Tiltaksutredning i Oslo etter forskrift om lokal luftkvalitet Rolv Lea og Eivind Selvig

Transkript

1 NOTAT Tiltak for reduksjon av utslipp fra vedfyring Tiltaksutredning i Oslo etter forskrift om lokal luftkvalitet Rolv Lea og Eivind Selvig Innhold 1 Innledning Vedfyring i Oslo Utslipp fordelt på bydeler Store reduksjoner mulig Fyring med planker og trematerialer er utbredt 3 2 Mulige tiltak 4 3 Forbud mot vedfyring 4 4 Utskifting til rentbrennende ildsteder 5 5 Etterbrenner 7 6 Pipehatt 8 7 Informasjonsarbeid som virkemiddel 9

2 1 Innledning I tillegg til at vedfyring slipper ut svevestøv bidrar fyringen også til utslipp av en rekke helse- og miljøfarlige stoffer som CO, PAH, tungmetaller og metan. Mesteparten av disse utslippene skyldes fyring i gamle vedovner. Rapporter 2004/5 Vedforbruk, fyringsvaner og svevestøv (Anne Finstad, Ketil Flugsrud, Gisle Haakonsen og Kristin Aasestad) fra Statistisk sentralbyrå gir følgende beskrivelse av situasjonen i Oslo: 1.1 Vedfyring i Oslo Av Oslo sine boliger var det som i 2001/2002 hadde mulighet til å fyre med ved. I følge SSB (Osloundersøkelsen) var det boliger som fyrte med ved. Av disse var det anslagsvis boliger som fyrte med gamle, forurensende ovner, åpen peis ble brukt av mens i underkant av boliger fyrte i nye, rentbrennende ovner. Gamle ovner slipper i gjennomsnitt ut mer enn 6 ganger så mye svevestøv som en ny, rentbrennende ovn (tabell 2.1). En åpen peis slipper ut noe under halvparten av hva en tradisjonell vedovn gjør. Tabell 2.1. Utslippsfaktorer for PM10 fra vedfyring. g/kg tørrstoff Åpen peis Tradisjonelle lukkede Rentbrennende ildsteder1 ildsteder PM10 17,3 40,0 6,2 1 For tradisjonelle, lukkede ildsteder er det forutsatt en gjennomsnittlig belastning på 1,125 kg ved/time ved fastsettelse av utslippsfaktor. Kilde: Haakonsen og Kvingedal (2001). Nær 61 prosent av veden ble brent i lukkede vedovner med gammel teknologi, mens 22 prosent ble brent i åpen peis. 18 prosent av veden i Oslo brennes i rentbrennende ovner (tabell 2.2). Tabell 2.2. Andel av vedforbruket fordelt på ildstedstype og alder Prosent Osloundersøkelsen 2002 Levekårsundersøkelsen 2002 Oslo i alt Oslo i alt1 Norge i alt Åpen peis Lukket ildsted (gammel teknologi) Lukket ildsted (rentbrennende) I alt Utvalget er lite, slik at tallene her er mer usikre enn i Osloundersøkelsen. Kilde: Osloundersøkelsen 2002 og Levekårsundersøkelsen Utslipp fordelt på bydeler Størst utslipp har bydelen Sagene-Torshov og Uranienborg-Majorstua som følge av at man i disse områdene har mange gamle bygårder med NOTAT TILTAKSUTREDNING I OSLO ETTER FORSKRIFT OM LOKAL LUFTKVALITET 2

3 muligheter for vedfyring samtidig som man her finner Oslos største befolkningstetthet. I drabantbyområder bygd i etterkrigstiden mangler derimot store deler av bygningsmassen pipe, slik at de gjennomsnittlige utslippene blir lavere. 1.3 Store reduksjoner mulig Hvis alle gamle, forurensende ovner blir byttet ut med nye og rentbrennende, vil svevestøvutslippene bli redusert med 270 tonn, eller 70 prosent, til 116 tonn. Tilsvarende viser beregningene at utslippene ville ha vært 22 prosent høyere i år 2001/2002 hvis ingen hadde skiftet ut sin gamle vedovn (tabell 2.3). Det er imidlertid ikke ukontroversielt å bytte ut absolutt alle gamle vedovner, da noen av dem har antikvarisk verdi. Tabell 2.3. Utslipp av svevestøv (PM10) fra vedfyring i Oslo 2001/2002. Osloundersøkelsen og to scenarier. Tonn Oslo I alt Åpen peis 2001/2002 (Osloundersøkelsen 2002) Scenario 1 (alle ovner rentbrennende) Scenario 2 (alle ovner gamle) Kilde: Osloundersøkelsen Lukkede ovner og peiser, eldre enn1998 (gammel teknologi) Lukkede ovner og peiser, 1998 eller nyere (rentbrennende) Fyring med planker og trematerialer er utbredt De fleste som fyrer i Oslo benytter seg av bjørk. Det er imidlertid ikke uvanlig at man fyrer med flere typer ved i løpet av en hel vinter. Men det er ikke bare ved som benyttes. Av det totale vedforbruket i Oslo er 15 prosent planker eller materialer. 14 prosent av vedfyrerne putter også drikkekartong og lignende i ovnen, og 29 prosent sier at de fyrer med aviser også utenom opptenning. Forbrenning av planker og materialer, spesielt hvis de også inneholder malingsrester og/eller er impregnerte, medfører større utslipp av ulike helse- og miljøfarlige komponenter enn brenning av ren ved. 78 prosent oppga at materialene de fyrte med verken var impregnerte eller inneholdt malingsrester. Kildehenvisning Anne Finstad, Ketil Flugsrud, Gisle Haakonsen og Kristin Aasestad. Vedforbruk, fyringsvaner og svevestøv. Resultater fra Folke- og boligtellingen 2001, Levekårsundersøkelsen 2002 og Undersøkelse om vedforbruk og fyringsvaner i Oslo Statistisk sentralbyrå, rapport 2004/5. Gisle Haakonsen og Eli Kvingedal. Utslipp til luft fra vedfyring i Norge. Utslippsfaktorer, ildstedsbestand og fyringsvaner. Statistisk sentralbyrå, rapport 2001/36. NOTAT TILTAKSUTREDNING I OSLO ETTER FORSKRIFT OM LOKAL LUFTKVALITET 3

4 2 Mulige tiltak Mulige tiltak mot utslipp av svevestøv fra vedfyring kan være 1 Forbud mot vedfyring I hele byen, hele året/vinteren I enkelte bydeler Forbud kun på enkelte dager 2 Rensing av røykutslippene gjennom utskifting av ildsteder Forsert utskifting av andre ildsteder til rentbrennende ovner Forsert utskifting av gamle, lukkede ildsteder 3 Rensing av røykutslippene på annen måte Ettermontering av etterbrenner i eldre ovner Rensing av røyken gjennom påmontert pipehatt 4 Informasjon og holdningsskapende arbeid for å få riktigere fyringsvaner 3 Forbud mot vedfyring Et forbud mot vedfyring, helt eller delvis, må vurderes i forhold til i hvilken grad det vil bli etterlevet og i forhold til behovet for alternativ energiforsyning. Et generelt forbud mot vedfyring kan kanskje ha størst effekt, fordi det blir lettere å oppdage brudd på bestemmelsene. På den annen side vil et slikt forbud kanskje oppleves som urimelig. Bortfall av vedfyring som nødvendig energikilde må erstattes av annen energi. Det mest nærliggende er å tenke seg at dette er elektrisk kraft. I prinsippet må da produksjons- og leveringskapasitet for elektrisk kraft vurderes. Jo flere husstander som er avhengige av vedfyring, jo større vil behovet for elektrisk kraft være. Hvis fyring med ved hypotetisk bare skjer for kosens skyld er det tenkelig at det ikke ville være behov for økt levering av elektrisk kraft. På spørsmålet om hvorfor husholdningene fyrer med ved i stedet for å bruke mer strøm eller andre energikilder, gikk det fram i 44 prosent av alle svarene at dette var fordi vedfyring gir kos og hygge på en måte andre energikilder ikke gjør. Det som kjennetegner disse vedfyrerne, er at de bruker ildstedet lite. Til sammen 90 prosent av de som fyrer med ved i Oslo, har ifølge Folkeog boligtellingen også panelovner, varmekabler eller andre elektriske ovner. (Rapport 2004/5, SSB) NOTAT TILTAKSUTREDNING I OSLO ETTER FORSKRIFT OM LOKAL LUFTKVALITET 4

5 I følge SSB (Osloundersøkelsen) var det boliger som fyrte med ved. Av disse var det anslagsvis boliger som fyrte med gamle, forurensende ovner, åpen peis ble brukt av mens i underkant av boliger fyrte i nye, rentbrennende ovner. Disse opplysningene kan tolkes slik at gruppen som vil måtte installere elektrisk oppvarming er relativt liten, for eksempel 10 prosent av boliger, det vil si boliger, økning i strømforbruket er kanskje begrenset til å gjelde 56 prosent av boliger, siden 44 prosent av vedfyrerne fyrer for kosens skyld. På den annen side er det mulig at dette ikke gir noe riktig bilde av størrelsesordenen på øket elektrisitetsetterspørsel ved et eventuelt helt eller delvis bortfall av vedfyring. Produksjonen sies allerede å være for liten i forhold til etterspørselen, og etterspørselen øker fortere enn produksjonen. Øket etterspørsel etter strøm på grunn av bortfall av vedfyring i Oslo vil antagelig bare ha en helt marginal effekt på dette bildet, men effekten vil uansett størrelsesorden selvsagt trekke i retning av å forverre situasjonen, ikke avhjelpe den. Hafslund Nett har under utarbeidelse en ekstern utredning med kartlegging av energiproduksjon i ulike bydeler. Denne vil være ferdig på slutten av året (2004). På bakgrunn av denne vil det være mulig å si noe om energiproduksjon fra ulike kilder, og dermed hva redusert vedfyring vil innebære av behov for øke energiforsyning gjennom andre energibærere. Generelt om Indre by sier Hafslund nett at det er overveiende sannsynlig at forsterkninger av det lokale elektrisitetsnettet må til på flere steder. Når slike lokale forsterkninger summeres opp er det også sannsynlig at også regionalnettet må forsterkes. Marginen mellom nettets kapasitet og utnyttet kapasitet er i dag ikke veldig store. Konklusjonen er derfor at vi vet for lite til å kunne anslå kostnadene til eventuell forsterkning av tilførselsnettet, vi vet ikke når dette ellers vil bli gjort, og vi vet ikke om vedfyrerne i dag tilhører lokalnett hvor kapasiteten allerede er et problem. 4 Utskifting til rentbrennende ildsteder Det finnes to hovedgrupper med utslipp til luft knyttet til vedfyring i ovn og peis. Det er uforbrente komponenter som f.eks. CO, hydrokarboner (CH4 og NMVOC) og sot (fraksjon av det totale partikkelutslippet) og oksiderte komponenter som f.eks. NOX og CO2. Utslipp av komponenter som skyldes dårlig forbrenning (f.eks. partikler, CO og NMVOC) vil reduseres av ildsteder som utnytter teknologi beregnet for å oppnå størst mulig grad av fullstendig forbrenning. En slik teknologi er katalysatorteknologien som kom på 80-tallet. Katalysatoren består vanligvis av en keramisk cellestruktur som er belagt med et aluminiumtrioksid-belegg og deretter et katalytisk materiale. Jøtul startet NOTAT TILTAKSUTREDNING I OSLO ETTER FORSKRIFT OM LOKAL LUFTKVALITET 5

6 salget av katalysatorovner i 1987, og disse tok etter hvert over markedet fra de tradisjonelle ovnene. Etter hvert kom utviklingen av teknologi med dobbelt hvelv. I 1993 kom den første ovnen med dobbelt hvelv fra Jøtul på markedet. Prinsippet baserer seg på å brenne ut de uforbrente gassene som dannes over vedinnlegget. Dette gjøres ved å tilføre forvarmet sekundærluft som spyles inn i røykgassen gjennom hull i hvelvplaten. Denne teknologien er nærmest enerådende på det norske markedet i dag. Hva er virkemiddelet? SSBs rapport 2004/5: I vedfyringsundersøkelsen ble de som hadde byttet ut sin gamle vedovn med en ny og mer miljøvennlig ovn spurt om hvorfor de hadde gjort det. Husholdningene kunne oppgi flere svar, og tallene under angir andel av alle svar og ikke prosent av boliger. En firedel av svarene viste at folk byttet ut ovnen på grunn av kosen. Det kan for eksempel skyldes at man kan se inn i bålet med den nye ovnen, men ikke kunne det med den gamle. Nesten like mange av svarene, 22 prosent, trakk fram bedre varme som en forklaring. At den nye ovnen er mer økonomisk enn den gamle, ble framhevet i 12 prosent av svarene. Bare 6 prosent av svarene oppga "feil ved den gamle ovnen" som årsak til utskiftingen, og bare 3 prosent at det var fordi det er mer miljøvennlig med ny ovn. Oslo kommunes økonomiske støtte til slik utskifting ser ut til å være av mindre betydning: bare 3 prosent oppga dette som årsak. Tilskuddet fra kommunen kan imidlertid ha påvirket befolkningen indirekte ved at det har ført til økt fokus på at nye vedovner både er mer miljøvennlige og mer økonomiske. Som nevnt over, brennes en større andel av veden som brennes i lukkede ildsteder i rentbrennende ovner i Oslo enn landsgjennomsnittet. På grunnlag av denne informasjonen må det vurderes om subsidiert utskifting av gamle ildsteder er et effektivt virkemiddel, eller om man ville kommet like langt bare med informasjonskampanjer om både de økonomiske og de miljømessige fordelene ved nye ildsteder. Effekt Utslippet av PM10 faller fra 40 gram per kilo ved til 6,2 gram. Energiutbyttet av veden øker. Kostnader En ny ovn kan i dag kjøpes for fra om lag kroner og oppover. I Byggmakkers vår og sommerkatalog 2004 er det tatt med ovner fra kroner (oppgitt effekt 4kW) til (kleberstenspeis med peisinnsats med oppgitt effekt 2,6 7,8 kw). Hvis husstander skal skifte ut sine gamle ovner (som er i bruk) med slike, vil dette totalt dreie seg om et utgift på 172 millioner kroner. Ved en eventuell subsidiering vil deler av denne utgiften overføres til kommunens budsjett som også vil bli belastet med en viss administrasjonskostnad. Utgiften for kommunene avhenger helt av subsidiene som gis. NOTAT TILTAKSUTREDNING I OSLO ETTER FORSKRIFT OM LOKAL LUFTKVALITET 6

7 I 1998 og 1999 ble det til sammen gitt tilskudd på nesten 3,5 mill kr. for utskiftning av ovner i Oslo. I tillegg koster kampanjen noen hundre tusen i administrasjon og informasjon. Utslippsreduksjonene er beregnet til mellom 7 og 30 tonn per år. Alle vil selvsagt ikke velge den billigste typen ovner. Totalutgiften vil derfor bli høyere. Rent teknisk-økonomisk er det vel mulig at effekten på utslipp også er høyere for dyrere ovner. Tenker en samfunnsøkonomisk blir det feil å oppfatte hele dette utlegget (172 millioner kroner) som en nettobelastning for husholdningene. Ved å bytte ut ovnen får de ulike nytteeffekter i form av en ovn som gir mer varme, noen får en mer estetisk ovn, og så videre. Det er derfor grunn til å se litt nøkternt på det utlegget husholdningene eventuelt tvinges til. Å forsøke å anslå det samfunnsøkonomiske nyttekostnadsforholdet for husholdningene blir imidlertid ren spekulasjon. At det totalt sett vil være en netto kostnad for husholdningssektoren er sikkert, ellers ville langt flere frivillig skifte ut sin ovn. Kildehenvisning Byggmakkers vår og sommerkatalog Etterbrenner I eldre vedovner er lufttilførselen kun basert på luft som tilføres direkte mot brenselet (vanligvis fra ventil i døra). Det er denne primærluften som bestemmer forbrenningsaktiviteten og dermed brenselforbruket. Temperaturen i brennkammeret gjør at brenselet avgir brennbare gasser som antennes dersom det er oksygen tilstede og temperaturen er høy nok. Problemet med denne type lufttilførsel er at det dannes oksygenfattige soner fordi lufta ikke er jevnt fordelt i brennkammeret og at oksygenet forbrukes i de nedre delene av kammeret. De uforbrente gassene slippes ut og kondenseres til tjærepartikler (aerosoler). I tillegg dannes partikler av fast karbon fra forbrenningen. Ved å blande inn luft over brenselet (sekundærluft) reduseres de oksygenfattige sonene slik at gassene antenner og brenner ut. NTNU har på oppdrag fra SFT testet ut en etterbrenner for ettermontering i eldre, lukkede ovner. Etterbrenneren har en enkel konstruksjon som skal kunne ettermonteres i ovner fra forskjellige produsenter, men brennkammergeometrien må være noenlunde lik. Den er beregnet på dype, smale brennkamre av typen den er testet ut på, en Dovre 100. Av tilsvarende ovner er Jøtul 602 den mest vanlige. For ovner med brede, grunne kamre må en annen geometrisk løsning utvikles og utprøves. Etterbrenneren er ikke ennå satt i produksjon. Det er behov for ytterligere forsøk med flere ovntyper før brenneren eventuelt blir satt i produksjon. Det er sannsynlig at brenneren er på markedet senest i Effekt I følge beskrivelsen av testing av etterbrenneren ble ved feltmålingene partikkelkonsentrasjonen i røykgassen målt til 227 mg/nm3 uten NOTAT TILTAKSUTREDNING I OSLO ETTER FORSKRIFT OM LOKAL LUFTKVALITET 7

8 etterbrenner og 62 mg/nm3 med etterbrenner. Dette tilsvarer en reduksjon av partikkelutslipp på 72,7 %. I annen og senere kommunikasjon med prosjektlederen opplyses det at etterbrenneren reduserer PM10 med 75 prosent både ved forsøk i laboratorium og i praksis. Dette gjelder imidlertid kun én ovntype. Etterbrenneren reduserer vedforbruket noe fordi etterantenningen øker energiutnyttelsen av veden med anslagsvis 5 10 prosent. Fordi sot og partikler brennes ut i større grad enn ellers reduseres soting i pipa, med redusert risiko for pipebrann. Det virker rimelig å tro at dette også vil kunne ha betydning for feiernes arbeid er ukjent, men dette er ukjent. Kostnader Enhetsprisen antydes til ca 2000 kr pr ovn inklusive montering. Det opplyses ikke om monteringen kan utføres av ovnens eier, eller om dette krever profesjonell bistand. Montering av etterbrenner i samtlige eldre ovner som var i bruk i Oslo vinteren 2001/2002 vil koste anslagsvis 86 millioner kroner. Antagelig vil det ikke være mulig å montere etterbrenner i samtlige ovner, slik at både effekten og kostnaden til dette tiltaket isolert sett vil være noe mindre. Virkemiddel Bystyret kan vedta en forskrift som pålegger bruk av etterbrenner i alle eldre over, kjøpt og montert for brukerens regning. Eventuelt subsidiering den første perioden, deretter kun pålegg med bøter. Kildehenvisning Notat av Gisle Haakonsen Saanum og Hustad, Testing av ny etterbrenner for ildsteder, NTNU-rapport febr Hustad, Johan E. E-post til Gisle Haakonsen. 6 Pipehatt Pipehatten reduserer partikkelutslipp fra vedfyring. Rensegraden er størst på de midlere verdier av partikkelstørrelse (0,014-6,3 mikrometer) dvs 97% og renser generelt 95% (på alle partikkelstørrelser) ved et strømuttak på 106W. Enheten starter og stopper automatisk i forbindelse med vedfyring. Det sammenlignes nå rentbrennende ovner med denne teknologien. Indikativt viser det seg at resultatet blir betydelig bedre ved å rense. Effekt Ved feltmålingene ble partikkelkonsentrasjonen i røykgassen målt til 227 mg/nm3 uten etterbrenner og 62 mg/nm3 med etterbrenner. Dette tilsvarer en reduksjon av partikkelutslipp på 72,7 %. Kostnad Enhetsprisen vil ligge i området kroner. I dette tiltaket er det ikke likhet mellom antallet ildsteder og antallet piper. Antallet NOTAT TILTAKSUTREDNING I OSLO ETTER FORSKRIFT OM LOKAL LUFTKVALITET 8

9 nødvendige installasjoner bør beregnes etter antallet piper eller pipeløp. I bygårder vil flere leiligheter benytte samme pipe (men kanskje likevel ha hvert sitt pipeløp). I følge SSB har bydelen Sagene-Torshov og Uranienborg-Majorstua de største utslippene. Her er bebyggelsen nettopp bygårder. SSB beretter også at vedforbruket i Oslo fordeler seg omtrent likt mellom boligtypene enebolig, rekkehus/kjedet enebolig og blokkleilighet, som alle hadde rundt en tredel av det totale vedforbruket i 2001/2002. Ser man derimot på antall ildsteder, så finnes omtrent halvparten av alle ildsteder i byen i blokkleiligheter, mens bare en tredel av forbruket skjer der. Hvert ildsted i en blokkleilighet fyres, ikke overraskende, mindre enn et ildsted i en rekkehusleilighet eller i en enebolig. (Til sammen 90 prosent av de som fyrer med ved i Oslo, har ifølge Folke- og boligtellingen også panelovner, varmekabler eller andre elektriske ovner.) Selve enheten må "boltes" fast på toppen av skorstein og lavspent kabel (medfølger) føres til koblingspunkt inne i hus. Ettersom dette er lavspent (40V), vil det ifølge Lavspentdirektivet være mulig for hvem som helst (les: huseier) å gjøre denne sammenkoblingen. Koblingsboksen inne i huset vil være forsynt med et støpsel som tilsluttes en jordet stikkontakt. Strømforbruk 106W under fyring. I praksis virker det sannsynlig at mange vil ha behov for hjelp til både å komme seg opp på taket og montere pipehatten, og hjelp av en elektriker til å få en kontakt i nærheten av pipa på loftet. Vi gjetter på at samlet installasjonskostnad vil være kroner per oppdrag (pipe). Vi antar foreløpig at utgiften vil være per ovn, og at gjennomsnittlig utgift vil være om lag 6000 kroner (3 500 kroner for pipehatten, kroner for installasjon). Setter vi likhetstegn mellom antallet eldre ovner og antallet pipehatter (43 000) kommer vi fram til en samlet utgift på 258 millioner kroner. Kildehenvisning Vetrhus, Håvard. Applied Plasma Physics ASA. Epost til Gisle Haakonsen. 7 Informasjonsarbeid som virkemiddel Tiltaket innebærer aktivt informasjonsarbeid og veiledning for å: endre fyringsvaner/måter og oppmerksomhet på vedkvalitet (tørrhet) utskifting av ovner og/eller skift til annet brensel (olje, gass, pellets?) instalasjon av pipehatt med rensing Informasjonsmaterielle kan deles ut direkte i postkassene innenfor ring 3 og følges opp med kampanjer i dagspressen og nettside/info.telefon. I et tradisjonelt ildsted er det mulig å redusere utslippene av uforbrendte røykgasser, også ved lav effekt. Dersom man fyrer med hyppige og små ilegg av ved, og har god lufttilførsel, vil man normalt få en relativt god forbrenning. NOTAT TILTAKSUTREDNING I OSLO ETTER FORSKRIFT OM LOKAL LUFTKVALITET 9

10 Osloundersøkelsen viste at rundfyring var lite utbredt i Oslo, så dette punktet vil altså ikke være noen vesentlig del av en slik informasjonskampanje, men det bør inkluderes. De andre punktene bør det imidlertid legges større vekt på. Effekt Hvor stort gjennomslag informasjonsarbeidet vil få er usikkert og svært vanskelig å kvantifisere. Det vil avhenge av hvor omfattende kampanjene er, hvor lenge de varer, om de gjentas jevnlig og om det følges av andre incentiver til å endre vaner/adferd (premiering, trusler, el.l.). Vi antar at gjennomføring av informasjonsarbeid kan i gjennomsnitt gi reduksjon i PM 10 utslippet per ildsted/husstand som endrer fyringsvaner eller går over til annet brensel. Videre antar vi at bare ¼ del husstandene vil endre adferd/brensel som følge av informasjonsarbeidet. Samlet antar vi dermed at effekten på utslippet fra vedfyring blir en PM 10 - reduksjon på prosent innenfor ring 3. Kostnader Kostnadene vil være er fra noen hundre tusen til et 2-3 millioner: Utarbeidelse og opptrykk av foldere, Kampanjer i dagspressen, Utarbeidelse og drift av nettside/opplysningstelefon knyttet til for eksempel Enøk-bedriften, og/eller forhandlere. NOTAT TILTAKSUTREDNING I OSLO ETTER FORSKRIFT OM LOKAL LUFTKVALITET 10

11 Rådgivergruppen AS Civitas [2004] ] Sist datert [ ] Rolv Lea, Eivind Selvig Civitas Henrik Ibsens gate Oslo sentralbord faks NOTAT TILTAKSUTREDNING I OSLO ETTER FORSKRIFT OM LOKAL LUFTKVALITET 11