Rapport og planer ( )

Transkript

1 BETANIEN DIAKONALE HØGSKOLE Rapport og planer ( ) 1 INNLEDNING Betanien diakonale høgskole er en privat, ideell høgskole som eies av Stiftelsen Betanien i Bergen, og er tilknyttet Metodistkirken i Norge. Stiftelsen Betanien er en selvstendig og selveiende stiftelse. Virksomheten ved Betanien diakonale høgskole er organisert innenfor to enheter: Institutt for Bachelorutdanning i sykepleie Institutt for videre- og etterutdanning med tre utdanningstilbud: Videreutdanning i kreftsykepleie, Tverrfaglig videreutdanning i aldring og eldreomsorg og Nasjonal Paramedicutdanning for ambulansepersonell i samarbeid med høgskolen i Lillehammer.. Rektor sammen med lederne av instituttene har det sentrale ansvar for at høgskolens virksomhetsmål blir realisert og at nye tiltak blir utviklet. Med bakgrunn i den utvikling vårt samfunn har vært, og er i, ser vi at det fortsatt er behov for å fremme den diakonale tanke og handling. Vi vil at utdanningen skal være tilpasset de endringer som hele tiden skjer i samfunnet, men at fokus må holdes på den diakonale ideen om tjeneste for våre medmennesker. Som kunnskapsformidler og kunnskapsprodusent er høgskolens primæroppgave knyttet til undervisning, forskning og formidling. Høgskolens mål er at utdanningen skal ha solid faglig tyngde, og samtidig fokusere på personlige egenskaper og kvalifikasjoner forankret i det kristne trosgrunnlag. Høgskolen ønsker å gi all utdanning ved høgskolen en diakonalfaglig profil som sikter på kyndig omsorg for hele mennesket. Dette målet ønsker vi skal være fokus i alle høgskolens virksomheter. Et annet mål er kvalitetsutvikling av den pedagogiske virksomheten i høgskolen, slik at vi i takt med samfunnets behov, kan utdanne mennesker med nødvendig kompetanse til å fungere i et endringsorientert helsevesen. Dette innebærer kunnskap om endring, komplekse systemer og samhandling, samt innsikt i strategier og organisasjonskultur. Praktiske prosjekter der endringskunnskap integreres blir viktig. Arbeidet vil derfor også omfatte videreutvikling av metoder for undervisning og vurdering/evaluering. Det er vedtatt en ny strategiplan for høgskolen gjeldene for perioden Høsten 2011 ble det ansatt en FoU leder i 100 % stilling med tiltredelse 1.januar Betanien diakonale høgskole er sertifisert som Miljøfyrtårn. Høgskolen har fortsatt god tilgang på søkere til Bachelor studiet i sykepleie. Ved videre- og etterutdannings tilbud har høgskolen hatt en liten nedgang.

2 2 Rapportering i forhold til sektormål. Sektormål 1 Universiteter og Høyskolen skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Virksomhetsmål 1.1 Høyskolen skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov. Ved Betanien diakonale høgskole er undervisnings og programkvalitet forstått som: Kvalitet på fagplaner og i organisering av studieopplegget; undervisnings-/arbeids- og vurderingsformer, innhold og mål i fagplaner og lignende. Ved høgskolen er det innenfor dette emnet satt opp følgende mål: Utdanningstilbudet ved Betanien diakonale høgskole skal holde høy faglig standard Undervisningen skal være forskningsbasert og tilpasset de behov samfunnet har for helsetjenester Den diakonale profilen skal vektlegges med ekstra fokus på mennesker i en sårbar situasjon. Betanien diakonale høgskole driver undervisning i henhold til forskningsbasert undervisning, men omfanget av egen forskning og kompetanse må videreutvikles i større grad. Dette har det vært arbeidet mye med gjennom det strategiarbeidet som er foretatt i høgskolen. Det er avsatt mer tid til FoU arbeid for det vitenskapelige personalet og det er mer fokus på forskningsbasert undervisning. I rekrutterings arbeid av nye vitenskapelige ansatte er det en klar målsetting om forskningskompetanse som et krav. Rapportering om studiekvalitet til høgskolens styre fra rektor og Kvalitets- og læringsmiljøutvalget, gir en god oversikt og grunnlag for en effektiv styring av høgskolen. Høgskolens målsetting om å utdanne og utruste mennesker som går inn i tjeneste i samfunnet gjennom bachelor-, videre, - og etterutdanning skjer med utgangspunkt i kristne verdier slik de kommer frem i Bibelen og felleskirkelige trosbekjennelser. Denne siden av vår virksomhet er grunnleggende, og kvalitet i møte med våre verdier kan ses i forhold til om vi fyller vår plass i universitets- og høgskolesystemet som diakonal og verdibasert institusjon. Dette fokuset er viktig og avgjørende i kvalitetsarbeidet. Arbeid med undervisnings- veilednings- og vurderingsformer. Høgskolen har et kontinuerlig arbeid med undervisnings, - veilednings- og vurderingsformer. Både ved Institutt for bachelorutdanning i sykepleie og Institutt for videre og etterutdanning, har det vært en planmessig evaluering av undervisnings- og programkvaliteten gjennom muntlige og skriftlige emnevalueringer, klasseutvalg og studentenes deltakelse i skolens høgskolestyre og ulike utvalg. Begge institutt har i arbeidet med undervisnings og studiekvalitet operasjonalisert høgskolens hovedmålsetninger gjennom egne delmålsetninger. Disse fungerer som instituttenes styringsredskaper i arbeidet for undervisnings og programkvaliteten. 2

3 Høgskolen forutsetter at studentene er faglig aktive og tar del i de læringsformer og aktiviteter som skolen tilbyr, og i den forbindelse bidrar til å utvikle det faglige miljøet. Foruten praksis benytter høgskolen seg av varierte arbeids- og studieformer som fremmer faglig og personlig vekst gjennom individuelt arbeid og deltakelse i et læringsfellesskap, som forelesninger, delt klasse/seminargrupper, gruppearbeid, problembasert læring, ferdighetslæring i øvelsespost og selvstudium. Studentene tilbys veiledning individuelt eller i gruppe avhengig av arbeids- og studieform. Dette er i tråd med høgskolens pedagogiske syn og rammeplanenes intensjoner. Høgskolen har et godt vurderingssystem. Dette gjelder både teoretisk undervisning og vurdering av kliniske ferdigheter. Høgskolen har også en utstrakt bruk av It s learning. Her legges forelesninger ut og det gjennomføres et utstrakt vurderingsarbeid av de ulike elementene i fagplanene. Diakonal profil Vi tilbyr bachelorstudenter i sykepleie et alternativ til statlig høgskole og begrunner dette med vårt diakonale ståsted. Dette er tydeliggjort i fagplan hvor mål er relatert til vår diakonale profil. Vi har arbeidet med å synliggjøre vår sosiale bevissthet overfor samfunnets svakeste i større grad der det kan være et aktuelt perspektiv. Det skjer gjennom forelesninger og en fellesskapsuke som høgskolen har ved studiestart i januar hvert år. Denne fellesskapsuken er felles for alle studenter ved alle studietilbud. Samtidig står vi for at høgskolens tilbud nettopp skal være basert på frivillighet. I felleskapsuken samler studenter og ansatte inn penger som blir brukt til humanitære tiltak på ulike områder. Høgskolens forskningstilknytning/kvalitetssikring av forskningsbasert undervisning Høgskolen har tydeliggjort i fagplanene at vi ønsker å undervise kunnskapsbasert, og at kunnskapen skal ha høyt faglig nivå og være oppdatert. Høgskolen har opprettholdt de årlige personalseminar/fagdager for kvalitetstiltak for forskningsbasert undervisning. Vi tilstreber å styrke den forskningsbaserte undervisningen, egen og andres forskning i mye større grad. Men høgskolen har som en klar målsetting at dette må utvikles. Vi vil i større grad etterspørre forskningsbasert litteratur hos studentene når de skriver oppgaver og jevnlig gjennom studiet. Vi vil i større grad kreve at studentene gjør litteratursøk både i forbindelse med oppgaveskriving og i praksis med tanke på å tilegne seg evidensbasert kunnskap. Pensum og litteratur Høgskolen gjennomgår årlig studienes litteraturtilfang for å styrke den forskningsbaserte tilnærmingen til undervisningen. Fagansvarlige (emneansvarlige) har som oppgave å påse at hvert enkelt teoriemne skal ha vitenskapelige artikler på pensum. Praksisopplæring Høgskolen har gode praksisplasser og dyktige praksisveiledere innen alle områder hvor det kreves praksis i utdanningen. Vi har et godt system for de få studenter som får ikke bestått praksis, slik at vi har en tett oppfølging av disse når de kommer inn i studiet igjen. Høgskolen har en god gjennomstrømning av studenter i praksisperiodene ved de studietilbud som krever praksis. Høgskolen erfarer at vi tilbyr studier som er kvinnedominerte ved at det er en del som går ut i fødselspermisjon, noe som har konsekvenser for gjennomstrømningen. 3

4 Kandidatundersøkelse Høsten 2011 ble det gjennomført kandidatundersøkelse for kandidater utdannet ved tverrfaglig videreutdanning i aldring og eldreomsorg og videreutdanning i kreftsykepleie i tidsrommet Tverrfaglig videreutdanning i aldring og eldreomsorg: Svarprosent på 46 %. Av disse gav 100 % uttrykk for at de var delvis eller svært fornøyd med studiet totalt sett. Nærmere 90 % sa seg enig i /mer enig enn uenig i påstandene om at studiet omfatter tilfredsstillende kompetanse etter endt studium og at de får anvendt kompetansen. 95 % sier seg tilfreds med det teoretiske kunnskapsgrunnlaget de har fått i utdanningen. Videreutdanning i kreftsykepleie: For lav svarprosent til å trekke noen konklusjoner (32 %), men tendensen er at de er fornøyd med studiet totalt sett. De er tilfreds med det teoretiske kunnskapsgrunnlaget og de gir uttrykk for at de har oppnådd tilfredsstillende ferdigheter. Risikovurdering. Når studenter skal inn i studiet igjen etter ulike former for permisjon og lignende, er det alltid et spørsmål om det kan skaffes tilstrekkelig praksisplasser i det kliniske feltet. Praksisfeltet i Bergensområdet er hardt presset ved at det er mange ulike studentkategorier som skal ha praksisplasser. I tillegg skjer det mange ulike omlegginger i praksisfeltet grunnet ulike økonomiske tiltak. Dette kan ha innvirkning på antall praksisplasser og type praksis som er til disposisjon, jfr. krav i Rammeplaner Dette kan også få sin innvirkning på gjennomføringen for studenter. Høgskolen har imidlertid et godt samarbeid med praksisfeltet og de andre høgskolene i Bergen gjennom Utdanningsråd for spesialisthelsetjenesten og Utdanningsråd for kommunehelsetjenesten. Studentene prøves på ulike måter gjennom eksamen, og kvalitetssikring av eksterne sensorer er meget viktig. Virksomhetsmål 1.2 Høyskolen skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings, - og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning. Systematisk bruk av utdanningsplaner. Alle studentene må inngå avtale om utdanningsplan ved studiestart. Utdanningsplanene er et forpliktende redskap mellom studenten og høgskolen. Utdanningsplanen gjør at vi kan arbeide langsiktig, og legge en plan for studieløpet. De aller fleste studentene følger vanlig studieprogresjon, men studentene har mulighet til endring i normal studieprogresjon ved spesielle behov, som for eksempel ved eventuelle behov for spesiell tilrettelegging i studiet. Høgskolen har god erfaring med utdanningsplaner og søker hele tiden å legge til rette for forbedringer. Fra og med høst 2011 er utdanningsplaner lagt inn i StudWeb, og noe studentene godkjenner elektronisk. Studietilbud Høgskolens studietilbud er i tråd med nasjonale rammeplaner der disse finnes og NOKUT`s krav til en fag-/studieplan. Studiene skal holde høy faglig standard, undervisningen skal være forskningsbasert og tilpasset de behov samfunnet har for helsetjenester. Den diakonale profilen skal vektlegges med ekstra fokus på mennesker i en sårbar situasjon. 4

5 Kandidater fra videreutdanningstilbudene i kreftsykepleie og tverrfaglig videreutdanning i aldring og eldreomsorg, kan søke innpass ved relevante masterstudier (for eksempel Høgskolen i Volda og høgskolen i Buskerud). Det kreves fortsatt faglige allianser og nettverk med institusjoner, både offentlige og private for å videreutvikle innpass i andre mastergrads studier for videreutdanningstilbudene. Resultater utdanning Opptak til Bachelorstudiet i sykepleie: Søkertall/Opptakstall/Primærsøkere/konkurransepoeng/ opptak/registrete studenter: Det var 178 primær søkere av totalt 950 søkere til 70 studieplasser, totalt opptak 76. Forkunnskaper: Poeng grensen var 45,2 i ordinær kvote og 38,2 i primærvitnemålskvoten. Registrerte studenter pr var 205 studenter på Bachelorstudiet i sykepleie. Søkertallet for 2011 i primærsøkerkvoten har gått opp, og Betanien diakonale høgskole har en økning av totalsøkere til sitt Bachelorstudiet og har av den grunn ikke vurdert nye tiltak for forbedring. Høgskolen er med i Utdanning i Bergen og blir presentert på messer og skolebesøk. I tillegg er det annonser i aviser og ulike tidsskrift med et bredt nedslagsfelt. Opptak til Tverrfaglig videreutdanning i aldring og eldreomsorg Det var 25 søkere til deltidsstudiet og 8 søkere til heltidsstudiet. Ved studiestart var det 19 som møtte på deltidstilbudet og 3 på heltidstilbudet. Alle tilfredsstilte kravene, og fikk tilbud om studieplass. Registrerte studenter pr ved Tverrfaglig videreutdanning i aldring og eldreomsorg: Deltid 37 Heltid 6 Betanien diakonale høgskole fikk ved statsbudsjettet 2011 tildelt 5 nye studieplasser ved Tverrfaglig videreutdanning i aldring og eldreomsorg. Disse plassene er fylt opp og vil bli videreført. Opptak til Videreutdanning i kreftsykepleie Det var 21 søkere til heltidsstudiet og 11 til deltidsstudiet. Alle tilfredsstilte kravene, og fikk tilbud om studieplass. Ved studiestart møtte 13 til heltidstilbudet og 5 til deltidstilbudet. Registrerte studenter pr ved videreutdanning i kreftsykepleie: Heltid 13 Deltid 12 Opptak til Nasjonal Paramedicutdanning Studiet er 100 % oppdragsgiverfinansiert, og tilbys i samarbeid med Høgskolen i Lillehammer som har eksamensrett. Til studieår 2011/12 var det kun 13 søkere til studiet, og det ble derfor vedtatt å ikke starte med nytt kull dette studieåret. Registrerte studenter pr ved Nasjonal Paramedicutdanning: - Deltid 14 (kull 2010) 5

6 Markedsføring av videreutdanningstilbudene krever tilleggsressurser utover Utdanning i Bergen. Dette blir hvert år evaluert i forhold til hvor og hvordan markedsføring skal gjennomføres. Aktivitetskrav bachelorutdanning i sykepleie Betanien diakonale høgskole har et aktivitetskrav på 63 studenter ved bachelorutdanning i sykepleie. Aktivitetskravet for bachelorutdanning i sykepleie viser antall 60 studiepoengsenheter som må avlegges første studieår. Antall 60 studiepoengsenheter for bachelorutdanning i sykepleie er avlagt av 63 studenter. Høgskolen har i søknad om statstilskudd for 2013 søkt departementet om mulighet til å øke dette kravet fra opptaket 2012 til 70. Viser til vedlegg. Aktivitetskrav videreutdanning i kreftsykepleie Høgskolen har fått basisbevilgning til aktivitetskrav for 15 studenter i kreftsykepleie. Opptaket av disse studentene i 2011, ble gjort i nært samarbeid med helse foretaket. Høgskolen oppnår aktivitetskravet om 15 studenter ved videreutdanning i kreftsykepleie. Betanien diakonale høgskole søker om økt aktivitetskrav for videreutdanning i kreftsykepleie til 25 studenter. Viser til vedlegg. Betanien diakonale høgskole søker om at studiefinansieringen styrkes over Statsbudsjettet med økt aktivitetstall på 10 heltidsekvivalenter (heltidsstudieplasser) innen videreutdanning i kreftsykepleie. Dette er begrunnet i: Behovet for spesialkompetanse innen kreftomsorg i kommunehelsetjenesten er stort, og det har til nå vært et lite prioritert satsningsområde i kompetanseoppbygging. I Norsk strategiplan for kreftområdet (Helse- og omsorgsdepartementet) kan man lese at antall kreftsykepleiere bør økes radikalt i kommunehelsetjenesten for å styrke kreftomsorgen. En studie utført av Forum for kreftsykepleiere viser at det er stor mangel på kreftsykepleiere i Kommune-Norge: Kun en tredjedel av kommunene i Norge har øremerket stilling som kreftsykepleier (Harboe, E: Få kommuner har øremerket kreftsykepleierstilling, Tidsskrift for kreftsykepleiere nr. 3/2011, s ). Betanien diakonale høgskole er eneste høgskole som tilbyr kreftsykepleierutdanning i Hordaland. Foruten Hordaland er vårt nedslagsfelt Sogn og Fjordane og Nord-Rogaland med kommuner nord for Haugesund. Hordaland har 33 kommuner med cirka innbyggere. Sogn og Fjordane har cirka innbyggere fordelt på 26 kommuner. Med utgangspunkt i at det er stor mangel på kreftsykepleiere i kommune-norge og innføring av Samhandlingsreformen fra 1.januar 2012 ser vi at kompetansebehovet i kommunehelsetjenesten vil øke i tiden framover. Betanien diakonale høgskole har kapasitet til å øke opp antall kreftsykepleiestudenter, og ønsker å bidra til at kommunene får styrket sin kompetanse på dette området. Kvalitetsutvikling av utdanningstilbudene Betanien diakonale høgskole sitt kvalitetssikringssystem er forankret i sentrale lover og forskrifter og angitte styrende dokumenter beskrevet for kvalitetsarbeidet. Årsrapport og tiltaksplan for kvalitetsarbeidet inngår som et fast ledd i høgskolens kvalitetssikringssystem og en integrert del av høgskolens styringskalender. Ved tverrfaglig videreutdanning i aldring og eldreomsorg og videreutdanning i kreftsykepleie har vi årlig ressursgruppe/-råd for studiet. I dette rådet sitter representanter fra våre samarbeidspartnere, avtakere og pasient-/brukerorganisasjoner i tillegg til studiets eget fagpersonale. Ressursgruppe er et viktig kvalitetsutviklingstiltak for utdanningene. 6

7 Høgskolen har retningslinjer for evaluering av nye studenter vedrørende markedsføring, opptak og oppstart, i tillegg til studiekvalitet og høgskolens generelle læringsmiljø. Vurdering av rapporteringsdata knyttet til studentenes gjennomføring av studiene Utvikling av studiepoeng Ved bachelorutdanningen i sykepleie er det produsert 188,4 60 studiepoengsenheter Dette er en liten oppgang fra 2010 hvor det ble produsert 180,4 studiepoengsenheter. Kandidater som avsluttet sin bachelorutdanning var 62 kandidater. Ved videreutdanning i kreftsykepleie er det produsert 21,3 60 studiepoengsenheter i (21,8 i 2010) Ved tverrfaglig videreutdanning i aldring og eldreomsorg er det produsert 23,3 60 studiepoengsenheter i 2011 (27,4 i 2010). Gjennomføring iht. avtalt utdanningsplan. Planlagt studiepoengs produksjon i henhold til studieplan: Gjennomført studiepoengs produksjon: Gjennomføringsprosent: 96,5 % Praksis delen av utdanningsplanen ved Bachelorutdanning i sykepleie er 50 %. Praksis delen av videreutdanning i kreftsykepleie er 30 %. Fullføring på utvalgte utdanninger. Det antall studenter som skulle ha fullført i 2011 i henhold til normert tid var 54 kandidater på bachelorutdanningen i sykepleie. Av dette var det 54 kandidater som gjennomførte på normert tid. Karakterer Karakter fordelingen 2011 sett opp mot resultater 2010 viser små variasjoner. Vi ser at strykprosenten er gått opp i 2011 til 1,7 på bachelorutdanningen i sykepleie mot 1,5 i Kvalitets og Læringsmiljøutvalget (KLMU) KLMU rapporterer direkte til høgskolestyret gjennom sin årlige rapport om studiekvalitet. KLMU er et viktig utvalg for saker som gjelder kvalitetsutvikling og det generelle læringsmiljøet ved høgskolen. Her har studenter og ansatte en direkte mulighet til å ta opp saker og på den måten være med å påvirke studiekvaliteten og det generelle læringsmiljø ved høgskolen. Risikovurdering Høgskolen har hatt en liten oppgang i det totale søkertallet på bachelorstudiet i sykepleie, men det vil alltid ligge en risiko når det gjelder antall søkere til utdanningstilbudene Det er også en risiko når det gjelder gjennomstrømning av studenter. I en utdanning der flertallet av studenter er kvinner, viser det seg at det ofte forekommer fødselspermisjoner. Når andre høgskoler i området starter videreutdanningstilbud som på visse områder sammenfaller med våre videreutdanningstilbud, vil det alltid være en risiko ved at færre søker seg til våre studier. Når vi har samme målgruppe kan vi også risikere at opptaksgrunnlaget svekkes for alle med det resultat at alle får for få studenter. Vi forsøker imidlertid å imøtegå dette ved 7

8 markedsføring og ved kontinuerlig kvalitetsutviklingsarbeid av studiene i den hensikt å opprettholde/øke søkertallet. Virksomhetsmål 1.3 Høyskolen skal ha et utstrakt internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som bidrar til økt utdanningskvalitet. Internasjonalisering Betanien diakonale høgskole har i sin strategiplan følgende mål: Være en attraktiv samarbeidspartner og aktivt deltagende i internasjonale nettverk. Ha en økt student og lærermobilitet Ha et utdanningsprogram og samarbeidsavtaler som stimulerer til internasjonal utveksling. Internasjonaliseringsutvalget har i 2011 hatt som mål å øke fokus og innsats i forhold til internasjonal mobilitet ved å sette fokus på markedsføring, etablering av nye nettverk og styrking av eksisterende nettverk i forhold til formaliserte avtaler. Vi har styrket arbeidet organisatorisk ved at det er avsatt en 20 % stilling til internasjonal koordinator og samtidig opprettholdt områdeansvarlige med avsatt tid på arbeidsplan til dette arbeidet. Det er utarbeidet funksjonsbeskrivelse for koordinator og områdeansvarlige. Vi merker allerede at dette har forbedret både programkvalitet, organisering og struktur. I tillegg er det avsatt økonomiske midler i budsjettet øremerket dette arbeidet. Høgskolestyret har pålagt høyskolen å gjøre endringer i forhold til utenlands praksis. Dette betyr at områder og nettverk som vi har etablerte avtaler med, skal prioriteres og at avtaler fortrinnsvis skal være knyttet opp mot universitet/høgskoler. Samtidig skal vi ha fokus på at utveksling, skal ha en varighet på minimum 3 måneder som er grensen SIU/KD setter for at høyskolen skal krediteres for internasjonal mobilitet. Det har vært gjort et betydelig arbeid i forhold til å etablere og videreutvikle nettverk. Det er gjort endring av avtalen med Fundacion Betanien i Alfaz del Pi om mobilitetsutvidelse innen hjemmesykepleie/forebyggende helsearbeid fra 8 til 12 uker. Vi har hatt forberedende lærerbesøk til Escola Superior de Enfermagen, Lisboa Portugal for å videreutvikle dette samarbeidet, samt deltagelse i Nordiakoni nettverket. Samarbeidsavtaler Erasmus program. Betanien diakonale høgskole har utvekslingskontrakt med University of West England, Bristol. Sykepleierutdanning, med utveksling av studenter og lærere med oppstart 2011 med gjensidig utveksling av 2 studenter. Høgskolen deltar i Spiritual Care Network som er et nettverk av fagpersoner som arbeider med åndelig omsorg ved ulike institusjoner i Norge, men nettverket er også knyttet opp mot Hull University i England. Samarbeidsavtaler er fornyet for flere av våre samarbeidspartnere. Målet er skriftlige samarbeidsavtaler med alle. 8

9 Eksisterende avtaler gjennom Erasmus programmet: - Escola Superior de Enfermagen i Lisboa (Portugal) - Mobilitet knyttet til 2. studieår medisin og kirurgisk sykepleie - University of the West of England i Bristol (England) - intern / ekstern mobilitet i 3. studieår knyttet til psykiatri og hjemmesykepleie - Fundacion Betanien samt andre organisasjoner i Alfas del Pi og Albir (Spania) - Knyttet til Hjemmesykepleie og Forebyggende helsearbeid i 3. studieår. Nordpluss/ Nordiakoni Betanien diakonale høgskole er med i nettverkssamarbeidet Nordiakoni, og i samarbeid med høgskolene i nettverket får studentene våre mulighet til å gjennomføre deler av utdanningen i Finland, Sverige eller Danmark. Varigheten på oppholdet er fra 4-12 uker. Samarbeidspartnere: - Ersta Sköndal høgskola, Stockholm, Sverige. - UC Diakonissestiftelsen, København, Danmark - Yrkeshögskolan Novia, Helsinki, Finland Betanien diakonale høgskole er gjennom NORDPLUS med i Nordiakoni som er et samarbeid mellom 10 partnere fra 7 utdanningsinstitusjoner i 4 nordiske land. Innenfor nettverket møtes administratorer og fagpersoner, og det skjer en gjensidig utveksling av lærere og studenter. Nettverkets aktiviteter retter seg mot fornyelse og kvalitetsutvikling i utdannelsespraksis. Freemovers - utveksling utenom faste samarbeidsavtaler: Det er mulig for studentene å søke om studier i utlandet innen forebyggende helsearbeid utenom høgskolens faste samarbeidsavtaler. - Afrika/India Noen eksempler der det har vært studenter utenom våre faste samarbeidsavtaler: Tanzania: Haydom Lutheran Hospital og Kilimanjaro Christian Medical Centre, India, Mursan - Litauen: Betanien diakonale høgskole har gjennom flere år, sammen med Stiftelsen Betanien, hatt et engasjement knyttet til Metodistkirken i Birzai i Litauen. Lærerutveksling og internasjonale nettverk Lærerutveksling og høyere deltakelse i internasjonale nettverk er fortsatt et satsningsområde, og da særlig med tanke på internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid. Høgskolen ønsker i framtiden å få til mer formaliserte samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner slik at faglige nettverk ikke bare blir privatisert, men på mer institusjonelt nivå. Dette tror vi kan bidra til å utvikle økt forskning. I den sammenhengen søker høgskolen ett tettere samarbeid med de andre private helsefaghøgskolene. Mobilitet, studieåret studenter/lærere 2010/2011 Erasmus Spania Tanzania India Birzai Nordiakoni totalt Portugal: 3 5 Arusha KCMC Bristol: 4 Haydom Samlet antall studenter ut 22 9

10 Studenter inn Vitenskapelig 2 til Portugal 2 til Spania 2 personale ut 2 til England i forberedende besøk Vitenskapelig 1 besøk fra 2 personale inn Univ. of West England Annen utveksling Betanien diakonale høgskole samarbeider med Haraldsplass diakonale høgskole om hovedbibliotekar (50 % av stillingen på hver institusjon). Hovedbibliotekar har i en uke hatt besøk av en bibliotekar fra VIA Bibliotekerne - Sygeplejerskeuddannelsen i Århus, Danmark, som Erasmus-utveksling. Det er planlagt utveksling andre veien i 2012, og det er startet samtaler om videre samarbeid innenfor bibliotekområdet mellom de to institusjonene. Sektormål 2 Universiteter og Høgskolen skal oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet i forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Virksomhetsmål 2.1 Ikke aktuelt Virksomhetsmål 2.2 De private høyskolene har et særskilt ansvar for profesjonsrettet forskning, utviklingsarbeid, kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet innenfor sine fagområder, FOU arbeidet er et av syv hovedsatsningsområder i høgskolens kvalitetssikringssystem for å synliggjøre høgskolens satsning samt tydeliggjøre at kvalitet på forskning og fagutviklingsarbeid har betydning for studentenes læringsmiljø. Betanien diakonale høgskole har i 2011 arbeidet ut fra følgende strategiske mål: - Det skal drives aktiv Fou virksomhet med høy faglig standard. - Resultatene fra Fou arbeid skal formidles i et bredt spekter av formidlingskanaler fra undervisning av studenter til vitenskapelige publikasjoner - Studenter skal medvirke i Fou prosjekter der dette er mulig For å nå disse strategiske målene har høgskolen i 2011 konsentrert seg om følgende hovedområder: - Forskning og utviklingsarbeid - Kompetanseutvikling - Formidling Generell omtale av forsknings og utviklingsarbeidet ved høgskolen: Betanien diakonale høgskole har de siste årene arbeidet mye med å spisse satsningsområde innen FoU. Fagområdet ved høgskolen er sykepleie og helsefag. Satsningsområdene er omsorg for alvorlig og kronisk syke. 10

11 FoU og formidling har tidligere vært noe ujevnt fordelt og prioritert. FoU arbeidet har i noen sammenhenger bunnet i personlige interesser. FoU arbeidet har dermed ikke fungert som ønsket; som en del av primærvirksomheten i høgskolen. Dette har krevd en snuoperasjon gjennom ulike endringer og satsningsområder: I dag må en ansatt søke om tildeling av FoU tid og arbeidet må være knyttet mot satsningsområdene i høgskolen med krav om publikasjon som en del av dette. I tillegg tror vi at en FoU leder som ble ansatt i 100 % stilling og med egen FoU tid, fra 1.januar 2012, kan være en god pådriver i dette arbeidet, særlig med henblikk på produksjon og publisering. For 2011 har vi satt av 1,25 stilling til søkbar FoU-tid i tillegg til internt finansiert stipendiat (13 % av ressurser tilgjengelig). Ansatte med FoU-tid arbeider med ulike prosjekter relatert til kreftsykepleie, eldreomsorg og fagdidaktiske problemstillinger relatert til sykepleie/helsefag. I høgskolens strategiarbeid er det nå laget klare mål for å bygge og utvikle kompetanse med kvalifikasjoner til å kunne forske. Forskning og formidling skal, og må, bli en større del av primærvirksomheten ved høgskolen. Høgskolen har mange ansatte med førstelektorkompetanse, men ønsker i sin strategi framover primært og ansatte førsteamanuensis kompetanse dersom mulig. Høgskolen har i en professor i 20 % stilling. Et sentralt element i høgskolens arbeid med å konsentrere innsatsen og utvikle fagmiljøene er gjennom samarbeid med andre aktuelle institusjoner i form av ulike nettverk. Betanien diakonale høgskole har i 2011 arbeidet aktivt med å styrke nettverksbygging med praksis og andre høgskoler/universitet. Nettverkene har vist seg svært nyttig både mht erfaringsutveksling og samarbeid. De fleste nettverkene er egnet til å utvikle samarbeidsprosjekter og forskningssamarbeid. Betanien diakonale høgskole er partner i Senter for omsorgsforskning Vest, her er vi også med og delfinansierer en stipendiat stilling med et bidrag på kr ,- pr år bundet til 3 år. Dette gir også mulighet for ansatte i høgskolen om å søke stipendiatstilling ved senteret. Senter for omsorgsforskning Vest har som hovedmål å forske og formidle kunnskap om de institusjonelle betingelsene for at omsorgstjenesten skal kunne baseres på kunnskap, kompetanse og kvalitet. Fokus er på omsorgstjenesten i kommunene, med særlig vekt på eldreomsorgen. Senteret skal bidra til utvikling av kompetente arbeidsfelleskap i omsorgstjenesten gjennom forskning, utprøving og evaluering av modeller for kompetanseheving i praksis. Betanien diakonale høgskole ser samarbeidet gjennom nettverkene som svært sentrale for å styrke vårt fagmiljø siden vi er en liten høgskole. Dette vil derfor også være et satsningsområde for høgskolen framover, spesielt knyttet mot forskernettverk. Generell omtale av kompetanseutvikling av vitenskapelig personale ved høgskolen Høgskolen har gjennom mange år satset på å bygge opp kompetanse for å kunne tilfredsstille kravet om 20 % førstekompetanse. Det har vært satset på kompetanseoppbygging blant egen ansatte, i tillegg til ekstern rekruttering. Dette har gitt gode resultater og flere av våre ansatte har nådd førstelektorkompetanse. I tillegg har en av de ansatte levert inn sin doktorgradsavhandling og skal disputere våren Betanien diakonale høgskole har også to PhD-stipendiater hvor av en er internt finansiert og en eksternt finansiert. Høgskolen har oppnådd målene i handlingsplanen for 2011, noe som viser at tiltakene som har vært iverksatt har vært effektive. En høgskolelektor oppnådde kompetanse som førstelektor ved 11

12 utgangen av året. De ansatte som har vært i kompetansehevingsprogrammene har gjort en stor innsats som det står respekt av. Likeledes har de som ikke har vært i disse programmene også gjort en stor innsats i form av ekstra arbeid for å få skolehverdagen til å gå opp. Risikovurdering. For Betanien diakonale høgskole som en mindre og ikke-akkreditert høgskole er gode nettverk og kultur for samarbeid helt avgjørende for å eksistere innen høyere utdanning. Derfor satser høgskolen på å videreutvikle en utadrettet og åpen samarbeidskultur. Høgskolen, både som institusjon og representert ved den enkelte ansatte, søker samarbeid og samarbeidspartnere. Kvaliteten ved utdanningene, forskning og utvikling og viljen til samarbeid bidrar til å gjøre høgskolen attraktiv som samarbeidspartner og som arbeidsgiver. Gjennom samarbeid, regionalt, nasjonalt og internasjonalt, ønsker vi å ivareta og utvikle god kontakt med relevante fagmiljø, relatert til våre fagområder. Vi vektlegger overfor våre ansatte at fagnettverk bør være knyttet til høgskolen og ikke av privat karakter. Det vil i framtiden være en stor utfordring for høgskolen å finne balansegangen mellom forskning, formidling, undervisning og veiledning av studentene. Alle elementene skal være en del av høgskolens primæroppgaver. Det ligger et stort krav på høgskolen om FoU virksomhet, formidling og at det er stadig utvikling av kompetansen. I tillegg er det forbundet store kostnader med dette arbeidet. Høgskolen må ha et stort fokus på å få ekstern finansiering av FOU prosjekter, og har i noen grad lykkes med dette. Siden Betanien diakonale høgskole er en privat høgskole, har høgskolen ikke anledning om å søke strategiske forskningsmidler fra Forskningsrådet. Høgskolen har heller ikke fått tildelt øremerkede forskningsmidler til doktorgradsstipendiater slik statlige høgskoler har. Ovenstående reduserer høgskolens muligheter for ekstern finansiering. Sektormål 3 Universiteter og høyskolen skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid, og medvirke til innovasjon og verdiskapning basert på disse resultatene. Universiteter og høyskolen skal også legge til rette for at tilsatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten. Virksomhetsmål 3.1 De private høyskolene skal gjennom formidling og deltagelse i offentlig debatt tilføre samfunnet resultater fra FoU virksomheten. Publisering og formidling Som en mindre høgskole vil det alltid være svingninger i antall publikasjonspoeng år for år. Det vil alltid være svingninger, men strategisk satsning framover er en mer stabilitet i publikasjonsproduksjon. Ved Forskningsdagene i Bergen som ble arrangert i september bidro Betanien diakonale høgskole med en temadag innen kreftforskning og kreftsykepleie hvor egne ansatte stod for presentasjonene. Formidlingen forholder seg stabilt. Med tanke på høgskolens antall vitenskapelige ansatte og satsning på kompetanseutvikling sier vi oss godt fornøyd med formidlingen i høgskolen. 12

13 Publikasjonspoeng Betanien diakonale høgskole (Kilde: Årsrapporter for høgskolen/ DBH/ Forskdok) (Kilde: Årsrapporter for høgskolen/ DBH/ Forskdok) Publisering og formidling Periodika artikler Antologi artikler Vitenskapelig monografi Sum publikasjoner DBH Rapporter 2 Rapport i institusjonsserie* 3 1 Bidrag konferanse/foredrag Andre typer formidling/intervju Biblioteket Biblioteket ved Betanien diakonale høgskole er en viktig del av skolens tilbud til både studenter og ansatte. Biblioteket er en del av læringsmiljøet, og mer og mer av studiene baseres på søk i databaser og bruk av forskningslitteratur knyttet til skriving av artikler og oppgaver. Biblioteket skal i tillegg dekke og støtte funksjoner for de faglige ansatte slik som forskning, forskningsbasert undervisning og formidling. Hovedbibliotekar har ansvar for forskningsformidling med registrering i CRISTIN, rapportering til DBH, administrasjon av skriftsamlingen og registrering av dokument i eget institusjonelt elektronisk arkiv, BRAGE. Høsten 2011 startet biblioteket med å registrere og gjøre gode studentoppgaver elektronisk tilgjengelig i BRAGE. Hovedbibliotekar har siden høsten 2009 sittet i styret for Portalkonsortiet i BIBSYS, og siden høsten 2011 i bibliotekutvalget i Helsebiblioteket. Samlinger og bruk av biblioteket: Statistikk Biblioteket Antall utlån Antall fjernlån* Antall innlån Tilvekst Antall bind 9661 i samlingen Trykte tidsskrift Elektroniske tidsskrift Bruk av BIBSYS Ask * Lån til andre bibliotek. 13

14 Det satses på systematisk opplæring av studentene i bruk av både BIBSYS og andre faglige databaser. Bruken av BIBSYS har økt. Betanien diakonale høgskole har vært medlem av Helsebiblioteket siden 2008 og får gjennom dette tilgang til oppdatert fagkunnskap innenfor helsefagene både via databaser, fulltekstartikler, oppsummert forskning, nasjonale/internasjonale retningslinjer, samt tilgang til de mest sentrale helsefaglige databasene internasjonalt som Medline, OVID Nursing og PsychInfo. I tillegg til de nærmere 3000 tidsskriftene som biblioteket har elektronisk tilgang til via Helsebiblioteket, har biblioteket også elektronisk direkteabonnement på noen nøkkeltidsskrift som ikke Helsebiblioteket har. Biblioteket abonnerer også på 59 trykte tidsskrifter som dekker hovedområdene som høgskolen tilbyr undervisning innenfor. Dette er hovedsakelig tidsskrifter som ikke finnes elektronisk. Den trykte tidsskriftporteføljen blir gjennomgått og evaluert hvert år. Virksomhetsmål 3.2 De private Høyskolene skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom innovasjon og verdiskapning. Relevante utdanningstilbud. Betanien diakonale høgskole har et studietilbud som har høy relevans for samfunn og da i særdeleshet innen helse. Dette får høgskolen tilbakemelding fra praksisfeltet på og søkertallene ved opptak til de ulike utdanningstilbudene viser også dette. Høgskolen tilbyr dessuten etterutdanning i form av kurs og seminarer. Samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner. Betanien diakonale høgskole har gjennom flere år hatt et nært samarbeid med Haraldsplass diakonale høyskole på ledernivå. Haraldsplass diakonale høgskole og Betanien diakonale høgskole har en formell samarbeidsavtale. Høgskolene har samarbeid innen FoU. Vi har etablert felles eksterne medlemmer med HDH i Skikkethetsnemnd og Klagenemnd. I tillegg har høyskolene gått sammen om en 100 % bibliotekarstilling som leder av våre to fagbibliotek. Det er startet et samarbeid mellom bibliotekene ved de diakonale høgskolene i Norge med målsetting å etablere samarbeidsprosjekter og fellesløsninger til beste for alle parter. Dette har i første omgang resultert i en felles avtale angående programvaren Endnote mellom bibliotekene ved Lovisenberg diakonale høgskole, Høgskolen Diakonova, Haraldsplass diakonale høgskole og Betanien diakonale høgskole som kom i stand våren Hovedbibliotekarene ved de diakonale høgskolene startet et utredningsarbeid angående Rettighetspolitikk ved de diakonale høgskolene vedrørende opphavsrett til skriftlige og immaterielle produkter. Dette arbeidet ble presentert på et diakonalt samarbeidsmøte i begynnelsen av mars Høgskolen er sammen med de andre private kristne utdanningsinstitusjonene i Bergen, medlem og representert i styringsgruppen Utdanning i Bergen. Samarbeidsorganet som består av de ulike høyere utdannings institusjoner i Bergen i samarbeid med næringslivet i Bergen, har til formål å markedsføre Bergen som utdanningsby. Samarbeid med praksisfeltet Betanien diakonale høgskole har vært representert i styringsgruppen for «Undervisningssykehjem». Etter sammenslåing av Undervisningssykehjem og Undervisningshjemmetjenester til Utviklingssenter for sykehjem og hjemmebaserte tjenester» (USHT) fra 1.november 2011, er vi nå med i Samarbeids- og fagråd for USHT sammen med 14

15 Bergen Kommune, Haukeland Universitetssjukehus, Høgskolen i Bergen, Haraldsplass diakonale høgskole, Universitetet i Bergen, med flere. Dette er et tiltak som det utledes mange ulike prosjekter fra, og som det vitenskapelige personale kan drive ulike FOU prosjekter gjennom. Det er etablert et godt samarbeid med Helse Bergen HF. Samarbeidsmøtet, som møtes minimum en gang i halvåret, er et beslutningsorgan på direktør/rektornivå. Under samarbeidsmøtet er det Utdanningsrådet som består av representanter fra helseforetakene og alle de helsefaglige utdanningene, og som har et mer operativt fokus på samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og helseforetak /praksissted. De tidligere praksisveiledningsmidlene er samlet i en felles pott hvor alle ansatte i høgskolene og helseforetak kan søke om samarbeidsprosjekt. Dette har ført til at det er iverksatt en rekke utviklingsprosjekt på tvers av høgskolene og klinisk praksisfelt hvor gjerne alle høgskolene og helseforetak er inne. Høgskolen har også en samarbeidsavtale med Helse Vest RHF og vi møter dem en gang pr. semester sammen med de andre høgskolene i regionen, inkludert Universitetet i Stavanger. Tilsvarende avtaler er gjennomført med Bergen Kommune som er vår største samarbeidspartner innenfor kommunehelsetjenesten. Vi er representert i samarbeidsorgan med Bergen Kommune som foruten oss består av dekan for helse- og sosialutdanningene ved Høgskolen i Bergen, rektor ved Haraldsplass diakonale høgskole samt to representanter i administrasjon til kommunaldirektøren. Høgskolen er medlem av Studentsamskipnaden i Bergen. Dette gir studentene et omfattende velferdstilbud. Høgskolen er med i Nettverk for private høgskoler (NPH). Her deltar vi på konferanser og arbeidsmøter. Høgskolen er med i et nettverk ved de private diakonale helsefaghøyskolene. Dette er et nettverk på ledelsesnivå for å styrke samarbeidet mellom rektorene. Her er det et felles møtepunkt ca. fire til seks ganger i året. Dette nettverket har ført til samarbeid innen flere områder. Markedsføring av studietilbud, FoU, internasjonalisering, PhD-utdanning, mastersamarbeid. Det er signert en samarbeidsavtale for dette samarbeidet. Høyskolen er med i nettverk for ledere ved sykepleierutdanninger i Norge, SUFAL, og i Samordna Opptak. Det er også nettverk for vitenskapelig personale ved videreutdanninger i kreftsykepleie og tverrfaglig videreutdanning i aldring og eldreomsorg. Disse møtes en gang i året. Høgskolen ser det som viktig å ha et bredt samarbeid med samfunns og næringsliv der dette er mulig. Høgskolen har et klart samfunnsansvar, og ved å søke ulike samarbeidspartnere innen samfunns- og arbeidsliv tror vi at deler av høgskolens målsetting nåes. Dette gir mulighet til å tilpasse deler av utdanningstilbudet til behov i samfunnet og arbeidslivet generelt. Høgskolen har et omfattende samarbeid med ulike deler av helsetjenesten og sitter blant annet i referansegruppen for Kompetansesenter for lindrende behandling i helseregion Vest, og i styringsgruppen for Nettverk for kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen nedslagsfelt. 15

16 Tilretteleggelse av studieløp for personer med minoritesspråklig bakgrunn. Høgskolen har flere studenter med minoritesspråklig bakgrunn. Disse studentene må fylle gitte krav til norskkunnskaper gjennom ulike tester, for å fylle opptakskravene. Når disse kravene er oppnådd har høgskolen en målsetting om at 5 10 % av søkere med minoritesspråklig bakgrunn blir opptatt som studenter ved høgskolens bachelorutdanning i sykepleie. Sektormål 4 Universiteter og høyskoler skal organisere og drive sin virksomhet på en slik måte at samfunnsoppdraget blir best mulig ivaretatt innenfor rammen av disponible ressurser. Virksomhetsmål 4.1 De private høyskolene skal sikre en god og effektiv forvaltning av ressursene. Resultatet for Betanien Diakonale Høgskole pr 31. desember 2011 viser et underskudd på 0,6 mill. kroner, mot et budsjettert underskudd på 0,4 mill. kroner. Avsetning lønn og betalte pensjonspremier kan forklare avviket. Kravet om økt kompetansebygging gir stadig økte utgifter på personalsiden. Resultatet er også belastet med kostnader til oppgradering av utstyr på ferdighetssenteret ved høgskolen. Regnskapet for Betanien diakonale høgskole inngår som en del av regnskapet for eier, Stiftelsen Betanien Bergen. Betanien diakonale høgskole har gjennom sin budsjettstyring klart å gjennomføre planlagte investeringer for 2011 tross et underskudd på 0,6 mill. Underskudd for 2011 og tidligere år er dekket av Stiftelsen Betanien Bergen. Det er store ressurser som brukes til kompetanseoppbygging hos det vitenskapelige personalet. For en liten høgskole med marginal økonomi er dette en stor utfordring. Samtidig må vi forvente at økt kompetanse innad i høgskolen også skal kunne gi en økt produksjon av vitenskapelig arbeid, som igjen kan gi en økt inntjening for høgskolen. Derfor er det viktig for høgskolen med den kompetanseoppbygging som pågår. Satsing innen internasjonalisering er også et viktig element for økonomien i høgskolen. FoU samarbeid av ulike slag og ulike prosjekter kan også gi en økt inntjening for høgskolen i tillegg til den økte kompetanse det gir. Det vil også bli satt fokus på ressurser som går med til undervisning. Ulike alternative løsninger innen dette området må vurderes for å se om det kan frigjøres flere ressurser gjennom mindre direkte undervisning til studentene, dette gjelder særlig bruken av eksterne forelesere. Forholdet til Eierinstitusjon Betanien diakonale høgskole har sine garantier fra eier som er Stiftelsen Betanien Bergen. Stiftelsen Betanien Bergen vil gjennom sin egenkapital og øvrige drift sikre høgskolens økonomi. Stiftelsen Betanien Bergen har gjennom flere år dekket et økonomisk mellomværende av driften ved Betanien diakonale høgskole. Betanien diakonale høgskole har en bindende husleiekontrakt med Stiftelsen Betanien. 16

17 3 Planer for 2012 Sektormål 1: Høyskolene skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Høgskolestyret ved Betanien diakonale høgskole har vedtatt en ny strategiplan for perioden Strategiplanen er bygget opp omkring syv strategiske satsningsområder for perioden: - Styring og ledelse - Diakoni og samfunnsengasjement - Rekruttering, utvikling og faglig kvalitet i utdanningstilbudene - Studie- og arbeidsmiljø - Forskning, fagligutviklingsarbeid og formidling - Lokale, nasjonale og internasjonale nettverk - Biblioteket som læringsarena. Betanien diakonale høgskole skal ha høy kvalitet i utdanning og læringsmiljø. Høgskolens styringssystem skal brukes aktivt for å sikre høy kvalitet i alle deler av virksomheten. Høgskolen skal ha et godt, utviklende og inkluderende studie med engasjerte studenter og ansatte. Det arbeides kontinuerlig med Kvalitetssikringssystemet i høgskolen. Det arbeides med kvalifikasjonsrammeverket slik at alle fag-/studieplaner har klare læringsutbyttebeskrivelser/ læringsmål og relevante vurderingsformer som står i samsvar med hverandre. Læringsutbyttebeskrivelsene for det enkelte emneområde og studiets totale læringsutbytte, er i godt gjenge og allerede godt implementert i fag-/studieplanene ved høgskolen. Undervisningen skal være tilrettelagt og organisert på en god måte slik at det blir et godt utbytte for studentene. Betanien diakonale høgskole skal utdanne kandidater som med sine kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse er rustet til å møte praksisfeltets behov for kompetanse. Eksamensresultatene skal være på et tilfredsstillende nivå. Kvaliteten på praksisundervisningen skal oppleves positivt. Det skal være god forberedelse for periodene for praksis og samarbeidet med praksisfeltet må stadig utvikles. Bruken av praksisveiledningsmidlene er kanalisert inn som prosjektmidler som har et klart formål å forbedre praksisundervisningen. Dette arbeidet er godt i gang i samarbeid med Helseforetaket og med kommunehelsetjenesten. Betanien diakonale høgskole skal ha et læringsmiljø som fremmer studentenes trivsel og læring. Høgskolen skal tilby et velferdstilbud tilpasset studentenes behov. Vi skal søke å ivareta høy tilfredshet blant studenter og ansatte ved høgskolen. Gjennomføring av læringsmiljøundersøkelse er fast hver vår.

18 Studentgjennomstrømningen skal være på et tilfredsstillende nivå. Gjennom utdanningsplaner for den enkelte student, er håpet at flest mulig studenter gjennomfører på normert tid. God tilrettelegging av studiene gir også økt gjennomstrømning av studenter. Bibliotektjenesten ved høgskolen er fortsatt et satsningsområde i videreutvikles som en læringsarena med god kompetanse og kvalitet. Biblioteket skal Sektormål 2: Høyskolen skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. Utdanningstilbudet ved Betanien diakonale høgskole skal ha høy faglig standard. Undervisningen skal være forskningsbasert og tilpasset de behov samfunnet har for helsetjenester. Den diakonale profilen skal vektlegges med et ekstra fokus på mennesker i en sårbar situasjon. Betanien diakonale høgskole skal ha en høy faglig standard og forskningsbasert undervisning. Det skal drives aktiv FOU virksomhet med høy faglig standard. Resultatene fra FOU arbeid skal formidles i et bredt spekter av formidlingskanaler fra undervisning av studenter til vitenskapelige publikasjoner. Studenter skal medvirke i FOU prosjekter der dette er mulig Høgskolen skal legge til rette for forsknings og prosjektsamarbeid hvor studentene kan delta Som diakonal institusjon er vi opptatt av den kristne kirkes diakonale oppdrag i verden, og ønsker at høgskolens FOU arbeid også omfatter en diakonal profil. Høgskolen har klare forventninger til studentene om deltakelse og engasjement i studiene og utvikling av disse. Et godt FOU arbeid ved Betanien diakonale høgskole er avhengig av ressurser både i form av tid og penger samt at høgskolens ansatte i fellesskap bidrar til å oppnå resultater. Betanien diakonale høgskole ønsker i fremtiden å satse på dette arbeidet og det må derfor arbeides aktivt for øremerkede midler til FOU satsning, - noe som er en utfordring for høgskolen. Høgskolen har hatt en gjennom gang av tidsressurser og fra og med høsten 2012 utgjør FoU satsningen 24 % av tidsressurser tilgjengelig for vitenskapelig personale, mot 13 % i Høgskolens kompetansehevingsprogram fortsetter. Høgskolen skal vedlikeholde og delta i eksisterende nettverk, men ha en bevisst politikk om at nettverk skal knyttes til institusjon mer en til private nettverk. I tillegg skal det arbeides aktivt og systematisk for å knytte høgskolen til aktuelle forskningsnettverk. FoU - leder skal være med å videreutvikle og initiere til FoU arbeid ved å være en pådriver og inspirator for dette arbeidet. FoU leder vil være ansvarlig for å bidra til god og bærekraftig utvikling innen FoU knyttet til høgskolens prioriterte fagområder. Høgskolen planlegger å etablere en egen FoU avdeling i løpet av Høgskolen skal fortsette å utvikle gode rutiner for evalueringsarbeidet. Høgskolen ønsker å utvikle den faglige kompetansen på sentrale områder slik at høgskolen utdanner kandidater med høy kompetanse innen sitt fagområde. Derfor er det viktig at høgskolen har en jevnlig og god evaluering av emnene som undervisningsprogrammet er bygget opp omkring og at innholdet har relevans for studiet. Høgskolen skal fortsatt tilstrebe gode studiefasiliteter, god administrativ service, fleksibel bruk av lokaler og undervisningsrom, god tilgang på pc og trådløst nettverk. 18

19 Det skal vektlegges å bedre kommunikasjon og informasjon til studenter og ansatte på alle områder i høgskolen. Det skal arbeides bevisst og tilrettelegges for studentmedvirkning i utvalg ved høgskolen. Gjennomføre kurs for studenter som påtar seg tillitsverv til ulike utvalg. For Betanien diakonale høgskole er det også viktig at den diakonale profilen i utdanningen blir synliggjort og at dette vektlegges som en viktig del av den utdanningen høgskolens studenter får. Det skal gjennomføres solidaritetsaksjon i Sektormål 3: Høgskolen skal være tydelig samfunnsaktør og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskapning. Høgskolen skal være en attraktiv samarbeidspartner og er aktiv deltakende i lokale, nasjonale og internasjonale nettverk. Øke student- og lærermobilitet. Stimulere til internasjonal utveksling. Internasjonalisering ved Betanien diakonale høgskole skal fremme internasjonal forståelse og perspektiv på utdanning og yrke i en verden som er i endring. Som diakonal institusjon er vi opptatt av den kristne kirkes diakonale oppdrag i verden, og ønsker at høgskolens internasjonaliseringsvirksomhet omfatter en diakonal profil. Studenter skal ha kunnskaper om diakonalt arbeid og tjeneste både nasjonalt og internasjonalt. Høgskolen skal gjennom samarbeidsavtaler med utenlandske institusjoner gi studentene mulighet til å gjennomføre deler av studiet i utlandet. Antall utreisende studenter skal ligge stabilt slik det har gjort de siste årene, men vi har som mål å øke andelen studenter som reiser ut til 3 mnd. utvekslingsprogram. Høgskolen skal tilstrebe et høyere antall innreisende studenter. Denne studentgruppen ønsker praksis og vi er derfor avhengig av at praksisplass kan skaffes innenfor de begrensninger som vi har, spesielt gjelder dette spesialisthelsetjenesten. Høgskolen vil også arbeide for at det planlegges og tilrettelegges for lærerutveksling. Det skal arbeides for å få flere kontrakter i engelsktalende land. Høgskolen skal arbeide for en bred formidlingsvirksomhet, fra undervisning av studenter til vitenskapelige publikasjoner. Formidlingsvirksomheten skal økes gjennom skriving i populærvitenskapelige artikler og publikasjoner, nasjonale foredrag, posters og lignende. Høgskolen skal fortsatt arrangere et årlig symposium der resultater fra FoU arbeid presenteres både for studenter og eksterne deltakere. Gjennom høgskolens diakonale program skal det tilrettelegges videre for at studenter og ansatte kan gjennomføre prosjekter og delta i samfunnsdebatten angående de svakest stilte i samfunnet. Betanien diakonale høgskole skal være et prioritert valg for studenter, arbeidstakere og oppdragsgivere. Høgskolen skal fortsatt satse på studentrekruttering, og høgskolen skal ha god kvalitet og effektivitet i rekrutterings-, søker- og opptaksarbeidet. Høgskolen skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, og bidra til innovasjon og verdiskapning basert på disse resultatene. Høgskolen skal også legge til rette for at tilsatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten. 19

20 Sektormål 4 Høyskolen skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. Har en målrettet, kvalitetsbevisst, tydelig og ressurseffektiv ledelse. Budsjettet for 2012 er lagt opp tilnærmet balanse. De siste årene har høgskolen hatt underskudd på sine regnskap, men ved at regnskapet for høgskolen inngår som en del av regnskapet for Stiftelsen Betanien Bergen er underskuddet dekket inn som en del av dette regnskapet. For 2012 blir det foretatt en del endringer. Husleieforpliktelsene reduseres ved at summen for husleie settes ned. Det gjøres en organisasjonsendring ved at dagens ordning med to institutt endres til en felles avdeling for sykepleie og helsefag. Dette medfører reduksjon i stilling, noe som vil gi økonomisk effekt. Det har også vært foretatt er ressurskartlegging i høgskolen. Dette har medført at det kan kanaliseres mer resurser inn mot FoU virksomheten i høgskolen. I tillegg er det en kontinuerlig vurdering av vikar- og timelærerbudsjettet. Med disse trekkene tror vi at høgskolen kan få en bedre resurs utnyttelse som gjør det mulig med en bedre og langsiktig økonomisk styring. Økt kompetansekrav med tilrettelegging for utvikling av kompetanse hos de ansatte, samt stadige kommisjons - vurderinger og igjen økte lønnsutgifter er en stor belastning på høgskolens økonomi. Dermed blir økte lønnsutgifter usikre poster i budsjettet. Målsettingen er en stram og effektiv økonomistyring som gir årlig økonomisk balanse. Med ovenstående som bakgrunn er vår oppfatning at det er mulig og få til fra 2012 og utover. Betanien diakonale høgskole arbeider mye med å bygge opp et robust fagmiljø. Som en mindre høgskole er vi sårbar i fagmiljøet. De siste årene har vi imidlertid klart å bygge opp egenkompetanse ved at mange ansatte har fått førstelektorkompetanse, egne stipendiater og professor i 20 % stilling. Høgskolen har en egen kompetanseplan som gir grunnlag for de prioriteringer som er nødvendig for å bli mer faglig robust. Vakante stillinger lyses ut som professor/førsteamanuensis/førstelektor/høgskolelektor, og det vil bli brukt kommisjonsvurdering på søkere til faste stillinger. Det vil arbeides aktivt i 2012 for ytterligere å gjøre fagmiljøet mer robust. Nåværende rektor går over i pensjonert forhold fra 1. august Ny rektor er tilsatt fra samme dato. 20

21 21