Nr. 26/164 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/97/EF. av 10. november 2003

Transkript

1 Nr. 26/164 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/97/EF 2007/EØS/26/16 av 10. november 2003 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om typegodkjenning av innretninger for indirekte utsyn og av kjøretøyer utstyrt med slike innretninger, om endring av direktiv 70/156/EØF og om oppheving av direktiv 71/127/EØF(*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR typegodkjenning av motorvogner og deres tilhengere( 5 ). De bestemmelsene som er fastsatt i direktiv 70/156/EØF med hensyn til kjøretøysystemer, deler og tekniske enheter, får derfor anvendelse på direktiv 71/127/EØF. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 95, under henvisning til forslag fra Kommisjonen( 1 ), under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité( 2 ), 2) Gjeldende bestemmelser, særlig med hensyn til gruppe N 2, N 3, M 2 og M 3 har vist seg utilstrekkelige når det gjelder kjøretøyets utvendige synsfelt til siden, framover og bakover. For å avhjelpe denne mangelen er det nødvendig å kreve at synsfeltet utvides. etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251( 3 ) og ut fra følgende betraktninger: 3) På bakgrunn av de erfaringer som er gjort, og av det nåværende utviklingstrinn i teknikken, kan visse krav i direktiv 71/127/EØF nå skjerpes med sikte på å forbedre trafikksikkerheten og tillate at bruken av speil suppleres ved hjelp av annen teknologi. 1) Rådsdirektiv 71/127/EØF av 1. mars 1971 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om speil på motorvogner( 4 ) ble vedtatt som et av særdirektivene etter den framgangsmåten for EF-typegodkjenning som ble innført ved rådsdirektiv 70/156/EØF av 6. februar 1970 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 25 av , s. 1, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 122/2004 av 24. september 2004 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 12 av , s. 12. ( 1 ) EFT C 126 E av , s ( 2 ) EFT C 149 av , s. 5. ( 3 ) Europaparlamentsuttalelse av 9. april 2002 (EUT C 127 E av , s. 25, Rådets felles holdning av 8. april 2003 (EUT C 214 E av , s. 7), europaparlamentsuttalelse av 1. juli 2003 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og rådsbeslutning av 20. oktober ( 4 ) EFT L 68 av , s. 1. Direktivet sist endret ved tiltredelsesakten av ) Idet det tas hensyn til arten og antallet av nødvendige endringer av gjeldende krav, bør direktiv 71/127/EØF oppheves og erstattes med dette direktiv. Siden framgangsmåtene for typegodkjenning og produksjonssamsvar er fastsatt i direktiv 70/156/EØF, er det ikke nødvendig å gjenta dem i dette direktiv. ( 5 ) EFT L 42 av , s. 1. Direktivet sist endret ved forordning (EF) nr. 807/2003 (EUT L 122 av , s. 36).

2 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 26/165 5) Vedleggene til direktiv 70/156/EØF bør derfor endres VEDTATT DETTE DIREKTIV: Artikkel 1 4. Fra 26. januar 2010 for kjøretøyer i gruppe M 1 og N 1, og fra 26. januar 2007 for alle kjøretøyer i andre grupper, skal medlemsstatene med begrunnelse i innretningen for indirekte utsyn anse samsvarssertifikater som følger nye kjøretøyer i samsvar med bestemmelsene i direktiv 70/156/EØF, for ikke lenger å være gyldige i henhold til artikkel 7 nr. 1 i nevnte direktiv, forby salg, registrering eller ibruktaking av kjøretøyer, Dette direktiv tar sikte på å harmonisere reglene som gjelder typegodkjenning av innretninger for indirekte utsyn, og av kjøretøyer som er utstyrt med slike innretninger. dersom kjøretøyene ikke oppfyller kravene i dette direktiv. Disse reglene finnes i vedleggene til dette direktiv. I dette direktiv menes med «kjøretøy» enhver motorvogn som definert i del A i vedlegg II til direktiv 70/156/EØF. 5. Fra 26. januar 2010 for kjøretøyer i gruppe M 1 og N 1, og fra 26. januar 2007 for alle kjøretøyer i andre grupper, skal kravene i dette direktiv som gjelder innretningen for indirekte utsyn som en del, få anvendelse i henhold til artikkel 7 nr. 2 i direktiv 70/156/EØF. Artikkel 2 1. Fra 26. januar 2005 skal medlemsstatene med begrunnelse i innretninger for indirekte utsyn ikke nekte å gi EF-typegodkjenning eller nasjonal typegodkjenning av et kjøretøy eller en innretning for indirekte utsyn, 6. Uten hensyn til nr. 2 og 5 skal medlemsstatene når det gjelder reservedeler, fortsette å gi EF-typegodkjenning og tillate salg og ibruktaking av deler eller tekniske enheter som er beregnet for bruk på kjøretøytyper som er typegodkjent før 26. januar 2007 i samsvar med direktiv 71/127/EØF, og eventuelt senere utvidelser av disse godkjenningene. forby salg, registrering eller ibruktaking av kjøretøyer eller innretninger for indirekte utsyn, dersom kjøretøyene eller innretningene for indirekte utsyn oppfyller kravene i dette direktiv. 2. Fra 26. januar 2006 skal medlemsstatene nekte å gi EFtypegodkjenning av enhver ny type kjøretøy med begrunnelse i innretningen for indirekte utsyn, eller av enhver ny type innretning for indirekte utsyn, dersom kravene i dette direktiv ikke er oppfylt. Denne datoen skal imidlertid utsettes med 12 måneder når det gjelder krav vedrørende et frontspeil i klasse VI som en del og dets montering på kjøretøyer. 3. Fra 26. januar 2006 skal medlemsstatene forby nasjonal typegodkjenning av enhver ny type kjøretøy med begrunnelse i innretningen for indirekte utsyn dersom kravene i dette direktiv ikke er oppfylt. Denne datoen skal imidlertid utsettes med 12 måneder når det gjelder krav vedrørende et frontspeil i klasse VI som en del og dets montering på kjøretøyer. 7. Uten hensyn til nr. 3 kan medlemsstatene fortsette å gi nasjonal typegodkjenning av enhver ny type leddelt kjøretøy i gruppe M 2 og M 3, klasse I, som definert i vedlegg I nr til direktiv 2001/85/EF( 1 ), som består av minst tre leddelte, stive deler, og som ikke oppfyller bestemmelsene i dette direktiv, forutsatt at kravene til førerens synsfelt overholdes som nevnt i vedlegg III nr. 5 til dette direktiv. 8. Bestemmelsene fastsatt i dette direktiv, skal også bidra til å innføre et høyt vernenivå i forbindelse med den internasjonale harmoniseringen av lovgivningen på dette feltet. Kommisjonen skal derfor så snart som mulig etter at dette direktiv er vedtatt, levere et forslag til De forente nasjoners økonomiske kommisjon for Europa med sikte på å tilpasse bestemmelsene i UN-ECE-reglement nr. 46 med bestemmelsene i dette direktiv. ( 1 ) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/85/EF av 20. november 2001 om særlige bestemmelser om kjøretøyer som benyttes til persontransport og som har flere enn åtte sitteplasser i tillegg til førersetet (EFT L 42 av , s. 1).

3 Nr. 26/166 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Artikkel 3 Innen 26. januar 2010 skal Kommisjonen utføre en detaljert undersøkelse for å fastslå om endringene innført ved dette direktiv har en positiv virkning på trafikksikkerheten, særlig når det gjelder fotgjengere, syklister og andre myke trafikanter. På grunnlag av resultatene fra undersøkelsen skal Kommisjonen om nødvendig foreslå flere lovgivningsmessige tiltak for ytterligere forbedring av det indirekte utsynet Tilstrekkelig detaljerte tegninger til å identifisere hele innretningen, herunder monteringsanvisning; plasseringen av EFtypegodkjenningsmerket skal være angitt på tegningene: » 2. I vedlegg III skal nr. 9.9 lyde: «9.9. Innretninger for indirekte utsyn Artikkel Speil (spesifiser for hvert enkelt speil):... I direktiv 70/156/EØF gjøres følgende endringer: Merke: I vedlegg I skal nr. 9.9 lyde: EF-typegodkjenningsmerke: «9.9. Innretninger for indirekte utsyn Speil (spesifiser for hvert enkelt speil): Merke: EF-typegodkjenningsmerke: Variant: Tegning(er) som identifiserer speilet og viser speilets plassering på kjøretøyet: Opplysninger om festemetode, herunder den delen av kjøretøyet som speilet er festet til: Tilleggsutstyr som kan ha innvirkning på synsfeltet bakover: Kort beskrivelse av eventuelle elektroniske komponenter i innstillingssystemet: Variant: Tegning(er) som identifiserer speilet og viser speilets plassering på kjøretøyet: Opplysninger om festemetode, herunder den delen av kjøretøyet som speilet er festet til: Tilleggsutstyr som kan ha innvirkning på synsfeltet bakover: Kort beskrivelse av eventuelle elektroniske komponenter i innstillingssystemet: Andre innretninger for indirekte utsyn enn speil: Type og egenskaper (f.eks. fullstendig beskrivelse av innretningen): Andre innretninger for indirekte utsyn enn speil: Type og egenskaper (f.eks. fullstendig beskrivelse av innretningen): Dersom det dreier seg om en innretning med kamera og skjerm, deteksjonsavstand (i mm), kontrast, luminansfelt, korreksjon for blending, visningsegenskaper (svart/hvitt eller farge), bildets repetisjonshyppighet, skjermens luminansfelt: Dersom det dreier seg om en innretning med kamera og skjerm, deteksjonsavstand (i mm), kontrast, luminansfelt, korreksjon for blending, visningsegenskaper (svart/hvitt eller farge), bildets repetisjonshyppighet, skjermens luminansfelt: Tilstrekkelig detaljerte tegninger til å identifisere hele innretningen, herunder monteringsanvisning; plasseringen av EFtypegodkjenningsmerket skal være angitt på tegningene: »

4 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 26/ I vedlegg IV gjøres følgende endringer: del I nr. 8 av tabellen skal lyde: «Emne Direktiv nummer Henvisning til De Europeiske Fellesskaps Tidende Gjelder M 1 M 2 M 3 N 1 N 2 N 3 O 1 O 2 O 3 O Innretninger for indirekte utsyn 2003/97/EF L 25 av X X X X X X» i del I nr. 8 erstattes «synsfelt bakover» med «innretninger for indirekte utsyn», i del II nr. 8 erstattes «synsfelt bakover» med «innretninger for indirekte utsyn». 4. I nr. 8 i tillegg 1 og 2 til vedlegg XI erstattes «synsfelt bakover» med «innretninger for indirekte utsyn». Artikkel 5 1. Medlemsstatene skal innen 24. januar 2005 sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette. Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene. 2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det området dette direktiv omhandler. Artikkel 6 Direktiv 71/127/EØF oppheves med virkning fra 24. januar Henvisninger til det opphevede direktiv skal forstås som henvisninger til dette direktiv og skal leses i samsvar med sammenligningstabellen oppført i vedlegg IV. Artikkel 7 Dette direktiv trer i kraft den dag det kunngjøres i Den Europeiske Unions Tidende. Artikkel 8 Dette direktiv er rettet til medlemsstatene. Utferdiget i Brussel, 10. november For Europaparlamentet For Rådet P. COX A. MARZANO President Formann

5 Nr. 26/168 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende LISTE OVER VEDLEGG Vedlegg I Definisjoner og administrative bestemmelser for EF-typegodkjenning Tillegg 1 Tillegg 2 Tillegg 3 Tillegg 4 Tillegg 5 Tillegg 6 Opplysningsdokument i forbindelse med EF-typegodkjenning av en innretning for indirekte utsyn Mønster for EF-typegodkjenningsdokument for en innretning for indirekte utsyn Opplysningsdokument i forbindelse med EF-typegodkjenning av et kjøretøy Mønster for EF-typegodkjenningsdokument for et kjøretøy med hensyn til montering av innretninger for indirekte utsyn EF-typegodkjenningsmerke for deler Framgangsmåte for bestemmelse av H-punktet og for kontroll av den innbyrdes plasseringen av punkt R og H Vedlegg II Krav til konstruksjon og prøving av en innretning for indirekte utsyn med sikte på EFtypegodkjenning. Tillegg 1 Tillegg 2 Framgangsmåte for bestemmelse av krumningsradius «r» for speilets reflekterende flate Prøvingsmetode for måling av reflektivitet Vedlegg III Krav til montering av speil og andre innretninger for indirekte utsyn på kjøretøyer. Tillegg Beregning av deteksjonsavstand Vedlegg IV Sammenligningstabell fastsatt i artikkel 6.

6 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 26/169 VEDLEGG I DEFINISJONER OG ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER FOR EF-TYPEGODKJENNING 1. DEFINISJONER 1.1. «Innretninger for indirekte utsyn»: innretninger som gjør det mulig å observere den trafikken rundt kjøretøyet som ikke kan observeres med direkte utsyn. Dette kan være vanlige speil, innretninger med kamera og skjerm eller andre innretninger som kan gi føreren informasjon om det indirekte synsfeltet «Speil»: enhver innretning, unntatt innretninger som for eksempel et periskop, som har som formål å sikre klar sikt bakover, langs kjøretøyets sider eller foran kjøretøyet, innenfor de synsfeltene som er definert i vedlegg III nr «Innvendig speil»: en innretning som definert i nr. 1.1 som kan monteres inne i kjøretøyets kupé «Utvendig speil»: en innretning som definert i nr. 1.1 som kan monteres på kjøretøyets utvendige overflate «Overvåkingsspeil»: et annet speil enn dem som er definert i nr , som kan monteres innvendig eller utvendig på kjøretøyet for å gi andre synsfelt enn dem som er angitt i vedlegg III nr «r»: gjennomsnittet av krumningsradiene som er målt på den reflekterende flaten i samsvar med metoden beskrevet i nr. 2 i tillegg 1 til vedlegg II «Hovedkrumningsradier i et punkt på den reflekterende flaten (r i )»: verdiene som oppnås ved hjelp av apparatet definert i tillegg 1 til vedlegg II, målt på buen av den reflekterende flaten som går gjennom denne flatens midtpunkt parallelt med segment b, som definert i vedlegg II nr , og på buen vinkelrett på dette segmentet «Krumningsradius i et punkt på den reflekterende flaten (r p )»: det aritmetiske gjennomsnittet av hovedkrumningsradiene r i og rʹi, dvs.: «Kuleflate»: en flate som har en konstant og lik radius i alle retninger «Asfærisk flate»: en flate som bare på ett plan har en konstant radius «Asfærisk speil»: et speil som består av en sfærisk og en asfærisk del, der den reflekterende flatens overgang fra den sfæriske til den asfæriske delen skal være merket. Krumningen av speilets hovedakse defineres i x/y-koordinatsystemet definert av radien til primære kulekalotten med: R : nominell radius i den sfæriske delen k : konstant for krumningsendringen a : konstant for den primære kulekalottens sfæriske størrelse «Den reflekterende flatens midtpunkt»: midtpunktet for den synlige delen av den reflekterende flaten.

7 Nr. 26/170 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende «Krumningsradien til speilets bestanddeler»: radien «c» for den sirkelbuen som kommer nærmest den avrundede formen til den aktuelle delen «Førerens synsutgangspunkter»: to punkter med en innbyrdes avstand på 65 mm som ligger 635 mm vertikalt over punktet R på førerplassen som definert i tillegg 6 til dette vedlegg. Den rette linjen mellom disse punktene skal være vinkelrett på kjøretøyets vertikale midtplan i lengderetningen. Midtpunktet på linjen mellom de to synsutgangspunktene skal ligge i det vertikale planet i lengderetningen som går gjennom midtpunktet på førerens sitteplass, som oppgitt av produsenten «Ambinokulært syn»: hele synsfeltet som fås ved å legge de to monokulære feltene for høyre og venstre øye oppå hverandre (se figur 1 nedenfor). E = innvendig speil OD, OE = førerens synsutgangspunkter ID, IE = virtuelle monokulære bilder I = virtuelt ambinokulært bilde A = synsvinkel for venstre øye B = synsvinkel for høyre øye C = binokulær synsvinkel D = ambinokulær synsvinkel «Speilgruppe»: alle innretninger som har én eller flere felles egenskaper eller funksjoner. De er inndelt som følger: Gruppe I: «Innvendig speil», gir synsfeltet definert i vedlegg III nr. 5.1, Gruppe II og III: «Utvendig hovedspeil», gir synsfeltene definert i vedlegg III nr. 5.2 og 5.3, Gruppe IV: «Utvendig vidvinkelspeil», gir synsfeltet definert i vedlegg III nr. 5.4, Gruppe V: «Utvendig nærsonespeil», gir synsfeltet definert i vedlegg III nr. 5.5, Gruppe VI: «Frontspeil», gir synsfeltet definert i vedlegg III nr «Innretning for indirekte utsyn med kamera og skjerm»: en innretning som definert i nr. 1.1, der synsfeltet oppnås ved hjelp av en kombinasjon av kamera og skjerm som definert i nr og «Kamera»: en innretning som ved hjelp av en linse gjengir et bilde fra omgivelsene på en lysfølsom elektronisk detektor, som deretter omdanner dette bildet til et videosignal «Skjerm»: en innretning som omdanner et videosignal til bilder som gjengis i det synlige spektrum «Deteksjon»: evnen til å skille en gjenstand fra bakgrunnen/omgivelsene på en viss avstand «Luminanskontrast»: lysstyrkeforholdet mellom en gjenstand og dens umiddelbare bakgrunn/omgivelser som gjør det mulig å skille gjenstanden fra dens bakgrunn/omgivelser.

8 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 26/ «Oppløsning»: den minste detalj som kan skjelnes med et utsynssystem, dvs. kan ses som atskilt fra et større hele. Det menneskelige øyes oppløsning kalles «synsstyrke» «Kritisk gjenstand»: en rund gjenstand med en diameter på D 0 = 0,8 m( 1 ) «Kritisk synsoppfattelse»: det synsoppfattelsesnivået som det menneskelige øye normalt kan oppnå under forskjellige forhold. I forbindelse med trafikk er grenseverdien for kritisk synsoppfattelse åtte bueminutter av synsvinkelen «Synsfelt»: den delen av det tredimensjonale rommet der en kritisk gjenstand kan ses og gjengis ved hjelp av innretningen for indirekte utsyn. Dette er basert på den siktsonen på bakkeplan en innretning gir, og kan eventuelt være begrenset på grunnlag av innretningens største deteksjonsavstand «Deteksjonsavstand»: avstanden målt på bakkeplan fra synsreferansepunktet til det ytterste punktet der en kritisk gjenstand kan oppfattes (grenseverdien for en kritisk synsoppfattelse er så vidt oppnådd) «Kritisk synsfelt»: området der en kritisk gjenstand skal oppdages ved hjelp av en innretning for indirekte utsyn, og som avgrenses av en vinkel og én eller flere deteksjonsavstander «Synsreferansepunkt»: det punktet ved kjøretøyet som det foreskrevne synsfeltet er knyttet til. Dette punktet er projeksjonen på bakken av skjæringspunktet i et vertikalplan som går gjennom førerens synsutgangspunkter, med et plan parallelt med kjøretøyets midtplan i lengderetningen 20 cm fra kjøretøyet «Synlig spektrum»: lys med en bølgelengde som ligger innenfor de grensene det menneskelige øyet kan oppfatte: nm «Andre innretninger for indirekte utsyn»: innretninger som definert i nr. 1.1 der synsfeltet ikke oppnås ved hjelp av et speil eller en innretning for indirekte utsyn med kamera og skjerm «Type innretning for indirekte utsyn»: innretninger som ikke skiller seg vesentlig fra hverandre med hensyn til følgende egenskaper: innretningens konstruksjon, herunder festemåten til karosseriet, om det er relevant, når det gjelder speil, gruppe, form, dimensjoner og krumningsradius på speilets reflekterende flate, når det gjelder innretninger med kamera og skjerm, deteksjonsavstand og synsfelt «Kjøretøyer i gruppe M 1, M 2, M 3, N 1, N 2, N 3»: kjøretøyene definert i del A i vedlegg II til direktiv 70/156/EØF «Kjøretøytype med hensyn til indirekte utsyn»: motorvogner som er identiske når det gjelder følgende grunnleggende elementer: type innretning for indirekte utsyn, egenskaper ved karosseriet som reduserer synsfeltet, koordinatene til R-punktet, foreskrevne plasseringer og typegodkjenningsmerker for påbudte og (dersom monterte) valgfrie innretninger for indirekte utsyn. ( 1 ) Et system for indirekte utsyn har som formål å oppdage relevante trafikanter. En trafikants relevans defineres av hans eller hennes plassering og (mulige) hastighet. Disse trafikantenes dimensjoner øker også mer eller mindre proporsjonalt med hastigheten til fotgjengeren, syklisten eller mopedføreren. Med hensyn til deteksjon vil en mopedfører (D = 0,8) på 40 meters avstand tilsvare en fotgjenger (D = 0,5) på 25 meters avstand. Når det gjelder hastigheter, vil mopedføreren utvelges som kriteriet for deteksjonsstørrelsen. Derfor skal det brukes en gjenstand med en størrelse på 0,8 m for å bestemme deteksjonsevnen.

9 Nr. 26/172 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 2. SØKNAD OM EF-TYPEGODKJENNING AV EN INNRETNING FOR INDIREKTE UTSYN 2.1. Søknaden om EF-typegodkjenning av deler for en type innretning for indirekte utsyn skal innleveres av produsenten Et mønster for opplysningsdokumentet er gitt i tillegg 1 til dette vedlegg For hver type innretning for indirekte utsyn skal søknaden ledsages av: Når det gjelder speil, fire eksemplarer: tre som skal brukes ved prøvingen, og ett som skal oppbevares ved laboratoriet for ytterligere kontroll som senere kan vise seg nødvendig. Laboratoriet kan kreve at det leveres ytterligere eksemplarer Når det gjelder andre innretninger for indirekte utsyn, ett eksemplar av alle delene. 3. PÅSKRIFTER Eksemplarer av en type speil eller innretning for indirekte utsyn, unntatt et speil innlevert til EFtypegodkjenning av deler, skal på en måte som er lett leselig og ikke kan slettes, være merket med søkerens varemerke eller handelsnavn, og det skal være tilstrekkelig plass til EF-typegodkjenningsmerket; denne plassen skal være angitt på tegningene nevnt i nr i tillegg 1 til dette vedlegg. 4. SØKNAD OM EF-TYPEGODKJENNING AV ET KJØRETØY MED HENSYN TIL MONTERING AV INNRETNINGER FOR INDIREKTE UTSYN 4.1. Søknaden om EF-typegodkjenning med hensyn til montering av innretninger for indirekte utsyn skal innleveres av produsenten Et mønster for opplysningsdokumentet er gitt i tillegg 3 til dette vedlegg For hver kjøretøytype skal søknaden ledsages av: Et kjøretøy som er representativt for typen, om nødvendig bestemt etter avtale med den tekniske instansen som har ansvaret for prøvingene. 5. EF-TYPEGODKJENNING AV DELER 5.1. Når de aktuelle kravene er oppfylt, skal det gis EF-typegodkjenning av deler, og et typegodkjenningsnummer for deler skal tildeles i samsvar med vedlegg VII til direktiv 70/156/EØF for alle speil eller alle andre innretninger for indirekte utsyn enn speil Dette nummeret skal ikke tildeles noen annen type innretning for indirekte utsyn Et mønster for EF-typegodkjenningsdokumentet er gitt i tillegg 2 til dette vedlegg. 6. MERKING Alle innretninger for indirekte utsyn som er i samsvar med en type det er gitt EF-typegodkjenning av deler for i samsvar med dette direktiv, skal være påført et EF-typegodkjenningsmerke som angitt i tillegg 5.

10 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 26/ EF-TYPEGODKJENNING AV KJØRETØY 7.1. Når de aktuelle kravene er oppfylt, skal det gis EF-typegodkjenning av kjøretøy for alle typer kjøretøy Et mønster for EF-typegodkjenningsdokumentet er gitt i tillegg 4 til dette vedlegg Hver kjøretøytype tildeles et typegodkjenningsnummer i samsvar med vedlegg VII til direktiv 70/156/EØF. Samme medlemsstat skal ikke tildele samme nummer til en annen kjøretøytype. 8. TYPEENDRINGER OG ENDRINGER AV GODKJENNINGENE 8.1. Dersom det foretas endringer av kjøretøytypen eller typen innretning for indirekte utsyn godkjent i samsvar med dette direktiv, får bestemmelsene i artikkel 5 i direktiv 70/156/EØF anvendelse. 9. PRODUKSJONSSAMSVAR (KJØRETØY OG DELER) 9.1. Tiltak for å sikre produksjonssamsvar skal treffes i samsvar med bestemmelsene fastsatt i artikkel 10 i direktiv 70/156/EØF.

11 Nr. 26/174 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Tillegg 1 Opplysningsdokument nr.... i forbindelse med EF-typegodkjenning av en innretning for indirekte utsyn Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/97/EF Følgende opplysninger skal eventuelt gis i tre eksemplarer og følges av en innholdsfortegnelse. Eventuelle tegninger skal være i passende målestokk, være tilstrekkelig detaljerte og leveres på et ark i A4-format eller brettet til den størrelsen. Eventuelle fotografier skal være tilstrekkelig detaljerte. 0. ALLMENT 0.1. Merke (produsentens firma): Type: Typebetegnelse, dersom det er merket på innretningen: Kjøretøygruppe som innretningen er beregnet på: Produsentens navn og adresse: Plassering av og festemåte for EF-typegodkjenningsmerket for deler: Monteringsanleggets/-anleggenes adresse: INNRETNING FOR INDIREKTE UTSYN 1.1. Speil (spesifiser for hvert enkelt speil): Variant: Tegning(er) som viser plassering på kjøretøyet: Opplysninger om festemetode: Andre innretninger for indirekte utsyn enn speil Type og egenskaper (for eksempel en fullstendig beskrivelse av innretningen): Når det gjelder en innretning med kamera og skjerm, deteksjonsavstand (mm), kontrast, luminansfelt, korreksjon for blending, visningsegenskaper (svart/hvitt eller farge), bildets repetisjonshyppighet, skjermens luminansfelt: Tilstrekkelig detaljerte tegninger til å identifisere hele innretningen, herunder monteringsanvisning; plasseringen av EF-typegodkjenningsmerket skal være angitt på tegningene:

12 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 26/175 Tillegg 2 Mønster for EF-typegodkjenningsdokument for en innretning for indirekte utsyn Melding om EF-typegodkjenning av deler, nektelse, tilbakekalling eller utvidelse av EFtypegodkjenning av en type innretning for indirekte utsyn Myndighetens navn EF-typegodkjenningsnummer for deler: Handelsnavn eller varemerke: Innretningens betegnelse: speil, kamera/skjerm, annen innretning( 1 ): når det gjelder speil, gruppe (I, II, III, IV, V, VI)( 1 ) når det gjelder kamera/skjerm eller annen innretning for indirekte utsyn (S)( 1 ) Produsentens navn og adresse: Navn og adresse til produsentens eventuelle representant: Symbol 2 m definert i nr i del A i vedlegg II: ja/nei( 1 ): Innlevert til typegodkjenning den: Prøvingslaboratorium: Dato og nummer for laboratorierapport: Dato EF-typegodkjenningen for deler ble gitt/nektet/trukket tilbake/utvidet( 1 ): Sted: Dato: Følgende dokumenter, påført typegodkjenningsnummeret nevnt ovenfor, er vedlagt dette typegodkjenningsdokumentet: (Beskrivelser, tegninger, diagrammer og planer) Disse dokumentene skal leveres til vedkommende myndigheter i de andre medlemsstatene på deres uttrykkelige anmodning. Eventuelle merknader, særlig med hensyn til begrensninger av bruk og/eller krav til montering: (Underskrift) ( 1 ) Stryk det som ikke passer.

13 Nr. 26/176 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Tillegg 3 Opplysningsdokument nr.... i forbindelse med EF-typegodkjenning av et kjøretøy Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/97/EF Følgende opplysninger skal eventuelt gis i tre eksemplarer og følges av en innholdsfortegnelse. Eventuelle tegninger skal være i passende målestokk, være tilstrekkelig detaljerte og leveres på et ark i A4-format eller brettet til den størrelsen. Eventuelle fotografier skal være tilstrekkelig detaljerte. 0. ALLMENT 0.1. Merke (produsentens firma): Type: Eventuell(e) handelsbetegnelse(r): Typebetegnelse, dersom det er merket på kjøretøyet: Merkingens plassering: Kjøretøygruppe( 1 ): Produsentens navn og adresse: Monteringsanleggets/-anleggenes adresse: KJØRETØYETS ALLMENNE SPESIFIKASJONER 1.1. Fotografier og/eller tegninger av et representativt kjøretøy: Førerhus (frambygd eller normalt)( 2 ): Rattside: venstre/høyre( 2 ): Kjøretøyet er utstyrt for høyre-/venstrekjøring( 2 ): Kjøretøyets hoveddimensjoner (utvendig): For understell uten karosseri: Bredde( k ): Største tillatte bredde: Minste tillatte bredde: For understell med karosseri: Bredde( k ): KAROSSERI 9.9. Innretninger for indirekte utsyn: Speil: ( 1 ) I henhold til kapittel A i vedlegg II til direktiv 70/156/EØF. ( 2 ) Stryk det som ikke passer.

14 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 26/ Tegning(er) som viser speilets plassering på kjøretøyet: Opplysninger om festemetode, herunder den delen av kjøretøyet som speilet er festet til: Tilleggsutstyr som kan ha innvirkning på synsfeltet bakover: Kort beskrivelse av eventuelle elektroniske komponenter i innstillingssystemet: Andre innretninger for indirekte utsyn enn speil: Tilstrekkelig detaljerte tegninger med monteringsanvisning:

15 Nr. 26/178 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Tillegg 4 Mønster for EF-typegodkjenningsdokument for et kjøretøy med hensyn til montering av innretninger for indirekte utsyn Artikkel 4 nr. 2 og artikkel 10 i rådsdirektiv 70/156/EØF av 6. februar 1970 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om typegodkjenning av motorvogner og deres tilhengere Myndighetens navn EF-typegodkjenningsnummer: utvidelse( 1 ) 1. Kjøretøyets handelsnavn eller varemerke: Kjøretøytype: Kjøretøygruppe (M 1, M 2, M 3, N 1, N 2 7,5 t, N 2 > 7,5 t, N 3 )( 2 ) 3.1. Kjøretøytype i gruppe N 3 : lastebil/tilhenger/semitrailer( 2 ) 4. Produsentens navn og adresse: Navn og adresse til produsentens eventuelle representant: Handelsnavn eller varemerke for speil og tilleggsinnretninger for indirekte utsyn og typegodkjenningsnummer for deler: Gruppe(r) av speil eller innretninger for indirekte utsyn (I, II, III, IV, V, VI, S)( 2 ) 8. Utvidelse av kjøretøyets EF-typegodkjenning til å omfatte følgende innretning for indirekte utsyn: Data for å identifisere punktet R på førerens sitteplass: Største og minste karosseribredde som speilet og innretningen for indirekte utsyn er gitt typegodkjenning for (gjelder for understell/førerhus nevnt i vedlegg III nr. 3.3): Kjøretøyet innlevert til typegodkjenning den: Teknisk instans med ansvar for å foreta samsvarskontroll med sikte på EF-typegodkjenning: Dato for den tekniske instansens rapport: ( 1 ) Angi eventuelt om utvidelsen av den opprinnelige EF-typegodkjenningen er den første, andre osv. ( 2 ) Stryk det som ikke passer.

16 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 26/ Nummer på den tekniske instansens rapport: EF-typegodkjenning med hensyn til montering av innretninger for indirekte utsyn er gitt/nektet( 1 ) 16. Utvidelse av EF-typegodkjenning med hensyn til montering av innretninger for indirekte utsyn er gitt/nektet( 1 ) 17. Sted: Dato: Underskrift: Følgende dokumenter, påført typegodkjenningsnummeret vist ovenfor, er vedlagt dette dokumentet: tegninger som viser festemåtene for innretningene for indirekte utsyn, tegninger og planer som viser monteringsposisjoner og egenskaper for den delen av konstruksjonen der innretningene for indirekte utsyn er montert, oversikt forfra, bakfra og fra kupeen som viser hvor innretningene for indirekte utsyn er montert. Disse dokumentene skal leveres til vedkommende myndigheter i de andre medlemsstatene på deres uttrykkelige anmodning. ( 1 ) Stryk det som ikke passer.

17 Nr. 26/180 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 1. ALLMENT Tillegg 5 EF-typegodkjenningsmerke for deler 1.1. EF-typegodkjenningsmerket for deler skal bestå av et rektangel med bokstaven «e» innskrevet, fulgt av identifikasjonsnummeret til den medlemsstaten som har gitt typegodkjenningen for deler: 1 for Tyskland, 2 for Frankrike, 3 for Italia, 4 for Nederland, 5 for Sverige, 6 for Belgia, 9 for Spania, 11 for Det forente kongerike, 12 for Østerrike, 13 for Luxembourg, 17 for Finland, 18 for Danmark, 21 for Portugal, 23 for Hellas, 24 for Irland. Nær rektanglet skal også EF-typegodkjenningsnummeret for deler være påført. Dette nummeret skal bestå av typegodkjenningsnummeret for deler vist på dokumentet som er utfylt for typen (se tillegg 3), og to foranstående sifre som angir løpenummeret til den siste endringen av dette direktiv som gjaldt den datoen da EF-typegodkjenningen ble gitt. Endringens løpenummer og typegodkjenningsnummeret for deler vist på dokumentet, skal være atskilt med en asterisk. For dette direktiv er løpenummeret EF-typegodkjenningsnummeret for deler skal suppleres med tilleggssymbolet I, II, III, IV, V eller VI, som angir gruppen speiltypen tilhører, eller symbolet S for en annen innretning for indirekte utsyn enn et speil. Tilleggssymbolet skal være plassert på et egnet sted nær rektanglet med bokstaven «e» innskrevet EF-typegodkjenningsmerket for deler og tilleggssymbolet skal være plassert på en av speilets hoveddeler eller på enhver annen innretning for indirekte utsyn enn et speil, på en slik måte at det ikke kan slettes, og slik at det er lett leselig når speilet eller den andre innretningen for indirekte utsyn er montert på kjøretøyet. 2. EKSEMPLER PÅ EF-TYPEGODKJENNINGSMERKE FOR DELER 2.1. Nedenfor er det gitt fem eksempler på EF-typegodkjenningsmerker for deler supplert med tilleggssymbolet. Eksempler på EF-typegodkjenningsmerker for deler og tilleggssymbolet Eksempel nr. 1 a 6 mm Speilet med EF-typegodkjenningsmerket som vist ovenfor, er et speil i gruppe I (innvendig speil) som er typegodkjent i Frankrike (e2) under nummer 03 * 3500.

18 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 26/181 Eksempel nr. 2 a 6 mm Speilet med EF-typegodkjenningsmerket som vist ovenfor, er et speil i gruppe II (utvendig speil) som er typegodkjent i Nederland (e4) under nummer 03 * Eksempel nr. 3 Speilet med EF-typegodkjenningsmerket som vist ovenfor, er et speil i gruppe V (nærsonespeil) som er typegodkjent i Hellas (e23) under nummer 03 * 3901.

19 Nr. 26/182 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Eksempel nr. 4 a > = 6 mm Speilet med EF-typegodkjenningsmerket som vist ovenfor, er et speil i gruppe IV (utvendig vidvinkelspeil) som er typegodkjent i Italia (e3) under nummer 03 * Eksempel nr. 5 a 6 mm Forklaring: Innretningen for indirekte utsyn med EF-typegodkjenningsmerket som vist ovenfor, er en annen innretning for indirekte utsyn (S) enn et speil som er typegodkjent i Nederland (e4) under nummer 03 * 3002.

20 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 26/183 Tillegg 6 Framgangsmåte for bestemmelse av H-punktet og for kontroll av den innbyrdes plasseringen av punkt R og H De aktuelle delene av vedlegg III til direktiv 77/649/EØF får anvendelse.

21 Nr. 26/184 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG I KRAV TIL KONSTRUKSJON OG PRØVING AV EN INNRETNING FOR INDIREKTE UTSYN MED SIKTE PÅ EF-TYPEGODKJENNING A. SPEIL 1. Allmenne krav 1.1. Alle speil skal være stillbare Ytterkanten på den reflekterende flaten skal være omgitt av et beskyttende speilhus (innfatning o.l.) som i alle punkter og retninger i sin omkrets skal ha en verdi «c» som er minst 2,5 mm. Dersom den reflekterende flaten går ut over speilhuset, skal krumningsradius «c» på den delen av omkretsen som går ut over speilhuset, være minst 2,5 mm, og den reflekterende flaten skal gå tilbake i speilhuset når det punktet som stikker lengst utenfor huset i horisontal retning, utsettes for en kraft på 50 N omtrent parallelt med kjøretøyets midtplan i lengderetningen Når speilet er montert på en plan overflate, skal alle speilets deler i alle innretningens innstillinger, samt alle deler som fortsatt er festet til sokkelen etter prøvingen fastsatt i nr. 4.2, og som under statiske forhold vil kunne berøres av en kule som er enten 165 mm i diameter ved innvendige speil, eller 100 mm i diameter ved utvendige speil, ha en krumningsradius «c» på minst 2,5 mm Kantene på festehullene eller forsenkede hull med diameter eller lengste diagonal på under 12 mm, behøver ikke oppfylle kravene til krumningsradius fastsatt i nr. 1.3, forutsatt at de er avrundet Innretningen som brukes til å feste et speil til kjøretøyet, skal være konstruert på en slik måte at en sylinder med radius 70 mm som har som akse den eller en av de vippe- eller rotasjonsaksene som sikrer at speilet som helhet svinger tilbake i den aktuelle retningen ved et sammenstøt, minst delvis skjærer den flaten som innretningen er festet til De delene av utvendige speil som er nevnt i nr. 1.2 og 1.3, behøver ikke oppfylle de aktuelle kravene dersom de er utført i et materiale med en Shore A-hardhet som ikke overstiger Deler av innvendige speil som er utført i et materiale med en Shore A-hardhet på mindre enn 50, og som er montert på stive sokler, skal oppfylle bestemmelsene i nr. 1.2 og 1.3 bare med hensyn til soklene. 2. Dimensjoner 2.1. Innvendige speil (gruppe I) Den reflekterende flaten skal ha slike dimensjoner at det kan inntegnes et rektangel der den ene siden er 40 mm lang og den andre er «a», der og «r» er krumningsradien Utvendige hovedspeil (gruppe II og III)

22 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 26/ Den reflekterende flaten skal ha slike dimensjoner at det kan inntegnes: et rektangel med en høyde på 40 mm og hvis grunnlinje målt i millimeter har verdien «a», et segment som er parallelt med rektanglets høyde og hvis lengde, uttrykt i millimeter, har verdien «b» Minsteverdiene for «a» og «b» er angitt i tabellen nedenfor: Speilgruppe a [mm] b [mm] II 200 III Utvendige vidvinkelspeil (gruppe IV) Den reflekterende flatens kontur skal ha enkel geometrisk form og ha slike dimensjoner at den gir, om nødvendig sammen med et utvendig speil i gruppe II, det synsfeltet som er angitt i vedlegg III nr Utvendige nærsonespeil (gruppe V) Den reflekterende flatens kontur skal ha enkel geometrisk form og ha slike dimensjoner at speilet gir det synsfeltet som er angitt i vedlegg III nr Frontspeil (gruppe VI) Den reflekterende flatens kontur skal ha enkel geometrisk form og ha slike dimensjoner at speilet gir det synsfeltet som er angitt i vedlegg III nr Reflekterende flate og refleksjonskoeffisienter 3.1. Den reflekterende flaten på et speil skal enten være flat eller sfærisk konveks. Utvendige speil kan være utstyrt med ytterligere en asfærisk del, forutsatt at hovedspeilet oppfyller kravene til det indirekte synsfeltet Avvik mellom speilenes krumningsradier Avviket mellom r i eller rʹi og r p på hvert referansepunkt skal ikke overstige 0,15 r Avviket mellom hver av krumningsradiene (r p1, r p2 og r p3 ) og r skal ikke overstige 0,15 r Når r er større enn eller lik mm, skal verdien på 0,15 r angitt i nr og 3.2.2, erstattes med 0,25 r Krav til speilenes asfæriske deler Asfæriske speil skal være tilstrekkelig store og ha en slik form at de gir føreren nyttig informasjon. Det betyr normalt at de på minst ett sted skal ha en minste bredde på 30 mm Krumningsradien r i på den asfæriske delen skal være minst 150 mm.

23 Nr. 26/186 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 3.4. Verdien av «r» for sfæriske speil skal ikke være mindre enn: mm for innvendige speil (gruppe I), mm for utvendige hovedspeil i gruppe II og III, mm for utvendige vidvinkelspeil (gruppe IV) og utvendige nærsonespeil (gruppe V), mm for frontspeil (gruppe VI) Verdien av den normale refleksjonskoeffisienten fastsatt i samsvar med metoden beskrevet i tillegg I til dette vedlegg, skal ikke være mindre enn 40 %. Dersom den reflekterende flaten har to stillinger («dag» og «natt»), skal det i «dag»-stilling være mulig å gjenkjenne fargene på de signalene som brukes i veitrafikken. Verdien av den normale refleksjonskoeffisienten i «natt»-stilling skal ikke være mindre enn 4 % Den reflekterende flaten skal beholde egenskapene fastsatt i nr. 3.5 selv om den blir utsatt for ugunstige værforhold i lengre tid under normal bruk. 4. Prøving 4.1. Speil skal prøves som beskrevet i nr Prøvingen fastsatt i nr. 4.2, er ikke påkrevd for utvendige speil som ikke har noen del mindre enn 2 m over bakken uansett innstilling, når kjøretøyet er lastet til største teknisk tillatte vekt. Dette unntaket får anvendelse også på speilfester (festeplater, armer, kuleledd osv.) plassert mindre enn 2 m over bakken og som ikke stikker utenfor kjøretøyets største bredde. Denne bredden skal måles i det vertikale tverrplanet som går gjennom speilets laveste feste eller gjennom et annet punkt foran dette planet dersom sistnevnte konfigurasjon gir en større største bredde. I slike tilfeller skal det vedlegges en beskrivelse der det er presisert at speilet skal monteres slik at plasseringen av festedelene på kjøretøyet skal være som beskrevet ovenfor. Når dette unntaket benyttes, skal armen være merket med symbolet 2 m slik at det ikke kan slettes, og typegodkjenningsdokumentet skal ha en anmerkning om dette Slagprøving Prøvingen fastsatt i dette nummer, skal ikke utføres for innretninger som er integrert i kjøretøyets karosseri, og som har en reflekterende flate foran med en vinkel på høyst 45 målt i forhold til kjøretøyets midtplan i lengderetningen, eller for innretninger som ikke på noe sted stikker mer enn 100 mm utenfor kjøretøyets karosseri målt i henhold til direktiv 74/483/EØF Beskrivelse av prøvingsinnretningen Prøvingsinnretningen skal bestå av en pendel som kan svinge rundt to horisontale akser som står vinkelrett på hverandre, og der den ene er vinkelrett på det planet som inneholder pendelens utgangsposisjon. I enden av pendelen finnes en hammer som består av en hard kule med diameter 165 ± 1 mm, og som er dekket av et 5 mm tykt gummibelegg med en Shore A-hardhet på 50.

24 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 26/187 Det skal finnes en innretning for å avmerke armens største utslagsvinkel i utgangsplanet. En godt festet holder på pendelens stativ skal holde prøvene fast under de slagforhold som er angitt i nr Figur 2 nedenfor angir dimensjonene og de spesifikke konstruksjonsdetaljene for prøvingsinnretningen: Pendelens slagsentrum faller sammen med midtpunktet til kulen som utgjør hammeren. Avstanden «l» til svingeaksen i utgangsplanet er 1 m ± 5 mm. Pendelens reduserte masse er m o = 6,8 ± 0,05 kg; sammenhengen mellom «m o» og pendelens samlede masse «m» og avstanden «d» mellom pendelens tyngdepunkt og dens rotasjonsakse er gitt ved forholdet: Beskrivelse av prøvingen Speilet festes til sokkelen som foreskrevet av produsenten av innretningen, eller eventuelt av kjøretøyprodusenten Innstilling av speilet for prøvingen Speil skal være montert på pendelprøvingsinnretningen slik at akser som er horisontale eller vertikale når speilet er montert på et kjøretøy i samsvar med søkerens instruksjoner, er i tilsvarende stilling Når et speil er innstillbart i forhold til underlaget, skal prøvingen utføres i den stillingen som er mest ugunstig for tilbaketrykking, innenfor de innstillingsgrensene søkeren angir Når speilet har en innretning for avstandsinnstilling i forhold til underlaget, skal innretningen være satt i den stilling der avstanden mellom speilhuset og underlaget er kortest.

25 Nr. 26/188 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Når den reflekterende flaten er bevegelig i speilhuset, skal den være innstilt slik at øverste hjørne som har størst avstand fra kjøretøyet, er i den lengst utstikkende stilling fra speilhuset Med unntak av prøving 2 for innvendige speil (se nr ), dersom pendelen er i vertikal stilling, skal det horisontale og det langsgående vertikale planet gjennom hammerens midtpunkt gå gjennom den reflekterende flatens midtpunkt, slik dette er definert i nr i vedlegg I. Pendelens langsgående svingningsretning skal være parallell med kjøretøyets midtplan i lengderetningen Når deler av speilet under de innstillingsvilkår som er fastsatt i nr og , begrenser hammerens tilbakesvingning, skal slagpunktet forskyves vinkelrett på den aktuelle rotasjons- eller svingningsaksen. Denne forskyvningen må ikke være større enn strengt nødvendig for å kunne gjennomføre prøvingen. Den skal begrenses på en slik måte at: kulen som avgrenser hammeren, minst berører sylinderen definert i nr. 1.4, eller slik at hammerens kontaktpunkt er minst 10 mm fra omkretsen til den reflekterende flaten Prøvingen består i at hammeren faller fra en høyde som svarer til at pendelen er hevet i en vinkel på 60 i forhold til vertikal stilling, og slik at hammeren treffer speilet i det øyeblikket pendelen når sin vertikale stilling Speilene skal utsettes for støt under følgende forskjellige vilkår: Innvendige speil Prøving 1: slagpunktet skal være det som er definert i nr , med slaget rettet slik at hammeren treffer speilet på siden med den reflekterende flaten. Prøving 2: på kanten av speilhuset slik at slaget skjer i en vinkel på 45 med planet til den reflekterende flaten og ligger i det horisontale planet gjennom denne flatens midtpunkt. Slaget skjer fra siden med den reflekterende flaten Utvendige speil Prøving 1: slagpunktet skal være det som er definert i nr eller , med slaget rettet slik at hammeren treffer speilet på siden med den reflekterende flaten. Prøving 2: slagpunktet skal være det som er definert i nr eller , med slaget rettet slik at hammeren treffer speilet på motsatt side av den reflekterende flaten. Dersom speil i gruppe II eller III sitter på samme feste som speil i gruppe IV, skal ovennevnte prøvinger utføres på det speilet som sitter lavest. Den tekniske instansen som har ansvaret for prøvingen, kan imidlertid gjenta én eller begge disse prøvingene på det øverste speilet dersom dette er plassert mindre enn 2 m fra bakken. 5. Prøvingsresultater 5.1. I prøvingen fastsatt i nr. 4.2, skal pendelen fortsette sin bevegelse slik at armens projeksjon på startplanet danner en vinkel på minst 20 med vertikalplanet. Denne vinkelen skal måles med en nøyaktighet på ± Dette kravet får ikke anvendelse på speil som er limt fast på frontruten. Disse skal etter prøvingen oppfylle kravene i nr Den vinkelen som kreves med vertikalplanet, reduseres fra 20 til 10 for alle speil i gruppe II og gruppe IV, og for speil i gruppe III som ikke sitter på samme feste som speil i gruppe IV.