Tilbake til naturen. Seminar i Trondheim 29. oktober 2015

Transkript

1 Tilbake til naturen Seminar i Trondheim 29. oktober 2015

2 Agenda Hvem er vi hva gjør vi Begrepet konserverte graver Vår metode i forhold til Gravferdslovens bestemmelser Fordeler med metoden Teknologi Produksjon og prosess Basisk hydrolyse Samarbeid med Linder + Partner AG

3 Hvem er vi? Nomias AS Kalking - Innovative løsninger gjennom 20 år Startet firma i 2007 Kalksyklusen som grunnlag for forretningsidé Franzefoss samarbeid med fokus på miljø Miljøkalk AS Teknologisk utvikling En skånsom metode for gjenbruk Høy kvalitet i produksjon og prosess Gravferdsetaten i Oslo og Elverum kommune Tony Linder + Partner AG Entera GmbH Innovasjonsfabriken IPU Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (UMBU) Gravferdsetaten Oslo, Kirkelig Fellesråd i Trondheim, Elverum, Røyken Samtaler om nye prosjekter med flere nye kommuner og Fellesråd

4 Hva gjør vi? Nomias AS har utviklet løsninger som muliggjør gjenbruk av gravlunder. Rehabiliteringen skjer på en etisk, miljøvennlig og estetisk god måte. Kalking av konserverte graver Naturens eget miljøverktøy Når organisk materiale tilsettes brent kalk og vann, frigjøres energi i form av varme. Det organiske materialet løses opp og brytes ned over tid. Ubehagelig lukt nøytraliseres. På fagspråket kalles denne metoden for «basisk hydrolyse».

5 Hva er konserverte graver? Konserverte graver er et fellesbegrep på graver som ikke kan gjenbrukes, fordi gravinnholdet ikke har blitt nedbrutt som forutsatt innen fredningstiden på 20 år. Jord og jordkvaliteter En formidabel utfordring i forhold til nedbrytning. Må ha tre parametere til stede ; Tilgang på tilstrekkelig med oksygen (O 2 ), tilstrekkelig med fuktighet og temperatur I leirholdig jord dannes det adipocere Adipocere likvoks. Resistent for videre nedbryting, dersom ikke forutsetninger endres. «Plastgravperioden». Fra tidlig på 50-tallet ble brukt plastfolie i kistene for å hindre avrenning på kjølerom før begravelse. Tjærepapp ble brukt tidligere. Voldsom røykutvikling ved kremering. I 1958 ble det påbudt å bruke plastfolie i alle kister i Oslo Så ikke problemet før man skulle starte gjenbruk av disse gravene etter endt fredningstid. I 1975 anbefalte Kirke- og Undervisningsdepartementet å sette et forbud mot bruk av plastfolie til svøp i kister Plastsvøp ble brukt fra tidlig i 50-årene til starten av 80-årene Anslag viser til slike graver i Norge

6 Vår metode i forhold til gravferdslovens bestemmelser Har fått en juridisk vurdering av kalkemetoden sett opp mot Gravferdsloven bestemmelser. Utført av advokatfirmaet SimonsenVogtWiig i Oslo Vurderingen konkluderer med at konservert gravinnhold kan behandles. Det ligger under forvaltningsansvaret til kommunene. Opp til forvalterne og ta beslutningen og igangsette tiltak for å rette opp denne situasjonen. Rammene er definert i gravferdsloven 3 Med orden og verdighet Den juridiske vurderingen er klarert med Kirkedepartementet.

7 Økonomiske besparelser og fordeler Fordeler for eiere og forvaltere av gravlunder Kommuner og kirken Reduserer investeringer fremover i tid Reduserer driftskostnader hvert år fremover Muliggjør en rask gjenbruk av graver Unngår diskusjoner rundt knapphet på areal Andre arealkrevende behov kan dekkes skoler, barnehager, etc. Enklere drift for kommunen Kommunen kan planlegge fremtidig tilgang på separate areal på etablerte gravlunder til ulike trossamfunn på en fornuftig måte Men, dette krever langsiktighet, planlegging og frigjøring av eksisterende areal!

8 Kommunenes ansvar Forvalteransvaret som enten vil være tillagt fellesrådet eller kommunen, innebærer blant annet at forvalteren skal sørge for at gravlunden driftes i tråd med gjeldende regelverk Forvalteren skal også sørge for å ivareta kulturelle og verdimessige hensyn I tillegg har forvalteren et arbeidsgiveransvar overfor de som arbeider på gravlunden. Det økonomiske ansvaret som knytter seg til gravlundene Kommunens ansvar Kommunen må bevilge midler til fellesrådets drift av eksisterende gravlunder. Kommunen må bevilge penger til investeringer i tilknytning til gravlunden De må sørge for at kravet om antall frie gravplasser i kommunen ivaretas. At en gravplass skal kunne gjenbrukes etter endt fredningstid, vil derfor være i kommunens interesse

9 En miljøutfordring og et samfunnsproblem Hensikten Konserverte graver og gjenbruk Arbeidsmiljø for de ansatte har stått sentralt Hensynet til de etterlatte Økende miljøutfordring grunnlaget for etablering Arealmangel Arealutnyttelse og gjenbruk av gravareal og frigjøre areal på eksisterende gravlunder Viktig med langsiktig tenkning Bruk av kalkemetode Nasjonal og internasjonal fokus på området

10 Framtidsrettet planlegging Tenke langsiktig for å gjenbruke eksisterende areal Areal til nye gravplasser er mange steder vanskelig å oppdrive Tenke langsiktig arealplanlegging Lage konkrete målbare planer for gjenbruk se dette i sammenheng med befolkningsøkning stipulert av SSB, tilflytning, fraflytting, dødsrater, etc. Problemet med behov for areal vil være en løpende utfordring viktig å være forberedt Båndlegge areal inne på gravlunder for fremtidig bruk til forskjellige tros- /kirkesamfunn Løpende frigjøre konserverte graver for fremtidig bruk

11 Et tilbakeblikk Generasjonsutvikling av metode og teknologi Første generasjon utstyr «Stavmikseren», en utstyrsenhet med mekanisk innmating av kalk Ressurskrevende manuell håndtering av kalk i produksjon Mekanisk innmating utelukker kalkbehandling i leire eller i fuktig jordsmonn Mye opprydding og etterarbeid for oppdragsgiver

12 Vi har bygd stein på stein I over 20 år og mer enn graver er det arbeidet med å forbedre og optimalisere løsninger. Fra første generasjon til introduksjonen av fjerde generasjons teknologi 2012 Fra mekanisk behandling av graven til pneumatisk tilførsel av kalk og vann i kisten Fra manuell loggføring til avansert registrering av prosessen til egen database Fra ruvende utstyr med mye etterarbeid og ny beplantning av gravstedet til en lett framkommelig enhet med en skånsom metode uten nevneverdige spor etter behandlingen Fortløpende utvikling av nye innovative løsninger 3 siste år Skattefunn Innovasjon Norge

13 Teknologisk utvikling Fjerde generasjons utstyr Leveransesystem for luft/kalk består av: Kompressor Sendertank Cellemater Transportskrue Silo for kalk Operativ enhet består av: Spesialkonstruert minigraver Display for kontroll av prosess Programvare for prosesskontroll Database for datafangst Vannpumpe Boretårn

14 Teknologisk utvikling Høy kvalitet i produksjon og prosess Miljøvennlig produksjon Utvikling av teknologi og løsninger i samarbeid med ulike aktører Avanserte og automatiserte styrings- og loggsystemer Siste i tilgjengelig programvare og teknologi Teknologien er tilpasset de kvalitetskrav som stilles til dokumentasjon av prosessene Egen database. Registrerer boredybde, forbruk av kalk og vann. God og tett kundeoppfølging

15 Produksjon og prosess loggføres - Sporbarhet Operatøren overvåker og sikrer kvaliteten på behandlingsprosessen i displayet på maskinen Mottrykket i borestrengen registreres slik at lokk og bunn avleses (grønn graf) Hver enkel injeksjon med kalk og vann loggføres og mengde vises i displayet både grafisk og utskrift (Vannmengde: rød Kalkmengde: blå) Akkumulert mengde kalk og vann tilført i kisten vises grafisk. Displayet viser om ventiler er åpne eller trykksatt, og annen relevant informasjon om produksjonsprosessen. GPS-posisjonering av injeksjoner

16 Kalkbehandling - hva er «basisk hydrolyse»?

17 Kalkbehandling - hva er «basisk hydrolyse»?

18 Kalkbehandling - hva er «basisk hydrolyse»? 70 kg 0.4 kg 13,1 kg 12,5 kg Vann 41,0 kg Diverse salter 3,0 kg Totalt 70,0 kg Kiste 40 kg Totalt 110,0 kg Produserer 113 kg CO 2, som bryter ned 190 kg lesket kalk til kalkstein

19 Kalkbehandling - hva er «basisk hydrolyse»?

20 Forskning og kompetanse tilpasses norske tradisjoner for kirkegårdsarkitektur Tony Linder + Partner AG er en innovativ bedrift i Sveits med lang erfaring innen planlegging og nyetablering av gravlunder, og også rehabilitering av gravfelt for å sikre gjenbruk av graver på gravlunder. Erfaring innenfor: Utvikling og planlegging av gravlunder Restaurering av jordsmonn for begravelser Utskifting av jordmasser Muslimske gravlunder som spesialområde Gravkamre Urnelunder Nisjer for fellesgraver Kirkegårdsrenoveringer

21 Jord og jordkvaliteter Med den kompetansen Nomias AS har opparbeidet seg innenfor gjenbruk av kistegraver med kalkmetoden, utfyller vi sammen med Tony Linder + Partner AG hverandre på en gjensidig innovativ og god måte. For å finne tilfredsstillende løsninger for enten å rehabilitere eller etablere nye gravareal, må en kartlegge kvaliteten på jordsmonnet. Erfaring med konserverte graver Leirholdig jord Andre problematiske grunnforhold Fuktighet Vannspeil

22 Kvalitetssikring av optimale løsninger Tony Linder + Partner AG har utviklet standarder gjennom sin forsking som avhjelper forvaltninger i å finne de optimale løsningene. I samarbeid med Nomias AS vil løsningene som forvaltningene velger være kvalitetssikret på et vitenskapelig grunnlag. Rehabilitering: I leirholdig eller konserverende jord der jordsmonnet er relativt tørt: Kalking av konserverte graver for å klargjøre for gjenbruk. - Utskifting av overdekningsmasse I konserverende fuktig jord (Trondheim) Kalking Drenering Overdekningsmasse I konserverende fuktig jord med høyt vannspeil: Kalking Mer omfattende drenering Utskifting av masser Nyetablering: Utskiftning av masser hvis ikke kvaliteten tilfredsstiller 20 års fredningstid. Drenering

23 Litt om vår samarbeidspartner:

24 Takk for oppmerksomheten!