middelaldrende kvinde sidder syngende i solskinnet udenfor husvæggen. Efter hendes sang ruller tæppet atter langsomt ned, musiken fortsættes i
|
|
- Tarjei Sivertsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 OPPFØRELSE I første omgang var ikke tanken på en teateroppførelse av Peer Gynt aktuell. Det var et dramatisk dikt og dermed et utpreget lesedrama. I juni 1869 ble Goethes Faust oppført som opera ved et italiensk gjestespill i Kristiania. Denne forestillingen skapte betydelig interesse, og Bjørnstjerne Bjørnson, som høsten 1870 ledet en gruppe skuespillere som sa opp sine stillinger ved Christiania Theater og startet Kristiania Norske Theater i Møllergaden, valgte å sette opp Faust som skuespill i desember. Forsøket falt heldig ut (jf. Midbøe , b. 1, 26). Bjørnson må ha tenkt at Peer Gynt også måtte kunne fremføres på scenen med godt resultat. Den 1. desember 1870 ble det kjent gjennom en notis i Aftenbladet at «Det næste større Stykke, som efter Faust kommer til Opførelse paa dette Theater, er Peer Gynt, hvori Hr. Isachsen har Hovedrollen» (Anonym 1870). Teateret henvendte seg til Ibsens stedfortreder i Norge, svogeren Johan Herman Thoresen, med spørsmål om man kunne få tillatelse til å innrette diktet som skuespill og oppføre det. Ibsen sendte sitt svar via Thoresen 25. desember 1870: «Peer Gynt» er for tiden under bearbejdelse af en dansk æsthetiker, der har erholdt min tilladelse til at indrette stykket til brug for skuepladsen. Hvis imidlertid det norske theater ønsker at opføre det efter et originalt og selvstændigt scenearrangement, så har jeg intet herimod at indvende. Bjørnson gikk ikke videre med saken, og det er ikke kjent hvem som arbeidet med dette eller om det kom noe ut av det danske forsøket. Først vel seks år etter utgivelsen tok Ibsen selv initiativ til en scenisk fremførelse av dramaet. Han skrev til Edvard Grieg 23. januar 1874: Jeg henvender disse linjer til Dem i anledning af en plan, som jeg agter at iværksætte, og i hvilken jeg vil forespørge om De skulde ville være deltager. Sagen er følgende. «Peer Gynt», hvoraf nu et tredje oplag snart skal udkomme, agter jeg at indrette til opførelse på scenen. Vil De komponere den dertil fornødne musik? For at Grieg skulle kunne ta stilling til spørsmålet, skisserte Ibsen i det samme brevet hvordan han hadde tenkt å organisere en teaterversjon av Peer Gynt. Samtidig pekte han på hvor han kunne tenke seg musikk innplassert, og hvordan den skulle virke: Første akt bibeholdes helt, kun med nogle forkortninger i dialogen. Peer Gynts monolog side 23, 24 og 25 ønsker jeg behandlet enten melodramatisk eller delvis som recitativ. Scenen i bryllupsgården, side 28, må der ved hjælp af ballet gøres meget mere ud af, end der står i bogen. Hertil må en særlig dansemelodi komponeres, der fortsættes dæmpet lige indtil aktens slutning. I anden akt må optrinnet med de tre sæterjenter, side 57 60, behandles musikalsk efter komponistens skøn, men djævelskab må der være deri! Monologen side har jeg tænkt mig ledsaget af akkorder, altså som melodrama. Det samme gælder scenen mellem Peer og den grønklædte kvinde, side Ligeså må der sættes et slags akkompagnement til optrinene i Dovregubbens hal, hvor dog replikkerne betydeligt skal forkortes. Også scenen med Bøjgen, der gives hel, må ledsages af musik; fuglestemmerne må synges: klokkeringning og salmesang høres langt borte. I tredje akt behøver jeg akkorder, men sparsomt, til scenen mellem Peer, kvinden og troldungen, side Ligeså har jeg tænkt mig et sagte akkompagnement fra side 109 øverst oppe og indtil nederst på side 112. Sågodtsom hele fjerde akt skal udelades ved opførelsen. I dens sted har jeg tænkt mig et stort musikalsk tonemaleri, der antyder Peer Gynts omflakken i den vide verden, amerikanske, engelske og franske melodier kunde klinge igennem som vekslende og atter forsvindende motiver. Anitras og pigernes kor, side skal høres bag tæppet i forbindelse med orkestermusiken. Under denne skal tæppet gå op og man ser som et fjernt drømmebillede det nederst på siden 164 beskrevne tableau, hvori Solvejg som en 1
2 middelaldrende kvinde sidder syngende i solskinnet udenfor husvæggen. Efter hendes sang ruller tæppet atter langsomt ned, musiken fortsættes i orkestret og går over til at skildre den storm på havet, hvormed femte akt begynder. Femte akt, der ved opførelsen betegnes som den fjerde eller som efterspil, må betydeligt forkortes. Musik-akkompagnement behøves fra side Optrinnene på bådhvælvet og på kirkegården udelades. Side 221 synger Solvejg og efterspillet ledsager Peer Gynts følgende repliker, hvorefter det går over i korene side Scenerne med knappestøberen og med Dovregubben forkortes. Side 254 synger kirkefolket på skogstien; klokkeringning og fjern salmesang antydes i musiken under det følgende indtil Solvejgs sang slutter stykket, hvorefter tæppet falder idet salmesangen atter klinger nærmere og stærkere. Dersom Grieg ville påta seg oppdraget, skulle Ibsen straks henvende seg til bestyrelsen for Christiania Theater og sikre en forhåndsavtale om at stykket ville bli oppført. Som honorar ville Ibsen kreve 400 spesidaler, som skulle deles likt mellom forfatter og komponist. Han uttrykte seg sterkt optimistisk med tanke på oppførelser både i København og Stockholm. Imidlertid bad han Grieg om å holde saken hemmelig inntil videre. Den 6. februar 1874 henvendte Ibsen seg i brev til Ludvig Josephson, den svenske direktøren ved Christiania Theater. Han skriver at han har beskjeftiget seg adskillig med Peer Gynt den siste vinteren og foretatt «en bearbejdelse, således at det i en forkortet skikkelse bliver brugbart til opførelse på scenen». Han nevnte også at sceneversjonen ville bli et «musikalsk drama» med musikk av Grieg. Ibsen ville ha klarhet om to forhold. Det første var om Christiania Theater ønsket å benytte stykket. Det andre var om Josephson ville legge vekt på at hans teater ble det som først bragte stykket til oppførelse. Dersom han var positivt innstilt, ville han motta et rettet og forkortet eksemplar av stykket. Og igjen uttrykte Ibsen seg optimistisk på vegne av sitt drama. Han var overbevist om at det under Josephsons kyndige oppsetning «vil være af megen virkning på scenen, navnlig når det ledsages af god musik». Både Grieg og Josephson stilte seg positive til Ibsens idé, men Josephson var ikke helt enig med Ibsen når det gjaldt strykninger. Han hadde søkt råd hos Hartvig Lassen, medlem av teaterets styre, og Lassen hadde pekt på en del opptrinn som han antok ikke ville egne seg på scenen. Det gjaldt noen replikker fra Dovregubbens hall, blant annet «Koen giver Kager og Studen Mjød» (jf. kommentar til ), replikker «som kan være morsomme nok at læse, men i theatralsk Haandgribelighed er simpelthen svinagtige». Videre foreslår Lassen at scenen med Stemmen i mørket (Bøjgen) strykes, «i al fald saalænge til menneskeheden om en 100 aar er bleven saa udviklet, at den kan forstaa mere af denne gaadefulde Tale, end hvad der er tydeligt nok af Stykket forresten». Også prestens tale ved graven bør etter Lassens syn utgå. «Den er noget af det smukkeste Ibsen har skrevet, og vilde være et fortrinligt Deklamationsnummer paa en Aftenunderholdning; men paa Scenen vil den blot fremkalde Utaalmodighed, da Publikum her med god Ret kræver Handling, Handling, Handling» (sitert etter Midbøe , b. 1, 36). Lassen var også skeptisk til scenen med nøstene og bladene. Av det Lassen skriver til Josephson, går det frem at han hadde rådet Ibsen til å stryke fjerde akt når det skulle bli et skuespill av verket. Det kan være Lassen som hadde satt Ibsen på denne tanken. Josephson gikk imidlertid ikke med på å stryke denne delen som helhet. Grieg hadde enkelte vanskeligheter med sitt oppdrag, noe han gir uttrykk for i flere brev. Hva han skrev til Ibsen, er ikke bevart. I et brev til sin gode venn Frants Beyer 27. august 1874 omtaler han arbeidet på denne måten: Med Peer Gynt går det meget langsomt, og at blive færdig til Høsten er der ikke Tale om. Det er et forfærdelig umedgjørligt Æmne, enkelte Steder fraregnet, som f. Ex. der, hvor Solveig synger, det har jeg også Altsammen gjort. Og så har jeg gjort Noget til Dovregubbens Hal, som jeg bogstavelig ikke kan tåle at høre på, således klinger det af Kokager, af Norsknorskhed og Sigselvnokhed! Men jeg venter mig også at Ironien skal kunne føles. Især når Peer Gynt bagefter imod sin Vilje nødsages til at sige: «Både Dandsen og Spillet var Katten klore mig rigtig pent» (Grieg 1993, 22). Dagen etter, 28. august, skriver Grieg til teatersjef Josephson (Grieg 1998, b. 2, 436): 2
3 Det glæder mig af Deres Brev at erfare, at «Peer Gynt» først er bestemt til Opførelse i 1875, thi det var mig umulig at blive færdig med Musiken for det Første. Opgaven er langt større, end jeg havde tænkt mig, og på sine Steder støder jeg på Vanskeligheder, som jeg står rent stille ved. Dog håber jeg, inden Årets Slutning at være færdig. Vil De være så god at sige Ibsen dette. Til Kristiania kommer jeg ikke, så det vilde være mig såre kjært, at få tilsendt et rettet Eksemplar af Bogen. Herfra til Kjøbenhavn rejser jeg omkring d. 8 de September. I et nytt brev til Josephson 25. oktober 1874 skriver Grieg (1998, b. 2, 437): Kjære Hr. Josephson! «Peer Gynt» modtog jeg for et Par Dage siden, rigtignok forsent, thi dels må jeg nu omarbejde Noget, dels bliver der jo meget mere Musik, end jeg havde drømt om. Jeg sender Dem nu disse Linjer for snarest mulig at få Oplysning af Dem om flere for mig såre vigtige Ting: 1) Hvem skal spille Solvejg? 2) Hvem skal spille Peer Gynt? 3) Hvem de tre syngende Sæterjenter? Deres Edvard Grieg Den 2. september 1875 kunne Grieg endelig sende partituret til Josephson med følgende brev (Grieg 1998, b. 2, 437): Bedste Hr. Josephson! Jeg modtog i disse Dage Besked fra Ibsen, ifølge hvilken jeg tillader mig at oversende Dem Partituret til «Peer Gynt». Et Brev fra H. Lassen, som jeg nylig fik, overraskede mig på en mindre behagelig Måde, idet han foreslog, at hele 4 de Akt skulde udelades, men det faldt mig straks efter ind at en Uoverensstemmelse mellem Dem og Lassen i dette Punkt må bero på en Misforståelse fra hans Side. De har jo selv allerede forrige Vinter meddelt mig fuldstændig Oversigt over, hvad jeg havde at komponere. At der er så uendelig mange Detailler, hvorom jeg for den dramatiske Virknings Skyld ønsker at samtale med Dem, vil De let sætte Dem ind i; på mange Steder er jo Teksten sådan, at man rent må slå ihjel enhver Tanke om virkelig Musik, blot til Fordel for den ydre Virkning. Hvorvidt det da virkelig slår til, som jeg har tænkt mig det, kommer jo så væsentlig an på Udførelsen. Det er derfor godt, at jeg kan være tilstede, og, især hvad de Syngende angår, give de fornødne Vink. Stemmeudskrivningen bør vel tages fat straks og vil endda medtage nogle Uger i det Mindste. Forat De ikke forgjæves skal søge, må jeg ikke glemme at meddele Dem, at jeg til Kirkegården intet Salmevers har skrevet, dels fordi jeg antager, denne Scene udelades, og dels fordi Hennum kan benytte en af de gjængse Salmer, om det behøves. I Slutningen af denne Måned vil jeg være i Kristiania og da skal jeg snarest mulig lade høre fra mig. Med hjærtelig Hilsen Deres Edvard Grieg 3
4 Av forskjellige grunner kom ikke Grieg til å reise til Kristiania, hverken før eller under uroppførelsen av Peer Gynt. Før oppførelsen skriver han derfor et langt brev til kapellmesteren, Johan Hennum, med råd om oppførelsen og om forandringer i det tilsendte partituret. Ibsen gav selv uttrykk for musikkens betydning for oppførelsen. I brev til Josephson 6. februar 1874 skriver han: «Stykket indrettes som musikalsk drama». Det ser dermed ut til at han har tenkt seg noe i retning av et syngespill, et begrep han trolig ikke ville bruke fordi det gir en forestilling om trivialitet. Ibsen har da også ganske klare ideer om hvilke partier han vil ha musikk til, og hvordan musikken skulle gripe inn i scenebildet. Det later til at Grieg straks har hatt motforestillinger mot noen av ideene, for i sitt neste brev til Grieg, datert 8. februar 1874, skriver Ibsen: «Hvor meget musik, og til hvilke scener De vil komponere, overlades naturligvis ganske til Dem selv; en komponist må jo heri have fuldkommen frie hænder.» Her er han altså ganske føyelig, en holdning han også tidligere hadde vist overfor komponisten Peter Heise i arbeidet med musikken til Kongs-Emnerne. Teksten til den bearbeidelsen som Ibsen nevner i brevet til Josephson 6. februar 1874, er ikke bevart. Trolig forsvant den ved brannen i Christiania Theater i Vi vet derfor ikke nøyaktig hva som ble spilt, og hva som ble utelatt av dramaet i Vi kan gå ut fra at de scenene som Grieg komponerte musikk til, var med i uroppførelsen, men det er usikkert hvilke scener uten musikk som var med. I ord- og sakkommentarene henvises det til Griegs komposisjon ved alle tekststeder han satte musikk til. Grieg hadde fått den bearbeidede versjonen av teksten 18. oktober, og der var deler av fjerde akt med. Dette hadde vært en overraskelse for Grieg. Det at flere deler av akten, ikke bare «Anitras og pigernes kor» og Solvejgs sang, skulle spilles, medførte altså «meget mere Musik» enn han hadde tenkt seg. Når han skriver «dels må jeg nu omarbejde Noget», tyder det på at han allerede hadde begynt å arbeide med den store musikalske satsen som skulle erstatte fjerde akt. I alle fall måtte Solvejgs sang, som han allerede hadde komponert, ikke inngå i en større sats, men stå selvstendig. Hvis han hadde begynt å komponere «Anitras og pigernes kor» som en del av en større sats, ville det samme gjøre seg gjeldende her. Dette har vi imidlertid ingen opplysninger om. På den annen side har han neppe begynt på hoveddelen av satsen, som antyder Peer Gynts «omflakken i den vide verden, amerikanske, engelske og franske melodier kunde klinge igennem som vekslende og atter forsvindende motiver» (brev til Grieg 23. januar 1874), og som skulle erstatte fjerde akt. Grieg sier nemlig ikke noe om at han må kassere noe av det han har skrevet. Det er ikke kjent nøyaktig hva som ble strøket i teksten ved førsteoppførelsen i 1876, dels etter forslag fra forfatteren selv og dels etter forslag fra teaterets konsulent Hartvig Lassen, men i siste instans avgjort av Ludvig Josephson. På grunnlag av kilder som foreligger, kan strykningene likevel antydes med en viss omtrentlighet. I det sjette utvidede opplaget av sin bok Henrik Ibsens Dramen oppgir professor i estetikk ved Universitetet i Wien, Emil Reich, at han av Nationaltheatret i Kristiania har fått tilgang til det regieksemplaret av Peer Gynt som var benyttet ved en oppførelse i februar I dette eksemplaret er de strykningene angitt som dikteren selv hadde godkjent (Reich 1908, 142). Oppførelsen i 1902 var en nyinnstudering, men ingen tegn tyder på at Ibsen ved denne anledningen hadde foretatt nye endringer i teksten. Til Aftenposten oppgir teatersjef Bjørn Bjørnson 1. mars 1902: «Strygningerne er de samme som de af Digteren godkjente ved Førsteopførelsen på Kristiania Theater, naar undtages et par Scener, som dengang var udeladt, men som Nationaltheatret har set sig istand til at tage med» (sitert etter Midbøe , b. 1, 123). Dermed kan vi anta at de strykningene som Reich rapporterer, stort sett svarer til førsteoppførelsens tekstreduksjon. I åpningsscenen med Peer og Aase var det en del strykninger. I annen akt var det mindre strykninger i scenen Dovregubbens hall, mens scenene med Stemmen i mørket og med Helga var strøket. I tredje akt var de to første scenene (Peer i barskogen og Aase og husmannskonen etter utpantingen) strøket. I fjerde akt var følgende strøket: størstedelen av Peers samtale med de fire snyltegjestene, scenen med apekattene, scenen med tyven og heleren, størstedelen av Peers monolog før han finner hesten, noen vers av Peer som profet, hele måneskinnsnattscenen, det meste av scenen på karavaneveien med Anitra, og den derpå følgende monologen av Peer som reisende lærd, dessuten scenen ved Memnonstøtten og sammenligningen av denne støtten med Dovregubben. Reich understreker at opptrinnet i Dårekisten ble gitt ubeskåret. Ifølge Reich gjaldt strykningene i femte akt Peers to monologer på skipet, kampen med 4
5 kokken, det andre møtet med den fremmede passasjer, prestens tale ved graven, Peers løkmonolog og Peers løp over moen ledsaget av kommentarer fra nøster, visne blader o.a. (Reich 1908, 143). Peers første samtale med Knappestøberen og møtene med Dovregubben og med Den magre var en del forkortet. Ingen av scenene med Solvejg var forkortet. Hva sluttscenen i stykket angår, innebærer Griegs utforming et brudd med dramaets tekst. Ibsen hadde i brevet til Grieg 23. januar 1874 uttrykt et ønske om at pinsesalmen som synges av kirkefolk på skogstien, skulle følges av klokkeringing og fjern salmesang under den videre dialogen helt til Solvejgs avsluttende sang, og at salmesangen på ny skulle klinge nærmere og sterkere idet teppet faller. Grieg har oppfattet dette som et markant inngrep i utformingen av dramaets siste scene. I dramaets tekst er kirkefolkets salme oppført bare én gang, og det før den siste scenen med Knappestøberen. Dennes siste replikk, «Vi træffes paa sidste Korsvejen, Peer; / og saa faar vi se, om ; jeg siger ikke mer» (HIS 5, ), kommer helt mot slutten, umiddelbart før «Solvejg synger højere i Dagglansen / Jeg skal vugge dig, jeg skal vaage; / sov og drøm du, Gutten min!» I Griegs utforming av siste scene kommer Knappestøberens siste replikk før Solvejg begynner å synge sin vuggevise. Etter at hun har sunget hele vuggevisen, synges pinsesalmen på ny, liksom første gang av blandet kor a cappella. Mellom pinsesalmens strofer gjentar Solvejg så siste strofe av vuggevisen: Koret: «Velsignede Morgen, da Gudsrigets Tunger» Solvejg: «Jeg skal vugge dig, jeg skal våge.» Koret: «traf Jorden som flammende Stål.» Solvejg: «Sov og drøm, du Gutten min!» Koret: «Fra Jorden mod Borgen nu Arvingen sjunger på Gudsrigets Tungemål.» Solvejg: «Jeg skal vugge dig, jeg skal våge. Sov og drøm du, Gutten min!» (Grieg 1988, ) Det er nok Ibsens formulering i brevet til Grieg, «Side 254 synger kirkefolket på skogstien; klokkeringning og fjern salmesang antydes i musikken under det følgende indtil Solvejgs sang slutter stykket, hvorefter tæppet falder idet salmesangen atter klinger nærmere og stærkere», som har gitt grunnlaget for komponistens arrangement. Ibsen må ha godkjent denne formen ved uroppførelsen, men den har ikke fått noen konsekvens for tekstutgaver av dramaet. Da både teaterets bearbeidelse av verket og Griegs musikalske bidrag tok mer tid enn Ibsen hadde regnet med, måtte han i brev av 23. oktober 1875 be sin forlegger om et økonomisk bidrag. Teateroppførelsen av Peer Gynt var ikke minst økonomisk motivert fra hans side. Det er tydelig også av Ibsens brev til Lassen 21. februar 1876, i dennes egenskap av medlem av teaterets styre. Lassen hadde opplyst at Bjørnson for En fallit hadde fått hele inntekten av forestilling nr. 20 som honorar. Ibsen ville helst ha et garantert minimumshonorar. Han var engstelig for at ulike forhold kunne virke negativt inn på publikumsbesøket den aktuelle dagen dersom han skulle honoreres på tilsvarende måte. Han pekte også på ordningen i Tyskland, hvor dramatiske forfattere fikk 10 % av billettsalget ved samtlige forestillinger av deres stykker. For å være sikker på at Bjørnson ikke ble honorert på gunstigere vilkår enn ham, bad han om en oversikt over hva som hadde vært praksis. Styret ved Christiania Theater sendte ham en slik oversikt 4. mars Den viste at teateret hadde fremført i alt syv av Bjørnsons skuespill til sammen 130 ganger og betalt 1400 spesidaler i forfatterhonorar. For Ibsens vedkommende hadde teateret oppført åtte skuespill til sammen 91 ganger og betalt ham 1755 spesidaler (NBO TS ark A2 28). 5
a,b d e f,g h i,j,k l,m n,o,p s,t u,v,å ind bort her ud mig a,b d e f,g h i,j,k l,m n,o,p s,t u,v,å kun
hende af fra igen lille da på ind bort her ud mig end store stor havde mere alle skulle du under gik lidt bliver kunne hele over kun end små www.joaneriksen.dk Side 1 fri skal dag hans nej alt ikke lige
DetaljerFra Peer Gynt av Henrik Ibsen
«Hvor er jeg som meg selv, den hele, den sanne?» Fra Peer Gynt av Henrik Ibsen «Peer for alle 2011» Foto: Borgny Berglund Tekst: Dag Balavoine Prosjektleder «Hvor er jeg som meg selv, den hele, den sanne?»,
DetaljerFjellsangen (Å, kom vil I høre en vise om Gjest )
Fjellsangen (Å, kom vil I høre en vise om Gjest ) Velle Espeland Stortjuven Gjest Baardsen var en habil visedikter, og han hadde en god inntekt av salget av skillingsvisene sine mens han satt i fengsel.
DetaljerKNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G
KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD
DetaljerNyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2013
Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2013 Vær frimodig på Bibelens grunn! Guds Ord presses fra alle sider, STÅ FAST! Gud har gitt oss bud og regler av kjærlighet fordi han elsker oss! Lovløshet er ikke
DetaljerHenrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem
Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss
DetaljerFortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
DetaljerHarald Michalsen og Lasse Storr-Hansen. Tplan version 28.2 Skoleåret 2006-2007 TPLAN VERSJON 28.2 OG SOMMEREN 2006...2
1 af 9 TPLAN VERSJON 28.2 OG SOMMEREN 2006...2 NYHEDER I WINTP...4 Import af Holdbetegnelser...5 Import af Fagregister...6 Import af Blokregister...9 2 af 9 Tplan versjon 28.2 og sommeren 2006 Til mine
DetaljerLivet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.
RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt
DetaljerInnhold. Forord... 11
Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Om Teater i klasserommet, estetiske læreprosesser og kunnskapsløftet... 13 TIK-modellens bakgrunn... 13 TIK-modellens hovedmål... 15 TIK-modellen sett i relasjon til Kunnskapsløftets
DetaljerFragment av Henrik Ibsen
Fragment av Henrik Ibsen Ei utstilling ved Det historisk-filosofiske fakultetsbibliotek i Bergen 22. mai 2006 I Portrett Ibsen likte godt å bli sett "høgt". Han var berre 161 cm. Etter suksessen med Brand
DetaljerKap. 3 Hvordan er Gud?
Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som
DetaljerDet står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:
Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte
DetaljerDEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN
DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN TIL DENNE LEKSJONEN Fokus: Gjeteren og sauene hans Tekster: Matteus 18:12-14; Lukas 15:1-7 (Salme 23; Joh.10) Lignelse Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Lignelseshylla
DetaljerOrdenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
DetaljerDe kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.
Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
DetaljerEr du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien
DetaljerTor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone
Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det
Detaljer1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan.
CLOSER Av: Patrick Marber 1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. 1 Fint. Jeg skal bare bytte film. Du har litt tid? 2 Mmm. Mmmm. 3 Noe imot at jeg røyker? 4 Hvis du
DetaljerHvorfor valgte Gud tunger?
Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt
DetaljerSTYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN
STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 21.10.2014 Tid: 15.30 Sted: BI Trondheim, U1 TILSTEDE: Leder, SPA, UA, AK, HR, SA, NLD, MA, MU, KA, FA Sak 135-14: Til behandling: Valg av ordstyrer og referent Forslag
DetaljerI tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT.
NYORG - HØRINGSSVAR. Mitt svar og kommentarer til høringen om sammenslåingen IOGT og DNT, bygger på det jeg har erfart etter 6 år i vervingsarbeid for IOGT. Samt de signaler og krav som jeg registrerer
DetaljerCLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor.
HONOUR Av Joanna Murray-Smith og møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. EKST. PARK. DAG. Jeg kjenner deg igjen. Jeg gikk
DetaljerImF- UNG BIBELTIMEOPPLEGG
ImF- UNG BIBELTIMEOPPLEGG Vinter 2013 HEI GODE OG DYREBARE MEDARBEIDER! Her kommer et forslag til disposisjon til bibeltimer for vinter 2013 fra ImF- UNG. Opplegget fokuserer på aldersgruppen 4.- 6.klasse,
DetaljerUke:18 og 19 Navn: Gruppe: G
Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.
DetaljerMusikkfantasier - for solobratsj elektronikk og elever
Musikkfantasier - for solobratsj elektronikk og elever Bergmund Waal Skaslien Konsert for 1. - 7. årstrinn PROGRAMMET Konserten vil være et tett på møte med en elastisk musiker som beveger seg i ulike
DetaljerGlede av Elias Aslaksen
For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er
DetaljerKierkegaards originaltekst
Side 1 av 5 Fra Kjerlighedens Gjerninger Sist oppdatert: 17. desember 2003 Denne teksten er åpningsavsnittet fra Søren Kierkegaards berømte verk Kjerlighedens Gjerninger fra 1848. Et av hovedbudskapene
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg
DetaljerMinnebok. Minnebok BOKMÅL
Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er
DetaljerDa Askeladden kom til Haugsbygd i 2011
Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule
DetaljerGRODD MOSE PÅ DERES TALENT"
HARALD HERRESTHAL "IKKE FØRENN DER ER GRODD MOSE PÅ DERES TALENT" MUSIKKPOLITIKKEN 1859-1905 Innhold FORORD 5 INNLEDNING 7 DET NORSKE SELSKAB AV 1859 8 IBSENS DRØM - ET TEATER, UAVHENGIG AV PUBLIKUMS SMAK
DetaljerSorgvers til annonse
Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.
DetaljerForklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11.
Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Av Carl I Hagen 1. For to år siden underrettet jeg Siv Jensen om at jeg hadde et sterkt ønske og stor interesse
DetaljerAxel Holst, en bauta i norsk medisin. Kaare R. Norum Department of Nutrition Reseach University of Oslo
1 Axel Holst, en bauta i norsk medisin Kaare R. Norum Department of Nutrition Reseach University of Oslo Axel Holst om seg selv I en bok fra jubileet til 25-års studenter uttalte Axel Holst, som var en
DetaljerHENRIK IBSEN EN FOLKEFIENDE SKUESPILL I FEM AKTER (1882) Etterord av Bjørn Hemmer
HENRIK IBSEN EN FOLKEFIENDE SKUESPILL I FEM AKTER (1882) Etterord av Bjørn Hemmer Norske klassikere fra Vigmostad & Bjørke Bjørnstjerne Bjørnson Synnøve Solbakken Camilla Collett Amtmannens døtre Arne
DetaljerAnonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse
Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1395-19-AAS 28.04.2009 Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til As klage
DetaljerBibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008
Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske
DetaljerDiskusjon om fellesnordisk "fingeralfabetet" og om å avskaffe ordet "døvstum"
Tegn og Tale nr. 2 (januar) / 1930: Fingersprog og døvstum Tegn og Tale 2 (januar) / 1930: Diskusjon om fellesnordisk "fingeralfabetet" og om å avskaffe ordet "døvstum" Fra døvekongressen 1929 Artikkelen
DetaljerADVENTSKALENDER Bibelvers og bibelbønner - av Mia Holta
ADVENTSKALENDER Bibelvers og bibelbønner - av Mia Holta Et bibelvers for hver dag i denne nissen her. Noen dager er det den ekstra lapp med en gave. Da kommer det en overraskelse Skriv ut side 2 og 3 med
DetaljerALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014
ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD
DetaljerGruppehistorien del 1
6. Drammen MS har en lang historie den begynte allerede i 1923 da det ble stiftet en væbnertropp i Metodistkirken. Denne troppen gikk inn i Norsk Speiderguttforbund året etter den 15. november, som regnes
DetaljerAnne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen
Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite
DetaljerFIRST LEGO League. Stavanger 2012. Daniel Loe Gabrielsen Gutt 11 år 0 Sindre Husebø Gutt 11 år 0 Jarand Langva Rommetvedt
FIRST LEGO League Stavanger 2012 Presentasjon av laget RØYNEBERG SMURFENE Vi kommer fra Røyneberg Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer Røyneberg
DetaljerDikt Johann Herman Wessel
Side 1 av 13 Smeden og Bageren Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Der var en liden Bye, i Byen var en Smed, Som farlig var, naar han blev vred.
DetaljerLiv Køltzow Melding til alle reisende. Roman
Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,
DetaljerROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.
VEPSEN Av: William Mastrosimone En tilsynelatende uskyldig misforståelse utvikler seg til et psykologisk spill mellom Hanne og inntrengeren Robert, som ender i et stygt voldtekstforsøk. Hanne er i leiligheten
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET APRIL 2013 Hei alle sammen Denne måneden har vi gjort masse kjekke ting sammen på Sverdet, vi har blant annet hatt mange fine turer, spilt spill og ikke minst sunget og
DetaljerLeker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016
Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerTelle i kor steg på 120 frå 120
Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne
DetaljerFra tekst til libretto
Fra tekst til libretto Av Trond Brænne Hvordan blir egentlig en libretto til? Hva skal til for at en historie man kan lese, kan bli til en historie man kan synge? Ordforklaringer Opera = et musikkspill,
Detaljerkulturinstitusjoner. For begge institusjonene har formidling og
Seminar om jødisk immateriell kulturarv Forfatter: Vidar Alne Paulsen, september 2014 Det siste året har Jødisk Museum i Oslo hatt et prosjekt gående sammen med Lise Paltiel fra Jødisk museum Trondheim.
DetaljerNorges Høyesteretts ankeutvalg - Kjennelse. Sivilprosess. Ankenektelse. Arbeidsrett. Avvisning. Søksmålsfrist. Arbeidsmiljøloven 17-4.
HR-2011-1612-U INSTANS: Norges Høyesteretts ankeutvalg - Kjennelse. DATO: 2011-08-26 KUNNGJORT: 2011-09-02 DOKNR/PUBLISERT: STIKKORD: SAMMENDRAG: SAKSGANG: PARTER: FORFATTER: HR-2011-1612-U Sivilprosess.
DetaljerFokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden..
- 21 - Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. Det er en almindelig lov for folkemengdens bevegelse i vort land, at den beveger sig fra s. til n. og fra v. til ø. eller rettere fra
DetaljerForskningsdesign og metode. Jeg gidder ikke mer! Teorigrunnlag; Komponenter som virker på læring. Identitet
Jeg gidder ikke mer! Hvad er det, der gør, at elever, der både er glade for og gode til matematik i de yngste klasser, får problemer med faget i de ældste klasser? Mona Røsseland Doktorgradsstipendiat
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerFortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet.
DEN HELLIGE FAMILIE TIL DENNE LEKSJONEN: Tema for denne samlingen: Hovedlinjen i det kristne språksystemet: Jesu Kristi fødsel, liv, død og oppstandelse. Liturgisk handling Fordypningspresentasjon Om materiellet
DetaljerHøyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord?
Høyfrekvente ord Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Hvordan bygge opp en ordbank? 1. La eleven lese første kolonne høyt 3g. 2. La eleven lese andre kolonne høyt, samtidig som han skal finne 4 feil.
DetaljerNyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror
Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:
DetaljerPreken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 2. s i åp.tiden 10. januar 2016 Kapellan Elisabeth Lund Prekenteksten i dag handler om døperen Johannes som står ved Jordanelva og døper folk. Vi skal få høre om hva som skjedde den dagen Jesus
DetaljerMuntlige ferdigheter i klasserommet
Muntlige ferdigheter i klasserommet Historien 1878: Undervisningen i Almueskolen bør saavidt muligt meddeles paa Børnenes eget Talemål. I Normalplanene fra 1920-årene står det at barna skal lære ( ) å
DetaljerNår ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen
I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes
DetaljerMotivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest
Velkommen! Som liten gutt var jeg et skolelys, men allerede før jeg begynte på videregående, var min interesse for enkelte fag blitt mindre. Da motivasjonen forsvant, merket jeg også hvilke dramatiske
DetaljerADDISJON FRA A TIL Å
ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger
DetaljerGeir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman
Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste
DetaljerAtle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask
Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten
DetaljerGeir Gulliksen En kropp og Demoner 2014. Tekster for teater
Geir Gulliksen En kropp og Demoner 2014 Tekster for teater Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han debuterte i 1986 og har skrevet dikt, essays, skuespill, romaner og barnebøker.
DetaljerII Tekning og samtale; - fundamentalt for selvet. Hva vil tenkning si?
II Tekning og samtale; - fundamentalt for selvet. Hva vil tenkning si? Det betenkeligste er at vi i disse betenkelige tider ennå ikke har begynt å tenke. Dette er interessante ord fra Martin Heidegger
DetaljerHalvårsrapport fra sceneinstruktør Søren Frank (SIN) I Vesterålen våren 2014
Halvårsrapport fra sceneinstruktør Søren Frank (SIN) I Vesterålen våren 2014 Øksnes Teaterlivet i Øksnes er i en fantastisk utvikling. Særlig i Alsvåg, som har gode gamle revytradisjoner, der har man startet
DetaljerVeiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 1
Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 8 I butikken Dette kapittelet handler om å kjøpe mat i butikken. En del vanlig matvarer introduseres. Det å handle mat
DetaljerVi har ikke dårlig tid
Vi har ikke dårlig tid Komponisten Asbjørn Schaathun er opptatt av at livet skal gå sakte. Årets Lindemanprisvinner mener at det som er viktig både bør og skal ta tid. I et intervju som han ga for en tid
DetaljerHva er det med idretten? Dialogkonferens om hbt och idrott Stockholm, 26.08.2011 Heidi Eng eng@diakonhjemmet.no
Hva er det med idretten? Dialogkonferens om hbt och idrott Stockholm, 26.08.2011 Heidi Eng eng@diakonhjemmet.no Intervju og feltarbeid: 24 idrettsutøvere som oppgir å leve lesbisk/homo/bi fra 13 ulike
DetaljerLeksjon 7. På toget til Voss
Leksjon 7 På toget til Voss Det er tidlig om morgenen og Annie skal ta toget fra Bergen til Voss. Hun har plass i vogn nr 263, plass nr 57 ved vinduet. Hun har to tunge kofferter og en veske til fotoapparatet,
DetaljerI dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52
3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N
DetaljerPreken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15
Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke
DetaljerKaren og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.
DINNER WITH FRIENDS DEL 1:,, DEL 2:, 1. INT. KJØKKEN KVELD Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. 1 Hvorfor var du så stille i kveld? 2 Hva mener du? 3 Når Beth fortalte oss så var du så
DetaljerGrammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger
Side 1 av 10 Tekst og filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 20. november 2003 Forteller oss noe nytt om ord eller setninger er navnet på en rekke småord i språket som forteller oss noe om
DetaljerSang og reglehefte for Lohove småbarn, blåbær og rognebær august- september 2013
Sang og reglehefte for Lohove småbarn, blåbær og rognebær august- september 2013 Du og jeg. Du kan gjerne få smake på min appelsin, for i dag er du den aller beste vennen min. Den kan deles i båter til
DetaljerVeiviseren. Sammendrag, Veiviseren
Sammendrag, Veiviseren Webmaster ( 10.09.04 16:34 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Filmreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Veiviseren Filmens navn: Ofelas/Veiviseren Utgivelsesår : 1987 Produksjonsland:
DetaljerHALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND
HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND Høsten 2009 MARI MOE KRYSINSKA Prosjekter i perioden 01.august-31.desember, 2009 1 INNHOLD: 1. REGIONALT PROSJEKT, LITTLE SHOP OF HORRORS...S. 3 2. REGIONALT PROSJEKT,
DetaljerHalvårsrapport fra sceneinstruktør Søren Frank (SIN) I Vesterålen våren 2015
Halvårsrapport fra sceneinstruktør Søren Frank (SIN) I Vesterålen våren 2015 Våren 2015 ble igjen en veldig aktivt år for Sceneinstruktøren i Vesterålen med både revy og farse, og i tillegg sluttet våren
DetaljerELLING REITAN IBSENS KVINDER GALLERI PINGVIN. 11. november 2006
ELLING REITAN GALLERI PINGVIN 11. november 2006 IBSENS KVINDER Ibsens Kvinder Mitt arbeid med Henrik Ibsen startet med en Peer Gyntutstilling og lanseringen av en Peer Gynt Suite bestående av 4 litografier.
DetaljerKap. 4 Å være og gjøre rettferdig
Å være og gjøre rettferdig Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig det slik: Hele Guds herredømme bygger på rettferdighet. I Salmenes bok beskrives Rettferdighet og rett er Hans trones grunnvoll. (Sal. 97, 2)
DetaljerAktiviteter elevrådet kan bruke
Aktiviteter elevrådet kan bruke For å hente ideer Ekspertene kommer! Utstyr: Skoesker eller poser, lapper, penn Tid: ca 5-10 minutter på hver stasjon Med denne aktiviteten kan dere raskt få inn informasjon
DetaljerÅ få henge som en. - kreativ skriving for eldre mennesker
Å få henge som en dråpe - kreativ skriving for eldre mennesker GODKJENT UTVALG AV TEKSTER VÅREN 2010 1 Det kreative skriveprosjektet Å få henge som en dråpe startet opp med støtte fra stiftelsen Helse
DetaljerTeskjekjerringa er en hjertevenn!
Teskjekjerringa er en hjertevenn! En hjertevarm sommermusikal om mennesker og dyr i Alf Prøysens rike! Om forestillingen: Forestillingen ble spilt i juni -14 av 60 barn i alder 1-5 år, med hovedvekt på
DetaljerNORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD
NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 1999/6 Klager: A Innklaget: Christiania Bank og Kreditkasse ASA, Christiania
DetaljerSkalle likte å crawle baklengs, da fikk han en sånn lur liten plogefølelse, nesten som en båt.
Skalle likte å crawle baklengs, da fikk han en sånn lur liten plogefølelse, nesten som en båt. Sjøen skummet rundt skallet. Skalle syntes selv at han svømte kjempefort. Han syntes han svømte like fort
DetaljerTROLL Troll har magiske evner. De kan gjøre seg usynlige. De kan også skape seg om. Trollene blir veldig gamle. Trollene er store og kjempesterke.
Theodor Kittelsen Theodor Kittelsen Theodor Severin Kittelsen ble født 27. april 1857. Faren døde da Theodor var 11 år, og enken satt igjen med åtte barn. Da ble familien fattig, og Theodor måtte jobbe
Detaljer2015 Kagge Forlag AS ISBN: 978-82-489-1718-2. Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo. www.kagge.no
VERA VOSS 2015 Kagge Forlag AS Konseptutvikling, manusproduksjon og art direction: TV Wonder AS (Kristine Berg) Tilrettelegging av design: Gisle Lyng Vagstein Omslagsfoto: Bendik Stalheim Møller Sats/layout:
DetaljerBlanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord
Blanca Busquets Stillhetens hus Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Til min far og til min onkel Francesc, som alltid har gitt alt for musikken Øvelsen Teresa Min første fiolin fant jeg på en søppelfylling.
DetaljerGLIMMERSTUA BARNEHAGE - BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKE OG DØD.
GLIMMERSTUA BARNEHAGE - BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKE OG DØD. BRUK AV PLANEN: Alarmplanen gjennomgås med alle nytilsatte Beredskapsplanen gjennomgås hver høst i samlet personalgruppe Planen gjennomgås i SU
DetaljerGudstjenestehefte. Gudstjenesteheftet inneholder:
Gudstjenestehefte Navn: Adresse: Tel: Mob: E-post: Gudstjenesteheftet inneholder: 1. De åtte gudstjenestene 2. Hva er det å delta på gudstjeneste? 3. Informasjon om gudstjenesten 4. Gudstjenesteskjemaer
DetaljerMosaikk pianoskole som metodeverk i kulturskolen som
Mosaikk pianoskole som metodeverk i kulturskolen som metodeverk i pianoskole som metodeverk i kulturskolen Bjørg Julsrud Bjøntegaard Ingunn Fanavoll Øye EPTA konferanse 23. april 2016 Rammeplan for kulturskolene
DetaljerMANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb
MÅNEDSPLAN MAI 2015 TUSSER OG TROLL MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4 5 6 7 8 Førskoletur Knøtteneklubb Avd. møter Varm mat Dugnad 18.00-20.00 11 12 13 14 15 Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute KRISTI
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
Detaljer