Historien om kvikksølvdamene

Transkript

1 Tittel på prosjektet: Historien om kvikksølvdamene Hvor og når: Oslo. November 2015 Organisasjon og adresse/tlf: ThsF/Parat Lakkegata 23 Postboks 9029 Grønland 0133 Oslo Telefon: Historien om kvikksølvdamene Metoderapport ThsF/Parat 2015

2 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning Sentrale aktører Kvikksølvjentene og Kvikksølvbarna Forskningsrapport og mer gravende journalistikk Saksbehandling og profesjonskamp ThsF veileder NAV Mer forsking Media og lobbyarbeid Seier i Trygderetten NAV tar selvkritikk Debatt i Stortinget og politisk inngripen i Trygderetten NAV snur Gulating lagmannsrett Kvikksølvdommen Erstatningsutbetalinger Oppsummering: Aktiviteter og resultater Tidslinje Referanser

3 1.0 Innledning Denne rapporten samler innholdet i Kvikksølvsaken og kan brukes som en veileder for andre som står overfor liknende saker. Vi kjenner ikke til saker der andre land offentlig har akseptert skadene som følge av kvikksølvforgiftning og betalt ut erstatninger. Denne rapporten har blitt til på bakgrunn av interesse fra våre kolleger i andre land der tilsvarende prosesser har stoppet opp. Målet er å overføre kunnskap. Vi har også samlet referanser til de viktigste dokumentene i saken. Sentrale kilder til rapporten er en gjennomgang av ThsF sitt medlemsblad, Tannhelsesekretæren fra 2007 og fram til i dag. Vi håper rapporten gir dere motivasjon og bidrar til at dere fører kampen videre! Den sentrale problemstillingen i denne saken har vært for det første å påvise at tannhelsesekretærer har vært utsatt for skadelige doser kvikksølv i sitt arbeid. For det andre at kvikksølv kan føre til helseskader som gir rett til yrkesskadeerstatning. De som har blitt utsatt for kvikksølv og fått helseplager har ikke blitt tatt på alvor av leger og myndigheter. Myndighetene har etter hvert vedkjent seg sitt ansvar for at så mange ble utsatt for kvikksølv uten beskyttelse og ventilasjon. 2.0 Sentrale aktører Denne saken har flere viktige aktører. Her følger en kort beskrivelse av de mest sentrale: NRK Brennpunkt Brennpunkt er et samfunnskritisk dokumentarprogram på NRK TV. Programmet begynte sendingene 1996 og er en av de lengstlevende graveredaksjonene i Norge. Programmet er belønnet med nasjonale og internasjonale journalistpriser (NRK Brennpunkt, 2015). Bente Elisabeth Moen Professor i arbeidsmedisin ved Universitet i Bergen Bente Elisabeth Moen gjorde forskningen i pilotprosjektet til «Kvikksølvjentene» for NRK Brennpunkt. Hun er nå Leder av Senter for internasjonal helse ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen (UiB, 2015). 3

4 ThsF Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF) ble stiftet 23. februar 2007, og er en yrkesorganisasjon i Parat som er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Organisasjonen hadde et interimsstyre fra 2005 (ThsF, 2015). NAV NAV er navnet på Arbeids- og velferdsforvaltningen i Norge. NAV var opprinnelig en forkortelse for Ny Arbeids- og Velferdsforvaltning. Navnet viser til reformen, der de tre etatene Trygdetaten, Arbeidsetaten (Aetat) og den kommunale sosialtjenesten, ble slått sammen. Dette ble innledet i 2006 og iverksatt fram til NAV forvalter i 2015 en tredjedel av statsbudsjettet gjennom ordninger som dagpenger, arbeidsavklaringspenger, sykepenger, pensjon og barnetrygd. NAV har også ansvaret for å saksbehandle og utbetale yrkesskadeerstatning som er aktuelt i denne saken (NAV, 2015). STAMI Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er det nasjonale forskningsinstituttet innenfor arbeidsmiljø og arbeidshelse. STAMI er organisert under Arbeids- og sosialdepartementet og jobber for et arbeidsmiljø som forebygger sykdom og fremmer god helse. Instituttet har et tverrfaglig kunnskapsmiljø med kompetanse innen medisin, fysiologi, kjemi, biologi, psykologi og andre fag. Instituttet retter seg mot alle deler av norsk arbeidsliv, og kartlegger miljø- og helseforhold, vurderer faremomenter og foreslår forebyggende tiltak på arbeidsplassene. STAMI het tidligere Yrkeshygienisk institutt (STAMI, 2015). St. Olavs Hospital Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital er Universitetssykehus for Midt-Norge. Arbeidsmedisinsk avdeling har arbeidsmedisinsk og yrkeshygienisk spesialkompetanse når det gjelder sammenhenger mellom fysiske, kjemiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer og alle typer helseskader som følge av slik påvirkning. Hovedoppgaven er å bidra til forebygging av arbeidsrelaterte sykdommer og skader og til å fremme helse i arbeidslivet (St. Olavs Hospital, 2015). 4

5 3.0 Kvikksølvjentene og Kvikksølvbarna NRKs dokumentarprogram Brennpunkt viste dokumentaren «Kvikksølvjentene». Programmet viste den store helserisikoen tannhelsesekretærer hadde vært utsatt for i sitt arbeid med kvikksølv og hvilke helseskader de ble påført. Det ble hevdet at tannhelsesekretærer som arbeidet med tannhelse i perioden kan ha fått yrkesskader. Tannhelsesekretærene ble utsatt for ekstremt høye doser kvikksølvdamp i sitt daglige arbeid. Mange av de som jobbet med kobberamalgam var utsatt for doser (1000 mg/m3) som var inntil 20 ganger høyere enn det som på den tiden var tillat mengde i Norge (50 mg/m3.). Det fantes ikke ventilasjon eller beskyttelsesutstyr for dette arbeidet. Det var heller ingen informasjon fra myndighetene om at dette var helsefarlig, til tross for at det forelå urinprøver som viste ekstremt høye kvikksølvverdier. I samarbeid med arbeidsmedisinsk forsker Bente Moen ved Universitetet i Bergen utførte journalistene en undersøkelse. De sammenliknet rapporterte helseskader blant tannhelsesekretærer som hadde jobbet i den aktuelle perioden opp mot en kontrollgruppe av helsesekretærer med samme alder. Tannhelsesekretærene rapporterte om påfallende flere spesifikke helseskader enn kontrollgruppen. Dette var skader som hukommelsestap, konsentrasjonsproblemer, redusert følelse og prikking i armer og ben, ekstrem tretthet og utmattelse, synsforstyrrelser, ekstrem migrene/hodepine (Kvikksølvjentene, 2005). NRK Brennpunkt opplevde en telefonstorm fra tannhelsesekretærer etter programmet. Leder i interimsstyret til ThsF, Gerd Bang-Johansen skjønte raskt at de måtte på banen. Hun tok kontakt med Brennpunktredaksjonen for å formidle at ThsF eksisterte som en yrkesorganisasjon og at de kunne uttale seg på vegne av yrkesgruppen. Det ble også laget pressemelding slik at flere medier som koblet seg på saken kunne ta kontakt med ThsF. Det ble iverksatt en kartlegging av hvor mange av ThsFs medlemmer som kunne rapportere inn senskader fra kvikksølvforgiftning. Dette utløste et omfattende registreringsog informasjonsarbeid, der mulige skadetilfeller ble registrert. NRK Brennpunkt fulgte opp med et nytt program «Kvikksølvbarna» den Dette programmet kom som en følge av registreringer av innringere etter det første programmet. Påfallende mange rapporterte om blødninger, spontanaborter og registrerte fosterskader (Kvikksølvbarna, 2005). Bang-Johansen er svært klar på at den kritiske journalistikken som Brennpunktredaksjonen har utført i kvikksølvsaken har vært helt avgjørende for det utfallet saken har fått. Både metoderapportene for «Kvikksølvjentene» og «Kvikksølvbarna» har vunnet nasjonale priser fra Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse (Knudssøn, Kjersti og Bakke, Synnøve, 2005). 5

6 4.0 Forskningsrapport og mer gravende journalistikk Etter påtrykk fra ThsF bevilget daværende Arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten (KrF) i 2005 en million kroner til finansiering av en ekspertgruppe ledet av professor Bjørn Hilt ved arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs Hospital i Trondheim (Tannhelsesekretæren 5/10, s. 15). Den første delrapporten kom den 15. februar 2007 og sluttrapporten den 30. oktober 2007 (Hilt m.fl., 2007). En av konklusjonene i denne rapporten er at man støtter antagelsen om at eksponeringen for kvikksølv kan ha utløst kognitive funksjonsforstyrrelser, det vil si hukommelsessvikt, utmattelse, konsentrasjonsvansker og søvnproblemer. Forskningen anslår at mellom personer innen tannhelsesektoren i Norge har senskader som følge av kvikksølvforgiftning. Dette utgjør mellom 1,7 3,2 prosent av de som jobbet med tannhelse i perioden (Hilt m. fl., 2007). Fra 1. januar 2008 ble det innført totalforbud mot amalgamfyllinger i Norge (Tannhelsesekretæren, 1/08, s.14). Journalist Per Kristian Aale (Aftenposten) skrev etter rapporten flere saker om at myndighetene visste om arbeidsforholdene i tannhelsetjenesten. Han ønsket å finne ut hvorfor ikke myndighetene slo alarm for mange år siden. STAMI, som den sentrale premissleverandør for forskning på arbeidsmiljø i Norge fastholdt at de ikke hadde gjort noe galt i denne saken, selv etter ekspertrapporten kom i Etter en bred gjennomgang av samtlige rapporter STAMI (tidligere Yrkeshygienisk institutt) har laget på området helt tilbake til begynnelsen av 1960-tallet fant Aale at myndighetene visste om de kritikkverdige forholdene på tannklinikkene allerede i Aftenposten avdekket at STAMI allerede i 1973 hadde gjennomført samme eksperiment som NRK gjorde i «Kvikksølvjentene» der oppvarming av kobberamalgam sprengte skalaen på måleapparatet for kvikksølveksponering. Likevel var det ingen som tok initiativ til en nasjonal opprydding i bruken av kobberamalgam (Aale, 2007). 5.0 Saksbehandling og profesjonskamp Selv med forskningsresultater som støttet opp og påviste skader av kvikksølvforgiftning, viste det vanskelig å få klar og ryddig saksbehandling i NAV. Systemet var ikke forberedt på denne type saker. Tannhelsesekretærer som søkte om yrkesskadeerstatning opplevde å bli sendt i en rundgang mellom kontorer. Det var mangelfunn opplæring i behandlingen av sakene og det manglet klare retningslinjer for hvilken medisinsk ekspertise som skulle innhentes som grunnlag for NAVs vurderinger i den enkelte sak. Dette førte til en svært ineffektiv saksbehandling (Tannhelsesekretæren, 1/09, s. 12). Advokat Øyvind Vidhammer fra advokatfirmaet Vogt & Wiig ble engasjert for å bistå Parat og ThsF i erstatningssakene. Han var svært kritisk til NAVs framgangsmåte. De som søkte erstatning måtte først få henvisning fra fastlege eller bedriftslege til legespesialister og sykehusavdelinger for å få bekreftet skade. Deretter startet NAV sin utredning der yrkesmedisinere kartla eksponering og vurderte årsakssammenheng. I flere tilfeller utredet de også både diagnose og yrkesårsak. Videre utredninger ble foretatt av leger innen flere 6

7 spesialistområder, blant annet psykologspesialister i klinisk nevropsykologi, som er særlig relevant ved eksponering av nevrotiske stoffer som kvikksølv. Etter en slik bred utredning ble saken sendt til behandling ved det sentrale yrkesskadekontoret til NAV. Der stoppet sakene og NAV stilte krav om videre utredning eller kvalitetssikring. Ingen fikk erstatning. Det viste seg at NAVs yrkessykdomskontor i sin avsluttende behandling av disse erstatningssakene benyttet en rådgivende nevrolog uten yrkesmedisinsk erfaring og med en helt annen faglig tilnærming enn det som var benyttet i den brede utredningen. Vidhammer pekte på at nevrologer ser etter objektive funn og dersom disse ikke er klare nok, konkluderer nevrologen med at det ikke er en årsakssammenheng i saken. Dette beskrev Vidhammer som et nevrologisk sidespor. Det oppstod strid mellom de ulike medisinske metodene og om de var egnet til å vurdere spørsmålet om årsakssammenheng i kvikksølvsakene (Tannhelsesekretæren, 1/09, s. 13).. I 2009 leverer Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) en rapport til Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) om aktivitet og resultater knyttet til utredning av kvikksølveksponert tannhelsepersonell. Den viser at 353 hadde vært til vurdering hos arbeidsmedisinske avdelinger og at 100 ventet på utredning. Av de som var utredet hadde man funnet sannsynlig sammenheng blant 2 % (6 pasienter) og en mulig sammenheng blant 5 % (16 pasienter), (Tannhelsesekretæren 2/07, s. 16). Dette var betydelig færre enn prognosene fra forskningsrapporten til ekspertgruppen i 2007 (Hilt m.fl., 2007). 6.0 ThsF veileder NAV Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF) har bidratt til å sette fokus på saken drevet mye påvirkningsarbeid og samarbeid med ansvarlige myndigheter. Mye arbeid har bestått i å følge opp aktørene og å bruke media bevisst for å formidle informasjon om status i saken og svakhetene i systemet. Det har vært direkte kontakt med toppolitikere og nært samarbeid med forskningsmiljøene (Tannhelsesekretæren 1/09, s. 6). Stor internasjonal interesse har også ført til at nyhetssaker på nettsidene også måtte oversettes til engelsk. Medlemsbladet Tannhelsesekretæren har gjennom artikler og ledere vært en svært viktig informasjonskanal for å formidle saken. Forbundet fikk i den mest hektiske perioden daglig mer enn 30 henvendelser fra bekymrede tannhelsesekretærer og ektefeller som ønsket informasjon og råd om hva de skal gjøre. ThsF/Parat har også bistått medlemmer som ville søke om erstatning med å forberede sakene og følge opp problemer under saksbehandlingen. Ved slutten av 2009 hadde fortsatt ingen tannhelsesekretærer fått godkjent sine saker om yrkesskadeerstatning fra NAV. ThsF har gjennomført mange møter og sendt brev til NAV om sendrektighet i saksbehandlingen til Yrkessykdomskontoret. Det har særlig vært viktig å få svar på hvorfor saksbehandlingen i kvikksølvsakene er annerledes enn i andre løsemiddelsaker? Hvorfor setter NAV bevisbyrden så urimelig høyt i kvikksølvsakene og hvorfor kan ikke arbeidsmedisinere brukes som rådgivende leger ved Yrkessykdomskontoret i NAV? ThsF var tydelig på at alle relevante deler av sykdomshistorikken måtte vurderes i hver 7

8 enkelt sak (Tannhelsesekretæren 4/09, s. 12). Forbundet mente NAV bidro til å opprettholde en profesjonsstrid og foreslo konkret hvilke forskningsmiljøer og hvilke spesialister NAV burde bruke. ThsF mente STAMI ikke burde være et aktuelt alternativ (Tannhelsesekretæren 3/10, s. 16). Tordis Klausen er et godt eksempel på en lang kamp. Hun jobbet som tannhelsesekretær fra hun var 25 år ganger om dagen i mange år kokte hun kobberamalgam til tannfyllinger. Midt på 70-tallet ble hun syk, men fortsatte likevel å jobbe. I 1978 ble hun sykemeldt i nesten ett år, men ingen forstod hva som feilte henne. Hun fikk voldsom hodepine, skjelvinger, utviklet astmaplager og kastet ofte opp store mengder slim. Hun ble erklært 50 % ufør, men fortsatte å arbeide med kvikksølv fram til 1992, da hun ble 100 % ufør. Hun fikk etter hvert mistanke om at sykdommen skyldtes kvikksølvforgiftning og søkte yrkesskadeerstatning. Den ble avslått og hun har tapt saken 2 ganger i rettsapparatet. De ansvarlige arbeidsmiljømyndigheter vitnet mot henne i retten. Hun har brukt mye tid og penger på å følge saken. For å bli trodd. Hun har nå et håp om å få vinne fram med saken sin etter forskningsrapporten i 2007 og ved at flere har søkt om få sakene sine vurdert av NAV. I 2010 er det gått tre år siden saksbehandlingen startet i NAV etter at utredningen ble gjort av henne ved Arbeidsmedisinsk seksjon og deretter Sykehuset i Telemark. Hun har fortsatt ikke fått et vedtak fra Nav Yrkesskadekontor. ThsF fulgte opp denne konkrete saken og sendte brev til NAV i samarbeid med advokat Vidhammer i Vogt & Wiik (Tannhelsesekretæren 3/10, s. 22). Denne rapporten kommer tilbake til saken til Tordis Klausen under punkt «8.0 Media og lobbyarbeid», «12.0 Nav snur» og «15.0 Erstatningsutbetalinger». 7.0 Mer forsking Andre del av studien til professor Bjørn Hilt skulle kartlegge misdannelser hos barn av tannhelsesekretærer. Samme forskningsteam som laget den første rapporten utarbeidet denne. Forskerne inngikk et samarbeid med Tannhelsesekretærenes forbund, Fagforbundet, Den norske tannlegeforening og Norges tannteknikerforbund. Særlig viktig var det å få tilgang til medlemslister for å identifisere kvinnelig tannhelsepersonell fra hele landet. Dette studiet fant ikke klare sammenhenger og konkluderte med at eksponering for kvikksølv ikke gir økt risiko for misdannelser (Hilt m.fl., 2009). ThsF krevde at Arbeids- og inkluderingsdepartementet bevilget langt mer midler og at Norsk forskningsråd skulle prioritere mer og bredere forskning på feltet (Tannhelsesekretæren, 1/09, s. 6). Nasjonalt kunnskapssenter kartla all forskning knyttet til kvikksølvskader hos tannhelsepersonell (Hammerstrøm mfl., 2011). Denne rapporten ble en svært viktig milepæl for å dokumentere at det store flertall av det arbeidsmedisinske miljøet var enig om hvilke symptomer og skader som kunne følge av eksponering av kvikksølv (Tannhelsesekretæren, 1/11, s. 22). Det ble også initiert et nytt forskningsprosjekt som skal se på de hormonelle skadene som innebar blødninger og fjerning av livmor. Her mente man at det kan være høy risiko for 8

9 tannhelsesekretærer som har vært i kontakt med kvikksølv (Tannhelsesekretæren, 3/11, s. 8).. Dette prosjektet har dessverre blitt forsinket i Seksjon for Miljø og arbeidsmedisin ved Oslo Universitetssykehus men alle søknader er godkjent og oppstart skal vurderes i løpet av senhøsten Media og lobbyarbeid ThsF har drevet påvirkningsarbeid overfor politikere, byråkrater og media. Et nytt Brennpunktprogram, «Med NAV i sikte» kom den Dette handlet om tannhelsesekretærer som har søkt yrkesskadeerstatning fra NAV. Disse har uten unntak har fått avslag på sine søknader. Saken til Tordis Klausen får mye oppmerksomhet i dette programmet og samarbeidet mellom Brennpunktredaksjonen og ThsF var tett. Programmet fikk mye medieoppmerksomhet og den nye NAV direktøren erkjente at saken er egnet til å skade tilliten til NAV og lovet en gjennomgang av rutinene innen 1. februar Det var på denne tiden god kontakt mellom ThsF og daværende stortingspolitiker Laila Dåvøy, fra Kristelig Folkeparti (KrF). Hun var svært engasjert i kvikksølvsaken og har ved flere anledninger tatt den opp i Stortinget. Hun leverte en interpellasjon om saken til Stortinget samme dag som Brennpunktprogrammet gikk på lufta. Dåvøy uttalte at påstanden fra NAV om at det ikke eksisterer nevrologiske skader som følge av kvikksølv virket helt meningsløs (Tannhelsesekretæren, 5/10, s. 14). Interpellasjonen om saken i Stortinget ble satt til 10. februar. Den klare kampsaken for ThsF på dette tidspunktet ble at saksbehandling og beslutninger i NAV må skje på samme grunnlag, og med den samme forståelse som hos yrkesmedisinere, når de utreder tannhelsesekretærene. Parallelt med saken om kvikksølv og yrkesskadeerstatning for tannhelsesekretærer var det eksempler på at media blandet inn saker, der pasienter med amalgamfyllinger hevdet å ha fått helseproblemer. Dette skapte forvirring og ThsF måtte markere at det var et tydelig skille mellom disse sakene (Tannhelsesekretæren, 2/3/12, s. 13). 9.0 Seier i Trygderetten 10. desember 2010 får to tannhelsesekretærer medhold i sin ankesak mot NAV i Trygderetten (Trygderetten 10. desember 2010). Dette får stor oppmerksomhet i media. Kjennelsen er tydelig på at koblingen mellom karakteristisk sykdomsbilde og yrkesbetinget skadelig påvirkning etter folketrygdloven skal avgjøres juridisk og ikke medisinsk. Her er det viktig å få klarhet i hvilke skadelige stoffer vedkommende har vært utsatt for i sitt yrke og hvilken skadelig effekt disse kan ha. I følge Trygderetten har ikke medisinere fått en juridisk tilfredsstillende redegjørelse fra NAV om hvilke trygderegler som gjelder for godkjennelse av 9

10 yrkessykdommer likestilt med yrkesskade (Tannhelsesekretæren, 01/11, s. 8). Trygderetten la i sin dom vekt på kvikksølvdokumentasjon samlet inn og publisert av Kåre Lensvik, overingeniør i Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og retningslinjer om kvikksølv utarbeidet av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) (Trygderetten 10. desember 2010). Etter dommen i trygderetten ønsket ThsF å styrke kontakten med NAV. ThsF vil kreve at alle sakene ble vurdert på nytt. Foreningen ville gi konstruktiv støtte for å få hurtig og kvalitativ saksbehandling og rettferdige, individuelle beslutninger i hver enkelt sak. ThsF viser til at det grunnleggende regelverket ble skrevet for en annen tid, der arbeidere i kjemikalieindustrien skulle beskyttes. I nyere tid har det kommet til andre yrkesgrupper som har vært, og stadig er, utsatt for kjemikalier og løsemidler. Her er det viktig å bidra til et oppdatert regelverk, som gir godt grunnlag for forebyggende arbeid, og for behandling av saker som måtte komme opp i framtiden (Tannhelsesekretæren 01/11, s. 5) NAV tar selvkritikk 1. februar 2011 kom granskningsutvalget til NAV, ledet av assisterende arbeids- og velferdsdirektør Yngvar Åsholt med sin rapport. I mellomtiden hadde kjennelsen fra trygderetten den 10. desember kommet og granskningen referer til denne kjennelsen som brudd med trygderettens tidligere praksis, de rammer lovgiver har fastsatt, samt den praksisen NAV har lagt til grunn for sin behandling av denne typen saker (Tannhelsesekretæren 1/11, s. 20). Utvalget mener at det må til en endring i kravene til karakteristisk sykdomsbilde og kravene til graden av eksponering. Saken sendes til Arbeidsdepartementet for politisk vurdering (Tannhelsesekretæren 1/11, s. 20). Men NAV tar også selvkritikk, da behandling av kvikksølvsaker og yrkessykdomssaker tar for lang tid og foreslår at ansvaret for saksbehandlingen for yrkessykdomssaker faglig sett samles yrkessykdomskontoret som én enhet. NAV vil arbeide tettere med helsedirektoratet om å inngå avtaler med helseforetakene, som forplikter seg til å avgi spesialisterklæringer i yrkessykdomssaker. Dette kan føre til at arbeidsmedisinske sentra kan benyttes og stille sin ekspertise til disposisjon. Ellers foreslår granskningsutvalget samarbeid med det arbeidsmedisinske miljøet for å få utarbeidet en mal for hvordan de kan få opplyst en yrkessykdomssak på best mulig måte. De vil også sikre søkerne tilgang til egen saksbehandler via telefon eller personlig møte (Tannhelsesekretæren 1/11, s. 20). 10

11 11.0 Debatt i Stortinget og politisk inngripen i Trygderetten Laila Dåvøys (KrF) interpellasjon kom opp i Stortinget den 10. februar 2011: «Tannhelsepersonell har vært utsatt for helseskadelig kvikksølvdamp under arbeid med amalgam. Flere har fått helseskader på grunn av dette. Blant annet har tannhelsesekretærer vært utredet av arbeidsmedisinske eksperter både ved Haukeland Universitetssykehus og St. Olavs hospital som konstaterer det. Likevel har flere opplevd at NAV kommer til motsatt konklusjon, og dermed får avslag på sine krav om å få godkjent dette som yrkessykdom. Det forekommer også svært lang saksbehandlingstid i disse sakene. Hva vil statsråden gjøre for å sikre rettssikkerheten i denne type saker?» (Stortinget, ) Debatten som fulgte viste stort politiske engasjement for tannhelsesekretærene og en enighet om at saksbehandlingen ikke hadde vært god. Statsråden avsluttet med følgende ord: «Jeg har lyst til å si at i min progressive ungdom var det ikke noen forskjell på jus og politikk. Vi mente faktisk at jusen var veldig politisk, og det vil jeg fortsette å mene» (Stortinget, ) Her er det mulig å tolke henne dit at forståelsen og praktiseringen av regelverket bør kunne endres etter det som er den politiske vilje. Men hva var den politiske vilje? Bjurstrøm satt nå med kjennelsen fra trygderetten og NAVs rapport på sitt bord og velger å gjøre noe oppsiktsvekkende. I stedet for å anke saken til lagmannsretten og få en uavhengig prøving av kjennelsen kontakter hun Trygderetten for å få den til å behandle en ny sak innen kort tid. Dette blir tolket som et kraftig signal om at Trygderetten ikke skal komme til samme avgjørelse en gang til, og at retten må settes med andre dommere enn de som var med på kjennelsen fra desember. Professor og ekspert på forvaltningsrett Jan Fridthjof Bernt, ved Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Bergen beskriver dette som et brudd på god forvaltningsskikk og i strid med elementær statsrett (Tannhelsesekretæren, 3/11, s. 17). Han uttaler videre at statsråden overprøver Trygderettens avgjørelse og ber den komme tilbake med en ny avgjørelse som er i overensstemmelse med det hun mener er den riktige forståelsen av den rettslige problemstillingen. Han mener grensen mellom juss og politikk brytes ned på en bekymringsfull måte og, at Trygderettens posisjon som uavhengig faglig instans til vern av borgernes rettsikkerhet, undergraves. Bernt sier videre at dersom statsråden er misfornøyd med Trygderettens lovtolkning, kan hun korrigere denne ved forskrift eller forslag til lovendring som avklarer det aktuelle rettsspørsmålet slik hun ønsker (Tannhelsesekretæren, 3/11, s. 17). Denne nye utplukkede saken i Trygderetten ble avgjort av en utvidet sammensetting av fem medlemmer. De berørte parter i saken, ThsF og Fagforbundet, fikk ingen mulighet til å påvirke valg av sak. Avgjørelsen som kom falt i favør av Bjurstrøm og NAV. Retten la imidlertid vekt på at denne saken skilte seg ut fra de foregående kvikksølvsakene. Både advokaten for kvinnen som gikk til sak mot NAV, Carl Gunnar Sandvold og ThsFs eksterne advokat Øyvind Vidhammer kommenterte at denne saken verken var representativ, prinsipiell eller trekker opp noen generelle retningslinjer for andre kvikksølvsaker (Tannhelsesekretæren 5/11, s. 10). Dette var med andre ord nok et sidespor i saksbehandlingen av kvikksølvsakene. 11

12 12.0 NAV snur I april 2012 kom nyheten om at Tordis Klausen sitt krav om yrkesskadeerstatning var godkjent i NAV med virkning til tilbake til 1992 (Tannhelsesekretæren 2/3/12, s. 12) Gulating lagmannsrett 17. januar 2013 fastslår Gulating lagmannsrett at Bertha Regina Serigstad har vært utsatt for kvikksølveksponering og har en yrkessykdom. Hun hadde anket et avslag i Trygderetten fra (TRR ) og ble representert av Fagforbundets advokat Anne-Gry Rønning og LOs advokat Lars Olav Skårberg. Lagmannsretten legger til grunn at Trygderetten hadde en for rigid tilnærming til hvilke kriterier som må være oppfylt for å få godkjent en kvikksølvskade som yrkesskade. Trygderetten krevde spesifikke symptomer og dokumentasjon på at sykdommen inntraff i samme tidsrom som eksponeringen fant sted. Lagmannsretten legger til grunn at det ikke kan kreves spesifikke symptomer som utelukker eller bekrefter kvikksølvforgiftning. Spørsmålet må baseres på en totalvurdering av symptomer. Effekten av forgiftningen vil være avhengig av eksponeringsnivå og tidsrommet for eksponering, noe som kan variere fra person til person. Vitneforklaringene viste også at store deler av det arbeidsmedisinske miljøet ikke stiller seg bak praksisen til NAV og trygderetten (LG ). Et interessant moment i dommen er også hvordan NAVs eksterne konsulent i nevrologisk yrkessykdom og sakkyndig vitne uttaler at «symptombildet som synes å ha progrediert etter eksponeringen like gjerne skyldes andre faktorer som et kronifisert smertebilde og et stort forbruk av medikamenter». Dommen oppsummerer hans vitneforklaring: «Han mente det er vanskelig å være sikker og konkret ved såpass diffuse symptomer og den lange tiden som er gått.» (LG ). Dette gir en god generell beskrivelse av hvordan NAV i mange av kvikksølvsakene ikke bare har søkt etter å så tvil om sammenhengen mellom eksponering for kvikksølv og sykdomssymptomene. NAV har åpenbart også aktivt søkt å sannsynliggjøre alternative forklaringer til symptomene. Parats advokat Øyvind Vidhammer i Simonsen Vogt Wiig uttrykte i etterkant et sterkt ønske om at staten skulle anke til Høyesterett da en endelig avgjørelse der ville kunne få betydning for andre lignende saker og medføre ny behandling av saker der tannhelsesekretærer tidligere har tapt i Trygderetten (Tannhelsesekretæren, 1/2013, s. 18). Staten anket saken til Høyesterett (Tannhelsesekretæren, 4/13, s. 14). 12

13 14.0 Kvikksølvdommen Den 12. desember 2013 ga Høyesterett Bertha Regina Serigstad enstemmig medhold og tilkjente den tidligere tannlegeassistenten ,- kroner i saksomkostninger, i tillegg til at staten måtte betale Fagforbundet ,- kroner i saksomkostninger (Rt ). Høyesterett erklærte Trygderettens tidligere avgjørelse ugyldig og fastslo at praksis i tilknytning til disse kvikksølvsakene ikke var i tråd med det som er allment akseptert medisinsk kunnskap. NAV og Trygderetten hadde vært for rigide og strenge i vurderingen av hvilke helseplager tannhelsesekretærene fikk som følge av kvikksølvforgiftning (Tannhelsesekretæren, 1/14, s. 12). Den nye Arbeids- og sosialministeren, Robert Eriksson, gikk raskt ut med at erstatningssakene for kvikksølvskadde tannlegeassistenter hadde høyeste prioritet i NAV og at det var snakk om måneder før det vil bli utbetalt erstatninger. Han hadde allerede i 2010 uttalt seg svært støttende til tannhelsesekretærene som søkte om yrkesskadeerstatninger (Tannhelsesekretæren, 1/14, s.12). Parats eksterne advokat Øystein Vidhammer kommenterte at før dommen fra Høyesterett var det kun et høyst begrenset sykdomsbilde som ble godkjent som yrkesskade av Trygderetten. I tillegg har det blitt stilt krav til at om at alle disse symptomene må ha vært til stede noenlunde samtidig. Dette har medført at de fleste har fått avslag (Tannhelsesekretæren, 1/14, s. 12). Arbeidsminister Eriksson oppfordret også de som ikke er omfattet av dommen, og som tidligere har fått avslag om erstatning, om å søke på nytt. Høyesterett hentet inn skriftlige uttalelser fra i alt sju sakkyndige vitner. Professor dr. med. Jan Olav Aaseth og overlege dr. med. Helge Kjuus var rettsoppnevnte sakkyndige og avga både skriftlige erklæringer og forklaringer for retten. Høyesterett skriver at det kan være et langt bredere spekter av helseplager som kan være forårsaket av eksponering for kvikksølv. I dommen omtales økt trettbarhet, nedsatt konsentrasjon, svimmelhet, giktplager, synsforstyrrelser i tillegg til angst og depresjonsplager. Høyesterett presiserer også at det ikke kan stilles krav om at plagene har gjort seg gjeldende samtidig (Rt ). Avgjørelsen bekrefter dermed at en rekke helseplager og det sykdomsbildet som mange tannhelsesekretærer har slitt med, kan være følger av kvikksølveksponering (Tannhelsesekretæren, 1/14, s. 12). Etter dommen sendte ThsF/Parat ut særskilt brev til medlemmer som vi tidligere hadde bistått, og som hadde fått endelig avslag. Disse medlemmene fikk spørsmål om de ønsket å fremme saken på nytt, og om de ønsket videre bistand. En rekke tannhelsesekretærer hadde også tidligere registrert helseplager, men likevel valgt ikke å fremme krav for NAV, da de visste at vurderingen var så streng, at det i praksis var umulig å få medhold. ThsF oppfordret også disse til å fremme krav i lys av Høyesterettsdommen (Tannhelsesekretæren, 1/14, s. 14). ThsF presiserte at det fortsatt var en rekke vilkår som må være oppfylt for at man skal få godkjent yrkesskade (Tannhelsesekretæren, 1/14, s. 14). Vidhammer kommenterer ved gjennomgang av denne rapporten at selv om Høyesterett i Kvikksølvdommen utvidet det symptombildet som kan godkjennes som et karakteristisk sykdomsbilde, er det ytterligere to vilkår som må være godkjent for å få godkjent en yrkessykdom. For det første må det sannsynliggjøres at eksponeringsomfanget er 13

14 tilstrekkelig og for det andre må symptomene ha inntruffet i rimelig tid etter at eksponeringen opphørte. For disse vilkårene er NAVs og Trygderettens fortsatt relativt streng og rigid. Fortsatt får mange tannhelsesekretærer avslag med den begrunnelse at et eller begge disse vilkårene ikke er oppfylt. Flere saker er nå på vei inn i rettssystemet. Det gjelder saker for medlemmer både fra ThsF/Parat og Fagforbundet. For disse vilkårene er det fortsatt behov for en nærmere rettsavklaring. Sannsynligvis av Høyesterett Erstatningsutbetalinger Kvikksølvsaken og sakene mot staten har hatt en prinsipiell karakter. Yrkesskadeerstatningene som er utbetalt fra NAV er relativt små beløp. De åpner imidlertid for avklaringer med forsikringsselskap som i noen tilfeller har utløst forsikringsutbetalinger på opp mot to millioner kroner (Tannhelsesekretæren, 1/5, s. 5). Tordis Klausen har så langt gått to runder i rettsapparatet med sitt forsikringsselskap før hun vant frem i Borgarting lagmannsrett i april 2015 (nrk.no, ). Forsikringssaken er nå anket til Høyesterett og skal behandles 26. og 27. januar Spørsmålet som skal behandles her er konstateringstidspunkt og foreldelse i forhold til når lov om yrkesskadeerstatning trådte i kraft. Skadene skjedde lenge før denne loven trådte i kraft. Hva skal til for likevel å være omfattet av yrkesskadeforsikringen og når ble skaden fastslått som en kjensgjerning? Denne saken vil ha stor betydning for flere tannhelsesekretærer fordi mange av disse skadene skjedde for mange år siden. Det er også viktig å få med at mange av de som meldte om skader dessverre har gitt opp sine saker på grunn av dårlig helse og kampen mot systemet som ble for belastende (Tannhelsesekretæren, 1/5, s. 5) Oppsummering: Aktiviteter og resultater ThsF/Parat har jobbet svært hardt og brukt mye ressurser på denne saken (Tannhelsesekretæren, 1/5, s. 5): Vi allierte oss med TV, radio og aviser for å få fram historien om kvikksølvjentene Vi tok initiativ til og fikk godkjenning for forskningsarbeid på dette området Vi drev aktivt informasjonsarbeid basert på forskningsresultater for å skaffe arbeidsmedisinere et holdbart grunnlag for deres arbeid Vi drev lobbyarbeid mot fagmiljøer, byråkrati og politikere på høyt nivå for å få oppmerksomhet om saken Vi har hele tiden fulgt opp alle tannhelsesekretærene som var syke 14

15 Resultater: Vi klarte å endre fagmiljøenes holdning til fakta i saken Vi har påvirket politikere til å ta ansvar og fatte beslutninger Vi har vært hovedbidragsyter til at denne saken har blitt dokumentert så godt at den har vunnet frem i rettssystemet Hva har gitt oss denne seieren: NRK Brennpunkt med programmet «Kvikksølvjentene», «Kvikksølvbarna» og «Med NAV i sikte» Vår evne til å prioritere og holde fokus på det som er viktig Vår tålmodighet og evne til å stå i motgang Vårt gode nettverk og en god informasjonsstrategi og evnen til å påvirke over tid Vår hovedorganisasjon Parat ThsF ønsker å rette en stor takk til vår leder Gerd Bang- Johansen og til Redaktør for vårt medlemsblad Tannhelsesekretæren, Trygve Bergsland. Dere har lagt ned en stor arbeidsinnsats og bidratt til at vi har vunnet frem i kvikksølvsaken. 15

16 17.0 Tidslinje 16

17 Referanser Dokumentarer: «Kvikksølvjentene», NRK Brennpunkt, : Kvikksølvbarna, NRK Brennpunkt, : Med NAV i sikte, NRK Brennpunkt, : Metoderapporter: Knudssøn, Kjersti og Bakke, Synnøve: Metoderapport «Kvikksølvjentene», 2005: Knudssøn, Kjersti og Bakke, Synnøve: Metoderapport «Kvikksølvbarna», 2005: Aale, Per Kristian: Metoderapport «Kvikksølvsaken», 2007: Forskningsrapporter: Eksponering for kvikksølv hos tannhelsepersonell og forekomst av mulige seneffekter. Delrapport og sluttrapport fra ekspertgruppen ledet av professor i arbeidsmedisin Bjørn Hilt: Delrapport (Hilt mfl., 2007): pport pdf 17

18 Sluttrapport (Hilt mfl., 2007): _kvikksolv.pdf Rapport om misdannelser (Hilt mfl., 2009): rt_misdannelser_tannhelse.pdf Rapport fra Kunnskapssenteret Systematisk oversikt Kvikksølveksponering hos tannhelsepersonell (Hammerstrøm, KT mfl, 2011): Stortingsdokumenter: Laila Dåvøys interpellasjon på Stortinget, med påfølgende debatt: Nettsider: NRK Brennpunkt: NAV: ThsF: Bente Moen, UiB: STAMI: St. Olavs Hospital Arbeidsmedisinsk avdeling: 18

19 Rettsdokumenter: Trygderetten Trygderetten 10. desember Ankenr: 09/ Trygderetten Trygderetten 24. september TRR (Vedlegg 1) Gulating Lagmannsrett LG (Vedlegg 2) Høyesterett Kvikksølvdommen, Rt s (Vedlegg 3) Nettartikler: Nrk.no, : Artikler i medlemsbladet til ThsF - Tannhelsesekretæren: «Stor seier» 1/07- Side 9 «Tungmetaller kvikksølv» 1/7 Side 10 «Urinprøve kan påvise kvikksølv» 1/07 Side 12 «Nye grenseverdier for kvikksølv!» 2/07- Side 4 «Tannhelsesekretærenes helse» 2/07- Side 10 «Ministeren støtter tannhelsesekretærene» 2/07 Side 12 «30 år med kvikksølv» 3/07- Side 18 «Kvikksølvregistreringen» 3/07 Side 18 «Lederen Arbeidet fortsetter» 4/07- Side 5 «Kvikksølvrapporten del 2: Sammenheng mellom skader og målte verdier» 4/07 Side 10 «Begrepsavklaringer» 4/07 Side 11 «Unike urinprøver» 4/07 Side 12 19

20 «Statsråden lovet midler til mer forskning» 4/07 Side 12 «Sent men godt» 4/07 Side 13 «Farvel Amalgam» 1/08 Side 14 «Kvikksølvskader på barn» 5/08 Side 12 «Lederen Kvikksølvsaken hva nå?» 1/09 Side 6 «Manglende kompetanse hos NAV? Kvikksølvskadde treneres» 1/09 Side 12 «Bjarne Håkon Hansen» 1/09 Side 12 «Kvikksølv forbudt i Sverige» 1/09 Side 17 «Rapport levert AID» 2/09 Side 16 «Husk!» 2/09 Side 17 «Kvikksølvsaken» 4/09 Side 12 «Ikke økt risiko for misdannelser» 1/10 Side 17 «Kvikksølvsakene blir ikke tatt på alvor» 2/10 Side 19 «Lik behandling av kvikksølvskadene i NAV» 3/10 Side 16 «Grenseløs saksbehandlingstid» 3/10 Side 22 «Skadet på jobben» 4/10 Side 16 «Parat med økt fokus på yrkesskader» 4/10 Side 17 «Lederen - Vi skal vinne kampen i fellesskap» 5/10 Side 6 «Kvikksølvsaken til Stortinget» 5/10 Side 14 «Fakta om kvikksølv» 5/10 Side 15 «Kvikksølvsaken ett skritt videre» 1/11 Side 5 «Seier i trygderetten» 1/11 Side 8 «Uenighet og uklarhet» 1/11 Side 12 «Kvikksølveksponering» 1/11 Side 14 «Fokus på yrkesskadesaker» 1/11 Side 16 «NAV med selvkritikk» 1/11 Side 20 «Forskning på kvikksølvskader» 1/11 Side 22 «Lederen - Samarbeid om tannvern og forskning» 3/11 Side 5 «Blødninger og misdannelser» 3/11 Side 8 «Bjurstrøm dikterer trygderetten» 3/11 Side 17 «Tap i Trygderetten» 5/11 Side 10 «Utskiftning av amalgamfyllinger» 5/11 Side 15 «Kvikksølvskade godkjent som yrkessykdom» 2/3/12 Side 12 «Kvikksølvforvirring» 2/3/12 Side 13 «Ny seier i retten for kvikksølvskade» 1/13 Side 18 «Kvikksølvsak i Høyesterett» 4/13 Side 14 «Tannhelsesekretær vant i Høyesterett» 1/14 Side 12 «Hva skjer nå» 1/14 Side 14 «Noen viktige presiseringer» 1/14 Side 15 «Leder Historien om kvikksølvsaken en suksesshistorie» 2/15 Side 5 20