Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 1, 2009 Årgang 92

Transkript

1 Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 1, 2009 Årgang 92 Fra slakt til suksess s. 2 4 Oslo går nye veier s De bekymrer seg s

2 Tannhelseomsorg for eldre og langtidssyke Fra slakt til suksess Da Vest-Agder fylkeskommune i 2006 fikk tilsyn fra fylkesrevisjonen, ble de nær slaktet i forvaltningsrapporten om tannhelsetilbudet til psykisk utviklingshemmede, mottakere av hjemmesykepleie, eldre, langtidssyke og uføre. Rapporten var lite lystig lesning for fylkestannlege Per Kvinlaug som umiddelbart satte i gang tiltak. Mars samme år ble pilotprosjekt ved Venneslaheimen omsorgssenter igangsatt. I 2009 er tilbudet «på skinner», og tannhelsetjenesten i Vest-Agder er rollemodeller når det gjelder tilbud både i institusjon og hjemmesykepleie. Tekst og foto: Trine Suphammer tsup@broadpark.no Det første grepet fylkestannlege Kvinlaug gjorde, var å ansette tannpleier Anna Tveiten Lüdemann i 20 % stilling som folkehelsekoordinator. I dag er stillingen øket til 50 %. Resten av tiden tilbringer hun ved tannklinikken i Vennesla. I tillegg avsluttet hun i vår første året på sin master: Personalledelse og veiledningskompetanse ved Universitetet i Agder. Inspirert av tannvernseminar Da Anna gikk inn i jobben hos fylkestannlegen, hadde hun ennå friskt i minne Norsk Tannverns seminar i 2004 «Tenner for livet ny giv i det forebyggende arbeidet». Her ble hun presentert for Fyllingsdalen (nå Løvåsen) undervisningssykehjems prosjekt «67+ og rett til tannhelse», som utviklet en modell for opplæring av personell og nye rutiner for å bedre munn- og tannhelsen hos beboere i sykehjem. En del av dette opplegget er munnstellkortene som nå brukes i mange sykehjem til individuell journalføring av munnog tannhelsen hos beboerne. Fylkesrevisjonens negative rapport la et godt grunnlag for å bringe Fyllingsdalen-modellen inn i vår tannhelsevirksomhet. Jeg fikk god kontakt med seksjonsleder Liv Berven ved undervisningssykehjemmet. Hun sendte meg både munnstellkort og veilederen de hadde utarbeidet. Med dette under armen, i tillegg til samarbeidskontraktene fra Kronaprosjektet, og noen tanker om hvordan vi skulle sette i gang, gikk jeg til fylkestannlege Kvinlaug som ga grønt lys. Pilotprosjekt Jeg fikk en uvurderlig samarbeidspartner i fagkonsulent Solveig Heimsæterved Venneslaheimen omsorgssenter der jeg selv jobbet klinisk. Omsorgssenteret ble vårt pilotprosjekt igangsatt mars TIL ÆRE FOR FOTOGRAFEN: Mens folkehelsekontakt, tannpleier Anna Tveiten Lüdemann, (t.v) demonstrerer tannpuss på tannpleier Mari Jacobsen, følger tannkontaktene ved Venneslaheimen omsorgssenter, Anita Flatestøl, Kirsten Bronebakk og Jorunn K. Jensen, nøye med. Bildet ble tatt i forbindelse med åpningen av pilotprosjektet i Vennesla i Tannkontaktene på Venneslaheimen er fortsatt de samme. Foto: Torill F. Gustafson 2 MUNNPLEIEN NR 1/2009

3 HER STARTET DET: Med en engasjert fagkonsulent Solveig Heimsæter på laget har Anna Tveiten Lüdemann og tannhelsetjenesten i Vest-Agder utviklet er tilbud som kommer både pasienter i institusjon og hjemmesykepleie til gode. følges opp. Etter å ha fungert i to år, ble avtalene evaluert i samarbeid med kommunene i desember Solveig Heimsæter var ny i jobben som fagkonsulent i Jeg så hvordan mange beboere strevet spesielt på demensavdelingen. Flere pleiere ga tilbakemelding om at munn- og tannstell var et forsømt område, sier hun. Pilotprosjektet ga oss muligheten til å sette munn- og tannstell i system. Vi opprettet en tannkontakt ved hver avdeling, som i samarbeid med tannpleier tar ansvar for at beboerne får det munn- og tannstellet de har krav på. Munnstellkortene brukes aktivt og oppdateres hvert år før sommerferien, slik at det blir lettere for vikarene å følge opp overfor beboerne. Alle nye pleiere får utdelt en sjekkliste for de beboerne de har ansvar for. På denne listen står alltid munn- og tannhelse. Etter tre år ser vi at dette fungerer og merker stor forskjell. Pleierne legger mer vekt på på munn- og tannhelse. Er en beboer urolig og gir uttrykk for smerte, er noe av det første vi tenker på at det kanskje skyldes tannverk. Ofte er det også det, sier Solveig Heimsæter. Samarbeidsavtaler I dag har vi samarbeidsavtaler med alle de 19 kommunene i Vest-Agder. Avtalene omfatter både psykisk utviklingshemmede, mottakere av hjemmesykepleie, eldre, langtidssyke og uføre, samt personer med rusproblemer, forteller Anna Tveiten Lüdemann. Vi skjønte tidlig at skulle vi få dette til, måtte vi gå til topps i kommunene. Samarbeidsavtalene underskrives av fylkestannlegen og rådmannen i hver kommune. Det gir oss god forankring i ledelsen og en bedre garanti for at avtalene Oppdaterte lister Praktiseringen av samarbeidsavtalene har ført til en opprydding i pasientbasene på tannklinikkene. To ganger i året får vi fra pleie- og omsorgstjenesten en oversikt over brukere som har krav på og har takket ja til gratis tannbehandling. Tannhelsetjenesten har dermed fått de riktige pasientene og bedre oversikt. Vi er nå sikrere på at de pasientene som har krav på et tilbud, virkelig får tilbudet. Samtidig har noen personer mistet tilbudet, fordi de ikke rettmessig har krav på det, sier fylkestannlege Per Kvinlaug. Fylkestannlege Per Kvinlaug. Hjemmetjenesten 1 2 ganger per år møtes deltakere fra helse- og omsorgstjenesten og den lokale tannklinikken. Tannhelsetjenesten i kommunen er ansvarlig for møtene. Referatet sendes alle møtedeltakerne med kopi til fylkestannlegen. Møtene sikrer en helhet på tilbudet. Med oppdaterte lister er tilbudet oversiktlig også overfor brukere i kommunens hjemmetjeneste, men overfor disse kan vi ikke gjøre noe annet enn gi et tilbud. Hvis de takker nei, så presser vi dem ikke. Likevel er det kommuner hvor tilbudet fungerer godt, men vi er helt avhengige av rapporteringsrutinene til pleie- og omsorgstjenesten. Tannhelse- MUNNPLEIEN NR 1/2009 3

4 Tannhelseomsorg for eldre og langtidssyke tjenesten kan ikke ta ansvar for brukere vi ikke vet hvem er, sier Anna Tveiten Lüdemann. Mandal får det til En av de kommunene som har et godt samarbeid med hjemmesykepleien, er Mandal. Her har klinikksjef Lillian Salvesen Skjørten jobbet mye for å tilpasse skjemaene, slik at rapporteringsrutinene skal gå greit uten at det tar altfor mye tid. Det er mye rapportering for å få dette til å fungere overfor hjemmeboende brukere, sier Lillian Salvesen Skjørten. I Mandal har de etablert en tannkontakt i hver av hjemmetjenestens soner. De følger opp listene overfor dem som har krav på tannhelsetilbud. Vi er opptatt av at alle som har krav på det, skal få et tilbud. Så fort vi har fått oppdaterte lister, sender vi ut tilbud hvor brukerne kan krysse av for «ja» eller «nei» om de ønsker oppfølging på tannklinikken. De som krysser ja, innkalles til tannklinikken og blir fulgt opp der som recall-pasienter. De som svarer nei eller ikke svarer, skal ha et repeterende tilbud en gang i året, forteller Salvesen Skjørten. Hjemmetjenesten positiv Fagutvikler Marit Svindland synes det er viktig at man nå følger opp munn- og tannstellet også Tenner for livet fem år er gått Høsten 2003 startet Helsedirektoratet prosjektet «Tenner for livet». hensikten var å få fart på implementeringen av veilederen «Tenner for livet», og målet var å bedre helsen gjennom å bedre tannhelsen for hele befolkningen. Tannhelsestatus for småbarn og sykehjemsbeboere ble valgt som indikatorer for å måle graden av vellykkethet. «Tenner for livet» ble avsluttet som «prosjekt» i 2005, og arbeidet skulle videreføres lokalt. Det ble foretatt innsamling av data for småbarn og sykehjemsbeboere som en slags «baseline», og seniorrådgiver Liljan Smith Aandahl i Helsedirektoratet sa i intervju i Munnpleien nr. 2, 2005 at «vi kan om en fem års tid gjenta disse undersøkelsene og se hvordan det har gått og på den måten få en form for evaluering.» I 2010 er det fem år siden direktoratet avsluttet sitt prosjekt. Veldig mye har skjedd lokalt i tannhelsetjenesten i årene etterpå. Det er dokumentert gjennom flere artikler her i Munnpleien, og ikke minst i kartleggingen av den offentlige tannhelsetjenestens engasjement i folkehelsearbeidet som Vibeche Furrebøe Levsen gjorde på oppdrag fra Helsedirektoratet våren Nå ser vi frem til nye baselineundersøkelser. Reidun Stenvik Tannhelsesekretær og sjef for tannklinikken i Mandal, Lillian Salvesen Skjørten, (t.v.) samarbeider godt med fagutvikler Marit Svindland i pleie- og omsorgstjenesten i Mandal. hos brukere av hjemmetjenesten. Men det er en stor utfordring å få dette tilpasset datasystemet, for det forutsetter strenge rapporteringsrutiner. Munnstellkortene som er et så godt hjelpemiddel i institusjonene, er vanskelige å følge opp hos hjemmeboende brukere. Vi har noen få munnstellkort ute, men i praksis fungerer ikke et slikt opplegg overfor denne gruppen. Våre pleiere har håndholdte PDAer der brukernes pleieplan ligger. Bruk av fluortabletter er ikke satt i ssystem, men hvis brukerne spesielt ber om det, får de det, sier Svindland og legger til at tannhelsetilbud i hjemmetjenesten er en utfordring, men slett ikke vanskelig bare man får satt det i system. 4 MUNNPLEIEN NR 1/2009

5 MUNNpleien nr 1/2009 Årgang 92 ISSN (trykt utg.) ISSN (online) Utgiver: NORSK TANNVERN Besøksadresse: Chr. Krohgsgt. 34, Oslo Postadresse: Postboks 9341 Grønland 0135 Oslo Telefon Telefaks Redaktør: Gerd Marit Brandt Redaksjonsutvalg: Reidun Stenvik, tannlege Line Schrøder Karlsen, tannpleier Bladet utkommer med to nummer i året. Opplag Medlemskap i Norsk Tannvern inkl. Munnpleien: Enkeltperson 295 kr/år Institusjoner 590 kr/år Medlemskapet løper til skriftlig oppsigelse er mottatt. Det som står i signerte artikler, står kun for forfatternes egen regning og må ikke oppfattes som uttrykk for Norsk Tannverns syn. Ettertrykk er tillatt når kilde og forfatter oppgis. Produksjon: Trine Suphammer AS Trykk: Merkur Trykk A/S Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 1, 2009 Årgang 92 Fra slakt til suksess s. 2 4 Oslo går nye veier s De bekymrer seg s Forsidebildet er hentet fra Båthavna i Drøbak der barndoms-vennene Bård Storrud (84) og Rolf Eriksen (84) møtes hver formiddag til kaffe og oppdatering på småbyens begivenheter. «Bygartner» Rudi Kreul ( 85) sørger for at havna hvert år har krukker bugnende av blomster som får sitt daglige stell noe Bård og Rolf setter stor pris på. Foto: Trine Suphammer I gjennomsnitt har vi det bra Lederne i Munnpleien har som oftest omhandlet det som rører seg helsepolitisk i tiden, hva Norsk Tannvern er opptatt av og hvilke temaer som er tatt opp i Munnpleien. I dette nummeret handler det blant annet om eldre. Hvordan vi skal ivareta de eldre i folkehelsearbeidet, er et aktuelt tema for oss. Likevel er det de unge som opptar meg i dag. Årets seminar, Hvem- og hvor- er de som trenger oss mest?, samlet 150 deltakere. I gjennomsnitt har vi det bra var tittelen på foredraget til Trond Ekornrud fra Statistisk Sentralbyrå. Andel kariesfrie 5-åringer på landsbasis har aldri vært så høy. Ca. 80 % av dem har aldri hatt hull, og gjennomsnittlig antall tenner med hull eller fylling hos 5-åringer er 0,7 i mange fylker. Det er færre hull i gjennomsnitt også for 12-åringer og relativt stabilt for 18-åringer. Men ikke alle er gjennomsnittlige, sa Ekornrud. Hva skjuler seg bak andelen 12-åringer som har mer enn fem tenner med hull eller fyllinger og andelen 18-åringer som har mer enn ni slike tenner? Vi leser i presseklipp fra enkelte fylker at tannhelsen hos 18-åringer er blitt dårligere. I 2008 var det færre som hadde null hull enn i 2001, like mange som hadde fem til ni, og noen færre som hadde flere enn ni hull. SIC-indeks, signifikant kariesindeks, beskriver gjennomsnittlig antall fyllinger og hull for den tredjedel med mest karies i en bestemt aldersgruppe. Indeksen setter søkelys på de barna som trenger hjelp mest. Det er urovekkende når SIC-indeksen for en aldersgruppe øker samtidig som gjennomsnittet går ned, slik det er skjedd for 12-åringene i Sverige. Vi er i ferd med å komme ut av den gjennomsnittlige tankegangen og ser at vi må bruke statistikken aktivt for å nå dem som trenger det mest. Vi har satset mye på småbarna. Det er nødvendig at vi fortsetter med det, og at vi intensiverer vårt forebyggende og oppsøkende arbeid også i de eldre aldersgruppene. Forsvarets tannlegesjef, Øyvind Asmyhr, presenterte på siste fylkestannlegemøte tall fra en nylig gjennomført utvalgsundersøkelse blant norske rekrutter. Undersøkelsen bekrefter bedringen i gjennomsnittlig tannhelse, men den viser også at noen rekrutter har svært dårlig tannhelse. Ti prosent har mange hull, og dette er unge menn som scorer høyt på alle andre helseparametre. Sju måtte dimitteres på grunn av dårlig tannhelse. Selv om det er et meget lavt tall, er det dramatisk at tennene er i så dårlig forfatning at rekruttene blir funnet ikke stridsdyktige. Det er grunn til å være bekymret over disse tallene. Prosjektet om bekymringspasienter i Østfold har som mål å fange opp og gi tannbehandling til bekymringspasienter, blant annet de unge som ikke møter. Vi må ikke bare skrive «ikke møtt» i journalen og sende ny innkalling neste år. Prosjektet i Østfold viser at det nytter. Det nytter å følge opp, og det nytter å samarbeide med andre aktuelle aktører, både barnevern og helsesøster. God sommer til dere alle! Turid Album Alstad Styreleder i Norsk Tannvern MUNNPLEIEN NR 1/2009 5

6 Når appetitten forsvinner Foto: Melk.no Jordbærsmoothie Til 2 glass: 1 dl cultura eller biola med smak 2 dl jordbæryoghurt ½ banan 2 dl frosne jordbær Fremgangsmåte: 1. Hell det flytende og yoghurt i en blender/foodprosessor. 2. Tilsett banan og tilslutt frosne jordbær. Har du ikke frosne bær/ frukt, tilsett noen isbiter. 3. Kjør blandingen i ca 40 sekunder, eller til alt er blandet og blitt en «smooth» drikk. Tips: Ved å tilsette det flytende i bunnen, holder knivene seg skarpe lenger. Banan gir tykkere konsistens og søtere smak, - helt uten tilsatt sukker! Den raskeste måten å vaske kolben på er å ha oppvaskmiddel og litt vann i kolben og sette den i gang i 30 sekunder. Eldre er en svært heterogen gruppe; den rommer alt fra personer som går Birkebeineren på ski hvert år til sengeliggende pleiepasienter. Dette påvirker selvfølgelig også hvilke ønsker og behov de har for kostholdet. I denne artikkelen skal vi se litt nærmere på hvordan kostholdet kan tilpasses eldre med dårlig appetitt eller tyggeproblemer. Fra fylte 40 år reduseres høyden i gjennomsnitt med ca. 2 cm per ti år. Vekten går vanligvis også nedover, og underernæring er et større problem enn overvekt for eldre. Gøteborg-undersøkelsen fra 1978 viste at kvinner tapte 0,6 kg og menn 0,4 kg i året i aldersgruppen 70 til 82 år. Dette skyldes blant annet at det totale antallet celler i kroppens reduseres med alderen. Vi mister muskelmasse, og størrelsen på leveren, nyrene, lungene og skjelettet reduseres også. Parallelt øker fettmengden i kroppen frem mot 70 års-alderen, avhengig av hva man spiser og hvor fysisk aktiv man er. Eldre en utsatt gruppe Energibehovet er lavere enn før, men behovet for vitaminer og mineraler er uendret eller i noen tilfeller høyere. Konsekvensene av disse og flere andre endringer er at eldre blir en ernæringsmessig utsatt gruppe. Med alderen skjer også en rekke endringer i munnhule og svelg, som kan påvirke appetitten og inntaket av mat og drikke. Endringer i munnhule og svelg Mange eldre opplever tap av egne tenner, og proteser kan være mer eller mindre veltilpassede. Ubehag ved tygging av maten kan avhjelpes ved å sørge for adekvat tannbehandling, men kan også lindres ved å tilpasse konsistensen på maten. Med økende alder kan antallet smaks- og lukteceller reduseres, samtidig som kvaliteten på den enkelte celle blir dårligere. Dermed vil maten ikke lenger gi de samme smaksopplevelsene. Noen medisiner, for eksempel enkelte osteoporosemedisiner, kan gi redusert smaks- og luktesans. Redusert spyttsekresjon er en annen forandring, som både kan skyldes normal aldring og være en bivirkning av legemiddelbruk. tips til mat Fransk lakseform Middelhavssuppe Risotto med reker Foto: Melk.no for eldre 6 MUNNPLEIEN NR 1/2009

7 være leverpostei, smøreoster, prim, syltetøy, kokt egg, kaviar og hakket makrell i tomat. Varier gjerne med havregrøt, velling, flatbrødsoll og frokostblanding med melk eller yoghurt. Fløyelsdrikken smoothies Smoothies er en moderne drikk laget på frukt eller bær, melk og yoghurt. Det er en fin måte å få i seg mange næringsstoffer på, spesielt ved utfordringer med å tygge, enten det skyldes aldring eller operasjoner i munnhulen. Frukt og bær gir vitamin C, fiber og antioksidanter, mens meieriprodukter gir protein, kalsium, jod og B-vitaminer. Med alderen skjer også en rekke endringer i munnhule og svelg, som kan påvirke appetitten og inntaket av mat og drikke. Illustrasjonsfoto: Morguefile.com Mer enn 500 legemidler har munntørrhet som potensiell bivirkning. Alle disse faktorene kan påvirke appetitten, enten hver for seg eller i kombinasjon. Når matlysten forsvinner Lite og ofte er stikkordene dersom appetitten reduseres! Små porsjoner er mer appetittvekkende enn store porsjoner. Det er også viktig at maten ser fristende ut, at den er presentert på en pen måte på tallerkenen og at det er brukt matvarer med ulike farger. Mange ulike smaker får oss til å spise mer. Det er nettopp dette godteriprodusentene spiller på når de lager «godt og blandet»-poser Ekstra krydder i tilværelsen For å motvirke endringen i lukteeller smakssansen, er det ekstra viktig å ha krydder tilgjengelig ved hvert eneste måltid, slik at de som ønsker det, kan sette mer smak på maten. Det kan både være tørket krydder, friske urter, eller salt og pepper. Det kan også være nødvendig å øke energiinnholdet i maten dersom matinntaket blir lite. Bruk mer olje, fløte, rømme og ost i matlagingen, og tykkere lag med pålegg på brødskivene. Man kan drikke kakao laget på melk som alternativ til te eller kaffe. Det gir kroppen både proteiner, vitaminer og mineraler, i motsetning til te og kaffe. Myk mat til dårlige tenner Hvis man har dårlig tannstatus, kan det være vanskelig å tygge seg gjennom tykke grove brødskiver. Ved å skjære bort skorpene blir det lettere å tygge. Nå finnes det brød som er laget av hele kornet, men som er så finmalt at det ser ut som loff. Pålegg kan for eksempel Mat med findelt konsistens Gratenger, godt kokte gryteretter og næringsrike supper passer godt. De fleste andre middagsretter kan findeles eller moses. Dersom det er behov for moset mat, er det viktig å mose poteter, grønnsaker og kjøtt/ fisk enkeltvis. Da kan de anrettes delikat hver for seg på tallerkenen. Litt ekstra saus kan også være lurt. Det er viktig å velge matvarer med glade farger. Se for deg en hvit tallerken med moset hvit fisk, potetmos og moset blomkål på. Servert med hvit saus ved siden av. Ikke veldig appetittvekkende? Derfor er det lurt å velge fargerike grønnsaker for å sette farge på maten. Hvit fisk og potetmos eller ris, sammen med hvit saus er en kombinasjon som det er naturlig å servere med jevne mellomrom, men tenk så mye mer delikat den vil se ut med litt oransje gulrotstappe og en grønn klatt med purert brokkoli ved siden av! Artikkelen er skrevet av Ellen-Margrethe Hovland, klinisk ernæringsfysiolog, Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) MUNNPLEIEN NR 1/2009 7

8 Pris betyr mest når vi handler mat I «Handlingsplanen for bedre kosthold i befolkningen» retter myndighetene oppmerksomheten mot behovet for helhetlig kommunikasjon rundt mat, kosthold og ernæring. Opplysningskontorene i landbruket og Eksportutvalget for fisk har tatt denne utfordringen, og for første gang har de samarbeidet om å utvikle informasjonsmateriell for alle som jobber med mat og ernæring. Brosjyren «Måltidet en verdi å ta vare på» gir praktiske råd om hvordan du setter sammen et velsmakende kosthold basert på de offisielle kostholdsrådene. Brosjyren forteller også om sammenhengen mellom mat og måltider og god helse, og utviklingen i norsk kosthold. Brosjyren er gratis og er utarbeidet for å bruk i undervisning av elever og ved foredrag som handler om kosthold og helse for pasienter og andre. Lysarkserie Sammen med brosjyren er det utviklet en lysarkserie som kan brukes til undervisning og foredrag. Lysarkserien med tilhørende notatsider og støtteark kan lastes ned gratis som pdf-filer. Mer informasjon om brosjyren og lysarkserien finnes på og www. godfisk.no. Forbrukerne i Norge, Sverige og Danmark har sammenfallende meninger om mat og kosthold viser en stor skandinavisk spørreundersøkelse. Pris er det som betyr mest når vi handler dagligvarer, deretter kommer innhold. Nå innføres nøkkelhullet som en felles nordisk merkeordning som gjør det enklere å velge også sunn mat. I Norge oppgir 72 prosent at pris er viktigst når de handler mat. Deretter kommer innhold av sukker (50 %) og fett (48 %). I Danmark svarer 75 prosent at pris er viktigst. Deretter kommer innhold av fett (74 %). I Sverige er 72 prosent mest opptatt av pris, deretter følger sukker (51 %) og fett (50 %). Felles nordisk merkeordning Formålet med undersøkelsen var å undersøke folks kjennskap til og kunnskap om Nøkkelhullet, som fra 17. juni 2009 med EUs godkjenning blir det nye felles skandinaviske merket på sunn mat. Symbolet har vært bruket i Sverige i 20 år med god erfaring. Nøkkelhullet setter krav til minimumsinnhold av fiber og maksimumsinnhold av fett, salt og sukker innenfor bestemte matvaregrupper. Merkeordningen er frivilling. Helsedirektoratet og Mattilsynet håper at Nøkkelhullet også vil stimulere til produktutvikling av matvarer med mindre fett, sukker og salt og mer kostfiber. Når det nå blir en nordisk ordning, er kriteriene for hvilke matvarer som kan få Nøkkelhull forbedret. Krav til redusert innhold av sukker og salt er skjerpet for noen matvaregrupper, det er skjerpede krav til ferdigmat og nye vilkår for å få med fet fisk i merkeordningen. I tillegg er det krav om mer fullkorn i brød og kornprodukter. Oljer og flytende margarin blir en ny kategori, og baguetter/sandwich og lignende blir en ny gruppe som kan få merket. Gjør det enklere å velge sunt Nøkkelhullet er et merke som settes på pakningen for å gjøre det lettere for forbrukeren å gjøre sunne valg når de handler i butikken. Ordningen krever minimal bakgrunnskunnskap i ernæring og brukes på matvarer som er viktige i et sunt kosthold. Ettersom merket er lett å forstå, kan det bidra til å utjevne sosiale ulikheter i helse, sier seniorrådgiver Anniken Owren Aarum (bildet) i Helsedirektoratets ernæringsavdeling. Matvarer med Nøkkelhullet skal også ha næringsdeklarasjon, slik at forbrukerne har mulighet til å sjekke innholdet av de viktigste næringsstoffene i produktet. 8 MUNNPLEIEN NR 1/2009

9 Tannhelsetjenestens kompetansesentre Regional utvikler Med bakgrunn i stortingsvedtak og stortingsmelding nr. 35 «Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning Framtidas tannhelsetjenester» ( ) skal det nå opprettes odontologiske kompetansesentre i alle helseregioner. Kompetansesentrene setter fylkeskommunen i førersetet for forskning og fagutvikling i hele tannhelsetjenesten, sier seniorrådgiver, cand.polit.og tannpleier Hanne Christine Lundemo i Helse- og omsorgsdepartementet. Tekst og foto: Trine Suphammer tsup@broadpark.no Ideen om regionale kompetansesentre har vært omtalt i flere utredninger gjennom årene. I 1998 ba Stortinget, etter en interpellasjon fra John Alvheim, regjeringen om å vurdere opprettelse av regionale odontologiske kompetansesentre i alle helseregioner. Helsetilsynets rapport «Utdanning av spesialister og opprettelse av regionale odontologiske kompetansesentra», som kom i 2000, foreslo opprettelse av sentre i alle helseregioner blant annet på grunn av geografisk skjevfordeling av odontologiske spesialister. 20 års perspektiv Hanne Christine Lundemos hovedoppgave i departementet er å følge opp føringene i Tannhelsemeldingen. Etter at Stortingets vedtak om å vurdere kompetansesentre Kompetansesentrene skal: sikre spesialisttannlegetjenester og å kunne ta i mot henvisninger fra allmenntannhelsetjenesten, leger og andre drive rådgivning overfor en samlet tannhelsetjeneste og til befolkningen drive desentralisert spesialistutdanning av tannleger bidra til forskning og faglig utvikling i tannhelsetjenesten ble gjort i 1998, til vi har full drift av fem sentre må vi nok regne med å ha et 20 års perspektiv fordi så mange forutsetninger må være på plass. Ved etablering av slike sentre må saken behandles politisk i fylkeskommunene, og det skal rekrutteres tannleger med spesialistkompetanse og annet personell. Nå er det etablert to slike sentre (i Tromsø og Arendal), og Helse- og omsorgsdepartementet har inngått intensjonsavtaler med fylkeskommunene i region Vest og Midt-Norge. Folkehelseperspektivet har hittil ikke stått mest i fokus ved disse etableringene, men kompetansesenteret i region Sør har nedfelt det som en av de sentrale oppgavene i sin avtale fylkeskommunene imellom. Fylkeskommunen i førersetet Staten ønsker først og fremst å være en pådriver for spesialistutdanningen med målsetting bidra til rekruttering og stabilisering av tannhelsepersonell i regionen drive etterutdanning av tannhelsepersonell Spesialistbehandling og utredning, etterutdanning og rådgivning finansieres av fylkeskomunen, mens departementet finansierer spesialistutdanning, forskning og fagutvikling. Tannhelsemeldingen preger hverdagen til seniorrådgiver Hanne Christine Lundemo i Helse- og omsorgsdepartementet i så stor grad at hun til og med har den som kunst på veggen. å sikre en likeverdig spesialisttannlegetjeneste. Økt forskning og fagutvikling i tannhelsetjenesten er andre oppgaver staten legger vekt på ved etablering av sentrene. Vi vil fullfinansiere disse aktivitetene. Men for øvrig legger vi få føringer for senterenes virksomhet. Sentrene er fylkeskommunens ansvar, og vi forventer at de blir viktige virkemidler i fylkeskommunenes styrkede roller fremover inkludert folkehelse. Virksomheten ved sentrene skal komme hele regionen til gode. Og her er det mange utfordringer. Samarbeid Regionens odontologiske kompetansesenter kan bli en MUNNPLEIEN NR 1/2009 9

10 viktig aktør i fylkeskommunenes partnerskapsarbeid. Det er mange tannhelsefaglige områder fylkeskommunene kan samarbeide om, f.eks. tannhelse i sykehjem og hjemmesykepleie, odontofobi, tannbehandling av barn med spesielle behov og tannhelsehjelp i sykehus for å nevne noen. Sentrene har lagt til rette for undervisning og kompetanseutveksling via IKT. Dette gir økte muligheter for samarbeid både innad i tannhelsetjenesten, med utdanningsstedene og med andre fagmiljøer, sier Hanne Lundemo. Regjeringen vil endre godkjenningsordningen for spesialister I et lovforslag oversendt Stortinget 8. mai, foreslår regjeringen å endre helsepersonelloven, slik at yrkesorganisasjonene ikke lenger skal ha adgang til å gi spesialistgodkjenning. Helsedirektoratet har frem til i dag delegert myndighet til å gi offentlig spesialistgodkjenning av helsepersonell til Legeforeningen, Tannlegeforeningen og Optikerforbundet. En slik endring vil tydeliggjøre myndighetsutøvelsen på feltet og gi en godkjenningsordning som er i samsvar med ordninger i de andre nordiske landene, sier helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen. Det er i dag 44 legespesialiteter, sju tannlegespesialiteter og én optikerspesialitet. Styring av spesialistgodkjenning er viktig i forhold til hvordan helsetjenesten skal utvikles. Hvilke spesialiteter det er behov for, hvor mange og hvor spesialistene skal arbeide henger bl.a. sammen med befolkningens sammensetning, sykdomsmønster, medisinskteknologisk utvikling og organisatoriske endringer. Når det skjer endringer på disse områdene vil det resultere i endret behov for kompetanse, sier Bjarne Håkon Hanssen. Kompetansesenteret i Sør åpnet 25. mai Odontologisk kompetansesenter for helseregion Sør (TK Sør) åpnet 25. mai. Senteret ligger i flotte lokaler på Sørlandet sykehus HF i Arendal og dekker fylkene Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-og Vest-Agder. Tekst og foto: Trine Suphammer tsup@broadpark.no TK Sør skal bl.a. drive odontologisk spesialistbehandling, desentralisert spesialistutdanning og forskning i samarbeid med fagmiljøer i og utenfor regionen. I samarbeid med Senter for odontofobi i Bergen har TK Sør allerede i gang opplæring av fem tannleger og fem psykologer ett team i hvert fylke i helseregionen. Fokehelse er også et stikkord for TK Sør. En gruppe har utredet hvordan folkehelseperspektivet kan ligge til grunn for virksomheten ved senteret. Fylkestannlege Jan Ask i Aust- Agder og daglig leder ved TK Sør, Carl Jakob Hansen er sikre på at senteret vil bli et regionalt «fyrtårn». Senteret blir viktig for å sikre rekruttering, stabilitet og faglig utvikling av tannhelsepersonell i regionen. Spesialistutdanning vil være hovedoppgaven med fokus på kjeveortopedi, pedodonti, periodonti, oral kirurgi og medisin, protetikk, endodonti samt kjeve- og ansiktsradiologi. Må ha tålmodighet Målet er å heve kompetansen innen offentlig og privat Fylkestannlege Jan Ask og daglig leder ved kompetansesenteret i sør, Carl Jacob Hansen, setter inn alt de har av ressurser for å få sentret opp å gå. 10 MUNNPLEIEN NR 1/2009

11 Tannlege Eivind Bodal og tannhelsesekretær Janne Agersborg i undervisningsrommet der man kan gjøre 360 o visninger og kommunisere med andre institusjoner via store TV-skjermer. Da vi besøkte kompetansesenteret i Arendal, var det fortsatt 14 dager til offisiell åpning, og Janne Agersborg ventet bl.a. på bildene som skulle pynte opp i korridorene. tannhelsetjeneste i hele regionen og gi befolkningen bedret tilgang på spesialisttjenester. Men vi må ha tålmodighet. Først og fremst må vi få virksomheten opp å gå. Det tar tid å etablere tjenestene og ikke minst krever det økonomiske ressurser, sier de. Senteret er organisert som et interkommunalt selskap der de fem fylkene har like eier- og driftsandeler. Seksti prosent av virksomheten dekkes med statlige midler. Topp moderne TK Sør har etablert seg i 830 kvm nyoppussede lokaler ved sykehuset i Arendal. Her har de 10 behandlingsrom, møterom for 40 deltakere og en stor og lys vestibyle. Det er investert ca. 10 mill. kroner i topp moderne utstyr. Her vil bl.a videokonferanser og telemedisin inngå som en del av hverdagen. Forsiktig start Carl Jakob Hansen forteller at de starter litt forsiktig, men målet er ansatte. I dag er sju personer tilknyttet senteret, men bare tre er fast ansatt. Det er daglig leder, én tannhelsesekretær og én kjeve/ansiktsradiolog. De andre er utlånt fra fylkestannlegen; to sykehustannleger og to kjeveortopeder. Men får vi til en god finansiering, så skal vi nok greie å rekruttere de medarbeiderne vi trenger. Høsten 2009 håper vi å komme i gang utdanning av spesialister, sier Carl Jacob Hansen. MUNNPLEIEN NR 1/

12 Helse er mer enn fravær av sykdom. Helse er mestring, bevegelse, egenart og frihet til å ta valg, også de dumme og tøvete valgene, men for å lykkes med folkehelsearbeidet er det nødvendig med politisk forankring i fylkeskommuner og kommuner, langsiktige eiere, økonomiske incentiver og ikke minst partnerskap og samhandling. Dette sa seniorrådgiver for folkehelse i Vest-Agder fylkeskommune, Kjetil Drangsholt, da han i 2004 var en av foredragsholderne på Norsk Tannverns seminar Tenner for livet ny giv i det forebyggende arbeidet. Det er fem år siden. I januar 2010 trer etter all sannsynlighet lovforslaget i kraft, som gir fylkeskommunen et lovfestet ansvar for folkehelse. Etter at St.meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge ble vedtatt i januar 2003, er det skjedd mye på folkehelseområdet ikke minst - takket være pådrivere som Kjetil Drangsholt og hans «våpendragere» i Sør. Ot.prp. nr. 73 ( ) Om lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet slår fast at fylkeskommunene har en rolle og et ansvar i folkehelsearbeidet. Dette ansvaret omfatter for det første å fremme folkehelse innen rammen av fylkeskommunens ordinære oppgaver. Videre medfører det at pådriver- og samordningsfunksjonen går over fra en frivillig til en lovpålagt oppgave. Fylkeskommunen får også ansvar for å holde oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer med betydning for folkehelsearbeidet i fylket. Lovforslaget er relativt generelt i sitt innhold og følger i denne omgang ikke opp ønsket fra et flertall av høringsinstansene om en tydeligere og mer omfattende lov, som også omhandler kommunenes folkehelseansvar. En lovfesting som omfatter både kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for å fremme folkehelse, vil kreve en gjennomgang av kommunenes folkehelseoppgaver og dermed kreve 12 MUNNPLEIEN NR 1/2009 en ny utredning. Departementet vil vurdere dette spørsmålet nærmere, bl.a. i forbindelse med en ny helsereform, en samhandlingsreform, for helsetjenesten som legges frem i form av en stortingsmelding i juni Lovforslaget vil underbygge samhandlingsreformen og samtidig sikre at folkehelse blir gjenstand for politiske vurderinger i fylker og kommuner. Tekst og foto: Trine Suphammer tsup@broadpark.no Fylkeskommunen ansvaret for folke Pådriverrolle Kjetil Drangsholt var kommuneoverlege i Kristiansand da han ble hentet inn som sekretariatsleder for Vest-Agder fylkeskommunes nyetablerte Råd for folkehelse. Det var i Rådet ble sektorovergripende og forankret i fylkeskommunens toppledelse. Erfaringene de gjorde seg var så gode at rådet ble permanent i 1999 samme år som Vest-Agder stod som vertskap for den 6. nordiske folkehelsekonferansen i Kristiansand. Et meget vellykket arrangement bygget på tett samarbeid mellom fylkeslegen og fylkeskommunen et samarbeid som er fulgt opp gjennom årlige folkehelsedager og ikke minst partnerskapet som ble etablert i «Folkehelse i Agder» er et partnerskap mellom offentlige og frivillige aktører i Aust-Agder og Vest-Agder. Partnerskapet ble etablert i Partnerskapet arrangerer samlinger for folkehelsekoordinatorene i kommunene og tannhelsetjenesten, temadager og folkehelsedager som bidrag til kompetansebyggingen i folkehelsearbeidet. Her i Agder har vi lenge sett nytten av samhandling, og vi har i mange år benyttet partnerskap som metode i regional utvikling, sier Kjetil Drangsholt og legger ikke skjul på en viss stolthet når

13 pålegges helse fylkeskommunen nå får et lovpålagt ansvar for folkehelsen. Det vitner om at de signalene vi har gitt gjennom det siste tiåret, har nådd frem til sentrale politikere. Men fylkeskommunene må selv få utforme sin politikk i henhold til lokale utfordringer. Utfordringene er slett ikke like i alle deler av landet. Seniorrådgiver for folkehelse i Vest-Agder fylkeskommune, Kjetil Drangsholt, kan smile bredt. Fylkeskommunen får et lovfestet ansvar for folkehelsen. Men vi må utforme politikken i henhold til lokale utfordirnger, sier han. Tettere samarbeid med tannhelsetjenesten For to år siden ble Drangsholt med i en gruppe som skulle se hvordan folkehelse kunne implementeres i virksomheten ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør. Drangsholt ser på kompetansesenteret som en naturlig deltaker i partnerskapsarbeidet for folkehelse. Jeg håper de følger opp de innspillene som er kommet, sier Drangsholt. Tannhelsepersonell kommer tett på pasientene og har unik mulighet for helsesamtaler. For oss er tannhelsetjenesten en naturlig og etterspurt aktør på dette området. I Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner jobber vi med en plan for å knytte tannhelsetjenesten og det sektorovergripende folkehelsearbeidet enda tettere sammen. Tannhelsetjenesten har mange fortrinn vi kan utnytte bedre: Stor faglig troverdighet, høyt fremmøte og tidlig identifikasjon av sosiale faktorers betydning for folkehelsen, sier Kjetil Drangsholt. Tannhelsestatus i Norge Nordmenns tannhelse varierer, blant annet avhengig av hvilken aldersgruppe de tilhører. Men tannhelsen har bedret seg over tid i flere grupper. Samtidig finnes det ikke nok kunnskap om tannhelsen til mange grupper i befolkningen. Dette kommer fram i en fersk rapport fra Folkehelseinsituttet. Den offentlige tannhelsetjenesten gir rapport 2009:5 rutinemessige data om barns Tannhelsestatus i Norge En oppsummering av tannhelse, men eksisterende kunnskap det er ingen Heidi Lyshol Anna Biehl regelmessig innsamling av slike data i den voksne befolkningen. Det finnes heller ikke noe sentralt register som kan fortelle hvordan det står til med befolkningens tannhelse. Rapporten Tannhelsestatus i Norge er en oppsummering av de data som per i dag finnes på området tannhelse/ tannsykdommer. Rapporten er basert på data fra studier av barn og unge, rekrutter, voksne og eldre, samt enkelte spesielt utsatte grupper. Mange av studiene er geografisk avgrenset og derfor ikke nødvendigvis representative for hele befolkningens tannhelse. Det er heller ingen enighet om standardisert bruk av indikatorer samt fortolkningen av disse, noe som vanskeliggjør muligheten for å generalisere resultatene for de ulike gruppene med hensyn til alder, sosial status osv. Tannhelse i Norge Artikkelnr: Utgitt: April 2009 Forfatter(e): Heidi Lyshol og Anna Biehl. (kan lastes ned) MUNNPLEIEN NR 1/

14 Tannhelseinformasjon overfor rusmiddelmisbrukere: Oslo går nye veier Siden 2005 har Tannhelsetjenesten i Oslo i samarbeid med Rusmiddeletaten og Kirkens Bymisjon drevet et lavterskeltilbud der narkomane tilbys tannpleie- og behandling. Utfordringen ligger i å få tak i dem som mest trenger tilbudet. Små informasjonskort, såkalte J-Kie Cards, kan være en nøkkel. Tekst og foto: Trine Suphammer tsup@broadpark.no J-Kie Cards er et tertiærforebyggende tiltak basert på en dansk modell for helseopplysning og skadereduksjon med sprøytebrukere som målgruppe. Med utgangspunkt i brukernes egne spørsmål gir de små kortene opplysende tekst om helse, sprøyteteknikk, psyken, stoffenes virkning, juridiske forhold, m.v. Spørsmålene er hentet inn fra oppsøkende gatearbeid i Oslo. Tannhelsetjenestens kort gir på den ene siden korte tannhelsetips og på den andre siden informasjon om gratis tannhelsetilbud ved Tannklinikken Sentrum Galleriet. Regstrerte brukere På kortet fra Tannhelsetjenesten står det at rusmiddelmisbrukerne må ha henvisning fra hybelhus, sprøyterom eller feltpleien for 14 MUNNPLEIEN NR 1/2009 å nyttiggjøre seg tilbudet ved Tannklinikken Sentrum Galleriet. Ved klinikken jobber det nå fire tannleger. To av tannlegene er ansatt i Tannhelsetjenesten Oslo KF. De andre to er frivillge, rekruttert av Kirken Bymisjon. Gir økt kunnskap Erfaringene fra Danmark viser at tiltaket gir sprøytebrukerne økt kunnskap om helse. Kortene har også blitt samleobjekter og byttes brukerne imellom. Tannhelsetjenestens kort er designet av distriktstannpleier for Oslo Vest, Grete Tungevåg Brudeseth. De produseres etter behov på kontoret på Hammersborg torg Hittil er det delt ut 300 kort. Rusteam Tannhelsetjenesten Oslo KFs «oppsøkende rusteam» består av Grete Tungevåg Brudeseth og kollega Monica Nyquist. Vi synes det er greit at det bare er oss to. Det gir brukerne større trygghet når de ikke må forholde seg til stadig nye personer, sier Monica og Grete. Tannhelsetjenesten Oslo KF, Rusmiddeletaten og Helse- og velferdsetaten i Oslo kommune har inngått en partnerskapsavtale om folkehelsearbeid blant rusmiddelmisbrukere i Oslo. Målet er bedre helse gjennom bedret tannhelse og ernæringsstatus for rusmiddelavhengige. Grete og Monica driver opplæring i god munnhygiene på feltpleiestasjoner og lavterskelinstitusjoner, både til ansatte i Rusmiddeletaten og til målgruppen. I tillegg legger de ut tannbørste, tannkrem og informasjonskort på de forskjellige husene og noen ganger i sprøyteposer. Det er varierende oppmøte

15 Tannhelsetilbud til rusmiddelmisbrukere skal kartlegges Tannpleierne Grete Tungevåg Brudeseth (t.h.) og Monica Nyquist er stadig på farten blant byens narkomane for å spre tannhelsebudskap og opplysning om lavterskeltilbudet ved Galleri Oslo. når vi kommer for å informere rusmiddelmisbrukerne, men de er tydelig opptatt av tannhelse. Brukerne har mye kunnskap om tannhelse og er veldig interessert. Faktisk viser undersøkelser at de vet mer om tannhelse enn ernæring, sier Grete og Monica som stadig er på farten rundt til institusjonene. De tar gjerne også en tur innom sprøyterommet for en prat med brukerne. Grete og Monica er ledende tannpleiere ved hver sin klinikk, men de er frigitt så mye tid de selv mener er nødvendig for dette arbeidet. Helse- og omsorgsdepartementet vil i løpet av 2009 gjennomføre en kartlegging for å evaluere ordningen med tannhelsetilbud til rusmiddelmisbrukere. Målet er å bedre tannhelsen hos rusmiddelmisbrukere gjennom et tilrettelagt tilbud om tannhelsetjenester. Kartleggingen gjøres av SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning) og retter seg både mot målgruppen og fylkeskommunen. Selve evalueringen vil bli gjort av Helse- og omsorgsdepartementet. For å kunne foreta denne evalueringen ønsker departementet en tredelt kartlegging av: 1) omfang og organisering av tilbudet i det enkelte fylke, 2) administrative og økonomiske konsekvenser av tilbudet, 3) erfaringer med tilbudet brukerundersøkelse. Rusmiddelmisbrukere som gruppe hadde ikke tidligere hatt tilbud om offentlig finansierte tannhelsetjenester da Stortinget i 2001 vedtok å gjennomføre en forsøksordning med utvidet tannhelsetilbud til noen nye grupper eldre og uføre. FUTT-prosjektet ble gjennomført i regi av fylkene Vest-Agder, Hedmark og Nord- Munnpleien gratulerer! Tannlege Ralf Husebø sa ja der de fleste andre sa nei til å behandle rusavhengige. 27. mai ble han hedret med pris av stiftelsen FunkisHuset i Sandnes. Prisen deles ut til personer / institusjoner som har gjort seg bemerket med positive holdninger til FunkisHusets brukere og som på den måten har bidratt til å heve livskvaliteten for rusmiddelavhengige, heter det i begrunnelsen. Munnpleien hadde en større reportasje om Ralf Husebø og FunkisHuset i nr 1/2006. Gå inn på og klikk på Munnpleien. Der ligger tidligere utgaver av bladet. Trøndelag. Rusmiddelmisbrukere ble inkludert som én av fire målgrupper for prosjektet. Resultatene fra FUTT- prosjektet viste at rusmiddelmisbrukere har dårlig tannhelse og at svært mange har behov for tannbehandling. Utfordringer rundt organiseringen dreier seg bl.a. om å definere målgruppen og å organisere et tilrettelagt tilbud. Disse erfaringene har vært bakgrunn for Stortingets bevilgninger til å etablere et tannhelsetilbud til rusmiddelmisbrukere på bred basis. Gjennom kartleggingen vil man derfor få svar på om målgruppen får et tannhelsetilbud, innholdet i tilbudet og om fylkeskommunen oppfyller sitt ansvar for å organisere tilbudet og yte den tannhelsehjelp det er behov for. Tannhelsetilbud for rusmiddelmisbrukere er tidligere omtalt i Munnpleien nr 1/2006, 1/2007 og 1/2008. MUNNPLEIEN NR 1/

16 Tannvernseminaret 2009: Hvem og hvor er de som trenger oss mest? Tannvernseminaret 26. mars 2009 samlet vel 150 deltakere, og tilbakemeldinger fra deltakerne tyder på at seminarkomiteen nok en gang hadde funnet et tema som var høyaktuelt og fenget deltakerne. Tannhelsetjenesten har en viktig funksjon i å fange opp barn som trenger hjelp. Tekst og foto: Trine Suphammer tsup@broadpark.no Den rødgrønne regjeringen er opptatt av sosial ulikhet i helse. I Stortingsmelding nr. 20 har regjeringen lagt frem en nasjonal strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller. Også i Stortingsmelding nr. 35 om framtidas tannhelsetjenester er det lagt stor vekt på å gi tilbud og hjelpe dem som trenger det mest. Men hvem er de og hvor finner vi dem? Har Den offentlige tannhelsetjenesten allerede mange av dem innenfor sine prioriterte grupper? Kan vi som tannhelsepersonell bidra til at barn og unge får et så godt tilbud at de som voksne individer ikke havner i kategorien «trenger det mest»? Det var på denne bakgrunn Norsk Tannvern denne gang inviterte til seminar, og de hadde samlet hele 11 foredragsholdere som ut fra hvert sitt ståsted ga seminardeltakerne mye å tenke på da de reiste tilbake til sitt lokalmiljø. Det er utvilsomt mange som trenger mye mer hjelp enn det de får i dag. Utfordringen er å få tak i dem og følge dem opp. Ikke noe å si på responsen fra deltakerne da tannpleier Line Kalland gjennomfører sin faste programpost «Rist løs». Buskerud stilte med hele 30 deltakere. Fra venstre: Ledende tannpleier Liv Brattås, assisterende fylkestannlege Marianne Moi, fylkestannlege Berit Binde, ledende tannpleier Mai Britt Ulviksbakken og ledende tannpleier Elisabeth Solli Nossen. Tannvernseminaret har inspirert til systematisering av samarbeidet mellom tannhelsetjenesten og både helsestasjonen og skolen i Os utenfor Bergen. Fra venstre: Helsesøster Bjørg V. Strønen, styreleder i Norsk Tannvern, Turid Album Alstad, lærer i barneskolen Aina Iren Osvold og ledende tannpleier Torhild Rasmussen fra Os tannklinikk. Rasmussen hadde invitert med seg Strønen og Osvold som ga uttrykk for at det var svært nyttig å bli introdusert på andre arenaer enn der de vanligvis møter egne kolleger. 16 MUNNPLEIEN NR 1/2009

17 Fem fylkestannleger om seminaret Berit Binde, fylkestannlege i Buskerud: Tannhelsetjenesten i Buskerud har som en av sine hovedprioriteringer å jobbe med sosial ulikhet i tannhelse bl.a. gjennom å kartlegge og iverksette tiltak overfor den gruppen av prioriterte pasienter som faller utenfor våre gode tannhelseresultater og eksisterende systemer. Vi har erfaring fra tverrfaglig samarbeid på mange ulike arenaer, men trenger ytterligere bevisstgjøring og kunnskap. Seminaret satte på en god måte søkelyset på bredden, alvoret og utfordringene i dette arbeidet. Derfor prioriterte vi å være representert med 30 deltakere fra Buskerud, bl.a. alle overtannlegene. Etter en intensiv dag med påfyll av kunnskap synes Grete Evensen Øvrum fra Vestfold at «vrimlestunden» er en fin avslutning. Norsk Tannvern byr på fingermat og litt drikke før seminardeltakerne setter kursen hjem. Stadig flere av seminardeltakerne setter pris på en slik avslutning av dagen. Torill H. Lauritsen, tannhelsesjef i Finnmark: Jeg deltok på Tannvernseminaret 2009 hovedsakelig fordi jeg er spesielt opptatt av forebyggende helsearbeid, og som tannhelsesjef i Finnmark er det viktig at jeg skaffer meg et bredt og godt fundament iht politiske signaler fra sentralt hold og fagmiljø. Det er også viktig å bli inspirert når man er leder, slik at man kan bringe det gode budskap videre i organisasjonen. Jeg ble inspirert av mange gode forelesere og ble styrket i min tro på at vi i Den offentlige tannhelsetjenesten må gi kvalitative tilbud til dem som trenger oss mest, og arbeide forebyggende på et bredt felt for å forhindre at barn og unge ikke senere i livet havner i denne kategorien. Per Kvinlaug, fylkestannlege i Vest-Agder: Jeg deltok også på Tannvernseminaret Den gang var det Loveleen Rihel Brenna som hadde et glimrende hovedforedrag. Også i år så jeg at programmet var treffende for hva Den offentlige tannhelsetjenesten er opptatt av: «Hvem og hvor er de som trenger det mest». All honnør til arrangementkomiteen for et allsidig program. Som fylkestannlege i Vest- Agder syntes jeg rådmannen i Lyngdal kommune, Evy-Ann Evensen, holdt et bra innlegg. Det var med glede jeg registrerte at hun poengterte viktigheten av et godt samarbeid mellom kommune og fylkeskommune, ikke minst i folkehelsearbeidet. Bengt Berger, direktør, Tannhelsetjenesten i Vestfold: Etter hvert som det store flertallet får bedre og bedre tannhelse, må vi i større grad konsentrere mye av vår innsats mot dem som ikke har fått del i den helsemessige framgangen som mange andre erfarer. Og med det flotte programmet som inneholdt innslag med vekt på mange av de brukermiljøene som vi bør rette innsatsen mot, forventet jeg at Tannvernseminaret ville gi ny inspirasjon. Og mine forventninger ble godt og vel innfridd!! Alle foredragene fra seminaret kan lastes ned fra Richard R. Næss, direktør, Tannhelsetjenesten i Østfold: Tannvernseminaret i 2009 tok opp temaer som jeg mener er sentrale for å begrunne Den offentlige tannhelsetjenestens nåværende og fremtidige plass i norsk helsevesen. Tannsykdom er i økende grad et problem som gjelder enkeltindivider og avgrensede grupper i befolkningen. Derfor er det viktigere enn noen gang at tannhelsetjenesten har oppmerksomheten rettet mot disse gruppenes behov og at vi utvikler tilbud som når dem. MUNNPLEIEN NR 1/

18 De bekymrer seg og gjør noe med det! Tannhelsetjenesten i Østfold bekymrer seg for barn og unge som uteblir fra tannlegetimene, eller har symptomer og atferd som får tannlegene til å reagere. Nå har de tatt tak i problemet og utviklet et system for oppfølging. Det har de gjort så godt at de har fått kroner av Helsedirektoratet, og nå kan modellen fra Østfold danne skole for hele landet. Modellen er utviklet av tannhelsesekretær Kristin Strandlund, og hennes presentasjon under Tannvernseminaret 2009 vakte stor oppmerksomhet. Tekst og foto: Trine Suphammer tsup@broadpark.no I jobben som tannhelsesekretær opplevde Kristin Strandlund at mange barn og unge uteble fra tannlegetimen de var innkalt til. Noen hadde ikke møtt på mange år. Dette bekymret henne, men det var ikke noe system som gjorde at hun kunne fange dem opp. Når de ikke møtte, sendte vi dem ny innkalling til time året etter. Ingen undersøkte hvorfor pasienten ikke møtte. Etter å ha deltatt på Norsk forening for odontofobis seminarpå Hankø høsten 2006 der temaet var «Tannhelsetjenestens rolle i forbindelse med påvisning av barnemishandling og overgrep mot barn» bestemte jeg meg for at dette måtte vi ta mer alvorlig. Direktør for tannhelsetjenetsen i Østfold, Richard Næss, ga meg full støtte og vi satte i gang «Bekymringspasientprosjektet», forteller Kristin Strandlund. Oppfølgingskontakt Prosjektet startet desember Høsten 2008 fikk de kroner i støtte fra Helsedirektoratet for et pilotprosjekt. Kristin Strandlund er tannhelsesekretær ved klinikken i Fredrikstad, men får frigjort så mye tid som er nødvendig i en stilling som ansvarlig oppfølgingskontakt for tannhelsetjenesten i Østfold. Veien har blitt til mens vi har gått, men i dag har vi avtale med samtlige 20 klinikker i Østfold. Det er utarbeidet rutiner og system for hvordan vi skal følge opp bekymringspasientene. Jeg tar i mot alle henvendelser om disse fra tannleger og tannpleiere, og er ansvarlig for videre kontakt med pasienten, foresatte, helsesøster eller barnevern når det er nødvendig. Tett oppfølging Når jeg får melding om en pasient som ikke har møtt til time, tar jeg kontakt med pasient eller foresatte. De følges opp helt til de møter til time. Noen foreldre opplever det som at vi maser. Men vi kan ikke godta at det går år etter år uten at det skjer noe. Prosjektet viser også at noen trenger ekstra støtte og oppfølging for å følge opp barnas tannhelse, sier Strandlund Samarbeid med barnevernet Hvis tannlege eller tannpleier får mistanke om omsorgssvikt eller mishandling, skal jeg umiddelbart informeres, og videre oppfølging blir avtalt før pasienten forlater klinikken. Du kan ikke bekymre Tannhelsesekretær Unn Møller har får frigitt tid til å gjøre sekretærarbeid for Kristin. Unn og Kristin jobber ved samme tannklinikk i Fredrikstad. Det gir effektiv utnyttelse av tiden at ting det må snakkes om, kan tas med en gang. Her er de fotografert under den nordiske konferansen Norsk forening for pedodonti arrangerte på Holmenkommen Park Hotell i Oslo mai Tittel på konferansen var «Tannhelsetjenestens rolle ved omsorgssvikt og overgrep mot barn: Hvorfor spør vi ikke?». Konferansen samlet blant annet alle de nordiske lands barneombud. For Kristin ble konferansen en nyttig oppfølger av Norsk Tannverns seminar måneden før. 18 MUNNPLEIEN NR 1/2009

19 deg for mye når det gjelder barn, men det er klart at dette er en balansegang. Du skal ikke male fanden på veggen heller. Men, er vår bekymring stor, sender jeg bekymringsmelding til barnevernet. Dette handler om å nå fram til dem som trenger det aller mest. Vi ser på det som oppfølging, ikke forfølging, sier Strandlund. For å få dette til å fungere vis à vis Barnevernet er det viktig at det er én oppfølgingskontakt, en person de kjenner og de vet hva står for. Jeg har mobiltelefonnummer til barnevernslederen i hver kommune, og så langt har jeg sendt fire bekymringsmeldinger til barnevernet. Lavere terskel Tannhelsepersonell har tidligere vegret seg for å aksjonere når de har hatt grunn til bekymring overfor unge pasienter. Men helsepersonelllovens 33 er klar: «Helse-personell har plikt på eget tiltak og uten hinder i taushetsplikten å gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at barn blir mishandlet i hjemmet, eller det foreligger andre former for omsorgssvikt.» Her i Østfold har tannhelsepersonell helt klart en langt lavere terskel for å melde fra i dag enn de hadde før prosjektstart i Jeg mottar 8 10 meldinger hver uke som jeg følger opp og antallet er økende. Heldigvis løser de fleste sakene seg uten at det blir alvorlig barnevernssak av det, men systemet har hittil fanget opp ett tilfelle av overgrep. Jobben er nå så omfattende at ledelsen har tilgodesett meg med en sekretær, Unn Møller, som jeg ellers jobber sammen med på klinikken i Fredrikstad. Dette er jeg glad for. Systemet blir sårbart når det bare er en person som «har oversikt». Direktør for Tannhelsetjenesten i Østfold fylkeskommune, Richard Næss, er stolt over det arbeidet Kristin Strandlund utfører. Tannhelsepersonell i Østfold er blitt flinke til å melde sin bekymring. Dette er bekymringspasienten: Pasienter som ikke møter til innkalt time to år på rad, og ikke responderer på brev om «ikke møtt til time» Pasienter med registrert behandlingsbehov som ikke møter til time for behandling Risikopasienter som gjentatte ganger ikke møter til time Pasienter med «unormal» karies hvor det kan gi mistanke om seksuelle overgrep, omsorgssvikt eller spiseforstyrrelser Pasienter med ekstrem angst for å gape opp Pasienter med mistenkelige merker på hals/hode/overkropp mistanke om vold/mishandling MUNNPLEIEN NR 1/

20 Sprek n og tidsaktuell 100-åring Da Reidun Stenvik ble valgt til styreleder i Norsk Tannvern i 1999 etterfulgte hun 14 menn i ledervervet den første kvinnelige lederen i Tannvernets 88-årige historie. I mars i år takket Reidun Stenvik for seg etter 10 år og blir etterfulgt av en ny kvinne tidligere fylkestannlege i Buskerud Turid Album Alstad. Tekst og foto: Trine Suphammer tsup@broadpark.no Da Reidun Stenvik ble styreleder i Norsk Tannvern, var hun informasjonssjef i Tannlegeforeningen, men i 2003 ble hun pensjonist og kunne vie seg fullt og helt for Tannvernet. Stadig nye veier ble tråkket opp samtidig som hun har vært en flittig bidragsyter til Munnpleien. Ikke minst hennes ledere har satt spor. Gjennom sine 10 år som styreleder har hun ikke bare ført Norsk Tannvern inn i et nytt århundre, men også ledet en organisasjon som stadig er å regne med når folkehelse står på dagsordenen; ernæring, tobakk, rus, pleie- og omsorg Verken statsråd eller helsedirektør har gått fri dersom de har unnlatt å nevne tannhelse når de gjennom foredrag eller presentasjoner har snakket om folkehelse. Tannvernet skal nok ikke ha hele æren, men at organisasjonen har vært en pådriver for at tannhelse av mange nå ønskes likestilt med øvrig helse, er det liten tvil om. 20 MUNNPLEIEN NR 1/2009 Strategiplan Reidun fikk styret med seg og la en strategiplan som senere er revidert hvert fjerde år. Takket være et meget godt samarbeid med Helsedirektoratet og ikke minst i prosjektet «Tenner for livet» er Munpleien øket fra 2000 til i opplag og nettstedet er etablert og presenterer alt materiell som utvikles for å hjelpe personell på tannklinikker, helsetasjoner, barnehager, skoler og pleieinstitusjoner å ivareta en god tannhelse for brukerne. De odontologiske fakultetene er viktige som faglige rådgivere, og ansatte ved lærestedene benyttes som ressurspersoner for Norsk Tannvern i utviklingen og oppdateringen av materiellet. Da Helsedirektoratet presenterte prosjektet «Tenner for livet» i 2003, ble Norsk Tannvern inkludert, og samarbeidet er fulgt opp både faglig og økonomisk i årene som er gått. Takket være midler fra Helsedirektoratet fikk vi gjennomført en leserundersøkelse som konkluderte med at det var svært mange lesere av Munnpleien langt flere enn det opplaget tilsa. Vi økte opplaget, og i dag sendes det til mange adressater utenfor tannhelsetjenesten. Vi ønsker oss flere lesere innen pleie- og omsorgstjenesten. Vi har ikke et system som automatisk fanger opp denne lesergruppen, men vi utvider stadig vårt nettverk, og alle som setter seg på mailinglisten, får bladet tilsendt, forteller Reidun Stenvik. Naturlig etterfølger Reiduns etterfølger i styrelederrollen er Turid Album Alstad. Hun har de siste to årene vært nestleder i Norsk Tannverns