Kulturkvartalet Bodø. Lysdesign Forprosjektrapport

Transkript

1 Kulturkvartalet Bodø Lysdesign Forprosjektrapport Dato:

2 A Forprosjekt MG AW SER Revisjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som fremgår nedenfor. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Oppdragsgiver Bodø kommune, Eiendomskontoret Sak Kulturkvartalet, Lysdesign Oppdragsnummer Dokumentnummer Revisjon E-106 A \\Cbodo01\Oppdrag1\501\46\ \5 Arbeidsdokumenter\54 RIE\12 Lysdesign\7 Dokumenter forprosjekt\3 Tekst\RIE-E-106 Lysdesign copy.doc Utskrift Side 2 av 23

3 1 Overordnet lyskonsept...4 Subtilt og ekte...4 Innsyn og utsikt...4 Lys over tid...4 Helheten Kulturkvartalet...5 Energieffektivitet Kulturhus...6 Konsept...6 Plan 01 Innganger...7 Foajeer (plan B1/01/02/03/05/06)...8 Publikumstrapper...9 Barer (plan 01/02/03/05)...9 Plan 01/B1 Bars Sinus...9 Sal Sal 2 og Sinus...11 Forrom...11 Green room Bibliotek...12 Generelt...12 Konsept...12 Plan 01 Innganger...13 Plan 01 Adkomstsone...13 Publikumstrapp...13 Plan 01 Kafé...14 Plan 01 Multifunksjonsrom...14 Plan 01 Community Studio...14 Plan 01 Visningsrom...15 Plan 01 Biblioteksområde...15 Plan 02 Voksenavdeling med dobbel romhøyde...16 Plan 02 Voksenavdeling / Ungdomsavdeling...16 Plan 02 Andre media og Studierom...16 Plan 02 Møterom...16 Plan 03 Barneavdeling...17 Plan 03 Eventyrhule...17 Plan 03 Utendørs atrium Fasadebelysning...19 Konsept...19 Ulike settinger...19 Lyspaneler Utendørs belysning...20 Storgata...20 Gatelys...21 Forplassene...21 Havnepromenade...21 Sandkaia...22 Lys i omgivelsene...23 \\Cbodo01\Oppdrag1\501\46\ \5 Arbeidsdokumenter\54 RIE\12 Lysdesign\7 Dokumenter forprosjekt\3 Tekst\RIE-E-106 Lysdesign copy.doc Utskrift Side 3 av 23

4 1 OVERORDNET LYSKONSEPT Det overordnede lyskonseptet beskriver hvordan belysningen skal fremheve byggenes kvaliteter. Belysningen skal være med på å fullbyrde tankene om hvordan byggene skal fremstå og oppleves for brukerne. Gjennom en analyse av arkitekturen, bruk og funksjonskrav er det kommet frem til overordnede føringer som igjen er lagt til grunn for de løsninger som er foreslått. Subtilt og ekte Belysningen skal fremheve rommenes volum og overflater på en ekte og naturlig måte. Dette innebærer at lyssettingen skal være diskret, og ikke brukes for å skape effektfulle og dramatiske innslag. Innsyn og utsikt Kulturkvartalet skal med sin sentrale beliggenhet ha en sterk forbindelse mellom funksjonene innendørs og uteområdet rundt. Store vindusflater sørger for en transparens som gjør rommene innendørs til et visuelt berikende element for uterommene. Fra innsiden vil utsikten på samme måte bli en viktig del av rommets omgivelser. Innsyn og utsikt mellom to rom, her inne og ute, er helt avhengig av lysforholdene i de ulike rommene. Befinner vi oss innendørs i et opplyst rom om kvelden, og det er mørkt ute, ser vi ikke annet enn vårt eget speilbilde når vi står foran vinduet. Utenfra har man imidlertid svært godt innsyn inn i en slik situasjon. Om dagen kan det være motsatt, da det ofte kan være lysere ute enn innendørs. Da kan det utenfra se ut som om belysningen inne er slukket, selv om den i virkeligheten er tent. Dette handler om kontraster og refleksjon i glass. For å kunne ha innsyn i et bygg og samtidig god utsikt må lysforholdene være tilnærmet like inne og ute. Dette inntreffer naturlig ved visse tider i løpet av dagen. Men man kan også tilrettelegge for den visuelle forbindelsen mellom ute og inne ved å belyse uteområdet, og sørge for at belysningen i bygget har flere scenarier, slik at lyset inne kan justeres til å harmonere med lyset utendørs. Lys over tid Det naturlige lyset endrer seg gjennom døgnet, mens kunstig belysning som regel er statisk. Lyskonseptet for Kulturkvartalet bygger på ulike lysscenarier for å harmonere både med vår døgnrytme og hvordan det naturlige lyset skifter gjennom døgnet og etter årstidene. Med dette konseptet foreslås det et kaldt diffust lys som fyller og synliggjør rommenes volum, som et bakgrunnslys som refererer til himmellyset vi har utendørs. Med bevisst bruk av kontraster i fargetemperatur, luminanser og lysfordeling vil byggene fremstå som funksjonelle og med god lesbarhet. Om dagen vil belysningen være kaldere og jevnere, og gi en følelse av dag. Om kvelden blir lyset i begge bygg varmere og atmosfæren mer intim. TID NATURLIG LYS B R U K Å P E N T S T E N G T DAG - åpent bygg i våken by KVELD - åpent bygg i våken by DAG/KVELD - sovende bygg i våken by NATT - sovende bygg i sovende by LYST UTE Hovedscenarie dag - normalsituasjon dag Belysningen supplerer dagslyset på en harmonisk måte. Dagslysstyring Spesialscenarie kveld - typisk en sommerkveld Belysningen skal gi en følelse av kveld. Varm og intim atmosfære Belysningen i hovedsak slukket, bortsett fra lyssetting av enkelte elementer inne - typisk en søndag i en lyse årstiden All belysning er slukket - typisk en sommernatt MØRKT UTE Spesialscenarie dag - typisk en vinterdag Belysningen gir en følelse av dag Komfort Hovedscenarie kveld - normalsituasjon kveld Belysningen er teatralsk, uten drama. Varm og intim atmosfære Lyssetting av rom som del av fasadebelysningen - typisk en søndag i den mørke årstiden Belysningen i hovedsak slukket, bortsett fra lyssetting av enkelte elementer inne - normalsituasjon natt Tabell: Bruk, tid og lys (Kulturkvartalet) \\Cbodo01\Oppdrag1\501\46\ \5 Arbeidsdokumenter\54 RIE\12 Lysdesign\7 Dokumenter forprosjekt\3 Tekst\RIE-E-106 Lysdesign copy.doc Utskrift Side 4 av 23

5 Konseptillustrasjoner biblioteket: Dag-scenarie med volum opplyst med kaldhvitt lys og varm funksjonsspesifikk belysning (øverst). Kvelds-scenarie med allmennlyset slukket (nederst) Helheten Kulturkvartalet Det har vært en forutsetning i prosjektet at de to byggene skal fremstå med en samlet identitet og være sterkt linket mot hverandre visuelt sett. Belysningskonseptet underbygger dette ved å introdusere felles belysningsprinsipper som gjentas i begge bygg. Selv om byggene sammen danner helheten Kulturkvartalet innebærer aktivitetene i hvert bygg ulike behov. Satt på spissen representerer biblioteket hverdagen, mens Kulturhuset mer er en arena for spesielle anledninger. I biblioteket gir publikumsfunksjonene som ligger utenom selve biblioteket (kafé, multifunksjonsrom, visningsrom og Community Studio) en direkte link mot Kulturhuset, både med tanke på beliggenhet og bruk. Dette gjenspeiles også i valg av løsninger. Energieffektivitet Det legges opp til et belysningsanlegg som styres i forhold til dagslys, slik at belysningen dimmes ned eller slukkes når det er tilstrekkelig dagslys i rommet. Det er i hovedsak foreslått energieffektive lysrør for allmennbelysning. For punktbelysning anbefales imidlertid halogenlyskilder på tross av at disse ikke regnes som energieffektive lyskilder. Halogenlyskilder er retningsstrålende, har en lyskvalitet med god fargegjengivelse og gir et varmt lys ved dimming. LED kan være et energieffektivt alternativ til halogen, men har erfaringsmessig flere ganger så høy investeringskostnad. Det er også svært stor variasjon i lyskvalitet på LED-produkter på markedet i dag, da det ikke er etablert en standard for denne lyskilden. Dersom LED skal vurderes som alternativ til halogen for punktbelysning er det derfor nødvendig å kvalitetssikre lyskvaliteten til det aktuelle produkt. Hvordan bygget fremstår etter stengetid er beskrevet under eget kapittel om fasadebelysning. \\Cbodo01\Oppdrag1\501\46\ \5 Arbeidsdokumenter\54 RIE\12 Lysdesign\7 Dokumenter forprosjekt\3 Tekst\RIE-E-106 Lysdesign copy.doc Utskrift Side 5 av 23

6 2 KULTURHUS Konsept I kulturhuset realiseres det overordnede lyskonseptet ved etablering av scenariene som beskrives under. Hovedscenarie dag: I kulturhuset vil dag-scenariet gi en variasjon i forhold til dets kveldsetting. Det generelle lyset i foajé-områdene harmonerer med dagslyset utendørs ved at lyset er diffust og kaldhvitt. Belysning av spesielle funksjoner og soner (innganger, bar, billettkontor) er mer direkte og varmere i farge. Lysnivået er høyere ved innganger og billettkontor, og avtar gradvis i styrke frem til de mørkere scene-rommene. Belysning av vertikale flater (vegger) beskriver rommene på en tydelig måte og letter orienteringen. Belysningsstyrken styres med dagslyssensor slik at belysningen dimmes ned ev. slukkes når det er tilstrekkelig dagslys i lokalene. Spesialscenarie dag (mørkt ute): Også om vinteren kan belysningen gi kulturhuset en variasjon i forhold til kveldsettingen selv om det er mørkt ute store deler av dagen. Den generelle belysningen er, som beskrevet for hovedscenariet over, diffust og kaldhvitt. Inngangene markeres tydelig med kaldhvitt lys. Hovedscenarie kveld: Belysningen skal gi en teatralsk kvalitet til rommene, men uten dramatiske kontraster. Atmosfæren skal være varm og intim. Det generelle lyset dimmes ned og lyspunkter med varmt lys skaper en inviterende stemning. Spesialscenarie kveld (lyst ute): I den lyse årstiden defineres kveldssettingen ved at belysningen gir kulturhuset en varm og intim atmosfære, på tross av at det er lyst ute. Belysningen skal med dette gi en komfortabel overgang fra den lyse kvelden ute til arrangementet innendørs. TID NATURLIG LYS DAG - åpent bygg i våken by KVELD - åpent bygg i våken by LYST UTE Hovedscenarie dag - normalsituasjon dag Belysningen supplerer dagslyset på en harmonisk måte. Kaldt lys. Dynamisk lys Overganger: - fra lyst til en mørk sal - gradering av lys Lyssetting av volumet i de større rommene Spesialscenarie kveld - typisk en sommerkveld Belysningen skal gi en følelse av kveld. Varm og intim atmosfære Dagslysstyring. Dempet kald lyssetting av volumet i de større rommene/ blå bakgrunn + varm lokal punktbelysning Festlig sommerfest Overgang til noe spesielt MØRKT UTE Spesialscenarie dag - typisk en vinterdag Belysningen skal gi en følelse av dag. Kaldt lys. Dynamisk lys Komfort Utsikt Overganger som føles komfortable og naturlige: - mørkt ute lyst inne mørk sal - gradering av lys Lyssetting av volumet i de større rommene Hovedscenarie kveld - normalsituasjon kveld Belysningen er teatralsk uten drama. Varm og intim atmosfære Dempet kald lyssetting av volumet i de større rommene/ blå bakgrunn + varm lokal punktbelysning Festlig Overgang til noe spesielt Tabell: Bruk, tid og lys (Kulturhuset) \\Cbodo01\Oppdrag1\501\46\ \5 Arbeidsdokumenter\54 RIE\12 Lysdesign\7 Dokumenter forprosjekt\3 Tekst\RIE-E-106 Lysdesign copy.doc Utskrift Side 6 av 23

7 Plan 01 Innganger De tre inngangene (vest, syd og øst) markeres tydelig ved at himlingen i vindfangene fremstår som en lysende flate. For å gi Kulturhuset et uttrykk som kan variere i forhold til ulike arrangementer kan lyshimlingen ha mulighet for fargeskift, i tillegg til en standardsetting med hvitt lys. Armaturer med RGB-teknologi monteres i tak og skjules bak strekkhimling. Bibliotekets innganger markeres på samme måte. Bakbelyst strekkhimling. Foto: Barrisol \\Cbodo01\Oppdrag1\501\46\ \5 Arbeidsdokumenter\54 RIE\12 Lysdesign\7 Dokumenter forprosjekt\3 Tekst\RIE-E-106 Lysdesign copy.doc Utskrift Side 7 av 23

8 Foajeer (plan B1/01/02/03/05/06) Alle foajéområder har i utgangspunktet felles belysningsløsning. Foajeen i første etasje behandles imidlertid spesielt med tanke på å oppfylle funksjoner som inngangsparti og billettkontor. Foajeene blir fremtredende del av hvordan bygget oppleves sett utenfra. Det er derfor viktig å betrakte dette i sammenheng med fasadebelysningen (se eget kapittel). Foajeene er også den direkte forbindelsen til forplassene og biblioteket. Som beskrevet i konseptet over foreslås et diffust kaldhvitt allmennlys på dagtid, og et varmere og mer differensiert lys på kvelden. Allmennlyset foreslås løst med innfelte lysrørarmaturer som følger spilehimlingens mønster. Belysningen skal ha dagslysstyring slik at den dimmes ned, evt. slukkes, når det er tilstrekkelig naturlig dagslys i rommet. Alle vegger som vender mot glassfasade, det vil si veggene mot sal 1, lyssettes med dynamisk hvitt lys. Om dagen er lysets fargetemperatur kald (6200K), men vil gradvis bli varmere mot kvelden (2700K). Dette løses ved bruk av wallwasher-armaturer med to lysrør med ulik fargetemperatur. I tillegg til å forsterke tidens skifter gjennom dagen gir denne løsningen med lyssetting av veggene dybde til foajéområdene og en bakgrunnsflate innenfor glassfasadene. Punktbelysning med varmt lys løses med pendler. Lange rektangulære rør i aluminium foreslås som utforming. Lyskilden sitter dypt i dette røret slik at den er godt avskjermet. Pendelen bør ha en mørk overflate-finish både på innsiden og utsiden for å være mest mulig diskret i rommet. Med en mørk innside i pendelen vil man unngå høye luminanser fra avskjermingen. Lyskilden skal gi et varmt lys med god fargegjengivelse og ha mulighet for dimming. Snittet viser belysningsprinsipp for foajéområdet i kulturhuset. Dagsetting (t.v.). Kveldssetting (t.h.). Produkteksempler \\Cbodo01\Oppdrag1\501\46\ \5 Arbeidsdokumenter\54 RIE\12 Lysdesign\7 Dokumenter forprosjekt\3 Tekst\RIE-E-106 Lysdesign copy.doc Utskrift Side 8 av 23

9 Publikumstrapper Trappene markeres og belyses ved innfelling av en kontinuerlig lyslinje (LED med opal avdekning) i trappens sidevanger. Denne belysningen suppleres med pendler for å gi en sammenheng til foajeen, og for å gi rytme til bevegelsen opp trappen. Pendlene monteres over reposene og der det er dobbel takhøyde. Barer (plan 01/02/03/05) Barene behandles forskjellig fra de øvrige publikumsarealene i forhold til belysning. Det er tatt utgangspunkt i at det er plassert peiser i barene, og belysningsløsningen er valgt ut fra å følge opp den varme og intime atmosfæren man med dette har ønsket å etablere. Belysningen av barene vil bestå av varmt lys, og være likt på hver etasje, slik at dette inngår som en del av fasadens uttrykk sett utenfra. Tårnet som barene på hver etasje sammen danner vil være som en glødende søyle på fasaden. I hver bar henger seks pendler over sittegruppene. Pendlene har avskjerming i en varm farge, for eksempel oransje eller trefinér. Selve baren er funksjonelt belyst med downlights innfelt i himlingen rett over. Det foreslås også LED-strips integrert i hyller for belysning av flasker, som kan danne en dekorativ bakgrunn. En eventuell løsning av dette detaljeres i neste fase i sammenheng med design av baren forøvrig. Plan 01/B1 Bars Sinus Begge barene i Sinus belyses på samme måte. Bardisken belyses med downlights innfelt i himling. Belysningsløsningen er enkel og funksjonell, gir et varmt lys i sonen og sikrer at både publikum og bartendere har god synskomfort og frie siktlinjer i rommet. Downlightene har smaltstrålende lysfordeling slik at lyset er begrenset til bardisken og ikke påvirker øvrig lyssetting i rommet. Bakgrunnsveggen bak bardisken er subtilt belyst, for eksempel med wallwashers eller med LED-strips integrert i hyller. Sal 1 Arup beskriver belysning for scenen, og har utarbeidet følgende retningslinjer for belysning av salen for øvrig: Det er behov for arbeidsbelysning i tillegg til den arkitektoniske belysningen av rommet og funksjonelle belysningen for publikums komfort, trivsel, opplevelse og sikkerhet. Styringssystemet er sentralisert for all belysning i salen (scenelys, arbeidslys og arkitektonisk lys). Det legges opp til forprogrammerte lyssettinger, men disse kan også overstyres. Den arkitektoniske belysningen er linket mot scenelyset, og styringen av begge systemer er lokalisert på samme sted. Lyset kan også styres fra uilke steder etter behov. Belysning av auditorium: lux for pause i forestillingen lux for konferanse. 500 lux for rigging og rengjøring. Lyset over sitteplassene kan settes til 10 lux for presentasjonssituasjoner. All belysning skal kunne dimmes. Differensiering av ulike soner: sitteplasser, trapper, gangsoner. Balkongfrontene kan med fordel lyssettes. Belysningen i tilstøtende forrom må ikke forårsake forstyrrende strølys inn i salen. Minimum belysningsstyrke under forestilling: 0,2 lux (markering av seterekker og trappetrinn) Mulighet for å kunne slukke lyset i de ulike deler av salen uavhengig av hverandre. Lysende markeringsskilt for nødutganger må være av typen spesielt utviklet for teatersaler med mulighet for dimming og slukking. \\Cbodo01\Oppdrag1\501\46\ \5 Arbeidsdokumenter\54 RIE\12 Lysdesign\7 Dokumenter forprosjekt\3 Tekst\RIE-E-106 Lysdesign copy.doc Utskrift Side 9 av 23

10 Belysningen i Sal 1 skal fremheve de ulike teksturene i rommet. De vertikale linjene i arkitekturen understrekes ved at sidepanelene i betong belyses med et kaldhvitt lys. Dette skaper en rytme i at annethvert panel blir belyst. Denne rytmen videreføres til orkestersonen, med da med et varmt lys som vil harmonere bedre med overflaten i tre. Balkongforkantene lyssettes ved å integrere LED-strips mellom finerplaten og de åpne trelistene. Skisse: belysning integrert i balkongforkant(t.v.) Eksempel på pendel til belysning over orkester (t.h.) Lyssettingen for auditorium består i et grid av halogen downlights i taket over publikum. Dette vil beregnes nøyaktig i neste fase. Belysningen av trapper og øvrige gangsoner er lokal, og kan for eksempel integreres i nummerskiltene til seterekkene. Ved å belyse trapper og gangsoner fra seterekkeendene i stedet for orienteringslys nedfelt i gulv, som også er en vanlig løsning, oppnår man en godt avskjermet lyskilde. Belysningen skal oppfylle kravet på 0,2 lux under forestilling. Visualisering av belysning i Sal 1 \\Cbodo01\Oppdrag1\501\46\ \5 Arbeidsdokumenter\54 RIE\12 Lysdesign\7 Dokumenter forprosjekt\3 Tekst\RIE-E-106 Lysdesign copy.doc Utskrift Side 10 av 23

11 Sal 2 og Sinus For å legge til rette for full fleksibilitet i belysningen i begge rom foreslås det å implementere den arkitektoniske belysningen i samme system som scenelyset. Rommene vil ha skinner eller trosser i hele takflatens utstrekning. Spotlights monteres i denne rammen og står for den hvite belysningen av rommet, både for eventsituasjoner og som rigg- og rengjøringslys. Ved å implementere denne belysningen i trosseriggen oppnås mulighet for omplassering av armaturene slik at belysningssystemet blir fullstendig fleksibelt. Det foreslås at spotlightene er av type laget for scenebelysning. I neste fase vil det arbeides videre med å finne eksempler på egnede produkter. Dette må også koordineres i forhold til den øvrige scenebelysningen. Forrom For å ikke påvirke lysforholdene i salen foreslås det at forrommene belyses med veggmonterte armaturer med lysrør eller LED. Lyskilden må være avskjermet og lysfordelingen være begrenset til å lyse direkte mot gulvet. Rommene bør ha mørke overflater for å unngå uønsket spredning av lyset. Green room Green room er medtatt i forprosjektet på grunn av den direkte forbindelsen til foajéområdet på plan 01. Det er også et rom som bør ha en høy kvalitet. Vinduet i Green room vender ut mot foajéområdet og det legges opp til at belysningen her er lik som i foajeen med tanke på lysintensitet og lysfarge. Sydveggen belyses med wallwasher med dynamisk hvitt lys. Tre pendler mellom nordveggen og sittegruppen er av tilsvarende type som brukt i foajeen. Minikjøkken er belyst med innfelte downlights. \\Cbodo01\Oppdrag1\501\46\ \5 Arbeidsdokumenter\54 RIE\12 Lysdesign\7 Dokumenter forprosjekt\3 Tekst\RIE-E-106 Lysdesign copy.doc Utskrift Side 11 av 23

12 3 BIBLIOTEK Generelt Det har ligget som en viktig forutsetning i prosjektet at biblioteket må være fleksibelt for fremtidig rekonfigurering av rom og ny teknologi. Dette er tatt hensyn til i foreslåtte belysningsløsninger ved at den generelle belysningen er uavhengig møblerings-layout, men sørger for et jevnt allmennlys. Den funksjonsspesifikke belysningen er lokal og fleksibel ved at den enten er integrert i møbler (bokhyller og skrivebord) eller frittstående (gulvlamper). Konsept I biblioteket realiseres det overordnede lyskonseptet ved etablering av scenariene som beskrives under. Hovedscenarie dag: Belysningen i biblioteket har dagslysstyring. Dette ENØK-tiltaket sørger for å dimme ned eller slukke belysningen i de soner der det er tilstrekkelig lys fra dagslys. Allmennbelysningen skal ha en kaldhvit fargetemperatur som harmonerer med dagslyset. Spesialscenarie dag (mørkt ute): For å gi en følelse av dag på tross av mørketiden er allmennbelysningen kaldhvit og fyller volumene med et jevnt lys. I det store bibliotekrommet på plan 02 løfter belysning mot himlingsflaten rommet visuelt sett. Lokal belysning av ulike soner og godt leselys ved alle leseplasser gir god synskomfort for brukerne, og definerer mindre rom i de store rommene. Inngangene til bygget markeres tydelig med kaldhvitt lys. Hovedscenarie kveld: Om kvelden slukkes den kaldhvite allmennbelysningen, og lysmiljøet i bygget blir mer variert ved belysning av mindre soner. Belysningen er varmhvit og gir rommene en intim atmosfære. Spesialscenarie kveld (lyst ute): Belysningen i biblioteket om kvelden når det er lyst utendørs er tilsvarende som for hovedscenariet beskrevet over. I de områder der det er tilstrekkelig lys utenfra styres belysningen med dagslyssensor. TID NATURLIG LYS DAG - åpent bygg i våken by KVELD - åpent bygg i våken by LYST UTE Hovedscenarie dag - normalsituasjon dag Dagslysstyring. Belysningen supplerer dagslyset på en harmonisk måte. Kaldt lys. - Belysning lokalt for ulike soner der behov - Ekstra leselys der behov Spesialscenarie kveld - typisk en sommerkveld Belysningen skal gi en følelse av kveld. Varm og intim atmosfære Dagslysstyring. Biblioteksarealer: - Belysning lokalt for ulike soner - Ekstra leselys der behov MØRKT UTE Spesialscenarie dag - typisk en vinterdag Belysningen gir en følelse av dag. Kaldt lys. Komfort - Belysning mot himlingsflaten - Belysning lokalt for ulike soner - Godt leselys Hovedscenarie kveld - normalsituasjon kveld Lysmiljøet er mer variert enn på dagtid. Varm og intim atmosfære Biblioteksarealer: - Belysning mot himlingsflaten slukket - Belysning lokalt for ulike soner - Godt leselys - Utsikt Kafé: - Dekorativt, effektfullt Tabell: Bruk, tid og lys (Biblioteket) \\Cbodo01\Oppdrag1\501\46\ \5 Arbeidsdokumenter\54 RIE\12 Lysdesign\7 Dokumenter forprosjekt\3 Tekst\RIE-E-106 Lysdesign copy.doc Utskrift Side 12 av 23

13 Plan 01 Innganger De to inngangene (vest og øst) markeres tydelig ved at himlingen i vindfangene fremstår som en lysende flate (samme prisnipp som beskrevet for kulturhuset). I tillegg introduseres dette grepet i inngang til Community Studio fra kaféområdet. Inngangenes uttrykk kan variere synkront med inngangene til kulturhuset ved at lyshimlingen har mulighet for fargeskift, i tillegg til en standardsetting med hvitt lys. Armaturer med RGBteknologi monteres i tak og skjules bak strekkhimling. Plan 01 Adkomstsone Veggpartiene langs gaten gjennom bygget lyssettes ved bruk av armaturer nedfelt i gulvet. Sonene med betonghimling belyses med lysrørarmaturer tilsvarende brukt i biblioteksarealet innenfor, og er med dette med på å binde områdene sammen. For å sørge for et tilstrekkelig lysnivå i sonen felles en rekke med smaltstrålende armaturer i himlingen rett over gaten. Prinsippskisse for belysning i adkomstsonen Publikumstrapp Trappene markeres og belyses ved innfelling av en kontinuerlig lyslinje (LED med opal avdekning) i trappens sidevanger. (Tilsvarende løsning som beskrevet for trappene i kulturhuset.) \\Cbodo01\Oppdrag1\501\46\ \5 Arbeidsdokumenter\54 RIE\12 Lysdesign\7 Dokumenter forprosjekt\3 Tekst\RIE-E-106 Lysdesign copy.doc Utskrift Side 13 av 23

14 Plan 01 Kafé I kaféarealet legges det opp til ulik lyssetting for dag og kveld. Dagsettingen består av lysrørarmaturer montert i kontinuerlige rekker i taket. Dette vil gi mulighet for å lyse opp rommet med et diffust lys. Mellom disse lyslinjene monteres rekker med downlights som utgjør belysningen for kveldssettingen. Denne belysningen kan dimmes og vil gi kafeen en varm atmosfære. I tillegg fremheves de finerkledde veggpartiene med egen lyssetting. Prinsippskisse for belysning i kafé Prinsippskisse for belysning i kafé (utsnitt av lengdesnitt). Dagsetting (t.v.) og kveldssetting (t.h.). Tilsvarende løsning i Multifunksjonsrommet. Plan 01 Multifunksjonsrom Dette rommet vil ha en variert bruk, og vil også kunne fungere som en forlengelse av kafé-området. Det foreslås derfor å videreføre belysningsløsningen fra kafeen til dette rommet. Plan 01 Community Studio Rommet utstyres med en fleksibel belysning som kan tilpasses mange ulike situasjoner. Belysningen bør bestå av scenebelysning, allmennbelysning, samt belysning av rommets vegger. Prinsippskisse for belysning i Community Studio \\Cbodo01\Oppdrag1\501\46\ \5 Arbeidsdokumenter\54 RIE\12 Lysdesign\7 Dokumenter forprosjekt\3 Tekst\RIE-E-106 Lysdesign copy.doc Utskrift Side 14 av 23

15 Plan 01 Visningsrom Visningsrommet og korridoren foran Community studio lyssettes ved bruk av et nedhengt skinnesystem med generell belysning og spotlights. Fra skinnens overside lyser lysrør opp himlingen, og dermed rommet indirekte. Dette gir et jevnt allmennlys. På strømskinnens underside monteres wallwashers og spotlights, tilpasset hver aktuelle utstilling. Prinsippskisse for belysning i visningsrom Plan 01 Biblioteksområde På plan 01 ligger bibliotekets åpne områder med tilbakelevering av bøker, informasjonsskranke, aviser og utstillingsområder, samt deler av voksenavdelingen. Belysningen består i tre deler; et generelt allmennlys, funksjonsspesifikk belysning og lyssetting av vegger. Den generelle belysningen består av lysrørarmaturer montert i himlingen. Dette lyset skal være diffust og kaldhvitt for å gi en følelse av dagslys i lokalene. Leseplasser belyses lokalt med skrivebordslamper, og sittegrupper belyses med gulvlamper. I tillegg har bokhyllene integrert belysning. Hver sidevegg belyses med lysrørarmatur montert på vegg over bokhyllerekke, som vasker lys opp langs finerkledningen. Snitt som viser belysningsprinsipp for dagsetting (t.v.) og kveldssetting (t.h.) \\Cbodo01\Oppdrag1\501\46\ \5 Arbeidsdokumenter\54 RIE\12 Lysdesign\7 Dokumenter forprosjekt\3 Tekst\RIE-E-106 Lysdesign copy.doc Utskrift Side 15 av 23

16 Plan 02 Voksenavdeling med dobbel romhøyde Prinsippene for funksjonsspesifikk belysning og belysning av vegger over bokhyller videreføres fra plan 01. Den generelle belysningen kan løses på flere måter. Armaturer kan monteres på vegger og søyler og lyse direkte ned og/eller opp mot himlingen for indirekte belysning av arealet. Pendler nedhengt fra himlingen er en annen funksjonell løsning. Et tredje alternativ er å montere armaturer i himlingen. Det er denne løsningen som er lagt til grunn i dette forprosjektet, da det har vært et ønske å holde søylene fri for installasjoner og unngå nedhengte elementer fra himling. Det foreslås å belyse sidene av den hvite himlingsflaten ved bruk av wallwasher-armaturer innfelt i vegg. Dette lyset skal være kaldhvitt med en fargetemperatur på 6500 Kelvingrader, for å gi assosiasjoner til dagslys som siver inn der vegg møter himling. Plan 02 Voksenavdeling / Ungdomsavdeling Belysning tilsvarende beskrevet for biblioteksområde på plan 01: Det generelle belysningen består av lysrørarmaturer montert i himlingen. Dette lyset skal være diffust og kaldhvitt for å gi en følelse av dagslys i lokalene. Leseplasser belyses lokalt med skrivebordslamper, og sittegrupper belyses med gulvlamper. I tillegg har bokhyllene integrert belysning. Plan 02 Andre media og Studierom Allmennbelysningen i biblioteksområdet utenfor videreføres i disse rommene. Plan 02 Møterom Allmennbelysningens grid i biblioteksområdet utenfor videreføres til møterommet. Lyset i dette rommet har mulighet for skifte i fargetemperatur, slik at når allmennbelysningen slukkes utenfor om ettermiddagen, endres lyset i dette rommet til en varmere lysfarge. En egen lyssetting sørger for en svak glød i rommet også etter stengetid, slik at vinduet danner del av fasadens uttrykk. Lyset styres med tilstedeværelsessensor, og går til et dimmet nivå når rommet ikke er i bruk. Dette for at rommet ikke skal fremstå som en mørk krok, eller et sort hull sett utenfra. \\Cbodo01\Oppdrag1\501\46\ \5 Arbeidsdokumenter\54 RIE\12 Lysdesign\7 Dokumenter forprosjekt\3 Tekst\RIE-E-106 Lysdesign copy.doc Utskrift Side 16 av 23

17 Plan 03 Barneavdeling Barneavdelingen belyses med et jevnt allmennlys fra innfelte armaturer i himlingen. På denne måten videreføres lysgridet fra allmennbelysningen i voksenavdelingen med dobbel takhøyde, slik at himlingen blir helhetlig. Den lokale belysningen i barneavdelingen detaljeres i neste fase. Plan 03 Eventyrhule I eventyrhula legges det opp til en belysning som muliggjør mange ulike stemninger i rommet. Veggene vaskes med lys som kan skifte farge. I himlingen gir fiberoptisk belysning en funklende stjerneeffekt. I tillegg til dette foreslås dekorative pendler for et generelt allmennlys. Fiberoptisk stjernehimmel (øverst t.v.) Produkteksempel Artemide Pipe (øverst t.h.) Eksempel på rom med fargeskift. Foto: Barrisol(midten og nederst) \\Cbodo01\Oppdrag1\501\46\ \5 Arbeidsdokumenter\54 RIE\12 Lysdesign\7 Dokumenter forprosjekt\3 Tekst\RIE-E-106 Lysdesign copy.doc Utskrift Side 17 av 23

18 Plan 03 Utendørs atrium Uterommets dekke og eventuelle elementer/ beplantning lyssettes med spotlights montert på takskjegget. Prinsippskisse for belysning i utendørs atrium Eksempel på belysning av trær ovenfra. Vätterhem, Sverige. Foto: olssonlinder.se \\Cbodo01\Oppdrag1\501\46\ \5 Arbeidsdokumenter\54 RIE\12 Lysdesign\7 Dokumenter forprosjekt\3 Tekst\RIE-E-106 Lysdesign copy.doc Utskrift Side 18 av 23

19 4 FASADEBELYSNING Konsept Fasadebelysning er med på å avgjøre hvordan bygget fremstår sett utenfra. Kulturkvartalet skal være et positivt element i bybildet, både betraktet på avstand og på nært hold. Konseptforslaget bygger på to hovedgrep: 1. varmt lys fra rommene innenfor vinduene på ellers mørk fasadeflate 2. kaldt lys på tårnene Ved å la fasadene være mørkere silhuetter mot lyse vinduer får byggene den ønskede nærvirkningen at de fremstår som åpne og inviterende. For å markere Kulturkvartalet som et synlig landemerke i Bodø sentrum foreslås det å lyssette tårnet på hvert bygg med kaldhvitt lys. Den kalde lysfargen gir en kontrast til det varme lyset som kommer fra vinduene. Tårnfasadene lyssettes ikke hele veien rundt, men kun på to sider. Ved å la enkelte flater ligge i skygge fremheves formen bedre enn om alle sider er belyst. Konseptillustrasjon fasadebelysning. Kulturkvartalets fasader mot Storgata. Ulike settinger Som beskrevet i det overordnede lyskonseptet for Kulturkvartalet skal fasadebelysningen også tilpasses ulike tider, det naturlige lyset og årstid. Det er tatt utgangspunkt i tre hovedsituasjoner; 1. når byggene er i bruk, på dagen og kvelden, 2. når byggene er stengt på dagtid og 3. nattsituasjon. For hver av disse situasjonene er forholdene ulike i løpet av årets gang. I byggenes åpningstid er fasadebelysningen styrt med skumringsrelé, slik at den tennes ved mørkets frembrudd og slukkes når det er dagslys. Dersom byggene holder stengt på dagtid/ kvelden, kan enkelte elementer inne i byggene være lyssatt som et supplement til fasadebelysningen. Dette vil gjøre at vinduene ikke fremstår som sorte hull i fasaden, men man fremdeles kan ha innsyn i bygget. Om natten slukkes fasadebelysningen, slik at unødvendig energiforbruk unngås. Lyssettingen av enkelte elementer innenfor vinduene kan fremdeles være tent slik at man har et trivelig bybilde på gateplan også om natten. Lyspaneler Kulturhusfasaden som vender mot Sandgata har lite vindusflater på bakkeplan. For å kompensere for denne lukkede fasaden kan det være en mulighet å montere lysende paneler på fasadeveggen. Disse panelene kan i tillegg til å ha en dekorativ funksjon benyttes som tavler eller monter for å annonsere aktiviteter i Kulturkvartalet. Løsning for fasadebelysning av tårnene detaljeres videre i neste fase. Budsjettet fra skisseprosjektet videreføres som grunnlag for detaljprosjekteringen. \\Cbodo01\Oppdrag1\501\46\ \5 Arbeidsdokumenter\54 RIE\12 Lysdesign\7 Dokumenter forprosjekt\3 Tekst\RIE-E-106 Lysdesign copy.doc Utskrift Side 19 av 23

20 5 UTENDØRS BELYSNING Utendørsbelysningen skal knytte området rundt Kulturkvartalet til resten av sentrum. Belysningen gir en komfortabel kveldsatmosfære på en enkel, diskret, noen steder leken måte. Utendørsbelysningen skal gi området en god lesbarhet og skape en god forbindelse mellom innendørs og utendørs. Sikt fra og inn i byggene er vektlagt, så vel som utsikt fra byen mot sjøen. Det er holdt fokus på å minimere faren for lysforurensning av nattehimmelen. Lyset er rettet mot bakken og avskjermet. Storgata (Se tegning Lys U 02) Storgata er hovedforbindelsen som knytter sentrum til Kulturkvartalet og videre ned til kaia. For dette strekket foreslås en belysning som er enkel og fleksibel. Prinsippet kan videreføres til øvrige deler av Storgata i senere byutviklingsprosjekter. En linje av master implementeres i trerekken. Hver mast har mulighet for montasje av flere lyskastere. En mast som eksempelvis er plassert mellom to trær, sidefortau og gågaten har følgende oppsett: - én lyskaster belyser gågaten fra 5,5 meters høyde, med en elipseformet lysfordeling - én lyskaster belyser sidefortau fra 4,5 meters høyde, med en elipseformet lysfordeling - to lyskastere plassert på 7 meters høyde belyser hvert sitt tre Prinsippskisser mast med flere lyskastere Løsningen gjør at belysningen kan tilpasses omgivelsene. Mastene utstyres med to til fire lyskastere (mulighet for flere). Lyskasterne bør være fra samme armaturfamilie (for eksempel Woody fra iguzzini), med bestykning og tilbehør (linser, reflektorer, avskjerming) valgt ut fra behov. Eksempel på mast med flere lyskastere (t.v.). Lyssetting av trær. Eksempel fra Vätterhem. Foto: olssonlinder.se (t.h.) \\Cbodo01\Oppdrag1\501\46\ \5 Arbeidsdokumenter\54 RIE\12 Lysdesign\7 Dokumenter forprosjekt\3 Tekst\RIE-E-106 Lysdesign copy.doc Utskrift Side 20 av 23

21 Gatelys De tilliggende gatene belyses med et felles prinsipp. Gatebelysningsarmaturer plasseres på 6-metersmaster. Mastene plasseres langs fortau, og lysfordelingen dekker gaten og fortauet uten strølys på fasadene. Lyset er rettet mot bakken. Gatelysarmaturene må ha god avskjerming av lyskilden og plant avdekningsglass. Armatureksempel BEGA 7847 Forplassene (Se tegning Lys U 02) Forplassene foran inngangene til kulturhuset og biblioteket markeres med belysning integrert i trappetrinn og ramper. Lyskabler med kaldhvit LED monteres skjult under trinnene slik at lyset siver ut på dekket og belyser hvert trinn på en diskret, men dekorativ måte, med lyskilden godt avskjermet. Havnepromenade Kaikanten markeres med belysning fra lysrørarmaturer. Armaturene må være vanntette og tåle det tøffe klimaet ved sjøen (IP69). Lyset definerer kaias avgrensning og gir en funksjonell og diskret belysning av promenaden. Den avskjermede plasseringen på bakkeplan gjør at belysningen ikke kommer i konflikt med utsikten fra biblioteket mot sjøen. Benkene langs promenaden belyses fra undersiden for å synliggjøre disse, men også for å skape mindre lysrom langs strekket. Belysning i bryggekant ved Skuespilhuset i København. Foto: Louis Poulsen Eksempel på benker med integrert belysning. Legano, Italia. Lysdesign: Jaccopo Acciaro. \\Cbodo01\Oppdrag1\501\46\ \5 Arbeidsdokumenter\54 RIE\12 Lysdesign\7 Dokumenter forprosjekt\3 Tekst\RIE-E-106 Lysdesign copy.doc Utskrift Side 21 av 23

22 Sandkaia (Se tegning Lys U 03) Sandkaia er en stor åpen plass omgitt avskjermede sitteplasser i gapahuker på den ene siden og trær og sykkelparkering på den andre siden. Plassen foreslås belyset av lyskastere montert på en høymast i tre (14 m). Ved bruk av denne masten kan plassen holdes fri for flere master og belyses med et jevnt og godt lys. Masten i tre er mer kostbar enn stålmast, men vil stå som et vakkert landemerke på Sandkaia. Trevirke er et gjennomgående materialvalg i utendørsprosjektet (promenade, benker, gapahuk). Høymasten blir slik en viderføring av dette. Fem lyskastere monteres på masten. For å unngå at plassen er flombelyst til en hver tid er kun de to nederste tent som en standard setting. De tre øverste tennes av brukerne selv, ved behov (for eksempel ved arrangementer eller sportsaktiviteter). Eksempel på høymast i tre. Lysdesign: Roger Narboni. Gapahukene tilbyr avskjermede sitteplasser. Belysning integreres i disse for å skape en varm glød. Sykkelparkering og trær belyses ved bruk av samme prinsipp som i Storgata. Dette vil være med på å definere grensen mot gaten og parkeringsplass foran Hotel Radisson. \\Cbodo01\Oppdrag1\501\46\ \5 Arbeidsdokumenter\54 RIE\12 Lysdesign\7 Dokumenter forprosjekt\3 Tekst\RIE-E-106 Lysdesign copy.doc Utskrift Side 22 av 23

23 Lys i omgivelsene Det bør kartlegges lys i omgivelsene som har innvirkning på lysmiljøet i uteområdet rundt Kulturkvartalet. Dette gjelder for eksempel fasadebelysning. På befaring ble det observert at fiskebodene på andre siden av havna mot biblioteket er belyst med kraftig gult natriumlys. Denne lyssettingen bør vurderes utbedret, i det minste avskjermes, for å ikke forstyrre de gode utsiktsforholdene det er tilrettelagt for i dette forslaget. Det bør defineres retningslinjer som sørger for at intensjonene til det nye området senere kan videreføres til andre deler av sentrum. Dette forprosjektet kan også videreutvikles til en overordnet lysplan for Bodø sentrum. Fiskebodene som vender mot biblioteket er kraftig belyst på kveldstid. Dette forstyrrer utsikten fra Kulturkvartalet mot sjøen. \\Cbodo01\Oppdrag1\501\46\ \5 Arbeidsdokumenter\54 RIE\12 Lysdesign\7 Dokumenter forprosjekt\3 Tekst\RIE-E-106 Lysdesign copy.doc Utskrift Side 23 av 23