Eksamen BIM-tekniker 2015 Fagskolen Tinius Olsen

Transkript

1 SAMMENDRAG Dette eksamensprosjektet omhandler i første fase koordinering og samhandling i en prosjektgruppe, etterfulgt av individuelt arbeid med mengder, kalkulasjon og arbeidstegninger. EKSAMEN BIM FTO BIM prosjekt

2 Innholdsfortegnelse Oppgavetekst... 3 Prosjektbeskrivelse... 5 Tema... 5 Mål... 5 Problemstilling... 5 Fremdriftsplan... 6 Sammendrag... 7 Prosjektlogg... 8 Prosjektoppstart... 8 Mappestruktur... 8 Malfiler til dokumentasjon... 8 Backup plan... 9 Prosjektgruppe... 9 Gjennomføringsplan... 9 Samarbeid Prosjekt logo Dropbox/Google Disk Behandling av underlag Oppstart prosjektfil/ifc Prosjektfil Revit Sammenstilling/koordinering BCF rapport av sammenstilling Samarbeid på Skype Prosjektering/modellering Project North vs. True North Tavler Effektiv modelleringsteknikk Føringsveier Effektiv modelleringsteknikk Rør til inntakskabler Modellering av elkraft/tele Koordinering med arbeidsgruppe Solibri regelsett Kommunikasjon med BCF Berikelse av tegninger Side 1 av 99

3 Redigering av underlag med DDS-CAD viewer Planer Løpenummer Annotering Mengdelister Høsting av mengder/kontroll Tidligkalkyle i Calcus Kalkulasjon i Eldata Referanser Eksport IFC fra Revit MagiCAD Anbud i Eldata Eldata kalkyle Eldata rapporter Calcus vs. Eldata Render og bilder av prosjektet Solibri Navisworks Revit Revit rendering Koordinering av VVS IFC Feil i IFC VVS Møter Mengder og kalkulasjon Refleksjonsnotat/oppsummering Kilder Egenvurdering Vedlegg Side 2 av 99

4 Eksamen BIM-tekniker 2015 Fagskolen Tinius Olsen Eksamensperiode: Mandag 18.mai fredag 29.mai, framføring 3.juni. Tema for BIM-Kongs: «Berikelse, høsting og bearbeiding av data». Det foreligger underlagsfiler som skal benyttes. Lag en problemstilling for oppgaven din innenfor temaet. Bruk underlagstegningene som et utgangspunkt og ta gjerne egne valg i forhold til utforming. Husk at problemstillingen skal være en rød tråd gjennom hele arbeidet. Rapporten, framføringa og vedlagte filer danner grunnlaget for vurderinga. Vurderingskriterier: 1. Problemstilling Rapportens utforming samt løsningsforslag til problemstillingen og refleksjoner rundt eget arbeid. 2. Georeferering a.) Før modellering: Prosjektet skal georefereres. Lokalt nullpunkt settes til koordinatet i NTM X East Y North Kart og aksenett er vedlagt. b.) Etter modellering: I mappen Ukoordinert ligger det en IFC-fil som ikke er plassert riktig. Flytt denne i Solibri slik at den ligger rett i forhold til georefereringen i punkt 1.a Oppgi X, Y, Rotation og Pivot Point brukt i flyttingen. Når denne modellen er sammenstilt med ARK har du muligheten til å oppdage en åpenbar feil. Hvilken? 3. Modell, kvalitetssikring og tegninger Kontroll og verifisering av data, løsninger og resultater. Modellens kompleksitet og bruk av effektive modelleringsteknikker. Tegninger som forholder seg til problemstillingen med målsetting og tekst. 4. Samhandling og informasjonsflyt Det oppfordres til tverrfaglig samarbeid og simulering av samhandlingsprosesser man kan møte i reelle byggeprosjekter. Side 1 av 2 FAGSKOLEN TINIUS Besøksadresse: Telefon: Foretaksregisteret: OLSEN Postadresse: Tinius Olsensgate 1, 3611 Kongsberg NO Postboks 424 E-postadresse: Telefaks: N-3604 Kongsberg fto@bfk.no

5 Leveranse: Det skal leveres to papirrapporter. Modellfilene og andre filer enn rapporten leveres på It s learning i en zippa pakke. Sammen med den zippa pakken leveres et txt-dokument som beskriver hva som er levert i den zippa pakken og hvem som står for arbeidet. Navngivingsregel for It s learninginnleveringer: Ditt navn beskrivelse. Tidsfrister: Fremdriftsplan + prosjektbeskrivelse (levert på papir og It s learning): Tirsdag 19.mai kl.15:00 Rapport (PDF og papir), samt zippa mappe med txt.fil: Fredag 29.mai kl 13:15. Framføring skjer onsdag 3.juni fra kl.08:00. Hver student får ca. 20 minutter. Rekkefølgen på framføring blir trukket fredag 29.mai før kl 15 og lagt ut på It s learning under mappa Prosjekter Eksamen. Det skal framføres individuelt. Rapporten bør inneholde: 1. Forside 2. Innholdsfortegnelse 3. Dette arket 4. Fremdriftsplan(er) med problemstilling 5. Sammendrag med konklusjon 6. Beskrivelse av arbeidet med bilder og fotografier. Legg vekt på å verifisere resultatene. 7. Oppsummering av prosjektet, svar på problemstillingen(e); refleksjoner! 8. Kildehenvisning / Takk til 9. Egenvurdering/gruppevurdering (svar på pkt 1-4 over) 10. Vedlegg (bl.a. tegninger) Lykke til! Side 2 av 2 FAGSKOLEN TINIUS Besøksadresse: Telefon: Foretaksregisteret: OLSEN Postadresse: Tinius Olsensgate 1, 3611 Kongsberg NO Postboks 424 E-postadresse: Telefaks: N-3604 Kongsberg fto@bfk.no

6 Prosjektbeskrivelse Dette er eksamensprosjektet for 1BIM på fagskolen Tinius Olsen 2015 med underlaget «Eksamenshagen». Dette underlaget består av plan for etasjer og tak, fasader, snitt og detaljer i DWG format. Det foreligger også DXF og SOSI filer for kartunderlag og akser. Byggene består av leiligheter, serveringsarealer, kontorer og parkeringskjeller. Jeg, Ann-Charlott, Jens og Thomas har dannet en gruppe med navn BIM-Bygg og vi skal jobbe sammen med å lage modellen til prosjektet. Jeg er ansvarlig RIE (elkraft) og de tre andre skal fungere som arkitekter med ansvar for hvert sitt bygg og parkeringskjeller i fellesskap. Vi har også fått en funksjonsbeskrivelse av prosjektet som vi henter ideer fra og som har beskrivelse til tekniske fag. Gruppen vil følge en BIM-gjennomføringsplan som vi lager i fellesskap, fra en grunnmal som jeg selv har laget. Vi geo-refererer bygget i felleskap i en oppstartsfil og sammenstiller før vi begynner selve modelleringen. Jeg skal modellere føringsveier i form av kabelbroer, rørføring i grunnen og el-tavler for hele prosjektet. Ellers skal jeg fokusere på bygg 2 som ligger med langsiden i øst-vest i (leilighetsbygg med heis) og parkeringskjeller. Dette innebærer føringsveier, stikk, brytere, lamper, brann og tele. Jeg skal lage arbeidstegninger av dette og jeg skal bruke NEK 400 under modelleringen. Jeg skal også ta ut mengder og kalkulere pris på denne delen av prosjektet i Eldata. Jeg skal på forhånd ta en tidligkalkyle i Calcus for å ha en referanse. Vi leverer hvert vårt produkt, men koordinerer når vi modellerer bygningsmassen. Ut over det har gruppen ulike problemstillinger. Tema «Berikelse, høsting og bearbeiding av data» Mål Målet for prosjektet er i første omgang å koordinere modellering innad i prosjektgruppa, deretter skal jeg fokusere på arbeidstegninger, mengde og kalkulasjon over deler av byggene. Problemstilling Hvordan berike BIM-modellen til prosjektet "Eksamenshagen" for høsting av arbeidstegninger til elektrisk installasjon, ta mengdeuttak, samt kjøre kontroll av dette for å få riktig mengder til kalkulasjon av anlegg? Side 5 av 99

7 Fremdriftsplan Gjøremål Varighet Ansvarlig Dato: 18.mai 19.mai 20.mai 21.mai 22.mai 23.mai 24.mai 25.mai 26.mai 27.mai 28.mai 29.mai 3. juni Prosjektperiode 14 dager Inge/Gruppe Dag: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Imellom Onsdag Tidsfrister Inge/Gruppe Kl Kl Kl Prosjektbeskrivelse Fremdriftsplan Print/rapport Presentasjon Inge/Gruppe Inge/Gruppe Inge Inge/Gruppe Møter prosjektgruppe Gruppe Kl Kl Kl Kl Prosjektplanlegging 1,5 dager Inge/Gruppe Gjennomføringsplan Problemstilling Fremdriftsplan Elementliste Gruppe Inge Inge/Gruppe Gruppe Modellering felles 3,5 dager Gruppe Felles prosjektfil/ifc Geo-referering Sammenstilling Solibri Modellering Revit MC Koordinering Solibri Kvalitetskontroll Solibri Fildeling Dropbox Gruppe Gruppe Gruppe Inge Gruppe Inge Gruppe Problemstilling 7 dager Inge Arbeidstegninger Revit Mengdeuttak Revit Kontroll mengde Solibri Tidligkalkyle i Calcus Kalkulasjon Eldata Prosjektlogg Prosjektrapport Kompetanseheving Inge Inge Inge Inge Inge Inge Inge Inge Presentasjon 2 dager Inge/Gruppe Lage presentasjon Muntlig høring Inge/Gruppe Inge/Gruppe Hovedpunkter - FTO eksamensprosjekt 2015 Frister - BIM-Bygg Arbeidsoppgaver Side 6 av 99

8 Sammendrag Dette er eksamensprosjektet på 1BIM Kongsberg Oppgaven vi har fått har en samarbeidsdel og en individuell del. Jeg er med i en arbeidsgruppe sammen med Ann-Charlott, Jens Kristian og Thomas og vi kaller oss BIM-Bygg. Jeg har ansvar for RIE, altså elektriske installasjoner i dette prosjektet. Mine medstudenter har alle ansvar for ARK og har fordelt oppgaven ved å ta hver sin bygningsdel. Vi fikk et felles underlag for alle eksaminantene, og BIM-Bygg laget i felleskap en felles prosjektfil i oppstarten med ferdig geo- referering, etasjeoppsett og DWG underlag av etasjene. Denne lagde vi med ArchiCAD, og jeg fikk en IFC av denne for å ha underlag til Revit, som er mitt valg for modellering. Vi lagde også felles fremdriftsplan og BIM gjennomføringsplan sammen i oppstarten av prosjektet, for å følge de samme retningslinjene. Vi kjørte en sammenstilling i Solibri og det var da klar til å begynne med modellering. Jeg begynte å modellere elkraft etter at de innledende rundene var overstått. Jeg har modellert føringsveier og tavler for hele prosjektet. Jeg har fokusert på ARK Jens Kristians bygg når jeg har modellert stikk, brytere, lys, brann og teleinstallasjoner. Jeg modellerte også lamper og stikk for kjelleretasjen. Under hele denne modelleringsprosessen koordinerte jeg med arbeidsgruppen min og vi samarbeidet ved hjelp av BCF formatet i Solibri og Skype samtaler og chat. I problemstillingen min ville jeg forsøke å lage arbeidstegninger som var relevante for oppgaven min. Jeg lagde arbeidstegninger av hele bygningsmassen, fordi føringsveier og tavler strekker seg over hele prosjektet og dette fikk jeg plass til på A1 format med 1:100 skalering. Jeg la mengdelister på disse utskriftene, fordi videre i problemstillingen min var det mengde og kalkulasjon som sto på menyen. Jeg valgte også å ta med snitt tegninger av kjøkken og føringsveier for at montørene skal skjønne hvordan jeg har tenkt installasjoner som ikke kommer godt frem i 2D. Neste del av problemstillingen var altså mengde og kalkulasjon. Jeg kontrollerte først mengder i Revit opp mot Solibri. Jeg gjorde deretter en tidligkalkyle av pris på prosjektet med Calcus, for å ha en referanse å sammenlikne med når jeg gjorde en grundigere kalkulasjon i Eldata, med IFC import. Til slutt flyttet og roterte jeg VVS modellen fra underlaget opp mot våre felles koordinater for å finne feil i koordinering mellom ARK og VVS. Jeg konkluderer med å ha gjort et vellykket samarbeidsprosjekt med god kommunikasjon og jeg hadde hele veien fokus på å arbeide mot en løsning på problemstillingen min. Jeg føler jeg har fått til det meste av kriterier i oppgaven vår og jeg har laget brukbare arbeidstegninger og gjort en god kalkulasjon og har hatt kontroll på mengdeuttaket. Side 7 av 99

9 Prosjektlogg Prosjektoppstart Dette er prosjektloggen for eksamensprosjektet mitt i klasse 1BIM på FTO i Her logger jeg i kronologisk rekkefølge mens jeg arbeider meg fremover i prosjektet. Jeg begynner først med å lage den grunnleggende strukturen i prosjektet mitt. Dette er jeg helt avhengig av for å gjøre en god gjennomføring. Det gjør det meget enklere å finne frem til prosjektfiler, malfiler korter tidsbruken på dokumentasjon og backup gir sikkerhet og trygghet. Mappestruktur Her er mappestrukturen for eksamensprosjektet mitt. Dette har jeg gjort klar på forhånd som en mal struktur som gir god oversikt over prosjektfilene mine og er lett å finne frem i. Jeg har bygget det opp som et prosjekthotell, med nummerering og undermapper. Her ser du mappen for modellering som et eksempel Malfiler til dokumentasjon Her har jeg en mappe for malfiler til logg, prosjektrapport og en gjennomføringsplan jeg tilpasser for hvert prosjekt. Laging av malfiler sparer tid i den hektiske oppstarten på prosjekter, og man slipper å bruke tid på dette. Man kan da heller fokusere på samarbeid, underlag og det som man brenner etter å begynne med. Dokumentasjon er viktig og man bør begynne tidlig med dette Side 8 av 99

10 Backup plan Synctoy har blitt en fast følgesvenn i prosjektene mine og gjennomfører backup av prosjektet mitt til tre forskjellige plasseringer manuelt, to ganger om dagen Jeg har backup til en dropbox konto, ekstern harddisk og minnepenn. Jeg har tre plasseringer for god sikkerhet for prosjektfilene mine. Mister man prosjektfiler underveis mister man arbeid og tid, og når man kommer i jobb så dreier det seg om penger også. Derfor er det svært viktig med backup. Jeg har backup av ALLE skolefilene mine til ekstern harddisk, alle prosjektfilene mine over hele året blir lagret til dropbox, og jeg har en egen minnepenn til eksamensprosjektet mitt Prosjektgruppe Her er prosjektgruppen under eksamensprosjektet. Det er tre arkitekter og meg selv (Inge) som ansvarlig RIE (prosjektering og modellering av elektrisk anlegg), for prosjektet Gjennomføringsplan Vi har laget en gjennomføringsplan for dette prosjektet og den ligger som et vedlegg til denne rapporten. Vi har laget den i felleskap og vi har det med hovedsakelig fordi det er viktig å følge de samme forutsetningene for prosjektet, og vi må ha en plan for fildeling og ansvar. Side 9 av 99

11 Samarbeid Samarbeidet vårt strekker seg over den første uken med eksamen. Vi har laget en felles fremdriftsplan som jeg implementerer med min egen. Jeg må ta hensyn til de andre prosjektmedlemmene når det kommer til fremdrift og vi skal ha fire møter underveis for å kontrollere at vi ligger riktig i forhold til skjemaet under Prosjekt logo Vi har laget en egen logo for prosjektgruppa. Dette er fordi vi vil skape en egen identitet og det lager en god gruppefølelse. Vi har brukt logo generator på nett Dropbox/Google Disk Vi bruker hovedsakelig Dropbox som fildelingsserver. Vi har gode erfaringer med dette fra tidligere så derfor ble det denne. Som backup har vi Google Disk hvis noe skjer med Dropbox. Dette er en ekstra sikkerhet Side 10 av 99

12 Her er oppsettet på mappen vi deler i Dropbox. Vi deler prosjektfiler som PLN og IFC. Vi skal bruke BCF i Solibri etter behov (det blir det nok). Vi deler også møtevirksomhet, gjennomføringsplan og felles fremdriftsplan, fordi dette er aktuelt for alle de involverte Behandling av underlag Jeg åpner DWG underlagene i DDS CAD viewer for å finne etasjeinnstillinger og for å se hva vi skal jobbe med under eksamensperioden Her er etasjemålene og mål for himlingshøyde og dekketykkelse Side 11 av 99

13 Her er også mål for etasjer, bare mer detaljert. Her er mål man bør være obs på, høyder med og uten gulvbelegg! Oppstart prosjektfil/ifc Vi lager oppstartsfil i ArchiCAD 18 fordi 3 av 4 prosjektmedlemmer skal modellere med dette programmet Det kan være lurt med en felles oppstartsfil med georef, etasjehøyder og underlag på plass og rotert. Da minsker sjansen for problemer med koordinering! (Benytter Geo-ref film fra youtube-bim-fag) Stå i kartunderlag Legg til underlag slik Side 12 av 99

14 Kart med NTM koordinater. Vi bruker NTM innen BIM! (Under Browse ) Velg attachment og ta vekk insettingspunkt. Meget viktig å ta det inn i mm her, ellers blir det skikkelig feil og koster mye tid;) Her endrer jeg grid til 10x10 meter Side 13 av 99

15 Jeg setter ut et koordinat objekt i kartunderlaget Jeg finner oppgavens origo i et rutekryss Går så til 1 etasje Jeg legger her kartunderlaget som trace reference Side 14 av 99

16 Jeg slår av relative koordinater Nå skal jeg flytte koordinat markøren til x-0/y-0 Slik skriver man det inn Da står denne i 0,0 og kartet er georeferert Side 15 av 99

17 Vi lagrer prosjektet og åpner denne excel macro filen Terreng skal nå på plass! Tøm inndata og hent inndata Legger inn innmålt NTM fra underlaget Vi trykker bruk foreslått for å få data inn, men bytter ut koordinatene med prosjektets oppgitte koordinater og høyde fra underlag fasade Side 16 av 99

18 Eksporter resultat til ArchiCAD i dette tilfellet Plasser terreng herfra og åpne opp den nylagede ArchiCAD tekstfila Legg inn med original lokasjon og i meter Her er terrenget på plass inne i kartet vårt Dette lover godt! Side 17 av 99

19 Vi legger inn etasjeoppsett slik vi finner det i underlaget for fasadene Vi legger inn DWG underlaget til hver etasje. Disse må jeg rotere på plass i forhold til akselinjene på underlag og kart Jeg modellerer ut et hjørne med vegger som jeg skal eksportere med IFC Jeg eksporterer hele prosjektet for å få ut hele etasjeoppsettet og bruker utveksling med Revit instillinger Lagrer ut IFC som Revit kan ta inn! Side 18 av 99

20 Prosjektfil Revit Jeg skal modellere med MagiCAD til Revit i dette prosjektet. Jeg linker inn IFC filen fra ArchiCAD oppstartsfilen og kopierer etasjer og lager sammenstillingsobjekt med ARK. Slik gikk jeg frem Jeg åpner først min ferdiglagde eksamens template som er bygget på NTI CADcenter egen mal for versjon Jeg linker inn IFC filen fra ARK Jeg kopierer etasjene som ARK IFC filen har i seg, velger her å kopiere fra ARK link Jeg går under options for å lage prefix til etasjene jeg kopierer Dette prefixet vil dukke opp foran mine etasjenavn Side 19 av 99

21 Jeg velger copy og multiple fordi jeg har flere etasjer og kopiere Her har jeg valgt alle ARK etasjer. Jeg tok med tak, men trenger den sannsynligvis ikke Dette er resultatet av kopieringen med eget prefix Jeg skal nå lage planvisning av etasjene, og dette ligger under view Side 20 av 99

22 Her velger jeg alle etasjene mine, huker på «ikke dupliser» og trykker ok De legger seg under???. Jeg velger alle etasjer og velger view template Jeg legger de først til elkraft plott Side 21 av 99

23 De havner da under elkraft utskrift. Jeg dupliserer disse og velger ny view template til disse. Jeg trenger koordinerings view for å jobbe i Jeg legger disse til koordinering Da har jeg koordineringsplaner å modellere i og utskriftsplaner for å annotere tegninger i Da skal jeg legge til DWG underlagsfilene for etasjene. Ligger under insert og link CAD Side 22 av 99

24 Jeg linker en og en etasje inn og setter de manuelt inn i riktig etasje, først med modellert vegg fra ARK i 1 etasje, og deretter med heissjakt i bygg 2 som referanse oppover i etasjene Jeg setter underlaget manuelt inn, koordinerer DWG med vegg fra ARK og roterer riktig på plass Side 23 av 99

25 Det er meget viktig å pinne ALLE underlag når man har plassert de, slik at de ikke flytter seg ved uhell under modellering Jeg modellerer og endrer dimensjonene på en tavle i heissjakten for å legge inn de resterende DWG underlagene for etasjene Her er tavlen satt ut i 1. etasje og strukket oppover i alle etasjer Side 24 av 99

26 Sammenstilling/koordinering Jeg modellerer vegger rundt heissjakten for å lett kunne koordinere med ARK Jeg eksporterer ut en IFC av veggene med Naviate IFC eksportøren og henter inn mine ARK kollegaers IFC filer Her er min IFC sjakt i bunnen og ARK over. Det er en ørliten forflyttning men den blir registret som 0 mm med dimensjoneringsverktøyet i Solibri og for liten til å merkes og flyttes i Revit så dette må bare gå. Årsak er antakelig DWG underlaget som jeg har lagt inn selv, utenom felles prosjektfil, men registrerer ingen forskjell i Revit Side 25 av 99

27 BCF rapport av sammenstilling Vi bruker BCF formatet oss gruppemedlemmer imellom hvis det oppstår problemer med koordinasjon. Her er hvordan vi løste dette under sammenstilling av prosjekt under oppstart Jeg går under communication fanen i Solibri og velger new presentation Jeg navngir den sammenstilling og velger new og OK Jeg gir en beskrivelse av saken det gjelder og skriver kommentarer under Side 26 av 99

28 Jeg setter status på sak som assigned og velger hvem som har ansvar for å svare meg på dette Jeg legger et ekstra bilde med mer detaljer til med add slide Jeg rapporterer at dette er et avvik, og om dette går bra Side 27 av 99

29 Jeg lager nå en BCF rapport av sammenstillingen Jeg tar i dette tilfellet med alle saker i rapporten, fordi det er første sak og lagrer den ut som BCF 2.0 Jeg legger denne på felles dropbox Prosjektmedlem Ann-Charlott har her svart på BCF fila og nå kan jeg oppdatere min egen med hennes svar (Hun lagret først til BCF 1.0 som jeg ikke fikk inn, men det rettet seg etter hvert med 2.0!) Side 28 av 99

30 Her oppdaterer jeg BCF filen jeg delte, slik at jeg får inn Ann- Charlotts merknader Slik sender vi informasjon frem og tilbake Vi bruker også Skype til å kommunisere. Side 29 av 99

31 Samarbeid på Skype Vi bruker Skype for fjern-samarbeid i prosjektet Dette bruker jeg etter at de første dagene med prosjektoppstart er over, for å spare tid på kjøring og for å få ro til å jobbe. Dette fungerer godt og vi har brukt dette verktøyet mye i prosjektene Man kan ringes, chatte og sende bilder oss imellom på Skype. Her er fra sammenstilling Side 30 av 99

32 Prosjektering/modellering Project North vs. True North Nå skal jeg lage et prosjekt nord ved å rotere true north. Dette fordi det blir bedre å modellere med 90 graders vinkel. Jeg velger å sette 90 grader på bygget øverst til høyre, fordi der har jeg mest jobb Gå i planet du vil endre og unpin underlaget. Ellers får du ikke flyttet noe Stå i true north under properties Side 31 av 99

33 Gå under manage fanen og velg rotate project north under position Velg align to selected line Velg en linje som er i feil vinkel i DWG underlaget Man får opp denne beskjeden Side 32 av 99

34 Velg project north under properties og bygget snur seg til 90 grader Pin underlaget igjen! Man må alltid huske å sende fra seg bygget i true north! Tavler Jeg bruker funksjonsbeskrivelsen til prosjektet for å få tips til modellering av det elektriske anlegget på bruket. Her er informasjon om dimensjoner og tenkt bruksområde osv, og jeg kan derfor ta noen riktige valg til prosjektet basert på dette underlaget. Jeg begynner med tavlene til prosjektet. Jeg tenker en type hovedtavle til alle fordelinger, fellesanlegg og garasje. En tavle for næring og boligskap for leilighetene. Her er hvordan jeg går frem Tavler finner jeg under electrical og device Side 33 av 99

35 Under switchboards finner jeg tavler. Alle User codes har xx foran slik at når jeg lager en tavle jeg vil bruke i prosjektet, havner denne på toppen av listen Tavlen får user code Eldata referanser Jeg velger IP grad, 400V og 3 fase etter beskrivelsen, og velger dimensjoner og navn Side 34 av 99

36 Jeg endrer bredden på tavla til 2000 mm for å få plass til fellesanlegg og utvidelser etter beskrivelsen (20%) Plasseres i designert tavlerom i etasje for garasjekjeller Hensiktsmessig plassering av boligskap med nærhet til sjakt i leiligheter Plassering av tavle til næringsdel Side 35 av 99

37 Effektiv modelleringsteknikk 1.0 Her har jeg høyreklikket et boligskap i 1 etasje og velger å få med alle tilsvarende tavler i dette planet Jeg velger først copy to clipboard til høyre, og pilen under paste Her velger jeg paste alligned to selected levels Her velger jeg de aktuelle etasjene Da kopierer jeg tavlene til de aktuelle etasjene med samme plassering i rommet. Dette fungerer hvis romløsningene er like oppover i bygg. Jeg bruker denne teknikken så mye jeg kan for å spare tid, men det er viktig å sjekke at resultatet blir bra! Side 36 av 99

38 Her ser man et eksempel på at man må kontrollere seg selv. Denne ville bli oppfattet som en kollisjon med vegg i Solibri, men greit å luke ut feil på forhånd hvis man kan Føringsveier Jeg titter over underlagsfilene med DDS-CAD viewer og finner ut av føringsveier Side 37 av 99

39 Her finner jeg kabelbroer i MagiCAD Jeg legger til de riktige innstillingene for mitt behov og kan starte å modellere føringsveier Her har jeg modellert 600 mm bruer frem til leilighetsbyggene og bruker 300 mm bruer inn og opp i etasjene Side 38 av 99

40 Effektiv modelleringsteknikk 2.0 Når jeg modellerer kabelbroer og andre objekter som trenger god koordinering bruker jeg denne teknikken Her har jeg full kontroll over endringene og modelleringen jeg gjør, og noen teknikker kan bare gjøres i bestemte visninger. Jeg må ofte legge flere snitt oppå hverandre, og skifte imellom for å modellere slik jeg ønsker Snitt Jeg bruker arbeidssnitt i koordinerings view Side 39 av 99

41 Her viser jeg bruk av detail line i snitt for å finne himlingshøyde/dekkebredde. Jeg er ikke avhengig av 3D modell fra ARK Rør til inntakskabler Her finner jeg rør i MagiCAD. Jeg skal nå modellere rør til hovedfordeling og tele/data/antenne Her legger jeg til systemkode, type rør, høyde og dimensjon Side 40 av 99

42 Her er installasjonen sett i plan kjeller Jeg har prosjektert tre rør for sterkstrøm og ett rør for svakstrøm som ender i de forskjellige tavlene Her er 3D visning av installasjonen Installasjonen i snitt Side 41 av 99

43 Modellering av elkraft/tele Når jeg modellerer elkraft og tele installasjoner bruker jeg disse menyene Når jeg finner elementer jeg skal bruke, kopierer jeg dem og gir de en unik prosjektkode eller user code Jeg setter en høyde på elementene jeg setter ut. Denne høyden er høyden for stikk i prosjektet og jeg har regnet med høyde for gulvbelegg Side 42 av 99

44 Når det gjelder mengde på stikkontakter i forskjellige rom bruker jeg bolignormen fra NEK 400 når jeg modellerer. Bestemte rom skal ha et bestemt antall stikk på en bestemt mengde kvadratmeter. Dette er en stue som jeg regner ut kvadratmeter på. Her skal det ifølge normen være 2 uttak pr. påbegynte 4m2 Jeg må altså ha fem doble uttak i denne stua og stikk ved tv kommer i tillegg Jeg begynte å modellere i 1 etasje med en leilighet og kopierte like elementer oppover med copy paste, alligned to selected levels. Jeg redigerte så leilighetene i disse etasjene, ettersom størrelsen og løsningene er ulike. Når jeg modellerer elkraft og tele i dette prosjektet har jeg i forhold til leilighetene modellert en enhet i hver etasje fra 1-3 etasje helt komplett, for så å bruke kopiering og speilvending mellom leiligheter i samme etasje Side 43 av 99

45 Dette er kopiering og speilvendings funksjonene jeg har brukt i leiligheter i samme etasje I 4 etasje er det både små og store leiligheter. Jeg modellerte først den lille type, kopierte den til den store og redigerte/flyttet elementer slik at det skulle passe ut. Jeg måtte også øke antall stikk og lyskilder for å overholde normen i NEK 400 Deretter kunne jeg kopiere og speilvende mellom de store leilighetene. Uteene i de forskjellige etasjene er ulike også i de samme etasjene. Der elementene havner feil bommer de med like mye, så man kan merke alle, eventuelt snu de med space tasten og bruke move funksjonen i Revit Her er utelamper som skal plasseres på uteene, og disse flytter jeg på samme tid med en bevegelse. Side 44 av 99

46 I de store leilighetene i 4 etasje var det ikke alltid akser i mellom leilighetene. Jeg måtte da bruke speilvending med en egentegnet akselinje Når jeg modellerte lamper i parkeringskjeller lagde jeg først en rad med lamper etter en hjelpelinje, ettersom lampene ikke skulle modelleres i 90 gradere Deretter kopierte jeg de bortover mot høyre, med samme vinkel for å få lampene på linje Side 45 av 99

47 Slik kopierer jeg lamperekker bortover med fast avstand imellom Med denne teknikken går det raskt å modellere ut en stor mengde lamper! Side 46 av 99

48 Koordinering med arbeidsgruppe I eksamensprosjektet er det en del av arbeidskravene å koordinere arbeidet vårt. Vi bruker Solibri og BCF formatet for å tilfredsstille disse kravene. Her er et oversiktsbilde over det sammenstilte prosjektet vårt, midtveis i prosjektet Her er alle IFC filene jeg koordinerer med Solibri regelsett Jeg velger å lage et eget lite regelsett til dette prosjektet. Det skal være en kollisjonssjekk mellom ARK og RIE. Jeg går inn i Ruleset manager i Solibri og velger new Side 47 av 99

49 Jeg navngir regelsettet og legger til en regel jeg kan jobbe med Her gir jeg navn og beskrivelse av regelen Her er parameterne til regelen min. Først er det hva som skal sjekkes mot hva, deretter hva sjekken skal reagere på. Duplikat vil ikke skje mellom ARK og RIE men er på allikevel. Jeg har også lagt inn toleransegrenser og hva som kan passere Her har jeg lagt til mitt regelsett og et par andre jeg vil sjekke opp mot Side 48 av 99

50 Det blir nok av feil å sjekke! Det kan godt hende at en del feil ikke er feil allikevel, så man må se over og eventuelt luke ut Når noen «feil» blir godkjent vises det under sjekklisten Kommunikasjon med BCF Underveis i prosjektet blir det en del issues. Disse ligger under hver sin tilhørende presentasjon. Jeg har egenkontroll og en rapport opp mot hver arkitekt Side 49 av 99

51 Man kan legge flere bilder til hver sak eller issue Vi lagrer dette til BCF på samme måte som første sammenstilling Skal man svare på andres BCF filer lager man en ny presentasjon fra BCF fil I dette tilfellet må jeg laste ned BCF fra felles dropbox for å svare arkitektene Side 50 av 99

52 Berikelse av tegninger Redigering av underlag med DDS-CAD viewer Ettersom jeg har valgt å fokusere en del på arbeidstegninger trenger jeg stabilt bra underlag. Jeg vil få frem opplegg i kjeller og bygg 2 til ARK Jens. På nåværende tidspunkt kan jeg ikke bruke IFC underlag til dette fordi det mangler flere etasjer og modellen er ikke komplett også på andre måter. Her er modellen fra Revit Parkeringskjeller er heller ikke komplett og dette blir en ulempe for meg Side 51 av 99

53 Konklusjonen blir at jeg velger å bruke DWG underlaget til tegningene mine. Men jeg vil redigere de en del, fordi de inneholder informasjon jeg ikke trenger å føre videre for elkraft, og det tar mye plass og blir rotete. Jeg vil redigere med DDS-CAD viewer, så jeg åpner alle etasje DWG underlag her Jeg velger å ta vekk navn på tegning, målsetting, akser og ellers linjer som ikke trengs til mitt formål. Jeg ønsker ett ryddig underlag der min installasjon er lett og se og kommer godt frem. Etter redigering lagrer jeg de gamle DWG tegningene med nytt navn (original) og erstatter mine underlag med de redigerte. (Reload under manage links i Revit) Side 52 av 99

54 Planer Jeg lager plantegninger etter type anlegg. Jeg deler opp i føringsveier og tavler/sentraler, brann og teleinstallasjoner og til slutt elkraft med lys, stikk og lamper Jeg velger A1 størrelse med en template jeg har laget klart prosjektet til Vi laget en egen prosjektlogo som jeg la på etter prosjektstart Løpenummer Jeg har lagt på løpenummer som annotering for brann, tele og antenneanlegg. Dette går sonevis gjennom alle etasjer og er tilknyttet en sentral i 1. etasje Side 53 av 99

55 Annotering Som merking på tegninger har jeg blant annet lagt på en rubrikk for standardhøyder i prosjektet, og jeg har UP nummerert alle lamper i prosjektet. Jeg valgte å legge alt av elkraft på en tegning for hver etasje, og dropper himlingsplaner. Hadde prosjektet hatt et mer omfattende lampeopplegg ville jeg revurdert dette Noen stikkontakter er merket spesielt med høyde I etasjer med kjøkken har jeg valgt å legge med et eget målsatt prinsipp for denne installasjonen Side 54 av 99

56 Jeg har lagt ved prinsippskjemaer for føringsveier også. Dette er viktig fordi det er vanskelig å se hva modelløren har tenkt med vertikale føringer uten disse Kabelbroføring vertikalt i leilighetsbygg Jeg målsetter nordre heissjakt for å kunne måle at skalaene på tegningene er riktige Side 55 av 99

57 Mengdelister Jeg har på forhånd laget ferdig mengdelister. Noen må tilpasses til dette prosjektet Her er lister for lys og stikk i prosjektet Ettersom dette er et kalkulasjon/mengdeprosjekt velger jeg å ha med dette på tegningene mine og med vedlagte referanser til import i Eldata, som jeg skal bruke senere når jeg skal kalkulere. Side 56 av 99

58 Høsting av mengder/kontroll Her kontrollerer jeg mengder i Revit opp mot eksporterte IFC mengder i Solibri. Jeg bruker schedules i Revit og information takeoff i Solibri. Tavler og sentraler i Revit Tavler og sentraler i Solibri QTO, OK Lyskilder i Revit Lyskilder i Solibri, OK Side 57 av 99

59 Jeg fikk med uttak til antanne og data i stikkontakt uttaket mitt. Jeg endrer definisjonen til bare 230V uttak slik i Solibri QTO Stikk i Revit Stikk i Solibri, OK Side 58 av 99

60 Brytere i Revit Brytere i Solibri, OK Tele/antenne i Revit Dette stemmer med Solibri Side 59 av 99

61 Brannalarmanlegg i Revit Det samme i Solibri Føringsveier i Revit Det er kun 400 mm kabelbro som stemmer overens med mellom Revit og Solibri Dette har med vertikale og horisontale føringer å gjøre. Man må trekke fra bredden på de vertikale broene når man skal ha rette lengden på de horisontale broene, og motsatt! Side 60 av 99

62 Her ser man at på brotypen med kun horisontal føring blir bounding box height høyden ganger antall føringer Lengden blir den samme i Solibri og Revit Side 61 av 99

63 Jeg gjør disse innstillingene i min ITO for å skille mellom vertikal og horisontale broer for kabelbro 300 mm Lengden på de vertikale 300 mm bruene i prosjektet Side 62 av 99

64 Her er lengden på de horisontale broene Jeg legger sammen lengdene for å sammenlikne med Solibri IFC mengde Dette er korrekt!! Konklusjonen er at mengdene stemmer overens mellom Revit og Solibri. Jeg har lagt til komplette Eldata referanser på alle objekter utenom kabelbroer og svakstrømstavler. Dette korrigerer jeg i Eldata. Mengdelister fra Solibri og Revit legger jeg som vedlegg i rapporten. Side 63 av 99

65 Tidligkalkyle i Calcus Jeg skal nå bruke Calcus for å kjøre en tidligkalkyle på prosjektet Eksamenshagen. Dette er for å ha en referanse mot Eldata kalkylen som jeg kan sammenlikne med. Etter erfaring er en Calcus analyse noe lavere enn en mer grundig og spesifikk Eldata kalkulasjon, men det ser vi nærmere på senere. En Calcus tidligkalkyle er basert på erfaringstall fra mange prosjekter og er fin å bruke til å sammenlikneresultater med Jeg finner umiddelbart en mal som passer godt til prosjektet mitt Jeg navngir prosjektet og man ser at delprosjektene har hver sin mappe Side 64 av 99

66 Jeg må google bygg arealer for å få noen tips og fant rikelig på Wikipedia. I en Calcus kalkyle går det mest på arealer og derfor er det viktig å ha dette på stell Jeg må foreta noen målinger i DDS-CAD viewer og i Solibri. Her er DDS Side 65 av 99

67 Her viser jeg bruk av målsettings verktøyet i Solibri. Dette er et nyttig verktøy for å koordinere og for arealberegninger som i dette tilfelle Utregninger foretas på kalkulator emulator Jeg legger inn mål i denne rubrikken. Dette er for boligblokka, og man får en tilsvarende for parkeringskjeller Side 66 av 99

68 Beregning av byggetid, antall leiligheter av ulik type og antall etasjer Jeg bruker elkraft og teleinstallasjoner Dette blir beregnet for både kjeller og blokk. Det er ikke teleinstallasjon i kjeller, så dette kan jeg trekke fra når jeg sammenlikner resultater Her er elkraft kalkylen for boligblokken Her er elkraft kalkyle for parkeringskjeller Side 67 av 99

69 Her er det totale estimatet på elkraft for hele installasjonen Diagrammer for elkraft i begge delprosjektene Her ser vi kalkylen for teleinstallasjonene i boligblokka Side 68 av 99

70 Jeg eksporterer resultatene til excel ark. Jeg legger dette som PDF format som et vedlegg i rapporten Samlet pris for prosjektet skal altså bli rundt kr Nå skal vi se hva Eldata kalkulasjonen mener om det! Side 69 av 99

71 Kalkulasjon i Eldata Referanser Jeg velger å kalkulere installasjonen min med Eldata. Under modelleringen av prosjektet mitt har jeg lagt til elementer med Eldata referanser som jeg selv har laget på forhånd. Det betyr at under en IFC import i Eldata, kan dette programmet lese IFC filen og legge elementer i riktig kategori av seg selv. Jeg legger inn data under «maginationalcode» og «magipv-5» for en effektiv Eldata import Den legger seg også under 4332: «kursopplegg for alminnelig forbruk» i dette tilfelle Eksport IFC fra Revit MagiCAD Jeg står i et 3D view for eksport når jeg vil lagre IFC. Dette for å få med alle etasjer på eksporten IFC eksportøren ligger under MagiCAD common Side 70 av 99

72 Jeg velger å lage en ny IFC fil, velger plassering, husker å huke på Eldata eksport og sjekker at alle etasjer jeg vil ha med, er med Man får deretter opp eksport statistikk som forteller hva som er eksportert Anbud i Eldata Jeg lager et nytt anbud, legger inn ledig nummer og legger til informasjon om prosjektet Side 71 av 99

73 Jeg skal nå importere IFC fra prosjekt Eksamenshagen Jeg velger IFC og utfør, for så å velge fil Jeg velger ja etter import Import i Eldata er OK Jeg åpner anbudet og mengden Side 72 av 99

74 Her er det som er importert i anbudet. Jeg ser umiddelbart noen feil. 22 komfyrstikk med feil referanse og elementer som ikke Eldata kjenner til Jeg tar en mengdesjekk av elementene mot mengdeliste fra Revit (vedlegg). Mengdene stemmer unntatt det som er nevnt over Jeg må i tillegg lage tilbudssum på svakstrømstavler for brann, porttelefon og tele/data skap! Jeg bruker drag and drop på komfyrstikk, for å få de til riktig kategori. Dette kopierer mappen, så jeg må slette den originale mappen for ikke å få dobbelt mengde Side 73 av 99

75 De elementene som ikke ble gjenkjent var blant annet provision for voids, origoboks og bøyer for kabelbroer. Jeg endrer disse og sletter mappen. Eldata finner ikke NS3420 referanser for kabelbroer, men finner mengden. Jeg kan legge til referansen i Eldata. Jeg får ikke lagt til denne referansen i Revit fordi parametret ikke finnes. Man kan lage det, men det går raskere å endre det i Eldata Jeg går inn i egenskaper for den ukjente kategorien Jeg søker opp og finner rett kategori og legger den til på alle kablerbroene Jeg velger også å endre mengdene på kabelbroene. Dette er fordi de kommer i lengder på 4 meter, derfor går jeg opp til nærmeste mengde som kan deles på 4, og gjør det på alle kategoriene Side 74 av 99

76 Jeg lager tilbud på tavler til svakstrøm ved å stå i kategorien og velge ny ved å høyreklikke for å få frem menyen Her er tilbudene jeg legger inn Jeg legger til en del på arbeid under branntilbudet, ettersom testing og igangsetting av anlegg er en del av pakken Her er den komplette listen med materialer fra prosjekt Eksamenshagen. Mengdene fra importen er sjekket og korrigert og jeg kan nå starte kalkylen Estimert pris i Eldata uten påslag Side 75 av 99

77 Eldata kalkyle Jeg lukker mengden og åpner kalkyleverktøyet under fil Jeg legger til et høydetillegg, ettersom bygget strekker seg rundt 14 m høyt Jeg legger til arbeidskraft, reisetid og jobbens varighet Før jeg går videre legger jeg til en anstendig montørlønn under parametere Side 76 av 99

78 Jeg legger til tillegg til lønn for de to montørene Er man bas for et stort prosjekt bør man få bas-lønn og fagtillegg for de med ansiennitet Jeg legger til satser i prosent her, for de postene som er aktuelle Her legger jeg til kjente leverandører til prosjektet mitt, som jeg vil ha materiell fra, og jeg legger ISO tekst i bunnen som referanse Her ser man netto material kostnader summert av de forskjellige leverandørene, med listepris, tilbud og totalsum Side 77 av 99

79 I denne boksen kalkulerer jeg materiellet ved hjelp av satsene jeg skriver inn nedenfor Her er satsene jeg justerer for materiell til prosjekt Eksamenshagen Her ser man at netto mot kundepris er justert opp mot en faktor på ca. 1,4 og dette er OK i dette tilfellet Side 78 av 99

80 Her ser man kalkulasjon av dekningsbidrag og sum med fortjeneste. Jeg viser mine innstillinger ved siden av, for å vise at jeg er innenfor mine egne grenser. Er man ikke det blir rubrikken merket med rødt, slik at man blir advart om det skulle være feil i kalkulasjonen Jeg er fornøyd med denne kalkulasjonen og lagrer den Jeg setter den i tillegg som valgt kalkyle Side 79 av 99

81 Eldata rapporter Her går jeg inn for å skrive ut rapporter fra kalkulasjonen Jeg velger å bruke kunde og interne anbudsrapporter i tillegg til en IFC rapport, Dette vil jeg legge som vedlegg til rapporten Jeg tar ut disse listene for de er mest relevante for mitt prosjekt Side 80 av 99

82 Calcus vs. Eldata Dette er summen jeg får etter kalkylen i Eldata i skjema K04: anbudets postsammendrag. Man ser til slutt summen med merverdiavgift Jeg drar frem resultatet fra Calcus, og jeg tror jammen meg jeg er innenfor! Dette er en bom med «bare» ca kr før mva. Dette er godkjent og utgjør under 2% av summen Konklusjonen er at kalkulasjonen min i Eldata er resultatprøvd opp mot Calcus og dette er ok! Side 81 av 99

83 Render og bilder av prosjektet Solibri Oversiktsbilde Bygg 2 av ARK Jens Stue/kjøkken Side 82 av 99

84 Balkonger bygg 2 Navisworks Oversiktsbilde med Navisworks. Jeg har lagt på horisont Side 83 av 99

85 Stue Kjøkken/stue Balkong Side 84 av 99

86 Revit Oversiktsbilder fra Revit med IFC som underlag Side 85 av 99

87 Revit rendering Side 86 av 99

88 Koordinering av VVS IFC Jeg legger til VVS IFC ukoordinert i Solibri Jeg legger den inn under plumbing Jeg åpner VVS filen som DWG i DDS-CAD viewer Jeg leser koordinater mellom to punkter Side 87 av 99

89 Jeg åpner ARK Thomas sin IFC fil i DDS-CAD viewer Jeg måler på de samme punktene på IFC fila og finner frem koordinatene Jeg legger inn koordinatene i dette macro skjemaet i Excel. Jeg bommer med veldig lite (-0,7 mm), så dette er ok I ruten til høyre får jeg koordinater og vinkel jeg skal endre på IFC fila i Solibri! Side 88 av 99

90 Jeg velger å flytte og rotere på VVS IFC filen Jeg har flyttet og rotert modellen i Solibri. Dette endrer IKKE IFC filen utenfor denne SMC filen! Her er toalettene på plass i Solibri Side 89 av 99

91 Feil i IFC VVS Det første som slår meg er at et toalett ligger som objekt, og ikke sanitary terminal som det skal være Det mangler et toalett i bygg 1 (ARK Thomas sitt bygg) Dette er jo en «åpenbar» feil i modellen fra VVS! I bygg 3 (Ann-Charlott) ligger det en HCWC og en vanlig WC inne i veggen Side 90 av 99

92 Jeg har funnet en duplikat WC inne i bygg 2 Objekt WCen og WC 0.11 ligger oppå hverandre, med en liten forskyvning Lager rapport på alle feil i Solibri. Side 91 av 99

93 Møter Vi hadde oppstartsmøte på fagskolen Tinius Olsen. Saksliste fra dette møtet ligger som vedlegg i dette dokumentet. Ellers hadde vi koordineringsmøter på Tinius Olsen og Skype, uten annen hensikt. Det foreligger ikke referater fra diise møtene, samhandling har gått via Solibri og BCF, eller ved direkte forespørsler. Side 92 av 99

94 Mengder og kalkulasjon Jeg valgte å utføre kontroll av mengdene mine fra Revit opp mot Solibri i dette eksamensprosjektet. Etter import av IFC i Eldata sjekket jeg også mengdene mine der opp mot Revit mengder. Dette er en uvurdelig kvalitetskontroll og ettersom det var behov for justeringer, absolutt nødvendig. Her er en oversikt over tankegangen min rundt dette Revit mengdeuttak Solibri IFC mengdekontroll IFC import Eldata mengdekontroll. Jeg gjorde en tidligkalkyle med Calcus for å kunne ha et sammenlikningsgrunnlag når jeg gjorde kalkulasjonen i Eldata. Dette er kort forklart min tankegang Calcus tidligkalkyle Eldata kalkulasjon= sammenlikningsgrunnlag og resultat. Jeg har lagt med kalkulasjon og tidligkalkyle i tillegg til mengder fra Revit og Solibri som vedlegg til denne rapporten. Side 93 av 99

95 Refleksjonsnotat/oppsummering Jeg og prosjektgruppen BIM-Bygg startet milepæl 1 med en gang vi fikk utdelt prosjektet. Dette dreide seg om å definere arbeidsoppgaver, lage en egen problemstilling, og lage en felles fremdriftsplan rundt dette. Vi lagde også en felles BIM gjennomføringsplan med min egen mal, slik at vi hadde de samme forutsetningene å jobbe med under eksamen. Vi lagde en logo til gruppa, satte opp Dropbox mappe for fildeling og lagde en felles prosjektfil for modelleringen. Vi plundret litt med geo-refereringen i begynnelsen, men fikk dette på stell etter hvert, og fremgangsmåten kan leses om i prosjektloggen. Jeg måtte faktisk gå til det skritt og installere ArchiCAD selv under denne prosessen, og det var nyttig lærdom. Samarbeidet gikk fint under denne prosessen og vi fikk laget god dokumentasjon vi kunne bruke videre i prosjektet. Individuelt var det også oppgaver å utføre under denne prosessen. Jeg lagde backup plan, brukte ferdiglagde malfiler til den skriftlige dokumentasjonen og gjorde klart disse filene. Jeg er også godt fornøyd med mappestrukturen min, og dette har vært veldig oversiktelig å jobbe med i prosjektet. Første innlevering av milepæl 1 gikk etter planen og jeg leverte før fristen. Jeg valgte etter tilbakemelding på problemstillingen å endre på denne. Den første sammenstillingen av modellene gikk relativt fint. Alle ARK modellene fra ArchiCAD fikk perfekt sammenstilling, men min hadde et ørlite avvik. Dette ble ikke målbart i Solibri eller Revit, og jeg er usikker på hvorfor det ble slik. Det kan ha med litt unøyaktighet fra meg selv eller IFC filen jeg brukte som link, men det hadde lite utslag for selve koordinasjonen. Etter sammenstilling valgte jeg å jobbe med prosjektet hjemmefra, med Skype og BCF som kommunikasjonsmiddel. Dette fungerte helt fint, og kan være nyttig for å tvinge igjennom digital kommunikasjon når man ellers sitter ved siden av hverandre. Det er lett å bare spørre sidemannen om å gjøre en endring som ikke blir dokumentert på noe måte. Det ble ikke utstrakt bruk av BCF under prosjekttiden dessverre, da jeg ikke fikk noe svar på disse før i de siste dagene av prosjekttiden. Men kommunikasjonen er dokumentert og BCF rapport ligger som vedlegg til denne rapporten. Vi har vist hvordan man kan gjøre det, men har hatt lite brukt for det som verktøy. Skype har vi derimot brukt veldig mye og har vært en fin form for digital samhandling. Jeg er som tidligere nevnt ansvarlig RIE for dette prosjektet og modellerte elkraft til modellen. Jeg valgte å modellere tavler og føringsveier for hele bygget, fordi jeg ville ha elementer hos alle arkitektene så vi kunne koordinere og utvekse BCF for å vise god samhandling. Ellers var det modellering av elkraft i bygget til ARK Jens Kristian, med stikk, lysstyring og lamper, og teleinstallasjoner som data, antenne og brannalarmanlegg. Jeg modellerte også lamper og stikk i parkeringskjeller. Effektiv modelleringsteknikk var en del av kriteriene i oppgaven, og jeg har derfor logget en del rundt dette temaet. Jeg viser teknikker jeg bruker for å modellere opp kjapt, effektivt og store mengder med lite arbeid. Jeg føler selv jeg fikk modellert opp en god mengde til dette prosjektet ved hjelp av ulike teknikker og synes jeg mestrer denne delen av oppgave bra. Mengdene har jeg også god kontroll på, og jeg kvalitetssjekker disse mengdene fra Revit opp mot Solibri, for å ha kontroll på mengder og eksport av IFC. Dette er viktig fordi jeg importerer mengder med IFC inn i Eldata. Alle mengder gikk fint over fra RVT modell til IFC, men jeg måtte nøye kontrollere kabelbroer. Dette kan leses om i loggen min. En del av problemstillingen min var å utarbeide arbeidstegninger. Dette har jeg gjennomført og jeg er godt fornøyd med resultatet. Jeg har brukt plan DWG filene fra oppgaven som underlag for tegningene mine. Det er fordi at på det tidspunktet jeg lagde disse var ARK ikke ferdig med sin modell. De har heller ikke hatt fokus på å modellere hele bygningsmassen, så valget mitt var enkelt. Side 94 av 99

96 Jeg redigerte disse DWG tegningene i DDS-CAD viewer for å rydde i underlaget. Jeg fjernet unødig annotasjon, linjer og slettet aksenett for å få god plass på layout til lister og min egen annotasjon. Jeg ble fornøyd med endringene og synes jeg har fått til brukbare arbeidstegninger med mengdelister og kategorier som elkraft, teleinstallasjoner og føringsveier. Det jeg synes mangler er ledningsopplegg og kurser. Dette har jeg ikke fått tid til fordi jeg måtte etter hvert fokusere på mengder og kalkulasjon, som også var en del av problemstillingen. Jeg ville hatt med kursnummer på tegning og kursfortegnelse med under tegningsvedlegget. Etter at mengdene var kvalitetsjekket og jeg var fornøyd med dette kunne jeg begynne på kalkulasjonsdelen av problemstillingen. Jeg foretok først en tidligkalkyle i Calcus, der jeg la inn prosjektets arealmål, formål, byggetid, etasjer og fikk da ut en sum basert på erfaringstall fra liknende prosjekter. Jeg kunne da bruke denne summen til å sammenlikne med, når jeg hadde gjort kalkulasjon i Eldata. Dette er beskrevet mer i detalj i loggen min, og jeg er fornøyd med dette arbeidet. Under modelleringen av elkraft og teleinstallasjoner til bygget har jeg kontrollert at mine elementer har Eldata referansene i orden. Nye elementer til min Dataset fil (objekt bibliotek) i MagiCAD har jeg tillagt disse referansene, slik at import i Eldata skulle gå mest mulig smertefritt. Disse referansene ligger på mengdelistene mine på tegningene. Dette er fordi jeg da kunne være sikker på at disse var med på alle elementene, og det er kun noen få som mangler fordi jeg ikke har funnet tilsvarende element i Eldata eller at de ikke har disse parametrene på objektet. Jeg hadde lagt til disse referansene på de fleste objektene under forrige kalkulasjonsprosjekt. IFC importen til Eldata gikk fint og dette er beskrevet godt i loggen. Jeg måtte gjøre noen få endringer for å kunne stå inne for resultatet. Jeg endret blant annet lengden på kabelbroer for å kunne bestille hele lengder på 4 meter. Jeg mengdesjekket elementene mine opp mot lister i Revit for å kvalitetssikre arbeidet mitt. Rapport fra Eldata ligger som vedlegg i denne rapporten. Til slutt koordinerte jeg den ukoordinerte IFC filen til VVS i Solibri ved hjelp av en Excel macro jeg hadde fått tak i fra undervisningsopplegget på skolen. Denne heter «Scattered models v2» og jeg gjorde jobben ved hjelp av denne og en instruksjonsvideo fra Youtube. Jeg fikk litt problemer når det kom til måling i DWG fra VVS og tilsvarende måling i IFC fra ARK, ettersom VVS filen kun inneholdt aksenett og WC, men jeg fant felles referanser etter mye prøving og jeg bommet med svært lite. Jeg fant flere feil under sammenstilling med ARK og dette har jeg dokumentert i loggen min. Det lå en del arbeid i denne prosessen og jeg er tilfreds med resultatet. Leveransen min til dette prosjektet består av rapport med vedlegg, RVT med modell, SMC med koordinasjon og BCF og IFC fil av prosjektet mitt. Jeg konkluderer med at jeg er ganske fornøyd med resultatet og jeg føler jeg har fått til det meste i denne eksamensoppgaven. Jeg er minst fornøyd med koordineringen og jeg er mest fornøyd med kalkulasjonen min. Jeg føler at jeg har jobbet målrettet etter oppgave og problemstillingen min, og jeg har den som en rød tråd gjennom hele prosjektet. Jeg har hatt stor nytte av tidliger arbeid på de forskjellige områdene og brukt loggene mine mye for å komme i havn tidsnok i dette prosjektet. Det har vært lærerikt og spennende og en flott avslutning på dette skoleåret. Side 95 av 99