitisk perspektiv. Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu, KRD Innovasjon og entreprenørskap i et regionalpolitisk perspektiv Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu, KRD 1 Disposisjon Regionalpolitikk fordi periferien står sterkt Å skyte på bevegelige mål Store regionale

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE BYR INN-TRØNDELAG FASE 2, 2015 2017

PROSJEKTBESKRIVELSE BYR INN-TRØNDELAG FASE 2, 2015 2017 PROSJEKTBESKRIVELSE BYR INN-TRØNDELAG FASE 2, 2015 2017 Bakgrunn Kommunene Steinkjer, Inderøy og Verran har siden 2003 utviklet det interkommunale samarbeidet; først gjennom samarbeidsavtaler, deretter

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Deres ref. Saksbeh. Vår ref. (Bes oppgitt ved svar) 2010/717-1595/2011/ Dato 16.05.2011 Marianne Johnsen, tlf.: 1 av 9 Språksenter VEDTATT SPRÅKPLAN FOR NESSEBY KOMMUNE

Detaljer

By- og regionsenterpolitikk i Nordland

By- og regionsenterpolitikk i Nordland By- og regionsenterpolitikk i Nordland Greta Johansen 11. November 2015 Foto: Thor-Wiggo Skille Befolkningsutvikling i Nordland Befolkningsveksten i Nordland skjer i hovedsak i de regionale sentrene. Sentraliseringen

Detaljer

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten

Detaljer

Bolyst og Attraktive bomiljø i Telemark - Den kjenner best hvor skoen trykker som har den på?

Bolyst og Attraktive bomiljø i Telemark - Den kjenner best hvor skoen trykker som har den på? TELEMARK FYLKESKOMMUNE Bolyst og Attraktive bomiljø i Telemark - Den kjenner best hvor skoen trykker som har den på? Fyresdal 5. september 2014 Kommunen som arenabygger og pådriver Drøm for målgruppe

Detaljer

Bo- og flyttemotivundersøkelsen

Bo- og flyttemotivundersøkelsen Bo- og flyttemotivundersøkelsen 008 Hva kan den fortelle om tilflyttingen til og bosettingen i Fjellregionen? Kjetil Sørlie, NIBR. Kvikne 7.5.009 Bo- og flyttemotivundersøkelsen 008: Hvorfor flytte? Hvorfor

Detaljer

Hva kjennetegner regionene som lykkes? av Rolf Røtnes og Anne Espelien

Hva kjennetegner regionene som lykkes? av Rolf Røtnes og Anne Espelien Hva kjennetegner regionene som lykkes? av Rolf Røtnes og Anne Espelien Tetthet fremmer vekst Tette bo- og arbeidsmarkedsregioner er viktige kilder til vekst Transaksjonskostnader blir lavere Bedrer grunnlaget

Detaljer

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER FAGDAG OM HELHETLIG BOLIGBYGGING I SAMARBEID MED HUSBANKEN 10.03.2016 Eli Nakken Lundquist, Buskerud fylkeskommune HVA ER BY- OG

Detaljer

Tilhørighet og veivalg for Eide kommune

Tilhørighet og veivalg for Eide kommune Tilhørighet og veivalg for Eide kommune Innbyggerundersøkelse i Eide kommune 13. 19. mai 2015 Oppdragsgiver: NIVI/ Eide kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 13. 19. mai 2015 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Helhetlig samfunnsanalyse. Utviklingsprogrammet for byregioner Begrenset anbudskonkurranse

Helhetlig samfunnsanalyse. Utviklingsprogrammet for byregioner Begrenset anbudskonkurranse BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Bergen Rådhus Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 05556/55566275 Telefaks 55566330 klima.miljo.byutvikling@bergen.kommune.no Helhetlig samfunnsanalyse. Utviklingsprogrammet

Detaljer

Næringslivets forventninger til kommunene. Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland

Næringslivets forventninger til kommunene. Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland Næringslivets forventninger til kommunene Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland Dette er NHO 17 400 bedrifter innen håndverk, industri og service Medlemsbedriftene sysselsetter ca. 450 000 personer

Detaljer

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling!

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Kva kjenneteiknar kommunar og regionar som lukkast med næringsutvikling? Korleis ligg kommunane og regionane i Hordaland an? Kva kan kommunane sjølve gjere for

Detaljer

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres? Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN Saksfremlegg Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Tilhørighet og veivalg for Midsund kommune

Tilhørighet og veivalg for Midsund kommune Tilhørighet og veivalg for Midsund kommune Innbyggerundersøkelse i Midsund kommune 28. sept. 6. okt. 2015 Oppdragsgiver: NIVI/ Midsund kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 28. sept.

Detaljer

Byregionprogrammet (ByR)

Byregionprogrammet (ByR) Byregionprogrammet (ByR) Kommunal- og moderningseringsdepartementet (KMD) Koordinator: Distriktssenteret (KUD) 33 byregioner i Norge Byregionen Harstad- samspill imella bygd og by (Harstad, Kvæfjord, Ibestad,

Detaljer

Årlig rapport BOLYST

Årlig rapport BOLYST Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Til: KRD Fra: Nordre Land Kommune Dato: 20.april 2012 Årlig rapport BOLYST Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Nordre Land Kommune Ekte Landsbyliv Ingrid

Detaljer

Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm

Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm Kort om prosjektet og Menon Prosjektets hovedproblemstillinger Måling av økonomisk

Detaljer

Attraktivitetsbarometeret. Knut Vareide Telemarkforsking-Bø

Attraktivitetsbarometeret. Knut Vareide Telemarkforsking-Bø Attraktivitetsbarometeret Knut Vareide Telemarkforsking-Bø Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

PROGRAMNOTAT

PROGRAMNOTAT PROGRAMNOTAT 2012-2015 PROGRAM FOR STORBYRETTET FORSKNING Storbyene har spesielle utfordringer som det er viktig å belyse gjennom forskning. De fem storbyene (Bergen, Kristiansand, Oslo, Stavanger, Trondheim)

Detaljer

3/2012. Prosjektavtale 2012. Nordland Fylkeskommune. Tore Vånge, KUN Senter for kunnskap og likestilling. www.kun.nl.no

3/2012. Prosjektavtale 2012. Nordland Fylkeskommune. Tore Vånge, KUN Senter for kunnskap og likestilling. www.kun.nl.no 3/2012 Prosjektavtale 2012 Nordland Fylkeskommune Tore Vånge, KUN Senter for kunnskap og likestilling www.kun.nl.no Innhold Sammendrag... 1 Gjennomførte tiltak... 2 Tiltak 1 Forum for likestilling og

Detaljer

Namdalen i lag og Byregionprogrammet. Susanne Bratli og Bente Estil

Namdalen i lag og Byregionprogrammet. Susanne Bratli og Bente Estil Namdalen i lag og Byregionprogrammet Susanne Bratli og Bente Estil Strategisk kart for Region Namdal - Namdalen 2025 Namdalen et godt sted å leve, en attraktiv region for næringsliv og en attraktiv region

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Gode resultat er målet for alt arbeid i fylkeskommunen.

Gode resultat er målet for alt arbeid i fylkeskommunen. Fylkesrådmannen sin velkomsttale 17. nov. 2010 AGP-konferansen i Ålesund Velkommen til den andre arbeidsgiverpolitikk - konferansen for alle ledere og mellomledere, tillitsvalgte og verneombud i Møre og

Detaljer

Søknad Byregion Fase 2

Søknad Byregion Fase 2 Søknad Byregion Fase 2 Søknadsnr. 2015-0044 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Utviklingsprogrammet for byregioner fase 2 (2015-2017) Prosjektnavn Utviklingsprogrammet - Molderegionen Kort beskrivelse

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Vi trives i hjel! Glimt fra Lokalsamfunnsundersøkelsen 2013. Oddveig Storstad Norsk senter for bygdeforskning

Vi trives i hjel! Glimt fra Lokalsamfunnsundersøkelsen 2013. Oddveig Storstad Norsk senter for bygdeforskning Vi trives i hjel! Glimt fra Lokalsamfunnsundersøkelsen 2013 Oddveig Storstad Norsk senter for bygdeforskning Lokalsamfunnsundersøkelsen (LSU) Gjennomført første gang 2011. Ambisjonen er å gjennomføre LSU

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

HØRINGSUTKAST. Strategisk Næringsplan for INN-TRØNDELAG. Versjon 24.08 2015

HØRINGSUTKAST. Strategisk Næringsplan for INN-TRØNDELAG. Versjon 24.08 2015 HØRINGSUTKAST Strategisk Næringsplan for INN-TRØNDELAG 2015 2018 Versjon 24.08 2015 INNHOLD 1. BAKGRUNN 3 2. STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR INN-TRØNDELAG, FAGLIG TILNÆRMING 5 3. KORT OM INN-TRØNDELAG 8 4.

Detaljer

Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill

Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill Nasjonal vekst (konjunkturer) + Strukturelle betingelser + Næringsattraktivitet = Veksten i næringslivet i Norge Andel av næringslivet i vekst/nedgangsbransjer.

Detaljer

Byregionprogrammet (KMD) - Samfunnsanalyse Namdalen. Samhandlingen mellom Namsos som regionby og omlandet med mål om økt vekstkraft

Byregionprogrammet (KMD) - Samfunnsanalyse Namdalen. Samhandlingen mellom Namsos som regionby og omlandet med mål om økt vekstkraft Byregionprogrammet (KMD) - Samfunnsanalyse Namdalen Samhandlingen mellom Namsos som regionby og omlandet med mål om økt vekstkraft Anne Wally Ryan, Høgskolen i Nord-Trøndelag Avd. Næring Samfunn Natur

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene

Detaljer

Bypakker og bysatsing

Bypakker og bysatsing Bypakker og bysatsing Regionale samferdselsmøter 2013 Gry Halvorsen Bypakker & Bysatsing = Byutvikling Bypakker Koordinert by- og transportutvikling Byregionene er avhengig av et funksjonelt transportsystem,

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016 Saksnr.: 2016/6027 Løpenr.: 31868/2016 Klassering: Saksbehandler: Knut Johan Rognlien Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016

Detaljer

Kommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang

Kommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang Kommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang Særtrekk, utfordringer og muligheter Av Per Kristian Alnes Østlandsforskning Mange kommuner har nedgang i befolkning og sysselsetting Ø Hva er de store

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/2014 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Nedgang i sysselsettingsrater i hele

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

UTTALELSE TIL MÅL, STRATEGIER OG RETNINGSLINJER FOR REGIONAL PLAN FOR BÆREKRAFTIG AREALPOLITIKK (RPBA) I VESTFOLD

UTTALELSE TIL MÅL, STRATEGIER OG RETNINGSLINJER FOR REGIONAL PLAN FOR BÆREKRAFTIG AREALPOLITIKK (RPBA) I VESTFOLD 1 av 5 Til Vestfold Fylkeskommune Regionalsektoren Svend Foynsgate 9 3126 TØNSBERG Vår saksbehandler Amund Kind Deres dato Deres referanse UTTALELSE TIL MÅL, STRATEGIER OG RETNINGSLINJER FOR REGIONAL PLAN

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING Rådmannens innstilling: Kommunal- og moderniseringsdepartementets

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen.

Søknadsskjema for Bolyst. Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen. Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen. 2. Hvem er juridisk eier av Glåmdal regionråd, org nr 995 192 691 3. Søknadsbeløp: 1 750 000 4. Når skal prosjektet

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

år Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Kongsberg Historisk utvikling. Tallmaterialet er utarbeidet av Vista Analyse på oppdrag fra NHO

år Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Kongsberg Historisk utvikling. Tallmaterialet er utarbeidet av Vista Analyse på oppdrag fra NHO NHO S NÆRINGS-NM : NHOs Nærings-NM rangerer kommunene etter hvor næringslivet gjør det best. Rangeringen er basert på bedriftenes vekst og lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets relative størrelse

Detaljer

Stedstilhørighet og mobilitet -innvandreres bosetting i distriktskommuner-

Stedstilhørighet og mobilitet -innvandreres bosetting i distriktskommuner- Stedstilhørighet og mobilitet -innvandreres bosetting i distriktskommuner- Seniorforsker Guri Mette Vestby Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) guri-mette.vestby@nibr.no Bygdeforskningsdagen

Detaljer