E-helsegruppen. 23. juni 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "E-helsegruppen. 23. juni 2015"

Transkript

1 E-helsegruppen 23. juni

2 Agenda Tidspunkt Saker Tid Ansvar Godkjenning av dagsorden og innkalling Bjørn Inge Larsen, HOD Orientering fra HOD 20 min Bjørn Inge Larsen, HOD Orientering fra Helsedirektoratet 20 min Christine Bergland, Helsedirektoratet Orientering fra sektoren: Ved KS Ved NIKT HF 10 min 10 min Tone Marie Solheim, KS Gisle Fausanger, NIKT HF Utredningen av Én innbygger - én journal 30 min Are Muri el. Christine Bergland, Helsedirektoratet Kaffepause 10 min Styrket gjennomføringsevne for IKTutvikling i helse- og omsorgstjenesten 30 min Christine Bergland, Helsedirektoratet Nasjonalt velferdsteknologiprogram 35 min Astrid Nyeng og Kristin Brevik, Helsedirektoratet Eventuelt 15 min

3 Sak 14/15 Godkjenning av innkalling og dagsorden Forslag til vedtak: E-helsegruppen godkjenner referatet formelt fra møte , etter godkjenningsrunde på epost. Tema for presentasjonen

4 Orientering fra HOD 23. juni

5 Orientering fra Helsedirektoratet 23. juni

6 Etablering av direktoratet for e-helse Christine Bergland

7 Overordnet plan og aktiviteter Overordnet beskrivelse av alle prosesser Arbeids-deling e-helse og Helsedir Stabs- og støtteprosesser definert Styringsdokument utarbeidet Målbilder - planer Organisering av arbeidet Kostnader ressursallokering Beslutte organisering Hovedfunksjoner visjon og mål overordnet Divisjoner, avdelinger og stab Plan for gjennomføring Økonomi ressurser Avklart forslag til fordeling av drifts- og tilskuddsmidler oversendt HOD Gjennomføring HR - prosesser Arkiv Økonomiprosesser Kommunikasjon etc Detaljering av organisering Detaljere mål og hovedprosesser Roller og ansvar i prosessene Organisering detaljert Samarbeidsavtale inngått Helsedir og FHI Avklare kostnader til støtteprosesser Tjeneste avtaler Identifisere overføring av personell knyttet til støtteprosesser Anskaffe kontorlokaler Tilpasse lokaler Anskaffe møbler Kabling IT etc Innflytting

8 Forslag til ny organisering Område Arbeidsgrupper Helsedirektoratet IKT-direktorat Utredes nærmere Kommentar - begrunnelse 1 Kvalitetsindikatorer Helseregistre Statistikk Kjernejournal Drift/utvikling bør skje i nær tilknytning til bruk av data. Arkitekturstyring kan være aktuelt for Direktoratet for e- helse Statistikkarbeidet er integrert i Helsedirektoratets fagrolle og myndighetsrolle. Nasjonal IKT-løsning eresept Nasjonal IKT-løsning Helsenorge.no Nasjonale IKT-løsning Fritt sykehusvalg (Fritt behandlingsvalg) Konsekvenser og risiko er identifisert, analyse pågår. Hovedansvar i Helsedirektoratet - IKT-løsning på helsenorge.no

9 Forslag til ny organisering Område Arbeidsgrupper Helsedirektoratet IKT-direktorat Utredes nærmere Kommentar 2 Nødnett Eget direktorat for Nødnett Prioritering Helseøkonomi Per i dag lite samarbeid med. I fm nytt IKT-direktorat: Samarbeide om samfunnsøk. analyser, inkl effekt ressursbruk i sektor Arbeidsdeling som i dag helseøkonomiske analyser i Helsedirektoratet. Samfunnsøkonomiske analyser av IKT-investeringer i nytt direktorat Administrative registre 3 Lovfortolkningsansvar helseregisterloven Lovfortolkningsansvar - pasientjournalloven Mål, oppgaver og roller er beskrevet. Konsekvenser og risiko er identifisert, analyse pågår. Anbefaling under arbeid. Ansvar for loven følger det direktorat som får ansvaret for helseregisterområdet Helseregisterloven antagelig Helsedirektoratet Ett av direktoratene har det overordnede ansvaret for helheten i loven. Ansvar for oppfølging av de enkelte paragrafer deles.

10 Forslag til ny organisering Område Arbeidsgrupper Helsedirektoratet IKT-direktorat Utredes nærmere Kommentar 4 Standardisering IKT-standardisering til IKT-direktorat. Helsefaglig standardisering forblir i Helsedirektoratet Kodeverk og terminologi Forutsetter tett samarbeid med Helsedirektoratet Velferdsteknologi Deler av oppgavene vil ligge i IKT-direktoratet forutsetter tett samarbeid Annet ehelsegruppen, NUIT og NUFA Normen, ehelse.no Utredningen en innbygger og en journal, porteføljestyring Helsedirektoratet deltar som aktør i helsesektoren

11 Verkstedveien 1

12

13 PLAN 5

14

15

16

17

18

19 Divisjoner og avdelinger med angivelse av prosess-/funksjonsansvar UTKAST Administrasjon Strategi og utredning Styring og standardisering Utvikling Innføring og forvaltning Økonomi og administrasjon (a,b,e,g,h,i,j,k) Strategi og plan (a) Portefølje- og arkitekturstyring (a,b,c,d,f,g,h,i,j,k) Plan og portefølje (a, b, c, d) Redaksjon helsenorge.no (h) Kommunikasjon (f) Analyse og utredning (b, c, g, h) Standardisering (e) Løsningsutvikling Helsenorge.no (e, f, i, j) Innføring (a) HR (c, d) Samhandling og juss (d, e, f) Helsefaglig kodeverk (e) Løsningsutvikling KJ, e-resept, adm reg, infrastruktur (e, g, h, i, j) Produksjon, tjenesteoppfølging (b, c, e, f, g) Applikasjonsforvaltning (m) Bruker- og kundeservice (d) Testsenter (k, l)

20 Orientering fra sektoren KS NIKT HF 23. juni

21 Kommunesektorens organisering av digitaliseringsområdet i framtida? - livet etter KommIT som program

22 KS digitaliseringsarbeid Digitaliseringsstrategi for kommunesektoren KS interessepolitiske posisjoner på digitaliseringsområdet KommIT: Program for IKTsamordning i kommunesektoren

23 Program for IKT-samordning i kommunesektoren KS-program: Vedtak i KS hovedstyre 22. juni 2012 Skal i første omgang gå ut 2015 Skal i siste fase evalueres og komme fram til egnet organisasjons- og finansieringsform fra 2016 Eies av KS og styres av et programstyre bestående av kommuner, fylkeskommuner og KS

24 Forventet levering til kommuner og fylkeskommuner fra KommIT Samordning i kommunesektoren utvikle løsninger, standarder og felles kommunal IKT-arkitektur Samordning stat/kommune initiere og delta i nasjonale utviklingsprosesser Økt kommunal IKT-kompetanse etablere plattform for kompetanseheving Utrede framtidens utviklings- og forvaltningsenhet forberede et vedtak om dette

25 Sak til hovedstyret i KS desember 2014 Administrasjonen bes utrede aktuelle organisasjons- finansierings- og styringsformer for en langsiktig samordning av digitalisering i kommunal sektor innen juni 2015

26 Oppdraget Utredningen skal med utgangspunkt i KommIT-programmet vurdere og gi anbefalinger om hvordan arbeidet med IKT-samordning i kommunesektoren bør organiseres på permanent basis. Rapporten fra utredningen skal inngå som underlag for sak til KS Hovedstyre i juni Utredningen skal besvare og belyse følgende spørsmål: 1. Utviklingsoppgaver for KommIT: Hva har KommIT så langt satt i verk, hva er resultatene av det, og hva er naturlige utviklingsoppgaver framover i lys av erfaringene? Dagens mandat for KommIT bør det endres? 2. Driftsoppgaver: hva har KommIT så langt utviklet som det er behov for drift av, hva er erfaringene og hva er naturlige driftsoppgaver framover? 3. Forvaltning: hva forvalter KommIT i dag, hva er erfaringene og hva er det naturlig at forvaltes av hvem i framtiden? 4. Hva slags organisering er mest hensiktsmessig, med tanke på de oppgavene som skal løses? 5. Juridiske forhold i de ulike organisasjonsmodellene 6. Finansiering: Hvordan finansiere en permanent virksomhet slik at behovet for forutsigbare rammebetingelser ivaretas?

27 A2: Funn KommIT har satt nødvendigheten av nasjonale løsninger på dagsorden. KommIT har som en start fått på plass noen fellesløsninger, overordnet arkitektur, spesifikasjoner og verktøy. Det gjenstår å finne gode modeller for å forvalte det som er utviklet. Mange synes KommIT har fått til mye, men noen mener satsingen har vært usynlig eller ikke har svart til forventningene. Det er enighet om at oppgavene står i kø; det er mange forventninger både i kommunene og på statlig side. Det er gjennomgående en vilje til samarbeid både på kommunal og statlig side, for å få til en koordinert utvikling av en digital forvaltning. I store trekk signaliseres en betalingsvillighet for en større satsing. Det har vært en forvirrende og uklar grenseoppgang mellom KS linjeoppgaver og KommIT-programmet. Flere mener at en i det videre bør integrere/samle innsatsen til en enhet. De fleste peker på de strategiske oppgavene som viktigst for en sentral enhet mens de operative oppgavene i hovedsak bør overlates til markedet, til staten eller kommunene/fylkeskommunene selv. Mange respondenter ser ut til å ønske en KS-tilknytning også i en fortsettelse. Samtidig problematiseres KStilknytningen av noen, med litt ulike begrunnelser.

28 A2: Analyse Det er behov for en sentral enhet for kommunesektoren også i det videre. Den gjeldende utviklingsmodellen er god, ved at utviklingsarbeid i hovedsak foregår i kommuner og fylkeskommuner; det bør ikke bygges opp en stor sentral utviklingskapasitet. En sentral enhet må også i fortsettelsen ha evne å mobilisere, styre og utnytte den store operative kapasiteten som ligger i kommuner og fylkeskommuner. Målene bør også i fortsettelsen være omtrent de samme som ble satt for KommIT. Som også nedfelt i nåværende programstyres mandat, bør en sentral enhet således: Arbeide for samordning av IKT-utviklingen i offentlig sektor generelt og kommunal sektor spesielt, Bidra til utvikling og forvaltning av standarder, arkitektur og utvikling av felleskomponenter for kommunal sektor. Benytte ressurser og kompetanse fra eksisterende fagmiljøer i kommunesektoren. Kompleksiteten, behovene og forventningene gjør imidlertid at en videreføring må ha et betydelig større omfang /skala enn til nå. Det trengs følgelig også et større økonomisk grunnlag enn til nå, hvilket det også synes å være betalingsvillighet for.

29 A2: Analyse, forts. En sentral enhet må unngå å bli bundet opp i for mange operative oppgaver, slik som utviklingsarbeid, drift og rådgivning og støtte til kommuner. I tillegg til å benytte seg av kapasitet i sektoren, må markedet benyttes. Det bør ikke bygges opp en stor sentral utviklingskapasitet. Det skal heller ikke bygges opp noe nytt sentralt driftsmiljø. Drift foregår fortrinnsvis i kommunene, hos staten eller hos markedsaktører. Derimot må en sentral enhet forvalte det fellesgods som er utviklet. Der det er aktuelt bør staten ta et utvidet ansvar for utvikling, forvaltning og drift av sektorløsninger som kommunene er avhengige av. En forutsetning er at kommunesektoren er i inngrep med og kan påvirke den statlige porteføljestyringen. En sentral enhet må også ivareta den nasjonale porteføljestyringen for kommunesektoren, herunder koordinering og prioritering mellom ulike initiativ og prosjekter. Staten bør legge bedre til rette for vellykket digitalisering i kommunesektoren, bl.a. ved i større grad å formalisere krav om hensyn til digitaliseringen i kommunesektoren ved nye reformer og digitaliseringsinitiativ fra statlige sektorer. Difi, SKATE og arbeidet med veikart for felleskomponenter bør i større grad ta hensyn til kommunesektorens behov for samordning og styring.

30 A2: Organiseringsalternativer Mange organiseringsalternativer er vurdert, og krav til nye organisasjon identifisert. Kompetansen i en sentral enhet må være tilstrekkelig dimensjonert og multidisiplinær for å kunne løse de aktuelle oppgavene. Sentrale kriterier: enkelthet og tydelighet; sammenheng mellom interessepolitikk og digitaliseringsarbeidet; kapasitet til å imøtekomme innsatsbehovet; forutsetninger for å samarbeide med staten; forankring og legitimitet i kommunesektoren; sikre og forutsigbare finaniseringsmuligheter. Vurdert som mest aktuelle modeller: 1. Linjeenhet i KS 2. Tidsavgrenset program, adm. lagt til KS 3. Egen medlemsorganisasjon i KS-familien Vurdert som lite/ikke aktuelle løsninger: 4. Aksjeselskap, eid av KS 5. Aksjeselskap, eid av KS og KMD i fellesskap 6. Interkommunalt selskap, eid av kommuner 7. Statsforetak, eid av KMD 8. Stiftelse Hovedbetraktning: KS eller en tilknyttet medlems-organisasjon kan ivareta en strategisk rolle for kommunene «innad» og mot staten, og samtidig være et operativt koordineringsorgan for utvikling og forvaltning av fellesløsninger o.l. Hovedbetraktning: Selskapsformen begrunnes oftest i behov for å drive økonomisk basert tjenesteyting. hvilket i liten grad skal gjøres her. Et selskap har en indirekte styringsform (eierstyring) som er lite egnet for strategisk/ interessepolitisk arbeid. Et selskap vil vanskelig kunne innta rollen som kommunenes koordinator overfor staten.

31 Prosessen videre Vedtakssak høst Nærmere diskusjon rund organisatorisk løsning nødvendig. Arbeidsgruppe etableres med medlemmene for å bistå KS med å utarbeide endelig løsning.

32 KommITs prioriteringer i 2015 Utrede og framlegge ny modell for videreføring av KommIT Etablere drift- og forvaltningsmodeller for eksisterende løsninger Utvikle funksjonalitet på eksisterende løsninger der vi har avtalte forpliktelser Opprettholde nettverk Iverksette nødvendige tiltak for å etablere «nye» KommIT

33 Status arbeidet med felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger E-Helse gruppen 23. Juni 2015, Oslo

34 Ny felles IKT-strategi for RHF-ene skal understøtte fremtidens målbilde 2012 Én innbygger én journal 2015 Felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Målbilde for helseog omsorgssektoren Fire regionale strategier Nasjonal IKT sin del av det som er felles mellom regionene Kommunesektoren Nasjonal IKT sin del av samhandling med kommunesektoren 34

35 Målsetninger i ny felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Gode digitale løsninger for pasienten Felles løsninger og tjenester som fremmer kvalitet og effektivitet IKT-støtte for helhetlige standardiserte pasientforløp Rett informasjon til rett tid og til rett mottaker UNDER ARBEID - IKKE BEHANDLET I STYRENE 35

36 Nye muligheter ved felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten OVERORDNET MÅLSETNING Bedre samordning og høyere grad av standardisering innen IKT mellom de fire helseregionene STRATEGIER Tilrettelegge for økt samordning av felles tjenester og løsninger Koordinere IKT-porteføljer på tvers av regionene Tilrettelegge for flere felles IKT-anskaffelser Tilrettelegge for økt samordning og standardisering innen IKT arkitektur Tilrettelegge for økt kompetansedeling og læring Etablere IKT-styringsprinsipper for helhetlig prioritering, styring og gjennomføring Etablere finansieringsprinsipper som bidrar til flere felles prosjekter/tiltak UNDER ARBEID - IKKE BEHANDLET I STYRENE 36

37 Et sett av felles prosjekter pågår i regi av Nasjonal IKT #1 Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten (DIS) #2 Henvisning mellom helseforetak Fortløpende utvikle og ibrukta nye tjenester Gjennomføre pilot Videreføre med ytterligere nye tjenester Bredde og ibrukta #3 Dialogmelding mellom fastlege og helseforetak #4 Vedlegg til dialogmelding Gjennomføre pilot Gjennomføre pilot Bredde og ibrukta Bredde og ibrukta #5 Ny sykemelding mellom NAV og helseforetak (EKHO) Utrede konsept og planlegge Bredde og ibrukta #6 Automatisk tildeling av fødselsnummer Utrede konsept, planlegge og pilotere Bredde og ibrukta #7 FDV system for MTU og BHM Gjennomføre pilot, sette i drift og sørge for ibruktakelse #8 Logganalyse i behandlingsrettede helseregistre Gjennomføre pilot Bredde og ibrukta #9 Ny oppgjørsordning for H-resept Utarbeide omforent løsningsforslag og gjennomføre utvikling Bredde og ibrukta #10 Anskaffelse av ny teknologi for AMK Velge løsning Anskaffe, innføre og ibrukta #11 Forbedre FEST-registeret fra Legemiddelverket (SAFEST) Planlegge Gjennomføre og ibrukta #12 Felles IKT-strategi for helseregionene Utarbeide, forankre og vedta Pågår Kandidat 37

38 Felles prosjekter/tiltak skal understøtte strategien Understøtter... Gode digitale løsninger for pasienten Felles løsninger og tjenester som fremmer kvalitet og effektivitet IKT-støtte for helhetlige standardiserte pasientforløp Rett informasjon til rett tid og til rett mottaker 1. Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten (DIS) 2. Henvisning mellom helseforetak 3. Dialogmelding mellom fastlege og helseforetak 4. Vedlegg til dialogmelding 5. Ny sykemelding mellom NAV og helseforetak (EKHO) 6. Automatisk tildeling av fødselsnummer 7. FDV system for MTU og BHM 8. Logganalyse i behandlingsrettede helseregistre 9. Ny oppgjørsordning for H-resept 10. Anskaffelse av ny teknologi for AMK 11. Forbedre FEST-registeret fra Legemiddelverket (SAFEST) 12. Felles IKT-strategi for helseregionene UNDER ARBEID - IKKE BEHANDLET I STYRENE 38

39 Fremtidens IKT må understøtte sammenhengende pasientforløp Spesialisthelsetjenesten Sykehus Hjemme Hjemme Legekontor Legekontor Sykehjem Primærhelsetjenesten IKT-STØTTE 39

40 Vi må sikre rett utvelgelse av interregionale/nasjonale IKT-prosjekter Utvelgelse skjer gjennom innspill fra HF/RHF, samt analyser i tilknyttede fora, før endelig seleksjon til NIKT styre 40

41 ..og det arbeides med å identifisere områder/tiltak hvor det kan hentes ut gevinster gjennom samordning på tvers av regionene Prehospitale tjenester Sikkerhets arkitektur (autentisering, SSO) Overgang til strukturert journal Digitalt mediearkiv (DMA Samspill kurve og journal Journalsystem for svangerskap, fødsel/barsel Sykepleietjenesten strukturert dokumentasjon Digital Patologi Bedre IKT-støtte til forskning Felles strategi for klinisk beslutningstøtte Felles medisinske kvalitetsregistre Ny felles løsning sykehusapotekene (DIFI Helse) Utfasing av KITH og innfasing av HL7 internt og eksternt System for Medisinsk Genetikk Legemiddelrelatert beslutnings støtte Understøtter Gode digitale løsninger for pasienten Felles løsninger og tjenester som fremmer kvalitet og effektivitet IKT-støtte for helhetlige standardiserte pasientforløp Rett informasjon til rett tid og til rett mottaker UNDER ARBEID - IKKE BEHANDLET I STYRENE 41

42 Vi befinner oss ved et veiskille for IKT i spesialisthelsetjenesten Fokus de siste 10 årene. Fokus de neste 10 årene. «Rydde regionalt». «Rydde og bygge nasjonalt». 42

43 Utredning «Én innbygger én journal» E-helsegruppen, sak 18/15 Oslo, 23. juni 2015

44 Utredning av «én innbygger én journal»: overordnet tidslinje og styringsgruppens møter Strategi, mål og krav -behandle foreløpig innstilling Mulighetsstudie -behandle foreløpige konseptalternativer Alternativanalyse -behandle foreløpig vurdering Alternativanalyse -behandle innstilling Behovsanalyse Strategi og Mulighetsstudie Alternativanalyse (tent.) (tent.) Behovsanalyse -tilslutning Mål og krav -tilslutning Mulighetsstudie -tilslutning til nedvalg av konseptalternativer Alternativanalyse -behandle foreløpig innstilling E-helsegruppen, sak 18/

45 Interessentbehov Kort sagt Interessentbehov Kort sagt Det er behov for at korrekt, nødvendig og relevant informasjon, raskt og effektivt, gjøres tilgjengelig for helsepersonell med tjenstlig behov, uavhengig av hvor pasienten har fått behandling tidligere. Det er behov for løsninger som muliggjør effektiv samhandling, kommunikasjon og pasientadministrasjon gjennom pasientforløpet og på tvers av virksomheter. Det er behov for at data registreres én gang, og registreres automatisk der det er mulig. Det er behov for at helsepersonell får tilgang på relevant kunnskapsstøtte, beslutningsstøtte og prosesstøtte. Det er behov for at innbygger får tilgjengeliggjort egne helseopplysninger, rettigheter, utrednings- og behandlingsplaner, samt status i pågående saker. Det er behov for at innbygger skal kunne samhandle og kommunisere effektivt med helse- og omsorgssektoren. Det er behov for at innbygger skal kunne registrere personlige helseopplysninger og dele dem med helse- og omsorgstjenesten. Det er behov for at innbygger har tilgang til relevant kunnskapsstøtte og beslutningsstøtte. Det er behov for at innbygger skal kunne tilgjengeliggjøre relevant informasjon til andre, samt gi dem mulighet til å samhandle med helse- og omsorgstjenesten. Rett informasjon til rett tid til rett person Effektiv samhandling på tvers Registrere én gang Støtte for beste og riktig praksis Innsikt i status og planer Samhandling Egenregistrering Hjelp til å gjøre gode valg Involvere andre Det er behov for at opplysninger sikres mot spredning til uvedkommende gjennom blant annet tilfredsstillende tilgangsstyring og kontroll. Det er behov for at innbygger kan skjerme hele eller deler av journalen for enkeltpersoner eller grupper. Det er behov for at virksomhetene får tilgang til oppdaterte data og løsninger som understøtter god ledelse, kvalitetsforbedring og ivaretagelse av pasientsikkerhet. Det er behov for at ansvarlige myndigheter får tilgang til oppdaterte data og løsninger som gjør dem i stand til å: a) styre helse- og omsorgssektoren b) ta raske og kunnskapsbaserte beslutninger i krise- og beredskapssituasjoner c) ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og risikofaktorer for sykdom Det er behov for en forskningsinfrastruktur med felles IKTløsninger som forenkler bruk av helsedata, styrker forskningssamarbeid på tvers av helse- og omsorgssektoren, forenkler forskningsadministrative prosedyrer, og tilrettelegger for formidling og bruk av forskningsresultat. Det er behov for at løsningene er lett tilgjengelige, sømløse og brukervennlige. Det er behov for kompetansebygging som bidrar til effektiv og trygg bruk av løsningene, samt kunnskap om deres begrensninger. Videre er det behov for at løsningene understøtter helsetjenestens rolle i utdanning av helsepersonell. E-helsegruppen, sak 18/ Kontroll på hvem som vet Skjerme og dele Innsikt for ledelse og kvalitetsutvikling Innsikt for styring og forebygging Forskning og formidling Tilgjengelig og brukervennlig Kompetanse og undervisning 45

46 Absolutte krav # Tiltaket skal gi innbyggere og helsepersonell med tjenstlig behov, en samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige helseopplysninger, uavhengig av hvor innbyggeren har fått helsehjelp tidligere. Tiltaket skal legge til rette for at planer for den enkelte pasient kan opprettes, deles og følges opp på tvers av helse- og omsorgstjenesten. Det skal tydelig fremgå hvilken aktør som til enhver tid har ansvaret for gjennomføring av aktuelle oppgaver. Tiltaket skal sikre at tjenester er enhetlig definert på tvers av virksomheter og at helsepersonell og innbyggere får en samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet for gjennomføring av aktuelle tjenester. Tiltaket skal legge til rette for at helsepersonell får tilgang til kunnskaps- og beslutningsstøtte i tråd med gitte prioriteringer og definert beste praksis. Tiltaket skal legge til rette for tilgjengeliggjøring av data til kvalitetsforbedring, ledelse og analyse, helseanalyse, forskning og beredskap. Tiltaket skal ta høyde for strukturelle endringer. Som et minimum må tiltaket ta høyde for ivaretakelse av brukervalg, samt endringer i virksomhetsstrukturer og oppgavefordeling. E-helsegruppen, sak 18/

47 Normative krav # 7 8 Tiltaket skal ivareta innbyggeres personvern, herunder rettigheter knyttet til informasjon, innsyn, retting, sletting og sperring av opplysninger, samt samtykke og reservasjon. Tiltaket skal ivareta krav til informasjonssikkerhet og beskytte helseopplysningene på en tilfredsstillende måte med hensyn til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. Det skal etableres løsning for koordinert tilgangsstyring og kontroll. IKT-krav # 9 Tiltakets IKT-løsninger skal være robuste med hensyn til tilgjengelighet, skalerbarhet, kapasitet, ytelse/responstid og sikkerhet. 10 Tiltakets IKT-løsninger skal være brukervennlige og kunne tilpasses ulike brukergruppers behov. E-helsegruppen, sak 18/

48 Mulighetsdimensjoner lagt til grunn for utvikling av konseptalternativer A B C D E Samhandlingsmodeller og tjenestegrupper som omfattes Funksjonalitet for helsepersonell. Konsolidering av informasjon og IKT-løsninger Funksjonalitet for innbygger Informasjonstilgang til sekundærbruk. E-helsegruppen, sak 18/

49 Konseptene skal uttrykke distinkte målbilder for «Én innbygger én journal» 1 K1. Hver virksomhet implementerer felles krav til dokumentasjonspraksis, pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon og prosesstøtte 0+ Null-pluss Virksomhetssentriske konsepter 2 K2. Regionale løsninger for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten Nå Regionalt/lokalt konsolidert ansvar for informasjon- og tjenestetopologi Konsepter sentrert rundt innbygger K3. Regionale løsninger for helse- og omsorgssektoren (med prosesstøtte) 4 K4. Regionale løsninger for helse- og omsorgssektoren (med prosess-, kunnskapsog beslutningsstøtte) K9. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og Regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten K5. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester 6 K6. En felles nasjonal løsning for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten K7. En felles nasjonal løsning for helse og omsorgstjenesten (uten 7 avtalespesialister og private sykehus). K10. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og En felles nasjonal løsning for spesialisthelsetjenesten K8. En felles nasjonal løsning for hele helse og omsorgstjenesten. E-helsegruppen, sak 18/

50 Utredningen har siden slutten av mars 2015 vurdert fem konseptalternativer Null/Nullpluss K2. Regionale løsninger for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten. K4. Regionale løsninger for helse- og omsorgssektoren. K8. En felles nasjonal løsning for hele helse- og omsorgstjenesten. K9. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten. E-helsegruppen, sak 18/

51 Nullalternativet innebærer å «fortsette som i dag» og er det konseptalternativet som de andre alternativene skal vurderes mot Retningslinjer i KS-metodikken som utredningen anvender Ta utgangspunkt i dagens konsept/løsning fremtidig behovstilfredsstillelse skal ikke bli dårligere enn på beslutningstidspunktet Sammenlignbarhet mellom alternativer krever at deres respektive nåverdier må referere til samme tidspunkt og at de må ha samme tidshorisont Inkludere korrigerende og forebyggende vedlikehold Utskiftinger/fornyelse (reinvesteringer og oppgraderinger) for å kunne fungere i den tidsperioden som forutsettes i analysen Hensynta andre vedtatte tiltak som er i gang eller har fått bevilgning Følgende skal ikke hensyntas i nullalternativet: Tiltak eller prosjekter som er omtalt i oversiktsplaner (NTP, perspektivplaner) men som ikke er vedtatt av Stortinget og ikke har fått bevilgning. Kilde: Finansdepartementet, KS-ordningen, Veileder nr. 8, E-helsegruppen, sak 18/

52 Mrd NOK 9,1 9,6 11,0 12,6 14,1 15,7 De totale direkte IKT-kostnadene i perioden er estimert til 312 milliarder kroner (2015) Årlige IKT-kostnader: Totalkost: 312 mrd 58 mrd 16 Drift/forvaltning: 255 mrd 42 mrd 14 Investeringer: 57 mrd 16 mrd Fordeling per aktør 6 Spesialisthelsetje 64 % 4 Kommune 27 % 2 0 Helsedirektoratet Fastlege 4 % 3 % Avtalespesialist 2 % Driftskostnader Investeringer Norsk Helsenett 0 % E-helsegruppen, sak 18/

53 Mellom 20 og 30 % av kostnadene er antatt å være adresserbare for utredningens konsepter, eksklusiv infrastruktur. Dette tilsvarer mrd. kroner i perioden IKT-kostnader i Spesialisthelsetjenesten IKT-kostnader i kommunal helse og omsorg (2015) 35 % 16 % 20 % 15 % 5 % EPJ/PAS Radiologi Lab Øvrige kliniske systemer Administrative systemer Infrastruktur og basis Øvrig 20 % 19 % 11 % 22 % 28 % Drift og forvaltning av fagsystemer Infrastruktur og basissystemer Øvrig (Brukerstøtte, Ledelse, etc.) Utviklingsprosjekter i helse og omsorg Innkjøp av IKT-utstyr 3 % 5 % E-helsegruppen, sak 18/

54 Mrd NOK Mrd NOK I RHF-ene er planlagte investeringer relativt høye frem til 2019 pga. regionale konsolideringsprosjekter generelt og Helse Sør-Østs digitale fornying spesielt Driftskostnader vs. Investeringer i Spesialisthelsetjenesten Investeringer ,5 42,5 6,6 37,6 6,6 32,2 32,6 6,6 6,6 9,3 40,9 35,9 30,9 22,9 25, Driftskostnader Investeringer 2,0 2,1 1,0 1,4 0,0 Investeringer per region ( ) Helse Sør-Øst 62 % Helse Midt- 17 % Helse Vest 14 % Helse Nord 7 % E-helsegruppen, sak 18/

55 For kommunene antas det behov for re-investeringer fra ca For spesialisthelsetjenesten skal kjernesystemer som inngår i utredningens konseptalternativer være ferdig konsolidert i ca Disse systemene antas å ha levetid frem til ca ILLUSTRATIVT Kommuner Majoriteten av pleie- og omsorgssystemene ble innført rundt 2000 og en rekke kommuner forventes å ha behov for reinvesteringer fra ca Sannsynligheten er stor for at mange kommuner ønsker å skyve på investeringen, samt at leverandører vil tilby lave inngangsinvesteringer. Fastlege/avtalespes. EPJ/PAS ble i hovedsak introdusert på 90-tallet og vesentlige endringer er knyttet til større systemoppgraderinger, f.eks.. CGM (ca % andel) som startet sin oppgradering rundt 2010 og forventes å avslutte i Nord RHF Midt RHF EPJ/PAS LAB Røntgen EPJ/PAS LAB Kurve Forventet levetid Forventet levetid Vest RHF Sør-Øst RHF Røntgen EPJ/PAS LAB Røntgen EPJ/PAS LAB Røntgen Ca Oppgradering, ev. utskifting Kurve Forventet levetid Forventet levetid «Nytt» system (investering/reinvestering) Ca. tidspunkt for nytt systemskifte E-helsegruppen, sak 18/

56 Funksjonalitet Funksjonalitet Et «Prosjekt 1» må inneholde en god balanse mellom utvikling av «Tung IKT» og nytte for (utvalgte) sluttbrukergrupper Hovedprinsipper for innhold i Prosjekt 1 En realisering av et konsept må deles opp i håndterbare prosjekt (Prosjekt 1 Prosjekt x) Prosjekt 1 vil i Konsept 8 og Konsept 9 inneholde en større grad av nyetablering av «Tung IKT» men må balansere følgende: Tiltaket skal kunne avsluttes etter Prosjekt 1 samtidig som funksjonalitet i sektoren sett under ett opprettholdes på minimum utgangssituasjonen Tiltaket gir verdi for (utvalgte) sluttbrukere Opprinnelig funkjsonalitetsnivå Aktør 1 Aktør 2 Aktør 3 Aktør 4 Etter Prosjekt 1 vil utvalgte brukergrupper få økt funksjonalitet Venter til Prosjekt 2 Økt funksjonell verdi Prosjekt 1 Aktør 1 Aktør 2 Aktør 3 Aktør 4 Hva er det minst mulige omfanget som kan realiseres i Prosjekt 1 K2 K4 K9 K8 Utbredelse av funksjonalitet til Avtalespesialister Nye felleskomponenter for Legemidler Utbredelse av funksjonalitet til Avtalespesialister Nye felleskomponenter for Legemidler Kommunal pleie- og omsorg i utvalgte kommuner Nye felleskomponenter for Legemidler Kommunal pleie- og omsorg i utvalgte kommuner Nye felleskomponenter for Legemidler Alternativt En region i spesialisthelsetjenesten E-helsegruppen, sak 18/

57 Overordnet innretning av konseptene ILLUSTRATIVT Paradigmeskifte Det etableres ny systemarkitektur som reduserer kompleksitet. Liten gjenbruk av systemer, men potensielt høy gjenbruk av infrastruktur og kompetanse Evolusjon Stor grad av gjenbruk av eksisterende systemkomponenter, eksisterende infrastruktur og organisasjoner Null-pluss Forprosjekt, anskaffelse og konfigurasjon 0+ Etablering av ny felles plattform for hele helse- og omsorgstjenesten 8 10 Utbredelse til pilotregion 0+ 8 Utbredelse til alle kommuner og fastleger Etablering av ny felles plattform for kommunal helse- og omsorgstjeneste Videre digitalisering av spesialist 9 2 Utbredelse Fase 2 10 Utbredelse til avtalespesialister 2 Utbredelse til fastleger og legevakt Null-pluss. Systemmessig konsolidering i spesialisthelsetjenesten. Nasjonale felleskomponenter for å kompensere de vesentligste manglene i deling av informasjon 8 Utbredelse Fase 3 Etablering av felles plattform for spesialist K8. En felles nasjonal løsning for hele helse- og omsorgstjenesten 10 K10. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og En felles nasjonal løsning for spesialisthelsetjenesten K9. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og Regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten K4. Regionale løsninger for helse- og 4 omsorgssektoren (med prosess-, kunnskaps- og beslutningsstøtte) Utbredelse til kommunal helse- og omsorgstjeneste K2. Regionale løsninger for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten E-helsegruppen, sak 18/

58 Back-up E-helsegruppen, sak 18/

59 Sentrale begreper Definisjoner Målbilde beskriver ønsket tilstand for IKT innen helse- og omsorgstjenesten. Tiltakets omfang beskriver hva dette tiltaket skal omfatte av løsninger, hvilke aktører som inngår i løsningene, hvilken funksjonalitet som realiseres innen hver løsning og hvilken fag- og organisasjonsutvikling som omfattes. Valgt konsept gir sannsynligvis ikke full oppnåelse av målbilde. Gjennomføringsstrategi beskriver hvordan tiltakets omfang kan realiseres med utgangspunkt i dagens situasjon. Nåsituasjon Tiltakets omfang Gjennomføringsstrategi K Realopsjoner Målbilde Realopsjon beskriver hvilken fleksibilitet og alternativer som foreligger etter at man har realisert tiltaket. 0+ Tid E-helsegruppen, sak 18/

60 ILLUSTRATIVT Et paradigmeskift vil mest sannsynlig innebære et funksjonelt løft Paradigmeskift Det etableres ny systemarkitektur som reduserer kompleksitet. Liten gjenbruk av systemer, men potensielt høy gjenbruk av infrastruktur og kompetanse Evolusjon Stor grad av gjenbruk av eksisterende systemkomponenter, eksisterende infrastruktur og organisasjoner Gartners EHR-generasjon som konseptene baseres på Et stort funksjonalitetsløft fra generasjon 2 til 3 og 4 Systemforvaltning Interoperabilitet Datastrukturer Klinisk beslutningsstøtte Klinisk arbeidsflyt Klinisk dokumentasjon Klinisk fremstilling Plan og oppgaveadministrasjon 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Generasjon 2 Generasjon 3 Generasjon 4 HIMSS målbilde EMRAM: Nivå 7 (av 7) AMBULATORY: Nivå 7 (av 7) CONTINUITY OF CARE: Nivå 7 (av 7) EMRAM: Nivå 5 (av 7) AMBULATORY: Nivå 5 (av 7) CONTINUITY OF CARE: Nivå 4 (av 7) E-helsegruppen, sak 18/

61 Systemmessig dreier tiltaket seg primært om «Tung IKT» Lett IKT Systemer som innoverer Planlagt levetid 1-3 år Dette er sjelden frittstående systemer. Normalt fungerer de sammen med systemene nedenfor. Eksempler Mobile applikasjoner, velferds-teknologi, innovative innbyggertjenester som helse-app er etc. Utvikling og forvaltning Smidig Ofte skreddersøm Ad hoc forvaltning Tung IKT Systemer som differensierer Planlagt levetid 8-10 år Tenderer til å være fokusert på en bestemt avdeling/spesialitet eller en spesifikk virksomhetsprosess og er integrert med de underliggende kjernesystemene. Eksempler Innbyggertjenester, spesialistsystemer, lab, klinisk overvåkningssystemer, etc. Utvikling og forvaltning Smidig og vannfall Systemer/ komponenter med beste funksjonalitet velges ofte, og integreres Mer strømlinjeformet forvaltning Systemer som arkiverer Planlagt levetid år Understøtter kjerne prosessene og transaksjonene i virksomheten og forvalter kjernedataene. Systemene er ofte tilgjengelig som ferdigintegrerte standard pakker (suiter). Eksempler ERP, SCM, CRM og EPJ/PAS, samhandlingsløsninger. Utvikling og forvaltning Vannfall Konfigurering av standardpakke Helhetlig og strukturert forvaltning E-helsegruppen, sak 18/

62 Det går et hovedskille mellom konsepter som representerer en evolusjon fra dagens situasjon der mange systemer integreres for å gi en felles løsning og konsepter som innebærer et skifte av løsningsstrategi (paradigmeskift) med vesentlig færre systemer med større funksjonell dekning Konsepter som tar utgangspunkt i de regionale løsningene i spesialisthelsetjenesten og er en evolusjon fra dagens situasjon og nullpluss: K2. Regionale løsninger for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Regionale løsningene i spesialisthelsetjenesten videreutvikles og utbredes for å kunne integrere allmennlege-tjenesten (fastleger og legevakt) og avtalespesialister Utvalgte aktører konsoliderer på virksomhetsnivå og videreutvikler systemstøtte for å kunne håndtere tett integrasjon Ny samhandlings- og delingsløsning med kommunenes omsorgstjeneste og øvrige helsetjenester, samt for å håndtere kommunikasjon på tvers av regioner. K4. Regionale løsninger for helse- og omsorgssektoren Regionale løsningene i spesialisthelsetjenesten videreutvikles og utbredes for å kunne integrere avtalespesialister og kommunale helse- og omsorgstjenester Utvalgte aktører konsoliderer på virksomhetsnivå og videreutvikler systemstøtte for å kunne håndtere tett integrasjon med Ny samhandlings- og delingsløsning for å håndtere kommunikasjon på tvers av regioner. Nasjonale konsepter som innebærer et skifte av løsningsstrategi (paradigmeskift) med vesentlig færre systemer med større funksjonell dekning. K9: Én felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og Regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten. Etablering av én felles nasjonal løsning som omfatter kommunale helse- og omsorgstjenester basert på systemer som oppfyller Gartner generasjon 4 kriteria Regionale løsninger (4 stk) for spesialisthelsetjenesten basert på systemmessig paradigmeskift mot suitebaserte løsninger som oppfyller generasjon 4 kriteria Ny samhandlings- og delingsløsning for å ivareta samhandling mellom kommunale helse- og omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenesten K8: En felles nasjonal løsning for hele helse- og omsorgstjenesten Etablering av én felles nasjonal løsning som omfatter hele helse- og omsorgstjenesten Systemmessig paradigmeskift mot standardpakke (suitebaserte) systemer som oppfyller Gartner generasjon 4 kriteria Utvalgte aktører konsoliderer på virksomhetsnivå og videreutvikler systemstøtte for å kunne håndtere tett integrasjon Ny samhandlings- og delingsløsning for å håndtere kommunikasjon mot aktører som ikke bruker felles løsning E-helsegruppen, sak 18/

63 Utredningen har i fremskrivning av direkte IKT-kostnader lagt til grunn følgende forutsetninger Del av helsetjenesten Grunnlag for fremskrivning av nullalternativet Kommunesektoren Beregnet basert på sekundærdata som også ble benyttet ifm. «IKT utfordringsbilde» Ca. 30 % av totale IKT-kostnader er knyttet til helsetjenesten (andel beregnet per kommune) Ikke hensyntatt større re-investeringer selv om mange IKT-systemer i 2015 har levetid på år+ Ikke hensyntatt ev. økte kostnader til anskaffelse og integrasjon som følge av endringer i kommunestruktur Spesialisthelsetjenesten Eksisterende økonomiske langtidsplaner og innspill fra IKT-ledelsen Drift- og forvaltningskostnader er eksklusiv avskrivninger Lavere andel nyinvesteringer i sammenlignet med Forventede investeringer gir 15 % økning i drift- og forvaltningskostnader (av investeringsbeløpet, ekskl. avskrivninger) Omfatter kun direkte IKT-kostnader, ikke kostnader til foretakenes mottaks- og innføringsprosjekter Forutsetter at nye sykehus får standard, regional løsning og at øvrige IKT-investeringer er del av bygg-entreprise Omfatter ikke medisin-teknisk utstyr (MTU) Fastleger og avtalespes. Norsk Helsenett SF Helsedirektoratet Folkehelseinstituttet Beregning basert på sekundærdata som også ble benyttet ifm. «IKT utfordringsbilde». Kun medregnet direkte statlige tilskudd, øvrige kostnader inngår i ramme hos NHNs brukere Ikke hensyntatt planer som ikke har fått bevilgning for gjennomføring Ikke hensyntatt fordi det antas å være begrenset adresserbart E-helsegruppen, sak 18/

64 For Spesialisthelsetjenesten slutter de økonomiske langtidsplanene i For den resterende perioden er det i dialog med RHF-ene antatt et «normalt investeringsnivå» og tilhørende økning i drift- og forvaltningskostnader (15 % av investeringskostnad). Forholdet mellom investeringer og økning i driftskostnader ekskl. avskriv. 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Historisk ( ) ØLP-Periode ( ) Forutsetning ( ) HEMIT 24 % 9 % 15 % HN IKT 22 % 3 % 15 % SP IKT 21 % 6 % 15 % HV IKT 19 % 14 % 15 % Forklaring: Historisk ( ) har investeringer generert om lag 20 % økning i driftskostnader ekskl. avskrivinger i RHF-ene. I planperioden frem mot 2020 ligger det forutsetninger om en vesentlig lavere vekst i driftskostnader. Dette kan skyldes at de regionale IKT-organisasjonene har budsjettert med gevinster, men også at investeringene i større grad enn tidligere er reinvesteringer og konsolideringer som ikke øker kostnadene til drift og forvaltning. For den resterende perioden ( ) er det forutsatt at veksten i drift- og forvaltningskostnader ekskl. avskrivinger vil ligge på 15 %. E-helsegruppen, sak 18/

65 MNOK I Helse Nord RHF er de totale kostnadene estimert til 14 milliarder NOK for perioden IKT-Kostnader i Helse Nord System Regionalt konsolidert (i RHF) EPJ/PAS Mulig utbredelse etter 2020 Utbredelse / integrasjon Avt.spes. Fastlege Kommune Ingen planer Ingen planer Kurve 2019 Ingen planer Ingen planer Ingen planer Lab Rekv. (2016) Ingen planer Røntgen 2015 Ingen planer Ingen planer Ingen planer 0 Driftskostnader Investeringer IKT-investeringer i Helse Nord tar utgangspunkt i Styresak Plan I tillegg er det lagt til grunn en grunninvestering på 30 MNOK årlig basert på aktivitetsnivå i regionen og prosjekter i tidligfase etter dialog med Helse Nord RHF. E-helsegruppen, sak 18/

66 MNOK I Helse Midt-Norge RHF er de totale kostnadene estimert til 37 milliarder NOK for perioden IKT-Kostnader i Helse Midt-Norge System -Oppsummert tilstand basert på eksisterende planer- EPJ/PAS, inkl. kurve Regionalt konsolidert (i RHF) 2021 Mulig integrasjon/ felles løsning Utbredelse / integrasjon Avt.spes. Fastlege Kommune Mulig integrasjon/felles løsning Lab 2021 Ingen planer Ingen planer Ingen planer Røntgen 2017 Ingen planer Ingen planer Ingen planer Driftskostnader Investeringer E-helsegruppen, sak 18/

67 MNOK I Helse Vest RHF er de totale kostnadene estimert til 36 milliarder NOK for perioden IKT-Kostnader i Helse Vest System -Oppsummert tilstand basert på eksisterende planer- Regionalt konsolidert (i RHF) EPJ/PAS 2015 Mulig utbredelse etter 2020 Utbredelse / integrasjon Avt.spes. Fastlege Kommune Ingen planer Ingen planer Kurve 2017 Ingen planer Ingen planer Ingen planer Lab 2018 Rekv. (2017) Ingen planer Røntgen 2017 Ingen planer Ingen planer Ingen planer Driftskostnader Investeringer E-helsegruppen, sak 18/

68 MNOK I Helse Sør-Øst RHF er de totale kostnadene estimert til 111 milliarder NOK for perioden IKT-Kostnader i Helse Sør-Øst Oppsummert tilstand basert på eksisterende planer System Regionalt konsollidert (i RHF) Utbredelse / integrasjon Avt.spes. Fastlege Kommune 3000 EPJ/PAS 2020 Mulig utbredelse etter 2020 Ingen planer Ingen planer 2000 Kurve 2020 Ingen planer Ingen planer Ingen planer Lab 2020 Rekv. (2017) Rekv. (2017) Rekv. (2017) 1000 Røntgen 2020 Ingen planer Ingen planer Ingen planer 0 Driftskostnader Investeringer E-helsegruppen, sak 18/

69 ILLUSTRATIVT I konseptene 8 og 9 defineres det funksjonelle ambisjonsnivået av behov og krav og det som er tilgjengelig i leverandørmarkedet K9: Én felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og Regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten. K8: En felles nasjonal løsning for hele helse- og omsorgstjenesten A. Samhandlingsmodeller A. Samhandlingsmodeller C. Konsolidering av informasjon og IKT-løsninger C. Konsolidering av informasjon og IKT-løsninger B. Funksjonalitet for helsepersonell (Mål 1) B. Funksjonalitet for helsepersonell (Mål 1) D. Funksjonalitet for innbyggertjenester (Mål 2) D. Funksjonalitet for innbyggertjenester (Mål 2) E. Informasjonstilgang til sekundærbruk (Mål 3) E. Informasjonstilgang til sekundærbruk (Mål 3) E-helsegruppen, sak 18/

70 I utgangspunktet er det samme funksjonelle ambisjonsnivået satt for konsept 4 som for konsept 8. Et sentralt spørsmål er om gjeldende løsningsstrategi reelt vil gjøre det mulig å oppnå dette ambisjonsnivået ILLUSTRATIVT K2. Regionale løsninger for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten. K4. Regionale løsninger for helse- og omsorgssektoren A. Samhandlingsmodeller A. Samhandlingsmodeller C. Konsolidering av informasjon og IKT-løsninger B. Funksjonalitet for helsepersonell (Mål 1) D. Funksjonalitet for innbyggertjenester (Mål 2) 1 2 3? C. Konsolidering av informasjon og IKT-løsninger B. Funksjonalitet for helsepersonell (Mål 1) D. Funksjonalitet for innbyggertjenester (Mål 2) 1 2 3? ? E. Informasjonstilgang til sekundærbruk (Mål 3) E. Informasjonstilgang til sekundærbruk (Mål 3) E-helsegruppen, sak 18/

71 Sak 18/15 Utredningen av Én innbygger - én journal Forslag til vedtak: E-helsegruppen tar saken til orientering, og ber om at innspill fremkommet i møtet tas med i det videre arbeidet. Tema for presentasjonen

72 Styrket gjennomføringsevne for IKT-utvikling i helse- og omsorgssektoren Møte i E-helsegruppen, sak 19/15 Oslo, 23. juni 2015

73 Innledning Formelle styrings- og beslutningsprosesser, finansieringsmodeller og lov/forskrift er sterke virkemidler. Dialog, god prosess og gjensidig tillit er fortsatt sentrale fundament for et godt og velfungerende samarbeide på tvers av aktørene. Innføring av mer formaliserte modeller må skje gradvis og aller helst være basert på at en velfungerende og akseptert praksis går over til å bli formalisert

74 Plan og gjennomførte møter Aktivitet Informasjonsinnhenting Løsningshypoteser Nåsituasjonsbeskrivelser Mål Vurdering av virkemidler Anbefalinger Innspill og forankring Godkjenning og forankring Spes.helse.tj./NHN Kommunesektor DNLF Difi NUIT K10 KS Hovedstyre SG EIEJ HDIR ref gruppe HDIR EHLM HDIR LM KMD HOD jan feb mar apr mai jun jul

75 Prinsipper for nasjonal styring av e-helse Nasjonal IKT-strategi og -utvikling besluttes i nasjonale fora Nasjonalt ehelse styre Strategiutvalg Fagutvalg UTKAST Regionale og lokale IKT behov løses nasjonalt der dette er formålstjenlig og av samfunnsøkonomisk interesse Rolledelingen skal reflektere en mest mulig entydig plassering av oppgaver, ansvar og myndighet Virksomheter Premissgiver IKT leverandør Virksomhetssiden med tjenesteproduksjonen skal ha eierskap til nasjonale løsninger RHF Kommune Helse forvaltningen Forvaltning Systemeier Forvaltningsråd Utvikling Prosjekteier Prosjekt Realisering av nasjonal IKT strategi skal utnytte virksomhetenes eksisterende kompetanse og kapasitet

76 9 Det etableres en finansieringsmodell som styrker gjennomføringsevnen gjennom å differensiere finansiering etter type aktivitet. 76 Hovedanbefalinger for å styrke gjennomføringsevnen 1 IKT skal være en integrert del av all utredning og politikkutforming som berører helse- og omsorgstjenesten gjennom at HOD i sine utredningsoppdrag stiller krav til at muligheter og konsekvenser innen IKT beskrives. UTKAST 2 For å sikre nasjonal styring av ehelse med involvering av aktørene etableres et «ehelse styre» for helse- og omsorgssektoren med formaliserte fullmakter og forpliktende deltagelse. To underutvalg understøtter styret etter tildelt mandat og fullmakter (Strategiutvalget og Fagutvalget). 3 For å sikre forankrede og gode faglige beslutninger oppretter e-helsestyret et fagutvalg for helsefag, arkitektur og standarder (Fagutvalget). 4 Nasjonal porteføljestyring tas i bruk for å sikre at de riktige prosjektene startes og følges opp for å realisere vedtatt strategi, handlingsplan og mål. 5 Nasjonale prosjekter skal ha en nasjonal prosjekteier og gjennomføres i henhold til Difis Prosjektveiviser. 6 Nasjonal forvaltningsstyring etableres med en systemeier og et forvaltningsråd med representanter fra aktørene. Like forvaltningsprosesser for nasjonale fellesløsninger. 7 Nasjonal e-helsestrategi med fireårige rullerende handlingsplaner formaliseres og oppdateres årlig relatert til øvrige plansykluser for helse- og omsorgssektoren. 8 Gjennomføring av nasjonal e-helsestrategi sikres formelt gjennom sterkere styring i linjen fra HOD og ved forskrift for de utenfor linjen. IKT-krav tas inn i avtale med tjenesteytende virksomheter på avtale med det offentlige.

77 UTKAST 1. IKT skal være en integrert del av all utredning og politikkutforming som berører helse- og omsorgstjenesten gjennom at HOD i sine utredningsoppdrag stiller krav til at muligheter og konsekvenser innen IKT beskrives. De aller fleste oppgaver og funksjoner som utføres av helse- og omsorgstjenesten og den sentrale helseforvaltningen innebærer en eller annen bruk av IKT. Fagavdelinger i HOD og de fagmiljøer HOD benytter i utredninger må derfor sikre at IKT tas inn i tidlig fase av alle utredninger som innebærer endringer i helse- og omsorgssektoren. Innføring: Fra

78 Direktoratet for ehelse etableres fra 2016 «Det er behov for en bedre organisering og en sterkere nasjonal styring av e-helsefeltet i helse- og omsorgssektoren. Ved å opprette et eget direktorat skal den nasjonale styringen, gjennomføringskraften og implementeringen av nye løsninger styrkes»*. Ansvar: Styring, gjennomføring og forvaltning av nasjonale IKT-prosjekter. Forvaltning og utvikling av lover og forskrifter, kodeverk, terminologi og IKT standarder. Anbefalt prinsipp for styring e-helse: Nasjonal IKT strategi og -utvikling skal besluttes i nasjonale fora. Dette for å sikre relevans, forankring og forpliktelse blant aktørene. UTKAST Direktoratet for ehelse får i oppdrag å etablere et ehelse styre som et innstillende beslutningsorgan med representanter fra aktørene i sektoren. Det nasjonale ansvaret og fullmaktene til Direktoratet for ehelse kan da utøves gjennom beslutninger forankret hos kommunale og statlige aktører i helse- og omsorgstjenesten. Det nye direktoratet styrker sin kapasitet og kompetanse til å saksutrede, prosessere, behandle og iverksette saker i de nasjonale fora (sekretariat). * Informasjonsskriv til etatene datert

79 2. For å sikre nasjonal styring av ehelse med involvering av aktørene etableres et «ehelse styre» for helse- og omsorgssektoren med formaliserte fullmakter og forpliktende deltagelse. To underutvalg understøtter styret etter tildelt mandat og fullmakter (Strategiutvalget og Fagutvalget). UTKAST Strategiutvalget ehelse strategi og handlingsplan, porteføljestyring, forvaltningsstyring HOD Direktoratet for ehelse ehelse styre Fagutvalget ehelse helsefag, arkitektur, standarder E-helsestyret skal bidra til at en samlet sektor gir råd til strategi- og politikkutforming på e-helseområdet, samt være et styre for gjennomføringen av vedtatt politikk. Direktoratet for e-helse utøver sitt ansvar og sine fullmakter gjennom å følge fellesbeslutninger tatt i ehelse styret. Ved en eventuell uenighet i styret anbefales en praksis der saken enten stanses eller sendes til HOD for beslutning (ikke tekniske løsningsbeslutninger). Mandatet for styret anbefales forankret i et regelverk (lov/forskrift) slik at det gis et hjemmelsgrunnlag for å kunne forplikte kommunesiden mht. ehelse styrets beslutninger. Staten benytter styringslinjene og styrer i egen del av helse- og omsorgssektoren i kraft av sin instruksjonsmyndighet. Styret oppretter to underutvalg som gis mandat og delegerte fullmakter. Sammensetting av et e-helse styre skal representere en «samstyring» og lederskapet bør rulleres mellom statlige og kommunale representanter: KS får et formelt mandat til å utpeke representanter fra kommunene. I tillegg sitter administrerende direktør fra KS i styret. Administrerende direktører fra RHFene. Helsedirektøren, direktør for FHI og direktør i Direktoratet for e-helse. Representanter fra pasient- og brukerforeninger. Direktoratet for e-helse utøver sekretariats rollen for styret og utvalg

80 UTKAST 2. Stegvis innføring av ehelse styre Strategiutvalget ehelse strategi og handlingsplan, porteføljestyring, forvaltningsstyring HOD Direktoratet for ehelse ehelse styre Fagutvalget ehelse helsefag, arkitektur, standarder 2016: «Nasjonal e-helse» - omfatter etablert treårig nasjonal handlingsplan Etablere e-helse styret som et rådgivende organ, utarbeide mandat «Overtar» som styringsgruppe for utredningen E-helsegruppemøtet endres til et halvårlig informasjonsmøte? NUFA går over til å bli Fagutvalget, NUIT blir Strategiutvalget mandat og representasjon revideres Aktørenes strategi og planer deles, strategiske/større investeringsbehov vurderes i en nasjonal kontekst (besluttes lokalt) Etablere nasjonal e-helse strategi og oppdatere nasjonal handlingsplan basert på konseptvalg og gjennomføringsplan EIEJ Hjemmelsgrunnlag og ansvarsposisjoner utredes. 2018: «Nasjonal e-helse» - omfatter revidert strategi og handlingsplan Strategiske/større investeringsbehov besluttes i en nasjonal kontekst Hjemmelsgrunnlag for e-helse styret etableres basert på behov og etablert praksis

81 3. For å sikre forankrede og gode faglige beslutninger oppretter e-helsestyret et fagutvalg for helsefag, arkitektur og standarder (Fagutvalget). Innstille på nasjonale retningslinjer, samt ha en strategisk og kvalitetssikrende rolle: overordnet prioritering av helsefaglige behov; nasjonale retningslinjer for arkitekturprinsipper og referansearkitekturer for prioriterte områder behandle forslag om utvikling av nye standarder, herunder kodeverk og terminologi. Kan foreslå nye nasjonale prosjekter til prioritering i porteføljestyret. UTKAST Innføring 2016: NUFA går over til å bli Fagutvalget mandat og representasjon revideres

82 Sak 19/15 Styrket gjennomføringsevne for IKT-utvikling i helse- og omsorgstjenesten Forslag til vedtak: E-helsegruppen tar saken til orientering. Tema for presentasjonen

83 Sak 20/15 Nasjonalt velferdsteknologiprogram Tema for presentasjonen

84 VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET Astrid Nyeng Prosjektleder/ass programleder nasjonalt velferdsteknologiprogram, Helsedirektoratet

85 FORMÅL «Ved programmets avslutning er velferdsteknologiske løsninger integrert og ønsket i helse- og omsorgssektoren. Det er etablert mer fleksible og brukervennlige tjenester og realisert økonomiske og kvalitative gevinster» Velferdsteknologiske løsninger er utviklet, tilgjengelig og aktivt tatt i bruk slik at mennesker med helsemessige utfordringer kan gis Mulighet til selv å mestre eget liv og helse best mulig Trygghet til å kunne bo i egen bolig lengst mulig Mulighet til aktive sosiale liv og ha god kontakt med familie og andre Tittel/ tema

86 ORGANISERING Styringsgruppe Programeier Kontaktutvalg næringsliv Ref.gruppe Programleder Sekretariat Forskningskoordinator Tjenesteutvikling og utprøving Arkitektur og infrastruktur Innføring og spredning Trygghets- og mestringsoppdraget M-helse oppdraget Oppdraget for avstandsoppfølging av personer med kronisk sykdom Tema for presentasjonen

87 3 NASJONALE VELFERDSTEKNOLOGISKE SATSINGER SOM SEES I SAMMENHENG OG DER SYNERGIEFFEKTER TAS UT Trygghet og mestring i hjemmet 31 utviklingskommuner Spredningsfase fra medio 2017 Avstandsoppfølging av personer med kroniske sykdommer personer Min 4 fylker M-helseprosjekt WHO/ITU-prosjekt Nasjonal spredning av noen få løsninger TJENESTEINNOVASJON - KOMPETANSE GEVINSTREALISERING - INFRASTRUKTUR

88 TJENESTEINNOVASJON OG UTPRØVINGSARBEIDET PRØVE UT OG UTVIKLE VELFERDSTEKNOLOGISKE LØSNINGER 31 utviklingskommuner Teknologier som prøves ut: Trygghetspakker og oppfølgingstjeneste Lokaliseringsteknologi Elektroniske medisindispensere Fallalarm Tilsyn på natt med teknologistøtte Elektroniske dørlåser Elektronisk ruteplanlegging i hjemmebaserte tjenester Sykehjem/boliger med heldøgns tjenester, sykesignalanlegg m.m. Responssenter/Helsevakt Metodikk Samveis veikart for innovasjon og velferdsteknologi Følgeforskning Gevinstrealiseringsplaner Resultatmålinger Vestre Toten/Søndre Land Østre Agder Lister regionen Stavanger kommune Bergen kommune Lindås kommune Stord kommune Trondheim kommune Fredrikstad kommune Sarpsborg kommune Værnes regionen Tromsø kommune Oslo kommune Bærum kommune Drammen kommune Horten kommune Skien kommune Larvik

89 TJENESTEINNOVASJON OG UTPRØVINGSARBEIDET MIDTVEISRESULTATER FRA HELSENETTVERK LISTER Forskningsspørsmål: Hvilken effekt har velferdsteknologi for brukere og pårørende for å opprettholde eller forbedre livskvaliteten? 120 trygghetspakker i drift 2014 planlegger i % robot støvsuger 30% apper (m-helse) 16% smarhus løsninger 16% GPS og andre typer Brukere med somatiske og psykiske helseutfordringer: 50/50 Fordeling: 4% < 18 år, 63% 18-67år, 33%> 67år Noen kvalitative gevinster: Mindre inngripende tiltak, økt trygghet, ro, riktig medisinering Økonomiske gevinster: Omsatte gevinster 0,35 mill - Penger spart 1,5 mill Unngåtte utgifter 3,8 mill Tittel/ tema

90 TJENESTEINNOVASJON OG UTPRØVINGSARBEIDET MIDTVEISRESULTATER FRA 4 BYDELER I OSLO Tittel/ tema

91 OPPFØLGING PÅ AVSTAND AV PERSONER MED KRONISKE SYKDOMMER Nytt oppdrag i Ramme 28,1 mill. kr. Utprøvingsområder valgt: Oslo kommune ulike sykdomsgrupper: 200 brukere (pågår) Trondheim kommune andre sykdomsgrupper enn KOLS: 200 brukere Stavanger kommune/helseforetaket: KOLS med flere diagnoser: 100 brukere Sarpsborg kommune: 150 brukere med privat responssenter (ikke valgt) Fellesprosjekt med m-helseprosjektet: Stavanger: Frisklivsentral online knyttet til personer med kroniske sykdommer. Utviklingspartner: Changetech AS Mål om 200 brukere ved utgangen av 2015 og 650 brukere ved utgangen av Følgeforskning og utviklingsstøtte Behov for målbare registreringer av konsultasjoner m.m. i begge nivå - utfordring Tittel/ tema

92 ARKITEKTUR- OG INFRASTRUKTURARBEIDET Arbeidet konsentreres nå om en overordnet referansearkitektur og krav til en responssenterløsning. Foreløpige anbefalinger offentliggjøres i desember Pilotering av anbefalingene skjer i 2016 gitt at det gis bevilgning over Statsbudsjettet til dette. Piloteringen vil skje i samarbeid med Trondheim kommune

93 NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET Tittel/ tema

Kommunesektorens organisering av digitaliseringsområdet i framtida? - livet etter KommIT som program

Kommunesektorens organisering av digitaliseringsområdet i framtida? - livet etter KommIT som program Kommunesektorens organisering av digitaliseringsområdet i framtida? - livet etter KommIT som program KS digitaliseringsarbeid Digitaliseringsstrategi for kommunesektoren KS interessepolitiske posisjoner

Detaljer

Nasjonal direktørsamling e-helse på nasjonalt nivå

Nasjonal direktørsamling e-helse på nasjonalt nivå Nasjonal direktørsamling e-helse på nasjonalt nivå Christine Bergland Bodø, 24. juni 2015 historikk 2005 Oppstart e-resept 2008 Oppstart meldingsløftet 2009 Automatisk frikort 2010 Etablering av divisjon

Detaljer

E-helse - på kort og lang sikt

E-helse - på kort og lang sikt E-helse - på kort og lang sikt Irene Olaussen, Seniorrådgiver Helsedirektoratet Alnabru, 12.10.2015 Norge var tidlig ute med digitalisering i helse- og omsorgssektoren Siden 2010 er viktige nasjonale fora

Detaljer

Status utredningen. Én innbygger én journal

Status utredningen. Én innbygger én journal Status utredningen Én innbygger én journal Meld. St. 9 (2012-2013) definerer tre mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

E-helse i et norsk perspektiv

E-helse i et norsk perspektiv E-helse i et norsk perspektiv Christine Bergland Direktoratet for e-helse FORUM 8. januar 2016 Bakgrunn Helsesektoren består av 17.000 aktører fordelt på fire regionale helseforetak og 428 kommuner Behov

Detaljer

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014 Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet 11.Desember 2014 IKT-infrastruktur Overordnede og felleskomponenter helsepolitiske mål Pasientsikkerhet Kvalitet Tilgjengelighet Brukerorientert Samhandling

Detaljer

Utredning av «Én innbygger én journal» Juni 2015

Utredning av «Én innbygger én journal» Juni 2015 Utredning av «Én innbygger én journal» Juni 2015 En rekke meldinger og rapporter har definert ambisjonsnivået for e-helse og elektronisk samhandling 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Meld. St. 9 definerer

Detaljer

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Agenda 1. Bakgrunn 2 Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 2 «Én innbygger én journal» REGJERINGENS

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Én innbygger én journal» og status for e-helse

Én innbygger én journal» og status for e-helse Én innbygger én journal» og status for e-helse Helse-Norge skal samles på felles løsninger mange prosjekter er i gang, klarer vi å samle disse? Hvilke endringer står medisinsk kontorfaglig helsepersonell

Detaljer

E-helse muligheter og forutsetninger i det nasjonale perspektivet

E-helse muligheter og forutsetninger i det nasjonale perspektivet E-helse muligheter og forutsetninger i det nasjonale perspektivet NSFs e-helsekonferanse 17. februar 2017 Roar Olsen, divisjonsdirektør Strategi Direktoratet for e-helse sine to roller Myndighet Sørge

Detaljer

Visjoner for utvikling av IKTsystemer. mot år Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk

Visjoner for utvikling av IKTsystemer. mot år Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk Visjoner for utvikling av IKTsystemer i Helse-Norge fram mot år 2030 Lars Moen, Virksomhetsarkitekt, divisjon Strategi 2030?? Difficult to see. Always

Detaljer

Internasjonale erfaringer i nasjonale e-helse prosjekter hva kan Norge lære av andre land i arbeidet med Én innbygger Én journal

Internasjonale erfaringer i nasjonale e-helse prosjekter hva kan Norge lære av andre land i arbeidet med Én innbygger Én journal Internasjonale erfaringer i nasjonale e-helse prosjekter hva kan Norge lære av andre land i arbeidet med Én innbygger Én journal Irene Olaussen, Seniorrådgiver Helsedirektoratet Nyborg strand, 7.10.2015

Detaljer

Nasjonalt e-helsestyre

Nasjonalt e-helsestyre Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 1/16 12.02.2016 9/16 Beslutning Fra Saksbehandler Christine Bergland Bodil Rabben Forvaltningsstyring av nasjonale løsninger og oppstart av pilot for

Detaljer

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Digitalisering og deling i kommunal sektor Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

Nasjonalt e-helsestyre

Nasjonalt e-helsestyre Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 1/16 11.02.2016 2/16 Godkjenning Fra Saksbehandler Christine Bergland Inga Nordberg Konstituering av Nasjonalt e-helsestyre Forslag til vedtak Nasjonalt

Detaljer

«Én innbygger én journal» 29. januar 2017

«Én innbygger én journal» 29. januar 2017 «Én innbygger én journal» 29. januar 2017 «Én innbygger én journal» Meld. St. nr. 9 (2012-2013), «Én innbygger én journal» En felles, nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, prosesstøtte og pasient-/

Detaljer

Referat fra møte 23.juni 2015.

Referat fra møte 23.juni 2015. Referat fra møte 23.juni 2015. Formål Møte i E-helsegruppen Dato, sted Tirsdag 23.juni 2015 kl. 12.00-15.00, Universitetsgata 2, møterom 206 Deltakere Bjørn-Inge Larsen (leder) Jan Hjelle Kommunal- og

Detaljer

Styringsmodellar for auka gjennomføringsevne

Styringsmodellar for auka gjennomføringsevne Styringsmodellar for auka gjennomføringsevne EHiN, Oslo, 9. november 2015 Herlof Nilssen Adm. dir. Helse Vest RHF Styreleiar Helse Vest IKT AS Styreleiar Nasjonal IKT HF Styremedlem Norsk Helsenett SF

Detaljer

E-helse og legemidler

E-helse og legemidler E-helse og legemidler - status og det langsiktige målbildet v/pia Braathen Schønfeldt Agenda Hva sier "En innbygger en journal" om ambisjonene på legemiddelfeltet? Kort om bakgrunn, oppdrag og prosess

Detaljer

Nasjonalt e-helsestyre

Nasjonalt e-helsestyre Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 1/16 11.02.2016 7/16 Orientering Fra Saksbehandler Christine Bergland Inga Nordberg Formål for NUIT og NUFA Forslag til vedtak Nasjonalt e-helsestyre

Detaljer

Styrket gjennomføringsevne innen IKT

Styrket gjennomføringsevne innen IKT Styrket gjennomføringsevne innen IKT Roar Olsen EHiN 09. november 2015 Helse- og omsorgssektoren to styringslinjer og mange aktører gir udordringer i samhandlingen rundt pasienten. IKT et virkemiddel for

Detaljer

CHRISTINE BERGLAND DIREKTØR FOR DIREKTORATET E-HELSE ET ENKLERE HELSE-NORGE

CHRISTINE BERGLAND DIREKTØR FOR DIREKTORATET E-HELSE ET ENKLERE HELSE-NORGE CHRISTINE BERGLAND DIREKTØR FOR DIREKTORATET E-HELSE ET ENKLERE HELSE-NORGE Et enklere helse-norge 1. Juni 2016 Christine Bergland Direktør Etablering av direktoratet for e-helse Bakgrunn Helsesektoren

Detaljer

Kommunesektorens felles satsning på IKT. NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Kommunesektorens felles satsning på IKT. NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering Kommunesektorens felles satsning på IKT NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering Hvorfor en samordnet IKT-utvikling? Fordi det handler om å levere gode

Detaljer

Frokostmøte Difi Gjennomføring av IKT-prosjekter i staten

Frokostmøte Difi Gjennomføring av IKT-prosjekter i staten Frokostmøte Difi Gjennomføring av IKT-prosjekter i staten Christine Bergland Oslo, 14. september 2015 Noen suksesskriterier Styring Styringsmodell for prosjektet som henger sammen med styring av virksomheten

Detaljer

Utredning av «Én innbygger én journal»

Utredning av «Én innbygger én journal» Utredning av «Én innbygger én journal» Mai 2015 En rekke meldinger og rapporter har definert ambisjonsnivået for e-helse og elektronisk samhandling 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Meld. St. 9 definerer tre

Detaljer

Nasjonal styringsmodell og e-helsestrategi Hilde Lyngstad Avdelingsdirektør

Nasjonal styringsmodell og e-helsestrategi Hilde Lyngstad Avdelingsdirektør Nasjonal styringsmodell og e-helsestrategi 2017-2022 Hilde Lyngstad Avdelingsdirektør Nasjonal styringsmodell Nasjonal styringsmodell for e-helse og overordnede myndighet og roller Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

- Styring av IKT i kommunene - Betraktninger om styringsmessige implikasjoner av EIEJ

- Styring av IKT i kommunene - Betraktninger om styringsmessige implikasjoner av EIEJ Er samstyring svaret? - Styring av IKT i kommunene - Betraktninger om styringsmessige implikasjoner av EIEJ Tone Marie Nybø Solheim, kons Områdedirektør forskning, innovasjon og digitalisering Innbyggerforventninger.l

Detaljer

Samordning av IKT-utviklingen i kommunesektoren. Line Richardsen Fagleder KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Samordning av IKT-utviklingen i kommunesektoren. Line Richardsen Fagleder KS Forskning, innovasjon og digitalisering Samordning av IKT-utviklingen i kommunesektoren Line Richardsen Fagleder KS Forskning, innovasjon og digitalisering Målet Levere gode tjenester via elektroniske kanaler Profesjonell og tydelig bestiller

Detaljer

Orienteringsmøte til leverandører

Orienteringsmøte til leverandører Orienteringsmøte til leverandører Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) 11.November 2013, Radisson Blu Plaza Hotell Program Kl. 11.30 Servering av enkel lunsj Kl. 11.50

Detaljer

Nasjonal strategi for ehelse. Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet

Nasjonal strategi for ehelse. Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet Nasjonal strategi for ehelse Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet Noen store nasjonale satsninger på ehelse Kjernejournal Helseportal eresept Helsekort for gravide Automatisk

Detaljer

Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten. Gisle Fauskanger Adm. Dir. Nasjonal IKT HF

Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten. Gisle Fauskanger Adm. Dir. Nasjonal IKT HF Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten Gisle Fauskanger Adm. Dir. Nasjonal IKT HF Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten Status Nasjonal IKT Samarbeidsområder Ny

Detaljer

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse Bjørn Astad Gardermoen, 9. februar 2012 Bakgrunn Innst. 212 S (2009-2010) Det tas sikte på å legge frem stortingsmelding om helsetjenester i en

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Referat fra møte 22.oktober 2015.

Referat fra møte 22.oktober 2015. Referat fra møte 22.oktober 2015. Formål Møte i Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) Dato, sted Torsdag 22.oktober 2015 kl. 10.00 14.00 s lokaler, møterom 206 Deltakere

Detaljer

Status i Norge: Arbeid med kodeverk og terminologi. Status, leveranser og målbilde Helse- og kvalitetsregisterkonferansen, 10.

Status i Norge: Arbeid med kodeverk og terminologi. Status, leveranser og målbilde Helse- og kvalitetsregisterkonferansen, 10. Status i Norge: Arbeid med kodeverk og terminologi Status, leveranser og målbilde Helse- og kvalitetsregisterkonferansen, 10. mars 2016 Agenda Bakgrunn og status Målbilde for 2020 Leveranser 2016 Bakgrunn:

Detaljer

Én innbygger én journal

Én innbygger én journal Én innbygger én journal Seniorrådgiver Kirsten Petersen, avdeling e-helse. Desember 2013 Det overordnede utfordringsbildet er kjent Hovedutfordringer beskrevet i Meld. St. 9 Papir med strøm dagens løsning

Detaljer

Framtidig satsing mellom kommunar og sjukehus - Ansvar hjå aktørane

Framtidig satsing mellom kommunar og sjukehus - Ansvar hjå aktørane Framtidig satsing mellom kommunar og sjukehus - Ansvar hjå aktørane Christine Bergland Direktoratet for e-helse Toppledermøte Bergen 21. januar 2016 Bakgrunn Helsesektoren består av 17.000 aktører fordelt

Detaljer

Sundheds- og Ældreudvalget SUU Alm.del Bilag 406 Offentligt. Velkommen! Roar Olsen, divisjonsdirektør Strategi

Sundheds- og Ældreudvalget SUU Alm.del Bilag 406 Offentligt. Velkommen! Roar Olsen, divisjonsdirektør Strategi Sundheds- og Ældreudvalget 2015-16 SUU Alm.del Bilag 406 Offentligt Velkommen! Roar Olsen, divisjonsdirektør Strategi 07.01 2016 Et enklere helse-norge Bakgrunn Helsesektoren består av 17.000 aktører fordelt

Detaljer

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Bergen 14. oktober 2009 Demografi eldrebølgen Antall personer over 67 og over. Registrert 1950-2002 og framskrevet 2003-2050 2007 2015 2025 2 3 4 Samhandling

Detaljer

Helseregionenes samhandlingsmodell og strategi. Line Andreassen Sæle, Nasjonal IKT HF

Helseregionenes samhandlingsmodell og strategi. Line Andreassen Sæle, Nasjonal IKT HF Helseregionenes samhandlingsmodell og strategi Line Andreassen Sæle, Nasjonal IKT HF Om Line Andreassen Sæle Virksomhetsarkitekt i Nasjonal IKT HF Leder HL7 Norway Co-chair Patient Administration Work

Detaljer

Referat fra møte 5.mars 2015.

Referat fra møte 5.mars 2015. Referat fra møte 5.mars 2015. Formål Møte i Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) Dato, sted Torsdag 5.mars 2015 kl. 10.00-15.00 s lokaler, møterom 206 Deltakere Christine

Detaljer

Standardisering, utfordrende og nødvendig

Standardisering, utfordrende og nødvendig Standardisering, utfordrende og nødvendig Standardiseringsstrategi for perioden 2013-2018 Trondheim 18.9.13 Bakgrunn KITH ble virksomhetsoverdratt til Helsedirektoratet 1.1.2012 Viktig mål: styrke standardiseringsarbeidet

Detaljer

Felles arkitekturprinsipper for helse- og velferdsområdet

Felles arkitekturprinsipper for helse- og velferdsområdet Felles arkitekturprinsipper for helse- og velferdsområdet SSP Brukerforum Oslo 24.03.2011 www.kith.no Foredragsholder Hans-Olav Warholm Seniorrådgiver / fagansvarlig arkitektur og sikkerhet, KITH Hvorfor

Detaljer

Nasjonalt porteføljekontor Espen Hetty Carlsen Divisjon e-helse, Avdeling styring og analyse espen.hetty.carlsen@helsedir.no

Nasjonalt porteføljekontor Espen Hetty Carlsen Divisjon e-helse, Avdeling styring og analyse espen.hetty.carlsen@helsedir.no Nasjonalt porteføljekontor Espen Hetty Carlsen Divisjon e-helse, Avdeling styring og analyse espen.hetty.carlsen@helsedir.no Nasjonalt porteføljekontor Status i dag- koordinering og samordning EPJ-løftet

Detaljer

Hva gjør myndighetene for å møte utfordringene på e-helseområdet

Hva gjør myndighetene for å møte utfordringene på e-helseområdet : Startside Alternativ 1 Helse- og omsorgsdepartementet Hva gjør myndighetene for å møte utfordringene på e-helseområdet Bjørn Astad Oslo, 5. november 2015 else- og omsorgsdepartementet Utviklingstrekk

Detaljer

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Detaljer

Velferdsteknologi på kort og lang sikt BJARTE FRØYLAND HELSEDIREKTORATET

Velferdsteknologi på kort og lang sikt BJARTE FRØYLAND HELSEDIREKTORATET Velferdsteknologi på kort og lang sikt BJARTE FRØYLAND HELSEDIREKTORATET INNKJØP AV DIGITALE TRYGGHETSALARMER SOM OPPSTARTEN PÅ EN LENGRE PROSESS. Fokus på samspill og åpenhet i datautvekslingen 3 nasjonale

Detaljer

NUIT-møte 4. juni 2015. I Helsedirektoratet

NUIT-møte 4. juni 2015. I Helsedirektoratet NUIT-møte 4. juni 2015 I Helsedirektoratet 1 Sak 8/15 og 9/15 Godkjenning av innkalling og dagsorden Nasjonal e-helseutvikling «Hva skjer» ved Christine Bergland 3 Forslag til vedtak Sak 8/15: Utvalget

Detaljer

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,

Detaljer

KommITed: Prosjekt- og porteføljestyring. Aleksander Øines, KS KommIT

KommITed: Prosjekt- og porteføljestyring. Aleksander Øines, KS KommIT KommITed: Prosjekt- og porteføljestyring Aleksander Øines, KS KommIT KS KommIT er et KS- program for IKT- samordning i kommunesektoren Program for IKT-samordning i kommunesektoren KS-program: Vedtak i

Detaljer

Strategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode

Strategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode Dokumentasjon fra Skate Veikartarbeidet for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor periode 2016-2018 Versjon 1.0 17.11.15 for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig

Detaljer

DigIT DoIT KommIT Digitalt førstevalg - Hvordan kommunene skal nå målet. Solrunn Hårstad Medlem KSave

DigIT DoIT KommIT Digitalt førstevalg - Hvordan kommunene skal nå målet. Solrunn Hårstad Medlem KSave DigIT DoIT KommIT Digitalt førstevalg - Hvordan kommunene skal nå målet Solrunn Hårstad Medlem KSave AGENDA KommIT på 1 2 3 Velferdsteknologi - Hva skjer nå KS KommIT er et KS-program for IKT-samordning

Detaljer

Kommunesektorens felles satsning på IKT

Kommunesektorens felles satsning på IKT Kommunesektorens felles satsning på IKT Arild Sundberg - styreleder i programstyret KommIT Kommunaldirektør i Byrådsavdeling for finans, Oslo kommune Målet for en samordnet IKT-utvikling Levere gode tjenester

Detaljer

Bilag 7. Helse Midt-Norge RHF. Strategiske hovedmål HMN

Bilag 7. Helse Midt-Norge RHF. Strategiske hovedmål HMN Bilag 7 Helse Midt-Norge RHF Strategiske hovedmål HMN Innhold 1 Strategiske hovedmål... 3 1.1 Standardisering... 3 1.2 Informasjonsdeling gjennom hele pasientforløp... 4 1.3 Journalsystemer i strukturert

Detaljer

Medtek Norge. Velferdsteknologiutvalg 9. juni 2015

Medtek Norge. Velferdsteknologiutvalg 9. juni 2015 Medtek Norge Velferdsteknologiutvalg 9. juni 2015 Medtek Norge Velferdsteknologiutvalg Tirsdag 9. juni kl 09.00 10.30 1) Referat fra møtet i LFH Velferdsteknologiutvalg 23.april 2) Navneendring til Medtek

Detaljer

Samordning innan IKT-området. Kvifor opprette KommIT - og kva gjer dei? 5. November 2013 Haustkonferansen, Sogn og Fjordane Aleksander Øines, KommIT

Samordning innan IKT-området. Kvifor opprette KommIT - og kva gjer dei? 5. November 2013 Haustkonferansen, Sogn og Fjordane Aleksander Øines, KommIT Samordning innan IKT-området. Kvifor opprette KommIT - og kva gjer dei? 5. November 2013 Haustkonferansen, Sogn og Fjordane Aleksander Øines, KommIT KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor

Detaljer

Referat fra møte 4.juni 2015.

Referat fra møte 4.juni 2015. Referat fra møte 4.juni 2015. Formål Møte i Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) Dato, sted Torsdag 4.juni 2015 kl. 10.30-15.30 s lokaler, møterom 206 Deltakere Christine

Detaljer

Helsepoli(sk seminar om IKT

Helsepoli(sk seminar om IKT Eirik Nikolai Arnesen 15. november 2013 Overordnede mål for IT- utviklingen i helse- og omsorgstjenesten Helsepersonell skal ha enkel og sikker (lgang (l pasient- og brukeropplysninger Innbyggerne skal

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 086-2015 OPPDATERT REGIONAL IKT-STRATEGI Forslag til vedtak: Styret slutter seg til at oppdatert versjon av IKT-strategi

Detaljer

Styrket gjennomføringsevne for IKT- utvikling i helse- og omsorgstjenesten

Styrket gjennomføringsevne for IKT- utvikling i helse- og omsorgstjenesten Styrket gjennomføringsevne for IKT- utvikling i helse- og omsorgstjenesten Versjon 0.88, 03. juli 2015 Innledning Helse- og Omsorgsdepartementet (HOD) har gitt Helsedirektoratet i oppdrag 1 å utrede styrket

Detaljer

Fire oppdrag. Avstandsoppfølging. Trygghet og mestring i hjemmet. M-helseprosjekt. personer med kroniske sykdommer

Fire oppdrag. Avstandsoppfølging. Trygghet og mestring i hjemmet. M-helseprosjekt. personer med kroniske sykdommer Status Fire oppdrag Trygghet og mestring i hjemmet Spredningsfase fra medio 2017 31 utviklingskommuner Avstandsoppfølging av personer med kroniske sykdommer 400 500 personer Min 4 fylker M-helseprosjekt

Detaljer

Sak Tema Sakstype 1/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden.

Sak Tema Sakstype 1/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden. Møte i NUIT Møte 1/2016 Dato 3.mars 2016 Tid 10:00 15:00 Sted Direktoratet for e-helse, Verkstedveien 1, Oslo Medlemmer Til stede Christine Bergland (Direktoratet for e-helse) Erik Hansen (Helse Vest RHF)

Detaljer

Programmandat. Regional klinisk løsning

Programmandat. Regional klinisk løsning 1 / 9 Programmandat Regional klinisk løsning Versjoner Versjon Navn Rolle Dato 1.0 Fornyingsstyret Programeier 2 / 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROGRAMMETS NAVN... 4 2 PROGRAMEIER... 4 3 FORMÅL, BAKGRUNN OG

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Nasjonalt e-helsestyre

Nasjonalt e-helsestyre Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 1/16 12.02.2016 8/16 Orientering Fra Saksbehandler Christine Bergland Roar Olsen Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan 2017-2020 Forslag til vedtak

Detaljer

Digitalisering av helsetjenesten

Digitalisering av helsetjenesten Digitalisering av helsetjenesten Regulatorisk høstmøte, LMI 30. november 2016 Roar Olsen, divisjonsdirektør Strategi Ambisjon Mobilitet Cloud Computing Én helhetlig og kunnskapsbasert helseog omsorgstjeneste

Detaljer

Utredning av «Én innbygger én journal» Juni 2015

Utredning av «Én innbygger én journal» Juni 2015 Utredning av «Én innbygger én journal» Juni 2015 En rekke meldinger og rapporter har definert ambisjonsnivået for e-helse og elektronisk samhandling 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Meld. St. 9 definerer

Detaljer

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet Rune Sandland, Sjefsarkitekt Program for IKT-samordning i kommunesektoren KS-program: Vedtak i KS hovedstyre 23. mai 2012 Skal i første omgang gå ut

Detaljer

NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI

NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI NASJONALT VELFERDSTEKNOLOGIPROGRAM Mobile løsninger som brukeren har med seg, på seg eller i seg Velferdsteknologiske løsninger i

Detaljer

KITH og Helsedirektoratet

KITH og Helsedirektoratet Standardisering, utfordrende men nødvendig ehelse 2013 av Vigdis Heimly KITH og Helsedirektoratet KITH ble virksomhetsoverdratt til Helsedirektoratet 1.1.2012 Ett viktig mål ved overdragelsen var å styrke

Detaljer

Nasjonal satsing i helse- og omsorgssektoren. NIKT Prosjektledersamling 22.01.2014 Norunn Saure og Anita Lindholt

Nasjonal satsing i helse- og omsorgssektoren. NIKT Prosjektledersamling 22.01.2014 Norunn Saure og Anita Lindholt Nasjonal satsing i helse- og omsorgssektoren NIKT Prosjektledersamling 22.01.2014 Norunn Saure og Anita Lindholt En rekke meldinger og rapporter har definert ambisjonsnivået for e-helse og elektronisk

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET

VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET Astrid Nyeng Prosjektleder/ass programleder nasjonalt velferdsteknologiprogram Helsedirektoratet E-Helseuka 2015 Juni 2015 3 NASJONALE VELFERDSTEKNOLOGISKE

Detaljer

Én innbygger, én journal, og kjernejournal

Én innbygger, én journal, og kjernejournal Én innbygger, én journal, og kjernejournal 21.10.2016 Fylkesmannen i Telemark, Høstkonferansen 2016 Rune Røren, avd.direktør Innføring Bakgrunn Helsesektoren består av rundt 17.000 aktører fordelt på fire

Detaljer

Nasjonal styringsmodell for e-helse. Nasjonalt møte for EPJ-leverandører, 10. mars 2016

Nasjonal styringsmodell for e-helse. Nasjonalt møte for EPJ-leverandører, 10. mars 2016 Nasjonal styringsmodell for e-helse Nasjonalt møte for EPJ-leverandører, 10. mars 2016 Et enklere helse-norge Pådriver for gode e-helseløsninger To roller: Myndighet Leverandør Nasjonalt e-helsestyre 3

Detaljer

Én journal for hele helsetjenesten

Én journal for hele helsetjenesten Én journal for hele helsetjenesten Sist oppdatert 21.mars 2017 2 Om Helseplattformen o o o o «Helseplattformen» er programmet som skal anskaffe og innføre ny pasientjournal for hele Midt-Norge For første

Detaljer

Produktstyre e-helsestandarder. 14. juni 2017

Produktstyre e-helsestandarder. 14. juni 2017 Produktstyre e-helsestandarder 14. juni 2017 Agenda Sak Tema Sakstype 4/17 Orientering fra Direktoratet for e-helse Orientering 5/17 Oppsummering eksisterende meldingsstandarder - Drøfting prioritering

Detaljer

KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter

KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter Fagdag IKA Trøndelag 12. desember 2012 Anne Mette Dørum Spesialrådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Dagens tema: Kort om bakteppet

Detaljer

Hva planlegges i Helsenorge.no? Stortingsmelding 9 2012

Hva planlegges i Helsenorge.no? Stortingsmelding 9 2012 Hva planlegges i Helsenorge.no? Stortingsmelding 9 2012 Helge T. Blindheim Helsedirektoratet 6. november 2013 Innbyggernes Helse IKT «Jeg gruer meg til kneoperasjonen min. Lurer på hvor mange kneoperasjoner

Detaljer

CONTINUA SERVICE CENTER

CONTINUA SERVICE CENTER CONTINUA SERVICE CENTER VISJON AMBISJON OG STRATEGI CAMILLA GLASØ 26 AUGUST 2015 UDDEVALLA Velferdsteknologiprogrammet Pilotprosjektene Continua Service Center Tittel/ tema ET KNIPPE UTREDNINGER ETTER

Detaljer

Styringsgruppen for Nasjonalt IKT

Styringsgruppen for Nasjonalt IKT Styringsgruppen for Nasjonalt IKT Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal Nasjonal IKTs Styringsgruppe Styringsgruppen Nasjonal IKT IKT Endringslogg Versjon Dato

Detaljer

Leverandørmøte - EPJ. 10. mars 2016

Leverandørmøte - EPJ. 10. mars 2016 Leverandørmøte - EPJ 10. mars 2016 Agenda 10. mars 2016 11.30 12:00 Lunsj (frivillig, møtet begynner 12:00) 12:00 12:05 Velkommen 12:05 12:15 Presentasjon av deltagere 12:15 12:30 Ny styringsmodell 12:30

Detaljer

3-1 Digitaliseringsstrategi

3-1 Digitaliseringsstrategi 3-1 Digitaliseringsstrategi 2017-2020 Digitaliseringsstrategi 2017-2020, forslag fra Regional rådmannsgruppe 3-1 Digitaliseringsstrategi Side 2 Innledning Digitaliseringen av samfunnet gir muligheter for

Detaljer

Camilla Dunsæd (Kvinesdal kommune) Inger Østensjø (KS) Kristin W Wieland (Bærum kommune) Arild Sundberg (Oslo kommune)

Camilla Dunsæd (Kvinesdal kommune) Inger Østensjø (KS) Kristin W Wieland (Bærum kommune) Arild Sundberg (Oslo kommune) Møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 2/2016 Dato 14.april 2016 Tid 10:00 17:00 Sted Radisson Blu Plaza Hotell, Oslo Medlemmer Tilstede Christine Bergland (Direktoratet for e-helse) Herlof Nilssen (Helse

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Effek8v Kommune Glade innbyggere Godt Næringsliv

Effek8v Kommune Glade innbyggere Godt Næringsliv Effek8v Kommune Glade innbyggere Godt Næringsliv 1. Den digitale Kommune er med i en digital symfoni 2. Den effek8ve og samhandlende kommune har selvbetjente innbyggere og næringsliv Vi samhandler og nå

Detaljer

Utredning av «Én innbygger én journal»

Utredning av «Én innbygger én journal» V3 Mulighetsstudie Oktober 2015 Mulighetsstudie -1- SAMMENDRAG... 3 INNLEDNING... 22 1 2 3 4 VURDERING AV MULIGHETSROMMET... 25 1.1 INTRODUKSJON... 25 1.2 METODE FOR Å DEFINERE MULIGHETSROMMET... 25 1.3

Detaljer

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler

Detaljer

Referat fra møte 26.mars 2015.

Referat fra møte 26.mars 2015. Referat fra møte 26.mars 2015. Formål Møte i E-helsegruppen Dato, sted Torsdag 26.mars 2015 kl. 12.00-15.00, Universitetsgata 2, møterom 206 Deltakere Bjørn-Inge Larsen (leder) Lars Bjørgan Schrøder Kommunal-

Detaljer

Nasjonalt fagutvalg - Fagutvalget

Nasjonalt fagutvalg - Fagutvalget Nasjonalt fagutvalg - Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Sekreteriat ehelsegruppen ehelsegruppen Endringslogg Versjon Dato Endring 0.1 16.12.2011 Første versjon 1.0 Xx.xx.xxxx Godkjent

Detaljer

Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge

Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge Bård H. Hofstad NTVA Teknologiforum september 2013 Helse Midt-Norge fikk i januar 2013 oppdrag om å planlegge utprøving av Én innbygger én journal i

Detaljer

Velkommen. Trondheim, 27. september 2011

Velkommen. Trondheim, 27. september 2011 Velkommen Trondheim, 27. september 2011 Melding til Stortinget om Helsetjenester i en digital hverdag Tor Eid og Sverre Engelschiøn Trondheim, 27. september 2011 IKT er nøkkelen Kvalitet Tilgjengelighet

Detaljer

Virksomhetsarkitektur erfaringer fra spesialisthelsetjenesten

Virksomhetsarkitektur erfaringer fra spesialisthelsetjenesten Virksomhetsarkitektur erfaringer fra spesialisthelsetjenesten HelsIT 19. september 2013 Torill Kristiansen, Virksomhetsarkitekt Nasjonal IKT Fagforum Arkitektur Hva skal jeg si noe om Virksomhetsarkitektur

Detaljer

Legeforeningens fokus på e-helse. Spesialrådgiver og lege Eirik Nikolai Arnesen Oslo Oktober Revolusjonerende teknologi

Legeforeningens fokus på e-helse. Spesialrådgiver og lege Eirik Nikolai Arnesen Oslo Oktober Revolusjonerende teknologi Legeforeningens fokus på e-helse Spesialrådgiver og lege Eirik Nikolai Arnesen Oslo Oktober 2016 Enhet for primærhelsetjeneste, IKT, rehabilitering og samfunnsmedisin: Fagsjef Jan Emil Kristoffersen Spesialrådgiver

Detaljer

Digitalisering i kommunal sektor

Digitalisering i kommunal sektor Digitalisering i kommunal sektor Teknologiforum for Norge Digitalt Line Richardsen Fagleder Digitalisering, KS KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Tre elementer i digitaliseringsarbeidet

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet og kvalitet

DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet

Detaljer