SOL nettverksamling Oppvekstprogrammet Steinkjer 4. februar v/ Marieke Scherjon, PPT Levanger

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SOL nettverksamling Oppvekstprogrammet Steinkjer 4. februar 2016. v/ Marieke Scherjon, PPT Levanger"

Transkript

1 SOL nettverksamling Oppvekstprogrammet Steinkjer 4. februar 2016 v/ Marieke Scherjon, PPT Levanger

2 Kursdagens innhold Hvordan forebygge lesevansker i størst mulig grad? Hvordan jobbe med de elevene som likevel strever? SOLing på U-trinn 2

3 Hjelper tidlig innsats? Leseforsker Torleif Høien: Tidlig innsats kan bidra til at så mange som 80% av elever med disposisjon for å utvikle lesevansker, kan komme inn i en god utvikling. Men da må innsatsen gjøres på 1. og 2. trinn. Venter man til 3. trinn, synker andelen til 50 %. Ved tiltak satt i verk på 5. trinn eller senere, er det kun % som vil oppnå normal lesehastighet. 3

4 Faktorer som påvirker leseferdighet Generelle evner Konsentrasjon Oppmerksomhet Leseferdighet Selvbilde Trygghet Egeninnsats Motivasjon Holdning Syn Hørsel Motorikk Miljø: Oppfølging Oppmuntring Undervisning 4

5 Hva gjør vi med elevene som strever med lesing? 1. Finn elevene som strever 2. Sett opplæringa i system 3. Elevene som strever trenger: TID: langsommere progresjon OVERLÆRING: mye repetisjon BEVISSTGJØRING: Språkets FORM: ords oppbygning av lyder og stavelser Språkets INNHOLD: hva ord og begreper betyr 5

6 Finn elevene som strever 1. Finn elevens lesenivå i SOL-pyramiden På hvilket nivå forventer vi at eleven skal være? Hvilke ferdigheter må eleven mestre for å komme seg videre til neste nivå i lesetrappa og hvilke tiltak må til? 2. Test elevene med normert leseprøve: Alle: IL-basis (1-2. kl), Carlsten, Ordkjedetest, Nasjonal prøve Bekymring: STAS, Språk 6-16, LOGOS. Testene sammenligner eleven med sin egen aldersgruppe. STAS, LOGOS og Språk 6-16 kan vise årsak til vansker. 3. Dann deg en hypotese om årsak til forsinket/avvikende leseutvikling. Mange ulike forhold kan påvirke leseutvikling. Blant de 20% svakeste leserne, er det kun 3-5 % som har dysleksi. 6

7 Sett opplæringa i system! 1. Daglig trening av lydbevissthet i hele 1.klasse. Noen trenger å fortsette med det også i hele 2.klasse. 2. Daglig fokus på ords oppbygning av lyder, stavelser, endelser, forstavelser, konsonantgrupper, komplekse grafem. 3. Daglig fokus på tekstforståelse gjennom innlæring av nye begreper og systematisk bruk av læringsstrategier. 4. Daglig trening i høytlesing ved repetert lesing. 5. Multisensorisk bokstavinnlæring 6. Skrive seg til lesing 7. Helhetslesing og veiledet lesing 8. Intensive lesekurs 7

8 Hva vil det si å lese? Lesing = avkoding x forståelse For å lære avkoding, trenger eleven språklig bevissthet. For å forstå, trenger eleven språklige ferdigheter. 8

9 Lesetrappa 9

10 Lesetrappas grunnmur består av to deler Grunnmuren består av: 1. Språklig bevissthet omfatter språkets FORM-side 2. Språklige ferdigheter omfatter språkets INNHOLD-side 10

11 Hva gjør vi når grunnmuren har hull? Hvis grunnmuren i lesetrappa ikke er på plass, er det viktig at barnet fortsatt får hjelp til å bygge sin grunnmur samtidig som barnet får leseopplæring. Hvis store hull og mangler, bør leseopplæringa skje med langsommere progresjon, mye repetisjon og jobbe mye med bevisstgjøring. 11

12 5 områder for leseutvikling 1. Fonologisk bevissthet 2. Ordavkoding 3. Leseflyt Eleven trenger SPRÅKLIG BEVISSTHET for å utvikle disse områdene. 4. Leseforståelse 5. Leseinteresse Eleven trenger SPRÅKLIGE FERDIGHETER for å utvikle disse områdene 12

13 Hva er språklig bevissthet? Evne til å være oppmerksom mot språkets lydstruktur og ords oppbygning. Fokusere på ordenes form i stedet for ordenes innhold. Et lydbevisst barn kan: 1. Rime 2. Vet hva ord og setning er 3. Klappe stavelser 4. Finne første lyd i ord 5. Finne alle lydene i ord 13

14 Grunnmuren for språklig bevissthet 14

15 Hvorfor er språklig bevissthet viktig? Bevissthet om språklydene og språkets lydstrukturer er svært viktig for selve kodeknekkingsprosessen. Bevissthet om ords oppbygning spiller en svært viktig rolle når man skal klatre opp lesetrappa, fra fonologisk lesing (lydering) til ortografisk lesing (lese stavelser og helord). 15

16 Ordenes FORM E-p-l-e-k-a-k-e-n-e Ep-le-ka-ke-ne Eple-kakene Eplekak-ene Eplekakene Ordet har 10 lyder Ordet har 5 stavelser Ordet er sammensatt Ordet har endelsen ene Ordet er en helhet med en bestemt betydning 16

17 Hvordan utvikle språklig bevissthet? For å bygge en god grunnmur, er det helt nødvendig å sette av tid HVER ENESTE DAG til å trene opp språklig bevissthet. I 1. klasse bør alle barna leke med språkrytme, ord og lyder i minst 20 min. daglig. Noen barn må fortsette med dette daglig også i 2.klasse. 17

18 Ideer til arbeid med språklig bevissthet Jørgen Frost: Språkleker Heidi Tingleff: Språkverkstedet Liv Engen: Lærerens ABC Vebjørn Skjelfjord: Lærerveiledning til Min ABC Denne lista er ikke komplett. Det fins mye annet godt materiell på markedet. 18

19 Hva er språklige ferdigheter? Vår forståelse for innholdet i ord og ytringer. Barnets ordforråd spiller en svært avgjørende rolle for utvikling av god leseforståelse og faglig utvikling. Det er barnets forståelse av talespråkets innhold som vil være avgjørende for om barnet får mening ut av det som skal leses. 19

20 Ordforrådets betydning Ordforrådet påvirker leseforståelsen. Når vi forstår innholdet i ord og setninger, får vi en leseopplevelse og utbytte av å lese. Ordforrådet påvirker ordavkodingen. Når vi forstår ordene vi leser, er det mye lettere å huske hvordan ordene skrives og ser ut. Ordforrådet er viktig for å få automatisert lesinga, det vil si å kunne lese med fart og flyt. 20

21 Ordforrådets betydning forts. Ordforrådet påvirker vår tenking. Språk og tenking er to sider av samme sak som påvirker hverandre gjensidig. Språket er et redskap for tenkingen. Jo flere ord vi kan, jo flere tanker kan vi tenke og jo lettere er det å forstå ulike sammenhenger. Jo flere ord vi kan, jo lettere er det å knytte ny kunnskap og nye ferdigheter til ting vi kan og vet fra før. Ny kunnskap fester seg lettere. 21

22 Ordforrådets betydning forts. Ordforrådet i 1.klasse predikerer mer enn 30% av forskjellene i elevenes leseforståelse 10 år senere (Cunningham og Stanovich, 1997). Ordforrådet påvirker ordavkodingen (Frost mfl., 2005) Ordforrådet er en kritisk faktor for den skolefaglige utviklingen (Lervåg & Aukrust, 2010). Tidlig vokabularutvikling legger et viktig grunnlag for utvikling av fonologisk bevissthet. Utvikling av fonologisk bevissthet og ordforråd påvirker hverandre gjensidig i førskolealder. Sammen danner de et viktig grunnlag for leseutviklingen (Metsala og Walley, 1998). 22

23 Ordforrådets betydning forts. Forskjeller i barns ordforråd viser seg tidlig. Individuelle forskjeller i ordforrådsveksten ser ut til å være mer avhengig av miljø enn av gener (Plomin & Dale, 2000) Man kan derfor gå ut fra at svært mange barn har et uutnyttet potensiale når det gjelder språkutvikling. Det er derfor mye å hente ved at skolen driver med systematisk begrepsopplæring. Mange barns vansker med språkforståelse kan forebygges og reduseres. 23

24 Intensive lesekurs Arbeidsmåtene helhetslesing og veiledet lesing egner seg svært godt til lesekurs. Følgende hefter vil gi deg som lærer et svært godt utgangspunkt for å starte opp lesekurs: 1. God leseutvikling - Cappelen 2. Spesialpedagogisk leseopplæring Statped.no 3. En veileder om begrepslæring Statped.no 4. Ny start Lesesenteret 5. Lesetrening for svake lesere InfoVest forlag 6. Å bedre barns leseflyt, repetert lesing Aschehoug 7. Læringsstrategier, SOL sin eksempelsamling 24

25 Hefte: Ny start Liv Engen og Anne Brit Andreassen Beskriver systematisk undervisningsopplegg for elever som ganske tidlig faller fra den ordinære lese- og skriveopplæringa. Mange elever vil i en periode dra nytte av intensive og strukturerte opplegg i undervisninga. Uansett når tiltakene settes i verk, vil prinsippene som vektlegges i heftet være aktuelle. Det konkrete innholdet må imidlertid variere, avhengig av elevenes alder og ferdighetsnivå. 25

26 Hefte: Ny start - forts. Grunnprinsipp: iverksette tiltak raskt og prøve å få eleven inn på eller tilbake til rett spor. Bekymringsfull utvikling viser seg bl.a. ved bruk av kartleggingsverktøyet SOL. Opplegget i Ny start er veldig likt arbeidsmetoden Helhetslesing som beskrives i blåheftet Spesialpedagogisk leseopplæring. 26

27 Hefte: Ny start forts. Hver treningsøkt består av 4 faste poster: 1. Lesing av ny bok / tekst: INNHOLD 2. Fonologisk og ortografisk arbeid: FORM 3. Skriving: BRUK 4. Repetert lesing Heftet inneholder mange konkrete forslag til hva man jobbe med innenfor de ulike postene. 27

28 Hefte: Ny start forts. Rammefaktorer: Et individuelt tilpasset treningsopplegg bør ha en viss varighet, 3-4 måneder er vanlig. Bør gjennomføres 3-5 ganger i uka minutters konsentrert arbeid er det ideelle. Det betyr at hver post bare varer 5-10 min. Kan gjennomføres en til en og i liten gruppe. 28

29 Hefte: Ny start forts. Barn med konsentrasjonsvansker får ofte mer utbytte av undervisningsopplegg med faste rutiner og raske skift. Slik holdes elevene lettere i ånde. Små drypp kan være mer effektivt enn å «drukne» elevene med langvarig terping. Svært viktig at foreldrene og kontaktlærer er involvert i opplegget! 29

30 Hefte: Ny start forts. Mange elever strever med den motoriske delen av skriveprosessen. For elever som må bruke mye tid og energi på å forme bokstavene, kan det være hensiktsmessig å bruke PC til skrivetreningen. Likevel bør elevene i tillegg trene på skriftforming. Det motoriske arbeidet med å forme bokstavene er med på å støtte bokstavinnlæringen. Viktig å snakke om hvordan bokstavene ser ut, å beskrive dem med egne ord. Eks: J er en fiskekrok, B er en halv snømann, Q er en katt bakfra. 30

31 Hefte: Ny start forts. Sett fokus på mening: Den voksne skal ikke si: forstod du? Spør: Hva tenker du på når du hører ordet? Kan du forklare ordet? Kan du gjenfortelle det du har lest? Veiledet lesing er en grunnleggende arbeidsmåte som gjør læreren til et støttende stillas for eleven og det legges til rette for å samtale om tekstens innhold. 31

32 Hefte: Ny start forts. Hva er leseforståelse? FINNE informasjon TOLKE informasjon RESONNERE: analysere, finne sammenhenger, trekke slutninger Det må undervises i leseforståelse! Eleven må få oppgaver der de blir utfordret på å sjekke og bruke sin egen forståelse. 32

33 Hefte: Ny start forts. Tips til arbeid med leseforståelse: Bruk bilder aktivt til å skape forventning og førforståelse til en tekst. Hva tror du dette handler om? Har du noen gang? Lær elevene å orientere seg i en tekst. Se på bokas oppbygning, inndeling i kapitler, overskrifter, margnotater og lignende. Å lage spørsmål til en tekst er en bra lesestrategi for å sjekke egen forståelse. 33

34 SPRÅKVERKSTEDET EN VEILEDER OM BEGREPSLÆRING SPRÅKVERKSTEDET en virkningsfull metodikk for strukturert begrepslæring: Språkverkstedet dreier seg om: 1. En pedagogisk arbeidsmåte der en gjennom en systematisk tretrinnsmodell fokuserer på begrepenes innhold, form og bruk. 2. En enkel og lett gjennomførbar forskningsmetode som gjør det mulig å måle effekten av begrepsopplæringa som eleven har fått. 34

35 Språkverkstedet forts. Språkverkstedet beskrives i heftet: En veileder om begrepslæring en strukturert undervisningsmodell for barn og unge med språkvansker. Denne kan bestilles på: ISBN:

36 Språkverkstedet forts. Innholdet i Språkverkstedet: Drives som et intensivt kurs. Hver økt er på 30 min., omfanget er 3-5 økter per uke i 8 uker. Fokus på kun ett ord per økt. Gruppestørrelse: 3-5 deltagere. Tretrinnsmodell: Fase 1: Fokus på innhold - hva betyr ordet Fase 2: Fokus på form - oppbygning og lydstruktur Fase 3: Fokus på bruk - bruke ordet i en sammenheng 36

37 Språkverkstedet forts. BRUK INNHOLD FORM 37

38 Språkverkstedet forts. Kurspedagogen velger ut ord i samarbeid med klasselærer som det skal undervises i. Før man bestemmer hvilke ord man skal jobbe med, må man ha kartlagt elevene med ei lengre ordliste for å sjekke ut hvilke ord elevene kan og ikke. Av de ordene det skal øves på, er det gunstig at barnet kan ca. 40% av ordene fra før. Da er det lettere å bli vant med arbeidsmåten og eleven kjenner mestring. Man har også en kontrollordliste. På denne lista er det bare ord som elevene ikke kan. 38

39 Språkverkstedet forts. Forskning på arbeidsmetoden som Språkverkstedet representerer, har bevist at dette er en virkningsfull arbeidsmåte. Når elevene etter et kurs skal forklare ordene på øveordlisten, så kan de forklare ca. 80% av ordene, mens utgangspunktet før kurset var ca. 40%. Det interessante er at elevene etter et kurs også kan forklare 20% flere av ordene på kontrollordlisten, selv om de ikke har fått formell undervisning i disse ordene. Det betyr at elevene har lært seg å tenke og reflektere over ord, og at dette har en generaliseringseffekt. 39

40 Skrive seg til lesing Arne Trageton er en kjent talsmann for metoden å skrive seg til lesing. Mange barn i 6-årsalderen strever med finmotorikken. Ved å bruke PC allerede i begynneropplæringen, kan elevene lettere skrive seg til lesing. Det er lettere å lese det man har skrevet på PC enn det man har skrevet for hånd. Ved hjelp av talesyntese kan barna høre på det de selv har skrevet. De vil da fortere oppdage egne skrivefeil og bli nysgjerrig på rett skrivemåte. Skriv på PC lær å lese Arne Trageton (www.lex.no) 40

41 Lesing og skriving Lesing og skriving er to prosesser som utfyller hverandre, de går hånd i hånd. Lesing krever gjenkjenning av alle bokstavene og at man husker hvilken lyd som hører til hver bokstav. Skriving krever fremhenting av de bokstavene barnet trenger og de korresponderende lydene. 41

42 Utforsk ord Lesetrening for svake lesere Forklar tidlig at det fins to måter å lese på: 1. Sette lyd på hver bokstav og så sette lydene sammen til et ord. 2. Når vi har sett det samme ordet mange ganger, så kan vi til slutt kjenne igjen ordet som et bilde. Det er lurt, for det går mye fortere. Men da må vi øve masse. 42

43 Utforsk ord forts. Utforsk skrevne ord både i.f.t. skrivemåte, uttale og mening. Snakk om bokstavene og lydene i ordet Finn ord i ord. Eks: skole = sko + le Endre bokstavsekvens og lag nye ord. Eks: Ta bort K fra skole = sole Snakk om hva ord betyr. Hvilke andre ord passer sammen med dette ordet? 43

44 Utforsk ord forts. Begynn tidlig med å trene opp helordsmetoden. Gjør barna oppmerksom på at mange ord har en del til felles, som gjør ordet lettere å kjenne igjen. Rimord er god til slik bevisstgjøring. Når du kan lese hatt, så er det også lett å lese katt, datt, satt, ratt. 44

45 Utforsk ord forts. Gjør barna tidlig oppmerksom på stavelser. Når de kan lese SE-LE, så er det også lettere å lese SE-L, SE-TE. Gjør barna tidlig oppmerksom på forstavelser og endinger. Når de kan lese BAD-ING, så er det også lettere å lese SOL-ING, STEK-ING, BAK-ING. 45

46 Utforsk ord forts. Gjør barna tidlig oppmerksom på at det fins mange ord som ikke skrives akkurat slik som vi sier dem. Men likevel er det ikke tilfeldig hvordan ord skrives. Ordet LAGT skrives med G selv om vi uttaler det med K. Dette er fordi LAGT har sin opprinnelse i ordet LEGGE. Slik bevisstgjøring er nødvendig for at elevene skal forstå de ortografiske reglene. 46

47 SPESIALPEDAGOGISK LESEOPPLÆRING Gjennomgang av heftet Spesialpedagogisk leseopplæring en veileder Oddhild Godøy og May Britt Monsrud 47

48 Avsporing fra normalutvikling Elever som stagnerer eller sporer av i leseutviklinga trenger: Mange repetisjoner og mye trening Lære gode strategier for avkoding Lære gode strategier for leseforståelse 48

49 Stadiene i avsporing 49

50 HELHETSLESING Helhetslesing er en ramme for leseundervisning, utviklet av Jørgen Frost. Arbeidsmåten er egnet når eleven har sporet av eller stagnert og må settes på rett spor igjen. Lærer må finne ut akkurat hvor eleven har sporet av, og tiltak settes inn der hvor eleven er. Arbeidsprosessen i helhetslesing har 3 faser. 50

51 FASE 1 arbeid med helhet Etablere språklig støtte ved å styrke ord- og begrepskunnskap i.f.t. ny tekst: 1. Hva handler teksten om? 2. Hva kan elevene fra før om emnet? 3. Lærer forklarer nye ord. Lærer leser ny tekst høyt for elevene. Elevene prøver å lese teksten selv, mens lærer kan gi støtte ved behov. 51

52 FASE 2 arbeid med delene Mål: etablere gode avkodingsferdigheter. Detaljarbeidet tilpasses det nivå i leseutviklingen hvor eleven er, d.v.s. der lesingen har stoppet opp og sporet av. Detaljarbeidet skal bidra til at lesingen blir kvalitativt bedre i fase 3, at den blir sikrere og mer flytende. 52

53 5 nivåer for avsporing - hvilket nivå avgjør arbeidet i fase 2 1. Ikke-alfabetiske lesere Tiltak beskrives på side Kompensatoriske lesere Tiltak beskrives på side Ikke-automatiske lesere Tiltak beskrives på side Forsinkete lesere Tiltak beskrives på side Suboptimale lesere Tiltak beskrives på side

54 FASE 3 arbeid med helhet igjen Teksten leses om igjen. Mens det i fase 1 ble fokusert på forståelse og medlesing av teksten, fokuseres det i denne fasen på selvstendig, sikker og flytende lesing. Det vil nå vise seg om eleven mestrer det som ble lært i detaljfasen, fase 2. 54

55 FASE 3 forts. Når elev leser for lærer i fase 3, så er det viktig å reflektere over hvordan det gikk. Ble lesinga bedre, mer sikker og flytende? Hvorfor gikk det bedre? Er det noe som fremdeles er vanskelig? I fase 3 anbefales repetert lesing av teksten for å automatisere ferdighetene. 55

56 Veiledet lesing Metoden veiledet lesing (guided reading) går ut på å øve opp elevene til å bli selvstendige og kritiske lesere. Metoden ble utviklet i New Zealand. Metoden legger vekt på tilpasset opplæring og differensiering. Det arbeides med småbøker eller tekster i ulike sjangere. Elevene skal kunne mestre minst 80% av ordene ved første gangs lesing. Elevene deles i grupper ut fra nivå. Lærer sitter sammen med en liten gruppe på 5-6 elever slik at alle ser hverandre. Alle på gruppa har samme tekst foran seg, og lærer veileder barna gjennom teksten. 56

57 Veiledet lesing forts. Arbeidet er inndelt i faser: 1. Lærer og elevene leser ei bok sammen. Boka er nøye utvalgt etter elevenes nivå. Så snakker de om bokas innhold, barnas forkunnskap aktiveres, ukjente begrep forklares og de ser på bokas oppbygning. 2. Så arbeides det med mindre deler av teksten, eks. finne alle ordene som starter med stavelsen så (så-pe, så-le, så-re). Læringsmålet er klart definert for elevene på forhånd. 3. Elevene skal til slutt prøve å lese boka mest mulig på egen hånd. Lærer og elev vurderer om arbeidet i fase 2 ga ønsket resultat, om målene ble nådd. Boka kan nå gis som lekse til repetert lesing hjemme. 57

58 Veiledet lesing forts. Veiledet lesing egner seg godt til stasjonsarbeid. På øvrige stasjoner kan elevene for eksempel: skrive faktasetninger fra teksten lage spørsmål til teksten spille spill med ord fra teksten brikkestave ord fra teksten forklare ord fra teksten for hverandre tegne historien de har lest øve på å lese teksten stille for seg selv øve på hurtiglesing av ord fra teksten øve på rettskriving øve på PC 58

59 Repetert lesing Bok: Å bedre barns leseflyt 27 varianter av repetert lesing av Jan Erik Klinkenberg Forlag: Aschehoug ISBN: Boka beskriver: Klassevarianter av repetert lesing Parundervisningsvarianter av repetert lesing Individuelle varianter av repetert lesing 59

60 Repetert lesing forts. Repetert lesing vil si å lese samme tekst mange ganger etter hverandre. Formålet er at barnet skal bli sikker på ALLE ordene i teksten og greie å lese dem uten å gå veien om lydering først. Alle barn bør lese minst 15 min. hver dag etter at lesekoden er knekt. 60

61 Repetert lesing forts. Man kan jobbe med repetert lesing av: Bokstaver Bokstavgrupper (STR-ØMPE, SKL-IE, SKJ-ØRT) Stavelser (EP-LE-KA-KE) Høyfrekvente ord (de 500 mest høyfrekvente ordene utgjør 60% av all tekst i en avis) Ordstammer (SMIL, STOL, HEST) Ortografiske enheter, slik som forstavelser, bøyninger og endelser (SMIL- ET, STOL-ENE, U-FARLIG, TIL-PASSE) Tekst 61

62 Repetert lesing forts. Repetert lesing fremmer god leseflyt. God leseflyt er en sentral forutsetning for å utvikle funksjonell leseferdighet. Leseflyt er evnen til å lese sammenhengende tekst raskt, automatisk og uanstrengt. Leseflyt måles med antall ord per minutt. Det er høyt samsvar mellom leseflyt og leseforståelse. God leseflyt er både avhengig av god ortografisk ordavkoding (kjenne igjen hele ordet raskt som et ordbilde) og god ordforståelse. 62

63 Repetert lesing forts. Et grunnleggende problem for barn med lesevansker etter at lesekoden er knekt, er at antallet parate ordbilder er for lite. Dette gjelder både dyslektikere og barn med sen leseutvikling. Når lesekoden er knekt er det viktig å: 1. Øke tempoet i lesinga ved at man trener på å kjenne igjen ord raskt som et ordbilde. 2. Å øve på mange ord, slik at man kjenner igjen mange ordbilder. 63

64 Repetert lesing forts. Tekst til repetert lesing: eleven skal mestre å lese % av ordene med flyt og sikkerhet første gang. Når eleven snubler i ord: den voksne noterer seg hvilke ord dette er mens barnet leser. Etter at teksten er lest ferdig, peker den voksne på de feilleste ordene og ber barnet lese bare disse ordene en gang til. Snakk om hva barnet gjorde da det leste feil: kastet om på bokstaver, kuttet endelsen, gjettet ut fra de første bokstavene og lignende. Etterpå leser barnet teksten en gang til. Den voksne noterer lesefeil i hver runde og eleven øver på disse ordene før neste runde med tekstlesing. Øv til alle ordene i teksten leses med flyt og sikkerhet. 64

65 Repetert lesing forts. Repetert lesing kan foregå på flere måter: Lese etter modell, den voksne først, så barnet. Bruk pekefinger under linja, og oppfordre barnet til å gjøre det samme. Korlesing Lese annenhver setning - veksellesing Konkurranselesing, ta tida for hver runde 65

66 Repetert lesing forts. Vær oppmerksom på at noen barn med lesevansker kan være utrolig flinke til å lære seg hele tekster utenat og dermed later som at de leser flytende. Dette er lett å sjekke ut ved å be eleven lese teksten baklengs, eller å plukke ut enkeltord som eleven skal lese høyt. 66

67 Intensiv trening Når elever strever med lesing og stagnerer i sin utvikling, finnes det massiv støtte både i teori, forskning og erfaring, som tilsier at intensive treningsperioder er det mest effektive med tanke på framgang. Et lesekurs bør vare i 8-12 uker. For elever i småskolen anbefales 3-5 økter i uka på min. En del elever vil trenge flere lesekurs i løpet av skoletida. Helhetslesing er en arbeidsmåte som egner seg svært godt til lesekurs. Heftet Ny start (Liv Engen beskriver helhetslesing innenfor rammen av lesekurs. 67

68 Multisensorisk bokstavinnlæring Bokstavinnlæringa bør foregå på en slik måte at flest mulig sanser blir tatt i bruk. Lytte hvor i ordet er lyden? Kjenne hvor i munnen lages lyden og på hvilken måte? Sett den nye lyden inn i et bokstavhus. 68

69 Multisensorisk bokstavinnlæring - sette bokstaver sammen til ord Hva gjør man når eleven har en sakte progresjon i sin bokstavinnlæring og strever med å sette sammen bokstaver til ord? La eleven få jobbe lenge med å automatisere kun noen få av bokstavene. Velg bokstaver som er lette å lytte ut, slik som S, L, O, M. La eleven få lese og skrive korte lydrette ord som kun inneholder de bokstavene han kan. 69

70 Multisensorisk bokstavinnlæring - sette bokstaver sammen til ord Gi eleven ordpensum med øveord: 10 ord i uka eller 2 ord daglig. Ordene kan skrives på separate ordkort eller på ei ordliste. Ordene skal leses så mange ganger at eleven leser de raskt og sikkert. Det er lov å lydere i starten, men fortell eleven at målet med treninga er at ordene skal kjennes igjen uten å måtte lydere først. Så skal eleven skrive ordene. Til slutt kan eleven selv lage en setning med ordene muntlig, eller den voksne skriver er setning og leser den, og eleven skal finne ordet i setningen. 70

71 Multisensorisk bokstavinnlæring - sette bokstaver sammen til ord Automatisering av ordlesing kan varieres med å lage spill: Memory matche to like ord eller ord og bilde Ordbingo skrive øveordene på et bingobrett, lærer roper opp et ord og eleven skal krysse av Ordlotto Ordhus hvilke ord får bo i huset? Hus med rimord, ord med lik første bokstav, ord med lik endelse, ord med lik konsonantgruppe, ord med lik forstavelse og lignende. 71

72 BOKSTAVHUSET 72

73 BOKSTAVHUSET 73

74 Bokstavinnlæring forts. Bokstaven kobles sammen med et bilde som både kan gi auditiv assosiasjon (bildet begynner på lyden) og visuell assosiasjon (bokstaven og bildet har formlikhet). Se - sett ord på hvordan den nye bokstaven ser ut, fokuser på karakteristiske trekk. Føle sporingsoppgaver, bruke sand, leire, skrive i blinde, skrive etter modell. Lukte og smake Eks: P for pølse, pølsa kan man smake og lukte på. 74

75 Bokstavinnlæring forts. Let etter bokstaven i tekster øver opp gjenkjenning. Automatiser bokstaven ved at eleven skal skrive den mange ganger og i ulike ord og tekster. Husk: det passer ikke for alle å lære med en progresjon på en bokstav i uka. Noen trenger mye mer trening enn det og mange flere repetisjoner. 75

76 Eksempel på staving med artikulasjonskort fra Infovest forlag 76

77 Hva er viktig etter at lesekoden er knekt? Utvikle sikker avkoding ved å lese ofte. Ved å lese ofte, oppnår man å utvikle: 1. Lesetempoet: man trener på å kjenne igjen ord raskt som et ordbilde. 2. Leseflyt: man øver på gjenkjenning av mange ord. Jo flere ord man kjenner igjen raskt og sikkert som et ordbilde, jo mindre lesefeil har man. Det er høyt samsvar mellom lesetempo/leseflyt og leseforståelse. 77

78 Hva er viktig etter at lesekoden er knekt? Utvikle god leseforståelse ved å jobbe med innholdet teksten. Barnet må få forklaring på hva nye ord betyr. Barnet skal tilegne seg ulike lese- og læringsstrategier. Det er en hovedoppgave for skolen å tilføre barna ferdigheter som gjør dem i stand til å kunne lese for å lære. Ny kunnskap knyttes opp mot ting eleven kan og vet fra før. Heimen kan også bidra ved å samtale med barnet sitt om hva det har lest. 78

79 Ulike strategier i ulike lesefaser Førlesingsstrategi: BISON-overblikk(Bilder, Innledning, Siste avsnitt, Overskrift, NB-ord) Hva vet jeg om temaet fra før? Hva tror jeg dette handler om? Finn formålet med lesinga: nærlese eller skumlese? Arbeid med tekst underveis: Tankekart, Prosessnotat, Kolonnenotat, Rammenotat, VØL-skjema, Begrepskart (finne over- og underbegrep), Styrkenotat, Vennediagram, Nøkkelord, Finn ord jeg ikke forstår, Finn alle adjektivene, Finn alle ordene som binder teksten sammen Etterlesingsstrategi: Sammendrag eller notater fra teksten, Spørsmål og svar (FOSS Forholdet Spørsmål- Svar), Avsnittoverskrifter, Faktasetninger, Bruk nye ord fra teksten, Forklar nye ord, Hva har jeg lært? Gikk det slik jeg trodde?, Læresamtalen (fortelle medelev om hva du har lest) Omforme tekst: foredrag, dramatisering, diskusjon, spørrekonkurranse, power-point, utstilling, film PPT Levanger 79

80 Hvordan SOLe på U-trinn? Hvordan jobbe med resultatet? 80

81 Hvordan SOLe på U-trinn? Mulig prosedyre for organisering av SOLing på U-trinn 1. September 8.klassetrinn: SOLe de svake leserne i leseteknikk. Tekster man velger ut er i samsvar med det nivået man antar at eleven er på. Svake lesere får tilbud om tiltak (eks. kurs) i.f.t. hvilke ferdighetshull eleven har. Etter tiltak SOLes elevene på nytt for å måle fremskritt. 2. Før jul 8.klassetrinn: SOLe alle elever med en gruppeprøve. Ferdige prøver for nivå 8 og 9 finnes på nettsiden til SOL. Prøven gjennomføres som en stillelesingsprøve og elevene svarer skriftlig på spørsmålene som hører til tekstene. Da får man kartlagt både leseforståelsen og læringsstrategiene. 81

82 Hvordan SOLe på U-trinn? 3. Skolen kan velge å sette av en egen SOL-dag til å gjennomføre gruppeprøven og høre elevene i høytlesing for å få kartlagt ferdighet 8.3: Overvåker forståelsen av egen lesing. Tekster som brukes til å kartlegge ferdighet 8.3 kan være utdrag fra tekst i SOL sin gruppeprøve eller tekster fra fagbøker på trinnet. Tekstmengden i høytlesinga trenger ikke å være veldig lang ord er ofte nok for å få kartlagt elevens leseteknikk. 82

83 Hvordan SOLe på U-trinn? 4. Lærere har trinnmøte i etterkant av SOL-ing og drøfter resultatene. Se resultatene i sammenheng med hva elevene mestret på Nasjonal prøve i september. De blir enige om hvilke lesestrategier det bør fokuseres på og trenes videre på i alle fag hos alle elever. 5. Svake lesere som stagnerer eller har skjevutvikling og som ikke har blitt kartlagt på barneskolen, testes med Språk 6-16 og LOGOS. Vurdere viderehenvisning til PPT dersom mistanke om språkvansker og/eller alvorlige lesevansker og mulig dysleksi. 83

84 SOLe på U-trinn ved hjelp av gruppeprøve Følgende delferdigheter kan SOLes gjennom gruppeprøve på U-trinn: 8.1: Kan bruke ulike begrep til å samtale om type tekst og finne sjanger-kjennetegn. 8.2: Kan aktivere og bruke bakgrunnskunnskap i møte med tekst. 8.4: Kan bearbeide tekster gjennom ulike typer spørsmål og svar. 8.5: Kan oppsummere innholdet i fagtekster på ulike måter. 8.6: Kan trekke ut det viktigste i en fagtekst og benytte ulike notatteknikker. 8.7: Kan benytte ulike notatteknikker under lesing: utguling, post-it-lapper, nøkkelord. 8.8: Kan bruke tankekart for å strukturere bakgrunnskunnskap og selve tekstinnholdet. 8.9: Kan finne fram i ordbøker og leksikon. 8.10: Kan lese ulike tabeller, diagrammer, grafer og kart. 9.1: Bruker og velger rett strategi etter formålet med lesingen. 9.2: Tar ansvar for og kan reflektere rundt egen læreprosess. Bruker læringsstrategier. 9.3: Kan vurdere og reflektere kritisk rundt tekster. 9.4: Er bevisst på at bak en tekst står en forfatter som preger teksten. 9.5: Kjenner igjen språklige virkemidler som humor, ironi, gjentaking og kontraster. 84

85 SOLe på U-trinn ved hjelp av gruppeprøve På hjemmesida til SOL finnes det ferdige gruppeprøver til trinn 8 og 9 i lesepyramiden. Disse finner man ved å gå til: Nedlastinger Sol-tips Praktiske tips SOL-undersøkelse 1. Nivå 8 (2 ulike prøver) 2. Nivå 9 (1 prøve) Prøvene har både bokmål og nynorsk-utgave

86 Delferdigheter man ikke får kartlagt ved hjelp av gruppeprøve: 8.3: Overvåker forståelsen av egen lesing. Denne ferdigheten måles best gjennom å høre eleven i høytlesing. Da vil lærer finne ut om eleven leser: Fort og gærli uten å bry seg om lesefeil og tekstinnhold. Nøyaktig, oppdager egne lesefeil og leser på nytt, spør hva ukjente ord betyr, leser om igjen setninger han ikke forstår meningsinnholdet i. Med innlevelse ved å variere stemmestyrke og toneleie. Monotont, ord for ord.

87 Delferdigheter man ikke får kartlagt ved hjelp av gruppeprøve: 8.11: Kan målrette søkene sine på Internett. 8.12: Finner fram til relevant informasjon og kan navigere på internettsider. Disse ferdighetene måles best gjennom å observere eleven i timer der søk på Internett inngår som del av arbeidsoppgavene.

88 SOLe teknisk leseferdighet på U-trinn Råd: Hør elevene i høytlesing om høsten i 8.klasse. Da får man kartlagt ferdighet 8.3. De elevene man er bekymret for, SOLer man i høytlesing minst hvert halvår, for å måle fremskritt etter tiltak. De elevene man ikke blir bekymret for og som mestret trinn 7 i lesepyramiden da de startet i 8.klasse, trenger man ikke å SOLe mer på høytlesing mens de går på U-trinn (men alle elever bør likevel jevnlig få høytlesing som en aktivitet i timene gjennom hele U-trinn!) 88

89 Bruk informasjon lærer allerede har! Ofte har lærer allerede mye kunnskap om elevene fra før og kan bruke dette til å krysse av på ferdighetspunktene i Vokal. 1. Bruk resultat fra tester: Nasjonale prøver Kartleggeren i norsk (databasert prøve som noen skoler bruker) Carlsten lese- og skriveprøve 2. Bruk observasjoner fra det daglige livet i klasserommet. Man kan observere mange ferdigheter i det daglige arbeid i timene: elevenes bruk av læringsstrategier, bruk av ordbok, finne frem på Internett, forstå og følge en instruksjon, overvåking av egen leseforståelse og lignende. Bruk gjerne ei notatbok som lærer kan notere i mens elevene arbeider i timene. 3. Bruk innleveringer Eks: prøvebesvarelser og stiler 89

90 Tolke resultat og finne tiltak SOLing er et redskap til å finne de riktige tiltakene. Dersom mange elever har samme ferdighetshull, må læreren jobbe klassevis med denne ferdigheten. Bruk klasseoversikt fra Vokal, da finner man prosentvis fordeling av elevene på de ulike ferdighetene. Så må lærerne spørre seg selv: Hvilke ferdigheter må vi arbeide mer med i vår klasse for at elevene skal fortsette en god leseutvikling? Hvem trenger individuell oppfølging og særtrening på ferdigheter? 90

91 Alle lærere skal trene elevene på læringsstrategier! ALLE lærere må vite på hvilket lesetrinn elevene sine er. Dette er grunnleggende for å drive tilpasset opplæring. Lesing med forståelse er avgjørende i alle fag og leseforståelse er noe ALLE lærere skal jobbe aktivt med. Undervisning og trening i lærings- og lesestrategier bør legges inn i fagplaner i alle lesefag. 91

92 Begrepsforståelse Fokuser på nye ord i før-, under- og etterlesingsfasen. Gjør det til en vane at elevene skal jakte på ord de ikke forstår når de leser en ny tekst og at de skal spørre/undersøke hva ordene betyr. Tommelfingerregel: elevene skal lære seg minst 10 nye begreper for hvert tema de gjennomgår

93 Begrepsforståelse Utvid ordforråd ved å jobbe aktivt med: Synonymer Antonymer Sammensatte ord (eks: nærings-kjede) Deler av ord (eks: diskusjon-revolusjon-misjon) Bøying av ord Kategorisering av ord Etymologi lære om ords opprinnelse

94 Leseforståelse Leseforståelse kan grovt sett deles inn i to hovedgrupper: 1. Strategier for å forstå Hjelper eleven å planlegge og klargjøre seg for lesing, å bearbeide, strukturere og omforme teksten og å kontrollere og reflektere over egen forståelse. 2. Metakognitive strategier Ferdigheter som gjør oss i stand til å vurdere egen lesing, bevisste tanker om egen tenking og læring.

95 Leseforståelse Det å jobbe med læringsstrategier vil i seg selv fremme elevens evne til å bli metakognitiv. Mål for U-trinn: lære elevene hvordan de kan bruke lesing til læring. Elevene må rette oppmerksomheten over ordnivået og selv bidra aktivt for å konstruere mening.

96 Leseforståelse Læringsstrategier er verktøy som gjør elevene i stand til å: finne relevant informasjon tolke og forstå teksten, både direkte og mellom linjene reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Nasjonale prøver måler elevene på nettopp dette. Disse ferdighetene finner man igjen i læreplanens mål for de grunnleggende ferdighetene og de er integrert i kompetansemålene for hvert enkelt fag. 96

97 Bruke resultat fra nasjonal prøve til å forbedre lesekompetanse Lesing er ikke en ferdighet som er ferdig utviklet etter 7.trinn. Det å lese er en kontinuerlig læringsprosess. Prøven kan og bør fungere som et utgangspunkt for at man i lærerkollegiet snakker om lesing og leseopplæring i alle fag. Prøveresultatet gir en pekepinn til lærerne om hvilke lesestrategier de bør jobbe mer med i sin klasse ut fra hvilke oppgavetyper elevene mestret og ikke mestret. 97

98 Bruke resultat fra nasjonal prøve til å forbedre lesekompetanse Bruk av analyseverktøyet: Lærerne studerer grupperapporten i PAS. Denne inneholder informasjon om: hvilket fag de ulike tekstene representerer hvilken teksttype de ulike tekstene representerer Hvilket leseaspekt som er det mest fremtredende ved hver oppgave (finne, tolke eller reflektere) 98

99 Bruke resultat fra nasjonal prøve til å forbedre lesekompetanse Bruk av analyseverktøyet: Etter at lærerne sammen har reflektert over resultatet i sin elevgruppe, kan faglærere ta med hver sin tekst tilbake til klasserommet og bruke denne i et pedagogisk opplegg med klassen. Eksempel: Naturfaglærer spør seg: Hvorfor har mine elever gjort det svakt på oppgave 29? Feilene elevene har gjort kan gi lærer en pekepinn om hvordan elevene har tenkt og hvilken læringsstrategi de ikke mestrer. 99

100 Bruke resultat fra nasjonal prøve til å forbedre lesekompetanse Eksempel: For å trene elevene i å tenke kritisk kan læreren be elevene lese teksten på nytt, og deretter dele elevene inn i to grupper. Den ene gruppen leter etter setninger som inneholder fakta. Den andre gruppen leter etter setninger som inneholder usikker informasjon, altså påstander og hypoteser. Å få elevene til selv å kunne skille mellom fakta og hypoteser er viktig når man skal øve opp kritisk sans, jamfør ferdighet 9.3: Kan vurdere og reflektere kritisk rundt tekster. 100

SOL systematisk observasjon av lesing

SOL systematisk observasjon av lesing Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva

Detaljer

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver 1. Valg av tekster med relevans og passe vanskegrad for hver enkelt 2. Balansert og helhetlig struktur 3. Oppgaver og arbeidsmåter (egne hefter for «nivå 1 og

Detaljer

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange

Detaljer

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole Tidlig innsats Når lesing blir vanskelig Vigdis Refsahl Tidlig innsats i forhold til lese- og skriveopplæring på 1. 7. trinn Tidlig innsats handler om å kvalitetssikre skolens leseopplæring på særlig sårbare

Detaljer

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Du sitter foran datamaskinene og har fått i oppgave fra skolen å øve Tempolex med barnet

Detaljer

Plan lesekartlegging og tiltak

Plan lesekartlegging og tiltak . Plan lesekartlegging og tiltak Levanger kommune Revidert juni 2014 v/ Marieke Scherjon SOL-koordinator og logoped PPT 1 TRAPP FOR UTVIKLING AV FONOLOGISK BEVISSTHET LESEKLAR! FONEM FRAMLYD STAVELSER

Detaljer

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører

Detaljer

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434 1 Bokmål INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Høst 2012 Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl 15.00 til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434 Ta utgangspunkt i case Per

Detaljer

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes

Detaljer

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere Foreldre sin rolle i lesingen Støttespillere og hjelpere En støttespiller Arbeid med lesing skal ikke være en «pliktøvelse», men en aktivitet dere velger for å ha det morsomt og hyggelig sammen. Å lære

Detaljer

SAMMENDRAG AV DE MEST VESENTLIGE SOL-PRESENTASJONER FRA REKTORMØTER APRIL 2011 TIL MARS

SAMMENDRAG AV DE MEST VESENTLIGE SOL-PRESENTASJONER FRA REKTORMØTER APRIL 2011 TIL MARS SOL-sammendrag SAMMENDRAG AV DE MEST VESENTLIGE SOL-PRESENTASJONER FRA REKTORMØTER APRIL 2011 TIL MARS 2012 v/ Marieke Scherjon Sammendrag SOL-satsing 1 Suksesskriterier for vellykket leseopplæring Kommuner

Detaljer

Leseutviklingen fortsetter

Leseutviklingen fortsetter Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle. Den må både holdes ved like og videreutvikles. Fremdeles er det viktig at hjem

Detaljer

«Hvis du ikke vet hvor du skal, asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas. spiller det heller ingen rolle hvor du går.» dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf

«Hvis du ikke vet hvor du skal, asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas. spiller det heller ingen rolle hvor du går.» dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiop «Hvis du ikke vet hvor du skal,

Detaljer

Hvordan hjelpe barna til. å bli gode lesere?

Hvordan hjelpe barna til. å bli gode lesere? 1 Hvordan hjelpe barna til å bli gode lesere? Vigdis Refsahl 2 Lesing Avkode + Forståelse 3 Å stoppe opp mens man leser - Hva lurer jeg på? - Hva vet jeg om dette fra før? - Hva skjer videre? - Hva tenker

Detaljer

Levanger kommune. Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune

Levanger kommune. Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune Levanger kommune Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune Levanger 8.10.2009 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for arbeidet:... 3 1.1 Meldt behov fra lærerne:...

Detaljer

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?

Detaljer

Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing

Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing Ingress: Dette er den andre av to artikler som omhandler repetert lesing som metode. Artikkelen er en fortsettelse av Repetert lesing en suksessfaktor

Detaljer

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.

Detaljer

SPRÅKVERKSTED. på Hagaløkka skole

SPRÅKVERKSTED. på Hagaløkka skole SPRÅKVERKSTED på Hagaløkka skole Språkverkstedet er en strukturert begrepslæringsmodell for barn og unge med ulike språkvansker. Modellen ble utprøvd i flere barnehager og skoler i Sør-Trøndelag i 2008/2009,

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2015/2016 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Kaia B. Jæger Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former

Detaljer

Lesing. satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole

Lesing. satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole Lesing satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole Gi elevene god språklig bevissthet og et godt grunnlag for lesing og skriving. Bli kjent med alle lydene, første lyd, siste lyd, rimord,

Detaljer

Leseplan for Gjettum skole

Leseplan for Gjettum skole Leseplan for Gjettum skole Lesing og skriving er kulturskapte og miljøavhengige ferdigheter. Det er ikke ferdigheter som utvikler seg av seg selv som en naturlig modning. Den som skal lære å lese og skrive,

Detaljer

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN Et felles løft der alle må fokusere på leseopplæring i alle fag og på alle trinn! 4. 7. TRINN Hovedområder Motivasjon og positiv holdning til lesing Språklig

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

Systematisk Observasjon av Lesing

Systematisk Observasjon av Lesing Systematisk Observasjon av Lesing Strategisk Leseflyt Ortografisk Fonologisk Logografisk Logografisk lesing: Har ikke knekt koden, men ordene begynner å tre fram. Leser ord ved hjelp av ordets form og

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: SLS Astrid Lindgren Trinn: 6. klasse Tidsramme: Fire uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Leseplan. Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag.

Leseplan. Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag. Leseplan Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag. Lesing er en grunnleggende ferdighet, og alle lærere er leselærere. Det betyr at det må undervises i lesing

Detaljer

Å utvikle observasjonskompetanse

Å utvikle observasjonskompetanse Å utvikle observasjonskompetanse Lise Helgevold 29.10.14 lesesenteret.no Beskriv hva du mener kjennetegner en svak leser en middels flink leser en sterk leser Hva vil du gjøre for å bedre elevens leseferdigheter?

Detaljer

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG 2. trinn, side 1 Positiv holdning til bøker, bokstaver og lesing Foreldrene tas aktivt med i arbeidet og får veiledning. (Se

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 5.trinn, Arbeidsbok 3 til

Detaljer

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Krødsherad kommune Plan for Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Plan for læringsstrategier for skolene i Krødsherad kommune Pisa undersøkelsen

Detaljer

Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn

Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn Veiledning til lærere 2015 «Formålet med kartleggingsprøver er å avdekke hvikle elever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag.» Bokmål mars 2015 Innhold

Detaljer

Systematisk Observasjon av Lesing

Systematisk Observasjon av Lesing Systematisk Observasjon av Lesing Lesing = avkoding X forst åelse (Gough & Tunmer 1984) Observasjon av avkodi ngsferdigheter. Observasjon av forståelsesstrategier. Leseutviklingen satt inn i vår pyramide

Detaljer

VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE

VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE For foreldre som vil lære mer om lesing Ingrid von der Lippe Einfrid Tysnes HVORFOR HAR VI INVITERT DERE? Hvordan jobber vi med lesing på Storetveit? Litt om

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 5A/B Lærer: Mona Brurås og Dårdi Flåm Uke Årshjul 34 37 Nasjonal prøve lesing uke 37 Hovedtema Kompetansemål

Detaljer

SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING

SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING ÅRSPLAN I NORSK 3. KLASSE 2015-2016 SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING Systematisk observasjon av lesing (SOL) er en prosess som går ut på å få barn til å lese. Det er et verktøy for å fastslå hvor

Detaljer

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving Kathrine Wegge Å kunne uttrykke seg skriftlig- en verktøykasse må til! Stadig flere yrkesgrupper sitter foran dataskjermen Man må kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Vi leser 2. trinn Odd Haugstad. Leseverket består av: - Leseboka Vi leser - Lese-gøy - Lettlestbøker - Arbeidsbøker 1

Detaljer

Leseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder

Leseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder Leseveileder Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder Arbeidsområder Lesekurs 3. og 4. trinn the fourt-year slump Stasjonsarbeid

Detaljer

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne: Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også

Detaljer

Hvordan øke leseferdigheten?

Hvordan øke leseferdigheten? L A R S leser LOGOS Aski Raski ReleMo SOL Inviterer til kurs Hvordan øke leseferdigheten? Metoder og verktøy Målgruppe Lærere, spesialpedagoger, ansatte i PPT og skoleledere Program Påmelding og kontaktpersoner

Detaljer

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som satsingsområde. Fagplanen i lesing skal bidra

Detaljer

VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE

VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE Storetveit skole 2013 VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE For foreldre som vil lære mer om lesing Ingrid von der Lippe Einfrid Tysnes Storetveit skole 2013 Hvorfor har vi invitert dere? Hva vil

Detaljer

Fagplan for norsk 8. trinn 2015-2016

Fagplan for norsk 8. trinn 2015-2016 Fagplan for norsk 8. trinn 2015-2016 34-37 Norrøn tid Presentere tema og uttrykksmåter i et utvalg sentrale samtidstekster og noen klassiske tekster i norsk litteratur Å kunne lese om norrøn tid, litteratur

Detaljer

Foreldrestøtte i leseutviklingen

Foreldrestøtte i leseutviklingen Foreldrestøtte i leseutviklingen Barnet ditt har behov for at dere hjemme gir dem veiledning og støtte i leseutviklingen. Det er ikke lett å vite hva en konkret kan gjøre for å hjelpe, men her er noen

Detaljer

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER 1 Åsveien skole glad og nysgjerrig FORORD Formannskapet i Trondheim vedtok at læringsstrategier skulle være et

Detaljer

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 FOREBYGGING AV LESEVANSKER PÅ 1. OG 2. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Norsk for 5. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-42 Les og lær. Finn det viktigste

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene

Detaljer

Ord Lærerveiledning Del 3: Om Ord Tekstbok. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no.

Ord Lærerveiledning Del 3: Om Ord Tekstbok. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no. Ord Lærerveiledning Del 3: Om Ord Tekstbok Lesemetoder Instruksjoner og utforming Samtalebilder Ord som inneholder bokstaven Lyttebilder Leseøving Vanskelige lyder Tekster Tekstboka til læreverket Ord

Detaljer

NORSK 1.periode Ukene 34-40

NORSK 1.periode Ukene 34-40 NORSK 1.periode Ukene 34-40 3.trinn MÅL FRA LKO6 KJENNETEGN PÅ MÃLoPPNÅELsE VURDERINGSFORM Begynnende måloppnåelse Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse kommunikas'lon Lytte etter, gjenfortelle, forklare

Detaljer

Ord Lærerveiledning. Del 8: Arbeid med tekstboka side 103 138. Om tekstene. Å utvikle lesestrategier. Om tekstene. Arbeid med teksten etter lesing

Ord Lærerveiledning. Del 8: Arbeid med tekstboka side 103 138. Om tekstene. Å utvikle lesestrategier. Om tekstene. Arbeid med teksten etter lesing Ord Lærerveiledning Del 8: Arbeid med tekstboka side 103 138 Om tekstene Arbeid med teksten etter lesing Arbeid med teksten før lesing Arbeid med teksten under lesing Aktiviteter Om tekstene Tekstene i

Detaljer

Kontekst basisbok 8 10. Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse.

Kontekst basisbok 8 10. Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse. Tema: BARN OG KRIG Skjønnlitterær tekst: Blodspor av Bakir Ahmethodzic. Lesing og skriving: 4 økter (60 min) Læreverk: Kontekst 8-10. Tekstbok: Tekster 2 MÅL: 1. Kunne lese og forstå en novelle 2. Kunne

Detaljer

Veiledning. Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn. Versjon: november 2010, bokmål

Veiledning. Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn. Versjon: november 2010, bokmål Veiledning Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn Versjon: november 2010, bokmål Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn Her får du generell informasjon om nasjonale prøver i lesing og hva prøven

Detaljer

Metoden er et godt verktøy til å få kontroll over arbeidet i klassen og for å sikre at alle elevene både bidrar og får bidra.

Metoden er et godt verktøy til å få kontroll over arbeidet i klassen og for å sikre at alle elevene både bidrar og får bidra. Til LV Norsk start 8-10 Forklaring metoder Puslespill-metoden Puslespillklasserommet ble første gang brukt i 1971 i Austin, Texas, av psykologiprofessor Elliott Aronson. Han brukte puslespill-metoden for

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016

Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016 Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016 Kunnskapsløftet: Norsk Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende

Detaljer

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet. 7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din

Detaljer

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG Hovedområder 1. trinn Positiv holdning til bøker og bokstaver Språklig kompetanse, bevissthet Elevene Fonologisk bevisshet.

Detaljer

Rutiner for samarbeid, utredning, tiltak og bruk av digitale verktøy i tilrettelagt opplæring for barn med dysleksi.

Rutiner for samarbeid, utredning, tiltak og bruk av digitale verktøy i tilrettelagt opplæring for barn med dysleksi. Nord-Gudbrandsdal Pedagogisk Psykologisk rådgjevingsteneste Dovre Sel Lom Skjåk Vågå Lesja Rutiner for samarbeid, utredning, tiltak og bruk av digitale verktøy i tilrettelagt opplæring for barn med dysleksi.

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Eli Aune Andresen, Elisabet B. Langeland, Ida P. S. Myrvang, Karianne Flagstad Moen, Kirsten G. Varkøy, Kristin

Detaljer

Den gode lesekurslæreren? Undervisning i et intensivt lesekurs

Den gode lesekurslæreren? Undervisning i et intensivt lesekurs Den gode lesekurslæreren? Undervisning i et intensivt lesekurs av Oda Tajet Kandidatnummer: 590 Veileder: Inger Vederhus, Norsk Bacheloroppgave i GLU5-10 G5BAC3900 Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget i skriving er gjennomført mot slutten av skoleåret på 1.trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget

Detaljer

1. trinn. Læringsstrategier tegne- og tankekart (enkelt) BO-blikk les og si noe

1. trinn. Læringsstrategier tegne- og tankekart (enkelt) BO-blikk les og si noe Innledning Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag. Lesing er en grunnleggende ferdighet, og alle lærere er leselærere. Det betyr at det må undervises i lesing

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

KONSONANTFORBINDELSER

KONSONANTFORBINDELSER KONSONANTFORBINDELSER Denne gang: Les ordene: Elevene leser ordene flere ganger for å bli kjent med dem. De kan lese dem stille, høyt, to og to for hverandre, i korlesing, etc. Lese og gjenkjenne ordene.

Detaljer

Leseplan. for. Sædalen skole 2012/ 2013

Leseplan. for. Sædalen skole 2012/ 2013 Leseplan for Sædalen skole 2012/ 2013 En bok er en rikdom, en bok er en venn og kan vel ditt vennskap fortjene -for han som har lært seg å lese i den, blir aldri på jorden alene. Leseplan for Sædalen skole

Detaljer

- Snakke om felles opplevelser som film og teater. - Lesestrategier (se leseplan) .- Høre sanger, se film med svensk/dansk tale.

- Snakke om felles opplevelser som film og teater. - Lesestrategier (se leseplan) .- Høre sanger, se film med svensk/dansk tale. Norsk Kompetansemål Delmål 3. trinn Delmål 4. trinn Muntlige kommunikasjon Innhold/arbeidsmåter Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflekter over innholdet

Detaljer

28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning

28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning 28.10.15 Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet Dette lærer du Hvilke faktorer påvirker utviklingen av o rdavkodings- og staveferdigheter? Hva må lærere være oppmerksomme p å for å oppdage

Detaljer

Lesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen

Lesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen Lesing av skjønnlitteratur Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen «På trikken» av Nina Lykke, fra samlingen Orgien og andre fortellinger. 2010. Hvorfor novellen? Det litterære språket kommer

Detaljer

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september Vurdering FOR læring Fra mål og kriterier til refleksjon og læring Line Tyrdal 24.september Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvordan? Når? Hvem? VURDERINGS- KULTUR Hvorfor? Hvordan

Detaljer

Sånn har me gjort det

Sånn har me gjort det Sånn har me gjort det Erfaringer og betraktninger etter to år som prosjektskole 19.11.2012 informasjon fra Haugesund kommune 1 Skåredalen skole 1. 10. skole Ny januar 2003 Ny bydel 460 elever 2 paralleller

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2015/16

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2015/16 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 6. trinn 2015/16 Elevene skal gjennom hele skoleåret arbeide med skriftlige oppgaver innen sjangeren sakprosa/fagtekst og skjønnlitterær tekst. På disse

Detaljer

ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ

ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ ABC 12345678910 ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ Første gang vi hadde førskolegruppe var det viktig å få frem hva barna tenkte om det å være førskolebarn og hva barna tenker er viktig når vi har en slik gruppe.

Detaljer

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.

Detaljer

Viktig å lykkes med lesingen: Nesten alle former for arbeid krever god leseferdighet, og stadig flere yrker krever jevnlig videreutdanning.

Viktig å lykkes med lesingen: Nesten alle former for arbeid krever god leseferdighet, og stadig flere yrker krever jevnlig videreutdanning. Lese- og skriveopplæring på 2.trinn Viktig å lykkes med lesingen: Nesten alle former for arbeid krever god leseferdighet, og stadig flere yrker krever jevnlig videreutdanning. Nødvendig ferdighet i alle

Detaljer

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt

Detaljer

Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune

Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune Utarbeidet etter L-06 Andebu - august 2006 Aud Bjørnetun, Karin Dahl Myhre, Magni Wegger 1. tr. Mål Arbeidsmåter Hjelpemidler Vurdering

Detaljer

Drop in Drop it Drop out Drop in again. Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune

Drop in Drop it Drop out Drop in again. Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune Drop in Drop it Drop out Drop in again Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune 1 Er elevene lei av å lære eller lei av å ikke lære? Tidlig innsats Praksissjokk Innhold Knudsen,

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Halvårsplan for 2. klasse høsten 2010

Halvårsplan for 2. klasse høsten 2010 Halvårsplan for 2. klasse høsten 2010 Ellingsøy barne- og ungdommsskole. Kontaktlærer: Judith Artamendi Volsdal Generell informasjon: De to største fagene i 2.klasse er norsk og matematikk. Når det gjelder

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON FORANKRET I EVIDENSBASERTE TILTAK I EN LÆRENDE ORGANISASJON SAKSHAUG SKOLE I SAMARBEID MED SAKSHAUG BARNEHAGE

TIDLIG INTERVENSJON FORANKRET I EVIDENSBASERTE TILTAK I EN LÆRENDE ORGANISASJON SAKSHAUG SKOLE I SAMARBEID MED SAKSHAUG BARNEHAGE TIDLIG INTERVENSJON FORANKRET I EVIDENSBASERTE TILTAK I EN LÆRENDE ORGANISASJON SAKSHAUG SKOLE I SAMARBEID MED SAKSHAUG BARNEHAGE FORELDREMØTE HØST 2009 LESEOPPLÆRING VED SAKSHAUG SKOLE SPRÅKUTVIKLING

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Lese- og lesestrategiplan for Ajer ungdomsskole LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011

Lese- og lesestrategiplan for Ajer ungdomsskole LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011 LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011 1 ØKT LÆRINGSUTBYTTE ØLU VISJON: Å LESE FOR Å LÆRE MÅL: Elevene ved Ajer ungdomsskole skal få de muligheter og den støtte den enkelte elev trenger, for å utvikle: Leseglede

Detaljer

Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14

Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14 Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14 Hovedområder: Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur Muntlige tekster Mål for opplæringen er at elevene skal kunne Samhandle

Detaljer

Læringsstrategi Tankekart Nøkkelord Understrekning

Læringsstrategi Tankekart Nøkkelord Understrekning Antall uker 2-3 Klar tale! Side 11-25 i Fabel Nynorsk grammatikk side 59-93 Tankekart Nøkkelord Understrekning Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster Presentere

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/60-5 033 C83 DRAMMEN 13.02.2007

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/60-5 033 C83 DRAMMEN 13.02.2007 Notat Til : Bystyrekomite oppvekst, utdanning og sosial Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/60-5 033 C83 DRAMMEN 13.02.2007 PLAN FOR LESEOPPLÆRING Planen gjelder for alle elever

Detaljer

HALVÅRSPLAN. Trinn: 2. Periode: Høst. FAG: Norsk. Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur

HALVÅRSPLAN. Trinn: 2. Periode: Høst. FAG: Norsk. Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur HALVÅRSPLAN Trinn: 2. Periode: Høst FAG: Norsk Område Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur Kompetansemål Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Detaljer

Å styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet

Å styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet Å styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet Praktiske eksempler på arbeid med ord og begreper INGEBORG M.BERGE * FYR-SAMLING 2016 * LESESENTERET, UIS Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Prosedyre for innøving av bokstavlydene. innlæring av lyderingsprinsippet. ved hjelp av

Prosedyre for innøving av bokstavlydene. innlæring av lyderingsprinsippet. ved hjelp av Prosedyre for innøving av bokstavlydene 1 og innlæring av lyderingsprinsippet ved hjelp av Veilederversjon 1.3 Denne veilederen gjelder for bruk av Katalog 01 Innlæring av bokstavlyder under Tema 01 Enkel

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,

Detaljer

Kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn som pedagogisk verktøy

Kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn som pedagogisk verktøy Kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn som pedagogisk verktøy Hva har du lært på skolen i dag? Nasjonal konferanse om lesing 27. Mars 2012 Anne Elisabeth Dahle Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for grunnopplæringen

Detaljer

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%

Detaljer

Oppfølging etter kartleggingsprøver i norsk

Oppfølging etter kartleggingsprøver i norsk Oppfølging etter kartleggingsprøver i norsk Kjell Rune Pettersen Ped.psyk.rådgiver PPT for videregående opplæring i Bodø Bodø 26.05.2010 Disposisjon Bakgrunn Litt om lesing Hva er dysleksi? Utredninger

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Haukås skole. Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland

Haukås skole. Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland Haukås skole Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland INNHOLD Grunnlag og mål for planen s. 3 Grunnleggende ferdigheter i norskfaget s. 4 Læreverk s. 5 Læringsstrategier s. 5 Lesing s. 6

Detaljer