Modeller for beregning av klimanytte- og verdikjedeøkonomi for biogassproduksjon Matavfall og husdyrgjødsel

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Modeller for beregning av klimanytte- og verdikjedeøkonomi for biogassproduksjon Matavfall og husdyrgjødsel"

Transkript

1 Forfattere: Rapportnr.: Kari-Anne Lyng, Ingunn Saur Modahl, John Morken, Tormod Briseid, Bjørn Ivar Vold, Ole Jørgen Hanssen og Ivar Sørby. OR ISBN: ISBN: Modeller for beregning av klimanytte- og verdikjedeøkonomi for biogassproduksjon

2

3 Rapportnr.: OR ISBN nr.: Rapporttype: ISBN nr.: Oppdragsrapport ISSN nr.: Rapporttittel: Modeller for beregning av klimanytte og verdikjedeøkonomi for biogassproduksjon Forfattere: Kari-Anne Lyng, Ingunn Saur Modahl, John Morken, Tormod Briseid, Bjørn Ivar Vold, Ole Jørgen Hanssen og Ivar Sørby. Prosjektnummer: 1410 Prosjekttittel: Modeller for beregning av klimanytte og verdikjedeøkonomi for biogass fra gjødsel og avfall Oppdragsgivere: Fylkesmannens landbruksavdeling i Østfold Oppdragsgivers referanse: Tyra Risnes Emneord: Tilgjengelighet: Antall sider inkl. bilag: LCA Økonomi Biogass Avfall Åpen Godkjent: Dato: xx.xx.xxxx Prosjektleder Ole Jørgen Hanssen Forskningsleder Andreas Brekke Østfoldforskning

4

5 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Hensikten med prosjektet Prosjektgjennomføring Ulike anvendelser av modellene Økonomimodell Økonomiske evalueringsmetoder Oppbygging av modellen Innhenting av kontantstrøm og datagrunnlag: Ingeniørmetoden Videre arbeid Modell for klimanytte Life Cycle Assessment (LCA) Funksjonell enhet Systemgrenser Unngåtte belastninger (Avoided burdens) Oppbygging av klimaregnskapsmodellen Substrater og egenskaper Matavfall og slakteriavfall Matavfall fra husholdninger Slakteriavfall Husdyrgjødsel Gjødsel fra storfe Gjødsel fra svin Substitusjonseffekter/sambehandling Nullscenario beskrivelse og parameterverdier Nullscenario for matavfall Nullscenario for storfegjødsel Nullscenario for gjødsel fra svin Beskrivelse av hver livsløpsfase og parameterverdier for biogassscenarioene Lagring av fersk gjødsel Transport til behandling Forbehandling (kun for matavfall) Biogassproduksjon Oppgradering Avvanning (inkludert videre behandling) Transport til lagring og lagring av flytende biorest Transport til brukssted og bruk (inkludert spredning og utslipp i vekstsesong) Erstattet (biogass) Erstattet (biorest) Generelle resultater fra modellen per tonn TS substrat Matavfall Storfegjødsel Østfoldforskning

6 8.3 Gjødsel fra svin Sensitivitetsberegning lystgassutslipp fra lager og fra kompostering og nitrogenrensing ved avvanning GIS-analyser av tilgjengelige mengder avfall og spredningsareal i Vestfold? Beliggenhet på tilgjengelig teoretisk energimengde for matavfall og gjødsel i Vestfold Beliggenhet på tilgjengelig spredeareal i Vestfold Tilgjengelig energimengde for gjødsel innenfor ulike kjørelengder Tilgjengelig spredeareale innenfor ulike kjørelengder Tilgjengelig energimengde gjødsel og spredeareal innenfor ulike kjørelengder Resultater Case Biogassanlegg Vestfold Analyserte scenarier for Vestfold Tilpasning av parameterverdier Resultater Sensitivitetsanalyser for lystgassutslipp for analyserte scenarier for Vestfold Resultater Biogassanlegg Østfold Analyserte scenarier Resultater Konklusjoner fra studien Hovedkonklusjoner Videre forskningsbehov avdekket fra studien Datagrunnlag Videreutvikling av modellen Referanser Vedlegg 1 Kildehenvisninger for klimagassberegninger Vedlegg 2 Beregning av lystgass fra lagring av storfegjødsel Vedlegg 3 Beregning av lystgass fra lagring av grisegjødsel Vedlegg 4 Beregning av lystgass fra spredning av storfegjødsel Vedlegg 5 Beregning av lystgass fra spredning av grisegjødsel Vedlegg 6 Beregning av metanutslipp fra lagring av storfegjødsel Vedlegg 7 Beregning av metanutslipp fra lagring av grisegjødsel Vedlegg 8 Beregning av metanutslipp fra spredning av storfegjødsel Vedlegg 9 Beregning av metanutslipp fra spredning av grisegjødsel Vedlegg 10 Beregning av lystgassutslipp fra biogassreaktor storfegjødsel Vedlegg 11 Beregning av lystgassutslipp fra biogassreaktor grisegjødsel Vedlegg 12 Beregning av ammoniakkutslipp fra storfegjødsel Vedlegg 13 Beregning av ammoniakkutslipp fra grisegjødsel Vedlegg 14 LCA-metodikk Østfoldforskning 2

7 Sammendrag Målsetning med prosjektet Hovedmålet i prosjektet har vært å utvikle en klimamodell og en økonomimodell for hele verdikjeden fra innsamling og biogassproduksjon til behandling av biorest, som skal kunne bidra til økt produksjon av biogass i Norge ved en effektiv og klimariktig utnyttelse av gjødsel og avfall. I modellene er det definert en rekke parameterverdier for hvert av de ulike substratene og for hver livsløpsfase i verdikjeden. Ved å endre parameterverdier muliggjør modellene analyser i ulike regioner, med fleksible løsninger for lokale ulikheter. Dette kan være alternativer for lokalisering av anlegg i forhold til transportbehov, størrelse på anleggene i forhold til virkningsgrad og substratmengde, utnyttelse av biogass og biorest og hva slags type energi som kan erstattes av biogass (eks. drivstoff til kjøretøy, varme, elektrisitet) og biorest (gjødsel og jordforbedringsprodukt). Denne rapporten presenterer de definerte parameterne i modellen, de basisverdier som er lagt inn i tabellen, resultater for basisverder, samt resultater fra testing av modellen for biogassproduksjon i Vestfold og Østfold. Resultater Analysene som er utført viser at modellene egner seg til å kartlegge hvor i verdikjeden de største klimapåvirkningene oppstår, hvor de største kostnadene påløper, hva som bidra til reduksjon i klimagasser og inntekter, og hvor det kan være mest effektivt å sette inn tiltak eller å motivere til teknologiutvikling. Analyser av biogassproduksjon fra husdyrgjødsel og matavfall gir følgende robuste hovedkonklusjoner når en ser på biogassproduksjon i et klimagassperspektiv: Biogass er et godt tiltak for behandling av matavfall og gjødsel i et klimaperspektiv. Av de analyserte scenariene viser resultatene at biogass som oppgraderes til drivstoffkvalitet og erstatter diesel gir størst klimanytte. Det er gunstig å blande substrater. Det største bidraget av klimagasser er lystgass. Lystgass emitterer fra flere prosesser, og det er disse utslippene som er beheftet med mest usikkerhet. Resultatene fra studien er i samsvar med tidligere analyser gjennomført av Østfoldforskning. Videre arbeid Prosjektet har klarlagt flere kunnskapshull og mangel på data og informasjon der det er behov for ny forskning for å gjøre modellene mer robuste og med mindre usikkerhet. Det er også ønskelig med forskning knyttet til utvikling av ny teknologi for å redusere utslipp av klimagasser fra biogass-systemet, til utvikling av virkemiddelregimet rundt biogass Prosjektet har avklart at det er et mangelfullt datagrunnlag knyttet til hva som skjer under laging/utnyttelse/avvanning av gjødsel, organiske avfallsprodukter og biogass under norske forhold i med Østfoldforskning 1

8 hensyn til utslipp av metan, lystgass og ammoniakk, samt nitrogenutslipp til vann, karbonomsetning i jord osv. I analysene er det benyttet best tilgjengelig data fra litteraturen, som til dels er gamle og ikke nødvendigvis er helt relevante for norske forhold. Det bør derfor legges opp til et forsøksprogram med utslippsmålinger med anerkjente metoder, og der det blir kontrollert for ytre forhold (lokale meteorologiske forhold, jordsmonn, type substrat osv). Det er ønskelig både å få frem datagrunnlag som både viser gjennomsnitt og variasjon for de ulike typene utslipp gjennom året. Modellene som er utviklet gjennom dette prosjektet har et potensial for å kunne utnyttes på ulike trinn i en beslutningsprosess knyttet til utvikling, bygging og drift av et biogassanlegg. Det er interessant å teste ut modellene som grunnlag for vurdering av effektivitet i virkemidler knyttet til utvikling av biogassproduksjon og anvendelse i Norge. Kombinasjonen av modeller for investerings- og driftsøkonomi og klimanytte for hele biogassens verdikjede gjør det mulig å gjøre simuleringer av effekter av for eksempel investeringsstøtte, ulike former for tilskudd, avgifter etc. for å vurdere om virkemidlene er tilstrekkelige for å sikre lønnsomhet i alle ledd i verdikjeden. Det er også aktuelt å utvide modellene til å inkludere andre typer substrat, som bla. slam fra renseanlegg (kommunale og industrielle, og både for vannrensing og avløpsrensing). Det er også ønskelig å utvide modellene til å omfatte flere miljøparametre, der spesielt overgjødslingseffekter som kan ha betydning i vurdering av alternativer med avvanning av biorest og effekter knyttet til spredning av biorest og gjødsel. Mer grunnleggende forskning knyttet til nitrogen- og karbonkretsløpet og hvordan disse kan kobles sammen med livsløpsmodellene for biogass og biosubstrat er også noe som bør vurderes i forhold til fremtidige forskningsbehov. Prosjektet har synliggjort behov for bedre tekniske løsninger knyttet til håndtering, lagring og spredning av fersk gjødsel og biorest, for å redusere utslipp av lystgass og ammoniakk. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til valg av løsning, og hvor effektive ulike løsninger vil være i forhold til klima- og miljønytte og økonomi. Østfoldforskning 2

9 1 Innledning 1.1 Hensikten med prosjektet Prosjektets hovedmål har vært å utvikle en klimamodell og en økonomimodell for hele verdikjeden fra innsamling og biogassproduksjon til behandling av biorest, som skal kunne bidra til økt produksjon av biogass i Norge ved en effektiv og klimariktig utnyttelse av gjødsel og avfall. Modellene er bygget opp med en rekke parameterverdier for hvert av de ulike substratene og for hver livsløpsfase i verdikjeden. Ved å endre parameterverdier muliggjør modellene analyser i ulike regioner, med fleksible løsninger for lokale ulikheter. Dette kan være alternativer for lokalisering av anlegg i forhold til transportbehov, størrelse på anleggene i forhold til virkningsgrad og substratmengde, utnyttelse av biogass og biorest og hva slags type energi som kan erstattes av biogass (eks. drivstoff til kjøretøy, varme, elektrisitet) og biorest (gjødsel og jordforbedringsprodukt). I tillegg til å vise generelle resultater per tonn TS for hver substrattype for de basisverdier som er foreslått, er klimamodellen også brukt til å beregne årlige utslipp for fem ulike scenarier for et planlagt biogassanlegg i Vestfold. Modellen er også testet for ulike fremtidsscenarier for Østfold. 1.2 Prosjektgjennomføring Prosjektet er finansiert av SLF og samarbeidende partnere, og styringsgruppen har hatt følgende deltakere: - Fylkesmannens landbruksavdeling i Østfold - Fylkesmannens landbruksavdeling i Vestfold - Østfold bondelag - Vestfold bondelag - Avfall Norge - Bioforsk - UMB - Østfoldforskning Arbeidet har vært gjennomført i en prosjektgruppe med representanter fra Østfoldforskning, UMB, Bioforsk og Vestfold-prosjektet (Vestfold Bondelag). 1.3 Ulike anvendelser av modellene Modellene muliggjør å gjennomføre ulike beregninger av klimagasspåvirkning og økonomi ved hjelp av variering av parameterverdier. Eksempler på dette er beskrevet nedenfor. - Type og mengde gjødsel og avfall i anlegg (gjødsel fra ulike typer dyr, blandingsforhold med våtorganisk avfall, osv) Østfoldforskning 3

10 - Teknologi for produksjon av biogass og behandling av biorest (energibruk og utslipp ved forbehandling og utråtning) - Lokalisering og dimensjonering av anlegg effekter knyttet til logistikk og produksjonsvolum (substratmengder og typer og transportavstander) - Hvordan og hvor effektivt energien fra biogassen utnyttes, som erstatning for ulike energiressurser - Hvordan bioresten fra anlegg benyttes som gjødsel/jordforbedringsmiddel og hva den erstatter av konvensjonell gjødsel og jordforbedringsprodukter Ved å variere ulike parameterverdier kan modellene indikere hvilke løsninger som er best i et klimagassperspektiv og hvilke løsninger som er mest bærekraftige økonomisk. I tillegg til at regioner og anleggsutbyggere kan bruke modellen er den også nyttig for FoU ved at den kartlegger hva som er viktig (i tallmaterialet) og dermed hvor det bør gjøres politiske vedtak, eventuelt hvor det bør gjøres ytterligere forskning. Østfoldforskning 4

11 2 Økonomimodell Prosjektet har utviklet en økonomisk simuleringsmodell som simulerer bærekraftig økonomi for hvert ledd samt hele verdikjeden. Modellen kan dermed benyttes som beslutningsstøtte for bøndene, investorer i biogassanlegg og myndigheter. Kompleksiteten i analysen øker etter hvert som man beveger seg nedover i arkene i Excel-modellen. Virkningen av endringer i allokering av og størrelse på inntekter og kostnader kan dermed simuleres på ulike nivå. Mål: Utvikle en modell som ser på økonomisk bærekraft for hvert ledd samt hele verdikjeden for biogass fra gjødsel og avfall. Det skal tilstrebes at resultatene kan knyttes direkte mot klimamodellen. Dette gjør at man kan få en ny beslutningsparameter, økoeffektivitet. 2.1 Økonomiske evalueringsmetoder To evalueringsmetoder er benyttet i simuleringsmodellen, Netto nåverdimetoden (NNV) og levetidskostnadsmetoden (Life-Cycle-Cost (LCC) ). Nåverdimetoden er ansett som den beste, og er også den mest brukte, metoden for lønnsomhetsberegninger av investeringer, siden nåverdien er et absolutt mål på lønnsomhet, målt i NOK (Hoff 2005a). Med netto nåverdimetoden (NNV) (benyttet i biogass økonomimodellen), sammenligner vi nåverdien av investeringens fremtidige kontantstrømmer og investeringen (CAPEX). Mens fremtidige kontantstrømmer bestemmes av en diskonteringsrente og driftsresultat per år, er CAPEX kjøp av eiendom, anlegg og utstyr. Driftsresultatet er i denne studien den samme som resultat før renter og skatt. Forskjellen mellom nåverdien av fremtidige kontantstrømmer og CAPEX, kalles netto nåverdi. Evalueringsregelen sier at dersom NNV er over null, er investeringen lønnsom. Når du velger mellom ulike investeringsobjekter, bør velge objektet med høyest NNV. Restverdien er satt til null, noe som betyr at investeringen har ingen verdi ved slutten av avskrivningsperioden. Levetidskostnadskonseptet (LCC) kan brukes på flere nivåer, i ulike faser og med forskjellige formål. Hensikten vil blant annet være å finne alle kostnadene for et analyseobjekt gjennom utbygging og drift, finne kostnadene som kan relateres til et bestemt system gjennom livsløpet eller å se på forskjellen mellom ulike løsningsalternativer. Levetidskostnadskonseptet er et verktøy som kan hjelpe oss å finne alle kostnader forbundet med å eie og drive et system. Generelt kan man si at konseptet har følgende bruksområder (Strand 1994): Å finne og påvirke de delene av den tekniske løsningen og de operasjonelle aspekter som gir det største bidraget til levetidskostnaden. Dette betyr at man ønsker å identifisere kostnadsdriverne, Østfoldforskning 5

12 som er kostnadselementer som forårsaker en stor del av levetidskostnaden. Disse bør identifiseres og skiftes ut eller modifiseres. Å sammenligne ulike konsepter på bakgrunn av levetidskostnad. Å være grunnlag for vurderinger og valg. Å være en støtte ved budsjettering og planlegging, samt være med på å formidle prioriteringer. Å dokumentere løsninger som undersøkes og vise bakgrunnen for de veivalgene som blir gjort. Utviklingen av et system skjer over lengre tid, og gjennomgår forskjellige faser i livssyklusen. Store deler av kostnadene blir fastlåst tidlig i prosjekteringsfasen, ofte lenge før utstyret blir kjøpt inn. Dette betyr at levetidskostnadene i stor grad blir bestemt før detaljkonstruksjonen starter. Ut fra dette kan vi trekke konklusjonen om at det største besparingspotensialet ligger i de tidlige fasene. Derfor er det viktig at levetidskostnader, driftssikkerhet, pålitelighet, logistiske forhold og annet styres og påvirkes helt fra prosjektstart (Strand 1994). Et overordnet mål med LCC er å få til økonomisk optimalisering og å maksimere selskapets resultat. 2.2 Oppbygging av modellen Figur 1 viser en systemillustrasjon av verdikjedeøkonomimodellen. Modellen er bygd opp mest mulig likt klimamodellen for å sikre mulighet for sammenligning på tvers. Det er viktig å merke seg at inputen til biogassanlegget er tonn substrat, mens den i klimamodellen er tonn TS. Modellen er bygd opp slik at man ser LCC og lønnsomheten ved hjelp av NNV til alle ledds økonomi, dvs. både for bonden, biogassanlegget og for verdikjeden som en helhet. Ved oppbygning har det vært fokusert på å lage en enkel og fleksibel modell for ulike brukernivå. Figur 1 Systemillustrasjon verdikjedeøkonomi Under forklares fanene som brukeren kan definerer for sine analyser. Merk at resultatene i kroner vist under i form av kroner er illustrative og er ikke tatt fra reelle case. Gården Figur 2 og 3 viser hvilke parametere en bruker med lite kjennskap til biogass må definere. Utifra disse opplysningene genereres økonomien for gårdsanlegget eller gårdsanleggene. Østfoldforskning 6

13 Figur 2 "Gården" Figur 3 "Gården" Vitkige nøkkelord for denne fanen er knytet tankløsninger, biorest og gjødselmengder. Ferskgjødsel mengdene kan oppgis på to forksjellige måter. Enten ved å definere en total gjødselmengde og dets tørrstoffprosent (versjon 1) eller ved å angi dyrsammensetning og derav blir total gjødselmengde og tørrstoffprosent (versjon 2). På bakgrunn av inngangsverdiene i figur 2 og 3 får man frem investeringskostnadene og resultatene i henholdsvis figur 4 og 5. Østfoldforskning 7

14 Figur 4 "Gården" investeringskostnader Figur 5 "Gården" resultat Dersom man har behov for å spesifisere underlagsdata eller sjekke forutsetningene beveger man seg lenger ned i arket og finner disse her. Et eksempel er beregningene for erstattet mineralgjødsel ved bruk av biorest, figur 6. Østfoldforskning 8

15 Figur 6 "Gården" biorest kontra mineralgjødsel Biogassanlegget Figur 7 og 8 viser hvilke paramtere brukeren må svare på for å få frem sine resultat. Figur 7 "Biogassanlegget" Østfoldforskning 9

16 Figur 8 "Biogassanlegget" Viktige nøkkelord for beregningene i denne fanen er mengde substrat,tørrstoffinnhold, biogasspotensiale, metaninnhold, virkningsgrader, transport, salg og biorest. På bakgrunn av parameterene over kalkuleres investeringskotnadene og resultatene vist i henholdsvis figur 9 og 10. Figur 9 "Biogassanlegget" investeringskostnader Østfoldforskning 10

17 Figur 10 "Biogassanlegget" resultat Det er lagt opp til, slik figur 10 viser, at investeringskostnadene kan regnes ut på to forskjellige måter. Kalkyle 1 baserer seg på parameterene oppgitt i figur 7 og 8, mens kalkyle 2 vil basere seg på at man selv anslår en totalkostnad for biogassanlegget, se Excelmodell. På samme måte som for fanen Gården har man mulighet til å spesifisere i mer signinfikant detalj ved å bevege seg lenger ned i regnearket. Verdikjeden I denne fanen vises lønnsomheten ved hjelp av NNV fgor hvert ledd samt verdikjeden, figur 11. Figur 11 "Verdikjeden" NNV og resultat Østfoldforskning 11

18 Slik modellen er bygd opp er det mulig å se lønnsomheten til de ulike substratene, figur 12 og hvilket bruk av biogassen som er mest lønnsom., figur 13 Figur 12 "Verdikjeden" lønnsomhet oppdelt for applikasjon og substrat Figur 13 "Verdikjeden" lønnsomhet for biogassanlegget oppdelt på substrat inn Med modellen kan brukeren, f.eks, myndighetene, simulere hvilke tilskudd som må til for å gjøre biogassproduksjon økonomisk lønnsom, både for de ulike substrat og total sett. Av de viktigste funksjonene til modellen er dens mulighet til å identifisere de største bidragene til kontantstrømmen slik Østfoldforskning 12

19 figur 14 viser for utgiftene foredelt på totale utgifter. Figur 14 Mulige figurer fra modellen. 2.3 Innhenting av kontantstrøm og datagrunnlag: Ingeniørmetoden For å innhente nødvendige parametere og data til modellen har ingeniørmetoden blitt benyttet. Denne metoden innebærer at teknisk kyndige og fagfolk, gjerne direkte knyttet til produksjon, bruker sin erfaring i å estimere kostnad og inntektssammenhenger. Ingeniørmetoden vil ofte innebefatte både kvantitative og kvalitative metoder, deriblant tidsstudier, statistiske metoder, informasjon fra leverandører og andre, beregninger basert på erfaring, samt generell kunnskap og skjønn. Det er med andre ord mer en tilnærming til å lage en beregning enn en metode. I forbindelse med nyinvesteringer og innovasjoner brukes denne metoden i stor grad for å etablere verdikjeders kontantstrøm for utbetalingene (installeringskostnader, i gangkjøring, driftskostnader), men også for å evaluere bærekraft. I dette studiet har modeller utviklet av Ivar Sørby og Nils Eldrup, samt Ole Jørgen Hanssen, vært grunnlaget for simuleringsmodellens parametere. 2.4 Videre arbeid - Etablere en kostnadslærekurve som er aktuell ved storskalaproduksjon - Inkludere avvanning. - Kunne hente inn gjødselmengde fra gårdsfane gitt versjon 1. Per nå er det kun mulig for versjon 2. - Transportfrekvens for gjødsel, avfall og biorest - Inkludere samråtningseffekt. - Testing på case. Østfoldforskning 13

20 3 Modell for klimanytte Modellen er bygd opp som en nettomodell som beregner reduserte klimagassutslipp ved biogassproduksjon som alternativ til konvensjonell behandling av avfall og gjødsel. Modellen kan brukes som innspill til beslutninger om hvilke type behandlinger av avfallet som er mest hensiktsmessig for reduksjon av klimagassutslipp. Klimagassmodellen er bygget opp i analyseverktøyet SimaPro, som er et dataprogram for livsløpsanalyser (PRé 2011). 3.1 Life Cycle Assessment (LCA) Livsløpsanalyse er et metodisk verktøy der en ser på miljø- og ressurspåvirkninger gjennom hele livsløpet av et produkt, fra uttak av råvarer til transport, produksjon, bruk og avfallshåndtering. LCA-metodikken beskrives mer i deltalj i Vedlegg 14. For biogassproduksjon innebærer dette at en ser på miljøpåvirkningene fra avfallet eller husdyrgjødsla oppstår, ved lagring, transport, forbehandling og utråtning til transport og videre bruk av biogass og biorest. Gevinsten ved at de genererte produktene erstatter et annet produkt er også inkludert. Dette er beskrevet mer i detalj i kapittel 3.3. For at en skal ha verdier å vurdere resultatene opp mot, blir klimagassutslippene for de ulike scenariene sammenlignet med beregnete utslipp for et nullscenario der husdyrgjødsel benyttes som gjødsel uten å sendes til biogassproduksjon først og der matavfall sendes til energiutnyttelse eller kompostering. Disse scenariene beskrives i kapittel 6. I LCA tar en normalt for seg mer enn en miljøindikator, men i dette prosjektet ser en bare på klimagassutslipp. Dette er fordi modellen er omfattende og inneholder store datamengder, og det er derfor behov for å gjøre en forenkling innenfor eksisterende økonomisk ramme. Det kan være aktuelt å inkludere flere miljøindikatorer på et senere tidspunkt. Det er viktig å være oppmerksom på at andre miljøindikatorer (som forsuring, overgjødsling, avfallsmengder) kan gi andre resultater. 3.2 Funksjonell enhet I livsløpsanalyser oppgis resultatene i forhold til en funksjonell enhet som er en definert kvantifiserbar størrelse som beskriver funksjonen til produktet eller tjenesten som analyseres. Den funksjonelle enheten i modellen er definert som håndtering av 1 tonn TS for det respektive substratet. Resultatene for denne funksjonelle enheten kan enkelt skaleres opp til årlig mengde for en region eller et anlegg. Østfoldforskning 14

21 Systemgrense Modeller for beregning av klimanytte- og verdikjedeøkonomi for biogassproduksjon 3.3 Systemgrenser Analysene starter idet avfallet eller gjødselen oppstår og inkluderer alle livsløpsfaser i verdikjeden til substratet blir til produktene biorest og biogass, inkludert effekten av at disse produktene erstatter alternative produkter. Analysene kan defineres som Gate to cradle -analyser der miljøeffekter kartlegges fra og med husdyrgjødsel og matavfall oppstår (uten at produksjonen av gjødsel og matavfall er inkludert) og frem til matavfallet og husdyrgjødselen blir til nye produkter som erstatter andre produkter. Eventuelle utslipp ved produksjon av gjødsel, det vil si utslipp fra husdyrfor og husdyr er ikke inkludert fordi analysen fokuserer på håndteringen av gjødsel fra landbruket og avfall fra husholdningene. Det er også grunn til å tro at belastningen fra produksjon av gjødsel ikke vil være påvirket av bruken av gjødsel i biogassproduksjon og at differansen mellom belastning fra produksjon av gjødsel for sammenlignede systemer sannsynligvis blir 0. Ekskludering av dette medfører at modellen ikke kan ta hensyn til ulike forregimers påvirkning på substrategenskapene. Matproduksjon/husdyrdrift Avfall/gjødsel oppstår Erstattet: Produksjon og bruk av tilsvarende produkt Bearbeiding Bruk Figur 15 Systemgrensene i modellen For basisverdiene som er brukt er de geografiske grensene Østfold og Vestfold, og det er brukt gjennomsnittsdata for 2007 som basis for nullscenariet som alternative løsninger blir sammenliknet opp mot. 3.4 Unngåtte belastninger (Avoided burdens) Ved beregning av klimapåvirkning ved biogassproduksjon er det ønskelig å synliggjøre nytten av at biogassproduksjon benytter avfall som en ressurs. I modellen inkluderes det derfor en gevinst ved at produktet som er produsert (biogass og biorest) av en avfallsressurs (avfall eller gjødsel) erstatter et Østfoldforskning 15

22 annet produkt. Biogass benyttes til elektrisitet, varme eller drivstoff og erstatter en annen energibærer, og bioresten brukes som gjødsel eller jordforbedringsmiddel og erstatter mineralgjødsel eller torv. Dersom bioresten blir brukt i jordbruket, erstatter den kunstgjødsel (da brukes mengde N som basis for hvor mye kunstgjødsel som skal bli erstatta, i tillegg til at noe (20%) av karbonet blir lagret permanent i jordsmonnet. Dersom bioresten går til privat konsum, erstatter den vanligvis torv (jordforbedringsmiddel), og da blir karbonmengden i bioresten brukt som basis for hvor mye fossil CO 2 man unngår. Østfoldforskning 16

23 4 Oppbygging av klimaregnskapsmodellen Klimaregnskapsmodellen tar for seg ulike substrater og følger hvert substrat gjennom hele verdikjeden. Livsløpet til biogassproduksjon er oppdelt i ti livsløpsfaser. I hver livsløpsfase er det definert et sett med parametre som kan endres for analyser av spesifikke anlegg eller regioner. De substratene som er inkludert er: matavfall, grisegjødsel og storfegjødsel beskrevet i kapittel 5. I tillegg er det gjort en omfattende datainnsamling på slakteriavfall, som senere skal inkluderes i modellen. De relevante parameterverdiene for hvert substrat er beskrevet under kapittelet om hver og en livsløpsfase. Ikke alle livsløpsfasene er relevant for alle substrater eller for alle scenarier. Figuren under viser et flytskjema for livsløpsfasene til de inkluderte substrattypene. Røde bokser signaliserer livsløpsfasene som medfører klimabelastning, mens de grønne boksene viser livsløpsfasene som gir sparte klimagassutslipp. Storfegjødsel Grisegjødsel Matavfall Slakteriavfall 1. Lagring 2. Transport til anlegg 3. Forbehandling 4. Biogassproduksjon Biogass Biorest 6. Avvanning og videre behandling 7. Transport til lagring og lagring 5. Oppgradering 8. Transport til brukssted og bruk (inkl spredning og vekstsesong) 10. Erstattes biorest (Jordforbedring sprodukt, torv) (Mineralgjødsel) 9. Erstattes biogass (diesel eller naturgass) (annen energibærer: olje, elektrisitet, fjernvarmemiks) Figur 16 Flytskjema for modell Østfoldforskning 17

24 5 Substrater og egenskaper I biogassproduksjon benyttes ulike substrater som råvarer. Substratene har ulike egenskaper som har betydning for selve råtneprosessen og hvor mye biogass som blir produsert per mengde substrat, som TS-innhold og teoretisk energipotensiale. Alle substratene er biologiske ressurser som i stor grad varierer i egenskaper og sammensetning. Biogassproduksjonen vil i tillegg være avhengig av prosessvalg, for eksempel forbehandling, oppholdstid i reaktoren, temperatur og innblanding av andre substrater. Fastsetting av absolutte riktige verdier er derfor ikke mulig. Data for kjemiske egenskaper på storfe- og grisegjødsel er basert på data fra UMB og Bioforsk og er valgte normtall. Det vil være en variasjon med hensyn på innhold av flere grunner. For husdyrgjødsel avhenger substratets egenskaper først og fremst av innholdet av fôringen av dyra, og fôringen varierer med melkeytelsen slik at fôringen vil variere både gjennom året, og individuelt mellom dyr avhengig av totalytelsen. I tillegg vil mengden strø som brukes, samt hvor mye vaskevann som blandes inn i gjødsla, gi variasjoner. Dersom gjødsla er lagret i kummer uten dekke, vil også regnvann og fordamping kunne gi variasjoner. Normtallene er basert på uttak av gjødselprøver som er blitt analysert. Siden gjødsel må homogeniseres før utkjøring, har det vist seg at det er store variasjoner i ett lager fra starten av tømmingen til slutten. Parametrene for biogasspotensialer er eksperimentelle verdier. De er framkommet gjennom laboratorieforsøk under optimale forhold. I fullskala-anlegg vil disse verdiene kunne være en del lavere enn de eksperimentelle verdiene. Parametrene i modellen bør tilpasses hver enkelt analyse slik at resultatene blir mest mulig realistiske. Avløpsslam fra kommunale rensanlegg er ikke inkludert som substrat i modellen i denne omgang, da det i dette prosjektet har vært fokus på biogass i landbrukssektoren. Biorest fra biogassproduksjon hvor slam er involvert er heftet med en rekke bruksbegrensninger i henhold til gjødselvareforskriften, og kan derfor ikke nødvendigvis brukes på samme måte som biorest fra de andre substratene. Dette vil føre til at det kan være andre produkter som erstattes av biorest fra slam enn det den eksisterende modellen har modellert. 5.1 Matavfall og slakteriavfall Matavfall fra husholdninger Krav til hygienisering er fastlagt i Animalsk biproduktforordning, implementert i Norge i Forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum. I denne deles animalsk avfall inn i tre katogorier. Svært forenklet kan man si at kategori I er avfall som er påvist eller er mistenkt å inneholde overførbare spongiforme encefalopatier (TSE), og derfor krever nedgraving eller forbrenning. Kategori II er avfall som ikke er tenkt brukt som matvarer, slik som slakteavfall og husdyrgjødsel. Kategori III er avfall som var ment som mat, men som av en eller annen grunn har havnet i avfallet. Matavfall hører inn under denne kategorien. Østfoldforskning 18

25 Behandlingskravet til kategori II-avfall dersom det skal nyttes i matproduksjon er varmebehandling på 133 grader i 20 minutter ved 3 bars trykk. Maksimal partikkellengde er 5 mm, og deretter aerob eller anaerob behandling. Det settes mindre krav til kategori III-avfall. Her er kravet temperatur på 70 grader i 1 time, og det aksepteres en partikkellengde på 50 mm. Det er i modellen fokusert på matavfall fra husholdninger, men i prinsippet kan modellen også beregne klimanytte for biogassproduksjon av matavfall fra restaurant og storkjøkken ved å variere parameterverdiene i modellen. Disse substratene har relativt like egenskaper som matavfall fra husholdninger, men kan være bedre kildesortert. De kan også inneholde mer fett og derfor ha høyere biogasspotensial. Kildesortert matavfall fra husholdninger kan ha varierende sammensetning og dermed kan substrategenskaper som TS-innhold og teoretisk biogasspotensiale variere. Matavfallet inneholder som regel en viss andel fremmedlegemer (feilsortert plastemballasje, glass- og metallemballasje), og husholdningsavfall krever derfor forbehandling før de kan benyttes til utråtning. Forbehandlingen foregår ved at massen tilsettes vann, og materialer som skal fjernes separeres fra det organiske materialet. Dette kan foregå på samme sted som biogassproduksjonen eller ved et eget forbehandlingsanlegg. Parametre og forutsetninger for forbehandling er beskrevet i kapittel 7.3 Mengde tørrstoff (TS) i kildesortert matavfall etter fjerning av rejekt kan variere. Norgaard et al. (2004) målte tørrstoffinnholdet i kildesortert matavfall (etter fjerning av fremmedstoff) fra 5 norske behandlingsanlegg (HRA, IR, IRS, RKR og Søir). Snittverdien var her 37% og med et standardavvik på ±3%. Ulf Nordberg (2006) oppgir verdier på 30% og 25% TS for henholdsvis kildesortert matavfall og matavfall fra storhusholdninger i Sverige. Berglund og Börjesson (2003) opererer med 30% TS i organiskt hushållsavfall. Christensen et al. (2003) opererer med et tørrstoffinnhold på 22 32% (etter fjerning av rejekt), og at tørrstoffet i biomassefraksjonen gjennomgående er høyere etter forbehandling ved bruk av skrueseparator enn ved bruk av rullesikt. Det er som basis i modellen anslått at kildesortert matavfall har TS på 33%. Modellen åpner for å simulere substratets kvaliteter ved å variere parameterverdier knyttet til dette. I en dansk undersøkelse fra 2003 ble metanpotensialet i kildesortert matavfall (biomassefraksjonen i organisk dagrenovasjon ) målt til 465 Nm 3 metan per tonn VS (Christensen et al., 2003). Forsøket ble gjennomført over 50 døgn under optimale laboratoriebetingelser. Den svenske substrathåndboken (Carlsson og Uldal, 2009) oppgir 461 Nm 3 metan per tonn VS basert på 7 forskjellige referanser. Med en oppgitt metankonsentrasjon på 63 % tilsvarer dette 732 Nm 3 biogass per tonn VS. Videre er VS oppgitt til 85% av TS, noe som gir 620 Nm 3 biogass per tonn TS eller 204 Nm 3 biogass per tonn våtvekt. I Mikrobiologisk handbok för biogasanläggningar (Schnürer, A. og Jarvis, Å., 2009) opererer de med med et spenn på Nm 3 metan per tonn VS, noe som viser at det kan være relativt store variasjoner. Vi velger her 600 Nm 3 biogass per tonn TS. Østfoldforskning 19

26 Tabell 1 Parameterverdier for substrategenskaper for matavfall fra husholdninger Parameternavn Verdi Beskrivelse M_substrat_TS 0,33 TS-innhold matavfall husholdninger. Basisverdi: 0,33 M_Nm3_per_tonn_TS [Nm3/tonn TS] Biogasspotensialet (63% metan) per tonn TS matavfall. Kilde: Vurdering av verdi 600 basert på ulike kilder av Tormod Briseid. Basisverdi: 600 Nm3/tonn TS M_metaninnh_biogass Andel metan i produsert biogass i anlegget fra matavfall. Kilde: Vurdering av verdi basert på ulike 0,63 kilder av Tormod Briseid. Basisverdi: 0,63 M_substrat_mengde_C [kg C/tonn TS matavfall] Karbondinnhold per tonn TS substrat fra matavfall. Kilde: Eklind et al., Basisverdi: 400. M_substrat_mengde_N [kg N/tonn TS matavfall] Nitrogeninnhold per tonn TS substrat fra matavfall. Kilde: Eklind et al., Basisverdi: 23 Innholdet i sikterest fra forbehandling antas å være restavfall, og behandling og erstatning inkluderes. Inkludering av behandling av sikterest er viktig for å synliggjøre hvor viktig renheten og kvaliteten på substratet har for det totale resultatet. Dersom det viser seg at innhold i sikterest og mengde sikterest har stor betydning for resultatene, har modellen et forbedringspotensial ved at innholdet i sikteresten bør kunne defineres bedre. Modellen tar høyde for at sikterest fører til mindre substrat inn i anlegget og at det ikke produseres like mye biogass som hvis det var 0 sikterest. Næringssalter i kildesortert matavfall Eklind et al. (1997) har gjort en kjemisk karakterisering av kildesortert matavfall. Verdiene er satt opp i tabellen nedenfor. Tabell 2 Konsentrasjonen av makronæringsstoffer og karbon i kildesortert organisk husholdningsavfall (g per kg TS), samt c/n og % TS (Eklind et al., 1997). Nærings-stoff Mean Median Min Max Variasjonskoeffisient Nitrogen (N) 21,8 19,8 19,8 23,6 5 Fosfor (P) 3,8 3,0 3,0 6,2 20 Kalium (K) 8,0 8,0 7,4 8,7 4 Kalsium (Ca) 24,8 24,8 20,0 29,7 10 Magnesium (Mg) 2,2 2,2 1,9 2,7 8 Svovel (S) 2,2 2,2 2,1 2,7 5 Karbon (C) C/N 16,9 16,9 16,1 18,6 3 % TS 34,2 33, Dette innebærer et N-innhold som kan avrundes til 2,2 % av TS, et P-innhold på 0,38 % og et K-innhold på 0,8 %. Christensen et al. (2003) opererer med verdier angitt som % av TS som varierer mellom 0,9 og 1,0 for K, 0,3 og 0,5 for P og 2,3 og 2,5 for N. På grunnlag av disse data kan vi anslå et N-innhold på 2,3% N, 0,4% P og 0,9% K. Dette tilsvarer et N-innhold på 23 kg per tonn TS og et P-innhold på 4 kg per Østfoldforskning 20

27 tonn TS i kildesortert matavfall som vi velger her. Karboninnholdet settes til 400 kg per tonn TS (40 % av TS) Slakteriavfall Slakteriavfall var ikke inkludert i det opprinnelige prosjektforslaget. Underveis i prosjektet ble det konkludert med at denne substrattypen kan bli viktig i testkommunen Østfold. Det ble derfor samlet inn mye datagrunnlag, men slakteriavfall er ikke modellert ferdig i modellen grunnet tidsbegrensning. Det er ønskelig å implementere slakteriavfall i modellen i et fremtidig prosjekt der det skal gjøres beregninger for Østfold. Verdier samlet inn for slakteriavfall vises nedenfor, men resulater for ananlyser fra analyser for slakteriavfall er ikke inkludert i resultatkapittelet. Slakteriavfall har høyt energiinnhold og høyt biogasspotensiale. Avfallet kan inneholde elementer som for eksempel beinrester og bør derfor forbehandles før utråtningen. Slakteriavfall er ikke så godt egnet til å utråtnes alene fordi det har flere egenskaper som kan påvirke prosessen negativt, som lav ph, høyt innhold av organiske syrer, høyt nitrogeninnhold og høyt fettinnhold. Lav ph-verdi vil bli diskutert i kap I tillegg til inhibitering av nitrogen, kan også høyt innhold av organiske syrer inhibitere biogassproduksjonen. Dersom fett-innholdet er høyt kan skumming i reaktoren forårsake stopp i biogassprosessen. Slakteriavfall - mykdeler Den svenske substrathåndboken (Carlsson og Uldal, 2009) oppgir 293 Nm 3 biogass per tonn våtvekt og en metanprosent på 68% basert på 3 forskjellige referanser. Videre er TS oppgitt til 30%, noe som gir hele 977 Nm 3 biogass per tonn TS. Vi velger her 980 Nm 3 biogass per tonn TS, en TS på 30% og en metanprosent på 68%. Vi anslår mengden C til 40% eller 400 kg per tonn TS. Substrathåndboken oppgir et C/N forhold på 4, noe som gir 100 kg N per tonn TS som vi velger her. I Norge er gjennomsnittsverdien for fosfor for kategori 3-råstoff levert fra slakteriene til Norsk Protein sine anlegg oppgitt til 1,1% av våtvekt og et tørrstoff på 38,8% (Briseid, T. et al., 2009). Dette tilsvarer 2,8% på tørrstoffbasis eller 28 kg per tonn TS. Det høye tallet skyldes bl.a. et høyt innhold av fosfor i beinfraksjoner. Mye av dette bør ikke inngå i en biogassprosess. På denne bakgrunn velger vi 1,5% eller 15 kg per tonn TS, men tallet vil være avhengig av i hvilken grad beinfraksjonen knuses og går inn i biogassanlegget En pulp tilsvarende masse fra hele døde svin (hvor større benfragmenter etter knusing var siktet fra) hadde et nitrogeninnhold på 59 kg og et fosforinnhold på 40kg per tonn tørrstoff (Skaanning et al., 2004). Østfoldforskning 21

28 Tabell 3 Parameterverdier for substrategenskaper for slakteriavfall mykdeler Parameternavn Verdi Beskrivelse SaMyk_substrat_TS 0,3 TS-innhold slakteriavfall mykdeler. Basisverdi: 0,3 SaMyk_Nm3_per_tonn_TS [Nm3/tonn TS] Produsert mengde biogasper tonn TS slakteriavfall mykdeler. Kilde: Vurdering av 980 verdi basert på ulike kilder av Tormod Briseid, Bioforsk. Basisverdi: 980 SaMyk_metaninnh_biogass Andel metan i produsert biogass i anlegget fra slakteriavfall mykdeler. Kilde: Carlsson og Uldal, 0, basisverdi: 0,68 SaMyk_substrat_mengde_C [kg C/tonn TS slakteriavfall mykdeler] Karbondinnhold per tonn TS substrat fra slakteriavfall 400 mykdeler. Kilde: Carlsson og Uldal, Basisverdi: 400. SaMyk_substrat_mengde_N [kg N/tonn TS slakteriavfall mykdeler] Nitrogeninnhold per tonn TS substrat fra slakteriavfall 100 mykdeler. Kilde: Carlsson og Uldal, Basisverdi: 100 Slakteriavfall - mage/tarm Den svenske substrathåndboken (Carlsson og Uldal, 2009) oppgir 434 Nm 3 metan per tonn VS basert på 4 forskjellige referanser. Med en oppgitt metankonsentrasjon på 63 % tilsvarer dette 688 Nm 3 biogass per tonn VS. Videre er VS oppgitt til 83% av TS, noe som gir 571 Nm 3 biogass per tonn TS eller 92 Nm 3 biogass per tonn våtvekt (16% TS). Vi anslår mengden C til 40% eller 400 kg per tonn TS. I den tyske referansen (Kuratorium für Technik und Bauwesen in der Landwirtschaft (2004)) oppgir de en TS på 12 15% i vominnhold fra gris, et biogasspotensiale på Nm 3 biogass per tonn VS (VS på 75 86% av TS), et N-innhold på kg per tonn TS og et fosforinnhold på 10,5Kg per tonn TS. Metanprosenten ble oppgitt til 60 70%. Dette er nokså forskjellige tall og vi velger her en TS på 15%, et biogasspotensiale på 500 Nm 3 biogass per tonn TS med et metaninnhold på 65%. Vi velger et N-innhold på 25 kg per tonn TS og et fosforinnhold på 10 kg P per tonn TS. Tallene er svært usikre og vil selvsagt i stor grad være avhengig av dyretype og alder/størrelse på dyr. Tabell 4 Parameterverdier for substrategenskaper for slakteriavfall mage/tarm Parameternavn Verdi Beskrivelse SaMT_substrat_TS TS-innhold slakteriavfall mage/tarm. Kilde: Vurdering av verdi basert på ulike kilder av Tormod 0,15 Briseid, Bioforsk.Basisverdi: 15% SaMT_Nm3_per_tonn_TS [Nm3/tonn TS] Produsert mengde biogasper tonn TS slakteriavfall mage/tarm. Kilde: Vurdering av 500 verdi basert på ulike kilder av Tormod Briseid, Bioforsk. Basisverdi: 500 SaMT_metaninnh_biogass Andel metan i produsert biogass i anlegget fra slakteriavfall mykdeler. Kilde: Vurdering av verdi 0,65 basert på ulike kilder av Tormod Briseid, Bioforsk. Basisverdi: 0,65 SaMT_substrat_mengde_C [kg C/tonn TS slakteriavfall mykdeler] Karbondinnhold per tonn TS substrat fra slakteriavfall 400 mykdeler. Kilde: Carlsson og Uldal, Basisverdi: 400. SaMT_substrat_mengde_N 25 [kg N/tonn TS slakteriavfall mykdeler] Nitrogeninnhold per tonn TS substrat fra slakteriavfall mykdeler. Kilde: Vurdering av verdi basert på ulike kilder av Tormod Briseid, Bioforsk.Basisverdi: Husdyrgjødsel Gjødsel egner seg godt som basis-substrat fordi det har allsidig sammensetning og gir dermed utråtningsprosessen stabilitet. Dette er nærmere beskrevet under kapittel 5.3 om substitusjonseffekter og sambehandling av substrater. Man skal være oppmerksom på at en del husdyrgjødsel kan inneholde noe høye konsentrasjoner av tungmetallene sink og kopper, noe som skyldes at disse mikronæringsstoffene Østfoldforskning 22

29 inngår i fôret 1. Siden disse tungmetallene anrikes på tørrstoffbasis når deler av tørrstoffet tas ut som biogass, kan innholdet av tungmetaller bli høyere enn kvalitetskravene i gjødselvareforskriften når husdyrgjødsel utgjør en stor andel av substratet inn i anlegget (dette er ikke noe problem når husdyrgjødsel utgjør en liten andel av substratet inn i anlegget)., Biorest som gjødsel følger kvalitetskravene i gjødselvareforskriften i motsetning til direkte bruk av husdyrgjødsel på eget bruk. Man skal også være oppmerksom på at når husdyrgjødsel skal benyttes på annet enn eget eller leiet areal må man tilfredsstille kvalitetskravene i del II i Gjødselvareforskriften. Her inngår blant annet også krav til hygienisering: Produkter og bruken av dem inkludert sannsynlig misbruk skal ikke medføre fare for overføring av sykdomssmitte til mennesker, dyr og planter og det stilles definerte krav med hensyn til salmonellabakterier, parasittegg og termotolerante koliforme bakterier (TKB). Dette er krav som vil gjelde alle større biogassanlegg som benytter husdyrgjødsel Gjødsel fra storfe Storfegjødsel innholder anaerobe mikroorganismer som kommer fra fordøyelsen i dyra. Den har derfor med seg en startbagasje, og prosessen kommer fort i gang. Siden det har foregått en anaerob nedbrytning i dyrevomma, er mye av energipotensialet tatt ut av gjødsla. Gassutbyttet vil derfor være en god del lavere for storfegjødsel enn det vil være for andre avfallstyper. På den andre siden vil de andre avfallstypene nyte godt av tilføringen av mikroorganismer. Storfegjødsel har også god bufferkapasitet, slik at den vil virke som en stabilisator ved sambehandling. Biogassproduksjon foregår innen et ph-område fra 6,5 8,5, og matavfall og slakteavfall kan ha svært lave ph-verdier. Da vil gjødslas bufferevne være viktig. Dersom ph-verdien blir for lav, vil mikroorganismene slutte å produsere gass. Nedenfor vises de parametre for storfegjødsel som substrat som inngår i modellen. Tabell 5 Parameterverdier for substrategenskaper for storfegjødsel Parameternavn Verdi Beskrivelse Sf_substrat_TS 0,08 TS-innhold i storfegjødsel som substrat. Referase: Daugstad, Basisverdi: 0,08. Sf_Nm3_per_tonn_TS [Nm3/tonn TS] Biogasspotensialet (65% metan) per tonn TS storfegjødsel. Kilde: Vurderinger 260 foretatt av Tormod Briseid, bioforsk ved vurdering av ulike kilder. Basisverdi: 260 Nm3/tonnS. Sf_metaninnh_biogass Andel metan i produsert biogass i anlegget fra storfegjødsel. Referanse: Carlsson og Uldal. 0,65 Basisverdi: 0,65 Sf_substrat_mengde_C 400 [kg C/tonn TS gjødsel] Mengde C-innhold av TS i storfegjødsel. Basisverdi: 400 kg [kg N/tonn TS gjødsel] Menge N-innhold i Storfegjødsel. Referanse: Daugstad, Basisverdi: Sf_substrat_mengde_N kg. Den svenske substrathåndboken (Carlsson og Uldal, 2009) oppgir 213 Nm 3 metan per tonn VS basert på 6 forskjellige referanser. Med en oppgitt metankonsentrasjon på 65 % tilsvarer dette 328 Nm 3 biogass per tonn VS. Videre er VS oppgitt til 80% av TS, noe som gir 262 Nm 3 biogass per tonn TS eller 23 Nm 3 biogass per tonn våtvekt (9% TS). NB! I praktisk drift antas biogassutbyttet (65% metan) å være om lag 230 Nm 3 biogass per tonn TS (Linné, M. et al., 2008). Vi velger her et potensiale på 260 Nm 3 biogass per tonn TS. Et metaninnhold på 65% er trolig noe høyt, erfaringstall tyder på at andelen er noe lavere (ned mot 60%). 1 Personlig informasjon fra Trond Knapp Haraldsen, Bioforsk. Østfoldforskning 23

30 Dagens normtall for blautgjødsel fra storfe er på 48 kg total N per tonn tørrstoff, fordelt på 28 kg uorganisk og 20 kg organisk N. Normtallet for tørrstoff er på 8% (Daugstad, 2011). Dagens normtall for blautgjødsel fra storfe er på 8 kg total P per tonn tørrstoff (Daugstad, 2011) Gjødsel fra svin Svin er enmagede dyr, og det foregår lite anaerob omsetning i fordøyelsen. Det er derfor større biogasspotensiale fra svinegjødsel enn det er fra storfegjødsel. Svinegjødsel har også god bufferevne. I likhet med storfegjødsel vil innholdet av hydrogensulfid være høyt. Dersom konsentrasjonen av ammonium blir for høy i biogassreaktoren, vil dette hemme biogassproduksjonen. Svinegjødsel har høyere nitrogenkonsentrasjoner enn det storfegjødsel har, og ammoniuminhibitering kan være en begrensning ved bruk av svinegjødsel. Grisegjødsel bunnfeller raskt etter omrøring og det er derfor nødvendig med konstant omrøring i motsetning til storfegjødsel som holder seg homogen i lengre tid. Diesel og elektrisitetsforbruk er for grisegjødsel derfor avhengig av spredekapasitet. Tabell 6 Parameterverdier for substrategenskaper for gjødsel fra svin Parameternavn Verdi Beskrivelse Sv_substrat_TS 0,08 TS-innhold i svinegjødsel som substrat. Referanse: Daugstad, Basisverdi: 8% [Nm3/tonn TS] Biogasspotensialet (65% metan) per tonn TS svineegjødsel. Kilde: Carlsson og Sv_Nm3_per_tonn_TS 330 Uldal, 2009 Basisverdi: 330 Nm3/tonn TS Andel metan i produsert biogass i anlegget fra svinegjødsel.referanse: Calsson og Uldal, Sv_metaninnh_biogass 0,65 Basisverdi: 0,65 Sv_substrat_mengde_C 400 [kg C/tonn TS gjødsel] Mengde C-innhold av TS i svinegjødsel. Basisverdi: 400 kg [kg N/tonn TS gjødsel] Menge N-innhold i svineegjødsel. Referanse: Daugstad, Basisverdi: Sv_substrat_mengde_N kg. Den svenske substrathåndboken (Carlsson og Uldal, 2009) oppgir 268 Nm 3 metan per tonn VS basert på 6 forskjellige referanser. Med en oppgitt metankonsentrasjon på 65 % tilsvarer dette 412 Nm 3 biogass per tonn VS. Videre er VS oppgitt til 80% av TS, noe som gir 330 Nm 3 biogass per tonn TS (som velges her) eller 26 Nm 3 biogass per tonn våtvekt (8% TS). NB! I praktisk drift antas biogassutbytte (65% metan) å være om lag 310 Nm 3 biogass per tonn TS (Linné, M. et al., 2008). Dagens normtall for blautgjødsel fra gris er på 75 kg total N per tonn tørrstoff, fordelt på 53 kg uorganisk og 22 kg organisk N. Normtallet for tørrstoff er på 8%. (Daugstad, 2011) Dagens normtall for blautgjødsel fra gris er på 18 kg total P per tonn tørrstoff (Daugstad, 2011). 5.3 Substitusjonseffekter/sambehandling Ved blanding av ulike substrater kan en påvirke egenskapene til substratet og få en mer optimal næringssammensetning. I følge Schnürer og Jarvis (2009) får man vanligvis et bedre resultat, en mer stabil og robust biogassprosess og et høyere gassutbytte ved sambehandling. Eksempelvis vil biogassutbyttet kunne bli større dersom husdyrgjødsel utråtnes sammen med matavfall eller gras. Østfoldforskning 24

31 Blautgjødsel fra storfe kan virke stabiliserende på prosesser som har blitt ustabile, muligens på grunn av tilførselen av nye mikroorganismer. Gjødsel fra gris innholder mer protein, noe som kan gi noe høye ammoniakk-konsentrasjoner dersom det ikke sambehandles med mer karbonrikt materiale (Schnürer og Jarvis, 2009). I modellen er det lagt inn mulighet for å simulere effekten av sambehandling ved å variere parameterverdien nedenfor. Verdiene vil imidlertid være svært avhengig av behovet for sambehandling. Ved blanding av substrater med et svært lavt (potet) og et høyt nitrogeninnhold (betblast, som er bladene til sukkerroe, altså den delen av planta som vokser over bakken, men selve roen vokser i jorda) kan man eksempelvis oppnå økninger i biogassutbytte på 60% (Schnürer og Jarvis, 2009). En blanding av presset matavfall med avløpsslam ga en sambehandlingsgevinst på 5% (Linné,M, et al., 2008). I modellen er det lagt inn mulighet for å simulere effekten av samråtning ved å variere parameterverdien nedenfor. Tabell 7 Paramenterverdi for samråtning av ulike substrater Parameternavn Verdi Beskrivelse Andel økt gevist for biogassutbytte som følge av samråtning. Oppgi verdi over 1 for å simulere økt Biogassalegg_samratning 1 utbytte. Som basis antas ingen gevinst ved samråtning. Basisverdi: 1 Østfoldforskning 25

Modeller for beregning av klimanytte- og verdikjedeøkonomi for biogassproduksjon Matavfall og husdyrgjødsel

Modeller for beregning av klimanytte- og verdikjedeøkonomi for biogassproduksjon Matavfall og husdyrgjødsel Forfattere: Rapportnr.: Kari-Anne Lyng, Ingunn Saur Modahl, John Morken, Tormod Briseid, Bjørn Ivar Vold, Ole Jørgen Hanssen og Ivar Sørby. OR.25.11 ISBN: 978-82-7520-653-2 ISBN: 82-7520-653-7 Modeller

Detaljer

Klimanytte og verdikjedeøkonomi

Klimanytte og verdikjedeøkonomi Klimanytte og verdikjedeøkonomi Biogass i Norge Hva skjer? Biogasseminar, SLF 29.mars 2011 Kari-Anne Lyng (kari-anne@ostfoldforskning.no) Klima- og økonomi modell: hensikt Å kunne dokumentere netto klimapåvirkning

Detaljer

Miljønytte og verdikjedeøkonomi ved biogassproduksjon, fase II Matavfall og husdyrgjødsel

Miljønytte og verdikjedeøkonomi ved biogassproduksjon, fase II Matavfall og husdyrgjødsel Forfatter(e): Rapportnr.: Hanne Møller, Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl, John Morken, Tormod Briseid, Ole Jørgen Hanssen og Ivar Sørby. OR.34.12 ISBN: 978-82-7520-682-2 ISBN: 82-7520-682-0 Miljønytte og

Detaljer

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Foredrag på Norsk Gassforum seminar Gardermoen 9.11 2011 Ole Jørgen Hanssen Professor Østfoldforskning/UMB Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad,

Detaljer

Miljødokumentasjon av RBA ved ulik kapasitetsutnyttelse

Miljødokumentasjon av RBA ved ulik kapasitetsutnyttelse Til: Fra: Rapport nr: AR 08.14 Prosjekt nr: 1693 Dato: 27.10.2014 EGE v/pål Mikkelsen og Ole Gregert Terjesen Hanne Lerche Raadal og Ingunn Saur Modahl Miljødokumentasjon av RBA ved ulik kapasitetsutnyttelse

Detaljer

Biogassproduksjon fra matavfall og møkk fra ku, gris og fjørfe

Biogassproduksjon fra matavfall og møkk fra ku, gris og fjørfe Forfatter(e): Rapportnr.: Ingunn Saur Modahl, Kari-Anne Lyng, Hanne Møller, Aina Stensgård, Silje Arnøy, John Morken, Tormod Briseid, Ole Jørgen Hanssen og Ivar Sørby. OR.34.14 ISBN: 978-82-7520-730-0

Detaljer

Modell for klimanytte og verdikjedeøkonomi ved biogassproduksjon ( )

Modell for klimanytte og verdikjedeøkonomi ved biogassproduksjon ( ) Modell for klimanytte og verdikjedeøkonomi ved biogassproduksjon (2010-2011) Klimaseminar SLF 16.01.2012 Kari-Anne Lyng Klima- og økonomimodell: Formål med prosjektet Å utvikle en generell modell for dokumentasjon

Detaljer

AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap

AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap Er biogass en løsning for å behandle slam? Litt om BioTek AS (1 slide) Prøver på slam fra Åsen Settefisk AS og Smolten AS Utfordringer ved behandling av slam

Detaljer

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk Litt om biogass Tormod Briseid, Bioforsk Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en biologisk lukket prosess hvor organisk materiale omdannes til biogass ved hjelp av mikroorganismer. Biogassprosessen

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Klimautfordringen biogass en del av løsningen

Klimautfordringen biogass en del av løsningen Klimautfordringen biogass en del av løsningen Reidar Tveiten Seksjon miljø og klima Statens landbruksforvaltning Statens landbruksforvaltning Utøvende og rådgivende d virksomhet under Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008 Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk En oversikt: Selve biogassprosessen hjertet i anlegget hva

Detaljer

Biogass i landbruket

Biogass i landbruket Biogass i landbruket Roald Sørheim Bioforsk Jord og miljø April 2012, Avslutningskonferanse Natur og Næring 1 St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Primærnæringene

Detaljer

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Biogassanlegg Grødland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre del av regionen. Hå biopark ble etablert i samarbeid med Lyse i 2009 for å

Detaljer

BIOGASS Dagens forskning og fremtidens utfordringer

BIOGASS Dagens forskning og fremtidens utfordringer BIOGASS Dagens forskning og fremtidens utfordringer Biogass- hva er det? Anaerob nedbrytning av organisk materiale via bakterier Sammensetning: CH 4 og CO 2 Ulike typer biomasse kan benyttes Det er vanlig

Detaljer

Hva sier utredningene? Klimanytte og verdikjedeøkonomi ved biogassanlegg i Østfold

Hva sier utredningene? Klimanytte og verdikjedeøkonomi ved biogassanlegg i Østfold Hva sier utredningene? Klimanytte og verdikjedeøkonomi ved biogassanlegg i Østfold Biogasskonferanse for Østfold 23. mai 2013 Hanne Lerche Raadal Østfoldforskning Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad

Detaljer

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt

Detaljer

Industriell biogassproduksjon og landbrukets deltakelse

Industriell biogassproduksjon og landbrukets deltakelse Industriell biogassproduksjon og landbrukets deltakelse Presentasjon på SLF/Bioforsk seminar 29.03.2011 Ivar Sørby Prosjektleder landbruksdelen Vi får Norge til å gro! Biogass i Vestfold Et initiativ fra

Detaljer

Biogassproduksjon i Østfold

Biogassproduksjon i Østfold Forfattere: Silje Arnøy, Hanne Møller, Ingunn Saur Modahl, Ivar Sørby og Ole Jørgen Hanssen Rapportnr.: OR 01.13 ISBN: 978-82-7520-684-6 ISBN: 82-7520-684-7 Biogassproduksjon i Østfold Analyse av klimanytte

Detaljer

Seminar Klima, avfall og biogass

Seminar Klima, avfall og biogass Seminar Klima, avfall og biogass Landbrukets rolle som gjødselleverandør og mottaker av bioresten Sarpsborg 9. februar 2012 Ivar Sørby, Re Bioconsult Kommunenes Klima- og energiplaner Har gjennomgått alle

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Kildesortering av våtorganisk avfall i Fredrikstad kommune

Kildesortering av våtorganisk avfall i Fredrikstad kommune Forfatter(e): Silje Arnøy og Ingunn Saur Modahl Rapportnr.: 13.14 ISBN: 82-7520-718-5 / 978-82-7520-718-8 ISBN: 0803-6659 Kildesortering av våtorganisk avfall i Fredrikstad kommune Klimaregnskap for avfallsbehandling

Detaljer

Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen

Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen Oddvar Tornes IVAR IKS Fagansvarlig slambehandling Norsk Vannforening seminar om Energi i VA sektoren Forbruk,sparing, produksjon SFT 15.09.2009

Detaljer

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008 Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008 Presentasjon på Gasskonferansen i Bergen 30.april 2009 Hanne Lerche Raadal, Østfoldforskning Østfoldforskning

Detaljer

Hjemmekompostering sammenlignet med biogassproduksjon

Hjemmekompostering sammenlignet med biogassproduksjon Til: Kopi: Fra: SHMIL v/ Toril Forsmo Dato: 12.10.2011 Østfoldforskning v/kari-anne Lyng og Ingunn Saur Modahl Hjemmekompostering sammenlignet med biogassproduksjon Dette notatet er skrevet på bakgrunn

Detaljer

Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS

Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Forfattere: Kari-Anne Lyng og Ingunn Saur Modahl OR.28.10 ISBN: 97882-7520-631-0 / 827520-631-6 Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Behandling av våtorganisk avfall, papir, papp, glassemballasje,

Detaljer

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden

Detaljer

Biogassproduksjon på basis av husdyrgjødsel Virkemidler, rammebetingelser og økonomi

Biogassproduksjon på basis av husdyrgjødsel Virkemidler, rammebetingelser og økonomi Biogassproduksjon på basis av husdyrgjødsel Virkemidler, rammebetingelser og økonomi Helge Berglann Klimaseminar SLF, 16.01.2012 Bakgrunn Stortingsmelding nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene landbruket

Detaljer

Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket

Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Re Bioconsult Ivar Sørby Inspiria Science Center 27.mars 2014 Re Bioconsult - Ivar Sørby 30% av husdyrgjødsla skal benyttes til biogassproduksjon

Detaljer

Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune

Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune Forfattere: Kari-Anne Lyng, Ingunn Saur Modahl og Hanne Lerche Raadal OR.25.10 Navn ISBN: 978-82-7520-628-0 / 82-7520-628-6 Navn Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune Klimaregnskap

Detaljer

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning Held til i Fredrikstad. Etablert 1. mars 1988, FoU-selskap

Detaljer

Klimagasskutt med biogass

Klimagasskutt med biogass Klimagasskutt med biogass Biogasseminar, Tønsberg 21.September 2009 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no www.ostfoldforskning.no Dette skal jeg snakke om Østfoldforskning AS Biogassproduksjon i

Detaljer

- - - - Produksjon Bruk 0???? 0 0 -? o o o g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g SO2-ekv/passasjerkm

Detaljer

Gårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk

Gårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk Gårdsbasert biogass Rune Bakke og Jon Hovland Professor / sjefsforsker Teknologiske fag, HSN / Tel-Tek Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk er partner i Biogas2020

Detaljer

Biogass nye muligheter for norsk landbruk? Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø

Biogass nye muligheter for norsk landbruk? Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø Ås, 11. oktober 2007 Biogass nye muligheter for norsk landbruk? Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en lukket biologisk prosess hvor organisk materiale

Detaljer

Råstoffer - tilgjengelighet

Råstoffer - tilgjengelighet Råstoffer - tilgjengelighet Foredrag på Gasskonferansen i Bergen 24. mai 2012 Hanne Lerche Raadal, Østfoldforskning Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad Etablert 1. mars 1988 som privat FoUstiftelse

Detaljer

Biologisk avfall. Hva kan gjøres med det? v/ fagansvarlig Oddvar Tornes, IVAR IKS. Avfallsforum Rogaland 17. Januar 2019 Atlantic hotell, Stavanger

Biologisk avfall. Hva kan gjøres med det? v/ fagansvarlig Oddvar Tornes, IVAR IKS. Avfallsforum Rogaland 17. Januar 2019 Atlantic hotell, Stavanger Biologisk avfall. Hva kan gjøres med det? v/ fagansvarlig Oddvar Tornes, IVAR IKS Avfallsforum Rogaland 17. Januar 2019 Atlantic hotell, Stavanger Slambasert avfall som regional Vestlands-ressurs Sambehandling

Detaljer

Plastemballasje Papir Papp Metallemballasje Glassemballasje Våtorganisk avfall Transport med restavfall Transport som kildesortert avfall Transport Deponi Materialgjenvinning Energiutnyttelse Biologisk

Detaljer

Biogassprosjekter i Bondelaget Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø

Biogassprosjekter i Bondelaget Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø Biogass i Norge hva skjer Oslo tirsdag 29. mars 2011 Biogassprosjekter i Bondelaget Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø En oversikt: Bakgrunn biogass i Norge. Om prosjektet «Biogass som del av landbrukets

Detaljer

Biogass det faglige grunnlaget

Biogass det faglige grunnlaget Biogass det faglige grunnlaget Gjennomgang av rapporten «Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi» Christine Maass, Miljødirektoratet Bakgrunn for arbeidet MD ga Miljødirektoratet (den gang

Detaljer

Klimaregnskap for avfallshåndtering

Klimaregnskap for avfallshåndtering Klimaregnskap for avfallshåndtering Presentasjon på nettverkssamling Fremtidens byer 9. mars 2009, Oslo Hanne Lerche Raadal og Ingunn Saur Modahl, Østfoldforskning Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad

Detaljer

Praktiske erfaringer med biogassanlegg

Praktiske erfaringer med biogassanlegg Praktiske erfaringer med biogassanlegg Norsk landbruksrådgiving Klimaseminar 15. og 16. oktober 2009 Ivar Sørby Vestfold Bondelag Vi får Norge til å gro! Disposisjon Hvorfor biogass? Status i Norge Hvordan

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Biodrivstoff i Trøndelag, NOVA konferansesenter, Trondheim 17.02 2010 Ingunn Saur Modahl og Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning

Detaljer

Biogass Trøndelag: Helhetlig og lokalt tilpasset design av biogassanlegg - Et flerfaglig forskningsprosjekt

Biogass Trøndelag: Helhetlig og lokalt tilpasset design av biogassanlegg - Et flerfaglig forskningsprosjekt Biogass Trøndelag: Helhetlig og lokalt tilpasset design av biogassanlegg - Et flerfaglig forskningsprosjekt Innlegg på Biogass 11 nasjonal konferanse om biogass og miljø. Ørland 08.03.2011 Øivind Hagen

Detaljer

Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia

Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia og Andreas Brekke Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet. Sammendragsrapport Klimaregnskap

Detaljer

Biogass som drivstoff

Biogass som drivstoff Biogass som drivstoff Norsk Gassforum 07. november 2013 Trond Edvardsen Østfoldforskning AS Østfoldforskning AS Holder til i Fredrikstad, på Værste-området Etablert 1. mars 1988, FoU-selskap fra 1.07.07.

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 170 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Biogass av restavlinger Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø, Ås Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm Hovedkontor

Detaljer

Slam karbonbalanse og klimagasser

Slam karbonbalanse og klimagasser Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam

Detaljer

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova, høsten 2008. Hanne Lerche Raadal

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova, høsten 2008. Hanne Lerche Raadal Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova, høsten 2008 Hanne Lerche Raadal Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad Etablert 1. mars 1988 som privat FoU-stiftelse

Detaljer

Bakgrunn for prosjektet

Bakgrunn for prosjektet Kretsløp Follo www.folloren.no Bakgrunn for prosjektet Utredet ulike løsninger for innsamling og utnyttelse av våtorganisk avfall 2004:Forsøksanlegg for kompostering 2006: Utredningsoppdrag for ny sorteringsløsning

Detaljer

Husdyrgjødsel til biogass

Husdyrgjødsel til biogass Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@bioforsk.no Ingvar Kvande Reidun Pommeresche Hugh Riley alle forskere i Bioforsk Husdyrgjødsel til biogass Forsøk tyder på at utråtnet blautgjødsel kan gi mindre utslipp

Detaljer

Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås

Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20, 1430 Ås Tlf: 03 246 jord@bioforsk.no Notat Sak: Til: Fra: Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger,

Detaljer

Anvendelser av biorest i Norge

Anvendelser av biorest i Norge Anvendelser av biorest i Norge Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Avfall Norge, Drammen, 24.09.2010 Gjødsel eller jordforbedringsmiddel? Gjødsel: materiale som inneholder konsentrasjoner

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE. Forprosjekt. Industriell biogassproduksjon i Vestfold Klimagassreduksjon ved å inkludere landbruket

PROSJEKTBESKRIVELSE. Forprosjekt. Industriell biogassproduksjon i Vestfold Klimagassreduksjon ved å inkludere landbruket PROSJEKTBESKRIVELSE Forprosjekt Industriell biogassproduksjon i Vestfold Klimagassreduksjon ved å inkludere landbruket Prosjekteier Vestfold Bondelag 1 Innhold 1. SAMMENDRAG... 3 2. BAKGRUNN... 3 3. MÅL...

Detaljer

BIOGASSPRODUKSJON PÅ GÅRD HVILKE MULIGHETER FINNES?

BIOGASSPRODUKSJON PÅ GÅRD HVILKE MULIGHETER FINNES? BIOGASSPRODUKSJON PÅ GÅRD HVILKE MULIGHETER FINNES? Jon Hovland, SINTEF Tel-Tek Presentasjon Markens Grøde, Rakkestad 11.8.18 Husdyrgjødsel til biogass Produserer fornybar energi Gir bedre utnyttelse av

Detaljer

Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge

Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge og Andreas Brekke Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet. Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia

Detaljer

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biokraft AS Produksjon, markedsføring og salg av fornybar bio-olje og fornybart drivstoff (LBG/biogass)

Detaljer

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø Biogass Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv Leif Ydstebø Oversikt foredrag - Hva er og hvordan dannes metan/biogass - Biogass og avfallsbehandling - Miljøgevinster ved anaerob behandling

Detaljer

Eiermøte Drammen kommune 11. mars 2014. Olav Volldal Styreleder

Eiermøte Drammen kommune 11. mars 2014. Olav Volldal Styreleder Eiermøte Drammen kommune 11. mars 2014 Olav Volldal Styreleder Agenda 1. Kort om selskapet 2. Resultater og måloppnåelse 2013 3. Utfordringer, muligheter og rammebetingelser i lys av eierstrategien 4.

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex

Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex Behandlingsmetoder Input 100 % Mekanisk behandling 40-60 % Biologisk behandling 30 50 % Stabilisert organisk

Detaljer

Biogass på basis av husdyrgjødsel Virkemidler og rammebetingelser

Biogass på basis av husdyrgjødsel Virkemidler og rammebetingelser Biogass på basis av husdyrgjødsel Virkemidler og rammebetingelser Knut Krokann Biogasseminar Statens landbruksforvaltning og Bioforsk, 29.03.2011 Barrierer for biogass Vanskelig å oppnå lønnsomhet Mangel

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

biogass - en del av løsningen!

biogass - en del av løsningen! biogass - en del av løsningen! Logistikkmodell for etablering av større biogassanlegg i landbruket Oversiktskart-prosjektområde Prosjekt: Utvikle en modell for optimal plassering av biogassanlegg ved hjelp

Detaljer

STERNER AS «Best der det gjelder» «Slambehandling i settefiskindustrien» Kim David Lid, DL Sterner Biotek AS

STERNER AS «Best der det gjelder» «Slambehandling i settefiskindustrien» Kim David Lid, DL Sterner Biotek AS STERNER AS «Best der det gjelder» «Slambehandling i settefiskindustrien» Kim David Lid, DL Sterner Biotek AS Agenda (18 minutter) Dagens situasjon Slam i settefiskindustrien Kriterier for valg av utstyr

Detaljer

Biogass fra fiskeslam potensial og utnyttlese

Biogass fra fiskeslam potensial og utnyttlese Biogass fra fiskeslam potensial og utnyttlese Joshua Cabell Forsker i avdeling Bioressurser og kretsløpsteknologi Den Norske Gasskonferansen 05.04.2017 AGENDA Litt om NIBIO Om biogass og fiskeslam Eksempler

Detaljer

Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall

Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Nettverksmøte landbruk, 20.6.2011 Miljøeffekter av biogassproduksjon

Detaljer

Presentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april.2009. Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS

Presentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april.2009. Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS Presentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april.2009 Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS Cambi AS Skysstasjon 11A N-1383 Asker Norway www.cambi.com E-mail: office@cambi.no Tel: +47 66 77 98 00 Fax: +47 66 77

Detaljer

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Hvorfor vi satt i gang? Østnorsk Gassenter startet arbeidet med

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

Biorest i økologisk landbruk. Anne Grete Rostad Fylkesmannens landbruksavdeling

Biorest i økologisk landbruk. Anne Grete Rostad Fylkesmannens landbruksavdeling Biorest i økologisk landbruk Anne Grete Rostad Fylkesmannens landbruksavdeling Hvilket regelverk styrer bruk av biorest Er biorest =biorest Utfordringer med biorest Biorest i økologisk landbruk Hvilke

Detaljer

Biogass i Sogn. Johannes Idsø og Torbjørn Årethun. Høgskulen i Sogn og Fjordane

Biogass i Sogn. Johannes Idsø og Torbjørn Årethun. Høgskulen i Sogn og Fjordane Biogass i Sogn Johannes Idsø og Torbjørn Årethun Høgskulen i Sogn og Fjordane 8. februar 2013 1 2 Biogass i Sogn Innledning I desember 2012 tok SIMAS kontakt med Høgskulen i Sogn og Fjordane. Oppdraget

Detaljer

Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost?

Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost? Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost? Diskusjon rundt biologisk prosess (ikke rundt eventuelle fremmedlegemer eller fremmedstoffer) Ketil Stoknes, forsker

Detaljer

Saksframlegg. STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219

Saksframlegg. STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219 Saksframlegg STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret vedtar at det på

Detaljer

Klimaregnskap for avfallshåndtering og behandling i Oslo kommune. TEKNA frokostmøte Aina Stensgård Østfoldforskning

Klimaregnskap for avfallshåndtering og behandling i Oslo kommune. TEKNA frokostmøte Aina Stensgård Østfoldforskning Klimaregnskap for avfallshåndtering og behandling i Oslo kommune TEKNA frokostmøte 23.01.19 Aina Stensgård Østfoldforskning Østfoldforskning nasjonalt forskningsinstitutt Visjon: Bidra med kunnskap for

Detaljer

AR Ver 1.0: Notat tilleggsanalyser til OR Ver. 1.0 (LCA of beverage container production, collection and treatment systems)

AR Ver 1.0: Notat tilleggsanalyser til OR Ver. 1.0 (LCA of beverage container production, collection and treatment systems) Til: Infinitum v/kjell Olav Maldum Fra: Østfoldforskning v/ Hanne Lerche Raadal, Ole M. K. Iversen og Ingunn Saur Modahl Date: 10. november 2016 (Ver 1.0) AR 07.16 Ver 1.0: Notat tilleggsanalyser til OR

Detaljer

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Klimagasser fra landbruket i Oppland Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)

Detaljer

Enova støtte til biogass

Enova støtte til biogass Enova støtte til biogass Nasjonalt kontaktforum for biogass Miljødirektoratet, Oslo 11 desember 2015 Enova SF Enova SF eies av Olje- og energidepartementet Enovas formål: Enova skal drive frem en miljøvennlig

Detaljer

Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS. Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014

Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS. Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014 Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014 Historien i kortversjon August 2008: Ordførere og rådmenn på studietur til Trollhättan.

Detaljer

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Innhold 1. Lyse - Regional verdiskaping 2. Infrastruktur for biogass 3. Transportsektoren Offentlige

Detaljer

Bærekraftig Biogass. Et Forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet

Bærekraftig Biogass. Et Forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet Bærekraftig Biogass Et Forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet Om prosjektet Treårig prosjekt (2017-2019) Formål: Øke biogassproduksjonen i Norge, gjennom å skape miljø- og ressursmessig optimale

Detaljer

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av

Detaljer

Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam

Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam Oddvar Tornes IVAR IKS Fagansvarlig slambehandling Avfall Norge seminar om biologisk behandling

Detaljer

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus Innhold Biogass Oversikt og miljøstatus Henrik Lystad, Avfall Norge Avfallskonferansen 2008 12. juni Fredrikstad Biogass oversikt og miljøstatus Biogass Miljøstatus og hvorfor biogass (drivere) Klima fornybar

Detaljer

Metan er en ressurs på avveie. Don t WASTE your ENERGY!

Metan er en ressurs på avveie. Don t WASTE your ENERGY! Metan er en ressurs på avveie Don t WASTE your ENERGY! Om BioWaz AS Hvem / hva er BioWaz? Nøkkelpersoner / team (6 pers) Bakgrunn /status Etablert i 2006, eid av gründer og private investorer Teknologi

Detaljer

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam v/ Oddvar Tornes, IVAR IKS Erik Norgaard, HØST Verdien i avfall Fagtreff Norsk Vannforening. Fosforgjenvinning fra avløpsvann. Miljødirektoratet

Detaljer

John Morken Institutt for Matematiske realfag og teknologi

John Morken Institutt for Matematiske realfag og teknologi John Morken Institutt for Matematiske realfag og teknologi Disposisjon gi en oversikt over behovet for drivstoff/energi i fremtiden, hvorfor metan er viktig, vanlig biogassteknologi inkl. hvilke råstoff

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

Ny Biogassfabrikk i Rogaland

Ny Biogassfabrikk i Rogaland Ny Biogassfabrikk i Rogaland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Den Norske Gasskonferansen Clarion Hotel Stavanger, 26.-27. mars 2014 Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre

Detaljer

Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon

Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon Ny tenkt konsernstruktur? Verktøy i miljøsatsingentrondheim Omsetning 280 mill. kr. i 2009 200 ansatte Trondheim

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold:

Driftsassistansen i Østfold: Driftsassistansen i Østfold: Årsrapport for 22. Utslipps- og slamkontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Driftsassistansen i Østfold Postboks 143 162 Fredrikstad Tlf. 69 35 73 74/ 91 36 2 5 E-mail: frank.lunde@dao.no

Detaljer

Biorest basert på avfall sortert etter Ludvikametoden til landbruksformål

Biorest basert på avfall sortert etter Ludvikametoden til landbruksformål Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 39 2010 Biorest basert på avfall sortert etter Ludvikametoden til landbruksformål Tormod Briseid og Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø John Morken,

Detaljer

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg A. Opplysninger om levert biogjødsel. Levert biogjødsel skal være kvalitetssikret iht. forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Det skal etableres

Detaljer

Landbrukets klimautfordringer

Landbrukets klimautfordringer Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Slambehandlingsanlegget i Rådalen Bergen Biogassanlegg. Kristine Akervold

Slambehandlingsanlegget i Rådalen Bergen Biogassanlegg. Kristine Akervold Slambehandlingsanlegget i Rådalen Bergen Biogassanlegg Kristine Akervold Stikkord: Hvorfor: Økte slammengder Bygging av biogassanlegg Hva vi skal bygge Status Framdrift Gassproduksjon Biorest Kapasitet

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer