Rutiner ved ulykker og kriser i barnehagen

Transkript

1 Rutiner ved ulykker og kriser i barnehagen Helgatun barnehage

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Forord... 3 Viktige telefonnr.: ALVORLIGE ULYKKER I BARNEHAGETIDEN TAP AV FORELDRE/SØSKEN Å FØLGE ET BARNS SYKELEIE/DØDSLEIE ANDRE KRISER Skilsmisse Psykiske lidelser/depresjon i familien Kidnapping eller trusler om kidnapping Trusler om vold fra foreldre o.l Når skal vi ikke levere ut barn til foreldre/foresatte? VANLIGE REAKSJONER HOS BARN I SORG OG KRISE FASER I KRISEREAKSJON DERSOM SORGEN RAMMER HJELPERROLLE MEDIA / PRESSE - KRISEINFORMASJON LITTERATURLISTE Helgatun barnehage Side 2

3 1. Forord Dette heftet, kalt en beredskapsplan, beskriver rutiner for hvordan ulykker og kriser skal og bør håndteres. Alle ansatte i barnehagen oppfordres til å sette seg inn i rutinene. Dette vil gjøre det lettere å håndtere problemet når det oppstår. Målet (med å lage en beredskapsplan) er å bygge et mentalt verktøy for kriser, noe som forhåpentligvis kan gi oss økt fleksibilitet og større handlingsrom når du som pedagog står midt i krisen. Den hjelper oss til å bli etterpåkloke på forhånd før krisen inntreffer (Magne Raundalen og Jon-Håkon Schultz i Utdanning 8/07). Viktige telefonnr.: AMBULANSE 113 BRANNVESEN 110 POLITI 112 VOLVAT MEDISINSKE SENTER EIERREP. TOR ARNE IRGENS Helgatun barnehage Side 3

4 2. ALVORLIGE ULYKKER I BARNEHAGETIDEN 1. Hvis tid varsle styrer som varsler: 2. Ambulanse 113, Politi 112, Brannvesen 110 ved større ulykker. Ha klart navn, fødselsdato, navn pårørende. Om ikke styrer er tilgjengelig - ring selv! Styrer varsler foreldre, pårørende. 3. Førstehjelp - ha fast plass til pledd og 1.hjelpskrin. 4. Andre barn fjernes fra ulykkesstedet - skjermes. 4. Styrer samler evnt. øyenvitner til samtale. 5. Ta kontakt med evnt. søsken i barnehagen - ansvar: avd. leder på søskens avdeling. 6. Styrer samler personalet. Gi nøktern informasjon. 7. Avdelingslederne samler barna avdelingsvis. Åpne for alle slags spørsmål og reaksjoner. Gi korrekt, saklig informasjon og svar ut i fra det vi vet. 8. Styrer gir skriftlig informasjon til hjemmene om hendelsen og hva barnehagen har gjort. 9. Evnt. besøk på sykehus (etter avtale med pårørende). Helgatun barnehage Side 4

5 3. DØDSFALL I BARNEHAGETIDEN (barn - personale) 1. Hvis tid varsle styrer som varsler: Ambulanse 113, Politi 112, Brannvesen 110 ved større ulykker. Om ikke styrer er tilgjengelig - ring selv! Styrers ansvar at foreldre, pårørende blir varslet. Få evnt. hjelp av politi, lege. 2. Førstehjelp - ha fast plass til pledd og 1.hjelpskrin. 3. Betrakt dødsfallet som ulykke/alvorlig sykdom inntil død er pålitelig bekreftet. Meld aldri et dødsfall over telefon. 4. Styrer samler evnt. øyenvitner til samtale. 5. Ta kontakt med evnt. søsken i barnehagen ansvar: avdelingsleder på søskens avdeling. 6. Styrer samler personalet, evnt. ta ut personalet avdelingsvis. Gi nøktern informasjon. 7. Avdelingslederne samler barna avdelingsvis. Vær åpne for alle slags spørsmål og reaksjoner. Gi så korrekt, saklig og lik informasjon som mulig avdelingsvis og samtidig. Koordineres av styrer. Ikke snakk over hodet på barna i garderoben etc. 8. Barnehagedriften innstilles - samtlige foreldre blir oppringt og bedt om å komme til barnehagen. 9. Så langt det er mulig møtes foreldrene av personale/styrer før de går inn på avdelingen og gis muntlig informasjon om det som har skjedd. Skriftlig informasjon gis i lukket konvolutt. Informasjonen skal inneholde: Hva som har skjedd Hvilken informasjon barna har fått Hvilken markering barnehagen skal ha Evnt. innkalling til foreldremøte Opplysning om barnehagens beredskapsplan Informasjon / tilbud om hjelp fra fagpersoner Familier/personale som ikke er i barnehagen den dagen ringes samme dag. Helgatun barnehage Side 5

6 10. Knytt kontakt barnehage/hjem. Styrer/avdelingsleder tar kontakt med de pårørende for å: informere om hva som er gjort i barnehagen drøfte deltakelse i begravelsen/bisettelsen invitere til samtale om den som er død gi tilbud om deltakelse i minnestunder. I tiden mellom dødsfall og begravelse/bisettelse: 11. Kondolanse til hjemmet ved personlig fremmøte, brev el. telefon (Styrer, avdelingsleder, barn). 12. Marker med lys, bilde, blomster på avdelingen, evnt. også på et sentralt sted i barnehagen. 13. La avdøde barns plass ved bordet, i garderoben stå tom, evnt. med lys slik at bortfallet blir markert/synlig. 14. Barn som skal være med i begravelsen/bisettelsen skal ha med foreldre i tillegg til barnehagepersonale. 15. Flagging er naturlig ved dødsfall hos barnehagens barn /personale. Etter begravelsen/bisettelsen: 16. Gi rom for ulike sorgreaksjoner, snakk om begravelsen/bisettelsen 17. Avdøde bør minnes også i tiden som kommer, tenn et lys når vedkommende skulle feiret år etc. Helgatun barnehage Side 6

7 4. UVENTET DØDSFALL UTENOM BARNEHAGETIDEN (barn - personale) 1. Den som får meldingen varsler styrer som sørger for å få meldingen bekreftet (Politi, pårørende, evnt. ring Opplysningen for å få bekreftet tlf.nr. meldingen kommer fra). 2. Styrer innhenter fakta om hva som har skjedd. (Pårørende, slekt, evnt. politi) 3. Informasjon gis personalet helst før barnehagestart, styrer organiserer evnt. ringerunder. 4. Barna gis så korrekt, helhetlig og saklig informasjon som mulig, avdelingsvis og samtidig. Koordineres av styrer. Vær åpne for samtale, spørsmål og reaksjoner. Ikke snakk over hodet på barna i garderoben etc. 5. Samle barna til minnestund. Lystenning, sang, korte minnetaler" om den døde. 6. Styrer gir skriftlig informasjon til hjemmene om: Hva som har skjedd. Hvilken informasjon barna har fått. Hvilken markering barnehagen har hatt og skal ha Innkalling til foreldremøte etter behov. Informasjon / tilbud om hjelp fra fagpersoner. Opplysning om barnehagens beredskapsplan. Informasjonen gis i lukket konvolutt til alle foreldre. Så langt det er mulig møtes foreldrene ved dirkete berørte avdelinger av personalet /styrer før de går inn for å hente på avdelingen, og gis muntlig orientering om innholdet i brevet. I tiden mellom dødsfall og begravelse: 7. Kondolanse til hjemmet ved personlig fremmøte, brev el. telefon. (Styrer, avdelingsleder, barn). 8. Knytt kontakt barnehage/hjem. Styrer/avdelingsleder tar kontakt med de pårørende for å: informere om hva som er gjort i barnehagen drøfte deltakelse i begravelsen invitere til samtale om den som er død gi tilbud om deltakelse i minnestunder. 9. Marker med lys, bilde, blomster på avdelingen, evnt. også på et sentralt sted i barnehagen. 10. La avdøde barns plass ved bordet, i garderoben stå tom, evnt. med lys, slik at bortfallet blir markert/synlig. Helgatun barnehage Side 7

8 11. Barn som skal være med i begravelsen må ha med foreldre i tillegg til barnehagepersonale. 12. Flagging er naturlig ved dødsfall hos barnehagebarn /personale. Etter begravelsen: 13. Gi rom for ulike sorgreaksjoner, snakk om begravelsen. 14. Avdøde bør minnes også i tiden som kommer, tenn et lys når vedkommende skulle feiret år etc. Dødsfall i ferietiden Dersom barn/personale dør i ferietiden organiserer styrer, evnt. stedfortreder tiltak slik at alle får informasjon straks de er tilbake i barnehagen. Helgatun barnehage Side 8

9 3. TAP AV FORELDRE/SØSKEN 1. Så sant det er mulig, ber barnehagen om å bli informert om dødsfall snarest mulig. Informasjonen må komme fra pålitelig hold. Ring evnt. kilden opp igjen og få bekreftet meldingen. 2. Personalet gis beskjed av styrer samlet eller avdelingsvis. Berørt personale som er hjemme ringes. 3. Dersom barnet er borte fra barnehagen, informer de andre barna i barnehagen om dødsfallet, avdelingsvis og samtidig. Koordineres av styrer. Gi så korrekt, saklig og lik informasjon som mulig, og gjør oppmerksom på at den som har mistet foreldre/søsken er i sorg. Vær åpen for reaksjoner og spørsmål omkring død fra barna. 4. Knytt kontakt mellom barnehage og hjem/barn. Styrer/avdelingsleder tar kontakt for å informere om hva som er gjort i barnehagen og evnt. åpne for videre kontakt. 5. Informasjon til hjemmene fra styrer/avdelingsleder etter drøfting med pårørende: Nøkternt om det som har skjedd Om barnehagens arbeid rundt det som har skjedd, evnt. bruk av minnestund, lys etc. Eventuell deltakelse i begravelsen. 6. Før barnet kommer tilbake i barnehagen - innhent opplysninger om: hvilken informasjon barnet har fått om dødsfallet, årsak etc. hvilke ritualer det får/har fått delta i hvilken forklaring barnet har fått på hva død er og hva som skjer med den døde reaksjoner hos barnet gi informasjon om hvordan barnehagen vil møte barnet/sorgen. 7. Ta initiativ overfor barnet - fortell det at du vet. 8. Vær oppmerksom - men ikke påtrengende overfor barnet 9. Trekk inn fagfolk dersom det virker nødvendig. Helgatun barnehage Side 9

10 4. Å FØLGE ET BARNS SYKELEIE/DØDSLEIE Slike tilfeller vil også sette oss i en krevende situasjon, men opplevelsene / reaksjonene blir ikke så overveldende - en får tid til å forberede seg på det som kan komme. 1. Fortløpende kontakt mellom barnehage og hjem. Styrer/avdelingsleder. 2. Gi personale og barn regelmessig informasjon om den syke. Alle må få samme informasjon Gi fakta om sykdommen Foreldremøte etter avtale med de pårørende. 3. Inviter lege / helsesøster - og gjerne en av foreldrene til den syke. 4. Husk på den syke med brev, tegninger, gaver. 5. Om mulig etabler kontakt andre veien, brev, kort, tegninger fra den syke. 6. Planlegg og gjennomfør besøk på sykehus. Må gjøres etter avtale med de foresatte og sykehuset. 5. ANDRE KRISER Skilsmisse, seksuelle overgrep, psykiske lidelser/depresjon i familien. Skilsmisse 1. Informer barnet om at du/barnehagen vet. 2. Bekreft barnets følelser - bekreft krisen 3. Bekreft at begge foreldre er betydningsfulle ved å innkalle begge til samtaler, sammenkomster, lik info. til begge etc. 4. Barn er egosentriske og vil ofte tillegge seg selv skylden for foreldrenes skilsmisse. Bearbeid barnets skyldfølelse - skilsmisse er et voksenanliggende. 5. Avdelingsleder innkaller til foreldresamtale med begge foreldre, hver for seg, hvor barnet settes i fokus og hvor foreldrenes og barnehagens rolle i arbeidet med å lose barnet gjennom krisen diskuteres. 6. Ved skilsmisse kan en oppleve at sorgen over en som fortsatt lever er vanskeligere å leve med enn sorgen over en død. Helgatun barnehage Side 10

11 Seksuelle overgrep Ved bekymring: 1. Informer styrer - ikke involver annet personale før etter avtale. 2. Begynn å skrive loggbok - noter observasjoner 3. Ta observasjoner - vent litt før du melder. 4. Styrer melder bekymringen til barnevernet. 5. Barnevernet kontakter politi og familie. Barnevernet har det koordinerende ansvaret. 6. Barnehagepersonalet er ikke etterforskere. Ikke utspør barnet - det kan brukes mot barnet ved senere dommeravhør. 7. Lytt til barnet - ikke styr, ikke spinn. Vis at du lytter, tar barnet på alvor. Repeter utsagn som kommer. 8. Vis at du vet hva som skjer. 9. Fordøm handling - ikke person. 10. Møt barnet på at dette er vanskelig og vondt. Ikke idylliser. 11. Vær ærlig i forhold til det som skal skje. Vær realistisk. 12. Lov aldri noe du ikke kan holde. 13. Glem ikke søsken. 14. Forbered deg mentalt og følelsesmessig på at betroelser kan komme. Psykiske lidelser/depresjon i familien 1. Opprett kontakt med barnets nærmeste som ikke er syk 2. Gi barnet informasjon etter avtale med foresatte. 3. Bruk begrepene syk/frisk - begreper som barn forstår. 4. Fremstå som stabil omsorgsperson - gi en av de voksne på avdelingen spesielt ansvar. 5. Opptre forutsigbart med klare grenser. 6. Oppretthold de faste rutinene rundt barnet - gi klar informasjon i god tid dersom rutinene må endres. Gjør dagen forutsigbar. Helgatun barnehage Side 11

12 7. Hjelp barnet med å sette ord på og fremme egne behov. 8. Prøv å motvirke barnets skyldfølelse. Kidnapping eller trusler om kidnapping 1. Dersom barnet er kidnappet varsles politiet først. 2. Deretter varsles nærmeste foresatte. 3. Eier varsles. Trusler om vold fra foreldre o.l. 1. Forhold deg rolig og unngå å provosere/argumentere når trusler blir fremsatt. 2. Skriv ned hva som skjedde og hva som ble sagt med en gang etterpå. 3. Meld fra til nærmeste overordnede. 4. Styrer sørger for at den som har blitt utsatt for trusler får noen å snakke med. 5. Episoden meldes videre til eier. 6. Den som har blitt utsatt for trusselen avgjør om den skal anmeldes til politiet. 7. Eventuell anmeldelse gjøres av eier. Når skal vi ikke levere ut barn til foreldre/foresatte? Har vi noen gang lov til å nekte å levere ut barn til den som kommer for å hente barnet i barnehagen? Hvilke tilfeller er dette? Svar fra Kari Pape Du spør om det finnes tilfeller der barnehagen kan nekte noen å ta med seg barnet hjem og det gjør det. For det første regner jeg med at alle er kjent med regelen om at dersom ikke en av foreldrene henter barnet skal barnehagen være varslet om dette på forhånd. Det er viktig at barnehagen har gode rutiner rundt dette. Vanligvis har man en avdelingsbok der slike ting blir notert. Dersom dere opplever at det kommer personer og skal hente barnet uten at dere har fått beskjed, må dere få tak i en av foreldrene som kan bekrefte at dette stemmer. Helgatun barnehage Side 12

13 Det finnes også situasjoner der dere kan nekte barnets foreldre å ta barnet med ut av barnehagen. Som en tommelfingerregel er dette i situasjoner der du opplever at barnet kan komme til skade fysisk eller psykisk. F.eks: 1)Dersom den personen som skal hente er synlig beruset/ruset 2)Dersom den personen som skal hente lukter alkohol 3)Dersom den personen som skal hente virker psykisk ustabil eller truende 4) Dersom dere har en god grunn til å tro at personen som henter er en trussel mot barnets sikkerhet psykisk eller fysisk. Her er det viktig at personalet bruker sin vurderingsevne. Dette er også en av grunnene for at det skal finnes en pedagog på avdelingen til enhver tid. Dette er pedagogens ansvar. Dersom situasjonen oppleves vanskelig å håndtere bør det tas kontakt med barnevernet. Det finnes også andre situasjoner der man i barnehagen kan nekte foreldre å hente barnet. Dette er i forbindelse med barnevernssaker, der det er fattet vedtak om at en av foreldrene ikke har rett til å møte barnet. Siden dere stiller spørsmålet antar jeg at dere har opplevd situasjoner der dere har vært i tvil. Dersom dette har sammenheng med usikkerhet rundt foreldres omsorgsevne oppfordrer jeg dere til å ta en telefon til barnevernet snarest å diskutere problemstillingen med dem. På denne måten kan dere sammen legge opp en handlingsplan for hvordan slike situasjoner kan løses på en god måte for alle. Utgangspunktet må være barnehagens ansvar for å ivareta hensynet til barnets beste. Lykke til. Med vennlig hilsen Kari Pape Helgatun barnehage Side 13

14 5. VANLIGE REAKSJONER HOS BARN I SORG OG KRISE 1. Konsentrasjonsproblemer. 2. Søvnproblemer, forstyrret søvnrytme. 3. Psykosomatiske reaksjoner - kvalme, svimmelhet, mageondt, hodepine, slapphet, muskelsmerter. 4. Sengevæting 5. Utrygghet, angst. 6. Tendens til sosial isolering. 7. Depresjon. 8. Formålsløs aktivitet, sinne. 9. Gråt, tristhet. 10. Skyldfølelse, skam. 11. Sterkt behov for nærhet og fysisk kontakt. 12. Noe alderstypisk: 1-5 år: Forvirring, raserianfall, gråt, kontaktsøking. 5-6 år: Irritabilitet, tristhet, rastløshet, makter en rimelig forståelse, kan uttrykke savn, tristhet, håp. Disse reaksjonene kan vise seg å vare lenge. Reaksjonene er normale! Barns sorg kan være dyp og langvarig. En viktig regel kan være å holde samtalen åpen. 13. Husk at barn opp til 10 år: Har svært konkrete tanker om døden Tror ofte at den døde kan bli levende igjen. Setter ofte døden i forbindelse med straff og skyldfølelse. Opplever redsel for at noe vondt skal skje med den nærmeste familien eller vennene. Setter ofte skilsmisse i forbindelse med straff og skyldfølelse. Helgatun barnehage Side 14

15 6. FASER I KRISEREAKSJON 1. Sjokkfasen: 1-3 døgn. Avstenging/manisk - dratt og tomt" ansikt, fjernt blikk, dempet stemme. Fravær av reaksjon /sterk følelsesmessig reaksjon. Fortrengning/benektning. Fordreid hukommelse. Skremmende fantasier. 2. Reaksjonsfasen: 1-3 uker Repetisjon Kjemper imot prosessen. 3. Bearbeidelsesfasen: 1-5 mnd. Reparasjon Kjemper med prosessen Gjenopprette dagliglivet Aggresjon Fjerner seg mentalt for å overleve." Oppsøkende atferd. Verbal ekspressiv. Ved skilsmisse: Få distanse til familiekrisen. Håpet lever fortsatt om at foreldrene skal gjenforenes. Ved seksuelle overgrep: Også skyld og savnfølelse hos barnet. 4. Nyorienteringsfasen: Avslutningsfase. Ved skilsmisse: o Få et realistisk syn på sin evne til å elske og bli elsket. o Tro på at forhold kan ha varighet. Helgatun barnehage Side 15

16 7. DERSOM SORGEN RAMMER HJELPERROLLE 1. Vær åpen og ærlig! 2. Ta initiativ - bekreft at du vet. 3. Finn ord og uttrykk som passer til barnets alder. 4. Ikke bruk andre ord på død som f.eks. søvn, reise. 5. Gi god informasjon om det som er kjent. 6. Lytt!! til barnets tanker om hendelsen. 7. Observer barnets atferd og lek - vit hvor barnet befinner seg og møt det der. 8. Vær nær og oppmerksom - hold øyekontakt. 9. La barnet tegne og leke det det opplever og føler. 10. La barnet uttrykke både positive og negative følelser. 11. Husk at det ikke er du som eier krisen/sorgen - du er en hjelper. 12. Vær i forkant (på tilbudsiden) men ikke invader/overinvolver. 13. Ha rom for forskjell i sorg - det finnes ingen rett måte å sørge på. 14. Prøv å gi hjelp til å motarbeide skyldfølelse. 15. Skap perspektiver i sorgen/krisen - se fremover. 16. Ha respekt for de pårørende: i omtale, i bruk av symboler, i formidling til barnet. Vær obs. på hvilken verdiforankring og forklaringsmodell familien har. 17. Drøft alle tiltak med barnets foresatte. Gi skånsomt uttrykk for den kunnskap og de erfaringer du sitter inne med - ikke pådytt!! 18. Hold kontakt med hjemmet. 19. Gjenopprett daglige rutiner; etter som det passer for den enkelte. 20. Bruk loggbok. 21. Husk at sorg og krise kan ha to utganger: regresjon eller vekst. Måten vi møter barn i sorg/krise på kan avgjøre hvilken vei det går Helgatun barnehage Side 16

17 Enhver hjelper vil ha behov for å ha noen og snakke med, spørre, fortelle, få støtte og råd hos. Styrerne vil primært fungere som hjelpernes hjelpere /veiledere. Ved behov trekkes fagpersoner inn, i eller utenfor barnehagen. Hjelperteamet" skal fastlegge oppfølgingsmøter så lenge det er behov. FNs BARNEKONVENSJON ARTIKKEL 8 Barn skal under alle omstendigheter være blant de første som mottar hjelp og støtte." Barns rett ved krise: Barn skal ha status som pårørende. Barn har rett til et språk de forstår. Barn skal ha barns proporsjoner. Barn har rett til å bestemme uttrykket. Barn har rett til tilstrekkelig tid og rom. Barn har rett til å delta i syning tilrettelagt for barn. Barn har størst rettigheter, for de skal leve lengst med krisen som del av eget liv. Helgatun barnehage Side 17

18 8. MEDIA / PRESSE - KRISEINFORMASJON 1. Styrer i barnehagen er barnehagens pressekontakt, evnt. en annen etter avtale med styrer. 2. Det er kun denne personen som uttaler seg overfor pressen eller andre media, over telefon, i intervju etc. Alle andre i barnehagen henviser pressen til denne. 4. Styrer samler ledelsen til krisemøte" så snart som mulig for å legge plan for informasjonsinnhenting, fordeling av arbeidsoppgaver, informasjon innad i barnehagen, til foreldre, evnt. pårørende. 5. Eier varsles umiddelbart dersom det oppstår en situasjon en forventer kan påkalle medias interesse. 6. Innhent informasjon om saken så fort og så grundig som mulig. (Kontakt politiet under informasjonsinnhentingen dersom saken er en politisak). Ved selv å være aktive i å innhente informasjon kan vi unngå å bli tatt på sengen". Media sitter selv inne med mye informasjon. Noe av denne må vi regne med kan bli presentert oss for å fiske" opplysninger, og vi kan komme opp i kinkige situasjoner. Innhent også relevante faktiske opplysninger som navn, alder, stilling, sivil status, antall år ansatt, arbeidets art, tidspunkt, omstendigheter osv. dersom det dreier seg om personalsak, journalistene vil være interessert i slike fakta. 7. Klargjør hvor grensene for informasjon som skal gis skal gå, med hensyn til personopplysninger, personkarakteristikker, utlevering av fotos etc. Be om at grensene som er satt blir respektert, og vær konsekvent og fast. Det samme gjelder for fotografering. 8. Vær likevel imøtekommende overfor pressen innenfor de grensene som er satt. Gi de nødvendige opplysningene. Dersom svar ikke kan gis der og da, be om å få ringe tilbake. 9. Behandle alle likt. Ikke gjør forskjell mht. de opplysningene som blir gitt. 10. Innkall til pressekonferanse dersom mediapågangen ser ut til å bli svært stor, eller dersom saken tar en slik vending at dette er naturlig. 11. Politiet frigir navnelister på eventuelle omkomne og skadede, og har også ansvaret for varsling av pårørende. Helgatun barnehage Side 18

19 9. LITTERATURLISTE FOR BARN: Johnsen, Arnstein (1988): En annerledes dag. IKO Hva som skjer i en begravelse (ca. 4 år). Kaldhol, M. Og Øyen, W.(1988): Farvel Rune. Samlaget Saras beste venn drukner. Bok der sorgreaksjoner og bearbeidelser er fint beskrevet. Lorentzen, K. (1980): Stine Stankelbein. Lunde Syk lillebror dør (for førskolebarn) Skeie, Eivind (1985): Sommerlandet. Luther En fortelling om håp etter døden. Passer for barn fra 4 år og voksne. FOR VOKSNE OM BARNS SORG: Dyregrov, Atle (1989): Sorg hos barn. Sigma Håndbok for voksne Ekvik, Steinar (1996): Tårer uten stemme. Verbum Flott bok med mange eksempler på barns måter å sørge på. Glimsdal, Anne Kari (1993): Når døden rammer. Oslo Om død, sorg og sorgarbeid i barnehage og skole. Johnsen, Arnstein (1992): Barn sørger. IKO ABC om sorg. Kort, lettlest, egner seg godt som oppslagsbok. Simonnes, Karsten (1995): Møte med barn i sorg og krise. Oslo Helgatun barnehage Side 19