Kommunelegen I Alvdal. Smittevernplan for Alvdal kommune 1

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunelegen I Alvdal. Smittevernplan for Alvdal kommune 1"

Transkript

1 1 Kommunelegen I Alvdal Smittevernplan for Alvdal kommune 1

2 2 FORORD Etter Smittevernloven fra 1995 skal alle kommuner ha en smittevernplan. Loven sier også at smittevernlegen i kommunen skal lede arbeidet med smittevernplanen. Det er også fra 1 januar 2003 iverksatt ny forskrift til loven som pålegger kommunene å implementere program for tuberkulosekontroll i smittevernplanen. Siden loven kom i 1995, har verden endret seg med tanke på presset av infeksjonssykdommer og det er lagt betydelig større vekt på smittevernberedskap med tanke på truende epidemier, jfr. SARS 2003, og trusselen om fugleinfluensa i 2005/2006. Verden så og si venter på den neste verdensomspennende influensaepidemien. Det er flere kommuner som helt mangler smittevernplan, og helsetilsynet har tidligere pålagt alle kommuner å ha oppdaterte smittevernplaner innen 21 april Dette arbeidet ble utført av daværende kommunelege Haugeto. Planen revideres fortløpende av kommunelege I. Den nye planen er således å betrakte som en fullstendig revisjon og planen fremstår i ny drakt og funksjonalitet. Smittevernplanen er først og fremst et faglig arbeidsdokument for kommunens smittevernarbeid. Den er videre en del av kommunens generelle planverk og tilgjengelig på kommunens hjemmesider. Ved det initiale arbeidet med smitevernplanen ble Kapittel 4 i sin helhet skrevet av Ledende helsesøster. Videre har man hatt diskusjoner med kommuneleger i nabokommunene. En del av materialet og disposisjonen til planen har man fått gjennom gjennomlesning av tilgjengelige planer i andre kommuner. Ved større endringer i smittevernplanen er det ønskelig at smittevernplanen blir behandlet og godkjent av kommunestyret så snart som mulig I planen er det utarbeidet et forslag til smittevern i beredskapssituasjoner, bl.a. opprettelse av beredskapsgruppe. Denne er på plass. Det er ikke detaljerte lovkrav til hvordan dette skal organiseres. Man har valgt en modell for dette som jeg tror er praktisk og effektiv i Alvdal kommune Det er anført forslag til retningslinjer for endringer av planen, slik at rådmannen/kommunelege I får fullmakt til å gjøre mindre endringer(revisjon) i planen uten politisk behandling. Dette er heller ikke spesifikt lovregulert, og kan selvsagt gjøres på andre måter. Det må likevel være et mål å sikre ubyråkratiske rutiner for revisjon. Den nåværende smitevernplan er revidert i 2008 hvor avsnittet for Influensapandemi blev utarbeidet etter siste og nyeste retningslinjer i 2008 og siden fortløpende oppdatert. Reza Ario Badian Kommunelege I og smittevernlege. Smittevernplan for Alvdal kommune 2

3 3 Kap. 1 - Innledning forankring av planen Hensikt med planen Smittevernarbeidet har som målsetting å sikre befolkningen et vern mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke smitteoverføring i befolkningen når sykdom har oppstått. Planen skal beskrive de tiltak og tjenester kommunene har for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført, både i det daglige rutinearbeid og i beredskapssituasjoner. Planen skal sikre at smittevernlovens krav til kommunen oppfylles, og vi får en god samordning av tiltak og ressurser. Planen er også ment å legge føringer for kommunens virksomhet og prioriteringer i den grad smittevernfaglige hensyn berøres (miljørettet helsevern). Formelt grunnlag og faglige referanser Lov om vern mot smittsomme sykdommer (Smittevernloven) av , nr. 55, jf Ot. prp. nr. 91 ( ), Ot. prp. nr. 28 ( ) og Innst. 0. nr. 37 ( ). Sist endret Loven trådte i kraft 1/ Loven. er basis for smittevernarbeidet i kommunen. Loven gir klare oppgaver til helsepersonell, kommunelege med særskilt ansvar for smittevern, kommunestyre og andre offentlige etater. Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer. Gitt av Sosial- og helsedepartementet med hjemmel i 1-3 i Smittevernloven.Sist endret I denne forskriften er listet opp de sykdommer som etter Smittevernloven er å anse som allmennfarlige smittsomme sykdommer. Forskrift om tuberkulosekontroll (forskrift av 21. Juni 2002 nr. 567). Forskriften trådte i kraft 1/ Forskrift av 20. oktober 1996 nr 1043 om tuberkulosekontroll er opphevet fra samme tidspunkt. MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften. (Forskrift av 20 juni 2003 nr. 740) Regulerer melding og varsling av smittsomme sykdommer. Lov om helsetjenesten i kommunene (1982). gir en del generelle føringer til kommunens helsetjeneste. Lovens 4a vedrører det miljørettet helsevern og setter krav til kommunene om årvåkenhet for forhold som kan innvirke på helsen, deriblant forhold som kan øke risiko for smitteoverføring. En rekke forskrifter som har betydning for å forebygge overføring av smittsomme sykdommer som bl.a. drikkevann, kloakk og avfallsbehandling er hjemlet i kommunehelseloven. Forskrift om miljørettet helsevern. Erstatter tidligere forskrifter bl.a knyttet til campingplasser med mer. Andre forskrifter knyttet til miljørettet helsevern. Se under de respektive kapitler. Lov om helsemessig- og sosial beredskap. Matloven Forurensningsloven av Teknisk sektor er delegert myndighet etter 35, siste ledd, og 37 i forhold til avfall i samband med utsalgssteder, turistanlegg, utfartssteder m.v., inkludert myndighet til å begjære påtale etter 79, siste ledd. Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten 12,3dje utgave Utgis av Folkehelseinstituttet hvert annet år og gir faglige anbefalinger overfor helsepersonell hva angår forebygging og kontroll av smittsomme sykdommer. Smittevernplan for Alvdal kommune 3

4 4 Definisjoner Smittsom sykdom: en sykdom eller smittebærertilstand som er forårsaket av en mikroorganisme (smittestoff) eller del av en slik mikroorganisme eller av en parasitt som kan overføres blant mennesker. Som smittsom sykdom regnes også sykdom som er forårsaket av gift (toksin) fra mikroorganismer. Allmennfarlig smittsom sykdom: en sykdom som er særlig smittsom, eller som kan opptre hyppig, eller har høy dødelighet eller kan gi alvorlige eller varige skader, og som vanligvis fører til langvarig behandling, eventuelt sykehusinnleggelse, langvarig sykefravær eller rekonvalesens, eller kan få så stor utbredelse at sykdommen blir en vesentlig belastning for folkehelsen, eller utgjør en særlig belastning fordi det ikke fins effektive forebyggende tiltak eller helbredende behandling for den. Meldepliktige sykdommer :Sykdommer som skal meldes til MSIS. Varslingspliktige sykdommer : Sykdommer som det skal varsles om til Folkehelseinsituttet, smittevernvakta, i tillegg til meldeplikten. Primærtifelle : Første tilfelle av infeksjonssykdom Sekundærtilfelle : Tilfeller som har sammeneng med /smitte av primærtilfellet. Utbrudd av smittsom sykdom: et utbrudd eller fare for utbrudd som krever særlig omfattende tiltak. Statens helsetilsyn kan i tvilstilfelle avgjøre når det foreligger et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom. Definisjon av utbrudd : Flere tilfeller enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et område i et gitt tidsrom To eller flere tilfeller av samme sykdom med antatt felles kilde (utstyr, hotell/feriested, næringsmidler, vann e.a). Epidemi : Et utbrudd av infeksjonssykdom som omfatter mange personer innen samme tidsperiode i samme område. Pandemi : Verdensomspennende epidemi. Smittevernlege bruker vi i planen som betegnelse på den kommunelege med stedfortreder som er i kommunen er tillagt ansvar for smittevernarbeidet, jfr 7-2, og som i loven omtales som kommunelegen. Smittevernloven er videre i denne planen forkortet SML. Kommunehelsetjensteloven er forkortet KHL. Rett til smittvernhjelp jfr. SML kapittel 6. Som utgangspunkt har alle rett til smittevernhjelp overfor enhver smittsom sykdom Den enkelte vil fra kommunenes side ha rett til relevante tjenester og tiltak fra for eksempel allmennlegetjeneste, helsesøstertjeneste, hjemmesykepleie, og også fra andre etater der det er relevant, mest aktuelt fra sosialtjenesten. Rett til hjelp betyr ikke at hjelpen nødvendigvis er gratis. Dog dekker folketrygda utgifter til undersøkelse og behandling ved allmennfarlige smittsomme sykdommer. Kommunens oppgaver (plikter og ansvar) i smittevernet; jfr SML 7-1 Kommunen skal sørge for at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen med hensyn til smittsom sykdom er sikret nødvendige forebyggende tiltak, undersøkelsesmuligheter, behandling og pleie utenfor institusjon og pleie i sykehjem eller annen kommunal helseinstitusjon. Kommunen skal utføre de oppgaver innen smittevernet som pålegges eller bestemmelser i medhold av loven, herunder Smittevernplan for Alvdal kommune 4

5 - skaffe seg oversikt over arten og omfanget av de smittsomme sykdommer som forekommer i kommunen, - drive opplysning om smittsomme sykdommer og gi råd og veiledning om hvordan de forebygges, - sørge for at individuelt forebyggende tiltak blir satt i verk - sørge for at andre tiltak i SML eller Kommunehelsetjenesteloven blir satt i verk. 5 Smittevernlegen og dennes ansvar; jfr. SML 7-2 Kommunestyret skal utpeke en av kommunelegene til å utføre oppgavene innen smittevernet. Det skal også utpekes en stedfortreder. Dette er i Alvdal delegert administrasjonen. Etter SML skal smittevernlegen : - Utarbeide smittevernplan. - Ha oversikt over forekomsten av infeksjonssykdommer i kommunen. - Besørge at helseopplysning gis til befolkningen. - Medvirke til effektiv forebygging av smittsomme sykdommer. - Lede arbeidet knyttet til smittevern i normal- og beredskapssituasjoner. - Treffe nødvendige vedtak der hvor det er gitt direkte myndighet i henhold til loven. - Iverksette kommunens vedtak innen smittevern. Sammenheng med annet kommunalt planverk Smittevernplanen er en del av beredskapsplanene. Alvdal kommune har valgt et hierarki hvor Plan for kriseledelse ved katastrofer er overordnet andre beredskapsplaner. I utgangspunktet følges samme maktstruktur i en beredskapssammenheng som ved vanlig drift i kommunen. Plan for kriseledelse beskriver hvilke situasjoner, hvordan og hvem som kan igangsette ekstraordinære tiltak i en katastrofe / beredskapssituasjon. Hierarkiet kan beskrives slik: Plan for kriseledelse ved katastrofer i Alvdal kommune Plan for helsemessig- og sosial beredskap Andre tjenesters beredskapsplaner (Brannberedskap, vannforsyning etc) Smittevernplanen Barnevaksinasjons program Tuberkulosekontrollprogram Infeksjons- Kontrollprogram For Sykehjemmet Smittevernplan for Alvdal kommune 5

6 6 - Smittevernplanen vil også berøre internkontrollsystemet i helse- og sosialetaten, spesielt innen legetjenesten og helsestasjonsvirksomheten. Det vises spesielt til prosedyresamlingen for helsestasjonen, samt kvalitetshåndboka ved Alvdal legekontor samt plan for arbeid med miljørettet helsevern som er under utarbeiding.. Økonomiske rammer De økonomiske rammene for arbeidet med smittevernet er integrert i kommunens ordinære driftsbudsjett. Iverksetting av smittevernplanen får i seg selv ingen direkte økonomiske konsekvenser for Alvdal kommune. Det ordinære smittevernarbeidet, og smittevernberedskapen som skisseres, forutsettes dekket innen eksisterende rammer og stillingsomtaler. Dog må ekstrautgifter kunne påregnes i ulike krisesituasjoner og for nødvendig faglig oppdatering. Ansvar for oppdatering, revisjon etc Kommunelegens/smittevernlegens oppgaver Kommunelege 1 (eller den han/hun oppnevner) har ansvar for å utarbeide forslag til endringer ved ordinær revisjon av planen. Kommunelege 1 skal normalt være identisk med smittevernlegen, men kommunen kan velge annen organisering. Forslag til endringer av planen bør foreligge senest 3 måneder før planperiodens utløp. Ny revidert plan skal godkjennes av kommunestyret. Rådmannens fullmakter Rådmannen eller den han finner det formålstjenlig å delegere det til, har fullmakt til å gjøre følgende endringer i planen 1) Endringer i adresseliste, navneliste, varslingsplaner m.v. som følge av vedtatte organisatoriske endringer, nyansettelser, nye adresser/telefonnumre m.v. 2) Korreksjon av mindre feil (skrivefeil, gal ordbruk m.v.) som ikke har vesentlig betydning for innholdet i planen. 3) Faglige endringer etter anbefaling fra kommunelege 1 eller Statens Helsetilsyn, når dette har sin bakgrunn i endrede epidemiologiske forhold, endret trusselbilde, eller nye faglige anbefalinger. Endringen(e) skal ikke få vesentlige organisatoriske eller økonomiske konsekvenser for kommunen. 4) Mindre endringer nødvendig for tilpasning til nye lover eller forskrifter som angår planens innhold. 5) Nødvendige endringer i henvisninger / tilpasninger som følge av revisjon av øvrig kommunalt planverk, internkontrollsystemer eller beredskapsplaner. Endringer som ikke er omtalt over krever kommunestyrets godkjenning. Planens tilgjengelighet og distribusjonsrutiner - Smittevernplanen skal være et offentlig dokument. - Smittevernplanen skal være kjent for og være lett tilgjengelig for alt helsepersonell i kommunen, alle enhetsledere og politikere. - Smittevernplanen skal være tilgjengelig på kommunens intranett. - Alle enhetsledere innen helse og sosialtjenesten har ansvar for at personell under sin ledelse er kjent med de punkter ved smittevernplanen som er aktuelt for den enkelte enhet. Gyldighet av smittevernplanen - Smittevernplanen er gyldig fra og med 21. april 2004 t.o.m. 21. april Den skal gjennomgå årlig revisjon. Smittevernplan for Alvdal kommune 6

7 - Smittevernplanen er ikke gyldig uten godkjenning i kommunestyret. (Dette er vanlig praksis i følge Fylkesmannen i Hedmark) - Da alle kommuner er pålagt å ha en smittevernplan kan kommunestyret ikke oppheve smittevernplanen, uten å samtidig erstatte den med en ny. 7 Kap. 2 - Lokale forhold Befolkningen Kommunen er preget av et stabilt folketall (per januar 2005: 2416) med relativt liten til- eller fraflytting. Det er ikke asylmottak i kommunen, og det er en relativt lav andel mennesker fra områder i verden med annen infeksjonsendemisk bakgrunn. Dette innebærer at det er en oversiktlig situasjon i kommunen med mulighet for tett oppfølging av bla. helsestasjon og andre deltjenester. Kommunehelsetjenesten har pr mai 2006 ingen opplysninger om bedrifter, institusjoner eller befolkningsgrupper som bør overvåkes særskilt med tanke på smittevern.ifm. faren for fugleinfluensa pandemi er det viktig at det finnes en oppdatert liste over profesjonelle og hobbybaserte hønserier/rugerier i kommunen.ansvaret for oppdaterte lister tillegges Landbrukskontoret i kommunen. Smittevernarbeidet status og utfordringer Alle leger og helsearbeidere generelt oppfordres til å hå oversikt over den epidemiologiske situasjonen. Dette gjøres best gjennom gjennomlesning av ukentlige MSIS-rapporter, samt kvartalsvise og årlige rapporter over lokal forekomst. Smittevernlegen skal også arkivere meldinger om tilfeller av smittsomme sykdommer i Kommunen. Man har et generelt inntrykk av lav forekomst av smittsomme sykdommer i kommunen og lite import av sykdommer fra utlandet. Dette kan skyldes lavt smittepress, en bevisst befolkning, samt lokalt tilgjengelig reisemedisinsk rådgivning og tilbud om vaksinasjon. Oversikt over meldte tilfeller siste 5 år. For Alvdal sjukeheim utarbeides eget infeksjonskontrollprogram av ansvarlig sykepleier, med bistand fra spesialisthelsetjenesten og tilsynslegen. Enhetsleder PLO er ansvarlig for å påse at dette gjøres og at det er rutiner for oppdatering av planen. Det vises til Forskrift om smittevern i helsetjenesten ,nr.610. Storsteigen Landbruksskole står i en særstilling i forhold til skoler for øvrig. De fleste elevene er bosatt på skolens internat, med dertil tett bostruktur og relativt lite tilsyn av voksne sammenliknet med hjemmeboende. Ved eventuelle utbrudd av epidemier må situasjonen her overvåkes spesielt nøye, da smittespredningen kan tenkes å være raskere enn ved skoler for øvrig. Da elevene er bosatt ved skolen er det heller ikke uproblematisk å stenge skolen. Industribedrifter, forretninger og øvrige private institusjoner i kommunen forutsettes å selv ta ansvar for å følge aktuelt lovverk innen sine ansvarsområder. Det faller utenfor kommunens oppgave å utarbeide konkrete planer som berører smittevern for slike virksomheter. Kommunehelsetjenesten og smittevernlegen kan likevel være rådgivere og samarbeidspartnere overfor private i smittevernfaglige spørsmål. Kommunen har videre tilsynsfunksjon etter forskrift om miljørettet helsevern. Kommunens generelle organisering Det vises til kommunens organisasjonskart, stillingsomtaler og planverk for øvrig. Kommunehelsetjenestens ressurser i smittevernet YRKESGRUPPE ANTALL KONTAKTPERSON ARBEIDSSTED Telefon Kommunelege 1 Smittevernlege 1 Reza Ario Badian Alvdal Legekontor / Smittevernplan for Alvdal kommune 7

8 8 Kommunelege 2 Stedfortredende smittevernlege 1 Barbro Ryen Alvdal Legekontor Turnuslege 1 Alvdal Legekontor Helsesøstre 1 Jordmødre Sykepleiere, hjelpepleiere/oms orgsarbeidere Psykiatrikonsulent /krisehåndtering hjemler Elisabeth Hafsten Avdelingsleder sykehjemmet og hjemmesykepleien Alvdal Helsestasjon Enhet for pleie og omsorg 2 Anne Vanem Enhet Velferd / / mobil / / / Eksterne ressurser i smittevernarbeidet Legevaktsentralen på Tynset. Ansvar for legevaktsformidling i Nordøsterdalen; knyttet til seg kommunene Alvdal, Folldal, Tynset, Tolga, Os, Rendalen, Stor-Elvdal. Viktig bindeledd mellom kommunene og den instans som først får melding om personer med infeksjonssykdommer utenfor ordinær åpningstid ved legekontorene. SI HF Tynset har 1 hygienesykepleier 60% stilling, som også har en del HMS-oppgaver (stikkskadeoppfølging, miljøundersøkelse). Overlege ved medisinsk avdeling er smittevernlege, men uten definert avsatt arbeidstid. Primærsykehus ved innleggelser. Sykehuset Innlandet HF, er i dag ett helseforetak som består av de tidligere sykehusene i Hedmark og Oppland. Smittevernet har til nå vært noe ulikt organisert ved de ulike sykehusene, men ingen av sykehusene har hatt egne seksjoner eller avdelinger for smittevern. Hele Sykehuset Innlandet er nå under omorganisering. Det foreligger forslag om å samle infeksjonsmedisin for begge fylker på Lillehammer, inkl. en seksjon for smittevern. Dette forutsetter flere nye stillingshjemler samt at man får ansatt fagpersoner i disse. Det er mangel på isolater ved alle sykehusene unntatt på Lillehammer som har egen seksjon for infeksjonssykdommer med 12 isolater. Det er oppnevnt Tuberkulosekoordinator i 50 % stilling ved Sykehuset Innlandet med arbeidssted Elverum. Helse Øst. Det regionale helseforetaket skal etter SML 7-3 Sørge for at nødvendig spesialist undersøkelse og behandling er tilgjengelig, herunder poliklinisk behandling, sykehusbehandling, mikrobiologiske us, isolering mm. Ha utarbeidet en egen smittevernplan. Utpeke en smittevernansvarlig lege som sammen med smittevernlegen i kommunen har vedtaksmyndighet ved tvangsbehandling (SML 4-2 og SML 5-8). Kontakt med Divisjon for medisinsk Service, Sykehust innlandet den 13/5-2004, er dette avklart : Spes i infeksjonmedisin Ivar Jo Hagen 20 % smittevernlege Sykehuset Innlandet Lillehammer. Tilby nødvendig sykehushygienisk bistand til sykehjem med mer.(kapittel 15 i smittevernplan for Helse Øst) Fylkeslegen i Hedmark/Helsetilsynet i Hedmark skal : Ha et særskilt tilsynsansvar i forhold arbeidet med smittsomme sykdommer i kommunene. Fylkesmannen i Hedmark v/helse og miljøavdelingen skal 1 Smittevernplan for Alvdal kommune 8

9 Veilede i smittevernarbeid og beredskapsarbeid i kommunene. Være sekretær i Smittevernnemda, ved vedtak om tvang (tvungen legeundersøkelse SML 5-2 og isolering SML 5-3) Mattilsynet, distriktskontoret for Nord-Østerdal. Mattilsynet er delt i 3 forvaltningsnivåer; hovedkontor (Oslo), Regionkontor ( 8) og distriktskontor (64). Mattilsynet har per 1/ overtatt ansvar og oppgaver som tidligere ble utført av: Statens næringsmiddeltilsyn, de kommunale næringsmiddeltilsynene, Fiskeridirektoratets sjømatkontroll, Statens dyrehelsetilsyn og Statens landbrukstilsyn. FIAS, Fjellregionen Interkommunale AvfallsSelskap. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal gi bistand, råd, veiledning og informasjon til kommunale, fylkeskommunale og statlige institusjoner, helsepersonell og befolkningen om smittsomme sykdommer, smittevern og valg av smitteverntiltak, herunder : Oppklaring og kontroll av utbrudd av smittsom sykdom i og utenfor helseinstitusjoner, Overvåkning av antimikrobiell resistensutvikling, Laboratorieundersøkelser innenfor områdene medisinsk mikrobiologi, infeksjonsimmunologi og entomologi Skadedyrbekjempelse. Varslingsliste sentrale personer/instanser i smittevernet Sist oppdatert :11:00 p.m. Ressurs Telefon arbeid/privat Epostadresse Smittevernlege Geir / Kielland Stedfortredende smittevernlege Barbro Ryen Enhetsleder helsestasjon Elisabeth Hafsten Helsesøster Sissel Halvorsen (P) (A) (A) Rådmann Arne Olstad (A) (P) Stedfortr. Rådmann Enhetsleder kommunalteknikk Arne Hoelset Enhetsleder Velferdstjenester Erland Horten Enhetsleder Pleie- og omsorgstjenester Arnulf Eliseussen Legevaktsentral Tynset Lege med vedtakskompetanse ihht. Smittevernloven (Sentralbord) Sykehuset innlandet Lillehammer- Dr Jo Ivar Hagen infeksjonsmedisiner Smittevernplan for Alvdal kommune 9

10 10 Tuberkulosekoordinator Katarina M Nordbakk Sykehuset Innlandet Elverum Fylkesmannen/fylkeslegen i Hedmark. Miljømessige og samfunnsmessige spørsmål : Bjørn Stårvik; ass. Fylkeslege Helle Jørstad Med. Spørsmål Fylkesmannen i Hedmark, sosial- og helseavdelingen Nasjonalt Folkehelseinstitutt Mattilsynet i Nordøsterdalen v/distriktsjef /kommuneveterinær Ingrid Reitan Tilgjengelig man-tirs + annenhver ons. (50 % stilling). Telefon: Telefaks: Tlf : Faks : Tlf Fax Smittevernvakta : Tlf: Faks: FIAS Tlf.: Faks: Kap. 3 - Smittevern i normalsituasjonen Helseopplysning Helseopplysning har som hovedformål å forebygge og å redusere omfanget av sykdom, herunder smittsomme sykdommer, i befolkningen. jfr KHL 1-2 og 1-3. Alt helsepersonell (dvs leger, jordmødre, helsesøstre, helsesekretærer og sykepleiere) som er involvert i individrettet pasientbehandling har et særskilt ansvar for å ha tilstrekkelige kunnskaper om smittevern. Spesielt viktig er melde- og varslingsplikten om visse smittsomme sykdommer. Informasjon om smittevern kan skje gjennom ulike kanaler. Det skal alltid gis individrettet informasjon/veiledning (SML 2-1). Man kan også formidle slik informasjon gjennom presse, skole, internundervisning og informasjon til spesielle grupper. Ved utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom kan SHD pålegge massemedier å formidle slik opplysning (SML 4-8) Helsesøster i Alvdal har et eget program for helseopplysning til avgangskullet ved videregående skole der forebygging av meningokokksykdom og seksuelt overførbar smitte er hovedinnholdet. Ved grunnskolene deltar helsesøster i undervisningen dersom lærer ønsker det. Plikt til undersøkelse og behandling SML 3-5 Plikt til smitteoppsporing. SML 3-6 Meldingsplikt / varslingsplikt. SML 2-3 Smittevernplan for Alvdal kommune 10

11 Legers meldeplikt ved smittsom sykdom jfr. MSIS-forskriftens kap 2. Enhver lege som oppdager eller får mistanke om meldepliktig smittsom sykdom (gruppe A eller B), skal uten hensyn til taushetsplikt skriftlig melde opplysninger som nevnt i 1-7 jf. 2-2 til Nasjonalt folkehelseinstitutt og til kommunelegen/smittevernlegen i den kommunen der den smittede bor. Det skal varsles på egne skjema, som fås ved henv FHI. Dersom den smittede oppholder seg i en annen kommune enn der vedkommende bor, skal det også gis melding til kommunelegen/smittevernlegen i den kommunen der den smittede oppholder seg. For tuberkulose skal meldingen i tillegg sendes tuberkulosekoordinator. Meldingen skal sendes samme dag som sykdommen er oppdaget eller mistenkt. Kopi av meldingen skal oppbevares i pasientens journal. Leger som er utpekt av Nasjonalt folkehelseinstitutt, og som oppdager smittsom sykdom i gruppe C, skal uten hensyn til taushetsplikt skriftlig melde opplysninger som nevnt i 1-8 til Nasjonalt folkehelseinstitutt. Samlemelding skal sendes for tidsperioder definert av Nasjonalt folkehelseinstitutt. 11 Helsepersonells varslingsplikt jfr. MSIS-forskriftens kap 3. Lege, sykepleier, jordmor, helsesøster som mistenker eller påviser et enkelttilfelle eller utbrudd av varslingspliktig smittsom sykdom skal varsle smittevernlegen. Dersom det ikke er mulig å få varslet smittevernlegen eller pasientens fastlege, skal de varsle Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smittevernlegen skal varsle fylkesmannen og Folkehelseinstituttet dersom meldingen/mistanken ikke raskt kan avkreftes. Med varsling menes en umiddelbart formidlet beskjed om visse enkelttilfeller eller utbrudd av smittsom sykdom på en slik måte at varsleren umiddelbart kan forvisse seg om at mottakeren har mottatt varslet. Varsling skal bidra til at: enkelttilfeller eller utbrudd raskt kan sees i sammenheng slik at større utbrudd oppdages tidlig og smitteverntiltak kan iverksettes, varsleren får bistand til håndtering av situasjonen, om nødvendig på stedet, myndigheter som har ansvar for håndteringen, blir brakt inn i saken, omfanget av utbrudd i landet kartlegges, og utenlandske myndigheter blir orientert gjennom Norges deltakelse i internasjonale varslingssystemer. Varsling av enkelttilfeller eller utbrudd kommer i tillegg til vanlig MSIS-melding, men varslingen inngår ikke i registrene. Varsler kan inneholde de opplysninger som går fram av 1-7. Varsler om andre utbrudd til smittevernlegen kan inneholde personidentifiserende opplysninger, men disse kan ikke bringes videre ved varsling til Nasjonalt folkehelseinstitutt. Varsler til instituttet kan inneholde opplysninger som ved gruppe B-sykdommer, dvs. ikkepersonidentifiserbare opplysninger. Smittevernlegen skal varsle det lokale mattilsyn resp. distriktsveterinær ved mistenkt eller påvist smittsom sykdom overført med næringsmiddel/drikkevann eller som kan skyldes smitte fra dyr. Varslingsplikten gjelder også for sykdom/utbrudd i sykehjem. I henhold til smittevernloven 4-10 skal Mattilsyn og veterinær straks varsle smittevernlegen eller fylkeslegen ved mistanke om smittsom sykdom som formidles til mennesker via næringsmidler eller dyr. Smittevernlegens oppgave ved melding om allmennfarlig smittsom sykdom. Det vises til generell aksjonsplan under kapittel 5. Smittevernplan for Alvdal kommune 11

12 Smittevernlegens tilgjengelighet Det eksisterer ingen formell vaktordning for smittevernlegene. Dette er ikke vanlig i Norge, heller ikke i de store byene. I dagens situasjon vil det svært sjelden være behov for å kontakte smittevernlege utenom ordinær arbeidstid. Selv i slike situasjoner vil smittevernlegen eller dennes stedfortreder uansett stort sett være å treffe per telefon. Dersom det i en normal situasjon skulle oppstå et uventet behov for raske smittevernfaglige råd, vil ofte legevaktsentralen på Tynset være første kontaktpunkt for henvendelsen. Sentralen er døgnbemannet med sykepleiere som alltid vil gjøre en vurdering av henvendelsen, og i de aller fleste tilfeller kontakte legevaktslegen eller dersom behov smittevernlegen eller dennes stedfortreder. Det er viktig å være klar over at andre enn smittevernlegen kun vil ha rådgivende funksjon og har ikke myndighet som smittevernlege etter SML, som for eksempel å kunne treffe hastevedtak (etter 4). Skulle et slikt behov uventet oppstå må kommunestyret tre sammen for enten å selv fatte hastevedtak etter SML 4-1 eller peke ut ny smittevernlege som kan fatte vedtak om tvangsbehandling etter SML 4-2. Dersom situasjonen skulle tilsi det, for eksempel ved nasjonale eller regionale beredskapssituasjoner, har rådmannen fullmakt til å på kort varsel etablere en formalisert vaktordning innen smittevernet. En slik ordning skal så snart som mulig i etterkant godkjennes av kommunestyret. 12 Vaksinasjon Influensavaksine og pneumokokkvaksine til særlige utsatte grupper. Influensaen deles i tre typer:1.sesongbetont influensa (se nedenfor) 2.Pandemisk influensa (se seinere) og 3.Aviær (luftbåren) influensa=fugleinfluensa.den siste er en dyresykdom og overvåkes spesielt av Mattilsynet. Influensa oppstår i epidemier årlig i vinterhalvåret. Det foregår kontinuering overvåkning av influensavirus i omløp. De fleste epidemiene har sitt opphav i østen. Det er ofte ulike influensavirus som gir de årlige epidemiene. Influensavaksinen gir derfor kun kortvarig beskyttelse. Vaksinasjon i sept-oktober, gir vanligvis beskyttelse for den kommende influensasesongen. Det er viktig med ny vaksine hvert år. I Norge anbefales det årlig vaksine til følgende grupper : Voksne og barn med alvorlige luftveissykdommer, spesielt de som har nedsatt lungekapasitet. Voksne og barn med kronisk hjerte/kar sykdom, spesielt de med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon. Voksne og barn med sykdommer som gir nedsatt infeksjonsresistens. Beboere på alders- og sykehjem. Personer over 65 år Voksne og barn med diabetes mellitus både type 1 og 2.. I Norge er det per 2003 bare ca. 30% i risikogruppene som får influensa-vaksine. Dette er langt dårligere enn i de fleste andre land, både i Norden og i resten av Europa. Det er den generelle helsegevinsten ved å unngå å få influensa som gjør at helsemyndighetene ønsker at flere eldre skal bli vaksinert. En undersøkelse av hjemmeboende eldre viser at det under influensautbrudd var 50% lavere dødelighet (uansett årsak) blant de vaksinerte sammenlignet med de uvaksinerte. Vaksinering ga også færre sykehusinnleggelser for hjertesykdom, hjerneslag, pneumoni eller influensa. Smittevernplan for Alvdal kommune 12

13 13 Vaksinering for hepatitt B til særlig smitteutsatte grupper Helsepersonellet i kommunen, spesielt leger, helsesøstre og jordmødre, samt ansatte i velferdstjenesten bør være oppmerksomme på personer med spesiell risiko for å bli smittet av hepatitt B. Spesielt nevnes: Personer med langvarig omgang med kjente kroniske smittebærere. Andre særlig utsatte personer (Folkehelseinstituttet nevner spesielt: stoffmisbrukere, prostituerte, menn som har sex med menn). Personer eller barn av personer fra høyendemiske områder i verden, eller personer med visse sykdommer som gjør dem mer utsatt for hepatitt B eller dens konsekvenser. Disse personer vil få dekket vaksinasjon fra Folketrygden. Vaksinen rekvireres av smittevernlegen fra Folkehelsa på statens regning. I Alvdal er det rutine på at helsesøster vaksinerer nyfødte barn som nevnt over enten på fødestua Tynset, eller på helsestasjonen like etter hjemkomst fra sykehuset. For personer som i sitt arbeidsforhold har økt risiko for hepatitt B-smitte skal arbeidsgiver dekke vaksinasjonskostnadene. Alvdal kommune som arbeidsgiver skal dekke slike kostnader for de av sine ansatte dette er aktuelt for. Dette gjelder alle ansatte ved Alvdal legekontor som behandler og følger opp flere personer med hepatitt B sykdom/bærertilstand. For annet tilsatt personell må en slik vaksinasjon vurderes fortløpende i konkrete tilfeller. For øvrig skal kommunens helsepersonell følge de til enhver tid gjeldende anbefalinger og rutiner som gjelder for hepatitt B vaksinasjon.det henvises spesielt til Smittevern 12,3dje utgave Reisevaksiner Alvdal helsestasjon har som praksis å bistå sine pasienter og kommunens innbyggere med rådgivning og vaksinasjon ved reiser. Alvdal helsestasjon baserer sin rådgivning på internasjonale retningslinjer jfr. Vaksinasjons-guiden, som oppdateres hvert kvartal gjennom abonnement. Videre brukes smittevern 6 i rådgivningen knyttet til forebygging av Malaria. Helsestasjonen gir også ut brosjyren God reise til utlandet som omhandler hiv/aids. Kostnader knyttet til vaksinering dekkes ikke av Folketrygden eller kommunen, og må betales av den reisende selv. For svært spesielle reisemål, eller for langvarige opphold under primitive forhold i andre verdensdeler, vil kommunehelsetjenesten kunne henvise til spesialklinikker med spesiell kompetanse på feltet. Spesielle vaksinasjoner, for eksempel for gul feber, tilbys heller ikke i kommunen. Tynset helsestasjon tilbyr denne type vaksinasjon. Vaksinasjon ved sårskader Legene ved Alvdal legekontor (inkludert legevakten) skal følge de til enhver tid gjeldende anbefalinger fra Folkehelsa om vaksinasjon for tetanus (stivkrampe). I tillegg til det ordinære barnevaksinasjonsprogrammet er dette spesielt aktuelt ved sårskader. Grunnet økende fare for spredning av difteri i Norge (spesielt gjennom åpne grenser i nordområdene) følger kommunehelsetjenesten pr i dag anbefaling om samtidig vaksinasjon difteri/tetanus ved behov for boosterdose ved sårskader. Smittevernplan for Alvdal kommune 13

14 14 Vaksine mot rabies anbefales etter bitt av flaggermus. Vaksinasjonsprogram Kommunehelsetjenesten skal tilby befolkningen det nasjonale program for vaksinering og immunisering (SML 3-8). For faste vaksinasjonsprogram, se kap. 4. For vaksinasjon i beredskapssituasjoner, se kap. 5. HIV/AIDS-forebyggende arbeid I Alvdal er det ikke kjent at noen er smittet med HIV, eller har utviklet AIDS. Epidemiologisk sett er situasjonen således under kontroll. De aktuelle fastleger skal sørge for nødvendig medisinsk oppfølgning av HIV-positive og Aids-syke personer og bidra med individuell veiledning om smitteforebyggende tiltak. Fastlegene skal bistå med generell informasjon gjennom sitt ordinære arbeid med familieplanlegging og prevensjon, samt abortsøkende kvinner. Helsestasjonen har ansvar for informasjon om HIV/AIDS gjennom det ordinære informasjonsopplegget i skolen og gjennom informasjon i forbindelse med reisevaksinasjon. Gjennom svangerskapsomsorgen gis generell informasjon om HIV og forebyggende tiltak. Hiv-test tilbys alle gravide. Staten dekker fullt ut utgiftene til kondomer til personer med Hiv-sykdom. Legene kan i slike sammenhenger rekvirere gratis kondomer fra Folkehelseinstituttet. Seksuelt overførte sykdommer Helsestasjonen har ansvar for å samarbeide med skolene om nødvendig informasjon om seksuelt overførte sykdommer og smitteforebyggende tiltak. Alvdal kommune har pt ingen helsestasjon for ungdom, men dette arbeidet vil være viktig i arbeidet knyttet opp mot SOS. Helsesøster ved helsestasjon har foreskrivningsrett på p- piller til jenter fra år. Ved tilfeller av seksuelt overført sykdom har behandlende lege plikt til, sammen med pasienten, å iverksette nødvendige smittevernforebyggende tiltak og smitteoppsporing. Alvdal legekontor har egne rutiner for dette arbeidet. Dersom behandlende lege ikke er i stand til å foreta smitteoppsporing selv, eller smittet person ikke følger den personlige smittevernveiledningen, skal legen, uten hensyn til lovbestemt taushetsplikt, gi underretning til smittevernlegen hvis hensynet til smittevernet krever det (SML 3-6). Staten dekker i sin helhet utgifter til legebehandling og medisiner ved mistanke om, eller bekreftet tilfelle av seksuelt overført sykdom. Tiltak for å begrense utvikling av antibiotikaresistens. Norsk overvåkningssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) er et nasjonalt system som ble etablert i Resistensdata fra hele landet publiseres i en årsrapport. Data fra NORM er verdifull informasjon, men er ikke tilstrekkelig for å avdekke utbrudd eller resistensutvikling lokalt. Ved alvdal legekontor benytter man seg av gjeldende faglige retningslinjer for utstkrivning av antibiotika ved infeksjonssykdommer. Smittevern og miljørettet helsevern Generelt Det er kommet ny Forskrift om Smittevern datert 17.juni-2005,nr.610. Smittevernet etter SML vil i noen tilfeller ha grenseflater opp mot miljørettet helsevern og annet lovverk. Det vil Smittevernplan for Alvdal kommune 14

15 også være grenseflater mot kommunens internkontroll og rutiner for øvrig. Når det oppstår situasjoner som berører flere fagfelt plikter de ulike kommunale enheter å etablere nødvendig samarbeid for å avklare ansvarsforhold og å koordinere innsatsen. Kommunen kan utarbeide retningslinjer og prosedyrer for slikt samarbeid. Man har i det følgende valgt å gi en oversikt over kommunens hovedoppgaver innen miljørettet helsevern Formål med miljørettet helsevern Fremme folkehelse, bidra til gode miljømessige forhold Sikre befolkningen mot faktorer i miljøet, herunder biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Arbeidsmåte Kommunen skal søke å ha oversikt over folkehelsa og potensielle negative miljøfaktorer. Kommunen skal vurdere slike forhold så langt det er mulig i ordinære prosesser knyttet til planlegging, og godkjenning av virksomheter og eiendommer. Kommunen skal føre tilsyn med at forskriften og forskrifter knyttet til særlige virksomheter (se under) etterfølges. Virkemidler Myndighetsfordeling i henhold til kommunehelsetjenestelovens kapittel 4a. 15 Konsekvensutredning Granskning Pålegg om retting Bøter Straff Stengning Kommunelegen (delegert myndighet) 4a-5 4a-7 4a-8 4a-9 Kommunestyret 4a-11 4a-4, 4 ledd, 4a-10 Drikkevann Vannverkseier står ansvarlig for at kravene drikkevannforskriften er oppfylt. Det skal foreligge et internkontrollsystem og underliggende dokument for de respektive vannverk; som bl.a. beskriver vannverkets organisering, drifts- og kontrollprosedyrer, tiltak for å sikre hygienisk tilfredsstillende drikkevann, og tiltak ved avvikende situasjoner (beredskap). Vannverkene er ansvarlig for å dokumentere vannkvalitet, herunder regelmessig ta ut og analysere vannprøver fra råvannskilde og faste punkt på ledningsnettet (i henhold til krav om dette i drikkevannforskriften). Prøvene analyseres for bakteriologiske og kjemiske parametere i henhold til forskriften. Laboratoriet ved Mattilsynet eller andre private laboratorier (TINE) utfører analyse av de fleste av disse vannprøvene på oppdrag fra vannverkene. Oversikt over vannverk i Alvdal Vannverk som forsyner mer enn 100 personer, eller 20 husstander eller hytter, institusjon, hotell eller annen godkjenningspliktig næringsmiddelvirksomhet skal ha godkjenning Alvdal har følgende vannverk (godkjenningspliktige er uthevet): Vannverk Eier Telefon Antall abonnenter Alvdal Alvdal Ca 620 kommunale Kommune husstander Kilde Grunnvann 2 brønner Vannbeh. System Mekanisk filter, Smittevernplan for Alvdal kommune 15

16 vannverk V/Arne Hoelset tilgjengelig kloreringsanlegg Strømmen Vannverk A/L Langodden vannverk Øygardene vannverk Tronsvangen Vannverk Tronslia vannverk Allmannstua Svein Terje Bakkeng / Leif Langodden Arne Dagfinn Øynes Odd Tronsli Arne Olav Tronsli Alvdal Turforening v/ Johan Ragnar Eggen Kate Anita Over 50 husstander husst. inkl. feriested hytter og setre husst. + et gardsbruk m.kyr p Servering ca 30 gr. Årlig Ca 2500 pers Grendehuset Einaly Sundstehaug Eggan vannverk Jon Strømsøyen 7 husst. under 50 pers. Søndre Lian vannverk Anne Berit Gjermundshaug Moan vannverk Ivan Granrud 13 husst. 28 pers idr. Bygning Brekka Vannverk Kvennbekken vannverk Breisjøseter Turisthytte Savalen UV-anlegg kontinuerlig. Grunnv.kilde i Urlia glassfibertan k 8 kbm Kilde betongkum i inntaket Opkomme betongkum inntaket Kilde 50 m øst for hytta eiend. Privat vannkilde Vannåre + overflatev. V. nedbør grunnv.p.i tørre periode Kjell Ole Furuli 19 husst. 38 Innt. Over personer nat. Oppk. Asbjørn Flaten Grunnvann Halvor Skjøren Sikret med avskj.grøft for overv. Og inngj beitedyr Sommerledni ng juni - september Lukket pumpebrønn, vann-int. 3 m. under bakke Vannpr. Tas årlig Saksbehandling for godkjenning (kapittel 3 i forskriften) Det lokale Mattilsynet i samarbeid med kommunehelsetjenesten foretar forberedende og endelig saksbehandling i forbindelse med godkjenning. Det er det lokale mattilsynet som gir endelig godkjenning. Ved vannforsyningssystem som berører flere mattilsynsdistrikt avgjør det sentrale mattilsynet hvem som gir godkjenning. (Endret per 1/1-2004). 16 Smittevernplan for Alvdal kommune 16

17 Tilsyn Det lokale Mattilsynet fører tilsyn og fatter vedtak etter matloven for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften i samsvar med matloven 23 om tilsyn og vedtak og kan herunder treffe vedtak etter 24 om særskilt smittesanering, 25 om stenging og virksomhetskarantene og 26 om tvangsmulkt. Kommunen fører tilsyn og fatter vedtak etter Kommunehelsetjenesteloven for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften i samsvar med Kommunehelsetjenesteloven 4a-1, 4a-2, 4a-8, 4a-9 og 4a-10. Løpende vurdering av resultat fra vannprøvene Befaring/inspeksjon av råvannskilde/vannbehandlingsanlegg og andre tekniske installasjoner ved behov Veiledning overfor vannverkets personale Tett kontakt med vannverkene ved spesielle problemsituasjoner Revisjon av vannverkenes internkontrollsystem Umiddelbare tiltak ved dårlig vannkvalitet Vannverkene er selv ansvarlige for å gi informasjon til abonnentene ved vesentlig endring av vannkvalitet, eventuelt om nødvendig også anbefaling om å koke vann før drikking/matlaging,(dersom det kan være risiko for at vannet inneholder helsefarlige smittestoff). Kommunelege 1 eller dennes stedfortreder kan eventuelt gi pålegg til vannverket om å gi slik informasjon For tiltak i konktrete smittevernsituasjoner se kapittel 5. FOR nr 1372: Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannforskriften) Husholdningsavfall Alvdal kommune har en renovasjonsordning som drives av FIAS. Spesialavfall Det er innført nye rutiner fra FIAS for håndtering og destruering av risikoavfall fra Legekontoret og Solsida Omsorgsheim fra og med årsskiftet 2005/2006.Forøvrig henvises til : FOR nr 1817: Forskrift om farlig avfall., (regulerer Pt ikke smittefarlig avfall) Kloakk Enhet for kommunalteknikk har driftsansvar for Alvdal kommunes kloakknett. Kloakken går til.. Tilsyn med dette er i hovedsak en oppgave etter forurensningsloven. Lekkasjer i kloakknettet kan medføre alvorlig smitterisiko, derfor er dette også regulert i forskrift etter helselovgivning. Smittevernlegen skal umiddelbar ha melding ved overløp fra renseanlegget, og fra Enhet kommunalteknikk ved brudd på det kommunale ledningsnett eller annen kloakkforurensning. FOR , Forskrift om miljørettet helsevern. Slam Kommunelegen skal godkjenne spredning av slam fra på jordbruksområder i kommunen. Fylkesmannen er konsesjonsmyndighet for mellomlagring som foregår. Det er angitt grenseverdier for blant annet bakterieinnhold i slam, for å begrense mulighet for overføring av smittestoffet. Skoler og barnehager 17 Smittevernplan for Alvdal kommune 17

18 Aktuell enhetsleder er ansvarlig for at krav i forskrift er oppfylt og at det finnes et internkontrollsystem som beskriver dette arbeidet. Alle barnehager og skoler i Alvdal med unntak av Storsteigen VGS er godkjent etter forskriften. Ansvar : Kommunelege 1, i tett samarbeid med helsesøster. Skolehelsetjenesten/helsesøstertjenesten har tilsynsansvar. Aktuelt i forhold til å forebygge utbrudd av smittsomme sykdommer er vurdering av forhold knyttet til renhold, toalettforhold, avfallshåndtering og håndhygiene i barnehager med bleiebarn. For å forebygge infeksjonsspredning er nøktern informasjon om "karantene" hjemme for syke barn ved utbrudd av mage/tarminfeksjoner, luftveisinfeksjoner, øyekatarr m.v. Se "Råd om syke barn og barnehage". Disse retningslinjene fra Folkehelsa (MSIS 10/1996) er vedlagt i Smittevernhåndboka Helsetilsynet har utarbeidet veilederen "Hva ansatte i barnehage bør vite om sykdommer som smitter gjennom blod". Trykksaker fåes ved Statens Helsetilsyn, trykksakekspedisjon. Skoler og barnehager skal ha vannforsyning fra godkjent vannverk. Mattilsynet fører tilsyn med kjøkken disse stedene. FOR nr 928: Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Skadedyrkontroll Med skadedyr forstås : Pattedyr, fugler, insekter og andre levende organismer som kan overføre smittsomme sykdommer eller forårsake andre sykdommer eller helseproblemer hos mennesker, eller som gjør materiell skade og derved utløser bekjempelsestiltak. Bekjempelse av skadedyr kan kun utføres av personer med godkjent kurs av Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Eier av bruker, innretning m.v. kan selv utføre skadedyrbekjempelse på egen eiendom. Som hovedregel skal naboer varsles. Kommunen kan pålegge eier eller bruker av bygning, innretning m.v. å iverksette tiltak for å forebygge eller utrydde skadedyr mår forekomst av skadedyr tilsier dette. Når det foreligger overhengende helsefare kan kommunen forby bruk av bygning, innretning m.v. til forholdet er rettet. Smittevernlegen kan fatte hastevedtak om umiddelbar skadedyrbekjempelse dersom det er nødvendig for å hindre overhengende helsefare nr 1406: Forskrift om skadedyrbekjempelse og rundskriv I-10/2002. Frisørsalonger/hudpleievirksomheter. Frisør- og hudpleievirksomhet (Pedi-/manikyr, sone-/aromaterapi, solarier) har meldeplikt til kommunen. Kommunestyret kan delegere sin myndighet etter bestemmelsene i kommuneloven til det kommunale organ som skal løse oppgaven, jf. også Kommunehelsetjenesteloven 4a-3. Hulltakningsvirksomheter/tatovering : virksomheter hvor det foregår en penetrering av intakt hud etc. har godkjenningsplikt. Det er lokalene som må godkjennes ved oppstart og ved større endringer senere. Den som eier eller driver virksomhet som omfattes av forskriften, plikter å sørge for at bestemmelsene i forskriften overholdes, slik at virksomheten drives på en hygienisk tilfredsstillende måte for å forebygge overføring av smittsomme sykdommer. For å sikre at forskriften etterleves skal virksomheter som omfattes av forskriften, fra 1. januar 2000, føre internkontroll og etablere internkontrollsystem. Internkontrollsystemet skal kunne dokumenteres overfor tilsynsmyndigheten. Dette bør inneholde forhold knyttet til gulvvask, desinfeksjon og oppbevaring av utstyr, hånddesinfeksjon etc. 18 Smittevernplan for Alvdal kommune 18

19 19 Helsetjenesten skal føre tilsyn med de hygieniske forhold knyttet til disse virksomheter som kan ha betydning for overføring av smittsomme sykdommer. Denne tilsyn har hatt lav prioritet nr.581 Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v Campingplasser Campingplasser eller andre liknende virksomheter hvor allmennheten har adgang, eller som benyttes av mange menneske har meldeplikt til kommunen før oppstart og ved vesentlige endringer eller utvidelser. Virksomheten skal planlegges, tilrettelegges og drives på en helsemessig tilfredsstillende måte, slik at de ikke medfører fare for helseskade eller helsemessig ulempe Virksomheten plikter å ha et internkontrollsystem som ivaretar kravene i forskriften. Kommunen ved kommunelege i fører tilsyn med virksomhetene, og treffer nødvendige enkeltvedtak etter kapittel 4a i Kommunehelsetjenesteloven nr 486: Forskrift om miljørettet helsevern. Svømmehall Kommunen har driftsansvar for det kommunale badet som skal drives med internkontroll, der en viktig målsetting er så sikre desinfeksjon og renhold og hindre smittespredning. Kommuneoverlegen skal utføre tilsyn nr. 592 Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu mv Kap. 4 - Barnevaksinasjonsprogrammet (sist endret ) Formål Å forebygge smittsomme sykdommer i kommunen. Hovedmålet med et vaksinasjonsprogram er aktiv immunisering og gi individuelt vern mot sykdom for den enkelte vaksinerte uten gjennomgått sjukdom. Å redusere sjansene for smittespredning til uvaksinerte. Fortrenge sykdommen på landsbasis og eventuelt utrydde den. Tilstrebe en vaksinasjonsdekning i kommunen nær 100%(statlig målsetting for vaksinasjonsdekning POL03, DTP52 og HIB01: 95%. MMR: 98 %) Vaksineringstidspunkt Selv om all vaksinasjon er frivillig, har norske barn rett til vaksinasjon og få det vern vaksinene i programmet kan gi (jfr Smittevernloven). Alle barn i kommunen blir tilbudt vaksinasjon etter det statlig anbefalte vaksinasjonsprogrammet som er utarbeidet for sped- og småbarnsalderen. Vaksinasjonene finner sted på helsestasjonen. Påfyllingsdoser av vaksinene blir gitt i skolealder av skolehelsetjenesten. For barn født 1997 og tidligere ser vaksinasjonsprogrammet slik ut: Alder Vaksinasjon mot 3 måneder Difteri-tetanus-kikhoste (DTP) Haemophilus influenzae type b (Hib) Poliomyelitt 5 måneder DTP, Hib, poliomyelitt Smittevernplan for Alvdal kommune 19

20 måneder DTP, Hib, poliomyelitt 15 måneder Meslinger, kusma, røde hunder (MMR) 6-8 år (3 klasse) Poliomyelitt år (6 klasse) DT år (7 klasse) MMR Ungdomsskolen (9 og 10 klasse). Tuberkulose (BCG) og poliomyelitt Fra og med skoleåret 2005/2006 gjelder følgende vaksinasjonsprogram for barn født 1998 og senere: Alder Vaksinasjon mot 3 måneder Difteri-tetanus-kikhoste (DTP) Haemophilus influenzae type b (Hib) Poliomyelitt 5 måneder DTP, Hib, poliomyelitt måneder DTP, Hib, poliomyelitt 15 måneder Meslinger, kusma, røde hunder (MMR) 5-7 år (2 klasse) DTP-IPV år (7 klasse) MMR Ungdomsskolen 8.klasse Ungdomsskolen10 klasse BCG DT og IPV eller DTP-IPV Fra gjelder nytt barnevaksinasjonsprogram for barn født fra og med : Alder Vaksinasjon mot 3 måneder Difteri-tetanus-kikhoste (DTP) Haemophilus-infeksjon (Hib) Poliomyelitt (IPV) og pneumokokk (PKV-7) 5 måneder DTP- IPV Hib og PKV måneder DTP- IPV Hib og PKV-7 15 måneder Meslinger, kusma, røde hunder (MMR) 5-7 år (2 klasse) DTP-IPV år (7 klasse) MMR Ungdomsskolen 8.klasse BCG Smittevernplan for Alvdal kommune 20

21 21 Ungdomsskolen10 klasse DT og IPV eller DTP-IPV 0-25 år Hepatitt B (tilbud for risikogrupper) Ansvar Helsesøster blir regnet som legens medhjelper når hun utfører vaksinasjon for det nasjonale vaksinasjonsprogrammet. Helsestasjonslege, skolelege og ledende helsesøster har ansvar for at prosedyren er faglig tilfredsstillende. Begge helsesøstrene som arbeider i kommunen har ansvar for praktisk utføring av prosedyren, og for tilfredsstillende dokumentasjon av vaksinene som er gitt. Definisjoner DTP52 difteri/ tetanus/ pertussus (difteri/ stivkrampe/ kikhoste) HIB01 haemophlus influenzae type B POL03 poliomyelitt KOM06 de tre over gitt i ein kombinasjonsvaksine. MMR52 measles/ mumps/ rubella (meslinger/ kusma/ røde hunder) DTP-IPV kombinasjon av difteri /tetanus/pertussus og poliomyelitt fra jan 2006 PKV-7 pneumokokk konjugatvaksine Dokumentasjon - Alle vaksiner blir registrert i SYSVAK (System for Vaksinasjonskontroll/det sentrale vaksinasjonsregister), med tilhørende kodenr. og batchnr. Dette er regulert gjennom egen forskrift. - Dersom barnet av ulike årsaker ikke skal vaksineres, skal dette journalføres. - Vaksiner som er gitt, blir registrert i helsebok og journal. Komplikasjoner og lette bivirkninger. I vaksinasjonssammenheng skiller en mellom komplikasjoner og lette bivirkninger. Vaksinasjonskomplikasjoner er etter Meldingsforskriften til Smittevernloven en nominativ meldingspliktig tilstand ( 2.1 ). Enhver lege, sykepleier, helsesøster eller jordmor som i sin yrkespraksis får mistanke om vaksinekomplikasjon har plikt til å melde dette på eget skjema til SYSVAK folkehelseinstituttet. Slike meldinger blir vurdert og besvart fra avdeling for vaksinasjon og immunitet, Folkehelseinstituttet. I SYSVAK registeret skal vaksinatør / melder, som før, registrere uønsket hendelse etter vaksinasjon med en kode for tiden R). Vaksinasjonsdekning i Alvdal kommune. I Alvdal kommune er det de siste årene født i underkant av 30 barn i året. Vaksinasjonsstatusen i Alvdal kommune er om lag 100%. I perioder med presseoppslag om komplikasjoner av vaksiner, ser vi en viss engstelse og reservasjon mot vaksinen for en periode. God informasjon om vaksinen, bivirkninger som er reelle og forskning på dette mot det som har kommet fram i media har gjort at alle har latt sine barn vaksinere. 4.2 Vaksinasjon i skolealder. Elevene får på ulike klassetrinn påfyllingsdose med vaksiner i tråd med de til enhver tid gjeldende anbefalingene. Elevene med foresatte skal på forhånd ha skriftlig informasjon om vaksinen og når vaksinasjonen blir gjennomført. I samband med førskoleundersøkelsen får en underskrift frå Smittevernplan for Alvdal kommune 21

22 de foresatte om de ønsker at elevene skal fullføre vaksinene etter helsetilsynets vaksinasjonsprogram. En arbeider for å ha en vaksinasjonsdekning i grunnskolen tilsvarende målsettingen i barnevaksinasjonsprogrammet. Målet må være å opprettholde vaksinasjonsdekningen nær 100% i grunnskolen. De samme prosedyrene for dokumentasjon og melding som gjelder for barnevaksinasjonsprogrammet skal følges. 22 Kap. 5 - Smittevern i beredskapssituasjoner. Det understrekes at ansvarsforholdene er de samme i beredskapssituasjoner som ellers. Situasjonen kan imidlertid gjøre det nødvendig at flere personer deltar i arbeidet, og at oppgavene fordeles på flere enn smittevernlegen. I Alvdal er det videre slik at smittevernlegen også utøver oppgaver som fastelege, og kun 7 timer per uke har avsatt til til oppgaver knyttet til smittevern med mer. Det vil således lett oppstå behov for endret bemanning, omdipsonering av ressurser både ved legekontoret og eller si kommunehelsetjenesten. Situasjonen kan lett bli uoversiktlig, det tilkommer raskt et stort informasjonsbehov, samtidig som informasjonsstrømmen øker betraktelig. Informasjon til media el. er det også viktig å ta høyde for. Det er derfor opprettet et beredsskapsråd som på smittevernlegens anmodning kalles sammen for å vurdere tiltak når dette synes påkrevet.beredsskapsrådet utvides med et medlem fra Mattilsynet i tilfeller med vann eller matbåren smitte og ved dyresykdommer som har potensiale til å smitte over på mennesker. Man vil også understreke behovet for utarbeiding av et interkommunalt samarbeide om oppgaver knyttet til smittevern, som særlig kommer til uttrykk i slike beredskapssituasjoner. Det er et utstrakt samarbeide om legevaktformidling, allerede samabeid mellom flere kommuner om legevakt, videre har andre instanser (eks. mattilsynet og poilitiet) en organisering som omfatter flere kommuner i regionen. Det er åpenbart at smittevernarbeidet ville bli mer oversiktlig og helhetlig, med en mer effektiv håndtering av smittevernet ved et økt samarbeid. Beredskapsgruppe for smittevern i Alvdal Basis-sammensetning: - Smittevernlege (leder) - ledende helsesøster (sekretær) - Helsesøster - Kommunelege II Og / eller med stedfortredere / medhjelpere for disse. Viktigste oppgaver i norm.situasjon - Møtes halvårlig. - Vurdere behov for revisjon av planen. - Evaluere det generelle smittevernarbeidet. Viktigste oppgaver i beredskapssituasjoner - Samles uten opphold ved tilfeller av allmennfarlige sykdommer eller utbrudd/fare for utbrudd av varslingspliktige sykdommer - Samles ellers ved Smittevernlegens anmodning. - Rådgivende organ for kommunen. - Bistå smittevernlegen. - Informasjonsansvar/ opplysning til befolkningen (i samarbeid med informasjonsansvarlig Servicekontoret) - Ansvarlig for ferdigstilling av plan for utbrudd av pandemisk influensa. - Kontakt med samarbeidspartnere. - Vurdere når smitteverntiltak kan avsluttes. - Evaluere smittevernarbeidet etter Smittevernplan for Alvdal kommune 22

23 23 avsluttet innsats. Følgende personer møter etter behov / situasjon i beredskapsgruppa: - Rådmannen. - Smitte/hygieneansvarlig sykepleier PLO. - Enhetsleder kommunalteknikk. Ved for eksempel drikkevannbåren smitte m.v. - Enhetsleder skole/barnehage : seksjonsledere?. f.eks ved utbrudd i skole / barnehage. - Representant fra Mattilsynet. Ved vann- eller næringsmiddelbåren smitte. - Informasjonsansvarlig i kommunen, ved stort press fra media - Andre interne / eksterne kompetansepersoner. Gruppa representerer kun en faglig rådgivende/koordinerende ressurs i kommunens smittevernarbeid i beredskapssituasjoner, og erstatter IKKE smittevernlegens, eller kommunestyrets ansvar etter loven. K Ekstraordinære tiltak i beredskapssituasjoner i smittevernet. Departementets rettigheter (SML 3-8). Når det er avgjørende for å motvirke et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom, kan departementet i forskrift fastsette Vaksinasjonsplikt Restriksjoner på reiseaktivitet / relativt portforbud. Isolering fra omgivelser (skole/arbeid med mer.) Møteforbud, stengning av virksomhet, begrensning i kommunikasjon, isolering og smittesanering (SML 4-1) - hastevedtak Når det er nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller for å motvirke at den blir overført, kan kommunestyret vedta Møteforbud/begrensning i sosiale aktiviteter Stenging/begrensning av aktivitet i skoler, barnehager, svømmehell, arb.plasser med mer. Stans eller begrensning i kommunikasjoner. Isolering av personer i geografisk avgrensede områder eller andre begrensninger i deres bevegelsesfrihet i opptil 7 dager av gangen. Pålegg til private eller offentlige om rengjøring, desinfeksjon eller destruksjon av gjenstander eller lokaler. Pålegget kan også gå ut på avliving av selskapsdyr, utrydding av rotter og andre skadedyr, avlusning eller annen smittesanering. I hastesaker kan smittevernlegen utøve den myndighet som kommunestyret har etter dette punkt. Forbud mot utførelse av arbeid m.m. (SML 4-2) En smittet person med allmennfarlig smittsom sykdom som gjennom sitt arbeid eller ved deltakelse i undervisning er en alvorlig fare for overføring av smitte til andre, kan forbys å utføre dette arbeid i opptil 3 uker. Slikt vedtak gjøres av smittevernlegen sammen med den sykehuslegen som Helse Øst/sykehuset Innlandet har utpekt til slike vedtak. Fylkeslegen avgjør klage på vedtak. En klage har ikke utsettende virkning på iverksetting av vedtak. Obduksjon og gravferd (SML 4-5, 4-6). Smittevernlegen kan i visse tilfeller vedta at en avdød med en allmennfarlig smittsom sykdom skal obduseres. Ved alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom kan kommunestyret vedta forholdsregler i forbindelse med gravferd, herunder at avdøde personer skal kremeres, eller at det skal settes i verk andre spesielle tiltak. Smittevernplan for Alvdal kommune 23

24 24 Plikt for helsepersonell til å gjennomgå opplæring, følge faglige retningslinjer og gjennomføre tiltak (SML 4-9). Kommunestyret kan pålegge helsepersonell i kommunehelsetjenesten å gjennomgå nødvendig opplæring for å kunne delta i smittevernarbeidet. Kommunestyret kan ved alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom etter vedtak pålegge helsepersonell som har gjennomgått nødvendig opplæring, å delta og utføre nødvendige oppgaver i smittevernarbeidet. Dette inkluderer forebyggelse eller undersøkelse og behandling av person med smittsom sykdom. Helsepersonell har plikt til å følge pålegg fra Statens helsetilsyn når det gjelder bestemte måter å undersøke og behandle allmennfarlig smittsom sykdom på. Tvangstiltak overfor smittede personer (SML 5) Dersom en smittet person motsetter seg undersøkelse kan det i visse situasjoner gjøres vedtak om tvungen innleggelse i sykehus til legeundersøkelse og eventuelt kortvarig isolering. Dette vil svært sjelden være aktuelt. Dette skal være siste utvei og alle forsvarlige frivillige tiltak skal være forsøkt først. Slike saker innledes ved at smittevernlegen utarbeider forslag til tiltak. Forslaget skal forelegges Fylkeslegen, som omgående skal sende til smittevernnemda. Smittevernnemda settes sammen etter reglene i sosialtjenestelovens 9-2. Hastevedtak om tvangstiltak kan gjøres av kommunens smittevernlege sammen med den sykehuslegen Helse Øst har utpekt til slike oppgaver. Smittevernloven inneholder detaljerte retningslinjer for framgangsmåten i slike saker. Smittevernplan for Alvdal kommune 24

25 Generell aksjonsplan ved utbrudd av smittsom sykdom 25 Melding om infeksjonssykdom (Nominativ melding) Medarbeider ved kontoret samt lege som, får medlingen sørger for å gi beskjed til smittevernlegen uten opphold. SMITTEVERN- LEGEN Ja SMITTEVERNLEGE MÅ VURDERE ULIKE TILTAK I DEN AKTUELLE SMITTESITUASJON SMITTEVERN- TILTAK?? SKAFFE MER INFORMASJON fra lege, litteratur og spesialister NEI Ja SMITTEVERN- TILTAK? Nei KALLE INN PERSONELL? INFORMASJON - RASK OG KORREKT Beredskapsgruppa, Kriseledelsen, Mattilsynet, andre? Mål: Øke årvåkenhet ved tidlig sykdom, gi råd for å hindre smittespredning, berolige med saklig info Info til: Involverte i nærmiljø i skole, barnehage, bedrift m.v? Publikum via media (aviser/radio) Vurdere info til: Helsepersonell i kommune, - nabokommuner legevaktsentral - lokalsykehus (Overholde Varslingsplikt Folkehelsa og Fylkesmannen. ARKIV VAKSINASJON? FORBYGGENDE BEHANDLING? TILTAK RETTET MOT BEFOLKNINGEN FOR I HINDRE SMITTESPREDNING? Vurdere om aktuelt ved denne sykdom, vurdere omfang av tiltak jfr retningslinjer, bruke helsesøstre Tvangstiltak? Møteforbud? Stenge bedrifter? Skoler? Restriksjoner på drikkevann eller andre næringsmidler? INTENSIVERE DIAGNOSTIKK FOR Å GI RASK BEHANDLING? Organisere helsekontroll, kalle inn de som er utsatt, bruke allmennleger VURDERE TILTAK OVER PÅ NYTT TID FOR Å AVSLUTTE SMITTEVERNTILTAK FOR AKTUELT UTBRUDD? AVSLUTTES MED RAPPORT SOM LAGRES I ARKIV Smittevernplan for Alvdal kommune 25

26 26 Aksjonsplan ved definerte spesielle smittevernsituasjoner Som faglig hjelp ved håndtering av spesifikke sykdommer eller utbrudd vises det til Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten nr.12,3dje utgave, Vannbåren infeksjon Mest vanlige årsaker til smitte: Hepatitt A, Norovirus, Salmonella, Shigella, Campylobakter.,E.coli. De fleste blir smittet gjennom å drikke infisert vann. UTBRUDD AV VANNBÅREN INFEKSJON TILTAK 1. Være oppmerksom på sammenheng mellom infeksjonssykdom og vannbåren infeksjon. 2. Spørre pasient om flere kjente utbrudd i nærmiljøet. 3. Melde ifra til smittevernlegen ved mistanke om utbrudd. ANSVARLIG Fastlegen Helsesøster Sykepleier 4. Ta imot henvendelse med mistanke om vannbåren infeksjon. Smittevernlegen skal alltid varsles 5. Innkalling av beredskapsgruppa for smittevern, vurdere innkalling av kommunens kriseledelse. 6. Vurdere melding, sjekke/prøvetaking, verifisere Viktig å være føre var! 7. Varsling av Statens Folkehelseinstitutt, fylkesmannen. Smittevernlege Enhet for kommunalteknikk. Mattilsynet Smittevernlege 8. Stoppe videre smittepress: a) Stenge vannkilde/kreve vannkoking/bringe tankvann b) Kloakkbrudd lokaliseres raskt. Stoppe videre utslipp. c) Generelle hygienetiltak informasjon. 9. Informasjon til innbyggere a. Vurdere bruk av kommunens informasjonsberedskap / egen informasjonstelefon. b. Legge nøyaktig og nøktern informasjon til informasjonsansvarlig i kommunen. c. Egne informasjonssider på Internett. d. Pressemelding, lokalradio, tv, avis. 10. Vurdere aktuelle tiltak utover sanering av smittekilde og info: a. Vaksinasjon, forebyggende behandling, vurdere helsekontroll av risikogrupper før tilbakegang til arbeid b. Etterkontroll av drikkevannskvaliteten Smittevernlege, distriktsveterinær Smittevernlege / rådmann Smittevernlege / fastlege Smittevernplan for Alvdal kommune 26

27 Når aksjonen er avsluttet skal det gjennomføres en evaluering og skrive rapport som legges fram for kommunestyret. Smittevernlegen Enhet kommunalteknikk og Mattilsynet. Matbåren sykdom Kostnadene som påføres samfunnet ved næringsmiddelbårne infeksjonssykdommer er betydelige og ofte undervurdert. De samfunnsøkonomiske kostnadene skyldes ikke at den enkelte pasient vanligvis rammes særlig hardt, men at antallet pasienter er høyt. I motsetning til i utviklingslandene, der mange dør av slike sykdommer, er næringsmiddelbårne infeksjoner sjeldne dødelige i vår del av verden. De fleste får et ubehagelig angrep av akutt diare eller oppkast, som unntaksvis krever sykehusinnleggelse. Antibiotikabehandling er sjelden nødvendig. Alvorlige bivirkninger og dødsfall kan imidlertid forekomme, særlig hos spesielt utsatte grupper som små barn, eldre og syke. Det er en økende bevissthet om at disse sykdommene kan være årsak til alvorlige, av og til kroniske, følgetilstander. Folkehelseinstituttets smittevernhåndbok beskriver blant annet symptomer, smittekilder og behandling for de fleste næringsmiddelbårne infeksjoner og intoksikasjoner som salmonellose, campylobacteriose, listeriose, yersiniose, toksoplamose og botulisme og E.coli(spesielt EHEC O-103). UTBRUDD AV MATBÅREN SYKDOM TILTAK ANSVARLIG 1. Være oppmerksom på sammenheng mellom infeksjonssykdom og matbåren infeksjon. 2. Spørre pasient om flere kjente utbrudd i nærmiljøet. Fastlegen 3. Gi beskjed om å ta vare på mat man evt mistenker Helsesøster 4. Sykemelde pasienter som arbeider i næringsmiddelindustri Sykepleier eller helsetjeneste 5. Melde ifra til smittevernlegen ved mistanke om utbrudd. Smittevernlegen og mattilsynet skal alltid varsles 6. Ta imot henvendelse med mistanke om matbåren infeksjon. 7. Innkalling av beredskapsgruppa for smittevern Smittevernlegen 8. Nødvendig lovpålagt informasjon til folkehelsa, Mattilsynet fylkesmann, mattilsyn. 9. Vurdere innkalling av kommunens kriseledelse. 10. Kartlegging av utbrudd. Mattilsynet Smittevernlegen 11. Stoppe salg av mat som kan være smittet. Grundig kontroll av bedrifter som kan være utgangspunkt for smitte. Evt stenging. 12. Informasjon til innbyggere a. Vurdere bruk av kommunens informasjonsberedskap / egen informasjonstelefon. b. Legge nøyaktig og nøktern informasjon til informasjonsansvarlig i kommunen. c. Egne informasjonssider på Internett. d. Pressemelding, lokalradio, tv, avis. 12. Vurdere vaksinasjon mot Hepatitt A hvis dette er årsak. (Immunglobulin til spesielt utsatte, mulig smittede.) Mattilsynet Smittevernlege / rådmann Smittevernlege Smittevernplan for Alvdal kommune 27

28 28 Infeksjoner med dråpesmitte/luftsmitte De fleste luftveisinfeksjoner er relativt uskyldige. Hvert år har vi influensaepidemi, forkjølelse, mange halsbetennelser, bronkitter og lungebetennelser. Disse regnes ikke inn i denne aksjonsplanen hvis det ikke blir ekstra store konsekvenser. Følgende sykdommer regnes som Allmennfarlige smittsomme : Difteri Kikhoste Legionellose (Se eget tiltaksark!) Meningokokksykdom Miltbrann (terror, spesielle situasjoner) Poliomyelitt (Nærdråpesmitte) Tuberkulose (se kapittel 6) Sykdom forårsaket av meticillin resistente gule stafylokokker (MRSA) Sykdom forårsaket av mulitiresistente pneumokokker. UTBRUDD AV INFEKSJONER MED DRÅPESMITTE TILTAK ANSVARLIG 1. Varsle Smittevernlegen, MSIS evt. Folkehelseinstituttet 2. Spørre pasient om flere lignende utbrudd i nærmiljøet. Fastleger / sykehusleger 3. Vurdere hvilke eksponeringer pasienten kan ha hatt. Hvor han/hun kan ha blitt smittet 4. Hvert tilfelle følges opp sammen, evt med miljøteknisk ekspertise, for å finne ut hvor smitten kan ha skjedd 5. Samarbeide med Folkehelseinstitutt, evt Mattilsynet, Smittevernlege 2.linjetjenestens smittevernlege, fylkeslegen og interne tjenester. 6. Innkalling av beredskapsgruppe for smittevern. Smittevernlege 7. Vurdere tiltak ut fra smittesituasjonen Bruk av rådgivere. (Sykehuset Innlandet, Smittevernlege Folkehelseinstituttet, fylkeslegen) 8. Vurdere innkalling av kriseledelsen. Vurdere bruk av Smittevernlege ressurser osv. 13. Informasjon til innbyggere a. Vurdere bruk av kommunens informasjonsberedskap / egen informasjonstelefon. Smittevernlege / rådmann b. Legge nøyaktig og nøktern informasjon til informasjonsansvarlig i kommunen. c. Egne informasjonssider på Internett. d. Pressemelding, lokalradio, tv, avis. 9. Ved større situasjoner: opprettholde en aksjonsledelse/ Kriseledelse også i forhold Rådmann til veiledning/ rådgivning av innbyggere, ansatte, media, fram til normal organisasjon kan overta Smittevernplan for Alvdal kommune 28

29 29 Legionella utbrudd Inntil 2001 var legionella en uvanlig sykdom her til lands. De få tilfellene som ble rapportert var smittet utenlands. I 2005 hadde vi et stort utbrudd av Legionella i Østfold med flere dødsfall. Symptomene strekker seg fra selvbegrensende sykdom med kortvarig feber og lette forkjølelsessymptomer (pontiac feber) til alvorlig lungebetennelse med høy dødelighet (leginærsykdom). De siste årene har det vært årlige utbrudd av denne sykdommen. Eldre med annen sykdom er mest utsatt. Sykdommen smitter ikke fra person til person, bakterien trives i fuktige miljøer, og smittekliden er ofte VVS-anlegg (boblebad, dusjanlegg, og kjøletårn). Det er utarbeidet en veileder for forebygging av kontroll av legionellasmitte fra VVS-anlegg : Smittevern 12,3dje utgave, LEGIONELLA UTBRUDD TILTAK Behandlende lege som diagnostiserer et tilfelle av legionellose skal samme dag melde tilfellet til smittevernlegen der pasienten er antatt smittet, samt evt. til smittevernlegen i pasientens hjemkommune. Meldingen bør inneholde en vurdering av hvilke eksponeringer pasienten kan ha hatt de ti siste dagene før symptomdebut. Dersom pasienten har vært på et overnattingssted - både utenlands og innenlands - i løpet av disse ti dagene, bør dette straks meldes telefonisk til MSIS med følgende opplysninger: Navn på hotell og rom nummer (evt. cruiseskip) hvor pasienten bodde Navn på evt. turoperatør Tidspunkt for oppholdet og sykdomsdebut 1. Varsle rådmannen om mulig bruk av kriseledelsen i forhold til stor pågang fra media og publikum. 2. Det bør opprettes eget pressesenter og kontaktsenter for publikum. Viktig å vurdere hvem som skal svare på spørsmål: Ordfører, rådmann eller Smittevernlege. Det bør brukes en som kan gi fyllestgjørende vurdering både i forhold til tiltak og faglighet. 3. Følge opp ethvert tilfelle hvor smitte mest sannsynlig har skjedd i kommunen. Ta kontakt med legionellateamet på Statens Folkehelseinstitutt: Avdeling for infeksjonsovervåking, Folkehelseinstituttet, Postboks 4404 Nydalen, 0403 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: ANSVARLIG Fastleger / sykehusleger Smittevernlege / Rådmann Smittevernlege Viktig å samarbeide med instanser med instanser med miljøteknisk ekspertise. Kunstig aerosolspredning fra vannsystemer spiller en viktig rolle i spredning av legionellabakterien. Undersøkelse må derfor kartlegge Smittevernplan for Alvdal kommune 29

30 30 hvilke slike kilder pasienten har vært eksponert for i inkubasjonstiden (2-10 dager). Aktuell situasjoner kan være: opphold på hoteller, campingplasser o.l. (dusj, varmtvann på rom, boblebad og kjøletårn til evt. luftkondisjoneringsanlegg. bruk av offentlige bad (badeland, boblebad, dusjer) opphold i lokaler som har luftkondisjoneringsanlegg med kjøletårn (kontorer, butikker, restauranter o.l.) opphold på helseinstitusjon kontakt med andre vannsystemer som avgir aerosoler (f.eks. sprinkleranlegg, innendørs fontener og befuktningsanlegg for frukt og grønnsaker). varmtvannssytem i pasientens egen bolig 4. Første tilnærming til videre undersøkelser er å sjekke om temperaturen på varmtvannet i aktuelle lokaler er for lav. (Anbefalt temperatur er minst 60 C fra bereder/varmtvannsbeholder og minst 55 C på tappepunktet. ) 5. Deretter sjekkes vannprøver fra mulige smittekilder for høyt innhold av kimtallsbakterier (ved 22 og 37 C). 6. En mer omfattende undersøkelse med hensyn på Legionella bør vurderes utført dersom de innledende analysene gir indikasjon på at Legionella-bakterier kan forekomme. Det er imidlertid viktig å være klar over at det kan finnes "lommer" i et varmtvannssystem hvor Legionella kan formere seg selv om temperaturen på vannet er innenfor anbefalte verdier og kimtallsverdiene ikke er høye. Smittevernlege Oppgavene må løses i samarbeid med miljøteknisk kompetent personell og Folkehelseinstituttet. 7. Dersom man mistenker at smittekilden er et overnattingssted eller offentlig bad, bør det tas prøver fra dusj og varmt tappevann på hotellrommet, evt. fra boblebad og fra kjøletårnet dersom hotellet har slike anlegg. 8. Det bør holdes jevnlige pressekonferanser. 9. Vurdere om en av legene som arbeider i saken kan være pressekontakt for media? Evt om ordfører kan frigjøres til dette? 10. Fastlegene skal informeres fortløpende direkte fra smittevernlegen. Fastlegen skal trekkes inn og det skal avklares hvis en pasient på han/hennes liste er smittet, eller må følges opp. 11. Det skal gjennomføres en evaluering av aksjonen når situasjonen har roet seg. Ordfører/rådmann evt Smittevernlege Smittevernlege Smittevernlege Rådmann Smittevernplan for Alvdal kommune 30

31 31 Pandemisk influensa Med pandemisk influensa forstås en alvorlig influensa som rammer hele eller en stor del av verden. Slike alvorlige pandemier rammer vanligvis kun få ganger i løpet av et hundreår. Den kanskje mest kjente pandemien i moderne tid var spanskesyken som rammet verden i perioden I Norge ble over halvparten av befolkningen syk, og flere tusen mennesker døde. Pandemier skyldes virus som det pr i dag ikke finnes spesifikk medisinsk behandling mot. Sentrale helsemyndigheter har utarbeidet en nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa. Man vil også inkludere forhold knyttet til ukjente virus med fare for global spredning, jfr SARS-epidemien 2003 og fugleinfluensa (H5N1) 2006/2006.Det er på bakgrunn av dette utarbeidet en revidert Nasjonal beredsskapsplan for pandemisk influensa datert (versjon 3.0).I dennes kap.7 finnes en liste over hvem som gjør hva under en pandemi.forøvrig henvises til SHDir.no hvor planen i sin helhet er tilgjengelig for gjennomlesning/evt.nedlastning. NYTT Pandemisk influensa Influensepidemier forekommer med noen tiårs mellomrom. Dette er epidemier som forårsakes av et influensa A-virus med et nytt hemagglutin som hele eller størstedelen av befolkningen fullstendig mangler immunitet mot. Det er Verdens helseorganisasjon, som etter gitte kriterier, varsler utbrudd av en pandemi. Pandemisk influensa oppstår når Antigen endres slik at en ny virustype oppstår Viruset gir sykdom hos mennesker Viruset spres effektivt mellom mennesker Pandemiens alvorlighetsgrad Det er store variasjoner i pandemiens alvorlighetsgrad, men nesten alle medfører overbelasting av helsetjenester, økt dødelighet og svikt i viktige sammfunnsmessige funksjoner grunnet høyt sykefravær. Pandemier har som regel kommet i flere bølger, og kan komme når som helst på året. Er det noen sammenheng mellom sesonginfluensa og pandemi? Verdens helseorganisasjon anbefaler å øke bruken av sesonginfluensavaksine for å redusere sykdom og død relatert til infeksjon med influensavirus. Dette vil også gjøre at man er bedre forberedt ved en pandemi, og øker kapasiteten for produksjon av influensavaksine. Forebyggende strategier ved et pandemiutbrudd er: Generelle forebyggende smittevern-tiltak. Eksempler på dette er informasjon til befolkningen om å holde seg hjemme ved influensasykdom, nødvendighet av hyppig håndvask og overflatedesinfeksjon, hosting mot arm/albue for å redusere smitte via hender og å bruke munnbind ved kontakt med andre mennesker. Farmakologiske tiltak. Eksempler på dette er bruk av vaksine og ulike typer antiviralia. Smittevernplan for Alvdal kommune 31

32 Pandemivaksine Vaksinasjon med riktig sammensatt vaksine er det beste tiltak for å forebygge smittespredning og redusere sykelighet og død under en pandemi. Vi kan ikke regne med å ha tilgjengelig vaksine i første fase av pandemien. Dette fordi produksjon av vaksine ikke kan starte før vi vet hvilket virus som forårsaker pandemien, og virus til vaksineproduksjon er klargjort. Deretter vil selve produksjonsprosessen ta noen måneder. Vaksine til bruk under en pandemi vil inneholde èn virusstamme. Hvor mange doser som er nødvendig for å oppnå beskyttelse ved bruk av en pandemivaksine i en immunologisk naiv populasjon, er ikke avklart. Immunrespons vil blant annet avhenge av mengden antigen, bruk av adjuvans og vaksinetype. I startfasen av en pandemi der man står overfor en immunologisk helt naiv befolkning, vil sannsynligvis to doser gi best effekt. Modellvaksiner For at en pandemivaksine raskt skal kunne godkjennes hos legemiddelmyndighetene, lager de ulike produsentene på forhånd såkalte modellvaksiner. Disse vaksinene kan man så gjøre utprøvninger med, og søke om godkjenning for før det endelige pandemiviruset er kjent. Prioritering Avhengig av pandemiens alvorlighetsgrad, sykelighet og dødelighet hos ulike grupper i befolkningen samt tilgjengelighet av pandemivaksine, vil det på departementalt nivå blir bestem om prioriterte grupper eller hele befolkningen skal tilbys vaksine. Hva betyr dette for kommunen Det er viktig at kommunene forbereder seg på ulike scenarier og opparbeider erfaring med å kunne vaksinere mange personer mot sesonginfluensa over et kort tidsrom. Det skal inngås ny avtale om vaksineleveranse i løpet av 2008, og dette kan medføre endringer i forhold til den avtalen som nå er gjeldene. Kommunene vil bli informert når ny avtale er inngått. Vaksinasjon I en pandemisituasjon vil tilbudet om vaksinering i utgangspunktet være frivilling. Vaksinering i en pandemisituasjon må imidlertid oppfattes som iverksatt i medhold av smittevernloven, og vil derfor komme inn under 2 i pasientskadeloven ved eventuelle personskader. Etter smittevernloven 38, kan Helse- og omsorgsdepartementet fastsette plikt til vaksinering for hele eller deler av befolkningen. Hvis det haster, kan sosial- og helsedirektoratet fastsette en slik plikt. Det vil sannsynligvis ikke bli nødvendig å benytte denne hjemmelen. Innkalling til massevaksinasjon Dersom store deler av befolkningen skal vaksineres, anbefales kommunene å vurdere og benytte det samme innkallingssystem som benyttes ved valg for å sikre at alle innbyggere i kommunen får tilbud. I praksis innebærer dette at Skattedirektoratet må gi tillatelse til at personopplysninger knyttet til bosted kan hentes ut fra folkeregisteret. Det er EDB Business Partner som er eneleverandør av data fra folkeregisteret. Folkehelseinstituttet vil søke Skattedirektoratet om at kommunen gis en generell tilgang til folkeregisterdata for beredskapsformål dersom folkehelseinstituttet har bekreftet at en pandemisituasjon foreligger. Dette gjør at hver enkelt kommune deretter kan henvende seg direkte til EDB Business Partner for å få utlevert folkeregisterdata (elektronisk og i utskriftsformat) for egen kommune. Folkehelseinstituttet vil, i samarbeid med EDB Business Partner, ha utarbeidet kravspesifikasjon for denne type registerfiler slik at utsending av datafiler kan går raskt i en beredskapssitasjon. Dersom kommunen ved massevaksinasjon vil sende ut innkallingskort, på 32 Smittevernplan for Alvdal kommune 32

33 samme måte som ved valg, vil det også bli utarbeidet maler for dette som kan bestilles direkte fra EDB Business partner. Registrering ved massevaksinasjon Vaksinasjon av barn og ungdommer under 18 år kan registreres i SYSVAK. Det er i dag registreringsplikt til SYSVAK for alle vaksinasjoner som gis i henhold til barnevaksinasjonsprogrammet, mens andre vaksinasjoner som gis til personer som omfattes av barnevaksinasjonsprogrammet ( barn og ungdom under 18 år) kan registreres. Det arbeides for tiden med å få en endring i SYSVAK-forskriften slik at også vaksinasjon av personer over 18 år kan registreres i SYSVAK. Ved en eventuell pandemi vil det sannsynligvis bli innført meldeplikt for influensavaksinasjon i SYSVAK. I praksis vil dette bety at kommunene i en pandemisituasjon enten selv må legge inn data ( navn, fødselsnummer, dato for vaksinering, vaksinekode og navn på vaksinasjonsansvarlig helseenhet eller lege) i det elektroniske registeret, eller registrere de samme opplysninger manuelt og sende inn skjemaet til folkehelseinstituttet som så legger data inn i det sentrale elektroniske registeret. Dokumentasjon av vaksinasjon Etter at vaksinasjonen er utført, anbefales det at alle får utstedt et eget vaksinasjonskort som i tillegg til dokumentasjon av vaksinasjonen, inneholder generell informasjon om pandemivaksinen, informasjon om mulige allergiske reaksjoner og bivirkninger samt opplysninger om vaksinen, hvor man kan henvende seg dersom uventede hendelser relatert ti vaksinasjon skulle oppstå. Folkehelseinstituttet vil utarbeide et forslag til den informasjon slike kort bør inneholde. Alvorlige bivirkninger og uønskede hendelser meldeplikt og erstatningsansvar Ved bruk av en ny vaksine i en pandemisituasjon, vil kunnskap om mulige reaksjoner på vaksinen være begrenset. Det vil derfor være viktig å ha en overvåkning av alvorlige bivirkninger, akutte allergiske reaksjoner og andre alvorlige uønskede hendelser, slik at mulig utilsiktet effekt av vaksinen kan bli oppdaget raskt. Alvorlige bivirkninger og uønskede hendelser skal så snart som mulig meldes til folkehelseinstituttet, som vil vurdere hendelsen i samarbeid med Statens legemiddelverk, og iverksette nødvendige tiltak. Folkehelseinstituttet vil, i samarbeid med Statens legemiddelverk, utarbeide informasjonsskriv og standardiserte meldeskjemaer til dette bruk. Det vil i en pandemisituasjon ikke være tid til vanlig utprøving av pandemivaksinen, og sjeldne bivirkninger som opptrer som hos mindre enn èn av personer, vil neppe være kjent når pandemivaksinen tas i bruk. Solvay påtar seg ansvar for hendelser som kan være forårsaket av ukorrekt fremstilling eller mangelfull kontroll av vaksinen, men ikke ansvar ut over dette. Staten plikter etter pasientskadeloven 2 å erstatte en skade som kan være en følge av anbefalte eller påbudte vaksinasjoner som blir satt i verk i medhold av smittevernloven. Det vil i praksis være Norsk pasientskadeerstatning som behandler slike skadesaker. Det er svært viktig at befolkningen mottar informasjon om disse forhold. Vi anbefaler at de som skal vaksineres blir skriftlig informert om risikoforhold ved bruk av vaksinen. Folkehelseinstituttet vil utarbeide og sende ut informasjon om bivirkninger, risiko for alvorlige og uønskede hendelser samt forhold vedrørende erstatningsansvar til alle kommuner i forbindelse med massevaksinasjon ved en pandemi. 33 Smittevernplan for Alvdal kommune 33

34 Hva skal til for å lykkes med massevaksinasjon av en befolkning? Basert på erfaringer kommunene har gjort i forbindelse med massevaksinasjon av risikogrupper mot sesonginfluensa viser det seg at formidling av kunnskapsbasert informasjon til hele befolkningen, god tilgjengelighet for alle samt en kvalitetssikret og effektiv gjennomføring av vaksinasjonsprosedyren er nøkkelbegrepet. For øvrig vil vi minne om følgende: Sørg for at fremmedspråklige får informasjon på et språk de forstår. Samarbeid med flyktningehelsetjenesten, brukerorganisasjoner og frivillige organisasjoner. Opprett et tilrettelagt transporttilbud for de som ikke kan komme til vaksinasjonslokalene på egen hånd. Hjemmetjenesten må sørge for vaksinasjon av brukere som ikke har mulighet til å oppsøke vaksinasjonslokalene. Tilrettelegg for vaksinasjon i kommunenes institusjoner. Inngå samarbeid på forhånd med andre virksomheter (for eksempel fastleger, legevakt, helseforetak) for å ha tilstrekkelig helsepersonell til å utføre vaksinasjon og medisinsk beredskap. Etabler kontakt med frivillige organisasjoner som kan bistå med støttefunksjoner under massevaksinasjon på et tidlig tidspunkt. Det er inngått en sentral avtale mellom sosial- og helsedirektoratet og Norske kvinners sanitetsforening. Opprett god kontakt med lokale mediekanaler på et tidlig tidspunkt, og planlegg informasjonsoppfølgingen på best mulig måte. Opprett kontakt med helseforetak og kommuner det er naturlig å samarbeide med. Planlegg for å kunne håndtere publikumsstorm på telefon og e-post. Folkehelseinstituttets plikter og oppgaver Folkehelseinstituttet har ansvar for innkjøp og distribusjon av pandemivaksine til kommunene. Rutiner vedrørende godkjenning, mottak og kontroll av vaksinen vil være som normalt, og er uavhengig av hvor mange doser som kommer til Norge med hver leveranse.vaksinedosene må godkjennes av Statens legemiddelverk før de kan distribueres videre. Vaksinen må lagres ved temperatur 2-8 grader C for ikke å bli ødelagt eller miste effekt. Vaksinen tåler ikke frost, og frostindikator medfølger alle vaksineforsendelser dersom det er fare for frost ved utsending. Vaksineeffekten reduseres ved oppbevaring i romtemperatur. Distribusjon til kommunene vil være avhengig av hvor mange vaksinedoser Norge totalt vil ha tilgjengelig, hvor stor mengde produsenten kan levere ad gangen og hvor alvorlig situasjonen er når vaksinen kommer til landet. Det vil være avgjørende for en effektiv distribusjon fra folkehelseinstituttet at prioriteringslister fra kommunene er mottatt i god tid før utsending av vaksinedoser starter. Folkehelseinstituttet er ansvarlig for å: Opprette en egen informasjonstelefon for helsepersonell Opprette et eget informasjonsnettverk med kontaktpersoner i alle kommuner Innhente oppdaterte befolkningslister og oppdaterte prioriterte lister fra alle kommuner Ha et sentralt mottak for og kontroll av vaksineleveranser fra produsent Ha sentral lagringskapasitet for vaksiner Sørge for pakking av vaksineforsendelse til den enkelte kommune Sørge for utsending av vaksine med egnet transport til kommunene, evt. delleveranser på bakgrunn av vedtak om prioritering fra helse- og omsorgsdepartementet Sende ut skriftlig informasjonsmateriell om pandemivaksinen til helsepersonell og publikum 34 Smittevernplan for Alvdal kommune 34

35 35 Sende ut mal for vaksinasjonskort med generelle opplysninger Sende ut bivirkningsrapporteringsskjemaer Motta og registrere alvorlige bivirkninger og uønskede hendelser knyttet til vaksinasjon Registrere vaksinasjon med pandemivaksine i SYSVAK-registeret. Oppdatert innformasjon vil fortløpende bli lagt ut på i tillegg til Kommunens plikter og oppgaver Landets kommuner skal sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som eller midlertidig oppholder seg i kommunen, jfr. Lov om helsetjenesten i kommunene 1 første ledd. Smittevernloven har som formål å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke at de overføres i befolkningen. Kommunehelsetjenesten og kommunelege har en sentral plass i loven hvor hovedoppgavene er skissert i 7-1 og 7-2. Kommunene skal, som en del av sin smittevernberedskap, ha en oppdatert pandemiplan hvor blant annet prosedyre for praktisk gjennomføring av massevaksinasjon inngår. Pandemiplanen skal både inneholde planer for en situasjon der hele befolkningen skal vaksineres i løpet av svært kort tid, og en situasjon hvor det er begrenset tilgang på vaksine og det må utføres en prioritert vaksinasjon av ulike grupper av befolkningen. Vaksinasjon i en pandemisituasjon bør ses i sammenheng med organisering av vaksinasjon av store grupper i en normalsituasjon med sesonginfluensa. Kommunehelsetjenesten er ansvarlig for å: Bestille oppdaterte folkeregisterdata over alle innbyggere i kommunen fra EDB Business Partner. Ha oppdaterte lister over ulike prioriterte grupper i hht nasjonal pandemiplan, som er klare til å sendes inn til Folkehelseinstituttet. Utpeke en koordinator som bl.a. er ansvarlig for mottak, lagring og distribusjon av vaksineforsendelsen i kommunen. Ha tilgang til egnede kjølelokaler for oppbevaring av vaksine. Vaksinen skal oppbevares ved en temperatur på 2-8 grader C. Vaksinen må ikke utsettes for frost, og det må forelige et system for overvåkning av temperatur i lokalet der vaksinen oppbevares. Ha et forsvalig opplegg for oppbevaring av vaksineforsendelsen. Det må foreligge et sikkerhetsopplegg slik at vaksinen som oppbevares i kommunen ikke kommer på avveie. Dette blir spesielt viktig i en knapphetssituasjon. Opprette ulike informasjonskanaler for samhandling internt, lokalt og sentralt samt kunne gi publikum oppdatert informasjon lokalt til enhver tid. Ha et system for innkalling av personer og fordeling på forskjellige vaksinasjonssteder. Det er her behov for prosedyrer for innkalling til massevaksinasjon av hele befolkningen og prioritert vaksinasjon av enkelte grupper. Innkalling skjer via arbeidsgiver for prioriterte yrkesgrupper og via fastlege for pas. i spesiell risikogrupper. Innkalling av hele befolkningen kan skje ved bruk av folkeregisterdata og ved bruk av ulike mediekanaler. Ha en plan for klargjøring av lokaler til bruk for vaksinasjon som må vøre stilt til disposisjon ved forhåndsavtale. Skole, helsestasjoner, haller, smittevernkontor osv. kan være egnet som lokaler. Det kan vurderes å benytte de samme lokaler som ved valg. Smittevernplan for Alvdal kommune 35

36 Utarbeide en plan for å dekke transportbehov og tilbud om vaksinasjon i institusjonsog hjemmetjenesten. Det må planlegges spesielt for personer i kommunen som ikke selv kan komme seg til vaksinasjonslokalene. Utarbeide en plan for innkalling og opplæring av helsepersonell som skal være vaksinatører og leger som skal ha medisinsk beredskap. Det må forhåndsavklares hvilke personer som skal benyttes til dette arbeidet, og sikres at antallet er tilstrekkelig for den oppgaven som skal utføres. Utarbeide en plan for innkalling av frivillige og annet hjelpepersonell som skal bistå og ha tilretteleggingsoppgaver i forbindelse med vaksinasjon. Vurdere hvilke tiltak som kan iverksettes for å redusere smittepresset når mange blir samlet i lokaler i forbindelse med massevaksinasjon. Utarbeide en informasjonsstrategi til befolkningen, fastleger, legevakt, kommunens helse og omsorgspersonell og andre berørte virksomheter i og utenfor kommunen. Ha en prosedyre for nominativ registrering i SYSVAK-registeret, enten ved bruk av manuell registrering som innsendes til folkehelseinstituttet eller ved bruk av direkte elektronisk tilgang. Ha prosedyre for utfylling av vaksinasjonskort til alle vaksinerte. Ha prosedyre for registrering og melding av alvorlige bivirkninger og uønskede hendelser, som meldes på eget skjema som blir utsendt fra folkehelseinstituttet. Opprette et lokalt døgntilgjengelig tilbud for oppfølging av personer med mulige vaksinereaksjoner. Opprette kontakt med smittevernoverlege ved det lokale helseforetaket, informere om massevaksinasjon og opprette en hensiktmessig samarbeidsform. Kommunelege skal utføre de oppgaver innen smittevern som pålegges i smittevernloven. I kommuner med flere kommunelege skal kommunestyret utpeke en av dem til å utføre disse oppgavene. Det bør også utpekes en stedfortreder for denne. I store bykommuner med bydelsforvaltning skal kommunestyre utpeke en lege til å utføre de av kommunelegens oppgaver som angår hele kommunene eller store områder. Kommunelegen skal i henhold til lovverket innen smittevern: Utarbeide forslag til plan for helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og tiltak og organisere og lede dette arbeidet Ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene i kommunene Utarbeide forslag til forebyggende tiltak for kommunen Bistå kommunen, helsepersonell og andre i kommunen som har oppgaver i forbindelse med vern mot smittsomme sykdommer Gi informasjon, opplysninger og råd til befolkningen om vern mot smittsomme sykdommer Utføre til effektive tiltak for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført. Departementet kan i forskrift bestemme at kommunelegen også skal ha andre oppgaver, og herunder angi det nærmere innholdet i de enkelte oppgaver. 36 Smittevernplan for Alvdal kommune 36

37 Kommunenes samhandling med folkehelseinstituttet Helsetjenesten i kommunen har en lovpålagt plikt til å samarbeide med myndigheter som har oppgaver av betydning for de aktuelle smitteverntiltakene. Ved massevaksinasjon blir hovedsamhandlingspartene Avdeling for vaksine ved Folkehelseinstituttet og kommunelegene som vil ha et spesielt lovhjemlet ansvar for organisering og ledelse av smittevern- og massevaksinasjonsarbeidet. For å få til en god distribusjon, vaksinasjon og oppfølging er det helt nødvendig med en tett samhandling mellom Avdeling for vaksine ved Folkehelseinstituttet og leder av smittevernarbeidet i kommunene. Denne beredskapsplanen fokuserer i særlig grad på å tydeliggjøre funksjoner, ansvar og samhandling mellom partene. I dette planverket foreslås det konkret at Folkehelseinstituttet ved massevaksinasjon skal forholde seg til en person i hver kommune, og at det skal være kommunelege eller smittevernlegen som skal være den faglig ansvarlige kontaktperson i kommunen. I tillegg anbefaler vi at det bør opprettes en koordinatorfunksjon i hver kommune som kan bistå kommunelege/smittevernlegen med en rekke praktiske administrative og koordinerende funksjoner. Sen som skal inneha koordinatorfunksjon bør være sykepleier med spesialkompetanse eller bred erfaring fra smittevern- og/eller vaksinasjonsarbeid. Egne planverk for vaksinasjon i helseforetakene og forsvaret Det utarbeides egne planer for massevaksinasjon innen helse foretakene og forsvaret. Kommunene har altså ikke ansvar for personelle og pasienter innlagt i helseforetakene som tilhører prioriterte grupper innen disse institusjonene. Strategier for vaksinasjon ved pandemi Ulikestrategier for bruk av vaksine til prioriterte grupper I utgangspunktet er det ønskelig å kunne vaksinere hele befolkningen i en pandemisituasjon. Basert på sykdommens grad av alvorlighet, samfunnsmessige konsekvenser og tilgang på vaksinedoser, kan det bli nødvendig å gjøre prioriteringer om hvem som skal motta vaksine. De prioriteringer som omfattes av denne plan, er basert på det som fremgår av Nasjonal beredskapsplan ved pandemisk influensa fra februar Før og under en pandemi, kan en etter hver få kunnskaper og erfaringer som tilsier at forutsetningene er endret, og at prioriteringene derfor må endres for å oppfylle de overordnede målsetninger for vaksinasjon, som er å forebygge smittespredning, behandle syke og opprettholde nødvendige samfunnstjenester innenfor alle sektorer. Det er Helse- og omsorgsdepartementet som på vegne av Regjeringen fatter den endelige beslutning om prioriteringene. Det må lages gode systemer som sikrer at det er de prioriterte gruppene som mottar tilbud om vaksine, og at dette skjer i den rekkefølgen de er prioritert. Planer for massevaksinasjon må derfor omfatte både vaksinering av hele befølningen over kort tid samt prioritert vaksinasjon av ulike grupper av befolkningen. Retningslinjer ved vaksinasjon under en pandemi Det gjøres oppmerksom på at disse retningslinjene kan endres når ny avtale om vaksineleveranse inngås. Det vil bli gitt informasjon til kommunene om dette. Følgende forutsetninger gjelder ved pandemivaksinasjon: alle forutsetninger vedrørende effekt av vaksine bygger på erfaring med sesonginfluensavaksine. Disse kan være annerledes for en pandemivaksine. Vaksinasjon mot ordinær sesonginfluensa til sannsynligvis ikke gi beskyttelse mot pandemisk influensa 37 Smittevernplan for Alvdal kommune 37

38 Pandemivaksine prioriteres ikke til personer som allerede har gjennomgått influensasykdom under pandemien. Vaksine er ikke godkjent til barn under 6 måneder. Barn som ikke har hatt influensa tidligere anbefales 2 doser med 4 ukers mellomrom Det kan vil nødvendig å gi 2 doser vaksine til alle for å oppnå tilstrekkelig immunrespons. Vaksinens beskyttelse inntrer gradvis i kløpet av 1-3 uker Vaksine kan gis uavhengig av bruk av antiviralia På bakgrunn av dette er følgende strategier utarbeidet i hht Nasjonal pandemiplan Strategi A: Ingen vaksinering Ikke et aktuelt alternativ med mindre tilgangen på vaksine bortfaller. Strategi B: Vaksinasjon av personer som ivaretar viktige samfunnsfunksjoner 1. Personer i helse- og omsorgstjenesten som utsettes for vedvarende smitteeksponering ved å ha direkte kontakt med influensasyke pasienter under en pandemi. 2. Nøkkelpersonell innen lokal ledelse, inklusive media. 3. Nøkkelpersonelle i helsetjenesten, dyrehelsetjenesten, strømforsyning, apotek, personell i brann- og redningstjenesten, politi, tolletat, personer som arbeider med mattrygghet og kontrollører ved innreise fra pandemiland. 4. Nøkkelpersonell innen sikkerhet i industrien, inklusive offshorevirksomhet. 5. Nøkkelpersonell i Forsvaret, sivilforsvaret, utenrikstjenesten og i humanitære hjelpeorganisasjoner. 6. Annet nøkkelpersonell i samfunnskritiske posisjoner. Staregi C: Vaksinasjon av grupper med økt risiko for alvorlige forløp og komplikasjoner 1. Personer med økt risiko for alvorlig sykdom og komplikasjoner: * Voksne og barn med alvorlige luftveissykdommer, spesielt de som har nedsatt lungekapasitet * Voksne og barn med kroniske hjerte- /karsykdommer, spesielt de med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon. * Voksne og barn med tilstander som gir nedsatt infeksjonsresistens. * Beboere i omsorgsboliger, hjemmetjenesten og i sykehjem. * Personer som er 65 år eller eldre. * Personer med diabetes mellitus (både type1 og type2). * Personer med kronisk nyresykdom 2. Barn i alderen 6-24 måneder 3. Gravide hvis nytten av vaksine vurderes som større en den potensielle risikoen for fosteret. Strategi D: Vaksinasjon av personer som kan overføre influensa til personer med høy risiko for å bli smittet og få et alvorlig sykdomsforløp 1. helse- og omsorgspersonell med pasientkontakt som ikke allerede er prioritert for vaksinering. 2. Frivillige pleiere innen pleie- og omsorgstjenesten og andre med pasientkontakt. 38 Smittevernplan for Alvdal kommune 38

39 Strategi E: Vaksinasjon av personer som kan overføre influensa til mange andre. 1. Barn i barnehage og barnehagepersonale 2. Barn i grunnskolen og skolens personale inklusive skolefritidsordningene. 3. Sjåfører og andre med kundekontakt i kollektivtransport. 4. Personell i servicenæringen med stor publikumskontakt. 39 Strategi F: Vaksinasjon av alle Hele befolkningen vaksineres en eller flere ganger over et kort tidsrom. Kommunen har plikt til å vaksinere de som bor og oppholder seg i kommunen på det aktuelle tidspunkt. Prioritert vaksinasjon ved pandemi Helseforetakene skal vaksinere eget personell, inkludert ambulansepersonell i henhold til eget planverk. Det samme gjelder for forsvaret. Helseforetakene skal også vaksinere egne innlagte pasienter, dersom disse er i prioriterte grupper. Kommunene skal vaksinere alt annet personell. Det forutsettes ikke at man dekker den enkelte prioriteringsgruppe fullt ut før man starter med den neste da det er store variasjoner internt i hver gruppe. Kommunene må, basert på den gjeldene gruppeinndeling, lage lister over kontaktpersoner (telefon/e-postadresse) og anslå antall som har behov for vaksine innen de enkelte grupper. Det er viktig å merkes seg at èn person kan høre inn under flere grupper. Husk at hver person kun skal medregnes èn gang i prioriteringsinndelingen. Folkehelseinstituttet vil be om å få oversendt prioriteringslisten fra kommunene for å kunne tildele kvoter dersom ikke hele befolkningen kan vaksinere samtidig. Prioriteringslisten kan bli endre t av helse- og omsorgsdepartementet basert på pandemiens karakter. Vedvarende smitteeksponert personell i helsetjenesten prioriteres høyest fordi de er helt nødvendige for å kunne ta i mot et økt antall behandlingstrengende pasienter og fordi de samtidig utsettes for et stort smittepress. Deretter prioriteres personer i risikogruppen for komplikasjoner og død, tilsvarende de anbefalinger som gjelder ved vanlig sesonginfluensa. Ved katastrofal pandemi vil en vurdere å vaksinere enkelte friske personer i nøkkelfunksjoner for å unngå at samfunnskritiske tjenester bryter sammen. Samlet oversikt over prioriterte grupper er gitt i vedlegg. Smittevernplan for Alvdal kommune 39

40 40 I øvrige kommunale beredskapsplaner bør finnes planer for hvordan kommunen håndterer sammenbrudd av vanlig sivil infrastruktur p.g.a. mange syke, ikke minst blant helsepersonell og i støttefunksjoner som barnehager, kommunikasjoner m.v. Basale smittevernsrutiner i helse tjenesten/ BASALE RUTINER Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus. Basale rutiner skal både beskytte helsepersonellet mot smitte og forebygge smitte til og mellom pasienter. Basale rutiner er utarbeidet for arbeid i helseinstitusjoner, men har også gyldighet i resten av helsetjenesten. Basale rutiner er basert på prinsippet om at alle kroppsvæsker inklusive blod, sekreter og ekskreter (unntatt svette), ikke-intakt hud og slimhinner kan inneholde smittestoffer. Gjennomføring av basale rutiner overfor alle pasienter vil redusere risikoen for smitte fra både kjente og ukjente smittekilder og er en forutsetning for et effektivt smittevern i helsetjenesten. Smittevernplan for Alvdal kommune 40

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

Mal for kommunal smittevernplan

Mal for kommunal smittevernplan Mal for kommunal smittevernplan Forankring og gyldighet av planen Hensikt med planen, formelt grunnlag Kommunens oppgaver (plikter og ansvar) i smittevernet Andre formelle rammer rundt smittevernet Sammenheng

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN DEL 8: SMITTEVERNPLAN Fusa kommune 1241

BEREDSKAPSPLAN DEL 8: SMITTEVERNPLAN Fusa kommune 1241 BEREDSKAPSPLAN DEL 8: SMITTEVERNPLAN Fusa kommune 1241 Revidert utgåve basert på smittevernplan av 2004/2009 Gyldig juli 2013-juli 2017 Vedteke i kommunestyret: 18.06.2013 Saksnummer: 037/13 FORORD Dette

Detaljer

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Vaksiner redder liv Lørdagsseminar UiO 26. april 2014 Hva er

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR. Smittevernplan for Gamvik og Lebesby kommune

SMITTEVERNPLAN FOR. Smittevernplan for Gamvik og Lebesby kommune 1 SMITTEVERNPLAN FOR 2008 1 INNHOLD 2 KAPITTEL TEMA SIDE 1 Innledning forankring av planen 4 1.1 Hensikt med planen 4 1.2 Formelt grunnlag og faglige referanser 4 1.3 Kommunens oppgaver (plikter og ansvar)

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Revidert av kommuneoverlegen 30. august 2011 Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Innhold Mål... 2 Hovedmål... 2 Delmål... 2 Lover og forskrifter...

Detaljer

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...

Detaljer

SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune

SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune Oppdatert 16.4.2008 i forbindelse med Fylkesmannens gjennomgang av beredskapen i Tingvoll kommune. Oppdatert plan er ikke behandlet i Kommunestyret. Opprinnelig plan

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune

SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune Innholdsfortegnelse 1. Lovgrunnlag og formål... 2 1.1. Aktuelle lover... 2 1.2. Formål... 2 1.3. Noen definisjoner... 3 2. ROS-analyse... 3 3. Kommunen sitt ansvar og

Detaljer

Hepatitt B-vaksinasjon

Hepatitt B-vaksinasjon Hepatitt B-vaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2007 Hepatitis B-virus infeksjon HBV infeksjon Asymptomatisk infeksjon

Detaljer

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Dagsseminar om vaksinasjon av barn, Bristol 2013 Hva er forskjellen

Detaljer

Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området

Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjene tar utgangspunkt i ansvarsfordelingen som følger av smittevernloven med forskrifter,

Detaljer

SMITTEVERNPLAN MELAND KOMMUNE, REVIDERT 2011 KOMMUNEOVERLEGEN I MELAND. Smittevernplan for Meland kommune, utgave 2011

SMITTEVERNPLAN MELAND KOMMUNE, REVIDERT 2011 KOMMUNEOVERLEGEN I MELAND. Smittevernplan for Meland kommune, utgave 2011 1 SMITTEVERNPLAN MELAND KOMMUNE, REVIDERT 2011 KOMMUNEOVERLEGEN I MELAND 1 Innhold 2 FORORD... 5 Kap. 1 - INNLEDNING - PLANFORANKRING... 6 Hensikt med planen... 6 2 Formelt grunnlag og faglige referanser...

Detaljer

Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer

Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer Fastsatt ved kgl.res. med hjemmel i lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 2-3, 3-1, 3-2,

Detaljer

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport Tid Torsdag 15.7.2010 Innhold Drøfting av innføring av meldingsplikt til MSIS i gruppe A for pandemisk influensa A(H1N1) Sendt til

Detaljer

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport Tid Torsdag 25.6.2009 kl. 07.00 Innhold Oppdatering av vår rapport av 28.4.2009 med drøfting av om ny influensa

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

Folkehelse. Oversikt over kommunens lovpålagte oppgaver innen folkehelse

Folkehelse. Oversikt over kommunens lovpålagte oppgaver innen folkehelse Folkehelse Oversikt over kommunens lovpålagte oppgaver innen folkehelse Denne oversikten omfatter eksempler på helsefremmende og forebyggende oppgaver og de tiltak som er rettet mot befolkningen generelt.

Detaljer

SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE 1 INNLEDNING... 5 2 FORANKRING AV PLANEN... 6 2.1 FORMELT GRUNNLAG... 6 2.2 KOMMUNENS OPPGAVER... 6 2.3 SMITTEVERNANSVARLIGE LEGERS OPPGAVER... 6 2.4 SAMMENHENG MED ANNET PLANVERK...

Detaljer

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Anne Dorte Halberg Mattilsynet, distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynet - organisering

Detaljer

Hensikten med et vaksinasjonsprogram

Hensikten med et vaksinasjonsprogram Hensikten med et vaksinasjonsprogram Individuell vaksinasjon versus samfunnsrettet vaksinasjonsprogram Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva skiller vaksinasjonsprogram fra annen vaksinering?

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 HØRING - INTERIMVERSJON NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR HELSE,

Detaljer

Sarpsborg mot 2016. Kommuneplan for Sarpsborg. Smittevernplan Plan for pandemisk influensa 2008-2011

Sarpsborg mot 2016. Kommuneplan for Sarpsborg. Smittevernplan Plan for pandemisk influensa 2008-2011 Sarpsborg mot 2016 Kommuneplan for Sarpsborg Smittevernplan Plan for pandemisk influensa 2008-2011 Vedtatt av hovedutvalg helse og sosial 8. april 2008 ALLMENT OM PLANEN 4 KAP. 1 - FORANKRING OG ORGANISERING

Detaljer

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Møte nr. 3/2015 MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Omsorgs- og oppvekstutvalget holder møte den 18.08.2015 klokka 12:00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Leder Nestleder Medlem Medlem

Detaljer

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på

Detaljer

1-1 Formål Forskriften har som formål å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner i helsetjenesten.

1-1 Formål Forskriften har som formål å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner i helsetjenesten. Forskrift om smittevern i helsetjenesten Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2005 med hjemmel i lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 4-7 og 7-11, lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

Statusrapport om influensa, 13. januar 2011

Statusrapport om influensa, 13. januar 2011 Statusrapport om influensa, 13. januar 2011 Rapport Tid Torsdag 13.1.2011 kl. 11.00 Innhold Statusrapport om influensasituasjonen. Sendt til Helsedirektoratet med kopi til Helse- og omsorgsdepartementet,

Detaljer

Fylkesmannen i Finnmark

Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Rapport fra tilsyn med Helsestasjonstjenester for barn 0 til 6 år i Vardø kommune Virksomhetens adresse: Kirkegata 4, 9951 Vardø Tidsrom for tilsynet: 16.10.2013 19.11.2013 Kontaktperson

Detaljer

Smittevern. Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette

Smittevern. Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette Smittevern Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette Mistanke om smittsom hjernehinnebetennelse på russ. Innlagt på sykehus fra legevakt «innleggende lege kontakter vakthavende på akuttmottaket grunnet spørsmål

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier

Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier DET KONGELIGE SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENT Forskrift Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier * Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbcidstakerc innen

Detaljer

HØRINGSNOTAT. Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

HØRINGSNOTAT. Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet HØRINGSNOTAT Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 20.06.2014 1 Innhold

Detaljer

Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre?

Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Eigil Gulliksen Lege spesialist arbeidsmedisin HMS direktør Forsvaret / Lege Stamina Bryggeklinikken AS Oppdrag: Bakgrunn hvorfor? Utstyr som trengs

Detaljer

Naustdal Kommune. Seksjon Helse SMITTEVERNPLAN

Naustdal Kommune. Seksjon Helse SMITTEVERNPLAN Naustdal Kommune Seksjon Helse SMITTEVERNPLAN HSK sak 6/2009 Naustdal kommune - SMITTE VERNPLAN - 1 FORORD Dette er revisjon av gjeldande smittevernplan for Naustdal kommune. Etter smitteverneloven frå

Detaljer

Grimstad kommune SMITTEVERN regelverk, veiledere og smittevernplan

Grimstad kommune SMITTEVERN regelverk, veiledere og smittevernplan SMITTEVERN regelverk, veiledere og smittevernplan Samfunnsmedisin kurs B Strand hotell Fevik 8 sept 2015 Kommuneoverlege Vegard Vige Smittevern og regelverk l - regelverk i bøtter og spann! www.lovdata.no

Detaljer

Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern

Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet Arbeidsgruppe 4 - Smittevern Kasus Du er kommunelege og får telefon fra mikrobiologisk lab fredag kl 15:15: Mann, arbeidsinnvandrer, 37 år Henvist Igratest

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 11.06.2015 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer.

Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer. Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer. Delplan under Plan for helsemessig og sosial beredskap i Alvdal kommune. Revidert 3.5.2012

Detaljer

Vaksinering av immunsupprimerte. Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt

Vaksinering av immunsupprimerte. Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinering av immunsupprimerte Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Tre spørsmål før vaksinering av immunsupprimerte pasienter: Kan det være farlig å vaksinere? Har vaksinen effekt? Er det behov

Detaljer

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg.

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg. Tekniske bedrifters Landforening Ventilasjons- og rørentreprenørenes landsforening Kulde- og varmepumpeentreprenørnes landsforening Kjemikalieleverandørenes forening Næringslivets hovedorganisasjon Handels-

Detaljer

Forskrift om skadedyrbekjempelse

Forskrift om skadedyrbekjempelse Forskrift om skadedyrbekjempelse v/førstekonsulent Mona Keiko Løken Presentasjon v/ Preben Ottesen, Folkehelseinstituttet Forskrift om skadedyrbekjempelse (Fastsatt 21. desember 2000, i kraft 1. januar

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Overlege, Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner formål og ansvar Beskytte arbeidstakernes

Detaljer

Flyktningsituasjonen 2015-2016

Flyktningsituasjonen 2015-2016 Flyktningsituasjonen 2015-2016 Regionalt Beredskapsseminar, 2016 Erfaringer fra lokalt Helseforetak Sykehuset Innlandet v/ Cecilia Tomter, Smittevern og Hygiene Grønn beredskap Grønn beredskap i SI Noen

Detaljer

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015 MSIS 40 år Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Før MSIS Aftenposten 3. desember 1969 Aftenposten 1. februar 1974 Arve Lystad f. 1932 Avdelingsoverlege 1970-2000 MSIS 1975 Nominativ melding sendes helserådsordføreren

Detaljer

Norsk og internasjonalt smittevern

Norsk og internasjonalt smittevern Norsk og internasjonalt smittevern Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: preben@epidemi.no Forutsetningene for smittevern Kloakksystem Avfallshåndtering

Detaljer

Smittevernplan for Oppdal kommune

Smittevernplan for Oppdal kommune 2014 Smittevernplan for Oppdal kommune Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 1 1. LOVHJEMLER...4 1.1 MÅLSETTING...4 2. HENSIKT MED PLANEN...4 2.1 SMITTEVERNPLANEN OG INTERNKONTROLLSYSTEMET...4

Detaljer

Arbeidsprioritering. Risikovurdering av tilsynsobjekt.

Arbeidsprioritering. Risikovurdering av tilsynsobjekt. 1 Kartlegging av utføringen av tilsynsoppgaver 2012 Miljørettet i Kristiansand kommune (sist oppdatert 26.09.12) I merknadene til forskrift om 6 om tilsyn og virkemidler, står dette om tilsynsrollen: Kommunen

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR FRISØR-, HUD-FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV.

SØKNADSSKJEMA FOR FRISØR-, HUD-FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV. Samfunnsmedisin i Solør Grue - Åsnes - Våler SØKNADSSKJEMA FOR FRISØR-, HUD-FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV. GODKJENNING AV LOKALER OG HYGIENEOPPLEGG FOR Å DRIVE TYPE VIRKSOMHET Navn:..

Detaljer

Pandemiplanen revisjon 2006

Pandemiplanen revisjon 2006 Pandemiplanen revisjon 2006 Bjørn-Inge Larsen, direktør 16. februar 2006 Fugleinfluensa en felles utfordring Pandemiplanen - revisjon 2006 2 Tre typer influensa Sesonginfluensa den vanlige influensaen

Detaljer

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge.

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge. Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes MSIS, Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes kommunelegen der pasienten bor Fastsatt

Detaljer

Får vi et vaksinasjonsprogram for voksne? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Får vi et vaksinasjonsprogram for voksne? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Får vi et vaksinasjonsprogram for voksne? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet: Utrede opprettelsen av et vaksinasjonsprogram for voksne tilsvarende barnevaksinasjonsprogrammet

Detaljer

Oppfølging av meslingetilfeller

Oppfølging av meslingetilfeller Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller

Detaljer

Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes

Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes om sykehusinfeksjoner og lovverk Konferanse helsebygg og smittevern 4. juni 2008 Bjørn G. Iversen, overlege Folkehelseinstituttet Med lov skal landet

Detaljer

Utbrudd av influensa på sykehjem. Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Utbrudd av influensa på sykehjem. Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstitutt Utbrudd av influensa på sykehjem Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstitutt Disposisjon Sesonginfluensa epidemiologi Utbrudd i sykehjem Varsling av utbrudd på sykehjem Anbefalinger Sesonginfluensa

Detaljer

Samfunnsmedisinsk beredskap

Samfunnsmedisinsk beredskap Samfunnsmedisinsk beredskap v/svein Hindal Norsk samfunnsmedisinsk forening Årsmøtekurs 24. aug. 2010 Disposisjon Begreper Flere nivåer Hvilke kriser og hendelser? Forebyggende og forberedende tiltak Kommunenes

Detaljer

Smittevernplan. Enhet for legetjenester og smittevernarbeid

Smittevernplan. Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Smittevernplan Utarbeidet av: Trondheim kommune, Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Godkjent: 07.03.2000 Sist redigert: 21.06.2013 Innhold 1 Mål...

Detaljer

Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området

Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området Referanser til avsnitt og kapitler viser til Utbruddsveilederen (nettversjonen

Detaljer

Innhold. Kikhoste 05.11.2015. Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander?

Innhold. Kikhoste 05.11.2015. Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander? Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander? Øystein Riise, barnelege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Innhold Hvorfor har vi et barnevaksinasjonsprogram? Utviklingen av programmet

Detaljer

Dette er ein revisjon av smittevernplan for Fedje kommune vedteke i kommunestyret september 2012.

Dette er ein revisjon av smittevernplan for Fedje kommune vedteke i kommunestyret september 2012. KOMMUNEOVERLEGEN I Fedje september 2014 1 FORORD Dette er ein revisjon av smittevernplan for Fedje kommune vedteke i kommunestyret september 2012. Etter smitteverneloven frå 1995 skal alle kommunar ha

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap Namdalseid kommune Behandlet Namdalseid kommunestyre den 21.06.06 Side 1 av 7 Plan revidert: 01.06.06 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 3 1.1 Hensikt 3 1.2 Lover

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR RISIKOBASERT TILSYN INNEN MILJØRETTET HELSEVERN M.V.

RETNINGSLINJER FOR RISIKOBASERT TILSYN INNEN MILJØRETTET HELSEVERN M.V. RETNINGSLINJER FOR RISIKOBASERT TILSYN INNEN MILJØRETTET HELSEVERN M.V. Lathari- området sett fra en campingplass 23.05.14 / KRTO 1 Innholdsfortegnelse: Innhold 1. Innledning... 3 2. Lovverk og delegasjoner...

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)

Detaljer

Kvalitets-og internkontrollsystem for miljørettet helsevern. Kristiansand kommune Presentasjon 3. sept. 2012

Kvalitets-og internkontrollsystem for miljørettet helsevern. Kristiansand kommune Presentasjon 3. sept. 2012 Kvalitets-og internkontrollsystem for miljørettet helsevern Kristiansand kommune Presentasjon 3. sept. 2012 Hva er miljørettet helsevern? Hvorfor behov for å systematisere arbeidsoppgavene? Stor

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

HMS internkontroll etter helselovgivningen

HMS internkontroll etter helselovgivningen HMS internkontroll etter helselovgivningen Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv Sonja M. Skotheim Avdelingsleder Miljørettet helsevern Etat for helsetjenester sonja.skotheim@bergen.kommune.no

Detaljer

Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten. Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking

Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten. Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner - sykehusinfeksjoner 5.

Detaljer

Pandemi 2013-16. 13. august 2013

Pandemi 2013-16. 13. august 2013 Pandemi 2013-16 13. august 2013 Pandemi 2013-17 1. Rullering... 2 2. Bakgrunn for planen og lovverket... 2 3. Epidemiologi... 2 4. Ansvar, rapportering og ledelsesforankring... 2 5. Informasjon og kommunikasjonstiltak...

Detaljer

Lovvedtak 64. (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 423 L (2010 2011), jf. Prop. 90 L (2010 2011)

Lovvedtak 64. (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 423 L (2010 2011), jf. Prop. 90 L (2010 2011) Lovvedtak 64 (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 423 L (2010 2011), jf. Prop. 90 L (2010 2011) I Stortingets møte 14. juni 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om folkehelsearbeid

Detaljer

Smittevern 2009. Kommunestyrets vedtak 8. september 2009

Smittevern 2009. Kommunestyrets vedtak 8. september 2009 Smittevern 2009 Kommunestyrets vedtak 8. september 2009 Side 1 av 14 INNHOLDSFORTEGNELSE 0. Smittevernloven, formål, virkeområde, ikrafttredelse 0.1 Smittevernloven 0.2 Formål 0.3 Virkeområde 1. Siljan

Detaljer

DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT Ragnhild 0. Kasbo Ledende helsesøster Skiptvet kommune Postboks 115 1806 SKIPTVET Deres ref Vår ref Dato 15/729-8.10.2015 Samtykke fra foreldre ved vaksinasjon

Detaljer

Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger

Detaljer

Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009

Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009 Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009 1. Innledning Influensapandemier forekommer med noen tiårs mellomrom. Dette er epidemier som forårsakes av et influensa A-virus med

Detaljer

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent

Detaljer

Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK

Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK Smittevernkonferanse 6. februar 2013 Molde Maria Hagerup-Jenssen Seniorrådgiver avdeling for vaksine, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Nasjonalt vaksinasjonsregister,

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Driftsutvalg. Rådhuset, Kommunestyresalen 10:00 06.05.2015. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale

OPPDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Driftsutvalg. Rådhuset, Kommunestyresalen 10:00 06.05.2015. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale OPPDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Driftsutvalg Møtested: Rådhuset, Kommunestyresalen Ved forfall Dato: 06.05.2015 Eventuelt forfall meldes til tlf 72 40 10 00 Tidspunkt: 10:00 Varamedlemmer: Varamedlemmer

Detaljer

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012.

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Smittevernseksjonen Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Først av alt godt nytt år til dere alle. I 2012 har

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/5293-4 Dato: 30.07.2014

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/5293-4 Dato: 30.07.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/5293-4 Dato: 30.07.2014 HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I NASJONALT VAKSINASJONSPROGRAM - INNFØRING AV VAKSINE MOT ROTAVIRUS

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009 Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009 Rapport Tid Onsdag 18.6.2009 kl. 11.00 Innhold Oppdatering av våre rapporter av 28.4.2009 og 25.6.2009 med drøfting av

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR HASVIK KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN FOR HASVIK KOMMUNE SMITTEVERNPLAN FOR HASVIK KOMMUNE Vedtatt av Hasvik kommunestyre i møte 10.03.04 under sak 0002/04 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 Innledning 1.1 Forord 3 1.2 Målsetting 3 1.3 Oversikt over relevant lovverk 3 1.4

Detaljer

Innsats for fortsatt høy dekning i Barnevaksinasjonsprogrammet

Innsats for fortsatt høy dekning i Barnevaksinasjonsprogrammet v3.1-16.05.2014 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Deres ref.: Vår ref.: 15/6011-1 Saksbehandler:

Detaljer

SMITTEVERNPLAN Fosen 2013 2016

SMITTEVERNPLAN Fosen 2013 2016 SMITTEVERNPLAN Fosen 2013 2016 Innhold: Kap. 1 Innledning 1.1 Forord.. Side 4 1.2 Målsetting Side 4 1.3 Relevant lovverk. Side 4 1.4 Definisjoner. Side 5 1.5 Kommunale oppgaver.. Side 6 1.6 Økonomi. Side

Detaljer

År 2015-2020 Ny plan januar 2015.

År 2015-2020 Ny plan januar 2015. , Åsnes Grue Våler År 2015-2020 Ny plan januar 2015. Innhold 1. SAMMENDRAG 6 1.1 Hva er de største endringene i denne versjonen? Feil! Bokmerke er ikke definert. 2. KORTVERSJON SMITTEVERNPLAN FOR SOLØR

Detaljer

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Hilde Toresen, rådgiver smittevern Smittevernkontoret, Stavanger kommune Torgveien 15 C, 3.etg. Tlf 51508583 hilde.toresen@stavanger.kommune.no MÅL Tuberkulosekontrollen

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

Smittevernplan med tuberkulosekontrollprogram

Smittevernplan med tuberkulosekontrollprogram Smittevernplan med tuberkulosekontrollprogram FORORD Dette er ny smittevernplan for Hyllestad kommune og erstattar tidlegare smittevernplan frå 24.03.2004. Planen inneheld nytt tuberkulosekontrollprogram.

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

HØRINGSNOTAT. Opphentingsprogram for HPV-vaksinen. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram og SYSVAK-registerforskriften

HØRINGSNOTAT. Opphentingsprogram for HPV-vaksinen. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram og SYSVAK-registerforskriften Helse- og omsorgsdepartementet HØRINGSNOTAT Opphentingsprogram for HPV-vaksinen Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram og SYSVAK-registerforskriften 1 Høringsfrist: 6. mai 2016

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Kommunal samfunnsmedisin

Kommunal samfunnsmedisin Kommunal samfunnsmedisin Administrasjon/ledelse Administrasjon av allmennlegetjenesten Turnuskandidater i kommunehelsetjenesten Kvalitetssikring Forvaltning Informasjonshåndtering saksbehandling SMIL -

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Godkjent av kommuneoverlegen/smittevernlegen 13. desember 2007 Mål Kap 1.1 Hovedmål Målet med dette infeksjonskontrollprogrammet

Detaljer

Smittevernplan. Smittevernplan revidert 2015

Smittevernplan. Smittevernplan revidert 2015 Smittevernplan 2015 Smittevernplan revidert 2015 Innhold 1. Innledning... 4 2. Lovgrunnlag... 4 3. Ansvar/organisering... 4 4. Personressurser i smittevernarbeidet i kommunen... 4 4.1 Helseadministrasjon...

Detaljer

Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år

Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år Margrethe Greve-Isdahl Overlege, Avdeling for Vaksine Divisjon for Smittevern Nasjonalt Folkehelseinstitutt Bakgrunn Flere industrialiserte land

Detaljer

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift og veileder om tuberkulose Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift om tuberkulosekontroll Norge et av de første land i verden

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN MILJØRETTET HELSEVERN. for Svelvik kommune JULI 2016

BEREDSKAPSPLAN MILJØRETTET HELSEVERN. for Svelvik kommune JULI 2016 BEREDSKAPSPLAN MILJØRETTET HELSEVERN for Svelvik kommune JULI 2016 1 2 Innhold 1. Målsetting... 3 2. Styrende dokumenter... 3 3. Ansvar og organisering av miljørettet helsevern... 3 4. Skadeforebyggende

Detaljer

Pandemivaksinasjonen i sykehus, erfaringer fra Helse Bergen

Pandemivaksinasjonen i sykehus, erfaringer fra Helse Bergen Pandemivaksinasjonen i sykehus, erfaringer fra Helse Bergen 17.09.2010 Per Espen Akselsen Senter for smittevern Haukeland universitetssykehus per.akselsen@helse-bergen.no Hva hadde vi? Nasjonal beredskapsplan

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer