HANDLINGSPLAN FOR UTDANNING ( )

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HANDLINGSPLAN FOR UTDANNING 2001-2005 (25.07.2001)"

Transkript

1 HANDLINGSPLAN FOR UTDANNING ( )

2 ALLE SKAL HA RETT OG MULIGHET TIL Å GJENNOMFØRE DEN UTDANNINGEN DE SELV ØNSKER. 2

3 INNLEDNING Hvorfor satse på utdanning? EL & IT Forbundet har i dag et bredt utdanningspolitisk engasjement. Hvorfor er dette viktig? Mange av EL & IT Forbundets medlemmer vet hva en solid fagutdanning betyr i forhold til sikkerhet, kvalitet og trivsel i arbeidet. Dette har alltid vært viktige argumenter for å engasjere seg utdanningspolitisk. Mye tyder på at et slikt engasjement vil bli enda viktigere enn før. De omfattende endringene i samfunns- og arbeidsliv de siste årene stiller større krav til omstillingsevne, både for den enkelte arbeidstaker og for virksomhetene. Høyt utdannet arbeidskraft blir sett som et avgjørende konkurransefortrinn i den nye, internasjonale konkurransesituasjonen. I det framtidige arbeidsmarkedet vil utdanning bli avgjørende for den enkeltes jobbsikkerhet, både for å henge med i omstillinger på arbeidsplassen, og for mulighetene til å søke nye jobber. Kunnskap som før var anvendelig over flere generasjoner, blir i dag utdatert i løpet av få år. Den generelle satsingen på utdanning i samfunnet fordrer at EL & IT Forbundet har et aktivt og gjennomtenkt forhold til utdanningspolitiske spørsmål. En overordnet målsetting er at alle skal få rett og mulighet til å gjennomføre den utdanning de selv ønsker. Mulighetene for å tilegne seg ny og verdifull kunnskap må være lik for alle. Hvis ikke står vi i fare for å utvikle nye klasseskiller mellom de som har utdanning, og de som ikke har det. De som står uten utdanning stiller svakere på arbeidsmarkedet og har færre utviklingsmuligheter i jobbsammenheng. De ansattes muligheter for medvirkning på arbeidsplassen blir også begrenset. Hva skal vi med en handlingsplan for utdanning? En handlingsplan for utdanning skal være til hjelp og motivasjon for distriktene i et målrettet arbeid med utdanningspolitiske spørsmål. Den skal også fungere som et verktøy for forbundets sentrale organisasjon i møter, konferanser, skoledebatter, i forbindelse med høringsuttalelser og andre steder hvor forbundet presenterer sine utdanningspolitiske standpunkter. Handlingsplanen skal bidra til å se all utdanning sammenheng. Dette gjelder ikke bare det offentlige utdanningssystemet. Vi vil også ta for oss tillitsvalgtopplæringen, utfordringene i 3

4 forhold til dokumentasjon av realkompetanse, og retten til etter- og videreutdanning. Et spesielt satsingsområde er å gjøre tillitsvalgtopplæringen til en attraktiv utdanning for forbundets medlemmer. Vi mener også at en bred utdanningspolitisk satsing vil gjøre EL & IT Forbundet til en mer attraktiv politisk organisasjon for medlemmene. Handlingsplanen vil også være en naturlig oppfølging av EL & IT Forbundets prinsipp- og handlingsprogram, som ble vedtatt på landsmøtet. Vi ønsker at handlingsplanen skal skissere de mest sentrale utdanningspolitiske utfordringer, mål og tiltak de neste fire årene. Disse bør oppdateres årlig i forbindelse med aktivitetsplanlegging og budsjettbehandling i distriktene, og i forbundets sentrale organisasjon. Hva inneholder handlingsplanen? Handlingsplanen er delt inn i fem hovedkapitler som tar for seg utfordringer, mål og tiltak. Det første kapitlet tar for seg det offentlige utdanningssystemet i Norge, fra grunnskolenivå til høyskole- og universitetsnivå. Det er lagt særlig vekt på videregående nivå. Kapittel to tar for seg etter- og videreutdanning. Ved siden av de mer generelle utfordringene og målsettingene, har vi forsøkt å si noe om hvilke målsettinger som bør oppfylles spesielt med tanke på personer som tar etter- og videreutdanning på videregående nivå, på mellomnivå og på høyere nivå. Kapittel tre fokuseres forbundets tillitsvalgtopplæring. Vi har forsøkt å se hvilke muligheter som eksisterer for å få tillitsvalgtopplæringen anerkjent som formell utdanning. Dette er et utdanningspolitisk område vi spesielt vil rette oppmerksomhet mot i tida som kommer. Kapittel fire tar for seg mye av det praktiske arbeidet med tilrettelegging og gjennomføring av forbundets kursvirksomhet, men også organisasjonsutvikling i bedrift og organisasjon, kompetanseutvikling, og den kunnskapsutvekslingen som skal foregå i alle møtesituasjoner mellom forbundet og medlemmene. 4

5 Kapittel fem tar opp et dagsaktuelt tema Dokumentasjon av realkompetanse. Dette er en aktuell problemstilling for mange og som burde vekke særlig interesse hos mange av forbundets medlemmer. Kapittel seks tar for seg lese- og skrivevansker som i AOFs kampanje avdekke dramatiske tall for hvordan dette problemet er fordelt i de forskjellige samfunnslag. Det er all grunn til å tro at dette problemet finnes i forbundets medlemsmasse. Grafisk framstilling av strukturen i handlingsplanen 5

6 INNHOLDSFORTEGNELSE FORMÅL 2 INNLEDNING 3 GRAFISK FRAMSTILLING 5 1. DET OFFENTLIGE UTDANNINGSSYSTEMET I NORGE Grunnskole Utfordringer Mål Særskilte aktiviteter og tiltak for Videregående utdanning/opplæring Generelle utfordringer Generelle målsettinger Innhold i opplæring og undervisning/kompetanseoppnåelse Fagstruktur Fagopplæring i bedrift Fagprøven Rekruttering Studiefinansiering Innflytelse Internasjonalisering Særskilte aktiviteter og tiltak for Mellomnivå (Teknisk Fagskole/private utdanningsinstitusjoner) Utfordringer Generelle målsettinger Opplæringen Opptakskrav Finansiering Dokumentasjon Studiekompetanse Høyskole/universitetsutdanning Utfordringer Generelle målsettinger 22 6

7 2. ETTER- OG VIDEREUTDANNING Generelle utfordringer Generelle målsettinger Målsettinger for EVU på videregående nivå Målsettinger for EVU på mellomnivå Målsettinger for EVU på høyere nivå Særskilte aktiviteter og tiltak for TILLITSVALGTOPPLÆRINGEN Utfordringer Mål Særskilte aktiviteter og tiltak for HVORDAN GJØR VI DET? TILRETTELEGGING OG FORMIDLING Utfordringer Mål Tiltak og aktiviteter DOKUMENTASJON AV REALKOMPETANSE Utfordringer Mål Særskilte aktiviteter og tiltak for LESE- OG SKRIVEVANSKER Utfordringer Tiltak og aktiviteter DEFINISJONER REFERANSER 38 7

8 1. DET OFFENTLIGE UTDANNINGSSYSTEMET I NORGE GRUNNSKOLEN Formål EL & IT Forbundet ønsker å sikre en enhetlig, felles grunnskole Utfordringer Skolen skal være et sted hvor elevene lærer gjensidig respekt og toleranse for hverandre uavhengig av sosial, kulturell og etnisk bakgrunn. Den offentlige skolen må ha en kvalitativt høy standard, og hver enkelt elev må få et tilbud som er tilpasset individuelle behov og forutsetninger. Enkelte skoler sliter med å gi et fullverdig utdanningstilbud. p. g. a. dårlig økonomi. Utfordringen ligger både i å skaffe oppdatert utstyr og oppdaterte lærekrefter. Det er derfor nødvendig med økte statlige økonomiske overføringer til skolen. EL & IT Forbundet ser med bekymring på veksten i antall privatskoler og forskjellen mellom utdanningstilbud i ulike kommuner. Dette kan komme i konflikt med målsettinger om utjevning av sosial ulikhet. Offentlige tilskudd til privatskoler gir mindre å fordele til de offentlige skolene. I enkelte, mindre lokalsamfunn har etablering av privatskoler resultert i et svekket offentlig tilbud, og i noen tilfeller nedlegging av det offentlige skoletilbudet. Det må ikke bli slik at den kvalitativt beste skolen blir forbeholdt elever med økonomisk ressurssterke foreldre. Funksjonshemmede er en gruppe som bør omtales særskilt i debatten om private grunnskoler. Det er fordi de i flere tilfeller ikke får dekket sine opplæringsbehov innenfor den offentlige grunnskolen. Det må være en målsetting at det offentlige skal gi funksjonshemmede et offentlig, fullverdig og gratis opplæringstilbud. Der det ikke eksisterer slike offentlige tilbud bør staten sekundært gå inn og dekke driftsutgiftene til private grunnskoler som kan gi slike tilbud. EL & IT Forbundet er spesielt opptatt av å sikre rekrutteringen til yrkesfagene i videregående skole. Grunnskolen er en viktig arena, hvor grunnleggende holdninger til praktisk og teoretisk 8

9 kunnskap overføres. Dette må reflekteres både i de ulike fagene i grunnskolen, og i grunnskolens yrkesveiledning overfor elevene Mål Lik rett til utdanning Gratis utdanning Opprettholde og styrke en offentlig felles enhetsskole Større statlige økonomiske overføringer til skolen. Redusere/fjerne statsstøtte til private grunnskoler med tilsvarende paralleller i offentlige grunnskoler Styrke og integrere IKT - opplæringen både faglig og pedagogisk Utvikle kunnskap om norsk arbeidsliv/arbeiderbevegelsen Sikre et forsvarlig arbeidsmiljø i skolen for både elever og lærere Utbygge gode skolefritidsordninger Styrke yrkesveiledningen Sikre grunnskolen tilstrekkelige økonomiske rammevilkår Særskilte aktiviteter og tiltak for 2001 EL & IT Forbundet vil sette i gang særskilte tiltak som skal styrke yrkesveiledningen i grunnskolen, arbeide for at elever får tilbud om utplassering i energi-, elektro-, tele-, og itbedrifter, og utarbeide materiell som kan benyttes i prosjekter om bransjens arbeidsområder. 9

10 1. 2. VIDEREGÅENDE UTDANNING OG - OPPLÆRING Formål EL & IT Forbundet ønsker å sikre en enhetlig, felles videregående utdanning Generelle utfordringer Privatisering På lik linje med utviklingen på grunnskolenivå ser vi en økt tendens til privatisering av de videregående skolene. Betalingsskolene er i ferd med å bli et permanent supplement til de offentlige skolene. Hvilke konsekvenser vil det få? Er vi i stand til å reversere denne utviklingen? Gjennom ordningen med egenbetaling kan de private videregående skolene få mer ressurser til undervisningen enn de offentlige skolene. Det må ikke bli slik at de beste lærerne og de mest ressurssterke elevene søker seg til privatskolene. Hvilke virkemidler må settes inn for å motvirke denne utviklingen? Hvordan skal vi sikre en offentlig videregående skole med høyest mulig kvalitet, og hvordan skal enkeltindividets behov ivaretas innen rammen av en fellesskole? Fagprøven En annen side av privatiseringsdebatten er en dreining i retning av alternative private fagprøveinstanser. For å redusere kostnadene knyttet til denne virksomheten utprøves nye, forenklede prøveformer. Kvalitetssikringen av deler av fagutdanningen overtas av bedriftene. Hva kan gjøres for å opprettholde den kvalitetssikringen som fagprøveinstitusjonen tradisjonelt har representert? Etter Reform 94 ble fagprøveordningen mer omfattende enn den tidligere hadde vært. Myndighetene er likevel ikke fornøyde med dagens ordning og ønsker å prøve ut alternative prøve- og vurderingsformer, deriblant en vurdering av lærlingene underveis i fagopplæringen. EL & IT Forbundet deltar i denne utprøvingen med elektrikerfaget gjennom Opplæringsrådet for Elektro- og Elektronikkfag. En forutsetning for å innføre nye fagprøveordninger må være at de nye evalueringsmetodene gir en objektiv kvalitetssikring av utdanningen. 10

11 Rekruttering Rekrutteringen til yrkesfagene, deriblant elektrofagene, har gått nedover de siste årene. Dette truer på sikt rekrutteringen til flere bransjer. Dette er en bekymringsfull utvikling. Hva kan gjøres for å bedre rekrutteringen til yrkesfagene? Selv i en situasjon hvor etterspørselen etter arbeidskraft er stor, er det enkelte grupper som har større vansker enn andre med å skaffe seg lærekontrakt. Jenter og innvandrere er eksempler på slike grupper. Hva kan gjøres for å bedre rekrutteringen blant disse gruppene? Skolestrukturen Skolestrukturen betyr mye for retten og muligheten til å velge sin egen utdanning. En desentralisert skolestruktur er viktig for at folk i distriktene skal få et fullverdig utdanningstilbud. Samtidig må utdanningstilbudene ved de videregående skolene rundt om i landet være av en viss størrelse og bredde, for å sikre et utviklende fagmiljø. Tilbudsstrukturen i elektro- og elektronikkfagene Utviklingstrekk i samfunnet tilsier at det er ønskelig med en mer fleksibel struktur og bredde i fagene. Stortinget ønsker å redusere antall grunnkurs og VK I kurs, bl. a for å gjøre eventuelle omvalg enklere. For å møte denne utviklingen er det viktig at EL & IT Forbundet følger opp debatten omkring disse problemstillingene. Det må tas stilling til om vi skal arbeide for en større bredde i det enkelte fag, eller om det vil være mer fornuftig å tilrettelegge for fleksible overgangsordninger mellom ulike fag. Her må vi også vurdere fag som er lagt utenfor strukturen til de tradisjonelle elektro- og elektronikkfagene, som for eksempel IKT driftsfag og grafiske formgivingsfag for IKT - fagene. I et høringsforslag om endringer i forskrift 28. juni 1999 nr. 722 til opplæringsloven, er det lagt fram forslag om å innføre begrepet lærekandidat i fagopplæringen. Med etablering av lærekandidat innføres et nivå under fagbrevordningen i yrkesfagene. Det er foreslått at en lærekandidat per definisjon er en: ( ) kandidat som har skrevet opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet mener at det skal være mulig for en lærekandidat å avlegge ordinær fagprøve, og har i den sammenheng vurdert to alternative framgangsmåter. I alternativ 1 er det fylkeskommunen ved opplæringsnemda som godkjenner om en lærekandidat kan gå over fra opplæringskontrakt til lærekontrakt. Her er det 11

12 arbeidsgiveren som i hovedsak foretar den faglige godkjenningen. EL & IT Forbundet foretrekker alternativ 2 hvor lærekandidater må ha et kompetansebevis, og avlegge en teoretisk prøve som tilsvarer prøven for praksiskandidater. Den praktiske fagprøven skal gjennomføre på ordinær måte. Internasjonaliseringen Innen utdanningsområdet er det verken i Europa eller andre steder iverksatt en direkte samordning av utdanningen. Det er heller ikke satset på utvikling av direktiver eller standarder på dette området, utover to direktiv som forutsetter at landene skal anerkjenne hverandres utdanning på noen områder etter gitte kriterier. I stedet har det vært satset på utvekslings- og utviklingsprogram for å gjøre samfunnssystem og utdanningssystem i ulike land, mer kjent. Arbeidet med disse programmene og internasjonaliseringen generelt, har ført til at de nasjonale utdanningene stadig har blitt mer like. Det er viktig å ha kjennskap til hvilke utdanningstilbud og krav til utdanning som eksisterer, særlig for utenlandske arbeidstakere som kommer til Norge. Også for norske arbeidstakere som søker arbeid i utlandet er det en stor fordel at kvaliteten på utdanningen de har er kjent. Det er også viktig at norsk utdanning er kjent og anerkjent i andre land vi selger produkter og tjenester til. Internasjonale utviklingstrekk går i retning av en bredere fagstruktur. Mens man i Norge hittil har valgt å beholde forholdsvis mange fagbrev innenfor f. eks. elektrobransjen ( totalt 13 fagbrev), har man i resten av Skandinavia satset på større bredde innenfor den enkelte fagretning. I første del av utdanningen får lærlingen en bred opplæring, mens i siste del av læretiden spesialiserer/ fordyper lærlingen seg innenfor bestemte områder/ moduler Generelle målsettinger Lik rett til utdanning. Opprettholde og styrke en offentlig felles enhetsskole. Gratis utdanning. Sikre voksnes muligheter til videregående opplæring. Arbeide for at offentlige og private utdanningstilbud legges til rette også for de med omsorgsansvar. 12

13 Redusere/fjerne offentlig støtte til privatskoler som går på bekostning av offentlige undervisningstilbud Innhold i opplæring og undervisning/kompetanseoppnåelse Sikre at utdanningssystemet til enhver tid tar opp i seg ny teknologi og nye organisasjonsformer i arbeidslivet. Sikre god, bedriftsuavhengig og systematisk fagutdanning. Integrere kunnskap om norsk arbeidsliv/arbeiderbevegelsen i undervisningen. Allmennfagene yrkesrettes. Det må legges til rette for alternativ opplæring tilpasset elever med særskilte behov. Styrke yrkes- og arbeidsmarkedsveiledningen. Styrke og integrere IKT - opplæringen både faglig og pedagogisk. Sikre oppdatering av læremidler/utstyr. Yrkesteori skal sidestilles med allmenteori og gi rett til studiekompetanse. De videregående skolene må fungere som lokale/regionale ressurssentre. Utvikle nye fagutdanninger for områder som dekker EL & IT Forbundets medlemmer. Sikre fornuftige overgangsordninger mellom de ulike fagene Fagstruktur Sikre en fagstruktur og innretning på utdanningen som ivaretar behovet for en solid og bred allmennfaglig utdanning, i tillegg til en faglig/teknisk utdanning. Sikre en bred grunnutdanning Fagopplæring i bedrift EL & IT Forbundet ønsker å styrke funksjonen til både opplæringsansvarlige og tilsynsvalgte i bedriftene. Vi vil også arbeide for at bedriftene tilknyttes et opplæringskontor eller en opplæringsring med faglig og pedagogisk kompetanse. Styrke samarbeidet mellom skole, arbeidsliv og fagbevegelsen Fagprøven EL & IT Forbundet har som målsetting at fagprøvene skal holde et likt nivå over hele landet, et nivå som skal gjenspeile hva en fagarbeider bør kunne i sitt daglige arbeid. Lærlingene bør avlegge fagprøven før læretiden utløper. 13

14 EL & IT Forbundet går inn for at de som skal sitte i fagprøvenemdene som hovedregel skal utpekes av partene i arbeidslivet, og at disse skal ha fagutdanning innen det aktuelle faget. 14

15 Rekruttering Flere lærlingeplasser/lærlingeplasser til alle. Sikre rekruttering til yrkesutdanningen. Rekruttere flere jenter til mannsdominerte yrkesfag. Rekruttere flere gutter til kvinnedominerte yrkesfag. Rekruttere innvandrere/fremmedkulturelle til yrkesfag. 20 ordningen skal fortsette slik den er i dag. Ufaglærte skal få anledning til å ta fagbrev eller en annen form for dokumentert yrkeskompetanse. Sikre oppdaterte lærekrefter i undervisning og opplæring Studiefinansiering Sikre et borteboerstipend som dekker kostnadene til livsopphold. Bøker og materiell til undervisningen skal være gratis Innflytelse EL & IT Forbundet går inn for å opprettholde yrkesopplæringsnemndene. Nemndene skal ha et eget sekretariat. Det er ønskelig at EL & IT Forbundet er representert i nemdene, eventuelt at forbundet deltar i referansegrupper for andre LO-valgte representanter. Utdanningsutvalgene i distriktene bør ha oversikt over aktive skolepolitikere i fylket. Det kan være EL & IT Forbundets medlemmer som har sentrale posisjoner. Partene i arbeidslivet skal ha ansvar for tilrettelegging og gjennomføring av yrkesopplæringen. Partene skal være likt representerte der det etableres opplæringskontor. 15

16 Internasjonalisering EL & IT Forbundet vil samle informasjon og kompetanse om utdanningssystemer i andre land. EL & IT Forbundet vil spre informasjon og bygge opp kompetanse om det norske utdanningssystemet i andre land. EL & IT Forbundet vil arbeide for gjensidig anerkjennelse av norsk utdanning med utdanning i andre land med tilsvarende kvalitet. 16

17 Særskilte aktiviteter og tiltak for 2001 EL & IT Forbundet vil rette tiltakene inn mot seks utvalgte områder: Fagstruktur, fagopplæring, fagprøve, rekruttering, innflytelse og internasjonalisering. Fagstrukturen: Forbundet ønsker å gjennomføre en bred debatt om bredden på fagene hvor fagstruktur, fagbeskyttelse og profesjonsgrenser må vurderes. En tilsvarende debatt er under oppseiling i opplæringsrådene, og i RFA. Fagopplæringen: Forbundet vil utvikle opplæringstiltak for tilsynsvalgte og medlemmer i opplæringsutvalgene. Fagprøven: Forbundet vil arbeide for å utvikle alternative prøveformer hvor den endelige sluttvurderingen og godkjenningen foretas av ei prøvenemd. Rekruttering: Forbundet vil arbeide aktivt overfor rådgivningstjenesten ved grunnskolene og de videregående skolene for å oppdatere deres kunnskaper om arbeidsmarkedet i energi-, elektro-, tele-, og it-bransjen. Forbundet vil også gjennomføre en evaluering av aktivitetene vi har gjennomført de siste årene for å øke rekrutteringen til våre bransjer. Innflytelse: Distriktene skal ha oversikt over aktive skolepolitikere i fylket. Det kan være EL & IT Forbundets medlemmer som innehar sentrale posisjoner. Distriktene skal engasjere seg for å bli representert i yrkesopplæringsnemdene. Forbundet vil videre arbeide for å sette i gang en debatt hvor opplæringsrådenes struktur, og rollefordeling i forhold til RFA drøftes. Antall opplæringsråd i forhold til antall grunnkurs er en sentral problemstilling som må drøftes. Internasjonalisering: Forbundet vil vedlikeholde og utvikle sitt engasjement i ulike internasjonale fora. Dette er viktig for å følge med i utviklingen vi har skissert, og for å gjøre norsk fagutdanning kjent i andre land. 17

18 1. 3. MELLOMNIVÅ (FAGSKOLEUTDANNING/PRIVATE UTDANNINGSINSTITUSJONER) Formål Gi medlemmene et tilbud om formell utdanning mellom videregående utdanning og høyskoleutdanning Utfordringer I løpet av de siste årene har hele det offentlige utdanningssystemet blitt reformert, fra grunnskole til universitet. Fagskoleutdanningen er en av de eldste tekniske utdanningsinstitusjonene i Norge, men har ikke hatt en naturlig plassering i utdanningssystemet hittil. Fagskoleutdanningen har verken vært regnet som videregående opplæring eller høyere utdanning. På nasjonalt plan vurderes det nå hvordan fagskoleutdanningen i framtida skal plasseres innenfor et helhetlig opplæringssystem, og hvilke behov utdanningen på mellomnivået skal dekke. Denne debatten er det viktig at forbundet tar stilling til. Et sentralt spørsmål er om det skal utvikles helt nye utdanningsløp i fagskolen Generelle målsettinger Lik rett til utdanning. Offentlig utdanning på mellomnivå skal være gratis. Sikre voksne mulighet til å etter- og videreutdanne seg på fagskolenivå. Arbeide for at offentlig og private utdanningstilbud legges til rette også for de med omsorgsansvar. Redusere/fjerne offentlig støtte til privatskoler med tilsvarende paralleller til offentlige undervisningstilbud. Fagskoleutdanningen skal integreres i det offentlige utdanningshierarkiet. Fagskoleutdanningen skal legges til de rådgivende organer på videregående nivå Opplæringen Skal dekke behovet for spesialisering av fagarbeidere. Skal styrke et praksisnært og anvendelig studium. 18

19 Utdanningstilbudet skal være yrkesrettet. Moduloppbygde fagplaner for å sikre en fleksibel opplæring. En praktisk teknisk utdanning som skal være et alternativ til høyere utdanning. Skal gi en utdanning som kvalifiserer til nye/bestemte arbeidsoppgaver. Tilrettelegge utdanningen for attføringsstudenter. Kontinuerlig implementering av ny teknologi. Sikre oppdaterte og kompetente lærekrefter Opptakskrav Opptaket skal foregå både på grunnlag av videregående opplæring og/eller arbeidslivserfaring Finansiering Fagskoleutdanningen skal godkjennes for lånekassefinansiering. Studenter som tar enkeltmoduler skal kunne lånekassefinansiere slike studier Dokumentasjon Utdanningen skal dekke behov for sertifisering innenfor bestemte fagfelt. Det skal utstedes modulbevis. Gjennomført og bestått fagskoleutdanning skal dokumenteres med vitnemål og være formelt kompetansegivende Studiekompetanse Fagskoleutdanning skal godskrives i forhold til høyere utdanning. Det bør åpnes for avkorting av studieforløp i høgskole ved gjennomført fagskoleutdanning når det er faglig grunnlag for det. 19

20 1. 4. HØYSKOLEUTDANNING/UNIVERSITETSUTDANNING Formål EL & IT Forbundet vil at høyere utdanning skal bli mer tilgjengelig for hele befolkningen i alle livsfaser. Forbundet vil særlig at det skal satses sterkere på utdanningstilbud og forskning innen teknologifagene Utfordringer Utdanning Det er viktig at de som ønsker det, skal få mulighet til å gjennomføre høyere utdanning. Det tradisjonelle utdanningsløpet ved høyskoler og universiteter er lite tilrettelagt for søkere med yrkesfaglig kompetansebakgrunn, enten de kommer rett fra videregående skole eller fra arbeidslivet. Den første barrieren er å få studierett. For de som får studierett, er undervisningen ofte lite tilgjengelig, og det legges opp til et faglig tilbud som er lite yrkesrettet. Dette er en pedagogisk og faglig utfordring. En reell mulighet til å ta høyere utdanning avhenger også av gode finansieringsmuligheter. Til dags dato har disse vært dårlig utbygd for personer som ikke ønsker å følge et ordinært utdanningsløp. Dette er noen årsaker til at terskelen for å ta høyere utdanning har vært høy for enkelte grupper. EL & IT Forbundet ser med bekymring på den lave søkningen til teknologifagene. Antall søkere til ingeniørfagene har aldri vært lavere, f. eks. ved Høgskolen i Oslo, enn under årets opptak (2000/2001.) Situasjonen er verst ved maskin- og elektrolinjene. 1 Dette skjer i en situasjon hvor det er stor etterspørsel etter ingeniører. En forklaring er mangel på formelt godkjente søkere. Dette synliggjør behovet for å åpne studier ved høyskoler og universiteter for søkere med realkompetanse. 1 Etter prodekan Mari Mehlen, Høgskolen i Oslo. 20

21 Forskning Utdanningsinstitusjonene på høyere nivå skal ikke bare ta seg av undervisning. Forskning er også en viktig oppgave. I OECD sammenheng ligger Norge godt under gjennomsnittet når det gjelder investering i forskning. 2 Dette er bekymringsfullt når vi vet hvor viktig forskningen er i et stadig mer kompetansekrevende, globalt marked. For EL & IT Forbundet som organiserer medlemmer i teknologi-intensive bransjer, er det særlig viktig å styrke forskningsinnsatsen innen teknologifagene Generelle målsettinger Lik rett til utdanning. Redusere kunnskapsskillene i samfunnet. Offentlige utdanningsinstitusjoner skal være gratis. Økt stipendandel og lavere studielånsrente. Utvide studietiden/studiefinansieringen til 12 måneder. Åpne studier. Styrke IT - utdanningen. Sikre oppdaterte lærekrefter. Sikre rekruttering til realfagene/teknologiske fag. Styrke forskningsinnsatsen innen realfagene/teknologiske fag. Etablere alternative utdanningsveier. IKT integreres i alle fag der det er hensiktsmessig. Sterkere samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet. 2 Norges Forskningsråd. 21

22 2. ETTER- OG VIDEREUTDANNING Formål Alle må sikres en reell rett og mulighet til å gjennomføre etter- og videreutdanning gjennom hele livet Generelle utfordringer Sosiale skillelinjer i arbeidsstokken Mange arbeidstakere får ikke den etterutdanningen de trenger for å mestre arbeidsoppgavene sine, og sliter med å holde seg oppdatert. En hovedutfordring er at mange bedrifter ikke evner å tilrettelegge etter- og videreutdanning for sine arbeidstakere, enten det gjelder bedriftsintern opplæring eller tilleggsutdanning som foregår utenfor bedriften. Bevisstheten omkring å etablere et eget opplæringsmiljø i bedriftene har stort sett vært fraværende. Flere steder er det arbeidsgiveren alene som peker ut hvem som skal få utdanningspermisjon, og hvilken tilleggsutdanning som skal tilbys. Dette er ofte såkalt nøkkelpersonell i bedriftene. Resultatet blir at noen arbeidstakere får utdanningspermisjon og livsopphold under utdanning dekket av arbeidsgiverne, mens andre får det ikke. Manglende finansieringsordninger har ført til at arbeidstakere ennå ikke har en reell rett til etter- og videreutdanning, selv om det nå er innført lovfestede permisjonsrettigheter. Dette skaper sosiale skillelinjer i arbeidsstokken mellom de som har oppdaterte kunnskaper og de som ikke har det. Arbeidstakere uten oppdaterte kunnskaper står svakere på arbeidsmarkedet og vil ha færre muligheter til faglig og yrkesmessig utvikling enn arbeidstakere med oppdatert kunnskap. Motivasjon En annen viktig utfordring er at de som har minst utdanning fra før, er minst motiverte til å søke etter- og videreutdanning. Ofte er det nettopp disse gruppene som har mest behov for kompetansepåfyll. Det er lite holdbart hvis vi får i stand gunstige etter- og videreutdanningsbestemmelser hvis folk ikke er motiverte til å benytte seg av dem. Vi må øke kunnskapen om hva som er motiverende og demotiverende for medlemmene til å delta i etterog videreutdanning. Med bakgrunn i slik kunnskap må arbeidet med motivasjon prioriteres i alle organisasjonsledd. 22

23 23

24 2. 2. Generelle målsettinger Arbeide for en etter- og videreutdanning som sikrer at den enkelte får rett til uttak av en del av arbeidstiden til etter- og videreutdanning med lønn. Den individuelle retten skal også gjelde for folk som står utenfor arbeidslivet. Arbeide for at det opprettes partsammensatte opplæringsutvalg i alle bedrifter. Stipend fra arbeidsgiver/faglige organisasjoner må ikke føre til avkortet støttebeløp fra lånekassen. Det må etableres ordninger for studenter med forsørgeransvar. Det må etableres bransjefonds der også det offentlige bidrar, som skal dekke utgifter til kompetanseutvikling. Styrke bedriftenes kompetanse om kompetanseutvikling. Bedriften må utvikles som læringsarena Målsettinger for etter og videreutdanning på videregående nivå Individuell rett for voksne til videregående opplæring. 3 Personer som allerede har videregående opplæring skal få anledning til å omskolere seg/ta nye fagbrev. Både formell og uformell kompetanse skal legges til grunn for opptak til videregående opplæring. Det må legges vekt på at voksne får oppfylt sitt førsteønske når det gjelder søking til videregående opplæring. Dette vil øke sjansen for at opplæringen blir fullført. Når voksne er tatt inn til grunnkurs skal de ha rett til å fortsette med videregående kurs og/eller opplæringstilbud som fører fram til sluttkompetanse. Det skal etableres ulike typer opplæringstilbud som skal omfatte både heltidsopplæring og opplæring som kan kombineres med hel- eller delvis yrkesaktivitet. Det må utvikles yrkesrettede tilbud spesielt med tanke på folk som vil etterutdanne seg. Det må etableres IKT- baserte undervisningstilbud. Opplæringen må tilrettelegges både organisatorisk og pedagogisk etter voksnes behov. De aktuelle utdanningsområdene må gjøres lett tilgjengelig gjennom en modulstrukturering. Det må etableres en formell kontakt mellom skole og næringsliv. 24

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Den norske modell for realkompetansevurdering Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Utdanningssystemet i Norge Obligatorisk grunnskole10 år. Skolestart 6 år Videregående skole 3 år (Vg skole er både studiekompetanse

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013 Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013 Fagskoleinfo på karrieresenterets hjemmeside: http://karriere-nt.no/sider/default.aspx Original pp finner du på denne linken: http://www.vox.no/no/nasjonaltfagskolerad/informasjonsmateriell-om-fagskolen/

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Høringssvar Februar 2009

Høringssvar Februar 2009 Høringssvar Februar 2009 NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida Med utredningen har utvalget foretatt en bred gjennomgang av fagopplæringa i Norge. Det er fremmet i overkant av 80, ulike forslag til tiltak

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer

1.1 Tilsetting av lærling

1.1 Tilsetting av lærling 1.1 Tilsetting av lærling Elevene i videregående skole har frist til 1. mars om å søke lærlingplass. I april får opplæringskontoret oversikt fra utdanningsetaten over hvem som har søkt lærlingplass. Vi

Detaljer

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013 Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013 Fagskoleinfo på karrieresenterets hjemmeside: http://karriere-nt.no/sider/default.aspx Original pp finner du på denne linken: http://www.vox.no/no/nasjonaltfagskolerad/informasjonsmateriell-om-fagskolen/

Detaljer

Hovedlinjene i Seksjon kontor og administrasjon

Hovedlinjene i Seksjon kontor og administrasjon Hovedlinjene i Seksjon kontor og administrasjon For perioden 2013 2017 Innledning Fagforbundet Seksjon kontor og administrasjon er en del av Fagforbundets yrkesfaglige satsing. Seksjonen har som sitt ansvarsområde

Detaljer

Kap. 7. Opplæring og kompetanse

Kap. 7. Opplæring og kompetanse Kap. 7. Opplæring og kompetanse 7-1 Kommunens plikter Kommunen skal sørge for at personell i brannvesenet tilfredsstiller de krav til kvalifikasjoner som denne forskrift stiller. Det skal gjennomføres

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring?

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring? Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Livslang læring Regjeringen vil gjøre det mulig for alle å tilegne seg kunnskap livet gjennom ved å bidra til å styrke opplæringstilbudene

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Læretiden i bedrift. Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009

Læretiden i bedrift. Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009 Læretiden i bedrift Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009 Kunnskapsløftet Med Kunnskapsløftet kom nye krav til skole og bedrift om innholdet i opplæringen: Nye

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Utarbeidet av Harald Skulberg, avdeling for utredning i Utdanningsforbundet

Utarbeidet av Harald Skulberg, avdeling for utredning i Utdanningsforbundet Temanotat 2002/7: Realkompetanse Utarbeidet av Harald Skulberg, avdeling for utredning i Utdanningsforbundet Innledning Med realkompetanse menes all formell, ikke-formell og uformell kompetanse en person

Detaljer

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014 Dato: Arkivref: 03.03.2011 2010/706-3733/2011 / 243/A50 Saksframlegg Saksbehandler: Erling Steen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget Fylkesutvalget

Detaljer

Yrkesfagleg Grunnutdanning

Yrkesfagleg Grunnutdanning Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?

Detaljer

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet HANDLINGSPLAN FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet INNHOLD Innledning... 3 Hovedmålsetning... 4 Satsingsområder... 4 Organisatorisk... 4 Politisk... 4 Faglig... 4 Målsetning for den organisatoriske

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Overgangen til utdanning for deltakere i introduksjonsprogrammet

Overgangen til utdanning for deltakere i introduksjonsprogrammet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Overgangen til utdanning for deltakere i introduksjonsprogrammet IMDi - Kompetanseløftet for nye bosettingskommuner, 04./05. Februar 2015 Karsten Schroeder, seniorrådgiver

Detaljer

Ungdom, utdanning og arbeid

Ungdom, utdanning og arbeid LOs nestleder, Tor-Arne Solbakken Ungdom, utdanning og arbeid hvordan hindre Råd for høyere utdanning I Nord-Norge Hurtigruta 9. november 2010 Hvem holdes utenfor arbeidslivet? Ordinært arbeidsledige og

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN

HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDATORDNINGEN 1.0 Innledning 2.0 Lærekandidatordningen 2.1 Lærekandidat 2.2 Søkere med behov for spesialundervisning 2.3 Rådgiving og karriereveiledning

Detaljer

Politisk plattform 2014-2015

Politisk plattform 2014-2015 Politisk plattform 2014-2015 Vedtatt av Landsmøtet 28.09.2014, Sørmarka kurs- og konferansehotell Innledning Fagskoler sikrer kvalitetsutdannede yrkesarbeidere, og er en grunnstein i et mangfoldig utdanningsbilde

Detaljer

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Emneoversikt Litt om SL og NHO Mat og Bio Kunnskapsløftet, lokal organisering og behovet for godt samarbeid

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2009 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget 19.01.2009 Viser til Unios henvendelse om innspill til høringsvar på overnevnte NOU. Norsk Sykepleierforbund (NSF) tar

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Realkompetanse Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Forord Samfunnets krav til høyere og mer spesialisert kompetanse gjør at utdanning blir stadig viktigere.

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Kompetanse i barnehagen

Kompetanse i barnehagen Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune 2014-2017 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning

Detaljer

Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund:

Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund: Til YS v/ Gunn kristoffersen Høring fra NOKUT kvalitetssikring av høyskoler. Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund: HØRING: NOKUTs RETNINGSLINJER

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser Forfatter: Linda Berg Vox 2015 ISBN:

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

NJs programmer. til NJs landsmøte 2001. Innholdsfortegnelse: Forslag til NJs utdanningspolitiske manifest

NJs programmer. til NJs landsmøte 2001. Innholdsfortegnelse: Forslag til NJs utdanningspolitiske manifest NJs programmer til NJs landsmøte 2001 Innholdsfortegnelse: Forslag til NJs utdanningspolitiske manifest 22.03.01 1 Landsstyrets forslag til NJs utdanningspolitiske manifest Vedtatt av NJs landsmøte 1997,

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN

YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN YRKESFAGKONFERANSEN 2014 Gyldendal Fredag 4. april 2014 Lars Jakob Berg YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN Lars Jakob Berg, Strømmen videregående skole SNU DEBATTEN

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2008 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

FAGSKOLE - Videreutdanning for fagarbeidere. Knut Ole Rosted - AVO

FAGSKOLE - Videreutdanning for fagarbeidere. Knut Ole Rosted - AVO FAGSKOLE - Videreutdanning for fagarbeidere Knut Ole Rosted - AVO Fylkeskommunen forvalter - Forvaltningsreformen 01.01.2010 Fylkeskommunene (FK) er gitt ansvaret for drift- og finansiering av fagskole

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2006 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Jørgen Leegaard direktør kompetansepolitikk, utdanning og rekruttering Byggenæringens Landsforening - BNL BNL 13 bransjeforeninger Rundt 4 000 medlemsbedrifter

Detaljer

God morgen! God morgen!

God morgen! God morgen! God morgen! God morgen! Kvalifikasjoner og kompetanse, 10.10.2015 Sindre Festø (sindre.festo@afk.no) Veiledningssenteret Asker og Bærum, tel 67805350 Elias Smiths vei 15 (Sandvika videregående skole, 4.

Detaljer

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING INNHOLD NOKUT Rollen i utdannings-norge Organiseringen Metoden Hva er fagskoleutdanning? Kriteriegrupper

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

Anne Nora Herlofsen, NAV Intro Bergen. Trenger vi nye tiltak og metoder i kvalifiseringsarbeidet?

Anne Nora Herlofsen, NAV Intro Bergen. Trenger vi nye tiltak og metoder i kvalifiseringsarbeidet? Anne Nora Herlofsen, NAV Intro Bergen Trenger vi nye tiltak og metoder i kvalifiseringsarbeidet? NAV Intro Spesialenheter i arbeids- og velferdsetaten, den statlige delen av NAV. NAV Intro Trondheim, Oslo,

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for perioden 2015-2019

Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for perioden 2015-2019 Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for 2015-2019 Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 0 Innholdsfortegnelse HANDLINGSPROGRAM 2015-2019... 2 4.1 Kultur/holdninger... 2

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 14. Oktober 2014 Grunnlag Utredning om Mære Landbruksskole 2013 Yrkesretting og relevans i fellesfagene 2014

Detaljer

Kompetanseutvikling gjennom hospitering

Kompetanseutvikling gjennom hospitering Kompetanseutvikling gjennom hospitering Om grunnlaget for en hospiteringsordning for lærere og instruktører i bygg- og anleggsfag Presentasjon på Fafo-seminar 22. april 2010 Rolf K. Andersen, Anna Hagen

Detaljer

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Sissel Øverdal ass. fylkesopplæringssjef 22.02.2010 Endres i topp-/bunntekst 1 STATISTIKK UTDANNINGSNIVÅ I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning

Detaljer

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving for ansatte og studenter Bakgrunn Utdanningsdirektoratet ønsker å igangsette et pilotprosjekt

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

POLITISK PLATTFORM 2015-2016

POLITISK PLATTFORM 2015-2016 POLITISK PLATTFORM 2015-2016 Vedtatt av landsmøtet på Sørmarka konferansehotell 18.oktober 2015 ONF's politiske plattform utdyper sakene fastsatt i formålsparagrafen. Plattformen tar for seg organisasjonens

Detaljer

Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det?

Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det? Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det? Godt, nok og sikkert drikkevann. Rene vannkilder. Hvordan sikrer vi dette i de neste planperioder for kommende generasjoner? Hvordan bli en lærebedrift?

Detaljer

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen En tilbudsstruktur med kvalitet og relevans Anita Østro og Kjetil Tvedt Norsk Industri Utreding av ny fag- og yrkesopplæring Et innhold

Detaljer

«Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring

«Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring «Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring Innhold 2 Om fagskolen ved rektor Ketil Solbakke Hva er fagskoleutdanning Hvem er Østfold fagskole Hvem er våre studenter

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

Om lærlinger og lærlingordningen

Om lærlinger og lærlingordningen Om lærlinger og lærlingordningen - en veiledning for tillitsvalgte Forord For mange unge er læretida det første møtet med arbeidslivet, og LO vil bidra til at lærlingene opplever læretida som positiv og

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 1 Innledning. Høye ambisjoner: Videregående for alle og sosial utjevning... 13 Reform 94 var den sentrale reformen... 14 Høye ambisjoner... 18 Innholdet i boka... 23 Referanser...

Detaljer

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 SRY Formål: arbeide for kvalitet og utvikling av fag- og yrkesopplæringen Oppgaver: foreslå endringer i rammevilkårene

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

Innspill til Stortingsmelding - Livslang læring og utenforskap fra Karriere Oppland

Innspill til Stortingsmelding - Livslang læring og utenforskap fra Karriere Oppland Videregående opplæring Vår ref.: 201200133-297 Lillehammer, 21. mai 2015 Innspill til Stortingsmelding - Livslang læring og utenforskap fra Karriere Oppland Karriere Oppland består av seks regionale karrieresentre

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012 Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Foto: Jo Michael NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er

Detaljer

LÆRLINGORDNINGEN STYRINGSDOKUMENT (2009-2011)

LÆRLINGORDNINGEN STYRINGSDOKUMENT (2009-2011) LÆRLINGORDNINGEN STYRINGSDOKUMENT (2009-2011) INNHOLD: FORORD 1. Definisjoner 2. Målsettinger og roller 3. Økonomi 4. Ansattrepresentant 5. Årshjul for aktiviteter VEDLEGG Vedlegg A: Organisasjonskart

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

Om arbeidet i fagforeningenes lokale etterutdanningsutvalg. (rev. august 2015)

Om arbeidet i fagforeningenes lokale etterutdanningsutvalg. (rev. august 2015) Kompetanseutvikling i forbundet Kom-i-gang-brosjyrer Dette er en serie av hjelpemidler for arbeidet med etterutdanning lokalt i distriktene og klubbene. Oversikt over alle dokumentene finner du på forbundets

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen

BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen Hordaland: Bosettingskonferansen 28. mai 2013 Nina Kvalen, Spesialrådgiver KS Meld. til Stortinget 6 (2012-2013):

Detaljer

Hvordan vi gjør det i Vestfold

Hvordan vi gjør det i Vestfold Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Anne Kari Botnmark Studieleder Høgskolen i Vestfold, avdeling for realfag og ingeniørutdanning Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Bakgrunn

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer