Sluttrapport. Bibliotekene som globale døråpnere

Transkript

1 Sluttrapport Bibliotekene som globale døråpnere 2012 «Vi mener vi har hatt stor grad av måloppnåelse i prosjektet. Kvinnene har gitt uttrykk at de har hatt stort utbytte av språktreningen. Deltagerne var kvinner som i liten eller ingen grad hadde brukt biblioteket på forhånd og vi ser at de i ettertid både bruker biblioteket og vet hvilke tjenester de kan forvente å få her». - Dovre folkebibliotek 1

2 Innledning Prosjektet Bibliotekene som globale døråpnere har gitt ny og nyttig lærdom til Oppland fylkesbibliotek. Vi har forsøkt å støtte opp under bibliotekenes tiltak og legge til rette for kunnskapsutveksling og samarbeid. Oppland fylkesbiblioteks nettverk på området er utvidet. Vi har nå dialog med IMDi-biblioteket og IMDi Indre Øst. Vår satsning på flerkulturelle bibliotektjenester har også ført til at vi nå er med i Grundtvig-partnerskapet The Stranger ( ), for å lære mer om Storytelling som redskap i integreringsarbeid. Dette dannet også grunnlag for en ny søknad til Nasjonalbiblioteket om prosjektstøtte for Prosjektet har gitt flere bibliotek anledning til å prøve ut nye samarbeidsformer for å yte bedre flerkulturelle bibliotektjenester. Flere av bibliotekene vil videreføre nye tiltak og samarbeidsmodeller etter at prosjektperioden er over. Dette gir bedre tjenester for brukerne. Fylkesbiblioteksjef Gunhild Aalstad har vært prosjekteier, mens rådgiver Håvard Lund har fungert som prosjektleder. 2

3 Gjennomføringen av prosjektet Utlysing av prosjektmidler Den 28. februar inviterte Oppland fylkesbibliotek alle folkebibliotek i Oppland til å søke om midler til å delta i prosjektet. Vi fikk inn søknader fra Østre Toten, Vestre Toten, Vang, Lillehammer, Dovre og Gjøvik. Tildeling av midler Den 24.4 fikk bibliotekene svar på søknadene. Det ble gitt tilsagn om støtte på til sammen til de deltakende bibliotekene. 70 prosent ble utbetalt ved undertegnelse av samarbeidsavtale, de resterende 30 prosent ble gjort betinget av gjennomføringen av tiltakene og innlevering av prosjektrapport innen Støtten fordelte seg slik: B iblio tek Sø knadssum T iltak Samarbeidspartnere T ilsagn Dovre kr ,00 Lesesirkel for kvinner Statlig mottak, flykningekontor kr ,00 Gjøvik kr ,00 Aktiviteter barnebokfestival Diverse kr ,00 Lillehammer kr ,00 Lesegrupper Barnehage, Lillehammer læringssenter, Barnas verdensdag kr ,00 Østre Toten kr ,00 Lessirkel/Barnahagebib/Film Voksenopplæring,Sanitet, Frivillsent, FA ++ kr ,00 Vang kr ,00 Lørdagskafé Folkeakademi, frivillighetssentral kr ,00 Vestre Toten kr ,00 Voksenopplæringsbib/lesegruppe Voksenopplæring kr ,00 Sel kr ,00 Lesekafé voksenopplæring, Flyktningekonsulent kr ,00 Total søknadssum: kr ,00 Tilsagn kr ,00 Oppstartsmøte for de deltakende bibliotekene. De deltakende bibliotekene invitert til et møte den 3.mai, der fylkesbiblioteket presenterte føringer for prosjektet. De deltakende bibliotekene presenterte sine prosjekter. Bibliotekene utvekslet ideer og erfaringer. Man ble enige om å opprette en dropbox-konto og en felles blogg. 3

4 Styringsgruppe Fylkesbiblioteksjefen opprettet i juni en styringsgruppe for prosjektet. Gruppen besto av: Gunhild Aalstad (leder). Greta Juul (internasjonal rådgiver i Oppland fylkeskommune). Handarin W. Nazir (leder for Flerkulturelt råd i Oppland fylkeskommune). Berit Strømshoved (biblioteksjef Lillehammer bibliotek). Prosjektleder Håvard Lund var sekretær for styringsgruppa. Styringsgruppa avholdt ett møte, 27. juni Statusrapportering Oppland fylkesbibliotek sendte 1. oktober statusrapport til Nasjonalbiblioteket. Vi hadde på forhånd bedt de deltakende bibliotekene sende statusrapporter til fylkesbiblioteket. Ingen bibliotek rapporterte vesentlige avvik, men Gjøvik bibliotek rapporterte om endring i prosjektplanen. Dette skjedde i dialog med fylkesbiblioteket. Studietur til Holmlia Fylkesbiblioteket inviterte i oktober de deltakende bibliotekene til en studietur til Deichmanske bibliotek avd. Holmlia. Åtte bibliotekarer deltok på turen. Biblioteksjef Elin Hermansen orienterte om flerkulturelt arbeid på Holmlia. Etterpå ble det holdt et eget prosjektgruppemøte, for å gå igjennom status og rapportering. Barnehagebibliotek og kartlegging av språkgrupper I november sendte Oppland fylkesbibliotek ut informasjonsmateriell om barnehagebibliotek og fremmedspråklige bøker til alle folkebibliotek i fylket. Bibliotekene ble oppfordret til å kontakte og samarbeide med barnehagene i sin kommune om å opprette barnehagebibliotek. Det ble formidlet et ønske om at folkebibliotekene skulle bidra til å kartlegge behovet for barnebøker på ulike språk i barnehagene. Kartleggingen vil kunne gi det enkelte bibliotek grunnlag for innlån av depoter fra Det flerspråklige bibliotek, både til eget bibliotek og til barnehagebibliotek. Oppland fylkesbibliotek oppfordrer alle bibliotek i Oppland til å kontakte barnehagene i sin kommune, og i samarbeid med dem fylle ut vedlagte skjema. Oppland fylkesbibliotek oppfordret til å innføre dette som en årlig fast rutine i august. Konferanser Fylkesbiblioteksjef Gunhild Aalstad holdt foredrag på møte i Flerkulturelt biblioteknettverk 8. mai. Oppland fylkesbibliotek deltok med stand på Maihaugenkonferansen 9. til 10. mai, sammen med IMDI-biblioteket. Informasjonsmateriale ble delt ut. 4

5 Oppland fylkesbibliotek deltok på Nordic Library Conference i Oslo 14. til 15. mai. Fylkesbiblioteket sendte inn et bidrag til konferansens «Call for papers», og ble invitert til å holde et innlegg. Fylkesbiblioteksjef Gunhild Aalstad og rådgiver Håvard Lund holdt et innlegget under konferansen. Medieomtale Prosjektet ble omtalt i en nyhetsartikkel i Oppland Arbeiderblad i juni, og i NRK Oppland (radio) i juni. Dialog med Flerkulturelt råd i Oppland Oppland fylkeskommune vedtok i 2008 «Politikk for det flerkulturelle Oppland» for fylkestinget i desember Ett av tiltakene i «Politikk for det flerkulturelle Oppland» var å opprette et flerkulturelt råd. Flerkulturelt råd skal blant annet være informasjons- og rådgivende organ for fylkeskommunen, kommuner og andre offentlige instanser og institusjoner. Oppland fylkesbibliotek har deltatt på flere møter i Flerkulturelt råd i løpet av prosjektperioden. Vi har presentert arbeidet, bedt om innspill og forsøkt å etablere kontakt mellom de lokale bibliotekene og representanter fra Flerkulturelt råd. Informasjonsmateriell Oppland fylkesbibliotek laget i april/mai en rollup, tre bannere og en brosjyre. Materialet har blitt brukt på konferanser, møter og i fylkesbibliotekets lokaler. Lillehammer bibliotek var ett av prosjektbibliotekene. De laget en brosjyre med tittelen «Leseglede for de minste». Brosjyren var god, og Oppland fylkesbibliotek samarbeidet med Lillehammer bibliotek og Dialecta kommunikasjon om å lage en tilpasset versjon av brosjyren som kunne benyttes av alle bibliotek i Oppland. Brosjyren ble satt i bestilling 29. februar 2013, og vil bli distribuert til samtlige folkebibliotek i Oppland. Sluttsamling og erfaringsutveksling Fylkesbiblioteket arrangerte sluttsamling for prosjektbibliotekene 31. januar Lillehammer bibliotek, Lillehammer læringssenter, Vestre Toten folkebibliotek, Dovre folkebibliotek og Vang folkebibliotek deltok på arrangementet. 5

6 Evaluering Som i de fleste prosjekter har Bibliotekene som globale døråpnere eksempler på både vellykkede og mislykkede tiltak. Her følger en oppsummering av våre viktigste erfaringer. Modellbygging og partnerskapsavtaler Oppland fylkesbibliotek la vekt på at prosjektbibliotekene skulle benytte seg av samarbeids- eller partnerskapsavtaler. Det ble lagt ut maler og eksempler på samarbeidsavtaler som bibliotekene kunne benytte seg av på en felles Dropbox-konto. Bibliotekene lagde samarbeidsavtaler for prosjektperioden, og flere har laget eller er i ferd med å lage nye samarbeidsavtaler som skal gjelde for For mange av bibliotekene var det uvant å formalisere samarbeid med eksterne aktører gjennom avtaler. Tilbakemeldingene fra prosjektbibliotekene er delt. Enkelte sier de ikke har sett nytten av avtaler, mens Vestre Toten folkebibliotek trekker fram samarbeidsavtalen med Voksenopplæringen som en suksessfaktor for arbeidet. Denne avtalen vil formidles til andre bibliotek i fylket som eksempel på godt samarbeid. Oppland fylkesbibliotek mener fortsatt at denne formen for formalisering av samarbeid er et nyttig verktøy for folkebibliotek, og vil fortsatt oppmuntre til inngåelse av denne type avtaler. Både Lillehammer bibliotek og Vestre Toten folkebibliotek kan vise til gode prosjektresultater fra samarbeid med voksenopplæring. Begge modellene søkes videreformidlet til andre bibliotek. Oppland fylkesbibliotek vil invitere begge til å dele sine erfaringer under en egen kursdag. Dovre folkebibliotek oppnådde gode resultater med lesesirkler for innvandrerkvinner, og samarbeidet med blant andre Dovre mottak og Dovre flyktning- og boligkontor. Arbeidet har bidratt til å videreutvikle biblioteket som flerkulturell møteplass. Felles for alle prosjektbibliotekene er at de har fått muligheten til å knytte kontakter og teste ut ulike tilbud. Kompetanseforum Oppland fylkesbibliotek ble enig med prosjektbibliotekene om å opprette en blogg for dokumentere arbeidet. Bloggen ble opprettet, men aldri tatt i bruk. Ingen av prosjektbibliotekene uttrykker at dette har vært et savn, men for prosjektets ansikt utad kunne en velfungerende blogg bidratt til oppmerksomhet rundt arbeidet. Den eneste måten som bloggen kunne ha blitt driftet ville vært om fylkesbiblioteket tok eneansvar for å legge ut artikler og bilder. Dette ble ikke prioritert. 6

7 Oppland fylkesbibliotek og prosjektbibliotekene ble enige om å opprette en Dropbox-konto for å kunne dele dokumenter. Dette har fungert veldig godt, og gjort det enkelt for alle å dele eksempler på avtaler og rapporter. Økonomi og prosjektstyring Gjøvik bibliotek kom ikke i mål med prosjektet (se Gjøvik biblioteks sluttrapport). «På grunn av høyt aktivitetsnivå og store endringer ved Gjøvik bibliotek i 2012» søkte Gjøvik bibliotek i desember om å forlenge prosjektperioden ut Fylkesbiblioteket avslo søknaden, og henviste til utlysningens retningslinjer. Oppland fylkesbibliotek ba om tilbakebetaling av tildelte midler og oppfordret Gjøvik bibliotek til å søke på nytt ved neste utlysning. Dette medførte at i prosjektmidler som var budsjettert til Gjøvik bibliotek ikke var brukt opp pr Prosjektleder har hatt tett dialog med Gjøvik bibliotek i løpet av prosjektperioden, men situasjonen ble avklart seint. Begge parter må ta sin del av ansvaret for dette. Erfaringen er at enda tettere oppfølging av prosjektbibliotek kan være nødvendig. Oppland fylkesbibliotek ønsket å avholde et kurs for bibliotekarer i Oppland høsten Planen var å hente inn eksterne forelesere, holde en workshop og la prosjektbibliotekene presenterte sitt arbeid. Av flere grunner viste tidsplanen seg vanskelig å holde. Dette medførte at ytterligere midler ikke ble benyttet innen Kurset vil bli gjennomført mars Fylkesbiblioteksjef Gunhild Aalstad var i kontakt med Nasjonalbiblioteket v/arne Gundersen i desember 2012 om budsjettsituasjonen. 7

8 Budsjettoversikt Utgifter Prosjektledelse ,- Kompetansehevende tiltak ,- Lokale aktiviteter (overført til kommunen) ,- Informasjonsmateriell ,- Totalt ,- Inntekter og søknadssum Søknadssum ,- Egen finansiert ,- Totalt ,- Viser til mer detaljert regnskap i revidert regnskapsrapport som følger vedlagt. Disponering av restmidler Prosjektregnskapet viser pr kr ,22 i udisponerte midler. Oppland fylkesbibliotek ønsker å benytte disse midlene på følgende måte: Produksjon av brosjyren "Leseglede for de minste" for Oppland 9650,00 Produksjon av brosjyren "Leseglede for de minste" for Lillehammer 7212,50 Kurs og formidling av prosjektresultater fra Bibliotekene som globale døråpnere Lillehammer mars 2013 Honorar + reiseutgifter/diett for workshop med Heidi Dahlsveen 8000,00 Lokaler, overnatting, diett 25 pers 42900,00 Reisestøtte 6417,22 Ekstern foredragsholder 10000,00 Totalt 87179,72 8

9 Rapporter fra prosjektbibliotekene I det følgende har vi gjengitt prosjektbibliotekene egne vurderinger av sitt arbeid. De fullstendige rapportene fra bibliotekene ligger vedlagt. Lillehammer bibliotek Lesegrupper for minoritetsspråklige Prosjektstøtte: PROSJEKTGRUPPEN Lillehammer bibliotek er plassert midt i byen, og er et naturlig tilholdssted for mange. De minoritetsspråklige er storforbrukere av biblioteket og våre tjenester, og biblioteket oppleves som en trygg og god arena for samvær og læring. Tanken vår bak prosjektet er at tidlig og god språkstimulering er nøkkelen til god integrering. Lillehammer barnehage er en stor barnehage i sentrum av Lillehammer. Barnehagen er også en «mottaksbarnehage», dvs. at de har minoritetsspråklige barn på alle avdelinger. De har stort fokus på språk og flerkulturelt arbeid. Foreldrene til disse barna får norskopplæring på Lillehammer Læringssenter. Lillehammer Læringssenter (LLS) er et kommunalt læringssenter på grunnskolens område, hvor ca. 50 språk og nasjonaliteter er representert. GJENNOMFØRTE TILTAK Lillehammer bibliotek har samarbeidet med barnehagene i Lillehammer kommune og Lillehammer Læringssenter, og prosjektgruppen har opprettet to lesegrupper for minoritetsspråklige på biblioteket. Kommunens barnehager har flest barn med somali og kurdisk som morsmål. Tilbudet var for barn i alderen 3-5 år. Lesegruppene har hatt faste ukentlige opplesninger i biblioteket. Oppleserne har representert hvert av de to minoritetsspråkene, og lest tekster både på norsk, kurdisk og somali. Lesegruppene har blitt arrangert 10 ganger i løpet av høsten Mellom 5-7 barn har kommet regelmessig til disse høytlesningsstundene. Prosjektgruppen har laget en brosjyre som oppfordrer til høytlesning, og disse er ment som inspirasjon til å skape gode leseopplevelser både i barnehager og i hjemmet. Brosjyrene er lettfattelige og inspirerende slik at minoritetsspråklige foreldre også klarer å forstå tipsene våre. Disse er fortsatt under bearbeidelse av Dialecta. 9

10 Biblioteket har fått laget to lesehuler. Disse er på barne- og ungdomsavdelingen, men vi ønsker at disse mest mulig skal brukes aktivt ute i barnehagene (til utlån). Lesehulene har et internasjonalt preg, og to velkjente litterære figurer fra barnelitteraturen er representert. Med hver lesehule følger det også med bøker. Biblioteket har gått til innkjøp av barnelitteratur på forskjellige språk. Barneavdelingen har nå rundt 280 nye titler. I tillegg er det kjøpt inn konkretiseringsmateriale. MÅLOPPNÅELSE Det har over en lengre tid vært et ønske fra barnehagene å ha et samarbeid med biblioteket, for å styrke språk og flerkulturelt arbeid for barnehagebarn. Barnehagene har ikke tospråklige assistenter eller morsmålslærere, men barnehagene har likevel ansvaret for barnas morsmål. Dette gjør at barnehagene må være kreative og finne andre måter å jobbe på. Biblioteket var et naturlig utgangspunkt for å finne kompetanse og rom for formidling av barnelitteratur på ulike språk. Læringssenteret er alltid på utkikk etter nye arenaer for sine elever, slik at de får nye positive opplevelser, roller og ansvarsoppgaver. Hensikten er å integrere elevene inn i den norske hverdagen. Prosjektgruppa er en meget sterk gruppe bestående av nøkkelpersoner fra de ulike instansene. Det å kunne realisere barnehagenes ønsker gjennom dette prosjektet er svært positivt for oss alle. Biblioteket og barneavdelingen har i større grad blitt en arena for flerspråklige barn. Biblioteket generelt har et stort antall brukere med minoritetsbakgrunn, og barneavdelingen har mange innom. Biblioteket har likevel hengt litt etter i forhold til å organisere noe eller legge til rette for denne store brukergruppen. Med dette prosjektet har vi klart å få til et organisert opplegg for de minste barna, og tanken på liknende satsninger har spredt seg over hele huset. Dette prosjektet har ført til at vi har blitt en ny arena for en gruppe som tidligere ikke brukte biblioteket på denne måten. Barneavdelingen har blitt tillagt en ny funksjon i form av å være et naturlig samlingspunkt for høytlesning. Det er enklere å samle flere barn på biblioteket enn det er å ha opplesere rundt omkring i barnehagene, der de kun vil favne et fåtalls barn omgangen. Barnebibliotekaren har også fått en viktig rolle i forhold til språkkontaktene ute i barnehagene. Nå har de fått en kontaktperson og en ny støttespiller i arbeidet med morsmål. ERFARINGER FRA PROSJEKTARBEIDET Prosjektgruppen har vært vellykket på flere plan. Biblioteket, barnehagene og læringssenteret har hatt regelmessig kontakt, holdt flere møter og generelt hatt en flytende dialog igjennom hele prosjektperioden. Når vi har hatt behov for forbedringer, så har det vært enkelt å gjøre noen kjappe grep i fellesskap. Samlingen av bøker på ulike språk har ekspandert. Denne er helt ny på barneavdelingen. Den er godt mottatt av barnehagene, og enkelte foreldre har også fattet interessen. Å kunne tilby bøker der og da mens de blir etterspurt, i stedet for å fjernlåne, oppfattes som en unik og god service. 10

11 Lesehulene er først ferdig nå nylig, og vi er spente på hvordan disse mottas. Lesetipsbrosjyrene er i trykken i disse dager. KUNNE VÆRT BEDRE Prosjektet kom sent i gang pga. ansettelse av ny barnebibliotekar i april. Prosjektet startet ikke før etter sommeren Vi har hatt dårlig tid i forhold til det å bli ferdig med prosjektet. Vi satset friskt med 10 regelmessige høytlesninger i en periode på 10 uker. Kanskje var dette for tett og for ofte, siden barn uteble fra høytlesningene etter hvert. I 2013 ønsker vi å ha færre høytlesninger, men heller flere barn og større arrangement rundt det hele. Totalt sett fungerte lesegruppene godt. Likevel tilsier vår erfaring at vi er var sårbare i forhold til om det kom noen til lesegruppene og i forhold til de som leste. Både leser og barna/barnehagene må være motiverte dette hang tydelig sammen. Prosjektet har vært avhengig av kvalitet for at det skulle fungere. Kvalitet i den forstand at litteraturen må fenge barna, barnehagene må ønske å komme igjen og at leseren må formidle på en god nok måte. Som nevnt tidligere, så ønsker vi å videreutvikle dette nye bibliotektilbudet, og har tenkt å legge mer tyngde i det. Med det menes å gå sterkere inn i Læringssenteret, hvor blant annet barnebibliotekaren kurser enkelte elever i norsk barnelitteratur og litteraturformidling. Å skape en forståelse for hvordan og hvorfor vi leser for barn er viktig må ligge i bunn for de oppleserne vi senere ønsker å bruke. For å unngå denne sårbarheten med at det blir få barn, så har vi allerede kontaktet flere av de store barneskolene i Lillehammer, for å få med oss 1.klassinger i tillegg. I 2013 ønsker vi å ha to dagsarrangement og to kveldsarrangement for minoritetsspråklige barn og deres foreldre. Vi ønsker å dra inn familielæring, med involvering av familie og hjem. Vi vil styrke oppleserne ved kursing og inkludere dem inn i prosjektgruppa. Samtidig vil vi utvide tilbudet slik at det også gjelder 1.trinn på barneskolene. I januar 2013 skal vi på studietur til Skedsmo bibliotek, for å høre hva de har gjort tidligere i forbindelse med NAFO prosjekt (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring). ERFARINGER SOM KAN VÆRE NYTTIGE FOR ANDRE BIBLIOTEK Det flerspråklige bibliotek sitter på en bunnsolid kompetanse som er vel verdt å benytte seg av. De har vært svært behjelpelige i forhold til innkjøp av barnelitteratur på forskjellige språk. De har blant annet en tjeneste som prosjektet har brukt som er genial. To ganger i året sender de en felles bestilling for alle landets biblioteket til forlaget Mantra Lingua i England. DFB har selv tatt hele prosessen med innkjøpet ut ifra hvilket antall og hvilke språk vi har hatt ønske om. Dermed har kvalitetssikringen blitt ivaretatt og anskaffelse av litteraturen vært enkel. Biblioteket har også vært i kontakt med forlag i Sverige som har oversatt svensk barnelitteratur til kurdisk. Fra forlaget fikk biblioteket mange gode bøker, men prisen ble en helt annen enn bøkene bestilt gjennom DFB f.eks. (frakt, valuta osv.). 11

12 Et annet viktig poeng er markedsføring av prosjektet. Prosjektgruppa har hatt en nøkkelperson som har god kjennskap til kommunens barnehager, og som har stått på i arbeidet med å motivere barnehagene til å komme til biblioteket. Prosjektet har blitt presentert på ledernivå i kommunen, og blant barnehagens språkkontakter. Dette har vært viktig for å synliggjøre prosjektet på en effektiv og riktig måte. 12

13 Vestre Toten folkebibliotek - Inkludering av minoritetsspråklige gjennom forpliktende samarbeid mellom bibliotek og voksenopplæring Prosjektstøtte: Samarbeidsparter: Vestre Toten folkebibliotek Voksenopplæringen Vestre Toten Tiltak Status: 1. Inngå partnerskapsavtale for prosjektet Gjennomført Opprette voksenopplæringsbibliotek Gjennomført Etablere organisert besøksordning Gjennomført Inngå samarbeidsavtale Gjennomført Initiere lesegruppe Oppstart Tiltak 1 Partnerskapsavtale mellom samarbeidspartene ble inngått tidlig i prosjektperioden for å sikre en klar rollefordeling og en felles forståelse for hovedmål. Begge parter har oppfylt sin rolle i prosjektet. Tiltak 2 Biblioteket har plassert en boksamling med tilrettelagt litteratur i voksenopplæringens lokaler. Det er viktig at samlinga har en sentral og hyggelig plassering, vi valgte derfor å bruke noe ressurser på dette. Den består i dag av ca. 110 bøker. Elevene har enkel tilgang til samlinga og mulighet til å låne med seg bøker hjem. I denne sammenhengen har vi lagt vekt på å lage en enkel utlånsordning slik at dette ikke medfører vesentlig merarbeid for de ansatte på voksenopplæringa. Vi mener dette er viktig for å sikre at voksenopplæringsbiblioteket blir brukt aktivt også etter prosjektperioden. Inntrykket til nå er at ansatte ved voksenopplæringa setter stor pris på tiltaket. Elevenes bruk vil bli evaluert etter ett år. Dersom evalueringen viser at tiltaket fungerer tilfredsstillende vil det bli videreført og eventuelt utvidet. Tiltak 3 Biblioteket har i flere år tatt imot grupper med minoritetsspråklige fra voksenopplæringa. Da har det imidlertid vært den enkelte lærer som har kontaktet oss. Vi ønsker nå å gi et systematisk tilbud til alle minoritetsspråklige elever ved voksenopplæringa. Vi har derfor definert både omfang, frekvens og innhold i introduksjonsbesøkene. I denne sammenhengen er det helt avgjørende med et tett samarbeid med lærerne i voksenopplæringa. De kjenner elevgruppa og kan planlegge besøk slik at det passer med læreplan og øvrige aktiviteter. For biblioteket er dette tiltaket også viktig for å øke minoritetsspråklige sin bruk av biblioteket. Tiltaket videreføres i vanlig drift og vurderes utvidet med målgruppetilpasset søkekurs, eventuelt som en del av norskfaget. 13

14 Tiltak 4 Begge parter i prosjektet ser nytten av å fortsette samarbeidet etter prosjektperioden og har derfor inngått en to-årig samarbeidsavtale. Biblioteksjef og voksenopplæringsleder orienterte om denne avtalen og Oppland fylkesbibliotek sitt prosjekt i utvalg for velferd og opplæring 11. desember. Dette ble godt mottatt fra politisk hold. Tiltak 5 Oppstart av lesegruppe er noe forsinket. Dette skyldes at vi mener det er helt avgjørende at tiltaket forankres grundig i målgruppa og elevrådet før oppstart. Vi ønsker å ha en selvstendig fungerende gruppe hvor vi har rollen som tilretteleggere, ikke ledere. Lesegruppa skal ha frivillig deltagelse og foregå på biblioteket. Vi har bestemt oss for å vente med oppstart til dette grunnlaget er på plass. Planleggingen er godt i gang og oppstart blir i begynnelsen av januar Samarbeidsavtalen fastslår at voksenopplæringa skal være en pådriver i denne prosessen. Konklusjon Prosjektet har vært positivt for samarbeidspartene og ført til at vi har etablert systematiske og varige tilbud til minoritetsspråklige som vi mener vil virke både inkluderende og lesestimulerende. Tiltakene i prosjektet vil bli videreført gjennom en samarbeidsavtale. Samarbeidsklimaet mellom partene er svært positivt. Dette legger et godt grunnlag for mer omfattende samarbeid mellom bibliotek og voksenopplæring i framtiden. Vi mener det har vært viktig å starte med spesifikke tiltak som begge parter raskt kan se konkret nytte av. Vi vil takke Oppland fylkesbibliotek for muligheten til å bli med på dette prosjektet. 14

15 Dovre folkebibliotek Lesesirkel for innvandrerkvinner Prosjektstøtte: Vårt prosjekt har vært Lesesirkel for innvandrerkvinner, og vi har gjennomført prosjektet i samarbeid med Dovre mottak og Dovre flyktning- og boligkontor. Det ble laget partnerskapsavtaler for samarbeidet, og disse to samarbeidspartene har vært delaktige både ved planlegging og gjennomføring av prosjektet. 6 samlinger har blitt gjennomført i løpet av høsten/førjulsvinteren Vi har brukt Barbro Thorvaldsens lesesirkelopplegg i første del av samlingene. I andre del av samlingene har vi invitert folk utenfra til å informere om aktuelle tema, samt hatt servering og sosialt samvær. De som deltok utenfra var styrer i barnehage, helsesøster, pedagogisk rådgiver i Dovre kommune og jordmor, ellers har vi informert om egne tilbud på biblioteket. Vi har hatt foredrag av Amal Aden på biblioteket, foredrag på somalisk på dagtid og på norsk om kvelden. Har ellers lånt inn depot av bøker i de aktuelle språkgruppene fra Deichman. Har også kjøpt inn en del aktuell litteratur for fremmedspråklige og omorganisert fremmedspråkavdelingen for å gjøre den mer oversiktlig og bedre tilgjengelig for lånergruppen. Vi var også delaktige i flerkulturell uke i barnehagen, blant annet ved at vi skaffet billledbøker på forskjellige språk for høytlesning. MÅLOPPNÅELSE Mål for prosjektet: Integrering Språktrening Etablere biblioteket som møteplass for alle Informere om bibliotekets tjenester Informere om tema frå norsk hverdagsliv Vi mener vi har hatt stor grad av måloppnåelse i prosjektet. Kvinnene har gitt uttrykk at de har hatt stort utbytte av språktreningen. Deltagerne var kvinner som i liten eller ingen grad hadde brukt biblioteket på forhånd og vi ser at de i ettertid både bruker biblioteket og vet hvilke tjenester de kan forvente å få her. Det har også vært positivt å se at biblioteket kan fungere som en sosial møteplass. Vi har sett at noen av de kvinnene som ikke kjente hverandre på forhånd har knyttet vennskap og blant anna gått på aktiviteter sammen etterpå. 15

16 Å få folk utenfra til å informere om ulike tema har vært nyttig, selv om nok ikke alle fikk med seg alt som ble sagt her i utgangspunktet. Men ved å bruke en del tid føler vi at alle fikk i alle fall en del utbytte av det det ble orientert om, og at det blir enklere for deltagerne nå som de har truffet de forskjellige fagpersonene og vet hvordan de kan ta kontakt. Totalt sett tror vi at prosjektet har vært et viktig bidrag på veien mot integrering for de kvinnene som deltok. ERFARINGER FRA ARBEIDET Vårt inntrykk er at lesesirkelopplegget har vellykket og kanskje fungert bedre enn forventet. Det møtte opp 8-12 kvinner hver gang og deltagerne har vært ivrige og lærevillige. Vi har hatt deltagere fra 10 forskjellige land og med varierende språkkunnskaper, så det har klart vært en utfordring. Vi delte gruppen i 2 og har samlet de fra samme land på samme gruppe. Dette har vært positivt, siden de da har hjulpet hverandre med vanskelige ord mm. Siden vi ikke har gjennomført et slikt lesesirkelopplegg før var det slik at veien ble litt til mens vi gikk og vi måtte justere opplegget etter hvert og tilpasse det til gruppene. Bl. a. kom kvinnene med mange spørsmål og deltok veldig aktivt, dette førte til at vi brukte mer tid enn forventet. Etter ønske fra deltagerne valgte vi å ha representanter fra skole, barnehage og helsestasjon til å informere i andre del av samlingene. Dette var aktuelle tema for kvinnene, mange hadde barn i barnehage/skolealder og en del var interessert i egne utdanningsmuligheter. Egen helse var også veldig aktuelt, kvinnehelse er et tema som kan være vanskelig å snakke om i andre sammenhenger. Plansjer/ tegninger kunne kanskje vært brukt i større grad. Sosialt samvær på slutten av hver samling var veldig viktig, ikke minst for at gruppas medlemmer skulle få anledning til å bli kjent med hverandre. Vi kunne godt vært flere norske kvinner med på denne delen, siden vi ansatte gjerne ble opptatt med å lage lånekort, finne materiell og låne ut. Vi opplevde at når kvinnene ble kjent med oss norske som deltok ble vi spurt om hjelp til ting også utenfor leseopplæringen. Kvinnene har et stort behov for å omgås norske kvinner som kan hjelpe dem med ting de syns er vanskelig eller ikke skjønner. Vi hadde et nyttig samarbeid med leder for flyktning- og boligkontoret i kommunen samt med ansvarlig for barn og kvinner på mottaket. Disse to deltok og var til god hjelp under samlingene. Å ha en møteplass bare for kvinner ble godt mottatt, og å ha kvinner uten barn var helt nødvendig for det opplegget vi hadde. Vi har fått positive tilbakemeldinger fra de kvinnene som deltok, og de har gitt uttrykk for at de ønsker og håper på at opplegget kan fortsette også neste år. Dette er imidlertid veldig usikkert, prosjektet krever mye ressurser, særlig i form av arbeidsinnsats både ved forberedelse og gjennomføring. Vi arrangerte 2 foredrag med Amal Aden, og arrangementet på kveldstid var vellykket med vel 30 tilhørere. Amal Aden skulle også holde foredrag på dagtid på somalisk, der møtte ingen! Kanskje flere grunner til dette, blant anna fikk vi tilbakemelding om at somaliske menn på mottaket ikke ønsket at noen derfra skulle delta. 16

17 Våren 2012 hadde vi hekleklubb for innvandrerkvinner på biblioteket. En del av de kvinnene som deltok der ønsket ikke å delta på lesesirkelopplegget, men ville komme dersom det ble tilbud om formingsaktiviteter igjen. Så ønskene er forskjellige og gruppen sammensatt. De mest stabile deltagerne var arbeidsinnvandrere og bosatte innvandrerkvinner i kommunen, mer ustabil deltagelse fra mottaket. Det vi står igjen med er i alle fall at prosjektet har fungert som en døråpner: mange flere innvandrerkvinner enn før har nå funnet veien til biblioteket og vet å nytte seg av de tilbudene vi har. Dette har også en smitteeffekt, når noen av kvinnene vet om at det går an å gå hit drar de andre kvinner med seg. 17

18 Sel bibliotek - Lesekafeer Prosjektstøtte: Det har blitt arrangert såkalte lesekafeer for elever fra introduksjonsprogrammet i Sel kommune på biblioteket. Introduksjonsprogrammet er språkopplæring og introduksjon til det norske samfunn for bosatte innvandrere i kommunen. Det er en person fra biblioteket som har arrangert disse møtene. Våren 2012 ble det arrangert 3 møter. Høsten 2012 ble gruppa fra introduksjonsprogrammet delt i 2. Det ble satt opp 3 møter med menn og 3 møter med kvinner fra. Alle møtene med mennene ble gjennomført, men bare det første møtet med kvinnene, siden de to siste møtene ble avlyst p.g.a. sykdom/fravær blant kvinnene i gruppa. Det har vært 2 planleggingsmøter møter mellom voksenopplæringen, flyktningetjenesten og biblioteket. Det er også planer om å ha et evalueringsmøte mellom de samme partene. På møtene på våren var hele gruppa fra introduksjonsprogrammet til stedet, ca 16 personer. I utgangspunktet var planen og arrangere såkalte lesekafeer, der vi leste sammen fra en tekst og diskuterte. Dette viste seg å fungere dårlig p.g.a språkferdighetene til gruppa og fordi det ble for mange deltakere på en gang, slik at samtale ble vanskelig. Etter møte med voksenopplæringa kom vi fram til at det var bedre å dele gruppa i to etter ferdighetsnivå. Mennene er de som snakker best norsk, og derfor ble gruppa delt i menn og kvinner. Voksenopplæringa ønsket at vi skulle fokusere på fordelene ved høytlesing for barn og bruk av litteratur i barneoppdragelse. Mange av innvandrerne kommer fra land der høytlesing for barn ikke er like vanlig som her. Planen var å ha det samme programmet for den første gruppa med menn som for den siste gruppa med kvinner. Programmet for høsten 2012 ble slik: 1. møte: Fordeler med høytlesing for barn og bruk av litteratur i oppdragelsen. Fortelle om gode barnebøker for forskjellige aldre og hvordan bruke dem. Fokuserte på at man ikke trengte å lese direkte fra teksten, men kan fortelle på eget språk ut i fra bildene. Leste høyt fra et par barnebøker. Stoppet opp underveis i teksten for å forklare enkelte ord og uttrykk. Viste gjennom høytlesing hvordan bøkene kunne formidles til barn, og hvordan de kunne brukes som samtaletema mellom foreldre og barn for å snakke om f.eks krangling/mobbing. 2. møte: Norske folkeeventyr. Fortelle om norsk eventyrtradisjon og om Asbjørnsen og Moe. Kjennetegn ved eventyr og skikkelser fra eventyrene. Fortelle om hvordan eventyrene ble til og at de vandret fra bygd til bygd og fra land til land. Leste høyt fra Gutten som kappåt med trollet og Trollene på Heidalsskogen. Sel kommune ligger midt i «eventyrland» og ville vise hvordan naturen med skog og fjell inspirerte til myter og eventyr. Ville også vise at man kan fortelle historier uten å ha en skrevet tekst. Var også viktig å fortelle om norsk kultur og tradisjon. Eventyret om Gutten som kappåt med trollet skapte mye engasjement og interesse. Fortalte fra bok med bilder fra filmene til Ivo Caprino. Disse bildene er veldig beskrivende og fungerte veldig godt for å fortelle og forklare eventyret. 18

19 3. møte: Norrøn mytologi. Fortalte om Norrøn mytologi og bl.a om de viktigste gudene, Åsgård, Hugin og Munin, Jotunheimen osv. Forsøkte å vise hvordan mytologi og eventyr kunne sees litt i sammenheng, at begge er en del av muntlig fortellertradisjon i Norge. Norrøn mytologi er også en stor del av norsk kultur. Prosjektet utviklet seg i en litt annen retning en det vi hadde planlagt da vi søkte penger til prosjektet. Vi kjøpte inn en del eksemplarer i serien Leseglede, enkle tekster beregnet på lesesirkel for innvandrere. Disse ble litt brukt på våren, men det fungerte dårlig å bruke dem i gruppesammenheng. De har allikevel vært utlånt kontinuerlig, både til elever på introduksjonsprogrammet og andre. Fordi vi fokuserte mye på høytlesing har vi forsøkt å finne tospråklige barnebøker, slik at foreldre kan lese høyt på sitt eget språk i tillegg til på norsk. Det finnes ikke mye, men vi har kjøpt inn noe via Det flerspråklige bibliotek. Det er dessverre ikke å finne slike bøker på mer enn et par aktuelle språk. Vi har mange tigrinja- og amhariskspråklige bosatt i kommunen. For disse finnes det ikke tospråklige barnebøker. Vi har brukt en del av pengene til å oppgradere samlingen med bøker beregnet på språkopplæring. Vi har også brukt en del penger på norsk film, som det har vært mye spørsmål om fra de som ønsker å lære seg norsk. Gjennom prosjektet synes vi at vi har fått mer kontakt med voksenopplæringen og flyktningetjenesten i kommunen. Biblioteket har fått mer informasjon og kunnskap om de bosatte innvandrerne i kommunen og om elevene på introduksjonsordningen. Sel kommune har ikke hatt mange innvandrere tidligere, men har tatt i mot flere for bosetting de siste årene. Det er også etablert et flyktningmottak i kommunen. Å bli kjent med de som bor i kommunen vår, og å knytte nærmere bånd til andre som også jobber med denne gruppen er nyttig for oss. Vi har fått mulighet til å formidle bibliotekets tilbud til grupper som det ikke alltid er like enkelt å kommunisere med. Vi har også fått mer forståelse for hva denne brukergruppen har behov for av litteratur og kan enklere kjøpe inn riktige bøker. Vi hadde ikke satt et klart mål da vi søkte om penger til prosjektet, så det er vanskelig å si noe om måloppnåelse. Vi har gjennomført møter og kjøpt inn bøker slik vi søkte om og fikk penger til. ERFARINGER FRA ARBEIDET Vi synes det har vært verdifullt å være med i prosjektet Globale døråpnere og vil si at det har vært vellykket. Gjennom prosjektet har vi knyttet tettere bånd med voksenopplæringen og flyktningetjenesten. Vi har ikke formalisert samarbeidet, fordi disse tjenestene er en del av Sel kommune. Det har også fungert veldig fint uten noen form for avtale. Noe av det vi har lært av denne typen prosjekt, er at man må justere planene underveis og at ting kan bli annerledes enn det man hadde planlagt fra begynnelsen. Uansett om man undersøker og planlegger mye før oppstart, vil det bli nødvendig med endringer og justeringer, siden det er snakk om å jobbe med mennesker med forskjellige språkferdigheter, men også fra forskjellige kulturer. Vi merket at møtene ble forskjellige når det var bare menn eller bare kvinner. Mye av forskjellen ligger i språkferdighetene, som ser ut til å være bedre hos menn, selv om de har vært like lenge i Norge som kvinnene. Språkferdighetene blant kvinner er også forskjellig fra kultur til kultur. 19

20 Vår erfaring med å ha lesesirkel eller lesekafe er at det fungerer ganske dårlig, selv om det er folk som har bodd i Norge i mange år. Når deltakerne skal lese selv, strever de mye. Det er bedre at de blir lest for og at ord blir forklart underveis. Da er det lettere å snakke om teksten etterpå. Å lese fra billedbøker for barn og eventyr fungerte veldig godt for oss. Bilder til teksten var viktig. Det ble mye latter og moro når vi leste fra disse. Mange av bøkene kan være underholdene å lese høyt for voksne også. Prosjektet ble drevet av vikarierende biblioteksjef i prosjektperioden og hun vil ikke være på biblioteket til neste år. Hvorvidt noe lignende kommer til å bli videreført er derfor ikke mulig å si noe om. Dersom det blir videreført. Vil det nok være mest hensiktsmessig og redusere antall møter, og fokusere på høytlesing og fortelle om bruk av barnebøker og bruk av biblioteket. Mange av innvandrerne kommer fra land der bibliotek- og barneboktilbudet ikke er på nivå med Norge. De kommer også ofte fra land hvor høytlesning for barn ikke er vanlig. De fleste av de bosatte innvandrerne har barn eller vil få barn en dag. Derfor er det viktig å gjøre dem oppmerksomme på fordelene med lesing og mulighetene som finnes på biblioteket. 20

21 Vang folkebibliotek diverse tiltak Prosjektstøtte: Vang folkebibliotek har hatt følgende arrangement og tiltak på biblioteket som er knyttet opp mot Biblioteket som en flerkulturell arena/global døråpner - Oppstart mai 2012 Nr. Aktiviteter og tiltak Erfaring/lærdom Samarbeidspartnere Tidsrom 1 Trommeworkshop. Og Konsert med Zwai. Vang mottakssenter Parnerskapsavtale Flykningekonsulent Lørdag 5.mai 2 Informasjonsmøter for Vang Mottaksenter. 100 deltakere fordelt på 2 grupper. Generell informasjon om biblioteket og tema muntlig fortellertradisjon. Plakat og bokutstilling i utstillingsrom med Asbjørnsen og Moe. Snakket om fortellertradisjon i Norge knyttet opp mot fortellertradisjon i 3.verden. Viste filmen Gutten som kappåt med trollet av Ivo Caprino. Dette er blitt en tradisjon. Ca hvert halvår. Et lite tema/formidling ved siden av ren info.hver gang Vang Mottakssenter Onsdag Kl Kl Arabisk laurdag. Historieforteljing på arabisk med Ahmed Jamil Tobasi fra Nordic Black Theatre. Utstilling med arabisk litteratur. Ikke helt vellykket. Bedre planlegging og kvalitetssikring av utøver. 35 deltakere Bør få til et samarbeidsmøte /parnerskapsavtale med Flykningekonsulent Vang internasjonale kulturgruppe. Parnerskapsavtale Flykningekonsulenten i kommunen Vang Mottakssenter Laurdag 15.sep Kl Ekstrahjelp på lørdager. Kommunen har gitt biblioteket kr til en ungdom som har jobbet på biblioteket 10 lørdager i høst. Hun arrangerer spill og arrangerte Nordisk spilldag 10.november. De fleste som spiller på biblioteket er innvandrere og flykninger. Vellykket. 18 deltakere på Nordisk spilldag 5 Datakurs for innvandrer/flykningekvinner. 6 var påmeldt, men det kom bare to.mer forpliktende påmelding. Flykningekonsulent og Vang Mottaksenter Oppstart onsdag 26.sep 3 onsdager. 6 Kouame Sereba: Shama Shama - eventyr, musikk og trommelek. Vellykket Vang internasjonale kulturgruppe laurdag 13.okt. 21

22 20 deltakere Parnerskapsavtale 7 Kulturinformasjon for Vang Mottaksenter. Black Box Theatre spillte forestillingen Kontoret i biblioteket. Vellykket 120 deltakere Vang Mottaksenter 8 Amal Aden. Fra innvandrer til medborger. Velykket 40 deltakere Vang folkeakademi Onsdag 24 oktober 9 Lærverkstad for born med Erik Nimmo 10 deltakere Vang internasjonale kulturgruppe Laurdag 24.nov 10 Bli kjent med biblioteket Besøk av små grupper fra norskopplæringa for omvisning i bibliotek. Uformelt samarbeid med Voksenopplæringa. Vi har hatt et besøk i høst. Samarbeidsmøte i 2013 Partnerskapsavtale Vaksenopplæringa 11 Biblioteket har også depot på 25 ulike språk og jobber med å markedsføre dem mot barnehager, skoler og arbeidsinnvandrere Mye ugjort, mye arbeid. Trenger gode ideer. Har sendt ut info til målgruppene Skoler og barnehager Flykningekonsulent Vang Mottaksenter 12 Norsktime med Elisabeth Sparstad Populært og hyggelig. Åpent for alle - lavterskel Mange ulike nasjonaliteter Vang kommune betaler Hver onsdag kl hele året 13 Filmkveld/Filmrommet. Publikum er 90 % fra mottaket Har vist film hver mandag over snart 2 år. Frivilligarbeid fra biblioteksjefen. Vang internasjonale kulturgruppe Mandager kl Vang internasjonale kulturgruppe har tatt over. Oppstart mandag Frivilligsentralen kontor, lokalerog aktiviteter sammen med bibliotek Vedtatt av kommunestyret. Tanker om åpent bibliotek. Avtale må inngås. Oppstart Jan

23 MÅLOPPNÅELSE Prosjektet er gjennomført i tråd med søknaden og utlysningens rammebetingelser. Vi har fått en betydelig økning i aktiviteter på lørdager med vekt på det flerkulturelle, men også til glede for til bygdas befolkning. Som veldig vellykket er Spelelaurdager og Kouame Sereba; Shama Shama Spelelaurdagen, (Nordisk spilldag 10.nov.) var fin fordi det kom mange ulike nasjonaliteter og det var god stemning. Hadde innleid hjelp som gjorde en god jobb for å gjennomføre turneringa. Det ble arrangert en ny turnering et par uker senere. Forestillingen Shama, Shama var veldig proff. Barna elsket det fordi det var internasjonalt og moro. Å ha slike forestillinger er virkelig å åpne biblioteket globalt. Ellers var Arabisk laurdag mislykket. Fortelleren som skulle fortelle arabiske eventyr var mer opptatt av foreldrene enn barna. Eventyrene uteble, barna gikk, men foreldrene var ganske fornøyde, selv om de trodde de skulle på norskkurs. Synd da alle de arabiske menneskene som er bosatt i Vang var til stede. Erfaring: Bedre kvalitetssikring av forteller og informasjon. Det har vært nyttig å lage partnerskapsavtaler med Vang internasjonale kulturgruppe og Vang Mottak. Vi har kommet i dialog med Vaksenopplæringa og Flyktningekonsulenten og vil følge opp dette til våren. Norsktimen hver onsdag vil fortsette, den representerer en kontinuitet som er meget nyttig for biblioteket. Folk fra mange land, ulike kulturer blir kjent med biblioteket. Vi vil gjerne ha en internasjonal forestilling en lørdag til våren, men det avhenger av om vi har penger til rådighet, men erfaringsmessig er det bedre å arrangere ting om høsten i Vang. Frivilligsentralen flytter inn i januar 2013 og vi har forventninger om at det kan bidra til aktiviteter som felles avislesning etc. om lørdagene. Filmkveld på mandager, info til Mottak og klassebesøk fra Vaksenopplæringa vil fortsette. 23

24 Østre Toten folkebibliotek Lesesirkel, barnehagebibliotek, film Prosjektstøtte: Kommunens flerkulturelle innslag øker og vi opplever at en del innbyggere har en del fordommer mot denne gruppa. Det er vedtak på at det skal bosettes 15 personer i kommunen hvert år. Kommunen har også et Statlig mottak med 166 plasser. Hovedintensjonen vår i denne prosjektperioden var å videreutvikle oss som en møteplass for å integrere bosatte/beboere på mottak/arbeidsinnvandrere bedre i vår kommune. Ved å få dem til å delta på våre arrangementer vil vi bidra til at de får kulturell opplevelse sammen med kommunens øvrige innbyggere. Arbeidet i prosjektperioden: På forhånd visste vi at spredt bosetting og dårlig utbygd offentlig kommunikasjon kanskje vil vanskeliggjøre en mulig deltagelse for mange. Vi har hatt møter og samtaler med mange mulige samarbeidspartnere som Norske kvinners sanitetsforening v/kvinnegruppa Sesam, frivillighetssentralen, voksenopplæringa, flyktningkonsulent på NAV, informasjonsansvarlig på Toten statlige mottak og fått fin dialog. Voksenopplæringa her vi inngått skriftlig avtale med, de andre muntlig enige om hvordan vi kan samarbeide om det å få informert hva som skjer på biblioteket, hva det er som foregår/skal foregå, klokkeslett ting begynner osv. Alle var veldig positive til å samarbeide, men momenter som dårlig transport, klare holde en avtale/klokkeslett mv kunne nok bli vanskelig. Mange på mottak har utfordringer som å takle avslag, vente på svar fra UDI noe som kan være altoppslukende for de det gjelder. Voksenopplæringa var veldig positive til arbeidet, og tenkte på en mulighet der deltagelse på et arrangement kunne være en fast del av den obligatoriske norskundervisninga. Generelt erfarte vi at når man jobber med innvandrergrupper er det ofte vanskelig å måle resultater etter enkelte arrangement. Man må kontinuerlig jobbe mot denne brukergruppa. Det som fungerte bra for en gruppe, kan fungere mindre bra for an annen gruppe. Norskkunnskapene er for eksempel noe som spiller inn og gjør at inntrykkene de sitter igjen med kan variere. Innsatsen må gå over tid, ting på repeteres og gjentas, ressurser må settes inn. 24

25 GJENNOMFØRING Nr. 1 FILMROMMET Mål: Finne ut om filmrommet kan være en integreringsarena Målgruppe: Beboere i mottak/bosatte flyktninger/arbeidsinnvandrere, barn på SFO, alle i kommunen Gjennomføring: Filmrommet er en abonnementstjeneste hvor digitaliserte filmer er frikjøpt for offentlig visning. Vi begynte med visning i juli - på formiddag en dag og ettermiddag en annen dag (se vedlegg) Ble satt fort i gang og distribuerte det ved oppslag i butikk, egne websider/i biblioteket, til skoler og barnehager, brev til mottak, frivillighetssentralen om de kunne hjelpe oss å informere det videre til de som kunne ha mulighet til å komme. Satte i gang fort med bakgrunn av opplysning om at beboere i mottak ikke hadde noe tilbud hele sommerferien, samt at denne gruppen låner mye DVD på biblioteket. Vi ville også teste om det var teknisk tilfredsstillende å vise film på denne måten her. Høsten 2012 fortsatte vi med visninger. Har fått dialog med både mottak og flyktningtjenesten på NAV. De vil aktivt fronte disse tiltakene på informasjonsmøter og oppslag. Distribuerte selv tilbudet i annonser, på egne og kommunens websider, Mjøsby, voksenopplæringa, NAV, mottak, frivillighetssentralen. Vet at avstand til biblioteket og dårlig med offentlig transport er en stor utfordring. Resultat: Lite respons og mange filmer ble ikke vist da ingen kom på ettermiddagsvisningene. Visning i høstferien på dagtid var en suksess. Nådde ikke fram til beboerne på mottak/bosatte flyktninger/arbeidsinnvandrere, men norske barnefamilier møtte opp. Nr. 2 VOKSENOPPLÆRINGA Mål: Få en signert avtale med voksenopplæringa Gjennomføring: Oppland fylkesbibliotek deltok på møte med voksenopplæringa og la fram forslag til avtale. Resultat: Signert samarbeidsavtale med voksenopplæringa for 2012 (se vedlegg) Videreføres for 2013, med tilleggspunkter om fast bibliotekbesøk og opprettelse av utlånsstasjon. Nr.2.1. DAG MED INTRO-ELEVER Mål: Ha alle intro-elevene fra norskundervisningen en hele dagen og presentere biblioteket for dem slik at de kan benytte seg av flere av våre tilbud. Gjennomføring: Voksenopplæringen var på kurs hele dagen og vi hadde de 18 elevene fra Vi informerte om biblioteket, viste fram bøker på morsmål, språkkurs, demonstrerte søking i bokbasen og tjenesten MappaMi, fikk seg lånekort mv. Vi presentere filmrommet for innvandrergruppa og håper at dette vil minske terskelen til å komme på visninger senere på høsten. 25

26 2012 er offisielt Asbjørnsen-år, og i den forbindelse hadde vi en eventyrutstilling og fortalte eventyr og sagn, viste eventyrfilmer for å presentere dem for denne delen av den norske kulturen. Resultat: Hadde en fin dag med elevene, alle fikk seg lånekort og knyttet kontakt med oss. Presenterte folder med alle arrangement de kunne delta på. Mange av dem er flittige brukere av biblioteket nå. Det å kunne bestille/få hjelp til å bestille egnet eller ønsket litteratur var nytt for mange deltakere og noe de senere har benyttet seg av. Nr BARNETEATER Mål: Få et mer flerkulturelt publikum på forestillingen, gjøre det lettere for beboere i mottak/bosatte flyktninger/arbeidsinnvandrere å delta Målgruppe: Beboere i mottak/bosatte flyktninger/arbeidsinnvandrere, alle i kommunen Gjennomføring: Voksenopplæringa, mottaket og NAV ble kontaktet og de skulle aktive jobbe med dette. Vi sendte ut påmeldingslister og mottaket laget egne gratisbilletter som de kunne vise fram ved inngangen, alle påmeldte skulle få gratis inngang. Resultat: Hadde ca 25 påmeldte, men det kom bare 5-6 stk. Vi hadde ikke fulgt med på at nå holdes id-festen. Var til sammen ca 150 totalt på barneteateret. Dette prøver vi igjen ved neste barneteater Nr. 3 KVINNEGRUPPA - SESAM Mål: Arrangere strikke-kveld i biblioteket for gruppa Målgruppe: Kvinnegruppa Sesam s deltakere Gjennomføring: Gruppa er i gang med nye kvelder med strikking som tema. Alle hadde med seg sitt strikkeprosjekt, og vi hjalp de som trengte hjelp. Mange av kvinnene hadde aldri strikket før. Biblioteket var vert for 1 kveld, en sosial kveld med strikking i fokus. Vi på biblioteket hadde tenkt at gruppa kunne hatt et lite prosjekt om Thorbjørn Egner og hans litteratur siden det er Egner år i år, men dette bortfalt da gruppa bare ville satse på strikking. Foregående skoleår hadde vi et opplegg om Sigrid Undset og hennes liv i samme gruppa. Vi utarbeidet lesehefte til sam-lesing og samtale, hadde en kveld på biblioteket om hennes litteratur hvor vi viste fra filmen Sigrid Lavransdatter og de dro på tur til Bjerkebæk i juni. Dette var et veldig vellykket prosjekt. Resultat: 6 deltagende kvinner hadde en sosial aften sammen med oss på biblioteket. Nr. 4 BARNEHAGEBIBLIOTEK Mål: Opprette utlånsstasjon på en barnehage Gjennomføring: Ikke igangsatt. Arbeidet videreføres 2013, men vi har kjøpt inn undervisningsopplegg på eventyr i flere språk (russisk, arabisk, somali, engelsk og polsk), egnet til bruk i skole, barnehage 26