MASTERPLAN - BRYNE SENTRUM

Transkript

1 MASTERPLAN - BRYNE SENTRUM

2 Vi trenger en framtidsrettet planlegging for å håndtere befolkningsveksten, et varmere og våtere klima, en mer intensiv kamp om arealer og et stadig større press på sårbar natur. En god lokal...planlegging er avgjørende for å sikre en framtidsrettet og bærekraftig utvikling og for å nå de miljømålene vi har satt oss. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (vedtatt ved kongelig resolusjon 24. juni 2011) 2

3 INNHOLD Innledende betraktninger Oppsummering midtveisverksted Konseptplaner Transformasjon Mobilitet Handel og sentrumsfunksjoner Byrom og grøntstruktur Masterplan og nøkkelprosjekter Masterplan Bryneåna og Arne Garborgs veg Stasjonsområdet Storgata Jernbanegata INNLEDNING Tettstedet Bryne er forventet å vokse fra til innbyggere i planperioden. I 2026 kan Bryne være et by- og regionsenter på Jæren for omkring innbyggere. Hensynet til jordvern står sterkt på Jæren, noe som vil stille krav til at det planlegges for kompakte løsninger innenfor dagens byggeområde. Formålet med arbeidet med konsept/masterplan for Bryne sentrum er å komme frem til et plankonsept som definerer overordnede strategier for transformasjon og utvikling av byen/sentrumsområdet frem mot Målet er å utvikle Bryne til et attraktivt sentrumsområde med en tydelig identitet og særpreg, hvor det bygges videre på eksisterende kvaliteter og samtidig sikres en fremtidsrettet og bærekraftig byutvikling. Arbeidet med masterplanen har pågått i perioden mai-august Som en viktig del av arbeidet har det blitt arrangert et midtveisverksted med representanter fra næringsliv, offentlige aktører, ungdommer, politikere og administrasjonen m.fl. Masterplanen er utarbeidet av Norconsult i samarbeid med Time kommune. Hos Norconsult har Berit Bjørnsen, Maria Hatling, Finn Mellum og Isaak Bashewkin deltatt i arbeidet. 3

4 Analyse - Brynes rolle i regionen/byen, regionale sammenhenger STAVANGER JÅTTAVÅGEN SANDNES KLEPPE KLEPP ORSTAD KVERNLAND BRYNE LYEFJELLET NÆRBØ VARHAUG VIGRESTAD 4

5 500 m m Bryne er allerede i dag et kompakt tettsted, hvor avstanden fra sentrumsområdet til ytterkanten av tettstedet på det meste er meter. Både togstasjon og busstasjon har en sentral lokalisering i sentrumsområdet. Eksisterende bystruktur vurderes å være et godt utgangspunkt for et spennende og fotgjengervennlig bysentrum med både grønne og urbane kvaliteter. Korte avstander og topografi gjør at byen er ideell for satsing på sykkel. De nevnte faktorer gjør at Bryne har gode forutsetninger for en videre satsing på miljø og bærekraft. Bryne kan videreutvikles til å bli miljøbyen på Jæren! 5

6 MØTET MED BRYNE Planlegging skal bygge opp om eksisterende kvaliteter og muligheter og samtidig redusere virkningen av negative trekk. Bryne har mange kvaliteter og et stort potensial for videreutvikling, men også mange utfordringer. Her har vi samlet noen av våre første inntrykk fra møtet med Bryne. Arne Garborgs vei som barriere og støykilde Høyhus - landemerke med arkitektonisk kvalitet! Flere nye boligprosjekter som ikke bidrar positivt til byrommet Intim handlegate - viktig del av byens historie og identitet 6

7 Bryneåna - vann i byen er en viktig ressurs for byen! Kulturhistorien er synlig i bybildet Storgata - mange tomme lokaler Bynære skoler Kvartalsstrukturen gir et godt utgangspunkt for byvekst Utbyggingspotensial ved jernbanestasjonen innebærer mulighet for flere arbeidsplasser og miljøriktig transport 7

8 Ikke hverken eller, men både og! Fordelene ved drabantbyen er likevel mange; boligene har lys FRA TETTSTED TIL BY og luft, det er lite gjennomgangstrafikk i boligområdene, og enklaven eller nabolaget gir beboerne får en sterk tilhørighet. Det Utvikling fra tettsted til by skjer gradvis gjennom Ikke hverken eller, men både og! gjør at nettverk for gjennomgående gang- og sykkelveisystemet konsentrert byvekst og økt intensitet i servicetilbud, til fots eller på sykkel er godt utviklet. varehandel transport og kulturtilbud. Sammenheng i Fordelene lokalisering ved drabantbyen er likevel mange; boligene har lys bebyggelsesstrukturen, av funksjoner og og luft, det eravgjørende lite gjennomgangstrafikk i boligområdene, og utforming av byrommet er for i hvilken med hensyn Samtidig har systemet svakheter til at grad det vilikke oppstå byliv. enklaven eller nabolaget gir både beboerne enopplever sterk tilhørighet. Det hverken eller, og!får fellesfunksjoner liggermen spredt og derfor ikke gjennomgående og sykkelveisystemet gjør at nettverk synergieffekter avgangsameksistens. På Stovner oppleves det for I dag skjerfordelene konsentrert ved byvekst hovedsakeliger gjennom drabantbyen likevel mange; boligene transport til fots eller pådet sykkel er godt utviklet. et savn etter byliv, som vil være vanskelig å oppnåhar hvislys prosjektbasert byutvikling som innebærer mange og luft, det er lite gjennomgangstrafikk i boligområdene, bygges videre på drabantbyidealet. Hvisog utfordringer.det Nårutelukkende det tas avgjørelser i enkeltsaker, enklaven nabolaget gir beboerne får en sterk Samtidig har systemet svakheter med hensyn til attilhørighet. må man også ha fokuseller på helheten. Transformasjon sammenhengen mellom Stovner og omverdenen skal styrkes Det gjennomgående gangog sykkelveisystemet at nettverk for fellesfunksjoner liggerutvikling spredt ogenderfor ikke opplever og fortetting månødvendig hensynta av eri sentrum det også å øke lesbarheten oggjør kontakten mellom sammenhengende bystruktur, sikre eksisterende transport til fots av eller på sykkel er På godt utviklet. synergieffekter sameksistens. Stovner oppleves det boligenklavene. og nye kvaliteter og bidra å ivareta et savn ettertilbyliv, sombyrommets det vil være vanskelig å oppnå hvis funksjon som møteplass, oppholdssted og forbindelse. Samtidig har systemet med hensyn at Hvis det utelukkende bygges videre på drabantbyidealet. Vi anbefaler derfor ensvakheter både-og-løsning og entiltettere bydel, fellesfunksjoner ligger spredt og derfor ikke opplever sammenhengen mellom Stovner og omverdenen skal styrkes hvor byutvikling konsentreres langs sentrale forbindelser, og Selv om gjeldende kommunedelplan gir konkrete synergieffekter av sameksistens. På Stovner oppleves det er det også nødvendig å øke lesbarheten og kontakten mellom føringer for at utforming av byrommet, har det i de siste enklavene/nabolagene videreutvikles i de omkringliggende savn etter byliv, som det vil være vanskelig å oppnå hvis årene blittet oppført bebyggelse som ikke hensyntar boligenklavene. områdene. En tettere, grønn og mer funksjonsblandet bydel. byrommetdet i tilfredsstillende grad. Men gode byom er utelukkende bygges videre på drabantbyidealet. Hvis Sentrale akser for byutvikling er; vesentlig for utvikling av et levende bysentrum som sammenhengen mellom Stovner og omverdenen skal styrkes Vi anbefaler-derfor en både-og-løsning og en tettere bydel, a) Rommen Stovner (transformasjon) oppleves attraktivt for innbyggere, besøkende og erhvor også Øvre nødvendig å øke lesbarheten og kontakten mellom byutvikling konsentreres langs sentrale forbindelser, og b)det Nedrerommen (transformasjon) næringsdrivende. boligenklavene. at enklavene/nabolagene videreutvikles i de c) Tante Ulrikkes vei - Haavard Martinsens veiomkringliggende (fortetting) områdene. grønn og mer funksjonsblandet bydel. I planperioden anbefales En det tettere, derfor å styrke kommunens administrasjon for oppfølging ViSentrale anbefaler derfor en både-og-løsning og en tettere bydel, akser forveiledning, byutvikling er; og forhandling i byutvikling forbindelse med framtidige hvor konsentreres langs sentrale forbindelser, og a) Rommen - Stovner (transformasjon) byggeprosjekter sentralt i byen. Det anbefales også atb)enklavene/nabolagene videreutvikles i de omkringliggende Nedre- Øvre rommen (transformasjon) at det arbeides kontinuerlig med forankring av viktige områdene. En tettere, grønn og mer funksjonsblandet bydel. c) Tante vei -sentrale Haavard Martinsens vei (fortetting) plangrep både politiskulrikkes og mot andre aktører Sentrale akser forstår byutvikling er; illustrerer for å forhindre at enkeltsaker i veien for en a) Rommen - Stovner (transformasjon) helheltig utvikling av en enda mer attraktiv by. gingen b) Nedre- Øvre rommen (transformasjon) inettet c) Tante Ulrikkes vei - Haavard Martinsens vei (fortetting) met. a b anen, slik illustrerer ende. På gingen inettet n, på met. lustrerer anen, slik ngen På ende. nettet 8 et. n, på b b c a ca drabantby drabantby = = = Fra tettsted til by - bystrukturen må videreutvikles drabantby Luftlinje = 180 m by by by drabantby Bryne drabantby drabantby Avstand = 770 m

9 BRANNVEGGER Fra bestemmelsene til gjeldende kommunedelplan for Bryne sentrum: Brannvegger skal ha ei utforming som er akseptabel for kvartalet og byen. Store skjemmande brannveggar skal ein unngå. FORHOLD TIL ANNEN BEBYGGELSE I BYKVARTALET /UTEAREALER Fra bestemmelsene til gjeldende kommunedelplan for Bryne sentrum: Høye lukka sokkeletasjar ut mot offentlege gater eller plasser er ikkje tillate. Bustader kan ikkje etablerast i fyrste etasje. Denne etasjen skal nyttast til publikumsretta verksemder. Det skal vera aktive fasader i 1. etasje ut mot gate TILPASNING TIL EKSISTERENDE BEBYGGELSE Fra bestemmelsene til gjeldende kommunedelplan for Bryne sentrum: Nye bygningar skal utformast med omsyn til heilskapen i eventuelt kvartal og område. UTEAREAL OG AVFALLSINNSAMLING Fra bestemmelsene til gjeldene kommunedelplan for Bryne sentrum: anelgg for insamling av avfall skal ha ei estetisk god utforming og ei underordna plassering Det stilles ikke krav om at utearealet faktisk skal være grønt. 9

10 OPPSUMMERING WORKSHOP (HOVEDKONKLUSJONER) - Transformasjon (Berit Bjørnsen NO) - Handel og sentrumsfunksjoner (Maria Hatling NO og Reidar Hebnes TK) - Byrom og grøntstruktur (Linda Trondsen TK) - Mobilitet (Ole Bjørn Måråk TK) 10

11 Transformasjon Utviklingsretninger / byutvikling: 1. Byutvikling ved jernbanestasjon er det viktigste byutviklingsprosjektet i Bryne og bør fanges opp av ny kommunedelplan. 2. Utviklingsretning fra sentrumskjernen mot nord bør prioriteres. Barrierevirkning av Arne Garborgs veg bør fjernes. Det foreslås å bygge kulvert. For at nedkjøringsrampene ikke skal lage store sår i landskapet foreslås redusert høyde på kulverten. Nedsenk og overdekning kan vurderes. 3. Fortettingspotensialet i området rundt kommunehuset bør utnyttes. Utbyggingshøyder: Enighet om at eksisterende høyhus er vellykket. Spesielt viktig at øverste etasjen er tilgjengelig for allmenheten, som restaurant og til kulturaktiviteter. Bolighøyhus bør kunne vurderes utenfor sentrumskjernen. Området ved Sandtangen med utsikt over naturskjønne områder ble spesielt pekt ut. (Utsikt bør være styrende for plassering). Høyhus må ikke nødvendigvis bety like høyt som eksisterende høyhus. Stemningen rundt bordet var at det bør være lavere, men høyere enn kommunehuset slik det er i dag. Høyhus i sentrum bør være til næring, spesielt hotell i umiddelbar nærhet til jernbanestasjonen ble nevnt. Bygningshøyder i sentrum: Varierende bygningshøyder langsetter jernbanen kan gi rom for at noen bygninger kan skille seg fra de øvrige bygningshøyder, men de bør ikke konkurrere med eksisterende høyhus.høyder bør hensynta eksisterende bygningsstruktur og solforhold i sentrumskjernen. Høyder langs jernbanen bør kunne vurderes opp til 6-8 etasjer. De viktigste prosjektene for planperioden i prioritert rekkefølge: 1. Utvikling rundt jernbanestasjonen (knutepunktsutvikling), inklusiv ny gangakse over jernbanen. 2. Kulvert under Arne Garborgs veg 3. Nytt kulturhus ved jernbanestasjonen 4. Revitalisering av Storgata 5. Akse ved Kongo Mobilitet Korleis få fleire til å nytte kollektivtrafikk? Jærbuen aksepterer ikkje mange skifter for å nå tog/buss, vil køyre til regionalt kollektivtilbod Parkering maks 200m frå stasjon Ikkje kultur for å gå til butikk Fleire bussruter og hyppigare avgangar gjennom heile dagen/ kvelden Korleis få fleire til å bruka ringvegsystemet framfor å bruka sentrum til gjennomkøyring? Arne Garborgs veg ikkje til å unngå. Betre og meir markerte kryssingar av Arne Garborgs veg frå Shell til Time rådhus, aller helst kulvert. Fv215 frå sentrum til Håland splittar, saman med jarnbana, byen i nord/sør akse. I tillegg går den gjennom bustadområde. Bør ein vurdere andre løysingar for Fv215? Korleis få fleire til å gå og sykla til og frå byen, men og internt i byen? Korridorar frå sentrumsnære områder til sentrum. Ingen omvegar og bratte bakkar Trygg trasé med godt dekke Opplevingar/grøntområde langs traséen Nok parkeringsplassar til syklar i sentrum Byrom og grøntstruktur Hvordan kan Bryneåna integreres bedre i byen? Det må fysisk åpnes opp mot vannet, og det bør etableres brygge ut i vannet fra Lauritz Bellesens gate. Murene på torget må fjernes, slik at vannspeilet kommer mer frem på torget. Bryneåna er gjemt bak vollen ved Arne Garborgs veg. Vegen bør integreres bedre, og det bør foretas fartsreduserende tiltak i A.G. veg. Peppes pizza bygget midt i åna bør fjernes. Funksjonen til Lauritz Bellesens gate bør defineres. Skal det være adkomstgate, varelevering, grønn gate, aktive fasader? Deler av åna bør fylles ut (der hvor den er bredest mot Lauritz Bellesens gate) for å gi rom for et større grøntdrag. Hvilke forbindelser fungerer/mangler/bør styrkes? Storgata bør tilrettelegges bedre for gående og syklende. Behov for mer effektive sykkelruter i sentrum. I dag sykler mange på fortauene. Det er også behov for mer sykkelparkering i sentrum. Bilparkering i Storgata er et hinder for sykling. Det er utrygg/uoversiktlig adkomst for myke trafikanter ved stasjonsområdet Solbergkrysset i Arne Garborgs veg er utrygt og oppleves som en barriere i grøntstrukturen. Forslag til tiltak: Krav om høyre av, høyre på i dette krysset. Utydelig adkomst fra grøntdraget i Serikstadkvartalet til Sandtangen (under jernbanen). Arne Garborgs veg bør gjøres triveligere for myke trafikanter (fartsreduserende tiltak?). Utfordrende kryssing av RV44 ved M44. Ingen sammenheng i grøntstrukturen i dette området. Ønsker rundløype i Sandtangen som forbindes med bro til Sivdammenområdet. Grønn gangvei fra stadion til stasjonen. Behov for tydeligere/mer lesbare inngangsporter til grønn strukturen. Spesielt Sandtangen. Riv telebygget og lag park på kinoplassen. Sandtangen og Geidahodnet oppleves utrygge på kveldstid. Nye viktige byrom Kan man utnytte den naturlige møteplassen som er på stasjonsområdet bedre? Ønsker en bypark, et «pusterom, på parkeringsplassen ved Crasy Tattoo i Storgata. Her må det benyttes grønne og myke materialer. Dette vil igjen trekke mer folk opp i gata. Mulige områder for større utendørsarrangementer: - Geidahodnet med uteområdene til Bryne vgs. og ungdomsskolen. Kan kombineres med arrangementer på Torget og Storgata. - Sandtangen, hva med en utendørs scene her? - Anlegge en større flerbrukshall ved Time vgs. Som kan brukes til denne typen arrangement, i tillegg til idrett og badeland. Behov for forbedringer: Storgata må gjøres triveligere: Utvikle de «små torgene», mer lys, koselige steder å sette seg ned. Torget: Kaldt fysisk, men også materialene er med på å styrke denne opplevelsen (mye stein). Villedende «ledelinjer». Ta bort muren som hindrer utsyn til vannspeilet fra torget, samt muren mot A.G. veg. Legge til rette for aktiviteter som tiltrekker barn- og unge i Geidahodnet. Det bør bli mer naturlig å gå gjennom Geidahodnet. Parken ved rådhuset/haugehuset bør tilby noe mer. Lekeplass? Grøntområdet bak Esso bør opparbeides bedre. Hva med kanoutleie her? Ønsker ulike aktiviteter i grøntstrukturen. F.eks. sandvolleyballbaner, grillplasser, skatemuligheter, lekeplass. Handel og sentrumsfunksjoner Storgata: Ønske om mer handel i Storgata Time kommune bør ta et overordnet ansvar for å utvikle Storgata kommunen bør kunne kjøpe eiendommer for å få ting til å skje. Viktig å lage en langsiktig plan (konsept) for Storgata som viser mulighetene og som kan fungere som styringsverktøy. Behov for samordning (og sammenslåing?) med Klepp kommune. Viktige beslutninger om handel har betydning på tvers av kommunegrensene. Overbygg i glass / baldakiner i Storgata for å beskytte mot vær og vind. Viktig å bevare småhusbebyggelse inntrykk! Viktige fokus er Torgsenteret og Trekantkvartalet/ Bjørnsonkvartalet (området rundt torget). Viktig med P - Legge til rette for P-hus, og korttidsp i sidegatene Viktig å tenke rett butikk på rett plass i Storgata. Tatoveringsstudio o.l. har ikke noe der å gjøre. Viktig å ha fokus på butikkmiks. Ønske om flere spennende butikker. Forslag om BID- ordning i Storgata. Butikkene og utleie av lokaler må organiseres som et kjøpesenter. Behov for ny giv og samarbeid hos gårdeiere i Storgata. Hos mange gårdeiere er det et ønske om å få til noe her, men andre er fornøyd med status quo. Festivaler trekker folk til Storgata bør også i fremtiden lokaliseres her, slik at de får en slik «effekt». Kan unge kunstnere få tilbud om gratis lokaler som står tomme? Generelt: Skolene benyttes også til andre aktiviteter på kveldstid og i helger. Spesielt viktig å skape gode forbindelser mellom Bryne videregående skolen og sentrumsområdet! Utnytte utbyggingspotensial under bakken til funksjoner som ikke trenger vinduer, f.eks. kino. Samle funksjoner i «akser» - viktig for å oppnå synergi mellom funksjonene. Delte meninger om hvor handelen bør lokaliseres. Noen mener at handel skal ligge i Storgata og at handel utenfor Storgata ikke bør tillates. Andre mener at handel i tillegg til Storgata også bør tillates i en akse mot Bryne Mek, samt mot Morenefaret («big box»). Begrunnelsen for dette er at Storgata ikke er «moden» enda. Sentrumsområdet må favne alle typer handel (butikk handel, kultur-handel og melk og brød») For området rundt Storgata er det vanskelig å få til utvikling med dagens krav til parkering og uteareal. Masterplanen bør foreslå egnet areal for felles parkering og park/uteareal. Forslag om å bruke et kvartal til dette (P under + park over). Viktig å sette av areal til arbeidsplasser i sentrum, i tillegg til handel. Med dagens utnyttelse er det ikke interessant å bygge nytt mange steder. En må heller satse på å utbedre eksisterende bygninger. Hvis det er spesielt viktig å utløse endring, bør utnyttelsen økes dette må gi utbyggingspotensial enten i høyden eller bredden som er større enn dagens bebyggelse. 11

12 12 KONSEPTPLANER

13 13

14 TRANSFORMASJON DAGENS SITUASJON Mål om vekst i Bryne sentrum er ambisiøst (2 000 flere bosatte i sentrum + arbeidsplasser). Samtidig er det nødvendig for å sikre en arealeffektiv utvikling og som forutsetning for en bymessig utvikling. Det er få ledige tomter igjen til utbygging i sentrum. Videreutvikling av Bryne sentrum vil derfor måtte omfatte både transformasjon av eksisterende næringsarealer og lavt utnyttete boligområder. Transformasjon av allerede bebygde områder kan være krevende. Samtidig gir det også unike muligheter for å skape nye kvaliteter og sammenhenger sentralt i byen. Kommunen eier få tomter i sentrum. Utviklingen vil være avhengig av private og statlige interesser som ønsker å investere i Bryne sentrum. Den nasjonale satsingen på jernbane og den generelle veksten som forventes i regionen er en viktig drivkraft til byvekst. For å fremme denne ønskede utviklingen, må kommunen i tillegg gi viktige bidrag for å øke byens attraktivitet og være aktiv i å styre innhold og kvalitet i ny bebyggelse og infrastruktur i byen. Bryne sentrum har vokst frem som en kvartalsstruktur med bebyggelse hovedsakelig i to etasjer. Både kvartalsstørrelsen og gatebredder og til dels eiendomsstrukturen gjenspeiler denne skalaen. Byggehøyder har endret seg kraftig i de siste årene hvor utbygging har vært dominert av bebyggelse mellom fem og sju etasjer. Utbyggingstetthet vil bli ytterlig utfordret gjennom mål om fortetting og økonomiske interesser ved utbygging. Konsentrert byvekst i Bryne vil i betydelig grad skje som prosjektbasert byutvikling. Denne type byvekst gir særlig utfordringer for å sikre at utbygging ikke skjer på bekostning av byens kvaliteter, men at alle prosjekter bidrar til en positiv utvikling. Det er vesentlig med et godt samspill mellom de sentrale aktører, der aktørene har en felles målsetting og ambisjon om å utvikle Bryne til et attraktivt sentrum og et sted å være stolt av. STASJONSBY - KNUTEPUNKTUTVIKLING Bryne er en stasjonsby og jernbanens rolle i byen vil få økt betydning. Hvordan knutepunktet utvikles vil ha stor innflytelse på byens betydning i det regionale bynettverket og er samtidig et viktig virkemiddel for reduksjon av biltrafikk og miljøproblemene knyttet til bytransport. Et attraktivt knutepunkt er mer enn et byttepunkt mellom ulike reisemidler. Knutepunktet skal oppleves som interessant og tiltrekkende ut over det å reise/bytte reisemiddel. Kjennetegn på et fungerende knutepunkt er tilgjengelighet, offentlighet, intensitet og variasjon samt høy arealutnyttelse. For at knutepunktet i Bryne skal bli et attraktivt målpunkt er det følgende forutsetninger som er viktige planpremisser for utviklingskonseptet: Øke tilgjengeligheten av jernbanestasjonen. Redusere barrierevirkning av jernbanens infrastruktur midt i byen. Legge til rette for konsentrert byvekst i nedslagsfeltet til jernbanestasjonen som benyttes aktivt til å styrke sammenhengen med den øvrige bystrukturen. Legge til rette for utvikling av nye og viktige målepunkter av lokal og regional interesse, som skaper liv og fremme en bymessig utvikling. Tilgjengelighet til jernbanestasjonen er en så viktig planpremiss at utviklingen i en 500 m radius rundt stasjonen bør vurderes i et helthetlig perspektiv. Man bør unngå punktfortetting i jernbanestasjonens nedslagsfelt som vanskeliggjør en transformasjon i framtiden. BYUTVIDELSE MOT NORD Grøntdraget ved Bryneåna er en viktig kvalitet i Bryne som er noe uforløst i dag. Den ligger i utkanten av dagens sentrum og preges at tilgrensende trafikkarealer. Vannet er lite synlig fra dagens sentrum og Arne Garborgs veg avslutter sentrum effektivt mot nord. I takt med den konsentrerte byveksten vil grøntarealer i byen få økt betydning. På grunn av beliggenhet ved Storgata og Bryneånas unike potensial både til rekreasjon og som grønn forbindelse i byen, er det i utviklingskonseptet foreslått å videreutvikle Bryneåna til den sentrale byparken. Arne Garborgs veg omformes som bygate og integreres i bystrukturen slik at tett bystruktur omfatter Storgata både i sør og i nord. Barrierevirkningen av Arne Garborgs veg reduseres og et stort utviklingspotensial forløses på nordsiden av dagens sentrum. BEBYGGELSESSTRUKTUR OG UTBYGGINGSTETTHET Bryne sentrum har en tydelig kvartalsstruktur. Dette er et godt utgangspunkt for en ønsket bymessig utvikling, for bevaring av identiteten som småby og fleksibilitet for utvikling over tid. Eiendomsstrukturen er også et strukturerende element. Bebyggelsesstrukturen må være egnet til etappevis utbygging. Rammer for utviklingen må sikre en rettferdig fordeling av utbyggingspotensial uten at enkelte fortettingsprosjekter går utover deres egne tålegrenser, noe som vil påvirke tilliggende funksjoner og byggeprosjekter. Større sammenhengende områder til transformasjon har potensial for gode uterom i gårdsrommet som en viktig ressurs for byens grønnstruktur. I masterplanen foreslås en videreutvikling av kvartalsstrukturen i hele sentrumsområdet. Dette vil gi forutsigbarhet for alle aktører i sentrum i forhold til strukturering av bebyggelsen og utbyggingsvolum. GENERATORER FOR BYUTVIKLING Offentlig initierte prosjekter vil være viktig for å fremme den langsiktige vekststrategien og sikre en helhetlig utvikling av en bærekraftig bystruktur. Slike nøkkelprosjekter skal skape nye viktige sammenhenger i byen, styrke bylivet og gi nye arkitektoniske kvaliteter som øker byens attraktivitet. I masterplanen er det identifisert tre nøkkelprosjekter som er sentrale for den framtidige utviklingen: Nytt kulturhus med torg og gangbro Oppgradering av Storgata Ombygging av Arne Garborgs veg til bygate og oppgradering av park rundt Bryneåna BYGGEHØYDER Ferdig utbygd skal byen oppleves som en fireetasjers by med variasjon opp til seks etasjer. Unntaket er sentrumskjerneområdet som skal utvikles med særlig hensyn til eksisterende skala og området langs jernbanetraséen som kan utvikles noe tettere. Høyhuset til Forum Jæren er et landemerke som tydelig markerer sentrum. Høy grad av aktivitet og tilgjengelighet har gjort høyhuset til en viktig møteplass i byen, noe befolkningen er stolt av. Høyhuset har allerede blitt en viktig identitetsbærer som også er et viktig eksempel for ambisjonsnivået for den tette bystrukturen som skal vokse fram. Rollen som Forum Jæren i byen bør konsolideres og nye høyhus bør tydelig underordne seg det 66 meter høyet tårnet. Fortettingsstrategien legger opp til en økning på rundt m 2 bruksareal. Utnyttelsen kan variere sterkt i forhold til andel bolig og næring samt andel areal som faktisk vil være tilgjengelig for transformasjon. Hvis man går ut fra at det er realistisk med en transformasjon av ca. halvparten av de foreslåtte arealer innen planperioden og at fordeling mellom bruksareal til bolig og næring er tilnærmet lik, så vil man kunne oppnå vekstmålet om flere boende i sentrum m = 19-24m = 13-16m = 6-8m = 8etg. 6etg. 4etg. 2etg. 7m UTENFOR SENTRUM 13m 2etg. 4etg. 6etg. 8etg. Høyder og utforming må skje med omtanke for bevaringsverdig bebyggelse - eksempel fra Litteraturhuset i Fredrikstad HØYDER nybygg / transformasjon Skalaen i eksisterende sentrumskjerne (3+1 et) videreføres. 20m SENTRUM GENERELT 27m 17m 44m HØYHUS 22m etg. 66m UNNTAK FORUM JÆREN 20 etg. 14

15 KVARTALSSTUKTUR Bryne sentrum utvikles til en tett bystruktur med fokus på gode oppholdskvaliteter i byrom og på private utearealer. Kvartalsstrukturen videreføres innenfor hele sentrumsområdet og sentrumsgrensen justeres for å definere utstrekning av den tette bystrukturen. Hovedfokus for konsentrert byvekst i planperioden ligger på utvikling av kollektivknutepunktet og utvikling av bystrukturen mot nord. Kommunen må engasjere seg i prosjekter som fremmer den ønskede utviklingen i byen. Nøkkelprosjekter som er foreslått i masterplanen er opprustning av Storgata, ombygging av Arne Garborgs veg til bygate og kulturhus som generator i knutepunktutviklingen VISE avgrensning av sentrumsområdet og inngangsporter i denne tegningen? NYE URBANE OMRÅDER Jernbanegata utvikles til en viktig bygate med bymessig bebyggelse og nytt torg i tilknytning til gangbroen over jernbanestasjonen. Møtet mellom eksisterende bystruktur og ny bebyggelse må gis ekstra oppmerksomhet i detaljeringen. Arne Garborgs veg omformes til bygate og integreres sammen med Bryneåna i den tette bystrukturen. Ny bebyggelse må struktureres i forhold til gaten for å oppnå en tydelig romlig avgrensning av gaterommet og parken. Nivåforskjellen skal tas gjennom ny bebyggelse, som også gir økt utbyggingspotensial. Området ved Rådhuset/Sandtangen skal utvikles trinnvis. En fortetting i planperioden skal hensynta en mulig flytting av Rådhuset i en senere planfase. Området mellom Reevegen og Skulegata skal utvikles med særlig hensyn til gang- og sykkelforbindelse i nord-sør retning og atkomstsituasjonen fra parkering i tilknytning til hovedveisystemet. HØYHUS Nye høyhus kan vurderes langs Jernbanetraseen innenfor sentrumsgrensen. Maksimal høyde for nye høyhus er foreslått til 44 meter. Nye høyhus skal alltid tilføye byen ekstraordinære kvaliteter og må aldri forhindre god oppholdskvalitet i tilknyttete byrom. Nytt høyhus i sør vil markere adkomst til sentrum fra sør og i samspill med den eksisterende lave næringsbebyggelse gi økt utnyttelse i området. Nytt høyhus ved krysset Jernbanegata - Arne Garborgs veg vil markere kollektivknutepunktet og vil være godt egnet til hotell. Høyhus ved Sandtangen vil gi mulighet for å vurdere bolighøyhus på Bryne, noe som vil øke mangfold av tilbud på ulike typer boliger. Beliggenhet tett inntil sentrum og Sandtangen gir unike kvaliteter. UTNYTTELSE /BYGGEHØYDER I nye transformasjonsområder må utnyttelse ses i sammenheng med solforhold på offentlige og private utearealer, boligandel og bokvalitet. I masterplanen foreslås det en tetthet på opp til %-BRA = 200% for rene boligområder. Næringsområder har ikke krav til utearealer og kan variere sterkt i forhold til beliggenhet i bystrukturen og type virksomhet. I forhold til byform foreslås det som hovedregel 4-6 et, hvorav minst 60 % skal ha maks 4. et. Arealressurser langs jernbanetraséen kan utnyttes noe tettere med 5-8 et, hvorav minst 60% skal være maks 5 et. Skalaen i eksisterende sentrumskjerne ( maks 3+1 et) videreføres. Området utvikles i en balanse mellom bevaring og fornyelse. KVALITET Solforhold og bebyggelses forhold til det offentlige rom er avgjørende kriterier for å sikre en bymessig utvikling og bør vurderes særskilt for hver eneste byggeprosjekt. 15

16 MOBILITET SKOLE DAGENS SITUASJON Bryne er liten i utstrekning. De fleste steder i sentrum nås innen 5 min også når man parkerer i utkanten av sentrum. De fleste innbyggere bor innenfor en avstand på 5 min med sykkel eller 20 min gangavstand. Topografi er ingen stor hindring og potensial et for økt gang- og sykkeltrafikk er stort. Dette, i tillegg til at Bryne har togstasjonen sentralt lokalisert i sentrumsområdet, gjør at Bryne har et svært godt utgangspunkt for miljøriktig utvikling. I dag utgjør Arne Garborgs veg og jernbanetraséen store barrierer for de som ferdes til fots og på sykkel. For å oppnå et godt, sammenhengende gang- og sykkelveinett, er det behov for nye, trygge forbindelser på tvers av disse. Da jernbanestasjonen er et viktig målpunkt og Arne Garborgs veg er en viktig ferdselsåre, er det viktig å legge til rette for en byutvikling som integrerer disse elementene i byen. Det innebærer å gjøre dem tilgjengelige for alle som beveger seg i byen, samt gi dem en bymessig utforming. Bryne mangler i dag et sammenhengende gang- og sykkelveinett som oppleves som trygt for alle. Det er derfor behov for en overordnet sykkel og gå- strategi for å sikre etablerte ruter, samt etablering av nye linker i nettverket. I dag dominerer bilen i bybildet, noe som gjør det utfordrende å fremme ferdsel til fots og på sykkel. Paralellt med satsing på gående og syklende er det viktig å arbeide med etablering av en tydelig differensiert gatenettetet som øker lesbarheten, strukturerer parkering og frigjør byrom til annen aktivitet enn parkering. Parkeringstilbud har mye å si for hvor mye trafikk som genereres. Det er viktig å legge til rette for at byvekst ikke genererer unødvenidg parkeringstrafikk i sentrumskjernen. HVORFOR ER FOKUS PÅ TRANSPORT OG MOBLITET VIKTIG I BYUTVIKLINGEN? De fysiske omgivelser påvirker menneskene og deres adferd, og det er menneskenes adferd som er avgjørende for om man kan oppnå et trendbrudd i mobilitetsutviklingen til et mindre bilbasert samfunn. Men da må det oppleves positivt å gå og å sykle i byen. Det må legges til rette for direkte og trygge forbindelser. For å få bedre forhold for de myke trafikanter og for boende i sentrum, er det også viktig at parkerte biler ikke dominerer gaterommet, som de i stor utstrekning gjør i dag. Det å være mobil er viktig i dagens samfunn. Det blir i dag ofte fortolket slik at det er viktig med god biltilgjengelighet overalt i byen. Masterplanen viser løsninger som opprettholder mobilitet uten at bilene fortrenger mennesker som går, sykler eller ønsker å oppholde seg i byen. Mobilitetsstrategien er en del av et helhetlig konsept for byens utvikling. Endringer vil ta tid. En trinnvis utvikling bør sikres og enkelt prosjekter bør ikke motvirke det langsiktige mål. Byrommet hvor bilen ikke har førsteprioritet gir rom for utforming av arealer som fremmer byliv og oppholdskvalitet. Den kvaliteten som byrommet gir i form av frihet, sikkerhet og opplevelse vil veie opp for irritasjonen av mindre god biltilgjengelighet. Det vil oppleves positivt å gå og sykle i gatene og det vil oppstå liv mellom husene. Dette vil være viktig for utviklingen av Brynes identitet og samtidig fremme en bærekraftig adferd av beboerne. LANGSIKTIG STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING Ved sterk befolkningsvekst og utvikling av byer og tettsteder,vil bysentrene få økt betydning. Også i Bryne sentrum legges det opp til en bymessig fortetting der sentrumsarealer blir for verdifulle for parkerte biler, som ikke bidra positivt til bylivet og belaster bykjernen med biltrafikk. Innfartsparkering er som regel et tilbud til bilister som skal parkere utenfor sentrum for å komme seg inn til sentrum ved å reise kollektivt. For å ivareta både tilfredsstillende arealer for pendlerparkering og tilrettelegge for en vellykket by- og tettstedsutvikling bør man vurdere et differensiert tilbud for pendlere med ulike behov. Pendlere fra regionen som ikke benytter seg av de øvrige tilbud i Bryne sentrum bør få et tilbud ved andre stasjoner på strekningen som ikke belaster bysentrene i like stor grad. Utbygging til dobbeltspor vil medføre at stasjonen må bygges ut til to perronger, som medfører større arealbehov. Dagens innfartsparkering på stasjonens østside må sannsynligvis utgå. Meieritomta får en nøkkelrolle for å erstatte parkeringskapasitet i direkte tilknytning til jernbanestasjonen. Kortsiktig kan et slikt parkeringstilbud både dekke økt behov for innfartsparkering på dagtid og besøksparkering til kulturhuset om kvelden. På lang sikt bør man kunne vurdere om parkeringstilbudet ikke bør prioriteres i større grad for besøkende til bysentrum. Parkeringspolitikk er et viktig verktøy for byutvikling. Gjennom å eie og forvalte parkeringsplasser har kommunen kontroll over dette viktige virkemidlet. Endringer, som kan styre byutvikling i ønsket retning, kan gjennomføres relativt raskt. I et langsiktig perspektiv kan den nødvendige parkeringskapasiteten også sikres ved transformasjon av tilliggende eneboligområder. HANDEL/SERVICE 5 min (20 min gange) HJEM JOBB 5 min (20 min gange) BARNEHAGE KULTUR / FRITID GRØNT / REKREASJON Bryne er en kompakt by med korte avstander og har svært gode forutsetninger for å øke sykkelandelen. Sykkelparkeingshus ved stasjonen. Eksempel på gang- og sykkelprioritert gate fra Appeldoorn, Nederland Arne Garborgs veg- bygate? Inspirasjon: Kirkeveien er en av Oslos mest trafikkerte gater og er utformet som bygate med trær og sykkelfelt. Aktive fasader gjør det mer attraktivt å gå og sykle. 16 Sykkelbyen Bryne. Foto: ca. år 1950

17 Det å være mobil er en viktig del av dagens samfunn. Gangtrafikk, sykkeltrafikk og kollektivtrafikk prioriteres og styrkes i neste planperiode for å utvikle et reelt alternativ til bilkjøring KONSEPT DIAGRAM Sykkelveinett og sykkelparkering Prinsipp for differensiering av gatenett og organisering av parkering Gatebruksplan HOVEDGREP Ulike typer mobilitet prioriteres på ulike steder i gatenettet. På hovedveien prioriteres framkommelighet for motoriserte kjøretøy, mens i bysentrum prioriteres gående og syklende. STRATEGIER RINGVEISYSTEM Ring 3 - Rv 44 er hovedvei med regional betydning og prioritet på trafikkavvikling. Parkeringskapasiteten ved hovedveien styrkes. Ring 2 - Arne Garborgs veg, Jernbanegata og Orrevegen utgjør det lokale hovedgatenettet. I bysentrum utformes de som bygater som balanserer behov for trafikkavvikling og oppholdskvalitet. Større parkeringsanlegg lokaliseres i tilknytning til Ring 2. Ring 1 - Meierigata, Reevegen, Ola Barkveds veg, Hognestadvegen samt Hetlandsgate utgjør sentrale adkomstveier. Mindre parkeringsanlegg og gateparkering lokaliseres i tilknytning til Ring 1. Det øvrige gatenett prioriteres for gående, syklende og opphold. (Adkomstgater uten parkering, sykkelgater, shared space, grønne gater) PARKERING KONSENTRERES I STØRRE ENHETER Nye parkeringsplasser knyttes opp mot hovedgatenettet (Ring 2 og Ring 3) slik at kjørende opplever at sentrum er lett tilgjengelig, uten at de belaster sentrumskjernen mer enn nødvendig. Parkeringskapasitet tilknyttet Ring 2 balanseres mellom parkeringsbehov og trafikk som genereres til sentrumsgatene. Øvre del av Jernbanegata skal skjermes for økt biltrafikk. Alternativ adkomst til parkering i Jernbanegata via Ring 2 fra sør. Parkeringstilbud på bakkeplan reduseres til parkering for forflytningshemmede og gateparkering. Gateparkering forbeholdes korttidsparkering. For å sikre kapasitet må det sørges for høy utskifting ved hjelp av tids- og prisregulering. Det å være mobil er viktig i dagens samfunn, men blir ofte fortolket at det er viktig med god biltilgjengelighet overalt i byen. Masterplanen viser løsninger som opprettholder mobiliteten uten at bilen fortrenger menneskene som går, sykler eller ønsker å oppholde seg i byen SYKKEL + GANGE PRIORITERES i SENTRALE GATER Arne Garborgs veg bygges om som bygate med sykkelfelt. Det etableres også sykkelfelt i Jernbanegata. Nye ledd for gående og syklende supplerer eksisterende gatenettet og sikrer trygge og direkte forbindelser. Sykkelparkeringshus etableres ved jernbanestasjonen. Det etableres sykkelparkering i eller i tilknytning til gang- og sykkelprioriterte gater. Ny bebyggelse skal bidra positivt til tilgrensende byrom og gater. I de sentrale delene av bykjernen skal bebyggelsen ha aktive fasader. KOLLEKTIVKNUTEPUNKT STYRKES Tilgjengelighet til jernbanestasjonen bedres med ny adkomst til perrongene fra ny gangbro i sør. Det tilrettelegges for kiss & ride i umiddelbar nærhet til adkomst til perrong. Attraktiv byutvikling og arbeidsplasser i umiddelbar nærhet av jernbanestasjonen. Bussterminal utformes som gateterminal. 17

18 HANDEL OG SENTRUMSFUNKSJONER Kontorarbeidsplasser ved kollektivknutepunktet og bro over jernbanesporet. Inspirasjon: Oslo Bryne er et naturlig sentrum for Sør-Jæren. Byen har i dag en viktig rolle som handelsby og mange fellesfunksjoner for kommunene på Sør-Jæren er lokalisert her. I fremtiden er det naturlig å bygge videre på det og styrke Brynes posisjon som handelssentrum for regionen. Med bakgrunn i utbygging av jernbanetilbudet vil det være strategisk viktig å legge til rette for flere kontorarbeidsplasser og andre regionale funksjoner sentralt i byen. En viktig utfordring for Bryne er å finne riktig balanse mellom ønsket utvikling i et kortsiktig perspektiv med fokus på boliger og en langsiktig plan som ivaretar lokalisering av handel, arbeidsplasser, kultur og andre fellesfunksjoner i sentrumskjernen. HANDELEN SPILLER EN NØKKELROLLE I BYUTVIKLINGEN Det har de senere årene vært en stor vekst innen handel i Bryne. Kjøpesenteret M44 har ca. halvparten av omsetningen i kommunen og har bidratt til å sette Bryne på kartet som regionalt målpunkt. Storgata, som er byens historiske handlegate, har i samme periode opplevd en nedgang i omsetning og nye etableringer. Handelen er i endring. Butikkstrukturen preges mer og mer av større varehus og et mer grovmasket butikknett. Denne utviklingen (færre og større enheter) har gjennom flere år skapt utfordringer for mange sentrumsområder. Samtidig overtar netthandelen en økt andel av omsetningen. Et attraktivt og fungerende bysentrum med et mangfold av opplevelser vil sannsynligvis kunne styrke den samlende konkurranseevnen for byens handel. Et viktig suksesskriterium for handel i Bryne sentrum er å satse både på småskalahandel og litt større lokaler i og i tilknytning til Storgata. Tilgjengelighet med bil er også viktig og bør sikres gjennom parkeringsanlegg i umiddelbar nærhet, markedsført som Storgataparkering. Dette er viktige grep som kan bidra til å skape «grobunn» for revitalisering av den tradisjonelle delen av sentrumshandel. Tilrettelegging for handel i Storgata vil ikke alene kunne sikre den ønskede utviklingen. Time kommune står nå ved et veiskille hvor utviklingen vil være avhengig av i hvor stor grad man ønsker å styre lokalisering av handel i byen. Det er viktig å prioritere mellom å bli «størst på handel» i et kortsiktig perspektiv, hvor det er viktigst å legge til rette for handel og lokalisering er sekundær, eller å satse på handel i et mer langsiktig perspektiv, som en del av en satsing på bymiljø og byliv, hvor sentrumshandelen er en vesentlig bidragsyter. I regionalplanen for Jæren er det definert at Nyetablering eller utvidelse av eksisterende handelsvirksomhet er bare tillatt i områder avsatt til sentrumsformål, slik disse er lokalisert, dimensjonert og avgrenset i gjeldende kommuneplans arealdel eller kommunedelplan, og med de unntak som framgår av retningslinjene for nærbutikk og nærservice og for varegruppene biler, båter, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer. Retningslinjene i regionalplanen skal legges til grunn ved revisjon av kommuneplan/kommunedelplan Et sentralt spørsmål i det videre arbeidet med kommunedelplan for Bryne sentrum vil derfor være hvilke områder som skal avsettes til sentrumsformål. Gjennom arbeidet med masterplanen er det gjort konkrete vurderinger knyttet til mulighet for transformasjon og fortetting. Vurderingene viser et stort potensial for å innpasse fremtidig handelsvirksomhet i eller i tilknytning til Storgata. I masterplanen er dagens sentrumsavgrensing ikke utvidet, men justert, slik at utbyggingspotensial for sentrumshandel konsentreres til Storgata og sentrum øst ved Jernbanegata/stasjonen fremfor i sentrum vest og M44. Arealene ved M44 kan fortsatt benyttes til handel, men da til varegrupper som omfattes av unntak i regionalplanen (biler, båter, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer). Det bør arbeides videre med en strategi for Storgata hvor det søkes å innpasse større forretninger og parkeringshus i eller i tilknytning til gata. KULTURHUS, KINO OG HOTELL Bryne har både behov for større kulturhus og kino. Dette er regionale funksjoner som også er viktig for de øvrige kommunene på Sør-Jæren. Disse funksjonene bør derfor lokaliseres i tilknytning til Jernbanestasjonen. Et nøkkelprosjekt i masterplanen er utvikling av Jernbanegata med nytt byrom (kulturtorget) i krysningspunkt mellom ny tverrforbindelse over jernbanen, ny adkomst til jernbanestasjonen fra sør og Jernbanegata. Meieritomten, med beliggenhet ved dette krysningspunktet er den mest sentrale lokalisering av et større sammenhengende transformasjonsområde i byen. Den vil derfor spille en nøkkelrolle for Brynes utvikling og utvikling av kollektivknutepunktet. Utviklingen av denne eiendommen bør skje med fokus på å løse viktige behov for byen. Riktig utvikling kan virke forløsende for transformasjon av de tilgrensende områdene. I masterplanen foreslås det derfor å utvikle Meieritomta til et kulturkvartal, som bygger på sambruk mellom kultur og næringsliv. En utvikling av byen gjennom kulturkvartalet vil heve Bryne sine bymessige kvaliteter, synliggjør og styrke det rike kulturlivet og markedsføre seg som regionsenter og bokommune. Jæren meieri med pipe, som er et viktig historisk bygg i Bryne, bevares som integrert del av bebyggelsen. Et samarbeid mellom offentlig og private aktører bør få fram muligheter for utvikling av kulturkvartalet. Kulturkvartalet kan i tillegg til kulturinstitusjoner innholde andre funksjoner som kontor, bolig, handel, bevertning og hotell. Publikumsrettete funksjoner som er del av kulturfunksjonene vil styrke kulturtorgets betydning som byrom. KONTORARBEIDSPLASSER Planlagt dobbeltspor vil bidra til å knytte Bryne enda tettere mot Sandnes, Stavanger og kommunene i sør. Dette bidrar til å styrke Brynes potensial for økt andel arbeidsplasser i regionen. Arealer tett opp mot jernbanestasjonen er spesielt attraktive med tanke på kontorarbeidsplasser og andre funksjoner som har regional betydning. Å sikre disse arealene for næringsutvikling vil være viktig i et langsiktig perspektiv og vil også bidra til å fremme bruk av tog og buss som transportmiddel for arbeidsreisende. Åpning av dobbeltspor på Jærbanen har ført til at trafikken har økt fra ca reisende i 1991 til ca. 3,6 millioner i dag. Dobbeltspor gjør det mer attraktivt å etablere arbeidsplasser ved stasjonen på Bryne. Bilde: Jåttavågen Strategi for Storgata: Det legges vekt på å innpasse flere større handelskonsepter i og ved Storgata samt etableres nye P-hus som bidrar til å bedre tilgjengelighet for de som ankommer med bil. M44 Store lokaler for handel (eksisterende og nye) Handel integrert i sentrumskjernen med parkering på taket - inspirasjon fra Forum Mittelrhein, Tyskland P P P TOGSTASJON 18

19 HOVEDGREP Sentrum øst utvikles som tyngdepunkt for arbeidsplasser og kultur. Storgata styrkes som handelssted. Kontorarbeidsplasser sikres i området langs jernbanestasjonen. STRATEGIER RIKTIG FUNKSJON PÅ RETT STED Kulturhus og andre funksjoner med et regionalt omland etableres tett opp mot jernbanestasjonen. Handel lokaliseres i sentrumskjernen, fortrinnsvis i Storgata eller nord i Jernbanegata, med unntak av lokalbutikker(dagligvare) og forretninger som forhandler plasskrevende varer (biler, båter, landbruksmaskiner, trelast, hagesenter) som også kan lokaliseres andre steder i eller utenfor sentrumsområdet. Kontorarbeidsplasser lokaliseres tett opp mot jernbanestasjonen, for å bygge opp om kollektivtrafikken. I de mest sentrale delene av sentrumsområdet tillates ikke rene boligprosjekter. Det er viktig å sikre næringsarealer i et langsiktig perspektiv, samt sikre aktive fasader mot viktige byrom. Et bevisst forhold til lokalisering av fellesfunksjoner sikrer at nye investeringer gir positive ringvirkninger for sentrumsområdet. Sentrum øst utvikles som tyngdepunkt for arbeidsplasser og kultur, og Storgata styrkes med handel STORGATA STYRKES I tillegg til småskala-handelen som i dag finnes i Storgata legges det til rette for større lokaler hvor forretninger med behov for større arealer kan etablere seg. Bryne Torgsenter (eksisterende bygning) gir mulighet for dette i dag. I tillegg vil transformasjon av deler av kvartalet Storgata-Skulegata-Meierigata skape nye muligheter. Ved transformasjon og fortetting langs Storgata skal fasader underdeles mot Storgata slik at den lille skalaen og intime atmosfæren gata har i dag bevares. Det etableres fellesløsninger for parkering i tilknytning til Storgata, henholdsvis i Jernbanegata og Arne Garborgs vei. Det legges vekt på å skape et godt mikroklima i gaten. Det tillates derfor bruk av markiser på fasadene under forutsetning av at disse tilpasses i farge og form etter det som er avtalt. I tillegg videreføres bruken av trær i gata, noe som bidrar til å lede vind over gaterommet. Bygningshøyder tilpasses slik at det sikres gode solforhold. Det etableres bypark i tilknytning til Storgata og på sikt utformes Storgata som shared space /gang- og sykkelprioritert gate. Økt oppholdskvalitet vil fremme byliv og øke interessen for å investere i bebyggelsen langs gaten. Forutsetning for handelsvirksomhet styrkes. BYUTVIKLING LANGS JERNBANEGATA OG ARNE GARBORGS VEG Jernbanegata og Arne Garborgs veg integreres som del av det funksjonelle sentrumsområdet. Jernbanegata spiller en sentral rolle i bystrukturen og i utvikling av kollektivknutepunktet. Det legges vekt på funksjoner som kultur, handel og kontorarbeidsplasser. «Meieritomta» utvikles til kulturkvartal med offentlig og private funksjoner samt offentlig parkering under bakken. 19

20 BYROM OG GRØNTSTRUKTUR DAGENS SITUASJON Selv om Bryne har tilgang på mange naturområder og er lokalisert midt i det store jordbruksområdet på Jæren, framstår sentrumsområdet ikke som spesielt grønt. Asfalterte flater dominerer og det er få gatetrær i sentrumskjernen. I tillegg har de fleste grøntarealene som allerede er opparbeidet lav kvalitet og lite variasjon. Storgata er både en viktig ferdselsåre for myke trafikanter samtidig som det er byens handlegate. Utover Storgata og torget mangler byen sentrumsgater og byrom som er attraktive å ferdes i til fots. I tillegg mangler viktige sammenhenger i bystrukturen på tvers av barrierer som Arne Garborgs veg og Jernbanetraséen. Men Bryne har gode forutsetninger for å bli en levende by med bakgrunn i: Mange målpunkter i sentrumsområdet med et mangfold av tilbud Mange unge mennesker på grunn av skolene Aktivt kulturliv med innarbeidete arrangementer som bruker byrommet som arena Befolkningsvekst Store grønne områder i forbindelse med skolene og Bryneåna ATTRAKTIVE BYROM OG GRØNTSTRUKTUR EN FORUTSETNING FOR BYUTVIKLING OG BYLIV Mangel på grønne områder i sentrum gjør det spesielt viktig å skape kvalitet i de offentlige arealene og byrommene. Gatens funksjon som byrom må tas på alvor og utvikles videre til bystandard med aktive fasader, sol i byrom og oppholdskvalitet. Sammenhenger må styrkes til et tettmasket nett av forbindelser, som øker tilgjengelighet og styrker lesbarheten. Når byen fortettes, øker presset på eksisterende grøntarealer og byrom. Å sette av areal til nye grøntområder i sentrumsområdet er utfordrende, da det betyr at private arealer som i dag er i bruk til boliger eller privat virksomhet må omdisponeres. En viktig strategi for byutviklingen bør derfor være å forfine og øke tilgjengeligheten til og mellom eksisterende byrom og grøntområder. Det er i byrommene at folk ferdes, møtes og oppholder seg. Da er det viktig å utvikle kvaliteter i det offentlige rom, slik at folk trekkes til sentrum i visshet om at de får gode opplevelser. Revitalisering av byrom og parker vil også styrke Brynes grønne identitet. VIDEREUTVIKLING AV EKSISTERENDE BYROM OG GRØNTOMRÅDER Områder som Bryneåna og Sandtangen har potensiale for videre utvikling og bruk som bør undersøkes videre. I tillegg finnes ressurser som sentrumsnære skolegårder og idrettsanlegg som bør forståes og behandles som del av grønstrukturen. Områdene bør både gjøres mer tilgjengelig og få en utforming som gir mulighet for mer variert bruk. Storgata bør videreutvikles som ryggraden i sentrumsområdet. Omkring Storgata bør det opparbeides et sammenhengende gate og byromsnettverk spesielt tilrettelagt for gående og syklende. De mest sentrale gatene i sentrumskjernen utvikles med oppholdskvaliteter i form av beplantning, benker og aktivitetssoner som inviterer til bruk. GRØNNE AKSER / GATER Byen har begrenset areal for flere offentlige grøntområder. Fokus for videreutvikling av grønstrukturen bør derfor ligge på etablering av grønne gang- og sykkelprioriterte gater. Grønne gater vil bidra til å sikre sammenhenger mellom den overordnete grønnstrukturen gjennom sentrum og øke andel oppholdsareals- og rekreasjonsarealer i den tette byen. Samtidig gir det mulighet for å sikre trygge forbindelser fra boligområdene til sentrumsområdet og fra bykjernen til rekreasjonsområder utenfor sentrum. Grønne gater kan ved riktig utforming ivareta lek, opphold og biologisk mangfold og inngå i det samlede grøntregnskapet til byen. Grønne akser og gater vil styrke muligheten for bynære rekreasjon. KULTURTORG - NYTT MÅLPUNKT VED BRO OVER JERNBANEN Det foreslås å etablere et nytt byrom i forbindelse med området langs Jernbanegata, hvor det tilrettelegges for byvekst i neste planperiode. Det nye byrommet skal bidra til å gi den nye bydelen identitet, og bidra til markedsføre sentrumsområdet. Publikumsrettede funksjoner som kulturhus, hotell og kino vil kunne bidra til å skape aktivitet på torget. PRIVATE UTEAREALER - VIKTIG DEL AV GRØNTSTRUKTUREN Uteoppholdsarealer i forbindelser med boliger er en viktig del av byens grøntstruktur og avgjørende for bokvalitet i den fortettede byen. Kommunen er ansvarlig for å sikre akseptable aktivitetsarealer for barn- og unge, uansett hvem som bygger boliger. Gode utearealkvaliteter avhenger i stor grad av prosjektutforming og komposisjon av volum og uterom i det enkelte boligprosjekt. Bryneåna videreutvikles som bypark med økt tilgang til vannet og med en utforming som gjør det attraktivt å ferdes og oppholde seg langs vannet. Publikumsrettede funksjoner mot gaten i den sentrale bykjernen Torjå torget og byen har god kontakt med vannet Gang-sykkelprioriterte gater med grønne kvaliteter Den nye kulturplassen inviterer til opphold gjennom naturlige sittesteder. Treplanting sentrum gir le for vinden og bidrar til intime byrom. 20