Den norske offentlige avtalemodellen

Transkript

1 Den norske offentlige avtalemodellen Konflikt og politik i den offentlige aftalemodel FAOS seminar, 14. januar Åsmund Arup Seip Fafo, Oslo

2 Lovreguleringen Arbeidstvistloven 2012 (1915) Tjenestetvistloven 1959 NHO-området Spekter Kommunal sektor Statlig sektor Privat sektor Offentlig sektor 2

3 Forhandlingsparter statlig sektor Arbeidsgiver Det departemetet lønnsakene hører inn under (KMD) Arbeidstaker Hovedsammenslutninger Hovedtariffavtalen i staten (HTA) og Sentrale særavtaler Det departement tjenestemennene hører inn under Forbund Forbund/ yrkesorganisasjon Lokale særavtaler Offentlig myndighet Fagforening på arbeidsplass Fagforening på arbeidsplass Fagforening på arbeidsplass Lokale avtaler 3

4 Inntektspolitikk i Norden etter 1965 Norge: Aukrustmodellen Sverige: EFO-modellen ca Finland: Production-price-income -modell fra Finlands Bank i 1972.

5 Aukrustmodellen eller «Frontfagsmodellen» teoretisk utviklet på 1960-tallet Prisene på verdensmarkedet Lønninger i konkurranseutsatt sektor Lønninger i skjermet sektor Prisene i skjermet sektor

6 Frontfagsmodellen og rekkefølgen i tariffoppgjørene 1. mars: Industrien Lavlønnsfag følger 1. april: Staten Kommunene følger Spekter følger Diverse tariffavtaler Industrifunksjonærer Lokale forhandlinger i stat og kommune Lokale forhandlinger i industrien 6

7 Sentrale og lokale lønnstillegg Lokale tillegg (under fredsplikt) Sentrale tillegg (konfliktrett) Privat/NHO Staten 7

8 Sentrale og lokale lønnstillegg Lokale tillegg (under fredsplikt) Sentrale tillegg (konfliktrett) Privat/NHO Staten Rammen i frontfaget 8

9 Sentrale og lokale lønnstillegg Lokale tillegg (under fredsplikt) Sentrale tillegg (konfliktrett) Privat/NHO Staten? Funksjonærer /NHO 9

10 Dagsavisen 7. juni

11 Aftenposten 9. juni

12 Kilde: Steinar Holden 12

13 Sentrale og lokale lønnstillegg Lokale tillegg (under fredsplikt) Sentrale tillegg (konfliktrett) Privat/NHO Staten Fastsettes gjennom anslag Funksjonærer /NHO 13

14 Konfliktrett og konfliktløsning Konfliktrett ikke sentralt tema i statlig sektor Hovedorganisasjonene styrer konfliktene Vanskelige tariffområder (helse) tatt ut av statlig tariffområde Konfliktrett særlig problematisk innenfor helse Uenighet om streikepraksis Uenighet om dispensasjonssøknader Helsetilsynet har (i en periode?) fått en sentral rolle: «liv og helse i fare» Stor oppslutning om lønnsnemndsinstituttet (tvungen voldgift) 14

15 Rikslønnsnemnda En voldgiftsdomstol som fatter en beslutning om lønn- og arbeidsforhold som gjelder som en tariffavtale Frivillig lønnsnemndbehandling Tvungen lønnsnemnd Permanent en lov som pålegger arbeidsfred og sier at alle uløste tvister skal løses ved lønnsnemndbehandling (voldgift) Ad hoc en lov som gis for en enkelt tvist og som pålegger arbeidsfred og henviser tvisten til løsning i lønnsnemnden

16 Rikslønnsnemndas sammensetning Leder Arbeidstvistloven (privat sektor) Uten stemmerett Uavhengig Arb.tak. (LO) Uavhengig Arb.giv. (NHO) Part i saken Part i saken 16

17 Rikslønnsnemndas sammensetning Leder Tjenestetvistloven (statlig sektor) Uten stemmerett Uavhengig Tjenestemenn (LO) Uavhengig Statens pers.dir Part i saken Part i saken 17

18 Nemndsbehandlinger

19 Rikslønnsnemndas strategi Beslutningsprinsipper: Møtes på midten Følge Riksmeklerens forslag Tidligere forhandlingseller meklingsresultater Spillåpner: Kompromiss mellom tilbud og krav Etternøler: Stadfesting av forhandlingseller meglingsforslag som allerede foreligger 19

20 Oppsummering Avtalesystemet i staten er sentralisert De «vanskelige» tariffområdene er løftet ut av det statlige tariffområdet (er i dag i Spekter) Det statlige oppgjøret er en viktig brikke i frontfagsmodellen og statens inntektspolitikk Akademikerne og mange lokale statlige arbeidsgivere ønsker mer desentralisering 20