Nr 4/2014 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk Tine: Livgivende melk til alle

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "www.flt.no Nr 4/2014 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk Tine: Livgivende melk til alle"

Transkript

1 Nr 4/2014 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk Tine: Livgivende melk til alle

2 Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) er et fagforbund for ledere, ingeniører og teknikere. FLT er tilsluttet LO. Leder Forbundet har ca medlemmer og har 27 ansatte. Industribedrift i Oslo 3 4 Tine: Tine: En stor FLT-gruppe Besøksadresse: Hammersborggt Oslo Hotellbransjen vil ha synlighet Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo Ny avtale med Norsk Folkehjelp Telefon: (+47) Språkvansker for arbeidsinnvandrere Faks: (+47) Løftebrudd fra statsråden Mindre bruk av lønnsnemnd Kryssord Ungdomsledighet biter seg fast Kvinners yrkesdeltakelse er viktig Webadresse: E-postadresse: Ansvarlig redaktør: Jonny Simmenes Redaktør: Astor Larsen E-post: Addisco: Grafisk produksjon: GLOG as E-post: Utdanning: Opplag: Kronikk: Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året Nytt studentkull i prosjektlelse Dette tilbyr FLT Stormfullt tiår for Sveirige Tips for tillitsvalgte Fra Arbeidslivsavdelingen: Hva er fortrinnsrett Spørsmål og svar om: Bank og forsikring Fra Teknikk, forskning, vitenskap 24 Om å forandre Norge Det har gått om lag ni måneder n regjeringsskiftet. Den store revolusjonen har ikke kommet, men i det små gjør den blå-blå regjeringen det den kan for å forandre Norge og ikke til det bedre. På område etter område kommer det framstøt for å gjøre Norge blått og vingestekke fagbevegelsen. Det pågår et systematisk arbeid for å ta bort goder som fagbevegelsen har kjempet fram. Alt skal ut på anbud, ikke bare bestemor, men også attføringstiltak. På dette området begår statsråd Robert Eriksson et grovt løftebrudd. Han sa noe helt annet før det siste valget (se 14). Også på andre områder angripes rettighetene til lønnstakerne. Unge Høyre men også stortingsrepresentanter fra Høyre vil blant annet: Kutte alderspensjonen i folketrygden med ti prosent. Avskaffe avtalefestet pensjon. Heve pensjonsalderen til 70 år. Innføre tre karensdager ved sykefravær. Senke sykelønnen fra 100 til 75 prosent. VG skrev for kort tid tilbake at Fremskrittspartiet nå skal vurdere kutt i sykelønnsordningen, karensdager og høyere. Fremskrittspartiets Ungdom presser på for de samme tiltakene. Siv Jensen opplyste til VG at hun ikke vil stå i veien for å igangsette utredninger om de høyst kontroversielle tiltakene. Det ligger en klar strategi bak framstøtene fra høyresida. Det skal innføres irreversible reformer, reformer som en regjering med en annen grunnholdning og farge, vil ha problemer med å endre. Stefan Heggelund, stortingsrepresentant for Høyre, sier det på denne måten til Klassekampen: med, nødvendigvis må bli innført. Det er mulig å slå tilbake, kampen mot reservasjonsretten er et eksempel på dette. Den folkelige motstanden inkludert fra fagbevegelsen var så sterkt at statsråden måtte snu. Det er også mulig med angrepene på arbeidsmiljøloven og forsøkene på å avskaffe velferdsgoder. Men det krever at fagbevegelsen og andre gode krefter mobiliserer. 1.-mai markeringen i år var større enn på mange år. Oslo hadde ikke sett et liknende stort tog på tiår (bildet). Markeringen 8. mars var også svært god. Det lover godt for å beholde et anstendig arbeidsliv og sammfunn. «Vi må etterlate oss nokre bautaer som står seg og ved eit eventuelt regjeringsskifte i framtida.» Og videre: «Vi må gjøre endringar i arbeidsmiljølova slik at ho blir fleksibel vi må opne for fleire mellombelse tilsettingar og vi må opne for sundagsopne butikkar.» Angrepene på arbeidsmiljøloven var også et kjennemerke for den forrige borgerlige regjeringa (Bondevik II). Det klarte den rødgrønne regjeringa å snu om på. Astor Larsen Redaktør Vi har en blå-blå regjering og vil ha det i mer enn tre år til. Det betyr ikke at forslagene denne regjeringa i utgangspunktet kommer Forfoto: istockphoto 3 Foto: Tor Berglieww nr Foto: Tor Berglie INNHOLD R EDAKTØREN HAR ORDET Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

3 Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE BARE KUA SOM MANGLER Hver enkelt melkeprodusent er eier. Tine er verken halvstatlig eller offentlig slik mange tror. Tine er et samvirkeforetak, forteller Odd Rune Simonsen. Simonsen er FLTs mann på Tines anlegg i Oslo, nærmere bestemt Kalbakken. Han kan fortelle at Tine likevel har et samfunnsansvar og har plikt til å ta i mot all melk som blir produsert, fra hvem som helst og hvor som helst. Samtidig skal Tine sørge for at alle som vil ha melk, får det. Også konkurrentene våre, Synnøve Finden er et eksempel, forteller Simonsen. Og det er ikke bare enkelt å være markedsregulator, påpeker han. Hvorfor? Vel, bøndene er selvstendig næringsdrivende og kan selv velge om de vil levere eller ikke, eller hvor store mengder. Hvis Synnøve Finden skulle finne på å stenge ned produksjonen sin, for eksempel rundt jul og nyttår blir det jo ingen levering dit. Andre forhold spiller også inn. Og det har hendt en sjelden gang at Tine har bommet i planleggingen, smørkrisa er jo et eksempel på det, sier Simonsen. Nytt anlegg Tine ligger på Kalbakken i Oslo, og det er et flunkende nytt anlegg på stedet. Det ble tatt i bruk i januar Først og fremst ble det bygget et nytt la- ger. Men det ble også samtidig montert inn i mye nytt annet utstyr til selve meieriet, forteller Simonsen, først og fremst kjøleutstyr. Det nye anlegget er helautomatisk, og det er imponerende å se det i drift. Det går vel 100 millioner liter melk i året gjennom dette anlegget. Og det skal være en ubrutt kjølekjede inne på anlegget, et par plussgrader. Ja det er kaldt å jobbe der, etter bare noen minutter ønsker man seg ut i den gode og varme kantina. Ubrutt kjølekjede, gjentar Simonsen. Og det er svært lite feil på melka som blir sendt ut, nesten ingen. Så er det også mye kontroll av produksjonen av melk. Fra den blir henta hos bonden og til den forsvinner ut porten. Laboratoriet er viktig. Smak og og lukt og bakterieinnhold skal være riktig. Forandring Det er ikke bare-bare å gå over til et automatisk lager. En sak er å sette anlegget i gang, det er sikkert vanskelig nok, og det byr på mange utfordringer. Også de ansatte måtte forandre seg, påpeker Simonsen. Nå må de gjøre som maskinene vil, og sånn var det ikke tidligere. Da kunne for eksempel operatøren plukke ut åpenbare feilbestillinger. Den muligheten har vi ikke i samme grad lenger. Sa vi helautomatisk? Vel, det er ikke helt sant for fortsatt fins det manuell plukking av varer. Mange ordrer er små. Som sagt, vi leverer til alle, barnehager og sykehjem, eller den lille kebabsjappa på Grønland. Og kunden kan fortsatt ringe inn ordren sin og deretter komme og hente den her på Kalbakken. Vi yter service, som Simonsen påpeker. Mindre melk Hvordan går det med melkeproduksjonen i dette landet. Er melkedrikkingen på vei opp eller ned, er spørsmålet som går til Simonsen. Og han bekrefter vår anelse: Den er nok på vei ned ja. Og da snakker jeg om melk til konsum. Men andre produkter har e viss økning, ost og matlagingsprodukter som matfløte. Men Tine satser jo hardt på markedsføring og har mye god reklame, forteller Simonsen med en viss stolthet. Og vi legger vekt på at melka du drikker kommer fra ditt distrikt, er du fra Østlandet får du ikke melk som i utgangspunktet kommer fra Nordland. Kortreist melk, det er det vi smakker om. Så legger han ut om alle forandringene som har skjedd i meieriverdenen den siste mannsalderen. Og han vet hva han snakker om, han kommer fra en meierifamilie selv. Mange hevder jo at Tine og andre samvirkebedrifter er sidrompa og ikke dølger med i timen. Det er helt feilaktig. Det har vært mye strukturrasjonalisering, meierier har blitt lagt ned, nye store har kommet til. Flere meierier ble lagt ned i forbindelse med det nye anlegget her på Kalbakken. Og det aldri hyggelig å legge ned noe. Men Tine vil ligge i forkant, ha de mest moderne anleggene, sier Simonsen. På Kalbakken blir det produsert flytende produkter. Vi avslutter likevel med ost. For 150 år n fant budeia Anne Hov opp dagens Gudbrandsdalsost. Siden den gang har vi nordmenn lagt vår elsk på denne kjære osten. Brunost er noe av det som gjør nordmenn til nordmenn. Visjon og verdier Felles verdier og etiske retningslinjer skal kjennetegne TINE, både internt og eksternt. Både i omgang med hverandre som kolleger og i møte med omverdenen skal verdiene prege samhandlingen. Våre atferdsverdier er tuftet på samvirkeprinsippene. TINEs verdier er sentrale i å bygge en sunn og trygg bedriftskultur. TINE må innestå for verdier og etiske normer som er akseptert i samfunnet. I tilknytning til dette har TINE utarbeidet etiske retningslinjer, retningslinjer og rutiner knyttet til helse, miljø og sikkerhet, ekstern samhandling og adferd overfor omverdenen. Våre verdier er: Bygger tillit Skaper muligheter Tar helhetsansvar Oppnår resultater Verdiene er styrende for forholdet til kolleger, naturen og samarbeidspartnere. Verdiene og bevisstheten om etiske retningslinjer skal være en ryggmargsrefleks der vi vurderer om våre beslutninger og handlingen vil styrke eller svekke TINEs omdømme. 4 5

4 En stor bedriftsgruppe Oppgaven som markedsregulator TINEs historikk Odd Rune Simonsen er FLTs mann på Tine på Kalbakken. Han står i spissen for en stor bedriftsgruppe, 65 personer. Vi er den største FLT-bedriftsgruppa i Oslo så vidt jeg vet, sier han med en viss stolthet. Og han burde jo ha greie på det, Simonsen er også nestleder i avdeling 4, Oslo og Akershus. Tine på Kalbakken er nå blitt den største industriarbeidsplassen i Oslo. Det meste av industrien i Oslo er jo lagt ned, enten det het Asea Per Kure, Akers Mekaniske Verksted eller Nebb. Alt er borte, eller flyttet ut til kommunene rundt Oslo, som Ringnes eller Coca-Cola. Men Tine holder stand. Minst i klassen FLT med sine 65 medlemmer er den minste av LO-gruppene på Kalbakken. Både Næring og Nytelse (NNN) og Handel og Kontor (HK) er større. 6 Men vi er i vekst, forteller Simonsen. Det er hyggelig å se at det drypper inn innmeldingsskjemaer. Men vi vil selvsagt bli enda større og planlegger en vervekampanje på bedriften. Hva har dere tenkt å gjøre? Mange kjenner ikke til FLT, sier Simonsen. Det aller viktigste er å presentere oss, vise at vi er her. Deretter gjelder det å vise fram tilbudene våre, og de er gode. Vi har gode tariffavtaler og forsikringsordninger. Og så har vi Addisco, det er viktig, vi jobber i en bransje med mye omstilling, kompetanseheving er alfa og omega. Mer konkret på hva dere vil gjøre? Holde informasjonsmøter og presentere FLT. Og selvsagt ta personlig kontakt med potensielle medlemmer. For det er jo sånn at mange som ikke er organisert aldri har blitt spurt. Det er en sannhet som gjelder for Tine og alle andre steder. Spesielle grupper dere sikter dere inn mot? På laboratoriet burde det være muligheter. Simonsen er nøye med å påpeker at samarbeidet mellom LO-gruppene på Tine er godt. Nei, vi har ingen konflikt med NNN eller HK lokalt. Og nå skal vi dra i gang et LO-utvalg her på bedriften. Selv har jeg nå fått en 60-prosent stilling som tillitvalgt. Addisco Du nevnte Addisco. Er det mange her på Tine som bruker dette tilbudet? Ja, det er blitt en del opp gjennom årene, nå tror jeg tre stykker holder på med studier. Det er vi fornøyd med. Landbruket er en næring hvor myndighetene har etablert ordninger for å realisere politiske mål. Markedsreguleringen er en av disse. Markedsreguleringen har sin hjemmel i Omsetningsloven og gir Omsetningsrådet myndighet til å beslutte reguleringstiltak. Videre gir loven bestemmelser om at bøndene kan pålegges en avgift, Omsetningsavgiften, for å finansiere de tiltak som Omsetningsrådet beslutter. TINE er gjennom forskrift om markedsregulering tillagt rollen som regulator for melk og regulerer således melkemarkedet både for egne- og andre selskap sine melkeprodusenter. Formålet med markedsregulering for melk er å sikre uttak av avtalt målpris i samsvar med forutsetningen om at denne kan oppnås i et balansert marked. Markedsregulator har ansvar for at de tiltak som iverksettes gjennomføres effektivt og konkurransenøytralt til en lavest mulig kostnad. Markedsregulator har mottaks- og forsyningsplikt, samt informasjonsplikt om de reguleringstiltak som iverksettes. Mottaksplikten TINE plikter her å ta i mot melk fra alle melkeprodusenter i hele landet til samme priser og leveransevilkår som til enhver tid gjelder for egne leverandører. Forsyningsplikten Forsyningsplikten innebærer at markedsregulator har plikt til å forsyne alle meieriaktører i markedet med melkeråvare til lik pris til samme tid. Forsyningsplikten til konsummelkmeierier («drikkemelk») utenfor TINE er begrenset etter nærmere regler. Markedsregulator plikter å levere et årlig volum på inntil 15 millioner liter pr. anlegg. For behov ut over dette kreves det at aktøren har egne leverandører, og forsyningsplikten avgrenses til det dobbelte av det kvantum melk som på månedsbasis leveres av egne leverandører. For melk som brukes i industrielle produkter (for eksempel ost), er markedsregulators forsyningsplikt til uavhengige meieriselskaper på en slik måte at disse stilles på lik linje med markedsregulators egne produksjonsmeierier. TINEs røtter strekker seg tilbake til 1881 da den første meieriforeningen i Norge ble etablert.gjennom alle disse årene har TINE vokst seg fra å være en produsent av melk, ost og smør til å bli ett av Norges største næringsmiddelkonsern med en produktportefølje på over 500 ulike produkter Nord-Europas første andelsmeieri blir etablert i Rausjødalen, Den Norske Meieriforening etableres en meierifaglig organisasjon Meieriforeningen omorganiseres til Norske Melkeprodusenters Landsforbund (NML) meierisamvirkets paraplyorganisasjon Norske Meieriers Eksportlag etableres en første melkesentralen etableres Østlandets Melkesentral. Etter hvert blir det fire melkesentraler til Eksportlaget knyttes til NML Eksportlaget endrer navn til Norske Meieriers Salgssentral (NMS) Gudbrandsdalsost G35 settes i produksjon Utviklingen av Jarlsberg starter TINE-merket innføres som logo for meierisamvirket Distriktsmeieriene etableres NMS endrer navn til Norske Meierier Lansering av TINE som felles merkenavn for alle meieriprodukter. Norske Meierier blir til TINE Norske Meierier Konsernet TINE Gruppa dannes og består av TINE Norske Meierier, meieriselskapene og datterselskaper. TINE Norske Meierier blir til TINE BA Ny konsernstruktur innføres på bakgrunn av ny samvirkelov. TINE BA slås sammen med meieriselskapene og blir til TINE SA. 7

5 Ønsker seg et mer synlig forbund Tekst og foto: TERJE HANSTEEN FLT-medlem Janne Ludvigsen ved Thon Hotel Halden etterlyser mer fokus på ansatte i hotellbransjen. Hun mener at forbundet har et godt rekrutteringspotensial i nettopp denne bransjen. Det handler ganske enkelt om å være synlig. Og mer informasjon. - Jeg tror at det hadde blitt flere hotellmedlemmer, hvis det hadde vært mer fokus fra forbundet sin på denne bransjen, mener husøkonom og FLT-medlem Janne Ludvigsen ved Thon Hotel Halden. FLTer Janne er en ensom svale ved Thon Hotel Halden. Enn så lenge. Selv om det ikke er mange lederstillinger ved hotellet, tror hun at det er mulig å verve et medlem til. Det må bare noe bearbeiding til. For ikke så lenge n var de tre i FLT. Så meldte to av dem seg ut. Men Janne blir. Hun veit hva det betyr å være fagorganisert. I 2011 meldte hun seg inn, før den tid hadde hun vært organisert i Fellesforbundet i mange år. Da hun fikk en lederstilling ble det naturlig å melde overgang. I dag er det fire andre organiserte ved hotellet. Alltid organisert - Jeg har jobbet på hotell i 30 år, helt n jeg var 16. Det startet på hjemstedet Alta, deretter dro jeg til Bergen og for fire år n flyttet familien hit. I alle år har jeg vært vant til aktive fagforeninger der jeg har jobbet, og jeg har hatt rollen som nestleder. Da dette hotellet ble etablert for fem år n fikk vi i gang en klubb her, og vi ble da den største hotellklubben i hele Østfold med rundt tyve organiserte. Også her var jeg nestleder i klubben. Men så var noen som sluttet i jobben, mens andre meldte seg ut av klubben. Dermed ble klubben oppløst. Og da jeg som nevnt fikk jobb som husøkonom, var det naturlig å skifte forbund, sier Janne som raskt tilføyer at hun ikke kunne tenke seg å jobbe på hotell uten å være organisert. For henne handler det om trygghet. I dag er det ikke lenger noen fagforening ved hotellet, men hotellet følger tariffen. Men jeg veit at noen prøver å få i gang en fagforening her. Trygghet - Hva mener du FLT bør gjøre for å tiltrekke seg flere hotellansatte? - Jeg mener det er viktig å få fram rettighetene man har som arbeidstaker, vise fordelene ved å være organisert, at man kan få avdrag på skatten når man betaler fagforeningskontigent, at man kan spørre om hjelp hvis det skjer noe, man har fri advokathjelp. Alt dette gir meg trygghet. Mange ledere i hotellbransjen er interessert, men de veit rett og slett for lite om FLT. Jeg tror at det hadde blitt flere hotellmedlemmer hvis det hadde vært mer fokus fra forbundet sin på denne bransjen, mener Janne som innrømmer at hun selv heller ikke veit så veldig mye om forbundet hun står tilsluttet. Innen hotellbransjen er nok FLT lite synlig. Og det er dumt, for jeg tror at det er et bra rekrutteringspotensiale i vår bransje. - To ansatte ved hotellet meldte seg ut av FLT. Veit du hvorfor? - Én av dem har fortalt meg at hun har god kjemi med ledelsen, og følte derfor at det var bortkastet å bruke penger på medlemskontingent. Hun sa også at hun fikk lite informasjon fra FLT, og at det var en medvirkende årsak til at hun meldte seg ut. Jeg tenker at da burde Avd 36 Halden ha tatt en telefon til de som meldte seg ut og spurt hvorfor. Hvis jeg skulle finne på å melde meg ut i morgen, burde lokalavdelingen ha tatt kontakt med en gang, sier Janne. Avd 36 kunne kanskje ta kontakt med hotellene i Halden for å lodde interessen for medlemsskap, legger hun til. Da kan jeg godt stille opp og hjelpe til med rekruttering. Det handler om å få ut informasjon, for det tror jeg hotellansatte er sugne på. Mange innvandrere blir utnyttet i hotellbransjen, og er nok redde for å si ifra. Derfor er det så viktig at noen følger med på situasjonen. Må kunne takle stress Thon Hotel Halden beskrives av Janne Ludvigsen som en god arbeidsplass, med et godt og oversiktlig arbeidsmiljø. Hun har ansvaret for rommene og renholdet på hotellet, bestilling av varer, pluss personalansvar for fem ansatte. Om sommeren har hun i tillegg ansvaret for ekstraansatte. - Jeg liker å jobbe med mennesker. Noen formell hotellutdanning har jeg ikke, men jeg har derimot masse erfaring. Hvis jeg vil, kan jeg ta kurs gjennom Thon Hotel. Det er noe arbeidsgiveren er veldig positiv til. Noen her skal ta datakurs, andre norskkurs, ettersom det er flere innvandrere som jobber her. Arbeidsspråket blir lett engelsk, men vi vil jo at de skal kommunisere på norsk. Hvis man vil, har man muligheten til å stige i systemet. Man kan for eksempel få mer lederansvar og driftsansvar. - Hvordan er du som leder? - Jeg er ikke noen typisk leder. Vi er alle likestilte, og vi har det veldig uformelt på jobben. Trivsel er viktig. - Hvilke utfordringer vil du si at du har på jobben? - Det er veldig mye ansvar i denne jobben, og mye stress. Men samtidig liker jeg jo godt å være på farten og trives ikke med å sitte i ro. Slike situasjoner må man kunne takle og ikke få panikk. Man må dessuten kunne takle ulike konflikter og klare å løse dem, forteller Janne. Til tross for tungt fysisk arbeid, er sykefraværet lavt ved avdelingen min.. Og gjennomtrekket er lite. De fleste ansatte har jobbet der i en årrekke. Janne er selv ikke fremmed for et jobbskifte. -Hvis jeg kunne velge i dag, kunne jeg veldig godt ha tenkt meg å jobbe i barnehage, på en småbarnsavdeling. Men blir vi boende her i Halden, fortsetter jeg nok å jobbe ved hotellet. Burde ha oppfølgingsrutiner - Det er få som melder seg ut av forbundet og vi har så langt ikke hatt noen oppfølgingsrutiner på de som gjør det, men det burde vi nok ha. Når det er sagt, så er det mye vi må forbedre oss på i Avd 36, sier avdelingsleder Jørn Krosvik. Handlingsplanen vår er at vi skal rekruttere én ny bedrift i året, og medlemsverving i avdelingen. Dyktige tillitsvalgte på bedriftene er viktig, så skolering av tillitsvalgte er førsteprioritet hos oss. Vi ser et stort potensial for verving av nye medlemmer i Halden, og det gjelder også hotellene. 8 9

6 Fakta om Sør-Sudan Sør-Sudan er verdens yngste land og ble 9. juli 2011 til etter over 20 år med borgerkrig mot regimet i Khartoum. Borgerkrigen førte til at cirka 2 millioner døde og 4 millioner ble fordrevne. Sør Sudan har omlag ti millioner innbyggere og rundt 60 ulike nasjonale språk. Det siste året har det blitt borgerkrig lignende tilstander i Sør-Sudan. Fornyet avtale mellom NORSK FOLKEHJELP og FLT Tekst: KJETIL HOLM KLAVENES Foto: NORSK FOLKEHJELP OG KJETIL HOLM KLAVENES Fra den 1. mai trådde en ny avtale mellom Norsk Folkehjelp og FLT i kraft. Hovedtrekk i avtalen er at FLT hvert år vil gi en støtte på kroner. De prosjektene FLT vil følge er minerydding og yrkesskole i Sør-Sudan. «At dere som er så gode på etter- og videreutdanning nå også vil være engasjert med yrkesskolen er vi veldig glade for» Generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Liv Tørres. Norsk Folkehjelp og FLT har inngått en ny avtale om samarbeid. Den første ble inngått i 2009, og samarbeidet videreføres nå. Fokuset vil nå være på mineryddingsarbeid i Sør-Sudan og yrkesskolen i Yei. Avtalen ble undertegnet den 29. april av forbundsleder i FLT Jonny Simmenes og Generalsekretær i Norsk Folkehjelp Liv Tørres. - Jeg er glad for at vi kan fortsette å støtte Norsk Folkehjelp gjennom denne samarbeidsavtalen. Norsk Folkehjelp gjør et svært viktig arbeid, og særlig viktig er det langsiktige arbeidet de legger ned. For det å rydde landminer langs veier, skolegårder og næringsområder kan få økonomien og samfunnet til å virke. Og for oss som et forbund som setter utdanning i høysetet er det veldig positivt at vi nå går inn i et samarbeid rundt yrkesskolen i Yei, sier forbundsleder i FLT Jonny Simmenes. - FLT er nå blant våre aller viktigste samarbeidspartnere og vi er veldig takknemlig for all støtten vi har fått fra FLT tidligere fra både FLT sentralt og lokalavdelinger rundt om i landet og for det fokuset dere har med å gi annonseplass til oss i fagbladet. At dere som er opptatt av teknikk viderefører satsingen på landminer er storartet. Men at dere som er så gode på etter- og videreutdanning nå også vil være engasjert med yrkesskolen er vi veldig glad for, sier generalsekretær i Norsk Folkehjelp Liv Tørres. Støtten vil ni dobles Gjennom Norsk Folkehjelps rammeavtaler med Norad og tysk UD vil FLTs bidrag føre til at støtten til dette arbeidet vil ni dobles kroner vil utløse 2 millioner kroner i prosjektstøtte. Siden 1986 har Norsk Folkehjelp vært den internasjonale organisasjonen som har arbeidet mest konsekvent i Sør-Sudan. Norsk Folkehjelp har arbeidet innenfor fire hovedområder; sikker matforsyning, helse, utvikling av lokalsamfunn og ulike opplæringsprogrammer for lokalbefolkningen. FLT inngikk samarbeidsavtale med Norsk Folkehjelp rundt mine-hundesenteret GTC, Sarajevo i FLT hadde også et samarbeid med Norsk Folkehjelp rundt førstehjelpsprodukter. For tre år n fikk FLT en egen minehund Filat som vi senere har fulgt (er nå i Sør-Sudan). FLT har også en avtale med Norsk Folkehjelp rundt å være en rasismefri sone. Avdelinger i FLT bidro til at den totale støtten til Norsk Folkehjelp i forbindelse med flommen i Filippinene kom på kroner (målet var kr). Bli folkehjelper! Simmenes oppfordrer på det sterkeste forbundets medlemmer om å støtte Norsk Folkehjelp som er arbeiderbevegelsens egen hjelpeorganisasjon - Det er enkelt å bli en folkehjelper, og dette er noe jeg anbefaler både avdelinger, bedriftsgrupper og enkeltmedlemmer om å bli. Det koster 200 kroner i måneden, og som folkehjelper er du en viktig støttespiller av Norsk Folkehjelp. Simmenes har selv meldt seg som folkehjelper, og eksempler på saker en folkehjelper bidrar til er: en minefri verden. en mer rettferdig verden, uten undertrykking, overgrep eller fattigdom. kampen mot diskriminering og rasisme. Det kan legges til at Norsk Folkehjelp er kåret til den mest effektive bistandsorganisasjonen i Norge. 93 av 100 kroner går direkte til bistand. Minerydding i Sør-Sudan FLT har sin egen minehund Filat som i tre års alder er med å snuse frem landminer i Sør-Sudan. Programmet i Sør-Sudan er Norsk Folkehjelps største operasjonelle mineprogram. Norsk Folkehjelp startet arbeidet med minerydding i Sør- Sudan i Mine-ryddeprogrammet holder til i byen Yei (samme sted som yrkesskolen). Det teamet består av: 220 lokale mineryddere, hvorav 23 prosent kvinner. 7 internasjonale ansatte. 4 pansrede maskiner. 9 minehunder (og den ene er FLTs Filat). I 2013 ble m2 land frigitt. Det tilsvarer 511 fotballbaner. Teamet fant landminer og andre former for ammunisjon. Yrkesskolen i Yei Over 900 ungdommer og voksne i Sør-Sudan har fått opplæring på yrkesskolen i Yei som heter YVTC - Yei Vocational Training Centre. Skolen drives av Norsk Folkehjelp og er finansiert av Norad. Elevene kan velge mellom forskjellige fag som byggfag, møbelsnekring, skreddersøm, alfabetisering og informasjonsteknologi. Skolen ligger i byen Yei i Central Equatoria og tilbyr ni måneders yrkesopplæring til ungdom og voksne i alderen Norsk Folkehjelp etablerte skolen i Når elevene uteksamineres etter ni måneder får de med seg utstyr som gjør de i stand til å ta oppdrag. Elevene ved byggfaglinjen har laget en rampe for bevegelseshemmede, så skolen gjør stadig grep for å tilrettelegge for elever med nedsatt funksjonsevne. Utdannet 900 n Bygningsfag, møbelsnekring, skreddersøm, alfabetisering og informasjonsteknologi. Snart begynner 100 nye elever på skolen. I 2013 ble 36 menn utdannet innen byggfag, 42 kvinner og 1 mann fullførte skreddersøm, 24 menn har blitt møbelsnekkere og 544 studenter er uteksaminert i 8 forskjellige IT-kurs

7 I begynnelsen var ordet Elzbieta Maliszewska Omlag halvparten av medlemmene i Oslo Bygningsarbeiderforening har annet morsmål enn norsk. Som ny i Norge må alt ordnes på norsk. Hjelp! «Du trenger noen som baner veien for deg, brøyter vei gjennom hindringene du møter når du ikke behersker språket» Tekst og foto: ØYSTEIN HAGEN Arbeidsinnvandrere har ikke rett til norsk språkundervisning. Det hender fagforeningene kan hjelpe. Stein, jord og sementarbeiderforeningen, nå Oslo Bygningsarbeiderforening, var en av de første. Første tolk i foreningen, Elzbieta Maliszewska, kom til Norge 18. mai Hun kom dagen etter et Norge hadde feiret nasjonaldagen, til et Lillestrøm som tilbød norskkurs til mor og far, og dagmamma så lille Julia kunne være i trygge hender mens foreldrene lærte norsk. Det var som å komme til det sosialistiske samfunnet med menneskelig ansikt vi hadde drømt om. Det gikk raskt å lære norsk. Jeg var supermotivert. Ikke minst går takken til dagmamma Brita, som ventet med varme rundstykker og tid til å prate om løst og fast når vi kom hjem fra norskkurs. Jeg skylder henne mye, sier Elzbieta. Det er ikke nok å gå på kurs, sier hun. Vi må bruke språket, snakke og møte andre enn de som snakker eget morsmål. Stein, jord og sementarbeidernes forening og etterhvert mange av foreningene som samlet seg under Fellesforbundets fane, forsto at det ikke var tilstrekkelig å bare være fagforeninger for norske arbeidere. Å inkludere gjestearbeidere fra andre land, med annet språk, fordret at du kunne snakke med dem på like fot. Det var ikke enveishjelp, men en gjensidig solidarisk handling som ga flinke hender og flere fagarbeidere til stadig nye oppgaver her i landet. Kom etter KOR Elzbieta og daværende ektemann var begge aktive medhjelpere til KOR, Komiteen for beskyttelse av arbeidere, etter storstreikene i Arbeiderne i traktorfabrikken Ursus og Radom-fabrikken ble bokstavelig talt pisket i spisstorgang tilbake til arbeidet, en behandling som var så brutal at den sjokkerte polakker i alle samfunnslag. Oppslutningen om KOR ble et grunnlag for det som noen år seinere ble Solidaritet. For Elzbiet Maliszewska og hennes daværende mann førte engasjementet til støtte for KOR også til yrkesforbud og fengsel. Jeg kunne ikke norsk da jeg kom, selvfølgelig, men heller ikke mer enn et par små ord på engelsk. Alt jeg ville gjøre, si og spørre om måtte jeg si via mannen min. Å ikke ha ord er å ikke ha et eget liv, å være avhengig av andre, som et barn Ombud Elzbieta Maliszewska lærte fort. Hun fikk jobb. Først en vaskejobb, deretter jobb med sortering i Posten. Så kom den store prøven. En polsk venninn fikk en ny jobb, og hennes plass på sentralbordet i Norsk skogog landarbeiderforbund ble ledig. Hun oppfordret Elzbieta til å søke. Etter å ha tvilt seg fram sendte hun søknad, og noen om og men senere fikk hun jobben. Hvem ringer til Skog- og landarbeiderforbundet? Hvor ringer de fra? Forbundet hadde medlemmer over hele Norge. De snakket norsk med hver sin stemme vossamaulet, sunnfjordsk og sånn Club 7-gjengerne i de dager formulerte seg, ass På sentralbordet var oppgaven å finne ut hva de ville, og koble dem til rett kontakt. Da var det bare å bite tennene sammen, og spørre om igjen. Etter hvert gikk det bra. Skal du verve medlemmer blant gjestearbeidere må du snakke så de forstår deg, kan stole på det du sier, og få tillit til at du mener det og snakker sant. Foreningen tilbød språkkurs, og det er fint, men ikke tilstrekkelig. Hvis du jobber ti-tolv timer hver dag frister det kanskje ikke å sette seg til med bøker og lære et annet språk om kvelden.. Hvordan skal du praktisere språket når du bor og jobber kun med dine landsmenn? Du trenger noen som baner veien for deg, brøyter vei gjennom hindringene du møter når du ikke behersker språket, sier Elzbieta. Frislipp 2004 Med EU-utvidelsen østover i 2004 ble grensene åpnet for økt arbeidsinnvandring, også til Norge. Det førte ikke bare til at mange kom til Norge for å jobbe, men også til at utleiefirmaer med Addeco i spissen etablerte seg og vokste. Arbeiderne trengte hjelp til det meste, men kom fra en virkelighet der fagforeningene var et redskap for myndighetene. Det ble mange og lange samtaler for å forklare hvordan alt virket her, og hvorfor de kunne stole på oss. Men til og med vi som hadde opplevd myndighetenes overgrep og trakassering i Polen ble forskrekket over at norske bedrifter, noen ganger med hjelp av norske myndigheter, kunne sende arbeidsinnvandrere fluksens tilbake hvis de snakket med fagforeningene i Norge. Det var et gap mellom regulerte, norske arbeidsplasser med tariffavtaler og regler for det meste slik veldig mange med fast jobb i Norge opplever det og den kaotiske situasjonen knyttet til å være innleid og importert arbeider fra Øst-Europa, sier Elzbieta. Hun legger til: Fortsatt er det slik i mange tilfelle. Suksess - ikke for evigheten En FAFO-undersøkelse i 2011 oppsummerer at byggfagforeningene har oppnådd gode resultater i arbeidet med å rekruttere arbeidsinnvandrere til medlemmer. Byggebransjen i Oslo har mange års erfaring med aktiv innsats mot useriøse aktører, og har samlet erfaringer til nytte i kjølvannet etter frislippet i «Siden 2007 også blitt bevilget midler fra forbundet sentralt til ekstraordinære tiltak rettet mot arbeidsinnvandrere, som tolketjenester, kurs, informasjonsmateriell, finansiering av organisasjonsarbeidere med mer. ( ) Allmenngjøring av deler av byggfagsoverenskomsten etter alt å dømme har vært vesentlig for den norske suksessen» heter det i FAFOrapporten. God fagpolitikk, kombinert med byutvikling og boligvekst, har ført til at arbeidsinnvandrere fra Polen nå er den største gruppa arbeidsinnvandrere. Mange har etterhvert slått seg til med familien her, noen også med nye, norske partnere. Elzbieta er lærer nå, på Steinerskolen i Asker. Hun var tillitsvalgt da Fellesforbundet nedbemannet i administrasjonen, og forhandlet fram frivillig avgang og sluttpakker de som sluttet var fornøyd med. Da prosessen var over tenkte hun seg om, og ba om sluttpakke hun også. Hun ville ta opp utdanningen hun avbrøt da hun forlot Polen. Hun er overrasket over hvor lite ungdommene vet om at velferd og gode arbeidsvilkår i Norge ikke er en selvfølge, men et resultat av kontinuerlig kamp og en sterk fagbevegelse. Hun blir skremt av hvor lett folk lar seg lure av ord som «fleksibilitet», «moderne», som i realiteten betyr arbeid til alle døgnets tider, midlertidige ansettelser osv. Det er en farlig manipulering med ord. En krig i det nye språket kalles for «intervensjon», der Norge er med. Det er ikke medlidenhet, men solidaritet som teller. Vi må snakke med dem, sier Elzbieta Maliszewska. For i begynnelsen er ordet

8 Tekst og foto: KJETIL HOLM KLAVENES Grovt løftebrudd fra statsråd Robert Eriksson Fra 31. juli til 3. august Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson vil anbudsutsette samtlige attføringstiltak for sykmeldte, arbeidssøkende og personer med nedsatt arbeidsevne. Forslaget er helt unødvendig dersom målet er at flere ideelle aktører skal få slippe til. 20% RABATT PÅ BILLETTER TIL HOVED- SCENEN FREDAG: Hugh Laurie & the Copper Bottom Band LØRDAG: Gregg Allman with Royal Southern Brotherhood Hellbillies Notodden Roadshow FLT og Lederne møtte Arbeiderpartiets fraksjon i Arbeids- og sosialkomiteen den 8. mai Foran forbundsleder i FLT Jonny Simmenes og leder av Lederne Jan Olav Brekke. Øverst fra venstre: Fredric Holen Bjørdal, Dag-Terje Andersen og Lise Christoffersen. Du som medlem av et LO forbund får 20% rabatt på billetter til hovedscenen Det gjelder dagsbillett fredag og lørdag og Bryggapass som går til begge dager. Få med deg artister som Hugh Laurie (best kjent fra TV som «Dr. House»), og hans Copper Bottom Band, rock-legenden Gregg Allman fra the Allman Brothers, Hellbillies, Notodden Roadshow med Kåre Virud, Rita Engedalen, m.fl. til rabattert pris. Forbundsleder i FLT Jonny Simmenes synes det er vanskelig å stole på Eriksson når han gjør det motsatte av hva han sa før valget. - Dette er et grovt løftebrudd fra Eriksson. Det er arrogant av regjeringen å ikke gå for en helhetlig stortingsmelding. Forslaget vil om det blir vedtatt ramme de aller svakeste, sier Simmenes. Statsråd Robert Eriksson deltok på FLTs FLT er den fagforeningen som organiserer flest ordinære ansatte innen vekst- og attføringsbransjen. FLT er en fagforening som er tilsluttet LO og har om lag medlemmer. attføringskonferanse i 2012 og sa der til 150 ledere i vekst- og attføringsbransjen at han var enig med oss i at dette feltet ikke egner seg til anbud. Jeg registrerer at statsråden har snudd 180 grader uten å gi noen god begrunnelse på hvorfor, sier Simmenes. Sammen med Lederne skrev FLT den 24. mars et brev med ønske om å møte statsråden. Attføringsbransjen og anbud skulle være på dagsorden. Dette brevet har ikke statsråden engang tatt seg bryet med å svare på. Arrogant av statsråden - Dette føyer seg inn i en av flere saker der regjeringen gjør noe annet enn hva de sa før valget. Men det spesielle her er at statsråden argumenterte så tydelig mot anbud i denne sektoren som opposisjonspolitiker. Det er særlig arrogant av statsråden å lose saken inn bakdøren gjennom en enkel forskriftsendring og ikke en helhetlig stortingsmelding der alle argumenter og konsekvenser vil bli vurdert, sier forbundsleder i FLT Jonny Simmenes. Konkurranseutsetting - Konkurranseutsetting finnes allerede i dag i attføringsbransjen. Problemet er anbudsutsettingen. I dag konkurrerer mange attføringsbedrifter om tilbud til brukere. Robert Eriksson vil slippe til alle mulige aktører. Brukerne vil tape på useriøse selskap som kun er ute etter utbytte. Attføringsbedriftene som eksisterer i dag har ikke mulighet til å ta ut utbytte, og fokuserer heller på å skape best mulige tilbud for pengene. Det er også flere henvisninger til diverse forskningsrapporter og juridiske betraktninger som bør ettergås nærmere. Dersom attføringstiltak skal ut på anbud må vel dette ut i hele EØS-området, og hvilke aktører vil vi da få, spør Simmenes. Rammer de aller svakeste - Dette er gambling med kompetansen som er bygget opp i sektoren. Det sier seg selv at de gruppene som kommersielle aktører vil henvende seg til er de brukerne som kun trenger én liten dytt for å komme i jobb. De som derimot har størst vansker som psykiske problemer, rus eller funksjonshemninger vil bli rammet og få et dårligere tilbud, sier Simmenes. Hvorfor fagbevegelsens sterke engasjement i Notodden Bluesfestival! En folkefest av og for folket! Notoddens historie har vært og er i stor grad fagbevegelsens og arbeiderklassens historie. Blues fulgte med slavene og er fortellinger om livets vanskeligheter og drømmer. Det er i fagbevegelsen som i bluesen det er i møter mellom mennesker skaper den gode stemningen og opplevelsen. Opplev solidaritetskonserten søndag 3. august en vakker historie om blues og fagforeningsarbeid Fagbevegelsens gave til folket. I år er det ingen ringere enn Anne Grete Preus og Reidar Larsen & the Storytellers som entrer scenen søndag 3. august. Bluesfestivalen ble til etter at 1100 arbeidsplasser ble lagt ned og nå er Notodden like anerkjent for sin kulturindustri som for sin industrikultur. Ideen bak er å gi alle en mulighet til å oppleve kulturopplevelser av høg kvalitet, derfor er alle LOs arrangementer på Notodden Blues Festival gratis! «Vi setter samhold og solidaritet i høgsetet derfor foretar vi innsamlinger til Norsk Folkehjelp hvert år». 14 Bestill dine billetter via lofavør.no/ferie og opplevelser

9 Mer varsom bruk av «tvangslønn» Norge har fått kritikk for utidig bruk av tvungen lønnsnemnd. Staten har nå blitt langt mer forsiktig med å tvinge partene til å legge ned streik- og lockoutvåpnene. Fra 1990 til og med 2000, havnet 23 konflikter med tvungen lønnsnemnd. Fra 2001 til og med 2012 falt antallet til 16. Antallet dager en arbeidskamp pågår før staten griper inn har også økt. Under en arbeids-kamp er det ikke nødvendigvis bare partene selv som styrer utfallet ved sin bruk av streik og lockout. Staten har nemlig mulighet til å pålegge de to partene å avslutte arbeidskampen og løse tvisten ved hjelp av såkalt tvungen lønnsnemnd, også kalt voldgift. Den statlig oppnevnte Rikslønnsnemnda vil da diktere hva slags lønns- og arbeidsbetingelser den nye tariffavtalen skal inneholde. Slike inngrep skjer relativt hyppig. Fra 1990 til 2012 grep staten inn og stoppet 39 arbeidskamper ved hjelp av tvungen lønnsnemnd. Innenfor denne perioden ser man imidlertid at det går lengre tid før staten griper inn å stopper en arbeidskamp, ifølge Fafo-forsker Åsmund Arup Seips gjennomgang. Der hvor det ikke er åpenbare grunner til at arbeidskampen bør stoppes, er det klare tegn på at Statens helsetilsyn og myndighetene har lagt seg mer i selen for unngå å gripe inn i en streik eller lockout, oppsummerer han. Færre og lengre konflikter I kjølvannet av en urolig tid rundt millenniumskiftet har det vært noe færre voldgift-inngrep. I første del av utvalget Fafo-forskeren har gått gjennom, fra 1990 til og med 2000, havnet 23 konflikter med tvungen lønnsnemnd, mot 16 fra 2001 til og med Snittet for antall dager en arbeidskamp pågår før staten pålegger tvungen lønnsnemnd har også tilnærmet blitt doblet i løpet av disse 22 årene. Dersom man holder de to lengste streikene utenfor, har dette snittet økt fra noe i underkant av 10 dager til opp imot 20 dager. Dette er nok en ønsket politikk fra statens. De ønsker å være mer tilbakeholdne, påpeker Arup Seip. Kritiske røster Både arbeidsgivernes og arbeidstakernes organisasjoner kan i enkelte tilfeller være fornøyde med at en fastlåst konflikt blir løst med tvang. Samtidig har bruken av tvungen lønnsnemnd møtt kritikk fra flere hold: de av arbeidstakernes organisasjoner som ikke ønsket streikene avbrutt, politikere på Stortinget og internasjonale organer som vokter organisasjons- og streikeretten. Kritikken har først og fremst vært ført etter tre linjer, skisserer Fafo-forskeren. Overstyrer partene: Myndighetene griper inn i arbeidskampen for raskt og begrenser på den måten muligheten partene i arbeidslivet har til å benytte arbeidskamp som middel til å ivareta sine interesser. Svekker selvjustisen: Tidlige inngrep i en konflikt bidrar til at partene i arbeidslivet ikke behøver å opptre ansvarlig når de planlegger eller gjennomfører arbeidskamp. Oppmuntrer til taktisk spill: Når partene i arbeidslivet ser en regelmessighet eller et system i myndighetenes inngrep, vil de kunne tilpasse arbeidskampen etter dette og legge streiken eller lockouten opp slik at myndighetene stopper arbeidskampen. ILO-refs av Norge Spesielt det første punktet har internasjonale implikasjoner. Fra 1990 til 2012 har fem av myndighetenes inngripen i arbeidskamper blitt klaget inn for den internasjonale arbeidsorganisasjonen Tekst: ALF TORE BERGSLI Foto: TOR BERGLIE ILO. Fire av sakene endte med refs for utidig inngrep overfor streikeretten. Trolig har dette ytterligere bidratt til å heve terskelen for at regjeringen griper inn, et avholdenhetsprinsipp som bærer navnet Rettedal-doktrinen, oppkalt etter Willochregjeringens arbeidsminister Arne Rettedal. Norge har unngått ILO-kritikk n inngrepet i streiken i finansnæringen i Kritikken fra internasjonale overvåkningsorganer, er trolig noe av årsaken til at staten har blitt mer varsom, sier Arup Seip. Vises oftest til liv og helse Gjengangeren for at norske myndigheter har grepet inn i arbeidskampene, er at innbyggeres liv og helse har vært i fare. 15 av de 39 sakene som har vært behandlet av Rikslønnsnemnda har brukt dette som et kronargument. På andreplass, med 13 saker, er det først og fremst vist til vitale samfunnsinteresser. Noen hevder at det norske systemet ikke gjør partene ansvarlige for arbeidskampen. Dette kan være et argument når det gjelder inngrep i for eksempel oljesektoren, der det først og fremst er økonomiske interesser som står på spill. Der liv og helse står i fare kan ingen regjering sitte stille å se på, påpeker Arup Seip. Ved n av at regjeringen selvsagt vil vektlegge borgernes helsemessige sikkerhet høyt, er liv- og helseargumentet også viktig i en mer juridisk forstand. De internasjonale overvåkningsorganene, som det nevnte ILO, legger nemlig sterk vekt på dette når de skal bedømme om norske myndigheter har forbrutt seg mot konvensjoner eller ikke. - Når regjeringen kan henvise til reell risiko for liv og helse, vil de dermed stå langt tryggere mot kritikk, forteller Arup Seip. Tilsyn styrket Myndighetenes viktigste hjelpere for å kunne dokumentere at allmennhetens behov for å ende arbeidskamp er til stede er de statlige tilsynsmyndighetene. Fra 1990 til 2012 opptrer referanse til ulike tilsynsmyndigheter i 23 av de totalt 49 sakene som har havnet i nemnda. Statens Helsetilsyn står for 20 av disse. Tilsynenes rolle og autoritet har ytterligere blitt styrket i de senere år, noe som trolig har gitt regjeringen trygghet til å være mer tilbakeholden når arbeidskampen pågår. Tidligere kunne arbeidsgiverne innen for eksempel helsesektoren styre en arbeidskamp mot tvungen lønnsnemnd ved nesten umiddelbart å melde at helse og liv sto i fare uten at påstandene ble grundig undersøkt. I senere år har Statens Helsetilsyn fått en langt mer aktiv rolle i å sjekke at dette faktisk stemmer, forteller Fafo-forskeren. Partenes egne verktøy Arbeidstakerne og arbeidsgivernes organisasjoner har også muligheten til å holde konflikten unna Rikslønnsnemnda. Sentrale verktøy er økt bruk av dispensasjoner til å opprettholde driften av virksomhetenes mest vitale arbeidsområder, samt mer begrensede og målrettede streikeuttak (punktstreiker) og lockouter. Disse verktøyene vil dermed også kunne være en del av det taktiske spillet i en arbeidskamp, der Rikslønnsnemnda kan kaste både en befriende og en truende skygge. I noen arbeidskamper vil partene forsøke å opptre sånn at konflikten blir stoppet ved tvungen lønnsnemnd på et eller annet tidspunkt. Derfor har det blant annet vært strid om rutinene for dispensasjoner, utdyper Arup Seip

10 FLTs KRYSSORD SAM- HOLD SYS- TEM JERN- VARER SJEL LAND Vinneren av forrige nummers kryssord er: Inger M. Holth 3516 Hønefoss BIT EN KOR- HONEN ENE- BOER FRA MIDT- ØSTEN VERK- STED FISKE STINN ART. SUS- ETE ROTE- RER «Den tapte generasjonen»: Ung ledighet biter seg fast Fremdeles er hver fjerde europeer mellom 15 og 24 arbeidsledig. Andelen som er låst til midlertidig arbeid har også holdt seg konstant, ifølge fersk EU-rapport. FERIE- TRADI- SJON ERNAS RIVAL DOP KATT DYRE- MAT BY I USA Fra 2008 til 2012 har antallet unge mellom 15 og 24 år som er i arbeid sunket med 3,7 millioner i EU-området. Noe av dette skyldes trolig demografiske endringer, men dette er langt fra en hovedårsak, ifølge en fersk studie av 28 EU-land og Norge utført av European Restructuring Monitor. TALL SYK- DOM LØVE- NAVN TOG- SELSK. POSEN MÅL RØRE VEKT. ELV STEM- ME LYD- SEG- MENT TV- FIGUR KRUS BOR LIKE BRUM- MER MÅLET STUD- ERER NULL SELGE SÅRET HIS- TORIE SPISER FARAO TALL ABER RISI- KO URT PLANTE 23 prosent arbeidsledige Halvveis i 2013 lå arbeidsledigheten blant dem under 25 år i EU-området på 23 prosent, altså nær én av fire. Dette er et fall på 4,5 prosentpoeng n finanskrisa. I Norge falt andelen marginalt med rundt 1000 færre arbeidstakere i samme periode. Ifølge rapporten, kom arbeidstakerne som er eldre enn 25 år seg relativt raskt ut av finanskrisa. Ansettelsesgraden for dem mellom 25 og 64 år stabiliserte seg allerede i For den yngre arbeidsgruppen har imidlertid andelen uten jobb fortsatt å stige, så sent som fra 2011 til Mange midlertidige SUR- RET GUTTE- NAVN INSTR. 50 PLASS FISK TØV LEVER ELE- VATOR JOSEF I USA RYKE Blant de unge som har jobb, har 42 prosent en midlertidig jobb. Dette er en fem ganger så stor andel som for arbeidstakere over 30 år. Ifølge European Labour Force Survey, gikk 57 prosent av dem som bevegde seg fra utdanning til arbeidslivet i perioden til en midlertidig stilling. MUSIK- ERE PRON. HET DELEN HIM.- LEGEME GAL OVER- ENS MOB- BING FORK. RU FLATE- MÅL PARTI TREET FÅ BUNT NAZI- LEDER FISK- ENE HOIER DRIKK BIKKER OVER For dem som gikk fra arbeidsledighet til arbeid var andelen 61 prosent. Her er det imidlertid skarpe skiller. For Spania, Portugal og Polen lå sistnevnte andeler på mellom 90 og 95 prosent. Rapporten peker for øvrig på at andelen midlertidige kontrakter blant unge arbeidstakere var i vekst også før finanskrisa. Andelen steg i denne perioden i 20 av 28 EU-land. Årsaken kan være flere, og variere fra land til land, men trolig spilte bedrifters ønske om å ha en «buffer» mot dårligere tider inn. Frivillig for de fleste ORDRE VASKET NEKT- ELSE LAND- SKAP- ENE HAR KART- LINJE GJENG- EN TALL TRYGLE GREIT BRØD TRIST SMYKKE PRON. TALL TO KNEIP- ER KAR. TRE TALL SMER- TER ASKEN PRUST- ET VINDU SJAM- PO TRE- SLAG VEKT TEL Et flertall av midlertidig ansatte i denne aldersgruppen er riktignok ikke interessert i permanent jobb. Andelen ufrivillig midlertidighet i EU-området unge som egentlig ønsker fast jobb ligger på 37 prosent, og er relativt stabil. Andelen var kun ett prosentpoeng lavere i I utgangspunktet har med andre ord nærmere tre av fire frivillig en midlertidig jobb. Dette kan blant annet skyldes at de er i en form for opplæring- eller praksissituasjon, eller kombinerer arbeidet med studier eller lignende. Rapportens forfattere er imidlertid raskt ute med å understreke at myndighetene må være på vakt mot misbruk av slike typer kontrakter, samt eventuell «juksing» gjennom å kreve at arbeidstakerne skal være selvstendig næringsdrivende uten at dette er velbegrunnet. Landegrensers skiller F H S A S K A S F E L L E S S K A P E T S A R V E T N A U T I L U S D I T F A D E S E P H U K E T E K S A M I N E R E Ø M E T E R E N E I M E N V E L L P E D T E R M O S E N K L E T Ø V E S V T S E E R E I R E K L K L A S S E N E S Ø R S T A S P I S T E S T U E R T R E Å R E S K E N E G L A S G I L L I B O T E K K E L I G S K O G E E E T P E K T E S M E K K E R A N R I K E N O E D A N N E O R K S I R Send løsningen sammen med denne kupongen til: FLT Pb 8906, Youngstorget 0028 Oslo Frist for innsending er 1. august BRUK BLOKKBOKSTAVER Navn: Adresse: Prosentandelene skjuler imidlertid store forskjeller mellom landene. Enkelte land har langt høyere grad av midlertidige stillinger blant unge, hvor disse også i større grad fåfengt ønsker fast jobb. Her trekkes Slovakia, Spania, Tsjekkia, Kypros, Portugal, Romania, Hellas, Romania, Belgia, Ungarn, Latvia og Polen fram som land som har en svært høy andel unge på midlertidige kontrakter. Her oppgir en majoritet at de motvillig må godta midlertidige stillinger, gjerne med smale tidshorisonter. Dette kan i enkelte land medføre at de står uten rett til ferie, minstelønn, sykelønn eller lignende former for sikkerhetsnett. S F Å M E M I S S E M M O T V I L J E N E I S B E I N O S P E I S A N E M O N E N E K E N E Postnr: Sted: S P R E K G E M I N I O T R E O R Løsning i nr E-post: 18 19

11 ANNONSE Kvinnepotensialet Informasjon om LOfavør Kvinners yrkesdeltakelse er en viktig nøkkel til økonomisk utvikling. Har du lastet den ned? Nærmere medlemmer har allerede fått medlemskortet og fordelene på mobilen. Last ned appen du også! Det internasjonale pengefondet (IMF) forbindes gjerne med innstramminger og usosiale kutt, men de siste årene har organisasjonen også produsert analyser om negative konsekvenser av ulikhet, og om betydningen av likestilling. I fjor høst kom notatet «Women, Work, and the Economy: Macroeconomic Gains from gender Equity», med en god oversikt over forskning på dette temaet, i tillegg til en rekke politikkforslag for å øke andelen kvinner som deltar i arbeidsstyrken. Det er rikelig med bevis for at det er store gevinster knyttet til høy yrkesdeltakelse blant kvinner. Dette uutnyttede potensialet fortjener mer oppmerksomhet som en nøkkel til økonomisk utvikling. Varierer med landets økonomi Kvinnelig yrkesdeltakelse varierer med inntekten per innbygger. Ved lavt inntektsnivå reflekterer en høy yrkesdeltakelse blant kvinner nødvendigheten av lønnet arbeid, blant annet som følge av fraværet av velferdsordninger. I land med høyere inntektsnivå, trekker kvinner seg oftere ut av arbeidsmarkedet, til fordel for husarbeid og omsorgsoppgaver. Ved enda høyere inntektsnivå øker igjen yrkesdeltakelsen blant kvinner, som resultat av blant annet bedre utdannelse, tilgang til arbeidssparende teknologi i hjemmet og bedre velferdsordninger. Denne u-formede sammenhengen mellom yrkesdeltakelse og inntekt har vist seg å være robust og stabil over tid. Fortsatt store forskjeller Siden 1990 har den gjennomsnittlige avstanden mellom kvinner og menns yrkesdeltakelse blitt mindre, i stor grad på grunn av et fall i yrkesdeltakelsen blant menn. Forskjellene er likevel fortsatt store, særlig i Midtøsten, Nord-Afrika, Sør- Asia og Sentral-Amerika. Beregninger viser at dersom kvinners yrkesdeltakelse tilsvarte menns, ville dette få store konsekvenser for mange lands bruttonasjonalprodukt. BNP anslås for eksempel å øke med fem prosent i USA, ni prosent i Japan og 34 prosent i Egypt dersom kvinner deltok i arbeidsmarkedet i samme grad som menn i disse landene. I mange land vil man trolig se langtidseffekter av at kvinner har egen og høyere inntekt. Blant annet bruker kvinner en større andel av inntekten til barnas utdanning enn det menn gjør. Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) mener at kvinner i arbeid kan være den aller viktigste fattigdomsreduserende faktoren i utviklingsland. Bidrar til negativt for land i Sør-Europa Det er imidlertid ikke bare utviklingsland som opplever betydningen av kvinners deltakelse i arbeidslivet. Land som Hellas og Italia har i mindre grad lagt til rette for kvinnelig yrkesdeltakelse, og følgelig er en mindre andel av kvinnene sysselsatt. Dette har selv-følgelig betydning for likestillingen, men også for statsfinansene ettersom skatteinntektene blir langt lavere enn de ellers ville vært. Dette har bidratt til den vanskelige gjeldssituasjonen disse landene befinner seg i. Yrkesdeltakelse i fokus i Japan Når kvinner i større grad må velge mellom lønnet arbeid og det å få barn, blir konsekvensen i tillegg at det fødes færre barn. På lengre sikt bidrar dette også til en mindre arbeidsstyrke, og den onde sirkelen er et faktum. I Japan har en lignende sammenheng bidratt til at landet har OECD-områdets største budsjettunderskudd og statsgjeld, sett i forhold til BNP. Befolkningen er aldrende, fertilitetsraten er lav og avstanden mellom menn og kvinners yrkesdeltakelse er på hele 20 prosentpoeng. Nesten en fjerdedel av befolkningen er 65 år eller eldre, og framskrivninger viser at befolkningen i arbeidsdyktig alder vil falle med 40 prosent innen 2050 hvis det samme mønsteret forlenges. Politikk for å fremme kvinner på arbeidsmarkedet er derfor en sentral del av statsminister Shinzo Abes stimulansepakke for den japanske økonomien. Tiltak som hjelper Foreldrepermisjon og offentlige ordninger for barnepass er blant tiltakene i Japan, og også blant forslagene i IMFnotatet. Sistnevnte refererer forskning som viser tydelig sammenheng mellom barnehagepris og kvinners yrkesdeltakelse. Også den norske fedrekvoten i fordeling av foreldrepermisjon trekkes frem som bidrag til at norske kvinner er på verdenstoppen når det gjelder deltakelse i arbeidslivet. Dessverre er det tydeligste preget den sittende norske regjeringen så langt har satt på politikken en svekkelse av disse ordningene: Mindre fedrekvote, færre barnehageplasser og dyrere barnehage. Dette er skritt i feil retning. Tekst: MARIA SCHUMACHER WALBERG Foto: TOR BERGLIE Ring Medlemsservice tast 3 så 2 Appen er gratis og du fi nner den i App Store og Google Play. Du kan også sende kodeord <APP> til så sender vi deg en nedlastningslink på SMS. lofavør.no Trenger du mobilt bredbånd i sommer? LOs forbund har medlemmer over hele landet. Derfor ble ice.net valgt som samarbeidspartner og leverandør av mobilt bredbånd. Ved bruk av 450 frekvensen er ice.net alene om på dekke 75 % av landarealet og er et av Norges mest stabile nett. Det gir deg trygghet å vite at nettet fungerer. Bruksområdene til ice.net er mange. Du har med deg din egen trådløse Wi-Fi sone uansett hvor du er, om det er i bilen, i båten, eller på tur på fjellet. Det er til og med batteri på routeren som gjør at du kan ta den med deg overalt - også i ryggsekken. Gjennom LOfavør får du gode betingelser på mobilt bredbånd, både på utstyr og bruk. Du får markedets gunstigste betingelser på R90 Mobil bredbåndsrouter med LOfavør Alltid abonnement. Dette er bestselgeren til ice.net. R90 Mobilt Bredbåndsrouter kr 1,- LOfavør Alltid abonnementet, 8GB til kr 259,- per måned Kostnadsfritt frakt 15 % rabatt på øvrig utstyr og abonnement* Totalpris første år = kr 3109,- Ordinær pris = kr 4186,- *Rabatten gjelder ikke ekstra kvotekjøp og abonnementsutvidelser. Les mer og bestill på lofavør.no facebook.com/lofavor.no 20 LOfavør Postboks 778 Sentrum, 0106

12 Klar for nytt kull studenter i PROSJEKTLEDELSE Tekst: KJETIL HOLM KLAVENES Foto: KJETIL HOLM KLAVENES OG TOR BERGLIE - Nyskapende undervisning med dyktige forelesere Vi vil fra 1. august ha nye 20 plasser, forteller Per Hegli fra Addisco. Han forteller videre at samarbeidet med Stockholms universitet er svært godt og at de har dyktige forelesere. Særlig trekker Hegli frem hvor nyskapende universitetet er til å bruke multimedia i undervisningen. - De som nå tar studiet er engasjerte og de har vært flinke til å ta vare på og følge opp hverandre. Når vi starter med samlingene vil vi få til en fadderordning som skaper en god overgang for de ferskeste studentene, sier Hegli. Live Garseth Jobber på FMC og har bachelor i internasjonal markedsføring Hvordan er det å kombinere jobb, fritid og masterstudier? - Jeg må jobbe jevnt samtidig som studiene innbyr til fleksibilitet. Jeg må nedprioritere noe på fritiden, men man kommer fort inn i en rytme. Er det flere fra din arbeidsplass som tar studiet? - Vi er tre stykker fra FMC og vi samarbeider også underveis. Så det at vi holder til i nærheten av hverandre er et stort pluss. Har du noen råd til neste studentkull? - Ja, de må være klar til å sette av tid, for studiet er krevende. Men læringsutbyttet er enormt. Studiet består av 12 utvalgte emner over fire år og avsluttes med en masteroppgave. 17 av FLTs medlemmer har gjennom Addisco startet på studiet i Stockholm. Det planlegges at ytterligere 13 vil starte på studiet fra 1. august. Studiet med hotell, reise og materiell er dekket av Addisco. - Blir mer relevant diskusjon i undervisningen Universitetslektor Gunnar Wettergren forteller at diskusjonene i undervisningen blir mer relevante og spennende, da studentene fra Addisco har arbeidssituasjoner å relatere teorien til. For eksempel er det vanskelig å mene noe om ledelse om du aldri har hatt en dårlig sjef. Har man flere år bak seg i arbeidslivet har man ofte erfaring rundt ledelse og organisering på arbeidsplassen. Dette vil ikke en student rett fra videregående forstå på samme måte. På den annen har jo en heltidsstudent mer tid til å bruke på studiene, enn en som kombinerer jobb og studier, sier Wettergren. Virtuelle møter Wettergren forteller også at Master i prosjektledelse er arbeidskrevende. En student bør sette av over ti timer arbeidsinnsats i uken. Han forteller at de har virtuelle møter en gang i uken gjennom programmet Adobe connect. Dette fungerer godt og gjør at folk kan sitte hjemme og ha diskusjoner om faget og stille spørsmål. Han er også imponert over at nordmenn så godt forstår svensk, og understreker at språket ikke er en hindring i undervisningen. Men det er også viktig å ha de fysiske samlingene noen ganger i året. Dette gjør at studentene arbeider opp mot samlingene og kommer à jour med undervisningen. - Gir god ballast og personlig utvikling Forbundsleder i FLT Jonny Simmenes er svært godt fornøyd med samarbeidet med Stockholms universitet. Prosjektledelse er et studie som gir god ballast og er utviklende for dem som tar kurset. Men de som tar studiet må også være klar over at studiet også krever arbeidsinnsats. De som melder seg opp må også ha langsiktighet da studiet strekker seg over fire år, sier Simmenes. - Addisco utvikler seg stadig Simmenes forteller at Addisco stadig utvikler seg og har vært gode på å tilby nye studier som er relevante. Bare de siste ti årene har vi brukt mer enn 120 millioner kroner på utdanning for FLTs medlemmer. I 2013 deltok rundt 700 medlemmer i FLT og medlemmer i andre LO-forbund på kurs i Addisco. jeg er imponert over at våre medlemmer legger ned mange studietimer og benytter seg av forbundets tilbud om etter- og videreutdanning. Dette er vårt beste argument for å fortsette å videreutvikle dette fantastiske medlemstilbudet, slår Simmenes fast. Han forteller om historien fra 1992 da FLT forhandlet frem de første 30 ørene pr time pr ansatt med tariffavtale. Nå har de 30 ørene blitt en krone. Nå opplever FLT at flere søker enn det er plasser på Addisco sine studier. Det har også blitt spilt inn fra tariffkonferansen et ønske om å styrke EVU i avtalene. - En styrking av EVU vil være viktig for oss å jobbe for i årets tarifforhandling, sier Simmenes. Dan Ove Vikse Jobber på Aibel AS og har fra før Bachelor i ledelse Hvordan er det å kombinere jobb, fritid og masterstudier? - Det er krevende, og gjør at jeg må planlegge og være disiplinert. Jeg må også ha forståelse hjemme for at dette er noe jeg må få sette av tid til. Det er viktig å holde progresjonen hele tiden og ikke bruke skippertaksmetoden. Det jeg selv merker er at jeg nå ser mindre på TV og ikke sover like lenge i helgene. Er det flere enn deg fra din arbeidsplass som tar studiet? - Ja, det er to andre som også jobber på Aibel som tar prosjektledelse. Det er stor støtte på arbeidsplassen for at vi tar dette studiet. Har du noen råd til neste studentkull? - De må forankre hjemme at de må få sette noe til mens de studerer. Da slipper de å ha dårlig samvittighet for alt de ikke rekker. Er det nyttig for deg at du har arbeidserfaring? - Ja, det å ha vært i arbeidslivet gjør at jeg er tryggere på meg selv og klarer å forstå teorien i praksis. Det er lærerikt og mye spennende fagstoff. Virkeligheten er ofte enda mer komplisert, men det er kjekt å henge teorien på en knagg. Som arbeidstakere har vi flere eksempler fra arbeidslivet, i forhold til konflikter eller ledelse, som vi kan reflektere over og diskutere i felleskap. Hva synes du om studieopplegget så langt? - Det fungerer veldig bra med de virtuelle samlingene der vi kan diskutere og stille spørsmål. Det legges også ut forelesninger på video. Turid Kristensen Jobber på Cathwell og har realkompetanse Hvordan er det å kombinere jobb, fritid og masterstudier? - Det er veldig krevende. For meg har det også skjedd hendelser i det private, som at min mor ble syk. Og det har vært vanskelig å sette av nok timer i uken i en hundre prosent stilling. Har du noen råd til neste studentkull? - De må ha klart for seg hvordan de skal omprioritere for å ha tid til studiene. Det er viktig å ha støtte på arbeidsplassen, noe jeg er glad for at jeg har. Er det nyttig med arbeidserfaring? - Det er selvsagt viktig da jeg kan relatere teorien på erfaringer. Men det er også en fordel og ha ulike private erfaringer noe man får med alder. For mye av dette kan jo også relateres til privatlivet og erfaringer der. Eksempelvis kan jeg lære om hvordan man kommuniserer i hverdagen, og det er jo relevant og nyttig i alle sammenhenger

13 Addisco og Stockholms universitet tilbyr deg Kun 13 studieplasser! Oppstart september 2014 Studer når du vil og hvor du vil... Vi hjelper deg videre! Master in Project Management en topp internasjonal utdanning! Vi vet det er krevende å studere ved n av jobb og familieliv. Derfor legger vi til rette for at dine studier skal bli så effektiv som mulig Med vår fjernundervisning i kombinasjon med helgesamlinger, unngår du fravær på jobben Alle oppgaver/prosjekter tar utgangspunkt i din jobb. Vår filosofi er at jo nærmere studiene er din jobbsituasjon, jo mer motivert blir du Vi samarbeider med de fremste internasjonale akademiske miljøer Alle kurs gir 15 studiepoeng, varer ett semester og avsluttes med eksamen Du kan taes opp på våre kurs med Realkompetanse, dvs 5 års yrkeserfaring. Du må være fyllt minimum 25 år Mer om våre kurs på Addisco tilbyr følgende kurs og utdanninger: Teknologiledelse Lær organisasjon og ledelse. Vårt mest populære kurs. Du lærer bl.a. om kunderelasjoner, kvalitetssikring, jobbanalyser, informasjonssystemer og medarbeiderutvikling. Bedriftsøkonomisk analyse Ta bedre økonomiske beslutninger. Kursets fokuserer på bokføring, kontoplan, driftsregnskap, årsregnskap samt kapitalanvendelse og kalkulasjon. Total kvalitetsledelse Lær hvordan du kan bidra til å øke bedriftens konkurranseevne og effektivitet. Lær om kvalitetsdrevet ledelse og drift av virksomhet. Dette omfatter markeder, kunder og produkter, organisering av virksomheten, ressurser, funksjoner og prosesser i bedriften Lean Ledelse Lær lean av de beste, både akademisk og praktisk. Du lærer kundeverdianalyse, ståstedsanalyse, bruk av produksjonstavler, kort sagt, videreutvikling av bedrifter basert på prinsippene i lean. Diploma in project management Kurset for deg som skal jobbe i prosjekt. Ledelse, organisering og styring av prosjekter er nøkkelemnene. Lær å håndtere bl.a. prosjektomfang, tidsplaner, kostnader, kvalitet og usikkerhet. Human resource management Kurset lærer deg å iverksette HMSstrategier i egen bedrift. Temaene er ledelse, økonomi og lov- og avtaleverket innenfor HMS. Management for prosjektledere Et studie for deg som ønsker å studere på egen hånd uten å måtte delta på helgesamlinger. Et samarbeid med Markedshøyskolen og NKS. Et studie med faglig tyngde på ledelse og prosjektledelse. Programmet er bygget opp av 8 kursmoduler som tilsammen gir 60 studiepoeng. Alle kursene er tilrettelagt for fjernundervisning, tilpasset for deg som ønsker å studere uten å måtte delta på helgesamlinger. Master in project management (Omtalt på høyre ) En high-end utdannelse innenfor ledelse og prosjektarbeid. Dettte studiet tilbyr vi i samarbeid med Stockholm universitet. Masterstudiet er bygget opp av 12 kurs av internasjonal høy kvalitet. Det tilbys en faglig samling til hvert av kursene. MBA Master in business administration tilbyr vi i samarbeid med Chifley Business School. Studiet består av 12 kurs med faglig internasjonal høy kvalitet Alle kursene er tilrettelagt som fjernundervisning, tilpasset for deg som ønsker å studere uten å måtte delta på helgesamlinger. Styrk din kompetanse og gi deg selv nye muligheter og flere karrierevalg. Bli den som arbeidsgiver ønsker seg... I samarbeid med Stockholm universitet tilbyr Addisco deltidsstudier på internett, kombinert med helgesamlinger. Du som er medlem i FLT og har tariffavtale som gir rettigheter i støtteordningen, får kursene gratis. FLTs støtteordning for etterog videreutdanning betaler studieavgift, pensum, eksamen, samt reise og opphold i forbindelse med samlinger. Masterprogrammet starter september Søknadsfristen er 1. august! gjør deg klar til en samling i Stockholm! Kurset består av: Practical Project Management Business Strategy in IT Projects Leadership in IT Projects I Communication and Collaboration in IT Projects Controlling in IT Projects IT Project Metholdology Leadership in IT Projects II Business Law for IT Project Managers Scientific Communication and Research Methodology Workplace Training Send en e-post til så tar vi kontakt og sender deg mer informasjon

14 Stormfulle tiår for det svenske «folkhemmet» Høy arbeidsledighet og lavere fagorganisering er noen bekymringsfulle trekk, ifølge en omfattende oppsummering av den svenske velferdsmodellens utvikling fra 1990 til i dag. Tekst: ALF TORE BERGSLI Fotoillustrasjon: TOR BERGLIE Siden 1990 har den «svenske modellen», i likhet med de andre nordiske landenes samfunnsmodeller, gjennomgått en rekke små og store omformende øyeblikk. Noen av de økonomiske og politiske endringene kan sies å uthule grunnmuren til det som gjerne kalles «folkhemmet», ifølge den svenske landrapporten Modell i förändring, en utgivelse under det fellesnordiske forskningsprosjektet NordMod Bekymringsverdige forhold som det legges vekt på er blant annet: Høy arbeidsledighet Færre fagorganiserte Mer differensierte velferdsytelser med tidvis mindre dekning Tre smell for partssamarbeidet Som i de andre nordiske landene, regnes gjerne sentraliserte forhandlinger, tariffavtaler og faglig samarbeid mellom arbeidslivets to parter som en bærebjelke i den svenske modellen. Fra 1990 til i dag, er det særlig tre hendelser som på kort eller lang sikt har lagt press på denne forhandlingsmodellen, ifølge rapporten: Svenska Arbetsgivareföreningen (SAF) besluttet på begynnelsen av nittitall å droppe sentrale forhandlinger. Bestemte seg for å overlate dette til de enkelte forbund eller foretak. De trakk seg også ut av ulike samarbeidsorganer. SAF endte med å fusjonere og danne organisasjonen Svenskt Näringsliv. Nedgang i fagorganisering. Skyldes voksende tjenestesektor og flere midlertidige stillinger. Kulturelle endringer spiller også trolig inn. En siste viktig årsak er de mer differensierte medlemsavgiftene som fulgte i kjølvannet av 2007-reformen av Arbetslöshetskassa (a-kassa). Dette rammet først og fremst svensk LO, hvor medlemsavgiftene økte merkbart. En dom i EU-domstolen samme år, i «Lex Laval» Dommen nevnt i det siste punktet satte et stort spørsmålstegn ved det svenske lovverkets handlingsrom når det gjelder å bekjempe sosial dumping og lavlønnskonkurranse. Sverige har, i likhet med Norge, ikke har noen lovpålagt minstelønn. Men Sverige manglet i tillegg lovtilgang til allmenngjøring av tariffavtaler. Dette hullet er forsøkt bøtt på, men den nye loven som ble nedfelt, «Lex Laval», har blitt kritisert for som svak.ilo har også kritisert denne. Fagforeninger er spesielt kritiske til at de av EUlovgivningen forhindres fra å ty til arbeidskamp overfor foretaks bruk av utstasjonert arbeidskraft. En ny offentlig svensk utredning er underveis. Ledighet og rasjonalisering En forutsetning for at dagens svenske velferdsstat skal overleve er høy sysselsetting. Siden den dype krisen på nittitallet, har Sverige opplevde perioder med høyt handelsoverskudd og lav inflasjon. Utenlandsgjelden er redusert betraktelig. Parallelt har arbeidsledigheten vært høy, stort sett langt over det tradisjonelle målet om 3 prosent. Forhold som preger det svenske arbeidsmarkedet er blant annet: Sterkt rasjonaliseringstrykk mot industrien; færre jobber i sektoren Lavere investeringsvilje, mindre satsing på forskning og utvikling Lav rente n finanskrisa; få muligheter til å bruke denne som ytterligere stimulerende verktøy. Vekst i privat gjeld. På den lyse n er tjenestesektoren i vekst, noe som bøter på krymping i antallet jobber i industrien. Her finner man imidlertid en kime til økt polarisering i arbeidsmarkedet, n tjenestesektoren innebærer vekst i antallet lavlønnsjobber. Andre veier til jobbvekst? Rapporten ser på muligheten for å kombinere tilstrekkelig lav inflasjon med økt sysselsetting. Dette krever imidlertid endringer i den makroøkonomiske politikken, og da uten å bryte med EUs budsjettkrav. Forskerne stiller spørsmålstegn ved om oppskriften til dagens borgerlige regjering stimulering ved kutt i skattet, arbeidsgiveravgift og «jobbskatteavdrag» er gunstig for å skape flere jobber i konkurransesituasjonen som Sverige befinner seg i. Alternative strategier som de nevner kan være å: flere jobber gjennom offentlige investeringer, for eksempel innen infrastruktur. Offentlig sektor står for øvrig i dag for langt færre arbeidsplasser enn den tidligere har gjort. øke mobiliteten i arbeidsmarkedet; kjappere og bedre kryssing av kompetanse og behov. Svenske arbeidsgivere sliter med å finne riktig kompetanse, samtidig som at arbeidstakerne i snitt har et høyt utdanningsnivå, men som ikke matcher arbeidslivets behov. utnytte bedre kompetansen som innvandrerne sitter inne med Standardtrygghet under press Som i Norge, har den svenske modellen vært bygd på høy sysselsetting og prinsippet om at staten direkte eller indirekte borger for at den enkelte har et økonomisk sikkerhetsnett i tilfelle sykdom, alderdom eller arbeidsløshet. Samtidig har staten en sentral rolle i å gjøre innbyggerne rustet til arbeidslivet gjennom blant annet utdanning. Det svenske sikkerhetsnettet har blitt vevd etter prinsipper om universalisme og såkalt standardtrygghet, som samtidig har sørget for sosial utjevning. Grupper med høy inntekt har «betalt» mer og «fått igjen» mindre fra fellesordningene. De mer sosialt utsatte gruppene i samfunnet har i snitt betalt mindre, men mottatt større ytelser. Disse universelle prinsippene den såkalte standardtryggheten har imidlertid vært under et visst press i perioden som forskerne har gransket. Ytelsene ved sykdom og arbeidsledighet har blitt gjort mer relative til opprinnelig inntekt, i motsetning til mer standardiserte grunnbeløp. Flere utenfor dekning Ifølge NordMod-rapporten har disse endringene, kombinert med lav vekst i lønnsnivå i enkelte sektorer, ledet til at langt færre har en fullgod beskyttelse mot inntektstap. Først og fremst er dette knyttet til a-kassen, men også sykeforsikring og arbeidsskadeforsikring er berørt, ifølge forskerne. Her er det særlig mange yngre, innvandrere og langtidsledige som har merket økt press i forsikringsordningene, og da kanskje heller blir henvist til sosialhjelp. At arbeidslinjen blir langt strengere bevoktet striktere disiplinering og kontroll fungerer dessuten «problematiskt ineffektiv», ifølge forskerne, og har ikke i noen avgjørende grad klart å senke ledigheten eller behovet for ytelser. Sosial konkurranse Tradisjonelt har offentlig sektor hatt ansvaret for å utføre velferdsmodellens oppgaver overfor innbyggerne. I løpet av nittitallet vokste imidlertid prinsippet om at man kunne velge mellom flere (private) tilbydere inn. Profittbaserte så vel som ideelle foretak har dermed fått langt flere oppgaver innen velferdssystemets sfære. Forskerne beskriver dette slik: «Framförallt skedde detta genom reformer under borgerliga regeringar, men ingen socialdemokratisk regering mellan 1994 och 2006 genomförde heller några förändringar i syfte att bromsa eller vända utvecklingen. Konsensus idag tycks råda kring att valfriheten är här för att stanna, medan starka diskussioner rasat kring dess form och reglering.» Modell i förändring, s Hvordan dette har påvirket kvaliteten på tjenesten er et åpent spørsmål. To tidligere utredninger som har forsøkt å gå inn på dette er enig om at reell kunnskap er bemerkelsesverdig begrenset på dette området. Men gevinstene ser i alle fall ikke levd opp til manges forventninger, oppsummerer den svenske forskerduoen. Innenfor og utenfor Utviklingen i Sverige skaper risiko for at nye politiske skillelinjer kan oppstå, ifølge rapporten. Dette blir blant annet formulert i skillet mellom såkalte «inre» og «outre» - innbyggere og arbeidstakere som dekkes av arbeidsmarkedets og velferdsmodellens sikkerhetsnett og de som av ulike årsaker faller utenfor. For eksempel går skillet mellom dem som beskyttes av et sterkt stillingsvern, og de som må pendler mellom usikre midlertidige jobber og arbeidsløshet og behov for ytelser. Politiske partier de borgerlige så vel som sosialdemokratene har i nyere tid falt for fristelsen med å henvende seg mer til, og beskytte, inrne, framfor «outrne», påpeker forskerne, og viser til at dette leder denne gruppen til mer radikale partier eller at de velger sofaen på valgdagen. Rapportforfatterne peker her på to mulige politiske satsninger som botemiddel: En politikk for full sysselsetting En velferdspolitikk som står steilt på prinsippene om universalisme og inntektsbortfallsprinsippet i sosialforsikringene. Bred støtte i folket Selv om man altså kan peke på sprekker i den svenske modellen, synes det imidlertid ikke å være noen overhengende fare for et stort skifte i befolkningens grunnleggende støtte til velferdsstaten En holdningsundersøkelse som ble utført i tilknytting til rapporten tyder nemlig på at: «... ett tämligen stabilt och i viss mån ökande stöd för en ambitiös skattefinansierad välfärdsstat. Sverige är således ännu inte sönderslitet av konfliktlinjer som sätter den klassiska vänster/ högerdimensionen ur spel.» 26 27

15 TILLITSVALGTSEKSJONEN FLT er åpent hele sommeren Forbundskontoret er fra 15. mai til 15. september åpent fra 8 til 15. Forbundet vil holde åpent hele sommerferien og være bemannet fra alle avdelinger av administrasjonen. Nøl derfor ikke med å ta kontakt med forbundet om du trenger hjelp i din ferie. God sommer fra alle oss i FLT! AOFs Toppskolering gratis kurs for FLT-medlemmer Påmeldingsfrister for kurs med oppstart høsten 2014: 15. juni: Arbeidsrettens rettskilder (starter 31. august) 8. august: Modul Arbeidsliv (starter 30. september) 15. august: Modul Samfunn (starter 6. oktober) 17. august: Stillingsvern (starter 13. oktober) 22. august: Arbeidsmiljøskolen trinn 1 (starter 19. oktober) 19. september: Modul Organisasjon (starter 17. november) 28. september: Kollektiv arbeidsrett (starter 24. november) Velkommen til Tillitsvalgtseksjonen Tillitsvalgtseksjonen er ment å motivere og å gi deg som tillitsvalgt informasjon i din hverdag. Vi setter pris på at du tipser oss om konkrete saker og informasjon du ønsker på ne. Tips oss på Mer informasjon og påmelding: LOs sommerpatrulje De fleste unge studenter og elever jobber som regel ekstra om sommeren. LO mener det er viktig at møtet med arbeidslivet blir en positiv opplevelse. Derfor jobber LO for å bedre unges rettigheter i arbeidslivet, spesielt gjennom LOs sommerpatrulje, som arrangeres hvert år. 600 unge tillitsvalgte over hele landet oppsøker ungdom på arbeidsplassene for å høre hvordan de har det og hva LO kan bidra med for at de får det enda bedre. Ønsker du som tillitsvalgt eller FLT studentmedlem å delta i sommerpatruljen så ta kontakt med ungdomssekretæren til distriktskontoret i ditt fylke. Det er de som står for organiseringen av sommerpatruljen. Anbefalt nett: lofavorferiereiser.no Gjennom LOfavørs nettr kan du få rabatt på feriereiser hos en rekke leverandører. Du får rabatt hos Ving, Star Tour, Apollo, Detur, Solia, Sembo, Escape Travel, Hurtigruten, Royal Caribbean, MSC Cruises, DFDS Seaways, Stena Line, Color Line, NOVASOL, Dansommer, Riva del Sole, Sun Hotels og Dalen parkering. Hos Rica Hotels, Nordic Choice Hotels og Hertz bilutleie bestiller du direkte. På nettne finner du også kupongkoder for bestilling med rabatt. I samarbeid med Expedia.no tilbyr VIA Tours rabatter på online reisebestillinger for medlemmer av LO. Medlemmer får 5% rabatt på hotellbestillinger hos Expedia.no ved minimum kjøp på kr 1.000,- eks. avgifter. Medlemmer får rabatt på bestillinger med fly og hotell når opphold er minst 3 netter. Rabatt kr 500 når bestillingens verdi er kr kr Rabatt kr når bestillingens verdi er kr og høyere. På LOfavørs nettr kan du også lese om reiseforsikringen og hva den dekker når du skal på ferie i sommer. Om du ønsker å bli dekket uten at det skal være krav om overnatting kan du oppgradere reiseforsikringen til toppforsikring. Hvis du derimot er elev/student og jobber ved n av studiene så lurer du kanskje på hva som er en riktig arbeidskontrakt, hvor mye lønn skal du skal ha og hvilke rettigheter du har? Dette kan du fra 15. juni til 15. august finne ut av ved å ringe LOs sommerpatruljetelefon på eller ved å sende SMS SP til LOs sommerpatrulje er selvfølgelig også på Facebook og Twitter. Medlemmer av redaksjonskomiteen (RK) til tillitsvalgtseksjonen Komiteen består av ansatte fra kommunikasjons- og utredningsavdelingen pluss en fra hver av de andre avdelingene i FLTs administrasjon. RK er bredt sammensatt for å fange opp det som rører seg ute i organisasjonen. Det er to møter før hver seksjon, og Kjetil Holm Klavenes er møteleder i RK. Kjetil Holm Klavenes kommunikasjonsrådgiver Tormund Hansen Skinnarmo kommunikasjonsrådgiver Mathias Ytterdahl kommunikasjonsrådgiver Frode Janborg utreder i kommunikasjons- og utredningsavdelingen Elisabeth M. Mogård rådgiver i organisasjonavdelingen Marius Træland jurist/rådgiver i arbeidslivavdelingen Tone P. Eriksen avdelingsleder medlemsservice Rebecca Heggbrenna Florholmen avdelingsleder økonomiavdelingen Har du hentet (e-)posten? Alle avdelinger har en e-postadresse, det er viktig at denne blir sjekket jevnlig. Det er denne adressen forbundet benytter til å sende ut informasjon (rundskriv) til avdelingene. Du kan når det passer for deg sjekke avdelingens e-post på mail.flt.no. Hvis du synes det er tungvint å ha flere e-postadresser ulike steder, så kan du selv sette det opp slik at avdelingens e-post blir videresendt til en adresse du benytter oftere. For eksempel din jobbadresse. Hvis du ikke kjenner til eller husker brukernavn og passord, så sender du en e-post til Hvorfor ble du medlem av FLT? For meg var det helt naturlig å gå over til FLT fra Fellesforbundet når jeg fikk tilbud om jobb som teknisk funksjonær i Aker. For meg var det viktig å beholde mine rettigheter som LO-medlem inn i en ny jobb. Hva var grunnen til at du ble tillitsvalgt? For meg er det nok flere årsaker, noe er arvelig belastet n min pappa også har vært tillitsvalgt i FLT eller NFATF som var navnet den gangen. Så er det vel slik at jeg alltid har vært engasjert og har problemer med å holde munn. Og så var det vel noen som mente at jeg kunne gjøre en god jobb som tillitsvalgt og jeg ble valgt inn i bedriftsgruppen ganske tidlig i min karriere som funksjonær på min arbeidsplass. En beslutning jeg aldri har angret på n. Har du lært noe som tillitsvalgt? Som tillitsvalgt kommer du opp i mange ulike saker og problemstillinger. Evnen til å lytte og se sakene fra flere r før man tar en beslutning har jeg måtte lære meg. Tror også at det å være tillitsvalgt i FLT har gitt meg en veldig god ballast når jeg har hatt lederjobber i egen bedrift. Hva er ditt beste rekrutteringstips? Aktive bedriftsgrupper på den enkelte arbeidsplass, aktive tillitsvalgte som er synlige og som «brenner for saken». Selvfølgelig er våre medlemsfordeler viktig å få fram, slik som LO favør, EVU og andre faglige rettigheter, men jeg har stor tro på aktive tillitsvalgte som er synlige på arbeidsplassen og i lokalsamfunnet. Hvilken politisk sak brenner du mest for og hvorfor? Jeg er særlig engasjert innenfor skole og helse. Skolen skal ta hensyn til alle synes jeg. Jeg er motstander av private skoler som bygger opp et «klasseskille», en A- og B- skole. Jeg er også for at vi skal styrke realfag i alle klassetrinn, slik at vi kan få opp interessen tidlig. Vi trenger folk med teknisk kompetanse også i fremtiden. Innen helse er jeg opptatt av å styrke og verne akuttberedskapen på de lokale sykehus, slik at alle kan få tilnærmet likt helsetilbud uavhengig av sykehusplassering. Dessuten mener jeg vi må gi helsepersonell en anstendig lønn i henhold til utdanning og kompetanse, slik at vi også i fremtiden kan sikre oss at ungdommen velger å jobbe innenfor helsevesenet. Hvordan mener du FLT kan bli mer synlig? Jeg er vel en av dem som er veldig glad for at Landsmøtet og Forbundsstyret har satt i gang et prosjekt med å styrke den «ytre» organisasjonen med ressurser. Jeg har stor tro på at dette vil gi oss effekt både for oss lokale Rett på tråden Edgar Damås 49 år, leder for avdeling 107 Sunnhordland, medlem av tariffrådet, medlem av landsrådet. Av Kjetil Holm Klavenes tillitsvalgte og at det vil gi en økning av medlemsmassen. Så blir det jo heller aldri feil dersom forbundsledelsen dukker opp i media og flagger våre synspunkt. Jeg er veldig positivt til at forbundsledelsen har tatt i bruk sosiale plattformer som facebook og blogg. Hva mener du er den viktigste tariffsaken ved årets forhandlinger og hvorfor? For meg er det å verne om normalarbeidsdagen og de faglige rettigheter vi faktisk har opparbeidet aller viktigst da vi ser at dette blir truet fra flere hold. Et tema som har dukket opp i den senere tid, også i Tariffrådet, er dette med tilgjengelighet for den enkelte arbeidstaker som har fått utdelt en smarttelefon eller nettbrett. Skal det være slik at vi til enhver tid skal svare på telefon og e-post når vi har slike hjelpemidler utdelt? Hva liker du å gjøre i fritiden? Med en familie på fem og hund, der alle er aktive, er det ikke problemer med å få tiden til å gå. Her går det i fotball og håndball, enten som supporter, dugnadsdeltaker, sjåfør eller arrangør. Det gir oss mye positiv energi og man får et flott nettverk i lokalsamfunnet. Skal jeg kople helt ut blir det en fjelltur med fruen og hunden fra vår plass i Rullestad innerst i Åkrafjorden. Her kan du få mange flotte turer sommer som vinter, og her er det fjord og høye fjell

16 F R A A R BE I DS L I V S AV DE L I NGE N Av Marius Træland Rådgiver/jurist Fortrinnsrett Ved ansettelser i det private står arbeidsgiver som utgangspunkt fritt til å ansette den de selv ønsker. Et unntak fra dette er der det finnes ansatte som har en fortrinnsrett til nye stillinger. Inngangsvilkåret er at arbeidstakeren er kvalifisert for stillingen. Arbeidstaker må ha de kvalifikasjoner som normalt kreves for stillingen som utlyses. Her er det de reelle kravene som er av betydning. Det er derfor ikke nødvendigvis kravene slik de fremgår av utlysningsteksten som er av betydning. sempelvis der en arbeidstaker godtar en sluttpakke ved en nedbemanningsprosess er dette vanligvis regnet som en oppsigelse fra arbeidstaker. Dette medfører derfor at arbeidstaker kan miste fortrinnsretten for nye stillinger. Der det er tariffavtale i virksomheten går Hovedavtalen lenger. Ansatte som er sagt opp på grunn av virksomhetens forhold har etter Hovedavtalen fortrinnsrett med mindre det er saklig grunn å fravike dette. Også arbeidstakere med kortere ansettelsestid enn 12 måneder har altså fortrinnsrett etter bestemmelsen. Midlertidig ansatte Midlertidig ansatte som på grunn av virksomhetens forhold ikke får fortsatt ansettelse har fortrinnsrett. Men dette gjelder ikke arbeidstakere i vikariat. Også her er det de reelle forholdene som er avgjørende. Det er ikke tilstrekkelig at bedriften kaller kontrakten for et vikariat. Dersom man kommer frem til at den midlertidige kontrakten reelt sett ikke er et vikariat, vil arbeidstakeren likevel ha fortrinnsrett. Der arbeidstakeren oppfyller de reelle kvalifikasjonskravene for nevnte stilling er utgangspunktet at bedriften plikter å tilby stillingen til den som har fortrinnsrett. Det at øvrige kandidater er bedre egnet er Deltidsansatte derfor ikke av betydning, så Ved nyansettelse i bedriften har deltidsansatte lenge arbeidstakeren oppfyller fortrinnsrett til å få utvidet sin stilling dersom de reelle kvalifikasjonskravene. deltidsansatte er kvalifisert for stillingen, og Arbeidstakere som er sagt opp pga. virksomhetens forhold dette ikke vil være til vesentlig ulempe for bedriften. Vurderingen om arbeidstaker er kvalifisert for stillingen er lik vurderingen som nevnt under hva er fortrinnsrett. Arbeidstaker må altså ha de kvalifikasjoner som normalt kreves for den aktuelle stillingen. Arbeidstakere som er sagt opp på grunn av virksomhetens forhold (nedbemanning) har fortrinnsrett i ett år fra oppsigelsen. Vilkåret er at arbeidstakeren har vært ansatt minimum 12 måneder de siste to årene. Fortrinnsretten gjelder ikke dersom arbeidstaker selv har sagt opp. Ek- Videre har den deltidsansatte ikke fortrinnsrett dersom dette vil medføre vesentlig ulempe for bedriften. Det skal mye til for at fortrinnsrett skal bortfalle på grunn av arbeidsgivers ulempe. Det er arbeidsgiver som må begrunne hvorfor deltidsansatte ikke har krav på den faste stillingen. Som Hvem har fortrinnsrett? 30 eksempel kan nevnes der arbeidsgiver ønsker å utlyse en 100 prosent stilling. Den midlertidig ansatte kan ikke da velge seg den stillingsbrøken arbeidstaker selv ønsker å utføre. Der arbeidsgiver har en saklig interesse av å ansette arbeidstakere i full stilling og den deltidsansatte ikke ønsker dette, vil arbeidstakeren kunne miste fortrinnsretten. Bortfall av fortrinnsrett Loven viser at arbeidstakere som får tilbud om annen passende stilling og ikke aksepterer stillingen innen 14 dager ikke lenger har fortrinnsrett. Men ikke ethvert tilbud fører til bortfall av fortrinnsretten. Tilbudet må gjelde annen passende stilling. forhold eller midlertidig ansettelse gjelder samme utvelgelseskriterier som ved oppsigelse. Utgangspunktet er da at de med lengst ansiennitet har prioritet. Unntak kan forekomme dersom forhold slik som kompetanse eller sosiale hensyn gjør det saklig å fravike hovedregelen om ansiennitet. Der flere deltidsansatte har fortrinnsrett er det i utgangspunktet opp til arbeidsgiver å vurdere hvem de vil ansette fast. Derimot må avgjørelsen om hvem som får fast ansettelse bygge på et forsvarlig grunnlag som ikke kan være vilkårlig eller basert på utenforliggende hensyn. Virkninger av brudd på fortrinnsrett Arbeidstaker kan ikke kreve at stillingen er lik den tidligere stillingen, med tanke på lønns og arbeidsvilkår. Men ikke ethvert tilbud vil føre til bortfall av fortrinnsretten. Om det er store avvik med tanke på arbeidsoppgaver eller arbeidsvilkår, vil arbeidstaker kunne avslå tilbudet, og enda ha fortrinnsretten i behold. Om arbeidsgiver bryter reglene om fortrinnsrett fastslår loven at den som hadde fortrinnsrett kan kreve fast ansettelse. Unntaket er der retten finner det urimelig. Det skal mye til for at arbeidstakeren skal miste sine rettigheter med begrunnelse i at dette finnes urimelig. Det at bedriften har ansatt en annen person i stillingen vil ikke i seg selv være tilstrekkelig for at en kan kreve fast ansettelse. Det er viktig at arbeidsgiver og arbeidstaker har en dialog om hvilke stillinger som vil være aktuelle. Dersom arbeidstaker ønsker bistand kan tillitsvalgte delta i dialogen. Videre kan den som har krav på fortrinnsrett kreve erstatning for at ens rettighet er forbigått. Både tapt arbeidsfortjeneste, og erstatning for ikke-økonomisk skade kan kreves dekket. Bortfall av fortrinnsrett gjelder ikke for deltidsansatte som kan kreve fortrinnsrett. Hvordan gå frem Prioritering av flere med fortrinnsrett Der flere arbeidstakere har fortrinnsrett er spørsmålet hvem som skal prioriteres. Loven prioriterer dem som har fortrinnsrett i følgende rekkefølge: arbeidstakere som er sagt opp på grunn av virksomhetens forhold, deltidsansatte og midlertidig ansatte. Der flere arbeidstakere har fortrinnsrett som følge av oppsigelse på grunn av virksomhetens Arbeidsgiver plikter å informere arbeidstakerne om ledige stillinger i virksomheten. I virksomheter med tariffavtale plikter arbeidsgiver videre å drøfte sysselsettingsspørsmål med tillitsvalgte. Tillitsvalgte har her en anledning, allerede før beslutningen tas, å fremme arbeidstakernes syn på ansettelsene. Tillitsvalgte kan derfor se til at reglene om fortrinnsrett blir fulgt. FAKTABOKS: Aml Fortrinnsrett til ny ansettelse (1) Arbeidstaker som er sagt opp på grunn av virksomhetens forhold har fortrinnsrett til ny ansettelse i samme virksomhet, med mindre det gjelder en stilling arbeidstakeren ikke er kvalifisert for. (2) Fortrinnsretten gjelder også arbeidstaker som er midlertidig ansatt og som på grunn av virksomhetens forhold ikke får fortsatt ansettelse. Dette gjelder likevel ikke arbeidstaker i vikariat. Fortrinnsretten gjelder dessuten for arbeidstaker som har akseptert tilbud om redusert stilling i stedet for oppsigelse. (3) Fortrinnsretten gjelder for arbeidstaker som har vært ansatt i virksomheten i til sammen minst 12 måneder i de to siste år. (4) Fortrinnsretten gjelder fra oppsigelsestidspunktet og i ett år fra oppsigelsesfristens utløp. (5) Fortrinnsretten faller bort dersom arbeidstaker ikke har akseptert et tilbud om ansettelse i en passende stilling senest 14 dager etter at tilbudet ble mottatt. (6) Er det flere fortrinnsberettigede til en stilling, plikter arbeidsgiver å følge de samme regler for utvelgelse som de som gjelder ved oppsigelser på grunn av driftsinnskrenkning eller rasjonaliseringstiltak. Aml Fortrinnsrett for deltidsansatte (1) Deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse i virksomheten. (2) Fortrinnsretten er betinget av at arbeidstaker er kvalifisert for stillingen og at utøvelse av fortrinnsretten ikke vil innebære vesentlige ulemper for virksomheten. 31

17 Mer enn halvparten av danske gutter får bryster Mange blir bekymret eller flaue. Kilde: En ny dansk undersøkelse tyder på at opp mot 60 prosent av alle gutter utvikler bryster i puberteten. For de aller fleste forsvinner brystene igjen. Forskere har for første ganger undersøkt utbredelsen av brystutvikling blant danske gutter. Den nye undersøkelsen tyder på at mer enn halvparten utvikler brystkjertler i løpet av puberteten. Frykter for gjentakelse av første verdenskrig Krigen skapte moderne fredspolitikk, men viste også hva uoversiktlige konflikter kan føre til. Sigrun Dancke Skaare, Rådgiver Han påpeker at de små guttebrystene som oftest er ufarlige, men for mange skaper de likevel bekymring og flauhet. Det er et helt normalt fenomen. Men det er ikke så mange som kjenner til det, og en del foreldre blir fryktelig redde, forteller Kristensen, som er overlege ved barneavdelingen ved Aarhus Universitetssykehus. Foto: Tor Berglie Det en frykt for at uoversiktlige konflikter i Asia kan lede mot en gjentagelse av første verdenskrig. Når vi i år markerer at det er hundre år n «The Great War», så finner historikerne ny aktualitet i det som skjedde i 1914 til Det er interesse for første verdenskrig blant folk i Asia. Det er slik at første verdenskrig kan sies å ha innvarslet en langsiktig svekkelse av Europas globale posisjon. Vestlig politisk kultur var både en inspirasjonskilde og kilde til kontrovers i Tsar-Russland og på Balkan for hundre år n. Det samme er tilfelle i de områdene i dag, for ikke å snakke om i den arabiske verden. De lange historiske linjene i Vestens globale hegemoni åpner med andre ord for et vell av viktige og spennende dagsaktuelle problemstillinger. Bakgrunnen for krigen finner vi dels i langsiktige, politiske og økonomiske utviklingstrekk, både innenfor og mellom ulike europeiske land. Tysklands samling og seier over Frankrike i den tysk-franske krigen og kraftig industriell vekst i tiårene som fulgte, er viktige stikkord. Østerrike-Ungarns og Det osmanske rikets svekkelse og fragmentering er andre momenter i det puslespillet som ledet til noe langt mer enn en lokal krig på Balkan. Krigen ble imidlertid utløst av den internasjonale krisen etter drapet på den østerriksk-ungarske tronarvingen Franz Ferdinand ved månedsskiftet juni-juli Artilleriilden, tanksene, giftgassen, flyene og ubåtene ble uttrykk for det moderne samfunns verste r og var derfor kjempeviktige. Men krigen utgjorde også en ny ramme for, og inspirerte til, fredspolitisk tenkning, sier Tønnesson. Fordi storkrigen krevde enorme ressurser, virket den også inn på utviklingen innen teknologi, handel og organisasjonstenkning i næringslivet. Indirekte og ofte uintenderte virkninger av politikk er spennende. Krigen ble utgangspunkt for opprettelsen av Folkeforbundet og forsøkene på å etablere et kollektivt sikkerhetssystem. Fant lite vesker og hatter i barnehager Foto: Tor Berglie Hvor er det blitt av alt kle-seg-ut-utstyret i dagens barnehager? spør forsker. Trenden med mye oppmerksomhet på fysisk lek har gått på bekostning av late-som-leken, tror hun. Kari Aamli, journalist Tre barn tar på seg ryggsekkene sine og forsvinner inn i et tomt skap. Men hva gjør de der? Jo, de leker at det er brann: «Dsss, dsss, dsss». Når skapdørene åpnes, står barna med skulderstroppene på sekken i hendene og slukker flammer. Høyskolelektor Kristin Danielsen Wolf ved Høgskolen i Oslo og Akershus har observert barns lek i tre ulike barnehager på Østlandet, og har sammenfattet funnene i den nye boken Små barns lek og samspill. Av de 13 avdelingsgruppene hun observerte, var det kun to som hadde direkte kle-seg-ut-utstyr, vesker, hatter, tepper og tekstiler tilgjengelig for barna. De fleste barnehagene har miljøer der barna kan boltre seg sosialt og kroppslig, som store madrasser, sklie og klatrestativ, sier Wolf. Hun tror en grunn til dette kan være at den kroppslige, sosiale leken til små barn har fått større oppmerksomhet. - Det er veldig bra, men jeg mener at lekemiljøets muligheter bør være frodige og varierte. Materiell som oppfordrer til sosial kroppslig lek, trenger ikke gå på bekostning av materiell som innbyr til å forestille seg og forvandles, sier hun. Forskeren oppdaget at det var mindre direkte utstyr og materiell som oppfordret og inviterte til late-somlek. Tekstiler, skjerf og tepper som er lett foranderlig, og kan brukes til rollelek, er det mindre av enn tidligere. Barna blir med andre ord ikke umiddelbart oppfordret til forvandling og late-som-leker. Småbarna leker rolleleker likevel, men det er ingen tydelig invitasjon og inspirasjon til frodig symbollek og rollelek, sier Wolf. Symbolleken og rolleleken er barnas arena hvor de uttrykker seg, sine tanker og meninger i et lekent symbolspråk. Vi kan forstå leken som et uttrykk for deres tolkinger av inntrykk og erfaringer. Denne leken kan være en arena der barn sammen deler erfaringer og både søker og skaper mening i en lekende dialog. Som for eksempel når lille Astrid klatrer opp på benken langs veggen, der det også ligger store figurer. «Nå er jeg på bro», roper hun uten å få respons fra de andre barna. Etter å ha gjentatt to ganger til «Nå er jeg på bro, - nå er jeg på bro» våkner de og ser på henne. Så synger hun «Iia, iia, ahaha, iia, iia, ahaha» (refrenget fra sangen Dyrene i Afrika ). Så går barna etter Astrid i rekke etter hverandre, rundt sengene på gulvet og klatrer opp på benken igjen, der de går over broen nok en gang mens de synger «iia, iia ahaha». Wolf forklarer hvilke muligheter denne typen lek gir de voksne i barnehagen: Synlige gjenstander eller materiell, kan gjøre at personalet lettere oppdager leken som utspiller seg, og dermed har større muligheter til å fremme, berike eller skjerme leken. «Ikke sitt på panseret!» Wolf påpeker også hvordan de voksne hele tiden beveger seg i lekeverdenen som barn har skapt, men som vi ofte ikke er klar over selv. Som da en voksen i barnehagen satte seg på armlenet på sofaen på avdelingen, hvorpå et barn kom løpende og ropte «Nei, du må ikke sitte på panseret!». Ikke visste den voksne at sofaen var blitt en bil. Blant leger er mannlig brystutvikling kjent under betegnelsen gynekomasti, og forekommer også blant voksne menn. Legene skiller mellom mannebryster som utelukkende består av fettvev og som typisk skyldes overvekt og tilfeller hvor det dannes brystkjertler. Normalt har ikke menn kjertelvev bak brystvortene, men gutter med gynekomasti begynner å danne dette. Noen av guttene opplever ømhet ved brystvortene, slik jenter beskriver det når de får bryster. Andre oppdager det fordi brystvorten begynner å stikke frem. Guttenes bryster størrelsesmessig kan være alt fra en liten ert til noe som ligner et begynnende jentebryst. Rent psykisk kan det være vanskelig for guttene at de plutselig begynner å ha brystutvikling. De vil kanskje ikke vise seg i bar overkropp på stranden, eller de er flaue over å skifte til gymtimene. I noen familier er man redde for at det er svulst i brystet. Derfor får vi en del av disse guttene henvist til sykehus. Video og laser fra romstasjonen Snart kan vi se utsikten mot jorda fra rommet, direkte i HD-video. Video skal overføres med laser. Arnfinn Christensen, Journalist Da Falcon-raketten til SpaceX lettet fra Cape Canaveral fredag, hadde lastekapselen Dragon med seg øyegodt utstyr i lasterommet. Går alt bra, skal publikum over hele verden snart kunne se jordkloden dreie sakte og majestetisk fra over 400 kilometers høyde. Sammen med video fra rommet, skal nettne til NASA vise et verdenskart med posisjonen til romstasjonen. Fire HD-kameraer skal vise samme område på jorda, først sett i retning forover når området nærmer seg, så rett nedover når området passerer under, så fra to vinkler bakover når det fjerner seg. Planen er å finne ut hvor godt vanlige videokameraer tåler opphold i rommet. De fire kameraene er nemlig hyllevare i det øvre prisskiktet fra elektrobutikkene, produsert av Hitachi, Toshiba, Sony og Panasonic. Kameraene er plassert på utn av den europeiske modulen Columbus. inne i beholdere med rent nitrogen, med et trykk som ved havets overflate. Den store påkjenningen vil komme fra partikkelstråling. Elefanter kan høre forskjell på folk Ville elefanter kan avgjøre kjønn, alder og etnisitet på et menneske, bare basert på stemmen. Jeppe Wojcik, journalist, videnskab.dk Elefantenes store ører ser ut til å gi dem spesielle evner. I hvert fall har det nå kommet frem at elefanter, bare ved å høre menneskestemmer, kan avgjøre kjønn, alder og etnisitet på vedkommende. På savannen i Amboseli National Park, Kenya, lunter elefantfamilier av arten Loxodonta africana rundt. Noen ganger havner de i konflikt med Maasai-folket, som driver kvegbruk, mens de lever mer i fordragelighet med Kamba-folket, som driver landbruk. Ved å spille opptak av forskjellige stemmer fra de to stammene kunne forskere fra University of Sussex se elefantenes reaksjoner på menneskelydene. Selv om stemmene sa nøyaktig samme setning, reagerte elefantene kraftigst på de mannlige Maasai-stemmene. Reaksjonen var mindre når kvinner og gutter uttalte ordene. Atlas for aktive gener Forskere har laget en oversikt over genaktivitet i alle kroppens celletyper. Arild S. Foss, Frilanser for forskning.no Vi har over 400 ulike celletyper i kroppen, som utvikler seg avhengig av hvilke gener som er i funksjon. Denne fantastiske variasjonen i celletyper gjør at vi kan se, tenke, høre, bevege oss og motstå infeksjoner men alt dette er kodet inn i det samme genomet. Et nyutviklet genatlas avdekker hvilke gener som går igjen i kroppens ulike celletyper. Det er undersøkt hvilke gener som anvendes i omtrent alle celletyper i menneskekroppen, og de regioner som bestemmer hvor genene skal leses fra. Foto: Tor Berglie I videoen kan du høre studiens hovedforfatter, Karen Mc- Comb, forklare hvordan elefantene reagerer på opptakene. Tidligere forsøk har vist at elefanter viser samme fryktreaksjon når de lukter på klær som har blitt båret av Maasai-folk. Elefantenes evne til å skille mellom forskjellige menneskestemmer og lukter er interessant, fordi den utelukkende knytter seg til mennesker. Forskerne fra University of Sussex mener at menneskets historisk sett truende atferd overfor dyr øker sannsynligheten for at flere andre dyr har lignende evner. Det enorme prosjektet har omfattet mer enn 250 forskere innen cellebiologi og bioinformatikk, fordelt på 114 forskningsinstitusjoner i 20 land. - Forskjellene mellom alle cellene kommer av hvilke deler av genomet de bruker for eksempel, hjerneceller bruker andre gener enn leverceller, og fungerer derfor svært forskjellig. Å vite hvilke celler genene blir brukt i er avgjørende for å forstå hvordan kroppen fungerer

18 Spørsmål sendes på e-post til eller skriv til: Sparebank 1 Gruppen, v/magne Gundersen Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo. Alle skader skal meldes til Ringer du fra utlandet er skadetelefonen Alle tyveri- eller brann skader skal også meldes politiet. Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise Kontakt SOS International: (faks ) Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Veihjelp via bilforsikringen: (direkte til Falck) Stort hus Gjelder Kollektiv hjemforsikring/innboforsikring uansett boligstørrelse? Og gjelder den på ny og gammel bolig under flytting? Tine A. Ja, din kollektive hjemforsikring gjelder uansett boligstørrelse. Den gjelder til enhver tid på det stedet du som medlem er folkeregistrert. I forbindelse med flytting gjelder din kollektive hjemforsikring (i en overgangsperiode på inntil 3 år) både på det stedet du flytter fra og det stedet du flytter til. Magne Gundersen Farlig reise Vil jeg være dekket under punkt E2 i LOfavørs reiseforsikring for reiser til land som UD fraråder å reise til? Sara B Når Utenriksdepartementet (UD) kommer med et såkalt reiseråd, så vil du ikke være dekket av reiseforsikringen om du likevel reiser til landet eller regionen. Punkt E2 i vilkårene gjelder blant annet erstatning ved avbestilling på grunn av reiseråd fra UD. Vanligvis vil billettutsteder, som charterselskap, flyselskap, hotell osv. refundere dine utlegg. Ved reiseråd som kommer på kort varsel, mindre enn tre døgn for avreise, vil du kunne få dekket dine utlegg i forbindelse med kansellering. Magne Gundersen Må jeg ha bilde? Foto: Tor Berglie Jeg er helt nytt medlem og har et spørsmål om forsikring av innbo. Må jeg ha bilder av ting, som malerier og sølvtøy for å kunne få igjen på forsikringen ved tyveri? Knut G Nei, det er ingen krav om bilder eller takst på gjenstander og samlinger med verdi opptil Jeg anbefaler likevel å ta bilder av ditt innbo i tilfelle brann, tyveri eller lignende. Da blir det mye lettere å huske alle eiendelene. Ta gjerne for deg rom for rom og dokumenter med bilder det du eier. Et godt tips er å lagre bildene flere steder og andre steder enn hjemme. Da har du bildene selv om hjemmet ditt skulle bli utsatt for brann eller tyveri. Magne Gundersen Kjøpe sammen Vi er to kjærester som har tenkt å flytte sammen. Vi eier hver vår leilighet, men vurderer å selge disse og kjøpe noe sammen. Har du noen gode tips? Judith og Kjell Gunnar Jeg har tre gode tips: 1. Dere bør eie halvparten hver av den nye boligen. Da blir det lett å dele boutgiftene, og tap eller gevinst om dere en gang skal selge. 2. Skriv samboeravtale. Det er alltid lurt å bli enige om det økonomiske og få det skrevet ned mens dere er kjærester. Uten at ting er nedskrevet er det vanskeligere å bli enige, om forholdet en gang skulle rakne. 3. Benytt deg av LOfavør-medlemsfordelen når dere skal selge. Hos EiendomsMegler 1 får du nå kr i medlemsfordel ved salg av bolig. Bare husk å vise ditt medlemskort før avtale om salgsoppdrag blir inngått. Magne Gundersen Noen ganger er det tryggest å betale med kredittkort Det er anbefalt å benytte kredittkort når du er på reise. Under ser du noen eksempler på hvorfor. Da vil ingen ha tilgang til brukskontoen din, og du unngår å bli frastjålet store kontantbeløp eller å få reisekontoen tømt. Ved bestilling av reiser, leiebil og hotell reserveres ofte et beløp som garanti for betalingen. Ved å benytte kredittkort unngår du at penger blir bundet opp på brukskontoen. Effektiv rente er 21,49 % (basert på et eksempel på kr nedbetalt over 12 måneder. Samlet kredittbeløp er på kr ,51). Søk om LOfavør MasterCard på lofavør.no eller i LOfavørs nye medlemsapp. Appen fi nner du i App Store og Google Play. 34 På Kortvett.no kan du få fl ere råd om hvordan du kan bruke kredittkortet ditt på en trygg og god måte. 35

19 50 år med piggtrådmusikk The Rolling Stones er en engelsk rockegruppe dannet i 1962 av Mick Jagger, Keith Richards og Brian Jones. Andre medlemmer fra starten var Charlie Watts og Bill Wyman. Jones sluttet i 1969 og ble erstattet av Mick Taylor. Jones døde kort tid etter at han forsvant ut av gruppa. Mick Taylor forlot Rolling Stones i 1974 og ble erstattet av Ron Wood. Bill Wyman forsvant ut i Darryl Jones har spilt (bass) fast med gruppa etter Wyman, men ar aldri blitt tatt opp som medlem. Gruppens manager, Andrew Loog Oldham forsto tidlig at det var smartere å lage en motpol enn en kopi, og var ansvarlig for deres image som et rufsete svar på The Beatles. Det har gruppa klart med glans. 24. juni 1965 spilte The Rolling Stones på Sjølyst i Oslo. Og undertegnede var til stede på begge konsertene. Beste billett den gang kostet 30 kroner. Da Rolling Stones kom til Oslo i 1965 ble de beskrevet på følgende måte i Aftenposten: Heltene lot til å ha ligget i tøyet i tre uker. De lot ikke til å ha hatt noe særlig intimt forhold til vann og såpe, men alle var pussig nok glattbarbert. For skjeggstubber går jo ikke særlig godt til jentehår! Og ugredd hår så langt at det hang som en hesje over snippen. Tidenes pop-guder var uflidde, shabby, sjaskete, med bukser som aldri hadde sett press. Deres første album, kom ut i juni 1964, det er nøyaktig 50 år n. Albumet ble en umiddelbar suksess i Storbritannia, og ble et av de mest solgte albumene i Førsteplassen på hitlistene beholdt det i hele 12 uker. Selv kaller de seg «The Greatest Rock and Roll Band in the World», og det er få som motsier dem. 26. mai spilte de igjen i Oslo, denne gang på Telenor Arena.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Handlingsplan for rekruttering

Handlingsplan for rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk Handlingsplan for rekruttering sammen er JEG sterkere! 2 Rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) har som formål å organisere arbeidstakere og fremme deres lønn-

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no

Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no Vi skal alle dø en gang...... Men i tiden fram til det uunngåelige er det DU som bestemmer hvordan livet ditt skal være! Om du har vært

Detaljer

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder bruk stemmeretten! KJÆRE VELGER 14. september er det kommune- og fylkestingsvalg og du har muligheten til å påvirke resultatet. Mange mener at et lokalvalg ikke er like viktig som et stortingsvalg. Det

Detaljer

vern under OMSTILLING Det lønner seg...

vern under OMSTILLING Det lønner seg... vern under OMSTILLING Det lønner seg... IKKE GODT NOK NÅ LENGER...? Det du gjorde i går, er ikke nødvendigvis godt nok i morgen. Og samme hvor mye erfaring og kunnskap du har, kan bedriften likevel bestemme

Detaljer

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976)

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976) «Det er mange av disse små byråene som går omkring med kontoret i lomma. ( ) når disse små byråene kommer med tilbud som ligger langt under gjennomsnittet blir det vanskelige konkurranseforhold. Dette

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

DIN STEMME TELLER! Velg side 10. september

DIN STEMME TELLER! Velg side 10. september DIN STEMME TELLER! Velg side 10. september Velferd eller marked? I Trondheim har en rødgrønn allianse med AP-ordfører og HKmedlem Rita Ottervik i spissen sikret full barnehagedekning. I kommuner som Oslo

Detaljer

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Line Eldring, i samarbeid med Jon Erik Dølvik Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21. mai 2015 Nordisk modell i fare?

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo. Fafo Østforum seminar 31.10.11

Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo. Fafo Østforum seminar 31.10.11 Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo Fafo Østforum seminar 31.10.11 1 700 600 Bedriftene og arbeidstakerne 599 582 500 Partsforhold og organisering 400 Kunder, krav og anbud 300

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM SARPSBORG Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

Innst. X S (2014 2015)

Innst. X S (2014 2015) Innst. X S (2014 2015) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag frå stortingsrepresentantane Fredric Holen Bjørdal, Dag Terje Andersen, Anette Trettebergstuen, Lise Christoffersen

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM FREDRIKSTAD Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne?

Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne? Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne? Difi 29.11.12 Eivind Falkum www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2011 Forfatter/Author

Detaljer

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Oslofjordkonferansen august 2008 Hvorfor solidaransvar Etter at tariffavtalen ble allmenngjort er det slutt på at det er lovlig å lønne østeuropeiske bygningsarbeidere

Detaljer

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Hvordan bli IA-virksomhet? Hvis din virksomhet ikke har IA-samarbeidsavtale, bør du ta opp dette med arbeidsgiveren din. Du som tillitsvalgt kan

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet NAV Arbeidslivssenter Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet Din samarbeidspartner for et inkluderende arbeidsliv NAV Arbeidslivssenter finnes i alle fylker og er

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen. Kristine Nergaard, Fafo 28. august 2013

Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen. Kristine Nergaard, Fafo 28. august 2013 Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen 28. august 2013 Bakgrunn Samarbeidsprosjekt HK og Virke Finansiert av Fellestiltakene LO VIRKE Utgangspunktet Bidra til bakgrunnskunnskap om ufrivillig

Detaljer

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet HANDLINGSPLAN FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet INNHOLD Innledning... 3 Hovedmålsetning... 4 Satsingsområder... 4 Organisatorisk... 4 Politisk... 4 Faglig... 4 Målsetning for den organisatoriske

Detaljer

Til deg som er vår kollega Derfor kan det bli streik

Til deg som er vår kollega Derfor kan det bli streik Til deg som er vår kollega Derfor kan det bli streik - trygghet i arbeidslivet Uorganisert? De HK- organiserte arbeidstakerne ved denne bedriften streiker for bedre lønns- og arbeidsvilkår Vårt mål er

Detaljer

II TEKST MED OPPGAVER

II TEKST MED OPPGAVER II TEKST MED OPPGAVER NORSKE KVINNER FIKK STEMMERETT I 1913 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk rett til å stemme på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R 2 www.handelogkontor.no RØD VALGALLIANSE n n n Nei til midlertidige ansettelser! HK går i mot at det skal bli generell adgang

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Noe av det flotteste med IA-avtalen er at den inkluderer alle i arbeidet med å nå målene. Fra topp til bunn. Erfaringene viser at der partene på

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Utviklingen i NAV Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Satsningsområder for regjeringen Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet Flere

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon p rofesjonsorganisasjon Summing Hva forbinder du med fagforeningsbevissthet? Utdanningsforbundet profesjonell Utdanningsforbundet er Norges tredje største

Detaljer

I gang med igang. Jeg har blitt motivert til å. med arbeidsgivere og søke jobber

I gang med igang. Jeg har blitt motivert til å. med arbeidsgivere og søke jobber På den mørkeste tiden i nord, ser Joakim Lauritsen (18) endelig lyst på fremtiden. TEKST: LINE SCHEISTRØEN line.scheistroen@lomedia.no FOTO: LARS ÅKE ANDERSEN EndElig i jobb: joakim lauritsen (18) hadde

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2006 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

Stiftelseserklæring.

Stiftelseserklæring. 1 Stiftelseserklæring. I dag, 28.februar 2008, ble Fagforbundet Trondheim stiftet. Fire fagforeninger går sammen til en. De fire er Trondhjem kommunale tjenestemenns Forening, som ble stiftet i 1918, Trondhjem

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Ingeniører stadig mer ettertraktet

Ingeniører stadig mer ettertraktet Adressen til denne artikkelen er: http://forbruker.no/jobbogstudier/jobb/article1623459.ece Annonse Ingeniører stadig mer ettertraktet Mens Sheraz Akhtar har gått arbeidsledig, har suget etter ingeniører

Detaljer

Undersøkelse blant utmeldte medlemmer. Fellesforbundet, mai 2015

Undersøkelse blant utmeldte medlemmer. Fellesforbundet, mai 2015 Undersøkelse blant utmeldte medlemmer Fellesforbundet, mai 05 Prosjektinformasjon På oppdrag fra Fellesforbundet har Ipsos MMI gjennomført denne undersøkelsen blant tidligere medlemmer som er utmeldt eller

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM MOSS OG OMEGN Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra

Detaljer

KAMPEN FOR ARBEIDSMILJØLOVEN

KAMPEN FOR ARBEIDSMILJØLOVEN 1 1.mai 2015 APPELL Kamerater. Venner! Gratulerer med dagen! Det er flott å stå her i dag på arbeiderbevegelsens store dag. Å vite at over hele Norge over hele verden feires arbeidernes internasjonale

Detaljer

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Emerio Norge AS «Vi i Emerio mener at bemanning og rekruttering er mye mer enn å gjennomgå søknader og lese CV er.» En imponerende CV er ikke alt Svært

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Informasjonsstrategi

Informasjonsstrategi Norsk Jernbaneforbunds 61. ordinære landsmøte NJF skal motarbeide all diskriminering 18. 21. november 2012 NJF skal sikre sine medlemmer faglige og sosiale rettigheter NJF tar politisk ansvar Tett på i

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Hvordan møter fagbevegelsen stormen? 1 Forsvant feminismen i LO med Gerd Liv Valla? 2 FO-KONGRESSEN: Ifølge prinsipprogrammet er FO en feministisk organisasjon. Hvor

Detaljer

- 16- CAS 03.05.2012. Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011.

- 16- CAS 03.05.2012. Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011. Vår ref.: Dato: - 16- CAS 03.05.2012 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011. A var ansatt i E og ble innleid for

Detaljer

Har du rettigheter som elev

Har du rettigheter som elev Rettferdighet 2 Må du godta alt? Dine rettigheter Du har mange rettigheter er du egentlig klar over dem? Ta vare på denne brosjyren, og merk deg hvor du kan ta kontakt dersom du lurer på noe. Du kan tjene

Detaljer

Likestillingens balansekunster

Likestillingens balansekunster Likestillingens balansekunster RIKETS TILSTAND Oktober 2010 Marit Alsaker Stemland KUN senter for kunnskap og likestilling LIKESTILLING? Alle får samme muligheter, rettigheter og plikter med mannen som

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS En ansettelsesprosess starter gjerne med et behov; virksomheten trenger ny kompetanse, oppdragsmengden øker, man må erstatte en som skal slutte/går

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Info nr.: 1/2016 5. februar 2016. JANUAR 2016 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag. Dette har skjedd den siste tida!

Info nr.: 1/2016 5. februar 2016. JANUAR 2016 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag. Dette har skjedd den siste tida! Fagforeningsnytt Info nr.: 1/2016 5. februar 2016 JANUAR 2016 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag. Dette har skjedd den siste tida! Montører Permittert Arb.ledig Lærlinger Elever Pensjonister

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12 15.03.2013. 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner.

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12 15.03.2013. 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner. Vår ref.: Dato: 12 15.03.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner. A skulle snakke med en veileder om sin arbeidssituasjon, og hun ønsket veiledning

Detaljer

Tromsø Bygningsarbeiderforening søker arbeidere i byggfagene, glassfaget og byggeindustrien i Tromsø og Nord-Troms!

Tromsø Bygningsarbeiderforening søker arbeidere i byggfagene, glassfaget og byggeindustrien i Tromsø og Nord-Troms! Tromsø Bygningsarbeiderforening søker arbeidere i byggfagene, glassfaget og byggeindustrien i Tromsø og Nord-Troms! Vi trenger DEG som medlem! Annonsen utløper: ALDRI!!!!!!! -Hvordan er vår organisasjon

Detaljer

til minne om Magnus Midtbø

til minne om Magnus Midtbø til minne om Magnus Midtbø For å forstå fremtiden må man lære av fortiden. Magnus Midtbø Fagbevegelsen har gjennom hele sin historie lagt stor vekt på at kunnskap og kompetanse fra arbeidserfaring, opplæring

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo E-post: postmottak@asd.dep.no Endringer i arbeidsmiljøloven Norges Kommunistiske Parti (NKP) i Østfold

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Jeg skal prøve å snakke

Jeg skal prøve å snakke Jeg skal prøve å snakke Litt om arbeidsmarkedet, utviklingstrekk og mulige konsekvenser. Litt om Fellesforbundet, myndigheter og rammeforhold. Litt om lærlinger. Jeg håper vi kan ha dialog de neste 30

Detaljer

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven Vår referanse: Deres referanse: Dato: 2013-0404 14/2614 24.09.2014 Arbeids- og sosialdepartementet postmottak@asd.dep.no p.b 9029 Grønland 0133 Oslo Tlf 21 01 36 00 Faks 21 01 38 00 post@parat.com Høring

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer