Fyresdal kommune. Møteinnkalling. Overføring på webtv frå 18:00. Side1

Transkript

1 Fyresdal kommune Møteinnkalling Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen Kommunehuset Dato: Tid: 18:00 17:00 gruppemøte 15:30 invitasjon til offisiell opning av barnehagen Forfall meldast til sentralbordet på tlf Varamedlemmer møter bare etter nærare varsel. Overføring på webtv frå 18:00 Side1

2 Saksliste Utvalssaksnr PS 46/15 PS 47/15 Innhald Samlokalisering av offentlege og private tenester i Klokkarhamaren 6 (Fyresdal næringshage) - endeleg avgjerd Høyring om eigedomsskatt av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Fyresdal 31. august 2015 Erik Skjervagen ordførar Fellestenesta utvalssekretær Side2

3 Fyresdal kommune Arkiv: 612 Saksmappe: 2015/644-3 Saksbeh.: Ketil O. Kiland Dato: Saksframlegg Samlokalisering av offentlege og private tenester i Klokkarhamaren 6 (Fyresdal næringshage) - endeleg avgjerd Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret 46/ Endeleg vedtaksrett i saka har: Kommunestyret. Dokument i saka: 1. Notat om rombehov i kommunehuset, datert Møtereferat, møte med Styringsgruppa 3. Arkiv - behov og vurderingar i samband med evnt. flytting til næringshagen av Kommunestyrersak 24/15 Samlokalisering av offentlege tenester i Fyresdal næringshage Vedlegg: - Oppdaterte teikningar lagt til grunn ved anbodsinvitasjon. - Brev frå FN Eigedom AS om aksjekapitalutviding. - Budsjett for Fyresdal Eigedom AS. - Mail frå fylkesmannen i Telemark datert 12. august 2015 om å stille kommunal garanti ved låneopptak i FN Eigedom AS. - Grunnlag for leigekontrakt næringslokaler. Bakgrunn for saka: Fyresdal næringshage har behov for å utvide med nye og Fyresdal kommune er invitert til å ta del i denne utvidinga med å kunne leige naudsynte plassar etc. Kommunestyret handsama i sak 24/15 samlokalisering av offentlege tenester i Fyresdal næringshage og gjorde slikt vedtak: "Fyresdal kommune ynskjer at FN Eigedom AS arbeider vidare med ei utviding av Fyresdal Næringshage med det som mål å samlokalisere kommunehuset og NAV med Næringshagen. Ein bør i det vidare arbeidet og vurdere løysingar for om ikkje dette også kan vere den beste og rimelegaste løysinga for kyrkja. Fyresdal kommune tek ikkje nå endeleg stilling til samlokalisering før anbod og faktisk leigekostnad ligg føre. Ein føreset at det vert etablera tilstrekkeleg med parkeringsplassar for besøkande og tilsette". Vurdering: Saka er vurdert ut frå måla i budsjettet for 2015 der det heiter; Vi skal legge til rette for nye innbyggjarar. Side3

4 FN Eigedom AS - Klokkarhamaren 6, 3870 Fyresdal - H.Haugan Kontorbehov Fyresdal kommune Fyrste høgda: Andre høgda: M2 Leige (kr pr. år) Rom nr M2 Leige (kr pr. år) Rom nr 7, , , , , , , , , , , , , , , , , , Sum 87, , Arkiv 24, , Rekvisita 16, , , , Sum 49, , Sum 137, Sum 150,5 570 Arkiv 7, NAV Rekvisitalager 17, Møte 16, Sum , Sum , , Arkiv/lager 11, Ventesone 27, Oppsummering Sum 91, Kommunen 312, Kyrkja Kyrkja 39, , NAV 91, , Utv.toalett 7,5 70 Sum 39, Total leige 450, Utv.toalett 5, Utv.toalett 2, Sum 7,50 70.*) For vask er det stipulert ein kostnad på kr i året utover årleg berekna leige. **) Leigesummane er rekna ut frå dei leigeprisane som gjeld for byggesteg 1. I kommunestyresak 24/15 la rådmannen til grunn kr i leige og kr til arkiv etc., sum kr Behova for arkiv etc., er større enn det ein tidlegare har lagt til grunn og endeleg leigesum som også inkluderer leige av utvendige toalett, NAV- og kyrkje blir kr At NAV blir med inn i nytt bygg fører ikkje til auke i leigesum da deira areal har blitt redusert i det nye bygget, slik at leigesummen blir den same som i dag. Dette medfører under desse føresetnadane at samla husleigeauke for kommunen vil vere: Kommunale etc. kr Kyrkja kr Toalett kr Vask kr Sum husleigeauke kr Side4

5 Gjeldande husleigeavtale for NAV går ut hausten Her kan det bli ein meirkostnad for kommunen med å måtte betale husleige i inntil eit år med kr om NAV skal flytte inn i løpet av Alternativet med å halde fram som i dag er dårleg for dei tilsette i kommunehuset og større investeringar må gjerast på sikt. Tidlegare berekningar syner at om vi held fram i kommunehuset som i dag utan oppgradering av bygget ligg dei årlege driftskostnandane inkl. vask på kr Å halde fram i mange år utan å oppgradere bygget er neppe realistisk, men om vi likevel legg dette til grunn vil differansen med å halde fram som dag kontra flytting til næringshagen vere om lag kr Den største gevinsten med å få til denne etableringa vil ligge i mogelegheten ein får til å etablere både offentlege og private arbeidsplassar. For ei familietilflytting på to vaksne og to born i grunnskulealder utgjer det omlag kr i ekstra årlege rammoverføringar til kommunen. Ser ein etableringa i dette ljoset er det ikkje mange tilflyttingar ein skal ha for at meirkostnadane med å leige lokaler er snudd til eit pluss. Aksjekapitalutvidinga vil ein nok stå noko friare til dersom kommunen vel å ikkje etablere seg i bygget, men det vil nok ligge ei sterk forplikting til å delta uansett da det er ei viktig oppgåve for kommunen å legge til rette for etablering av nye arbeidsplassar som ei kvar utviding av næringshagen vil vere. Det kan vere mogeleg at kyrkja held fram med å ha i Meinstad. Da kan ein spare kr i årleg leige og Meinstad kan halde fram med å brukast som i dag. Det er mange fordelar med at kyrkja blir med over i nytt bygg. Ein av fordelane vil vere at ein opnar for at Meinstad da kan nyttast til andre føremål som lager, til bruk for lag og organisasjonar og til bruk for psykiatrien som før. Om NAV eller kyrkja ikkje blir med i samlokaliseringa må ein rekne med å redusere bygget for ikkje å få for stort areal som står tome i startfasen. Det er og mogeleg å spare litt på å redusere kommunale, men i sum neppe meir enn kr for både kyrkja og kommunale. Med slik innsparing får ein fleire nærings ledige om ein gjennomfører byggesteg to som planlagt. Det er vel og bra, men inntil dei blir leigd ut er det ein kostnad for utleigar. Om ikkje NAV eller kyrkja flyter inn vil ein kunne redusere deira areal i første høgda og tilsvarande areal i andre høgda. Dette vil redusere samla byggekostnad, men pris pr. kvadratmeter vil auke og ein må i det minste reforhandle anbodet og prosjektet kan bli utsett. Å ha for mange ståande ledige vil tynge økonomien til FN Eigedom AS, men samstundes kan ein og hevde at denne risikoen må ein ta for å fremje den utviklinga ein ynskjer. Fyresdal kommune er saman med Telemark Lys AS hovudaksjonær i FN Eigedom AS. Det blir styret i FN Eigedom AS som til slutt må ta avgjerda om utbyggingsalternativ dei vågar å gå for dersom kommunestyret seier nei til å leige areal høvesvis for NAV, kyrkja eller at tilsette i kommunehuset heller ikkje flytter. Fyresdal kommune sit på båe sider av bordet, både som leigetakar og utleigar. Dette kan bli vanskeleg da ein som kommune ynskjer vekst, men som medeigar i FN Eigedom AS ikkje ta for stor risiko for å lykkast med dette og i tillegg få kapitalavkasting. Under bygginga må Telemark Lys halde til i Gardar. Dersom kyrkjeet flytter med må ein i eiga sak seinare kome attende til kva kommunen skal gjere med både Meinstad, Gardar og kommunehuset. Rådmannen meiner det kan vere lite framtidsretta å ha for mykje fokus på arbeidssituasjonen i dag da her uansett vil kome endringar. Ved kommunesamanslåing blir endringane ganske store, men og med eit utvida kommunesamarbeid vil behov for storleik og talet på kunne kome til å endre seg mykje. Behovet for plassar både i offentleg og privat regi er ikkje statisk og vedlagte leigeavtale mellom kommunen og FN Eigedom AS må omarbeidast for å ta høgde for dette. Side5

6 Møterom blir utstyrt frå huseigar si side. Ynskjer kommunen utstyr, møblar, utsmykning utover standard må kommunen sjølv dekke dette. Fiberen til Næringshagen har i dag 100 megabit-kapasitet som lett kan utvidast om behovet skulle vere større. Det er mogeleg at kommunen bør ha sin eigen fiber inn i bygget, men ein reknar ikkje med at val av løysing her får noko særleg økonomisk konsekvens. Økonomi: Fylkesmannen har klarert at kommunen kan stille seg som garantist for lån som FN Eigedom AS må ta opp. Kommunen må da ta stilling til om ein ynskjer å ta på seg slikt ansvar. Frå KLP Banken har vi fått følgjande tilbod: Ved selvskyldnerkausjon *) fra kommunen p.t. rente ned mot 1,75 % Fastrente 5 år 2,18 % Fastrente 10 år 2,79 % Ved simpel garanti fra kommunen p.t. rente ned mot 2,5 %. Fastrente 5 år 2,68 % Fastrente 10 år 3,29 % Ved lån med pant p.t. rente ned mot 3,5 % Fastrente 5 år 3,68 % Fastrente 10 år 4,29 % *) Forskjellen på ein simpel kausjon/garanti og sjølvskuldarkausjon er at kausjonisten sitt ansvar ved simpel kausjon først blir aktuelt etter at kreditor fånyttes har prøvd å krevje hovuddebitor medan ein som sjølvskuldarkausjonist har garantert at fordringane skal betalast ved forfall. Rådmannen ser for seg følgjande modellar: 1. Kommunen tar ikkje på seg garantiansvaret. Konsekvensane av dette er at lånerenta for FN Eigedom AS blir 3,2 % eller meir. 2. Kommunen tek på seg dei fulle og heile garantiansvaret for eit lån på inntil 40 mill. kr. Dette medfører med ei flytande lånerente på ned mot 1,75% og ei årleg innsparing på renteutgifter for FN Eigedom AS på om lag kr relatert til dagens rentenivå med 3,75%. 3. Fyresdal kommune tar på seg det fulle og heile garantiansvaret, men krev ein reduksjon i husleige frå FN Eigedom AS. 4. Fyresdal kommune kan t.d. stille garanti for låneopptak knytt kun til byggesteg to, dvs. ein årleg reduksjon i rentekostnader for FN Eigedom AS på om lag kr relatert til dagens rentenivå med 3,75%. 5. Fyresdal kommune tar på seg heilt eller delevis garantiansvar og bind renta for 3, 5 eller 10 år for å redusere eigen risiko med framtidig renteauke. Skal ein verkeleg få effekt av at kommunen tar på seg eit garantiansvar bør ein takke ja til eit tilbod frå KLP Banken med kommunen som sjølvkausjonist og med flytande rente da dette gir størst effekt og er viktig i startfasen som normalt alltid er vanskeleg. Rådmannen kan ikkje sjå at det å ta på seg slikt garantiansvar får konsekvensar for låneopptak som kommunen elles skulle få behov for frametter. Det er vanskeleg å vite korleis utleigesituasjonen vil utvikle seg og korleis den økonomiske stoda for FN Eigedom AS vil bli. I ljoset av dette kan det vere fornuftig å ikkje binde kommunen til å gje ein "evigvarande garanti", men på nytt kunne vurdere ulike behov etter ei tid t.d. 10 år. Etter 10 år må da lånet refinansierast ved at kommunen må halde fram Side6

7 med å gje garanti eller at lånet blir omgjort til ordinært lån i KLP Banken eller annan bank utan garanti frå kommunen. Fyresdal kommune vil med ei samlokalisering vere med på å sikre vekst og utvikling i Næringshagen. Kort kan dette oppsummerast slik: 1. Kommunal garanti sikrar låge rentekostnader og gunstige leigeavtaler. 2. Lågast mogeleg byggekostnad da bygget får ei større byggeflate. 3. Sikrar årlege leigeinntekter til FN Eigedom AS for ein periode av 15 år. 4. Positiv synergieffekt mellom offentlege og private. 5. Lettar å rekruttere arbeidskraft både til privat og offentleg sektor i nye lokal. Ei utfordring ved samlokalisering vil vere at kommunen tidlegare må forsvare høgare leigekostnader enn kostnadane det vil vere med å halde fram i kommunehuset. Denne økonomiske utfordringa kan løysast slik: 1. For kvar ny familie som flytter til Fyresdal som følgje av Næringshagekonseptet reduserer ein den økonomiske risikoen til kommunen med vekst i rammeoverføringar. 2. Årleg husleigereduksjon for kommunen på kr som følgje av at kommunen tar på seg garantiansvaret for låneopptak FN Eigedom AS gjer. 3. Sal av vassboren varme til FN Eigedom AS med kr i året (Tal frå Sweco). 4. Alle eigarane av FN Eigedom AS er A-aksjonærar. Dvs. at alle har rett på likt utbyte som er stipulert til om lag 5 %. Samla aksjekapital for kommunen vil ved ei kapitalutviding på kr bli kr Kostnadseffektiv drift frå innflyttingstidspunkt. Ved å halde fram i det gamle kommunehuset vil ein uansett få meirkostnader etter kvart. 6. Ved behov vil det også vere mogeleg å redusere talet på tilsette for å omdisponere ressursar. Signala frå SIVA er positive til å finne løysingar for at dei kan gå inn med kapital i næringshagekonsepta med eigenkapital. Avklaringar her kan ta litt tid og inntil vidare kan ein ikkje ta omsyn til dette. Fyresdal kommune bør difor gå inn med aksjekapital som omsøkt, men ta eit atterhald om reduksjon dersom eigenkapitalsituasjonen I FN Eigedom AS endrar seg i Med eit avkastningskrav på 5% på eigenkapital er det ikkje opplagt at det vil vere tenleg for selskapet at eigenkapitalen er for stor, når ein kan lånefinansiere til langt lågare rente. Fordelen vi likevel ligge i at risiko blir fordelt på fleire. Konklusjon: Fyresdal kommune leiger m.m. av FN Eigedom AS for tilsette i kommunehuset, tilsette ved NAV-et, kyrkje-et og utvendig toalett. Innstilling frå rådmannen: Fyresdal kommune gjer fylgjande leigeavtale med FN Eigedom AS: 1. Fyresdal kommune leiger frå den tid Klokkarhamaren 6 er klar for innflytting i byggesteg to: Ca. 137 m2 i første høgda og 175 m2 i andre høgda med tillegg for kyrkja 40 m2, NAV 91 m2 og utvendig toalett 7,5m2. Vedlagte leigekontrakt næringslokaler leggast til grunn for leigeavtala. Dersom som leigast av Fyresdal kommune blir ståande ledig forpliktar FN Eigedom AS seg til å leige ut desse før andre ledige blir leigd ut. Blir å innarbeide i leigeavtala. Fyresdal kommune gjer leigeavtale med FN Eigedom AS for ein periode på 15 år og for 5 år for NAV frå den tid bygget er klart til innflytting. 2. Fyresdal kommune gir ein garanti for eit lån som FN Eigedom AS tar opp innafor ei ramme av 40 mill. kr i KLP Banken basert på dei lånevilkåra som oppnåast med løpande rente og i forhold til innkomen eigenkapital. Fyresdal kommune er sjølvskuldarkausjonist for ein periode av 10 år frå den tid lånet blir tatt opp. Fyresdal kommune får ein årleg Side7

8 husleigereduksjon på kr for denne perioden som trekkast frå den til kvar tid gjeldande husleiga. 3. Fyresdal kommune mottek av FN Eigedom AS ei årleg leige på kr ,- for tilkopling av nettet kommunen brukar som energikjelde til varmepumper. 4. Fyresdal kommune skal kunne bruke det store møteromet i første høgda som kommunestyresal og legge til rette for dette behovet, så som ved møblering og utsmykning. 5. Fyresdal kommune tar kostnadane med "dobbelt-leige" av NAV- fram til nåverande leigeavtale opphøyrer. Ekstra kostnad må innarbeidast i budsjett for Leigeavtala for NAV gjerast i samråd med NAV-stat og i tråd med gjeldande avtale, for ein periode på nye fem år frå den tid nåverande avtale går ut. 6. Fyresdal kommune leiger offentlege toalett med årleg leigesum på kr per år som inkluderer reinhald, etterfylling av papir/såpe, straum vedlikehald etc. 7. Fyresdal kommune teiknar seg for inntil 1,5 mill. kr i nye aksjar i FN Eigedom AS. Løyvinga finansierast med å omdisponere i investeringsbudsjettet med kr frå gateljos i 2016 og kr frå ventilasjon helse høvesvis med kr i 2015 og i Dette føreset at aksjekapitalutvidinga i FN Eigedom AS først blir gjennomført i 2016 og sum aksjar fastsett i forhold til sum eigenkapital i selskapet. 8. Fyresdal kommune avset kr til inventar etc. Løyvinga blir å ta i frå rådmannens million for Vask, drift av kaffemaskiner, kopieringsmaskiner etc. utførast av Fyresdal Næringshage AS til marknadspris. Fyresdal kommune kan om dei ønskjer det ta over delar eller alle desse oppgåvene for sin del etter avtale med Fyresdal Næringshage AS. 10. Rådmannen utarbeider innan 1. oktober 2016 eiga sak om framtida til Gardar, Meinstad og kommunehuset. 11. Det er ein føresetnad at FN Eigedom AS innanfor avtalt husleige etablerar tilstrekkeleg med parkeringsplassar for besøkande og tilsette. 12. Fyresdal kommune gjer avtale med FN Eigedom AS for leige av Gardar til Telemark Lys AS i byggeperioden. 13. Fyresdal kommune sine kostnader med leige av innarbeidast i budsjett for Ordføraren får fullmakt til å signere nødvendige avtaler vedrørande samlokalisieringa. Ketil O. Kiland rådmann Side8

9 S2 11 x 21 el.inntak EI60 S ca S2 Y3 V5 5 x 19 bh x 21 T5 8 x 21 T5 T2 Snitt F Snitt F x x 27 T 16 x 21 8 x 21 T5 8 x 21 T bh x 12 V 2 9 x 13 Snitt Q hyller bh x 20 V x 6 15 x 6 10 x x x 16 9 x 21 V25 V Y12 Y Areal brutto 384,2 m² Areal brutto 663,3 m² F E D C Snitt J B A Snitt C tørkematte Y1 26 x 23 ca Ts 1 Ts T2 T2 Brannslange T4 E30 EI30 T2 9 x 21 T3 OVERBYGG TERRASSE i EI60 h ca ca g 1.1 trapp oppforet gulv til kote varemottak 281,60 6,3 m² el.tavle S2 11 x 21 tekn.rom 29,5 m² f e el.tavle 400v lager 9,1 m² V.V. wc 1,3 m² 7 x 21 T5 takoverbygg kulvert - nedgravde rør 4 x 400 d 13 x 19 c bk.lager 3,7 m² EI60 b 13 x 19 grovkjøkken 26,5 m² 1.2 a ,6 m² oppvask 9,9 m² ca.kote 281,50 kjøl 5,1 m² frys 4,3 m² kote 281, kote 281, x x x 26 Y2 115 EI60 EI30 ca tekn 116 bh x 26 V4 eksist. av-kum 118 bk lager 4,1 m² fellesareal 53,7 m² 11 x 26 V4 kote 281,60 bh 200 tørkematte T5 8 x 21 kott 2,7 m² 112 møte 24,8 m² wc 1,3 m² wc 1,3 m² 11 x 26 V4 serveringsdisk el 0,6 m² bh 200 kjøkken 27,5 m² rwc 6,3 m² heis 1,5 m² T wc 1,3 m² restaurant / kafe forrom 3,5 m² 8 x 21 T5 bh x 26 V4 kote 281, rwc 5,5 m² 8 x 21 T5 104 gard h 3,2 m² wc 1,3 m² kote 281, gard d 3,7 m² vestibyle/utv.kafe 56,2 m² eksist. ov-kum 1.4 8,4 m² A2 10 x ,6 m² eksist. av-kum 110 A1 15 x kote 281,80 selskapslokale ca besøks 7,8 m² kafe kote 281,80 Areal brutto 312,0 m² ventilasjonsrom 17,5 m² Y14 Y16 9 V x x 24 8 x x 19 8 x rekvisita, kopi IKT data EL sjakt rwc gard 16,1 m² 5,2 m² 2,3 m² 4,2 m² 5,5 m² 3,3 m² wc posthyller 1,9 m² fellesareal 35,9 m² FESTPLASS BÅL 13 x 21 Ts teknisk 45,5 m² 171 MØTE A 89,1 m² heis 172 2,8 m² kompakt arkiv 172,8HM 24,2 m² skjørt wc 11 x 27 1,9 m² arkiv 11,9 m² 8,0 m² 8,0 m² 6 x 19 6 x 19 6 x 19 6 x 19 6 x 19 6 x x MØTE B 9,5 m² 16,7 m² 151 fellesareal 66,9 m² 21 x bk 3,5 m² 21 x 24 tørkematte i hele v.f. Y1 161 resepsjon 12,2 m² 150 SLUSE 13,2 m² Y11 21 x 27 6 x V23 Y15 V24 8 x x x x 6 bh x NAV NAV 16,8 m² 11,9 m² NAV ventesone 27,4 m² 180 NAV arkiv 11,8 m² V 5 x 20 bh kirke A 16,0 m² 181 kirke B 23,8 m² 191 rwc 5,1 m² 192 wc 2,4 m² 178 NAV 11,4 m² 179 NAV 11,9 m² K L M N O Snitt J P Q Filnavn : Fyresdal Næringshage 8-Team Fyresdal Næringshage FN-Bygget Plan 1. Etasje INDEKS DATO REVISJON Sign. A20-2 Side9 Sign. TS / TMF Pr.nr : Dato : Mål : :200 REV

10 T6 Snitt F Snitt F V5 5 x 19 bh V26 24 x 12 Y17 Tg 16 x 21 hyller 17 x x x 27 8 x 21 8 x x 21 bh 900 Snitt Q bh x 19 V20 10 x 19 V20 10 x 19 V20 10 x 19 V20 20 x 19 V22 10 x 19 V20 10 x 19 V20 10 x 19 V20 10 x 19 V Areal brutto 133,7 m² BRUTTO 764,5 m² F 7 17 x x x x x x x x x x x x 18 Bh. 970 Bh. 970 Bh. 970 K 231 8,8 m² ,4 m² 274 7,7 m² ,2 m² E D C Snitt J B A i h bad/wc 3,2 m² ,4 m² V3 V3 V3 V3 V3 V3 T4 EI30 Ts 1 T3 T2 9 x 21 Snitt C Snitt C Brannslange Ts 1 V3 V ,4 m² g 1.1 f 238 trapp 4,7 m² 237 bad/wc 3,8 m² e el.tavle d c gang 7,2 m² gang 6,8 m² gang 11,8 m² kote 284,80 b 1.2 a ,6 m² ,8 m² ,0 m² x 26 Y2 215 BALKONG 216 bh 0 11 x 26 V4 tekn ,0 m² 11 x 26 V4 EI30 bh fellesareal 62,2 m² 212 møte 24,8 m² TL 8,2 m² bh 0 11 x 26 V4 1.3 bh 0 11 x 26 V4 A1 15 x 23 kote 285, el 0,6 m² heis 1,5 m² TL 8,0 m² galleri 33,0 m² 202 rwc 5,5 m² 203 bk lager 2,3 m² ÅPENT NED ,6 m² TL 8,0 m² TL 220 galleri 39,3 m² 206 7,8 m² TL 8,0 m² V6 4 x 22 V6 4 x 22 Bh Bh TL 14,2 m² kote 285,00 V6 4 x 22 Bh Areal brutto 288,9 m² rampe 1/10 V6 4 x 22 Bh E Undervisning 17,3 m² kote 285, fellesareal 35,7 m² 257 bk 4,2 m² ,9 m² 272 Undervisning 18,0 m² 256 rekvisita lager data kopi 17,1 m² Undervisning 18,0 m² 13 x fellesareal 44,0 m² ,0 m² 255 EL 2,9 m² 254 sjakt 3,9 m² 6 x ,0 m² 258 arkiv 21hm 7,4 m² 253 rwc 5,5 m² 6 x 16 6 x gard 6,0 m² x 21 6 x 16 6 x heis 1,8 m² wc 1,9 m² wc 1,9 m² 262 7,8 m² 6 x 16 6 x fellesareal 108,2 m² 261 7,8 m² åpent ned 291 MØTE C 21,7 m² Bh x 37 V MØTE D 16,5 m² 290 ordfører 21,5 m² Bh x 37 V ,2 m² 286 rådmann 13,7 m² ,2 m² L M N O Snitt J P Q Filnavn : Fyresdal Næringshage 8-Team Fyresdal Næringshage FN-Bygget Plan 2. Etasje INDEKS DATO REVISJON Sign. A20-3 Side10 Sign. TS / TMF Pr.nr : Dato : Mål : :200 REV

11 Fyresdal Næringshage FN-Bygget Perspektiver trinn 2 INDEKS DATO REVISJON Sign. A40-2 Side11 Filnavn : Fyresdal Næringshage 8-Team Sign. TS / TMF Pr.nr : Dato : Mål : :147,16, 1:164,54 REV

12 Fyresdal Næringshage FN-Bygget Perspektiver trinn 2 INDEKS DATO REVISJON Sign. A40-3 Side12 Filnavn : Fyresdal Næringshage 8-Team Sign. TS / TMF Pr.nr : Dato : Mål : :146,42 REV

13 FN Eigedom AS D Klokkarhamaren Fyresdal Fyresdal kommune Vest-Telemark Næringsbygg AS Telemark Lys AS Faun Naturforvaltning AS Fyresdal Skogeigarlag Fyresdal Næringsorganisasjon Fyresdal Utvidelse av aksjekapital Ved utbygging av byggetrinn 2 i Fyresdal Næringshage har styret som ei målsetjing å utvide aksjekapitalen i selskapet med 4 mill og vi ber derfor dagens eigarar om å utvide sin eigarsits. Eigarsitsen i dag er som fylgjer: org nr eigar antall % Pålyclende Fyresdal kommune , Vest-Telemark Næringsbygg AS , Telemark Lys AS , Faun Naturforvaltning AS , Fyresdal Skogeigarlag , Fyresdal Næringslag 356 0, Kr pr aksje Overkurs er Pr hadde selskapet ein eigenkapital på kr og ei gjeld på kr Vi ber om at kvar enkelt eigar kjem med ei attendemelding med kor mykje dykk kan utvide dykkar eigarsits med innan 10. september. Med v I g hel ing Ha dan au an Dagleg leiar Klokkarhamaren 6 Tlf.: Konto FYRESDAL e-post: halfdan.hau an vtnu.no Org.nr.: MVA Side13

14 Side14 file:///c:/konvertering/ephortefyr/76607_fix.html Side 1 av Fra: Ketil Kiland[ketil.kiland@fyresdal.kommune.no] Dato: :24:54 Til: Gunn Tone Noraberg Tittel: VS: Økonomi byggetrinn 2 I nedanforståande opplisting er ikkje følgjande avklart eller tatt med enda: 1. Banklånet kan bli justert da det fortsatt forhandlast om anbodssum. 2. Banklånet kan bli justert da det enda ikkje er avklart endeleg auk i eigenkapital. 3. Kommunen sin reduksjon i husleige som følgje garantiansvar er ikkje tatt med i opplistinga. Ein reknar med at endeleg byggekostnad vil vere avklart til kommunestyremøte og at eigenkapitalsituasjonen er meir avklart. Rådmannen Finansiert med 41 mill. i banklån og 30 års nedbetaling. Budsjett for FN Eigedom AS - Byggetrinn 2 Egenkapital Avskrivningsgrunnlag Banklån Leieinntekt i starten FDV Estimert Skatt 28 % Driftskapital 2000 Avskrivning eiendom 2 % Inflasjon 2 % Lånerente 1,75 % Løpetid år 28 Årlig avdrag (serie) 2050 Fullt utleienivå 3300 Totalkapital År Leieinntekter Driftskostnader Finanskostnader Avskrivning eiendom EBT Skatt Årsres CF EBT Avskrivninger Avdrag lån, fritak 2 år CF etter renter/avdr Driftskapital 2000 Likviditetsbeholdning Restlån Med vennlig hilsen Halfdan Haugan Daglig leder Tlf: halfdan.haugan@vtnu.no Fyresdal Næringshage AS Adresse: Klokkarhamaren 6, 3870 Fyresdal Org nr: Last ned vår brosjyre her:

15 Side15 file:///c:/konvertering/ephortefyr/76110_fix.html Side 1 av Fra: Ketil Kiland[ketil.kiland@fyresdal.kommune.no] Dato: :54:41 Til: Gunn Tone Noraberg Tittel: VS: BAKGRUNN FOR LÅNESØKNAD Vil du journalføre denne på 2015/644 Ketil Fra: Ørvik, Knut [mailto:fmtekor@fylkesmannen.no] Sendt: 12. august :45 Til: Ketil Kiland Kopi: Elseth, Stein; Malme, Arne Emne: SV: BAKGRUNN FOR LÅNESØKNAD Hei Ketil! Vi har drøftet saken her og funnet ut at dette er i grenseland. Det er et næringsbygg som også skal brukes til flere formål som er innenfor den kommunal kjernevirksomheten. Kommunen vil eie 46,15 % av eiendomsselskapet og skyte inn aksjekapital i forbindelse med utbygging av del 2. Eiendommen vil få redusert rentebelastning på lån til eiendomsselskapet på grunn av den kommunale garantien. Spørsmålet er om noen kan få en næringsmessig konkurransefordel av lav rente på grunn av denne garantien? Vi har landet på at dette er innenfor det som kan aksepteres. Hilsen Knut Ørvik Økonomirådgiver Fylkesmannen i Telemark Telefon: / Fra: Ketil Kiland [mailto:ketil.kiland@fyresdal.kommune.no] Sendt: 11. august :16 Til: Ørvik, Knut Emne: VS: BAKGRUNN FOR LÅNESØKNAD Hei! Sender her over informasjon vi har sendt til KLP for låneopptak av nytt bygg og refinansiering av eksisterande bygg som var nytt for to år sidan. Renta er naturlegvis viktig for totaløkonomien i prosjektet. Om bygget hadde vore heileigd av kommunen kunne vi tatt opp eit låneopptak til 1,75 %. I og med at det er fleire eigarar av bygget må nytt lån vere basert på pant i bygget og da blir lånerenta i beste fall 3,0-3,2%. Vi forstår det som at kommunen, sjølv om vi er hovudaksjonær i eigedomsselskapet ikkje kan ta opp lån og formidle det vidare til eigedomsselskapet til gunstig rente. Om, vi har forstått det rett er spørsmålet om vi kan garantere for lånet, noko KLP ville kunne akseptere for å gje den lågaste lånerenta. Ta bare kontakt for oppklarande opplysingar! Helsing

16 Side16 file:///c:/konvertering/ephortefyr/76110_fix.html Side 2 av Ketil O. Kiland

17 LEIEKONTRAKT NÆRINGSLOKALER 1 Partene: UTLEIER Navn: FN Eigedom AS Adresse: Klokkarhamaren 6 Post nr./sted: 3870 Fyresdal Org.nr./Fødselsnummer: LEIETAKER Navn: Adresse: Post nr./sted: Org.nr./Fødselsnummer: 2 Leieobjektet: Leieforholdet omfatter lokalene i: Fyresdal Næringshage, Klokkarhamaren 6, 3870 Fyresdal Leietaker leier: Leieforholdet omfatter de arealer som er vist på tegning vedlagt denne leiekontrakt. Bruk av areal utenom de avmerkede områder er ikke tillatt med mindre det er inngått egen avtale om dette. Lokalene leies ut uinnredet.. 3 Leiesum og tilleggsytelser Leiesummen er fastsatt til (inkl.strøm/oppvarming, nettilgang, renovasjon og brøyting i leide lokaler) kr 0,- pr mnd + 25 % mv kr 0,- pr mnd Leiesum inkl. mva kr 0- pr mnd Leien betales på forskudd den 1. i hver måned til bankkonto nr.: For sent innbetalt leie belastes med en forsinkelsesrente fra 1. virkedag etter forfall med den til enhver tid gjeldende sats fastsatt i medhold av forsinkelsesrenteloven 3 og forskrift om renter ved forsinket betaling. Hver av partene kan kreve husleien regulert en gang i året etter konsumprisindeksen. Reguleringen skal skje med utgangspunkt i konsumprisindeksen ved kontraktsinngåelsen. Første regulering finner sted Etter 3 år kan utleier kreve leien regulert i henhold til den markedsleie som på det tidspunkt gjelder for tilsvarende lokaler i tilsvarende strøk. Dersom partene ikke blir enige om markedsleie, oppnevner hver av partene sin takstmann som i fellesskap oppnevner en formann. Disse tre vil i fellesskap fastsette markedsleien. Ved fastsettelsen av markedsleien skal det gjøres fradrag for den del av leieverdien som skyldes forbedringer som leietaker har foretatt. Blir utleier pålagt ekstra kostnader (offentlige pålegg, avgifter, forsikringspremier e.l.) på grunn av leietakers bruk, skal leietaker betale disse merkostnadene i sin helhet. Side 1 av 3 Side17

18 4 Depositum Som sikkerhet for riktig oppfyllelse av leiekontrakten stiller leietaker et depositum tilsvarende 1 måneders husleie. Depositumet skal være innbetalt på særskilt konto i bank før innflytting. Renter på denne kontoen godskrives leietaker. 5 Leietid Denne leiekontrakt løper fra til Det er x mnd gjensidig oppsigelse av leieforholdet. 6 Lokalenes stand Lokalene overleveres i den stand de befinner seg pr Leietaker bekoster alle installasjoner/arbeider som leietaker ønsker utført etter overtakelse av lokalene. 7 Framleie Framleie er tillatt, men utleier må varsles og skriftlig samtykke skal foreligge før framleien kan foretas. Utleier kan nekte framleie på saklig grunnlag. 8 Leietakers plikter Leietaker plikter å behandle de leide lokalene aktsomt og blir erstatningspliktig for all skade som skyldes leietakers virksomhet. Oppfyller ikke leietaker sin vedlikeholdsplikt eller ikke reparerer skader som leietaker plikter å utbedre, kan utleieren sette lokalene i stand på leietakers bekostning. Leietaker plikter å gi utleier adgang til lokalene i /forretningstiden alle dager for ettersyn, reparasjon, vedlikehold, inspeksjon etc. I alle tilfeller der det anses nødvendig for å forebygge eller begrense skade på eiendommen, har utleier rett til å skaffe seg adgang til lokalene. Utleier disponerer egen nøkkel, som om nødvendig kan brukes i slike tilfelle. Om leietakers bruk av lokalene krever offentlig godkjennelse, påligger det leietaker å innhente denne. Om myndighetene på grunn av leietakers anvendelse av arealene krever påbud eller andre pålegg, skal oppfyllelse av disse bekostes av leietaker. 9 Utleiers plikter Utleier plikter å sørge for at lokalene står til leietakers disposisjon i leieperioden i samsvar med avtalen. Utleier sørger for å vedlikeholde de leide lokalene innvendig med utstyr og innredninger. Dette omfatter blant annet låser, nøkler, ruter, vannkraner, servanter, toalett, varmtvannsbeholdere, lampekupler, elektriske kontakter, brytere og sikringer, inngangsdører, porter, vinduer med omramming, samt foreta oppstaking av avløpsrør til egen vannlås. Innsigelser mot at lokalet ikke er i lovbestemt eller kontraktsmessig stand må leietaker fremsette innen 14 dager etter overtagelsen. Ellers regnes forholdet som godtatt. Det som kreves utbedret må oppgis skriftlig. Utleier har ansvaret for det utvendige vedlikehold av eiendommen herunder utvendige vinduer, karmer (ikke vindusglass) og dører. Utleier plikter å sørge for godt vedlikehold, drift og renhold av inn- og utvendige fellesarealer. Utleier har ansvar for stell og vedlikehold av utvendig grøntanlegg, snørydding og utebelysning. Det er også utleiers plikt å skifte ut tekniske innretninger som heiser, ventilasjonsanlegg, fyringsanlegg o.l. når dette er nødvendig. 10 Lokalenes bruk Kontorlokalene kan benyttes som /salgslokaler i leietakers næringsvirksomhet.. Bygningsmessige forandringer skal godkjennes av utleier før tiltak iverksettes. Side 2 av 3 Side18

19 11 Fraflytting Leietakeren skal ved leieforholdets opphør tilbakelevere lokalene ryddig, rengjort og for øvrig i god stand. Fast inventar, ledninger og lignende som leietaker har bekostet må ikke fjernes. Leietakers rettigheter til dette faste inventaret tilfaller utleier uten godtgjørelse. Manglende vedlikehold som leietaker skulle ha foretatt, kan utleier utbedre på leietakerens bekostning. Mangler som leietaker er ansvarlig for og som ved anvendelse av vanlig aktsomhet burde vært oppdaget av utleier må påberopes av utleier innen 14 dager etter leieforholdets slutt. Tilbakelevering anses skjedd når utleier har fått nøkler og uhindret får adkomst til lokalet. Forlater leietaker lokalet på en slik måte at leieforholdet klart må anses opphørt, kan utleier disponere lokalene igjen. 12 Forsikring og ansvar Hver av partene holder sine interesser forsikret. Utleier har ikke ansvar for skader eller tap som måtte oppstå ved brann, vannskade mv. utover det som dekkes av forsikringer utleier har som huseier. 13 Mislighold utkastelse Misligholder leietaker vesentlige punkter i denne kontrakten, kan utleieren si opp avtalen. Leietaker er da forpliktet til å flytte ut av lokalet. I slike tilfeller er leietaker forpliktet til å betale resterende del av leien for leietiden, med fradrag av eventuell leie fra ny leietaker. Leietaker må i tillegg betale de meromkostninger som påløper i denne forbindelse. Blir leien eller avtalte tilleggsytelser ikke betalt innen 14 dager etter at skriftlig varsel har funnet sted, kan leietaker kastes ut uten søksmål og dom. I varselet skal det stå at utkastelse vil bli begjært dersom fraflytting ikke skjer, samt at utkastelse kan unngås dersom leien med renter og kostnader blir betalt før utkastelse gjennomføres. 14 Verneting Ved uenighet mellom partene om hva som er markedsleie eller andre forhold vedrørende avtalen, kan hver av partene kreve tvisten avgjort av takst nemd. For øvrig vedtar partene eiendommens verneting i øvrige tvister som gjelder leieforholdet. 15 Underskrift Der intet annet er avtalt i denne kontrakt gjelder bestemmelsene i lov om husleieavtaler av Nærværende kontrakt er utstedt i 2 - to eksemplarer ett til hver av partene. Fyresdal, 00. September 2014 Underskrift utleier Underskrift leietaker Side 3 av 3 Side19

20 Fyresdal kommune Arkiv: Saksmappe: 2015/ Saksbeh.: Ketil O. Kiland Dato: Saksframlegg Høyring om eigedomsskatt av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret 47/ Endeleg vedtaksrett i saka har: Kommunestyret. Dokument i saka: - Høringsbrev om eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk, høringsfrist Høringsnotat Eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk. _hwh_horingsnotat-om-eiendomsskatt.pdf - Høringsuttalelse fra KS til Finansdepartementets forslag om å fjerne eiendomsskatt på produksjonsutstyr og produksjonsinnstallasjoner i verk og bruk, dater Resolusjon fra LVKs landsmøte i Kristiansand Bakgrunn for saka: I Sundvolden-erklæringa har regjeringa gitt uttrykk for eit ønskje om å fjerne eigedomsskatten på maskiner. I tråd med dette sender departementet nå på høyring forslag til endringar i regelen om eigedomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk. Departementet skriv at endringane som blir foreslått vil gi utskriving av eigedomsskatt meir forutsigbare både for kommunane og dei eigedomsskattepliktige, og samtidig innebere ei betydeleg lette i skattebyrden for mange bedrifter. Motsatsen er ein betydeleg reduksjon i mange kommunar sine eigedomsskatteinntekter. Finansdepartementet sender med dette på høyring forslag om endring i reglane om eigedomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova). Etter gjeldande reglar skal arbeidsmaskiner mv.vere med i eigedomsskattegrunnlaget når dei blir sett på å vere ein part av sjølve føretaket. Regelen har blitt vidareutvikla gjennom rettspraksis. Om arbeidsmaskiner mv. skal gå inn i eigedomsskattegrunnlaget, avheng av ei skjønsmessig heilskapsvurdering. Regelen er kritisert for å vere skjønnsmessig og skape uforutsigbarhet. I høyringsnotatet legg departementet fram to alternative forslag. Alternativ 1 inneber at produksjonsutstyr og installasjonar skal fritakast for eigedomsskatt, medan alternativ 2 ikkje bare fritar slikt utstyr, men også inneber at verk og bruk opphøyrer som eigen kategori med den følgje at slike eigendomar vert eigedomsskatta som alminneleg næringseigedom. Departementet skriv vidare at forslaga ikkje får betydning for fastsetting av eigedomsskattegrunnlaget for vasskraftanlegg. Side20

21 Vurdering: Saka er vurdert ut frå følgjande mål i sektor for økonomi og fellestenester der det heiter; Oppretthalde den økonomiske handlefridomen. KS har berekna at kommunane kan tape meir enn 1,7 milliardar kroner om regjeringa sitt forslag om å avvikle kommunane sin rett til å skrive ut skatt på verk og bruk blir vedtatt. Hovudstyret i KS har vedtatt følgjande resolusjon: KS støtter ikke forslaget til endringer i eiendomsskatteregelverket. KS mener at kommunene etter lokaldemokratiske avveininger må beholde både retten og fleksibiliteten til også å kunne skrive ut eiendomsskatt på verk og bruk, inklusiv produksjonsutstyr. KS er også for at verk og bruk fortsatt skal kunne takseres ut fra substansverdi. Dersom regjeringen likevel går videre med saken, anbefaler KS sekundært at det opprettes en bredt sammensatt lovkomite for videre utredning. KS krever at kommunesektoren kompenseres fullt ut for en eventuell innskrenking i retten til å skrive ut eiendomsskatt, og at dette bekreftes og synliggjøres i en eventuell sak til Stortinget. På LVK sitt landsmøte den 21. august i år blei følgjande resolusjon vedtatt av landsmøtet sine 350 deltakarar: "Landsmøtet ber Regjeringen forkaste forslaget til endringer i reglene om eiendomsskatt på verk og bruk. Finansdepartementets forslag 18.juni 2015 til endringer i reglene om eiendomsskatt på verk og bruk vil medføre inntektstap i størrelsesorden 1,5-2 milliarder kroner årlig for om lag 340 kommuner. Forslaget undergraver prinsippet om lokal beskatningsrett, og er dermed et inngrep i lokaldemokratiet. Forslaget til endringer i eiendomsskatt på verk og bruk går betydelig lenger enn det Regjeringen varslet i Sundvolden-erklæringen, hvor det heter at regjeringen vil frita fastmonterte, ikkeintegrerte maskiner. I høringsforslaget foreslås i realiteten en avvikling av hele ordningen med eiendomsskatt på verk og bruk. Landsmøtet viser til Regjeringens løfter i erklæringen om å styrke kommunenes egne inntektsgrunnlag og løftet om at kommunene skal få beholde en større del av inntekter fra virksomheten som skjer lokalt. Landsmøtet vil påpeke at gjeldende ordning om eiendomsskatt på verk og bruk er vesentlig mer robust og treffende enn å gi kommunene en andel av selskapsskatten. Mens eiendomsskatten er knyttet til det stedbundne anlegg, vil selskapsskatten bli utmålt på konsernnivå. Selv om det i høringsnotatet er gjort unntak for kraftproduksjonsanlegg, vil forslaget i stor grad ramme LVKs medlemskommuner. Det gjelder både kommuner med vindkraftanlegg, kommuner med kraftledninger og kommuner med andre verk og bruk. Det må derfor antas at samtlige av LVKs medlemskommuner vil rammes av forslaget." Forslaget innebærer en dreining av offentlige inntekter fra kommunesektoren til staten. I høringsnotatet er det opplyst at selskapsskatten på statens hånd vil øke med 300 millioner kr årlig. I tillegg vil forslaget innebære betydelige skattelettelser for statsbedrifter som Statnett, Statkraft og Statoil. Disse skattelettelsene gir rom for økte utbytter til staten. Statnett alene vil få en skattelettelse på om lag 150 millioner kroner årlig, og samlet vil staten trolig tjene henimot 1 milliard kroner årlig på forslaget. Landsmøtet kan ikke se at en slik dreining av offentlige inntekter fra kommunesektoren til staten er et uttrykt ønske med forslaget. Landsmøtet anser forslaget som et brudd på den samfunnskontrakten som er inngått mellom staten og kommunene ved avståelse av verdifulle naturressurser til store kraftledninger og vindkraftanlegg. Et viktig element i konsesjonsmyndighetenes begrunnelse i slike saker, er rutinemessig at den berørte kommune vil motta betydelige eiendomsskatteinntekter. Verken for kraftlinjer eller vindkraftanlegg foreligger det andre ordninger som tilgodeser den berørte kommune. Mange kommuner har gitt sin tilslutning til slike utbygginger utelukkende i tillit til de eiendomsskatteinntekter man ble forespeilet fra staten. Og ordningen med eiendomsskatt på verk og bruk har eksistert i mer enn hundre år. Side21

22 Det er påpekt at gjeldende eiendomsskatteordning kan inneholde en uheldig belastning for yngre og små bedrifter. Landsmøtet vil påpeke at eiendomsskatteloven allerede i dag inneholder ordninger som vil kunne tilgodese denne type bedrifter, for eksempel regler om bunnfradrag og fritak for eiendomsskatt for yngre boliger. Slike ordninger kan vurderes innført for de nevnte bedrifter. Landsmøtet viser videre til at takseringsregler kan inntas i nasjonale forskrifter for å unngå mulig forskjellsbehandling eller en oppfatning av uforutsigbarhet. Hver krone i eiendomsskatt går til velferdstjenester for kommunenes innbyggere. En avvikling av eiendomsskatt på verk og bruk vil kunne føre til et press på kommunene for økt eiendomsskatt på andre eiendomsskatteobjekter, som boliger, fritidseiendommer og næringseiendommer". Fyresdal kommune vil om forslag til endringar i eigedomsskatten blir vedtatt kunne tape om lag 0,5 mill. kr av ein samla eigedomsskatt for verker og bruk på om lag 8 mill. kr i året. Enkelte kommunar vil kunne tape 10-tals millionar. Å skrive ut eigedomsskatt er den einaste skatteordninga der kommunane aleine beheld utlikna skatt. Denne ordninga er difor særskilt viktig for kommunane og planane om kompensasjon via selskapsskatten vil aldri vere ei fullgod erstatning. Dette da staten vil reise med mykje av det som før tilhøyrde kommunane via eigedomsskatten, berekna til om lag 1 milliard kroner. Eigedomsskatten er knytt til det stadbundne anlegg. Selskapsskatten bli utmålt på konsernnivå og på denne måten vil kommunane nyte godt av endringa, medan dei kommunane som ber belastninga med kraftutbygging taper. Kontorkommunane har frå før store føremoner ved at mange administrative jobbar etc. gjerne ligg til hovuda til kraftverkseigarane. Konklusjon: Fyresdal kommune støttar resolusjonane gitt av LVK og KS om forslaget til endringar i reglane om eigedomsskatt på verk og bruk. Innstilling frå rådmannen: Fyresdal kommune ber Regjeringa forkaste forslaget til endringar i reglane om eigedomsskatt på verk og bruk. Ketil O. Kiland rådmann Side22