MØTEINNKALLING. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 11/11 10/1657 EIENDOM GNR 7 BNR 8 -SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLANBESTEMMELSEN OG

Transkript

1 Utvalg: Planutvalget Møtested: Rådhusgt. 5 - andre etg. Møtedato: Klokkeslett: kl MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf eller goril.samuelsen@vadso.kommune.no For varamedlemmenes vedkommende gjelder sakslista som innkalling først når stemplet "INNKALLING TIL MØTE" er påført. Dokumentene legges ut på SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 11/11 10/1657 EIENDOM GNR 7 BNR 8 -SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLANBESTEMMELSEN OG 12/11 10/1953 BYGNING GNR 8 BNR SØKNAD OM BRUKSENDRING NYBORGVEIEN 25B 13/11 10/1958 BYGNING GNR 11 BNR 421- NYBYGG, SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERI RAVNEKNAUSEN 8 14/11 10/2290 BYGNING GNR TOLLBUGATA 1 Vadsø, Ann Rita Hammer Leder Side 1 av 42

2 Sak 11/11 EIENDOM GNR 7 BNR 8 -SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLANBESTEMMELSEN OG Saksbehandler: Jan Wengen Arkivkode: GNR 7-8 Arkivsaksnr.: 10/1657 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 11/11 Planutvalget Forslag til vedtak/innstilling: Med hjemmel i Plan og Bygningsloven (plb) 19-2 gis Tormod Larsen dispensasjon fra planbestemmelsene for to fritidsboliger på gnr 7 bnr 8, jamfør 1-6 i plb. Tormod Larsen gis også dispensasjon fra forbudet mot tiltak m.v langs sjø og vassdrag, jamfør 1 8 i plb. Begrunnelse: Dersom søknad om flytting av bebyggelsen hadde blitt fremmet i 1980, ville den med stor sannsynlighet blitt innvilget. Hyttene har hatt dagens plassering i ca 30 år og det vil være klart urimelig å kreve de fjernet i dag. Vedlegg: Brev til Tormod Larsen fra Vadsø kommune dat Brev til Tormod Larsen fra Vadsø kommune dat Brev fra Tormod Larsen til Vadsø kommune dat Bakgrunn: Etter en rekvisisjon fra Tormod Larsen om oppmålingsforretning oppdager kommunen at det på denne eiendommen kun er registrert en bygning beliggende midt på eiendommen. I følge flyfoto fra 2006 er der ikke noe slikt bygg på denne plasseringen. I samtale med Tormod Larsen ble kommunen gjort kjent med at der på denne eiendommen står to selvstendige fritidseiendommer, hver med tilhørende uthus. Bygningene ligger innenfor 100 meters beltet i strandsonen. Disse bygningene er ikke registrert i kommunens arkiver. I følge kommunens kartmateriale er bygningene også plassert noe utenfor Larsens eiendom. Da bygningene mangler nødvendig tillatelse etter plan og bygningsloven, er de følgelig ulovelig. Kommunen ber derfor om at der søkes om dispensasjon både fra planbestemmelsene og fra byggeforbudet innenfor 100 meterbeltet i strandsonen. Den sender Tormod Larsen en rekvisisjon av oppmålingsforretning samt søknad om dispensasjon/byggetillatelse Før søknad om oppmålingsforretning tas til behandling, må dispensasjonssøknaden avgjøres. Side 2 av 42

3 Sak 11/11 Vurdering: Fritidsboliger plassert slik som i dette tilfellet er ikke ønskelig. Dette er et landbruksområde samt at bygningene alle er innenfor 100 meters beltet i strandsonen. Bygningene er i følge søker oppført i perioden I perioden 1986 til 1990 ble bygningene utvidet i flere omganger. De gamle bygningene fra før 1980, som senere er erstattet av to nye fritidsboliger, er begge innenfor 100 metersbeltet i strandsonen. Dersom søker hadde søkt om å få restaurert bygningene, eventuelt flyttet disse til dagens plassering, i 1980, ville søknaden mest sannsynlig blitt innvilget. For landbruket er det en klar fordel at bebyggelsen blir flyttet ut av det dyrkede området, og plassert på grensen av eiendommen, utenfor det som er dyrket. Det var det som skjedde i For strandsonen er det uvesentlig om hyttene flyttes til side, under forutsetning av at de ikke kommer nærmere sjøen, noe som ikke er tilfellet her. Hyttene har hatt dagens plassering i ca 30 år, og det vil være klart urimelig å kreve de fjernet i dag. Jens R. Betsi Rådmann Side 3 av 42

4 BYGNING GNR 8 BNR SØKNAD OM BRUKSENDRING NYBORGVEIEN 25B Saksbehandler: Jan Wengen Arkivkode: GNR Arkivsaksnr.: 10/1953 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 5/11 Planutvalget /11 Planutvalget Forslag til vedtak/innstilling: Vedtak: Protesten fra Jan G Johansen og Lars Håvard Rapp tas til følge. Linda Bardosen gis ikke dispensasjon fra gjeldende planbestemmelser for området. Begrunnelse: Et mottaksanlegg for villkatter hører ikke hjemme i et boligområde. Vedtaket kan påklages i henhold til forvaltningslovens (fvl) 28. Klagefristen er tre uker fra underretningen om vedtaket. En eventuell klage skal være skriftlig og sendes til Vadsø kommune, postboks 614, 9811 VADSØ. Bakgrunn: Linda Bardosen ønsker å kjøpe Nyborgveien 25 b for å starte en avdeling av dyrebeskyttelsen i dette bygget. Hun skriver i sin søknad følgende: Side 4 av 42

5 Side 5 av 42 Sak 12/11

6 Side 6 av 42 Sak 12/11

7 Sak 12/11 Mattilsynet skriver følgende: Side 7 av 42

8 Sak 12/11 Nabovarsel og sendt ut og fra Nyborgsveien 25 a er følgende protest mottatt: Side 8 av 42

9 Sak 12/11 Vurdering: Søknad om etablering av en avdeling av dyrebeskyttelsen for mottak av først og fremst hjemløse katter må vurderes opp mot Gjeldende reguleringsplan for området Plan og bygningslovens 30-2 Forhold til reguleringsplan Nyborgveien 25 B er i dag regulert til boligformål. En etablering av et forretningslokale i boligområdet vil være i strid med gjeldende reguleringsplan. Forhold til plan og bygningslovens Byggverk og virksomhet som kan medføre fare eller særlig ulempe I og i tilknytning til boligstrøk kan kommunen forby eller stille særskilte krav til byggverk eller virksomhet som kan medføre fare eller særskilt ulempe. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for eksisterende byggverk og virksomhet. I dette konkrete tilfellet må kommunen vurdere om tiltaket, omplassering av dyr, dette innebærer også midlertidig oppbevaring av disse i huset, samt salg av diverse artikler knyttet opp mot hold av kjæledyr, kan medføre fare eller særlig ulempe. Ved at huset tas i bruk til omplassering av dyr samt salg av diverse artikler, vil en måtte forvente at trafikken til og fra bygget vil bli betraktelig større. Nyborgveien er imidlertid forsynt med fartsdumper, slik at faren for påkjørsler og lignende synes svært liten. En kan derfor ikke se at virksomheten kan medføre noen fare for omgivelsene. Særlig ulempe innebærer at virksomheten må påføre omgivelsene mer enn bare litt ulempe. Det er ikke nok at en eller flere naboer ikke ønsker aktiviteten velkommen. Det må kunne argumenteres med konkrete plager, så som lukt, forstyrrende støy osv. Berørte naboer har fått nabovarsel Jan G. Johansen har i sin protest anmerket at løpske katter vil dra til seg hannkatter fra nabolaget, med påfølgende urinering på trapper og vegger samt mjauing og spetakkel natterstid. I telefon med veterinær Marit Sandersen den informerer hun følgende: Vadsø kommune har noen få ildsjeler, 2-3 stk, som arbeider med å få kontroll på problemet med villkatter. De sørger for at hannkatter kastreres, hunkatter steriliseres og alle kattene id merkes. Evnetulle hannkatter som skulle komme til området, vil ikke finne det de er ute etter, og derfor vil problemet med urinering (markering), og mjauing nattestid være fraværende. Linda Bardosen er ei av disse damene og hun er svært ryddig og samvittighetsfull. Rådmannen må tillegge denne uttalelsen stor vekt, da veterinæren er en fagperson som bør vite hva hun uttaler seg om. Mattilsynet har ingen innvending til planene om etablering av et kattehus Side 9 av 42

10 Sak 12/11 Bruksendringen er søknadspliktig etter pbl 20-1, bokstav d. Området er regulert til boliger, og bruksendringen vil dermed komme i strid med planbestemmelsene. Søknaden er følgelig avhengig av dispensasjon i medhold av pbl Under planutvalgets møte ble det fremlagt et brev med nye opplysninger. Planutvalget besluttet derfor å utsette saken slik at de nye opplysninger kunne tas med i vurderingen. Det nye brevet var som følger: Side 10 av 42

11 Side 11 av 42 Sak 12/11

12 Sak 12/11 I dette brevet etterlyses det en skriftlig redegjørelse fra veterinær. Den er som følger: Side 12 av 42

13 Sak 12/11 Denne uttalelsen er helt i tråd med det som fremgår av det opprinnelige saksfremlegg. Veterinæren ser positivt på tiltaket og ønsker det velkomment. Kommunens helsemyndighet ved kommuneoverlege Britt Larsen skriver følgende: Side 13 av 42

14 Sak 12/11 Som det fremgår av dette brevet, så har ikke kommunens helsemyndighet noen innvendig til etableringen. Finnmark Fylkeskommune skriver følgende: Side 14 av 42

15 Side 15 av 42 Sak 12/11

16 Sak 12/11 Som det fremgår herav, så er det ikke Finnmark Fylkeskommune som avgjør en søknad om bruksendring, det er det Vadsø kommunes planutvalg som gjør. Fylkeskommunen slår fast at bygget er registrert i Sefrak. Så fremt bygget ikke er regulert til hensynssone med formål bevaring etter plan og bygningsloven eller er fredet etter kulturminneloven så har denne registreringen ingen juridisk betydning. Bygget er ikke fredet. Det inngår heller ikke i en hensynssone med formål bevaring etter plan- og bygningsloven Det står derfor opp til eier, og kommunen, å avgjøre hva som skal skje med bygget. Det kan gis tilskudd til restaurering av bygget. Restaureringen må da gjøres etter antikvariske retningslinjer. I dette tilfellet betyr det at for å få tilskudd, må der ikke gjøres endringer i fasaden. Innvendig står det opp til huseier å avgjøre hva for endringer som er mest formålstjenelig. Når det gjelder Mattilsynet, så skriver søker at tilsynet har godkjent søknaden. Kommunen skriver i sin saksfremstilling at Mattilsynet ikke har innvending til en etablering. Dette må forstås dit hen at Mattilsynet ikke går i mot denne etableringen. I brevet av fra Lars Håvard Rapp står det følgende: Hva søker har tatt inn over seg, er ikke en sak for kommunen å avgjøre. For at bygget skal bli godkjent til formålet, et kattehus i regi av dyrebeskyttelsen, må de krav Mattilsynet stiller til tiltaket, tilfredsstilles. Mattilsynet er her myndighet og avgjør om bygget er tilfredsstillende. Linda Bardosen skriver følgende i sitt brev av : Side 16 av 42

17 Side 17 av 42 Sak 12/11

18 Sak 12/11 Linda Bardosen viser i sitt brev til at dyrebeskyttelsen holder til i tettbebygde strøk, i Alta, Oslo og Bergen. Dyrebeskyttelsen har som en av sine oppgaver å sørge for omplassering av katter. Det er i så måte forskjell på et kattepensjonat og dyrebeskyttelsen. De bedrifter som Lars Håvard Rapp viser til, er for en stor del bedrifter som tar i mot både hunder og katter, og hunder er kjent som et problem i bebygde strøk. Saksbehandler har vært i kontakt med eier av et kattepensjonat, kattepensjonatet Agder kattepensjonat. Dette pensjonatet ligger utenfor tettbebygd strøk. Eier opplyser at hun ikke ser noen problem med å ha et slikt pensjonat i en tettbebyggelse. At hennes pensjonat ikke er i en tettbebyggelse skyldes at hun bor der hun bor. Ut fra de opplysninger som er fremskaffet, ser rådmannen ingen store og påregnelige ulemper ved å plassere et kattehus innenfor tettbebygde strøk., Der er ingen statlige eller regionale myndigheter som har gitt negative uttalelser. Veterinær og Mattilsynet ser det som positivt at det etableres et kattehus, omplasseringssentral, da det forhåpentligvis vil forbedre forholdene for hjemløse katter. Eventuelle ulemper for naboene knyttet opp til et kattehus, vil være en viss økning i trafikken til og fra. Imidlertid er Vadsø en liten kommune og problemet med hjemløse katter er ikke så stort at det vil medføre en stor strøm av biler til bygget. Som nevnt tidligere, er Nyborgveien forsynt med fartsdumper slik at faren for påkjørsler er svært liten. Fordelene ved at det etableres et kattehus, er at problemet med hjemløse katter vil bli mindre. Både Mattilsynet og veterinæren ser at Vadsø kommune her har et problem som må løses. Veterinæren sier sågar at behovet for smidige ordninger for bortkommende og eierløse katter er stort i alle bymiljøer og tettbygde strøk. Side 18 av 42

19 Finnmark Fylkeskommune, ved areal og kulturvernavdelingen, anser bygningen for verneverdig. Ved at bygningen tas i bruk, vil den vedlikeholdes. I dag er bygningen i elendig forfatning, men ved at den tas i bruk, vil den kunne bevares. Et hus som står til forfall er skjemmende for omgivelsene og vil også på sikt kunne utgjøre en fare da slike bygg tiltrekker barn som vil benytte dette som en spennende lekeplass med de farer dette vil kunne medføre Fordelene med etableringen er ut fra ovenstående klart større enn eventuelle ulemper. Det kan i denne sammenheng også anmerkes at dyrlegen, Marit Sandersen, fikk i 1997 tillatelse til å etablere veterinærklinikk i Idrettsveien 43. Begrunnelsen var at virksomheten ikke vil være til noen ulempe for området. Veterinærklinikken er i et boligområde ca 800 m øst for Nyborgveien 25B. En veterinærklinikk medfører adskillig mer trafikk enn en avdeling av dyrebeskyttelsen om tar i mot katter for omplassering.. I dette området er det heller ikke etablert noen fartsdempende tiltak. Også flere andre småbedrifter er tillatt etablert i boligstrøk så som frisør og snekkerverksted. Kommunen har således en etablert praksis på at en tillater etablert mindre bedrifter i boligområder under forutsetning av at de ikke medfører klare ulemper for naboene. Rådmannen er likevel av den oppfatning av at et mottaksanlegg for villkatter ikke hører hjemme i tettbebygde strøk. Tiltaket bør plasseres i et landlig område. Ut fra denne vurderingen vil rådmannen foreslå følgende: Jens R. Betsi Rådmann Sak 12/11 Side 19 av 42

20 BYGNING GNR 11 BNR 421- NYBYGG, SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERI RAVNEKNAUSEN 8 Saksbehandler: Jan Wengen Arkivkode: GNR Arkivsaksnr.: 10/1958 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 35/10 Planutvalget /11 Planutvalget Forslag til vedtak/innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven 12-4, rettsvirkning av reguleringsplan, avslås søknaden fra Caroline og Per Marius Pedersen om å få bygge enebolig i mer enn èn etasje på tomta i Ravneknausen 8. På tomta skal det oppføres en bolig i èn etasje, evt. med underetasje, men møneretningen kan fravike reguleringsbestemmelsene. Begrunnelse: Planutvalget finner det riktig å legge reguleringsbestemmelsene til grunn, med hensyn på forholdet til de eksisterende boligene i nr. 6 og nr. 10. Planutvalget finner at en bolig i mer enn èn etasje med mønehøyde på nærmere 10m over terrenget i sør vil bli altfor ruvende på tomta i forhold til boligene i nr. 6 og nr.10, og gi både en alt for høy silhuettvirkning og et for høyt fasadeuttrykk. Vedlegg: Sak 35/10 fra møte den Bakgrunn: I møte den , sak 35/10, ble søknad fra Caroline og Per Marius Pedersen om å få bygge enebolig i mer enn en etasje på tomta i Ravneknausen 8, avslått. Den kom der en ny søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene. Side 20 av 42

21 Sak 13/11 Søknaden behandles som en ny søknad. Vurdering: Etter at søknad om dispensasjon var registrert ble følgende brev mottatt: Side 21 av 42

22 Side 22 av 42 Sak 13/11

23 Sak 13/11 Fra Turid Strand Bedi mottok en følgende: Den mottok vi følgende fra ByggeBistand AS: Side 23 av 42

24 Sak 13/11 Bildet som det vises til i brevet, gir ikke noe godt innblikk av bygget, men skissen nedenfor viser dimensjonene bra. I søknaden vises det til at byggene nord for Ravneknausen 8 fremstår som 1 ½ og 2 etasjes. Planutvalget la i sin avgjørelse vekt på hvordan bygget ville virke sett fra sør. Ravenknausen 6 har en etasje over bakkenivå. Ravneknausen 10 har en etasje over bakkenivå i nord, mens i sør er hele kjelleretasjen over bakkenivå. Ravenknausen 8 vil sammenlignet med disse to byggene ruve. I nord 1 ½ etasje over bakkenivå og i sør 2 ½ etasje over bakkenivå. Rådmannen kan ikke se at den nye søknaden endrer dette faktum og vil derfor innstille på følgende: Side 24 av 42

25 Side 25 av 42 Sak 13/11

26 Side 26 av 42 Sak 13/11

27 Sak 13/11 Jens R. Betsi Rådmann Side 27 av 42

28 BYGNING GNR TOLLBUGATA 1 Saksbehandler: Jan Wengen Arkivkode: GNR Arkivsaksnr.: 10/2290 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 14/11 Planutvalget Forslag til vedtak/innstilling: Vedtak av oppheves. I medhold av PLBL 32 3 pålegges Navaren AS å rive det midlertidige bygg innen I medhold av PLBL 32 5 fastsettes en tvangsmulkt på kr 300,- pr dag som løper fra dersom det ulovelige bygg ikke er revet Vedlegg: Klage dat Bakgrunn: vedtok Planutvalget følgende: I medhold av PLBL 32 3 pålegges Navaren AS å rive det midlertidige bygg i sin nåværende form innen I medhold av PLBL 32 5 fastsettes en tvangsmulkt på kr 300,- pr dag som løper fra dersom det ulovelige bygg ikke er revet, eller inngår i et planlagt permanent tiltak. Melding om vedtak ble sendt Navaren AS den og mottatt der den Klage på vedtak ble sendt den og mottatt her den Klagen ansees rettidig innkommet og tas derfor til behandling. Utredning: Vadsø Tollkammer ( Tollbugata 1) ble reist i 1952 i tråd med gjenreisningsplanen av 1946 for Vadsø by. Astrup arkitekter utformet bygget som en monumental hjørnegård med høyt skifertekt pyramidetak, og en lav sidefløy med lager. Ellers besto anlegget av et mindre grøntanlegg, og en flaggstang på sjøsiden. Fra ca 1966 overtok postverket bygningen som fra da av het Vadsø postgård. Bygningen ble ombygd for postverkets behov. Grunnet plassmangel søkte postverket i 1978 om tillatelse til å oppføre et midlertidig bygg, noe som ble innvilget. Side 28 av 42

29 Sak 14/11 I 1982 søkte postverket igjen om å få bygge på postgården, men ble anbefalt om å se på nye lokaler andre steder. I sak 14/1984 den ble postverket pålagt å fjerne det midlertidige bygg innen utgangen av I 1990 overtok nye eiere postgården, og fikk tillatelse til å ha det midlertidige bygget stående i inntil 3 år, til (sak 100/90). Administrasjonen innstilte i sak 121/90 på å åpne for å la det midlertidige bygget omgjøres til permanent bygg, men bygningsrådet godkjent ikke at det midlertidige bygget ble stående ut over de 3 år som ble godkjent i sak 100/90. Eieren fremmet likevel den forslag om bygningsmessige tiltak for å gjøre det midlertidige bygget permanent. Den ble følgende vedtak fattet: Bygningsrådet godkjenner ikke at det midlertidige bygget gjøres permanent. Valdemar Hansen gis utsettelse med riving av det midlertidige bygget inntil reguleringsplanen m/forskrifter er vedtatt av bystyret. I vårt brev av til Navaren AS fremgår følgende: Tollbugata 1 bør tillates utbygd på sjøsiden der det nå er midlertidig tilbygg. Bygningsmassen langs havna bør snu ansiktet mot sjøen Tollbugata 1 bør tillates ferdigstilt med forretningsbygg som skissert av eieren I vedtaket fra bystyret har man gitt Tollbugata 1 mulighet til å utvide mot sjøsiden. Det midlertidige bygget må imidlertid rives og man viser i den forbindelse til vedtak fattet i teknisk hovedutvalg, bygningsrådet 2. sept 1994 under sak 61/94, der vedtaket lød som følger: 1. Bygningsrådet godkjenner ikke at det midlertidige bygget gjøres permanent. 2. Valdemar Hansen gis utsettelse med riving av det midlertidige bygget inntil reguleringsplanen m/forskrifter er vedtatt av bystyret Vadsø kommune ønsker en tilbakemelding fra Dere vedrørende ovennevnte vedtak og de planer som Dere måtte ha når det gjelder muligheten til utvidelse mot sjøen. Da reguleringsplanvedtaket nærmer seg ett år ber vi om en tilbakemelding på dette snarest og innen 1. nov Vadsø kommune ønsker også en fremdriftsplan over dette slik at man har tidsrammer å forholde seg til. På en befaring den ble Planutvalget gjort oppmerksom på denne saken og det ble ytret et ønske om at administrasjonen tok tak i denne. Den ble Navaren AS tilskrevet og gjort oppmerksom på at rivingsvedtaket av 2. sept 1994 ikke var fulgt opp, og vi ba om tilbakemelding på dette innen Da vi ikke mottok noe svar på denne henvendelsen innen fristen sendte kommunen følgende brev den : FORHÅNDSVARSEL OM RIVING AV ULOVELIG BYGG Side 29 av 42

30 Sak 14/11 Viser til vårt brev av Vi kan ikke se at vi har mottatt svar på ovennevnte brev. Kommunen ser seg derfor nødt til å følge opp vedtak sak 61/94 fattet i teknisk hovedutvalg, bygningsrådet 2. sept 1994 der vedtaket lød som følger: 1. bygningsrådet godkjenner ikke at det midlertidige bygget gjøres permanent 2. Valdemar Hansen gis utsettelse med rivningen av det midlertidige bygget inntil reguleringsplaner med forskrifter er vedtatt av bystyret. Den under sak 83/96 behandlet bystyret reguleringsplan for Midtbyen Sør- Ørtangen der en fikk følgende vedtak i forbindelse med eiendommen Tollbugata 1: Tollbugata 1 bør tillates utbygd på sjøsiden der det nå er midlertidig bygg. Bygningsmassen langs havna bør snu ansiktet mot sjøen. Tollbugata 1 bør tillates ferdigstilt med forretningsbygg som skissert av eieren. I vedtaket fra bystyret har man gitt Tollbugata 1 mulighet til å utvide mot sjøsiden, men det midlertidige bygg må rives. Dette ble Navaren A/G gjort oppmerksom på i vårt brev av I samme brev ble det bedt om en redegjørelse over hvilke fremdriftsplaner Navaren A/G har. I vårt brev av viser vi til brevet av og ber om svar innen Kommunen har i følge Lov om planlegging og byggesaksbehandling (PLBL - LOV ) 32-1 en plikt til å forfølge uloveligheter. Det midlertidige bygg skulle vært revet når reguleringsplanen ble vedtatt, jamfør vedtak i bygningsrådet den 2. september Reguleringsplanen ble vedtatt den En har konstatert av bygget ikke er revet. Før pålegg om riving gis, tvangsmulkt vedtas eller forelegg utferdiges, gis De en frist til til å uttale Dem, jamfør PLBL Den mottok kommunen følgende brev fra Navaren AS: Side 30 av 42

31 Side 31 av 42 Sak 14/11

32 Sak 14/11 I brevet viser Navaren AS til at postverket har fått tillatelse til å la bygget bli stående. Postverket fikk ikke tillatelse til å la det midlertidige bygg bli stående lengre enn til utgangen av Side 32 av 42

33 Sak 14/11 Navaren AS viser også til at kommunen ulovelig i mange år har latt være behandle en byggesøknad om å gjøre bygget permanent. Dokumentasjonen viser at en slik søknad ble behandlet samme år som ny eier overtok, i 1990, og søknaden ble avslått dette år.. Søker søkte på nytt, i 1993, om å få gjøre bygget permanent og fikk utsettelse med riving av det midlertidige bygg til reguleringsplan med forskrifter er vedtatt. Navaren As fremlegger ytterligere udokumenterte påstander om det som har skjedd etter Blant annet om at den midlertidige tillatelsen hadde blitt gjort permanent etter bystyrebehandlingen. Brevet fra kommunen til Navaren As av tilsier det motsatte. Her står følgende: I vedtaket fra bystyret har man gitt Tollbugata 1 mulighet til å utvide mot sjøsiden. Det midlertidige bygget må imidlertid rives og man viser i den forbindelse til vedtak fattet i teknisk hovedutvalg, bygningsrådet 2. sept 1994 under sak 61/94, der vedtaket lød som følger: 1. Bygningsrådet godkjenner ikke at det midlertidige bygget gjøres permanent. 2. Valdemar Hansen gis utsettelse med riving av det midlertidige bygget inntil reguleringsplanen m/forskrifter er vedtatt av bystyret I dette brevet, av , ber man også om tilbakemelding på dette vedtaket og de planer som måtte foreligge når det gjelder mulighetene til utvidelse mot sjøen. Navaren AS har ikke protestert på dette vedtaket og rivingsvedtaket må derfor ansees kjent og godtatt. Forhåndsvarsel etter PBBL Kapittel 32. Ulovelighetsoppfølging 32-2 ble sendt den Lovens krav om forhåndsvarsel er dermed oppfylt. Ut fra denne saksutredningen ble følgende vedtak fattet: I medhold av PLBL 32 3 pålegges Navaren AS å rive det midlertidige bygg i sin nåværende form innen I medhold av PLBL 32 5 fastsettes en tvangsmulkt på kr 300,- pr dag som løper fra dersom det ulovelige bygg ikke er revet, eller inngår i et planlagt permanent tiltak. Den mottok kommunen følgende klage: Side 33 av 42

34 Side 34 av 42 Sak 14/11

35 Side 35 av 42 Sak 14/11

36 Side 36 av 42 Sak 14/11

37 Side 37 av 42 Sak 14/11

38 Side 38 av 42 Sak 14/11

39 Sak 14/11 Klager påpeker at vedtaket er tvetydig. Rådmannen forstår klagerens anførsel på dette punkt. Det både kreves at bygget skal rives og at det kan godtas dersom det inngår i et planlagt permanent tiltak. Dersom planutvalget mener at det siste er gjeldende, at bygget inngår i et planlagt permanent tiltak, så inngår bygget i det tiltaket som ble presentert i perspektivskisse av Da behøver ikke tiltakshaver, Navaren AS, gjøre noe, verken før den eller senere, da kravet om at tiltaket inngår i et permanent tiltak er oppfylt. Rådmannen forstår imidlertid Planutvalget dit hen at dagens bygg ikke skal fremstå slik det gjør i dag, i en ubestemt tid, avgjort av tiltakshaver dette også med bakgrunn i tidligere vedtak i sak 61/94 i teknisk hovedutvalg. En endring av nåværende bygg må tilfredsstille kravene i Reguleringsplan for Midtbyen sør Ørtangen. Murtvangskrav samt krav om fundamentering av bygget, vil by på problem dersom eksisterende bygg ønskes bevart I vedtaket av ble søknad om å gjøre det midlertidige bygg permanent, avslått. I 1997 ble det gitt tillatelse til å bygge ut på sjøsiden. Rådmannen ser derfor to mulige vedtak. Vedtak 1. Vedtak av oppheves. I medhold av PLBL 32 3 pålegges Navaren AS å rive det midlertidige bygg innen I medhold av PLBL 32 5 fastsettes en tvangsmulkt på kr 300,- pr dag som løper fra dersom det ulovelige bygg ikke er revet Vedtak 2. For å klargjøre Planutvalgets vedtak, foreslår rådmannen at nytt vedtak blir som følger: Vedtak av oppheves I medhold av PLBL 32 3 pålegges Navaren AS å rive det midlertidige bygg i sin nåværende form innen I medhold av PLBL 32 5 fastsettes en tvangsmulkt på kr 300,- pr dag som løper fra dersom det ulovelige bygg ikke er revet eller inngår i et planlagt permanent tiltak. Dette betyr at innen skal det foreligge en komplett byggeteknisk søknad (søknad om tillatelse etter Plan- og bygningsloven 20-1). Bygget må tilfredsstille kravene i Reguleringsplan for Midtbyen Sør- Ørtangen av november Byggearbeider forutsettes igangsatt innen Rådmannen vil innstille på vedtak 1. I sin klage tar klager i tillegg opp spørsmål om inhabilitet, uklare ansvarsforhold og mangelfull saksutredning. Side 39 av 42

40 Sak 14/11 Vedrørende innhabilitet viser vi til følgende brev til Navaren AS, dat : Navaren AS Postboks VADSØ Deres ref. Vår ref. Arkivkode Dato 10/ GNR GNR KLAGE AV VEDRØRENDE HABILITET Viser til deres klage på vår saksbehandler Jan Wengen. Wengen opplyser at han ikke har noen eierinteresser i noen næringsbygg i Vadsø kommune. Wengen vil med bakgrunn i dette fortsette som saksbehandler på nevnte sak. Med hilsen Bjørn Pedersen Enhetsleder plan og forvaltning Påstand om inhabilitet avvises. Vedrørende uavklart ansvarsforhold og klageveier. Saken berører et midlertidig bygg. Vi viser her til vårt brev til Navaren AS av gjengitt ovenfor. Det er her ikke tale om at Planutvalget vil endre noen planer. I dette tilfellet er det Fylkesmannen som er klageinstans. Vedrørende mangelfull saksutredning. Her stilles det og spørsmål om kommunens advokat Hegg, er innhabil. Advokatfirmaet Hegg og co er forespurt om kommunen har hjemmel til å treffe vedtak om å rive bygget. Advokatfirmaet har ikke hatt noe med kommunens saksbehandling å gjøre. Side 40 av 42

41 Sak 14/11 Navaren AS etterlyser også drøftelser vedrørende følgende: 1. Betydningen av bystyrevedtak fra 1996 som enkeltvedtak 2. Hva kommunens ansatte har formidlet til oss gjennom de 15 årene som har gått etter bystyrevedtaket 3. Hvorfor kommunen tok skiltsaken til behandling etter først å ha sagt at de ikke kunne behandle den fordi tilbygget skulle rives 4. Hvorfor kommunen tok brannplaner, fasadeplaner m.m til behandling uten å reise noen innsigelser til bygget som de nå kaller ulovelig Betydningen av bystyrevedtak fra 1996 som enkeltvedtak Betydningen av bystyrevedtak av 1996 fremgår av vårt brev til Navaren AS av En anser det ikke nødvendig å utdype dette nærmere. Hva kommunens ansatte har formidlet i de påfølgende år etter bystyrevedtaket i Der foreligger ingen dokumentasjon som tilsier at noen av kommunens ansatte har formidlet noe annet enn det som fremgår av brev av Dette brevet gir en fullstendig utdyping av kommunens holdning. Hvorfor kommunen tok skiltsaken til behandling etter først å ha sagt at de ikke kunne behandle den fordi tilbygget skulle rives. Her fremkommer ytterligere en udokumentert påstand. For kommunen er det ukjent at utsettelsen er fordi bygget skulle rives Søknad om plassering av skilt ble mottatt av kommunen den Den svarte kommunen følgende: Vi har den mottatt Deres søknad/brev om ovennevnte. Vi må dessverre meddele at saken ikke kan ferdigbehandles før på planmøte den Begrunnelse: Da søknaden er en søknad om dispensasjon fra skiltvedtektene må planutvalget behandle søknaden. Påstanden om at skiltsaken ikke ble behandlet fordi bygget skulle rives, har ingen rot i virkeligheten og er unødvendig å utdype nærmere. Hvorfor kommunen tok brannplaner, fasadeplaner m.m til behandling uten å reise noen innsigelser til bygget som de nå kaller ulovelig. Det vises her muligens til saken knyttet til ominnredningen av den gamle frisørsalongen til kontorlokaler. Denne ominnredningen ble godkjent den I vilkårene for godkjenningen ble det stilt som krav om at det ble utarbeidet en brannteknisk dokumentasjon av bygget. Den gamle frisørsalongen var en del av den lovlige bygningsmassen. Den som utarbeidet den branntekniske dokumentasjonen, forholdt seg sannsynligvis til hele bygget. En brannteknisk dokumentasjon omhandler kun det branntekniske, at bygget Side 41 av 42

42 tilfredsstiller de branntekniske krav. Om bygget er lovlig oppsatt eller ikke, hvordan fasaden er utformet o.l spørsmål, tas ikke opp denne sammenheng. I klagen vises det til at kommunen også har behandlet fasadeplaner m.m. knyttet til Tollbugata 1. I saksmappa kan en ikke finne noen dokumentasjon på at fasadeplaner m.m. har vært til behandling. Sak 14/11 Rådmann kan ikke se at det i klagen til Navaren AS fremkommer opplysninger som tilsier at Planutvalgt bør endre oppfatning. Rådmannen innstiller derfor på at vedtak fra møte den opprettholdes med tillegg som avklarer vedtaket ytterligere. Jens R. Betsi Rådmann Side 42 av 42