Nord-Aurdal kommune Utvalgssak. Høring - Strategisk plan for Sykehuset Innlandet HF. Struktur og investeringer

Transkript

1 Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 06/1255 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet /06 braann Høring - Strategisk plan for Sykehuset Innlandet HF. Struktur og investeringer Vedlegg: Forslag til høringsuttalelse fra regionene: Lillehammer (36 090), Sør-Østerdal (34 455), Midt-Gudbrandsdal (13 753), Gjøvik (67 653). Disse regionene består av kommunene: Lillehammer, Øyer, Gausdal, Åmodt, Elverum, Trysil, Stor-Elvdal, Engerdal, Sør-Fron, Nord-Fron, Ringebu, Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Søndre Land, Nordre Land, Totalt innbyggertall: Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Brev fra Sykehuset Innlandet HF datert til høringsinstansene Saksopplysninger: Saken ble forelagt komite 1 i møte som orienteringssak. Fra Regionrådet for Valdres har vi mottatt følgende forslag til vedtak til felles uttalelse fra Valdreskommunene. Forslag til vedtak: Det vises til høringsdokument og høringsbrev av Innledning Valdres har med sin beliggenhet klare utfordringer med å sikre et best mulig helsetilbud for sine innbyggere. Store avstander og periodevis vanskelig vær- og føreforhold gjør at vårt fokus innafor spesialhelsetjenesten først og fremt blir på utvikling og kvalitetssikring av DMS, DPS og ambulansetjenesten. Vi registrere derfor med glede at SI - i tråd med sin overordna visjon om likeverdige helsetjenester til alle uavhengig av bosted viser seriøse intensjoner om å styrke disse elementene innafor sin organisasjon. Når det gjelder sykehus, er det viktig at lokaltilbudet ikke forringes. Vi vil ha et fullverdig sykehus som sikrer både helhetlig utredning og behandling. Sykehuset valdrisen ankommer etter 2-3 timers transport over Tonsåsen, skal være en trygghetsbase som stabiliserer akutte sykdommer og skadetilfeller, utreder, behandler og diagnostiserer pasienter med uavklarte tilstander.

2 For Valdres er det en klar sammenheng mellom kvalitet og kompetanse ved vårt primærsykehus og de desentraliserte spesialhelsetjenestenes mulighet for utvikling og kvalitetssikring. Tilbakemelding på hovedpunktene 1. Samling og desentralisering er relative begrep. o Valdres støtter strategien samling av det som må samles og desentralisering av det som kan desentraliseres på det nivå at 6 tidligere enheter søkes samlet til 2 og at flest mulige spesialhelsetjenester overføres til distriktene. o Valdres støtter ikke strategien med å opprettholde funksjonsfordeling mellom sykehusene. 2. Valdres er imot den framlagte løsningen fra høringsdokumentet, beskrevet i kortform under dette punktet. o Vi støtter ikke prinsippet om å skape såkalt bærekraftige lokalsykehus med spesialiserte funksjoner fordelt mellom sykehusene i Innlandet. Valdres trenger et Sykehus med breddekompetanse i tillegg til spisskompetanse, ikke minst et sykehus med fullverdig kompetanse på de vanligste sykdommene (bla. hos eldre) som må kunne møtes både akutt og planlagt. Sentralisering til én ny fellesenhet i Hamarregionen vil nødvendigvis gå på bekostning av gjenværende lokalsykehus. Vi tror fellesenheten vil støvsuge Oppland for kompetanse, en kompetanse vi trenger både i vårt lokalsykehus og i våre desentraliserte tilbud (DMS, DPS). Vår mening er at de bærekraftige lokalsykehus som er skissert ikke kan være bærekraftige. Vi frykter opprettholdelse av drosjepasienter mellom de planlagte sykehusene, samt økt rekrutteringsproblem av spesialister til lokalsykehusene. Dette vil også slik vi ser det hindre videreutvikling av desentraliserte tilbud ved vårt distriktsmedisinske senter. Vi mener at minstekrav til bærekraftige lokalsykehus må være at de har indremedisin med akuttberedskap. kirurgi med akuttberedskap. anestesi som tilstrekkelig dekker behov innafor akutt indremedisin og kirurgi, røntgen døgnvakt for radiograf med elektronisk lagring og overføring av bilder dersom radiolog ikke har døgnvakt, laboratorietjenester som minimum dekker behovene for akuttbehandling og ambulansetjeneste, pasient- og helsepersonelltransport. o Som konsekvens av ovenstående, kan vi selvfølgelig ikke støtte de valgte fagprofilene beskrevet for de fire sykehusene. Vi registrerer at fokus på spisskvalitet har styrt debatten rundt utvikling av SI. Dette mener vi er uheldig fordi det går på bekostning av det helhetlige tilbudet for befolkningen i vår region. Ikke minst ser vi faren for at denne type desentralisering opprettholder skytteltrafikken mellom sykehusene. Spesielt vil vi kommentere at trygghet forutsetter heldøgnstjeneste på akuttkirurgien.

3 o Valdres støtter prinsippet om at fagfeltene fødselshjelp, kvinnesykdommer og barnesykdommer samles under samme tak, i likhet med samlokalisering av psykiatri og somatikk. o Valdres er enig i at det kreves et mer forpliktende samarbeid for å lykkes bedre med habilitering/rehabilitering. Det må settes av midler til opplæring og rådgiving mellom sykehusene og kommunene slik at samhandlingen blir bedre enn hva som er tilfelle i dag blant annet innen eldreomsorgen. Avslutning Regionrådet for Valdres kan ikke akseptere at nødvendig utvikling av SI medfører nedbygging av det samlede sykehustilbudet i Oppland. Vi går for en utvikling som gir ett fullverdig sykehus i Oppland. Det vil sikre våre innbyggere nærhet til alle spesialhelsetjenestens volumtjenester, rekruttering av kompetanse, god dialog mellom sykehus og Valdres-kommunene og godt grunnlag for det vi legger i bærekraftig desentralisering; videreutvikling av DMS, DPS og ambulansetjenesten. En slik utvikling vil gi våre innbyggere trygghet og hindre lekkasje av pasienter til Lærdal og Ringerike. Valdres har ambisjoner om at de aller fleste pasientene skal få god og helhetlig behandling ved et fullverdig sykehus i Oppland, men vi kan akseptere at enkelte med for eksempel multitraumer kan overføres til Oslo.

4 STRUKTUR OG INVESTERINGSPLAN SYKEHUSET INNLANDET HF. FORSLAG TIL HØRINGSUTTALELSE Fra Regionene (Innbyggertall ): Lillehammer (36 090), Sør-Østerdal (34 455), Midt-Gudbrandsdal (13 753), Gjøvik (67 653). Disse regionene består av kommunene: Lillehammer, Øyer, Gausdal, Åmodt, Elverum, Trysil, Stor-Elvdal, Engerdal, Sør-Fron, Nord-Fron, Ringebu, Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Søndre Land, Nordre Land, Totalt innbyggertall: Det vises til tilsendt høringsdokument og tilhørende høringsbrev og vedtak i styremøte, Sykehuset Innlandet HF 16. desember I høringsbrevet ber Sykehuset Innlandet svar på spørsmål som er konkretisert i 2 hovedpunkter, det siste med underpunkter. Vi mener spørsmålsstillingen innsnevrer problemstillingene, og velger å kommentere planen på et fritt grunnlag. POLITISKE VERDIER. 1. Innledning Vektlegging av geografisk nærhet, trygghet og kvalitet er avgjørende for hvordan brukerne vil oppleve helsetilbudet. Innlandet er et geografisk område som krever desentraliserte tilbud for å ta vare på verdiene av nærhet og trygghet i tilgang på helsetjenester. Derfor skal det satses på sykehus der større deler av befolkningen bor, kombinert med desentraliserte helsesentra i distriktsregionene. Det vil sikre rekrutteringsgrunnlaget av arbeidskraft til å utvikle sykehusene/distriktsmedisinske sentra videre. Overkommelig avstand fra bosted til helsetilbud og arbeidsplass er viktig for å ivareta innbyggernes interesser. Helseministeren har uttalt at det skal være somatiske sykehus i Lillehammer, Hamar, Elverum og Gjøvik. Dette vil opprettholde trygghet og nærhet til sykehustilbud for befolkningen i dalførene Østerdalen, Gudbrandsdalen og Valdres, samt til folk i de mest befolkningstette områdene i innlandet. Det som i tillegg må ivaretas er tilrettelegging for kvalitet på tjenestene på lang sikt ved valg av arbeidsdeling mellom sykehusene. Dette krever at: pasientgrunnlag for alle de fire sykehusene ivaretas, rekrutteringsgrunnlag av helsefaglig personell ivaretas, investering og satsing ved de enkelte sykehus gjennomføres/iverksettes snarest. Det krever også at et bredt og sterkt fagmiljø ikke sentraliseres til et sted, slik at det svekker grunnlaget for å utvikle de andre sykehusene. Balansert utvikling med nødvendig faglig innhold ved det enkelte sykehus er en utfordring som må ivaretas. I politisk plattform for Regjeringen sier AP, SV og SP bl.a.: Alle skal ha tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av personlig økonomi og bosted. Dette er et offentlig ansvar. Når sykdom rammer skal folk oppleve at de får tilbud om behandling og pleie med kort ventetid og med størst mulig nærhet til brukeren. Våre helsetjenester skal ha tilstrekkelig med ressurser og kompetanse til å yte tjenester basert på moderne, faglig oppdaterte metoder og

5 teknologi. Brukerne av helsetjenester skal oppleve at tilbudet utformes på en måte som er tilpasset den enkeltes individuelle behov. Vi skal opprettholde et desentralisert sykehustilbud, som blant annet sikrer nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud. Ingen lokalsykehus skal legges ned. Regjeringen vil videreføre arbeidet med arbeidsdeling mellom sykehus, som fremmer styrket kvalitet i pasientbehandlingen. Ledig kapasitet i de offentlige sykehusene skal utnyttes. Samarbeide mellom sykehusene og kommunehelsetjenesten må styrkes. Kommunene skal kompenseres dersom de som følge av dette får nye pasientgrupper. Sykehusenes økonomi skal styrkes slik at flere pasienter behandles og ventetidene holdes lave Somatikk. Den fremtidige sykehusstrukturen skal bygge på somatiske sykehus på Gjøvik, Lillehammer, Hamar og Elverum. Denne strukturen er viktig av samfunnsmessige hensyn for øvrig. Det er ikke ønskelig med oppbygging av en type samfunnsinstitusjon som fører til oppbygging av flere regionsentra i Innlandet. En slik utvikling vil svekke eksisterende sentra og innlandets utvikling på sikt. I denne forbindelse vises det til samfunnsanalysen utarbeidet av Østlandsforskning som viser at enkelte lokalsamfunn blir hardere rammet enn andre. Vi synes høringsdokumentet i altfor liten grad behandler utbyggingen av distriktsmedisinske sentra som på Otta og Fagernes. Utvikling av disse til sterke faglige enheter for ambulante spesialisttjenester vil være et viktig skritt i riktig retning. De vil dekke et viktig behov i tjenestetilbudet for de som bor i distriktsregionene. En del spesialistfunksjoner vil fortsatt måtte legges til andre nivåer enn Sykehuset Innlandet, enten til sykehus med landsfunksjoner, til regionsykehus, eller til spesielt utpekte sykehus innen Helse Øst, men der det er mulig skal innlandet ha spesialistfunksjoner. Slike spesialistoppgaver kan fordeles mellom de eksisterende sykehus, men man må ikke funksjonsfordele de større fagene, som kirurgi og indremedisin, på en slik måte at pasienter med vanlige lidelser ikke kan få diagnostisert tilstanden, få akutthjelp og fullført behandling ved det enkelte sykehus. En konsekvens av dette er at det ikke skal etableres en enhet som hovedsykehus for innlandet, da dette ikke er forenlig med å opprettholde flere bærekraftige sykehus. En spesialenhet for kvinnesykdom må ikke legges til Hamar. Elverum og Lillehammer har tidligere bygd opp slik kompetanse og derfor bør videre kompetanseoppbygging innen fagområdet legges til enhet for kvinne/barn ved disse sykehusene. En forutsetning ved funksjonsfordeling er: Hvert sykehus skal ha en egen ledelse fra Dagens funksjonsfordeling er uakseptabel. Evalueringen som skal foretas fram til beslutning fattes er avgjørende, før en tar endelig stilling til funksjonsfordeling. Sykehusene skal være mest mulig komplette. Akutt- og fødefunksjoner skal bestå ved alle sykehusene, og den framtidige funksjonsfordelingen skal ikke svekke akuttberedskapen ved enkeltsykehusene for fagområdene indremedisin, ortopedi, generell kirurgi og fødetilbud. Det betinger også nødvendige støttefunksjoner i radiologi, anestesi og laboratorietjeneste. Investeringsplanen for sykehusene i innlandet skal avspeile den satsingen som synliggjøres ved å beholde bærekraftige sykehus. Det skal derfor fullføres utbedringer/satsinger ved

6 sykehusene i Lillehammer, Gjøvik og Elverum i perioden fram til bygging av et evt. nytt sykehus i/ved Hamar. Hamar sykehus bør bestå i enda flere år fremover. Endelig stillingstagen til hva man bør gjøre med sykehusstrukturen i Innlandet må utsettes til evalueringen av den foretatte funksjonsfordelingen foreligger. Når tiden er inne til at Hamar sykehus må kondemneres, bør man for å unngå at de veldrevne sykehusene i Lillehammer og Gjøvik blir svekket, vurdere sykehusstrukturen i Hedmark som har fire akuttsykehus. Spesielt Tynset sykehus har så lite befolkningsgrunnlag at det vanskelig kan fungere som et akuttsykehus. En forutsetning for at akuttfunksjonen skal opprettholdes, er et samarbeid med Helse Midt-Norge, slik at Tynset Sykehus kan fungere som akuttsykehus fore hele fjellregionen. Framtidig utvikling må hensynta dekning av sykehustilbudet til de deler av befolkningen som har vanskeligst tilgang til alternative sykehustilbud Psykiatri Samhandling mellom fagmiljøene somatikk og psykiatri er viktig i tilknytning til alle lokalsykehusene. Derfor ser vi meget positivt på oppbygging av distriktspsykiatriske sentra med sengeplasser ved disse. Det samlete behandlingstilbudet i psykiatri må ikke reduseres, men tvert imot økes. Spesielt viktig er en økning av antall akuttplasser som det i dag er en kritisk mangel på. Tendensen man har sett de senere år med for tidlig utskrivning må reverseres. Spesialistkompetansen for psykiatri utover distriktspsykiatriske sentra, bør være i nærheten av og ikke nødvendigvis i tilknytning til, et av de somatisk faglige miljøene. Vi ser meget positivt på oppbygging av distriktspsykiatriske sentra med sengeplasser ved disse, men mener at det i framtida også vil være et stort behov for slike spesialisttjenester i psykiatri som i dag dekkes av sykehuset på Reinsvoll og Sannerud. På sikt bør det fortsatt være spesialistkompetanse utenfor de fire somatiske sykehusene. Sykehuset på Reinsvoll er veldrevet, er godt vedlikeholdt og har gjennom tiår bygget opp en sterk fagkompetanse. Sykehuset ligger i kort avstand fra sykehuset på Gjøvik og samarbeider godt ved de enkelttilfeller det er behov for tjenester ved begge sykehusene. Vi kan ikke se noen gode argumenter som skulle tilsi at sykehuset på Reinsvoll ikke bør bestå. Før man eventuelt vurderer endring i kapasiteten på de sentrale enhetene på Reinsvoll og Sannerud, må de nye DPS ene være etablert og ha bevist at de fungerer etter hensikten. Dette for å sikre at brukerne opplever trygghet og kvalitet for at tjenestene er der, og at en ikke opplever at ansvaret for tjenester skyves til nivået under. Ut fra dette vil et somatisk sykehus med desentralisert tjenester og distriktspsykiatriske sentre være grunnlaget ved de fire sykehusene i Mjøsbyene. Framtidig teknologi vil påvirke videre utvikling av helse- og sykehustilbud. Ressurser for samhandling med teknologisk infrastruktur mellom sykehusene blir viktig. 1.3 Ambulansetjeneste/prehospitale tjenester. En god og velfungerende ambulansetjeneste/prehospitale tjenester er helt avgjørende for at befolkningen i Innlandet skal kunne få akuttbehandling og tilgang til sykehustjenester innen akseptabel tid. Økte kjørelengder pga. funksjonsfordeling og krav om effektivisering av tjenesten har ført til svekkelse av akuttberedskapen for befolkningen. Spesielt har dette skjedd

7 i de tynnere befolkete områdene lengst fra sykehus. Sykehuset Innlandet må sikre en ambulansetjeneste med tilstrekkelig kapasitet og kvalitet for hele befolkningen i Innlandet. 1.4 Regionale tjenester. Vi ser med bekymring på den utvikling som har funnet sted, og som kan synes å videreføres, på nye områder med at stadig flere oppgaver overføres fra annenlinjen til kommunehelsetjenesten. Kommunehelselovens bestemmelse om ansvar for nødvendig helsetjeneste kan ikke brukes slik at nivåene over definerer grensene for sitt behandlingsansvar og overfører resten til kommunene. Det har aldri vært annen forutsetning med kommunehelseloven enn at kommunene skulle ha ansvar for generalisthelsetjenester, de spesialiserte tjenester er det nivåene over som har ansvaret for. Granheim lungesykehus bør ha en landsfunksjon som lungerehabiliteringssenter. Det forutsettes at Granheim sikres forutsigbare rammer og en utvikling som ivaretar et sterkt økende behov for behandling og rehabilitering av særlig KOLS-pasienter. Om det må overføres til LHL, slik det er foreslått i høringsdokumentet, eller vil kunne drives på foretningsmessig basis av Sykehuset Innlandet eller Helse Øst burde være det samme. Det må opprettholdes tilstrekkelig antall rehabiliteringsplasser. Den reduksjonen som er foretatt i Helse Øst, som har som konsekvens at tjenestepresset øker på kommunene, er meget uheldig. Riktignok er rehabilitering en av de lovfestete oppgaver i kommunehelsetjenesten, men det er ikke forutsatt at kommunene skal drive institusjonalisert rehabiliteringstjeneste. En ser det som svært viktig for den eldre befolkningen i Lillehammer og Gudbrandsdalen at det tilbudet som blir gitt på N.K.S. Kløverhagen i dag blir opprettholdt også i framtida. Dersom betydningen av geografisk nærhet ikke ivaretas, selv om behandlingen er mer spesialisert, forringes rehabiliteringsprosessen og samarbeidet med de pårørende. Det er SIHF sin målsetting at alle skal ha et likeverdig tilbud og like god tilgjengelighet til tjenestene uavhengig av hvor de bor. Eldre med psykiske lidelser og demente med tilleggsproblematikk vil etter vårt syn ikke få et likeverdig tilbud i Gudbrandsdalen, sammenlignet med befolkningen rundt Mjøsa. I følge høringsdokumentet får Oppland i realiteten færre DPS senger enn før opptrappingsplanen. Dette kan umulig være i tråd med intensjonene. 1.5 Sykehuset Innlandet og utdanningsinstitusjonene Høgskolene i Gjøvik, Lillehammer og Elverum har relevant utdanning av høy kvalitet. Den store tilgangen på praksisplasser har vært avgjørende for det høye studenttallet og kvaliteten på undervisningen. Tidligere var det sykehusenes ansvar å utdanne sykepleiere og hjelpepleiere. Selv om dette ansvaret nå er overlatt til høgskolene og de videregående skolene, er det viktig å se utviklingen av sykehusene og utdanningstilbudene i sammenheng. Svekkes mulighetene for praksisplasser i nærheten av utdanningsstedet, slik som ved sykepleierutdanningen i Elverum og på Gjøvik, vil dette kunne føre til en dårligere undervisning. Av erfaring vet vi at sykehusenes nærhet til en utdanningsinstitusjon letter rekrutteringen av fagpersonell. Utviklingen av sykehusene og utdanningstilbudet må derfor sees i sammenheng Det er viktig at arbeidsplasser blir opprettholdt og opprettes i nærheten av etablerte miljøer for å sikre framtidige robuste miljøer ved alle sykehusene. En funksjonsfordeling som sikrer

8 rekruttering til alle fire somatiske enheter må vektlegges, sammen med hensynet til mulighet til å hente arbeidskraft i rimelig nærhet til bosted. I denne forbindelse viser vi til samfunnsanalysen hvor det slås fast at kvinner er noe mindre villige til langpendling enn menn, og at mennesker med lang utdanning er mer villige til å godta lenger pendling enn de med kortere utdanning. Oppretting av en fellesenhet på et sted som ikke tidligere har hatt et sykehus fører til rekrutteringsproblemer i framtida. Lillehammer 9. februar 2006 Lillehammerregionen Synnøve Brenden Klemetrud Gjøvikregionen Stein Knutsen Sør-Østerdalsregionen Terje Røe Midt-Gudbrandsdalsregionen Aksel Eng