ANNONSEINNSTIKK utgitt av WorldSkills Norge Vi skaper verdier Norges viktigste landslag. Gjør som landslaget i bilfag: Bruk verktøy fra Würth!

Transkript

1 ANNONSEINNSTIKK utgitt av WorldSkills Norge Vi skaper verdier Norges viktigste landslag Yrkes-VM i London Les alt om hvem og hvordan det norske yrkeslandslaget skal konkurrere i yrkes oktober. Mange muligheter Det er stort behov for yrkeskompetanse i Norge. Det finnes mange yrkesretninger og muligheter for videre utdanning i høgskolesystemet. Også etter fagbrevet. Fra kokk til toppsjef Fra lærling til øverste leder for 61 hoteller i Norge, Sverige, Belgia og Nederland. Hvilket yrke passer for meg? Få til en vinnerkultur Liker du å konkurrere? Gjør som landslaget i bilfag: Bruk verktøy fra Würth! Würth ordner opp! Som markedets ledende leverandør av verktøy og forbruksmateriell til fagfolk innen auto, håndverk og industri, er vi opptatt av å få ting til å fungere. Opptatt av å ordne opp. Se mer på

2 TM WORLDSKILLS WorldSkills Norway er en ideell medlemsorganisasjon som har som hovedoppgave å organisere og administrere alt omkring det norske Yrkeslandslaget og dets deltakelse i de forskjellige internasjonale yrkeskonkurransene. Organisasjonen ble etablert i 1990 og Yrkeslandslaget deltok første gang i WorldSkills Competition i Siden den gang har aktivitetene og deltakelsen økt betydelig. Viktige oppgaver som har kommet til er bl.a. Yrkes-NM, som organisasjonen arrangerer hvert annet år, og deltakelse i EuroSkills (Yrkes-EM), som også arrangeres hvert annet år. Skolekonkurranser som metode i undervisningen står også høyt oppe på prioriteringslisten. Organisasjonen har et eget sekretariat med ett årsverk. Sekretariatet ligger hos Norsk Industri i NHO-fellesskapet i Oslo. Bak organisasjonen står: Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Landsorganisasjonen i Norge (LO), KS, Utdanningsdirektoratet, samt en rekke landsforeninger i NHO og fagforbund i LO, fylkeskommuner, skoler og opplæringskontor. Til sammen har organisasjonen om lag 50 medlemmer. Kontakt: WorldSkills Norway, PB 7072 Majorstuen, 0306 Oslo. Tlf.: , E-post: el@norskindustri.no Internett: Kontaktperson: Sekretariatsleder Elisabeth Lange. Samarbeidspartnere: Hovedsponsor: Utgitt i samarbeid med: Prosjektleder: Andrés G. Ulriksen Tekst: Trine-Lise Gjesdal Grafisk Form: Torgeir Vikan Heia Norge Første uke i oktober skal Norges viktigste landslag konkurrere om edelt metall. Våre unge skal vise at de kan hevde seg internasjonalt innenfor viktige fag og yrker. Jeg mener vi må bli bedre til å vise at vi verdsetter praktiske ferdigheter, og synes World Skills er en flott anledning til å gi anerkjennelse til fagarbeid. Mange tenker bare på akademiske utdanninger og yrker når vi snakker om samfunnets økende behov for kompetanse. Men samfunnet og arbeidslivet vårt er også helt avhengig av at mange har gode kunnskaper og ferdigheter innen praktiske fag. Det er stadig færre arbeidsplasser som ikke stiller krav til formell utdanning, og et økende antall jobber som skapes i samfunnet krever fag-/ svennebrev eller høyere utdanning. God fag- og yrkesopplæring er viktigere enn noen gang. Omtrent halvparten av ungdomskullene velger yrkesfaglig utdanning. Det trenger vi at de fortsetter å gjøre, og at mange flere fullfører. Videreutvikling av kvalitet og innhold i yrkesfagene må derfor stå høyt på dagsorden. Dere som er fagarbeidere, eller som er i ferd med å bli det, vet at nettopp å kunne kombinere analytiske evner til å løse praktiske oppgaver eller søke seg fram til og løse feil, er det som gjør fagarbeid og håndverk så spennende og motiverende. Norge er helt avhengig av den kompetansen dere representerer. Norsk næringsliv vakler om vi ikke sørger for at fagarbeid og fagutdanning får den oppmerksomhet som trengs. Yrkesfagene rommer et stort mangfold av fagretninger. Håndverksfagene er en del. Fagene rommer også framtidas helsefagarbeidere, framtidas operatører av avansert robotteknologi i industrien, framtidas ansatte innen service og samferdsel for å nevne noen retninger. Det norske arbeidslivet er i stadig større grad basert på kompetanse og høyteknologi. Derfor er WorldSkills, og de norske og europeiske yrkes-konkurransene viktige nettopp for å vise fram og NY JOBB? Kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Foto: Erik Burås / B13.no skape oppmerksomhet og respekt for praktiske fag og yrker, slik at interessen både hos unge og foreldre blir sterkere. Dere unge som representerer Norge under WorldSkills i London denne høsten er slik sett viktige forbilder og eksempler til inspirasjon for dem som ennå ikke har funnet ut hva de skal velge å utdanne seg til. Jeg ønsker dere derfor lykke til. Jeg vil samtidig rette en takk til alle de som på ulikt vis gjennom mange år har bidratt til å skape disse møteplassene både nasjonalt og internasjonalt der unge fagarbeidere møtes til vennskapelig kappestrid. Statsråd Kristin Halvorsen 2 WORLDSKILLS nr

3 side 40 side 41 side 47 side 31 side 26 side 36 Innhold 6 Næringslivet vakler uten yrkesfag Kristin Halvorsen og Kjetil André Aamodt motiverer det norske landslaget 8 Størst og viktigst Om WorldSkills 12 Hjelp til selvhjelp Skolekonkurranser i Nordhordland 14 Mange muligheter Om yrkesfag og påbyggingsmuligheter 16 En variert skole Intervju med Utdanningsforbundet 18 Læreplass + Fagbrev = Jobb Intervju med NHO og LO 20 Fra kokk til toppsjef Intervju med administrerende direktør i Thon Hotels 22 Livet etter WorldSkills Intervju med tidligere deltakere 24 Oversikt over yrkeslandslaget Lærlinger til Kongsberg Automatikere 28 En jobb i det fri Anleggsgartnerne 30 Hekta på strøm Elektrikeren 31 Helt elektrisk Telekommunikasjonsmontøren 32 Liker å hjelpe mennesker Helsefagarbeiderne 32 Ikke bare form og farge Frisøren 34 Dobbelt gull? Bilskadereperatøren 36 Vilt og vakkert Blomsterdekoratøren 36 Bildilla? Bilmekanikeren 38 Går for gull Kokken 38 Et yrke i vekst Kulde og varmepumpemontøren 40 Søtt og lekkert Konditoren 41 Billakkereren 42 Et viktig ansikt utad Servitøren 44 I fyr og flamme Sveiseren 45 Avansert teknologi CNC operatøren 46 Et glitrende veivalg Gullsmeden 47 Et yrke i utvikling Grafisk designeren 4 WORLDSKILLS nr

4 Næringslivet vakler uten yrkesfag Det er en spent og entusiastisk gjeng som nå forbereder seg på å forsvare Norges ære i verdensmesterskapet i yrkesfag i London. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen og tidligere toppidrettsutøver Kjetil André Aamodt motiverte det norske yrkeslandslaget til å trene hardt og gjøre sitt aller beste under første landslagssamling 26. mai. og Kristian Hansen Vi er helt avhengig av den kompetansen dere representerer. Næringslivet vakler om vi ikke satser på yrkesfag, sa Halvorsen. Dere er en del av den satsingen! Dette er en nasjonal dugnad, som vi er glad dere er med på. Dere trodde dere skulle være med for å ha det hyggelig dere, men dette er en del av en større plan, sa Halvorsen med et smil og viste at hun var tydelig stolt av yrkeslandslaget. Dere skaper positiv blest rundt yrkesfagene ved den deltakelsen og innsatsen dere gjør! Vi trenger flere fagarbeidere! Om vi ikke gjør noe, vil vi kunne manglemange tusen fagarbeidere i framtiden, sa Kristin Halvorsen på samlingen. Takk for at dere er gode rollemodeller og ambassadører for fagene deres! Skap en god vinnerkultur. De unge ble satt i toppidrettsmodus da Kjetil André Aamodt fortalte om sin oppvekst, sin trening og sine medaljer. MOTIVATOR: Kunnskapsminister Kristin Halvorsen engasjert under landslagssamlingen. Han delte sine erfaringer og ga de unge gode råd. Dere er en del av et stort apparat. Det er viktig å bidra til å få en god kultur, at man heier på hverandre og lærer av hverandre. Hvert enkelt individ må ta ansvar for å skape en slik kultur. Klarer man å få til en god vinnerkultur, med gode holdninger, er utfordringen å fortsette å ha kulturen og videreutvikle den. Husk det er mye å lære også av de ferske, de som er yngre, det er de som kommer til å utvikle seg mest i tiden foran, sa Aamodt. Respekter hverandres holdninger og bli inspirert av hverandres resultater! Mye penger er ikke nødvendigvis grunnlag for vekst. Bruk hver eneste dag på å bli en bedre utøver, oppfordret Aamodt. Alle vil oppleve press rundt det de driver med. Kjenn på nervøsiteten, men ha fokus på det du skal gjøre, så kan du heller sjekke resultatet etterpå. Satser på medaljer. Yrkeslandslaget vil jeg si er Norges viktigste landslag. Ungdommene er våre beste utøvere i forskjellige yrkesfag, sa sekretariatsleder Elisabeth Lange i WorldSkills Norway. Hver dag bidrar de til verdiskaping i det norske samfunnet! Vi er stolte over å ha med oss så mye dyktig ungdom! De er uttatt på landslaget etter både regionale, nasjonale og internasjonale konkurranser, og i konkurranse med ungdom fra hele landet. De er alle under 23 år, og de aller fleste er enten lærlinger eller MOTIVATOR: Kjetil André Aamodt. Foto: Mikael Fakhri helt ferske fagarbeidere/svenner. Norge har som mål å ta medaljer i minst fire fag, sa Lange entusiastisk. Tar faget på alvor. I en tid hvor det har vært mye negativ fokus på yrkesfag, blant annet grunnet høyt frafall, er det hyggelig å kunne meddele at Norge faktisk har mange dyktige og kompetente unge yrkesutøvere. De tør å vise at de er opptatt av faget sitt og at de er gode. De er fine rollemodeller for annen ungdom som kanskje ikke vet hva de skal velge, eller som ikke er så motiverte, sa Lange. - Yrkeskonkurranser er med på nettopp å motivere og inspirere ungdom til å ta faget sitt på alvor og til å jobbe seriøst. Norsk arbeids- og næringsliv er helt avhengig av at det kontinuerlig utdannes mange dyktige ungdommer innen yrkesfagene om hjulene skal gå rundt også i framtiden, sa Lange. 6 WORLDSKILLS nr

5 Størst og viktigst WorldSkills Competition - eller Yrkes-VM er verdens største konkurranse i sitt slag. Her deltar nemlig ungdommer fra 50 land for å konkurrere i ulike yrkesfag, hvert annet år. WorldSkills Competition WorldSkills (Yrkes-VM) er en konkurranse for unge yrkesutøvere som utmerker seg i faget sitt. Yrkes-VM arrangeres hvert annet år og samler rundt 1000 deltakere fra over femti land i hele verden. For å delta i WorldSkills må man være under 23 år. WorldSkills 2011 arrangeres i London i perioden Oktober. Tyskland Ungdommer fra hele verden inviteres til å konkurrerer i over 40 fag innen håndverk, teknologi, service og helse. Den internasjonale organisasjonen WorldSkills International står bak arrangementet. Norge deltok for første gang i 1991 og har vært medlem siden Konkurranser som dette er en fantastisk anledning for å øke oppmerksomheten om yrkesfagene og arbeidsmulighetene innen de ulike bransjene, påpeker sekretariatsleder Elisabeth Lange i WorldSkills Norway. I forrige Yrkes-VM i Calgary i 2009 besøkte over arrangementet og Norge tok blant annet sølv i telekommunikasjon og bronse i bilskade, legger hun til. arrangerer WorldSkills i Bak WorldSkills Norway står NHO, LO, KS og Utdanningsdirektoratet i tillegg til rundt 50 enkeltstående medlemmer (fagforbund, lands-/bransjeorganisasjoner, opplæringskontor, skoler og fylkeskommuner). Les mer: og Ministeren kommer. Én som virkelig ser viktigheten av Yrkes-VM er kunnskapsministeren. Kristin Halvorsen blir faktisk med yrkeslandslaget til London for å heie frem de norske ungdommene. Det betyr mye at kunnskapsministeren deltar under WorldSkills. Hun har forstått betydningen av yrkeskonkurranser og ser at de bidrar til både økt rekruttering, motivasjon og mestring, sier Lange. Viktig for yrkesfag. Det er viktig å delta i internasjonal nettverk som WorldSkills for å få innblikk i andre lands arbeidsmetoder og utdanningsnivå. Yrkeskonkurranser er med og skjerper oss, og setter fokus på faglig kvalitet i arbeidet. Men det viktigste av alt er at ungdommene blir motivert i tillegg til at lærere, skoler og lærebedrifter er med og yter sitt beste. Yrkeskonkur- ranser hever rett og slett kvaliteten på utdanningen, sier Lange. VM-kvalifiseringen. Deltakerne til Yrkes-VM velges ut etter regionale og nasjonale konkurranse i de enkelte fag. Bak de enkelte fagene står bransjeorganisasjonene. Men til syvende og sist er det Yrkes-NM som kvalifiserer til deltakelse i verdensmesterskapet. WorldSkills Norway står også bak Yrkes-NM, og mange på årets Yrkeslandslag ble tatt ut under Yrkes-NM i fjor. I år består Yrkeslandslaget av 21 ungdommer under 23 år. 14 gutter og 7 jenter skal konkurrere med resten av verden i 18 fag i dagene oktober i London, informerer Lange. EuroSkills. EuroSkills eller Yrkes- EM er den europeiske varianten av WorldSkills. Dette er relativt nytt og den første Yrkes-EM ble avholdt i 2008 i Rotterdam. Yrkes-EM samler så mange som 8 WORLDSKILLS nr

6 Norges viktigste mesterskap Yrkesfagene får et løft gjennom Yrkes-NM. Dette er en god måte å fremme yrkesfagene på, sier kronprinsesse Mette-Marit om Norges viktigste konkurranse. Hun åpnet nemlig Yrkes-NM 2010 på Lillehammer i fjor høst og var tydelig imponert over ungdommenes innsats. Kanskje ikke så rart siden det ble konkurrert i nesten 30 forskjellige yrkesfag. Alt fra sveisere og bilskadereparatører til anleggsgartnere, konditorer og blomsterdekoratører deltok, forteller sekretariatsleder Elisabeth Lange i WorldSkills Norway. Hun forteller at så mange som besøkte arrangementet. 450 ungdommer fra 30 land i Europa. Yrkes-EM 2010 ble avholdt i Lisboa i Portugal. Norge stilte med 16 deltakere og vi hevdet oss i mange fag. Vi fikk tilsammen fem medaljer ett gull, to sølv og to bronse. I tillegg fikk vi to diplomer for eksepsjonelt god fagarbeid, forteller Lange fornøyd. EuroSkills EuroSkills (Yrkes-EM) er den europeiske varianten av WorldSkills og arrangeres hvert annet år. Den internasjonale organisasjonen WorldSkills Europe står bak konkurransen. Yrkes-EM ble første gang avholdt i 2008 og samler rundt 450 ungdommer fra over 30 land. Man må være under 26 år for å delta i Yrkes-EM. Neste Yrkes-EM arrangeres i Belgia i 2012 i perioden oktober. Les mer: og KLARE FOR KAMP: Det norske yrkeslandslaget. Selebre gjester. Foruten deltakerne selv er målgruppen for arrangementet elever i 9. og 10. skoletrinn og elever i videregående skole. Foreldre og foresatte, lærere, representanter for bedrifter og opplæringskontor og ulike organisasjoner er også med på arrangementet. Det sier seg selv hvor viktig møteplass dette er, sier Lange. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen tok også turen til Olympiaparken på Lillehammer. Hun understrekte hvor Yrkes-NM Yrkes-NM ble første gang arrangert på Lillestrøm i WorldSkills Norge arrangerer Yrkes-NM hvert eneste år, i samarbeid med aktuell fylkeskommune.yrkes-nm 2010 ble avholdt i Olympiahallen på Lillehammer. Neste års Yrkes-NM vil foregå på Norges Varemesse på Lillestrøm og arrangeres med Akershus fylkeskommune. Bli med da vel! Les mer: Elisabeth Lange: Sekretariatsleder Elisabeth Lange i WorldSkills Norway. Foto: Åsa Maria Mikkelsen / B13.no viktig Yrkes-NM er for fremtiden: «Her får elever som besøker arrangementet se ivrige kandidater i aksjon og se hva fagene virkelig går ut på. Dette er med på å inspirere ungdommer til å velge yrkesfag», sa hun på Lillehammer. Vil du være med? I Yrkes-NM er deltakerne først og fremst lærlinger i sine respektive fag. Det er en øvre aldersgrense for å kunne bli tatt ut til det norske Yrkeslandslaget som konkurrerer videre i EM og VM. Øvre aldersgrense i Yrkes-EM er 25 år, mens det for WorldSkills er 22 år. Ønsker du å delta i Yrkes-NM må du delta i de uttakskonkurransene som de forskjellige bransjene arrangerer. Dette kan man eventuelt spørre arbeidsgiveren sin om. Man kan også ta kontakt med lærere eller opplæringskontor for å få hjelp til å komme i gang, forteller Lange. Hun legger til at neste Yrkes-NM 2012 blir arrangert i uke 44, i samarbeid med Akershus fylkeskommune. WORLDSKILLS nr

7 Hjelp til selvhjelp Hva gjør man når bedriftene i et distrikt trenger dyktige fagfolk og skolene trenger hjelp til opplæring? Da arrangerer man selvfølgelig skolekonkurranser! Skolekonkurranser Det er en aldri så liten historisk happening som fant sted i Nordhordland i våres. For her ble den aller første skolekonkurransen i industrimekanikerfaget avholdt.dette skjedde i samarbeid mellom tre skoler, det lokale næringsrådet og Rolls Royce Marine på Hordvikneset. Men skolekonkurranser i seg selv er ikke noe nytt for Nordhordlands elever. Dette har det holdt på med i tre år. I tillegg til industrimekanikerfaget arrangerer vi skolekonkurranser i sveising, elektrofag og CNC, forteller Vivian Kårbø. Hun er kompetansekoordinator ved Nordhordland kompetanse og jobber med et prosjekt som har til hensikt å gi elever bedre kunnskap om yrkesvalg. Skolekonkurranser er derfor ett av tiltakene noe som involverer og engasjerer elever, lærere og bedrifter i Nordhordland. Hever nivået. YIT en stor leverandør av tekniske bygginstallasjoner har blant annet påtatt seg oppgaven med å arrangere Nordhordland mesterskap i sveising for den videregående skolen. Elevene konkurrerer først internt mot medelever og kårer så en vinner som får prøve seg videre i Nordhordland mesterskapet. Daglig leder Leif Ståle Vabø i YIT har utelukkende positiv erfaring med skolekonkurranser. Vi legger ned mye arbeid i slike konkurranser, men til gjengjeld får vi WorldSkills Norway har som formål å fremme fag- og yrkesopplæringen i Norge, både tanke på kvalitet og status. Et viktig virkemiddel i denne sammenhengen er yrkeskonkurranser. Fordi konkurranser øker motivasjonen hos de unge, samtidig som det gir økt læring. Dette er tilbakemeldinger som de unge selv gir. WorldSkills Norway ønsker derfor at yrkeskonkurranser i større grad kommer på timeplanen i skolen, og på sikt blir en naturlig metode i undervisningen. Les mer, og finn ut hvordan du som skole og elev skal gå fram: mye igjen for det. Vi er blant annet med å utarbeide prøvene og sørger for å lage oppgaver som er relevant for det arbeidet som venter elevene i arbeidslivet. På denne måten utdannes sveisere som er forberedt på dagens arbeidsoppgaver. Vi merker tydelig at nivået hos elevene har blitt mye bedre etter at vi begynte med skolekonkurranser, forteller Vabø. Vinn-vinn. Fagsjef i Norsk Industri, Espen Lynne Amundsen er imponert over engasjementet rundt skolekonkurranser i Nordhordland. Og understreker hvor viktig slike tiltak er for både elever, skolene og bransjene. Bedriftene konkurrere hver eneste dag om ordre. Like viktig er det at det at elevene får en forståelse om hva det vil si å jobbe i et hektisk miljø der tid og kvalitet er avgjørende. Skolekonkurranser er i så måte en fin oppkjøring til eksamen. De kommer i en mer livsnær situasjon enn de ellers gjør, påpeker Lynne Amundsen. Kompetansekoordinatoren i Nordhordland Kompetanse er helt enig, og hun bekrefter at fagkompetansen er av en helt annen kvalitet enn tidligere. Og elevene som deltar på slike konkurranser får veldig stort utbytte av det. De snakker med andre elever om det, noe som resulterer i at flere og flere vil være med å konkurrere. Absolutt en vinn-vinn situasjon, avslutter Vivian Kårbø. ENTUSIASME: Også kunnskapsministeren er hekta på skolekonkurranser. SAMARbEID: Samarbeid mellom skoleverket og industrien er godt utviklet i Nordhordland. 12 WORLDSKILLS nr

8 SAMMEN: I skolekonkurransene handler det ofte om teamwork! Foto: Kristian Hansen. KUNNSKAP: Elever liker å mestre. WORLDSKILLS nr

9 Mange muligheter Norge trenger yrkeskompetanse. Uten den, stopper Norge, sier rektor Dag Siljan ved Åssiden videregående skole i Drammen. Det er stort behov for faglært arbeidskraft og det er uendelige mange fag å velge blant. Er du usikker på hvilket yrke du skal velge, er det verdt å merke seg at yrkesfaglig utdanning gir muligheter for videre utdanning i høgskolesystemet. Velg riktig retning. Mange velger studiespesialisering fordi de tror de sikrer seg. At de har noe å falle tilbake på. Dessverre vil mange oppleve å ha brukt opp Rektor Dag Siljan skoleretten sin i videregående skole, og sitter igjen med dårlige eller middels karakterer som ikke er gode nok til å komme inn på det studiet de ønsker seg senere. Men med fagbrevet i hånden har du allerede et yrke. Ønsker du å utdanne deg finnes det mange muligheter for videreutdanning senere, påpeker Siljan. De beste kjenner faget. Andre velger å ta læretid og fagbrev før de satser videre på høgskolestudier. To Noe som passer for meg? VEIEN VIDERE: Er du usikker på hvilket yrke du skal velge, er det verdt å merke seg at yrkesfaglig utdanning gir muligheter for videre utdanning i høgskolesystemet. Det finnes ni yrkesrettede programmer i Norge: Byggog anleggsteknikk, Design og håndverk, Elektrofag, Helse-og sosialfag, Medier og kommunikasjon, Naturbruk, Restaurant- og matfag, Service og samferdsel og Teknikk og industriell produksjon. Innenfor disse områdene finnes det mange yrkesfaglige retninger. Kanskje finner du et yrke som du ikke engang visste eksisterte? Og kanskje dette yrket kan bety drømmejobben for nettopp deg. Les mer: og www. studentum.no år med erfaring fra arbeidslivet og samarbeid med ulike yrkesgrupper innen bransjen gjør at et senere valg av høgskolestudier derfor er mer bevisst. Da har lærlingene fått en forståelse av sin egen yrkesgruppe og selv praktisert faget. De aller fleste er skjønt enige Muligheter etter fagbrevet Har du valgt yrkesfaglig retning i videregående skole og fått fagbrev, er du kvalifisert til å starte på ingeniørstudier. Det finnes flere måter å gjøre dette på Alternativ 1: Etter fagbrev søker du om opptak til høgskole som heltidsstudent. Høgskolen tilrettelegger studiet for deg som har fagbrev, slik at du som student i løpet av 3 år også får med allmennfagene i matematikk og fysikk. Dette kalles Y-veien. Mange høyskoler innen ulike fagretninger tilrettelegger denne modellen. om at ingeniøren som har fagbrevet i bunnen, er den beste ingeniøren på arbeid. Det er også Siljan sikker på. Det å kunne kombinere analytiske evner til å løse praktiske oppgaver er det som gjør fagarbeid så spennende og motiverende, avslutter rektoren. Alternativ 2: En annen vei å gå er å ta ingeniørutdanning ved siden av full jobb etter fagbrevet. Da må du være over 25 år. Dette er et tilbud gjennom Industriskolen i samarbeid med Høgskolen i Sør-Trøndelag. Opptak skjer ved realkompetansevurdering og forkurs i matematikk. Dette er en toårig utdanning, såkalt høgskolekandidat. Alternativ 3: Den tredje modellen er å gå veien om tekniske- og allmenne fag (TAF). Etter TAF har du fagbrev og spesiell studiekompetanse og kan starte på universitetet og høgskoler over hele landet. Les mer: 14 WORLDSKILLS nr

10 En variert skole Elevene trenger variert og praktisk undervisning, sier Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet. Hun mener skolekonkurranser er med på å styrke sammenhengen mellom skole og bedrift i opplæringen. og Eli Kristine Korsmo Veien fram til et fag- eller svennebrev starter for mange allerede i ungdomsskolen. Noen bare vet at de skal bli frisør mens andre er helt klare på at de skal bli kokk. Derfor blir mange nettopp det de planlegger, mens andre finner ut litt etter hvert hva de skal bli. Når elevene skal gjøre viktige valg for framtiden, er læreren en av de viktigste støttespillerne og undervisningen helt avgjørende. Skolekonkurranser er ganske nytt i norsk sammenheng, og mange lærere, elever og andre har latt seg begeistre. Mimi Bjerkestrand, som er leder for den største fagorganisasjonen innen utdanning i Norge, nemlig Utdanningsforbundet, er en av dem. Vi har stilt henne følgende spørsmål: Hva mener du er de viktigste faktorene for å sikre god yrkesfaglig undervisning? Det er svært viktig at elevene møter en skole som kan tilby variert undervisning i praktiske undervisningsrom. I tillegg er det viktig at elevene har tilgang til utstyr og får praktisert sine ferdigheter. Jeg har en visjon om at dette skal bli en realitet en dag. Samtidig vet jeg at det er mange kreative lærere som har et bredt spekter av verktøy og metoder å bruke i undervisningen. Hvilke tanker har du om skolekonkurranser? Kunnskapsløftet gjorde det mulig å tilrettelegge for skolekonkurranser, både for programfagene og i prosjekt til fordypning. Slike konkurranser byr på nye muligheter for elevene til å jobbe med reelle prosjekter og oppgaver innen aktuelle fagområder. Samtidig bidrar det til tidlig kontakt med lokalt arbeids- og næringsliv og er i så måte med på å styrke sammenhengen mellom skole og bedriftsdelen i fagopplæringen. Jeg synes det er positivt at mange lærere er med - både ved å bruke skolekonkurranser i opplæringen, delta med klasser eller grupper av elever i konkurranser eller delta som instruktører og dommere. Her kan lærerne få brukt kompetansen også utenfor klasserommet. Hvilke utfordringer ser du ved slike skolekonkurranser? Vi ser at det er noen praktiske utfordringer knyttet til gjennomføringen av skolekonkurranser. Derfor håper vi å komme i gang med et samarbeid med WorldSkills i løpet av høsten som går ut på å prøve ut skolekonkurranser i flere fylker. Vi ønsker å kartlegge rammebetingelsene og finne ut hva som må til for å få på plass et system som sikrer god gjennomføring for alle. Vi håper på statlig finansiering av prosjektet. Jeg tror det kan bidra til å rette et positivt søkelys også på rekruttering til yrkesfag. Med den norske modellen for fag- og yrkesopplæringen, foregår hovedtyngden av undervisningen i skolen mens lærlingene får opplæring i kombinasjon med verdiskapning i bedriftene eller virksomhetene. Dette er et viktig samspill for å drive yrkesopplæringen fremover. Hvis du fikk være dommer i en skolekonkurranse hva ville du lagt vekt på? Det hadde vært en spennende jobb! Lærerens oppgaver er jo svært omfattende. Hovedoppgaven til læreren er å undervise, rettlede, oppmuntre, støtte og føre elevene fremover - for å nevne noe. I det perspektivet ligger både å utvikle «det hele menneske» og fremtidens yrkesutøver. Men i en skolekonkurranse er det nok selve utøvelsen, eller prosessen fram mot det ferdige produktet noe jeg ville ha vektlagt, fordi jeg anser kreativitet som viktig. Hvilke andre utfordringer ser du for framtidas fagopplæring? Det er hevet over enhver tvil at vi trenger fagarbeidere innenfor alle områder. Vi trenger nøkkelkompetanse innenfor nær sagt alle samfunnsområder. Akkurat nå satses det stort på å rekruttere til helsefagene, noe som er UTDANNINGS- FORBUNDET: Leder Mimi Bjerkestrand. Foto: Marco Villabrille kjempeviktig. Vi har også kampanjer for å styrke realfag og språk. Jeg vil imidlertid trekke fram én faktor vi må lykkes med for å få det til. At alle som starter på et fagopplæringsløp må få mulighet til å fullføre. Mange faktorer avgjør tilgangen på læreplasser fra år til år. Man klarer nok aldri å treffe 100 prosent med dimensjoneringen. Nå har det vært en situasjon over flere år hvor så mange som 30 prosent ikke får læreplass. Slik kan det ikke fortsette. Vi må få på plass en nasjonal ordning som sikrer at alle elever som har fullført de to første årene av sin fagopplæring, også sikres en reell mulighet til et praksisbasert toårig løp frem til fag- eller svenneprøven. Dette kommer jeg også til å ta opp med kunnskapsministeren og håper at alle elevene får denne retten. Hvis ikke, tror jeg at vi kan undergrave tilliten til vår hovedmodell for fag- og yrkesopplæring. Prosjekt skolekonkurranser WorldSkills Norway samarbeider med Utdanningsforbundet og KS om et skolekonkurranseprosjekt. Prosjektet går ut på å prøve ut i større skala og vurdere skolekonkurranser som metode i undervisningen. Skolekonkurranser er ment for yrkesfag på videregående nivå. Fylkeskommunene vil bli trukket inn i prosjektet, sammen med bransjer og fagforbund. Planen er å gjennomføre prosjektet i og det er tenkt å avslutte prosjektet med felles Skole-NM i WORLDSKILLS nr

11 Læreplass + Fagbrev = Jobb Fag- og yrkesopplæring er viktig for det norske samfunnet. Dette er NHO og LO enige om. For å holde på fagarbeiderkompetansenhar NHOog LO-lederen utarbeidet én felles plan. Administrerende direktør i NHO John G. Bernander og LO-deler Roar Flåthen har et fellesmålom å etablere flere læreplasser for alle de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. De mener dette vil bidra til økt gjennomstrømming og mindre frafall i den videregående opplæringen. Samtidig er det viktig for å sikre arbeidslivets behov for fagkompetanse. Snart drar 21 unge fagutøvere fra hele landet for å konkurrere i World- Skills 2011 i London. LO og NHO støtter yrkeskonkurransene fordi de synliggjør fagopplæring på en positivmåte. De «ti bud». For å lykkes med målsettingen har LO- og NHO-lederen satt ned på papiret en liste med 10 punkter. 10-punktsplanen etterlyser blant annet (1) et alternativt Vg3 som ligger nært opptil det reelle arbeidslivet og som innehar en så høy kvalitet at avlagt prøve til fag-/svennebrev blir anerkjent i samme grad som i ordinær virksomhet. Dette er et virkemiddel som skal sørge for at de som begynner på en yrkesfaglig utdanning skal sikres muligheter til å fullføre utdanningen, sier Bernander. Større satsing. NHO og LO mener at (2) det ordinære læringstilskuddet må økes slik at det tilsvarer kostnaden ved å ha en elev i skole. Det bør i tillegg ytes et ekstra tilskudd til nye lærebedrifter og rammebevilgningen til lærebedrifter som tar inn lærlinger med særskilte behov må økes betydelig, sier Flåthen. NHO og LO ønsker (3) en satsing på etablering av flere læreplasser i statlig og kommunal sektor, en satsing som må konkretiseres i måltall, presiserer begge. HAR EN PLAN: F.v. Administrerende direktør i NHO John G. Bernander og LO-leder Roar Flåthen ønsker landslaget lykke til i London. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen og Trond Isaksen Flere lærebedrifter. NHO må jobbe aktivt for (4) å skaffe flere lærebedrifter og læreplasser blant egen medlemsmasse, ikke bare innen etablerte bransjer, men også innen fagretninger som enda ikke har fagtradisjoner, sier Bernander. NHO og LO ønsker også at (5) flere høgskoler og universiteter skal sikres økonomiske og rettslige rammer til å gi studenter fra yrkesfaglige utdanningsprogrammer studiekompetanse (Y-veien og TAF-ordninger). Avklare roller og ansvar. Både Bernander og Flåthen ønsker (6) en nærmere utredning av opplæringskontorene rolle og juridiske mandat i fylkene. Det bør særlig sees på ansvarsforholdet til fylkeskommunen, presiserer de. Begge ønsker også (7) en ordning med øremerkede midler for oppgradering av utstyr og materialer ved yrkesfaglige utdanningsprogram over statsbudsjettet. Et fornuftig samarbeid med bedriftene/virksomhetene om å benytte disse som opplæringsarena ved uforholdsmessig kostnadskrevende opplæring skal fortsette, men det er et offentlig ansvar å bidra til likere forhold. Gis fordeler. NHO og LO (8) ønsker lærlingklausuler inn i offentlige anskaffelsesdokumenter slik at lærebedrifter som tar inn lærlinger får et fortrinn ved innkjøp av varer og tjenester til statlig og kommunal sektor. Bernander og Flåthen ønsker (9) fortgang i dimensjoneringsarbeidet når det gjelder tilbud av og etterspørsel etter utdanningsplasser i regi av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet.Dette for å sikre en bedre samordning av resurssene på tvers av fylkene, samt en tilbudsstruktur i fagene som gir høy kvalitet gjennom muligheter til tidlig spesialisering i Vg1 og fordypning i Vg3. Tilslutt, på NHO og Los 10-punktsplan, ønsker begge (10) en gjennomgang av bestemmelsene i opplæringsloven med forskrifter som berører godkjenning av lærebedrifter, opplæringskontorer samt forhold som berører inngåelse og heving av opplæringskontrakter og ansettelsesforhold i lærebedrifter. 18 WORLDSKILLS nr

12 Fra kokk til toppsjef Morten Thorvaldsen jobbet som lærling og tok fagbrevet som kokk på Hotel Bristol for snart førti år siden. I dag er han øverste leder for 61 hotelleri Norge, Sverige, Belgia og Nederland. Med et fagbrev på baklomma, er alt mulig. Det mener i hvert fall Thorvaldsen som har tittelen administrerende direktør for Thon Hotels. Hotellkjeden er en av Norges største hotellkjeder og Thorvaldsen er sjef for rundt medarbeidere. Han mener at det ikke hadde vært særlig til hotelldrift om det ikke hadde vært for fagarbeiderkompetansen. Fagbrev = døråpner. Langt over halvparten av alle som jobber i Thon Hotels er fagarbeidere. De er kokker, bakere, konditorer, servitører, bartendere, resepsjonister og mange, mange flere. Vi har et bredt spekter av ulike fagarbeidere som vi er helt avhengig av. Jo flere som har fagbrevet, dess bedre, påpeker Thorvaldsen. Han mener det er en fordel å komme seg ut i arbeidslivet i tidlig alder, noe man gjør ved å ta fagbrevet, i motsetning til en akademisk yrkesretning. På denne måten kan man gjøre seg kjent med bransjen - og yrket sitt - i tidlig alder, sier Thorvaldsen. Satser på kokker. At det er stort behov for faglært arbeidskraft, kan direktøren bekrefte. Han forteller at det blant annet er mangel på kokker. Kokker er det yrket det er færrest av og som flest vil ha, forteller han. Derfor er dette noe vi har valgt å satse på. Vi har blant annet inngått et samarbeid med Bocuse d Or Norge. Med dette samarbeidet kan vi introdusere våre kokker til miljøet rundt verdens beste kokker. Vi håper det vil bidra til å inspirerer og tilføre stolthet til kokkefaget. Og vi håper selvfølgelig at dette kan være en måte for oss å tiltrekke oss nye unge kokketalenter, sier han. I februar 2012 vil Thon Hotels for andre gang arrangere kokkekonkurranse for kokkelærlinger. Lærling og direktør: Silje Marita Strand Kravdal (18), lærling på Thon Hotel Opera og Morten Thorvaldsen, Administrerende direktør for Thon Hotels. Foto: Marco Villabrille Store muligheter. Hotel- og restaurantbransjen er en utrolig artig bransje å jobbe i. Og utviklingsmulighetene er mange. Thorvaldsen forteller at han selv videreutdannet seg mens han jobbet. Etter læretiden på Bristol, jobbet han både som barkeeper, kokk og kjøkkensjef ved flere hoteller før han senere returnerte til Bristol og begynte som leder. I hotellsystemet får man tilbud om mange kurs og vi har til og med egne «skoler». Arbeidstidene er såpass varierende i forhold til andre yrker, noe som gjør det mye enklere å videreutdanne seg, påpeker han. Må forstå faget. Thorvaldsen understreker viktigheten av et fagbrev og hvilke muligheter det kan gi. For enten du er i hotellbransjen eller reiselivsbransjen, så er fagbrevet noe du har nytte av gjennom hele verdikjeden. Om du spør en hvilken som helst hotelldirektør, er jeg ganske sikker på at de aller fleste vil svare at de har et fagbrev i bunnen, sier han og fortsetter: Det er fordi det er så viktig å kunne forstå hva folk rundt deg jobber med, hvilke utfordringer de har og hva de egentlig prater om. Det nytter ikke å se på tallene om man ikke forstår dem, avslutter toppsjefen. 20 WORLDSKILLS nr

13 Livet etter WorldSkills WorldSkills (Yrkes-VM) er verdens største konkurranse i yrkesfag. Og hvert annet år deltar ungdommer fra hele landet, som har utmerket seg innenfor sine yrker, for å kjempe mot resten av verden. Vi har kontaktet tre stykker som tidligere har deltatt på WordSkills og spurt dem; «Hvilke erfaringer har denne opplevelsen gittdeg?» Helge Elias Tveit (22):«Det råeste jeg har vært med på!» Deltok i WorldSkill i 2009 i Calgary. Konkurrerte som bilskadereparatør. Kom på 3. Plass. Jeg har et veldig konkurranseinstinkt så dette er noe av det råeste jeg har vært med på. Det var moro nok å kvalifisere seg i Yrkes-NM, men da jeg fikk bronse under VM, fikk jeg virkelig uttelling for all jobbingen. Det var kjekt det. Har WorldSkills gitt deg noen fordeler? Det har kommet masse positivt ut av WorldSkills. Jeg fikk mer kunnskap Helge Elias Tveit: «Det råeste jeg har vært med på!» Foto: Knut Randem. om, og større kjennskap til, min egen bransje. Og veilederen jeg hadde under Worldskills Kjell Arild Orheim har jeg fremdeles kontakt med. Hva jobber du med i dag? Jeg jobber som takstmann hos Møller Bil i Haugesund. Bjarte Hoff (28): «En fordel å ha WorldSkills på CV en» Deltok i WorldSkills i 2005 i Helsinki. Konkurrerte som elektriker. Kom på delt førsteplass. Å delta i WorldSkills var veldig spennende men utrolig krevende. Jeg fikk en slags landslagsfølelse - noe som ikke gjorde presset mindre. Men gøy var det! Har WorldSkills gitt deg noen fordeler? Å være med på en så stor konkurranse har lært meg å jobbe målrettet og ikke la meg bli forstyrret av omgivelsene. I senere tid ser jeg at det er bra å ha WorldSkills oppført på CV en. Folk blir nysgjerrig og spør meg hva det er. Hva jobber du med i dag? For tiden er jeg høyskolelektor ved Høgskolen i Narvik. Jeg underviser bachelorstudentene frem til jeg selv skal ta doktorgraden innen omformere og kraftelektronikk. Elise Bratteng Rønning (25): «Jeg lærte mye om andre lands kultur innenfor kokkefaget». Deltok i WorldSkills i 2007 i Japan. Kon- kurrerte som kokk. Kom på 6. plass. For en kokk er det en stor fordel å være med på slike konkurranser. Man får kjennskap til en utrolig konkurranseverden og får et viktig nettverk. Har deltakelsen i WorldSkills gitt deg noen fordeler senere? Jeg lærte masse om kokkefaget i forbindelse med WorldSkills, som førte til at jeg utviklet meg både personlig og som kokk. Hva jobber du med i dag? De to siste årene har jeg studert hotelledelse i Sveits og jobber i dag som assisterende daglig leder ved Bekkjarvik Gjestgiveri, ikke så langt fra Bergen. WORLDSKILLS 2007: Elise Bratteng Rønning i Japan. Foto: Knut Randem. Bjarte Hoff (28): «En fordel å ha WorldSkills på CV en». 22 WORLDSKILLS nr

14 Våre største talenter Norges viktigste landslag: Hvert andre år sender WorldSkills Norway et knippe norske talenter, som hver på sin måte har utmerket seg i sine respektive fag, til Yrkes- VM. Årets delegasjon er muligens den sterkeste gjennom tidene. Blomsterdekoratør Telekommunikasjon Elektriker Deltaker: Trine Olafsrud (21) fra Halden, utdannet ved Kaldnes vgs. i Sarpsborg + læretid/ fagbrev. Jobber i Camillas Blomsterdesign Kristiansand. Ekspert: Trond Deetjen, selvstendig næringsdrivende, ekspert for tredje gang i WorldSkills. Deltaker: Fredrik Størdal Gundersen (20) fra Oppegård, utdannet ved Elvebakken vgs i Oslo. Jobber som lærling i YIT AS avd. Bryn Service Oslo og skal avlegge fagprøven i desember i år. Ekspert: Anita Wang fra Micro Matic er ekspert (Deputy Chief Expert) i WorldSkills for fjerde gang. Deltaker: Bernt Erlend Fridell (20) fra Vik i Sogn. Utdannet elektriker med bakgrunn fra Sogndal vgs og læretid hos YIT AS avd. Øvre Årdal. Jobber hos YIT AS avd. Øvre Årdal. Sveising Bilskade Grafisk design Ekspert: Agnar Holen fra NELFO er ekspert i WorldSkills for tredje gang. n Årets landslag består av 21 ungdommer i alderen år og de skal konkurrere i 18 yrkesfag. Det er bransjene bak hvert fag som gjennom regionale og nasjonale uttak plukker ut landets fineste talenter. I tillegg til deltakerne består langet av eksperter, lagledere og støtteapparat, totalt ca. 45 personer. Årets Yrkes-VM går av stabelen i London oktober. Her følger en liten presentasjon av talentene og de respektive fagekspertene innen hvert fag. Deltaker: Mats Fremo Røskaft (22) fra Kvål i Sør-Trøndelag. Utdannet sveiser med bakgrunn fra Melhus og Gauldal vgs og læretid hos Kværner Stord. Jobber hos Kværner Stord. Kokk Servitør Frisør Deltaker: Øyvind Bøe Dalelv (21) fra Bodø. Utdannet kokk fra Bodø vgs og læretid hos Statholdergaarden i Oslo. Jobber hos Statholdergaarden. Er på kokkelandslaget. Ekspert: Leif Ottar Heimro fra Kværner Stord er ekspert i WorldSkills for første gang. Ekspert: Svein Magnus Gjønvik fra Matakademiet i Trondheim, er ekspert i WorldSkills for syvende gang. Deltaker: Petter Kristiansen (21) fra Kolbu på Toten. Utdannet i bilskadefaget fra Lena vgs og Toten Bil og Karosseri. Jobber hos Toten Bil og Karosseri. Deltaker: Camilla Laiho Trondsen (20) fra Lillehammer. Utdanning fra Mesna vgs på Lillehammer + læretid hos To Rom og Kjøkken i Trondheim. Jobber hos To Rom og Kjøkken. Ekspert: Kjell Arild Orheim, lærer fra Gand vgs og ekspert i WorldSkills for fjerde gang. Ekspert: Alexander Skjefte fra To Rom og Kjøkken i Trondheim, er ekspert i WorldSkills for tredje gang. Deltaker: Rino Martinsen (21) fra Ammerud i Oslo. Utdanning fra Elvebakken vgs i Oslo og er lærling hos Cappelen Damm. Deltaker: Thao Phuong Nguyen (21) fra Trondheim. Utdanning fra Gerhard Schønning, Brundalen vgs og læretid hos Betty Boop AS. Jobber hos Betty Boop AS. Ekspert: Anne C. Grandt fra Opplæringssenteret for visuell kommunikasjon i Oslo er ekspert i WorldSkills for tredje gang. Ekspert: Jan Bentzen, Ekspert i frisørfaget, Jan driver Betty Boop AS i Trondheim og er ekspert for 5. gang i WorldSkills. 24 WORLDSKILLS nr

15 Yrkeslandslaget 2011 Konditor Billakkering Anleggsgartner (tomannslag) Deltaker: Inger Marie Bråstad (21) fra Askvoll kommune i Sogn og Fjordane, bor i Oslo. Utdanning ved Øyrane vgs og læretid hos Naustdal Dampbakeri i Førde og WB Samson i Oslo. Ekspert: Pierre Chinniah fra Gastronaut i Oslo er ekspert i WorldSkills for første gang. Deltaker: Fredrik Røed Meek (21) fra Slemmestad/Røyken i Buskerud. Utdannet ved Rud vgs i Oslo og Slemmestad Autoskade og Billakkering AS, som er arbeidsgiver. Ekspert: Henning Aarnes, lærer ved Lyngdal vgs, er ekspert i WorldSkills for fjerde gang. Deltakere: Tor- Anders Kristiansen (20) fra Mysen i Østfold. Utdanning fra Gjennestad vgs og læretid hos Trond W. Johnsrud i Skiptvedt. Deltaker: Carl- Henrik Gjelstad (21) fra Hof i Vestfold. Utdanning fra Gjennestad vgs og læretid hos Strandman AS i Tønsberg. Driver eget firma Gjelstads anleggsgartnertjenester. Ekspert: Linda Algrov fra Senter for Opplæring i anleggsgartnerfaget (SOA) er ekspert i WorldSkills for tredje gang. Bilmekaniker, lette kjøretøy Gullsmed Automatisering (tomannslag) Deltaker: Thomas Haaland (22) fra Mandal. Utdanning fra Mandal og Lyngdal vgs og Gumpen Auto Mandal AS. Ekspert: Vidar Strande fra Opplæringskontoret Bilfag Østfold AS i Askim er ekspert i WorldSkills for tredje gang. Deltaker: Lise Marie Chesterfledt Zachariassen (22) fra Nittedal (bor i Eidsvoll). Utdannet ved Lørenskog vgs og Plus-skolen i Fredrikstad. Ekspert: Ragnvald Nore fra Norges Gullsmedforbund, ekspert /Deputy Chief Expert i WorldSkills for syvende gang. Deltaker: Milan Subotic (21) fra Kongsberg. Utdannet ved Kongsberg vgs og K-Tech i Kongsberg. Jobber hos FMC Technologies på Kongsberg. Deltaker: Axel Gunnarson (22) fra Kongsberg. Utdannet ved Kongsberg vgs og K-Tech i Kongsberg. Jobber hos FMC Technologies i Kongsberg. Ekspert: Ole André Kristiansen fra Artech As i Oslo er ekspert i WorldSkills for første gang. CNC (dreiing) Kulde- og varmpepumpemontør Helsefagarbeider (tomannslag) Deltaker: Martin Munkeby (21) fra Levanger, bor i Kongsberg. Utdanning fra Levanger vgs og læretid hos K-Tech på Kongsberg. Jobber i Kongsberg Defence & Aerospace. Ekspert: Ole Aannestad fra K-Tech på Kongsberg er ekspert i WorldSkills for første gang. Deltaker: Joachim Strømme (21) fra Mandal. Utdanning fra Mandal vgs og Mandal Kjøleservice AS. Ekspert: Roald Nydal, fra Forening for Ventilasjon, Kulde og Energi, er ekspert i WorldSkills for første gang. Deltaker: Edel Susanne Hetland (19) fra Helleland i Eigersund kommune. Utdanning ved Dalane vgs og er i lære på Stavanger Universitetssykehus, avd. OBA. Deltaker: Solbjørg Byberg (19) fra Helleland i Eigersund kommune. Utdanning ved Dalane vgs og er i lære hos Eigersund kommune, sone Havsø/ Helleland. Ekspert: Yvonne Soggemoen fra Fagforbundet i Egersund, er ekspert / Deputy Chief Expert i WorldSkills for andre gang. WORLDSKILLS nr

16 Lærlinger til Kongsberg Sterk vekst og stort behov for fagarbeidere var utgangspunktet for at tre store bedrifter i Kongsberg gikk sammen om å etablere et eget opplæringssenter - Kongsberg Technology Training Center (K-Tech). I dag har K-Tech både lærlinger og ansatte som konkurrerer i verdensklassen. Kongsberg Defence &Aerospace, FMC Technologies og Volvo Aero Norge står bak K-Tech. De tre selskapene står sammen om felles opplæring for lærlinger og ansatte for å få bedre kvalitet og større kompetanse på fagarbeiderne. Vi samarbeider med skoleverket og får søknader fra hele landet. I år fikk vi inn 200 søknader, hvorav 40 fikk plasser, forteller daglig leder Svein Erik Lurdalen i K-Tech. Større muligheter. K-Tech har en ganske unik organisasjonsform. De har nemlig valgt å ha arbeidsgiveransvaret for sine egne lærlinger, fremfor at denne oppgaven skal ligge hos opplæringskontorene. I tillegg deler bedriftene på lærlingene, seg imellom. Det kan være at én lærling faktisk får opplæring hos alle tre bedriftene. Fakta K-Tech Kongsberg Technology Training Centre AS (K-tech) eies av FMC Technologies, Volvo Aero og Kongsberg Defence and Aerospace som til sammen har om lag 5500 ansatte på Kongsberg. Bedriftene ville gi sine ansatte et bedre tilbud i opplæring og satse på lærlinger med en større bredde og bedre kvalitet på fagopplæringen. Resultatet er et stort moderne opplæringssenter for den høyteknologiske industrien i Kongsberg. Svein Erik Lurdalen: Daglig leder i K-Tech. Foto: Marco Villabrille. Automatiserer: Axel Gunnarson og Milan Subotic. Foto: Marco Villabrille Automatiker Dette er en fordel for alle parter fordi ikke alle selskapene kan tilby alle fag og utstyr som hører med. På den andre siden får lærlingen større og bedre kompetanse ved å være hos og lære fra flere selskaper, påpeker Lurdalen. Rått utstyr. K-Tech har investert i moderne utstyr en maskinpark med 30 manuelle og CNC-styrtemaskiner. I tillegg har de høyteknologiske målemaskiner og masse annen spennende opplæringsutstyr innen automatisering. Milan Subotic (22) og Axel Gunnarson (22) er to tidligere lærlinger ved K-Tech som har fått praktisere sine ferdigheter på nytt utstyr. Begge har senere fått fast jobb hos FMC Technologies. De forteller at det ikke har skortet på jobbmuligheter etter å ha vært lærlinger hos K-Tech. K-Tech har stor respekt ute i industrien, sier Axel. Klare for VM. Milan og Axel har utmerket seg innen sine fag og kvalifiserte seg til WorldSkillsdeltakelse under Yrkes-NM på Lillehammer. I disse dager forbereder de seg til konkurransen. Og med velsignelse fra K-Tech var de nylig i Brasil for å øvepå andre typer utstyr. K-Tech sponset turen vår til Brasil så vi kunne trene med det brasilske landslaget. Og de har gitt oss fri 5 dager i måneden for å trene og gjøre oss klare til VM, forteller Milan. Begge er veldig spente på det store mesterskapet. Konkurransen bidrar til at vi blir flinkere og bedre i faget vårt og gjør at standarden innenfor yrket øket, sier begge. E r du oppfinnsom og har god helhetsforståelse? Kan du i tillegg se sammenhengen mellom idé og ferdig produkt? Da er kanskje automatikerfaget noe for deg. En automatiker er en elektrofagarbeider som jobber med drift, vedlikehold og montering av automatiserte systemer. En automatiker jobber med å utvikler og bygge automatiserte systemer, utføre service og vedlikehold på maskiner og anlegg samt rette feil, forbedre og bistå med å utforme systemene slik at de passer brukernes behov. Les mer: og 26 WORLDSKILLS nr

17 En jobb i det fri Tor-Anders Kristiansen og (21) og Carl-Henrik Gjelstad (22) utgjør «det grønne» teamet av landslaget. De er begge anleggsgartnere og skal konkurrere om å skape en frodig engelsk hage. I England. Guttene skal konkurrere mot 14 andre land om å bygge en komplett hage med steinmur, tregjerde, beplantning og en dam på 42 kvm. De har fått hjelp til å forberede seg av selveste Darren Saines en anerkjent engelsk hagedesigner. For oppgaven byr på en og annet utfordring for guttene fra nord. Mange av materialene vi skal bruke er engelske og derfor ukjente for oss. Vi skal blant annet bygge en tørrmur i kalkstein, noe som må gjøres i tråd med gammel engelsk byggeskikk. Derfor blir vi utplassert hos et engelsk steinfirma, slik at vi får trene oss på materialet i forkant, forteller Tor- Anders. Grønt og variert. Foruten å bygge en mur skal Tor-Anders og Carl-Henrik plante, bygge tregjerde og - utrolig nok - skape flere vannfall som munner ut i en dam. Anleggsgartnerens oppgaver består nemlig av så mye mer enn det vi i utgangspunktet ville tro. Vedkommende opparbeider og vedlikeholder hageanlegg i tillegg til parker, torg, kirkegårder og til og med idrettsanlegg. Samtidig jobber han eller hun med alle slags naturmaterialer som jord, planter, stein og tre. Det er også vanlig at anleggsgartneren samarbeider med en landskapsarkitekt. PÅ LAG: Tor- Anders Kristiansen og Carl Henrik Gjelstad. Foto: Åsa Maria Mikkelsen / B13.no Drømmejobben. Tor-Anders er overbevist om at han har funnet et yrke som passer for ham. I tillegg er det flere i familien hans som jobber som gartnere. Da Tor-Anders ble utplassert på et anleggsgartneri på ungdomsskolen, tok han den endelige beslutningen om å velge dette yrket. Det beste med jobben er at jeg får jobbe ute - i frisk luft - hver eneste dag. I tillegg er alle arbeidsdager forskjel- lige. Oppgavene er varierende og består av alt fra steinlegging til graving og beskjæring av trær. Samtidig er det mye restaurering og vedlikehold av gamle anlegg, forteller han. Tor-Anders merker presset etter hvert som det nærmer seg mesterskapet, men han ser frem til å reise til London. Det kommer til å bli kjempegøy og vi kommer til å lære mye. Vi lærer jo best under press, avslutter han. YRKES-NM: Her er anlegggartnere i aksjon under fjorårets NM. Foto: Line Torvik. Hvordan blir jeg anleggsgartner? E n anleggsgartner jobber med drift og vedlikehold av parker, hager, rekreasjonsområder og kulturlandskap. Ofte jobber du sammen med en landskapsarkitekt og benytter deg mye av naturmaterialer som jord, planter, stein og tre. For å trives i jobben som anleggsgartner er det viktig at du er glad i å jobbe ute. Du må ha evnen til å se for deg hvordan terrenget best kan utnyttes og ha estetisk sans, være kreativ og ha interessen for planter og andre vekster. Les mer: og 28 WORLDSKILLS nr

18 Hekta på strøm Interessen for elektrofaget har jeg hatt siden jeg var liten, forteller Bernt Erlend Fridell (21). I vinter fikk han fagbrevet som elektriker, men allerede nå er han i gang med å videreutdanne seg som elektroingeniør. For Bernt Erlend var yrkesvalget enkelt. Det måtte bli noe innen elektro. Fordi elektrikeryrket både er morsomt og utfordrende. I tillegg får man være i fysisk aktivitet, sier han. Bernt Erlend forteller at han har jobbet et halvt år som elektriker, noe som har gitt mersmak. Derfor har han begynt på forkurs på Høgskolen i Sør-Trøndelag for å kvalifisere seg til elektroingeniørstudiet til neste høst. Men først skal han delta i yrkes-. Hvilke forventninger har du til yrkes- VM? Det er høyt nivå på de som deltar, så det kommer til å bli en tøff konkurranse. Jeg har forventinger om å komme tilbake fra London med mange gode erfaringer som er til god hjelp i det videre arbeidslivet. Hvordan har du forberedt deg? I løpet av sommeren og høsten har jeg forberedt meg gjennom praktiske øvelser og teori. Jeg har blant annet montert opp en testversjon av oppgaven, og gått gjennom tegninger, koblingsskjema og programmering. En del av oppgaven skal nemlig ta for seg programmering av lys- og varmestyring. ELEKTRISK: Bernt Erlend Fridell. Hvordan blir jeg elektriker? Elektrikere jobber med å montere og reparere elektriske anlegg. Yrket er fysisk krevende og i tillegg må en ha godt fargesyn for å kunne bruke relevante koder og merkesystemer. Teknisk innsikt, nøyakti ghet og ansvarsbevissthet er en forutsetning. Du må også kunne jobbe i høyden. Gode kommunikasjonsevner er viktig da elektrikeren har mye direkte kontakt med kunden. Les mer: og Gode resultater med sterk lærlingsatsning Norske elektrofag holder meget høy standard. Jeg er stolt over å lede en organisasjon som har oppnådd så sterke internasjonale konkurranseresultater, sier administrerende direktør i Norsk Teknologi Jostein Skree. Norsk Teknologi profilerer elektrofaget, videreutdanningsmuligheter og karriereveier i medlemsbedrifter og til ungsomskoleelver gjennom utdanningsmesser og skolebesøk. Samtidig har organisasjonen over mange år brukt vesentlige resurser knyttet til utdanningspolitisk arbeid og samarbeid med utdanningsmyndighetene både sentralt og lokalt. Vi mener dette er et svært viktig arbeid som er med på å sikre at elektrofaget i størst mulig grad er tilpasset rammevilkår og næringslivets behov, sier Skree. Sterk deltakelse. Gjennom bransjeforeningen NELFO - foreningen for EL og IT bedriftene har Norsk Teknologi arrangert norgesmesterskap for elektrikerfaget siden 1992 og for telekommunikasjonsmontørfaget siden Norsk Teknologi har også vært representert i alle World Skills Competition siden Resultatet har blitt mange edle metaller og enda flere plasseringer blant de sju beste. Skree mener de gode resultatene skyldes en bevisst satsning på fagutdanning og rekrutteringsarbeid. Gode lærebedrifter. Norsk Teknologi er også opptatt av å opprettholde og øke antall lærebedrifter for å sikre et tilstrekkelig antall læreplasser. Vi mener det er viktig å verne om læreplassene, selv om noen bedrifter fra tid til annen kan oppleve svingninger i markedet og varierende oppdragsmengder. Våre medlemmer kan tilby mange læreplasser innenfor fagområdet og er på den måten med på og sikre at Vg1 tilbudet innen elektrofag opprettes på nesten alle videregående skoler med yrkesfaglig studieretning, sier Skree. Han mener også Norsk Teknologis mange lærebedrifter har en sentral rolle når det gjelder den praktiske opplæringen av elektrofagarbeidere. Mange av disse har etablert et imponerende og profesjonelt apparat for å ta imot og gi opplæring til lærlinger knyttet til sitt fagområde og i henhold til læreplanverket som gjelder for opplæring i bedrift. Kvaliteten på opplæringen som lærlingene får i Norsk Teknologis lærebedrifter er derfor gjennomgående høy. I dag er det god søkning til elektrofag over hele landet. Våre medlemsbedrifter har fått god tilgang av motiverte lærlinger. Gode lærebedrifter i alle landsdeler utdanner på sin side elektrofagarbeidere som holder topp internasjonalt nivå, avslutter administrerende direktør Jostein Skree. Mer info: Kontakt Svein Harald Larsen, e-post: svein.larsen@norskteknologi.no 30 WORLDSKILLS nr

19 Helt elektrisk Har du teknisk innsikt og interessen for elektronikk? Da kan telekommunikasjonsmontør være yrket for deg. Fredrik Størdal Gundersen (20) er ikke i tvil om at han at han har valgt riktig yrkesretning. For livet som telekommunikasjonsmontør er både morsomt, variert og full av utfordringer, i følge Fredrik. Jeg jobber med telefoni, datanett og forskjellige elektroniske installasjoner. Derfor er dette et yrke som aldri blir kjedelig - fordi teknologien hele tiden utvikler seg. Fredrik jobber i YIT en stor leverandør av tekniske bygginstallasjoner og i desember tar han fagprøven. Men først skal han konkurrere. Hvilke forventninger har du til VM? Yrkes-VM blir stort og spennende. Jeg både gruer og gleder meg. Og er litt stressa. Det blir fire krevende, men lærerike, dager. Hvordan har du forberedt deg? Mye av det jeg skal konkurrere i, jobber jeg med til daglig. I tillegg har jeg fått utdelt ulike moduler som jeg øver meg på. Jeg prøver ut forskjellige arbeidsmetoder og tar tiden for hvor fort det går. Det handler om hurtighet i tillegg til nøyaktighet. Hvorfor har du valgt å bli telekommunikasjonsmontør? Jeg har alltid interessert meg for data og teknologi, så elektro var et enkelt valg. I tillegg jobber faren min med det samme. ET MORSOMT YRKE: Telekommunikasjonsmontør Fredrik Størdal Gundersen. Foto: Mikael Fakhri Hvordan blir jeg telekommunikasjonsmontør? Dette yrket krever selvstendighet, helhetlig tenkning og evne til tverrfaglig samarbeid. Du bør ha normalt fargesyn og evne og vilje til å arbeide i høyder. En telekommunikasjonsmontør (telemontør) jobber med installasjon, drift og vedlikehold av telenett, kabelnett, satellittsamband og datanett. Les mer: og Erfaring med mening hos Relacom Det er i dag vi kan sørge for å være rustet til fremtidens konkurranse. Derfor er Relacom blant landets største lærlingebedrifter innen telekommunikasjon og elektro. Med hjelp av en erfaren arbeidstaker i starten, og mer selvstendige oppgaver etterhvert, får du oppleve Relacom som et sted med mye frihet, stort utviklingspotensiale og mangfoldig kompetanse. Du kan besøke oss på: WORLDSKILLS nr

20 Liker å hjelpe mennesker Som helsearbeider har du en spennende jobb med nye utfordringer hver dag. I tillegg treffer du nye mennesker hele tiden, forteller Edel Susanne Hetland (19). EDEL Susanne er lærling ved Stavanger universitetssykehus andre år på rad. Til våren er hun ferdig med utdannelsen. I oktober skal hun og Solbjørg Byberg (20) konkurrere i faget sitt med 13 andre land. Hvilke forventninger har du til yrkes- VM? Vi har trent masse i forkant av konkurransen og jobber mot å bli blant de tre beste. Jeg gleder meg, men gruer meg litt også. Alt foregår på engelsk, og det blir en utfordring. Men til gjengjeld treffer vi mange nye mennesker og lærer masse. Hvordan har dere forberedt dere? I slutten av mars dro vi på språkkurs i USA. Vi jobbet på et sykehjem i Brooklyn i syv uker og lærte å kommunisere med pasienter og personalet. I tillegg har vi fått utdelt oppgaver vi har øvd oss på. Vi har lest mye teori og den siste tiden har vi møttes tre dager i uken for å forberede oss. Hvorfor har du valgt å bli helsearbeider? Jeg har alltid likt å hjelpe folk både fysisk, psykisk og sosialt. Hvordan blir jeg helsefagarbeider? Som helsefagarbeider må du bry deg om, vise omsorg og ha respekt for andre mennesker. Du må også kunne jobbe selvstendig og i samarbeid med andre. Helsefagarbeideren jobber i spesialisthelsetjenesten, i psykisk helsevern på alle nivåer og i PÅ LAG: Solbjørg Byberg og Edel Susanne Hetland. Foto: Åsa Maria Mikkelsen / B13.no institusjoner og varierte omsorgs- og behandlingstilbud i kommunal og privat sektor. Sentrale arbeidsoppgaver er praktisk pleie, omsorg og miljøarbeid for pasienter og brukere av helse- og sosialtjenesten. Les mer: og Ikke bare form og farge Frisøryrket er så mye mer en farge og klipp. Det finnes utallige hårtyper og det krever sin mann eller kvinne for å forstå de ulike behandlingsformene. Men viktigst av alt er kommunikasjon, understreker Thao Phuong Nguyen (21). En av våre viktigste oppgaver som frisør er å forstå kundens behov, forteller Thao. Hun elsker jobben sin som frisør. Faktisk er det noe hun alltid har ønsket å gjøre. På frisørsalongen Betty Boop i Trondheim har hun jobbet i tre år, hvorav to som lærling. I desember deltok hun på Yrkes-EM i Lisboa. Nå kvesser hun frisørkniven før VM-turen til London i oktober. Hvilke forventninger har du til yrkes-vm? Jeg kommer til å gi 120 prosent og har et mål om å bli blant de beste. Det kommer til å bli tøft for nivået er høyt. Mange av konkurrentene mine har et helt annen forhold til jobben sin enn oss i Skandinavia. For eksempel har de en annen arbeidsmoral i Asia, så jeg får nok en sterk konkurrent fra Japan. Hvordan har du forberedt deg? WorldSkills-veilederen min har sendt meg til de beste frisørene som er eksperter innenfor sine felt. Ellers har jeg hatt en fast trener som har vurdert arbeidet mitt underveis. I London må jeg være forberedt på oppgaver som farge, klipp og form. Samtidig må jeg beherske oppsetting og permanent. Hvorfor har du valgt å bli frisør? Det har ikke vært noe tvil om hva jeg ville utdanne meg til. Helt siden jeg var liten har jeg ønsket å bli frisør. Foto: Aleksander Jacobsen Hvordan blir jeg frisør? Som frisør er det viktig å være god til å kommunisere og ha en åpen og utadvendt holdning. Yrkesutøvelsen krever i tillegg god fysisk og psykisk helse. Frisøren arbeider i frisørsalonger, men kan også være tilknyttet institusjoner, teatre, film og tv. Som frisør utvikler du frisyrer til hverdags og fest for både barn, kvinner og menn. Les mer: frisørfaget.no, og 32 WORLDSKILLS nr

21 Dobbelt gull? En bilskadereparatør retter opp og reparerer karosseriet på skadede kjøretøy. En jobb som krever effektivitet og nøyaktighet, men også en smule fantasi For det krever litt annerledes tenkning for å reparere enkelte ødeleggelser. Derfor er det en morsom og utfordrende jobb, mener Petter Kristiansen (21). Han jobber på Toten Bil og Karosseri, hvor han også har hatt læretiden sin. Jeg reparerer alle typer biler og lærer stadig noe nytt om hvordan jeg skal jobbe og om bruk av nye materialer, forteller Petter. Erfaringen kommer godt med for snart er han på vei til London for å delta i WorldSkills. Forventningene er store. Norge hentet nemlig hjem bronsemedaljen i bilskadefaget under WorldSkills Calgary i Rally på si. Petter kvalifiserte seg til WorldSkills under Yrkes-NM på Lillehammer for et år siden. Så han er forberedt på en stor tilskuerskare og stressende omgivelser. Men fokus har han. Noe han også har lært seg gjennom rallykjøringen. Han er faktisk regnet som en av de største talentene i Norge i sin klasse. I fjor tok han NM-bronsje og i år går han for gull på rallybanen. Kanskje blir det gull også i bilskadereparasjon? Jeg har drevet med motorsport i 10 år og har fått god trening i å holde hodet kaldt, forteller han. Petters håp er å komme blant de 5 beste under WorldSkills. Og i disse dager ligger han i hardtrening i Sverige. Ved sin side har han veilederen - Kjell Arild Orheim. Orheim har jobbet med bilskadeopplæ- ring i norske skoler i 20 år. Nå er han også tilknyttet WorldSkills som ekspert og dommer i tillegg til å være veileder for Petter. Killerinstinkt. Orheim er godt fornøyd med Petters innsats i forkant av Yrkes-VM. Petter jobber veldig målrettet og har det som skal til for å nå langt. Han har killerinstinktet. Om alt går hans vei blir det dobbelt gull ved at han også vinner norgesmesterskapet i rally, sier Orheim. Men han vil få tøff konkurranse, understreker han. Noen deltakere vil være særlig godt forberedt til VM mens andre nasjoner kanskje deltar for første gang og ikke er så vant med konkurranseformen. Asiaterne og særlig Japan og Korea tar WorldSkills veldig alvorlig. Det er de vi frykter mest, men umulig er det ikke, sier Orheim. Trener i Sverige. I disse dager befinner Petter og hans veileder seg hos Car-o-Liner i Sverige. Car-o-Liner er verdensledende som utstyrleverandør til oppretterbransjen. De skal også levere alt utstyr som skal brukes i London. Petter skal lære seg nye sveisemetoder og trene på bruken av FORBEREDT: Petter Kristiansen.Foto: Åsa Maria Mikkelsen / B13.no digitale målesystemer. Han har også vært svært heldig med hensyn til øvingsforholdene hjemme på Toten. Petter har fått tak i eksakt samme bil som han skal konkurrere på i London. Det er en Honda Jazz som er skadet og knust slik han vil få den presentert under VM. Han har hatt tilgang til alt av nødvendig utstyr for å trene optimalt, så alt peker i riktig retning, forsikrer veilederen. Hvordan blir jeg bilskadereparatør? Som bilskadereparatør (biloppretter) utfører du arbeid på kjøretøyets karosseri, understell, hjuloppheng, styring og sikkerhetssystemer. Vanlige arbeidsoppgaver for dette yrket er å rette opp skader i karosseriet, skifte og tilpasse deler, demontere, montere, måle opp og justere bilens karosseri og karosserikomponenter. I tillegg hører det med til jobben å tilrettelegge og bearbeide en skadet overflate før lakkering. Samt kontrollere, feilsøke, skifte og justere komponenter i drivverk, understell, bremser og sikkerhetsanordninger. Les mer: og www. vilbli.no 34 WORLDSKILLS nr

22 Vilt og vakkert Blomster går aldri av moten. Det er Trine Olafsrud (21) glad for. Hun har nettopp tatt fagbrevet som blomsterdekoratør og jobber med levende og vakre materialer hver eneste dag. Som blomsterdekoratør får du muligheten til å formidle et personlig uttrykk uansett hvilken situasjon det er snakk om. Det kan være alt fra brudebuketter og borddekorasjoner til personlige kranser eller kistedekorasjoner til begravelser, forteller Trine. Hun jobber til daglig på Camillas Blomsterdesign i Kristiansand. Men snart tar hun turen til London og WorldSkills. Norge har tidligere utmerket seg i dette faget. Under Yrkes-EM i fjor fikk vi gull. Det samme gjorde vi under Yrkes-VM i Hvilke forventninger har du til VM? Det blir nok noe av det største jeg får oppleve. Konkurransen blir hard og presset stort, men jeg håper jeg klarer å prestere slik at jeg selv blir fornøyd. Hvordan har du forberedt deg? Jeg har trent mye på egenhånd, på kveldstid. I tillegg har jeg fått oppfølging fra veilederen min. Han har gitt løpende tilbakemelding om hva jeg bør trene mer på. Hvorfor har du valgt å bli blomsterdekoratør? Jeg har alltid vært glad i å jobbe kreativt. Og da jeg vurderte de ulike yrkesfagene, falt valget på blomsterdekratørfaget. Hvordan blir jeg blomsterdekoratør? En blomsterdekoratør må være kreativ, yte god service, ha godt håndlag og estetisk sans. Daglig arbeid i blomsterdekoratørfaget består i utvikling og utførelse av dagsaktuelle oppdrag med KONKURRERER I BLOMSTER: Trine Olafsrud. forankring i kundenes forutsetninger og behov, ulike kulturer og dagens moter og trender. Les mer: og www. blok.no Bildilla? For å jobbe som bilmekaniker må man ha en genuin interesser for biler. Thomas Haaland (22) forteller at han har «skrudd» på biler siden han var liten. Nå er han så heldig at han tjener penger på hobbyen sin. I tillegg skal han konkurrere i Yrkes-VM. Hvilke forventninger har du til yrkes- VM? Mitt mål er å komme så langt i konkurransen at jeg får «Medallion of Excellence» som er en utmerkelse for at man ligger over gjennomsnittet. Hvordan har du forberedt deg? Jeg har fått tak i en motor av samme typen vi skal jobbe med under konkurransen og øver meg på denne ved å demontere den og montere den sammen igjen. I tillegg øver jeg meg på oppgaver som omfatter det elektriske anlegget i bilen, understellet og det elektriske anlegget til motoren. Hvorfor har du valgt å bli bilmekaniker? Jeg har vokst opp på en gård hvor vi alltid har hatt motoriserte kjøretøy vi har skrudd på. Min bror er også utdannet bilmekaniker så jeg fikk være med ham på jobb når jeg var mindre. Så det var aldri tvil om hva jeg ville bli når jeg ble stor. ELSKER Å MEKKE: Thomas Haaland. Hvordan blir jeg bilmekaniker? En bilmekaniker reparerer og vedlikeholder både eldre og nyere kjøretøy. Mekanikere har et fysisk yrke som er utfordrende, sosialt og i stadig utvikling. Som bilmekaniker må du være interessert i biler og andre motoriserte kjøretøy, og du må være nysgjerrig på hvordan disse virker. De viktigste arbeidsoppgavene for en bilmekaniker er å søke, finne og utbedre feil på kjøretøyets mekaniske, elektriske og elektroniske systemer. Les mer: og 36 WORLDSKILLS nr

23 Går for gull Til daglig jobber han som kokk på ærverdige Statholdergaarden i Oslo. Det er også bare lekre retter som opptar Øyvind Bøe Dalelv (22) etter arbeidstid. For han vil veldig gjerne hente hjem gullet fra yrkes-. KVESSER KNIVENE: Øyvind Bøe Dalelv.Foto: Åsa Maria Mikkelsen / B13.no Øyvind er allerede med i Det norske junior-kokkelandslaget og trives med å konkurrere i matlaging. Som kokk er slike konkurranser som dette veldig viktig. Det gir oss en mulighet til å bygge renomme slik at vi på sikt kan starte noe på egenhånd, forteller han. Øyvind jobbet også på Statholdergaarden mens han var lærling, og frem til han fikk fagbrevet i Han er ikke ukjent i WorldSkillssammenheng. Sammen med servitøren på laget, fikk han i fjor sølv under Euro- Skills i Lisboa. Sammenlagt kom han på en 4. plass totalt. Hvilke forventninger har du til VM? Jeg går selvfølgelig for gull, men det blir en hard konkurranse. Dette er den største konkurransen i verden. 34 land deltar under mitt yrke og vi skal konkurrere annenhver dag i en hel uke. Vi skal presentere 4 retters menyer med ingredienser som vi i utgangspunktet ikke er forberedt på. Hvordan har du forberedt deg? Jeg trener på ulike menyer hver helg og så fort jeg har ledig i ukedagene. I tillegg er jeg så heldig at jeg kan rådføre meg med de andre kokkene på jobben. De gir gode råd og tips. Hvorfor har du valgt å bli kokk? Jeg er veldig glad i mat. Jeg har også vokst opp med alt fra hjemmelaget husmannskost til gourmetmiddager fordi faren min er kokk. Men jeg var i utgangspunktet usikker da jeg begynte med studiene. Men etter en uke på skolen var jeg trygg på at jeg ville få det til. Hvordan blir jeg kokk? En kokk må være glad i å lage mat, ha estetisk sans, være kreativ og nøyaktig. God hygiene og økonomisk sans er også viktig. Som kokk må du kunne tilberede mat for alle typer mennesker og anledninger. Du må kunne arbeide planmessig, selvstendig og i team. Arbeidsplassene for en kokk er knyttet til kjøkkenet på serveringssteder. Les mer: og Et yrke i vekst Noen må jo også holde maten kald, sier Joachim Strømme (21) med et smil. Han har utdannet seg som kulde- og varmepumpemontør. Nå jobber han ved Mandal Kjøleservice og forbereder seg til den store internasjonale konkurransen i London. Men kulde- og varmepumpemontøryrket består i mer enn det å holde maten kald. Og arbeidsplassene er mange. Montøren arbeider med alt fra store kulde- og varmepumpesystemer til små varmepumper. Og slike systemer finnes over alt i samfunnet i butikker, hoteller, kontorbygg, ishaller, gasstankskip, cruisebåter og sykehus. Med andre ord mulighetene er mange. Ikke minst er det et sosialt arbeid, hevder Joachim. Systematisk. Det er første gang Norge stiller med en deltaker i dette yrket under VM. Og ekspert og veileder i kulde- og varmepumpemontørfaget Roald Nydal har tro på at Joachim kommer til å gjøre det bra under VM. Han fikk god øvelse under Yrkes- NM på Lillehammer. Da var det for øvrig noe feil med utstyret han jobbet med. Men han brukte tiden til å søke etter feilen. Å jobbe systematisk på denne måten - og ikke bli vippet av pinnen - er en viktig egenskap. I tillegg er han faglig god, forteller Nydal. SKAL KONKURRERE: Joachim Strømme. Hvordan blir jeg kulde- og varmepumpemontør? En kulde- og varmepumpemontør er en elektrofagarbeider som monterer og vedlikeholder kjøleanlegg og varmegjenvinningsanlegg. Vedkommende må ha gode kunnskaper om kuldeteknikk, oppbygging, virkemåte og bruk av kuldeanlegg. Mekanikk, elektroteknikk, automatikk, rørlegging og sveising er bare noen av områdene du må beherske som kulde- og varmemontør. Faget er i sterk teknologisk utvikling på flere områder, ikke minst når det gjelder miljø og energibruk. Les mer: og 38 WORLDSKILLS nr

24 WORLDSKILLS Søtt og lekkert De herligste søtsaker er hverdagskost for Inger Marie Bråstad (21) fra Askvoll. I fjor vant hun norgesmesterskapet i konditorfaget. I år skal hun konkurrere med verdenseliten under WorldSkills i London. Inger Marie omtaler konditoryrket som morsomt og kreativt. Men å jobbe som konditor krever godt håndlag med råvarene. Om du derimot mestrer håndlaget, er det bare fantasien som setter grenser for hva du kan lage, sier hun. Hvilke forventninger har du til yrkesvm? Jeg har store forventninger til WorldSkills i London fordi arrangementet er så stort. Og om jeg klarer å prestere det samme som jeg gjør her hjemme, skal jeg være fornøyd. Men i tillegg til at jeg selv deltar, ser jeg frem til å bli inspirert av de andre deltakerne. Andre land har kanskje andre teknikker og måter de utfører arbeidet sitt på. Om jeg lærer noe nytt, er det ekstra kjekt. Hvordan har du forberedt deg? Jeg har fulgt en timeplan og øvd nesten hver dag siden april. I en hel uke har jeg for eksempel bare fokusert på marsipanfigurer. Uken etter har jeg bare lagd konfekt. Når jeg så har fått til de forskjellige oppgavene, har jeg øvd meg på å kombinere det hele med kake, marsipan, konfekt og sukkerskulpturer. Hvordan blir jeg konditor? K onditor er et kreativt yrke. Pynting og sammensetning av kaker er konditorens spesialfelt. Vanlige arbeidsoppgaver for konditoren er å lage alle typer kaker og søte bakervarer, lage glasurer, kremer og konfekt. Samtidig må en konditor betjene, vedlikeholde og rengjøre moderne produksjonsutstyr og tilfredsstill strenge krav til hygiene. Les mer: og Bli konditor. Vårt formål er å utdanne ungdom til dyktige fagarbeidere i kokk-, servitør-, konditor- og resepsjonsfaget og å øke fagenes kompetanse og renomme. Vi er sammen med medlemsbedriftene våre den beste lærerbedriften i Oslo og Akershus kontakt: Grete Friis Kokk grete@oppla.no Toril F. Enger Kokk toril@oppla.no Laila M. Berge Daglig leder/ servitør laila@oppla.no Magnus Håstein Kokk/konditor magnus@oppla.no Stian Bøsterud Kokk stian@oppla.no WORLDSKILLS nr En konditor har anledning til å skape fantastiske godsaker og ha fullt fokus på nydelige smaker og estetikk. Baker- og konditorbransjen trenger ny-rekruttering. Som konditor kan man arbeide i inn- og utland, i baker- og konditorbedrifter, storkjøkken og på hoteller. Konditoren skaper det vakre og velsmakende, og er en virkelig gledesspreder. Ung konditor fra Naustdal dampbakeri og deltar i World Skills i London Baker- og Konditorbransjens Landsforening: Anders Vangen, e-post: av@nhomd.no / mob.:

25 WORLDSKILLS Billakkereren FREDRIK RØED MEEK: Klar for verdensmesterskapet. Foto: Marco Villabrille En billakkerer gjør mye mer enn å lakkere bil. «Lakkering utgjør bare 20 prosent av arbeidet. Ellers består jobben av oppgaver som sliping, maskering, forberedelse til lakkering og polering», forteller Fredrik Røed Meek (21). Fredrik synes han har en morsom og fargerik jobb. Nå skal han vise at han også behersker teknikkene under WorldSkills i oktober. Hvilke forventninger har du til yrkesvm? Jeg vil selvfølgelig gjøre det så godt som mulig i konkurransen. Ellers ser jeg frem til å møte andre mennesker innen samme yrke og lære noen triks fra andre land. Det er jo også en fin anledning til å bygge nettverk. Hvordan har du forberedt deg? Jeg har vært i Danmark flere ganger for å lære mer om farger og blanding av farger. Jeg øver meg også på jobben i tillegg til at jeg leser og trener hjemme på tid, kvalitet og HMS. Hvordan blir jeg billakkerer? E n billakkerer er kreativ og nøyaktig i sitt arbeid. Vedkommende arbeider med å reparere eller endre lakk på biler. I mange tilfeller dreier dette seg om biler som har fått bulker, oppskrapinger eller andre skader som må skjules. Les mer: og www. vilbli.no Ønsker du fagbrev? Det er flere veier til et fagbrev. Industriskolen har kurs innenfor en rekke fag i industrien. Produksjonsteknikkfaget Kurs for praksiskandidater og lærlinger som ønsker fagbrev i Produksjonsteknikkfaget. Logistikkfaget Kurs for praksiskandidater og lærlinger som ønsker fagbrev i Logistikkfaget. CNC-maskineringsteknikkfaget Kurs for praksiskandidater og lærlinger som ønsker fagbrev i CNC-maskineringsteknikkfaget. Automatiseringsfaget Kurs for praksiskandidater og lærlinger som ønsker fagbrev i Automatiseringsfaget. Industrimekanikerfaget Kurs for praksiskandidater og lærlinger som ønsker fagbrev i Industrimekanikerfaget. Kjemiprosessfaget Kurs for praksiskandidater og lærlinger som ønsker fagbrev i Kjemiprosessfaget. Se en oversikt over alle fagene på WORLDSKILLS nr

26 Et viktig ansikt utad Liker du en hektisk og pulserende jobb? Ønsker du å være i et spennende miljø med god mat og drikke? Det gjør Camilla Laiho Trondsen (20). Derfor utdannet hun seg til servitør. Nå skal hun vise at hun er blant de beste i verden. Jeg liker å jobbe med mennesker og synes det er interessant å videreføre kunnskap om mat og vin, sier Camilla. Til daglig jobber hun på restaurant To rom og kjøkken i Trondheim. I fjor vant hun sølv under Yrkes-EM i Lisboa. Kanskje blir det gull i år Hvilke forventninger har du til yrkes- VM? Det kommer til å bli spennende og veldig gøy. Jeg har trent lenge og gleder meg til å, omsider, få vise hva jeg har lært. Forhåpentligvis går det bra. Og uansett har jeg fått en opplevelse og erfaring for livet. Hvordan har du forberedt deg? Siden februar har jeg trent på ulike fremgangsmetoder som blant annet flambering av frukt og kjøtt, transjering av mat og lukte på vin og brennevin. I tillegg har jeg forberedt meg mentalt. Det blir konsentrerte og lange dager under VM. Hvorfor har du valgt å bli servitør? Jeg har alltid vært fasinert av atmosfæren i restaurantbransjen. Det er et veldig spesielt miljø der kolleger jobber tett og nærmest blir som en familie. I tillegg liker jeg å jobbe på kveldene. Hvordan blir jeg servitør? SERVITØREN: Camilla Laiho Trondsen. Foto: Aleksander Jacobsen Servitøren har et hektisk og krevende yrke. Vedkommende samarbeider med bartenderen, hovmesteren og kokk og tar imot bestillinger, serverer mat og sørger for at hver enkelt gjest er fornøyd. Som servitør (kelner) er du serveringsstedets ansikt utad. Dine egenskaper som servitør har mye å si for kundens helhetsinntrykk. Foruten å ta imot bestillinger er det servitørens ansvar å gi bestillingen videre til kjøkkenet og servere gjestene. Servitøren har også ansvar for rydding og oppdekking av serveringslokalet. Les mer: og 42 WORLDSKILLS nr

27 I fyr og flamme En sveiser kan jobbe hvor som helst i verden. Mulighetene er mange og yrket er alt annet enn kjedelig, forsikrer Mats Fremo Røskaft (22). Selv jobber han i offshore i Kværner Stord og skal konkurrere for Norge med sveisestangen sin. Hvilke forventninger har du til yrkes- VM? Jeg håper selvfølgelig å få en medaljeplassering, men er jeg blant de ti beste skal jeg også være fornøyd. Uansett ser jeg frem til å delta, møte andre deltakere og kanskje diskutere nye teknikker og metoder. Hvordan har du forberedt deg? Jeg har trent på oppgavene gjennom jobben min på Kværner. Ellers har jeg terpet på oppgaven jeg har fått utdelt i forkant. Da har jeg tatt tiden på hvor fort jeg kan utføre jobben. Hvorfor har du valgt å bli sveiser? Det passet for meg. Jeg likte å holde i sveisestangen fra første stund. Hvordan blir jeg sveiser? En sveiser utfører sveisearbeid på forskjellige konstruksjoner av metalliske materialer. I dag går omtrent halvparten av hele verdens stålproduksjon til sveisede konstruksjoner og GLEDER SEG: Mats Fremo Røskaft. produkter. Dagens sveisemetoder gjør det mulig å sveise de aller fleste metaller. Man brukere sveisere for å lage alt fra små elektronikkdeler til store konstruksjoner. Som sveiser kan du få jobb innenfor blant annet kjemisk og mekanisk industri, skipsbygging, oljevirksomhet eller treforedling. Les mer: og Realise your potential with Kvaerner Kvaerner is one of the world s key contractors for delivering engineering, procurement and construction (EPC) services for offshore platforms and onshore plants. We realise some of the world s most demanding projects as a preferred partner for upstream and downstream oil and gas operators, industrial companies and other engineering and fabrication contractors. Kvaerner is headquartered in Oslo, Norway, and has more than employees worldwide. We strive to attract and develop talented people who understand our customers needs and who can realise plans into effective and complete installations. kvaerner.com 207x132.indd WORLDSKILLS nr

28 Avansert teknologi Er du interessert i maskiner og teknologi? Og er du i tillegg nøyaktig og jobber effektivt? Ja, da kan jobben som CNC-operatør kanskje være jobben for deg? Du bør også være nysgjerrig, mener Martin Munkeby (21). Han har lærlingplass ved Kongsberg Defence and Aerospace og er i ferd med å ta fagbrevet som CNC-operatør. Martin forklarer at CNC er en forkortelse for «Computer Numerical Control» - som betyr datastyring av maskiner. Det er rett og slett programmering av roboter, forteller han. CNC brukes ofte for å styre sveisemaskiner, fresere, bor, slipere og annet som brukes på mekaniske verksted. Andre bransjer en CNC-operatør kan jobbe innenfor er kjemisk industri, oljevirk- somhet, farmasøytisk industri, møbelog trevare og skipsbygging. Om ikke lenge reiser Martin til London for å konkurrere med verdenseliten under WorldSkills. Hvilke forventinger har du til Yrkes-NM Jeg tror jeg kommer til å lære veldig mye i veldig ekstreme omgivelser. Og det blir en opplevelse å konkurrere mot andre land i mitt eget fag. Hvordan har du forberedt deg? Jeg har trent masse, og særlig på tid og kvalitet. Hvorfor har du valgt å bli CNC-operatør? Jeg er veldig interessert i data og tekniske ting. Yrkesfaglig sett er dette absolutt stedet å være. TEKNISK ANLAGT: Martin Munkeby. Foto: Marco Villabrille. Hvordan blir jeg CNC-operatør? Som CNC-operatør må du kunne arbeide nøyaktig, aktsomt, rasjonelt og effektivt, selvstendig og i samarbeid med andre. Du bør ha godt håndlag og interessen for maskiner og teknologi. Les mer: og Fagopplæringsseksjonen Buskerud fylkeskommune er en kompetanse-organisasjon med over medarbeidere. Fylkeskommunen har ansvar for viktige samfunns-oppgaver innen regional utvikling, videregående opplæring, næringsutvikling, samferdsel, kultur, tannhelse og folkehelse. VI ØNSKER DELTAKERE OG REISEFØLGE FRA BUSKERUD LYKKE TIL I WORLD SKILLS I LONDON I videregående skole legges grunnlaget for at est mulig fullfører sin påbegynte yrkesutdanning. Fylkeskommunen arbeider for at lærebedrifter med læreplasser får søkere til vurdering i alle fag. Fylkeskommunen arbeider for at alle som søker læreplass får et konkret tilbud om læreplass. Fag- og yrkesopplæringen eksisterer i skjæringspunktet mellom søkernes ønsker og arbeidslivets behov. Målet er at faglig utvikling for den enkelte samtidig bidrar til ønsket nærings- og samfunnsutvikling. Forpliktende regionale og lokale samarbeid setter videregående opplæring i et helhetlig perspektiv. Livskraftig og initiativrik utviklingspartner - WORLDSKILLS nr

29 WORLDSKILLS Et glitrende veivalg Jeg liker å jobbe med edle metaller og skape vakre ting, forteller Lise Marie Chesterfledt Zachariassen (21) fra Eidsvoll. Hun har valgt et yrke med lange tradisjoner for estetikk. Lise Marie har akkurat fått svennebrevet etter å ha utdannet seg som gullsmed ved Plus-skolen i Fredrikstad. Nylig deltok hun på Nordisk Mesterskap i gullsmedfag i København, men i disse dager skjerper hun fingerferdighetene foran den store World Skills-konkurransen i London. Hvilke forventninger har du til VM? Jeg er veldig spent og veldig nervøs. Men jeg er sikker på at det blir gøy. Hvordan har du forberedt deg? Jeg har et lite stabbur som jeg har gjort om til arbeidsrom. Her har jeg stort sett sittet og trent i hele sommer. Jeg har fått et sett med oppgaver i forkant av konkurransen. Oppgavene har gått ut på å lage ulike smykker og medaljonger med forskjellig teknikker. Hvorfor har du valgt å bli gullsmed? Ja, si det Jeg har jo alltid vært fasinert av edle metaller og er veldig glad i smykker. I tillegg liker jeg å jobbe med noe praktisk. FASINERES AV ENDLE METALLER: Lise Marie Chesterfledt Zachariassen. Hvordan blir jeg gullsmed? F or å bli gullsmed må du ha sans for form og estetikk. Du må kunne tegne og det stilles store krav til nøyaktighet. God fingerferdighet er et must. En gullsmed produserer, og reparerer, smykker og andre gjenstander i edle metaller. Gullsmeden lager gjenstandene ved å bruke ulike teknikker for å forme metallet. Yrket har lange tradisjoner og har utviklet seg mye. Det er viktig for gullsmeder å holde seg oppdatert på trender innen bransjen. Les mer: og Vi får ditt budskap til å skinne Annonsering i riktig tidsskrift gir maksimal effekt Ingenting selger som en godt fortalt historie Fire gode grunner til å medvirke Vår påstand er at et budskap treffer målgruppen bedre dersom nysgjerrigheten for forretningsområdet allerede er vekket. Vi tror at ved å gi leseren dybdeinnsikt i den aktuelle bransjen, produktområdet eller temaet, stiger sannsynligheten for kjøp betraktelig. Gjennom et fokusert og nisjeorientert temabilag kombineres det beste fra dagspresse og fagblad, nemlig dybde og rekkevidde. Undersøkelser viser at en optimal kombinasjon av budskap formidlet til den riktige målgruppen i en treffende kontekst, gir hele 89 prosent av leserne kjennskap til så vel virksomhet som budskap. Mange av våre kunder benytter mulighetene til å eksponere seg gjennom tilrettelagte kundecaser hvor leseren kan dra paralleller til egne problemstillinger og behov. En annonseeksponering i bilaget gir resultater. Gjennom inspirerende artikler og høy kvalitet på det redaksjonelle motiverer våre produkter leseren til å handle. Nisjeorientering kombineres det beste fra dags- og fagpressen; dybde og rekkevidde. Du sørger for at din annonse havner i en redaksjonell kontekst som styrker ditt budskap. For mer info, ta kontakt med Country Director Reza Shojaei reza@valuepublishing.com Mobil WORLDSKILLS nr