Velkommen til utdanningsseminar. Rita Agdal,

Transkript

1 Velkommen til utdanningsseminar Rita Agdal,

2 SABORG et sekretariat av 19 organisasjoner Ot.prp. 27 ( ): Bidra til at utøverorganisasjonene selv driver fram en ønsket utvikling, for eksempel innen forskning, fagutvikling, utdanning og organisasjonsutvikling. Videre ser departementet behovet for at en mer samlet bransje driver en helhetlig politikk- og fagutvikling.

3 Utdanning en del av helheten Norge: Lov om Alternativ behandling Registerordning Momsfritak for 10 Styrke selvregulering og klageordninger NIFAB og NAFKAM Europa: fra forbud til autorisasjon og registre En nord-sør forskjell i lovverk felles legemiddellovgivning og helseberedskap videre harmonisering? Utdanning

4 Utdanning - en nøkkel Anerkjennelse Profesjonalisering Autorisasjon Samarbeid med andre profesjoner Integrering i helsevesenet

5 Hvor går vi? Offentlig godkjenning? Rammeplaner? Nasjonalt Fagråd? Forutsetter profesjonalitet samarbeid? Samarbeid som konkurransefortrinn? Enighet om minste standarder?

6 SABORG Utdanningsseminar 23. oktober 2008 Kriterier for godkjenning av høyskoleutdanning utfordrende for søkere? Ved rådgiver Berit Kristin Haugdal, NOKUT

7 Hensikten med akkreditering? NOKUTS mandat: Kontrollere at kvaliteten tilfredsstiller nasjonale standarder og kriterier for høyere utdanning Bidrag til kvalitetsutvikling av studier og studiesteder NOKUTs instrukser bygger på: Europeiske standarder Nasjonale utdanningspolitiske føringer Kvalitetsreformen

8 NOKUTs mål Bidra til at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten i norsk høyere utdanning

9 Høyere utdanning en egen divisjon Akademia Lange tradisjoner Store forskningsmiljøer Rekruttering både av ansatte og studenter Nasjonalt og internasjonalt samarbeid Gjensidig forpliktende avtaler Utfordring nr 1: Hva slags institusjon og hva slags utdanning? Utfordring nr 2: I hvilken divisjon kan man etablere seg?

10 Institusjonskategorier og faglige fullmakter Universitet Vitenskapelig høyskole Høyskole Ikke akkreditert Ph. D. Mastergrader Bachelor Institusjonen kan opprette nye studietilbud uten å søke NOKUT Institusjonen kan ikke opprette nye studietilbud uten forutgående akkreditering av NOKUT

11 HVA godkjenner NOKUT? Studier/utdanninger AKKREDITERING AV STUDIER Et akkreditert studium er bare det! Det medfører ikke at institusjonen som sådann er akkreditert Det medfører heller ikke at utøvelsen av behandlingen er godkjent Det er KUN studietilbudet/utdanningen som blir akkreditert

12 SØKJARHANDBOKA Søkjarhandbøkene er meint som eit hjelpemiddel for institusjonar som vil søkje NOKUT om akkreditering. Søkjarhandbøkene inneheld: krav til utforming av søknad krav til dokumentasjon standardar og kriterium for vurdering prosedyre for klage Standardar og kriterium for dei ulike kategoriane av akkreditering finst i forskriftene frå Kunnskapsdepartementet og i frå NOKUT

13 Standarder for akkreditering av lavere grads studier 2-1 (1) Det skal foreligge en plan for studiet 2-1 (2) Institusjonen skal ha et stabilt fagmiljø knyttet til studiet 2-1 (3) Infrastrukturen skal være tilpasset organisering og undervisning og relateres til studiets mål 2-1 (4) Institusjonen skal delta aktivt i internasjonalt samarbeid innenfor fagområder med relevans for studiet 2-1 (5) Institusjonen skal ha ordninger for internasjonalisering tilknyttet studiet 2-1 (6) Institusjonen skal redegjøre for hvordan studiet kvalitetssikres i institusjonens system for kvalitetssikring

14 Kvaliteten i studieplaner 2-1 (1) Det skal foreligge en plan for studiet 1. Studiet må ha et dekkende navn. (Studiet skal ha et norsk navn.) 2. Opptakskrav skal være i samsvar med studiets mål, innhold og nivå. 3. Studiets mål skal være klart formulert. Av målene skal det fremgå hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger studentene skal ha ved sluttført studium, samt hva slags kompetanse studiet gir i forhold til videre studier og/eller yrkesutøvelse. 4. Planen skal vise oppbygging av studiet med obligatoriske og valgfrie deler bredde og fordypning. 5. Pensum og undervisning skal være egnet til å sikre kandidatenes kompetanse i relasjon til målene for studiet. 6. Studiet skal gi studentene innføring i forsknings- og utviklingsarbeid. 7. Undervisningen skal bygge på relevant forskning, samt faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. 8. Eksamens- og vurderingsordningene skal være tilpasset den undervisning og veiledning som blir gitt og skal være egnet for å nå målene for studiet. 9. Opplegget for og gjennomføringen av eventuell praksis skal være relatert til målene for studiet, den øvrige undervisningen og den kompetansen kandidatene skal ha ved gjennomført studium

15 Kvaliteten i fagmiljøet 2-1 (2) Institusjonen skal ha et stabilt fagmiljø knyttet til studiet. 2. Størrelsen på fagmiljøet angis i årsverk, og skal være tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet for studiet, samt den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som skal utføres. 3. Minst 50 % av fagmiljøet knyttet til studiet skal være ansatte med hovedstilling på institusjonen. 4. Minst 20 % av fagmiljøet skal dekkes av ansatte med førstestillingskompetanse. 5. For studier med praksis skal fagmiljøet også ha erfaring fra praksisfeltet. 6. For områder der institusjonen har behov for supplerende kompetanse, skal det legges fram en realistisk plan for hvordan denne skal skaffes

16 Beregningsgrunnlaget for fagmiljøer Personalkategorier som inngår i bachelorutdanninger Alle som er fast ansatte i utdanningen Alle midlertidig ansatte i utdanningen Timelærere - her inngår alle ressurser som er et stabilt bidrag til fagmiljøet Øvrige ansatte ved institusjonen som bidrar med relevant kunnskap/forskning inn i BA-studiet OBS: Stipendiater, vikarer, permisjoner

17 Studieplan eksempler på faglige råd fra komiteer Om kvalitetssikring av praksis: Som Høgskolen selv peker på, er det viktig at de personene som skal veilede studentene i klinikken, er godt oppdatert og har gode kunnskaper innenfor de praksisområder som de veileder. Høgskolen hadde allerede en strategi på dette, som her videreføres. Dette konkretiseres i form av tilbud om grunnkurs i veiledning og vurdering av sykepleiestudenter samt oppfølgingskurs. Videre gjøres det godt rede for ulike tiltak for å skolere praksisveiledere

18 Litt om forskjell fagskole høyere utdanning Antall studenter 2007 Høyere utdanning Registerte studenter Opptak til lavere grad Fagskole Registerte studenter???? Ca (?) Opptak Bevilgning St.prp. nr 1 (Kd 07.60) Høyere utdanning Herav fellesutgifter Fagskole (+75 )

19 Lovene opptak Fagskoleloven utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse Tilbyder skal ha forskrifter om opptak som inneholder krav til formell utdanning eller realkompetanse

20 UH-loven - opptak 3-6. Krav for opptak til høyere utdanning (1) Det generelle grunnlag for opptak som student (generell studiekompetanse) er fullført og bestått norsk videregående opplæring med de krav til fagsammensetning og timefordeling som departementet fastsetter. Departementet kan fastsette at også annen høvelig utdanning eller kombinasjon av utdanning og yrkespraksis skal være generelt opptaksgrunnlag. Institusjonen skal vurdere om søkere har kvalifikasjoner likeverdig med de fastsatte krav for opptak. (2) Institusjonene kan gi søkere som er 25 år eller eldre i opptaksåret, opptak til enkeltstudier dersom de på grunnlag av realkompetanse har de nødvendige kvalifikasjoner for vedkommende studium. Departementet kan gi nærmere regler om dokumentasjon, saksbehandling og eventuell samordning. (3) Departementet kan i forskrift fastsette at institusjonene i særskilte tilfeller kan gjøre unntak fra bestemmelsen om generell studiekompetanse for søkere under 25 år. (4) Departementet kan i forskrift unnta enkelte studier eller fag fra kravene til generell studiekompetanse. (5) Departementet kan i forskrift fastsette spesielle opptakskrav når hensynet til gjennomføringen av studiet gjør dette nødvendig. (6) Den som er tatt opp som student ved en institusjon under loven, har adgang til åpne studier ved de øvrige, så fremt opptakskravet er generell studiekompetanse og søkeren ikke er tatt opp med hjemmel i andre, tredje eller fjerde ledd. (7) Styret kan fastsette faglige minstekrav ved opptak til høyere grads studier Studentopptak (1) Departementet kan gi forskrift om nasjonal samordning av opptak. (2) Departementet kan gi forskrift om klagebehandling og rangering av søkerne. (3) Det skal være eget opptak til høyere grads studier. (4) Departementet kan fastsette adgangsregulering når det er nødvendig etter en samlet vurdering av utdanningen i landet. (5) Når kapasitetshensyn eller ressurshensyn krever det, kan styret selv regulere adgangen til det enkelte studium eller deler av det, innenfor de rammer og mål som gis av departementet. (6) Dersom en institusjon oppdager at en søker har levert falskt vitnemål eller andre falske dokumenter, kan andre institusjoner under denne lov informeres. Departementet gir nærmere regler om informasjonsrutiner mv. (7) Dersom en institusjon har rekruttert utenlandske studenter ved å benytte eksterne formidlingstjenester, har institusjonen ansvar for a)at studentene har fått tilfredsstillende informasjon om de studier vedkommende er opptatt til, herunder om studiets oppbygging, hvilken tid studiet er normert til og hvilke faglige krav som stilles. b)at studenten har fått tilfredsstillende informasjon om lærestedet, herunder om institusjonens ulike tilbud til studenter. c)å være informert om på hvilken måte studenten er rekruttert og på hvilke betingelser tjenesten er tilbudt studenten

21 Forskjellige kriterier Høyere utdanning forskningsbasert Fagskole utdanning yrkesrettet

22 Fra høringsbrevet Høringsuttalelsene sendes elektronisk til Høringsfristen er 10. desember NOKUT ber om at kopi av dette brev med vedlegg gis til eventuelle studentorgan som er opprettet hos tilbydere av fagskoleutdanning. NOKUT ser det som meget positivt dersom studentrepresentanten(e) i tilbyders styre i samarbeid med eventuelle studentorgan sender inn egen høringsuttalelse

23 Tre nye ting Kvalitetssikringssystemet Godkjenning av fullmakt Fagområde (avgrenset)

24 Et helhetlig system (fra vedlegg 3) Følgende punkter skal gjennomgående stå i fokus: Læringsmål og kvalifikasjoner Faglig innhold Undervisning, veiledning og arbeidsformer Eksamen og vitnemål Infrastruktur og studiemiljø Fra høringen om kriteier runde to i høyere utdanning Kunnskaps- og studiekultur Læringsmål og kvalifikasjoner Innhold Undervisning, veiledning og arbeidsformer Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Infrastruktur, administrative prosesser og det totale læringsmiljøet ( tssikring.pdf)

25 Merknadene Forklarer vår tankegang og gir utfyllende opplysninger i forhold til selve høringen. De er ikke en del av retningslinjene

26 Ny struktur for kvalitetssikring av fagskoleutdanning NY VURDERING / REVIDERING NOKUTs kontroll Tilbyders søknad Gjennomgang av styringsordning og reglement Vurdering av system for kvalitetssikring Godkjenning av utdanningstilbud Faglig vurdering Godkjenning av fagområde (Fullmakt) Faglig vurdering

27 Kapitler som mer er rene sakskapitler 1 Virkeområde 2 Formål 9 Revidering

28 Kap 3 Begrepsavklaringer Fagområde (med veiledende liste i forhold til omfang vedlagt ) Spesialisering

29 Kap 4 Forutsetninger Søke elektronisk Ad fullmakt Hva er uteksaminerte kandidater

30 Kap 5 Styringsordning og reglement Kun lovkrav, men det er spesifisert hva som må synliggjøres. Noen avklaring om realkompetansevurdering byggende på det som har vært avklart inntil nå

31 Kap 6 Krav til system for kvalitetssikring Et minimumssett av kriterier i forhold til departementets forskrift samt innarbeidet tidligere tilbakemeldingskriterier. Hver tilbyder må selv foreta sin egen tilpassing

32 Kap 7 Godkjenning av utdanning Fjernet tidligere kriterier som er KSrelaterte Omgruppert i nye grupper Fyldigere tekst for å sikre større forutsigbarhet og unngå usaklig forskjellsbehandling. Noen kriterier er delt i to. mens to av de gamle er samlet i ett

33 Kriteriene for godkjenning av utdanningstilbud er inndelt i: Læringsmål og kvalifikasjoner - At utdannings læringsmål og de kvalifikasjonene den leder til framgår tydelig av planen, og at mål og kvalifikasjoner til en hver tid er tilpasset det aktuelle yrkesfeltets behov. Faglig innhold - At utdanningens innhold er dekkende og relevant for å nå læringsmålene, og ligger på et faglig nivå som er i samsvar med at utanningen bygger på videregående opplæring Undervisning, veiledning, tilrettelegging og arbeidsformer - At undervisning, faglig veiledning og eventuell praksis har nødvendig omfang og god kvalitet, og er tilpasset utdannings nivå. Undervisningen og veiledningen utføres av fagpersonale som er kvalifisert for oppgaven. - At det i utdanningen anvendes varierte arbeidformer somer relevante for å nå læringsmålene. Eksamen og vitnemål - At utdanningen eksamens- og prøveformer sikrer timelig og rettferdig bedømmelse av studentenes oppnådde kvalifikasjoner. Infrastruktur - At utdanningen foregår i et læringsmiljø med egnede lokaler og tilgang til nødvendige hjelpemidler, litteratur og utstyr, og som ellers er i samsvar med god studievelferd

34 Kap 8 Fagområde Helt nytt område. Kriteriene er utfyllende i forhold til departementets tre krav. OBS på forutsetningene og hva som forstås med et (avgrenset) fagområde

35 Fullmakt til selv å opprette utdanningstilbud Vilkår: Godkjent fagskoleutdanning i minst 2 år System for kvalitetssikring Garanti- eller forsikringsordning Kriterier: Primærvirksomhet: utdanning Fast ansatte i undervisnings- og administrative stillinger Samarbeid med arbeidslivet Et nåløye!

36 Litt annen tekst hentet fra årets budsjettforslag Godkjenningsprosessen for større fagskoler skal bli lettere. Hva er en større fagskole?

37 Kap 10 Overgangsordningene Hele dokumentet gjelder for de søknadene som kommer innen etter at retningslinjene er vedtatt. OBS alle kan få kontroll med Kvalitetssystem ett år etter at retningslinjene er vedtatt

38 Hva betyr dette for tilbyderne? Nye søknadsskjemaer vil være tilgjengelig i NOKUTs søknadssenter fra ca 1. april 2009 Alle må ha godkjent kvalitetssikringssystem (fra årsskiftet 2009/2010) NOKUT vil holde lanseringsmøter i løpet av våren Invitasjon kommer! Følg med på

39 Takk for meg!

40 Hvorfor er VEKS-fag del av alle helse- og sosialfag utdanninger? Disposisjon: Hva er VEKS fag? kompetansemål Hvorfor VEKS fag? Kunnskapsbasert praksis Yrkes/ profesjonsidentitet og stolthet Dorte Lybye Norenberg Høgskolelektor. HiO, okt 08

41 Fellesdel i rammeplanene Vitenskapsteori og forskningsmetode(6sp) Etikk (9 sp) Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning(6 sp) Sosial og kommunalkunnskap(9)

42 Begreper i studieopplegg Rammeplan - (studieplan) Fagplan Undervisningsplan Bachelorstudie 180 stp 1 sp ca 80 sider autorisasjon

43 Vitenskapsteori og forskningsmetode (6 sp) KOMPETANSEMÅL: kunne lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater i yrkesutøvelsen kunne begrunne sine handlinger overfor brukere, andre yrkesutøvere og overforarbeidsgivere ut fra et vitenskapsteoretisk og forskningsmetodisk syn kunne dokumentere eget arbeid, utføre prosjektarbeid og evaluere eget arbeid

44 Etikk (9 sp) Kompetansemål: vise et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter identifisere etiske dilemmaer på samfunnsplan, i praktisk helsearbeid og sosialt arbeid reflektere over etiske problemstillinger, ha etisk handlingsberedskap og kunne avsløre verdikonflikter

45 Sosial og kommunalkunnskap(9sp) KOMPETANSEMÅL: ha kunnskap om helse- og sosialproblemer, velferdsstaten og dens profesjoner kjenne rammene for egen faggruppe og oppgavefordelingen mellom helse- og sosialfaggruppene kjenne forvaltningsnivåene og beslutningsstrukturene i helse- og sosialsektoren og relevante lover, forskrifter og avtaler kjenne bakgrunnen for helse- og sosialpolitiske prioriteringer og kjenne til konsekvenser av slike prioriteringer ha kunnskaper om hvordan en kan påvirke helse- og sosialpolitikken ha kunnskap om helse- og sosialpolitikk i nasjonalt og internasjonalt perspektiv

46 Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning(6sp) Kompetansemål kunne kommunisere med mennesker med ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn være lagarbeider og kunne samarbeide med brukere og andre yrkesgrupper vise kunnskap om konfliktløsning

47 Sentrale temaer i 1. semester Vitenskapsteori og forskningsmetode Tradisjoner og tenkemåter i helsefagene Ulike vitenskapssyn Kunnskapshåndtering Metoder for innhenting og behandling av data Etikk - Grunnleggende etiske teorier - Etikk, moral og praktisk handling - Profesjonsetikk - Taushetsplikt Psykologi og pedagogikk - Profesjon, samhandling og kommunikasjon Kulturmøter, kulturforståelse og tverrkulturell samhandling Samhandling og konfliktløsning Helse- og sykdomsforståelse Helselovgivning Forvaltnings- og beslutningsnivåer Samarbeidspartnere Brukerperspektiv og brukermedvirkning Fag, yrke, utdanning Prinsipper for forbedringskunnskap på systemog individnivå

48 Studentene skal kunne redegjøre for helsefagenes tradisjoner og tenkemåter redegjøre for ulike kunnskapssyn som har betydning for helsefaglig praksis søke og kritisk vurdere ulike kilder kjenne til ulike metodiske tilnærminger for å innhente og vurdere kunnskap redegjøre for etiske begreper og teorier vise innsikt i og drøfte etiske dilemmaer utvise relasjonskompetanse og respekt for andre redegjøre for begreper og teorier i mellommenneskelig kommunikasjon og samhandling beskrive ulike kunnskapsbegreper som har betydning for helsefaglig praksis redegjøre for relevante lover, forskrifter og avtaler beskrive beslutningsstrukturene og forvaltningsnivåene i helse- og sosialsektoren redegjøre for retten til brukermedvirkning beskrive utviklingen av profesjonsrollen anvende grunnleggende prinsipper i forbedringskunnskap vise ferdigheter i problemløsning og arbeid i gruppe

49 Hvorfor? Tilegne seg nødvendig kunnskap Utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger Felles verdigrunnlag Felles referanseramme Utdanne reflekterte yrkesutøvere

50 Hvorfor? (fortsettelse) Utvikle et helhetlig syn på mennesket Vise respekt for mennesekts integritet, rettigheter og autonomi Styrke tverrfaglig samarbeid Utvikle evne til team arbeid Ha kunnskap om andre profesjoners kompetanse og hvor egen kompetanse stopper

51 Kunnskapsbasert praksis Kontekst Forskningsbasert kunnskap Kunnskapsbasert praksis Erfaringsbasert kunnskap Brukerkunnskap og brukermedvirkning

52 Def. kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert fagutøvelse er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjonen (Jamtvedt, Nortvedt; Ergoterapeuten 1, 2008)

53 Typer kunnskap: Resultater fra forskning Ekspertuttalelser Fagbøker Klinisk erfaring Klientens kunnskap og erfaring om sin helse og situasjon.

54 Profesjonsidentitet og stolthet? Felles særfaglig kunnskapsgrunnlag Høy faglig nivå og kunnskapsutvikling Yrkesetiske retningslinjer Samfunnskontrakt Omdømme Respekt - Tillit