GOD AGRONOMI GIR RESULTATER I KORNPRODUKSJONEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GOD AGRONOMI GIR RESULTATER I KORNPRODUKSJONEN"

Transkript

1 Knowledge grows Kunnskap gir vekst GOD AGRONOMI GIR RESULTATER I KORNPRODUKSJONEN For å øke kornavlingene kan man skreddersy dyrkingsteknikker, gjødsling, kalking og andre agronomiske tiltak til det enkelte skifte. Gjødsler du etter balanseprinsippet og tilpasser nitrogenet med delgjødsling, sikrer du deg det beste økonomiske resultatet. Kontakt din forhandler for mer informasjon og bestilling av gjødsel. 33

2 Leiekjøringspriser 2016 Tekst Harald Hetland, Haugaland Landbruksrådgiving *Prisane er rettleiande og gjeld når ikkje anna er avtala. Prisane er timepris når ikkje anna er sagt. Mva kjem i tillegg. *Prisar med * framføre er inkl. traktor og førar. Ved soloutleige (berre reiskap) kan ein rekna minstepris kr *Flytting/oppkøyring betalast med timepris ein veg. *For å få reiskap tidlegast mulig tilbake etter bruk, kan utleigar ta ei dagleige på 100 kr utover ein dag, dersom anna ikkje er avtala. *Ved større oppdrag kan det vera lurt å avtala pris på førehand. *Ved store endringar i dieselprisane, bør utleigar justera for dette. Traktor pr. HK din pr. time. kr. 2,30 Ved soloutleige er ikkje diesel inkludert. 10 % tillegg for 4-hjulstrekk dersom det er naudsynt for jobben Førar/persontime pr time kr 310 Transport Skuffer, svansar, pallegaffel, planeringskjer, storsekkløft, balleklype o.l. enkle typar kr 80 Transportkasse dyr kr 90 Traktorhengar 3-8 tonn, pr tonn last kr 17 Dumperhengar 6-12 tonn kr 20 Avlessarvogn liten kr 140 Avlessarvogn stor kr 170 Sjøllessande vogn, etter storleik kr Tillegg for avlessar kr Bredalsvogn e.l. kr 255 eller kr 4,50/ hl Moi kalkspreiar kr 125 Frontlastar dobbeltv. kr 120 Bilhengar under 800 kg, pr km kr 0,65 Bilhengar over 800 kg, pr km kr 0,75 Tillegg for automat steinutløysar pr skjær på plogen kr 27 *Vendeplog 2x2 kr 700 *Vendeplog 3x3 kr 750 *Dynadrive 2 m kr 770 *Horisontal/Vertikalrotorharv 2,5 m kr 770 *Horisontalrotorharv 3 meter såmaskin kr 950 Skålharv Kr Kompaktskålharv (Carrier ol) Kr 980 S/C tindharv kr 100 m/slodd + pr. time kr 75 m/ribbetrommel + pr. time kr 50 Slodd kr 80 Ringtrommel 2-2,5 m kr 95 Tipproller ol kr 770 Moseharv/gjødselharv kr 75 2-hjulsfres kr 85 Handfres m/støttehjul kr 75 Gjødsling, såing, planting Vakum-/pumpevogn, sjølv-lessande kr 255 Tillegg for jetspreiing kr 95 Tillegg for størrelse over 5 tonn, 8-15kbm kr Dyrking, grøfting, steinsamling Steinrive pr m arbreidd kr 95 *Steinplukkar (stor stein) kr 1030 *Steinplukkar (småstein) kr 1030 Steinplukkar med steinrive kr 1320 Jordarbeiding Plog 2-skjers kr 100 Plog 3-skjers kr 115 Plog 4-skjærs kr 145 * Slangespreiarutstyr (inkl mann 2 traktorar) kr * Slangespreiing - tilrigging/flytting kr 640 Gjødselpumpe for traktordrift kr 165 Gjødselmiksar for traktordrift kr *Lastebil m. gjødseltank og pumpa kr 890 Kunstgjødselspreiar under 500 kg. kr 80 Kunstgjødselspreiar over 500 kg kr 90 Ånestadspreiar kr

3 Korn/grasfrøsåmaskin kr 130 Grasfrøsamaskin kr 95 *Direktesåing 2,5-3,0 m kr 820 pr daa kr Einfrøsåmaskin, 2 rads kr 125 Potetsettar, heilautomat kr 150 Plantemaskin, 2-rads kr 95 Sprøyting *Traktorsprøyting 6 m bom, funksjonstesta kr 800 *Traktorsprøyting 8 m bom, funksjonstesta kr 860 ATV med sprøyteutstyr kr 500 Ryggtåkesprøyte kr 85 Ryggsprøyte kr 50 Grashausting Forhaustar ca 1,15 meter arbeidsbreidde kr 110 Forhaustar ca 1,30 meter arbeidsbreidde kr 135 Tillegg for multikuttar kr 35 Rotor/skiveslåmaskin m/stengelkn. 1,90 2,10 m kr 260 Rotor/skiveslåmaskin m/stengelkn. 2,1-2,40 m kr 330 * Slått m. rotor/ skive m/stengelkn 1,9-2,1m kr 740 * Slått m. rotor/ skive m/stengelkn 2,1-2,5m kr 780 * Slått m slepemaskin 2,4 m og breiare kr Høyrive rotor-rive kr 130 *Raking/vending spesialriver 6,5 meter og breiare kr Finsnittar/eksaktkuttar kr 370 *Firkantpresse, småballar kr 760 eller pr balle kr 4,60 *Rundballepresse utan kutting kr 790 *Rundballepresse med kutteutstyr kr 1000 *Rundballepressing m/pakkar kr Pris pr balle (6 lag plast) opptil 25 stk kr 155 Pris pr balle (6 lag plast) stk kr 145 Pris pr balle (6lag plast) over 50 stk kr 140 Tillegg kr 10/ballepr 2 lag plast *Pakkemaskin (utanom plast) kr 710 Pakking rundballar, pr stk kr Åkerhausting Potetopptakar, Superfaun kr 335 Rotvekstopptakar kr 165 Gulrotopptakar, Asalift kr 345 Planteløftar, gulrot kr 75 *Skurtresking, pr. daa Kr % tillegg for tresking til krossing. Skogsarbeid *Mann med motorsag kr 420 Vedkløyvar kr 90 Kappsag kr 85 Vedmaskin kr Vinsj, eintromla kr 95 Vinsj, 2-tromla kr 130 Løpebane kr. 10 pr.100 m eller avtale Pålekvessar, traktordrift kr 150 Flishoggingsanlegg (16 cm oppover) kr Griplastar kr 225 Snørydding Snøfres, traktor kr. 110 Snøplog, traktor kr 95 Snøskjer, vendbart kr 95 *Sandstrøying kr 650 Diverse arbeid Straumagregat for traktordrift, pr kw kr 6,50 Grøftespylingsannlegg kr 180 Høgtrykksvaskar (varmtvatn) kr 90 Klauvboks kr 80 Kompressor m/hammar kr 210 Boring, pr meter kr 57 Hand-boremaskin, Cobra kr 110 Betongblandar for traktordrift kr Saueklipping, pris pr dyr alt etter sesong kr Malingssprøyta pr dag kr 250+ pr time time kr 60 Leige av gjødsellagerplass pr m 3 kr 39 *Kostemaskin Kr 620 Beitepussar Kr

4 36

5 37

6 Mer dagslys med lightroof Tekst: Bart van Gool, NLR Hordaland Lightroof er en taktype som gir mer dagslys i fjøset. Det er velkjent at dagslys har positiv effekt på kyrnes velvære og dermed helse. Lightroof er en taktype som slipper gjennom dagslys men ikke solvarmen. Var på Wageningen landbruksuniversitet i Nederland i forbindelse med Kretsløptolken. Benyttet samtidig anledning å stikke innom tre mjølkeprodusenter som var litt spenstige. Ronald og Yvonne Diepman var én av de. De hadde i september skiftet ut sitt gamle asbesttak fra begynnelsen av 90-tallet med et nytt Lightroof tak. I Nederland får en tilskott med å skifte ut gamle asbesttak. Lightroof er litt dyrere enn vanlige takplater, men du verden så mye mer dagslys. Mye dagslys skaper et særdeles mer trivelig innemiljø for både Yvonne, Roald og Tom Diepman. Sonen Tom var i juli 5 uker i praksis hos Anders Sæleset i Norheimsund som et ledd i hans master-grad utdannelse i agri-business manage-ment. Trivelige jordnære folk. 38

7 folk og fe. Ronald og Yvonne regner med at merkostnader tjener seg inn igjen i form av bedre dyrehelse, blant annet på grunn av bedre fruktbarhet og bedre inneklima, og dermed litt flere laktasjoner og høyere yting pr ku. Flere laktasjoner pr ku gir redusert behov for rekruttering og dermed mindre oppdrettskostnader. Høyere yting gir behov for færre mjølkekyr ved samme leveranse. Begge deler er også gunstig for klimagassutslipp målt i CO2ekvivalenter pr tonn mjølk. Det viste Kringloopwijzer (=Kretsløptolken). Vinn-vinn med andre ord. Ronald og Yvonne Diepman har en mjølkeleveranse på ca liter mjølk og ca mjølkekyr. Garden ligger rett utenfor byen Zwolle nordøst i Nederland. Arealene er regulert til byutvidelse. Det betyr at de ikke har mulighet for utvidelse før det blir avklart om det blir noe av byutvidelsen på deres arealer. Noen faktapåstander Tekst Bart van Gool, NLR Hordaland For å leve, for å produsere mjølk og kjø, må det blir det ta opp næringsstoffer. Vi bruker det som vi trenger og resten gir vi lbake igjen l naturen, slik at andre kan bruke det videre. Det er derfor vi må ete, rape, prompe og kvi e oss med urin og basj. Som bønder kan vi l en viss grad påvirke hvor mye vi bruker av næringsstoffer for å produsere en viss meng-de av mjølk, kjø og planteproduksjoner, der i blant fôr l dyrene våre. Jordtype og vær og veks orholdene har betydelig påvirkning om det går sånn eller sånn med grasavlingene. Punkt 1,2 og 3 påvirker hvor mye av de næringsstoffene vi kjøpte går lbake igjen l naturen og i hvilken form. Det påvirker miljøet. Så lbake l det kardinale, ja kanskje l og med det pavelige, spørs målet: Kan vi gjøre noe med det? Har vi gjort noe med? Ny påstand: Kan vi gjøre noe med det? Ja det kan vi. Mer påstand: Har vi gjort noe med? Ja det har vi gjort i alle disse år i mer eller mindre grad. Men vi kan all d gjøre mer. Ny viten, nye teknikker, bedre dyr og planter gjennom foredling, gir oss nye mulig-heter. Mer påstand: Hvis vi utny er de res-sursene på garden vår på en agrono-misk god måte, så er det også guns g for miljøet og i de aller aller fleste lfeller også guns- g for det økono-miske resultatet. KONKLUSJON «Når vi steller godt med jorda og dyra våre og utny er det potensialet på en op mal måte slår vi to fluer i samme smekk. Da oppnår vi både et godt økonomisk og miljømessig gevinst» 39

8 Gjødsellager Tekst: Bjørn Steinar Skarbø, Landbruk Nordvest og Edvin Andre Hugvik, NLR Sogn og Fjordane Innan storfehald og særleg mjølkeproduksjon dreiar det seg om ofte store mengder gjødsel som skal samlast, lagrast, transporterast og spreiast. Seinare tids utvikling med høgtytande kyr i lausdrift, gjerne med mjølkerobot, har ført til at mengdene som hamnar i gjødsellageret, har auka kraftig. Der det tidlegare vart rekna med 1,8 m³per mjølkeku som normtal (inkludert strø og vatn), må ein for slike buskapar no rekne mellom 2,5 og 3 m³ per månad inkludert strø og avløpsvatn. Talet avheng ein del av robottype då desse har ulikt vassforbruk. Krav om tett forbindelse Den tradisjonelle lagringsmåten for gjødsel har vore kjellar under husdyrrommet. Forbod mot open forbindelse mellom gjødsellager og husdyrrom for storfe i nye bygg har endra dette til at frittståande gjødsellager (rund kum) no er bortimot einerådande ved nybygg. Kjellar under bygget vert ein kostbar konstruksjon når det skal vere tett golv. Rett nok er det nyare produkt på marknaden som tek mål av seg til å tette opningar mellom fjøsrom og kjellar med hjelp av klaffar i opningane i spaltegolva. Produsenten hevdar at dette - saman med ei avtrekksvifte som skaper undertrykk i kjellaren - vil gje ein «tett nok» forbindelse til kjellar; slik at ein kan bygge kjellar under fjøsrom med spalteplank og «fritt fall» også ved nybygg. Mattilsynet har ikkje gjeve førehandsgodkjenning til slike, og så langt føreset dei godkjenning basert på gassmåling i ettertid. I Rogaland er eit slikt anlegg godkjent på denne måten. Spalteplank med 4% ope areal Eit anna nyare produkt på marknaden er spalteplankelement med 4 % ope areal. Slike i kombinasjon med avtrekksvifte (r) i kjellaren vert no montert i ein fjøs Rund betongkum er den mest brukte lagertypen for storfegjødsel i nyare bygg. Her ei utgåve forsynt med pyramidetak av armert duk som ligg over ei støtte plassert midt i tanken og spent nedover sidene. Denne takkonstruksjonen kan også ettermonterast og er utstyrt med luke for pumping, omrøring og tilkomst. Foto Jorunn Giskemo. Runde kummar Skal ein bygge utvendig lager, er frittståande gjødseltankar så godt som einerådane. Slike fins i betong som er mest brukt, men også i glasfiber og armert duk opphengt på runde stålveggar. Når ein skal dimensjonere, bør ein runde godt av oppover. Litt ekstra diamed «fritt fall» under oppføring i Møre og Romsdal. Elementa skal brukast i kombinasjon med skraperobot med vatn. Det må likevel på det sterkteste understrekast at situasjonen kring slike produkt ikkje er eintydig avklara overfor Mattilsynet og det er ein del krav / tilhøve knytt til kjellarløysing som må takast omsyn til. Ei avklaring med Mattilsynet på førehand er sterkt å tilrå i kvart tilfelle for ikkje å risikere bruksforbod og/eller krav om ombygging i ettertid. Dei normale tiltaka andsynes gassfaren må også gjerast med slike konstruksjonar. Ope golv ved tilbygg Ved ombygging av- og/eller påbygg til eit eksisterande fjøs med open forbindelse, kan ein byggje vidare med dette prinsippet, også i tilbygget, på visse vilkår. Etter kvart er det ein del som vel å gjere dette, men det dreiar seg om eit omfattande betongarbeid som kostar sitt. Ein typisk kjellar med 1500 m3 volum (16 x 30 x 3,00 m netto) får ein betongkostnad rundt rekna til 1,1 mill. kr. opp til og med dragarar som grunnmurkonstruksjon for vidare fjøsoverbygg. I tillegg kjem grunnarbeid og utstyr for omrøring og tømming. Fritt fall Fordelen om ein kan ha fritt fall er at ein sparer seg skrapeanlegg, flytekanalar pumper og/eller andre innretningar for å frakte gjødsla til lageret. Dette slår ut både på investerings- og driftssida. Ulempa er gassfaren som verken må oversjåast eller undervurderast. Erfaring frå eit nyare fjøs i Møre og Romsdal viser at «fritt fall» i kombinasjon med avtrekk i kjellar og skraperobot på spalten gjev reine og tørre golv, noko som er fordelaktig for klauvhelsa. 40

9 meter kan kome godt med i åra som kjem og kostar gjerne ikkje så mykje meir. Betongtankar fins i systemutgåver både som plassstøypt og element. Så sant tilhøva elles ligg til rette (tilkomst / pumpeutstyr), er det ein fordel å få dei så djup som råd er innafor det praktisk mogelege. Vegghøgder på 4 4,5 meter er etter kvart vanleg og fleire produsentar tilbyr dessutan ei ekstra grop i botnen med skrånande kantar ca. 1 meter djup for ekstra volum. Slike tankar kan gravast ned fleire meter om ønskjeleg, men grunnarbeida vil då bli omfattande. Eksempelvis har eit slikt lager på ca m³ brutto (Ø= 22 m, H = 4,50 m) ein betongkostnad rundt kr. Ein betongkum på 720 m3 (Ø = 16 m, H = 3,6 m) har ein betongkostnad på kr. I tillegg kjem grunnarbeid og sikringstiltak og utstyr for fylling, omrøring og tømming. Glasfibertankar vert levert i seksjonar og montert på- og forankra til ein plasstøypt betongbotn. Dei kan normalt gravast ned inntil 1 meter under visse føresetnader. Desse er etter kvart mindre vanlege i landbruket. Ein kum på ca m³ (Ø = 20 m, H = 5 m kostar kr + botnplate ca kr. I tillegg kjem grunnarbeid og utstyr omtrent som betongkummar. Lager i armert duk med stålplateveggar kan settast rett på ei avretta sandfylling. Dei største er ca. 700 m³ og finst i høgder på 3 og 4 meter. Dei kan ikkje nedgravast. Til gjengjeld kan dei demonterast og flyttast; eller for den saks skuld seljast. Grunnarbeida er enklare enn for betongkummar. Ver likevel merksam på at det har vore tilfelle der stålveggen på eldre tankar av denne typen har sprukke på grunn av rust. Produsenten opplyser at dette har samanheng med bruk av trykkimpregnerte materialar til vindavstiving i eldre tid som førte til rustdanning på. Dette er ei løysing som ikkje lenger vert brukt. Kostnaden med ein slik kum på ca. 700 m³ brutto er rundt kr inkludert Tank med stålplateveggar og innvendig armert duk. Tanken er kan demonterast og flyttast etter måten enkelt. Den vert levert i høgder på 4 og 3 meter og kan utstyrast med dekke for å halde nedbøren unna. Produsenten opplyser at slikt dekke ikkje kan brukast når det er snø og at ein bør ha frostproblematikken i tankane dersom det skal nyttast pumpe for å få bort oppsamla vatn. Foto: «Hansen Protection». montasje, men pluss grunnarbeid og utstyr for fylling / tømming. Talle Spørsmålet om talle vert no og då reist. Eit tallefjøs er gjerne enklare enn eit fjøs med kjellar eller utskraping av gjødsla, og kan dermed gjerast rimelegare; sjølv om areal per dyr må vere større. Utfordringa er ofte å skaffe strø til ein overkomeleg pris. Ein må også ha eit system for spreiing av strø Det er også slik at talla veks opp i høgda, og ein må ha ei fôringsløysing som tek omsyn til dette. I eit storfefjøs dreiar det seg om opp mot ein meter om året. Ein må dessutan ha anna utstyr til talle enn til blautgjødsel. Ofte er det òg ein fordel å kunne kompostere talla før ein spreier den. Jorddammar Jorddammar (laguner) er eit alternativ når tilhøva ligg til rette, men lite vanleg her til lands. På Vestlandet vil tomtetilhøva mange plassar vere utfordrande med tilstrekkeleg djupne til å oppnå nok lagervolum attåt nedbøren. Det er som kjent heller ikkje flatt alle stader. Slike lager må ha ein tettingsduk mot bakken. Sikring Felles for alle gjødsellager er at dei skal vere sikra mot avrenning og det skal vere drenering med inspeksjonskumme som avdekker slik eventuell lekkasje. Opne lagerkummar skal ha innvendig fastmontert stige, og der høgda over bakken er mindre enn 1,60 meter, skal dei ha gjerde på toppen. Jorddammar skal ha gjerde heile vegen rundt. Nedbør Når ein skal bygge opne lager, må ein rekne med i alle fall 1 1,5 meter av høgda for å fange opp regnvatn og snø. Fleire plassar på Vestlandet regnar det dessutan meir enn dette, og då minkar det såpass på nettovolum at takløysing i praksis er naudsynt. Slike fins som pyramidetak i armert duk som kan monterast både på nye og eksisterande lager. I tillegg fins flytekammer i armeret duk ein kan legge oppå gjødsla, som fangar opp nedbøren slik at den kan pumpast ut. Takoverbygg eller flytedekke er òg eit alternativ ein bør vurdere for å auke nyttbart volum på eksisterande lager. 41

10 Ofte kan dei ettermonterast; sjølv med gjødsel i tanken. Sekk For å ta unna for mindre gjødselmengder når det elles er fullt, og ei stund til ein kan køyre ut, fins det «sekkar» i armert duk som kan leggast rett på bakken og fyllast med gjødsel. Desse må ligge på flatt underlag; og for å førebygge at det går hol på dei, bør dei ligge på ei pute av fin rundkorna sand. Det bør også skjermast av slik at dei ikkje vert skada i vanvare. Satellittlager Det har etter kvart vorte fleire store drifter innan storfe. Fleire av desse er basert på jord som ligg temmeleg spreidd. Dette aukar utfordringane og kostnadane med gjødselkøyring. For å bøte på dette kan satelittlager vere ei løysing. Dei kan fyllast opp i den rolegare årstida slik at gjødsla ligg klar til utkøyring nær jorda når spreiinga skal skje. Flytedekke som leggast oppå gjødsla for oppsamling og utpumping av nedbør. Foto: «Plany» Dersom ein brukar slangespreiing er satellittlager nærast ein føresetnad så lenge slangen ikkje når fram frå hovudlageret. Kapasiteten på slikt utstyr er så stor at det skal svært mykje til å halde den med gjødsel om den skal transporterast frå hovudlager under spreiing. Containerar Dei same lagera som kan nyttast ved driftsbygningen, kan og nyttast som satelittlager. Her har dei i armert duk med stålplatevegg ein fordel då dei krev enkelt grunnarbeid (når terrenget er høveleg), og dei kan flyttast om det er ønskjeleg. Delvis permanent gjødsellager hos Aukan på Smøla. Sekken var bare 1/3 full da bilde ble tatt. Foto: Gunn Randi Fossland Les om sekken i Ringreven nr I tillegg kan til dømes brukte containerar brukast til slike lager (slike som brukast på vogntog og i skipsfart t.d.). Desse plasserast på bakken, noko lunde flatt; ein fjernar gjerne taket og sveisar att dørene. Skal slike brukast til lager over noko tid, kan det vere ein fordel med innvendig duk for å unngå rust. Her ser vi oppstilling med tankbil til vegtransport, mobil konteiner som mellomlager og spreiing med slangespreiar og stripespreiingsbom med såfrøaggregat Foto: Oddbjørn Kval-Engstad. 42

11 Pass opp for gjødselgass! Opprøring medfører gassfare i alle typer ytende gjødsel Vi får en del tilbakemeldinger om ulykker og nestenulykker i forbindelse med opprøring av husdyrgjødsel. Her er noen tips for å redusere risikoen: Rør ikke i stille eller tungt vær Sørg for skikkelig lufting i husdyrrom. La alle vifter gå for fullt, men husk at også alle dører og vinduer må åpne Pass på at ingen oppholder seg i fjøset under røring/ tømming. Merk og steng av husdyrrommet. Pass på at ventilasjonsvifter ikke trekker luft fra pumpegropa inn i rommet. Dersom det er åpninger i port eller pumpekum og vindretningen blåser mot disse kan gjødselgass presses fra kjelleren og opp i fjøset. Stå ikke i nærheten av påfyllingsåpningen på transporttanken under fylling, eller i pumpegropa under røring. Gå aldri inn i husdyrrom hvor det kan være mistanke om gjødselgass uten gassmaske med grått filter B. NB! Sørg for at det er nok oksygen. Gå aldri ned i gjødselkjeller eller tankvogn uten friskluftsutstyr. Dersom det er mulig bør omrøring foretas når det ikke er dyr i husdyrrommet. Rør forsiktig. Husk at nytt utstyr kan føre til at effekten øker slik at omrøringen blir kraftigere og faren for gassulykke øker. Skaff deg ei silovifte som du bruker til å blåse friskluft inn i fjøset. Ha gassmaske med rett (og nytt) filter lett tilgjengelig. Fargekode grå på filteret stopper H 2 S. En gassmåler kan gi en pekepinn på gassfare Bildet til høyre: En gassmåler kan gi verdifull informasjon om gasskonstrasjonen i fjøset. Bildet til venstre: Ei en-sesongs-gassmaske kan være livbergende ved ei gjødselgassulykke. Sørg for at det er grå fargekode (se pilen på bildet) på gassfilteret. Da stopper filteret H 2 S- gassen (hydrogensulfid). Det er mange gjødselgasser, den farligste av alle er hydrogensulfid (H 2 S).Den kjennetegnes ved at den er: Tyngre enn luft Fargeløs Luktfri i høge konsentrasjoner (lammer luktesansen). Ved lave konsentrasjoner lukter den som råtne egg. Dødelig gass (på linje med cyanid) Det er særlig under kraftig omrøring at uhell skjer, og vær spesielt på vakt når du bryter skorpa eller skyter møkka i været. Det er ekstra skummelt når kjelleren er full. Ulempen med de fleste gassmålere er at de ikke kan måle høge (farlige) konsentrasjoner av gassen, og at de varsler ved for låge verdier. Mange blir dermed lei av pipinga hele tida og legger den bort. I tillegg må de kalibreres med jevne mellomrom, og da må de som regel sendes til importør. De fleste vil prøve å berge dyr, og alle vil prøve å berge folk, i en krisesituasjon. En som er oppmerksom på gassfaren vil prøve å holde pusten så lenge en kan, men det varer ikke lenge i en akutt situasjon. Ved høge konsentrasjoner kan det være nok med ett åndedrag, og så er du bevisstløs.. Det finnes små, billige, hendige gassmasker som du får kjøpt ( en-sesongs-masker ). Disse leveres i tette plastposer og har varighet i flere år om de er uåpna (det står dato/år på posen). Disse skal ha gassfilter med grå fargekode, og da er de effektiv mot H 2 S-gassen. Hvis denne forsegla plastposen med maska henger ved fjøsdøra, og alle har fått sine instrukser, kan både dyr og folk berges.med gassmaske (så lenge det finnes oksygen) kan du gå inn i fjøset uten risiko. Sørg for å minimalisere faren for gjødselgassulykker på bruket ditt. 43

12 Sunndalspotet Framgangsrik bedrift i vekst og utvikling Tekst og foto: Bjørn Steinar Skarbø «Samme hva du heter, spiser du poteter» heiter det i songen, og her i Møre og Romsdal er sjansen stor for at potetene som vert sett på bordet, har gått gjennom anlegget til Sunndalspotet på Grøa. Verksemda kan i år feire 20-årsjubileum og omsette i fjor for 36 millioner kroner. Det var med andre ord i 1996 Sunndalspotet såg dagens lys som eige selskap. - Forhistoria er etableringa av Årdal og Sunndal Verk på slutten av 50-talet, det som no heiter Hydro Aluminium Sunndal, fortel Ivar Grødal som stod i spissen for skipinga og den seinare utvikling og oppbygging. Utslepp av fluor frå verket sette ein stoppar for husdyrhald med mjølkeproduksjon i nedre del av Sunndalen, og bønder måtte legge om drifta. - Fluor er bra for tennene i moderate mengder, men særdeles uheldig når det vert for mykje, seier han. Sidan det var ein kultur for potetproduksjon i området, valde ein del å satse på dette. Mellom dei Ivar Grødal som er tredje generasjon potetbonde. I gamle dagar sende dei poteter med dampen til Bergen. Seinare kom Gartnerhallen med eiga avdeling på Sunndalsøra, og poteter vart sendt vidare til avdelingane i Ålesund, Ørsta og til NKL. Etter kvart vart avdeling etter avdeling av Gartnerhallen her i fylket lagt ned. Til slutt var her ingen att. Tok tak sjølve - Då måtte vi ta tak sjølve, og resultatet vart Sunndalspotet seier Grødal. Den var då ei av tre grupperingar mellom potetbønder i området; men i løpet av dei ti fyrste åra klarte ein å samle alle om Sunndalspotet. Gjennom åra har Sunndalspotet sine lokale og Sunndalsfjella i det finaste vinterver som tenkjast kan. Pakkemaskina er ein viktig del av produksjonslina. F.v. Ivar Grødal, Kristoffer Angielczyk, Ivar Bakken og Slavek Kaczmarczyk. verksemda også klart å posisjonere seg slik at den no kan levere til alle dei tre store kjedene innan daglegvarehandelen Dei ulike bøndene har leveringsavtalar med dei ulike kjedene, og Sunndalspotet pakkar og distribuerer potetene frå ulike bønder dit dei skal i høve desse avtalane. - Då gjeld det å halde ballansen, slår han fast. Stor vekst Fyrste året var omsetninga 6 mill. kr. - Vi syntes det var mykje den gongen, men i dag er omsetninga rundt 36 mill. kr, og målet er å auke enno noko meir, seier han. Om lag 80 prosent av volumet kjem frå dei 10 produsentane i Sunndal, Resten fordeler seg på produsentar utanom, 2 i Rauma, 5 i Valldal, 4 på Kvikne, 3 i Sel, 1 i Surnadal og 1 på Melhus. 44

13 Rundt tonn poteter går det årleg gjennom anlegget. Av dette er tonn salspotet (Klasse 1). Resten vert fråsortert og brukt til mjøl og sprit, eller dei går til dyrefôr. Rom for nye - Er det rom for nye produsentar? - I prinsippet ja, men vi ønskjer også eit produsentmiljø dei kan vere del av. Det kan anten vere eitt som er etablert, eller det bør vere såpass mange at dei kan bli eit nytt. Det er viktig for å kunne heve kompetansen. Potetdyrking er ein smal sti, og ein må ha noko flaks for å lukkast, men det skadar heller ikkje å vere dyktig, poengterer dei. Marknaden er uhyre krevjande, men det er for så vidt slik som elles for landbruket. Dei to Ivar ane i leiinga for Sunndalspotet med noko av utvalet av pakka poteter. Ivar Grødal og Ivar Bakken. 12 tilsette Anlegget på Grøa er bygt ut i fleire omgangar. Her er plass for mottak og lagring av poteter. Potetene vert vaska, pussa, sortert og pakka i anlegget og lagra i påvente av utkøyring. Til å ta seg av dette arbeidet, er det tilsett i alt 12 medarbeidarar. 6 av desse arbeider heiltid. Resten deltid. Drifta er lagt opp slik at dei arbeider på pakkeriet haust, vinter og vår fram til lagera går tomme og pakkinga stansar opp. I vekstsesongen arbeider dei så ute på gardane. Alle er tilsett i Landbruk Nordvest som har arbeidsgjevaransvar og fakturerer Sunndalspotet eller den einskilde produsent etter timelister. Den optiske sorteringsmaskina tek 30 bilde av kvar potet for å kunne vurdere den. Her vert den overvaka av Kristoffer Angielczyk t.v. og Ivar Bakken. Erfaring langs heile produksjonskjeda - Kombinasjonen av arbeid på pakkeriet og arbeid på åkrane er i grunnen ideell, fortel Ivar Bakken. Han deler seg med 70 prosent av arbeidstida som dagleg leiar i Sunndalspotet og 30 prosent som rådgjevar i Landbruk Nordvest. - På pakkeriet får dei erfare kor viktig det er med kvalitet, og ute på åkrane har dei med seg motivasjon for å gjere best mogeleg jobb. I tillegg veit dei av erfaring kor krevjande det er å få til den rette kvaliteten på potetene. I tillegg er det bra for trivselen, legg han til. Arbeid på pakkeriet kan nok bli noko einsformig, og då er det fin avveksling å arbeide ute også. Asbjørn Gikling finsorterer potetene etter dei har gått gjennom den optiske sorteraren. 45

14 Også han som rådgjevar synes det er ideelt å både vere dagleg leiar for Sunndalspotet og rådgjevar innan potetdyrking. Då får ein erfaring frå begge plassar til gjensidig nytte. - Og det at bøndene er medeigarar i Sunndalspotet og styrer pakkeriet, er også viktig for drift og produksjonsplanlegging ute på gardane, seier Ivar Grødal vidare. Frå pakkeriet veit dei kva marknaden vil ha, og kvar ein klarar å få til best kvalitet på dei ulike sortane. Dei to Ivar ane i leiinga er ikkje minst stolt over den optiske potetsorteraren. Denne sorterer på einskildpotet-nivå og tek 30 (!) bilde av kvar potet før den avgjer kva lagnad den får. - Dette er den mest lønnsame investeringa vi har gjort, seier Ivar Grødal. Ikkje berre får vi raskare og meir effektiv sortering. Vi får også betre utnytting av potetmassen og mindre som går til vrak. Dermed vert det meir av potetene bonden leverer som kan seljast til god pris, og mindre som går til vrak. starte potetdyrking utan å ha eigne maskiner. Dei seinare åra har dette endra seg noko ved at summe bønder har kjøpt sitt eige utstyr, men maskinleige er framleis viktig. Det tredje selskapet er Grøa Eigedom som eig produksjonslokala. Dei tre selskapa er alle aksjeselskap, men vert drivne etter samvirkeprinsippet utan mål om stort overskot eller utbytte. Profesjonell styrekompetanse - Ein annan suksessfaktor har vore at vi heile tida har satsa på profesjonell styrekompetanse med ulik bakgrunn. Kompetansen som bonde er ikkje nok. Ein treng ein breiare kompetanse frå folk med ulik erfaringsbakgrunn som kan gjere kritiske vurderingar av dei disposisjonar vi gjer, seier Grødal, og vedgår at dei nok har vorte «avkledd» nokre gonger. - Men det har kanskje vore naudsynt, legg han til. Nært samarbeid med Landbruk Nordvest Så har samarbeidet med Landbruk Nordvest vore svært omfattande og svært viktig. Dei som arbeider i pakkeriet, er som nemnt ovafor tilsett ved tenesteavdelinga i Landbruk Nordvest som tek seg av arbeidsgjevaransvaret og dei oppgåvene som fyl med det. I tillegg brukar dei rådgjevarane i Landbruk Nordvest. Både i pakkeriet, til administrasjon og ute hos produsentane. Spesielt Ivar Bakken, men også andre. Ikkje minst har byggteknisk avdeling vore brukt til planlegging av bygningar i samarbeid med Skjelbostad Sveis som har levert dei. Det er elles den optiske sorteraren som har opna opp for merkevaren «Mandeline» som er små gourmetpoteter av Mandel. Den optiske sorteraren klarar å skilje ut slike poteter av det som elles er under-storleik. Dermed får produsentane av mandelpoteter langt betre utnytting og betaling for sine leveransar. Mandeline vert selt både i butikk og er populær innan restaurant. I tillegg leverer dei også gourmetpotet av andre sortar. Maskinsamarbeid Ivar Grødal fortel at ein viktig suksessfaktor for det han kallar «Potet- Sunndal» har vore oppdeling i tre selskap frå starten med kvar sine funksjonar. Sunndalspotet er eitt av desse selskapa. I tillegg er det ein maskinring som har vore heilt avgjerande. Den gjorde at bøndene fekk tilgang til godt utstyr til dei ulike arbeida på åkrane til ein maskinkostnad på dansk og svensk nivå. Det var veldig viktig i starten, og ikkje minst for dei som skulle starte opp. Vi har produsentar som kunne Maskinsamarbeidet har ført til at dei har topp moderne maskiner og utstyr til disposisjon til ein maskinkostnad på dansk nivå. Her ein potetsettar. Foto: Ivar Grødal. Her den sjølvgåande potetopptakaren på åkeren. F.v. Lukasz Zera, Andrzej Golas, Slavek Kaczmarczyk og lengst til høgre Per Grødal. Foto: Ivar Grødal. 46

15 Vi har også brukt både Sunndal kommune og Sunndal næringsselskap både til rådgjeving og finansiering, legg Grødal til. Mellom anna på eigarsida i starten. Elles legg dei opp til tett, nært og hyppig samarbeid med både Innovasjon Norge, bank, rekneskapskontor og revisor. Råd frå utlandet Men trass i godt rådgjevingsapparat her i landet. Mange råd vert også henta frå utlandet, fortel dei to Ivar ane. - Utanom våre produsentar, er det ikkje mange som dyrkar poteter av noko omfang her i fylket, og då seier det seg sjølv at det ikkje er den store omsetninga av spesialmaskiner til potetproduksjon og pakkeridrift heller. Derfor har dei handla mykje i utlandet. Sverige og Danmark, fyrst og fremst, men også land som Spania der dei har henta pakkeutstyr. - Det er ikkje minst for å få tilgang til rådgjeving knytt til bruk av slike maskiner, seier Ivar Grødal. Service er også viktig, og også den vert i omfattande grad gjort med hjelp frå utlandet. - Det er så krevjande det vi held på med. Er ikkje alt på topp, kan vi ikkje lukkast, slår han fast. Kjem an på folk Ordtaket om at det er dei dummaste bøndene som får dei største potetene, er så langt frå sanninga som det er råd å kome. Særleg når det gjeld kvalitet og marknadstilpassing. - Til slutt, held han fram, kokar det ned til at det er folk det kjem an på. Målet for oss har heile tida vore å ha ein stabil og dyktig arbeidsstokk. For å oppnå dette har vi både lagt vekt på kunnskapsutvikling, kunnskapsoverføring, erfaring opp og ned i produksjonskjeda, og - hevdar han - god lønn. Kraftfôr til halv pris - Kva med framtida? - Noko av det vi ønskjer i næraste framtid, er å skaffe oss fleire avtakarar av vrakpotet til dyrefôr i staden for at dei vert sendt til mjøl og spritproduksjon. Ved at vi tek ein pris som gjer at bonden får levert potetene på garden til halve kraftfôrprisen per fôreining, er det lønnsamt for begge partar, seier Ivar Bakken, som fortel at det dreiar seg om rundt tonn årleg. Det er fôreiningar til halv pris, og interesserete må berre melde seg. Det er for seint i høve årets sesong, men til neste år er det aktuelt. - Vi ser det som positivt om vi kan nytte ressursane her i fylket slik at ulike deler av landbruket kan lyfte ein annan, seier Ivar Grødal. Avhengig av tollvern - Elles er tollvernet avgjerande, understrekar Ivar Bakken. Vi ser frå utlandet at når det er krakk i potetmarknaden, går potetprisen der heilt i kjellaren. Det vil vere heilt øydeleggande for oss. Elles er det ikkje så mykje tilskot til potetdyrking, legg dei til. Om lag 65 % av potetforbruket i Noreg er eigenprodusert. Resten er import. I lys av dette er dei glad for at grossisten Bama har sett seg som mål å auke sin andel norske poteter til 80%. - Det set vi stor pris på. Vidare kompetanseauke - Korleis vil de utvikle verksemda vidare? - Når det gjeld maskinpark, er vi komne så langt at det ikkje lenger er så mykje å hente. Nøkkelen vidare er kompetanse, og der er det naudsynt at både bonden og pakkeriet tek eit tak for å auke sin. Dette er noko vi vil satse på å få til. Elles er dei inne i vurderingar kring vidare utbygging av anlegget i eit 10- årsperspektiv, men her er ikkje noko avgjort enno. Når det gjeld potetareal, er det lite utvidingspotensial. Derfor er avlingsauke noko dei ønskjer. - Då vil vi ha bruk for meir rådgjeving, seier Grødal. Mi erfaring er at dess meir profesjonell ein er, dess meir rådgjeving treng ein. - Og som rådgjevar er det mi erfaring at dess meir ein lærer som rådgjevar, dess større er behovet for å auke kompetansen ytterlegare, skyt Bakken til. Meir tid på kontoret Grødal har elles gjort seg ein del tankar om korleis gardsbruk bør drivast og styrast i framtida. - Det er etter kvart ein del gardsbruk som tek til å bli store og til dels kompliserte bedrifter, og dei som driv desse, må ta inn over seg at dei kanskje ikkje kan sitje på traktoren heile dagen. Dei er nøydd å sitje på kontoret, administrere og gå i møte, og morgondagens bonde må ha endå meir kompetanse på økonomi og administrasjon. Så må dei ha folk til å arbeide i produksjonen. Mi erfaring er at det ikkje er avgjerande om ein gjer arbeidet sjølv eller set det bort så lengje det vert gjort til rett tid og med rett kvalitet. 47

16 Plant asparges i år! Tekst: Maud Grøtta Asparges er lett å dyrke til eget bruk. Du må bare ha litt tålmodighet, gjødsle godt og legge til rette så ikke ugraset tar overhånd. I kommersiell dyrking kan asparges gi stor inntekt pr daa, men det stilles store krav til ugraskontroll, lokalklima og tilgang på arbeidskraft i høsteperioden. Asparges er en flerårig grønnsak som gir avling om våren. Salgsproduksjon av asparges foregår i de beste klimatiske områdene sør i landet, men til eget bruk kan man dyrke asparges over det meste av landet. Vi har fått bekreftet at asparges overlever og gir avling både ved Sortland og i Tromsø. God sommertemperatur er en av de viktigste forutsetningene for god aspargesavling. Tålmodighet Asparges kan man så selv, eller man kan kjøpe planter eller kroner, dvs en rotstokk med røtter og anlegg til skudd. Hvis man sår må man regne med at det går 3-4 år før man kan høste noe særlig. Ved utplanting av ett eller to år gamle planter kan man starte høstingen etter hhv to eller ett år. De første årene skal man høste svært lite eller ikke noe i det hele tatt. Planten trenger energien sin til å vokse og lage kraftige røtter og store greiner om sommeren. Avlingen om våren har nær sammenheng med mengde grønn plantemasse sommeren før. Skuddene bør i det minste være på tykkelse med en blyant før man tar noe fra planta. Åpenpollinerte eller F1-hybrider Det finnes både åpenpollinerte sorter og F1-hybrider å få kjøpt. Fordelen med F1-hybridene er at de består av bare hannplanter som gir kraftigere skudd, større avling og lever lenger. Hunnplantene gir mindre avling fordi de bruker mye energi på å utvikle frø, det blir da mindre opplagsnæring til å lage kraftige skudd om våren. Hvis du ønsker å ta frø selv, og lage nye planter, trenger du planter av begge kjønn og må velge en åpenpollinert sort. Sorter Gijnlim er en hardfør F1-hybrid og har vært den anbefalte sorten for Norge siden 90-tallet. Den ble i regi av Landbruk Nordvest plantet ut i flere hager på Nordmøre, og den har klart seg bra. Derfor blir det den vi vil anbefale. Martha Washington er en gammel åpenpollinert sort som lenge har vært i salg i Norge. Den er hardfør og sterk mot sykdommer. Den gir ikke så stor avling, men siden den har god kvalitet er den likevel helt grei å bruke i en kjøkkenhage. Den blir også brukt som prydplante. Ingunn Vågen i NIBIO har prøvd ut forskjellige sorter med tanke på kommersiell dyrking. I disse forsøkene har Gijnlim gjort det bra, men hun mener at de tre sortene Millennium, Mondeo og Rambo har sett enda mer lovende ut, og da særlig Millenium. Hun kan ikke gi oss detaljer da datamaterialet fra forsøkene ikke er bearbeidet enda. Forsøksfeltene lå i Grimstad for å være representativ for de områdene der det foregår kommersiell aspargesproduksjon, dvs kystnære strøk i sørøst-norge. En god sort utmerker seg med mange kraftige skudd, få tynne eller deformerte skudd, skudd med lite trevler og ved at toppknoppen ikke åpner seg før skuddene får tilstrekkelig lengde. Andre viktige kriterier er tidlighet, vinterstabilitet, og ikke minst smak. Grønn asparges er skudd som har fått sollys og blitt grønne. Kvit asparges får man ved å dekke skuddene med jord eller ved å sette plantene til driving i et mørkt rom. Det er til dels de samme sortene som brukes til hvit og grønn asparges. Det finnes også aspargessorter med lilla farge. Planting Det er vanlig å plante asparges i rader med 30 cm mellom plantene, radavstanden bør være 1,3-2,0 meter avhengig av hvordan åkeren skal stelles. Hvis man har rikelig med areal, kan man gjerne gi plantene mer plass og dermed mer jord å hente næringen sin fra. Asparges skal plantes dypt. Toppen av rotstokken skal ligge cm under jordoverflaten. Jorda må løsnes og bearbeides enda lenger ned. Rotstokken vokser litt utover og oppover for hvert år slik at skuddene og nye røtter blir anlagt litt grunnene år for år. Når kronen nærmer seg jordoverflaten, etter kanskje 15 år, kan plantene graves opp og plantes på ny. Man kan da også dele rotstokken for å få flere planter. I småskala dyrking kan man også fylle på jord og kompost for å heve jordoverflaten. Et kommersielt felt kan være lønnsomt inntil det er 15 år gammelt. I en kjøkkenhage, der man ikke setter samme kvar til avlingsmengde, kan plantene vare i mer enn 50 år. Gjødsling Jorda bør være godt oppgjødslet før planting, gjerne med 3-4 tonn storfegjødsel pr daa, eller tilsvarende. I en kjøkkenhage kan man grave ei brei grøft og bearbeide og gjødsle jorda til cm dybde før planting. I større skala anbefales dyp pløying to år på rad før planting, både for å blande ned husdyrgjødsel, men også for å redusere innslag av rotugras. Velg en forkultur som gir næring til jorda, gjerne kraftige grønngjødslingsvekster. Seinere legges gjødsel oppå jorda. Hvis man har dekket jorda med plastduk, er det da en fordel at denne er festet på en slik måte at den kan løsnes og løftes opp, og festes igjen etter gjødsling. Man gjødsler etter at høstingsperioden er 48

17 Landbruk Nordvest Ringreven 1/2016 Ugraskontroll Aspargesfeltet må holdes reint for rotugras. Velg en forkultur som konkurrerer godt med ugraset for å få en god start. I økologisk dyrking kan det være en god løsning å bruke en kraftig duk til å dekke jorda med, samme type som blir brukt til jordbær og bringebær. Ved planting kan det lages små hull slik at det blir lite ugras som får plass til å komme opp. Når man ser at aspargesplantene trenger mer plass så kan hullene klippes større. Store hull gir mulighet til å putte kompost innunder duken. I plantehullene må det lukes. Hvis du greier å feste duken godt nok til jorda uten å grave den ned, kan planteraden være mellom to lengder av plast, og åpningen mellom plastlengdene kan økes ettersom plantene trenger mer plass. Dekking med halm virker mot ugras og kan skjerme mot frost, men vil gi seinere vekststart om våren fordi oppvarmingen av jorda blir forsinket. Ved mekanisk ugrasreinhold må man passe på å ikke jobbe så dypt at røttene skades. Grav litt for å sjekke hvor dypt de ligger. Det er de øverste og nyeste røttene som tar opp næring så de må ikke forstyrres. Asparges er en mild og velsmakende grønnsak som høstes om våren. Se gjerne om tilbereding og oppbevaring av asparges. Skuddene skal høstes før toppknoppen begynner å åpne seg og før stilken blir trevlete ved basis. Dette er sorten Gijnlim. Foto: Maud Grøtta. over. Bruker man godt omdannet kompost kan denne legges på også i høstingsperioden, eller om høsten. Asparges er middels næringskrevende. 1-2 tonn storfegjødsel eller kompost pr daa kan være passe. Brukes det hestegjødsel bør det brukes litt større mengde. Hønsegjødsel passer ikke så bra til asparges da det blir for mye fosfor og for lite kalium. Grønngjødsling er velegnet til asparges. Asparges er opprinnelig en strandplante og den tåler godt å bli gjødslet med tang. Legg gjerne grasklipp over tangen slik at den ikke tørker ut. Det er lettere å bruke tang som gjødsel hvis den kan deles opp, f.eks i en kompostkvern. 49 Samplanting En annen smart løsning kan være å dyrke ettårige planter mellom aspargesradene og la disse dekke jorden og hindre ugraset. Squash passer godt til dette da de skal plantes ut seint slik at dette samsvarer med slutten av høstingssesongen for asparges. Asparges vokser i høyden og squash brer seg utover og dekker jorden. Et annet eksempel er samdyrking med skjørbuksurt, NRNOHDUH, som jo også er en strandplante i likhet med asparges. Persille, knutekål, dill, kjørvel, mainepe, reddik, vinterreddik, salat og spinat blir i boken «Økologisk køkkenhave» anbefalt i samplanting med asparges. Høsting Det første høstingsåret kan du ta noen få skudd fra hver plante, de første som kommer om våren. Så skal resten av skuddene vokse opp og vil bli 1-2 meter høye. Når plantene har vokst seg

18 Det er viktig at aspargesplantene får god tid til å stå og samle energi. I et godt år lagrer plantene mye opplagsnæring i røttene og gir stor avling neste vår. Foto: Maud Grøtta. kraftige, etter om lag 4-5 år kan det høstes i en lengre periode. Man skal ta alle skuddene som kommer, uansett tykkelse. Høstingsperioden må avsluttes tidlig nok til at planten får god tid til å lagre næring til neste vinter og vår. I Sør -Norge blir det anbefalt å avslutte høstingen seinest til midtsommer. Dette er også avhengig av sorten og hvor tidlig den er. I områder der vekstsesongen er kort, må også høsteperioden være kort. Skuddene skal høstes før toppen begynner å åpne seg. I varmt vær vil dette skje når skuddene er kortere enn i kaldt vær. Høy temperatur og rikelig nedbør før høsting gir mindre trevler. En må regne med å høste omtrent hver annen dag. Hvis det blir opphold i høstingen, og skuddene blir særlig høyere enn 20 cm, vil dette hemme videre knoppbryting og redusere avlingen. Skuddene knekkes ved jordoverflaten eller skjæres av ved eller under jordoverflaten. De skal brukes med det samme eller straks legges kjølig. Asparges tåler bare få dagers lagring. Asparges kan også fryses. Gi gode forhold Asparges trenger dyp, veldrenert og godt oppgjødslet jord. Den trives godt i moldholdig sandjord. Er det tyngre jord kan det være nødvendig å lage opphøyde bed. Optimal ph er 6,5-7,0. Jorden bør være rik på både kalium og magnesium. Vokseplassen bør være solrik. Asparges er varmekrevende og bør gis gode lokalklimatiske forhold. Skuddene vokser ikke fram før jordtemperaturen kommer opp mot 10 C. Skuddene kan skades av frost. De høye stenglene kan være utsatt for å knekke og man bør se an behovet for å binde de opp. En knekt stengel gir redusert fotosyntese og mindre avling neste vår. Lokalklimaet kan bedres ved hjelp av leplanting eller levegg, og ved å ha stein som magasinerer varme tett på plantene. Plasttunnel over skuddene om våren og fiberduk over stenglene på sommeren kan være med å øke plantenes produksjon. De gamle stenglene kan tas bort om høsten eller tidlig om våren, de kan evt brukes som et vinterdekke og verne mot frost. Hvis det er angrep av sykdom på stenglene må de fjernes fra åkeren om høsten. Det kan være aktuelt å vanne, dryppvanning kan da være en god løsning. Asparges har et stort rotsystem og dermed stor evne til å ta opp vann, så det er bare på lett jord og tørkeutsatte steder at det skulle være nødvendig med vanning. Når plantene er unge og ennå har et lite rotsystem må det passes på med vann. Asparges har lange og tykke røtter som både tar opp næring og fungerer som lagringsorgan. En bør derfor være forsiktig med jordarbeiding i nærhet av plantene. Kilder: Guttormsen, G Asparges Kongen blant grønnsakene. Grønn Forskning 17/98. Planteforsk Landvik, Grimstad. 27 s. Vågen, I.M Grønn asparges status og framtid. Grønn kunnskap 8 (2). s Jensen, K. 2004(?). Kompendium i ekologisk odling av sparris. Länsstyrelsen i Västra Götalands Län. 25 s. Østergaard, T.V Økologisk køkkenhave. ISBN Skarv naturforlag, Danmark. 80 s. 50

19 Jordvern Møre og Romsdal betydning som en bred samfunnssak. Jordvern Møre og Romsdal krever at utbygging skal skje på andre arealer enn dyrka mark. Styret i det nystifta Jordvern Møre og Romsdal. Frå venstre Anne Katrine Jensen, Gjemnes, Kolbjørn Gaustad, Eide (leiar), Eli Sæther, Gjemnes og Atle Frantzen, Molde. Helge Øverås og Audun Skjervøy (begge varamedlemmer) var ikkje tilstades då bilde vart tatt. Foto: Arnar Lyche. Organisasjonen Jordvern Møre og Romsdal så dagens lys mandag 15. februar 2016 da stiftelsesmøte ble holdt på Gjermundnes landbruksskole med 25 deltakere tilstede. Kolbjørn Gaustad fra Eide ble valgt til leder. Jordvern Møre og Romsdal er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon basert på personlig medlemskap. Jordvern Møre og Romsdal vil gjennom handling og målretta informasjonsarbeid mot media, politikere og opinionen søke å samle bred forståelse og støtte for et sterkt jordvern i Møre og Romsdal. I dette arbeidet er det viktig å understreke jordvernets Det var Møre og Romsdal Bondelag som hadde tatt initiativ til å stifte jordvernforening i Møre og Romsdal. Bakgrunnen er at matjorda settes under stadig større press. På møtet ble det vedtatt vedtekter og valgt et styre. På stiftelsesmøtet tok fylkesleder i Møre og Romsdal Bondelag, Inge Martin Karlsvik, for seg bakgrunnen for initiativet for å stifte Jordvern Møre og Romsdal. Synnøve Valle fra landbruksavdelingen hos fylkesmannen i Møre og Romsdal orienterte om målsetting for jordvern og status i Møre og Romsdal. Vidar Andresen fra Jordvern Vestfold fortalte om erfaringene fra oppstarten av arbeidet der. Det etableres nå foreninger flere steder i landet. Innledningsvis vil medlemsverving bli prioritert. Medlemskontingent 2015 er: Hovedmedlem: 225 kr, Familiemedlemskap: 350 kr, Ungdomsmedlem under 30 år): 100 kr og støttemedlemskap: 400 kr. Jordvern Møre og Romsdal vil bidra i forbindelse med jordvernkonferanse på Gjermundnes lørdag 21.mai. 51

20 Grønnsaker NORGRO leverer frø av de aktuelle sortene for deg som dyrker grønnsaker. Kompetanse fra våre fagfolk bidrar til økt verdiskaping for din bedrift. Settepotet Faglig dyktighet og nye friske settepoteter er de viktigste forutsetningene for å lykkes i potetproduksjon vi har begge deler! Frukt og bær Sortsekte friske planter gir det beste utgangspunktet for kvalitetesprodukter av frukt og bær. Vi leverer også driftsmidlene du trenger til din frukt- eller bærproduksjon Duk og dekkemateriale Solide fugle- og insektnett fra Cropsolutions Plastfolier til solfanger og jorddekke Solid jorddekkeduk fra Juta. Slipper gjennom luft og vann Emballasje Vi leverer det du trenger av emballasje til din produksjon Frø og driftsmidler Vi er en ledende leverandør til yrkesdyrkere. Kunnskap er vårt viktigste verktøy, og fremtiden er vårt fokus. Kompetanse fra våre fagfolk bidrar til økt verdiskaping for din bedrift. Grønnsaker Arne Gillund Sven Taksdal Rigmor Standal Settepotet Asbjørn Moen Alf Einar Bjørnstad Øystein Nilsen Idun Bratberg Frukt og bær Lisbeth Lid Idun Bratberg Tor Kjetil Kongsrud Duk og dekkematerialer Henrik Stenberg Terje Thorsholen Andreas Eikeland Emballasje Erik Steien Kjetil Ask Line Vigerust Sælidvegen 44, 2322 Ridabu Fruktveien 9, 3402 Lier Tlf.: e-post: norgro@norgro.no 52

21 MF hk Jubileumspris ,- eks. mva En av Norges aller mest populære traktormodeller i 2014! Godt utstyrt kampanjemodell med bl.a: * Uten innbytte. Frakt og klargjøring kommer i tillegg. Valgfri lasterarm MF/Quicke eller Trima kommer i tillegg. Eiksenteret Surnadal Tlf: Eiksenteret Malmefjorden Tlf: Eiksenteret Ørsta

22 Frøkvile og spiretid Tekst: Maud Grøtta De ville vekstene våre har frøkvile som en økologisk tilpasning. Dette er viktig for artens overlevelse. Frøet spirer når det er gode sjanser for planta til å fullføre livssyklusen sin. For kulturvekstene våre er denne egenskapen avlet bort slik at frøene skal spire så snart vi har sådd dem. Så lenge et frø ikke kan spire til tross for gunstige ytre forhold, er det i kvile. Hvis det er mangel på vann eller oksygen, eller for lav temperatur som gjør at et frø ikke spirer, så sier vi at det er i dvale. Frøkvile kan også kalles spiretreghet eller dormans. Frøkvile gir overlevelse De fleste av våre ville planter har frøkvile. Det vil si at frøet ikke spirer selv om det har tilgang på vann, oksygen og riktig temperatur. Dette er en økologisk tilpasning som gjør at frø kan ligge over til neste år, eller at det kan ligge i jorda i mange år før det spirer. Det ville være en stor risiko for arten om alle frøene spirte med det samme. I vårt klima, med veksling mellom årstider, er det dessuten en fordel for ei plante å etablere seg om våren. Ulike former for frøkvile Frøkvilen kan ha forskjellig årsaker. Den kan være styrt av plantehormoner slik at mengdeforholdet mellom forskjellige hormoner bestemmer om frøet skal spire eller ikke. Mengdeforholdet vil endre seg over tid og ved forskjellige ytre påvirkninger som f.eks. temperatur og lys. Frøet kan ha et hardt skall som gjør at vann ikke trenger inn til kimen. Skallet kan brytes ned ved hjelp av bakterier i jorda eller av syrer i fordøyelsessystemet hos et dyr eller en fugl. Skallet kan også bli svekket ved brann, frost eller ved mekanisk påkjenning som sliping mot sandpartikler. Korn må ha passelig mye frøkvile. Her er frøkvilen brutt og kornet spirer i akset. Foto: Landbruk Nordvest SA. Hos noen arter finnes det spiringshemmende stoffer i frøet, eller i fruktkjøttet omkring frøet. Når disse stoffene er brutt ned eller vasket bort, kan frøet spire. Mange frø trenger en viss periode med lav temperatur eller frost i fuktig tilstand for å kunne spire. Fuktighet og lav temperaturen vil kunne påvirke både skallet og hormonbalansen inne i frøet. Dette er en tilpasning vi finner mye av i vårt klima der det er viktig at frøet venter over vinteren før spiring. Av hageplanter har vi kvann som trenger en slik behandling for å spire. Dette kan gjøres i kjølelager og kalles da stratifisering. Enklest er det å la de sådde frøene ligge ute over vinteren. Noen arter er slik at frøet må ha lys for å spire. Det skal som regel bare et lite lysglimt til, men frøet må først være fuktig. Dette kan vi utnytte ved å jordarbeide og så i mørke for at ugrasfrø som kommer opp, får lys og blir dekt av jord igjen, ikke skal spire. Timotei trenger også lys for å spire, og dette er en av grunnene til at timotei må såes svært grunt, i tillegg til at det er ei lita spire som må ha kort vei opp til overflata. Hos andre arter er kimen lite utviklet når frøet forlater morplanten, de trenger en ettermodning før de kan spire. Et eksempel på dette er frø av ask som trenger ca 6 måneder ettermodning for at kimen skal bli ferdig utviklet. Avlet bort hos kulturplantene Hos kulturplantene våre ønsker vi ikke at frøene skal ha frøkvile. Vi ønsker at de skal spire så fort som mulig etter at vi har sådd dem. Men de forskjellige artene har likevel ulik grad av frøkvile som vi må ta med i beregningen. Dette gir seg utslag i kort eller lang spiretid. Hos arter der kimen er lite utviklet i det modne frøet, vil vi oppleve det som lang spiretid selv om det er store ting på gang inne i frøet. Når frøet suger opp vann vil kimen først starte sin videre utvikling inne i frøet, ved at det bruker av opplagsnæringen og vokser. Først etter noe tid vil skallet sprenges og vi kan se spiringen. Mange skjermplanter har slike frø med lite embryo og lang spiretid. Ulik spiretid Noen arter vil spire så snart de kommer i jorda og får fuktighet. Mange av jordbruksvekstene våre er raske til å spire. Korn, kløver, timotei og til dels raigras spirer raskt. Kvein og rapp-arter har lengre spiretid, og dette er nok en av årsakene til at de gjør lite ut av seg det første engåret. Svingelartene ligger mellom timotei og rapp i spiretid. Innen hagebruket er karse, salat og kål gode eksempler på arter med rask spiring, de trenger kanskje bare ett døgn før vi kan se at de er i gang. Andre kan 54

- 6 - Pga auka diesel-avgift er prisane med traktor, førar og reiskap auka med kr 15,- pr time i tillegg

- 6 - Pga auka diesel-avgift er prisane med traktor, førar og reiskap auka med kr 15,- pr time i tillegg PRISLISTE 2014-6 - Prisane i år er justert opp med 3-5% Pga auka diesel-avgift er prisane med traktor, førar og reiskap auka med kr 15,- pr time i tillegg Prisane er rettleiande og gjeld når ikkje anna

Detaljer

Bilhengar over 800 kg pr km kr 0,75

Bilhengar over 800 kg pr km kr 0,75 PRISLISTE 2015 *Prisane er rettleiande og gjeld når ikkje anna er avtala. Prisane er timepris når ikkje anna er sagt. Meirverdiavgift kjem i tillegg. *Prisar med * framføre er inkl. traktor og førar.ved

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SURNADAL KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING LOKAL FORSKRIFT OM SPREIING AV GJØDSELVARER M.V. AV ORGANISK OPPHAV I SURNADAL Saksbehandler: Mona Rosvold Arkivsaksnr.: 05/02177 Arkiv: V33 &00 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under :

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under : Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar

Detaljer

Søk regionale miljøtilskudd elektronisk

Søk regionale miljøtilskudd elektronisk Søk regionale miljøtilskudd elektronisk I 2015 er det endå enklare å levere søknaden om regionalt miljøtilskot på internett. Me vonar du søkjer elektronisk. I denne folderen er det ei skildring av korleis

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

KONTSTRIKKING. Dersom det skal vere lue, genser, jakke eller skjørt, kan det vere naturleg å starte med ein høveleg kant og halve ruter.

KONTSTRIKKING. Dersom det skal vere lue, genser, jakke eller skjørt, kan det vere naturleg å starte med ein høveleg kant og halve ruter. KONTSTRIKKING I kontstrikking strikkar ein rute for rute omgangen rundt frå kant til kant i plagget ruterekkje for ruterekkje. Maskane på ei strikka rute blir verande på siste pinne og ein går rett over

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. MØTEINNKALLING Utval Komite for helse, omsorg, miljø Møtedato 04.12.2012 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 10:00 - Orienteringar: Barnevern Samhandlingsavdelinga Forfall skal meldast til telefon

Detaljer

HAGEBLÅBÆR. Haugaland landbruksrådgjeving

HAGEBLÅBÆR. Haugaland landbruksrådgjeving HAGEBLÅBÆR Haugaland landbruksrådgjeving Kva er hageblåbær Ulike kryssingar av artane Vaccinium corymbosum og Vaccinium angsutifolium. Viltveksane på austkysten av USA. Buskform om lag som solbær (1-2

Detaljer

Tilleggsinnkalling til Formannskapet

Tilleggsinnkalling til Formannskapet Tilleggsinnkalling til Formannskapet Møtedato: 27.10.2015 Møtestad: Flora samfunnshus Møtetid: 09:00 - Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd er, tlf. 57

Detaljer

1 BAKGRUNN 2 GJENNOMFØRING 3 FORSØKSOPPLEGG

1 BAKGRUNN 2 GJENNOMFØRING 3 FORSØKSOPPLEGG Avlingsregistrering økologiske eplefelt Norsk Landbruksrådgiving Sogn og Fjordane, Marianne Bøthun Norsk Landbruksrådgiving Hordaland, Liv Lyngstad Norsk Landbruksrådgiving Viken, Gaute Myren 1 BAKGRUNN

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 30.09.2015 62957/2015 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Kulturhistoriske registreringar

Kulturhistoriske registreringar Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar på Vetlebotn Gnr 272 og 275 Myrkdalen Voss kommune Rapport 7 2004 Rapport om

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Sparetiltak. Reduserte kostnader. Stipulert

Sparetiltak. Reduserte kostnader. Stipulert Sparetiltak Tiltak Stipulert sparesum Reduserte kostnader 1 Frukt og grønt i skulen, budsjettert med kr 4,-pr elev/dag 300 000 Dette er i tråd med sentrale føringar. Samla utgjer det kr 610 000,- Alternativt

Detaljer

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen

Detaljer

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Kjære alle! Gratulerer alle med dagen. Dette er ein merkedag for bevaringstenestene både her i fylket og nasjonalt! Hordaland

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

Utleige-prisar for Maskiner og utst 2008

Utleige-prisar for Maskiner og utst 2008 Utleige-prisar for Maskiner og utst 2008 * Prisane er rettleiande, og eksklusiv m.v.a. * Førar kr. 200,- pr time, minste leigetid er 1 time total tid. * Vegtransport: For vegtransport reknar ein halv pris

Detaljer

Rapport prosjekt «høy til hest»

Rapport prosjekt «høy til hest» 2009-2011 Rapport prosjekt «høy til hest» Forfattarar: Ragnvald Gramstad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Postvegen 211, 4353 Klepp st. Tlf: 51 78 91 80 Fax: 51 78 91 81 Web: http://rogaland.lr.no/

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Geit i Vekst. Prosjektet si heimeside: www.tinevest.no. Friskare geiter kurs 15. 16. nov. 2010

Geit i Vekst. Prosjektet si heimeside: www.tinevest.no. Friskare geiter kurs 15. 16. nov. 2010 Geit i Vekst Prosjektet si heimeside: www.tinevest.no Friskare geiter kurs 15. 16. nov. 2010 Kva er Geit i Vekst? Treårig prosjekt retta inn mot geitehaldet i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal,

Detaljer

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Møteinnkalling Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Eventuelt forfall må meldast snarast. Vararepresentantar møter etter nærare beskjed.

Detaljer

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN Lov for Jotun, skipa 30.03.1923. Vedteken den 10.06.1945, med seinare endringar seinast av 29.06.2000. Revidert etter årsmøte i 2007 og 2011. Godkjend av Idrettsstyret: 18.02.02

Detaljer

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206348-10 Arkivnr. 545 Saksh. Isdal, Sigrid Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 09.04.2013

Detaljer

Protokoll styremøte Landbruk Nordvest

Protokoll styremøte Landbruk Nordvest Landbruk Nordvest Hovsvegen 25, 6600 Sunndaløra Vedlegg 1 E-post rådgiving: nordvest@lr.no Org.nr:NO984 468 822MVA E-post tenester: tenester@lr.no Telefax 935 77 019 Bankgiro nr: 4202.20.16347 Sunndalsøra

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det

Detaljer

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg.

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg. Interkontrollhandbok Side: 1 av 5 1. FORMÅL Føremålet med dette kapitlet er å kvalitetssikra oppfølginga av tilsette som vert sjukmelde. Kapitlet gjev derfor oversikt over kva rutinar som skal følgjast

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Påsleppskrav frå kommunen for næringsmiddelverksemd. Eksempel stort slakteri i Førde

Påsleppskrav frå kommunen for næringsmiddelverksemd. Eksempel stort slakteri i Førde Påsleppskrav frå kommunen for næringsmiddelverksemd. Eksempel stort slakteri i Førde Magnar Bolstad Sivilingeniør Asplan Viak AS Leikanger Førde Leikanger Bakgrunn: Problematikken med påsleppskrav og gebyr

Detaljer

Nissedal kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00

Nissedal kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00 Nissedal kommune Møteinnkalling Formannskapet Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00 Forfall skal meldast på tlf. 35 04 84 00. Varamedlemmer møter berre ved særskilt innkalling.

Detaljer

Matematisk samtale og undersøkingslandskap

Matematisk samtale og undersøkingslandskap Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er

Detaljer

www.holene.no th@holene.no 97558888

www.holene.no th@holene.no 97558888 Har du behov for å transportere noko frå ein plass til ein annan som for eksempel Oslo-Gaupne, Flåm-Skei eller andre destinasjonar? Skulle du ha løfta takstein på taket eller båten på land? Skulle du ha

Detaljer

Eresfjord og Vistdal Statsallmenning

Eresfjord og Vistdal Statsallmenning Eresfjord og Vistdal Statsallmenning Nesset Fjellstyre Nesset Fjellstyre administrerer bruksretter og herligheter (lunnende) i Eresfjord og Vistdal Statsallmenning (EVS). Statskog SF er hjemmelshaver og

Detaljer

VEDTEKTER FOR VOLDA SMÅBÅTLAG

VEDTEKTER FOR VOLDA SMÅBÅTLAG VEDTEKTER FOR VOLDA SMÅBÅTLAG Justert av årsmøtet 25. februar 2004 ( 11), 1. mars 2006 ( 11), 4. mars 2008 ( 10), 3. mars 2009 ( 10), 3. mars 2010 ( 12A), 23. februar 2011 ( 11 4. avsnitt) 1 1 Formål Volda

Detaljer

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet.

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet. Frå Den Norske Veterinærforening Til Norges Bondelag v/ forhandlingsutvalget til jordbruksforhandlingane 05.03.14 Kontaktmøte før jordbruksforhandlingane 2014 Moderne husdyrproduksjon skjer i tett samarbeid

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

Klimaraser. (proveniens) Treslaga våre har gjennom generasjonar tilpassa seg veksestaden. Trea har utvikla klimarasar,

Klimaraser. (proveniens) Treslaga våre har gjennom generasjonar tilpassa seg veksestaden. Trea har utvikla klimarasar, Konglesanking Trea i skogen formeirer seg ved å spreie frøa sine med vinden utover skogbotnen. Dei fleste landar «på steingrunn» og berre ein svært liten del av frøa veks opp til eit nytt tre. For å sikre

Detaljer

Ribes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk

Ribes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk Ribes Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Kva er Ribes? Ribes nigrum Solbær Ribes rubrum Rips Ribes uva-crispa Stikkelsbær Ribes produksjon i Norge Totalt 43

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200600700-17 Arkivnr. 135 Saksh. Gilberg, Einar Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 20.06.2006 22.06.2006 VAL AV PILOTPROSJEKT

Detaljer

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Fjordsenteret, Aurland Dato: 30.09.2014 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Børild Skåra Arkivsak: 2015/433 Løpenr.: 5409/2015. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta landbruksnemnd

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Børild Skåra Arkivsak: 2015/433 Løpenr.: 5409/2015. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta landbruksnemnd ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Børild Skåra Arkivsak: 2015/433 Løpenr.: 5409/2015 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta landbruksnemnd 24.03.15 Ørsta formannskap Saka gjeld: HØYRING: NORSK PELSDYRHALD

Detaljer

POLITISKE SAKSDOKUMENT:

POLITISKE SAKSDOKUMENT: POLITISKE SAKSDOKUMENT: FRÅ PAPIR TIL PC Installasjons- og brukarrettleiing Politikar-PC Surnadal kommune 1 2 Innhald 1 Last ned PDF-XChange Viewer... 4 2 Installere PDF-XChange Viewer... 5 3 Anbefalt

Detaljer

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå.

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå. 13. POLYGONDRAG Nemninga polygondrag kjem frå ein tidlegare nytta metode der ein laga ein lukka polygon ved å måle sidene og vinklane i polygonen. I dag er denne typen lukka polygon lite, om i det heile

Detaljer

Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Sunnhordland. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur

Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Sunnhordland. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Sunnhordland Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur 1 Avrenning til vann «Landbruket er en av tre hovedaktører i Norge

Detaljer

Husdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014

Husdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014 Husdyrgjødsel Mineralgjødsel Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014 Praktisk bruk av husdyrgjødsel og mineralgjødsel I dei siste 20 åra har ein bygd og utvida husdyrgjødsellager i Rogaland Formidling frå

Detaljer

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 Årsmøtet konstituerte seg med Steinar Røyrvik som møteleiar og Rigmor Øygarden som skrivar. Glenn Arne Vie og Sigurd Hatlenes vart valde til å

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE

MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE Nymannsbråtet barnehage MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE Månadens tema;.«nysgjerrigper» - vann, trafikk Månadens sang: To dråper vann Sosial kompetanse; Vennskap Fagområde: natur, miljø og teknikk og nærmiljø

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

NVE har valt å handsame denne saka som ei tvistesak mellom UF og Tussa. Tussa har gjeve sine merknader til saka i brev av 31.03.98 til NVE.

NVE har valt å handsame denne saka som ei tvistesak mellom UF og Tussa. Tussa har gjeve sine merknader til saka i brev av 31.03.98 til NVE. Vår ref. Vår dato NVE 9800452-5 02 09 98 MM/AVE/912-653.4 Dykkar ref. Dykkar dato Tussa Nett AS Dragsund 6080 GURSKØY Sakshandsamar: Arne Venjum, MM 22 95 92 58 Tariffering av kundar med lang brukstid

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

SIGNES VOTTAR. strikketeigen.com

SIGNES VOTTAR. strikketeigen.com SIGNES VOTTAR Lusevottar med konststrikka kant, middels damestorleik. Strikkinga kan varierast på mange måtar. I denne oppskrifta er det strikka kile til tommelen for å få god passform. Mønsteret er i

Detaljer

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Nordland fmnopost@fylkesmannen.no 24. mai 2016 Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Vi viser til vedtak i sak 2016/2718 den

Detaljer

Uttale vedr. ferjesamband i Hardanger

Uttale vedr. ferjesamband i Hardanger Samferdselsutvalet i Hordaland 5020 BERGEN Uttale vedr. ferjesamband i Hardanger Hardangerrådet iks sender slik uttale vedr. ferjesamband i Hardanger, og ber om at denne uttalen vert teke omsyn til i budsjetthandsamingsprosessen

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 MØTEPROTOKOLL Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 Innkalling til møtet vart gjort i samsvar med 32 i kommunelova. Sakslista vart sendt medlemene

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN Os kommune Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Luranetunet Møtedato: 26.10.2004 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

Dispensasjon til oppsett av gjerde og beiting m.m. på gnr/bnr 5/1,7 i Linemyra naturreservat, Time kommune.

Dispensasjon til oppsett av gjerde og beiting m.m. på gnr/bnr 5/1,7 i Linemyra naturreservat, Time kommune. Dykkar ref.: «REF» Vår dato: 06.02.2014 Vår ref.: 2014/1051 Arkivnr.: 432.4 Oddmund Hognestad 4346 Bryne Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51

Detaljer

Naturbruk - er du ikke riktig klok? Innlegg pårådgjevarkonferanse, 17. april 2012, ved Tore Henrik Øye, Landbrukstunet Kompetanse

Naturbruk - er du ikke riktig klok? Innlegg pårådgjevarkonferanse, 17. april 2012, ved Tore Henrik Øye, Landbrukstunet Kompetanse Naturbruk - er du ikke riktig klok? Innlegg pårådgjevarkonferanse, 17. april 2012, ved Tore Henrik Øye, Landbrukstunet Kompetanse Sjølvstendig selskap i regi av HB (oppstart 01.09.11) Rekruttering til

Detaljer

Forsand kommune. INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET Januar 2011

Forsand kommune. INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET Januar 2011 1 Forsand kommune INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET Januar 2011 SØKNAD OM PRODUKSJONSTILSKOT Du gløymer vel ikkje at det er tid å søkja produksjonstilskot og avløysartilskot seinast torsdag den 20.januar?

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider

pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Vedlegg 4 Informasjonstekster Det ligger ved forslag til pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Det er utarbeidet både på bokmål og nynorsk.

Detaljer

Bustønad 2008. Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter

Bustønad 2008. Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter Bustønad 2008 Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter 2 Denne brosjyren gir eit oversyn over bustønadskontoret. Brosjyren byggjer på gjeldande reglar per 1. januar 2008. Vi gjer

Detaljer

Addisjon og subtraksjon 1358 1357 1307-124-158-158 =1234 =1199 =1149

Addisjon og subtraksjon 1358 1357 1307-124-158-158 =1234 =1199 =1149 Addisjon og subtraksjon Oppstilling Ved addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal skal einarar stå under einarar, tiarar under tiarar osb. Addisjon utan mentetal Addisjon med mentetal 1 212 357 + 32 +

Detaljer

Kvam herad. Arkiv: N-132 Objekt:

Kvam herad. Arkiv: N-132 Objekt: Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Tenesteutvalet 26.10.2009 022/09 MGAK Kvam formannskap 27.10.2009 051/09 MGAK Kvam heradsstyre 10.11.2009 096/09 MGAK

Detaljer

Bokbåten Epos 50 år i Møre og Romsdal

Bokbåten Epos 50 år i Møre og Romsdal Vinter 2014 Bokbåten Epos 50 år i Møre og Romsdal 2014 I fjor haust feira fylkesbiblioteka i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal bokbåten Epos sin 50 årsdag, vi vil takke for alle gratulasjonar

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål VINJE SKOLE SOM MUSEUM Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål Vinje skole som museum Innleiing Dette notatet er laga etter at eg på vegne av Sparbyggja fortidsminnelag (av Fortidsminneforeninga)

Detaljer

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse KOMPETANSEMÅL Generelt om naturfag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Kommunegeolog. Infomøte. Interkommunalt samarbeid. Kva kan kommunane spare? fredag 9. mars 2012, Thon Hotel Sandven, Norheimsund

Kommunegeolog. Infomøte. Interkommunalt samarbeid. Kva kan kommunane spare? fredag 9. mars 2012, Thon Hotel Sandven, Norheimsund Interkommunalt samarbeid Kommunegeolog Kva kan kommunane spare? Infomøte fredag 9. mars 2012, Thon Hotel Sandven, Norheimsund http://www.kvam.no/kommunegeolog Websak 12/50 Lovpålagte oppgåve Naturskadelova

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

Høstemelding #12 2015

Høstemelding #12 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 42 (11.10-18.10) Høstemelding #12 2015 Periode: Uke 42 (11.10-18.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

Møteinnkalling for Administrasjonsutval

Møteinnkalling for Administrasjonsutval Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Administrasjonsutval Møtedato: 02.09.2009 Møtestad: Formannskapssalen, kommunehuset Møtetid: Kl. 12:00 (merk tida)!! Utvalsmedlemene blir med dette kalla

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

NORM FOR VASSMÅLARINSTALLASJONAR Vedteken i Bystyret den 06.10.2009 i sak 093/09. Norma gjeld frå 01.11.2009

NORM FOR VASSMÅLARINSTALLASJONAR Vedteken i Bystyret den 06.10.2009 i sak 093/09. Norma gjeld frå 01.11.2009 NORM FOR VASSMÅLARINSTALLASJONAR Vedteken i Bystyret den 06.10.2009 i sak 093/09. Norma gjeld frå 01.11.2009 FLORA KOMMUNE 1. BRUK AV VASSMÅLAR 1.1 Anskaffing og installasjon Hushaldningsabonnentar/abonnentar

Detaljer