Kvalitetssikring av utdanning. Internasjonale fellesgrader og moduler. Etelka Tamminen Dahl Universitetet i Bergen
|
|
- Didrik Olsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kvalitetssikring av utdanning Internasjonale fellesgrader og moduler Etelka Tamminen Dahl Universitetet i Bergen
2 Hvorfor fellesgrader? Hva er hensikten? Fremme av europeiske dimensjoner i høyere utdanning er et av satsingsområdene som er definert i Bologna-erklæringen fra 1999
3 Hensikten med utviklingen av fellesgrader er å: Stimulere til flernasjonalt samarbeid om undervisning på høyt nivå Stimulere til gjennomsiktighet mellom utdanningssystemene KVALITET! Samle spisskompetanse på felter som blir for svake nasjonalt Utvikle tverrfaglige tilbud som svar på nye behov Øke høyt utdannete kandidaters muligheter på arbeidsmarkedet i hele Europa Øke attraktiviteten til studietilbud for studenter fra land utenfor Europa.
4 Internasjonalt samarbeid for 35 år siden Studenter fra Finland hadde studieopphold over en måned ved Universitetet i Trondheim, Århus Universitet. Háskóli Íslands eller Umeå universitet Studiemodulene var Norsk språk og litteratur Dansk sprog og litteratur Islandsk språk og litteratur Seminaroppgave for hovedfag
5
6
7 Den nye universitets- og høgskoleloven 3-2.Grader, yrkesutdanninger og titler (1) Kongen bestemmer hvilke grader og yrkesutdanninger en institusjon kan gi, den tid det enkelte studium skal kunne gjennomføres på, og hvilken tittel graden eller yrkesutdanningen gir rett til. Departementet kan gi forskrift om et nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner og mål for grader og yrkesutdanninger og om institusjonenes adgang til å gi grader og yrkesutdanninger i samarbeid med andre institusjoner. Departementet kan gi forskrift om krav til høyere grad og om omfang av selvstendig arbeid i høyere grad.
8 Universitets- og høgskoleloven 3-11.Vitnemål (1) Institusjonen utferdiger vitnemål for fullført utdanning. Samtidig skal det utferdiges Diploma Supplement. NOKUT kan gi retningslinjer for innholdet i Diploma Supplement. (4) Det skal fremgå av vitnemålet dersom utdanningen er gitt i samarbeid med andre institusjoner, jf. 3-2 første ledd.
9 Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler. Fastsatt av UFD Kapittel 4. Fellesgrader
10 4-1.Institusjonenes adgang til å gi grader og yrkesutdanninger i samarbeid med andre institusjoner (1) Universiteter og høyskoler kan gi grader og yrkesutdanninger i samarbeid med andre norske eller utenlandske institusjoner (fellesgrader). (2) For studier som skal inngå i grunnlaget for fellesgrad og som den enkelte institusjon ikke selv har myndighet til å etablere, gjelder akkrediteringsbestemmelsene etter denne forskrift 3-1 så langt de passer. NOKUT kan i slike tilfeller akkreditere også deler av et studium.
11 4-2.Krav til fellesgrader - institusjonenes ansvar (1) Universiteter og høyskoler som gir fellesgrader skal inngå avtale med samarbeidende institusjoner, som regulerer ansvarsforholdet mellom partene, herunder gradstildeling og vitnemålsutforming. (2) Institusjonen skal påse at samarbeidsinstitusjonene er akkreditert eller offentlig godkjent for å kunne gi høyere utdanning i henhold til gjeldende systemer i det aktuelle land, og at de aktuelle studiene er akkreditert som høyere utdanning på fellesgradens nivå
12 4-2.Krav til fellesgrader - institusjonenes ansvar (forts.) (3) Studenter som tas opp på studier som skal inngå i grunnlaget for fellesgrad mellom norske og utenlandske institusjoner, skal sikres studieopphold av et visst omfang ved de samarbeidende institusjoner. (4) Dersom samarbeid om fellesgrad opphører, skal institusjonen inngå avtale med en annen institusjon som kan ta det faglige ansvaret for at studentene skal kunne gjennomføre studiet og avlegge eksamen, eller iverksette andre tiltak som gjør det mulig for studentene å fullføre studiet. Slike tiltak skal godkjennes av NOKUT i tilfeller der NOKUT har akkreditert de aktuelle studiene ved institusjonen, jf. 4-1 annet ledd. (5) Universiteter og høyskoler skal rapportere til NOKUT om hvilke fellesgrader institusjonen gir.
13 4-3.Utfyllende bestemmelser NOKUT kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om fellesgrader
14 Departementalt pålegg til NOKUT NOKUT fastsetter I forskrift de standarder og kriterier som skal legges til grunn for akkreditering av studietilbud, herunder forholdet mellom desentralisert virksomhet og virksomheten forøvrig, og stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid. NOKUT skal påse at standardene er i tråd med internasjonale standarder som Norge er forpliktet til å følge. Kapittel Akkreditering av studietilbud
15 Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud og kriterier for akkreditering av institusjoner I norsk høyere utdanning - høringsutkast 2-6 Bestemmelser for akkreditering av studietilbud som inngår i en fellesgrad 1. De vilkår som er gitt i departementets forskrift 4 om fellesgrader må være oppfylt. 2. Den delen av fellesgrad, som den norske institusjonen søker om akkreditering for, må være på minst 30 studiepoeng. 3. Det må tydelig fremkomme hvilke deler av studietilbudet de samarbeidende institusjoner har ansvar for. 4. Studenter som tas opp til en fellesgrad, skal være sikret studieopphold på minst 30 studiepoeng ved en samarbeidende institusjon.
16 Bestemmelser for akkreditering av studietilbud som inngår I en fellesgrad (forts.) 5. Det må foreligge rutiner for utvikling og kvalitetssikring av studietilbudet som helhet. 6. Den delen som tilbys av den norske institusjonen, må tilfredsstille standardene og kriteriene for gradsnivået. 7. Alle delene skal utgjøre en helhet, spesielt i forhold til nivået og mål for studietilbudet
17 Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning høringsutkast fra NOKUT 2 Standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud 2-1 Standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud på lavere grads nivå 2-2 Standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud på høyere grads nivå 2-3 Standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud på doktorgradsnivå
18 Standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud (forts.) Det må foreligger en plan for studietilbudet Institusjonen skal ha et stabilt fagmiljø knyttet til studietilbudet Infrastrukturen må være tilpasset organisering og undervisning og relateres til målene for studietilbudet Studietilbudet skal være på høyt internasjonalt nivå Institusjonene skal ha ordninger for internasjonalisering Institusjonen skal redegjøre for hvordan studietilbudet kvalitetssikres i institusjonens system for kvalitetssikring Studieprogrammer som fører til mastergrad må oppfylle departementets krav til mastergrad.
19 NOKUT-forskriften (forts.) For doktorgradsstudiet: Den faglige virksomheten ved institusjonen må støtte opp om doktorgradsstudiet Institusjonen må vise til aktiv deltakelse i nasjonalt og internasjonalt samarbeid og i nettverk som er relevante for doktorgradsstudiet.
20 Det må foreligge en plan for studietilbudet Studietilbudet må ha et dekkende navn. (BM) Opptakskrav til studietilbudet må framgå av planen. (B) Opptakskravene må være i samsvar med studietilbudets mål, innhold og nivå. (M) Av planen må det framgå hva som er studietilbudets fagområde og kjerneområde. (M) Studietilbudets mål må være klart formulert. Av målene må det framgå hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger studentene skal ha ved sluttført studium, samt hva slags kompetanse studietilbudet gir i forhold til videre studier og /eller yrkesutøvelse. (BM)
21 Det må foreligge en plan for studietilbudet (forts.) Planen skal vise oppbygning av studietilbudet med obligatoriske og valgfrie deler, bredde og fordypning. (BM) Pensum og undervisning må være egnet til å sikre kandidatenes kompetanse i relasjon til målene for studietilbudet. (BM) Pensum skal inkludere nyere internasjonalt lærestoff der det er relevant. (BM) Det må være faglig sammenheng og tydelig progresjon i studiet (M)
22 Det må foreligge en plan for studietilbudet (forts.) Studietilbudet skal gi studentene innføring i forskningsog utviklingsarbeid og kunnskap om forbedringsarbeid. (B) Studiet må gi kunnskap om vitenskapsteori og erfaring med bruk av vitenskapelig metode samt metode for gjennomføring av utviklings- og forbedringstiltak. (M)
23 Det må foreligge en plan for studietilbudet (forts.) Eksamens- og eksamensordningene må være tilpasset den undervisning og veiledning som blir gitt og må være egnet for å nå målene for studietilbudet. (BM) Opplegg for og gjennomføring av praksis må være relatert til målene for studietilbud, den øvrige undervisningen og kompetansen kandidatene skal ha ved gjennomført studium. (BM)
24 European Association for Quality Assurance in Higher Education (ENQA), i samarbeid EUA, EURASHE og ESIB Standards and Guidelines for Quality Assurance in the European Higher Education Area Oppgave fra ministermøtet i september 2003 å utarbeide an agreed set of standards, procedures and guidelines on quality assurance Bergensmøtet, mai 2005: Vi vedtar de standarder og retningslinjer for kvalitetssikring i EHEA som ENQA har foreslått. (Det finnes flere akkrediteringsinstanser i Europa, bl.a. ECA, European consortium for accreditation)
25 ENQA Part 1: European standards and guidelines for internal quality assurance within higher education institutions 1.1 Policy and procedures for quality assurance 1.2 Approval, monitoring and periodic review of programmes and awards Standard: Institutions should have formal mechanisms for the approval, periodic review and monitoring of their programmes and awards
26 1.3 Assessment of students ENQA (forts.) 1.4 Quality assurance of teaching staff 1.5 Learning resources and student support 1.6 Information systems 1.7 Public information Standard: Institutions should regularly publish up to date, impartial and objective information, both quantitative and qualitative, about the programmes and awards they are offering: Guidelines: In fulfilment of their public role, higher education institutions have a responsibility to provide information about programmes they are offering, the intended learning outcomes of these, the qualifications they award, the teaching, learning and assessment procedures used, and the learning opportunities available to their students. ( )
27 Intended learning outcomes Guidelines: The quality assurance of programmes and awards are expected to include: * development and publication of explicit intended learning outcomes Kvalitetssikring av programmene og gradene forventes å omfatte: * utvikling og publisering av ønsket læringsutbytte"
28 Internasjonal godkjenning av fellesgrader Lisboa-konvensjonen Tillegg The committee of the Convention on the Recognition of Qualifications concerning Higher Education in the European Region: Recommendation on the recognition of joint degrees vedtatt 9. juni 2004
29 Definisjon av en joint degree A joint degree should be understood as referring to a higher education qualification issued jointly by at least two or more higher education institutions on the basis of a joint study programme.
30 A joint degree may be issued as a. A joint diploma in addition to one or more national diplomas, b. A joint diploma issued by the institutions offering the study programme in question without accompanied by any national diploma c. One or more national diplomas issued officially as the only attestation of the joint qualification in question.
31 Overordnet rammeverk for kvalifikasjoner i det europeiske området for høyere utdanning Vedtatt av utdanningsministrene i Bergen - tre gradsnivåer (inkludert, i nasjonal sammenheng, muligheten for kvalifikasjoner mellom gradsnivåene), - allmenne deskriptorer for hvert gradsnivå basert på læringsutbytte og kompetanse, og et definert omfang av studiepoeng for første og andre nivå. - Ministrene forpliktet seg til å utarbeide nasjonale rammeverk for kvalifikasjoner som er forenlige med det overordnede rammeverket innen 2010, og til å ha begynt arbeidet innen 2007.
32 Allmenne deskriptorer Grader som viser fullført høyere utdanning på andre nivå, tildeles kandidater som: har vist kunnskap om og innsikt i et fagfelt som bygger på og går utover første gradsnivå og som gir en kompetanse som legger grunnlag for originalitet og idéutvikling, ved at kandidaten har gjennomført en selvstendig oppgave med et forskningsrelatert innhold; kan i nye og ukjente sammenhenger bruke sine kunnskaper, sin innsikt og sine evner til problemløsning på omfattende og/eller flerfaglige problemstillinger knyttet til fagfeltet; har evne til å integrere kunnskap, håndtere sammensatte problemstillinger og foreta vurderinger eller utøve kvalifisert skjønn på grunnlag av ufullstendige og/eller begrensete opplysninger, og samtidig reflektere over sosialt og etisk ansvar knyttet til bruken av egne kunnskaper og vurderinger; kan formidle sin fagkunnskap både til fagfolk og ikke-fagfolk og samtidig formidle kunnskap og teori som kan underbygge disse konklusjonene; har kompetanse som gjør dem i stand til å fortsette studier som krever stor grad av selvstendighet.
33 Studiepoeng Arbeidsinnsats og læringsutbytte ECTS USER GUIDE Internasjonal enighet om at 60 studiepoeng (ECTS credits) tilsvarer fulltidsstudier i et akademisk år I ECTS håndboken defineres arbeidsbelastningen som følger: The student workload of a full-time study programme in Europe amounts in most cases to around hours per year and in those cases one credit stands around 25 to 30 working hours.
34 Studiepoeng In exceptional cases, when a programme of study clearly exceeds the European average of around 1500/1800 hours per year, an academic year could contain more credits. These cases must be well documented and justified in the Information Package/Course Catalogue. A programme designed to require 52 weeks of fulltime study (no holiday), would normally lead to 75 credit points. The high intensity or special quality of a course is not a reason to give more credits.
35 Learning outcomes Læringsutbytte, Lernergebnisse - Résultats A statement of what a learner is expected to know, understand and/or be able to demonstrate at the end of a period of learning.
36 Læringsutbytte/Learning outcomes International Health "On completion of the degree students will be able to: Knowledge and Understanding/Professional Competencies: * Demonstrate a clear conceptual understanding of the key factors and forces shaping the health and well-being of populations in low and middle income countries; * Demonstrate competence in specialist areas of international health as specified in different tracks; * Take account of both global and local perspectives relevant to the context of health provision;
37 Læringsutbytte/Learning outcomes International Health (forts.) Analytical competencies: * Critically analyse complex policy and practice issues in international health in diverse settings; * Examine the evidence base through a research process on ethical, relevant and appropriate research design; * Formulate, synthesise and construct effective and appropriate responses to complex policy and practice issues in health service delivery in diverse settings;
38 Læringsutbytte/Learning outcomes International Health (forts.) Practical competences: * Confidently engage in cross-disciplinary work at local, national and global levels; * Demonstrate competence in utilising relevant and appropriate tools and frameworks for planning, developing, managing and evaluating health responses; * Demonstrate effective planning and management responses to health challenges within resource poor settings;
39 Læringsutbytte/Learning outcomes International Health (forts.) Communicate competencies: * Communicate effectively to diverse audiences utilising a range of media; Learning competencies: * Examine their own practice in a critical manner."
40 Erasmus Mundus ( ) Action 1: Erasmus Mundus Masters Courses (1 2 år), samarbeid mellom minst tre læresteder Action 2: Scholarships Action 4: Partnerships Action 4: Enhancing Attractiveness
41 Ti gyllne regler for fellesgrader (EUA) 1. Vit hvorfor du setter i gang programmet 2. Velg din partner med omhu 3. Utvikle veldefinerte mål for program og for studentresultat som nettverket skal bidra til 4. Sikre at din institusjon og ikke bare dine kollegaer gir full støtte til målene i programmet 5. Sikre at tilstrekkelig akademiske og tekniske stabsressurser er involvert I programmet 6. Sikre at tilstrekkelig finansielle ressurser er på plass
42 Gyllne regler (forts.) 7.Se til at informasjon om programmet er lett tilgjengelig for studentene 8.Organiser og planlegg tilstrekkelig møteplass på forhånd 9.Utvikle en språkpolitikk og oppmuntre til at studentene lærer det lokale språket 10 Etabler en klar ansvarsdeling i programmet
43 Bergen-kommuniké Det europeiske området for høyere utdanning På vei mot målet Statusgjennomgang i 2007 Vi vil særlig se etter framgang med hensyn til: * iverksettelse av standardene og retningslinjene for kvalitetssikring som foreslås i rapporten fra ENQA; * innføring av nasjonale rammeverk for kvalifikasjoner; * tildeling og godkjenning av fellesgrader, også på doktorgradsnivå;
Internasjonalt gradssamarbeid, hva og hvordan. Internasjonaliseringskonferansen 2014, torsdag 6. mars, kl. 10:30, Rådssalen
Internasjonalt gradssamarbeid, hva og hvordan Internasjonaliseringskonferansen 2014, torsdag 6. mars, kl. 10:30, Rådssalen I II III IV Fire presentasjoner Rammene for og refleksjoner rundt 1) Nordic Master
DetaljerNOKUTs krav til studietilbud. Tove Blytt Holmen, seniorrådgiver NOKUT
NOKUTs krav til studietilbud Tove Blytt Holmen, seniorrådgiver NOKUT 1. Internasjonalisering i høyere utdanning 2. Hvem stiller krav til høyere utdanning i Norge? 3. Studietilsynsforskriften 2 Tove Blytt
DetaljerFORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING
FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)
Detaljer04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden
Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren
DetaljerNasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Roger Strand Senterleder, Senter for vitenskapsteori, UiB Medlem, Dannelsesutvalget Styreleder, Vestnorsk nettverk forskerutdanninga
DetaljerFellesgrader. Senioorådgiver Frank Moe
Fellesgrader. Senioorådgiver Frank Moe 07.12.2016 Internasjonaliseringsmeldingen Innenfor høyere utdanning viser evalueringen av Kvalitetsreformen at det vil være viktig å knytte internasjonalisering til
DetaljerForskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.
Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om
DetaljerSeminar om kravene til studietilbud
Seminar om kravene til studietilbud Hvilket ansvar hviler på selvakkrediterende institusjoner? Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT Institusjonenes ansvar Universitetene, de vitenskapelige høyskolene og høyskolene
DetaljerIMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORSK HØYERE UTDANNING. Nasjonal konferanse, Bergen, 25. 26. januar 2010 Sjur Bergan, Europarådet
IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORSK HØYERE UTDANNING Nasjonal konferanse, Bergen, 25. 26. januar 2010 Sjur Bergan, Europarådet KVALIFIKASJONSRAMMEVERK EN NORSK OPPFINNELSE? NASJONALT RAMMEVERK:
DetaljerSIU Retningslinjer for VET mobilitet
SIU Retningslinjer for VET mobilitet Gardermoen, 16.09.2014 Oppstart- og erfaringsseminar Tore Kjærgård Carl Endre Espeland 2 Kort om Erasmus+ EUs utdanningsprogram for perioden 2014 2020 Budsjett: 14,7
DetaljerForskerutdanning 2.0?
Forskerutdanning 2.0? Bør vi internasjonalisere forskerutdanningen? Ragnar Lie, seniorrådgiver Universitets- og høgskolerådet (UHR) Noen temaer Vår investering i ph.d.-utdanning Utviklingen i Europa Europe
DetaljerEndringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid
Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid 1-3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde: Innenfor de rammer som er fastsatt i lover og forskrifter skal NOKUT føre
DetaljerBruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR)
NOKUTssynteserogaktueleanalyser BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR) AneBenedicteLilehammer,juni2014 Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring beskriver kvalifikasjoner
DetaljerArbeid med endringer i studiekvalitetsforskriften
Arbeid med endringer i studiekvalitetsforskriften Avdelingsdirektør Grethe Sofie Bratlie Styreseminar for universiteter og høyskoler 13. januar 2016. Utvalgte endringsforslag Systematisk kvalitetsarbeid
DetaljerNeil Blacklock Development Director
Neil Blacklock Development Director neil.blacklock@respect.uk.net UK Helplines A) Respect Phoneline B) Men s Advice Line Multi Site Research Programme Young People s Project Domestic Violence and Employment
DetaljerNasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Øystein Lund, tilsynsdirektør norsk høyere utdanning Joachim Gümüs Kallevig, seksjonssjef
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Øystein Lund, tilsynsdirektør norsk høyere utdanning Joachim Gümüs Kallevig, seksjonssjef NOKUTs arbeid skal bidra til at samfunnet kan ha tillit til
DetaljerEndringer i rapporteringskravene fra 2008 til 2009.
10.05. 2009 Endringer i rapporteringskravene fra 2008 til 2009. Dette dokumentet gir en oversikt over endringer i rapporteringskravene for 2009 i forhold til 2008. Det gjøres oppmerksom på at det kan komme
DetaljerThe Union shall contribute to the development of quality education by encouraging cooperation between Member States and, if necessary, by supporting
The Union shall contribute to the development of quality education by encouraging cooperation between Member States and, if necessary, by supporting and supplementing their action, while fully respecting
DetaljerSøknadsskriving fra A til Å
Søknadsskriving fra A til Å Søkerseminar Erasmus+ Gardermoen 07.02.14 Seniorrådgiver Frank Moe 1 Prosjektarbeid Slik? Eller slik? 2 Internasjonale prosjekter er krevende - Best ikke å vite hva som kreves?
DetaljerNOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet
NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet Krav i - forskrift om kvalitet i høyere utdanning - studietilsynsforskrift Tittel: Akkreditering som universitet Gyldig fra: 2013 ISSN-nr [ISSN-nr] Forord
DetaljerSIU. Erfaringer og utfordringer i arbeidet med fellesgrader Internasjonaliseringskonferansen Seniorrådgiver Frank Moe
SIU Erfaringer og utfordringer i arbeidet med fellesgrader Internasjonaliseringskonferansen 2013 07.03.2013 Seniorrådgiver Frank Moe 2 Innhold Definisjoner Oversikt over programmer for fellesgrader Fakta
DetaljerNasjonale styringsverktøy for utdanning
Nasjonale styringsverktøy for utdanning Oddrun Samdal og Bjørg Kristin Selvik Vise-/prorektor for utdanning Seminar Utdanning i Bergen Høgskulen på Vestlandet UNIVERSITETET I BERGEN 1. syklus Nasjonalt
DetaljerKvalifikasjonsrammeverket og Karriereutvikling. Qualification framework and career development. Professor Michaela Aschan Prodekan forskning
Kvalifikasjonsrammeverket og Karriereutvikling Qualification framework and career development Professor Michaela Aschan Prodekan forskning Karriere utenfor akademia? Seminar 25.04.2012, BFE / UiT Aldri
DetaljerUtvikle kvalitet i høyere utdanning som å spikre syltetøy på veggen?
Kunnskapsdepartementet Utvikle kvalitet i høyere utdanning som å spikre syltetøy på veggen? Bjørn Haugstad UHR Representantskapsmøte 20 mai 2016 Kunnskapsdepartementet Norsk økonomi i omstilling Klimautfordringer
DetaljerEtablering av mastergradsstudium i Naturfag fagdidaktikk
Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Arnulf Omdal Dato: 28.02.06 Vedlegg: 1. Saksframlegg til styresak S 36/04, NTNU 2. Den utdanningspolitiske bakgrunn for masterstudiet i Naturfag fagdidaktikk
DetaljerFellesgrader i nordisk perspektiv. Trondheim, 6. mars 2014 Etelka Tamminen Dahl
Fellesgrader i nordisk perspektiv Trondheim, 6. mars 2014 Etelka Tamminen Dahl 60 år med et felles nordisk arbeidsmarked i 2014! Siden 1957 har vi hatt en avtale om opphevelse av passkontrollen ved internordiske
DetaljerDen europeiske byggenæringen blir digital. hva skjer i Europa? Steen Sunesen Oslo,
Den europeiske byggenæringen blir digital hva skjer i Europa? Steen Sunesen Oslo, 30.04.2019 Agenda 1. 2. CEN-veileder til ISO 19650 del 1 og 2 3. EFCA Guide Oppdragsgivers krav til BIMleveranser og prosess.
DetaljerINTPART. INTPART-Conference Survey 2018, Key Results. Torill Iversen Wanvik
INTPART INTPART-Conference 2019 Survey 2018, Key Results Torill Iversen Wanvik INTPART Scope of the survey 65 projects, 2015-2017 Different outset, different countries Different needs Different activities
DetaljerSøknadsfrist
NO EN MBA Ønsker du økt kompetanse innen ledelse og økonomi? Er du opptatt av nettverksbygging og ønsker å ha mulighet til å kombinere studier og jobb? Vårt MBA studium gir deg innsikt i økonomi- og ledelsesfaglige
DetaljerFORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning
FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1-1 Formål og virkeområde Forskriften gjelder tilsyn med studier som betegnes som høyere utdanning
DetaljerForskrift om endring i studiekvalitetsforskriften
Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)
DetaljerIMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET
IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET Det nasjonale dekanmøtet i medisin Grand Hotell 7. juni 2011 Arne Skodvin Fagområdet for universitetspedagogikk, Universitetet i Oslo Kort innledning To rammeverk
DetaljerISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Pro-FM. Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning
ISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning ISO 41001:2018 Kvalitetsverktøy i utvikling og forandring Krav - kapittel 4 til
DetaljerQuality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes
Quality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes Erik Hagaseth Haug Erik.haug@inn.no Twitter: @karrierevalg We have a lot of the ingredients already A
DetaljerDybdelæring i læreplanfornyelsen
Dybdelæring i læreplanfornyelsen Workshop - 6. november 2018 DEKOMP / FØN Intensjon Starte arbeidet med å utvikle felles forståelse av begrepet dybdelæring og hvordan dybdelæring kommer til uttrykk i klasserommet.
DetaljerRecognition of prior learning are we using the right criteria
Recognition of prior learning are we using the right criteria Reykjavik 13.09.2012 Margrethe Steen Hernes, seniorrådgiver Nasjonal politikk Bakgrunn (1997 98) : Stortinget ber Regjeringen om å etablere
DetaljerJeanette Wheeler, C-TAGME University of Missouri-Kansas City Saint Luke s Mid America Heart Institute
Jeanette Wheeler, C-TAGME University of Missouri-Kansas City Saint Luke s Mid America Heart Institute I have no disclosures Objectives: Assessing yourself in a new way Setting competencies for program
DetaljerGjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften
Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT
DetaljerStudieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen
Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen Studieprogrammets mål PhD-programmet/forskerutdanningen har som overordnede mål - Doktorgradsutdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet
DetaljerVeien fra kvalifikasjonsrammeverk til læringsutbyttebeskrivelser. Tine S. Prøitz HBV/NIFU
Veien fra kvalifikasjonsrammeverk til læringsutbyttebeskrivelser Tine S. Prøitz HBV/NIFU Formål med kvalifikasjonsrammeverk Bologna deklarasjonen, Bergen kommunikeet: Formål: oppnå sammenliknbarhet og
DetaljerSeminar om vitnemålstillegg
Seminar om vitnemålstillegg Bakgrunn Forrige søknadsrunde DS - erfaring Bolognagruppen i Norge Etelka Tamminen Dahl UiB Jonny Sundnes UiO Sigrid Ag HiH Gro Dæhlin, HiG Petter Roman Øien, UiB Koordinator:
DetaljerNMBU nøkkel for læringsutbytte Bachelor
NMBU nøkkel for læringsutbytte Bachelor En person som innehar en bachelorgrad fra NMBU skal ha følgende læringsutbytter, beskrevet som hva de er i stand til å gjøre/hva de kan. Læringsutbyttene er inndelt
DetaljerNotat om omfang undervisning
Notat om omfang undervisning Til diskusjon på STUT 24. juni 2016 Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) 7-2. Plan for studiet Studiet skal ha et dekkende
DetaljerUtvikling av skills for å møte fremtidens behov. Janicke Rasmussen, PhD Dean Master Tel
Utvikling av skills for å møte fremtidens behov Janicke Rasmussen, PhD Dean Master janicke.rasmussen@bi.no Tel 46410433 Skills project results Background for the project: A clear candidate profile is defined
DetaljerTittel. Molent lam aut que et auditas perorum voloremo ommodis ant ommod ut aturiatas. Digitalisering. et officiaspe rerum voluptat.
Tittel Digitalisering for kvalitet Kvalitet i høyere utdanning: Tittel fokus og retning Utdanningen ut av «forskningsskyggen» Studenten i sentrum Digitalisering for kvalitet Relevans for et grensesprengende
DetaljerMidler til innovativ utdanning
Midler til innovativ utdanning Hva ser jeg etter når jeg vurderer et prosjekt? Utdanningsseminar Onsdag 10 Januari 2018 Reidar Lyng Førsteamanuensis Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU/ Leder
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn
1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,
DetaljerKRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN
KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter
DetaljerUtkast til forskrift om kvalitetssikring i høyere utdanning og fagskoleutdanning
Utkast til forskrift om kvalitetssikring i høyere utdanning og fagskoleutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx. desember 2009 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler
DetaljerSIU. Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra. Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen
SIU Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra 2011 Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen 1 Bakgrunn for SIUs undersøkelse om fellesgrader SIU skal stimulere til internasjonalisering
DetaljerECVET European credit system for vocational education and training
ECVET European credit system for vocational education and training Bakgrunn for ECVET Det europeiske samarbeidet om fagog yrkesopplæring betegnes ofte som Københavnprosessen. Formålet med dette samarbeidet
DetaljerSeminar om kravene til studietilbud
Seminar om kravene til studietilbud Hvilket ansvar hviler på selvakkrediterende institusjoner? Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT Dagens temaer Tema 1: Faglig ledelse Tema 2: Læringsutbyttebeskrivelser Tema
DetaljerMetodisk kvalitetsvurdering av systematisk oversikt. Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019
Metodisk kvalitetsvurdering av systematisk oversikt Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019 Oppsummering av forskning har lang tradisjon 12th century: knowledge syntheses in field of philosophy 17th century: statistical
DetaljerOppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng
Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,
DetaljerLEARNING AGREEMENT FOR TRAINEESHIPS
LEARNING AGREEMENT FOR TRAINEESHIPS Kommentert [LBB1]: -Skannede versjoner av LA er godtatt, men andre institusjoner kan ha krav om papiroriginaler -Ingen av delene skal skilles fra de andre/internt krav
DetaljerKurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår
Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,
DetaljerVEILEDNING FOR UTVIKLING OG DRIFT AV FELLESGRADER PÅ BACHELOR- OG MASTERNIVÅ VED UNIVERSITETET I BERGEN
VEILEDNING FOR UTVIKLING OG DRIFT AV FELLESGRADER PÅ BACHELOR- OG MASTERNIVÅ VED UNIVERSITETET I BERGEN Studieadministrativ avdeling, UiB, mai. 2013 Denne orienteringen gir informasjon, veiledning og rutinebeskrivelser
DetaljerNordic Master Programme
Nordic Master Programme 16. november 2010 Kontaktperson: Kristin Amundsen nordicmaster@siu.no 2 Hva er Nordic Master Programme? Pilotprosjekt finansiert av Nordisk Ministerråd Programmet gir støtte til
DetaljerLEARNING AGREEMENT FOR TRAINEESHIPS
LEARNING AGREEMENT FOR TRAINEESHIPS Kommentert [LBB1]: -Skannede versjoner av LA er godtatt, men andre institusjoner kan ha krav om papiroriginaler -Ingen av delene skal skilles fra de andre/internt krav
DetaljerKvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg
Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid 13.04.11 v/ Karin-Elin Berg Innhold Hensikten med kvalifikasjonsrammeverk Europeiske rammeverk Utviklingen av et norsk rammeverk Utfordringer 2 Kunnskapsdepartementet
DetaljerHva motiverer og hva hindrer europeisk studentmobilitet?
The European Students Union REPRESENTING STUDENTS SINCE 1982 Hva motiverer og hva hindrer europeisk studentmobilitet? Internasjonaliseringskonferansen 2014 Senter for internasjonalisering 6. mars 2014
DetaljerFU sak 54/2012 UTENLANDSOPPHOLD FOR PH.D.STUDENTER
FU sak 54/2012 UTENLANDSOPPHOLD FOR PH.D.STUDENTER Internasjonalisering i forskerutdanningen Ma l: Alle NTNUs ph.d.-kandidater skal knyttes til internasjonale prosjekter eller nettverk. 25 % av NTNUs ph.d.-kandidater
DetaljerKvalifikasjonsrammeverket og utforming av læringsmål
1 Kvalifikasjonsrammeverket og utforming av læringsmål v. professor, dr. philos. Vidar Gynnild Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 Kvalifikasjonsrammeverket Kvalifikasjonsrammeverket
DetaljerFellesgrader Erasmus Mundus Joint Master Degrees generell info. Frank Moe Seniorrådgiver SIU Oslo 18.11.2014
Fellesgrader Erasmus Mundus Joint Master Degrees generell info Frank Moe Seniorrådgiver SIU Oslo 18.11.2014 Erasmus Mundus Initiert og støttet av EU 2004 2012 (videreføres i Erasmus+ - 2014->) Nivå: Master,
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN, UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG
UNIVERSITETET I BERGEN, UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Sak 20/06 NOKUTs Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud og kriterier for akkreditering av institusjoner oppfølging
DetaljerPublic roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no
Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation
DetaljerEksamen ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 22.11.2012 ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel
DetaljerDiploma Supplement. Bergen 8 desember 2010
Diploma Supplement Bergen 8 desember 2010 Noen presiseringer 2.1 Name of qualification and (if applicable) title conferred (in original language): Navn på graden + tilleggsbetegnelse (normalt på norsk)
DetaljerAkkreditering av ph.d.-studier ved. Universitetet i Stavanger
Akkreditering av ph.d.-studier ved Universitetet i Stavanger Fastsatt av utdanningsutvalget 07.02.2018 Dette dokumentet inneholder kriteriene som gjelder for akkreditering av ph.d.-studier ved Universitetet
DetaljerLærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015
Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme
DetaljerEmneevaluering GEOV272 V17
Emneevaluering GEOV272 V17 Studentenes evaluering av kurset Svarprosent: 36 % (5 av 14 studenter) Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD Candidate Samsvaret mellom
DetaljerInnledende arbeid i en EU-søknad Seminar UV-fakultet EUs Horisont 2020: Erfaringer fra søknadsskriving
Innledende arbeid i en EU-søknad Seminar UV-fakultet EUs Horisont 2020: Erfaringer fra søknadsskriving Peter Maassen 28. januar 2016 Kontekst Forskergruppe ExCID Aktiviteter fokusert på: o Publisering
DetaljerDet europeiske området for høyere utdanning På vei mot målet
Det europeiske området for høyere utdanning På vei mot målet Kommuniké fra møtet for europeiske ministere for høyere utdanning, Bergen, 19.-20. mai 2005 Vi, ministere for høyere utdanning i landene som
DetaljerEuropean joint doctorate in law and development
European joint doctorate in law and development Erfaringer fra etablering av et gradssamarbeid på ph.d-nivå IK16, Stavanger, 10.mars 2016 Gørill Arnesen og Ingunn Ikdahl Juridisk fakultet, UiO Den faglige
DetaljerZA4986. Flash Eurobarometer 260 (Students and Higher Education Reform) Country Specific Questionnaire Norway
ZA4986 Flash Eurobarometer 260 (Students and Higher Education Reform) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 260 STUDENTS AND HIGHER EDUCATION REFORM Ditt lokale intervjuernummer Postnummer (zipcode)
DetaljerKvalifikasjonsrammeverk og godkjenning. Sverre Rustad Fagseminar NOKUT 14. oktober 2008
Kvalifikasjonsrammeverk og godkjenning Sverre Rustad Fagseminar NOKUT 14. oktober 2008 Hva er kvalifikasjonsrammeverk? Enhetlig beskrivelse av et utdanningssystem som kvalifikasjoner og andre oppnådde
DetaljerKvalitet i forskerutdanningen. Hvordan gjør vi dette i dag? Hva bør NMBU gjøre bedre? Noen tanker fra en nyansatt
Kvalitet i forskerutdanningen Hvordan gjør vi dette i dag? Hva bør NMBU gjøre bedre? Noen tanker fra en nyansatt Harsha Ratnaweera, IMT FU, 09.09.2014 Rolle i en doktorgrad i samfunn Forrige generasjoner:
DetaljerUtdanningsledelse mellom administrasjon og pedagogisk nytenking Uhped seminar i Tromsø 10.-12. desember 2012
Utdanningsledelse mellom administrasjon og pedagogisk nytenking Uhped seminar i Tromsø 10.-12. desember 2012 Marit Allern, universitetspedagogisk faggruppe, UiT Kvalitetsutvikling av studier flat struktur
DetaljerEmnedesign for læring: Et systemperspektiv
1 Emnedesign for læring: Et systemperspektiv v. professor, dr. philos. Vidar Gynnild Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 In its briefest form, the paradigm that has governed
DetaljerFørsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS. Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv
Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv Kvalitetsreformen til inspirasjon Reform og kriterier for suksess Stjernekonstellasjoner
Detaljer6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012
6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417
DetaljerIEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M
IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M 2008 Voss 26. september 2008 Liv Sissel Grønmo IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION
DetaljerSak 3: Rekruttering og tilrettelegging for yngre forskere i etableringsfasen. Tanja Storsul, Øivind Bratberg & Anne Maria Eikeset
Sak 3: Rekruttering og tilrettelegging for yngre forskere i etableringsfasen Tanja Storsul, Øivind Bratberg & Anne Maria Eikeset SAB-arbeidsgruppe 4, -organisasjons- og beslutningsstruktur, 8.September
DetaljerKundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP
Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema
DetaljerRequirements regarding Safety, Health and the Working Environment (SHWE), and pay and working conditions
Requirements regarding Safety, Health and the Working Environment (SHWE), and pay and working conditions Vigdis Bjørlo 2016-02-05 Suppliers' obligations in relation to the Construction Client Regulations
DetaljerVirginia Tech. John C. Duke, Jr. Engineering Science & Mechanics. John C. Duke, Jr.
A New Paradigm for Health Management of Bridges Presentation Overview Introduction AASHTO Grand Challenges SAFETEA-LU LTBP Is the Problem Unique? RCM A New Paradigm Design, Build, Maintain---Asset Management
DetaljerGenerelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning?
Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? UHRs karakterseminar 28. oktober 2009 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU Noe om læringsmål,
DetaljerKvalifikasjonsrammeverket
Kvalifikasjonsrammeverket har hatt en forhistorie i Norge siden 2004, med innspill, konferanser, møter, planleggingsgrupper i departementet og i UHR, referansegruppe, utredning, høring. I mars i år fastsatte
DetaljerKarakteren A: Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
Overordnede retningslinjer for karakterfastsettelse Karakteren A: Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Karakteren
DetaljerInternasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter
Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter Havdagen oktober 2011 Peter M. Haugan, Professor i oseanografi ved Geofysisk Institutt, UiB, også tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning og Nansen
DetaljerInnovasjonsvennlig anskaffelse
UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr
DetaljerPh.d. i studier av profesjonspraksis
NO EN Ph.d. i studier av profesjonspraksis Doktorgraden i studier av profesjonspraksis er en forskerutdanning som leder fram til graden Philosophiae Doctor (Ph.d.). Utdanningen er normert til tre år og
DetaljerFellesgrader, hva og hvorfor? Erfaringer og utfordringer med internasjonalt gradssamarbeid. Frank Moe Seniorrådgiver SIU Oslo 17.11.
Fellesgrader, hva og hvorfor? Erfaringer og utfordringer med internasjonalt gradssamarbeid Frank Moe Seniorrådgiver SIU Oslo 17.11.2014 Fellesgrader Stor ståhei for ingenting? eller Troll kan temmes? Fellesgrader
DetaljerForskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA
Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Workshop Kjønnsperspektiver i Horisont 2020-utlysninger Oslo, 31. august 2016 Tom-Espen Møller Seniorådgiver,
DetaljerEmnebeskriving for KJEM326 Utvalde emne i kjemometri KJEM326 Utvalgte emner i kjemometri KJEM326 Selected topics in Chemometrics
Emnebeskriving for KJEM326 Utvalde emne i kjemometri KJEM326 Utvalgte emner i kjemometri KJEM326 Selected topics in Chemometrics Godkjenning: Emnebeskrivinga er godkjend av (Fakultetet brukar nemningar
DetaljerNasjonalt fakultetsmøte Bergen april Prosjektleder Heidi Dybesland
Nasjonalt fakultetsmøte Bergen 27.-28. april 2017 Prosjektleder Heidi Dybesland Hvem deltar? Alle institusjoner med samfunnsvitenskapelig forskning ble invitert med. Hvor publiserer forskerne? Institusjonene
DetaljerNordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning
CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning 1 Samarbeid mellom Internationella programkontoret, Sverige CIMO, Finland Senter for internasjonalisering av utdanning,
DetaljerHøringsuttalelse om forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk
Arkivref: SH\520\2007 Høringsuttalelse om forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Studentenes Landsforbund (StL) vil takke for muligheten til å svare på denne høringen, og ønsker å berømme KD for
DetaljerLæringsmål, vurderingsformer og gradert karakterskala hva er sammenhengen? Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her.
1 Professor Vidar Gynnild: Læringsmål, vurderingsformer og gradert karakterskala hva er sammenhengen? Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 En modell Læringsmål (Intended
DetaljerLEARNING AGREEMENT FOR STUDIES
LEARNING AGREEMENT FOR STUDIES Kommentert [LBB1]: -Skannede versjoner av LA er godtatt, men andre institusjoner kan ha krav om papiroriginaler -Ingen av delene skal skilles fra de andre/internt krav -Del
Detaljer