KRISEPLAN FOR BARNEHAGENE I SØR-AURDAL KOMMUNE

Transkript

1 SØR-AURDAL KOMMUNE KRISEPLAN FOR BARNEHAGENE I SØR-AURDAL KOMMUNE Reinli barnehage Begnadalen barnehage Hedalen naturbarnehage Leirskogen barnehage 1

2 1. Innholdsfortegnelse 1. INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD TELEFONLISTE HVEM HAR ANSVAR FOR HVA ALVORLIGE ULYKKER I BARNEHAGETIDEN HANDLINGSPLAN VED ALVORLIG ULYKKE Kommentar til handlingsplanen DØDSFALL I BARNEHAGETIDEN HANDLINGSPLAN VED DØDSFALL I BARNEHAGETIDEN I tiden mellom dødsfall og begravelse Etter begravelsen UVENTET DØDSFALL UTENOM BARNEHAGETIDEN (BARN/PERSONALE) HANDLINGSPLAN VED UVENTET DØDSFALL UTENOM BARNEHAGETIDEN I tiden mellom dødsfall og begravelse Etter begravelsen DØDSFALL I FERIETIDEN FORSLAG TIL MINNESTUND ARBEIDSLISTE FOR STYRER / TEMA PÅ PERSONALMØTE ETTER EN ALVORLIG ULYKKE / DØDSFALL I BARNEHAGEN INFORMASJONSBREV TIL HJEMMENE VED ALVORLIG ULYKKE I BARNEHAGEN VED DØDSFALL I BARNEHAGETIDEN TAP AV FORELDRE / SØSKEN HVA GJØR VI NÅR BARNET KOMMER TILBAKE I BARNEHAGEN? TAP AV NÆRE FAMILIEMEDLEMMER HVA GJØR VI NÅR NÆRE FAMILIEMEDLEMMER DØR? Å FØLGE ET BARNS SYKELEIE/DØDSLEIE ANDRE KRISER GISSELTAKING I BARNEHAGEN HANDLINGSPLAN VED GISSELTAKING I BARNEHAGETIDEN I etterkant KIDNAPPING ELLER TRUSLER OM KIDNAPPING HANDLINGSPLAN VED KIDNAPPING AV BARN I BARNEHAGETIDEN Trussel om kidnapping SEKSUELLE OVERGREP OG SYNLIG FYSISK MISHANDLING TRUSLER OM VOLD FRA FORELDRE O.L ALVORLIGE PSYKISKE/FYSISKE LIDELSER I FAMILIEN SKILSMISSE DERSOM SORGEN RAMMER HJELPERROLLEN PRESSE / MEDIA KRISEINFORMASJON VANLIGE REAKSJONER HOS BARN I SORG OG KRISE

3 18. FASER - KRISEREAKSJONER RUTINER FOR HANDTERING AV BEKYMRING OG TILTAK FOR BARN MED FORELDRE MED PSYKISK SYKDOM (RUSPROBLEMER EL.LIGN.) AKTUELL LITTERATUR FOR BARN FOR VOKSNE

4 2. Forord Kriseplanen for barnehagene i Sør-Aurdal kommune beskriver hvordan barnehagen skal handle dersom det skjer en alvorlig ulykke, dødsfall eller andre kritiske situasjoner oppstår i barnehagetiden. Planen angir arbeidsgangen når en står midt oppe i krisen og hvem som har ansvar for hva. Den sier også noe om bearbeiding av opplevelsene og sorgarbeid i barnehagen under og i etterkant av krisen. Planen skal være en støtte til barnehagepersonalet i en presset situasjon, og til å slå opp i. Planen tar også for seg andre krisesituasjoner som barna kan bli en del av, for eksempel skilsmisse og dødsfall i familien, og hva barnehagen kan og bør gjøre i slike situasjoner. Det er utarbeidet en kriseplan samlet for alle barnehagene i kommunen. Den enkelte barnehage legger inn telefonnummer til personale og pårørende til barna i sin barnehage, og sørger for å oppdatere disse listene. Barnehagene oppfordres om å gå gjennom denne planen ved oppstart av et nytt barnehageår, slik at den hele tiden vil være friskt i minnet. Styrer ser til at nytt personale i barnehagen blir orientert om kriseplanen. Planen bør få sin faste plass i barnehagen/på kontoret, slik at den vil være lett å finne i en krisesituasjon. ARBEIDSPROSESSEN Hele personalet i barnehagene har vært involvert i planprosessen. Prosessen startet med kommunal planleggingsdag for alle barnehagene, der vi hentet inn Kari E. Bugge som kursleder, med temaet Kriseplan for barnehager. Tverrfaglig Team i Sør-Aurdal deltok også. De inviterte videre Steinar Ekvik, til å komme og holde kveldsforelesning med temaet Barn i sorg og krise - sorgarbeid med barn, der barnehagepersonalet deltok. Barnehageforum, bestående av alle styrerne og barnehagekonsulenten, har drøftet prosessen og innholdet i planen. Personalet i barnehagene har vært involvert gjennom deltakelse på planleggingsdag, på forelesning, gjennom høringsrunder i barnehagene og på personalmøter med kriseplan som tema. Administrasjonen har drøftet innholdet i planen med prest, politi, helsesøster, barneverntjenesten og PPT. Barnehageforum har behandlet planen i flere omganger. KRISEPLANEN Planen inneholder tre hovedområder: 1) Rutiner ved ulykker og kriser i barnehagen. 2) Arbeid i barnehagen under og i etterkant av en ulykke og krise. 3) Sorgreaksjoner hos barn. Barnehagepersonalet bør spesielt merke seg kap. 5.1: Handlingsplan ved alvorlig ulykke i barnehagetiden, kap 6.1: Handlingsplan ved dødsfall i barnehagetiden og kap. 14: Andre kriser. Videre er kap. 16 Presse/media kriseinformasjon vert å merke seg for barnehagene. Dersom det skulle skje en alvorlig ulykke/dødsfall i barnehagetiden, vil presse/media komme raskt til stedet. 4

5 Telefonnummer, ansvarsfordeling og handlingsplanene for barnehagen ved alvorlig ulykke, dødsfall, gisseltaking, kidnapping, samt presse/media - kriseinformasjon er uthevet på rødt papir for at disse skal være lett å finne i en krisesituasjon. Barnehageforum føler at barnehagene her har fått en plan som kan brukes når det gjelder å møte barn i sorg og krise. Ved at den også tar for seg de mer alminnelige situasjonen, vil den gi personalet en trygghet i forhold til hva barnehagen bør gjøre. Personalet vil samtidig være mer forberedt på å kunne takle en alvorligere situasjon. Arbeidsprosessen barnehagene har vært gjennom med planen gjør at alle har måttet tenke gjennom hvordan vi bør handle i gitte situasjoner. Vi håper til slutt at vi slipper å bruke de røde kapitlene i våre barnehager noen gang. Sør-Aurdal kommune, 8. juni Dagrun Bang Biribakken styrer i Bagn barnehage Dag Sverre Fauske styrer i Reinli barnehage Margaret Hope styrer i Begnadalen barnehage Oddrun Garli Murud styrer i Hedalen barnehage Kine Merete Olsrud styrer i Leirskogen barnehage (privat) Gunvor Elene Thorsrud barnehage- og kulturkonsulent 5

6 3. Telefonliste Oppdatert oktober 2012 Brann 110 Politi 112 Ambulanse 113 VIKTIGE TELEFONNUMMER: LEGE: Legetjenesten i Sør-Aurdal: 61 ekspedisjon, direkte i kontortiden: Øyeblikkelig hjelp i kontortiden: Øyeblikkelig hjelp utenom kontortid: Vaktsentralen, legevakt utenom kontortid: POLITI: Politi, kontortid: Politi, etter kontortid: Øyeblikkelig hjelp etter kontortid: BRANNVESEN ved behov for bistand 110 Reinli barnehage: Liv Silje Hoff Begnadalen barnehage: Margaret Hope Hedalen naturbarnehage: Margaret Hope Leirskogen barnehage: Kine Merete Olsrud Tj.leder Helse, familie og barnehage: Berit Dokkebakke Navrud Sør-Aurdal kommune: Rådmann Erland Odden, direkte: Ledende helsesøster: - Hanne Norunn Enstad Enger Kriseteam for Sør-Aurdal kommune: - Prest: Signe Elisabeth Kvåle - Politi - Lege: Gert Halleby - Helsesøster: Hanne Norunn E. Enger - Psykiatrisk sykepleier: Jorunn E. Haug - Leder for åpen omsorg: Anne Kirsti Sørumshaugen Vaktsentralen formidler kontakt med kriseteamet utenom kontortid: Tverrfaglig Team: - helsesøstrene (se over) - - psykiatrisk sykepleier - psykiatritjenesten, ekspedisjon

7 Prest: - øvre del: Signe Elisabeth Kvåle / Drosje: - Bagn: - Hedalen: PERSONALET I BARNEHAGEN: Navn Telefon nr. privat Ev. mobil Barnehagene oppdaterer lista. PÅRØRENDE TIL BARNA: Barnehagen lager liste med telefonnummer til foreldre/foresatte til barna, sørger for oppdatering. 7

8 4. Hvem har ansvar for hva STYRER - har det øverste ansvaret i barnehagen - er kontaktperson for politi, lege, prest og foreldre - er barnehagens pressekontakt etter fullmakt. Dette avgjøres fra sak til sak. - dobbeltsjekker all informasjon før barnehagen uttaler seg - ved beredskapstelefon skal styrer ringe til pedagogisk leder, som ringer til sine assistenter PERSONALET - skal fjerne de andre barna fra ulykkesstedet, og være sammen med de FORELDRE - personalet skal ikke tilkalle foreldrene ved dødsfall, det skal prest eller politi gjøre - familien bestemmer hvem de ønsker bistand fra POLITI - skal være nesten førstemann på plass slik at ingen spor blir tatt bort - ansvar for etterforskningen - ved dødsfall: ansvar for kontakt med familien. Som regel tilkaller politiet presten som tar kontakt med familien. - ved gisseltaking: varsle rådmannen, varsle foreldrene, opprettelse av informasjonstelefon for foreldre/foresatte LEGE - blir tilkalt med en gang, og tar over ansvaret for den skadde PREST - blir vanligvis tilkalt ved dødsfall, som regel blir presten tilkalt av politiet - orientere familien om det som har skjedd - prestene i Sør-Aurdal er åpne for å delta i sorgbearbeidelsen i forhold til de andre barna i barnehagen. HELSESØSTER - bistå styrer i koordineringen av krisearbeidet - informere Tverrfaglig Team - veilede personalet i krise-/sorgbearbeidelsen med barnegruppa - bistand til familien dersom de ønsker det - helsesøster kan trekkes inn som en aktiv støttespiller for barnet gjennom sorgprosessen dersom foreldre/foresatte ønsker det KRISETEAMET I SØR-AURDAL bistår i krisehandteringen TVERRFAGLIG TEAM - bistand til barn, personale, foreldre/foresatte som ønsker/har behov for det - hjelp og veiledning i bearbeidingen av opplevelsene etter behov RÅDMANNEN - er pressekontakt, dersom han ikke har delegert ansvaret for kontakt med pressen til styrer. Dette avgjøres fra sak til sak. - orienterer skolen, der barnehage og skole er samlokalisert - orienterer tjenestelederne for barnehage, helse og familie og skole. Leirskogen bhg.: Formann i styret er pressekontakt, evt. styrer etter fullmakt. SKOLEN Der skole og barnehage er samlokalisert, har skolen ansvar for å: - fjerne og skjerme skolebarna fra ulykkesstedet, være sammen med de - ta kontakt med evt. søsken i skolen 8

9 5. Alvorlige ulykker i barnehagetiden 5.1. HANDLINGSPLAN VED ALVORLIG ULYKKE 1. Varsle: Ambulanse 113 Politi 112 Brannvesen 110 ved større ulykker. Ha klart navn, fødselsdata, navn på pårørende. Dersom styrer er i barnehagen, varsles styrer som varsler. Om ikke styrer er tilgjengelig ring selv! Styrer varsler foreldre/pårørende, rådmannen og helsesøster. Administrasjonen varsler skolen der skolen og barnehagen er samlokalisert. Administrasjonen varsler ordfører ved alvorlig ulykke. Ved dødsfall, er det presten eller politiet som tar kontakt med heimen. Kriseteamet i Sør-Aurdal: Kriseteamet varsles og bistår i arbeidet. 2. Førstehjelp ha fast plass til pledd og førstehjelpsskrin. 3. Personalet fjerner andre barn fra ulykkesstedet skjermes. Dersom skolebarn er ute, skal inspiserende lærer fjerne og skjerme de fra ulykkesstedet. Ingen rydding på ulykkesstedet! 4. Kontakt styrer dersom hun/han ikke er på jobb. 5. Ved alvorlig ulykker der pasienten er i live og blir kjørt til sykehus, tar styrer kontakt med heimen og hjelper de å organisere turen til sykehuset. 6. Ta kontakt med eventuelle søsken i barnehagen ansvarlig er pedagogisk leder på søskens avdeling. 7. Styrer samler eventuelle øyenvitner til samtale. 8. Styrer samler personalet. Gi nøktern informasjon. 9. Når barna blir hentet, fortell konkret til foreldra hva som har skjedd. 10. Varsle resten av personalet og be alle om å komme i barnehagen samme ettermiddag til informasjonsmøte. Husk å gi beskjed til renholder. Viktig at prest, lege, helsesøster/ Tverrfaglig Team eller politi er med på møtet. Åpne for alle typer spørsmål og reaksjoner. Gi korrekt, saklig informasjon og svar ut i fra det. Se kap. 9: Arbeidsliste for styrer/tema på personalmøte 11. Styrer gir skriftlig informasjon til hjemmene om hendelsen og hva barnehagen har gjort. Se kap. 10.1: Informasjonsbrev til hjemmene, ved ulykke 12. Eventuelt besøk på sykehus (etter avtale med pårørende). Se også kap 16: Presse / media kriseinformasjon 9

10 Kommentar til handlingsplanen. Pkt. 1 og 2: En ringer til lege og politi. En starter med livreddende førstehjelp. Sjekkliste: pust, puls og hindre sirkulasjonssvikt. Helsesøster kan hjelpe til med koordinering av krisearbeidet og bistå familien dersom de ønsker det. Dersom helsesøster ikke er tilgjengelig, varsles andre i Tverrfaglig Team (se telefonlista s. 5). Pkt.3: En tar seg av de andre barna og fjerner de fra området, slik at bevismaterialet for politiet blir sikra, og for å unngå for sterke opplevelser for barna. Samle alle barna på et rom der ulykken ikke skjedde. Er vi mange voksne, deler vi barna i grupper de som var nær ulykken, og de som ikke såg ulykka. La barna få prate om det som har skjedd. De voksne bør hjelpe barna å sette ord på tankene sine. VIKTIG: Vær oppmerksom på evt. skyldfølelse hos barna, og gi hjelp til å bearbeide. Spørsmål vi kan stille: Hva såg du? Hvor var du? Hva skjedde? Pkt. 1 og 10: Varsling av ulykke pr. telefon. 1. Presentere seg 2. Fortell kort hva som har skjedd Vær konkret og fortell akkurat det som har skjedd, ikke utenom snakk. Uttrykk som uffa meg, vet du hva o.l. er med på å skape uro/panikk hos mottaker. VÆR PROFESJONELL! Pkt. 9: Dersom det ikke er foreldre/foresatte som henter barnet, gis det melding om at foreldre/foresatte må ta direkte kontakt med barnehagen. Er det pårørende som henter, møt de så fort som mulig og fortell rolig hva som har skjedd. Unngå at de går til området der ulykken har skjedd. Få hjelp av lege, helsesøster / Tverrfaglig Team eller politi, slik at de kan overta de pårørende. Viktig at helsepersonell og politi ikke blir hindret i arbeidet sitt. Viktig at vi informerer alle foreldrene om hva vi har snakket med barna om, slik at de er forberedte på spørsmål barna kan komme med. Pkt. 10:Ved alvorlig ulykke og dødsulykke bør prest, lege og helsesøster / Tverrfaglig Team være med på informasjonsmøtet. Legen kan kanskje si noe om omfanget og evt. skade og fremtidsutsikter for den skadde. Samtidig være en støtte for personalgruppa, der det kan være både sjokk og andre psykiske ettervirkninger. La alle få komme med tankene sine. Alle reaksjoner er tillatte. Vi må lytte og være åpne med hverandre. Vær oppmerkson på evt. skyldfølelse, og hjelp til å bearbeide den. Ta godt vare på hverandre! Telefonvakt skal være av minst to personer. VARSLINGSPROSEDYRE FOR PERSONALET: Styrer ringer/informerer pedagogisk leder. Pedagogisk leder ringer/informerer personalet på sin avdeling. Der det ikke er pedagogisk leder, varsler styrer hele personalgruppa. 10

11 6. Dødsfall i barnehagetiden 6.1. HANDLINGSPLAN VED DØDSFALL I BARNEHAGETIDEN 1. Varsle: Ambulanse 113 Politi 112 Brannvesen 110 ved større ulykker. Ha klart navn, fødselsdata, navn på pårørende. Dersom styrer er i barnehagen, varsles styrer som varsler. Om ikke styrer er tilgjengelig ring selv! Styrer varsler rådmannen og helsesøster. Administrasjonen varsler skolen der skole og barnehage er samlokalisert. Administrasjonen varsler ordfører. Ved dødsfall, er det presten eller politiet som tar kontakt med heimen. Kriseteamet i Sør-Aurdal: Kriseteamet varsles og bistår i arbeidet. 2. Førstehjelp ha fast plass til pledd og førstehjelpsskrin. 3. Andre barn fjernes fra ulykkesstedet skjermes. Ingen rydding! Dersom skolebarn er ute, skal inspiserende lærer fjerne og skjerme de fra ulykkesstedet. 4. Kontakt styrer dersom hun/han ikke er på jobb. 5. Betrakt dødsfallet som ulykke/alvorlig sykdom inntil døden er pålitelig bekreftet. Meld aldri et dødsfall over telefon til pårørende. Politi/prest orienterer familien. 6. Ta kontakt med eventuelle søsken i barnehagen ansvarlig er pedagogisk leder på søskens avdeling. 7. Styrer samler eventuelle øyenvitner til samtale. 8. Styrer samler personalet. Gi nøktern informasjon. 9. Pedagogisk lederne samler barna avdelingsvis. Åpne for alle typer spørsmål og sorgreaksjoner. Gi korrekt, saklig informasjon. 10. Når barna blir hentet, fortell konkret til foreldra hva som har skjedd. 11. Varsle resten av personalet og be alle om å komme i barnehagen samme ettermiddag til informasjonsmøte. Husk å gi beskjed til renholder. Viktig at prest, lege, helsesøster/ Tverrfaglig Team eller politi er med på møtet. Åpne for alle typer spørsmål og reaksjoner. Gi korrekt, saklig informasjon og svar ut i fra det. Se kap. 9: Arbeidsliste for styrer/tema på personalmøte 12. Samle barna til minnestund. Lystenning, sang, korte minnetaler om den døde. (Tips: tegne tegninger som legges i kisten til begravelsen, plukke/kjøpe blomster med barna) Markering også på den avdeling en barnet ikke gikk. Se kap. 8: Forslag til minnestund 11

12 13. Styrer gir skriftlig informasjon til hjemmet om: Hva som har skjedd. Hvilke markering barnehagen har hatt og skal ha. Innkalle til foreldremøte etter behov. Informasjon/ tilbud om hjelp fra fagpersoner. Se kap. 10.2: Informasjonsbrev til hjemmene, ved død 14. Knytt kontakt barnehage/hjem. Styrer/pedagogisk leder tar kontakt med de pårørende for å: - Informere om hva som er gjort i barnehagen. - Drøfte deltakelsen og invitere til samtale om den som er død. - Gi tilbud om deltakelse i minnestunden. Se også kap : Kommentar til handlingsplan, ved alvorlig ulykke i barnehagetiden Se også kap 16: Presse / media kriseinformasjon I tiden mellom dødsfall og begravelse. 1. Kondolanse til hjemmet ved personlig frammøte, brev eller telefon (Styrer, pedagogisk leder, barn). 2. Marker med lys, bilde, blomster på avdelingen, eventuelt også på et sentralt sted i barnehagen. 3. Minnestund. Se kap. 8: Forslag til minnestund 4. La avdøde barns plass ved bordet og i garderoben stå tom, eventuelt med lys slik at bortfallet blir markert/synlig. 5. Barn som skal være med i begravelsen bør ha med foreldre i tillegg til barnehagepersonalet. 6. Presten kan inviteres for å snakke om begravelsen. Det er viktig å huske at det normalt vil være forskjellige livssyn representert i en barnehage. 7. Prest og helsesøster/tverrfaglig Team kan bistå i sorgbearbeidelsen med barna og veilede personalet. 8. Flagging på halv stang er naturlig ved dødsfall hos barnehagebarn/personale Etter begravelsen 1. Samle barna etter begravelsen. 2. Gi rom for ulike sorgreaksjoner, snakk om begravelsen. 3. Avdøde bør minnes i tiden som kommer, tenne et lys når vedkommende skulle feiret år og lignende. Se ellers kap. 15: Dersom sorgen rammer hjelperrollen 12

13 7. Uventet dødsfall utenom barnehagetiden (barn/personale) 7.1. HANDLINGSPLAN VED UVENTET DØDSFALL UTENOM BARNEHAGETIDEN 1. Den som får meldingen varsler styrer som sørger for å få meldingen bekreftet ( politi, pårørende) 2. Styrer innhenter fakta om hva som har skjedd ( pårørende, slekt, prest, evt. politi ) 3. Ved ulykke eller brå død får personalet melding så snart som mulig, og styrer kaller inn til personalmøte. Se kap. 9: Arbeidsliste for styrer/tema på personalmøte Ved forventet dødsfall, grunnet sykdom o.l. informerer styrer resten av personalet før barnehagen åpner. Styrer organiserer eventuelle ringerunder. 4. Barna gis konkret, helhetlig og saklig informasjon avdelingsvis og samtidig. Det må åpnes for samtale, spørsmål og reaksjoner. Det er viktig at barna får informasjon helhetlig og samtidig at det ikke snakkes over hodet på dem i garderoben. Foreldrene kan få beskjed når de henter gjennom et informasjonsskriv, - eventuelt i løpet av dagen hvis barnets reaksjon tilsier det. 5. Samle barna til minnestund. Lystenning, sang, korte minnetaler om den døde. Markering også på den avdelingen barnet ikke gikk. Se kap. 8: Forslag til minnestund 6. Styrer gir skriftlig informasjon til hjemmene om : Hva som har skjedd Hvilken markering barnehagen har hatt og skal ha. Innkalling til foreldremøte etter behov. Informasjon/ tilbud om hjelp fra fagpersoner. Se kap. 10.2: Informasjonsbrev til hjemmene, ved død 7. Dersom foreldrene til den avdøde barnet vil, kan personalet være tilgjengelig for samtale om barnet. Fortelle episoder fra barnehagen o.l. Kriseteamet i Sør-Aurdal kan bistå i arbeidet. 13

14 I tiden mellom dødsfall og begravelse 1. Kondolanse til hjemmet ved personlig fremmøte, brev eller telefon. 2. Knytt kontakt barnehage/hjem. Styrer/ Pedagogisk leder tar kontakt med de pårørende for å informere om hva som er gjort i barnehagen. Drøfte deltagelse i begravelsen. Invitere til samtale om den som er død gi tilbud om deltagelse i minnestunden. 3. Minnestund. Se kap. 8: Forslag til minnestund 4. Marker med lys, bilde, blomster på avdelingen, eventuelt også på et sentralt sted i barnehagen. 5. La avdødes plass ved bordet og i garderoben stå tom, eventuelt med lys slik at bortfallet blir markert/ synlig. 6. Barn som skal i begravelsen må ha med foreldre i tillegg til eventuelt barnehagepersonale. 7. Presten kan inviteres for å snakke om begravelsen. Prest og helsesøster/tverrfaglig Team kan bistå i sorgbearbeidelsen med barna og veilede personalet. 8. Flagging på halv stang er naturlig ved dødsfall hos barnehagebarn/ personale Etter begravelsen 1. Samle barna etter begravelsen 2. Gi rom for ulike sorgreaksjoner, snakk om begravelsen. 3. Avdøde bør minnes i tiden som kommer, tenne et lys når vedkommende skulle feiret år og lignende. Se ellers kap. 15: Dersom sorgen rammer hjelperrollen 7.2. DØDSFALL I FERIETIDEN 1. Dersom barn/personale dør i ferietiden organiserer styrer, eventuelt stedfortreder, tiltak slik at alle får informasjon straks de er tilbake i barnehagen. Se ellers kap. 15: Dersom sorgen rammer hjelperrollen 14

15 8. Forslag til minnestund. Minnestunden kan/bør en ha når barn eller en av personalet er død. Denne markeringen er fint å ha den første dagen i barnehagen etter dødsfallet, og når alle barna og de voksne er kommet. Innholdet i minnestunden: 1. Vi pynter med blomster, lys og bilde av den døde. 2. Vi samler alle barna og de voksne på avdelingen og sitter tett sammen i en ring. Tenk på plasseringen av personalet i forhold til barna! 3. En av personalet leder minnestunden. 4. Samtale om den døde: hva den likte å leke med, gjøre, hva den likte av mat, frukt, farge, klær o.l. Snakke om hvilke sanger den døde likte, og kanskje synge noen av de. 5. Vi avslutter med en sang, for eksempel Vi folder våre hender små. Etterpå løser vi opp samlingen, slik at barna kan få gjøre det de vil. Treng ikke å ha andre planer for dagen, men være der for barna. Bruke tid til samtale, tegning og frileik. 9. Arbeidsliste for styrer / tema på personalmøte etter en alvorlig ulykke / dødsfall i barnehagen. Dobbelsjekke all informasjon til møtet. Hvordan legger vi opp neste dag i barnehagen? Hvordan markerer barnehagen det som har skjedd? Hva gjør vi med barna som hadde et nært forhold til avdøde? Hva har vi å gi barna av konkret informasjon? Hvor får vi tak i mer nødvendig informasjon? Hvilken informasjon gir vi media ved ulykke/død i barnehagen? Husk å gjøre foreldre oppmerksomme på evt. møte media. Hvem kontakter vi av ressurspersoner i lokalmiljøet: prest, lege, Kriseteamet, Tverrfaglig Team, politi, ev. andre? (Tverrfaglig Team består av lege, to helsesøstre, sosialtjenesten, barneverntjenesten, psykiatrisk sykepleier og PPT). Hva må iverksettes i kontakten med de pårørende? Hva må iverksettes i kontakten med andre foreldre? Send ut informasjon til hjemmene. Organisering av begravelse, for eksempel: - stenge barnehagen? - representanter fra barnehagen? Hvem, hvor mange? - hva med barna? - markerer vi i barnehagen, evt. hvordan? Kriseteamet i Sør-Aurdal kan bistå i arbeidet. 15

16 10. Informasjonsbrev til hjemmene VED ALVORLIG ULYKKE I BARNEHAGEN Forslag til utforming av informasjonsbrev til hjemmene ved alvorlig ulykke i barnehagen: Det har skjedd en tragisk ulykke i barnehagen vår. N.N. ble alvorlig skadd (dato og sted) og ligg nå på sykehus (hva slags skade). Vi har i dag snakket med barna, og prøvd å forklare hva som har skjedd med N.N. Vi føler at det er viktig å informere om det vi har gjort. Dette fordi dere som foreldre bør være forberedte på ulike reaksjoner hos barnet deres. Barnehagen vil være merket av tragedien i dagene fremover. For nærmere informasjon kan dere kontakte barnehagen (telefonnummer). Da ulykken har skjedd i barnehagen, ønsker vi å kalle inn til foreldremøte (dato, tid, sted). Personalet i barnehagen, evt. politi N.N., lege N.N., helsesøster N.N. / N.N fra Tverrfaglig Team, eller prest N.N., vil være til stede på møtet. Med hilsen barnehage styrer 16

17 10.2. VED DØDSFALL I BARNEHAGETIDEN Forslag til utforming av informasjonsbrev til hjemmene ved død: Der har skjedd et tragisk dødsfall som har rammet et barn ved vår barnehage. N.N. døde (dato og sted). Vi har i dag snakket med barna, og prøvd å forklare hva som har skjedd med N.N. Vi føler at det er viktig å informere om det vi har gjort. Detter fordi dere som foreldre bør være forberedte på ulike reaksjoner hos barnet deres. Barnehagen vil være merket av tragedien i dagene fremover. Det vil bli foreldremøte i barnehagen (dato, tid, sted). Personalet i barnehagen, prest N.N., evt. politi N.N., lege N.N. el. helsesøster N.N./N.N. fra Tverrfaglig Team, vil være til stede, og vi oppfordrer alle foreldre til å komme og være sammen med oss. Saksliste: Informasjon om det som har skjedd. Hva gjør barnehagen fremover? Begravelsesdagen (hvem skal gå, skal avdelingen/barnehagen stenge?) For nærmere informasjon kan dere kontakte barnehagen (telefonnummer). Med hilsen. barnehage styrer 17

18 11. Tap av foreldre / søsken 1. Så sant det er mulig, ber barnehagen om å bli informert om dødsfall snarest mulig. Informasjon må komme fra pålitelig hold. Ring eventuelt kilden opp igjen og få bekreftet meldingen. 2. Dersom barnet er borte fra barnehagen, informer de andre barna om dødsfallet. Vær oppmerksom på at den som har mistet foreldre / søsken er i sorg. Vær åpen for reaksjoner og spørsmål omkring død fra barna. 3. Knytt kontakt mellom barnehage og hjem / barn. Styrer / pedagogisk leder tar kontakt for å informere om hva som er gjort i barnehagen, og åpner for eventuelt videre kontakt. 4. Informasjon til hjemmene fra styrer / pedagogisk leder hvis de pårørende ønsker det: Nøkternt om det som har skjedd Om barnehagens arbeid rundt det som har skjedd, eventuelt bruk av minnestund, lys etc. Eventuell deltagelse i begravelsen 5. Før barnet kommer tilbake i barnehagen - innhentes opplysninger om: Hvilken informasjon barnet har fått om dødsfallet, årsak og lignende. Hvilke ritualer det får / har fått delta i Hvilken forklaring barnet har fått på hva som har skjedd og hva som skjer med den døde HVA GJØR VI NÅR BARNET KOMMER TILBAKE I BARNEHAGEN? Avklare med foresatte hvordan barnehagen skal møte barnet / sorgen. 1. Ta initiativ overfor barnet fortell det at du vet. En voksen tar seg spesielt av det sørgende barnet og er spesielt oppmerksom mot det. 2. Vær oppmerksom men ikke påtrengende overfor barnet. Det må alltid være en person i nærheten av barnet som kan svare på spørsmål barnet måtte komme med. 3. Trekk inn fagfolk dersom det virker nødvendig. 4. Hold fast ved rutinene i barnehagen. Vær oppmerksom på at de gamle grensene nå vil bli prøvd ut for å sjekke at de fortsatt er trygge og faste. 5. Legg spesielt til rette for aktuelle formingsaktiviteter og lek. 6. Ta initiativ til samtale om den døde med jevne mellomrom så lenge barnet går i barnehagen, for eksempel høytider og merkedager, for å ha kontinuitet i minnet. 7. Besøk på gravplassen (spør foreldrene om det er i orden). Se ellers kap. 15: Dersom sorgen rammer hjelperrollen 18

19 12. Tap av nære familiemedlemmer. Med nære familiemedlemmer tenker vi her på besteforeldre, tanter, onkler og andre som barnet har hatt nær tilknytning til (men som ikke er innenfor kjernefamilien) HVA GJØR VI NÅR NÆRE FAMILIEMEDLEMMER DØR? Det er godt å ha tenkt gjennom hvordan vi møter familien etter et slikt tap når de kommer i barnehagen. Det er viktig at vi er der og tar oss god tid med familien. Kanskje det blir lettere for de som har opplevd tapet å kunne prate når vi i barnehagen er der og viser omtanke. Foreldresamtale. Vi ser det som viktig å ha en foreldresamtale ganske tidlig etter et dødsfall i familien. Dette gjelder både med omtanke for barnet og det videre sorgarbeidet det skal gjennom, og for hvordan vi i barnehagen vil arbeider fremover. For det videre sorgarbeidet til barnet er det viktig at han/hun får være med på like ritualer rundt dødsfallet, også begravelsen. Viktige moment for en foreldresamtale: Hva har barnet fått vite Hvilket forhold hadde barnet til den avdøde Fortelle litt om hvordan barn tenker, at det er viktig å være konkret overfor barnet. * Prøve å utelate benevnelser som: det ser ut som han sover han sovnet stille inn. Dersom slike uttrykk blir brukt, er det viktig at en forklarer mer med det samme, slik at barnet forstår de. Kan fantasien få fritt spillerom, kan barnet for eksempel bli redd for å legge seg. * At ritualer er viktige for barn, og at de bør få være med familien i det som skjer. * Gi nødvendig litteratur til foreldrene. Ønsker ikke foreldrene en slik samtale, må vi alltid respektere dette. Barnehagen kan komme igjen med dette tilbudet når det har gått litt tid. Barnet. Det er viktig at barnehagen fremdeles er det trygge og faste å komme til. Ønsker barnet å fortelle de andre i grupper det som har skjedd, er samlingsstunden fin å bruke til dette. Viktig at barna får komme frem med tankene sine når de vil. Kanskje kommer barna med tanker om døden når vi minst venter det, så det er en ekstra styrke for personalet å være forberedte i forkant. Det er greit for barnet å vite at barnehagen vet hva som har skjedd. Barnet vet da hva det har å forholde seg til. 19

20 13. Å følge et barns sykeleie/dødsleie Slike tilfeller vil også sette oss i en krevende situasjon, men opplevelsene/reaksjonene blir ikke så overveldende en får tid til å forberede seg på det som skal komme. 1. Fortløpende kontakt mellom barnehage og hjem. Styrer/pedagogisk leder er kontaktpersoner. 2. Gi personalet og barn regelmessig informasjon om den syke. Alle må få samme informasjon. Gi fakta om sykdommen. Foreldremøte etter avtale med de pårørende. 3. Invitere lege og gjerne en av foreldrene til den syke. 4. Husk på den syke med brev, tegninger og gaver. 5. Om mulig etabler kontakt andre veien, brev, kort, tegninger fra den syke. 6. Planlegg og gjennomføre besøk på sykehus. Det må gjøres etter avtale med de foresatte og sykehuset. Se ellers kap. 15: Dersom sorgen rammer hjelperrollen 20

21 14. Andre kriser GISSELTAKING I BARNEHAGEN HANDLINGSPLAN VED GISSELTAKING I BARNEHAGETIDEN. 1. Forhold deg rolig og unngå å provosere/argumentere når trusler blir fremsatt. 2. Varsle: Politi 112 Dersom styrer er tilgjengelig, varsles styrer som varsler. Om ikke styrer er tilgjengelig ring selv! Politiet varsler rådmannen. Rådmannen varsler: Tverrfaglig Team (se telefonliste) skolen, der skole og barnehage er samlokalisert. ordfører rådgiver barnehage/kultur, rådgiver helse/sosial, rådgiver skole 3. Personalet er sammen med barna og skjermer de fra sterke opplevelser. 4. Politiet varsler foreldrene/foresatte. 5. Det opprettes et informasjonsnummer som foreldre/foresatte kan ringe for å få informasjon. Ansvar: Politiet. Se også kap. 16: Presse / media kriseinformasjon I etterkant. Bearbeiding av hendelsen: a) Barna: Samtale med barnegruppa om det som har skjedd. Del gjerne barnegruppa, dersom barna ikke opplevde det samme. Tverrfaglig Team kan veilede personalet i bearbeidelsen av hendelsen med barnegruppa. b) Personale: Personalet i barnehagen får tilbud om bearbeiding av opplevelsene sammen med helsepersonell og psykiatrisk sykepleier, i gruppe eller enkeltvis etter behov. c) Informasjonsmøte for foreldre/foresatte: Styrer kaller foreldre/foresatte til barna som var med i dramaet inn til et informasjonsmøte så snart som råd etter hendelsen. Foreldre/foresatte til barna som har vært holdt som gisler vil ha et stort behov for informasjon om hva som er skjedd og hvordan barna opplevde det. Gi korrekt, saklig informasjon ut fra det som har skjedd. Åpne for alle typer spørsmål og reaksjoner. Viktig at politi og Tverrfaglig Team deltar på møtet. De som har behov for bistand gis tilbud om det fra helsepersonell/ psykiatrisk sykepleier. Husk å gi beskjed til renholdspersonalet. Kriseteamet i Sør-Aurdal kan bistå i arbeidet. 21

22 14.2. KIDNAPPING ELLER TRUSLER OM KIDNAPPING HANDLINGSPLAN VED KIDNAPPING AV BARN I BARNEHAGETIDEN. 1. Varsle: Politi 112 Ved kidnapping varsles politiet først. Dersom styrer er i barnehagen, varsles styrer som varsler. Om ikke styrer er tilgjengelig ring selv! 2. Styrer varsler deretter nærmeste foresatte. 3. Styrer varsler rådmannen Trussel om kidnapping. Ved trusler om kidnapping konfereres det med rådmannen SEKSUELLE OVERGREP OG SYNLIG FYSISK MISHANDLING Ved mistanke: 1. Informer styrer. 2. Styrer tar umiddelbart kontakt med rådmannen. 3. Styrer melder fra til barneverntjenesten. Foreldre skal ikke informeres. Beredskap dersom et overgrep er skjedd: 1. Informer styrer. 2. Styrer tar umiddelbart kontakt med rådmannen. 3. Styrer melder fra til barneverntjenesten. Foreldre skal ikke informeres. 4. Politianmeldelse av forholdet. Ansvar: Barneverntjenesten TRUSLER OM VOLD FRA FORELDRE O.L. 1. Forhold deg rolig og unngå å provosere/argumentere når trusler blir fremsatt. 2. Skriv ned hva som skjedde og hva som ble sagt med en gang etterpå. 3. Meld fra til nærmeste overordnede. 4. Styrer sørger for at den som har blitt utsatt for trusler får noen å snakke med. 5. Episoden meldes videre til rådmannen. 6. Den som har blitt utsatt for trusselen avgjør om den skal anmeldes til politiet. 7. Eventuell anmeldelse gjøres av rådmannen. 22

23 14.5. ALVORLIGE PSYKISKE/FYSISKE LIDELSER I FAMILIEN 1. Styrer oppretter kontakt med barnets nærmeste. Den første kontakten går til den som har den daglige omsorgen for barnet. Ikke utesteng den syke. 2. Gi barnet informasjon etter avtale med foresatte. 3. Bruk begrepene syk/frisk begreper som barn forstår. 4. Fremstå som stabil omsorgsperson gi en av de voksne på avdelingen spesielt ansvar. 5. Opptre forutsigbart og med klare grenser. 6. Oppretthold faste rutiner rundt barnet gi klar informasjon i god tid dersom rutinene må endres. Gjør dagen forutsigbar. 7. Hjelp barnet med å sette ord på og fremme egne behov. 8. Prøv å motvirke barnets skyldfølelse. 9. Dersom forholdene går ut over barnets fysiske eller psykiske omsorgssituasjon, må barneverntjenesten kontaktes. Se ellers kap. 15: Dersom sorgen rammer hjelperrollen og Kap. 19: Rutiner for handtering av bekymring og tiltak for barn med foreldre med psykisk sykdom (rusproblemer el.lign.) SKILSMISSE 1. Informer barnet om at du/barnehagen vet. 2. Bekreft barnets følelser bekreft krisen. 3. Bekreft at begge foreldrene er betydningsfulle ved å innkalle begge til samtaler, sammenkomster, lik informasjon til begge. Begge foresatte har lovhjemlet krav til informasjon om barnet. 4. Barn er egosentriske og vil ofte tillegge seg selv skylden for foreldrenes skilsmisse. Bearbeide barnets skyldfølelse - skilsmisse er et voksenanliggende. 5. Styrer/pedagogisk leder innkaller til foreldresamtale med begge foreldre, hver for seg hvor barnet settes i fokus. 6. Ved skilsmisse kan en oppleve at sorgen over tapet av en som fortsatt lever er vanskeligere å leve med enn sorgen over en som er død. Se ellers kap. 15: Dersom sorgen rammer hjelperrollen 23

24 15. Dersom sorgen rammer hjelperrollen 1. Vær åpen og ærlig. 2. Ta initiativ bekreft at du vet. 3. Finn ord og uttrykk som passer for barnets alder. 4. Ikke bruk andre ord på død som for eksempel søvn, reise. 5. Gi god informasjon om det som er kjent. 6. Lytt til barnets tanker om hendelsen. 7. Observer barnets atferd og lek vit hvor barnet befinner seg og møt det der. 8. Vær nær og oppmerksom hold øyekontakt. 9. La barnet tegne og leke det opplever og føler. 10. La barnet uttrykke både positive og negative følelser. 11. Husk at det ikke er du som eier krisen/sorgen du er en hjelper. 12. Vær i forkant (på tilbudssiden), men ikke invadere/overinvolvere. 13. Ha rom for forskjell i sorg - det finnes ingen rett måte å forsvare seg på. 14. Prøv å gi hjelp til å motarbeide skyldfølelse. 15. Skap perspektiv i sorgen/krisen se fremover. 16. Ha respekt for de pårørende i omtale, i bruk av symboler, i formidling til barnet. Vær observant på hvilke verdiforankring og forklaringsmodell familien har. 17. Drøft alle tiltak med barnets foresatte. Gi skånsomt uttrykk for den kunnskap og de erfaringer du sitter inne med. 18. Hold kontakt med hjemmet. 19. Gjenopprett daglige rutiner, etter som det passer for den enkelte. 20. Bruk loggbok. Enhver hjelper vil ha behov for å ha noen å snakke med, spørre, fortelle, få støtte, råd og veiledning. Styrerne vil primært fungere som hjelpernes hjelpere/veiledere. Ved behov trekkes fagpersoner som helsesøster og prest inn, eventuelt andre i eller utenfor barnehagen. FN s BARNEKONVENSJON ARTIKKEL 8 Barn skal under alle omstendigheter være blant de første som mottar hjelp og støtte. Barns rett ved kriser: Barn skal ha pårørendestatus. Barn har rett til et språk de forstår. Barn skal ha barns proporsjoner. Barn har rett til å bestemme uttrykket. Barn har rett til tilstrekkelig tid og rom. Barn har rett til å delta i støtte tilrettelagt for barn. Barn har størst rettigheter, for de skal leve lengst med krisen som del av eget liv. 24

25 16. Presse / media kriseinformasjon 1. Rådmannen informerer ordfører ved større hendelser. Det er gjerne ordfører/rådmann pressen tar kontakt med. 2. Rådmannen er pressekontakt, men kan delegere dette til styrer - Leirskogen barnehage: Formann i styret er pressekontakt, eller den han bestemmer. Styrer er barnehagens pressekontakt, dersom overordnet har gitt fullmakt til det. Dette avgjøres fra sak til sak. 3. Det er kun pressekontakten som uttaler seg overfor pressen eller andre media, over telefon, i intervjuer. Alle andre i barnehagen henviser pressen til denne. 4. Dersom pressekontakten ikke er tilgjengelig i det øyeblikket noe skjer, så ta kontakt med ansvarshavende som vil vite hvor pressekontakten kan nås. 5. Styrer samler ledelsen til krisemøte så snart som mulig for å legge plan for informasjonsinnhenting, fordeling av arbeidsoppgaver, informasjon innad i barnehagen, til foreldre evt. pårørende. 6. Avdeling for skole og kultur varsles umiddelbart dersom det oppstår en situasjon en forventer kan påkalle medias interesse, eller dersom media har tatt kontakt med barnehagen. - Leirskogen barnehage: Formann i styret varsles umiddelbart. 7. Innhent informasjon om saken så fort og så grundig som mulig. Media sitter selv inne med mye informasjon. Noe av denne må vi regne med blir presentert for oss for å fiske opplysninger, og vi kan komme opp i kinkige situasjoner. 8. Klargjør hvor grensene for informasjon som skal gis skal gå, med hensyn til personopplysninger, personkarakteristikker, utlevering av foto og lignende. Be om at grensene som er satt blir respektert, og vær konsekvent og fast. Det samme gjelder fotografering. 9. Vær likevel imøtekommende overfor pressen innenfor de grensene som er satt. Gi de nødvendige opplysningene. Dersom svar ikke kan gis der og da, be om å få ringe tilbake. 10. Behandle alle likt. Ikke gjør forskjell med hensyn til de opplysningene som blir gitt. Pressekontakt: Rådmannen er pressekontakt for de kommunale barnehagene. For Leirskogen barnehage er formann i styret pressekontakt. Dersom pressekontakten skal være en annen, må dette avklares tidlig (styrer, ordfører, rådmann eller annen). Pressen/media blir henvist til pressekontakten. Viktig at pressekontakten får god informasjon om situasjonen/hendelsen og at vedkommende er bevisst på hva som formidles til pressen/media. 25

26 17. Vanlige reaksjoner hos barn i sorg og krise Eksempel: Død, flytting, skilsmisse, sykdom hos barnet og/eller hos foreldre o.l. Vi deler emnet i to deler: 1. Dødsbegrep 2. Sorgreaksjoner 1. DØDSBEGREP: Under 5 år: Barnet har et sirkulert tidsbegrep tror at døden er reversibel og ikke endelig. Kan reagere lite på første beskjed. Kan se døden som straff for handling det har gjort år: Gradvis forståelse av at den døde ikke kommer igjen. Forstår at livsfunksjonene opphører. Fantasi og redsel øker om temaet. Personifiserer gjerne døden. De kan se død som resultat av alvorlige handlinger. De kan også bli opptatt av himmel og helvete. Ca. 7 år: Ved denne alderen skjer det et vendepunkt barnet forstår at døden er universell og endelig den døde kommer ikke igjen. Barn over 10 år: Evnen til abstrakt tenkning rundt døden øker. Forståelse av ulike dødsårsaker, og at døden skjer alle. Forstår døden sin fysiske utvikling. 2. SORGREAKSJONER 1. Konsentrasjonsproblemer 2. Søvnproblemer, forstyrret søvnrytme. 3. Psykosomatiske reaksjoner - kvalme, svimmelhet, magevondt, hodepine, slapphet, muskelsmerter. 4. Sengeveting 5. Utrygghet, angst. 6. Tendens til sosial isolering. 7. Depresjon. 8. Formålsløs aktivitet, sinne. 9. Gråt, tristhet. 10. Sky1dføe1se, skam. 11. Sterkt behov for nærhet og fysisk kontakt. 12. Noe alderstypisk 26

27 Ca. 1-5 år: Ca. 5-6 år: Forvirring raserianfall, gråt, kontaktsøking. Irritabilitet, tristhet, rastløshet, makter en rimelig forståelse, kan uttrykke savn, tristhet, håp. Disse reaksjonene kan vise seg å vare lenge. Reaksjonene er normale. Barns sorg kan være dyp og langvarig. En viktig regel kan være å holde samtalen åpen. Husk at barn opp til 10 år: Har svært konkrete tanker om døden Tror ofte at den døde kan bli levende igjen. Setter ofte døden i forbindelse med straff og skyldfølelse. Opplever redsel for at noe vondt skal skje med den nærmeste familien eller vennene. Setter ofte skilsmisse i forbindelse med straff og skyldfølelse. Ofte går inn og ut av sorgen over en lengre periode. 27

28 18. Faser - krisereaksjoner Krisereaksjonene vil grove trekk være like for barn og voksne. Sjokkfasen: 1-3 døgn. Avstenging/manisk - dratt og tomt" ansikt, flakkende blikk dempet stemme. Fravær av reaksjon sterk føle1sesmessig reaksjon. Fortrengning/ benekting. Fordreid hukommelse. Skremmende fantasier. Reaksjonsfasen: 1-3 uker Repetisjon Kjemper imot prosessen. Bearbeidelsesfasen: 1-5 måneder Reparasjon. Kjemper med prosessen. Gjenopprette dagliglivet. Aggresjon. Fjerner seg mentalt for "overleve." Oppsøkende adferd. Verbal ekspressiv. Ved skilsmisse: Får distanse til familiekrisen. Håpet lever fortsatt om at foreldrene skal gjenforenes. Ved seksuelle overgrep: Også skyld og savn hos barnet. Nyorienteringsfasen: Avslutningsfase. Ved skilsmisse: Få et realistisk syn på sin evne til å elske og bli elsket. Tro på at forhold kan ha varighet. 28

29 19. Rutiner for handtering av bekymring og tiltak for barn med foreldre med psykisk sykdom (rusproblemer el.lign.) SØR-AURDAL KOMMUNE TVERRFAGLIG TEAM v/ Psykososial gruppe RUTINER FOR HANDTERING AV BEKYMRING OG TILTAK FOR BARN MED FORELDRE MED PSYKISK SYKDOM (RUSPROBLEMER EL. LIGN.) Forslag til RUTINER er basert på en drøfting i Tverrfaglig team, Psykososial gruppe - og de innspill som kom fram gjennom en møterunde i barnehagene og noen av skolene (våren 2007). Forut for dette var alle ansatte i barnehager og skoler med på hver sin kursdag, i regi av Voksne for barn v/ Jan Steneby (vinteren 2005/06). Rutinene forandrer ikke nødvendigheten av å melde bekymring til barnevernet. MÅL: Å FANGE OPP BARN / FAMILIER SOM TRENGER HJELP GENERELL OPPFORDRING til foreldre (= foresatte) om å informere rett ansvarsperson i barnehage / skole om voksnes psykiske (ev. også fysiske) helse, når denne ikke er god eller forverres. Dette fordi hele familien er berørt. Barn påvirkes av situasjonen hjemme og kan reagere ulikt i barnehage og skole, både på kort og lang sikt. GENERELL OPPFORDRING til ansatte (= fagpersoner) om å tørre å se og høre, være åpne og ta i mot foresattes forsøk på å formidle at de har vansker / trenger hjelp utenfra. FOR BARNEHAGE OG SKOLE BØR KONTAKT MED FORESATTE benyttes aktivt til å utfordre mor / far til å si noe om aktuell situasjon dersom en ser eller skjønner at noe har skjedd / er ugreit hjemme. Dersom egnet rom ikke er tilgjengelig eller vedk. ikke vil snakke da, bør man avtale et tidspunkt for å sette seg ned og avklare status / ev. hva som er barnets (endrede) behov. NÅR ALVORLIGHETSGRADEN TILSIER AT BARNA HAR/KAN FÅ BELASTNINGER AV FORESATTES HELSESITUASJON bør samtykke innhentes for informasjon til barnehage / skole enten ved at Spesialisthelsetjenesten informerer kommunen ved helsestasjon eller barnevern (skriftlig melding), evt. tar direkte kontakt med barnehage / skole. Helsestasjon / barnevern er ansvarlig for å gi informasjon videre til skole og barnehage. eller Fastlege, psykisk helsearbeid el. andre involverte kommunale tjenester informerer barnehage / skole 29

30 Foresatte kan selv informere barnehage / skole, ev. med støtte, eller at den voksnes kontaktperson gjør det / kontrollerer at det er gjort. Uavhengig av hvem som gir informasjon, bør det informeres om tiltak barna blir berørt av eller blir involvert i. Eks: Ansvarsgruppe, avlastning, støttekontakt, familiebehandling m.v. Barnehage / skole bør som kvittering for mottatt informasjon, innen en uke gi tilbakemelding til familien det gjelder, ang. etablering av den instans som ga opprinnelig informasjon trygghet, dialog, samarbeid nå og framover Minimum av oppfølging Barna bør ha en særkontakt, f. eks avdelingsleder, kontaktlærer, helsesøster, ungdomskontakt. Avtalt informasjon må følge eleven ved bytte av personale og/eller overgang til skole / ny skole (forutsetter samtykke fra foresatte). Når det opprettes ansvarsgruppe eller nettverksmøte rundt foresatte med psykisk sykdom, bør deltakelse fra barnehage / skole vurderes. OBSERVASJON / REGISTRERING AV BARN / ELEVERS (ENDRING AV) ATFERD Gjelder både barnehage og skole (særlig når det ikke er gitt spesiell informasjon tidligere). 1. nivå Når egne og/eller andres erfaringer med det aktuelle barnet tilsier det (bør være drøftet i avdelingen / teamet) bør man snakke med foresatte for å avklare om man deler tilsvarende erfaringer. Gjør man det, gir det handlingsrom for løsningsmuligheter og tiltak (se under) Dersom enighet ikke etableres i første forsøk, bør mer systematisk observasjon avtales og iverksettes - og enkle skriftlige, objektive data / registreringer gjøres (logg-notater) 2. nivå Etter en periode med observasjon + registrering bør innsamlede data drøftes og vurderes i avd. / team, helst med deltakelse fra avd.-/ teamleder (ev. også styrer / rektor) Drøfting / vurdering fører enten til at bekymring. legges bort / annulleres legges på is. Man kan be om NN-drøfting for avklaring av gråsoneproblematikk med helsesøster, barnevernet, psykiatrisk sykepleier eller andre. eller at man konkluderer med at barnet / elevens særkontakt / kontaktlærer må snakke med foresatte (eventuelt på nytt), for å avklare om det (nå) foreligger felles bekymring 30

31 3. nivå Med utgangspunkt i det siste alternativet; ny samtale, vil foresattes reaksjoner og utfyllende opplysninger fører til et utfall som tilsvarer det i boksen øverst til høyre under nivå 2 at man enes om en bekymring som gjør at man samarbeider videre om å koble inn ekstern fagperson - eller at man bare informerer barnet om det en vet, slik at en kan være den trygge voksne som er til stede daglig og kan gi nødvendig støtte (i barnehage eller skole). Logg kan brukes for framtidig dokumentasjon på bedring. Eventuelt avklares samtykke til barnevernsmelding. 4. nivå Dersom foresattes atferd synes å være upassende, at reaksjoner og utfyllende opplysninger harmoner lite med egne vurderinger, bør man konfrontere vedk. med logg en, dokumentasjon / objektive beskrivelser av hva aktuelt barn faktisk har sagt og gjort. Dette for å få foresatte til å forholde seg til at barnet faktisk har dysfunksjonell / endret atferd, og sannsynligvis er utrygg med behov for bedre ivaretakelse Denne samtalen kan føre til et utfall som tilsvarer det i boksen til høyre under nivå 3 fortsatt avvisning; at foresatte benekter / bortforklarer og ikke kan eller vil forholde seg til aktuell problemstilling: Det sendes (tjenestevei) skriftlig bekymringsmelding til barnevernet, helst med samtykke, ev. informasjon til foresatte om at dette blir gjort. SAMARBEID MED EKSTERNE TJENESTER Når man ber om samarbeid, må det snarest mulig etterpå avklares hvem som skal samarbeide for bedre ivaretakelse av barnet / -a, og hvordan dette skal oppnås. Er det for eksempel kun snakk om at familien mobiliserer sitt private nettverk, eller er det nødvendig både å gi støtte til dette og i tillegg yte en eller flere kommunale tjenester (fra helsesøster, barnevern, PPT, psykisk helsearbeid m.fl.). Er det nødvendig med veiledning, er det tiltak som krever enkeltvedtak? Ansatte i barnehage, SFO og skole har det daglige ansvaret, delt med foresatte! Bagn, 5. mars 2008 for Tverrfaglig team / Psykososial gruppe Anne Marie Skinnes Lie Psykisk helsearbeid Leiv Danielsen PPT Valdres 31

32 VEDLEGG TIL RUTINER FOR HANDTERING AV BEKYMRING OG TILTAK FOR BARN MED FORELDRE MED PSYKISK SYKDOM (RUSPROBLEMER EL.LIGN.) FORSLAG TIL GODE TILTAK, FOREBYGGING / RELASJONSBYGGING OVER TID (fyll ev. inn flere selv) - Gi tilbud om ekstradager i barnehagen (i perioder med større belastninger hjemme) - Kontaktlærer / primærkontakt (i barnehagen) bør være sentrale personer i arbeidet med barn av psykisk syke. - Når skolen ser at familier isolerer seg sosialt, bør dette tas opp med foresatte, evt vurdere forslag til tiltak. - Pedagogiskske tiltak i hverdagen for å motvirke at barn isolerer seg. - Være åpne for andres innspill, og tørre å gripe fatt i dem / realisere forslag - Informasjon / samtaler med åpne spørsmål (-Er det noe jeg bør vite, noe jeg kan gjøre for deg?. eller: -Hvordan har du det hjemme for tida?) - Veiledning, for eksempel i det å delta (regler for lek / spill, samtaler) - Bistå med inkluderende aktiviteter - Hjemmebesøk ved gjentatt uteblivelse (fra samtaler / konferansetimer) - Relevant informasjon ved overganger (til skole / ny skole) etter samtykke - Barn trenger bekreftelse fra foresatte for å oppleve det trygt å snakke med andre (i barnehage / skole) - gi eventuelt støtte(til foresatte) - Det er helt OK å si for eksempel: -Ut fra det jeg hører, er jeg nødt for å spørre om det er noe jeg kan hjelpe deg med; er det det? - - FARESIGNALER kan være (fyll ev. inn flere selv): - Flere perioder med kortere eller lengre fravær, mer eller mindre uklart begrunnet - Gjentatt fravær ved spesielle aktiviteter inne / ute, som for eksempel lesevake, skoleball, fjell- / skiturer - Liten grad av sosial integrasjon / inkludering i nærmiljøet, både barn og voksne / familien - Atferdsendring (for eksempel mer sint / utagerende eller mer tilbaketrukket / innesluttet), kan gjelde både barn og foreldre - Gjentatte uteblivelser fra (klasseforeldremøter og) konferansetimer - Når barn gjentatte ganger møter opp alene (uten egne foresatte) på aktiviteter det er naturlig å ha voksne med på / delta på som familie - Når barn har så mange plikter / praktiske oppgaver i hjemmet at dette år ut over skolearbeidet eller mulighetene for deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter - Overdreven sykeliggjøring av barn - Den (alt for) ansvarsfulle, (og nitidig) pliktoppfyllende eleven