NY FORSKRIFT FOR DRONER

Transkript

1 Nr.2 FEBRUAR 2016 Pris kr. 95,- NY FORSKRIFT FOR DRONER SIDE SIDE 54. BLI MED I VÅR FOTOKONKURRANSE SIDE 40. DO s & DONT s I SVERIGE SIDE 60. I SAMARBEID MED UAS DENMARK & UAS SWEDEN FEBRUAR 2016 NO.2 DRONEMAGASINET 1

2 LEDER: NY FORSKRIFT STORE MULIGHETER FOR UBEMANNET LUFTFART RPAS eller «droner» har i de siste årene hatt en eksplosiv vekst, noe som har medført en helt ny definisjon av hva en luftfartsoperatør er og også hvordan den etablerte luftfartsindustrien må forholde seg til oss. Vi har mange lagspillere som jobber aktivt for å integrere ubemannet luftfart. Luftfartstilsynet har generelt sett en positiv og imøtekommende innstilling til den sterkt voksende bransjen, noe som har stor betydning for bransjen selv om vi nok innser at vi noen ganger er en bransje som jobber i raskere takt enn det Luftfartstilsynet vanligvis gjør. Men vi er nødt til å være overbærende med våre myndigheter, selv om vi skal stille krav. Luftfartstilsynet har noen få årsverk på den største gruppen med tilsynsobjekter, og det sier seg selv at på tross av langt mindre komplekse fartøy og organisasjoner er det krevende med tanke på det totale antall fartøy som skal få et luftdyktighetsbevis utstedt. UAS Norway mener at det er praktisk umulig å gjennomføre denne årlige luftdyktighetsinspeksjonen med kun ett årsverk. Vi forstår at våre medlemmer oppfatter mye av den nye forskriften som bakstreversk og lite innovativ. Samtidig må vi ikke glemme at bemannet luftfart har bygget en sikkerhetskultur de har all grunn til å være stolt av. Det er derfor viktig at vi i den ubemannede industrien finner den optimale balanse mellom evolusjon og revolusjon. UAS Norway lanserer derfor helt nye verktøy som er tiltenkt kommunikasjonen mellom operatør og tilsynsmyndigheter. Målet er å få på plass et «Drone-Altinn» som skal sikre informasjonsflyten og samtidig forhindre at våre medlemmer opplever driftsavbrudd som følge av saksbehandlingstid. Første del av systemet er et registreringssystem for droner, der individnummer og RO-klasse blir kontrollert og innmeldt rette myndigheter. I neste fase åpner UAS Norway for et system som minner om en lettversjon av CAMO (Continuing Airworthiness Management Organisation). Vi skal sørge for at våre operatører har verktøy som til enhver tid sikrer arbeidsverktøyets luftdyktighet og dermed gir konkurransefordeler mot operatører som til enhver tid ovenfor myndigheter må sannsynliggjøre at deres organisasjon har tilstrekkelig vedlikehold for «luftdyktighet». Hovedmålet med denne satsningen er å få ned administrasjonskostnader på begge sider, og forhindre at komplekse saker som «behandles etter regning» inneholder tilstrekkelig og korrekt forhåndskontrollert informasjon før det skal behandles av myndighetene. Fly med oss inn i fremtiden. INNHOLD Tema: Ny forskrift for RPAS bransjen Obligatorisk nettkurs Registrering av droner Luftens voktere Vær varsom i verneområder Tema: Bedriftspresentasjonen Nytt om forsikring 38. UAS Denmark UAS Norway UAS Sweden UAS Finland The largest Unmanned Aircraft Systems expo, conference and demo in Northern Europe Exhibit 750 Visit Fritakt for moms på droner NSM - fotolisens Foto/filmkonkurranse "Dronekørekort" RPAS system för SAR Drones DO`s & DONT`s UAS Nordic dannes DRONEMAGASINET Ansvarlig utgiver: UAS Norway info@uasnorway.no Bidragsytere i denne utgaven: Anders Martinsen Heidi Dittlefsen, Janse Kommunikasjon AS UAS Denmark UAS Sweden Ole Vidar Homleid Design & Layout: ZOOK Opplag: Produsert av: Inflight Systems AS anders@inflight.no Produsert av Inflight Systems AS på oppdrag for UAS Norway. Dronemagasinet er UAS Norways medlemsblad og gis ut 4-6 ganger pr år. Magasinet sendes til alle medlemmer av UAS Norway, våre søsterorganisasjoner i Danmark og Sverige, samt et større antall brukere av dronetjenester i Norge. Ønsker du å tegne abonnement eller annonsere? Kontakt oss på abb@dronemagasin.no Artikkelforfattere representerer ikke nødvendigivs UAS Norways offisielle syn. Redaksjonen avsluttet Neste utgave senest mai DRONEMAGASINET NO.2 FEBRUAR 2016

3 TEMA DEN NYE FORSKRIFTEN FORVIRRET OVER NY FORSKRIFT? Lurer du på noe i den nye forskriften som kom 1. januar i år? Svaret finner du trolig i dette omfattende intervjuet med Luftfartstilsynet. Tekst: ANDERS MARTINSEN & HEIDI DITLEFSEN 1. januar i år kom en ny forskrift som regulerer bruk av droner i Norge. I denne saken informerer flyoperativ inspektør ved Luftfartstilsynet (LT) Bente Heggedal om viktige endringer RPAS-operatører må kjenne til. Hvorfor fjernet dere rapporteringsplikten? Det var ressurskrevende å håndtere materialet vi fikk inn. Vi brukte det også lite. Fram til vi får på plass et bedre IT- system var det best å ta det bort. Det kan komme tilbake, for vi vet at det var nyttige tall. Blant annet for UAS Norway og andre som jobber med droner. Nå kan du bli straffet En av de viktigste endringene er at det nå er et klart skille mellom modellfly (hobby/rekreasjon) og kommersiell bruk av droner. Med mindre du flyr for hobby, rekreasjon eller konkurranse, må du registrere deg for å bruke en drone kommersielt. Hva tenker Luftfartstilsynet om ulovlig flyvning med droner? Svaret er enkelt. Ingen skal fly for næring og nytte uten godkjenning fra oss. Vi går etter de som bryter forskriften så langt vi har ressurser til det. Enkelte hevder at Luftfartstilsynet ikke viser nok handlekraft overfor operatører som flyr ulovlig og er til fare for omgivelsene. Hvorfor gjør Flyoperativ inspektør, Bente Heggedal ikke LT mer i kampen mot uvettig bruk av droner? Vi informerer og veileder så godt vi kan. Målet er å hjelpe folk til å ta gode avgjørelser. Overtredelsesgebyr og anmeldelser vil vi helst unngå, men vi må sørge for håndheving av loven hvis informasjon ikke er tilstrekkelig. Vi vil trekke tilbake godkjenninger fra operatører hvis de utfører flyvninger som er brudd på vilkårene i vedtaket vi har gitt. Vi tar tak i tilfeller som er på kanten av loven. Hvordan er samarbeidet med politiet om dette? Vi har et godt samarbeid med politiet, og vil fortsette dette samarbeidet. Det er opp til politiet både lokalt og sentralt å sørge for at regelverket blir håndhevet. Restriksjonsområder Det er ikke lett for en drone-operatør å vite hvilke områder som har restriksjoner. Det håper Luftfartstilsynet den nye forskriften vil endre på. I Norge er det flere steder det er restriksjoner for å fly i, rundt og over. Eksempel på dette kan være militære områder, eksempelvis skytebaner hvor man skal ha godkjennelse fra forsvaret. Så lenge det er definert som et militært område er det ikke lov å fly der, presiserer Bente Heggedal. Hvordan kan en operatør finne ut om det er et naturområde, restriksjonsområde, verneområder eller militærområder? - Det meste vil være tegnet inn på et flykart. Operatøren må ta kontakt 4 DRONEMAGASINET NO.2 FEBRUAR 2016 FEBRUAR 2016 NO.2 DRONEMAGASINET 5

4 TEMA DEN NYE FORSKRIFTEN Mange eiendomsfotografer lurer på hvordan de skal klare å holde 50 meter bygningen, og hvem de skal spørre om lov til å fly med de enheter som er ansvarlig for området. Han eller hun er selv ansvarlig for å vite hvor man flyr og hvilke restriksjoner som gjelder. Er operatøren i tvil bør vedkommende ikke fly, sier Heggedal. Er det en idé å samle denne infoen på en felles nettportal? Ja, vi ser fordelen med å samle alt på et kart, men informasjonen skal innhentes og oppdateres. En del områder er også beskyttet av Norsk sikkerhetsmyndighet og ikke offentlige. Det gjør det ekstra utfordrende. I tillegg er det mye data å håndtere. Diskriminerer LT RPAS operatører? La oss se for oss en ulykke hvor innsatsleder fra politiet er kommet frem til skadestedet. Helikopter fra en nyhetskanal kan fly for å filme skadestedet, mens en drone på bakken ikke vil få samme arbeidsforhold. Diskriminerer dere droner? Det nye regelverket betyr ikke at vi ikke skal ha droner på ulykkessteder. Men piloten må ha lov å fly der gjennom en tillatelse fra innsatsleder. Det gjelder alle kategoriene. Hvis ikke innsatsleder fra politiet er på plass, er det innsatsleder brann som har ansvar for området. Vi ønsker å integrere droner i luftrommet, men det er helt klart en forskjell på en drone og et helikopter. Pr i dag har vi ingen mulighet til å vite noe om den tekniske tilstanden til en drone og dens flyvedyktighet. Derfor må vi legge til grunn at den kan gå i bakken og lage regler etter dette. Kan en RO1 operatør operere i områder med innsatsleder? Ja, hvis en innsatsleder har godkjent oppdraget kan en RO1 operatør fly så fremt vedkommende har beskrevet dette i sin operasjonsmanual og fått den godkjent. Bente Heggedal påpeker at standardmalen som finnes på Luftfartstilsynets nettsider ikke er dekkende for dette. Hun presiserer at flyvning på et ulykkessted krever erfaring og kompetanse. Det er ikke noe uerfarne operatører skal holde på med. Operatøren må beskrive flyging på innsatsområder som en del av sin operasjon. Med dagens vektbegrens- ning på 2.5 kg vil det sannsynligvis være få operatører dette er aktuelt for. I dag er det i hovedsak operatører i RO2 og RO3 som har dette godkjent i manualen sin, det er nok også det mest fornuftige, sier Heggedal. Boligfotografer kritiserer forskriften I all hovedsak er Luftfartstilsynet fornøyd med forskriften. De innrømmer imidlertid at det har vært mange bekymrede tilbakemeldinger, spesielt fra boligfotografer. Mange eiendomsfotografer lurer på hvordan de skal klare å holde 50 meter fra bygningen, og hvem de skal spørre om lov til å fly. I tillegg har Avinors håndhevelse av sitt luftrom skapt en del turbulens etter at den trådte i kraft, sier Heggedal. Er dere fornøyd med forskriften slik den foreligger i dag? - Ja, men vi ser at den må gå seg til litt. Vi må regne med å justere små og store ting underveis. Det kom ikke som en overraskelse på oss. Når kan vi vente en revisjon av forskriften? Jeg tror første revisjon vil komme i første halvdel av 2016, men det er for tidlig å si noe sikkert. Vi må først skaffe en oversikt over hvor skoen trykker og hva som bør revideres. Vi vet heller ikke om revisjonen blir så stor at det kreves ny høring. Jeg vil oppfordre alle som har forslag til revisjon om å sende oss en mail på vår vanlige mailadresse postmottak@ caa.no og emne Revisjon RPAS Forskrift Hvor er forskriften gjeldende? Kan en operatør for eksempel fly offshore på installasjoner i Nordsjøen med oljerigger? - Den informasjonen kommer skriftlig fra oss i løpet av mars. Jeg har ikke lyst til å si noe om det foreløpig da. Lover tilsyn hos operatører Ifølge forskriften skal Luftfartstilsynet føre tilsyn med godkjente RPAS-operatører. Hvordan fungerer dette i praksis? I fjor hadde vi 17 tilsyn og året før 15. Det er påfallende hvor mye kompetansen spriker. Noen har detaljkunnskap, mens andre har tatt dronen rett ut av boksen og så vidt lest i bruksanvisningen. Det er store forskjeller. Er dette grunnen til at dere lanserer et obligatorisk nettkurs for godkjente operatører? Ja, vi har behov for å informere og dokumentere at operatøren og piloten har minimumskunnskap om droneoperasjoner og annen luftfart. Er dette et EASA krav vi vil møte etter hvert, tror du? Ja, jeg ser for meg at det vil komme i en eller annen form. Det er allerede et NPA-forslag på regelverksendringer. Det forskutterer at det vil bli et krav videre med dokumentert kunnskap på pilot- eller fartøynivå. Hvordan velger dere ut operatørene som får tilsyn? Dette har vært fornuftig lagt opp, så vi har ofte hatt tilsyn på steder hvor det har vært lett å komme seg til. Vi har ønsket å ta noen fra alle kategorier. I år har vi lagt opp til tilsyn hos RO3 operatører, men kan komme på overraskelses-tilsyn hos både RO2 og RO1 operatører. Både hvis vi føler gruppen trenger et tilsyn, og hvis et enkeltindivid har gjort noe som har utmerket seg på en måte som fortjener et tilsyn. Kan boligfotografer vente ekstra oppmerksomhet fra LT? De skal ta det med ro. Vi har en fornuftig holdning til fotografering og vet hvilke utfordringer de har. Vi mener forskriften gjør at de kan ta bilder, men at de må hente inn tillatelse i borettslaget. I selveier-leiligheter må de hente inn tillatelse fra samtlige eiere. 6 DRONEMAGASINET NO.2 FEBRUAR 2016 FEBRUAR 2016 NO.2 DRONEMAGASINET 7

5 TEMA DEN NYE FORSKRIFTEN DO s 3 1 Vær sikker på at dronen er luftdyktig. Sett deg godt inn i bruksanvisningen før du tar dronen i bruk. Lær deg å fly sikkert. Du må ha egen ansvarsforsikring. Sjekk alltid dronen før bruk. Ikke fly hvis du er usikker på tilstanden til dronen. For RO1 er maks vekt 2.5 kg/60 knop 2 6 Fly kun i dagslys og når værforholdene tillater sikker flyvning Du har alltid vikeplikt for alt annet som er i luften. Sørg for du holder god avstand til annen lufttrafikk, folk og eiendom. Maks høyde over bakken er 120 meter (400 fot) Fly alltid slik at du kan se dronen (VLOS) - ikke mist dronen ut av syne. Dronen må være merket med navn og telefonnummer RO1 kan fly droner med maks vekt 250 gram så lenge det gjøres på en hensynsfull måte, men maks 50 meter over bakken - sikkerhetsavstander kan fravikes. Vær sikker på at utstyret du bruker er godkjent for bruk. Husk at GPSen i dronen kan forstyrres og føre til at den ikke er like lett å kontrollere Minst 50 meter avstand til enkeltpersoner, bygg og kjøretøy hvis du ikke har fått samtykke. Avstand til folkeansamlinger med mer enn 100 personer er 150 meter 7 Minimum 50 m avstand fra personer og bygninger som ikke er under pilotens kontroll Veilederen er utarbeidet av UAS Norway basert på Luftfartstilsynets forskrift for bruk av droner i Norge, i tillegg har vi lagt til noen gode tips som vi mener fremmer sikker og fornuftig bruk av droner. Enkelte operatører kan ha godkjenning til å utføre andre operasjoner. Vi minner om at lokale bestemmer kan gjelde, sett deg alltid inn i disse før du flyr. 8 DRONEMAGASINET NO.2 FEBRUAR 2016 Illustrasjonen kan lastes gratis ned fra våre nettsider: FEBRUAR 2016 NO.2 DRONEMAGASINET 9

6 TEMA DEN NYE FORSKRIFTEN DON Ts 6 Det er ikke lov å bruke dronen til å transportere personer eller gods i dårlig vær med 10 eller mindre du har Ikke fly på kveld, natt, godkjenning for det 1 2 Ikke fly droner som du ikke er sikker på er luftdyktig 8 4 Respekter privatlivets fred. Ikke fotografer/film personer som ikke samtykker til det 3 Unngå å fly over folk og biler hvis du ikke har samtykke. Du må fly på en hensynsfull måte. Ikke gjør endringer på dronen, eller monter ekstrautstyr med mindre det er godkjent av fabrikant 5 DRONEMAGASINET NO.2 FEBRUAR For flyvning i områder hvor nødetater arbeider, må du ha tillatelse fra innsatsleder før du flyr. Ikke forstyrr redningsarbeidet. Ønsker du å fly nærmere enn 5 km fra en flyplass, må du innhente godkjenning fra lufttrafikktjenesten hver gang du flyr Det er ikke lov å montere farlige ting som våpen eller fyrverkeri på dronen Veilederen er utarbeidet av UAS Norway basert på Luftfartstilsynets forskrift for bruk av droner i Norge, i tillegg har vi lagt til noen gode tips som vi mener fremmer sikker og fornuftig bruk av droner. Enkelte operatører kan ha godkjenning til å utføre andre operasjoner. Vi minner om at lokale bestemmer kan gjelde, sett deg alltid inn i disse før du flyr Ikke fly over eller i nærheten av militære områder, ambassader, fengsler, eller i verneområder om du ikke har fått godkjenning for dette. Det er ikke lov å bruke dronen i forbindelse med jakt eller bruke den slik at den kan være til sjenanse for dyr 11 Illustrasjonen kan lastes gratis ned fra våre nettsider: FEBRUAR 2016 NO.2 DRONEMAGASINET 11

7 TEMA DEN NYE FORSKRIFTEN 150 m m 20 m 40 m Illustrasjon er hentet fra et bomiljø i Kristiansand og representerer på mange måter et utfordrende miljøfoto en boligfotograf som ønsker å bruke drone til eksteriørbilder. Kan dette gjennomføres, i såfall hvordan? Se nøye på bildet. Hvilke elementer som medfører, eller kan medføre risiko under opptaket ser du? Ville du vært komfortabel med å fly? Kan dette være en måte å gjennomføre oppdraget på ved hjelp av drone? Hvordan ville du gjort det i praksis? Ville du flydd? I vårt illustrerte tilfelle har vi avtalt tidspunkt med barnehagen for opptak ved dronen og personer i leilighetene har samtykket til flyvningen som er nærmere enn 50 meter fra dem. Hvordan fungerer et tilsyn i praksis? Vi sender ut varsel om tilsyn på forhånd. Under tilsynet forklarer vi først hvordan det skal legges opp. Så går vi over operasjonsmanualen, stiller noen spørsmål ut fra den og ser et oppdrag. Til slutt har vi et avslutningsmøte. Så langt har vi ikke trukket tilbake godkjennelser. Vi vil nok være litt mer konsekvente framover når vi har findings på tilsyn. Operatører kan med andre ord risikere å få inndratt bevilgningen. Når vil dere publisere oppsummeringer som blir delt fra tilsyn? Tilsynsrapporter er unntatt offentlighet, men vi skal fokusere på sikkerhet framover. Det vi finner på tilsyn vil være med i foredrag. I mai skal vi for første gang ha et Sikkerhetsforum. Der skal vi diskutere aktuelle hendelser. Forsikring og operasjonsmanual for alle Den nye forskriften deler som kjent inn operatører i tre ulike klasser. Felles for alle er blant annet kravet om forsikring og operasjonsmanual. Kravet er det samme og gjelder for alle kategorier, men RO1 trenger ikke sende inn kopi av forsikringsbeviset. De kan i stedet bruke det forenklede skjemaet for registrering for å kunne utføre de enkleste operasjonene. Hvorfor behøver ikke RO1 sende kopi av forsikringsbeviset? Vi ønsker ikke at RO2 og RO3 skal tro at de ikke er forsikret. Vi ser på det som en service fra vår side at vi ikke utsteder en tillatelse før de har et forsikringsbevis vedlagt sin søknad til oss. Siden RO1 har strenge regler for hvilke oppdrag de kan utføre, og krav til større sikkerhetsavstand til blant annet personer og bygninger, har vi lagt til grunn at det er tilstrekkelig med registreringen på våre nettsider. Ved tilsyn må det dokumenteres at de har forsikring i orden. Objektivt ansvar Bente Heggedal understreker at operatører i alle klassene har et stort ansvar. Uansett vekt og klasse er dette et luftfartøy, det gjelder altså for RO1, RO2 og RO3 operatører. De behøver ikke å være skyldig i at ting går galt. Det kan være et hendelig uhell og operatøren er fullstendig erstatningspliktig. Vi er derfor opptatt av å påpeke ansvaret operatøren har og kravet til forsikring. Hva menes egentlig med objektivt ansvar? Med det menes at du kan hefte for skade som er påført andre, selv om du ikke handlet med direkte uforstand. Luftfarten er en av bransjene som er spesielt risikoutsatt og har et såkalt objektivt ansvar. Kan du gi et praktisk eksempel? Ja, la oss si at naboen har kjøpt seg en jammer, og den gjør at den din drone faller ned i en annen nabos hage. Den landet på partyteltet og ødelegger grillen. Da er det ditt ansvar selv om det ikke var din skyld at det skjedde. Det objektive ansvaret gjør at det blir det. Hva er nærme? Luftfartstilsynet har blitt kritisert for at enkelte sider i forskriften ikke er blitt godt nok forklart eller beskrevet i veilederen. Her er noen eksempler. Dere skriver at man ikke kan fly nærme ambassader og fengsler. Hva menes med nærme? Vi har ikke konkretisert det. Årsaken er at det skal være rom for skjønn i ulike tilfeller. Vi gir operatøren muligheten til å utøve skjønn i hvert enkelt tilfelle de skal operere. Avstand til flyplass? Hvor regnes den fra ytterkanten eller senter? Det er opp til Avinor selv å definere dette punktet på sine egne flyplasser Hvilke regler gjelder utenfor 5 km og opptil 120 meter? RO1 operatør trenger ikke ta kontakt og få tillatelse til å fly der så lenge det er i daglys, og de forholder seg til gjeldene avstander for sin klasse. Det samme gjelder for RO2 og RO3 hvis de forholder seg til samme kriterier. Hvis RO2 eller RO3 ønsker å fly EVLOS eller BLOS, ikke i dagslys, høyere enn 120 meter eller andre vektklasser over 2.5 kg, må de fortsatt forholde seg til kontrolltjenesten og få klarering før de kan operere. Fly i nærheten av dyr Bente Heggedal presiserer at all flyging må skje på en hensynsfull måte. Du må for eksempel ikke jage eller fly etter en ørn. Da kommer du i klemme med mange forskrifter. Vi har fått rapportert tilfeller hvor droner har vært ekstremt nær dyr. Det er derfor viktig å ha fokus på dette. Operatører må holde god sikkerhetsavstand til dyr. Du vet ikke helt hva dyret kan gjøre, sier hun. - Noen spørsmål som har gått igjen? Luftfartstilsynet har fått mange henvendelser fra frustrerte opera- 12 DRONEMAGASINET NO.2 FEBRUAR 2016 FEBRUAR 2016 NO.2 DRONEMAGASINET 13

8 DRONER GIR GODE FORRETNINGS- MULIGHETER Tekst: ANDERS MARTINSEN & HEIDI DITLEFSEN Foto: regjeringen.no De som er i denne bransjen trenger å ha mest mulig forutsigbare rammer Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen 6 GODE GRUNNER TIL Å BLI MEDLEM Faglig nasjonalt /internasjonalt nettverk Rimeligere forsikringer Bedriftsavtale på hotell, leiebil og mobiltelefoni Råd og veiledning som angår bransjen. Jobber aktivt hver eneste dag for å gi deg de beste arbeidsvilkår Pilot-/operatørbevis tører etter at ny forskrift kom på plass. Spesielt eiendomsfotografer som ofte har fått en RO1 godkjenning, har hatt mange spørsmål. Heggedal innrømmer at ordlyden å ha kontroll på omgivelsene i avgangstidspunkt har vært medvirkende til mange av spørsmålene. Hun forklarer: Operatøren må få tillatelse fra grunneier for å kunne ta av, lande og fly. De må også forholde seg til angitt sikkerhetsstand hvis ikke samtykke til å gå nærmere er gitt. Har du ikke fått samtykke er det i hovedsak 50 meter som gjelder med mindre det er store folkeansamlinger på mer enn 100 personer i nærheten. Det kan være lurt å ha samtykke skriftlig, men er ikke noe krav. Dette er den avstanden vi mener er nødvendig for ikke å sette andre mennesker og eiendom i fare. Hvordan skal en fotograf i et bymiljø forholde seg til forskriften? I byer må du selvsagt også spørre grunneier. Er det flere eiere, må du spørre alle innenfor de 50 meterne du skal fly. I en selveierblokk blir det mye å gjøre. Er det borettslag holder det å spørre leder for borettslaget. Resterende i blokka kan du informere. Operatøren må også sperre godt av under der han eller hun skal fly. Vi tror ikke det er vanskelig å etterleve denne paragrafen, men ser at det vil ta mer tid å utføre oppdraget på grunn av alle tillatelsene som må innhentes i forkant. Utfordrende med flere eiere Rekkehus hvor det er én kontaktperson gjør det kanskje enklere, hvertfall enklere å praktisk få samtykke, men er det flere eiere må du ha fullmakt fra alle eiere innenfor 50 meter. Får du samtykke kan du avvike fra 50 meter, men det forutsetter som sagt at grunneier samtykker. Bakgrunnen er det objektive ansvaret du har som fører. Du kan komme til å skade eiendommen til annen enn den du flyr over. Derfor er det viktig at tillatelser er i orden før du flyr, forklarer flyoperativ inspektør ved Luftfartstilsynet Bente Heggedal. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen har aldri prøvd en drone. Selv frykter han mest for privatlivets fred. Droner gir gode forretningsmuligheter innen både transport, kommunikasjon og informasjon. De kan også tas i bruk når du skal overvåke store arrangementer eller trafikkbildet. Det er interessant å utvikle dronene, og få en bransje i Norge som kan dette faget, sier Solvik-Olsen. Dronemagasinet treffer ham på Luftfartskonferansen i Bodø. Hva gjør departementet i forhold til droner? Vi har nettopp fått vedtatt en ny forskrift som tar seg av rammene. Vi må også jobbe videre for å få et felles regelverk i Europa. De som er i denne bransjen, trenger å ha mest mulig forutsigbare rammer. Samtidig må det være LYST PÅ FAGLIG PÅFYLL? Vi anbefaler deg å melde deg på to av vårens store arrangementer. Våre danske venner inviterer til Nordic UAS Event i Odense fra 1-3 Juni. I tillegg avholder AUVSI sin EXPONATIONAL 2016 i New Orleans som av mange betraktes som en av de beste drone-messer i verden. Sistnevnte arrangeres fra 2-5 mai en viss grad av fleksibilitet og utvikling i samarbeid med næringen. Dette fordi teknologien utvikler seg så fort. Hva frykter du mest i forhold til droner? Når du har seriøse aktører er sikkerheten stort sett ivaretatt. Samtidig kan man aldri gardere seg helt mot uhell. Alt kan misbrukes, også droner. En drone gjør det for eksempel lettere å utføre visuell overvåkning uten at folk er oppmerksom på det. Privacy er derfor et viktig tema som kan skape utfordringer. Å ha en mengde droner som svermer i luftrommet over byer uten et system, kan også skape en utfordring på sikt. Flere i bransjen etterlyser en felles, nasjonal politikk på området. Vil dere i Samferdselsdepartementet gå i bresjen for dette? Vi skal i hovedsak tenke rammeverk og konsekvenser. Når det er sagt, vil ikke vårt departement bremse utviklingen på noen måte. Vi håper næringen er villig til å samarbeide godt slik at vi får rammene på plass avslutter Ketil Solvik-Olsen som innrømmer at han aldri selv har prøvd å fly med en drone. GRATIS DRONEREGISTER. Klikk deg inn på for å registrer dine droner. Her kan du enkelt administrere dine droner og laste opp dokumentasjon på luftdyktighet, forsikringsbevis og annen relevant informasjon. Registeret blir utviklet med nye tjenester og muligheter i løpet av våren DRONEMAGASINET NO.2 FEBRUAR 2016 FEBRUAR 2016 NO.2 DRONEMAGASINET 15

9 TEMA NYTT NETTKURS OBLIGATORISK NETTKURS Alle RO2- og RO3-operatører må gjennomføre et gratis, nettbasert kurs innen 1. juni i år. Kurset finnes så langt kun på norsk. Tekst: ANDERS MARTINSEN & HEIDI DITLEFSEN Vi har utarbeidet kurset helt fra grunnen av, for å ha pensum som er relevant. Ny droneteknologi gjør at dagens pensum kan være utdatert i løpet av tre måneder, sier seksjonssjef Thomas Hytten i Luftfartstilsynet. Kurset er obligatorisk for alle som er piloter eller fartøysjefer innen kategoriene RO2 og RO3. Tilsynet oppfordrer også Ro1-operatører til å ta kurset. Etter at ny forskrift ble vedtatt har LT jobbet med nettkurset som pr i dag består av 6 moduler bestående av både lyd, bilder og film. Modulene som er planlagt er Generell innføring Teknisk og operativ forståelse Lufttrafikk, flyplass og tjenester Menneskelige faktorer Regler og krav Operasjoner utenfor synsrekkevidde (BLOS) Lære om risiko Nettkurset skal gi et minimumsnivå av kompetanse. Det er inndelt i to temaer/fagområder. Det ene er kjennskapsstoff, for eksempel luftfartshistorikk. Det andre er kunnskapsstoff. Det er en stor målgruppe vi ønsker å nå frem til. På den ene siden har vi personer som aldri har hatt noe med luftfart tidligere og starter med mer eller mindre blanke ark. På den andre har vi svært professjonelle og dyktige operatører som allerede har opparbeidet seg unik kompetanse og erfaring. Det varierer også veldig hvor komplekse operasjoner den enkelte operatør driver. Målet er at kurset skal til tilby alle i målgruppen nyttig informasjon og kunnskap. Kurset gjør deg ikke til professor i luftfart, men du får vite nok til å operere på en sikker og hensiktsmessig måte. Det er også viktig at operatørene snakker samme språk som luftfarttjenesten. De må for eksempel vite at høyden i luftfart beskriver med fot, sier Hytten, som påpeker at han ikke kjenner til at myndigheter i andre land har valgt å tilby tilsvarende kurs. Kun på norsk Eksamen vil være en quiz med spørsmål som består av fire alternativer. For å bestå må 75 prosent av svarene være riktig. Eksamen må avlegges i Bodø. Seksjonssjefen innrømmer at dette ikke er ideelt, og sier det jobbes for å gjøre tilgjengeligheten bedre. Vi har noe på gang, men er fortsatt i en tidlig fase. Jeg kan derfor ikke gå inn i detaljene, sier han. Kurset finnes kun på norsk. Dette skaper problemer for utenlandske operatører som ikke forstår språket. Det finnes ingen oversettelse av kurset. Det er heller ikke aktuelt å la operatører som ikke forstår norsk, slippe unna. Vi skal være forsiktige med å diskriminere norske operatører, så det kan vi ikke gjøre. Tanken er at vi må ha en oversettelse på sikt, sier Hytten som innrømmer at dette kan gjøre det vanskelig for utenlandske operatører å få operatørtillatelse i Norge. Utsette eksamen? Operatører som ble godkjent før 1. januar 2016, må gjennomføre eksamen innen 1. juni samme år. Seksjonssjef allmenfly (OA) Thomas Hytten hos Luftfartstilsynet Skjermdump fra kurset silk det kan se ut. Endelige versjon foreligger om kort tid hvis fremdriftsplanen følges fra LT For mange er dette midt i høysesongen. Er det mulig å søke om utsettelse? Vi må se nærmere på dette, og vi har god dialog med interesseorganisasjonene i markedet Du er ikke redd for at kurset vil være utdatert før det er lansert? Jo, og det er derfor vi må være oppmerksomme. Planen er å kjøre en jevnlig revisjon. På hver kursmodell blir det opplyst om hvilken revisjon det er. Før nettkurset blir lansert, etter planen 1. mars 2016, vil vi ha en testperiode hvor en ekspertgruppe skal gjennomgå kurset. Vi gjør dette for å kvalitetssikre kurset før det blir lansert, avslutter Hytten. 16 DRONEMAGASINET NO.2 FEBRUAR 2016 FEBRUAR 2016 NO.2 DRONEMAGASINET 17

10 TEMA REGISTRERING RETNINGSLINJER FOR REGISTRERING AV RO2 OG RO3 DRONER. Luftfartstilsynet presenterte tidlig i februar sine retningslinjer for registrering av droner, slik skal registreringen gjøres. EIENDOMSFOTO // INSPEKSJON // KARLEGGING/GIS // SIKKERHET // SØK OG REDNING Tekst: ANDERS MARTINSEN & LUFTFARTTILSYNET I forskrift om luftfartøy som ikke har fører om bord: 45 Merking av luftfartøy Alle luftfartøy skal være tydelig merket med identifikasjonsnummer som tildeles av Luftfartstilsynet. I tildelingsbrevet om godkjent operasjonstillatelse skal Luftfartstilsynet også fremlegge registreringsnummer til operatørens droner. Norsk nasjonalt registreringsnummer består av en landskode, fire sifre og to bokstaver, f.eks.: LN-0123 AA De første to bokstavene tilsvarer ordinær norsk landskode for luftfartøyregistrering, mens de fire neste sifrene korresponderer med operatørnummeret som godkjente RO2 eller RO3 operatører skal ha. Landskoden og fire sifre sammen med de siste to bokstavene vil gi dronen identitet på individnivå. Denne telles bakfra A, B, C osv., og når Z er nådd begynner en på bokstaven B foran denne. Bokstavene Æ, Ø, Å tas ikke med, slik at det blir kun 26 aktuelle bokstaver i individkoden. Totalt får vi 26 x 26 muligheter pr. operatør, tilsvarende 676 droner. Operatøren plikter således ihht. nevnte 45 å merke sitt fartøy med registreringsnummer etter overnevnte kriterier. Om dronen ikke er spesielt godkjent eller sertifisert som individ kan et ødelagt individ uten videre erstattes med en tilsvarende ny drone, og derved bruke samme registreringsnummer som den erstattede dronen. Om operatøren kjøper seg flere droner påfører han registreringsnummer i henhold til sin portefølje etter overnevnte system. Registreringen skal bestå av trykte bokstaver og tall, og de skal vises tydelig mot underlaget. F.eks. DYMO-tekst eller utskårede plastfoliebokstaver godtas, avpasset etter dronens størrelse og plass til registreringsnummeret. Sprittusj etc. godtas ikke. I henhold til godkjent operasjonstillatelse skal registreringsnummer på din første drone være: LN-0239AA Om du har flere droner i porteføljen blir således de neste dronene registrert som LN-0239AB LN-0239AC osv. Passerer man 26 droner, starter man på bokstaven B LN-0239 BA, LN-0239 BB, LN-0239 BC osv. Noen ganger har du kun en sjanse til å gjøre jobben riktig. GRATIS ID-MERKER TIL MEDLEMMER UAS Norway tilbyr gratis ID-merker til sine medlemmer. Det eneste du trenger å gjøre er å gå inn på vårt nye register for droner og registrere dine droner. Husk å kryss av for at du er medlem. ID-merker blir bestilt opp hver 14. dag og sendes direkte til medlemmer. Ønsker du å merke dronen mens du venter på UAS Norways offisielle ID-merker anbefaler vi at du bruker en label-maskin og merker dronen. Våre ID-merker kommer også med oblat for forsikring - har du forsikring via UAS Norway vil du automatisk få forsikring-soblat iht dine registrerte droner. Husk å ha serienummer klart for dronen når skal registrere deg Forsikret S.nr: LN-0000 AA DJI - Phantom 3 Pro. Serienummer: Inflight Systems AS Tlf: Her et utkastet til ID-merket som være unikt for hver bruker og drone. ID-merket kan ikke fjernes og sørger for trygg og sikker merking. 18 DRONEMAGASINET NO.2 FEBRUAR 2016 REDUSER KOSTNADEN. ØK SIKKERHETEN. SPAR TID.

11 TEMA LUFTTRAFIKKTJENESTEN LUFTENS VOKTERE Lufttrafikktjenesten i Kristiansand har vært skånet for ulykker med droner. Tekst: ANDERS MARTINSEN & HEIDI DITLEFSEN Jeg er sikker på at vi skal få integrert droneaktiviteten med annen aktivitet på en god måte. Så langt vet jeg ikke om uønskede hendelser, men folk har ringt inn og tipset om droneaktivitet vi ikke visste om på forhånd, sier Trygve Skiftenes Flak. Dronemagasinet møter sjefflygelederen ved Kristiansand Lufthavn Kjevik nøyaktig 34,95 meter over bakken. Her har han ti kilometer fri sikt mot sydvest og utsikt over store deler av Topdalsfjorden. Nå er et KLM-fly fra Amsterdam på vei inn i vinterlandskapet. Det er vanskelig å visualisere flyet i motlys og med hvit flykropp. Hvordan er det å se en drone i lufta? 20 DRONEMAGASINET NO.2 FEBRUAR 2016 FEBRUAR 2016 NO.2 DRONEMAGASINET 21

12 TEMA LUFTTRAFIKKTJENESTEN Leder for flyvelederene på Kristiansand Lufthavn Kjevik, Trygve Flak Skiftnes i tårnet på lufthavnen Du ser hvor vanskelig det er å se flykroppen på avstanden som nå er 2 km fra oss. Da er det i praksis umulig å oppdage en drone for oss og for flyene. Jeg er glad for at det kommer en regulering, vi trenger en god rutine og praksis for å bruke droner. Potensialet for misbruk er stort, sier Skiftenes Flak. Hva er dere redde for? For at operatørene ikke skal være seg sitt ansvar bevisst. Bruk er ikke farlig, men misbruk, bevisst eller ubevisst, utgjør en sikkerhetsrisiko, sier han. Hvor er jeg? Lufttrafikktjenesten ved Kjevik har ansvar fra Tromøya ved Arendal i øst til Mandal i vest. Innen dette området skal de sørge for en sikker, rask og velordnet strøm av flytrafikk. Alt luftrom er delt i klasser. G er den laveste klassen og minst streng, også kalt ukontrollert luftrom. Her trenger ikke droneoperatørene forholde seg til lufttrafikktjenesten på samme måte som i kontrollert luftrom, forklarer Skiftenes Flak. Men hvordan kan man vite hvilket luftrom man er i? Gå inn på nettstedet no. Under fanen hvor det står AIS Publications og deretter AIP Norge, finnes en oversikt. Nettstedet inneholder mye informasjon ment for aktører innen luftfart, herunder for eksempel informasjon om vær, aktiviteter som flygende må vite om samt luftromsorganisering og klassifisering. Her finnes også kartverk for den enkelte flyplass som viser utstrekningen av de ulike luftromsklassene lokalt. Er du i tvil kan du kontakte oss. Ring heller en gang for mye, enn en gang for lite. Ringer inn Alle kontrollerte flyplasser har en kontrollsone. Kontrollsonen er ulikt utformet og tilpasset lokale forhold for å sikre beskyttelse til lufttrafikken rundt en flyplass. Dette området er kontrollert av Lufttrafikktjenesten og man må ha tillatelse til å operere i den. Slik tillatelse innhenter man fra lokal lufttrafikktjenesteenhet som man finner i AIP Norge, som omtalt over. Fram til nå har vi på Kjevik praktisert at droneoperatørene ringer inn og informerer om at de ønsker å fly drone. Det er viktig for oss å vite hvor, hvor lenge og hvordan vi kan nå operatøren om det skulle være noe. Denne informasjonen trenger vi for å kunne informere andre flygende om aktiviteten som pågår. 1. januar i år trådte en ny forskrift i kraft som regulerer droneflyging, den må alle operatører sette seg godt inn i. Han påpeker at det kan forekomme ulik praksis ved de forskjellige lufttrafikktjenesteenhetene på bakgrunn av lokale forhold. Droneoperatører bør derfor ta kontakt med den lokale lufttrafikktjenesteenheten for å finne ut hvilke rutiner som gjelder. Har aldri sagt nei Har dronene blitt et irriterende moment for dere? Nei, jeg vil ikke bruke ordet irriterende, men vi har savnet reguleringer omkring denne trafikken. Hvor ofte har dere droneaktivitet i kontrollsonen? Jeg har ingen konkrete tall på det, men folk ringer jevnlig og sier at de vil fly med drone. Med jevnlig mener jeg flere ganger i uka. Hender det at du sier nei? Jeg har nok aldri sagt nei. Kan du tenke deg situasjoner hvor du ville sagt nei til droneoperasjoner? Ja, hvis det pågår annen lufttrafikk på stedet som dronen vil kunne utgjøre en fare for, ville det være naturlig å si nei, sier Trygve Skiftenes Flak. Refleksvester er klare for levering i slutten av februar Link for bestilling kommer på vår hjemmeside Husk å bestill samtidig pilotbevis. Både refleksvest og pilotbevis er gratis for våre medlemmer. Refleksvesten kommer i både gult og orange i størrelser fra L til XXXL. Ved bestilling bruker du din vanlige størrelse som referanse. Vestene er romslige i størrelsene. 22 DRONEMAGASINET NO.2 FEBRUAR 2016 FEBRUAR 2016 NO.2 DRONEMAGASINET 23

13 TEMA VERNEOMRÅDER Enhver skal opptre aktsomt for å unngå skade på dyr eller natur VÆR VARSOM I VERNEOMRÅDER Planlegger du å fly i et verneområde? Da bør du pugge nettadressen Tekst: ANDERS MARTINSEN & HEIDI DITLEFSEN Mange droneoperatører er usikre på om det er tillatt å fly i utmark og restriksjonsområder. Vi har ingen generell regulering av droner i naturen. I den grad vi har bestemmelser som er relevante for droner, er det knyttet til bestemte områder og aktiviteter, opplyser seniorrådgiver i Miljødirektoratet Tone Lise Alstad Eid som har ansvar for verneområder. Motorferdselloven som regulerer motorferdsel i utmark gjelder ikke droner fordi de er for små til å føre en person. Hun presiserer likevel følgende: Paragraf 6 i naturmangfoldloven har en generell aktsomhetsplikt. Enhver skal opptre aktsomt for å unngå skade på dyr eller natur. Finn kartet Hva er et verneområde? Hvordan vet operatøren at det er nettopp det? Både nasjonalparker, naturreservat og landskapsvernområder omfattes av det vi som i en samlebetegnelse kaller verneområder. Det beste er å gå inn på nettsiden no. Her er det kart over verneområder og lenke til verneforskriften. Det er egne forskrifter for hvert enkelt område. Der står det også hvem som er forvaltningsmyndighet for området og kan svare på spørsmål. I de store verneområdene er det et eget forvaltningsstyre. I de mindre er det enten fylkesmannen eller kommunen som har forvaltningsmyndighet, sier Alstad Eid. Jakt + droner = fy Så det er ikke bare å fly fritt i et verneområde så lenge man har grønt kort fra grunneier i baklomma? Nei, vernereglene kommer i tillegg til tillatelsen fra grunneier. Miljødepartementet får flere henvendelser fra droneoperatører som lurer på om det er lov å bruke droner i forbindelse med jakt og fiske. Her er Alstad Eids kollega, seniorrådgiver Arild Sørensen, klar i sin tale. Nei, det er ikke tillatt. I viltloven er det en egen bestemmelse som sier at det er forbudt og bruke luftfartøy til å lokalisere og forfølge vilt. Så lenge formålet er jakt, er det ikke tillatt å bruke droner, sier Sørensen. Hva med en naturfotograf som skal ta bilder. Er det greit? Ja, det er greit hvis formålet ikke er jakt. Så lenge operatøren ikke skremmer dyrene, og trekker seg unna så fort bildene er tatt, er det tillatt. Vi viser også til varsomhetsbestemmelsen i droneforskriften som sier at all flyging med modellfly må skje på en hensynsfull måte som ikke utsetter luftfartøy, personer, fugler, dyr eller eiendom for risiko for skade eller for øvrig er til sjenanse for allmennheten. Filme på Hardangervidda Er det greit å ta i bruk droner i stedet for scooter og helikopter til å finne skadede dyr eller få oversikt over budskapen? Når viltet er felt under jakt skal reglene for jakt følges. Det betyr at det ikke tillatt å benytte droner under et slikt ettersøk. Forbudet mot bruk av luftfartøy gjelder ikke ved ettersøk etter vilt som ikke er skadet som en følge av jaktutøvelse, for eksempel trafikkpåkjørt vilt og sykt vilt. Landbruksdepartementet har ansvaret for tamme dyr, enten dette er sau, bufe eller tamrein o.l. Hvordan skal et filmteam som ønsker å filme på Hardangervidda forholde seg? Hvordan skal de konkret gå fram for å få en tillatelse? De må sende en søknad til forvaltningsmyndighetene i det aktuelle området. For å finne denne må de gå inn på sier Arild Sørensen i Miljødirektoratet. Inflight Systems AS har spesialisert seg på å bistå bedrifter med å implementere droneteknologi i sin virksomhet. Forretningsutvikling-behovs-/risikoanalyse-rådgivning-utarbeidelse/ vedlikeholdavoperasjonsmanual-opplæring-dispensasjonssøknader 15 års erfaring med ubemannet luftfartwww.inflight.no // tlf: // anders@inflight.no 24 DRONEMAGASINET NO.2 FEBRUAR 2016 FEBRUAR 2016 NO.2 DRONEMAGASINET 25 RPAS KURS

14 TEMA BEDRIFTSPRESENTASJONEN Navn: Andreas Langvatn (29) Bosted: Ålesund Hvilken kategori er dere godkjent i: RO1 Hvor lenge har du vært medlem av UASN: Et par måneder Hvor mye flyr du: Jeg flyr på deltid når det dukker opp oppdrag. Det er som regel ulike filmoppdrag der det lages reklamefilmer med bruk av blant annet drone og DSLR eller det samme til eiendomsfilmer. etter. Kjenner flere som har RPAS-lappen, men som ikke vet hvordan de skal nå tak i kundene så godt. Jeg har en etterutdanning innen markedsføring online som kommer godt med, da det er hemmelige verktøy som kan brukes for å nå ut til kundene. Hvilke typer oppdrag: Vi har tatt og tar både musikkvideoer, reklamefilmer, bryllup, selskap, eventer, flerkamera-produksjoner, kortfilmer og eiendomsfilmer der drone har blitt veldig etterspurt, nesten som en magnet mot kundene. Dette gjør jeg og vi i vårt team fordi det er kjekt å kunne filme fra luften for å få fine opptak og bilder som man ellers måtte bruke titalls tusen på, ved å leie inn helikopter. Å fly drone er fint og noe jeg gjør for å koble av når jeg har fri. Største utfordring for mer oppdrag? At meglerne allerede har en som dekker oppdragene, eller at de selv har drone og at den er lett å fly. Dette er nok noe som gjør at oppdragene blir færre. Du har det private markedet også, men man må nesten bare høre litt rundt om, da ikke alle er interesserte i å ha en eiendomsfilm. Dronene har uansett kommet for å bli med eller uten kamera. Hvilke typer: Jeg begynte med et helikopter til 150 kroner, og gikk deretter over til en DJI Phantom 1 og gjort mange endringer og upgrades. Etter det over til en DJI F550 for så en DJI S800. DJI S800 kjøpte jeg for å bruke kompakt DSLR til, men da jeg tok sjansen og kjøpte denne brukt hos en fra Litauen så fungerte den ikke, og jeg hørte aldri noe mer fra han. Etter det hadde jeg lyst å bruke mindre tid på å skru og mer tid i lufta så kjøpte meg en DJI Phantom 3 og denne har fungert veldig godt, bortsett fra når jeg hadde et uhell med den så kamera og gimbal måtte skiftes. Aldri overvurdere egen fly-erfaring er mitt tips. Man blir aldri utlært. Hvordan er konkurranse i ditt område? Konkurransen er der, men man må bare være tøff, aldri gi opp og være bestemt på at det du satser på er det en etterspørsel 26 DRONEMAGASINET NO.2 FEBRUAR 2016 Hvor er dere om 1-5 år: Innen 1-5 år kan vi eie mer av markedet selv om det er muligens flere piloter. En ting er å ha tillatelse også kunne klare å fly, en annen å markedsføre, klippe sammen en film riktig også kunne vise den representabelt i kombinasjon med DSLR-kamera inne i et hus. Det er nok et område som skiller amatørene fra de erfarne proffene. Vi kommer nok til å bruke drone i større grad, for eks til flerkamera-produksjoner. Alle elsker å se helikopter-opptak fordi det er unikt og spesielt, under de riktige forhold vel og merke. Noe du vil legge til? Mitt beste råd er å bruke sunn fornuft, vis respekt og ydmykhet overfor andre pluss en sjekkliste til en hver flyvning. Respekter andres privatliv, ikke alle liker å få en drone med kamera i nærheten når de står på altanen og ser på utsikten. Spør om tillatelse fra naboer og vær hyggelig. Smil til verden, så vil verden smile til deg. :-) Vi tar foto og filmopptak fra luft og i vann. Kontakt oss gjerne på oversiktsfoto.com Skolen for ubemannet luftfart Kunnskap er en god investering som vil komme deg og dine kunder til gode. Vi tilbyr alt i fra vedlikeholdstrening til veiledning i operasjonsmanual, Meld deg på et av våre kurs i dag! Les mer på ubemannet.no Alle våre kurs kan arrangeres bedriftsinternt. Kontakt oss: info@ubemannet.no FEBRUAR 2016 NO.2 DRONEMAGASINET 27

15 TEMA BEDRIFTSPRESENTASJONEN DRONE-DIRIGERING DØGNET RUNDT Når jernbaneverket klør seg i hodet fordi signalanlegget ikke fungerer, kan de snart kontakte Aeroview AS. De finner feilen. Også midt på natta. Tekst: HEIDI DITLEFSEN 28 DRONEMAGASINET NO.2 FEBRUAR 2016 FEBRUAR 2016 NO.2 DRONEMAGASINET 29

16 TEMA BEDRIFTSPRESENTASJONEN Vi skal skille oss ut i markedet. Det gjør vi ved å være først på å levere nye tjenester. Daglig leder i Aeroview AS, Robert Sæter er godt fornøyd med utviklingen i markedet. Nå satser de på beredskapsservice for flere bransjer som krever høyeste tilgjengeli ghet for droner. Pilotene Alexander Hatlestad og Jonathan Mattingsdal ser frem til flere oppdrag - også på kveld og natt som de er godkjent til å utføre. Droneberedskap hele døgnet er vårt nye satsningsområde. Kundene ringer oss og vi mobiliserer i løpet av kort tid. Jeg tror vi blir de første i Norge som tilbyr dette, sier daglig leder i Aeroview AS Robert Sæter. Han startet Stavanger-selskapet sammen med Alexander Hatlestad i Sæter jobbet tidligere som F-16 flymekaniker på Ørlandet og som flyinstruktør på Sola, og hadde fulgt med på droneteknologien i militær sammenheng i flere år. Han så et stort og uutnyttet potensiale. Kan ikke droner brukes i det sivile samfunnet også? tenkte Sæter. Han etablerte derfor Aeroview og startet med inspeksjonsteknikk. Med bakgrunn fra offshorebransjen i tillegg, så han også tidlig muligheter innen denne sektoren. Fem år senere har Aeroview doblet omsetningen og antall oppdrag hvert år. I fjor utførte de 170 kommersielle oppdrag, og opplever en fin utvikling fra år til år. Selskapet har spesialisert seg på industrielle tjenester med droner som landmåling, inspeksjonsteknikk, film og foto. Det er spennende å være med på innfasing av ny teknologi i et samfunn, fastslår Robert Sæter. Unik kompetanse Nå skal altså selskapets tjenester utvides. Statlige aktører som Jernbaneverket, Statens Vegvesen og Norges vassdrags - og energidirektorat (NVE) er aktuelle oppdragsgivere som har behov for droneberedskapstjenester. Det samme gjelder olje og gassektoren og de ulike nødetatene. Aeroview er for tiden i full gang med å teste ut aktuelle, værbestandige droner. Vi trenger en maskin som kan fly i snø og regn, mye vind, har lang flytid og som kan fly langt. Nå jobber vi aktivt for å ha det nye beredskapstilbudet på plass før sommeren, sier Sæter. Totalt har Aeroview seks tilgjengelige operatører. De fleste er utdannet piloter fra sivil luftfart og flymekanikere fra F-16, noe som er unikt i bransjen. De økte kravene fra Luftfartstilsynet om teknisk kompetanse for operatørene blir med andre ord ingen utfordring for selskapet. De har allerede kompetansen tilgjengelig. Før jul ble de også BLOS godkjent. Vi er veldig interessert i luftfart og ny, avansert teknologi. Aeroview ønsker å være med å drive RPAS-bransjen videre. En bransje som nå utgjør det raskest voksende nye segmentet innen moderne luftfart. Internasjonal etablering Hvordan skal dere vinne dronemarkedet? Vi skal skille oss ut i markedet. Det gjør vi ved å være først på å levere nye tjenester. Vi har stor kompetanse og mange ressurser som gjør at vi kan ta større oppdrag. Nå er beredskapsløsningen det store satsningsområdet. Vi skal ha folk på vakt 24/7 slik at vi kan mobilisere raskt. Hvor er dere om ett år, fem år og ti år? Om ett år er beredskapsløsningen vår godt etablert. Vi har også kommet godt i gang med BLOS-operasjoner. Om fem år opererer vi større droner med lang flytid og lang rekkevidde. Dronefly med en vekt fra 20 kilo til 60 kilo er aktuelt, og vi opererer ut fra flyplasser. Vi har også etablert flere avdelinger i Norge og en eller flere i utlandet. Om ti år utfører vi droneoperasjoner med droner over 150 kilo vekt. Selskapet er også godt etablert i Norge, og verden for øvrig, med topp kvalifiserte dronepiloter, sier Sæter offensivt. Mange interesserte bransjer Merker dere noe til oljesmellen? Nei, vi har hatt en fin utvikling hele veien. Teknologien er ny så det er først nå kundene får øynene opp for mulighetene. Selv om oljebransjen sliter, er det andre bransjer som er interessert. For eksempel entreprenører og de store etatene som Statens Vegvesen og Jernbaneverket. De har nylig utredet hva de kan bruke droner til. Hva skiller dere fra andre profesjonelle aktører som Orbiton og Nordic Unmanned. Gjør dere ikke egentlig det samme? Det er noe likt, men vi har en bredere portefølje og flere tjenester å tilby. Vi retter oss mot flere typer bransjer, for eksempel beredskap og BLOS-operasjoner. Dessuten har vi en unik sammensetning av luftfartskompetanse. Fire er piloter fra øvrig luftfart, hvor to er utdannet trafikkflygere og tre har i tillegg bakgrunn som flymekanikere både fra F-16 i Luftforsvaret og sivile flyselskaper, sier daglig leder i Aeroview AS Robert Sæter. 30 DRONEMAGASINET NO.2 FEBRUAR 2016 FEBRUAR 2016 NO.2 DRONEMAGASINET 31

17 Mona Hansen i WR Berkley Insurance sier det kan blir dyrt å fly drone uten forsikring hvis noe skjer. Foto: WR Berkley VET DU HVA OBJEKTIVT ANSVAR BETYR? Ny forskrift er blitt godt mottatt av både bransjen selv og tilbydere av lovpålagt forsikring for alle operatører. Våre tjenester: - Offshore - Landmåling - Inspeksjon - Infrastruktur - Film og foto Tekst: ANDERS MARTINSEN Mona Hansen i WR Berkley forklarer: - Forskriften kom med 2 viktige presiseringer, alle som opererer modellfly/droner/rpas har et objektivt ansvar overfor tredjemann i tillegg må alle som skal utføre kommersielle operatører ha forsikring uavhengig av hvilken klasse de er registrert i, sier Hansen. Objektivt ansvar - Når det gjelder førstnevnte, innebærer dette at operatør har ansvar for påførte person- og tingskader uansett skyld eller ikke. Innen Luftfart er dette et kjent fenomen, men ellers i nærlingslivet er hovedregelsen «ansvar som følge av skyld». Som privatperson har man tidligere vært objektivt ansvarlig som eier/fører av bil samt eier av husdyr. Som kjent er bilansvar en egen lovpålagt forsikring øvrig ansvar som privatperson dekkes under den enkeltes hjemforsikring. Det har nok reist seg flest spørsmål rundt spørsmålet Velkommen til Uavpic.com Rpas godkjent? -Promoter ditt firma hos oss. -Nå kan du tilby dine bilder gjennom Uavpic.com Vil du vite mer? Kontakt oss da på.: support@uavpic.com hvorvidt sin egen tenkte operasjon skal betraktes som kommersiell eller ikke forståelig nok når dette er en aktivitet/næring som man ikke så lett kan se for seg rekkevidden av. -Jeg kan likevel ikke se det store problemet da det er veldig enkelt og gratis å registrere seg i Enhetsregisteret og søknadsprosessen for operasjon innenfor kategori RO1 er også blitt forenklet. Det er viktig at alle operatører er seg bevist det regelverk som gjelder for samtlige og som i tillegg kanskje er et nytt «regime» for fotografer, journalister, entreprenører m fl. Ved å «tilkjennegi» seg overfor luftfartsmyndighetene får de et bedre innsyn i omfanget av aktiviteten og operatør får et bedre innblikk i rammebetingelsene. Luftfartstilsynet har ansvar for all type luftfart smått og stort høyt og lavt. Denne tilkjennegivelsen gir deg også tilgang til å tegne særskilt ansvarsforsikring en ytterligere trygghet - både for deg som operatør for eventuell oppdragsgiver og omgivelsene, avslutter Mona Hansen. Kjøper av dronefoto? - Besøk vår nettside nå,vi har bilder fra mange forskjellige firma, og områder. - Vi formidler oppdrag ihele landet. Kontakt oss da på.: request@uavpic.com Profesjonell droneinspeksjon og landmåling Aeroview har lang fartstid fra luftfarten. Vi utfører flere hundre oppdrag i året, og er et av Skandinavias mest erfarne operatørselskap i RPAS-bransjen. Aeroview drives av personell med luftfartsbakgrunn både fra operativ og teknisk side. Vi har en profesjonell holdning og tilnærming til alle oppdrag. Selskapet er BLOS (Beyond Line of Sight) godkjent av Luftfartstilsynet og Achilles kvalifisert for offshoreoperasjoner. Aeroview AS, Tlf: post@aeroview.no Ipark- Professor Olav Hansens vei Stavanger 32 DRONEMAGASINET NO.2 FEBRUAR 2016 FEBRUAR 2016 NO.2 DRONEMAGASINET 33

18 FRITAK FOR MVA PÅ DRONER Kjøper eller leaser du droner og utstyr for kommersielt bruk? Da kan du glede deg over fritak for MVA når du kjøper eller leaser utstyret. Men vær nøye. Kravet til dokumentasjon er strengt, sier regnskapsfører Gunhild Berntsen. Tekst: ANDERS MARTINSEN & HEIDI DITLEFSEN Alle droner som du definerer for bruk i din kommersielle virksomhet kan du nå kjøpte uten mva. Vær dog obs på at det ikke er alle butikker som er klar over presiseringen fra Skatteetaten. Dronemagasinet tok kontakt med Skatteeaten og avdelingsdirektør Elisabeth Fischer for å få klarhet i hvilke merverdiavgifts-regler (MVA) som gjelder for droner til kommersielt bruk. Er det MVA på droner? Merverdiavgiftsloven har fritak for merverdiavgift for omsetning av luftfartøy på visse vilkår, jf. Merverdiavgiftsloven Droner kan omfattes av dette fritaket, og vil være fritatt for merverdiavgift når vilkårene i 6-10 er oppfylt. Det vil si når omsetningen eller utleien skjer til yrkesmessig luftfartsvirksomhet eller gjelder militære luftfartøy. Salg av droner til privat bruk er ikke omfattet av fritaket som omtales i merverdiavgiftsloven Hva kan være godkjent dokumentasjon som tilfredsstiller deres krav om dokumentasjon for at virksomheten driver kommersielt ved bruk av droner? - Det er selger som har ansvar for å dokumentere at omsetning er fritatt fra merverdiavgift. I tilfeller hvor vilkårene for fritak er oppfylt, bør selger sørge for å ha dokumentasjon for dette regnskapet. Det kan for eksempel være dokumentasjon fra kjøper om at dronen er solgt til yrkesmessig luftfartsvirksomhet. Hvis det er slik at de som driver yrkesmessig luftfartsvirksomhet blir tildelt et unikt operatørnummer av Luftfartstilsynet, kan dette operatørnummeret legges til grunn som dokumentasjon på fritaket. Det vil si at kjøpers operatørnummer framgår av selgers salgsdokumentasjon. Hva med produkter og tjenester som et resultat fra bruk av drone? Utgangspunktet er at omsetning av varer og tjenester er avgiftspliktig med mindre de er særlig fritatt eller unntatt i merverdiavgiftsloven. Det blir for omfattende å gå inn på alle fritak og unntak her, men det er ingen særlige unntak eller fritak for tjenester/produkter ved bruk av droner. Dersom droner brukes i utføring/ produksjon av fritatte eller unntatte tjenester/varer så vil omsetningen bli fritatt/unntatt etter de alminnelige regler. Hvordan må salgsleddene forholde seg til dette? På generelt grunnlag er det slik at alle virksomheter er forpliktet til å sette seg inn i det regelverket som gjelder for deres virksomhet og å etterleve dette. Hva med forskning og utvikling, vil dette være å betrakte som kommersiell bruk av droner? På generelt grunnlag viser vi til at vilkår for fritak er at luftfartøyet er til ervervsmessig luftfartsvirksomhet. Forskning og utvikling er et vidt begrep og vil favne en rekke ulike virksomheter og aktiviteter. Forskning og utvikling vil kunne være virksomhet med ervervsmessig luftfartsvirksomhet. Det avgjørende er da at fartøyet er til luftfartsvirksomhet som er en kommmersiell virksomhet. Teknologien utvikler seg raskt. Det betyr at mange kjøper seg droner og tilhørende utstyr på et tidspunkt, men gjør nødvendig oppgradering eller reparasjon senere. Er det MVA fritak på produkter som man kjøper inn senere som skal monteres på en drone brukt kommersielt? Som nevnt tidligere er driftsutstyr til luftfartøy fritatt når det leveres sammen med luftfartøy etter merverdiavgiftsloven 6-10 første ledd. Det samme er varer som leveres i forbindelse med utføring av tjenester i forbindelse med bygging, ombygging, reparasjon og vedlikehold av luftfartøy eller driftsutstyr til luftfartøy. Etterlevering eller senere kjøp av driftsutstyr er ikke omfattet av fritaket. Bytte av batterier er heller ikke omfattet. Leaser du? Ordinære leieforhold omfattes av fritaket. Leasing er ikke regulert særskilt. Det reelle forholdet er imidlertid avgjørende. Leasingavtaler som innebærer omsetning eller utleie av luftfartøy vil derfor være omfattet av fritaket slik at vederlaget eller leien være fritatt for merverdiavgift. KAN GI BEDRIFTENE BEDRE LIKVIDITET Regnskapsfører og daglig leder i Tet Kristiansand, Gunhild Berntsen, er tydelig i sin vurdering av de nye presiseringene fra Skatteetaten. Hva betyr dette for bedrifter som skal starte en kommersiell virksomhet med droner? Droner kan kjøpes avgiftsfritt. Det vil si at bedriften slipper å betale 25 prosent mva hvis de kan dokumentere at kjøpet er til kommersiell virksomhet. Det betyr at de slipper å finansiere merverdiavgiften i en tøff etablererperiode. Et eksempel: Kjøp av en drone til kroner inkludert utstyr som er fritatt for mva, er finansieringsbehovet kroner. Var dronen merverdiavgiftspliktig ville prisen økt med kroner, altså måtte foretaket finansiert kroner i stedet for kroner. Merverdiavgiften vil man få tilbake når bedriften har hatt en omsetning på kroner og kan bli merverdiavgiftsregistrert, forteller Berntsen. Tekst: ANDERS MARTINSEN & HEIDI DITLEFSEN Betyr dette noe for bedrifter som allerede er MVA pliktige? For bedrifter som allerede er avgiftspliktig kan det også ha betydning. Betydningen er todelt ut i fra type bedrift. Betaler man merverdiavgift hver 2. måned har det lite betydning. Betales merverdiavgift en gang i året, det vil si at foretak har en omsetning på under en million kroner, betyr det mye. Spesielt hvis dronen kjøpes i begynnelsen av et år. Jeg anbefaler alle dette angår om å ta kontakt med regnskapsføreren sin for å forsikre seg at de er klar over det som nå blir ny praksis for mange, sier Berntsen. Er det også MVA fritak på salg av brukte droner? I henhold til merverdiavgiftsloven 6-10 kan droner selges avgiftsfritt på visse vilkår. Hvis kjøper kan dokumentere at dronen skal brukes i kommersiell virksomhet, kan en brukt drone også selges avgiftsfritt. Selger er pliktig til å forvisse seg om at kjøper oppfyller vilkårene i merverdiavgiftsloven 6-10, understreker Berntsen. Hvorfor får man ikke fritak for innkjøp relatert til samme dronen når det gjøres etter «hovedinnkjøpet»? Det er produktet «luftfartøy» som er unntatt i merverdiavgiftsloven. Det vil si at alt utstyr som må til for å få utstyret til å fungere som et luftfartøy er fritatt for merverdiavgift. Ønsker man i ettertid et bedre kamera eller annet montert på dronen, er det kjøp av vanlige produkter som er merverdiavgiftspliktige. Det er viktig å understreke at kravet til kommersiell virksomhet er strengt. Det er selger som må dokumentere i regnskapet at han har solgt en drone til en kommersiell virksomhet. Hvis han ikke kan det, vil skattemyndighetene kreve at selger betaler 25 prosent mva av salgsbeløpet til staten, presiserer Berntsen. 34 DRONEMAGASINET NO.2 FEBRUAR 2016 FEBRUAR 2016 NO.2 DRONEMAGASINET 35

19 NSM: KREVER FORTSATT LISENS FOR ENKELTE DRONE-OPERATØRER Tekst: ANDERS MARTINSEN & HEIDI DITLEFSEN Rådgiver hos NSM, Eirik Stangenes og fagansvarlig hos NSM Tom Snedal viser gjerne fram «Den lille blå» som omhandler forskriften for bruk fotografering fra luften Vet du ikke hva du tar bilde av, bør du la være å ta det! Det er Nasjonal sikkerhetsmyndighet sitt råd til droneoperatører. Vi ser at RPAS og droner har kommet for å bli, og at det er et nyttig verktøy i de fleste sammenhenger. Men blir det brukt uærlig, kan det være en trussel, sier rådgiver hos Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) Eirik Stangnes. NSM forvalter regelverket på sensorbruk fra luften, for eksempel for bruk fra droner som er gjeldende i norsk territorium, forstått som luftområdet over norsk landområde, indre farvann og sjøterritoriet. Tidligere måtte alle operatører ha en personlig godkjenning fra NSM. Det er ikke lenger nødvendig for de fleste bruksområder. For de som bruker droner til film/foto og flyr utenom restriksjonsområder og innen synsrekkevidde, altså VLOS, er det ikke nødvendig med tillatelse. Stangnes begrunner avgjørelsen slik: Vi ser at mye av dagens bruk er så uskyldig at det ikke har noen betydning for rikets sikkerhet. Vi valgte derfor å liberalisere dette feltet. En far som flyr et lite lekehelikopter i hagen med sønnen, er ikke noe vi vil bruke ressurser på, sier han. Hvis man derimot flyr utenfor synsrekkevidde, trenger man en tillatelse. Hvorfor er det slik? Så lenge man flyr innenfor synsrekkevidde, er det mulig for operatøren å ha god oversikt i området der man opererer, og unngå utilsiktet opptak over Forsvarets restriksjonsområder. Gjøres det da et brudd på fotoforbudet, kan også operatøren enklere oppdages, forklarer Stangnes. Er dere klar over at godt over femti prosent av operatørene flyr utenfor synsvidde (EVLOS)? Ja, det vet vi, men det krever tillatelse. Flyr man utenfor synsrekkevidde skal bruk av sensoren være godkjent på forhånd, påpeker Stangnes. Kartlegging er et minefelt Også kartlegging krever tillatelse, dog for større prosjekter. Dette selv om det benyttes samme sensor som ved vanlig fotografering. Bakgrunnen for forbudet mot kartlegging er faren for at operatøren utilsiktet kan komme over Forsvarets restriksjonsområder og anlegg. Sjansen for at dette skjer er, ifølge NSM, større ved kartlegging enn ved å ta enkeltbilder av, for eksempel, en eiendom. Dette gjelder altså kartlegging i et stort format. Et begrenset prosjekt på et sivilt område vil ikke få noe forbud fra vår side så lenge det er foto/film vi snakker om, enkelt forklart kan vi da si at kartlegging med et vanlig foto/ filmkamera innenfor synsrekkevidde er i tråd med søknadsfritaket. Hvordan vet operatøren om han er i nærheten av et restriksjonsområde? Forsvarets områder og anlegg er som oftest lett gjenkjennelige. Det er gjerne en militærforlegning på bakken eller en installasjon i skog og utmark. Området er ofte gjerdet inn og skiltet på bakken med «adgang forbudt» eller «fotografering forbudt». Vet man ikke hva man tar bilde av, lar man være å ta bilde og kontakter oss. Så kan vi gi klarsignal eller ikke for fotografering. Godkjennelse i to år - Er det andre typer sensorer enn foto/ film som er fritatt for godkjennelse? Nei, det er kun foto og film det er søknadsfritak for. Hva med eksempel hyperspektrale kamera, eller LIDAR som ofte benyttes innenfor forskning og landbruk og kartlegging i ulike målestokker? Er disse fritatt? Nei. Disse må det også søkes om. Godkjennelsen gis til den som skal operere sensoren. Stangnes presiserer at det er mulig å få tillatelse til å benytte andre sensorer enn film og foto, men at det må det gå via NSM. Det er to måter å få godkjennelse på: 1) Operatøren får en generell lisens som varer i inntil to år. Da har man en fullmakt til å drive sensoropptak i sivile områder. 2) Det kan søkes om tillatelse fra gang til gang dersom man har et begrenset prosjekt. Tidligere fikk operatørene lisens for fem år. Hvorfor er det redusert til to år? Vi ser på hele regelverket på nytt, og vil ikke gi for lange tillatelser før arbeidet med forskriften er i mål. Bøter eller fengsel Hvilke reaksjoner venter hvis ikke forskriften følges? Det er forbundet med straffeansvar i form av bøter eller fengsel i inntil ett år. Hvor lang behandlingstid har dere på tillatelse og lisens? Tillatelse kan gis alt fra samme dag til fire uker. Det kommer an på kompleksiteten på oppdraget eller prosjektet. Lisens kan noen ganger ta flere måneder. Årsaken til at det kan ta lang tid, er at den som søker lisens må personklareres. Mange opplysninger skal gjennomgås i en slik klarering og det tar tid, sier Eirik Stangnes. Flere aktører NSM får mange henvendelser fra operatører som heller burde vært rettet mot luftfartsmyndighetene. Fagansvarlig i NSM, Tom Snedal, sier operatørene må være klar over at de må forholde seg til flere aktører. Det er Luftfartstilsynet som forvalter reglene for bruk av luftrommet. Selv med tillatelse fra NSM, kan det derfor være nødvendig med en operatørtillatelse fra Luftfartstilsynet. Operatøren kan ikke gjøre som de vil bare fordi de har en tillatelse fra oss. De må også ta hensyn til privatlivets fred og andre kjøreregler som gjelder i samfunnet, presiserer Tom Snedal i Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Mer informasjon om NSM og søknadspapirer finner du her: KORT FORTALT: NSM forvalter Forsvarets restriksjonsområder. All bruk av sensorer fra luften krever i utgangspunktet godkjenning fra NSM. Følgende unntak gjelder: Foto/film fra rutefly i regulær trafikk Droner med foto/film sensor som opereres innenfor synsrekkevidde (VLOS) og utenfor militære områder, installasjoner og anlegg. For all annen bruk av luftbårne sensorsystemer er det krav om tillatelse eller lisens fra NSM. NSM kan kontaktes på: post@nsm.stat.no 36 DRONEMAGASINET NO.2 FEBRUAR 2016 FEBRUAR 2016 NO.2 DRONEMAGASINET 37

20 ÅRETS FOTO /FILMKONKURRANSE Send inn ditt beste bilde eller film - vinn flotte premier! Her er vår jury som gir deg de beste tipsene for å vinne - Finn en historie å fortelle - You`re drone is your crane - Master the drone and you`ll have success Play with the light - Bruk mye tid på å velge spektakulære locations - Be prepared make something great and meet the deadline! - Plan, plan, plan and be different! Kjetil Bie Colin Guinn Eric Cheng Marcel Graaf Per-Henry Borch Tabb Firchau Nicolia L. Wiles Photographer Eric Chen Slik deltar du! 38 DRONEMAGASINET NO.2 FEBRUAR 2016 FEBRUAR 2016 NO.2 DRONEMAGASINET 39