Energibruk i Norge. Terje Stamer Wahl, NVE Vestfold Energiforum september 2006

Transkript

1 Energibruk i Norge Terje Stamer Wahl, NVE Vestfold Energiforum september 2006

2 Disposisjon NVEs oppgaver på energibruksområdet Sektorvis stasjonær energibruk i Norge utviklingstrekk og påvirkningsfaktorer Myndighetenes virkemidler for å påvirke energibruken Fremskrivninger 2

3 NVEs oppgaver innen energibruk (fra OEDs tildelingsbrev) 3 Høy kompetanse Vurdere om rammebetingelsene fungerer bra God kunnskap om forbruksutviklingen og faktorene som påvirker forbruket Bidra til bedre fakta- og statistikkgrunnlag om energibruk Vurdere hvordan fremtidige endringer i energibruk vil influere på utviklingen i energisektoren Analysere hvordan sluttbrukerfleksibiliteten kan forbedres Implementere og administrere ordninger bl.a. innen energimerking hvitevarer, bygningsenergidirektivet, PFE Bestemmelser i hht energiloven, bl.a. automatisk måleravlesning, krav til forbrukerinfo på faktura

4 Energimixen har vært i kontinuerlig endring de siste 100 årene (nyttiggjort energi, ekskl. transportsektoren) Diagram: Nyttiggjort energi til stasjonære formål utenom kraftintensiv industri 4

5 5 Sektorvis sluttbruk av energi, TWh (Kilde: SSB) Andre Transport Husholdninger Tjenesteytende Industri TWh

6 Faktorer som påvirker utviklingen i energibruken Energipriser Livsstil, adferd Teknologi Infrastruktur, fleksibilitet Endringer i markeder, konjunkturer Aktivitet Intensitet Struktur Tilgang på ulike innsatsfaktorer 6 Offentlige incentiver Klima, temperatur Offentlige pålegg

7 Sluttbruk i industrien, TWh (Kilde: SSB) Distr. Heat Electrisity Gas Petro Bio Coal, coke

8 Sluttbruk i industrien etter industrisektor (Kilde: IFE / Odyssee MURE) 90 Energy use (TWh) Mineral mining Other Equipment Food Non metallic minerals Non ferrous metals Iron and ferroalloys Chemicals Paper, pulp, printing

9 Effekt av (endringer i) aktivitet, struktur og intensitet i industrien (kilde: IFE / Odyssee MURE) 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 Actual Activity Intensity Structure 1,00 0,95 0,

10 Sluttbruk tjenesteytende sektor, TWh. (Kilde: SSB) Distr. Heat Electrisity Gas Petro Bio Coal, coke

11 Indikatorer, tjenesteytende sektor (kilde: IFE / Odyssee MURE) energi/s yssels att energi/areal energi/bruttoprodukt

12 Er nye næringsbygg energieffektive? (Kilde: Enovas bygningsnettverk) 12

13 Formålsfordelt energibruk i næringsbygg stor usikkerhet (Kilde: Modellbyggprosjektet, Enova) 100 % 80 % 60 % Diverse Kjøling Lys Pumpe/vifter Varmtvann Ventilasjon Varme 40 % 20 % 0 % Barneskoler (7) Sykehjem (4) Kontorer (8) Skolebygg (4) 13

14 Andel næringsbygg med vannbåren varme, i prosent (Kilde: OED/NVE/Prognosesenteret) Nye Eksisterende

15 Sluttbruk husholdningene,twh (Kilde: SSB) Distr. Heat Electrisity Gas Petro Bio Coal, coke

16 Energibruk i husholdninger PJ Final energy Final climate corrected Useful energy climate corrected Kilde: IFE/SSB

17 Indikatorer, husholdningssektoren (Kilde: IFE / Odyssee MURE) kwh/person kwh/hus holdning kwh/m ² 80 kwh/privat kons um

18 Energibruk i husholdningene dekoblet fra konsum? (index, 1976 = 100) Konsum i husholdninger Energibruk i husholdningene

19 Elektrisitetspriser, husholdningene Power price to households Øre/kWh ( 2002-prices Power price incl. grid tariff Electricity tax Value added tax Source: NVE 19

20 Formålsfordelt energibruk i husholdningene (prosent) ERÅD 1990 SSB SSB Romoppvarming Vannvarming Belysning Vasking Kjøling/frysing* Tørking Annet

21 Boliger - Oppvarmingskilder Basert på SSBs FOB 2001, % av boliger som har: Elektriske ovner eller varmekabler 97 Ovn for olje/parafin 20 Vedovn/peis 72 Felles sentralfyr 5 Fjernvarme 1 Egen sentralfyr 2 Varmepumpe 0 (5+) Annet 2 21

22 Ulike boligtyper ulike forutsetninger (Kilde: SSB, FoB 2001) Kun el Fjernvarme/ Sentralfyring Eneboliger/ våningshus 7 % 2 % Blokkleiligheter 49 % 22 % 22

23 Ved viktigste fleks.kilde i boliger 72% av boligene kan fyre med ved Andel av veden i peis/ovn Nær 20% har ved som hovedopvarmingskilde 100 Stadig flere moderne, rentbrennende ovner Moderne ovner med virkningsgrad %, gamle med % Moderne ovner enklere å regulere, enklere bruk, design/møbel Peis Ovn, gml teknologi Ovn, rentbrennende 23 Vedtilfanget er begrensende?

24 Viktige offentlige virkemidler for endret/redusert energibruk 24 Skatter/avgifter, f.eks. svovelavgift, elavgift (Stortinget) Forskning (Forskningsrådet) Regelverk energi i bygninger (Bygningsteknisk etat) Tekniske forskrifter Husbanklån/ -støtte (Husbanken) Regelverk energi (NVE) Direktiver => Energimerking hvitevarer, bygninger Informasjon på faktura, aut. måleravlesning større kunder Støtteordninger (Enova) Enovas mål bl.a. knyttet til redusert energibruk og økt bruk av vannbåren varme basert på ny fornybar energi og spillvarme

25 Hovedpunkter i EUs direktiv om energieffektivitet i bygninger beregningsmetodikk for energibruk energibehov i nye bygg og i store bygg som renoveres energiattest (merking) for bygninger og boliger inspeksjon (ettersyn) av kjelanlegg og klima-anlegg kompetanse og uavhengighet hos aktørene ( ekspertene ) som skal utstede attester og foreta inspeksjoner 25

26 Relevant for Norge? Energibruk i norske bygninger er ca. 82 TWh/år, eller 38 % av total energibruk utenom energisektorene Ingen annen sektor i Norge har hatt større vekst i sin energibruk de siste 30 årene enn byggsektoren Besparelser på mer enn 10 % ofte realistisk ved beskjedne investeringer og strukturert energioppfølging 26

27 Hva vil vi oppnå? Redusert energibruk i nye og eksisterende bygninger Dette skjer gjennom mekanismene i direktivet: Byggeforskriftenes minimumskrav Incentiv til eiendomsmarkedet: Økt verdi ved god energistandard Veiledning til bygningseiere Forbrukerinformasjon: Økt kunnskap ved kjøp og salg Bedre kvalitet og lavere priser på varer og tjenester som kan bidra til energieffektivisering Økt bevissthet om energieffektivitet i bygningssektoren 27

28 28

29 Modeller/metoder benyttet for fremskrivning av el-/energibruk SSB benytter makro likevektsmodell MSG-6 i kombinasjon med den nordiske kraftmarkedsmodellen Normod-T (14 regioner 8 i Norge og 6 i øvrige Norden) IFE bestemmer etterspørsel etter energi sektor- /bransjevis (utenfor modell), benytter MARKAL til å velge mellom tilgjengelige teknologier for optimal sammensetning av energisystemet NVE foretar en teknisk fremskriving, modifiserte trendforlengelser av det historiske forbruket. 29

30 Fremskrivninger for 2020 IFE SSB NVE Kraftforbruk Netto totalt kraftforbruk, TWh 113,3 112,2 113,0 130,0 128,7 Kraftintensiv industri, TWh 32,8 34,0 32,2 30,0 34,0 Alminnelig forsyning, TWh 80,5 78,2 Alm fors., temp.korr, TWh 81,1 81,6 80,8 100,0 94,7 Husholdninger, TWh 36,2 35,4 38,6 48,4 38,6 Annen industri, TWh (inkl. treforedling) 16,7 16,5 15,6 19,8 20,1 Andre næringer**, TWh 28,2 29,7 26,6 31,8 36,1 Kraftpris Engrospris elektrisk kraft, faste 2005-priser, øre/kwh 19,8 24,8 25,0 25,4 25,0 Årlige vekstrater Netto totalforbruk, % 0,0 0,9 0,9 Kraftintensiv industri, % -0,3-0,8 0,0 Alminnelig forsyning, % -0,1 1,3 0,9 Husholdninger, % 0,5 2,0 0,5 30 Annen industri (inkl. treforedling), % Andre næringer, % -0,3-0,7 1,1 0,4 1,2 1,2

31 Fremskrivningene oppsummert 31 Ikke store forskjeller mellom SSB, IFE og NVE i forventet utvikling i underliggende etterspørsel frem mot 2020 Forutsetningene er ikke tilsvarende like, resultatene viser større forskjeller på sektornivå. IFE alene om å tydeliggjøre hvilken viktig rolle energieffektivisering og overgang til andre energibærere kan få SSB forventer langt sterkere vekst i husholdningenes elektrisitetsforbruk enn de øvrige. NVE forventer sterkere vekst enn de øvrige i annen industri, og noe sterkere vekst enn de øvrige i tjenesteytende sektor. Forståelsen (og modellering) av sammenheng mellom påvirkningsfaktorer og energibruk mangelfull hos alle Betydelig behov for bedre grunnlagsdata og analyseverktøy i arbeidet med fremskrivninger av energibruk viktig for utviklingen av energisystemet og utforming av virkemidler

32 Kraftbalansen (Kilde: NVE 2005) TWh 136 TWh 140 TWh Underbalanse Utkobling elkjel Import TWh 115 Ny vindkraftproduksjon Ny vannkraftproduksjon Gasskraft 95 Øvrig produksjon Normal Tørr Normal Tørr Normal Tørr Eksisterende vannkraft