MØTEINNKALLING SAKLISTE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING SAKLISTE"

Transkript

1 Side 1 av 1 Organ: Møtestad: FYLKESUTVALET MØTEINNKALLING Leikanger - fylkeshuset, møterom Sygna Møtedato: Tid: Etter finansutvalet Medlemene blir med dette kalla inn til møtet. Eventuelt forfall må meldast til utvalssekretæren straks. Varamedlemer møter berre etter særskild innkalling. SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. / Tittel 1/16 15/13265 Høyring - innføring av flypassasjeravgift - regionale konsekvenser 2/16 16/257 Regional transportplan for Sogn og Fjordane , oppstart 3/16 16/258 Sal fylkeskommunale bustader Lærdal 4/16 15/12311 Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fire minikraftverk i det verna Guddalsvassdraget i Fjaler kommune 5/16 16/575 Skriv og meldingar fylkesutvalet 27. januar /16 15/8082 Ikkje offentleg Ofl 23, 4. ledd, eigardokument Lutelandet Utvikling AS - Eigaroppfølging /16 15/12750 Ikkje offentleg Ofl 23, 4. ledd, eigardokument Avvikling av fylkeskommunalt eigarskap i selskap Sal av fylkeskommunen sin aksje i Botnaneset Industriselskap AS

2 Side 1 av 1 Fylkesrådmannen Medlemmane i finansutvalet og fylkesutvalet Sakshandsamar: Marit Silje Årnes Husabø E-post: Marit.Silje.Arnes.Husabo@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 16/521-1 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 2100/16 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Møte i finansutvalet, fylkesutvalet og fylkesutvalet som klagenemnd 27. januar 2016 De vert med dette kalla inn til møte i finansutvalet, fylkesutvalet og fylkesutvalet som klagenemnd 27. januar Møta vert haldne på Fylkeshuset i møterom Sygna. kl Finansutvalet Fylkesutvalet Fylkesutvalet som klagenemnd Med helsing Marit Silje Årnes Husabø førstekonsulent Brevet er elektronisk godkjent og er utan underskrift Fylkeshuset Askedalen LEIKANGER Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

3 MØTEBOK Organ Møtestad Fylkesutvalet Leikanger - fylkeshuset, møterom Sygna Møtedato Kl. 12:30 14:45 Faste medlemer til stades: Jenny Følling, Sp Sigurd Reksnes, Sp Trude Brosvik, KrF Åshild Kjelsnes, Ap Hilmar Høl, Ap Helen Hjertaas, Ap Bjørn Erik Hollevik, H Gunhild Berge Stang, V Forfall til møtet: Varamedlemer til stades: Aleksander Øren Heen, Sp Karen Marie Hjelmeseter, Sp Til stades med møte- og talerett: Sekretariat for møtet: Tore Eriksen Svein Hågård og Marit Silje Husabø Ingen merknader til innkalling og sakliste. Møtebøkene frå 7. og 9. desember 2015 vart godkjende utan merknader. Fylkesutvalet vedtok at orienteringane til dokument 8 a) og b) under sak nr. 5/16 vart handsama for lukka dører, jf. kommunelova 31, nr. 5, jf. offentleglova 23, nr. 4: Dagleg leiar i F1 Holding AS, Jan Øhlckers, orienterte om den økonomiske stoda i Fjord1 AS, jf. dokumenta nemnde i førre avsnitt. Referansedokument i ESA er 15/ Fylkesordførar Jenny Følling orienterte frå eigarmøte i Fjord1 AS og frå møte med dei tillitsvalde og leiinga i selskapet same dag. Vidare orienterte ho om møte med dei fylkeskommunalt oppnemnde styremedlemene i selskapet Orienteringa vart gitt ut frå dokument arkivert i journalpost 15/ , journalpost 15/ og journalpost 15/ Fylkesrådmann Tore Eriksen orienterte om status når det gjeld oppfølginga av fylkestinget sine vedtak i sak 46/15 (eigarposisjonen i Fjord1 AS) og i sak 72/15 (krav om lovlegkontroll av sak 46/15). I tillegg til prosessen knytt til kravet om lovlegkontroll, orienterte han om arbeidet overfor Konkurransetilsynet.

4 Møtebok Fylkesutvalet SAK 1/16 Høyring - innføring av flypassasjeravgift - regionale konsekvenser Frå fylkesrådmannen låg det føre slik tilråding til vedtak: 1 Fylkesutvalet i Sogn og Fjordane ser det som uheldig at det ikkje er gjennomført ei konsekvensanalyse av samfunnsmessige, økonomiske og miljømessige verknader før avgifta vert innført. Innføringa av denne avgifta bør utsettast til etter at ei slik konsekvensanalyse er gjennomført. 2 Den nye avgifta vil ikkje verte merkbar for reisande frå Sogndal, Sandane eller Førde, men vil verte merkbar for reisande frå Florø. 1. april 2016 vil flyrutene til/frå Florø verte kommersielle. Fylkesutvalet vil peike på at passasjergrunnlaget for Florø har gått ned som følgje av «krisa» i oljenæringa. Kommersialisering av flyrutene i Florø kan som følgje av nedgangen i passasjergrunnlaget føre til dyrare reiser og dårlegare tilbod. Den nye avgifta vil ikkje gjere situasjonen betre for flytilbodet i Florø. Endringsframlegg: Venstre sette fram slikt framlegg til vedtak: Den nye avgifta vil ikkje verte merkbar for reisande frå Sogndal, Sandane eller Førde, men vil verte merkbar for reisande frå Florø. Flyseteavgifta vil isolert sett gje ei auka skattebør for brukarar av Flora lufthamn. Samstundes har regjeringa i sitt statsbudsjett lagt opp til at det samla skattetrykket for næringliv og innbyggjarar, totalt sett blitt lågare. Fylkeutvalet meiner at ei netto lågare skattebør er ei riktig satsing for å møte dei utfordringane som Florasamfunnet står i. 1. april 2016 vil flyrutene til/frå Florø verte kommersielle. Fylkesuvalet vil peike på at passasjergrunnlaget ved Flora Lufthamn har gått ned som følgje av krisa i oljenæringa, og at kommersialiseringa såleis er svært uheldig. Situasjonen for flytilbodet i Florø er så alvorleg at denne flyplassen bør samanstillast med dei andre ikkje-kommersielle flyplassane. Fylkesutvalet stiller seg difor bak Florø kommune sin søknad om fritak frå flyseteavgift på flyreiser til/frå Florø. Senterpartiet, Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti og Høgre sette fram slikt framlegg til nytt punkt 2: 2. Innføring av den nye avgifta vil ikkje føre til auka billettprisar for reisande frå Sogndal lufthamn, Førde lufthamn og Sandande lufthamn då flyrutene inngår i det statlege kjøpet av flyrutetenester på kortbanenettet (FOT-systemet) Det vil derimot kunne få svært store konsekvensar for Florø lufthamn som vil få kommersielle flyruter frå 1. april Fylkesutvalet vil peike på at passasjergrunnlaget for Florø lufthamn har gått betydeleg ned som følgje av utfordringane i oljenæringa. Kommersialisering av flyrutene i Florø kan som følgje av nedgangen i passasjergrunnlaget sannsynleg føre til dyrare reiser og dårlegare tilbod. Fylkesutvalet viser også til TØI rapport 133/2014 «forslag til anbudsopplegg for regionale ruter i Sør-Noreg» der rapporten fleire stader peikar på at ruteopplegget for dei regionale lufthamnene er sårbart. Vi viser spesielt til side 63 under oppsummering og diskusjon. Det er fylkesutvalet si klåre meining at den nye avgifta ikkje vil gjere situasjonen betre for flytilbodet for Florø lufthamn med dei konsekvensar det kan få, spesielt for næringslivet. Senterpartiet, Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti og Høgre sette fram slikt framlegg til nytt punkt 3: 3. Flypassasjeravgift kan vere eit godt verkemiddel for å redusere utslepp. Då må ho leggast målretta på flygingar med størst utslepp pr passasjer. Td. på ein del utenlandsruter. Fly mellom by og distrikt innanlands er ikkje det største utsleppsproblemet, samtidig som det Side 2 av 6

5 Møtebok Fylkesutvalet har uheldige verknader som å gje endå meir ulike konkurransevilkår for innanlands næringsliv. Avrøysting: Gunhild Berge Stang røysta for framlegget frå Venstre. Jenny Følling, Sigurd Erlend Reksnes, Karen Marie Hjelmeseter, Bjørn Erik Hollevik, Åshild Kjelsnes, Hilmar Høl, Helen Hjertaas og Trude Brosvik røysta mot. Jenny Følling, Sigurd Erlend Reksnes, Karen Marie Hjelmeseter, Bjørn Erik Hollevik, Åshild Kjelsnes, Hilmar Høl, Helen Hjertaas og Trude Brosvik røysta for punkt 1 i fylkesrådmannen si tilråding. Gunhild Berge Stang røysta mot. Punkt 2 i fylkesrådmannen si tilråding fekk ingen røyster. Jenny Følling, Sigurd Erlend Reksnes, Karen Marie Hjelmeseter, Bjørn Erik Hollevik, Åshild Kjelsnes, Hilmar Høl, Helen Hjertaas og Trude Brosvik røysta for framlegg til nytt punkt 2 frå Senterpartiet, Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti og Høgre. Gunhild Berge Stang røysa mot. Framlegg til nytt punkt 3 frå Senterpartiet, Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti og Høgre vart samrøystes vedteke. Dette gir følgjande VEDTAK: 1. Fylkesutvalet i Sogn og Fjordane ser det som uheldig at det ikkje er gjennomført ei konsekvensanalyse av samfunnsmessige, økonomiske og miljømessige verknader før avgifta vert innført. Innføringa av denne avgifta bør utsettast til etter at ei slik konsekvensanalyse er gjennomført. 2. Innføring av den nye avgifta vil ikkje føre til auka billettprisar for reisande frå Sogndal lufthamn, Førde lufthamn og Sandande lufthamn då flyrutene inngår i det statlege kjøpet av flyrutetenester på kortbanenettet (FOT-systemet) Det vil derimot kunne få svært store konsekvensar for Florø lufthamn som vil få kommersielle flyruter frå 1. april Fylkesutvalet vil peike på at passasjergrunnlaget for Florø lufthamn har gått betydeleg ned som følgje av utfordringane i oljenæringa. Kommersialisering av flyrutene i Florø kan som følgje av nedgangen i passasjergrunnlaget sannsynleg føre til dyrare reiser og dårlegare tilbod. Fylkesutvalet viser også til TØI rapport 133/2014 «forslag til anbudsopplegg for regionale ruter i Sør-Noreg» der rapporten fleire stader peikar på at ruteopplegget for dei regionale lufthamnene er sårbart. Vi viser spesielt til side 63 under oppsummering og diskusjon. Det er fylkesutvalet si klåre meining at den nye avgifta ikkje vil gjere situasjonen betre for flytilbodet for Florø lufthamn med dei konsekvensar det kan få, spesielt for næringslivet. 3. Flypassasjeravgift kan vere eit godt verkemiddel for å redusere utslepp. Då må ho leggast målretta på flygingar med størst utslepp pr passasjer. Td. på ein del utenlandsruter. Fly mellom by og distrikt innanlands er ikkje det største utsleppsproblemet, samtidig som det har uheldige verknader som å gje endå meir ulike konkurransevilkår for innanlands næringsliv SAK 2/16 Regional transportplan for Sogn og Fjordane , oppstart Side 3 av 6

6 Møtebok Fylkesutvalet VEDTAK: 1 Fylkesutvalet ber fylkesrådmannen starte arbeidet med Regional transportplan for Sogn og Fjordane Det skal utarbeidast planprogram for arbeidet med transportplanen. 3 Planprogrammet skal avklare innhald og prosess og godkjennast av fylkesutvalet juni Arbeidet med transportplanen skal gjennomførast i samsvar med plan- og bygningslova SAK 3/16 Sal fylkeskommunale bustader Lærdal VEDTAK: 1. Fylkesutvalet godkjenner at fire bustader på gbnr 24/34 samt tidlegare ambulansestasjon gbnr 27/13 vert overdregne til Bustadstiftinga v/fylkessjukehuset i Lærdal for 6,5 mill. kr. 2. Fylkesrådmannen får fullmakt til å gjennomføre salet. 3. Netto salsvinst vert nytta til nedbetaling av gjeld. 4. Fylkesutvalet legg til grunn at styret i Bustadstiftinga v/fylkessjukehuset i Lærdal gjer vedtak som er i samsvar med dette SAK 4/16 Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fire minikraftverk i det verna Guddalsvassdraget i Fjaler kommune VEDTAK: 1. Samla vurdering A. I tråd med nasjonale retningslinjer er føresetnaden for å kunne gje løyve til kraftutbygging i verna vassdrag, at verneverdiane ikkje vert dårlegare, herunder at vassdraget også etter ev. utbygging har ei variert og romsleg vassføring. Fylkeskommunen meiner at dette er oppfylt for dei omsøkte prosjekta i Yndestadhølen, Tjøredalselva og Lønnebotn, men at prosjektet i Øyrafossen er basert på ei for stor slukeeve. For at det skal kunne gjevast løyve til dette siste må slukeevna for Øyrafossen kraftverk reduserast. B. Fylkeskommunen vurderer verneverdiane i vassdraget sine øvre deler inkl. Sørebøfossen til å vere særleg viktige. Alle dei fire prosjekta er lokalisert i midtre deler av vassdraget der det frå før er jord- og skogbruksaktivitet, busetnad og infrastruktur som vegar og kraft-linjer. Med tanke på friluftsliv og landskap vurderer fylkeskommunen desse områda til å vere noko mindre viktige enn dei høgareliggande områda, og at dei fire vasskraftprosjekta vil innebere små til moderate ulemper. C. I tillegg til krav om redusert slukeevne for prosjektet i Øyrafossen meiner fylkeskommunen at ei utbygging i Tjøredalselva med Svartefossen primært bør baserast på alt. 2 og at rørgata langs Yndestadelva bør leggast slik at elvekanten vert minst mogeleg påvirka. D. Om og når løyve vert gitt, skal krav om undersøking i tråd med kulturminnelova 9 settast som konsesjonsvilkår. 2. Lønnebotn kraftverk Side 4 av 6

7 Møtebok Fylkesutvalet Fordelane ved tiltaket er vurdert til å vere større enn ulempene, og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve. 3. Øyrafossen kraftverk Fordelane ved tiltaket er vurdert til å vere større enn ulempene, og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve. Det er ein føresetnad at slukeevna i kraftverket vert reduserert. 4. Yndestadhølen kraftverk Fordelane ved tiltaket er vurdert til å vere større enn ulempene, og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve. Det er lagt til grunn at rørgata kan leggast eit stykke frå elva, slik at elvekanten med fjell og store steinar ikkje vert endra. 5. Tjøredalselva kraftverk Fordelane ved tiltaket er vurdert til å vere større enn ulempene, og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve, primært i tråd med alternativ SAK 5/16 Skriv og meldingar fylkesutvalet 27. januar 2016 Følgjande skriv og orienteringar vart handsama: 1: Kombinasjon medlem av kontrollutvalet og medlem av finansutvalet. VEDTAK: Fylkesutvalet ønskjer å få notatet tilbake med kontrollutvalet sine eventuelle merknader. 2: Opplæring av folkevalde : Tariff 2016 Hovudtariffoppgjeret : Førdepakken -----// Viser til at FT gjorde slikt vedtak i sak 43/13 Førdepakken, pkt. 8: «FT ber om at det vert oppretta ei styringsgruppe for gjennomføring av Førdepakken med administrativ deltaking frå fylkeskommunen, Førde kommune og Statens vegvesen. Mandatet for styringsgruppa vert lagt fram for fylkesutvalet for godkjenning.» Viser og til at FU gjorde slikt oppfølgingsvedtak i sak 27/14: 1. Fylkesutvalet godkjenner følgjande mandat for styringsgruppa i Førdepakken: 2. Styringsgruppa skal arbeide for framdrift, gjennomføring og tilstrekkeleg finansiering for alle prosjekta i Førdepakken i samsvar med vedteken Stortingsproposisjon. 3. Fram til Stortingsproposisjon er vedteken gjeld bompengesøknaden og dei vedtak som er gjort i Statens vegvesen, Førde kommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune. 4. Det enkelte medlem i styringsgruppa er ansvarleg for naudsynt avklaring i eigen organisasjon ved vesentlege endringar i prioriteringar, finansiering og gjennomføring. 5. Styringsgruppa skal rapportere om framdrift, gjennomføring og finansiering til Førde kommune, formannskapet, Sogn og Fjordane fylkeskommune, fylkesutvalet og Statens vegvesen ved kvart årsskifte fram til Førdepakken er avslutta. Vedlagt fire møtereferat frå administrativ styringsgruppe for Førdepakken i 2015 (a, b, c, d) til fylkesutvalet si orientering. Fylkesrådmannen kan ev. utdjupe referata i møtet. Side 5 av 6

8 Møtebok Fylkesutvalet a-d: Regionreforma førespurnad frå Sogn og Fjordane fylkeskommune. 6: Sogn og Fjordane fylkeskommune støttar Bremangerlandet AS si klage på vedtak om å avslå søknad om å bygge og drive Bremangerlandet vindkraftverk i Bremanger kommune. 7: Brev frå KMD - Førebels svar på spørsmål om fereavløysingsordninga Atløysambandet 8a og b: Fjord1 - rapportar pr. 3. kvartal 2015 Ikkje offentleg, Ofl 23,4. ledd, eigardokument 9: Avvising av krav om innsyn i kalendrar m.m 10: Invitasjon: Arbeidsgruppe for flytting av kulturrådsfunksjonar til Førde SAK 6/16 Lutelandet Utvikling AS - Eigaroppfølging 2015 Ikkje offentleg Ofl 23, 4. ledd, eigardokument VEDTAK: Fylkesutvalet opphevar punkt 4 og 5 i vedtaket i sak 99/15. Dette føreset at styret i Lutelandet Utvikling AS stiller følgjande krav til finansieringsmodellen i avtalen med HAFS Utvikling AS: 1. Styret i Lutelandet Utvikling AS si godkjenning av prosjekt skal vere samrøystes. 2. Punktet i avtalen om fylkeskommunen sine krav til finansieringsmodellen kan berre endrast av eit samrøystes styre. ----//----- Fylkesutvalet fann Karen Marie Hjelmeseter og Gunhild Berge Stang inhabile. Dei deltok difor ikkje ved handsaming av saka. SAK 7/16 Avvikling av fylkeskommunalt eigarskap i selskap Sal av fylkeskommunen sin aksje i Botnaneset Industriselskap AS Ikkje offentleg Ofl 23, 4. ledd, eigardokument VEDTAK: 1. Fylkesutvalet godkjenner avtalen om sal av fylkeskommunen sin aksje i Botnaneset Industriselskap AS til Fjord Base AS. 2. Fylkesutvalet gjev fylkesrådmannen fullmakt til å signere avtalen på vegner av fylkeskommunen //----- Fylkesutvalet fann Åshild Kjelsnes og Karen Marie Hjelmeseter inhabile. Dei deltok difor ikkje ved handsaming av saka. Karianne Torvanger møtte som varamedlem for Åshild Kjelsnes Side 6 av 6

9 Side 1 av 3 Saksframlegg Saksbehandlar: Ole Ingar Hagen Hæreid, Samferdsleavdelinga Sak nr.: 15/ Høyring - innføring av flypassasjeravgift - regionale konsekvensar Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkesutvalet i Sogn og Fjordane ser det som uheldig at det ikkje er gjennomført ei konsekvensanalyse av samfunnsmessige, økonomiske og miljømessige verknader før avgifta vert innført. Innføringa av denne avgifta bør utsettast til etter at ei slik konsekvensanalyse er gjennomført. 2 Den nye avgifta vil ikkje verte merkbar for reisande frå Sogndal, Sandane eller Førde, men vil verte merkbar for reisande frå Florø. 1. april 2016 vil flyrutene til/frå Florø verte kommersielle. Fylkesutvalet vil peike på at passasjergrunnlaget for Florø har gått ned som følgje av «krisa» i oljenæringa. Kommersialisering av flyrutene i Florø kan som følgje av nedgangen i passasjergrunnlaget føre til dyrare reiser og dårlegare tilbod. Den nye avgifta vil ikkje gjere situasjonen betre for flytilbodet i Florø. Vedlegg: 1. Høyringsbrev frå Toll- og avgiftsdirektoratet 2. Høyringsnotat - endring av særavgiftsforskrifta flypassasjeravgift 3. NHO Luftfart høyring om forskrift om innføring av flyskatt regionale konsekvensar Andre dokument som ikkje ligg ved: SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn for saka Grunnen for at saka er fremja Som følgje av Stortinget sitt vedtak 14. desember 2015 om flypassasjeravgift har Toll- og avgiftsdirektoratet sendt ut forslag til endring av forskrift 11. desember 2001 nr om særavgifter. Endringa gjeld innføring av ei flypassasjeravgift på 80,- kr pluss mva. gjeldande frå 1. april Høyringsfrist er sett til 21. februar Sentrale problemstillingar Flypassasjeravgifta skal betalast med ein sats på kr 80 i Avgifta vil gjelde for all flyging frå norske lufthamner etter 1. april Det er ikkje differensiering mellom flygingar til innanlands eller utanlands destinasjon, flygingar av ulik lengde, kva klasse passasjeren flyg på (økonomi/ business), vekta på flyet m.m.. Avgiftsplikta omfattar all flyging som ikkje kan reknast som militærflyging eller flyging i rednings-, naudhjelps- eller ambulanseteneste. Avgifta gjeld flygingar frå norske lufthamner. Lufthamner på Svalbard og Jan Mayen er ikkje sett på som norske lufthamner. Det same gjeld

10 Side 2 av 3 innretningar på norsk kontinentalsokkel. Departementet skal vurdere nærare om det er behov for å definere kva som er sett på som lufthamn. Etter Stortinget sitt avgiftsvedtak er det gitt fritak frå avgifta for tre grupper passasjerar: flyselskapet sine tilsette på tenestereise, barn under 2 år og transitt- og transferpassasjerar. Føremålet med fritak for transitt- og transferpassasjerar er at det berre skal betalast avgift ein gong for kvar reise, sjølv om reisa består av fleire delstrekningar, der passasjerar landar ein eller fleire gonger og ev. bytter fly undervegs. Transittflyging er definert til å vere påfølgjande flyging med same fly. Transferflyging er påfølgjande flyging med anna fly. Ein rundtur som t.d. Oslo Bergen Oslo er ikkje rekna som transitt- eller transferflyging. Fritaket for transitt- og transferpassasjerar vil gjelde både for passasjerar som begynner si reise i Norge og for passasjerar som begynner si reise i eit anna land. Det er presisert at første flyging er avgiftspliktig dersom ho startar frå norsk lufthamn og at det er dei påfølgjande flygingane som er fritekne for avgift. Dette inneber at for ein passasjer som begynner på reisa si t.d. i Florø, mellomlandar i Oslo og deretter flyg til København, skal det berre betalast avgift når passasjeren går om bord i Florø. For passasjerar som startar reisa si i utlandet, medfører fritaket at det ikkje skal betalast avgift i Norge. Det er vedteke ei avgift på 80 kr pr. passasjer. Avgifta vil gje auka pris på flybillettar, noko som kan redusere tal flyreiser. Effekten av dette er usikker. I følgje Universitetet i Nordland og Handelshøgskulen i Bodø kan ein auke i billettprisen med ein prosent medføre ein reduksjon i tal flyreiser på 0,6-1,5 prosent. Transportøkonomisk institutt har berekna at ein auke i turretur billettpris med 1 prosent vil redusere tal fritidsreiser til og frå utlandet med 0,3 1 prosent. Det er lagt opp til kompensasjonar etter avtalar om statleg kjøp av innanlandske flyreiser. Avgifta kan medføre ein prisauke for flybillettar med opp mot 88 kroner pr. reise (inkl. 10 prosent mva.) dersom avgifta gjev fullt utslag i billettprisane. For reiser til utlandet vil maksimal prisauke vere maksimalt 80 kroner. I følgje Toll- og avgiftsdirektoratet vil det vere opp til flyselskapa i kva grad avgifta skal veltast over på billettprisen. Det er dermed usikkert kor stor verknaden avgifta vil få på billettprisen i praksis. Flyruter som er omfatta av ordninga med statleg kjøp av innanlandske flyruter vil i stor grad bli skjerma frå prisauke som følgje av avgifta, sidan det er lagt opp til ei kompensasjonsordning på staten sine avtalar om kjøp av flyruter (FOT-ruter). Maksimalprisane på flyruter som er omfatta av statleg kjøp vil ikkje bli endra som følgje av den nye avgifta. Andre opplysningar I brev av ser NHO Luftfart på regionale konsekvensar med innføring av ein ny flyskatt (flypassasjeravgift). NHO Luftfart peikar på at ei flyseteavgift på 88 kr inkl. mva. i utgangspunktet vil bety ein prisvekst på ca. 10 prosent i snitt på flyprisar innanlands. For utlandsflygingar blir situasjonen ein litt anna, då avgifta berre vert sett på flygingar ut av Norge. Denne avgifta vil heller ikkje bli momsbelagt. NHO Luftfart konkluderer med at det er norsk innanriks luftfart som vil ta den største belastninga med innføring av denne avgifta. Avgiftsauken vil kunne ramme lønsemda til flyselskapa hardt, noko som igjen vil gje kutt i dei minst lønsame flyrutene. NHO Luftfart stiller seg kritisk til innføringa av avgifta, då den vil gje negative ringverknader for dagens flyilbod i Norge. Stortinget sitt vedtak om innføring av avgifta vart gjort utan nokon form for prosess/konsekvensanalyse av moglege samfunnsmessige, økonomiske og miljømessige verknader. Innføringa av avgifta bør difor utsettast til etter at ei slik konsekvensanalyse er gjennomført. NHO Luftfart er også kritisk til at avgifta ikkje skal leggast på transfer/transittreiser dersom ein reisande kjøper gjennomgåande billett. Dette vil vere svært konkurransevridande då dette favoriserer selskap som tilbyr gjennomgåande billettar gjennom såkalla «interline-samarbeid» (på innanlandsmarknaden er det berre SAS og Widerøe som sel gjennomgåande billetter i dag).

11 Side 3 av 3 NHO Luftfart peiker også på at ruter innanfor FOT ordninga vil bli skattebelagt, men kompensert av Samferdsledepartementet. Billettprisane på flyruter innan FOT-systemet kan dermed bli uendra. Dette betyr at den som reiser frå t.d. Florø lufthamn vil bli belasta med den nye avgifta, men vedkomande vil ikkje få denne avgifta om han reiser frå Førde. Reiser frå Ørsta/Volda lufthamn vil få flyskatt til Oslo, mens reiser frå Sandane lufthamn vil ikkje få det. NHO Luftfart har kostnadsrekna den nye avgifta til 1,2 mrd. kr pr. år på innanriks flyreiser. Dette vil medføre ein vesentleg reduksjon i transportstandarden. Særleg utsett er område med svakt trafikkgrunnlag og dårleg lønsemd. Dette er ofte område med dårlege alternative transport-tilbod. Flyselskapa har allereie varsla at avgifta vil kunne gje ein vesentleg nedgang i produksjonen. 2. Vurderingar og konsekvensar Den 14. desember 2015 vedtok Stortinget å innføre ei flypassasjeravgift på inntil 88 kr inkludert mva. pr. flyreise. I snitt vil denne avgifta bety ein prisvekst på inntil 10 prosent. Avgifta blir innført utan at det på førehand er gjennomført ei vurdering/kartlegging av dei regionale konsekvensane av avgifta. Utgangspunktet for avgifta er truleg å få redusert flytrafikken. Slik sett treng ikkje avgifta vere negativ, men det er likevel uheldig at konsekvensane ikkje er vurdert før innføring. I den samanheng viser fylkesrådmannen til NHO Luftfart sitt brev som peiker på regionale konsekvensar med innføring av avgifta. Den nye avgifta vil ikkje få konsekvensar for flyruter i statens sitt forpliktande tenestekjøp av flyruter, då denne avgifta vert kompensert som følgje av anbodskontraktane på slike ruter. I samband med anbodsutlysinga av FOT-rutene i 2015 bestemte Samferdsledepartementet at flyrutene frå Florø lufthamn ikkje skulle vere ein del av FOT-rutene. Trafikkgrunnlaget på Florø lufthamn var så stort at flyrutene kunne gå som kommersielle ruter. I dag ser vi at det ikkje er konkurranse om rutene. Det er kun Widerøe som har meldt si interesse for å fly på kommersiell basis til/frå Florø. Som følgje av krisa i oljenæringa er trafikkgrunnlaget kraftig redusert i høve til det tidspunkt då det vart bestemt at rutene skulle gå kommersielt. Mange er redd for at dette kan føre til eit dårlegare rutetilbod og dyrare flybillettar for reisande til/frå Florø. Ei avgift på toppen av dette vil ikkje gjere situasjonen betre. Fylkesrådmannen er redd for at den nye avgifta vil føre til dyrare billettar, høgare maksimalpris og eit redusert flytilbod. I sum kan dette gje ei negativ utvikling for Florø lufthamn. Det vil ikkje næringslivet og dei reisande i Florø og Sogn og Fjordane vere tente med på sikt. 3. Konklusjon Innføring av den nye avgifta vil ikkje føre til auka billettprisar for reisande frå Sogndal lufthamn, Førde lufthamn og Sandane lufthamn då flyrutene inngår i det statlege kjøpet av flyrutetenester på kortbanenettet (FOT-systemet). Det vil derimot kunne få svært store konsekvensar for Florø lufthamn som vil få kommersielle flyruter frå 1. april Fylkesrådmannen ser det som svært uheldig at Staten ikkje har kartlagt konsekvensane med den nye avgifta før den vert innført, og meiner at det må gjennomførast ei kartlegging av desse.

12 TAD / Toll - og avgiftsdirektoratet TAD / Særavgiftsavdelingen TAD / Særavgiftsseksjonen Vår ref: 15/ Arkivkode : 470 Vår dato: Deres d ato: Deres ref: Høringsinstanser iht liste Høring - flypassasjeravgift - endring av forskrift 11. desember 2001 nr om særavgifter Toll - og avgiftsdirektoratet foreslår på vegne av Finansdepartementet med dette endringer i forskrift 11. desember 2001 nr om særavgifter (særavgiftsforskriften) so m følge av Stortingets vedtak 14. desember 2015 om flypassasjer avgift. Vi viser til vedlagte høringsnotat. Direktoratet ber om høri ngsinstansenes merknader innen 21. februar Vi ber om at høringsinstansene vurderer behovet for å forelegge høringsbrevet for underliggende etater/enheter. Høring sinnspillene bes sendt til Skattedirektoratet, Rettsavdelingen - Særavgiftsseksjonen, Pos tboks 9200 Grønland, 0134 Oslo, da forvaltningsansvaret for denne typen avgifter overføres til skatteetaten med v irkning fra 1. januar Med hilsen Arvid Stokke fung. avdelingsdirektør Linn Murem Humerfelt fung. underdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent. Postadresse : Besøksadresse : Org.nr: Vår saksbehandler: Postboks 8122 Dep Schweigaards gate 15 E - post: post@toll.no Linn Murem Humerfelt 0032 OSLO Oslo Internett: Tlf. direkte: Sentralbord:

13 Høringsnotat endring av særavgiftsforskriften flypassasjeravgift Toll- og avgiftsdirektoratet sender på vegne av Finansdepartementet på høring forslag til endringer i forskrift 11. desember 2001 nr om særavgifter (særavgiftsforskriften) for å gjennomføre Stortingets vedtak om å innføre en flypassasjeravgift. 1. Innledning og bakgrunn Stortinget fattet 14. desember 2015 følgende vedtak: «Flypassasjeravgift 1 Fra den tid departementet bestemmer skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på ervervsmessig flyging fra norske lufthavner med kr 80 per passasjer. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. 2 Det gis fritak for avgift på flyging av a) luftbefordrerens ansatte på tjenestereise, b) barn under to år, c) transitt- og transferpassasjerer. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak. 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.» Stortingets vedtak 14. desember 2015 innebærer i hovedtrekk en gjeninnføring av den avgiften som var på flyging av passasjerer frem til april 2002, jfr. det som sies i pkt. 3 om tidligere avgifter på flyging i Norge. Avgiften skal tre i kraft 1. april De nærmere reglene om avgiften, herunder avgiftspliktens omfang og avgiftsberegning, vil fremgå av særavgiftsforskriften kapittel Høringen gjelder forslag til endringer i forskriften. I punkt 2 redegjøres det kort om luftfartssektoren i Norge og eksisterende virkemidler på avgiftssiden, før det i pkt. 3 og 4 redegjøres for tidligere avgifter på flyging i Norge og avgifter på flyging i andre land. I pkt. 5 redegjøres det for forslaget til endringer i særavgiftsforskriften som følge av Stortingets vedtak om avgift på flyging. De økonomiske

14 og administrative konsekvensene ved forslaget belyses i pkt. 6. Selve endringsforslagene er tatt inn i pkt. 7 nedenfor. 2. Luftfart i Norge, eksisterende virkemidler og reguleringer 2.1 Kort om luftfartssektoren i Norge Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) var det 27,5 millioner passasjerer som fløy fra norske lufthavner i 2014, og av disse fløy 16 millioner til innenlandske lufthavner. Tallene omfatter også transfer- og transittpassasjerer. Innenriksreisene er likt fordelt mellom arbeidsbetingede reiser og fritidstrafikk (Transportøkonomisk institutt Reisevaner på fly 2013). Ifølge NHO Luftfart (2011) er 13 % av reisene som ikke går til utenlandsk lufthavn, knyttet til olje- og gassvirksomheten. Det er årlig rundt passasjerer til og fra kontinentalsokkelen (Avinors passasjerstatistikk for 2014). Det fraktes årlig tonn gods og post. Det flys årlig pasienter med rutefly og pasienter med ambulansefly (NHO Luftfart). Ifølge Avinor er det nær ansatte i luftfartsnæringen og på lufthavner i Norge. Oslo lufthavn representerer om lag 45 pst. av dette. Det er i tillegg flere underleverandører tilknyttet luftfartsnæringen. Luftfartsnæringen har også betydning for annet næringsliv som benytter seg av flytransport. Luftbefordrere verden over har forskjellige typer samarbeid (Transatlantic airline alliances: Competitive issues and regulatory approaches, A report by the European Commission and the United States Department of Transportation, 16 November 2010). Samarbeid kan ha innvirkning på konkurransesituasjonen. Den laveste graden av samarbeid kalles interlining, som innebærer at ett flyselskap kan utstede billetter til et annet flyselskaps ruteflyginger, og på den måten fungere som agent for sistnevnte flyselskap. Det høyeste nivået av samarbeid er fusjonslignende integrasjon, der selskapene deler inntekter, kostnader og overskudd mellom seg. Mellom disse ytterpunktene ligger kodedeling (code sharing), som innebærer at et visst antall seter i en flyging, for eksempel Lufthansa-flyging, kan selges av en annen luftbefordrer under sistnevntes IATA-kode, for eksempel SK (Scandinavian Airlines System (SAS)), dersom det foreligger avtale om dette. Slik kodedeling innebærer at en kunde kan bestille en reise fra A til C via B under én luftbefordrers IATA-kode, selv om dette eventuelt innebærer at strekningen fra B til C er en transferflyging som flys av luftbefordrerens samarbeidspartner. Vi viser til pkt om transitt- og transferpassasjerer. 2.2 Antall luftbefordrere på norske lufthavner NHO Luftfart har 40 medlemsbedrifter. Dette omfatter hovedsakelig norske, men også utenlandske luftfartøysoperatører (luftbefordrere). Det er imidlertid langt flere enn 40 luftbefordrere som har avganger fra norske lufthavner årlig. Data hentet fra Avinor sine nettsider kan tyde på at det er i overkant av 700 forskjellige luftbefordrere som flyr fra norske lufthavner årlig. Vi viser til det som sies nedenfor i pkt. 5.5 om registrering. 2.3 Eksisterende avgiftsvirkemidler i luftfart Luftfarten er i dag omfattet av flere særavgifter hvor inntektene går til statskassen. I 2016 skal det betales CO2-avgift med 1,08 kroner per liter mineralolje som luftfartøyet benytter i innenriks fart, samt svovelavgift med 13,3 øre per liter mineralolje per påbegynt 0,25 prosent vektandel svovel. Dersom en Boeing 737 med 132 seter eksempelvis forbruker

15 3,5 liter mineralolje per sete per 100 kilometer, og luftfartøyet flyr fra Oslo til Trondheim (ca. 400 kilometer), vil dette gi et drivstofforbruk på liter, noe som gir en CO2-avgift på kr (satsen for 2016). Svovelavgiften for turen vil, forutsatt at oljen inneholder svovel mellom 0,05 og 0,25 prosent vektandel, utgjøre 246 kroner. Det skal i utgangspunktet betales grunnavgift på mineralolje mv, jfr. Stortingets vedtak, men flyparafin er ikke omfattet av avgiften. Ingen av de nevnte norske avgiftene betales på drivstoff til utenriksflyginger. Det er kvoteplikt for flyginger til og fra lufthavner innad i EØS-området. Kvoteprisen er for tiden nærmere 80 kroner per tonn CO2. Kvotekostnaden for eksempelet over anslås å utgjøre om lag 363 kroner. Videre skal det betales NOx-avgift for utslipp fra luftfartøyets fremdriftsmaskineri når samlet installert effekt er på mer enn 750 kilowatt. Avgiften vil i 2016 utgjøre 21,17 kroner per kilogram nitrogenoksider som slippes ut. Det skal kun betales avgift for flyginger mellom to norske landingsplasser, mellom norsk landingsplass og kontinentalsokkelen, og mellom norsk landingsplass og Svalbard og Jan Mayen. Dersom man legger til grunn et NOx-utslipp på 0,24 gram per passasjerkilometer (SSB Direkte energibruk og utslipp til luft fra transport i Norge), vil et fly med 132 passasjerer slippe ut ca. 12,7 kilogram NOx på reisen mellom Oslo og Trondheim. Dette vil, forutsatt at utslippet skjer i landing- og take off-fasen, gi en NOxavgift på kr 268 for turen. Luftbefordrere som benytter norske lufthavner betaler i tillegg fire forskjellige avgifter til Avinor som skal dekke kostnadene ved bruk av lufthavnen. Disse avgiftene er altså å anse som betaling for en tjeneste, og har derfor et annet formål enn flypassasjeravgiften, som er en særavgift eller en indirekte skatt, som Stortinget nå har vedtatt. Avgiftene som Avinor krever inn består av startavgift, passasjeravgift, sikkerhetsavgift og avisingsavgift, jfr. forskrift 12. november 2014 nr om avgifter på lufthavnene til Avinor AS. Startavgiften differensieres etter vekt, avgangssted og destinasjon, og er fra kr 13 til kr 68. Passasjeravgiften er på kr 54 per avreisende passasjer uansett destinasjon, og gjelder også transferpassasjerer. Det er ikke passasjeravgift for luftbefordrerens ansatte, passasjerer under 2 år, transittpassasjerer og når luftfartøyet returnerer på grunn av værhindringer. I tillegg er det unntak fra avgiften for flyging til kontinentalsokkelen fra utvalgte lufthavner. Sikkerhetsavgiften er på kr 56 per passasjer, og avisingsavgiften regnes ut fra mengden glykol som benyttes til avising. Avgiftssubjekt er luftfartøyets eier eller lisensiert operatør, eventuelt bruker av luftfartøyet eller fartøysjefen. Det er i forskriften gitt detaljerte regler om dokumentasjon og innrapportering av avgiftene. Det er gitt enkelte unntak fra samtlige avgifter. Dette gjelder militær flyging, offisielle reiser foretatt av monark, statsoverhode, regjeringssjef og ministre, flygninger til/fra Svalbard og Jan Mayen når luftfartøyet brukes av staten til ikke-ervervsmessig formål, utenlandsk diplomatisk flyging, flyging i forbindelse med kalibrering, redningstjenesteflyging og glide- /seilfly. Avinor kan dessuten i enkelte særlige tilfeller gi reduksjon i avgiftene.

16 3. Tidligere avgifter på flyging i Norge Norge innførte i 1978 avgift på charterreiser med fly. Avgiften var på kr 100 per passasjer. I 1994 byttet avgiften navn til «avgift på flyging av passasjerer til utlandet», og avgiftssatsen ble satt til kr 60 per passasjer. I april 1995 ble avgiftsplikten utvidet til også å gjelde innenlandsreiser. I april 1998 ble avgiften omlagt til en avgift basert på antall passasjerseter i flyet, uavhengig av om setene ble brukt i den aktuelle flygingen. I juni 1999 ble avgiften igjen lagt om til en avgift på passasjerer. Satsene var nå kr 228 per passasjer for utenlandsflyginger, og kr 114 for flyginger i Norge mellom Oslo og Bergen, Kristiansand, Stavanger og Trondheim. Avgiften ble avviklet fra og med 1. april Inntekten fra denne avgiften var om lag 1,4 milliarder kroner i Avgift på flyging i andre land Flere land i Europa har avgift på flyging, herunder Storbritannia og Tyskland, samt Østerrike, Frankrike, Italia, Bosnia og Serbia. Satsene varierer. Avgiftene har også varierende begrunnelse, men i hovedsak er avgiftene begrunnet i miljøhensyn. 4.1 Air Passenger Duty i Storbritannia Storbritannia har hatt Air Passenger Duty fra Avgiftsplikten oppstår ved luftfartøyets avgang. Passasjer er definert som enhver om bord i avgiftspliktig luftfartøy, som ikke dekkes av et avgiftsfritak. Passasjeren trenger ikke å ha betalt for reisen for at avgiftsplikt skal oppstå. Luftfartøy er definert som et luftfartøy med faste vinger, som har en godkjent take off-vekt på minst 5,7 tonn og som benytter drivstoffet Avtur. Avtur er betegnelsen på en gruppe jetdrivstoff, altså drivstoff til bruk i luftfartøy som har jetmotorer (gassturbinmotorer) som fremdriftsmaskineri. Eksempler på Avtur er Jet A og Jet A-1. Avgiftssatsene er differensiert ut ifra flygingens distanse (høyere sats jo lengre man flyr), avstanden mellom seteradene og hvilken klasse passasjeren flyr i (for eksempel er business class avgiftsbelagt høyere enn økonomiklasse). Det er dessuten høy sats for fly med vekt over 20 tonn og som har færre enn 19 passasjerer. Det er gitt en rekke fritak fra avgiften for nærmere fastsatte typer passasjerer. Kabinpersonale, vedlikeholdspersonale osv. er fritatt. Barn under to år uten eget sete er fritatt. Barn under 12 år (fra 1. januar 2016 under 16 år), som reiser på laveste klasse, er fritatt fra avgiften. Videre er personer som er med på flygingen på grunn av lovfestet plikt, for eksempel ved retur av personer som ikke gis opphold i landet, fritatt fra avgift. Også transitt- og transferpassasjerer er fritatt fra avgiften. For dette fritaket må det dokumenteres at det er inngått avtale om slik ved hjelp av en billett som viser avgangslufthavn, dato og klokkeslett for avgang og (siste) ankomstlufthavn. De tilknyttede flygingene må være detaljert i samme billett eller billetthefte, eller det må være henvist til de/den andre flygingen(e) i hver av billettene. Det skal også finnes et sammendrag av hele reisen, der delflygingene fremgår.

17 Særskilte typer flyginger er også fritatt fra avgift, herunder militære flyginger, flyginger foretatt av toll og politi, og redningstjenesteflyging. Videre er rundturer på 60 minutter eller mindre fritatt fra avgift. Også NATO-flyginger er fritatt fra avgift. Det er plikt for luftbefordrerne til å registrere seg for avgiften hos Her Majesty s Revenue and Customs. Utenlandske befordrere kan benytte representant, og sistnevnte blir da ansvarlig for avgiften. 4.2 Avgift på flyginger i Tyskland Tyskland har siden 2011 hatt en avstandsbasert passasjeravgift («luftverkehrsteuer») på flyginger fra tyske lufthavner. Satsene i 2015 var for kortdistanse 7,50 Euro, mellomdistanse 23,43 Euro og for andre (langdistanse) 42,18 Euro. I regelverket er det en opplisting av hvilke land som anses som hhv kort- og mellomdistansedestinasjoner. Flyplassen i Frankfurt har vært utgangspunkt for distanseangivelsene. Kortdistanse-destinasjon er maksimalt 2500 km fra Frankfurt, mellomdistanse er km fra, mens langdistanse er land lenger borte enn 6000 km. Avgiften har en kobling til kvotesystemet ved at Finansdepartementet i samråd med berørte departement er gitt fullmakt til forholdsmessig å sette ned avgiftssatsen i forhold til foregående års inntekter fra kvotehandel, slik at provenyet samlet utgjør 1 mrd Euro. Avgiften er lagt på befordringsavtaler som gir en person rett til avgang med luftfartøy fra en lufthavn i Tyskland, uavhengig av om passasjeren har betalt for reisen. Luftfartøyet kan ha faste vinger (fly) eller roterende vinger (helikopter). Transitt- og transferpassasjerer er fritatt fra avgiften, men oppholdet mellom flygingene for slike passasjerer må ikke være over henholdsvis 12 og 24 timer, avhengig av avstanden til destinasjonen. 5. Nærmere om forslaget til endringer i særavgiftsforskriften 5.1 Avgiftssats Avgift skal betales med én sats, som for 2016 vil være kr 80 for all flyging fra norsk lufthavn foretatt etter 1. april, jfr. stortingsvedtaket 1. Selv om avgiftsplikten formelt skal tre i kraft fra den tid departementet bestemmer er de budsjettmessige rammer basert på iverksettelse fra 1. april. Det differensieres følgelig ikke mellom flyginger til innenlands og utenlands destinasjon, flyginger av forskjellig lengde, hvilken klasse passasjeren flyr på (økonomi/business), flyets vekt osv. 5.2 Saklig og stedlig virkeområde Avgiftsplikten omfatter ervervsmessig flyging, det vil si all flyging som ikke kan regnes som militærflyging eller flyging i rednings-, nødhjelps- eller ambulansetjeneste, jfr. forslaget første og annet ledd. Kravet til ervervsmessig flyging innebærer at private flyginger og andre flyginger uten et slikt formål ikke utløser avgiftsplikt. De tidligere flyavgiftene hadde unntak for luftfartøy som var godkjent for befordring av ti passasjerer eller mindre, dvs. at disse falt helt utenfor avgiftspliktens omfang. I høringsnotatet foreslås det tilsvarende for flypassasjeravgiften, jfr. forslaget til fjerde

18 ledd nedenfor. Direktoratet vil imidlertid vurdere nærmere om unntaket bør videreføres og ber om innspill i høringsrunden. Avgiften gjelder flyginger fra norske lufthavner. Lufthavner på Svalbard og Jan Mayen anses derimot ikke som norske lufthavner. Det samme gjelder innretninger på norsk kontinentalsokkel. Departementet vil vurdere nærmere om det er behov for å definere hva som anses som lufthavn. Militærflygingsbegrepet er definert i bestemmelsens tredje ledd, og er direkte knyttet til luftfartsloven kapittel XVII. Her fremgår det blant annet at militærflyging kan skje enten med luftfartøy registrert i det militære luftfartøyregisteret, eller med sivilt luftfartøy som er forsynt med særskilt tilleggsmerke og luftfartsmyndigheten er underrettet på forhånd. Rednings-, nødhjelps- og ambulansetjeneste er ikke definert i forslaget til forskrift nedenfor. Det er imidlertid forutsatt at disse begrepene gis den normale språklige forståelsen. Redningstjeneste skal følgelig forstås som en offentlig organisert øyeblikkelig innsats for å redde mennesker fra død eller skade som følge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner, og som ikke blir ivaretatt av særskilt opprettede organer eller ved særskilte tiltak. Eksempelvis vil flyginger foretatt av Luftforsvarets 330-skvadron regnes som redningstjeneste i annet ledd. Et eksempel på luftambulansetjeneste er virksomheten som utføres av Lufttransport AS og Norsk Luftambulanse AS. 5.3 Når avgiftsplikten oppstår Som passasjer regnes enhver person som påbegynner en avgiftspliktig flyging, jfr. utkastet til nedenfor. Det foreslås ingen nærmere regulering av hva som ligger i dette. Som følge av den særskilte måten avgiftsplikten oppstår for avgift på flyging, er det foreslått å endre særavgiftsforskriften 2-1 fjerde ledd, jfr. forslag nedenfor. 5.4 Fritak for enkelte passasjerer Det følger av Stortingets avgiftsvedtak at det er gitt fritak fra avgiften for tre grupper passasjerer; luftbefordrerens ansatte på tjenestereise, barn under to år og transitt- og transferpassasjerer Luftbefordrerens ansatte på tjenestereise Fritaket for lutfbefordrerens ansatte på tjenestereise foreslås ikke nærmere regulert. Den alminnelige språklige forståelsen av begrepene legges til grunn Barn under to år Når det gjelder fritaket for barn under to år, er det i forslaget til første ledd foreslått at fritaket forutsetter at barnet ikke sitter i eget sete. Dette er i tråd med tilsvarende fritak i Storbritannia. I annet ledd er det lagt opp til en tillitsbasert egenerklæring av barnets alder til luftbefordreren når reisen bestilles. Det er i tillegg gitt hjemmel for å kreve dokumentasjon for barnets alder. Vi legger til grunn at både luftbefordreren og avgiftsmyndigheten skal kunne kreve slik dokumentasjon.

19 5.4.3 Transitt- og transferpassasjerer Det er i foreslått utfyllende regler om fritaket for transitt- og transferpassasjerer. Hensikten med fritak er at det kun skal betales avgift én gang for hver reise, selv om reisen består av delstrekninger, der passasjeren lander en eller flere ganger og eventuelt foretar et bytte av luftfartøy før reisen går videre. Det foreslås å gi en definisjon av transitt- og transferpassasjerer i bestemmelsens første ledd. Transittflyging er påfølgende flyging med samme fly, mens transferflyging er påfølgende flyging med et annet fly. En rundtur, for eksempel flyging fra Oslo til Bergen og tilbake til Oslo, regnes ikke som transitt- eller transferflyging. Fritaket vil gjelde både for passasjerer som påbegynner sin reise i Norge og for passasjerer som påbegynner sin reise i et annet land. Det foreslås å presisere i annet ledd at første flyging er avgiftspliktig hvis den starter fra norsk lufthavn, og at det er de påfølgende flygingene som er fritatt fra avgift. Dette innebærer eksempelvis at for en passasjer som påbegynner sin reise i Stavanger, mellomlander i Oslo og deretter flyr til København, skal det kun betales avgift når passasjeren stiger om bord i Stavanger. For passasjerer som starter sin reise i utlandet, innebærer fritaket at det ikke betales noen avgift i Norge. Dette er for å unngå dobbeltbeskatning av en reise. Eksempelvis vil det betales Air Passenger Duty til Storbritannia for en passasjer som stiger om bord i London. Når dette flyet mellomlander i Oslo for så å gå videre til Bergen, skal det ikke betales norsk flypassasjeravgift. I tredje ledd foreslås det å ta inn vilkår for fritaket, herunder at påfølgende flyging må påbegynnes innen 24 timer fra den foregående ble avsluttet, og at det må være inngått transportavtale om sammenhengende flyginger. Flygingene anses som sammenhengende når passasjeren har inngått avtalen med én part (luftbefordrer), og denne luftbefordreren har ansvaret for at transportavtalen blir overholdt, uavhengig av om flygingen rent faktisk foretas av vedkommende eller en samarbeidspartner. Dette innebærer at transportavtale inngått under de forskjellige samarbeidsavtalene, jfr. pkt. 2.1, også kan oppfylle vilkåret om transportavtale om sammenhengende flyginger, avhengig av hva samarbeidsavtalen går ut på. For øvrig stilles det visse krav til innholdet i reisedokumentene. Reisedokumentene må blant annet vise dato og klokkeslett for avgang og ankomst for den enkelte flyging i henhold til rutetabell. Dersom billetten endres, er det de endrede tidene som legges til grunn for vurderingen av om 24- timersregelen er oppfylt. Det er ikke krav om at reisedokumentene er fysiske (papir), men innholdet skal kunne dokumenteres. Fritaket for transferpassasjerer vil kunne slå ulikt ut for luftbefordrere som har samarbeidsavtale med andre luftbefordrere og de som ikke kan tilby sammenhengende flyginger. Dette skyldes at det vil bli vanskelig å dokumentere fritaket for selskapene som ikke har samarbeidsavtaler. Utgangspunktet i slike tilfeller er at det da må betales avgift for hver flyging på den samme strekningen som samarbeidende luftbefordrere kan fly som

20 transferflyginger. Utgangspunktet er at man ønsker at avgiftsplikten skal være mest mulig nøytral mellom luftbefordrere. Det bes derfor om høringsinstansenes syn på om det her kan benyttes andre vilkår som gjør at fritaket for transferpassasjerer ikke slår ulikt ut. Det vises her til at som for andre særavgifter er innbetalingen basert på egenfastsettelse av de avgiftspliktige, her luftbefordrerne. Det bes om høringsinstansenes merknader, herunder om det bør stilles andre vilkår og hvordan disse eventuelt kan dokumenteres. I den grad passasjermedvirkning kan bidra til andre dokumentasjonskrav, bes det om innspill. I fjerde ledd foreslås det at fritaket skal gjelde både rute- og charterfly og selv om det skjer et skifte av lufthavn for å fortsette reisen. 5.5 Registreringsplikt Det foreslås å gjøre luftbefordrere, dvs. virksomheter som utfører flyginger fra norske lufthavner, registreringspliktige, jfr. forslaget til 5-1 ny bokstav h nedenfor. Disse vil derfor være avgiftspliktige. Som nevnt ovenfor i pkt. 2.2, kan det være så mange som 700 luftbefordrere på norske lufthavner. Man må altså i ytterste konsekvens regne med et tilsvarende antall registrerte virksomheter for avgiften på flyging. Imidlertid antar vi at et stort antall av de utenlandske luftbefordrerne vil velge å benytte representant, slik at det reelle antallet registrerte blir mindre. Utenlandske virksomheter vil i utgangspunktet være registreringspliktige for avgiften på flyging etter den foreslått 5-1 bokstav h i særavgiftsforskriften, men kan benytte seg av representant. I så fall er representanten registreringspliktig i henhold til forslaget til 5-1 ny bokstav i. De registrerte virksomhetene blir oppgavepliktige jfr. særavgiftsforskriften Økonomiske og administrative konsekvenser Som nevnt i pkt. 2.1 var det om lag 27,5 millioner passasjerer med avgang fra norske lufthavner i Tallene omfatter all kommersiell flyging, herunder transfer- og transittpassasjerer og spedbarn som etter Stortingets avgiftsvedtak vil være fritatt fra avgiften. Basert på trafikkstatistikk fra SSB og Avinor kan det anslås at det vil foretas mellom mill. personreiser med avgang fra norske lufthavner i 2016 når transfer- og transittpassasjerer holdes utenfor. Det er vedtatt en avgift på 80 kroner per passasjer. Avgiften vil gi økt pris på flybilletter, noe som kan redusere antall flyreiser. Effekten av dette er usikker. Ifølge Universitetet i Nordland og Handelshøgskolen i Bodø, Lufthavnavgifter i Norge, SIB-rapport 2/2011 kan en økning i billettprisen med 1 pst. anslås å redusere antall flyreiser med mellom 0,6 pst. og 1,5 pst. Prissensitiviteten antas å være høyere for fritidsreiser enn for forretningsreiser. Transportøkonomisk institutt har anslått at en økning i tur-retur billettpris med 1 pst. vil redusere antall fritidsreiser til og fra utlandet med 0,3-1 pst. og har liten betydning for forretningsreiser til og fra utlandet (Prognosemodell for flyreiser mellom Norge og utlandet. TØI-rapport 1442/2015). Dersom det legges til grunn at avgiften kan medføre en reduksjon i antall passasjerreiser med inntil 10 pst., kan årlig proveny anslås til om lag 1,6 mrd. kroner. Det er lagt opp til kompensasjoner i henhold til avtaler om statlig kjøp av innenlandske flyruter, og disse anslås å utgjøre om lag 70 mill. kroner årlig og 45 mill. kroner fra 1. april Når det tas hensyn

21 til kompensasjoner, kan årlig proveny anslås til vel 1,5 mrd. kroner. Ved innføring fra 1. april 2016 anslås provenyet til 1,1 mrd. kroner påløpt og 1 mrd. kroner bokført i 2016 når det er tatt hensyn til kompensasjoner. Det vil være stor usikkerhet knyttet til provenyanslaget av en slik ny avgift, blant annet fordi forutsetningene om atferdsendringer som følge av avgiften er svært usikre. Avgiften vil kunne innebære en prisøkning for flybilletter med opp mot 88 kroner per reise (inkl. 10 pst. merverdiavgift) hvis avgiften overveltes fullt ut i prisene. Merverdiavgiften ilegges ikke reiser til utlandet, og merverdiavgiftspliktige næringsdrivende har fradragsrett for inngående merverdiavgift. For disse vil prisøkningen maksimalt bli 80 kroner. Den prosentvise prisøkningen for ulike reiser vil variere avhengig av prisnivået på den enkelte strekning. For lavprisbilletter kan den prosentvise prisøkningen bli stor. For en billettpris på kroner ekskl. merverdiavgift vil avgiften gi en prisøkning på opp mot 8 pst., mens den vil gi en prisøkning på opp mot 4 pst. ved en billettpris på kroner. For utenlandsreiser vil avgiften ilegges bare en vei, og avgiften vil dermed utgjøre en lavere andel av samlet pris på reisen. Det vil være opp til flyselskapene i hvilken grad avgiften veltes over på billettprisen, og det er dermed usikkert hvor stor virkningen på billettpriser blir i praksis. Flyruter som er omfattet av ordningen med statlig kjøp av innenlandske flyruter vil i stor grad skjermes fra prisøkning som følge av avgiften siden det legges opp til kompensasjon i henhold til statens avtaler om kjøp av flyruter (FOT-ruter). Det er satt av 45 mill. kroner i 2016 på kap. 1320, post 72. Maksimalprisene på flyruter som omfattes av statlig kjøp, vil ikke endres som følge av den nye avgiften. En prisøkning vil medføre redusert etterspørsel på flyrutene avhengig av hvor prissensitiv etterspørselen er på den enkelte rute. Eksempelvis må det antas at ferie-/fritidsreiser er mer prissensitive enn reiser betalt av arbeidsgiver. Det må forventes at enkelte kommersielle ruter som har lav lønnsomhet i utgangspunktet og ruter hvor etterspørselen er prissensitiv, kan bli påvirket enten ved færre avganger eller nedleggelse. Det antas at dette kan gjelde ruter hvor betalingsviljen i utgangspunktet er lav og hvor avgiften kan gi et stort prosentvis utslag i pris. Det kan for eksempel omfatte ruter i distriktene som ikke er omfattet av ordningen med statlig flyrutekjøp. Det vil også kunne gjelde på ruter der det i større grad er alternative transportmidler tilgjengelig. Ettersom avgiften gjelder avgang fra norsk lufthavn kan det være at innføring av avgift kan gjøre det lønnsomt for enkelte flyselskaper å relokalisere enkelte ruter fra norsk lufthavn til utlandet. Videre kan det antas at enkelte private lufthavner som opererer i et marked med prissensitiv etterspørsel, og som er avhengige av enkeltaktører for å opprettholde driften, kan være særlig utsatt for redusert aktivitet. Avgiftsplikten gjelder flyginger etter 1. april Flyselskapene har allerede begynt å selge billetter for reiser etter dette tidspunkt. I den grad selskapene ikke etterfakturerer kunder for solgte billetter for reiser etter 1. april, kan det forventes at selskapene vil øke prisene raskt for å dekke inn den kommende avgiftsbelastningen. En reduksjon i passasjerantallet vil kunne gi lavere inntekter til Avinor i form av reduserte inntekter fra lufthavnavgiftene og fra lufthavnenes kommersielle virksomhet. Det er

22 imidlertid uklart hvordan avgiften vil påvirke Avinors finansielle situasjon, fordi det er usikkert hvordan passasjerantallet vil endres som følge av avgiften. Avgiften vil også kunne påvirke andre deler av næringslivet. Det er imidlertid usikkert på nåværende tidspunkt hvordan flypassasjeravgiften vil påvirke rutetilbudet, og hvordan næringslivet vil påvirkes. For luftfartsnæringen vil avgiften på flyging innebære noe økte administrative kostnader ved at de må holde rede på hvilke flyginger som er avgiftspliktige, samt å innrapportere dette til avgiftsmyndighetene. Vi legger til grunn at mange av dataene som befordrerne allerede administrerer for å kunne innrapportere avgifter til Avinor, vil kunne benyttes også i innrapporteringen av flypassasjeravgift. Det legges til grunn at luftbefordrerne overvelter avgiften på sine kunder. Som nevnt ovenfor i pkt. 2.2 kan det bli inntil 700 nye virksomheter som må registrere seg for avgiften, men det er realistisk at de fleste utenlandske befordrere vil benytte representanter, som også antas være representanter for flere befordrer. Antallet registrerte virksomheter for avgiften vil følgelig bli lavere enn 700. I 2001, året før den forrige avgiften på flyging av passasjerer ble avviklet, var det kun 56 registrerte avgiftspliktige for denne avgiften. For avgiftsmyndighetene vil det bli flere registrerte å administrere. Systemene er riktignok tilrettelagt for dette, men det vil bli økonomiske konsekvenser med selve registreringen og oppfølging av den enkelte avgiftspliktige. Det vil bli noe mer oppgavekontroll og virksomhetskontroll, samt bruk av ressurser til å besvare forespørsler og behandle klagesaker. Vi antar at det vil medgå to årsverk til dette, noe som utgjør en årlig kostnad på rundt 1,7 millioner kroner. Det forutsettes at økte administrative kostnader dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer. 7. Forslag til endringer i særavgiftsforskriften I forskrift 11. desember 2001 nr om særavgifter gjøres følgende endringer: 2-1 fjerde ledd skal lyde: For avgift på teknisk etanol, avgift på elektrisk kraft, avgift på utslipp av NOx og flypassasjeravgift, oppstår avgiftsplikten etter bestemmelsene i henholdsvis 3-3-3, , og Kapittel 3-22 skal lyde Kap Flypassasjeravgift Saklig virkeområde (1) Avgiftsplikten omfatter ervervsmessig flyging av passasjerer fra norske lufthavner, unntatt flyginger fra kontinentalsokkelen og fra lufthavner på Svalbard og Jan Mayen. (2) Med ervervsmessig flyging menes all flyging med unntak av militærflyging og flyging i rednings-, nødhjelps- eller ambulansetjeneste.

23 (3) Med militærflyging menes flyging av militært personell i tjeneste utført på spesielt oppdrag fra militær myndighet eller annen kompetent myndighet når flygingen omfattes av luftfartsloven kapittel XVII. (4) Avgiftsplikten omfatter ikke flyging med luftfartøy som er godkjent for befordring av ti passasjerer eller mindre Avgiftsgrunnlag og -beregning Avgiften beregnes per passasjer som påbegynner avgiftspliktig flyging Når avgiftsplikten oppstår Avgiftsplikten oppstår når flygingen påbegynnes Avgiftsfritak for barn under to år (1) Flyging av passasjerer som er barn under to år og som sitter i eget sete, er fritatt fra avgift. (2) Det er tilstrekkelig av barnets alder på avreisetidspunktet oppgis ved bestilling av reisen. Barnets alder kan kreves dokumentert ved fødselsattest eller lignende Avgiftsfritak for transitt- og transferpassasjerer (1) Med transitt- og transferflyging menes påfølgende flyging med samme fly (transittpassasjerer) eller med annet fly (transferpassasjerer). (2) Den første flygingen i en transitt- eller transferreise er avgiftspliktig når avgangslufthavn er norsk. Med mindre annet er bestemt, er påfølgende flyginger av transittog transferpassasjerer fritatt fra avgift. Dette gjelder uavhengig av antall påfølgende flyginger som er nødvendig for å nå endelig ankomstlufthavn i henhold til reisedokumentene. (3) Den påfølgende flygingen må påbegynnes innen 24 timer og stå i direkte forbindelse med den foregående. Det er et vilkår for fritaket at det er inngått transportavtale om sammenhengende flyginger. Reisedokumentene må vise avgangs- og ankomstlufthavn for den enkelte flyging, dato og klokkeslett for avgang og ankomst for den enkelte flyging i henhold til rutetabell, flygingenes sammenheng og et reisesammendrag. (4) Avgiftsfritaket gjelder reise med både rute- og charterfly og selv om den påfølgende reisen innebærer skifte av luftbefordrer eller lufthavn. 5-1 ny bokstav h og i skal lyde: h) virksomheter som utfører flyginger fra norske lufthavner, med unntak av utenlandske virksomheter som benytter representant registrert etter bokstav i. i) representant for utenlandsk virksomhet som utfører flyginger fra norske lufthavner.

24 Til Fylkeskommunene v/fylkesordførere Vår dato Deres dato Vår referanse CR Deres referanse Høring om forskrift om innføring av flyskatt - regionale konsekvenser 1. Kort om NHO Luftfart NHO Luftfart er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for flyselskaper og andre luftfartsrelaterte virksomheter i Norge. Blant våre medlemsbedrifter er blant annet flyselskapene Norwegian, SAS og Widerøe. Samlet er det om lag 45 medlemsbedrifter tilsluttet foreningen. 2. Litt om prosess og vedtak om å innføre en flyseteavgift Statsbudsjettet for 2016 er nå vedtatt, etter at Stortingets budsjettbehandling ble avsluttet 18. desember I budsjettvedtaket 1 er det besluttet at det skal innføres en flyseteavgift på 80 kroner (pluss 10 prosent mva) på flyreiser fra norske flyplasser 2. En flyseteavgift på 88 kr betyr i utgangspunktet et prispåslag på grovt sett 10 prosent på snitt flypris innenlands. For utlandsflyginger blir situasjonen en litt annen her settes kun avgiften på flygingen ut av Norge, og denne avgiften vil heller ikke være momsbelagt. Det er altså norsk innenriks luftfart som vil ta den største belastningen av innføringen av denne flyseteavgiften som etter våre beregninger vil gi en årseffekt på vel 2 milliarder kr (effekt blir 1,2 milliarder i 2016 med oppstart 1. april) inkludert effekt av moms. Denne avgiftsøkningen vil ramme flyselskapenes lønnsomhet hardt noe som igjen vil gi kutt i de minst lønnsomme rutene i vårt langstrakte land. Stortingsvedtaket er nå fra Regjeringens side fulgt opp gjennom Toll- og avgiftsdirektoratets høring om forslag til forskrift om innføring av en flypassasjeravgift. Høringsfristen er satt til 21. februar Avgiften skal etter planen tre i kraft fra 1. april Se vedlagt lenke til høringsdokumentene: 1 Datert 14. desember Altså 176 kroner tur/retur.

25 2 3. Trafikk- og markedseffekt av innføringen av flyseteavgiften Rammebetingelsene for norsk luftfart må være konkurransedyktige med våre naboland for å sikre at luftfarten kan fortsette å vokse i Norge. NHO Luftfart stiller seg derfor svært kritisk til en slik avgiftsinnføring, som etter vår vurdering vil gi klart negative ringvirkninger for dagens flytilbud i Norge. Det understrekes i forbindelse med dette at vedtak om innføring av flyseteavgiften ble fattet uten noen form for forutgående prosess/konsekvensanalyse av mulige samfunnsmessige, økonomiske og miljømessige konsekvenser ved innføring av en slik avgift. Vi mener derfor at man fra myndighetenes side, som et minimum, må utsette iverksettelsen av stortingsvedtaket til etter at en slik konsekvensanalyse er gjennomført. I forslag til forskrift fastslås det, med noen forbehold, at flypassasjeravgiften ikke skal ilegges på transfer/transittreiser dersom en reisende kjøper en gjennomgående billett. Vi mener dette er svært konkurransevridende da dette favoriserer selskap som tilbyr gjennomgående billetter gjennom såkalt "interline-samarbeid" 3 - som igjen vil slå kraftig ut i redusert "valgfrihet" på mange distriktsruter. Dersom reisende kombinerer bruk av Norwegian og SAS vil man bli pålagt skatt for hver delstrekning. Eksempelvis vil man da på en reise mellom Hammerfest og Bergen med Widerøe, Norwegian og SAS for en tur/retur reise for en familie på fire få en ekstra flyskatt på kr Slike eksempler vil man kunne få mange av, og dette vil slå veldig ulikt ut avhengig av hvilket flyselskap man reiser med. I tillegg ser vi at nabokommuner (og naboer) vil bli behandlet ulikt pga. FOT-systemet. Ruter innenfor FOT ordningen vil bli skattebelagt, men kompensert av Samferdselsdepartementet, slik at prisene kan holdes uendret. Dette betyr at om man reiser fra eksempelvis Florø lufthavn vil man bli belastet en flyskatt, men ikke hvis man reiser fra Førde lufthavn. Ørsta/Volda lufthavn får skatt til Oslo, mens reiser fra Sandane lufthavn går "fri". Tilsvarende ulikheter vil man få en rekke steder langs kysten helt til Finnmark. Direkteruter fra Helgeland til Oslo vil skattlegges, men ikke rutene til/via Trondheim. Ruter fra Stokmarknes til Bodø skattlegges, men ikke fra Andenes eller Svolvær. Hammerfest får skatt, mens Honningsvåg slipper. Tilsvarende får reisende fra Vadsø til Tromsø skatt, men ikke hvis man reiser via Kirkenes. Her vil imidlertid de som reiser direkte fra Kirkenes få skatt. Avgrensningen av virkeområdet for skatten er således lite gjennomtenkt, og vil slå svært ulikt ut for ulike deler av distrikts-norge. En slik årlig flyskatt på om lag 1,2 milliarder kr innenriks vil medføre en vesentlig reduksjon i transportstandarden i det ganske land. Spesielt utsatt er områder med et svakt trafikkgrunnlag og dårlig lønnsomhet, og det er ofte områder med svake alternative transportmuligheter. Mange flyruter har nå med sviktende konjunkturer og ugunstig avgiftsutvikling allerede svak lønnsomhet. Dette forslaget om en ny flyskatt gjør vondt verre, i en tid der man trenger et godt transportsystem som et verktøy for vekst og omstilling i økonomien. Flyselskapene har allerede varslet at dette vil kunne gi en vesentlig produksjonsnedgang. Norsk luftfart bidrar til omlag arbeidsplasser direkte og indirekte i tillegg til såkalt katalytiske effekter. Det er ikke utenkelig med en nedskalering av luftfartsvirksomheten i Norge med anslagsvis 5%, noe som åpenbart vil bety mye sysselsettingsmessig. NHO Luftfart har tidligere antydet at vi på sikt kan berøre arbeidsplasser med en slik "justering" av kostnadsnivået for norsk luftfart. 3 På innenlandsmarkedet i dag er det kun SAS og Widerøe som selger gjennomgående billetter. c:\users\esaadmin\appdata\local\temp\brev til fylkeskommuner om innføring av flyseteavgift.docx

26 3 Luftfarten er en bærebjelke for det norske samfunnet og er Norges eneste landsdekkende kollektivtrafikkmiddel. Flytransport er langt viktigere for samfunnsutviklingen i Norge enn de fleste andre land, på grunn av spredt bosetning og lang avstand til våre viktigste eksportmarkeder. En analyse av InterVISTAS utført for ACI Eurpe i 2015 viser at en krone skapt i luftfarten gir en økning på 5,50 kroner i brutto nasjonalprodukt. En ansatt i luftfarten gir 4,4 arbeidsplasser totalt i Norge. En vellykket omstilling av norsk økonomi krever således et stadig bedre og mer effektivt transportsystem, ikke minst for å opprettholde et konkurransedyktig næringsliv i hele landet. For mer informasjon om luftfartens samfunnsnytte, se lenke til rapporter utarbeidet av NHO Luftfart og Avinor: eb.pdf 4. Bransjen tar luftfartens miljøutfordringen på alvor NHO Luftfart jobber sammen med våre medlemmer for å redusere de samlede utslipp av klimagasser fra luftfarten. Utslippet per setekilometer viser en svært god utvikling, og er halvert siden Norske flyselskaper ligger helt i front i valg av moderne, energieffektive, stillegående og klimavennlige fly. Luftfarten stod for 2,3 prosent av innenlandske klimagassutslipp i Interesseorganisasjonen IATA har som mål at luftfarten skal ha karbonnøytral vekst fra 2020 og halvere utslippene fra Norsk luftfartsbransje arbeider nå med å fase inn bruk av 2. generasjon biodrivstoff for luftfarten, men er avhengig av økonomiske incentivordninger fra myndighetene. Dette kan bli et svært kostnadseffektivt og målrettet tiltak for å gjøre luftfarten klimavennlig og bærekraftig for fremtiden. Regjeringspartiene har uttalt at flyseteavgiften er en klimaavgift. Vi mener at avgiften ikke gir en særlig klimaeffekt, men at dette mer er å anse som en vikarierende begrunnelse for innføring av en avgift man vet er upopulær blant de fleste. Norsk sivil luftfart er underlagt EUs kvotesystem. Her er det den samlede tildeling av utslippskvoter som avgjør hvor store utslipp det blir i Europa. Det er lagt slike kvotetak for luftfarten, og taket skal jevnt senkes. Ekstratiltak mot norsk luftfart vil gi en liten reduksjon av utslipp fra norske flyselskap, men denne reduksjonen vil imidlertid bli "spist opp" ved at andre europeiske selskap kan slippe ut mer, fordi de norske trenger færre utslippskvoter. Det er bare på reiser fra Norge til reisemål utenfor Europa at denne avgiften i prinsippet har en effekt på klima. Disse reisene utgjør en forsvinnende lav andel av den samlede norske flytrafikken. Det fremheves i forbindelse med dette at Grønn Skattekommisjon (GS) i sin rapport slår fast at innføring av en ny passasjeravgift på innenlands luftfart ikke har noen effekt på de samlede klimagassutslipp i EØS-området. Tvert imot foreslår GS at den innenlandske CO 2 avgiften bør nedskaleres i takt med økende kvotepris. Selv hvis vi ser bort fra kvotesystemet blir klimaeffekten av dette avgiftstiltaket etter vår vurdering helt mikroskopisk. En avgift på 88 kr per reise vil grovt sett utgjør ca. 10 prosent prispåslag på innlandsreiser i Norge som gir anslagsvis en etterspørselssvikt på rundt 5 prosent, noe som vi forutsetter gir en tilsvarende produksjonsnedgang i Norge. Dette vil gi en reduksjon i klimagassutslipp på ca tonn, som utgjør ca. 1,2 promille av de samlede klimagassutslippene i Norge (iht Kyoto-forpliktelsene). Dvs. at en avgiftslegging på innenriks luftfart på ca 1,2 milliarder kroner vil gi en kostnad per redusert tonn klimagassutslipp på ca kr For øvrig er kvoteprisen pr tonn klimagassutslipp nå ca kr c:\users\esaadmin\appdata\local\temp\brev til fylkeskommuner om innføring av flyseteavgift.docx

27 4 80, noe som illustrerer hvor lite kostnadseffektivt en slik flyskatt er som klimatiltak. I regnestykket ovenfor har vi for øvrig sett bort fra at en del av den avviste flytrafikken antakeligvis havner på andre transportmidler som bil og båt, som slett ikke er mindre klimavennlig enn fly. 5. Avslutningsvis NHO Luftfart anmoder med dette om at fylkeskommunene som vil bli berørt av innføringen av flyseteavgiften, benytter seg av muligheten til å gi høringssvar i denne saken. Berørte "flyplasskommuner" bør også konsulteres, og vi henstiller om oppfølging av aktuelle kommuner fra fylkeskommunene. Høringsfristen i saken er 21. februar NHO Luftfart stiller seg selvsagt til rådighet dersom det skulle være behov for mer informasjon om saken. Med hilsen NHO Luftfart Torbjørn Lothe Administrerende direktør c:\users\esaadmin\appdata\local\temp\brev til fylkeskommuner om innføring av flyseteavgift.docx

28 Saksprotokoll Organ: Fylkesutvalet Møtedato: Sak nr.: 15/ Internt l.nr. 3578/16 Sak: 1/16 Tittel: Høyring - innføring av lypassasjeravgift - regionale konsekvenser Behandling: Frå fylkesrådmannen låg det føre slik tilråding til vedtak: 1 Fylkesutvalet i Sogn og Fjordane ser det som uheldig at det ikkje er gjennomført ei konsekvensanalyse av samfunnsmessige, økonomiske og miljømessige verknader før avgifta vert innført. Innføringa av denne avgifta bør utsettast til etter at ei slik konsekvensanalyse er gjennomført. 2 Den nye avgifta vil ikkje verte merkbar for reisande frå Sogndal, Sandane eller Førde, men vil verte merkbar for reisande frå Florø. 1. april 2016 vil lyrutene til/frå Florø verte kommersielle. Fylkesutvalet vil peike på at passasjergrunnlaget for Florø har gått ned som følgje av «krisa» i oljenæringa. Kommersialisering av lyrutene i Florø kan som følgje av nedgangen i passasjergrunnlaget føre til dyrare reiser og dårlegare tilbod. Den nye avgifta vil ikkje gjere situasjonen betre for lytilbodet i Florø. Endringsframlegg: Venstre sette fram slikt framlegg til vedtak: Den nye avgifta vil ikkje verte merkbar for reisande frå Sogndal, Sandane eller Førde, men vil verte merkbar for reisande frå Florø. Flyseteavgifta vil isolert sett gje ei auka skattebør for brukarar av Flora lufthamn. Samstundes har regjeringa i sitt statsbudsjett lagt opp til at det samla skattetrykket for næringliv og innbyggjarar, totalt sett blitt lågare. Fylkeutvalet meiner at ei netto lågare skattebør er ei riktig satsing for å møte dei utfordringane som Florasamfunnet står i. 1. april 2016 vil lyrutene til/frå Florø verte kommersielle. Fylkesuvalet vil peike på at passasjergrunnlaget ved Flora Lufthamn har gått ned som følgje av krisa i oljenæringa, og at kommersialiseringa såleis er svært uheldig. Situasjonen for lytilbodet i Florø er så alvorleg at denne lyplassen bør samanstillast med dei andre ikkje-kommersielle lyplassane. Fylkesutvalet stiller seg difor bak Florø kommune sin søknad om fritak frå lyseteavgift på lyreiser til/frå Florø. Senterpartiet, Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti og Høgre sette fram slikt framlegg til nytt punkt 2: 2. Innføring av den nye avgifta vil ikkje føre til auka billettprisar for reisande frå Sogndal lufthamn, Førde lufthamn og Sandande lufthamn då lyrutene inngår i det statlege kjøpet av lyrutetenester på kortbanenettet (FOT-systemet) Det vil derimot kunne få svært store konsekvensar for Florø lufthamn som vil få kommersielle lyruter frå 1. april Fylkesutvalet vil peike på at passasjergrunnlaget for Florø lufthamn har gått betydeleg ned som følgje av utfordringane i oljenæringa. Kommersialisering av lyrutene i Florø kan som følgje av nedgangen i passasjergrunnlaget sannsynleg føre til dyrare reiser og dårlegare

29 tilbod. Fylkesutvalet viser også til TØI rapport 133/2014 «forslag til anbudsopplegg for regionale ruter i Sør-Noreg» der rapporten leire stader peikar på at ruteopplegget for dei regionale lufthamnene er sårbart. Vi viser spesielt til side 63 under oppsummering og diskusjon. Det er fylkesutvalet si klåre meining at den nye avgifta ikkje vil gjere situasjonen betre for lytilbodet for Florø lufthamn med dei konsekvensar det kan få, spesielt for næringslivet. Senterpartiet, Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti og Høgre sette fram slikt framlegg til nytt punkt 3: 3. Flypassasjeravgift kan vere eit godt verkemiddel for å redusere utslepp. Då må ho leggast målretta på lygingar med størst utslepp pr passasjer. Td. på ein del utenlandsruter. Fly mellom by og distrikt innanlands er ikkje det største utsleppsproblemet, samtidig som det har uheldige verknader som å gje endå meir ulike konkurransevilkår for innanlands næringsliv. Avrøysting: Gunhild Berge Stang røysta for framlegget frå Venstre. Jenny Følling, Sigurd Erlend Reksnes, Karen Marie Hjelmeseter, Bjørn Erik Hollevik, Åshild Kjelsnes, Hilmar Høl, Helen Hjertaas og Trude Brosvik røysta mot. Jenny Følling, Sigurd Erlend Reksnes, Karen Marie Hjelmeseter, Bjørn Erik Hollevik, Åshild Kjelsnes, Hilmar Høl, Helen Hjertaas og Trude Brosvik røysta for punkt 1 i fylkesrådmannen si tilråding. Gunhild Berge Stang røysta mot. Punkt 2 i fylkesrådmannen si tilråding fekk ingen røyster. Jenny Følling, Sigurd Erlend Reksnes, Karen Marie Hjelmeseter, Bjørn Erik Hollevik, Åshild Kjelsnes, Hilmar Høl, Helen Hjertaas og Trude Brosvik røysta for framlegg til nytt punkt 2 frå Senterpartiet, Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti og Høgre. Gunhild Berge Stang røysa mot. Framlegg til nytt punkt 3 frå Senterpartiet, Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti og Høgre vart samrøystes vedteke. Dette gir følgjande endeleg vedtak: 1. Fylkesutvalet i Sogn og Fjordane ser det som uheldig at det ikkje er gjennomført ei konsekvensanalyse av samfunnsmessige, økonomiske og miljømessige verknader før avgifta vert innført. Innføringa av denne avgifta bør utsettast til etter at ei slik konsekvensanalyse er gjennomført. 2. Innføring av den nye avgifta vil ikkje føre til auka billettprisar for reisande frå Sogndal lufthamn, Førde lufthamn og Sandande lufthamn då lyrutene inngår i det statlege kjøpet av lyrutetenester på kortbanenettet (FOT-systemet) Det vil derimot kunne få svært store konsekvensar for Florø lufthamn som vil få kommersielle lyruter frå 1. april Fylkesutvalet vil peike på at passasjergrunnlaget for Florø lufthamn har gått betydeleg ned som følgje av utfordringane i oljenæringa. Kommersialisering av lyrutene i Florø kan som følgje av nedgangen i passasjergrunnlaget sannsynleg føre til dyrare reiser og dårlegare tilbod. Fylkesutvalet viser også til TØI rapport 133/2014 «forslag til anbudsopplegg for regionale ruter i Sør-Noreg» der rapporten leire stader peikar på at ruteopplegget for dei regionale lufthamnene er sårbart. Vi viser spesielt til side 63 under oppsummering og diskusjon. Det er fylkesutvalet si klåre meining at den nye avgifta ikkje vil gjere situasjonen betre for lytilbodet for Florø lufthamn med dei konsekvensar det kan få, spesielt for næringslivet. 3. Flypassasjeravgift kan vere eit godt verkemiddel for å redusere utslepp. Då må ho leggast målretta på lygingar med størst utslepp pr passasjer. Td. på ein del utenlandsruter. Fly

30 mellom by og distrikt innanlands er ikkje det største utsleppsproblemet, samtidig som det har uheldige verknader som å gje endå meir ulike konkurransevilkår for innanlands næringsliv.

31 Side 1 av 3 Saksframlegg Saksbehandlar: Ole Ingar Hagen Hæreid, Samferdsleavdelinga Sak nr.: 16/257-1 Regional transportplan for Sogn og Fjordane , oppstart Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkesutvalet ber fylkesrådmannen starte arbeidet med Regional transportplan for Sogn og Fjordane Det skal utarbeidast planprogram for arbeidet med transportplanen. 3 Planprogrammet skal avklare innhald og prosess og godkjennast av fylkesutvalet juni Arbeidet med transportplanen skal gjennomførast i samsvar med plan- og bygningslova. Vedlegg: Andre dokument som ikkje ligg ved: SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn for saka Grunnen for at saka er fremja Fylkestinget godkjente Regional transportplan (RTP) for Sogn og Fjordane i møte den I denne går det fram at handlingsprogrammet skal reviderast kvart 4. år. RTP består av 2 delar; ein analyse- og utfordringsdel og eit handlingsprogram. Grunnlaget for handlingsprogrammet er m.a. analysedelen, som viser kva utfordringar fylket har innan samferdsleområdet. Det er difor lagt opp til ein revisjon av analysedelen samt utarbeiding av nytt handlingsprogram for perioden Handlingsprogrammet vil også byggje på ny regional planstrategi (under utarbeiding) og dei økonomiske føresetnadane som ligg i budsjett og økonomiplan. I gjeldande Regional transportplan er det definert følgjande satsingsområde: 1. Lovpålagde oppgåver og kontraktfesta bindingar 2. Vedlikehald av fylkesvegnettet 3. Mindre investeringstiltak 4. Utvida kollektivtilbod 5. Utgreiingsarbeid 6. Store investeringsprosjekt Analyse- og utfordringsdokumentet ser på status, utviklingstrekk, utfordringar og behov. Gjeldande transportplan inneheld følgjande plantema: - Fylkesveg o Funksjonsinndeling av fylkesvegnettet o Drift- og vedlikehald o Gang- og sykkelveg

32 Side 2 av 3 o Trafikktryggleik o Tunnelar o Naudnett o Bruer og ferjekaier o Ferjedrift o Vegdekke o Høgfjell - Riksveg - Skredsikring - Kollektivtransport o Ruteproduksjon o Snøggbåt o Pendling o Alternativ kollektivtransport o Infrastruktur o Universell utforming o Minimums rutetilbod o Drosjer - Luftfart o Lufthamner - Sjøtransport o Hamner o Farleier - Jernbane - Breiband. Ved oppstart av arbeidet med RTP skal det utarbeidast eit planprogram som klårgjer framdriftsplan for arbeidet, prosess i planarbeidet og innhald i ny transportplan. Når det gjeld innhaldet vil det vere naturleg å jobba ut i frå innhaldet i gjeldande plan. Sentrale problemstillingar Etter plan- og bygningslova 8-1 skal regional planmynde utarbeide regionale planar fastsett i regional planstrategi. Etter pbl 7-1 skal regional planmynde minst ein gong kvar valperiode utarbeide ein regional planstrategi. Denne skal gjere greie for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringar, vurdere langsiktige utviklingsmoglegheiter og ta stilling til langsiktige utviklingsmål og kva spørsmål som skal takast opp gjennom vidare regional planlegging. Planstrategien skal også innehalde ei oversikt over korleis dei prioriterte planoppgåvene skal følgjast opp og opplegg for medverknad i planarbeidet. Arbeidet med regional planstrategi for inneverande valperiode er i gang. Revisjon av RTP er lagt inn og førebels drøfta i arbeidet med planstrategien. Det er ein føresetnad at føringar frå arbeidet med planstrategien vert teke inn i planprogrammet for revisjon av RTP. Endeleg framlegg til planprogram for RTP vil bli lagt fram for godkjenning i FU i juni Det er vidare venta at den regionale planstrategien vert lagt fram for politisk handsaming i FT i juni Arbeidet med planstrategien og planprogram til RTP vil såleis gå parallelt. Framdriftsplan Det er lagt opp til følgjande framdriftsplan for arbeidet med planprogrammet til RTP: 27. januar 2016: Vedtak i FU om oppstart av planarbeidet med utarbeiding av planprogram. Mars 2016: Arbeidsdokument i planutvalet dersom det viser seg at det er behov for politiske avklaringar i arbeidet med planprogrammet. 13. april 2016: FU-handsaming av utkast til planprogram med vedtak om utlegging til offentleg ettersyn. 14. april 2016: Utsending av planprogram på høyring med høyringsfrist 27. mai April/mai 2016: Ev. høyringsmøte på planprogrammet. 22. juni 2016: FU-vedtak av endeleg planprogram og om vidare framdrift av planarbeidet.

33 Side 3 av 3 Framlegg til RTP med handlingsprogram for vil bli lagt fram for FT til hand-saming og godkjenning desember Ny RTP med handlingsprogram vil gjelde frå Organisering FU er politisk styringsgruppe for arbeidet med regionale planar. FU var difor styringsgruppe for utarbeiding av gjeldande transportplan i 2012/13. Det blir lagt opp til at FU som planutval også vert politisk styringsgruppe for arbeidet med ny RTP. FU vil gjere alle formelle vedtak om oppstart av planarbeidet, utlegging av planprogram til offentleg ettersyn, godkjenning av planprogram og utlegging av høyringsutkast til ny RTP til offentleg ettersyn. FT vil gjere vedtak om endeleg godkjenning av ny transportplan. Undervegs i planarbeidet vil det bli utarbeidd arbeidsdokument ved behov etter same prinsipp som for arbeidet med budsjett og økonomiplan. Desse blir lagde fram for planutvalet når det er behov for politiske avklaringar undervegs i planarbeidet. Under arbeidet med gjeldande RTP vart det ein viss diskusjon om HS si rolle i planarbeidet. Med FU som politisk styringsgruppe fekk i utgangspunktet ikkje HS medverke direkte. Dette vart løyst ved at arbeidsdokumenta til planutvalet også vart lagt fram for HS som meldingssaker. Synspunkta frå HS vart gjennom denne sløyfa formidla inn til planutvalet under handsaminga av arbeidsdokumenta. Det vert lagt opp til tilsvarande i arbeidet med ny/revisjon av RTP. Administrativt er det etablert ei administrativ arbeidsgruppe som førebels er samansett slik: personar frå samferdsleavdelinga 1 person frå Statens vegvesen 1 person frå plansjefen. Det kan vere aktuelt å justere denne gruppa med ein person frå nærings- og kulturavdelinga og ev. ein person frå opplæringsavdelinga. I tillegg vil det bli etablert ei referansegruppe av regionale statsetatar/organisasjonar. 2. Vurderingar og konsekvensar I analysedokumentet til gjeldande regionale planstrategi er samferdsle trekt fram som eit viktig område/verkemiddel for å nå andre mål for samfunnsutviklinga i fylket. Dette har ikkje endra seg, og det er difor naturleg å halde fokus på samferdslerelaterte problemstillingar også i åra framover. Gjennom revisjon av RTP kan vi m.a. sette fokus på samferdsletema som ligg utanfor fylkeskommunen sitt direkte ansvarsområde. Revisjonen av RTP vil vere eit viktig grunnlag for framtidige innspel til arbeidet med Nasjonal transportplan (NTP) og ved revisjon av handlingsprogram for fylkesvegnettet. Ein revidert PTP vil også vere viktig for å nå mål og visjonar for samfunnsviklinga i fylket i den nye regionale planstrategien. Økonomi- og budsjettkonsekvensar I utgangspunktet er revisjonen av Regional transportplan tenkt utført av eigne tilsette med bistand frå Statens vegvesen. Samferdsleavdelinga har lyst ut stilling som trainée, der ei av hovudoppgåvene vil vere arbeid med revisjon av Regional transportplan. Vi vonar vi lukkast i arbeidet med denne tilsettingsprosessen. Det kan ikkje utlukkast bruk av eksterne konsulentar i arbeidet med revisjon av RTP. Ev. utgifter til dette må dekkast innan samferdsle sitt budsjett. 3. Konklusjon I vedteken RTP for ligg det ei føring på revisjon kvart 4. år. Fylkesrådmannen viser til at arbeidet med regional planstrategi for inneverande periode er i gang der revisjon av RTP førebels er drøfta og lagt inn som ein regional plan som skal vidareførast. Fylkesrådmannen vil tilrå oppstart av arbeid med RTP med utarbeiding av planprogram. Det må vere ein føresetnad at føringar frå arbeidet med planstrategien vert teke inn i planprogrammet for revisjon av RTP.

34 Saksprotokoll Organ: Fylkesutvalet Møtedato: Sak nr.: 16/257-2 Internt l.nr. 3579/16 Sak: 2/16 Tittel: Regional transportplan for Sogn og Fjordane , oppstart Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: 1 Fylkesutvalet ber fylkesrådmannen starte arbeidet med Regional transportplan for Sogn og Fjordane Det skal utarbeidast planprogram for arbeidet med transportplanen. 3 Planprogrammet skal avklare innhald og prosess og godkjennast av fylkesutvalet juni Arbeidet med transportplanen skal gjennomførast i samsvar med plan- og bygningslova.

35 Side 1 av 3 Saksframlegg Saksbehandlar: Geir Afdal, Bygge- og eigedomstenesta Sak nr.: 16/258-1 Sal fylkeskommunale bustader Lærdal Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkesutvalet godkjenner at fire bustader på gbnr 24/34 samt tidlegare ambulansestasjon gbnr 27/13 vert overdregne til Bustadstiftinga v/fylkessjukehuset i Lærdal for 6,5 mill. kr. 2. Fylkesrådmannen får fullmakt til å gjennomføre salet. 3. Netto salsvinst vert nytta til nedbetaling av gjeld. 4. Fylkesutvalet legg til grunn at styret i Bustadstiftinga v/fylkessjukehuset i Lærdal gjer vedtak som er i samsvar med dette. Vedlegg: Kartutsnitt bustader Lærdal Brev frå bustadstiftinga om kjøp av bustader 2003 (dok 02/3419-9) Brev frå bustadstiftinga til Lærdal kommune sendt i 2001 Vedtak frå formannsskap sak 77/01 i Lærdal kommune Takstar bustader Andre dokument som ikkje ligg ved: SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn for saka Helse Førde har vore ein stabil leigetakar på bustadane i Lærdal sidan dei overtok sjukehusa gjennom den nasjonale helsereforma i 2002, men ynskjer frå 2016 ikkje lenger å leige alle bustadane. Det er og bygt ein ny ambulansestasjon ved Lærdal sjukehus som inneber at bygget fylkeskommunen tidlegare har leigd ut til slik stasjon i det siste har stått tomt. I mai 2003 sende Bustadstiftinga v/fylkessjukehuset i Lærdal første gong førespurnad om å få overta bustadane i Sjukehusvegen 6, 11, 13, 19 (13), og 21(15) samt Ofta 3 og 4 (vederlagsfritt). Nærare avklaringar om dette førte ikkje fram. Dette har dagleg leiar i stiftinga stadfesta. I vedlegg til brevet går det i tillegg fram at bustadstiftinga har tileigna seg eigedomsrett til grunn under dei aktuelle bustadane frå Lærdal kommune. Fylkesrådmannen vurderer det slik at det no er mest tenleg å selje bustadane til stiftinga, då vi ikkje har behov for desse og ein salsvinst kan gå til nedbetaling av gjeld. Dette er bakgrunnen for at saka vert lagt fram. 2. Vurderingar og konsekvensar Eigedomane Fylkeskommunen eig i dag 4 bustader som står på eigedom gbnr 24/34 i Lærdal. Eigedom gbnr 24/34 er eigd av Bustadstiftinga v/fylkessjukehuset i Lærdal. Det er ikkje noko form for leige av arealet mellom fylkeskommunen og bustadstiftinga.

36 Side 2 av 3 I 2001 sende Bustadstiftinga v/fylkessjukehuset i Lærdal brev til Lærdal kommune om å få overta denne eigedomen vederlagsfritt. Dette var før den nasjonale helsereforma var sett i verk og brevet frå bustadstiftinga kunne difor oppfattast som eit brev frå fylkeskommunen. Formannskapet i Lærdal vedtok i sak 77/01 at Bustadstiftinga v/fylkessjukehuset i Lærdal får overta den del av eigedomen som høyrer til bustadane til Sogn og Fjordane fylkeskommune mot å dekke alle kostnader til frådeling, oppmåling/kartforretning og overskøyting av arealet. I nemnde brev m/vedlegg frå bustadstiftinga til fylkeskommunen sendt i mai 2003 går det fram at stiftinga har tileigna seg eigedomsrett til grunn under bustadane frå Lærdal kommune. Då overtakingsprosessen den gongen ikkje førte fram og at det ikkje ligg føre noko skriftleg svar på henvendinga, i tillegg til at det har gått lang tid etter at sjølve eigedomsoverdraginga fann stad, så kompliserer dette salsprosessen for bustadane. Einaste reelle moglege kjøpar i dette tilfellet vert bustadstiftinga. Alternativet vert ein lengre prosess med å prøve å få arealet tilbakeført til fylkeskommunen før eit ev. sal. Fylkesrådmannen vurderer at ein slik prosess ikkje er tenleg og vel å sjå salet i ein større samanheng til det beste for begge partar. Ein har i den samanheng vore i tingingar med bustadstiftinga om sal. Ambulansestasjonen vart utflytt i 2014 etter at Helse Førde hadde bygt ny stasjon i tilknyting til Lærdal sjukehus. Denne eigedomen gbnr 27/13 er eit punktfeste der fylkeskommunen bare eig arealet under bygget, medan arealet rundt bygget er eigd av Helse Førde, som ikkje har interesse av bygget dersom dei ikkje får det vederlagsfritt. I tillegg kviler det eit hefte på eigedomen som seier at den ikkje kan seljast eller leigast ut til private. Området er også regulert til offentleg areal for sjukehusdrift. Bustadstiftinga ser for seg å kunne nytte dette bygget som eit administrasjons- og lagerbygg for stiftinga, og seier seg viljuge til å kjøpe dette i ei pakkeløysing saman med bustadane. Sidan stiftinga ikkje kan kallast privat er det mogleg å selje til den. I 2014 vart det teke takst av bustadane og desse ligg no til grunn for prissettinga ved salet. Tingingar og fastsetting av salsverdi Gjennom dialog, møte og sist i tingingsmøte den 27. november 2015 vart fylkeskommunen ved bygge- og eigedomssjefen og styreleiar i bustadstiftinga samde om å tilrå ein salspris for den samla bygg- og eigedomsmassen på kr ,-. Partane har gjort ei samla vurdering av salsverdien, og nytta eksisterande takstar, tidlegare sal av eigedomar i området og erfaringstal som rettleiande. Takstane tek utgangspunkt i at fylkeskommunen er eigar av tomta til bustadane. Med omsyn til at bustadstiftinga reelt sett har heimel til eigedomen dei fire einebustadane står på, har ein etter tingingar vorte samde om at det vert gjort eit fråtrekk på kr ,- pr. bustad for tomteverdi. Hefte i skøyta på gbnr 27/13 ambulansestasjonen og reguleringsplanen for området er forhandla til å gi eit fråtrekk på kr ,- frå takst. Alt dette fører til den samla framforhandla salssummen på kr ,-. Det ligg føre fylgjande takstar for bygningane som vert selde i «pakken»: Einebustad Sjukehusvegen 19(13) verditakst kr ,-. Einebustad Sjukehusvegen 21(15) verditakst kr ,-. Einebustad Ofta 3 verditakst kr ,-. Einebustad Ofta 4 verditakst kr ,-. Tidlegare ambulansestasjon (gbnr 27/13) verditakst kr ,- Husværa vert selde «som dei er» og kjøpar ber alle utgifter ved overdraginga.

37 Side 3 av 3 3. Konklusjon Fylkesrådmannen ser det som ei god og heilskapleg løysing for sjukehusområdet og bustadane i Lærdal at Bustadstiftinga v/fylkessjukehuset i Lærdal får overta desse. Fylkesrådmannen tilrår at fylkesutvalet gjer vedtak i samsvar med dette og føreset at bustadstiftinga gjer tilsvarande vedtak.

38 Amb. st.

39

40

41

42

43

44

45

46 VERDI- OG LÅNETAKST Matrikkel: Gnr 27: Bnr 13 Kommune: 1422 LÆRDAL KOMMUNE Adresse: Sjukehusvegen 11, 6887 LÆRDAL MARKEDSVERDI (normal salgsverdi): KR LÅNEVERDI: KR BRUKSAREAL (BRA): AREAL, P-ROM: Ambulansestasjon: 278 m² 0 m² Garasje: 19 m² 0 m² Utskriftsdato: Oppdrag nr: Dato befaring: Utført av autorisert medlemsforetak i NTF Kjell Tokvam AS Fretheimshaugane, 5743 FLÅM Telefon: Organisasjonsnr: Sertifisert takstmann: Kjell Tokvam Telefon: E-post: kjell@tokvam.net Rolle: Uavhengig takstmann

47 Matrikkel: Gnr 27: Bnr 13 Kjell Tokvam AS Kommune: 1422 LÆRDAL KOMMUNE Fretheimshaugane, 5743 FLÅM Adresse: Sjukehusvegen 11, 6887 LÆRDAL Telefon: Takstmannens rolle Denne rapporten er utarbeidet av en uavhengig takstmann uten bindinger til andre aktører i eiendomsbransjen. Takstmannen har verken et ansettelsesforhold til eller økonomisk interesse i sin oppdragsgivers virksomhet. For nærmere beskrivelse av kravene til takstmannens integritet, se takseringsbransjens etiske retningslinjer på Forutsetninger Verditaksten er utført iht. NTFs regler, NS 3940:2012 og 'Takstbransjens retningslinjer for arealmåling'. Det bemerkes at rommenes bruk kan være i strid med byggeforskriftene selv om de er måleverdige etter NS3940. Se forøvrig under Arealer i rapporten. Taksten er kun basert på en enkel visuell befaring uten inngrep i byggverket. Det er ikke foretatt stikktakinger eller annen form for enkle målinger. Det er ikke flyttet på møbler, tepper, badekar/dusjkabinett, hvitevarer eller andre gjenstander. Rapporten er en ren verditakst og må ikke forveksles med en tilstandsrapport, som beskriver byggverkets tekniske tilstand. Dette kan medføre at det kan være skader/mangler ved eiendommen som ikke fremkommer i taksten. Takstmannen er ikke ansvarlig for manglende opplysninger om feil/mangler som ikke kunne oppdages etter å ha undersøkt takstobjektet som beskrevet ovenfor. Takstkonklusjonen baserer seg på objektets tilstand, slik det fremsto befaringsdagen. Kunden/rekvirenten skal lese gjennom dokumentet før bruk og gi tilbakemelding til takstmannen hvis det finnes feil/mangler som bør rettes opp. Hvis rapporten er eldre enn 6 måneder, bør takstmannen kontaktes for ny befaring og oppdatering. En verdi- og lånetakst er ingen tilstandsrapport. Norges TakseringsForbund anbefaler at det ved omsetning av boliger benyttes en Boligsalgsrapport med verditakst. Arealberegning for boenheter: Arealmålingene i denne rapporten har NS 3940:2012 som utgangspunkt. Presiseringer for enkelte arealbegreper og definisjoner i forbindelse med arealmåling ved omsetning og/eller verdisetting av boenheter er beskrevet i 'Takseringsbransjens retningslinjer for arealmåling 2009'. Areal oppgis i hele kvadratmeter i rapporten, og gjelder for det tidspunkt oppmålingen fant sted. Ved markedsføring av boliger skal det benyttes egne arealbetegnelser: P-ROM og S-ROM. Primærrom- og sekundærrom (P-ROM og S-ROM). Fordeling mellom disse er basert på retningslinjene og takstmannens eget skjønn. En bruksendring av et rom kan ha betydning for hvilken kategori rommet tilhører. Måleverdige arealer: Større åpninger enn nødvendige åpninger i etasjeskiller for trapp, heiser, sjakter og lignende, regnes ikke med i etasjens areal. Hvis trapp inngår i åpningen, regnes trappens horisontalprojeksjon med i etasjens areal. Rom skal ha atkomst og gangbart gulv. Rommenes bruk kan være i strid med byggeforskriftene selv om de er måleverdige. Egne forutsetninger Ved denne type oppdrag blir det kun gjennomført en enkel og overfladisk befaring som grunnlag for en verdivurdering. Det er ikke gjort undersøkelser om mangler i forhold til byggeforskriftenes krav, selv om innredningen ellers tilfredsstiller kravene til arealmåling etter reglene i NS 3940 og takstbransjens retningslinjer. Det er ikke undersøkt om ferdigattest foreligger. Heller ikke evt offentlige påbud og krav. Det er ikke foretatt radonmålinger i forbindelse med oppdraget. I eldre boliger må det påregnes at skjulte feil og mangler vil forekomme, uten at dette er opplyst i en verdi og lånetakst. Oppdr. nr: Befaringsdato: Side: 2 av 7

48 Matrikkel: Gnr 27: Bnr 13 Kjell Tokvam AS Kommune: 1422 LÆRDAL KOMMUNE Fretheimshaugane, 5743 FLÅM Adresse: Sjukehusvegen 11, 6887 LÆRDAL Telefon: Konklusjon og markedsvurdering Konklusjon Markedsverdi (normal salgsverdi) Kr Anbefalt låneverdi Kr Markedsvurdering Konklusjonen i taksten er gjort etter beste skjønn, basert på en samlet vurdering av beliggenhet, objekttype og bygningens areal, standard og kvaliteter. Det er lagt vekt på bygningsmassens avkastningsverdi gjennom samlet utleie etter dagens leieavtale. Det bemerkes at evt annen framtidig bruk og utnytting kan påvirke verdien av eiendommen, men dette betinger sansynligvis endring i planen for området og bruksendring av bygningen. Dette er derfor ikke vurdert. Ambulansestasjon like ved Lærdal sjukehus, Lærdal kommune. Bygningen brukes som base for ambulansepersonellet, og inneholder fasiliteter som møterom, kontor, kjøkken, soverom og tilhørende fellesanlegg. Bygningsmassen ligger innenfor område regulert til sjukehusdrift, og er pr idag lite anvendelig til andre formål enn dagens virksomhet. Brutto leie er idag inkl avgifter. Netto leie er pr idag ca etter fradrag. Avkastninsgkrav: 8,5% Avkastningsverdi, avrunda til Befarings- og eiendomsopplysninger Rapportdata Kunde: Takstmann: Sogn og Fjordane fylkeskommune Kjell Tokvam Befaring/tilstede: Befaringsdato: Kjell Tokvam. Tlf Morten Røyrvik. Eiendomsopplysninger Beliggenhet: Bebyggelsen: Standard: Om tomten: Regulering: Adkomstvei: Tilknytning vann: Tilknytning avløp: Servitutter: Ambulansestasjon like ved Lærdal sjukehus, Lærdal kommune. Bygningen brukes som base for ambulansepersonellet, og inneholder fasiliteter som møterom, kontor, kjøkken, soverom og tilhørende fellesanlegg. Bygningen er trolig oppsatt som en bolig fra starten av, og oppført rundt Det er foretatt utviding og ombyggninger i senere tid, men historikk og opplysninger om tidspunkt er ikke opplyst. Bygningen har hovedetg og loft og kjeller i den eldre delen. Det er også egen enkel garasje i tilknytning til bygningen. Bygningen har normalt god standard, med tidstypiske konstruksjoner og byggemetode som var vanlig på oppføringstidspunktet. Det er imidlertid utført diverse tiltak med både påbygg, ombygging og modernisering gjennom åra. Delvis opparbeidet stor tomt i skrånende terreng, med grusa innkjøring og oppstillingsplass ved bygningen. Ellers plenareal og enkelte større trær nær bygningen. Eiendommen ligger innenfor område regulert til sjukehusformål. Adkomst via off vei. Offentlig. Offentlig. Det er ikke undersøkt om det foreligger servitutter eller bestemmelser om råderett som berører eiendommen. Oppdr. nr: Befaringsdato: Side: 3 av 7

49 Matrikkel: Gnr 27: Bnr 13 Kjell Tokvam AS Kommune: 1422 LÆRDAL KOMMUNE Fretheimshaugane, 5743 FLÅM Adresse: Sjukehusvegen 11, 6887 LÆRDAL Telefon: Matrikkeldata Matrikkel: Kommune: 1422 LÆRDAL Gnr: 27 Bnr: 13 Eiet/festet: Eiet Areal: m² Arealkilde: Eiendomsdata.no Hjemmelshaver: Sogn og Fjordane Fylkeskommune Kommentar: Tomtearealet er hentet ifra skyldskifte. Eiendommen bør oppmåles. Kilder/vedlegg Dokument/kilde Dato Kommentar Status Sider Vedlagt Reguleringsplaner Innhentet Situasjonskart Innhentet Eiendomsdata.no Innhentet Eier Bygninger på eiendommen Ambulansestasjon Bygningsdata Byggeår: 1956 Kilde: Iflg eier. Anvendelse: Brukt til ambulansestasjon Kommentar Vedlikehold: Standard: Normalt god vedlikeholdsmessig stand etter alder, men vedlikehold må påregnes. Enkel, men normalt god standard i forhold til bruken. Det er foretatt noe oppgradering og tilpasning til nåverende virksomhet. Arealer Bruttoareal Bruksareal BRA m² Etasje BTA m² Totalt Primær P-ROM Sekundær S-ROM Kommentar Kjeller etasje Loft Sum bygning: Regler for arealberegning og måleverdige, se eget avsnitt i rapportens forutsetninger. Oppdr. nr: Befaringsdato: Side: 4 av 7

50 Matrikkel: Gnr 27: Bnr 13 Kjell Tokvam AS Kommune: 1422 LÆRDAL KOMMUNE Fretheimshaugane, 5743 FLÅM Adresse: Sjukehusvegen 11, 6887 LÆRDAL Telefon: Kommentar areal Areal er målt med lasermåler på stedet. Alle rom er angitt som S-rom, ettersom dette ikke er bolig lenger. Romfordeling Etasje Primærareal (P-ROM) Sekundærareal (S-ROM) Kjeller Vaskerom, badstue, gang, solarium, trimrom, trimrom 1. etasje Kjøkken, gang, oppholdsrom, gang, møterom, soverom, wc, garderobe, kontor, kontor Loft Konstruksjon En enkel beskrivelse av byggverkets konstruksjon og oppbygning. Bygning generelt: Utvendig: Innvendig: Tekniske installasjoner: Bad, gang, soverom, soverom, undervisning Ambulansestasjon utført med mur og betong i kjeller og øvrige hovedkonstruksjoner i trevirke. Yttervegger i kjeller av antatt pussa og malt mur. Trolig ikke fuktsikring. Hovedetg i bindingsverk med liggende trepanel. Saltak med antatt kaldt loft, tekket med ruteskifer. Vindu med i hovedsak kobla glass og isolerglass i trekarm. Teglsteinspipe. Kommentar: - Stedvis manglende skiferheller på tak, lause kmønekjøler og mosegrodd.. - Det er tegn på innv kalkutslag og usikkert om det er drenering og fungerende fuktsikring rundt grunnmur. - Det er ikke foretatt besiktigelse på kaldt loft, eller oppe på taket. - Funksjonskontroll på vindu osv er ikke utført. Innredning. - Nyere funksjonell kjøkkeninnredning for bruken.. - Skapinnredning for virksomhet. Gulv generellt: - Parkett, vinylbelegg, laminat. Vegger generelt: - I hovedsak malte flater. Kommentar. - Svært enkelt innreda kjeller. - Generellt aldrende og en del bruksslittasje - Funksjonskontroll er ikke utført, heller ikke kontroll av fall til sluk. Varierende std og alder på tekniske anlegg, synlig og skjult installasjon. Delvis oppgradert og fornya. Sikringsskap med automatsikringer. Naturlig ventilasjon. Vifte i kjøkken. 200 l bereder i kjeller. Kommentar: - Funksjonskontroll er ikke gjennomført. Oppdr. nr: Befaringsdato: Side: 5 av 7

51 Matrikkel: Gnr 27: Bnr 13 Kjell Tokvam AS Kommune: 1422 LÆRDAL KOMMUNE Fretheimshaugane, 5743 FLÅM Adresse: Sjukehusvegen 11, 6887 LÆRDAL Telefon: Garasje Bygningsdata Byggeår: 1956 Kilde: Trolig senere enn hovedbygget, men uavklart. Anvendelse: Brukt som bilgarasje Kommentar Standard: Vedlikehold: Enkel garasje bygd sammen med takoverbygg mot bygningsmassen ellers. Normalt god vedlikeholdsmessig stand, men vedlikehold må påregnes. Arealer Bruttoareal Bruksareal BRA m² Etasje BTA m² Totalt Primær P-ROM Sekundær S-ROM Kommentar 1. etasje Sum bygning: Regler for arealberegning og måleverdige, se eget avsnitt i rapportens forutsetninger. Kommentar areal Areal er målt med lasermåler på stedet. Garasjen var ikke tilgjengelig for innvendig besiktigelse. Romfordeling Etasje Primærareal (P-ROM) Sekundærareal (S-ROM) 1. etasje Garasjerom Konstruksjon En enkel beskrivelse av byggverkets konstruksjon og oppbygning. Bygning generelt: Utvendig: Enkel uisolert garasje i trekonstruksjoner. Vegger av kulesteinsmur og bindingsverk med liggende trepanel. Saltak sammenhengende med bygningen ellers. Vippeport. Innvendig: Merknader: - Funksjonskontroll er ikke utført. Ikke besiktiga innvendig. Oppdr. nr: Befaringsdato: Side: 6 av 7

52 Matrikkel: Gnr 27: Bnr 13 Kjell Tokvam AS Kommune: 1422 LÆRDAL KOMMUNE Fretheimshaugane, 5743 FLÅM Adresse: Sjukehusvegen 11, 6887 LÆRDAL Telefon: Beregninger Årlige kostnader Driftskostnader Kr Sum årlige kostnader Kr Teknisk verdi bygninger Ambulansestasjon Normale byggekostnader (utregnet som for nybygg) Kr Fradrag (alder, utidsmessighet, vedlikeholdsmangler, tilstandssvekkelser, gjenst. arbeider) Kr Sum teknisk verdi Ambulansestasjon Kr Garasje Normale byggekostnader (utregnet som for nybygg) Kr Fradrag (alder, utidsmessighet, vedlikeholdsmangler, tilstandssvekkelser, gjenst. arbeider) Kr Sum teknisk verdi Garasje Kr Sum teknisk verdi bygninger Kr Tomteverdi Tomteverdi er en beregnet verdi for tomten slik den fremstår på befaringstidspunktet. Tomteverdien består av normal tomtekostnad og en vurdert verdi for attraktivitet og beliggenhet. Normal tomtekostnad fremkommer ved å beregne teknisk verdi for råtomt, inkl. tilknytning, infrastruktur på tomten samt opparbeiding / beplantning, arrondering terreng etc. Markedstilpasning for attraktivitet / beliggenhet er en vurdering av tomtens og eiendommens beliggenhet. Tomteverdi: Kr Tomteverdi og teknisk verdi bygninger Tomteverdi og teknisk verdi bygninger for det aktuelle takstobjektet: Kr FLÅM, Kjell Tokvam Telefon: Oppdr. nr: Befaringsdato: Side: 7 av 7

53 VERDI- OG LÅNETAKST Matrikkel: Gnr 24: Bnr 34 Kommune: 1422 LÆRDAL KOMMUNE Adresse: Sjukehusvegen 19 (13), 6887 LÆRDAL MARKEDSVERDI (normal salgsverdi): KR LÅNEVERDI: KR BRUKSAREAL (BRA): AREAL, P-ROM: Enebolig: 200 m² 186 m² Garasje: 25 m² 0 m² Utskriftsdato: Oppdrag nr: Dato befaring: Utført av autorisert medlemsforetak i NTF Kjell Tokvam AS Fretheimshaugane, 5743 FLÅM Telefon: Organisasjonsnr: Sertifisert takstmann: Kjell Tokvam Telefon: E-post: kjell@tokvam.net Rolle: Uavhengig takstmann

54 Matrikkel: Gnr 24: Bnr 34 Kjell Tokvam AS Kommune: 1422 LÆRDAL KOMMUNE Fretheimshaugane, 5743 FLÅM Adresse: Sjukehusvegen 19 (13), 6887 LÆRDAL Telefon: Takstmannens rolle Denne rapporten er utarbeidet av en uavhengig takstmann uten bindinger til andre aktører i eiendomsbransjen. Takstmannen har verken et ansettelsesforhold til eller økonomisk interesse i sin oppdragsgivers virksomhet. For nærmere beskrivelse av kravene til takstmannens integritet, se takseringsbransjens etiske retningslinjer på Forutsetninger Verditaksten er utført iht. NTFs regler, NS 3940:2012 og 'Takstbransjens retningslinjer for arealmåling'. Det bemerkes at rommenes bruk kan være i strid med byggeforskriftene selv om de er måleverdige etter NS3940. Se forøvrig under Arealer i rapporten. Taksten er kun basert på en enkel visuell befaring uten inngrep i byggverket. Det er ikke foretatt stikktakinger eller annen form for enkle målinger. Det er ikke flyttet på møbler, tepper, badekar/dusjkabinett, hvitevarer eller andre gjenstander. Rapporten er en ren verditakst og må ikke forveksles med en tilstandsrapport, som beskriver byggverkets tekniske tilstand. Dette kan medføre at det kan være skader/mangler ved eiendommen som ikke fremkommer i taksten. Takstmannen er ikke ansvarlig for manglende opplysninger om feil/mangler som ikke kunne oppdages etter å ha undersøkt takstobjektet som beskrevet ovenfor. Takstkonklusjonen baserer seg på objektets tilstand, slik det fremsto befaringsdagen. Kunden/rekvirenten skal lese gjennom dokumentet før bruk og gi tilbakemelding til takstmannen hvis det finnes feil/mangler som bør rettes opp. Hvis rapporten er eldre enn 6 måneder, bør takstmannen kontaktes for ny befaring og oppdatering. En verdi- og lånetakst er ingen tilstandsrapport. Norges TakseringsForbund anbefaler at det ved omsetning av boliger benyttes en Boligsalgsrapport med verditakst. Arealberegning for boenheter: Arealmålingene i denne rapporten har NS 3940:2012 som utgangspunkt. Presiseringer for enkelte arealbegreper og definisjoner i forbindelse med arealmåling ved omsetning og/eller verdisetting av boenheter er beskrevet i 'Takseringsbransjens retningslinjer for arealmåling 2009'. Areal oppgis i hele kvadratmeter i rapporten, og gjelder for det tidspunkt oppmålingen fant sted. Ved markedsføring av boliger skal det benyttes egne arealbetegnelser: P-ROM og S-ROM. Primærrom- og sekundærrom (P-ROM og S-ROM). Fordeling mellom disse er basert på retningslinjene og takstmannens eget skjønn. En bruksendring av et rom kan ha betydning for hvilken kategori rommet tilhører. Måleverdige arealer: Større åpninger enn nødvendige åpninger i etasjeskiller for trapp, heiser, sjakter og lignende, regnes ikke med i etasjens areal. Hvis trapp inngår i åpningen, regnes trappens horisontalprojeksjon med i etasjens areal. Rom skal ha atkomst og gangbart gulv. Rommenes bruk kan være i strid med byggeforskriftene selv om de er måleverdige. Egne forutsetninger Ved denne type oppdrag blir det kun gjennomført en enkel og overfladisk befaring som grunnlag for en verdivurdering. Det er ikke gjort undersøkelser om mangler i forhold til byggeforskriftenes krav, selv om innredningen ellers tilfredsstiller kravene til arealmåling etter reglene i NS 3940 og takstbransjens retningslinjer. Det er ikke undersøkt om ferdigattest foreligger. Heller ikke evt offentlige påbud og krav. Det er ikke foretatt radonmålinger i forbindelse med oppdraget. I eldre boliger må det påregnes at skjulte feil og mangler vil forekomme, uten at dette er opplyst i en verdi og lånetakst. Den takserte eiendommen består av 4 boliger. I denne taksten er det forutsatt at Sjukehusvegen 19 blir fradelt med egen tomt. (Adressa er nr 13 i sognekart.no) Oppdr. nr: Befaringsdato: Side: 2 av 7

55 Matrikkel: Gnr 24: Bnr 34 Kjell Tokvam AS Kommune: 1422 LÆRDAL KOMMUNE Fretheimshaugane, 5743 FLÅM Adresse: Sjukehusvegen 19 (13), 6887 LÆRDAL Telefon: Konklusjon og markedsvurdering Konklusjon Markedsverdi (normal salgsverdi) Kr Anbefalt låneverdi Kr Markedsvurdering Konklusjonen i taksten er gjort etter beste skjønn, basert på en samlet vurdering av beliggenhet, objekttype og bygningens areal, standard og kvaliteter. På grunn av markedssituasjonen og sammenlignbare salg i området, er normal salgsverdi skjønnsmessig vurdert lavere enn teknisk verdi. Boligeiendom i Ofta, med sydvendt beliggenhet i lettere skrådd terreng. Det er ca 2,5 km ned til sentrum på Lærdalsøyri. Opparbeidet tomt. Bolighus med en boenhet oppført i Boligen har stort grunnareal på en etasje, og er i utgangspunktet oppført med særpreget arkitektur og god standard etter datidens byggeskikk. Boligen har i hovedsak standard og kvaliteter ifra boligen var ny, men det er også utført oppgradering og oppussing med blant annet fornyet kjøkken og bad. Generellt må det påregnes behov for noe vedlikehold. Befarings- og eiendomsopplysninger Rapportdata Kunde: Takstmann: Sogn og Fjordane fylkeskommune Kjell Tokvam Befaring/tilstede: Befaringsdato: Kjell Tokvam. Tlf Morten Røyrvik. Eiendomsopplysninger Beliggenhet: Bebyggelsen: Standard: Om tomten: Regulering: Adkomstvei: Tilknytning vann: Tilknytning avløp: Servitutter: Boligeiendom i småhusbebyggelse i Ofta, adresse sjukehusvegen i Lærdal kommune. Skole og barnehage ligger ca 2 km fra eiendommen, og det er ca 2,5 km til sentrum. Eiendommen ligger vendt mot syd i lett skrående terreng, og det er relativt bra solforhold på tomta. Det er oppsatt bolighus på eiendommen rundt Boligen inneholder en boenhet over en etasje. Det er halvdel av felles garasje like ved huset. Boligen har normalt god standard, med tidstypiske konstruksjoner og byggemetode som var vanlig på oppføringstidspunktet. Det er foretatt noe innvendig oppgradering og modernisering, med blant annet ny kjøkkeninnredning og fornyet bad. Det er også skiftet takbelegg i senere tid. Opparbeidet lett skrående tomt med i hovedsak plenareal med noe busker og trær. Parkering ved felles garasje mot syd. Boligfelt Adkomst via off vei. Offentlig. Offentlig. Det er ikke undersøkt om det foreligger servitutter eller bestemmelser om råderett som berører eiendommen. Oppdr. nr: Befaringsdato: Side: 3 av 7

56 Matrikkel: Gnr 24: Bnr 34 Kjell Tokvam AS Kommune: 1422 LÆRDAL KOMMUNE Fretheimshaugane, 5743 FLÅM Adresse: Sjukehusvegen 19 (13), 6887 LÆRDAL Telefon: Matrikkeldata Matrikkel: Kommune: 1422 LÆRDAL Gnr: 24 Bnr: 34 Eiet/festet: Eiet Areal: m² Arealkilde: Sognekart Hjemmelshaver: BUSTADSTIFTINGA V/FYLKESSJUKEHUSET Kommentar: I taksten er det lagt til grunn at det fradeles en parsell på ca 1900 m2. Kilder/vedlegg Dokument/kilde Dato Kommentar Status Sider Vedlagt Reguleringsplaner Innhentet Situasjonskart Innhentet Eiendomsdata.no Innhentet Eier Bygninger på eiendommen Enebolig Bygningsdata Byggeår: 1967 Kilde: Iflg eier. Anvendelse: Brukt til utleie Kommentar Standard: Vedlikehold: Normalt god standard og kvaliteter. Det er gjennomført noe oppgradering og fornying av kjøkken og bad. Normalt god vedlikeholdsmessig stand etter alder, men vedlikehold må påregnes. Arealer Bruttoareal Bruksareal BRA m² Etasje BTA m² Totalt Primær P-ROM Sekundær S-ROM Kommentar 1. etasje Sum bygning: Regler for arealberegning og måleverdige, se eget avsnitt i rapportens forutsetninger. Oppdr. nr: Befaringsdato: Side: 4 av 7

57 Matrikkel: Gnr 24: Bnr 34 Kjell Tokvam AS Kommune: 1422 LÆRDAL KOMMUNE Fretheimshaugane, 5743 FLÅM Adresse: Sjukehusvegen 19 (13), 6887 LÆRDAL Telefon: Kommentar areal Areal er målt med lasermåler på stedet. Romfordeling Etasje Primærareal (P-ROM) Sekundærareal (S-ROM) 1. etasje Entré, hall, gang, kjøkken, bad, stue, soverom, soverom, soverom, soverom, kontor, vaskerom Konstruksjon En enkel beskrivelse av byggverkets konstruksjon og oppbygning. Bygning generelt: Utvendig: Innvendig: Tekniske installasjoner: Bod, kjølerom Bolig med en etg, utført med betongfundament og gulv på grunn med øvrige hovedkonstruksjoner i trevirke. Gulv på grunn, antatt tilfarere eller flytende gulvoverflater på betong. Løsning er ikke avklart eller dokumentert fra tegning. Yttervegger i bindingsverk med stående panel og feltvis liggende panel og platefelt (mulig eternit). Flat takkonstruksjon, utført som omvendt opplufta tak med folietekking og innvendige nedløp. Overbygd inngang med asfalttekking. Konstruksjonsløsning på tak er ikke kontrollert eller dokumentert på tegning. Vindu med i hovedsak isolerglass i trekarm. Overlyskupler i gang. Hellelagt ved inngang og skifer på veranda. Teglsteinspipe og teglsteinsmur. Kommentar: - Nyere tekking. - Lite lufting bak panel mot mur. Kan være skjulte skader i vegg! - Denne type takkonstruksjon og gesims er ofte utsatt for skader. Det er ikke foretatt detaljert besiktigelse og kontroll. Imidlertid er det skiftet tekking. - Funksjonskontroll på vindu, nedløp osv er ikke utført. Innredning. - Nyere og innholdsrik kjøkkeninnredning. - Skapinnredning på soverom. Bad - Flis på gulv og baderomspanel på vegger. Gulv generellt: - Parkett og belegg. Vegger generelt: - I hovedsak malte flater, noe panel. Div - Peis/vedfyring i stue. Kommentar. - Oppgradert kjøkken og bad. - Uavklart funksjon på kjølerom.. - Funksjonskontroll er ikke utført, heller ikke kontroll av fall til sluk. Normalt godt utstyrt el.anlegg, synlig og skjult installasjon. Sikringsskap med skrusikringer i bod. Oppvarming med el-ovner. Bad med dusjvegger, klosett og vask. Opplegg med kobber i vannrør og plast avløp. 200 l bereder i bod. Naturlig ventilasjon. Vifte i kjøkken og på ett bad. Kommentar: - Funksjonskontroll er ikke gjennomført. Oppdr. nr: Befaringsdato: Side: 5 av 7

58 Matrikkel: Gnr 24: Bnr 34 Kjell Tokvam AS Kommune: 1422 LÆRDAL KOMMUNE Fretheimshaugane, 5743 FLÅM Adresse: Sjukehusvegen 19 (13), 6887 LÆRDAL Telefon: Garasje Bygningsdata Byggeår: 1967 Kilde: Iflg eier. Anvendelse: Halvdel av felles garasje,med garasjerom og lagerrom. Kommentar Vedlikehold: Standard: Normalt god vedlikeholdsmessig stand, men vedlikehold må påregnes. Enkel konstruksjon. Garasje med egen bod. Arealer Bruttoareal Bruksareal BRA m² Etasje BTA m² Totalt Primær P-ROM Sekundær S-ROM Kommentar 1. etasje Arealet gjelder halvdel av bygget. Sum bygning: Regler for arealberegning og måleverdige, se eget avsnitt i rapportens forutsetninger. Kommentar areal Areal er målt med lasermåler på stedet. Bygningen var låst og ikke tilgjengelig for innv besiktigelse. Romfordeling Etasje Primærareal (P-ROM) Sekundærareal (S-ROM) 1. etasje Garasjerom, bod Konstruksjon En enkel beskrivelse av byggverkets konstruksjon og oppbygning. Bygning generelt: Utvendig: Felles garasje i trekonstruksjoner. Bindingsverk med stående trepanel. Rettvendt "flat" konstruksjon med papptekking. Vippeport. Vindu med enkle glass. Kommentar: - Tegn på lekkasjer i tak, og mulige skader i gesims.. - Mosegrodd tekking. - Det er ikke foretatt funksjonskontroll. Innvendig: Tekniske installasjoner: Ikke besiktiga innv. Ikke besiktiga innv. Oppdr. nr: Befaringsdato: Side: 6 av 7

59 Matrikkel: Gnr 24: Bnr 34 Kjell Tokvam AS Kommune: 1422 LÆRDAL KOMMUNE Fretheimshaugane, 5743 FLÅM Adresse: Sjukehusvegen 19 (13), 6887 LÆRDAL Telefon: Beregninger Årlige kostnader Driftskostnader Kr Sum årlige kostnader Kr Teknisk verdi bygninger Enebolig Normale byggekostnader (utregnet som for nybygg) Kr Fradrag (alder, utidsmessighet, vedlikeholdsmangler, tilstandssvekkelser, gjenst. arbeider) Kr Sum teknisk verdi Enebolig Kr Garasje Normale byggekostnader (utregnet som for nybygg) Kr Fradrag (alder, utidsmessighet, vedlikeholdsmangler, tilstandssvekkelser, gjenst. arbeider) Kr Sum teknisk verdi Garasje Kr Sum teknisk verdi bygninger Kr Tomteverdi Tomteverdi er en beregnet verdi for tomten slik den fremstår på befaringstidspunktet. Tomteverdien består av normal tomtekostnad og en vurdert verdi for attraktivitet og beliggenhet. Normal tomtekostnad fremkommer ved å beregne teknisk verdi for råtomt, inkl. tilknytning, infrastruktur på tomten samt opparbeiding / beplantning, arrondering terreng etc. Markedstilpasning for attraktivitet / beliggenhet er en vurdering av tomtens og eiendommens beliggenhet. Tomteverdi: Kr Tomteverdi og teknisk verdi bygninger Tomteverdi og teknisk verdi bygninger for det aktuelle takstobjektet: Kr FLÅM, Kjell Tokvam Telefon: Oppdr. nr: Befaringsdato: Side: 7 av 7

60 VERDI- OG LÅNETAKST Matrikkel: Gnr 24: Bnr 34 Kommune: 1422 LÆRDAL KOMMUNE Adresse: Sjukehusvegen 21 (15), 6887 LÆRDAL MARKEDSVERDI (normal salgsverdi): KR LÅNEVERDI: KR BRUKSAREAL (BRA): AREAL, P-ROM: Enebolig: 200 m² 186 m² Garasje: 25 m² 0 m² Utskriftsdato: Oppdrag nr: Dato befaring: Utført av autorisert medlemsforetak i NTF Kjell Tokvam AS Fretheimshaugane, 5743 FLÅM Telefon: Organisasjonsnr: Sertifisert takstmann: Kjell Tokvam Telefon: E-post: kjell@tokvam.net Rolle: Uavhengig takstmann

61 Matrikkel: Gnr 24: Bnr 34 Kjell Tokvam AS Kommune: 1422 LÆRDAL KOMMUNE Fretheimshaugane, 5743 FLÅM Adresse: Sjukehusvegen 21 (15), 6887 LÆRDAL Telefon: Takstmannens rolle Denne rapporten er utarbeidet av en uavhengig takstmann uten bindinger til andre aktører i eiendomsbransjen. Takstmannen har verken et ansettelsesforhold til eller økonomisk interesse i sin oppdragsgivers virksomhet. For nærmere beskrivelse av kravene til takstmannens integritet, se takseringsbransjens etiske retningslinjer på Forutsetninger Verditaksten er utført iht. NTFs regler, NS 3940:2012 og 'Takstbransjens retningslinjer for arealmåling'. Det bemerkes at rommenes bruk kan være i strid med byggeforskriftene selv om de er måleverdige etter NS3940. Se forøvrig under Arealer i rapporten. Taksten er kun basert på en enkel visuell befaring uten inngrep i byggverket. Det er ikke foretatt stikktakinger eller annen form for enkle målinger. Det er ikke flyttet på møbler, tepper, badekar/dusjkabinett, hvitevarer eller andre gjenstander. Rapporten er en ren verditakst og må ikke forveksles med en tilstandsrapport, som beskriver byggverkets tekniske tilstand. Dette kan medføre at det kan være skader/mangler ved eiendommen som ikke fremkommer i taksten. Takstmannen er ikke ansvarlig for manglende opplysninger om feil/mangler som ikke kunne oppdages etter å ha undersøkt takstobjektet som beskrevet ovenfor. Takstkonklusjonen baserer seg på objektets tilstand, slik det fremsto befaringsdagen. Kunden/rekvirenten skal lese gjennom dokumentet før bruk og gi tilbakemelding til takstmannen hvis det finnes feil/mangler som bør rettes opp. Hvis rapporten er eldre enn 6 måneder, bør takstmannen kontaktes for ny befaring og oppdatering. En verdi- og lånetakst er ingen tilstandsrapport. Norges TakseringsForbund anbefaler at det ved omsetning av boliger benyttes en Boligsalgsrapport med verditakst. Arealberegning for boenheter: Arealmålingene i denne rapporten har NS 3940:2012 som utgangspunkt. Presiseringer for enkelte arealbegreper og definisjoner i forbindelse med arealmåling ved omsetning og/eller verdisetting av boenheter er beskrevet i 'Takseringsbransjens retningslinjer for arealmåling 2009'. Areal oppgis i hele kvadratmeter i rapporten, og gjelder for det tidspunkt oppmålingen fant sted. Ved markedsføring av boliger skal det benyttes egne arealbetegnelser: P-ROM og S-ROM. Primærrom- og sekundærrom (P-ROM og S-ROM). Fordeling mellom disse er basert på retningslinjene og takstmannens eget skjønn. En bruksendring av et rom kan ha betydning for hvilken kategori rommet tilhører. Måleverdige arealer: Større åpninger enn nødvendige åpninger i etasjeskiller for trapp, heiser, sjakter og lignende, regnes ikke med i etasjens areal. Hvis trapp inngår i åpningen, regnes trappens horisontalprojeksjon med i etasjens areal. Rom skal ha atkomst og gangbart gulv. Rommenes bruk kan være i strid med byggeforskriftene selv om de er måleverdige. Egne forutsetninger Ved denne type oppdrag blir det kun gjennomført en enkel og overfladisk befaring som grunnlag for en verdivurdering. Det er ikke gjort undersøkelser om mangler i forhold til byggeforskriftenes krav, selv om innredningen ellers tilfredsstiller kravene til arealmåling etter reglene i NS 3940 og takstbransjens retningslinjer. Det er ikke undersøkt om ferdigattest foreligger. Heller ikke evt offentlige påbud og krav. Det er ikke foretatt radonmålinger i forbindelse med oppdraget. I eldre boliger må det påregnes at skjulte feil og mangler vil forekomme, uten at dette er opplyst i en verdi og lånetakst. Den takserte eiendommen består av 4 boliger. I denne taksten er det forutsatt at Sjukehusvegen 21 blir fradelt med egen tomt. (Adressa er nr 15 i sognekart.no) Oppdr. nr: Befaringsdato: Side: 2 av 7

62 Matrikkel: Gnr 24: Bnr 34 Kjell Tokvam AS Kommune: 1422 LÆRDAL KOMMUNE Fretheimshaugane, 5743 FLÅM Adresse: Sjukehusvegen 21 (15), 6887 LÆRDAL Telefon: Konklusjon og markedsvurdering Konklusjon Markedsverdi (normal salgsverdi) Kr Anbefalt låneverdi Kr Markedsvurdering Konklusjonen i taksten er gjort etter beste skjønn, basert på en samlet vurdering av beliggenhet, objekttype og bygningens areal, standard og kvaliteter. På grunn av markedssituasjonen og sammenlignbare salg i området, er normal salgsverdi skjønnsmessig vurdert lavere enn teknisk verdi. Boligeiendom i Ofta, med sydvendt beliggenhet i lettere skrådd terreng. Det er ca 2,5 km ned til sentrum på Lærdalsøyri. Opparbeidet tomt. Bolighus med en boenhet oppført i Boligen har stort grunnareal på en etasje, og er i utgangspunktet oppført med særpreget arkitektur og god standard etter datidens byggeskikk. Boligen har i hovedsak standard og kvaliteter ifra boligen var ny, men det er også utført noe oppgradering og utv vedlikehold. Generellt må det påregnes behov for vedlikehold og evt oppgradering mot nåtidens standardnivå. Befarings- og eiendomsopplysninger Rapportdata Kunde: Takstmann: Sogn og Fjordane fylkeskommune Kjell Tokvam Befaring/tilstede: Befaringsdato: Kjell Tokvam. Tlf Morten Røyrvik. Eiendomsopplysninger Beliggenhet: Bebyggelsen: Standard: Om tomten: Regulering: Adkomstvei: Tilknytning vann: Tilknytning avløp: Servitutter: Boligeiendom i småhusbebyggelse i Ofta, adresse sjukehusvegen i Lærdal kommune. Skole og barnehage ligger ca 2 km fra eiendommen, og det er ca 2,5 km til sentrum. Eiendommen ligger vendt mot syd i lett skrående terreng, og det er relativt bra solforhold på tomta. Det er oppsatt bolighus på eiendommen rundt Boligen inneholder en boenhet over en etasje. Det er halvdel av felles garasje like ved huset. Boligen har relativt enkel standard, med tidstypiske konstruksjoner og byggemetode som var vanlig på oppføringstidspunktet. Det er behov for innv oppgradering og overflateoppussing. Det er skiftet takbelegg i senere tid. Opparbeidet lett skrående tomt med i hovedsak plenareal med noe busker og trær. Parkering ved felles garasje mot syd. Boligfelt Adkomst via off vei. Offentlig. Offentlig. Det er ikke undersøkt om det foreligger servitutter eller bestemmelser om råderett som berører eiendommen. Oppdr. nr: Befaringsdato: Side: 3 av 7

63 Matrikkel: Gnr 24: Bnr 34 Kjell Tokvam AS Kommune: 1422 LÆRDAL KOMMUNE Fretheimshaugane, 5743 FLÅM Adresse: Sjukehusvegen 21 (15), 6887 LÆRDAL Telefon: Matrikkeldata Matrikkel: Kommune: 1422 LÆRDAL Gnr: 24 Bnr: 34 Eiet/festet: Eiet Areal: m² Arealkilde: Sognekart Hjemmelshaver: BUSTADSTIFTINGA V/FYLKESSJUKEHUSET Kommentar: I taksten er det lagt til grunn at det fradeles en parsell på ca 1500 m2. Kilder/vedlegg Dokument/kilde Dato Kommentar Status Sider Vedlagt Reguleringsplaner Innhentet Situasjonskart Innhentet Eiendomsdata.no Innhentet Eier Bygninger på eiendommen Enebolig Bygningsdata Byggeår: 1967 Kilde: Iflg eier. Anvendelse: Brukt til utleie Kommentar Vedlikehold: Standard: Normalt god vedlikeholdsmessig stand etter alder, men vedlikehold må påregnes. Normalt god standard og kvaliteter. Det er gjennomført noe oppgradering og fornying av kjøkken og bad. Arealer Bruttoareal Bruksareal BRA m² Etasje BTA m² Totalt Primær P-ROM Sekundær S-ROM Kommentar 1. etasje Sum bygning: Regler for arealberegning og måleverdige, se eget avsnitt i rapportens forutsetninger. Oppdr. nr: Befaringsdato: Side: 4 av 7

64 Matrikkel: Gnr 24: Bnr 34 Kjell Tokvam AS Kommune: 1422 LÆRDAL KOMMUNE Fretheimshaugane, 5743 FLÅM Adresse: Sjukehusvegen 21 (15), 6887 LÆRDAL Telefon: Kommentar areal Areal er målt med lasermåler på stedet. Romfordeling Etasje Primærareal (P-ROM) Sekundærareal (S-ROM) 1. etasje Entré, hall, gang, kjøkken, bad, stue, soverom, soverom, soverom, soverom, kontor, vaskerom Konstruksjon En enkel beskrivelse av byggverkets konstruksjon og oppbygning. Bygning generelt: Utvendig: Innvendig: Tekniske installasjoner: Bod, kjølerom Bolig med en etg, utført med betongfundament og gulv på grunn med øvrige hovedkonstruksjoner i trevirke. Gulv på grunn, antatt tilfarere eller flytende gulvoverflater på betong. Løsning er ikke avklart eller dokumentert fra tegning. Yttervegger i bindingsverk med stående panel og feltvis liggende panel og platefelt (mulig eternit). Flat takkonstruksjon, utført som omvendt opplufta tak med folietekking og innvendige nedløp. Overbygd inngang med asfalttekking. Konstruksjonsløsning på tak er ikke kontrollert eller dokumentert på tegning. Vindu med i hovedsak isolerglass i trekarm. Overlyskupler i gang. Hellelagt ved inngang og skifer på veranda. Teglsteinspipe og teglsteinsmur. Kommentar: - Nyere tekking. - Lite lufting bak panel mot mur. Kan medføre at det er skjulte skader i vegg! - Denne type takkonstruksjon og gesims er ofte utsatt for skader. Det er ikke foretatt detaljert besiktigelse og kontroll. Imidlertid er det skiftet tekking. - Funksjonskontroll på vindu, nedløp osv er ikke utført. - Mosegrodd på plattinger osv. Innredning. - Aldrende og enkel kjøkkeninnredning. - Skapinnredning på soverom. Bad - Flis på gulv og baderomspanel på vegger. Gulv generellt: - Parkett og belegg. Vegger generelt: - I hovedsak malte flater/strie, noe panel. Div - Peis/vedfyring i stue. Kommentar. - Uavklart funksjon på kjølerom.. - Funksjonskontroll er ikke utført, heller ikke kontroll av fall til sluk. - Generellt noe aldrende, slitt og utidsmessig. Normalt godt utstyrt el.anlegg, synlig og skjult installasjon. Sikringsskap med automatsikringer i bod. Oppvarming med el-ovner. Bad med dus, klosett og vask. Opplegg med kobber i vannrør og plast avløp. 200 l bereder i bod. Naturlig ventilasjon. Kommentar: - Funksjonskontroll er ikke gjennomført. Oppdr. nr: Befaringsdato: Side: 5 av 7

65 Matrikkel: Gnr 24: Bnr 34 Kjell Tokvam AS Kommune: 1422 LÆRDAL KOMMUNE Fretheimshaugane, 5743 FLÅM Adresse: Sjukehusvegen 21 (15), 6887 LÆRDAL Telefon: Garasje Bygningsdata Byggeår: 1967 Kilde: Iflg eier. Anvendelse: Halvdel av felles garasje,med garasjerom og lagerrom. Kommentar Vedlikehold: Standard: Normalt god vedlikeholdsmessig stand, men vedlikehold må påregnes. Enkel konstruksjon. Garasje med egen bod. Arealer Bruttoareal Bruksareal BRA m² Etasje BTA m² Totalt Primær P-ROM Sekundær S-ROM Kommentar 1. etasje Arealet gjelder halvdel av bygget. Sum bygning: Regler for arealberegning og måleverdige, se eget avsnitt i rapportens forutsetninger. Kommentar areal Areal er målt med lasermåler på stedet. Bygningen var låst og ikke tilgjengelig for innv besiktigelse. Romfordeling Etasje Primærareal (P-ROM) Sekundærareal (S-ROM) 1. etasje Garasjerom, bod Konstruksjon En enkel beskrivelse av byggverkets konstruksjon og oppbygning. Bygning generelt: Utvendig: Felles garasje i trekonstruksjoner. Bindingsverk med stående trepanel. Rettvendt "flat" konstruksjon med papptekking. Vippeport. Vindu med enkle glass. Kommentar: - Tegn på lekkasjer i tak, og mulige skader i gesims.. - Mosegrodd tekking. - Det er ikke foretatt funksjonskontroll. Innvendig: Tekniske installasjoner: Ikke besiktiga innv. Ikke besiktiga innv. Oppdr. nr: Befaringsdato: Side: 6 av 7

66 Matrikkel: Gnr 24: Bnr 34 Kjell Tokvam AS Kommune: 1422 LÆRDAL KOMMUNE Fretheimshaugane, 5743 FLÅM Adresse: Sjukehusvegen 21 (15), 6887 LÆRDAL Telefon: Beregninger Årlige kostnader Driftskostnader Kr Sum årlige kostnader Kr Teknisk verdi bygninger Enebolig Normale byggekostnader (utregnet som for nybygg) Kr Fradrag (alder, utidsmessighet, vedlikeholdsmangler, tilstandssvekkelser, gjenst. arbeider) Kr Sum teknisk verdi Enebolig Kr Garasje Normale byggekostnader (utregnet som for nybygg) Kr Fradrag (alder, utidsmessighet, vedlikeholdsmangler, tilstandssvekkelser, gjenst. arbeider) Kr Sum teknisk verdi Garasje Kr Sum teknisk verdi bygninger Kr Tomteverdi Tomteverdi er en beregnet verdi for tomten slik den fremstår på befaringstidspunktet. Tomteverdien består av normal tomtekostnad og en vurdert verdi for attraktivitet og beliggenhet. Normal tomtekostnad fremkommer ved å beregne teknisk verdi for råtomt, inkl. tilknytning, infrastruktur på tomten samt opparbeiding / beplantning, arrondering terreng etc. Markedstilpasning for attraktivitet / beliggenhet er en vurdering av tomtens og eiendommens beliggenhet. Tomteverdi: Kr Tomteverdi og teknisk verdi bygninger Tomteverdi og teknisk verdi bygninger for det aktuelle takstobjektet: Kr FLÅM, Kjell Tokvam Telefon: Oppdr. nr: Befaringsdato: Side: 7 av 7

67 VERDI- OG LÅNETAKST Matrikkel: Gnr 24: Bnr 34 Kommune: 1422 LÆRDAL KOMMUNE Adresse: Ofta 3, 6887 LÆRDAL MARKEDSVERDI (normal salgsverdi): KR LÅNEVERDI: KR BRUKSAREAL (BRA): AREAL, P-ROM: Enebolig: 249 m² 220 m² Garasje: 16 m² 0 m² Utskriftsdato: Oppdrag nr: Dato befaring: Utført av autorisert medlemsforetak i NTF Kjell Tokvam AS Fretheimshaugane, 5743 FLÅM Telefon: Organisasjonsnr: Sertifisert takstmann: Kjell Tokvam Telefon: E-post: kjell@tokvam.net Rolle: Uavhengig takstmann

68 Matrikkel: Gnr 24: Bnr 34 Kjell Tokvam AS Kommune: 1422 LÆRDAL KOMMUNE Fretheimshaugane, 5743 FLÅM Adresse: Ofta 3, 6887 LÆRDAL Telefon: Takstmannens rolle Denne rapporten er utarbeidet av en uavhengig takstmann uten bindinger til andre aktører i eiendomsbransjen. Takstmannen har verken et ansettelsesforhold til eller økonomisk interesse i sin oppdragsgivers virksomhet. For nærmere beskrivelse av kravene til takstmannens integritet, se takseringsbransjens etiske retningslinjer på Forutsetninger Verditaksten er utført iht. NTFs regler, NS 3940:2012 og 'Takstbransjens retningslinjer for arealmåling'. Det bemerkes at rommenes bruk kan være i strid med byggeforskriftene selv om de er måleverdige etter NS3940. Se forøvrig under Arealer i rapporten. Taksten er kun basert på en enkel visuell befaring uten inngrep i byggverket. Det er ikke foretatt stikktakinger eller annen form for enkle målinger. Det er ikke flyttet på møbler, tepper, badekar/dusjkabinett, hvitevarer eller andre gjenstander. Rapporten er en ren verditakst og må ikke forveksles med en tilstandsrapport, som beskriver byggverkets tekniske tilstand. Dette kan medføre at det kan være skader/mangler ved eiendommen som ikke fremkommer i taksten. Takstmannen er ikke ansvarlig for manglende opplysninger om feil/mangler som ikke kunne oppdages etter å ha undersøkt takstobjektet som beskrevet ovenfor. Takstkonklusjonen baserer seg på objektets tilstand, slik det fremsto befaringsdagen. Kunden/rekvirenten skal lese gjennom dokumentet før bruk og gi tilbakemelding til takstmannen hvis det finnes feil/mangler som bør rettes opp. Hvis rapporten er eldre enn 6 måneder, bør takstmannen kontaktes for ny befaring og oppdatering. En verdi- og lånetakst er ingen tilstandsrapport. Norges TakseringsForbund anbefaler at det ved omsetning av boliger benyttes en Boligsalgsrapport med verditakst. Arealberegning for boenheter: Arealmålingene i denne rapporten har NS 3940:2012 som utgangspunkt. Presiseringer for enkelte arealbegreper og definisjoner i forbindelse med arealmåling ved omsetning og/eller verdisetting av boenheter er beskrevet i 'Takseringsbransjens retningslinjer for arealmåling 2009'. Areal oppgis i hele kvadratmeter i rapporten, og gjelder for det tidspunkt oppmålingen fant sted. Ved markedsføring av boliger skal det benyttes egne arealbetegnelser: P-ROM og S-ROM. Primærrom- og sekundærrom (P-ROM og S-ROM). Fordeling mellom disse er basert på retningslinjene og takstmannens eget skjønn. En bruksendring av et rom kan ha betydning for hvilken kategori rommet tilhører. Måleverdige arealer: Større åpninger enn nødvendige åpninger i etasjeskiller for trapp, heiser, sjakter og lignende, regnes ikke med i etasjens areal. Hvis trapp inngår i åpningen, regnes trappens horisontalprojeksjon med i etasjens areal. Rom skal ha atkomst og gangbart gulv. Rommenes bruk kan være i strid med byggeforskriftene selv om de er måleverdige. Egne forutsetninger Ved denne type oppdrag blir det kun gjennomført en enkel og overfladisk befaring som grunnlag for en verdivurdering. Det er ikke gjort undersøkelser om mangler i forhold til byggeforskriftenes krav, selv om innredningen ellers tilfredsstiller kravene til arealmåling etter reglene i NS 3940 og takstbransjens retningslinjer. Det er ikke undersøkt om ferdigattest foreligger. Heller ikke evt offentlige påbud og krav. Det er ikke foretatt radonmålinger i forbindelse med oppdraget. I eldre boliger må det påregnes at skjulte feil og mangler vil forekomme, uten at dette er opplyst i en verdi og lånetakst. Den takserte eiendommen består av 4 boliger. I denne taksten er det forutsatt at Ofta 3 blir fradelt med egen tomt. Oppdr. nr: Befaringsdato: Side: 2 av 7

69 Matrikkel: Gnr 24: Bnr 34 Kjell Tokvam AS Kommune: 1422 LÆRDAL KOMMUNE Fretheimshaugane, 5743 FLÅM Adresse: Ofta 3, 6887 LÆRDAL Telefon: Konklusjon og markedsvurdering Konklusjon Markedsverdi (normal salgsverdi) Kr Anbefalt låneverdi Kr Markedsvurdering Konklusjonen i taksten er gjort etter beste skjønn, basert på en samlet vurdering av beliggenhet, objekttype og bygningens areal, standard og kvaliteter. På grunn av markedssituasjonen og sammenlignbare salg i området, er normal salgsverdi skjønnsmessig vurdert lavere enn teknisk verdi. Boligeiendom i Ofta, med sydvendt beliggenhet i lettere skrådd terreng. Det er ca 2,5 km ned til sentrum på Lærdalsøyri. Aldrende bolig med relativt enkel standard. Opparbeidet tomt. Bolig med en boenhet oppført i Boligen har kjeller og hovedetasje, med egen frittstående garasje. Boligen har i hovedsak standard og kvaliteter ifra boligen var ny, men det er også utført noe oppgradering og utv vedlikehold. Generellt behov for vedlikehold og evt oppgradering mot nåtidens standardnivå. Befarings- og eiendomsopplysninger Rapportdata Kunde: Takstmann: Sogn og Fjordane fylkeskommune Kjell Tokvam Befaring/tilstede: Befaringsdato: Kjell Tokvam. Tlf Morten Røyrvik. Eiendomsopplysninger Beliggenhet: Bebyggelsen: Standard: Om tomten: Regulering: Adkomstvei: Tilknytning vann: Tilknytning avløp: Servitutter: Boligeiendom i småhusbebyggelse i Ofta, Lærdal kommune. Skole og barnehage ligger ca 2 km fra eiendommen, og det er ca 2,5 km til sentrum. Eiendommen ligger vendt mot syd i lett skrående terreng, og det er relativt bra solforhold på tomta. Det er oppsatt bolighus på eiendommen rundt Boligen inneholder en boenhet over 2 etasjer. Det er egen enkel garasje på tomta. Boligen har enkel standard, med tidstypiske konstruksjoner og byggemetode som var vanlig på oppføringstidspunktet. Kjelleren er nedgravd på alle kanter i terrenget, og i hovedsak enkelt innredet. Det må påregnes behov for oppgradering og vedlikehold. Opparbeidet lett skrående tomt med i hovedsak plenareal med noe busker og trær. Grusa innkjøring og plass til biloppstilling inne på tomta. Boligfelt Adkomst via off vei. Offentlig. Offentlig. Det er ikke undersøkt om det foreligger servitutter eller bestemmelser om råderett som berører eiendommen. Oppdr. nr: Befaringsdato: Side: 3 av 7

70 Matrikkel: Gnr 24: Bnr 34 Kjell Tokvam AS Kommune: 1422 LÆRDAL KOMMUNE Fretheimshaugane, 5743 FLÅM Adresse: Ofta 3, 6887 LÆRDAL Telefon: Matrikkeldata Matrikkel: Kommune: 1422 LÆRDAL Gnr: 24 Bnr: 34 Eiet/festet: Eiet Areal: m² Arealkilde: Sognekart Hjemmelshaver: BUSTADSTIFTINGA V/FYLKESSJUKEHUSET Kommentar: I taksten er det lagt til grunn at det fradeles en parsell på ca 1100 m2. Kilder/vedlegg Dokument/kilde Dato Kommentar Status Sider Vedlagt Reguleringsplaner Innhentet Situasjonskart Innhentet Eiendomsdata.no Innhentet Eier Bygninger på eiendommen Enebolig Bygningsdata Byggeår: Anvendelse: Kommentar Vedlikehold: Standard: 1969 Kilde: Iflg eier. Brukt til utleie Normalt god vedlikeholdsmessig stand etter alder, men vedlikehold må påregnes. Enkel standard, tidstypisk i forhold til byggeår. Det må påregnes oppgradering og standardheving. Arealer Bruttoareal Bruksareal BRA m² Etasje BTA m² Totalt Primær P-ROM Sekundær S-ROM Kommentar Underetasje etasje Sum bygning: Regler for arealberegning og måleverdige, se eget avsnitt i rapportens forutsetninger. Kommentar areal Areal er målt med lasermåler på stedet. Romfordeling Etasje Primærareal (P-ROM) Sekundærareal (S-ROM) Underetasje Stue, gang, vaskerom, kontor, bad Bod, bod, bod 1. etasje Stue, kjøkken, gang, bad, bad, soverom, soverom, soverom, wc, vaskerom Oppdr. nr: Befaringsdato: Side: 4 av 7

71 Matrikkel: Gnr 24: Bnr 34 Kjell Tokvam AS Kommune: 1422 LÆRDAL KOMMUNE Fretheimshaugane, 5743 FLÅM Adresse: Ofta 3, 6887 LÆRDAL Telefon: Konstruksjon En enkel beskrivelse av byggverkets konstruksjon og oppbygning. Bygning generelt: Utvendig: Innvendig: Tekniske installasjoner: Garasje Bolig med kjeller utført i mur og betong. Hovedetg og øvrige hovedkonstruksjoner i trevirke. Yttervegger i kjeller av antatt pussa og malt mur. Trolig fuktsikring med utv påstrykning fra byggeåret. Hovedetg i bindingsverk med stående panel og feltvis liggende panel under stuevindu og i gavler. Saltak med kaldt loft, tekket med antatt betongtakstein og plast takrenner. Vindu med i hovedsak isolerglass i trekarm. Teak ytterdør. Verandagulv utført som trebjelkelag med spaltebord. Teglsteinspipe. Kommentar: - Aldrende takstein. - Det er tegn på innv kalkutslag og usikkert om det er drenering og fungerende fuktsikring rundt grunnmur. - Det er ikke foretatt besiktigelse på kaldt loft, eller oppe på taket. - Takrenner har synlige tegn på skader og lekkasjer. - Funksjonskontroll på vindu osv er ikke utført. Innredning. - Enkel og aldrende kjøkkeninnredning. - Skapinnredning på soverom. Bad - Vinyl på gulv. Ett bad med vinyltapet og ellers respatexplater på vegger. Gulv generellt: - Parkett, vinylbelegg, malt betong. Vegger generelt: - I hovedsak malte flater, noe panel. Div - Vedfyring i stue. Kommentar. - Enkelt innreda kjeller. - Generellt aldrende og en del bruksslittasje - Tegn på stedvise kalkutslag og fukttrekk i kjeller. - Noe slittasje, kondensmerker og avskalling på vinduskarmer. - Litt knirk i gulv. - Funksjonskontroll er ikke utført, heller ikke kontroll av fall til sluk. Enkelt utstyrt el.anlegg, synlig og skjult installasjon. Sikringsskap med automatsikringer. Oppvarming med el-ovner. 2 bad i hovedetg, ett med badekar og vask og ett lite med dusj. Ett bad i kjeller med dusj og vask. Bereder i vaskerom. Opplegg med kobber i vannrør og plast/soil avløp. Naturlig ventilasjon. Vifte i kjøkken og på ett bad. Ett bad uten ventilering i kjeller. Kommentar: - Funksjonskontroll er ikke gjennomført. Bygningsdata Byggeår: 1969 Kilde: Iflg eier. Anvendelse: Brukt som bilgarasje og lagerrom. Oppdr. nr: Befaringsdato: Side: 5 av 7

72 Matrikkel: Gnr 24: Bnr 34 Kjell Tokvam AS Kommune: 1422 LÆRDAL KOMMUNE Fretheimshaugane, 5743 FLÅM Adresse: Ofta 3, 6887 LÆRDAL Telefon: Kommentar Vedlikehold: Standard: Normalt god vedlikeholdsmessig stand, men vedlikehold må påregnes. Enkel konstruksjon, uisolert. Innlagt strøm. Arealer Bruttoareal Bruksareal BRA m² Etasje BTA m² Totalt Primær P-ROM Sekundær S-ROM Kommentar 1. etasje Sum bygning: Regler for arealberegning og måleverdige, se eget avsnitt i rapportens forutsetninger. Kommentar areal Areal er målt med lasermåler på stedet. Romfordeling Etasje Primærareal (P-ROM) Sekundærareal (S-ROM) 1. etasje Garasjerom Konstruksjon En enkel beskrivelse av byggverkets konstruksjon og oppbygning. Bygning generelt: Enkel uisolert garasje i trekonstruksjoner. Utvendig: Bindingsverk med stående trepanel. Pulttak med papptekking. Vippeport Innvendig: Tekniske installasjoner: Kommentar: - Nyere tekking. Spor i undertak etter tidl lekkasjer. Grua dekke. Innlagt strøm. Oppdr. nr: Befaringsdato: Side: 6 av 7

73 Matrikkel: Gnr 24: Bnr 34 Kjell Tokvam AS Kommune: 1422 LÆRDAL KOMMUNE Fretheimshaugane, 5743 FLÅM Adresse: Ofta 3, 6887 LÆRDAL Telefon: Beregninger Årlige kostnader Driftskostnader Kr Sum årlige kostnader Kr Teknisk verdi bygninger Enebolig Normale byggekostnader (utregnet som for nybygg) Kr Fradrag (alder, utidsmessighet, vedlikeholdsmangler, tilstandssvekkelser, gjenst. arbeider) Kr Sum teknisk verdi Enebolig Kr Garasje Normale byggekostnader (utregnet som for nybygg) Kr Fradrag (alder, utidsmessighet, vedlikeholdsmangler, tilstandssvekkelser, gjenst. arbeider) Kr Sum teknisk verdi Garasje Kr Sum teknisk verdi bygninger Kr Tomteverdi Tomteverdi er en beregnet verdi for tomten slik den fremstår på befaringstidspunktet. Tomteverdien består av normal tomtekostnad og en vurdert verdi for attraktivitet og beliggenhet. Normal tomtekostnad fremkommer ved å beregne teknisk verdi for råtomt, inkl. tilknytning, infrastruktur på tomten samt opparbeiding / beplantning, arrondering terreng etc. Markedstilpasning for attraktivitet / beliggenhet er en vurdering av tomtens og eiendommens beliggenhet. Tomteverdi: Kr Tomteverdi og teknisk verdi bygninger Tomteverdi og teknisk verdi bygninger for det aktuelle takstobjektet: Kr FLÅM, Kjell Tokvam Telefon: Oppdr. nr: Befaringsdato: Side: 7 av 7

74 VERDI- OG LÅNETAKST Matrikkel: Gnr 24: Bnr 34 Kommune: 1419 LEIKANGER KOMMUNE Adresse: Ofta 4, 6863 LEIKANGER MARKEDSVERDI (normal salgsverdi): KR LÅNEVERDI: KR BRUKSAREAL (BRA): AREAL, P-ROM: Enebolig: 249 m² 202 m² Utskriftsdato: Oppdrag nr: Dato befaring: Utført av autorisert medlemsforetak i NTF Kjell Tokvam AS Fretheimshaugane, 5743 FLÅM Telefon: Organisasjonsnr: Sertifisert takstmann: Kjell Tokvam Telefon: E-post: kjell@tokvam.net Rolle: Uavhengig takstmann

75 Matrikkel: Gnr 24: Bnr 34 Kjell Tokvam AS Kommune: 1419 LEIKANGER KOMMUNE Fretheimshaugane, 5743 FLÅM Adresse: Ofta 4, 6863 LEIKANGER Telefon: Takstmannens rolle Denne rapporten er utarbeidet av en uavhengig takstmann uten bindinger til andre aktører i eiendomsbransjen. Takstmannen har verken et ansettelsesforhold til eller økonomisk interesse i sin oppdragsgivers virksomhet. For nærmere beskrivelse av kravene til takstmannens integritet, se takseringsbransjens etiske retningslinjer på Forutsetninger Verditaksten er utført iht. NTFs regler, NS 3940:2012 og 'Takstbransjens retningslinjer for arealmåling'. Det bemerkes at rommenes bruk kan være i strid med byggeforskriftene selv om de er måleverdige etter NS3940. Se forøvrig under Arealer i rapporten. Taksten er kun basert på en enkel visuell befaring uten inngrep i byggverket. Det er ikke foretatt stikktakinger eller annen form for enkle målinger. Det er ikke flyttet på møbler, tepper, badekar/dusjkabinett, hvitevarer eller andre gjenstander. Rapporten er en ren verditakst og må ikke forveksles med en tilstandsrapport, som beskriver byggverkets tekniske tilstand. Dette kan medføre at det kan være skader/mangler ved eiendommen som ikke fremkommer i taksten. Takstmannen er ikke ansvarlig for manglende opplysninger om feil/mangler som ikke kunne oppdages etter å ha undersøkt takstobjektet som beskrevet ovenfor. Takstkonklusjonen baserer seg på objektets tilstand, slik det fremsto befaringsdagen. Kunden/rekvirenten skal lese gjennom dokumentet før bruk og gi tilbakemelding til takstmannen hvis det finnes feil/mangler som bør rettes opp. Hvis rapporten er eldre enn 6 måneder, bør takstmannen kontaktes for ny befaring og oppdatering. En verdi- og lånetakst er ingen tilstandsrapport. Norges TakseringsForbund anbefaler at det ved omsetning av boliger benyttes en Boligsalgsrapport med verditakst. Arealberegning for boenheter: Arealmålingene i denne rapporten har NS 3940:2012 som utgangspunkt. Presiseringer for enkelte arealbegreper og definisjoner i forbindelse med arealmåling ved omsetning og/eller verdisetting av boenheter er beskrevet i 'Takseringsbransjens retningslinjer for arealmåling 2009'. Areal oppgis i hele kvadratmeter i rapporten, og gjelder for det tidspunkt oppmålingen fant sted. Ved markedsføring av boliger skal det benyttes egne arealbetegnelser: P-ROM og S-ROM. Primærrom- og sekundærrom (P-ROM og S-ROM). Fordeling mellom disse er basert på retningslinjene og takstmannens eget skjønn. En bruksendring av et rom kan ha betydning for hvilken kategori rommet tilhører. Måleverdige arealer: Større åpninger enn nødvendige åpninger i etasjeskiller for trapp, heiser, sjakter og lignende, regnes ikke med i etasjens areal. Hvis trapp inngår i åpningen, regnes trappens horisontalprojeksjon med i etasjens areal. Rom skal ha atkomst og gangbart gulv. Rommenes bruk kan være i strid med byggeforskriftene selv om de er måleverdige. Egne forutsetninger Ved denne type oppdrag blir det kun gjennomført en enkel og overfladisk befaring som grunnlag for en verdivurdering. Det er ikke gjort undersøkelser om mangler i forhold til byggeforskriftenes krav, selv om innredningen ellers tilfredsstiller kravene til arealmåling etter reglene i NS 3940 og takstbransjens retningslinjer. Det er ikke undersøkt om ferdigattest foreligger. Heller ikke evt offentlige påbud og krav. Det er ikke foretatt radonmålinger i forbindelse med oppdraget. I eldre boliger må det påregnes at skjulte feil og mangler vil forekomme, uten at dette er opplyst i en verdi og lånetakst. Den takserte eiendommen består av 4 boliger. I denne taksten er det forutsatt at Ofta 4 blir fradelt med egen tomt. Oppdr. nr: Befaringsdato: Side: 2 av 6

76 Matrikkel: Gnr 24: Bnr 34 Kjell Tokvam AS Kommune: 1419 LEIKANGER KOMMUNE Fretheimshaugane, 5743 FLÅM Adresse: Ofta 4, 6863 LEIKANGER Telefon: Konklusjon og markedsvurdering Konklusjon Markedsverdi (normal salgsverdi) Kr Anbefalt låneverdi Kr Markedsvurdering Konklusjonen i taksten er gjort etter beste skjønn, basert på en samlet vurdering av beliggenhet, objekttype og bygningens areal, standard og kvaliteter. På grunn av markedssituasjonen og sammenlignbare salg i området, er normal salgsverdi skjønnsmessig vurdert lavere enn teknisk verdi. Boligeiendom i Ofta, med sydvendt beliggenhet i skrådd terreng. Det er ca 2,5 km ned til sentrum på Lærdalsøyri. Aldrende bolig med relativt enkel standard. Opparbeidet tomt. Bolig med en boenhet oppført i Boligen har kjeller og hovedetasje, med garasje i tilknytning til boligen. Boligen har i hovedsak standard og kvaliteter ifra boligen var ny, men det er også utført noe oppgradering og utv vedlikehold. Generellt behov for vedlikehold og evt oppgradering mot nåtidens standardnivå. Befarings- og eiendomsopplysninger Rapportdata Kunde: Takstmann: Sogn og Fjordane fylkeskommune Kjell Tokvam Befaring/tilstede: Befaringsdato: Kjell Tokvam. Tlf Morten Røyrvik. Eiendomsopplysninger Beliggenhet: Bebyggelsen: Standard: Om tomten: Regulering: Adkomstvei: Tilknytning vann: Tilknytning avløp: Servitutter: Andre forhold: Boligeiendom i småhusbebyggelse i Ofta, Lærdal kommune. Skole og barnehage ligger ca 2 km fra eiendommen, og det er ca 2,5 km til sentrum. Eiendommen ligger vendt mot syd i skrådd terreng, og det er relativt bra solforhold på tomta. Det er oppsatt bolighus på eiendommen rundt Boligen inneholder en boenhet over 2 etasjer. Det er egen garasje i del av underetasjen. Boligen har enkelt standard, med tidstypiske konstruksjoner og byggemetode som var vanlig på oppføringstidspunktet. Det må påregnes behov for noe oppgradering og vedlikehold. Opparbeidet skrående tomt med plenareal og noe beplantning. Innkjøring og plass til biloppstilling inne på tomta. Hellelagt ved inngangspartiet. Boligfelt Adkomst via off vei. Offentlig. Offentlig. Det er ikke undersøkt om det foreligger servitutter eller bestemmelser om råderett som berører eiendommen. Det er registrert høye radonverdier i bygningen. Oppdr. nr: Befaringsdato: Side: 3 av 6

77 Matrikkel: Gnr 24: Bnr 34 Kjell Tokvam AS Kommune: 1419 LEIKANGER KOMMUNE Fretheimshaugane, 5743 FLÅM Adresse: Ofta 4, 6863 LEIKANGER Telefon: Matrikkeldata Matrikkel: Kommune: 1422 LÆRDAL Gnr: 24 Bnr: 34 Eiet/festet: Eiet Areal: 788 m² Arealkilde: Sognekart Hjemmelshaver: BUSTADSTIFTINGA V/FYLKESSJUKEHUSET Kilder/vedlegg Dokument/kilde Dato Kommentar Status Sider Vedlagt Reguleringsplaner Innhentet Situasjonskart Innhentet Eiendomsdata.no Innhentet Eier Bygninger på eiendommen Enebolig Bygningsdata Byggeår: Anvendelse: Kommentar Vedlikehold: Standard: 1972 Kilde: Iflg eier. Brukt til utleie Normalt god vedlikeholdsmessig stand. Enkel standard, tidstypisk i forhold til byggeår. Det må påregnes oppgradering og standardheving. Arealer Bruttoareal Bruksareal BRA m² Etasje BTA m² Totalt Primær P-ROM Sekundær S-ROM Kommentar Underetasje Garasjen er ikke besiktiget da den var låst. 1. etasje Sum bygning: Regler for arealberegning og måleverdige, se eget avsnitt i rapportens forutsetninger. Kommentar areal Areal er målt med lasermåler på stedet. Romfordeling Etasje Primærareal (P-ROM) Sekundærareal (S-ROM) Underetasje Stue, wc, gang, vaskerom Bod, bod, bod, garasje 1. etasje Stue, kjøkken, gang, bad, bad, soverom, soverom, soverom Oppdr. nr: Befaringsdato: Side: 4 av 6

78 Matrikkel: Gnr 24: Bnr 34 Kjell Tokvam AS Kommune: 1419 LEIKANGER KOMMUNE Fretheimshaugane, 5743 FLÅM Adresse: Ofta 4, 6863 LEIKANGER Telefon: Konstruksjon En enkel beskrivelse av byggverkets konstruksjon og oppbygning. Bygning generelt: Utvendig: Innvendig: Tekniske installasjoner: Bolig med kjeller utført i mur og betong. Hovedetg og øvrige hovedkonstruksjoner i trevirke. Yttervegger i kjeller av antatt pussa og malt mur. Hovedetg i bindingsverk med stående panel og feltvis liggende panel under stuevindu og i gavler. Saltak med kaldt loft, tekket med tegltakstein og zink takrenner. Vindu med i hovedsak isolerglass i trekarm. Teak ytterdør. Verandagulv utført som "tett konstruksjon". Teglsteinspipe. - Aldrende, mosegrodd og trolig forvitra takstein. Tegn på skader i ende av vindskier. - Uavklart om det er drenering som fungerer rundt grunnmur. - Kondensmerker rundt luftehatt på kaldt loft. - Det er ikke foretatt besiktigelse oppe på taket, eller utført funksjonskontroll på takrenner, dører og vindu. Innredning. - Enkel og aldrende kjøkkeninnredning. - Skapinnredning på soverom. Bad - Vinyl på gulv og respatexplater på vegger. Gulv generellt: - Parkett, vinylbelegg, malt betong. Vegger generelt: - I hovedsak malte flater. Trepanel i kjellerstue. Div - Peis og ovn i stue. Kommentar. - Generellt aldrende og en del bruksslittasje - Synlig skade i himling på bad rundt lufteventil. - Noe kondensmerker og avskalling på vinduskarmer. - Funksjonskontroll er ikke utført. Enkelt utstyrt el.anlegg. Sikringsskap med skrusikringer i gang. Oppvarming med el-ovner. Innreda med 2 bad. Ett bad med dusjkabinett, vask og klosett. Det andre badet med badekar. Bereder i vaskerom. Opplegg med kobber i vannrør og plast avløp. Naturlig ventilasjon. Vifte i kjøkken. Funksjonskontroll er ikke gjennomført. Kommentar: - Det er installert avtrekk pga høye radonmålinger. Oppdr. nr: Befaringsdato: Side: 5 av 6

79 Matrikkel: Gnr 24: Bnr 34 Kjell Tokvam AS Kommune: 1419 LEIKANGER KOMMUNE Fretheimshaugane, 5743 FLÅM Adresse: Ofta 4, 6863 LEIKANGER Telefon: Beregninger Årlige kostnader Driftskostnader Kr Sum årlige kostnader Kr Teknisk verdi bygninger Enebolig Normale byggekostnader (utregnet som for nybygg) Kr Fradrag (alder, utidsmessighet, vedlikeholdsmangler, tilstandssvekkelser, gjenst. arbeider) Kr Sum teknisk verdi Enebolig Kr Sum teknisk verdi bygninger Kr Tomteverdi Tomteverdi er en beregnet verdi for tomten slik den fremstår på befaringstidspunktet. Tomteverdien består av normal tomtekostnad og en vurdert verdi for attraktivitet og beliggenhet. Normal tomtekostnad fremkommer ved å beregne teknisk verdi for råtomt, inkl. tilknytning, infrastruktur på tomten samt opparbeiding / beplantning, arrondering terreng etc. Markedstilpasning for attraktivitet / beliggenhet er en vurdering av tomtens og eiendommens beliggenhet. Tomteverdi: Kr Tomteverdi og teknisk verdi bygninger Tomteverdi og teknisk verdi bygninger for det aktuelle takstobjektet: Kr FLÅM, Kjell Tokvam Telefon: Oppdr. nr: Befaringsdato: Side: 6 av 6

80 Saksprotokoll Organ: Fylkesutvalet Møtedato: Sak nr.: 16/258-2 Internt l.nr. 3580/16 Sak: 3/16 Tittel: Sal fylkeskommunale bustader Lærdal Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: 1. Fylkesutvalet godkjenner at ire bustader på gbnr 24/34 samt tidlegare ambulansestasjon gbnr 27/13 vert overdregne til Bustadstiftinga v/fylkessjukehuset i Lærdal for 6,5 mill. kr. 2. Fylkesrådmannen får fullmakt til å gjennomføre salet. 3. Netto salsvinst vert nytta til nedbetaling av gjeld. 4. Fylkesutvalet legg til grunn at styret i Bustadstiftinga v/fylkessjukehuset i Lærdal gjer vedtak som er i samsvar med dette.

81 Side 1 av 7 Saksframlegg Saksbehandlar: Idar Sagen, Plan- og samfunnsavdelinga Sak nr.: 15/ Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fire minikraftverk i det verna Guddalsvassdraget i Fjaler kommune Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet å gjere slikt vedtak: 1. Samla vurdering A. I tråd med nasjonale retningslinjer er føresetnaden for å kunne gje løyve til kraftutbygging i verna vassdrag, at verneverdiane ikkje vert dårlegare, herunder at vassdraget også etter ev. utbygging har ei variert og romsleg vassføring. Fylkeskommunen meiner at dette er oppfylt for dei omsøkte prosjekta i Yndestadhølen, Tjøredalselva og Lønnebotn, men at prosjektet i Øyrafossen er basert på ei for stor slukeeve. For at det skal kunne gjevast løyve til dette siste må slukeevna for Øyrafossen kraftverk reduserast. B. Fylkeskommunen vurderer verneverdiane i vassdraget sine øvre deler inkl. Sørebøfossen til å vere særleg viktige. Alle dei fire prosjekta er lokalisert i midtre deler av vassdraget der det frå før er jord- og skogbruksaktivitet, busetnad og infrastruktur som vegar og kraft-linjer. Med tanke på friluftsliv og landskap vurderer fylkeskommunen desse områda til å vere noko mindre viktige enn dei høgareliggande områda, og at dei fire vasskraftprosjekta vil innebere små til moderate ulemper. C. I tillegg til krav om redusert slukeevne for prosjektet i Øyrafossen meiner fylkeskommunen at ei utbygging i Tjøredalselva med Svartefossen primært bør baserast på alt. 2 og at rørgata langs Yndestadelva bør leggast slik at elvekanten vert minst mogeleg påvirka. D. Om og når løyve vert gitt, skal krav om undersøking i tråd med kulturminnelova 9 settast som konsesjonsvilkår. 2. Lønnebotn kraftverk Fordelane ved tiltaket er vurdert til å vere større enn ulempene, og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve. 3. Øyrafossen kraftverk Fordelane ved tiltaket er vurdert til å vere større enn ulempene, og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve. Det er ein føresetnad at slukeevna i kraftverket vert reduserert. 4. Yndestadhølen kraftverk Fordelane ved tiltaket er vurdert til å vere større enn ulempene, og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve. Det er lagt til grunn at rørgata kan leggast eit stykke frå elva, slik at elvekanten med fjell og store steinar ikkje vert endra. 5. Tjøredalselva kraftverk Fordelane ved tiltaket er vurdert til å vere større enn ulempene, og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve, primært i tråd med alternativ 2. Vedlegg: 1. Høyringsbrev frå NVE Saksutgreiing for Lønnebotn kraftverk 3. Saksutgreiing for Øyrafossen kraftverk 4. Saksutgreiing for Yndestadhølen kraftverk 5. Saksutgreiing for Tjøredalselva kraftverk 6. Fjaler kommune: Saksutgreiing og framlegg til vedtek til kommunestyret Andre dokument som ikkje ligg ved: 1. Søknader for fire minikraftverk

82 Side 2 av 7 SAKSFRAMSTILLING 1. Kort omtale av dei fire prosjekta det er søkt om løyve til Frå NVE har fylkeskommunen fått til uttale søknader frå fleire søkjarar om å løyve til å bygge fire minikraftverk i Fjaler kommune. Alle dei fire kraftverka er planlagt i Guddalsvassdraget som er verna gjennom Verneplan IV for vassdrag. Det kan søkjast om løve til kraftverk med installert effekt under 1 MW i verna vassdrag. NVE ønskjer at høyringsinstansane vurderer kvar sak for seg, men også alle sakene samla. Frist for uttale er sett til Kart utarbeidd av NVE. Dei fire prosjekta vist som grøne firkantar med raud prikk. Konsesjonsfrie: gule firkantar. Prosjekt som har fått konsesjon: raude firkantar med svart prikk. Utbygde kraftverk større eller lik 1 MW: raude firkantar. Utbygde kraftverk mindre enn 1 MW: blå firkantar. Lønnebotn kraftverk vil nytte eit fall på 78 m i Nautsundelva, frå inntaket på 136 moh til kraftstasjonen på 58 moh. Tilløpsrøret vert ca. 950 m langt og er planlagt nedgravd. Det er foreslått ei minstevassføring på 137 l/sek. heile året. Middelvassføringa i elva er berekna til 1,96 m3/sek. Maksimal slukeevne vert 0,750 m3/sek som er om lag 38 % av middelvassføringa. Kraftverket vil få ein installert effekt på 0,485 MW og produksjonen er berekna til 3,07 GWh/år. Utbyggingsprisen er berekna til 3,80 kr/kwh. Øyrafossen kraftverk vil nytte eit fall på 120 m i Kalstadelva frå inntaket på 200 moh til kraftstasjonen på 80 moh. Tilløpsrøret vert 380 m langt og er planlagt nedgravd. Det er foreslått ei minstevassføring på 74 l/s heile året. Middelvassføringa i elva er berekna til 1,7 m3/s. Det er søkt om to alternativ for slukeevne i kraftverket. I hovudalternativet er det planlagt ei maksimal slukeevne på 770 l/s, dvs. 45 % av middelvassføringa. Installert effekt og produksjon vert 0,784 MW og 4,88 GWh/år. I alt. 2 er det planlagt ei maksimal slukeevne på 430 l/s, dvs. 25 % av middel-

83 Side 3 av 7 vassføringa. Installert effekt og produksjon for alt. 2 vert 0,439 MW og 3,13 GWh/år. Utbyggingsprisen er berekna til 3,11 kr/kwh for alt. 1 og 4,51 kr/kwh for alt 2. Yndestadhølen kraftverk vil nytte eit fall på 15 m frå inntaket på 66 moh og kraftstasjonen på 51 moh. Tilløpsrøret vert ca. 300 m langt og er planlagt nedgravd. Det er foreslått ei mistevassføring på 1,4 m3/s. Middelvassføringa i elva er berekna til 13,9 m3/s. Maksimal slukeevne vert 5 m3/s som utgjer 36 % av middelvassføringa. Kraftverket vil få ein installert effekt på 0,6 MW og ein venta årleg produksjon på 3,6 GWh. Utbyggingsprisen er berekna til 3,10 kr/kwh. For Tjøredalselva kraftverk er det søkt om to alternative utbyggingsløysingar. I hovudalternativet vil kraftverket nytte eit fall på 78 m frå inntaket på kote 248 ovanfor Svartefossen til kraftstasjonen på kote 170. Tilløpsrøret vert 700 m langt og er planlagt nedgravd. Det er foreslått minstevassføring 280 l/s sommar og 270 l/s vinter. Middelvassføringa er berekna til 2,57 m3/s. Kraft-verket vil få ein installert effekt på 0,6 MW og produksjonen er berekna til 4,04 GWh/år. Alt. 2 er planlagt med inntak nedanfor fossen på kote 190 og med kraftstasjon på same staden som i hovudalternativet. Kraftverket vil nytte eit fall på 20 m. Tilløpsrøret vert 300 m langt og skal gravast ned. Det er foreslått ei minstevassføring på 162 l/s heile året. Middelvassføringa er berekna til 2,75 m3/s for alt. 2. Installert effekt og venta årleg produksjon vert 0,15 MW og 1,03 GWh. Maksimal slukeevne vert 0,95 m3/s for begge alternativa som utgjer 37 % av middelvassføringa for alt. 1 og 35% for alt. 2. Utbyggingsprisen er berekna til 4 kr/kwh for begge løysingane. 2. Bakgrunn for saka Verneplan for vassdrag. Kartet under er henta frå NVE Atlas. Verneområde er markert med blå strek: Guddalsvassdraget og del av Gaularvassdraget til oppe til høgre. Dei fire prosjekta er markert med raude symbol. Frå NVE si nettside om Verneplan for vassdrag: 082/4 Guddalsvassdraget Vernegrunnlag: Anbefalt type- og referansevassdrag. Lavlandsvassdrag i ytre Sogn. Elver, vann og myr er viktige deler av et variert og attraktivt landskap. Store kulturminneverdier. Friluftsliv er viktig bruk. Fjellområdene har mange små, men velutviklede lavheier med en vegetasjonstype som er sjelden i kystdistriktene. Feltet har en variasjon av myrtyper, og bakkemyrene ved Sørebømyrane har høy verdi. Hoveddalen har en rekke vann. Mellom disse renner elva i variert løp, fra markerte fossestryk til rolige elveløp med stille loner. Elver og vann er viktige landskapselementer. Nedbørfeltet er svært påvirket av strukturene i berggrunnen,

84 Side 4 av 7 noe som gir et krokete vassdragsmønster. Dalføret er også preget av morene og skredmateriale. Nedre del har anadrom fisk (laks og sjøørret). Bestanden er avhengig av jevnt tilsig fra sidevassdragene. Det er store kulturminneinteresser langs vassdraget. Den høyereliggende delen av Guddalsvassdraget er uten bebyggelse og nesten uten tekniske inngrep. Det varierte og småskalerte landskapet sammen med det generelt urørte preget som gir opplevelse av villmark, utgjør de viktigste friluftskvalitetene. Feltet brukes til tradisjonelt friluftsliv der vassdraget med elva og vannene utgjør en sentral del av opplevelsesverdiene. Sørebøelva omfatter sørøstre del av Guddalsvassdraget og renner ut i dette ved Sørebøen, ca. 8 km ovenfor Guddal. Sørebøelva har flere vann og de to hovedelvene møtes ved Skredvatnet (463 moh.). Herfra går elva i stryk og fosser ned til samløpet med hovedelva. Sørebøfossen skiller seg ut som et særlig markert landskapselement. Med bakgrunn i at vassdragsvern i størst mulig grad bør omfatte hele vassdrag, ble sidevassdraget Sørebøelva tatt inn i verneplanen ved supplering av Verneplan for vassdrag. Frå NVE sitt faktaark om kraftutbygging i verna vassdrag. (nr ): Stortinget vedtok i februar 2005 at det i verna vassdrag kan gjevast løyve til bygging av mini og mikrokraftverk, det vil seie kraftverk med effekt på mindre enn 1 MW (3 MW i Bjerkreimsvassdraget). Vassressurslova gjev likevel klare avgrensingar for kraftutbygging i dei verna vassdraga. Føresetnaden for å gje løyve er at verneverdiane ikkje vert dårlegare. NVE kan avslå søknader utan ytterlegare handsaming av omsyn til verneverdiane. Ein føresetnad for løyve vil normalt vere at vassdraget også etter utbygging har ei variert og romsleg vassføring. Vassforskrifta Hovudmålet med Vassforskrifta er god økologisk og kjemisk tilstand i alle vassførekomstar. I vassdrag med moderat eller dårlig tilstand vert det foreslått avbøtande tiltak for å nå mål om god tilstand. Ein tiltaksanalyse frå kvart vassområde i fylket dannar grunnlaget for ein forvaltningsplan med eit tilhøyrande tiltaksprogram. Forvaltningsplan for vassregionen Sogn og Fjordane med tiltaksprogram vart vedteken i fylkestinget i desember Nabofylka som har areal i vassregionen har også vedteke planen. Den er no sendt til godkjenning i Klima- og miljødepartementet. Gjennomføring skal skje i perioden Fylkesdelplan for arealbruk (år 2000) Friluftsområde med nasjonal og regional verdi er markert med grøn skravur (jf. kartet under). Ingen av dei fire prosjekta er i konflikt med desse områda.

85 Side 5 av 7 Regional plan med tema knytt til vasskraftutbygging. Den regionale planen som vart vedteken i fylkestinget i 2012, har retningslinjer for ulike arealinteresser, m.a. for landskap og friluftsliv. I verna område (landskapsvern og verneplan for vassdrag) er det ikkje markert arealinteresser. 3. Søkjarane sine vurderingar av samla verknadar/sumverknader I dei fire søknadene er det vurdert moglege sumverknader av kvar enkelt utbygging sett i høve til kraftverk som er utbygde, kraftverk som har fått konsesjon og nye, prosjekt det er søkt om i området. Desse vurderingane er omtalt/sitert i saksutgreiingane til prosjekta som følgjer saka. Ingen av søkjarane har konkludert slik at det aktuelle prosjektet eller andre det er søkt om, bør leggast til sides eller avslåast på grunn av sumverknader. 4. Andre sitt syn på dei fire søknadene Fjaler kommune. Rådmannen sitt framlegg til vedtak (kommunestyret ) Tilrådinga frå rådmannen er positive til utbygging av Lønnebotn, Øyrafossen, Yndestadhølen og Tjøredalselva kraftverk. 5. Fylkesrådmannen sine vurderingar og konklusjonar i saksutgreiing-ane for dei fire prosjekta. Fylkesrådmannen har vurdert dei fire prosjekta kvar for seg, jf. saksutgreiingar som er vedlagt. Lønnebotn kraftverk. Fylkesrådmannen vurderer at tiltaket vil innebere små ulemper i høve til kulturminne, landskap og brukarinteresser, og vil rå til at det vert gitt løyve. Krav om undersøking i tråd med kulturminnelova 9 skal settast som konsesjonsvilkår. Øyrafossen kraftverk Fylkesrådmannen vurderer at tiltaket vil innebere moderate ulemper i høve til kulturminne, landskap og brukarinteresser, og vil rå til at det vert gitt løyve. Det er ein føresetnad at slukeevna i kraftverket vert reduserert. Krav om undersøking i tråd med kulturminnelova 9 skal settast som konsesjonsvilkår. Yndestadhølen kraftverk

86 Side 6 av 7 Fylkesrådmannen vurderer at tiltaket vil innebere moderate ulemper i høve til kulturminne, landskap og brukarinteresser, og vil rå til at det vert gitt løyve. Det er lagt til grunn at rørgata kan leggast eit stykke frå elva, slik at elvekanten med fjell og store steinar ikkje vert endra. Krav om undersøking i tråd med kulturminnelova 9 skal settast som konsesjonsvilkår. Tjøredalselva kraftverk Fylkesrådmannen vurderer at tiltaket vil innebere moderate ulemper i høve til kulturminne, landskap og brukarinteresser, og vil rå til at det vert gitt løyve primært i tråd med alternativ 2. Krav om undersøking i tråd med kulturminnelova 9 skal settast som konsesjonsvilkår. 6. Fylkesrådmannen si vurdering av samla verknader/sumverknader Vassforskrifta Aktuelle tiltak bør ikkje svekke den økologiske statusen i vassførekomsten til dårlegare enn god. Dersom tilstanden vert vurdert til dårlegare enn god, må vilkåra i vassforskrifta 12 følgjast opp. Kulturminne, landskap og friluftsliv/brukarinteresser I tråd med nasjonale retningslinjer er føresetnaden for å kunne gje løyve til kraftutbygging i verna vassdrag, at verneverdiane ikkje vert dårlegare, herunder at vassdraget også etter ev. utbygging har ei variert og romsleg vassføring. Fylkesrådmannen meiner at dette er oppfylt for dei omsøkte prosjekta i Yndestadhølen, Tjøredalselva og Lønnebotn, men at prosjektet i Øyrafossen er basert på ei for stor slukeeve (45% av middelvassføringa). Fylkesrådmannen vurderer verneverdiane i vassdraget sine øvre deler inkl. Sørbøfossen til å vere særleg viktige. Alle dei fire prosjekta er lokalisert i midtre deler av vassdraget der det frå før er jord- og skogbruksaktivitet, busetnad og infrastruktur som vegar og kraftlinjer. Med tanke på friluftsliv og landskap vurderer fylkesrådmannen desse områda til å vere noko mindre viktige enn dei høgareliggande områda, og at dei fire vasskraftprosjekta vil innebere små til moderate ulemper. I tillegg til krav om redusert slukeevne for prosjektet i Øyrafossen meiner fylkesrådmannen at ei utbygging i Tjøredalselva med Svartefossen primeært bør baserast på alt. 2 og at rørgata langs Yndestadelva vert lagt slik at elvekanten vert minst mogeleg påverka. Om og når løyve vert gitt, skal krav om undersøking i tråd med kulturminnelova 9 settast som konsesjonsvilkår. Økonomiske tilhøve Det er opp til den enkelte søkjaren å vurdere framtidig lønsemd knytt til sitt prosjekt. Det er mange faktorar som påverkar resultatet over kraftveret si levetid. Ein indikator på om eit prosjekt er dyrt eller billeg å bygge ut, er utbyggingsprisen = utbyggingskostnad/årleg middelproduksjon i kr/kwh. Gjennomsnittleg utbyggingspris for alle sakene som fylkeskommunen hadde til handsaming i 2013 og 2014 var 3,73 kr/kwh. Nedanfor er det sett opp ein tabell som viser tal henta frå dei fire søknadene i Fjaler. To av prosjekta har relativt låg utbyggingspris samanlikna med saker som det er gitt uttale til dei to siste åra. Kraftverk Søkjar GWh Utb. kostnad i mill. kr Utby. pris i kr/kwh Lønnebotn Lønnebotn kraftverk 3,07 11,65 3,80 Øyrafossen Grunneigar på Øyra 4,88 15,2 3,11 Yndestadhølen Yndestadhølen Kraft 3,6 11 3,1 SUS Tjøredalselva Tjøredalselva Kraft SUS 4,04 16,2 4,00 Sum 15,59 54,05 3,50* *Gjennomsnitt er basert på utbyggingspris for kvart enkelt prosjekt 7. Konklusjon I tråd med nasjonale retningslinjer er føresetnaden for å kunne gje løyve til kraftutbygging i verna vassdrag, at verneverdiane ikkje vert dårlegare, her under at vassdraget også etter ev. utbygging har ei variert og romsleg vassføring. Fylkesrådmannen meiner at dette er oppfylt for dei omsøkte

87 Side 7 av 7 prosjekta i Yndestadhølen, Tjøredalselva og Lønnebotn, men at prosjektet i Øyrafossen er basert på ei for stor slukeeve. For at det skal kunne gjevast løyve må slukeevna reduserast. Fylkesrådmannen vurderer verneverdiane i vassdraget sine øvre deler inkl. Sørbøfossen til å vere særleg viktige. Alle dei fire prosjekta er lokalisert i midtre deler av vassdraget der det frå før er jord- og skogbruksaktivitet, busetnad og infrastruktur som vegar og kraftlinjer. Med tanke på friluftsliv og landskap er desse områda noko mindre viktige enn dei høgareliggande områda. Dei fire vasskraftprosjekta vil difor innebere små til moderate ulemper. I tillegg til krav om redusert slukeevne for prosjektet i Øyrafossen meiner fylkesrådmannen at ei utbygging i Tjøredalselva med Svartefossen primeært bør baserast på alt. 2 og at rørgata langs Yndestadelva bør leggast slik at elvekanten vert minst mogeleg påverka. Om og når løyve vert gitt, skal krav om undersøking i tråd med kulturminnelova 9 settast som konsesjonsvilkår.

88 Vår dato: Vår ref.: / / / Arkiv: 312 Dykkar dato: Dykkar ref.: Sakshandsamar: Kristine Naas. Fleire søkarar Søknad om løyve til fire småkraftverk i Fjaler kommune i Sogn og Fjordane høyring NVE har motteke søknadar frå fleire søkarar om løyve til fire småkraftverk i Fjaler kommune. Alle dei fire kraftverka er planlagt i Guddalsvassdraget, som vart varig verna gjennom verneplan IV for vassdrag (st. prp. nr. 118 ( )). Det kan søkast om løyve til kraftverk med installert effekt på under 1 MW i verna vassdrag. Lønnebotn kraftverk vil nytte eit fall på 78 m i Nautsundelva, frå inntaket på 136 moh. til kraftstasjonen på 58 moh. Tilløpsrøyret blir om lag 950 m lang og er planlagd nedgraven i heile si lengd. Det er foreslått ei minstevassføring på 137 l/s. Middelvassføringa i elva er berekna til 1870 l/s. Maksimal slukeevne blir på 750 l/s. Det utgjer om lag 40 % av middelvassføringa. Kraftverket vil få ei installert effekt på 482 kw og produksjonen er berekna til 3,04 GWh/år. Øyrafossen kraftverk vil nytte eit fall på 120 m i Kalstadelva frå inntaket på 200 moh. til kraftstasjonen på 80 moh. Tilløpsrøyret blir 380 m lang og er planlagd nedgraven i heile si lengd. Det er foreslått ei minstevassføring på 74 l/s. Middelvassføringa i elva er berekna til 1,7 m 3 /s. Det er søkt om to alternativ for slukeevna i kraftverket. I hovudalternativet er det planlagd ei maksimal slukeevne på 770 l/s. Det utgjer om lag 45 % av middelvassføringa. Installert effekt og produksjon for hovudalternativet blir 784 kw og 4,88 GWh/år. I alternativ 2 er det planlagd ei maksimal slukeevne på 430 l/s. Dette utgjer om lag 25 % av middelvassføringa. Installert effekt og produksjon for alternativ 2 blir 439 kw og 3,13 GWh/år. Yndestadhølen kraftverk vil nytte eit fall på 15 m. Inntaket plasserast på 66 moh. og kraftstasjonen på 51 moh. Tilløpsrøyret blir om lag 300 m, og er planlagd nedgraven i heile si lengd. Det er foreslått ei mistevassføring på 1,4 m 3 /s. Middelvassføringa i elva er berekna til 13,9 m 3 /s. Maksimal slukeevne blir på 5 m 3 /s. Det utgjer om lag 36 % av middelvassføringa. Kraftverket vil få ei installert effekt på 600 kw med ei forventa årleg produksjon på 3,6 GWh. For Tjøredalselva kraftverk er det søkt om to alternative utbyggingar. I hovudalternativet vil kraftverket nytte eit fall på 78 m i Tjøredalselva frå inntaket på 248 moh. til kraftstasjonen på 170 moh. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

89 Side 2 Tilløpsrøyret blir 700 m lang og er planlagd nedgraven i heile si lengd. Det er her foreslått ei minstevassføring på 280 l/s om sommaren og 270 l/s om vinteren. Middelvassføringa i elva er berekna til 2,57 m 3 /s. Kraftverket vil få ei installert effekt på 600 kw og produksjonen er berekna til 4,04 GWh/år. Det er også søkt om eit alternativ med inntaksplassering på 190 moh., medan kraftstasjonen blir lagt på same høgde over havet som i hovudalternativet. Kraftverket vil då nytte eit fall på 20 m. Tilløpsrøyret blir 300 m lang, og nedgraven i heile si lengd. Det er foreslått ei minstevassføring på 162 l/s heile året i alternativ 2. Middelvassføringa er berekna til 2,75 m 3 /s for alternativ 2. Installert effekt og forventa årleg produksjon blir 150 kw og 1,03 GWh. Maksimal slukeevne blir på 0,95 m 3 /s for båe alternativ. Det utgjer om lag % av middelvassføringa. Det er òg søkt om løyve etter energilova for bygging og drift av kraftverka med tilhøyrande koplingsanlegg og kraftline. Søknaden skal handsamast etter reglane i kapittel 3 i vassressurslova og gjeld løyve etter vassressurslova 8. Søknaden skal òg vurderast etter «forskrift om konsekvensutredninger etter sektorlover». Søknaden med vedlegg vert lagt ut på og den vert kunngjort av NVE. Kopi av kunngjeringa ligg ved. NVE ber Fjaler kommune leggje to eksemplar av søknaden ut til offentleg ettersyn på Sørviskontoret fram til Det eine eksemplaret kan, om naudsynt, lånast ut for kortare tid (2-3 dagar). Det andre må ikkje fjernast frå utleggingsstaden. Vi syner elles til vedlagde informasjonsark som forklarar sakshandsaminga frå saka vert sendt på høyring til endeleg vedtak. Av dette går det fram kva for tilbakemelding vi ønskjer. NVE føretrekkjer at fråsegner sendast oss elektronisk via så snart som mogeleg og seinast innan I tillegg kan ein sende fråsegner per e-post til nve@nve.no eller per post til: NVE, Konsesjonsavdelinga, Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo. Fråsegner eller delar av fråsegna vert referert i eit endeleg vedtak. Om fråsegna er lang, er det difor ein fordel om det utarbeidas eit samandrag som kan brukast til dette. Med helsing Øystein Grundt seksjonssjef Kristine Naas Rådgiver Dokumentet vert sendt utan underskrift. Det er godkjent etter interne rutinar. Vedlegg:

90 Side 3

91 Side 1 av 5 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 15/ Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr /15 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fire minikraftverk i Fjaler kommune. Saksutgreiing for Lønnebotn kraftverk 1. Omtale av tiltaket. Tiltaket er planlagt i Nautsundelva som er ei sidelev i det verna Guddalsvassdraget. Elva renn nordover frå Nautsundtjørna langs fylkesveg 57 til utløp i Nautsundvatnet. På utbyggingstrekninga er det nokre små fossefall. Om lag 200 meter nedstrøms inntaket er det restar etter ein gammal steinmur, der det tidlegare var eit sagbruk. Eit utsprengt massetak (stein) ligg på motsett side av fylkesvegen i forhold til det planlagde inntaket. Søkjar er Lønnebotn kraftverk SUS, som er eit selskap under skiping eigd av fallrettseigar. Lønnebotn kraftverk Tilsig Nedbørsfelt, km2 22 Middelvassføring ved inntaket, m3/sek 1,96 Alminneleg lågvassføring ved inntaket, liter/sek 125 Fem-persentil* sommar (mai-sept.), liter/sek 142 Fem-persentil* vinter, liter/sek 136 Restvassføring ** 356 Kraftverk Inntak, kote 136 Avløp, kote 58 Lengde påvirka elvestrekning, km 990 Brutto fallhøgde, meter 78 Slukeevne, maks m3/sek 0,75 Slukeevne, min m3/sek 0,015 Installert effekt, maks MW 0,485 Planlagt slepp av minstevassføring, sommar/vinter, liter/sek 137 Brukstid, timar Produksjon Årleg middel, GWh 3,07 Økonomi Utbyggingskostnad, mill. kr. 11,65 Utbyggingspris, kr/kwh 3,80 * Den vassføringa som blir underskriden 5 % av tida. ** Middelvassføring frå restfeltet (mellom inntak og stasjon) like oppstrøms stasjonen Fylkeshuset Askedalen LEIKANGER Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

92 Side 2 av 5 Tiltaksområdet Det er planlagt inntak på østsida til elva. Her skal det leggast rør bort frå elva til eit lukka inntaksbasseng. Det skal ikkje byggast demning over elva. Rørgata skal gravast ned eit stykke frå elva og nedover til den planlagde kraftstasjonen på utbyggjaren sitt gardsbruk, kote 78. Den øvre delen av rørgata (730 meter) vil gå gjennom skog, medan den nedre delen vil gå gjennom beitemark (220 meter). Kraftstasjon med grunnflate 70 m2 er planlagt på kote 58 om lag 150 meter sørvest for tunet til utbyggjaren. Avløpet frå stasjonen skal gå i eit rør til elva. Det er planlagt anleggsveg til inntaket frå fylkesvegen og over elva eit stykke nedanfor inntaket. Vegutløysing for kraftstasjonen vert gjennom gardstunet til søkjaren. Nett-tilknyting er ikkje endeleg planlagt og kan bli ein kombinasjon mellom kabel og kraftlinje til Vårdal eller Nordeidet (lengde ca. 1 km) Inntaksområdet sett frå vest (fylkesvegen)

93 Side 3 av 5 Nautsundelva ei stykke nedstrøms det planlagde inntaket. Restar etter sagbruk til venstre. 2. Verknader for miljø, naturressursar og samfunn (frå søknaden) Hydrologi Det er lagt opp til ei minstevassføring på 137 liter/sek heile året, som er litt meir enn 5-persentil vinter. I eit middels vått år vil vassføringa ved inntaket vere større enn slukeevna i kraftverket 226 dagar (overløp). Restfeltet nedstrøms inntaket vil i gjennomsnitt bidra med 356 liter/sek i eit snitt like oppstrøms den planlagde kraftstasjonen. Vasstemperatur, isforhold og lokalklima. Grunnvatn, ras, flaum og erosjon. Det er ikkje venta nemnande negative konsekvensar av tiltaket. Verknader på biologisk mangfald. Bioreg AS Rapport 2012:44. Oppdatert sept Raudlisteartar. Sitat side 25 i søkn. Det var ikkje påvist raudlisteartar i området, med eit unntak, skoddelav (VU) på ei eldre bjørk. Denne typen lav er rekna som ein indikator på eit fuktig klima. Biologisk mangfald rapporten konkluderer med at området lite truleg har noko godt potensiale for raudlisteartar av mose, lav eller karplanteflora. Det er i ettertid av synfaringa komen fram kunnskap om eit par raudlista moseartar som kan forkome på slike stadar, men ein veit ikkje sikkert om det er tilfelle ved Nautsundelv. Ein reknar uansett det som lite truleg at dess moseartane påverkas av tiltaket. Tiltaket vil ha liten negativ verknad på raudlisteartar. Terrestrisk miljø. Sitat s. 26 i søkn... Verdien av vassdraget for biologisk mangfald er vurdert som middels liten. Det er ikkje funne viktige naturtypar innafor influensområdet. Tiltaket er vurdert til å ha lite negativ omfang, og vil ha liten negativ verknad i følgje biologisk mangfald rapporten. Akvatisk miljø. Sitat s. 27 i søkn. Ut i frå den utarbeida rapporten på biologisk mangfald, og i samtale med utbyggjar er det klart at det ikkje er noko fisk i elva forutan bekkeaure. Bekkeauren treng ikkje store kulpar for og gyta, slik at den vert ikkje nemneverdig råka av tiltaket. Potensialet for virvellause dyr i elva er også undersøkt, og rapporten konkluderer her med at det er for dårlege levekår for at ein kan venta interessante funn frå denne gruppa. Harefossen, 1,8 km lengre ned i vassdraget utgjer eit absolutt vandringshinder for anadrom fisk i Flekke-/Guddalsvassdraget (Biologisk mangfald rapport). Det er knytt usikkerheit til om det er eit absolutt vandringshinder for ål, då det er gjort ein observasjon av ål i Hovalandsdalsvatnet. Trass i dette er det aldri observert ål i Nautsundelv, eller nokon av tjørna som ligg oppstraums vassdraget. Den planlagde utbygginga medfører at elva mellom inntaket og kraftstasjonen i periodar får noko mindre vassføring i høve til tidlegare. Dette vil neppe i særlig grad gå ut over kryptogamfloraen langs elva, og levevilkåra for mellom anna fuktkrevjande mosar registrert i området vil få tilnærma same levevilkår som før ei utbygging. Ei muleg konflikt av tiltaket kan liggja i dei negative konsekvensane det får for produksjon av botnfauna som ein må venta seg når vassføringa minkar i elva. Veldig merkbart blir neppe konsekvensane, da prosjektet er planlagd med berre uthenting av 40 % av middelvassføringa. I eit middelår vil det i 226 dagar være meir vassføring enn største slukeevne, slik at vassføringa i elva vil vera høgare enn planlagd minstevassføring. Prosjektet klassifiserer som lite negativt omfang og vil ha liten negativ innverknad på akvatisk miljø i området. Landskap og naturområde. Sitat s. 28 i søkn. Ein vurderer tiltaket til å ha liten negativ verknad på landskap.

94 Side 4 av 5 Kulturminne og kulturmiljø. Sitat s. 28 i søkn. I utbyggingsområdet ligg det ein grunnmur etter ei gamal sag. Denne blir ikkje påverka av utbygginga. Elles er det ingen kjende eller registrerte kulturminne. Tiltaket vil ha liten negativ verknad på kulturminne og kulturmiljø. Brukarinteresser. Sitat s. 29 i søkn. Området er i dag i lita grad nytta som friluftsområde, og heile utbygginga vert liggjande på utbyggjar sin eigedom. Ein har valt alternativet med nedgrave inntaksbasseng og vassinntak, samt røyrgate for og minimera synlege inngrep i naturen...den einaste jakta i området er hjortejakt på hausten. Utbygginga vil ha lite eller ingen negativ innverknad på jakta. Samfunnsmessige verknader. Samla investering er kalkulert til 11,65 mill. kroner. Ein del av anleggsarbeidet vil kunne utførast av lokale entreprenørar. Energiproduksjonen vil gje inntekter til utbyggaren og samfunnet rundt. Utbyggingsprisen er berekna til 3,80 kr/kwh, som er middels pris. Sumverknader/samla belastning. Sitat side i søkn. Utbygginga vert av søkjar samla vurdert som liten til ingen negativ konsekvens. Prosjektet handlar om å nytta dei ressursane ein har tilgjengeleg, og sikre framtida til den tradisjonelle gardsdrifta på staden. Det vert teke omsyn til verna vassdrag med grensa på installert effekt på 1 MW, då anlegget er planlagt med 0,48 MW, med ei slukeevne på 40 %. Ikkje meir enn kring 30 meter vest for inntaksområdet er det i dag eit stort massetak, i tillegg har kommunen gått inn for utbygging av ein motorsport bane kring 250 meter sørvest for inntaksområdet. Ein vurderer såleis ikkje området som urørt, samstundes ynskjer ein og gjera tiltaket så lite synleg som mogeleg slik at naturbilete vert i vareteke i størst mogeleg grad. Avbøtande tiltak. Sitat side 32. i søkn. Støy Ein Pelton turbin vil gje noko støy under drift. Mykje av lyden vil gå gjennom avløpskanalen. Elles vil det bli vurdert andre tiltak etter oppstart av anlegget for å avgrensa støyen frå sjølve stasjonsbygningen. Det er om lag meter til andre eksisterande bygg eller bustader i området kring stasjonsbygningen. Det er lagt opp til å sleppe minstevassføring 137 liter/sek heile året, tilsv. 5-persetil vinter. 3. Fylkesrådmannen si vurdering av søknaden Fordelane ved tiltaket er først og fremst av økonomisk karakter og knytt til ein energiproduksjon på 3,07 GWh/år. Kraftverket vil bidra til lokalt og regionalt næringsgrunnlag og skatteinntekter. Planlagt investering i tiltaket er 11,65 mill.kr. Utbyggingsprisen er berekna til 3,80 kr/kwh, som er middels pris. Ulempene vil vere knytt til skade og inngrep for m.a. landskap og brukarinteresser i samband med bygging av inntak, nedgravde rør, bygging av kraftstasjon og redusert vassføring i Nautsundelva over ei strekning på ca. 1 km. Vassforskrifta Tiltaket bør ikkje svekke den økologiske statusen i vassførekomsten til dårlegare enn god. Dersom tilstanden vert vurdert til dårlegare enn god, må vilkåra i 12 i vassforskrifta følgjast opp. Landskap, friluftsliv og turisme. I tråd med nasjonale retningslinjer er føresetnaden for å kunne gje løyve til kraftutbygging i verna vassdrag, at verneverdiane ikkje vert dårlegare. Ein føresetnad for løyve vil normalt vere at vassdraget også etter utbygging har ei variert og romsleg vassføring. Fylkesrådmannen meiner at ei slukeevne på litt under 40% av middelvassføringa vil vere i tråd med desse retningslinjene. I fylkeskommunen sin regionale plan med tema knytt til vasskraftutbygging er det er ikkje markert arealinteresser i verna vassdrag. Nautsundelva er eit viktig landskapselement for ferdselen langs fylkesvegen. Kulturminne frå nyare tid Dersom det vert gjeve løyve til utbygging, på ein slik måte at kulturminne frå nyare tid, etter år 1537, vert direkte eller indirekte råka, må tiltaket justerast på ein slik måte at kulturminna kan takast vare på. Det må ikkje gjerast skade på kulturlandskapselement som geiler, vegar, steingardar, bakkereiner, bygningar eller andre synelege spor etter tidlegare landbruksaktivitet. Gamle ræser og vegar er også kulturminne og viktige element i landskapet. For å få minst mogeleg synelege spor i landskapet og ei raskare revegetering, er det viktig å nytte naturleg

95 Side 5 av 5 vegetasjon frå staden (torv) til dekking av deponi, grøfter, vegskråningar og riggområde, etter at anlegget er fullført. Automatisk freda kulturminne. Tiltakshavar si undersøkingsplikt, jf 9 og 10 i Lov om kulturminne, er ikkje oppfylt. Det er dermed ikkje klart i kva grad automatisk freda kulturminne (tidlegare fornminne) blir direkte eller indirekte råka av tiltaka i søknaden. 9 undersøking må gjennomførast. Registreringa må gjerast på snø- og telefri mark. Tiltakshavar er ansvarleg for å ta skriftleg kontakt med Kulturavdelinga i fylkeskommunen i god tid før registreringa skal gjennomførast. Det må bereknast tilstrekkeleg tid til etterfølgjande sakshandsaming, eventuelt utgraving før utbyggingstiltak i området kan i verksetjast. Tiltak og anleggsverksemd må endrast og tilpassast kulturminne og kulturminneområde. Krav om undersøking i tråd med kulturminnelova 9 skal settast som konsesjonsvilkår. Vurdering og konklusjon. Fylkesrådmannen vurderer at tiltaket vil innebere små ulemper i høve til kulturminne, landskap og brukarinteresser, og vil rå til at det vert gitt løyve. Krav om undersøking i tråd med kulturminnelova 9 skal settast som konsesjonsvilkår.

96 Side 1 av 7 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 15/ Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr /15 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fire minikraftverk i Fjaler kommune. Saksutgreiing for Øyrafossen kraftverk 1. Omtale av tiltaket. Kalstadelva med Øyrafossen er ei sideelv i det verna Guddalsvassdraget. Elva kjem frå Kalstadvatnet og renn sørvestover til Engjavatnet som er ein del av Guddalselva (hovudelva i vassdraget). Øyrafossen er synleg frå busetnaden ved Engja. Elles er elva lite synleg. Ei 22 kv kraftlinje gjennom dalen passerer like sør for tiltaksområdet. Det går ein skogsveg frå Øyra oppover mot fossen. Vegen til Kalstad kryssar elva eit lite stykke ovanfor fossen. Søkjar er grunneigaren på garden Øyra. Sunnfjord Energi AS er konsulent. Øyrafossen kraftverk Tilsig Hovudalternativ 45% slukeevne Alternativ 2 25% slukeevne Nedbørsfelt, km2 15,8 15,8 Middelvassføring ved inntaket, m3/sek 1,7 1,7 Alminneleg lågvassføring ved inntaket, m3/sek 0,074 0,074 Fem-persentil* sommar (mai-sept.), m3/sek 0,085 0,085 Fem-persentil* vinter, m3/sek 0,063 0,063 Planlagt minstevassføring, sommar/vinter, m3/sek 0,074 0,074 Restfeltet, middelvassføring m3/sek ** 0,0108 0,0108 Kraftverk Inntak, kote Avløp, kote Lengde påvirka elvestrekning, km Brutto fallhøgde, meter Slukeevne, maks m3/sek 0,77 0,43 Slukeevne, min m3/sek 0,15 0,085 Installert effekt, maks MW 0,784 0,439 Brukstid, timar Produksjon Årleg middel, GWh 4,88 3,13 Økonomi Utbyggingskostnad, mill. kr. 15,2 14,6 Utbyggingspris, kr/kwh 3,11 4,51 * Den vassføringa som blir underskriden 5 % av tida. ** Middelvassføring frå restfeltet (mellom inntak og stasjon) like oppstrøms stasjonen. Fylkeshuset Askedalen LEIKANGER Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

97 Side 2 av 7 Øyrafossen kraftverk. Rørgate og kraftstasjon Inntaksbassenget på kote 200 er planlagt bygt i betong, bredde 12 meter og høgde 3 meter. Rørgata (lengde 335 meter) skal gå nedetter lia på nordsida av elva, deler av strekninga langs ein eksisterande skogsveg. Det er planlagt å forlenge vegen opp til inntaksområdet. Vegen vil bli planert som køyresterkt terreng, som etterkvart vil gro til. Kraftstasjon med grunnflate 70 m2 skal plasserast på kote 80 med avløp til elva. Søkjaren tek sikte ein installasjon med 45% slukeevne rekna av middelvassføringa. Som alternativ er det gjort berekningar for ein mindre installasjon, 25% av middelvassføringa. Det er planlagt 130 meter jordkabel frå kraftstasjonen til 22 kv linja som går gjennom dalen. Flyfoto. Visualisering av prosjektet.

98 Side 3 av 7 Inntaksområdet. Fossen med skogsveg i framgrunnen. Venstre: Utsikt mot Øyra frå toppen av fossen. Høgre: Øyrafossen sett frå Engja. Foto Idar Sagen 2. Verknader for miljø, naturressursar og samfunn (frå søknaden) Hydrologi Det er lagt opp til ei minstevassføring på 74 liter/sek som tilsvarer alminneleg lågvassføring. I eit middels vått år vil vassføringa ved inntaket vere større enn slukeevna i kraftverket i 183 dagar (overløp). Kraftverket vil over året nytte 33 % av vassføringa til kraftproduksjon. 61% vil gå som overløp i fossen, 6% vil vere vasstap som følgje av låg vassføring og minstevassføring. Vasstemperatur, isforhold og lokalklima. Grunnvatn, ras, flaum og erosjon. Tiltaket vil ikkje ha nemnande konsekvensar. Om hausten kan det komme vassføring over 30 m3/sek i elva, noko som er langt høgare enn planlagt slukeevne på 0,71 m3/sek. Verknader på biologisk mangfald, Bioreg AS Rapport 2010:51. Oppdatert i sept Sitat frå samandraget side 6-7. Naturverdiar. Det er ikkje avgrensa nokon prioriterte naturtypar innan influensområdet. Samla er utbyggingsområdet inkludert influensområdet vurdert å vera av middels/liten verdi for biologisk mangfald. Omfanget av ei eventuell utbygging er rekna som lite negativt. Konsekvensen av ei eventuell utbygging vert difor lite negativ. Eventuelle konfliktar med verneføremålet til vassdraget Som kjend er Flekke-Guddalsvassdraget eit verna vassdrag (frå 1991),og som ein del av vassdraget kjem også Kallstadelva inn under dette vernet. Ei botanisk undersøking som vart gjort av Bergen

99 Side 4 av 7 Universitet i 1985 (Skogen & Aarrestad 1986) viser at dei botaniske verdiane langs vassdraget jamt over var små, men då med unntak av vassvegetasjonen kring Markhusvatnet og delvis i Markhusdalen elles. Ein NOU frå 1991 utvidar konklusjonen for vassvegetasjonen i Markhusdalen til å gjelde heile vassdraget og heile temaet som er omfatta av omgrepet; botanikk, dette trass i at dei fleste deltema innan botanikk får svært dårleg karakter av botanikarane frå Bergen Universitet. (Sjå seinare i rapporten!) Kva gjeld influensområdet til dette planlagde prosjektet, så kan vi ikkje sjå at det er særskilde naturverdiar der og at ei utbygging knapt kan seiast å koma i konflikt med verneføremålet og dei reelle verdiane som er kartlagde tidlegare. Riktig nok er det eit visst potensiale for eit par raudlista moseartar (begge NT i følgje framlegget til ny raudliste), men ei eventuell påvising av desse artane vil ikkje endra konklusjonen i rapporten. Blåbær - bjørkeskog slik vi for det meste finn her, er blant dei mindre artsrike vegetasjonstypane, ja heller blant dei fattigaste. Det betyr at om dette skulle være det einaste kriteriet ein eventuell konflikt skulle vurderast ut frå, så er det ingen konflikt mellom denne utbygginga og verneverdiane. Vi oppfattar det slik at vassdraget sett under eitt også er viktig for fuglelivet og da spesielt med tanke på vasstilknytt fugl. Den strekninga som her er tenkt utnytta kjem likevel ikkje inn under dette. Det er også nemnd at det langs vassdraget er mange kulturminner bl.a. ruinar og murar etter gamle sager og kverner. Vi kjenner til at det er rester etter ei kvern ved toppen av fossen og av ei anna ved botnen av fossen, men det skulle vera enkelt å unngå å skada desse ruinane. Så konklusjonen er at utbygginga ikkje vil komme i konflikt med verneverdiane på noko punkt. Avbøtande tiltak Det er ofte vasslevande insekt og dermed fossekall og fisk som vert (kan verta) skadelidande av slike utbyggingar. Det er difor viktig at elva ikkje går tørr, heller ikkje om vinteren. Det vil truleg vera tilstrekkeleg med ei minstevassføring tilsvarande alminneleg lågvassføring (74 l/s) for å oppretthalda naturverdiane langs denne elva. Sidan slukeevna til det planlagde kraftverket berre vil ta ut omlag 45 % av normalavrenninga, så vil den biologiske produksjonen på det strekket som vert påverka verta lite redusert i høve situasjonen før ei utbygging. Fisk og ferskvassbiologi. Sitat side 22 i søkn. Det er per i dag liten til ingen fiskeinteresser i det råka området. Elva inneheld lite og små fisk. Det er i fylgje grunneigar M. Guddal fisk i vassdraget nedanføre Øyrafossen og det dreier seg då om det som ofte vert kalla gråkjø1 i Sunnfjordområdet2. Også oppe i Kalstadvatnet er det fisk og dermed også Kalstadelva ovanføre Øyrafossen. Overbefolkning pregar Guddalsvassdraget, så fisken er liten. Det er ikkje kjend eller truleg at Ål skal vere oppom fossen Landskap sitat s. 23 i søkn. Det råka området er i dag lite tilgjengeleg, bratt og ulendt. Det er bygd ein skogsveg eit stykkje opp langs fossen, og denne vegen er godkjend forlenga etter søknad til Fjaler kommune. Røyrgata vert

100 Side 5 av 7 lagt, så langt det lar seg gjere, i tilknyting til denne vegen. Vegen til inntaket vert lagt i ei slik linje at den ikkje kjem i nærleiken av fossen. Etter anleggstida vil vegen over røyrgata verte arrondert til køyreforsterka terreng som vil gro att. Biletedokumentasjon syner liten skilnad i det visuelle inntrykket av fossen med og utan uttak på 0,77 m3/s ved middelvassføring. Fossen er brei og flat, så vassdekt areal er relativt stort sjølv ved lita vassføring. Fossen er generelt lite synleg i bygda, forutan nokre punkt langs vegen mot Guddal frå vest der fossen er synleg på stor avstand. Vinterhalvåret er fossen i stor grad isdekt slik at det visuelle inntrykket også er tilstades ved svert låg vassføring. Kulturminne og kulturmiljø. Søkjaren meiner at tiltaket ikkje er i konflikt med kulturminne. Brukarinteresser/friluftsliv, sitat side 24 i søkn. Innfor råka område er det berre grunneigar som driv jakt og ferdsel. Det er per i dag ingen fiskeinteresser i det aktuelle strekket, og heller ingen ferdsel eller friluftsliv grunna vanskeleg tilgang. Samfunnsmessige verknader Samla investering er kalkulert til 15,2 mill. kroner. Ein del av anleggsarbeidet vil kunne utførast av lokale entreprenørar. Energiproduksjonen vil gje inntekter til utbyggaren og samfunnet rundt. Utbyggingsprisen er berekna til 3,11 kr/kwh, som er under middels pris. Sumverknader/samla belastning. Sitat s. 25 i søkn. Vurdering av samla belastning for eit tiltak bør setjast saman med fleire kriteria. Datagrunnlag, kunnskap og skildring/vurdering av moglege verknader og konfliktpotensiale bør sjåast i samanheng. Nedste delane av Øyrafossen er prega av menneskeleg påverknad. Det går ein gardsveg som vil forlengast opp til inntaket. Frå inntaket er det berre 80 meter til bilveg. Inntaket vil ikkje bli synleg frå vegen. Røyrgate og kabel blir gravet ned. Kraftverket har et planlagt uttak på berre 45% av middelvassføring, og berre små forskjellar vil synast i vassføringa til Øyrafossen. Då det ikkje er magasin, vil vassføringa nedanfor kraftverket gå som normalt. Den ekstra belastninga på naturen som følgje av dette kraftverket er vurdert til å bli liten.. Alternativ utbyggingsløysing. Søknaden er basert på ei løysing med slukeevne 45% av middelvassføringa. I eit middels vått år vil vassføringa ved inntaket vere større enn slukeevna i kraftverket i 183 dagar (overløp). Ei utbyggingsløysing med slukeevne 25% av middelvassføringa ville tilsvarande bety overløp i 255 dagar. Produksjonen ville bli redusert med 1,75 GWh (ca. 36%) og auke utbyggingsprisen frå 3,11 til 4,51 kr/kwh. Avbøtande tiltak. Det er lagt opp til ei minstevassføring på 74 liter/sek som tilsvarer alminneleg lågvassføring. Det vil bli liten skilnad i produksjonen med noko høgare mistevassføring, liter/sek. 3. Fylkesrådmannen si vurdering av søknaden Fordelane ved tiltaket er først og fremst av økonomisk karakter og knytt til ein energiproduksjon på 4,88 GWh/år. Kraftverket vil bidra til lokalt og regionalt næringsgrunnlag og skatteinntekter. Planlagt investering i tiltaket er 15,2 mill.kr. Utbyggingsprisen er berekna til 3,11 kr/kwh, som er under middels pris. Ulempene vil vere knytt til skade og inngrep for m.a. landskap og brukarinteresser i samband med bygging av inntak, nedgravde rør, anleggsveg/traktorveg og kraftstasjon og redusert vassføring i Kalstadelva med Øyrafossen. Vassforskrifta Tiltaket bør ikkje svekke den økologiske statusen i vassførekomsten til dårlegare enn god. Dersom tilstanden vert vurdert til dårlegare enn god, må vilkåra i 12 i vassforskrifta følgjast opp. Landskap, friluftsliv og turisme. I tråd med nasjonale retningslinjer er føresetnaden for å kunne gje løyve til kraftutbygging i verna vassdrag, at verneverdiane ikkje vert dårlegare. Ein føresetnad for løyve vil normalt vere at vassdraget også etter utbygging har ei variert og romsleg vassføring. Fylkesrådmannen meiner at ei slukeevne på 45% av middelvassføringa vil vere for stor i forhold til desse retningslinjene.

101 Side 6 av 7 I fylkeskommunen sin regionale plan med tema knytt til vasskraftutbygging er det er ikkje markert arealinteresser i verna vassdrag. Fylkesrådmannen meiner at Øyrafossen er eit viktig landskaps-element for busetnaden i Engja-område, sjølv om det er relativt lang avstand til fossen. Kulturminne frå nyare tid Kalstadelva er ei sideelv til det verna Guddalsvassdraget. Det meste av den planlagde utbygginga ligg i ei bratt vestvendt li, like inn til Øyrafossen. Det går i dag ein skogsveg fram til nedre del av fossen. Det er planer om at denne skogsvegen skal forlengast med 500 meter opp lia til inntaket. Denne delen av skogsvegen skal så nyttast både under legging av røyr og seinare som tilkomst med traktor fram til inntaket. Bygging av veg i eit så bratt terreng, vil lett føre til at skjeringar og fyllingar vert sterkt eksponert og lett synleg i terrenget. Det er og ein fare for at oppsamling av vatn langs dei bratte vegskulderane kan føre til erosjon. Øyrafossen er i dag lite prega av større tekniske inngrep og utgjær eit markert landskapselement både lokalt og i eit større landskapsrom. Kulturlandskap ved fossen er produksjonsareal i aktiv drift til både slått og beite. Elvar, fossar og stryk utgjer ein vesentleg del av det heilskaplege landskapsbiletet, både for tilreisande og fastbuande. Ei utbygging av Kalstadelva, slik det no er planlagt, vil føre til ei markert sår i landskapet. Dette både på grunn av vegframføring og mindre vassføring i fossen. Øyrafossen som opplevingselement i kulturlandskapet vil etter ei slik utbygging, vere sterkt svekka. I denne saka er det vanskeleg å sjå at avbøtande tiltak i samband med ei eventuell utbygging, kan vere med på å rette opp dei negative verknadane på Øyrafossen som eit spennande kulturlandskap og opplevingselement. Sjølv om Øyrafossen ligg noko tilbaketrekt i landskapet, er den likevel godt synleg på avstand og den er eit kjent landskapselement i nærområdet. Ved ei eventuell tildeling av konsesjon og utbygging av Øyrafossen, der viktige og markerte kulturminne frå nyare tid, etter år 1537, vert direkte eller indirekte råka, må tiltaka justerast på ein slik måte at kulturminna kan takast vare på. Det må ikkje gjerast skade på kulturhistoriske element i landskapet som geiler, vegar, steingardar, bakkereiner, bygningar eller andre synelege spor etter tidlegare landbruksaktivitet i området. Gamle ræser og vegar er også kulturminne og viktige element i landskapet. Automatisk freda kulturminne. Tiltakshavar si undersøkingsplikt, jf 9 og 10 i Lov om kulturminne, er ikkje oppfylt. Det er dermed ikkje klart i kva grad automatisk freda kulturminne (tidlegare fornminne) blir direkte eller indirekte råka av tiltaka i søknaden. 9 undersøking må gjennomførast. Registreringa må gjerast på snø- og telefri mark. Tiltakshavar er ansvarleg for å ta skriftleg kontakt med Kulturavdelinga i fylkeskommunen i god tid før registreringa skal gjennomførast. Det må bereknast tilstrekkeleg tid til etterfølgjande sakshandsaming, eventuelt utgraving før utbyggingstiltak i området kan i verksetjast. Tiltak og anleggsverksemd må endrast og tilpassast kulturminne og kulturminneområde. Krav om undersøking i tråd med kulturminnelova 9 skal settast som konsesjonsvilkår. Vurdering og konklusjon. Fylkesrådmannen vurderer at tiltaket vil innebere moderate ulemper i høve til kulturminne, landskap og brukarinteresser, og vil rå til at det vert gitt løyve. Det er ein føresetnad at slukeevna i kraftverket vert reduserert. Krav om undersøking i tråd med kulturminnelova 9 skal settast som konsesjonsvilkår.

102 Side 7 av 7

103 Side 1 av 6 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 15/ Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr /15 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fire minikraftverk i Fjaler kommune. Saksutgreiing for Yndestadhølen kraftverk. 1. Omtale av tiltaket. Tiltaksområdet er i hovudelva i det verna Guddalsvassdraget, nærare bestemt på elvestrekninga mellom Bogevatnet og Hovlandsdalsvatnet. Ei 22 kv kraftlinje gjennom dalen kryssar elva i tiltaks-området. Fylkesveg 93 går like aust for tiltaksområdet. Kvernhusåsen ligg mellom elva og fylkes-vegen. Oppstrøms det planlagde inntaket er det tidlegare bygt veg til elva og teke ut lausmassar frå elva. Der kraftstasjonen er planlagt, er det beite og dyrka mark. Lenger nede går det bru over elva. Yndestad gard med Yndestad feriesenter ligg ved fylkesvegen like sør for tiltaksområdet. Søkjar: Yndestadhølen Kraft AS, eigd av grunneigarane i området. Konsulent: Sunnfjord Energi AS Yndestadhølen kraftverk Tilsig Nedbørsfelt, km2 138,5 Middelvassføring ved inntaket, m3/sek 13,9 Alminneleg lågvassføring ved inntaket, m3/sek 0,68 Fem-persentil* sommar (mai-sept.), m3/sek 1,45 Fem-persentil* vinter, m3/sek 1,41 Planlagt minstevassføring m3/sek 1,4 Restvassføring m3/sek ** 0,01 Kraftverk Inntak, kote 66 Avløp, kote 51 Lengde påvirka elvestrekning, km 300 Brutto fallhøgde, meter 15 Slukeevne, maks m3/sek 5 Slukeevne, min m3/sek 1,5 Installert effekt, maks MW 0,6 Brukstid, timar 6473 Produksjon Årleg middel, GWh 3,6 Økonomi Utbyggingskostnad, mill. kr. 11 Utbyggingspris, kr/kwh 3,1 * Den vassføringa som blir underskriden 5 % av tida. ** Middelvassføring frå restfeltet( mellom inntak og stasjon) like oppstrøms stasjonen Fylkeshuset Askedalen LEIKANGER Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

104 Side 2 av 6 Yndestadhølen kraftverk Inntaket er planlagt frå ein kulp i elva på kote 66. Det skal støypast ein terskel over elva med bredde 25 meter og høgde ca. ein meter. Terskelen skal plastrast med stein på begge sider. Vassvegen er planlagt som ca. 300 meter rørgate langs elva og ned til den planlagde kraftstasjoen. Mellom elva og rørgata ønskjer søkjaren å bygge ein fin gråsteinsmur som seinare skal danne ein tursti. Til inntaket skal det byggast anleggsveg. Stasjonsområdet er ved enden av dyrka mark der det er eksisterande veg. Vegen skal rustast opp og forlengast fram til kraftstasjonen. Anlegget skal knytast til 22 kv-linja på andre sida av elva via ein 100 meter lang jordkabel. Kulp der inntaket til rørgata er planlagt.

105 Side 3 av 6 Tomt for kraftstasjonen, sett oppover elva. 2. Verknader for miljø, naturressursar og samfunn (frå søknaden) Hydrologi Det er lagt opp til å sleppe ei minstevassføring på 1,4 m3/sek som tilsvarer om lag 5-persentil. Slukeevna i kraftstasjonen vil bli ca. 36 % av middelvassføringa i elva. I eit middels vått år vil vassføringa ved inntaket vere større enn slukeevna i kraftverket i 231 dagar (overløp). Vasstemperatur, isforhold og lokalklima. Grunnvatn, ras, flaum og erosjon. Det er ikkje venta nemnande konsekvensar av tiltaket. Verknader på biologisk mangfald. Ambio Miljørådgjeving Oppdatert av Ecofact Sitat side 2, samandrag i Ecofact rapport 470. I hele influensområdet er det biologiske mangfoldet representativt for regionen. Det ble ikkje registrert viktige naturtyper eller sjeldne vegetasjonstyper. For disse tema har området liten verdi. Vegetasjonen består stort sett av trivielle arter som trives på fattig berggrunn, og gjerne sure forhold. Mosevegetasjonen er tilnærma utelukkende av arter som lever i sure omgivelser. Flommose (Hyocomium armericum) er den mest interessante arten som ble funnet. Den er sjelden og rødlistet i kategori VU, sårbar. Flommose er sterkt fuktighetsavhengig og vokser på stein som stadig blir oversvømt av flomvann. For rødlistearter har området derfor middels verdi, mens for karplanter, moser og lav har området liten - middels verdi. Området er ikke et viktig område for pattedyr og fugl, elvestrengen fører ikke anadrom fisk, og har for disse tema liten verdi. Planområdet er del av verneplan for vassdrag og har derfor stor verdi som dette. Virkningsomfanget varierer fra intet til middels - stort negativt omfang for de ulike tema. Samlet sett vurderes utbygging av Yndestadhølen Kraftverk å ha middels negativ konsekvens for de omtalte temaene. Fisk og ferskvassbiologi. Sitat s. 24 i søkn. Elvestrekninga som tiltaket omfattar fører ikkje anadrom fisk eller ål ettersom det er fleire oppgangshinder lenger nede i vassdraget. Hovlandsdalsvatnet nedstrøms tiltaket har ein stor bestand av aure, og elva vert rekna som gyteområde. Samla sett vurderer Ecofact tiltaksområdet til å vere av liten middels verdi for akvatisk miljø. Landskap. Sitat side 24 i søknaden Tiltaksområde er ikkje av eit slikt omfang at det vil påverke landskapet. Området ligg skjerma til i dalbotn. Eit vassuttak som beskrive i denne søknaden med monaleg minstevassføring vil ikkje påverke det landskapsmessige. Rapporten frå Ecofact peiker på at det lenger opp i dalen har blitt fjerna tersklar som har redusert størrelsen på vatna og dermed gjeve meir jordbruksareal. Rett oppstrøms inntaksområdet for dette tiltaket har det også blitt greve ut massar i elva. Det syner godt i dag, både i elva og vegbygging i samband med dette. Den planlagt aktuelle elvestrekninga er vid og open, og elva

106 Side 4 av 6 kommer her frå eit flatt lende gjennom landbruksområder. Etter passering av et eventuelt inntakspunkt, renner elva i små stryk over steinar og fjell med glattskura steinar og svaberg som ein kan sjå av Figur 14. Vidare renner den igjen inn i et flatare jordbruksområde og renner gjennom Yndestadhølen, før den renner inn i Hovlandsdalsvatnet. Inntaket vert i eksisterande kulp, oppstrøms denne er det eksisterande veg som vil verte nytta ved utbygginga. Det vil såleis ikkje vert nye inngrep i landskapet som følgje av dette. Oppstrøms planlagt kraftstasjonen. (Fig. 14 i søknaden). Foto : Vassføring 1,23 m3/sek Kulturminne. Sitat s. 25 i søkn. Tiltaksområdet ligg vanskeleg til og det er ikkje registrert kulturminne innanfor tiltaksområdet. Brukarinteresser. Sitat side 25 i søkn. Sjølve tiltaksområde er lite brukt til friluftsliv og er ikkje noko kjent turområde. Samla sett vert tiltaket vurdert til å ha liten innverknad på brukarinteressene. Det er ikkje registrert noko viktig friluftsområde, ( FRIDA). Samfunnsmessige verknader. Samla investering er kalkulert til 11 mill. kroner. Ein del av anleggsarbeidet vil kunne utførast av lokale entreprenørar. Energiproduksjonen vil gje inntekter til utbyggaren og samfunnet rundt. Utbyggingsprisen er berekna til 3,10 kr/kwh, som er under middels pris. Verneplan for vassdrag. Sitat side 26 i søkn. Ecofact har vurdert verkinga av tiltaket totalt sett til lite-middels negativt. Som nemnt er grunnlaget for dette verna vassdraget særleg knytt til urørd natur med eineståande landskapsformer. Det aktuelle området er allereie prega av menneskeleg påverknad, med dyrka mark og beite ved kraftstasjonsområdet og veg rett oppstraums inntaket. Det går også ein bru nedafor kraftstasjonsområdet og ein 22kV kraftlinje går langsmed og kryssar elva. Vi vurderer derfor dette området til ikkje å vere representativt for kriteria som verneplanen for Guddalsvassdraget bygger på. Sumverknader/samla belastning. Sitat side 27 i søknad. Vassvegen er planlagt med 300 meter nedgravd røyrgate frå inntak til kraftstasjon. Inntaket vil ikkje bli synleg frå vegen. Området ligg skjerma til i dalbotn, og tiltaksområdet som beskrive i denne søknaden med monaleg minstevassføring er ikkje av eit slikt omfang at det vil påverke det landskapsmessige. Når det gjeld omkring liggjande vassdrag er det planlagt eller bygt fleire anlegg, (sjå kart, kap. 1.5). Dette har samanheng med fleire naturgitte forhold, som mykje nedbør og store høgdeskilnader. Sjølv om Guddalsvassdraget er verna, er det fire nye kraftverk i forskjellige sideelver som no skal handsamast etter vassressurslova. Av kraftverka i Fjaler kommune er Sunnfjord Energi konsulent for Øyrafossen, Tjøredalselva og Yndestadhølen, og grunneigarane sjølv står som tiltakshavar. Desse kraftverka vil isolert sett få små negative konsekvensar for miljøet, men det er vanskeleg å vurdere i kor stor grad dei negative effektane av desse kraftverka, samt dei andre omsøkte kraftverka, vil akkumulerast til. Sunnfjord Energi er ikkje kjent med miljøverknadane til dei andre omsøkte kraftverka, og kan såleis heller ikkje gjere noko vurdering av sumverknad i forhold til desse.

107 Side 5 av 6 Avbøtande tiltak. Det er lagt opp til ei minstevassføring på 1,4 m3/sek. som tilsvarer nivået for 5-persentil sommar og vinter. 3. Fylkesrådmannen si vurdering av søknaden Fordelane ved tiltaket er først og fremst av økonomisk karakter og knytt til ein energiproduksjon på 3,6 GWh/år. Kraftverket vil bidra til lokalt og regionalt næringsgrunnlag og skatteinntekter. Planlagt investering i tiltaket er 11 mill.kr. Utbyggingsprisen er berekna til 3,10 kr/kwh, som er under middels pris. Ulempene vil vere knytt til skade og inngrep for m.a. landskap og brukarinteresser i samband med bygging av inntak, rørgate langs elva, kraftstasjon og redusert vassføring i Guddalselva. Vassforskrifta Tiltaket bør ikkje svekke den økologiske statusen i vassførekomsten til dårlegare enn god. Dersom tilstanden vert vurdert til dårlegare enn god, må vilkåra i 12 i vassforskrifta følgjast opp. Landskap, friluftsliv og turisme. I tråd med nasjonale retningslinjer er føresetnaden for å kunne gje løyve til kraftutbygging i verna vassdrag, at verneverdiane ikkje vert dårlegare. Ein føresetnad for løyve vil normalt vere at vassdraget også etter utbygging har ei variert og romsleg vassføring. Fylkesrådmannen meiner at ei slukeevne i kraftverket på 36 % av middelvassføringa er i tråd med desse retningslinjene. I fylkeskommunen sin regionale plan med tema knytt til vasskraftutbygging er det er ikkje markert arealinteresser i verna vassdrag. Tiltaksområdet ligg relativt skjerma til i høve til busetnad og vanleg ferdsel. Av søknaden går det fram at rørgata skal leggast tett ved elva og at det er aktuelt å avslutte anlegget med ein natursteinsmur mot elva. Fylkesrådmannen meiner at det her bør vurderast ei løysing der rørgata vert lagt i grøft lenger frå elva, slik at elvekanten med fjell og store steinar ikkje vert endra. Kulturminne frå nyare tid Guddalsvassdraget ligg inne i Verneplan IV for vassdrag. Dei viktigaste kriteria som er vektlagt ved vern av Guddalsvassdraget, er knytt til urørd natur utan tekniske inngrep. Røyrgata mellom inntaksområdet og kraftstasjonen, vert om lag 300 meter og er planlagt forholdsvis nær inntil vassdraget. I samandraget til konsesjonssøknaden, går det fram at det er planar om å plastre elvestrekninga med ein mur i naturstein. Meir detaljerte planar for dette tiltaket går ikkje fram av konsesjonssøknaden. Ein slik plastring av elvebredda inntil eit verna vassdrag, må vurderast som eit uheldig tiltak i landskapssamanheng. Guddalsvassdraget utgjer eit viktige element i eit større samanhengande kulturlandskap. Ved ei eventuell utbygging og plastring med naturstein mot det verna vassdraget, vil det visuelle inntrykket av elva svekkast. Elvar fossar og stryk utgjer ein vesentleg del av det heilskaplege landskapsbiletet, både for tilreisande og fastbuande. Redusert vassføring i elva, saman med plastring langs elvebredda, vil samla føre til ei markert endring i landskapsbiletet og ei svekking av dei opplevingsverdiane som er knytt til kulturlandskapet. Avbøtande tiltak og konsesjonsvilkår, kan her vere at den nemnde plastringa av elva vert sløyfa og at røyrgata vert lagt lengst mogeleg vekk frå vassdraget. Dersom det vert gjeve løyve til utbygging, på ein slik måte at kulturminne frå nyare tid, etter år 1537, vert direkte eller indirekte råka, må tiltaket justerast på ein slik måte at kulturminna kan takast vare på. Det må ikkje gjerast skade på kulturlandskapselement som geiler, vegar, steingardar, bakkereiner, bygningar eller andre synelege spor etter tidlegare landbruksaktivitet. Gamle ræser og vegar er også kulturminne og viktige element i landskapet. For å få minst mogeleg synelege spor i landskapet og ei raskare revegetering, er det viktig å nytte naturleg vegetasjon frå staden (torv) til dekking av deponi, grøfter, vegskråningar og riggområde, etter at anlegget er fullført. Automatisk freda kulturminne. Tiltakshavar si undersøkingsplikt, jf 9 og 10 i Lov om kulturminne, er ikkje oppfylt. Det er dermed ikkje klart i kva grad automatisk freda kulturminne (tidlegare fornminne) blir direkte eller indirekte råka av tiltaka i søknaden. 9 undersøking må gjennomførast. Registreringa må gjerast

108 Side 6 av 6 på snø- og telefri mark. Tiltakshavar er ansvarleg for å ta skriftleg kontakt med Kulturavdelinga i fylkeskommunen i god tid før registreringa skal gjennomførast. Det må bereknast tilstrekkeleg tid til etterfølgjande sakshandsaming, eventuelt utgraving før utbyggingstiltak i området kan i verksetjast. Tiltak og anleggsverksemd må endrast og tilpassast kulturminne og kulturminneområde. Krav om undersøking i tråd med kulturminnelova 9 skal settast som konsesjonsvilkår. Vurdering og konklusjon. Fylkesrådmannen vurderer at tiltaket vil innebere moderate ulemper i høve til kulturminne, landskap og brukarinteresser, og vil rå til at det vert gitt løyve. Det er lagt til grunn at rørgata kan leggast i eit stykke frå elva, slik at elvekanten med fjell og store steinar ikkje vert endra. Krav om undersøking i tråd med kulturminnelova 9 skal settast som konsesjonsvilkår.

109 Side 1 av 7 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 15/ Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr /15 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fire minikraftverk i Fjaler kommune. Saksutgreiing for Tjøredalselva kraftverk. 1. Omtale av tiltaket. Tjøredalselva med Svartefossen er ei sidelev i det verna Guddalsvassdraget. Elva renn nordover frå Svartefossvatnet til utløp i Guddalselva. Frå Dyngsøyra i hovuddalføret går det veg sørover og oppover til gardane Svartfossen og Lia. Tiltaksområdet er prega av veger, landbruk og ei 22 kv kraftlinje. Det er søkt om to alternative løysingar, inntak over fossen (hovudalt.) og under fossen. Søkjar: Tjøredalselva Kraft SUS som er eit selskap under skiping eigd av fallrettseigar. Konsulent: Sunnfjord Energi AS. Tjøredalselva kraftverk Tilsig Hovudalt. Inntak ovanfor fossen Alt. 2 Inntak nedanfor fossen Nedbørsfelt, km2 28,3 29 Middelvassføring ved inntaket, m3/sek 2,57 2,75 Alminneleg lågvassføring ved inntaket, liter/sek Fem-persentil* sommar (mai-sept.), liter/sek Fem-persentil* vinter, liter/sek Omsøkt minstevassføring, sommar/vinter, liter/sek 280/ /162 Middelvassføring frå restfeltet, liter/sek ** Kraftverk Inntak, kote Avløp, kote Lengde påvirka elvestrekning, km Brutto fallhøgde, meter Slukeevne, maks m3/sek 0,95 0,95 Slukeevne, min m3/sek 0,10 0,10 Installert effekt, maks MW 0,6 0,15 Brukstid, timar Produksjon Årleg middel, GWh 4,04 1,03 Økonomi Utbyggingskostnad, mill. kr. 16,2 4,0 Utbyggingspris, kr/kwh 4,0 4,0 * Den vassføringa som blir underskriden 5 % av tida. ** Middelvassføring frå restfeltet (mellom inntak og stasjon) like oppstrøms stasjonen Fylkeshuset Askedalen LEIKANGER Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

110 Side 2 av 7 Tjørestadelva kraftverk. Rørgate: blå strek. Kraftstasjon: raud firkant. Fossen: blå pil I hovudalternativet er inntaket tenkt plassert ovanfor fossen på kote 248. Her er det frå før laga veg ned i elva for å kunne hente vatn med gyllevogn og liknande. Like nedstrøms ei eksisterande bru skal det byggast ein låg terskel med coanda-rist (type: «Fossekallen»). Innløpskanalen til rørgata skal leggast under bakken og vil ikkje bli synleg når anlegget er ferdig. Den øvre delen av rørgata vil fylgje vegen. Vidare nedover vil rørgata krysse vegen før den følgjer eksisterande skogsveg ned til stasjonsområdet. Inntaksområdet. Nosituasjonen. Inntaksområdet. Visualisering av terskel med rist nedstrøms.

111 Alternativ 2 går ut på å etablere inntak eit stykke nedanfor fossen, på kote 190. For begge alternativa er det planlagt kraftstasjon under bakkenivå med kontraroterande turbin, grunnflate ca. 16 m2. Eit lite hus over bakkenivå vil gje tilkomst til stasjonen. Eksisterande skogsveg ned til Side 3 av 7

112 Side 4 av 7 stasjonen skal rustast opp til bilveg, 280 meter. Frå kraftstasjonen skal det leggast jordkabel fram til eksisterande 22 kv linje, 30 meter. Alternativ 2. Svartefossen sett frå vegen opp til garden Svartefoss. Foto Idar Sagen.

113 Side 5 av 7 2. Verknader for miljø, naturressursar og samfunn (frå søknaden) Hydrologi Det er lagt opp til minstevassføring 280 liter/sek om sommaren og 270 liter/sek om vinteren. Dette tilsvarer 5-persentil. I eit middels vått år vil vassføringa ved inntaket vere større enn slukeevna i kraftverket i 233 dagar (overløp). Kraftverket vil over året nytte 27 % av vassføringa til kraftproduksjon. Vasstemperatur, isforhold og lokalklima. Grunnvatn, ras, flaum og erosjon. Det er ikkje venta nemnande negative konsekvensar av tiltaket. Verknader for biologisk mangfald. Ecofact Sørvest AS Sitat s. 2, samandrag i rapport. Hovedalternativet Ved valg av vanninntak ved utløpet av Svartefossvatnet vil det først og fremst være Svartefossen og naturtypen fossesprøytsone med verdien lokalt viktig (C) som bidrar til at utbyggingen vurderes å få middels verdi og middels negativt omfang. Dette gir middels negativ konsekvens for naturtyper og vegetasjonstyper. Det ble likevel ikke registrert, og er ikke tidligere kjent rødlistede arter eller arter som krever spesielle hensyn i influensområdet. Svartefossen med strykpartiene nedenfor kan vær en potensiell hekkelokalitet for fossekall, selv om det ikke foreligger sikker informasjon om dette. For de andre temaene, utenom verneområde, varierer derfor konsekvensvurderingene fra ubetydelig til liten negativ konsekvens. Samlet sett vurderes utbygging av Tjøredalselva kraftverk, hovedalternativ å ha liten - middels negativ konsekvens for biologisk mangfold. Alternativ 2 I tiltaks - og influensområdet er det biologiske mangfoldet representativt for regionen. Det ble ikke registrert viktige naturtyper eller sjeldne vegetasjonstyper. Vegetasjonen består stort sett av trivielle arter som trives på fattig berggrunn, og gjerne sure forhold. Området vurderes ikke som et spesielt viktig område for pattedyr og fugl, og elvestrengen fører ikke anadrom fisk. Det er ikke funnet opplysninger om ål. Samlet vurdering er liten verdi for biologisk mangfold. Virkningsomfanget varierer fra intet til lite - middels negativt omfang for de ulike tema. Samlet vurderes omfanget til lite. Utbygging av Tjøredalselva kraftverk, alternativ 2, vurderes å ha ubetydelig konsekvens for biologisk mangfold. For Guddalsvassdraget verneområde er tiltaket vurdert å gi middels negativ konsekvens. Landskap. Sitat side 27 i søknaden Elva er godt synleg frå garden Svartefoss, som tiltakshavar for dette prosjektet eig. Elles går vegen vidare opp og innover til eit gardbruk lenger inne i dalen. Landskapsmessig vert tiltaket vurdert til å vere lite negativt, då ein planlegg monaleg minstevassføring, samt eit lågt uttak av vatn, ( 36 % av middelvassføring). Samstundes vil all installasjon vere under bakken, og derfor ikkje vere synleg for menneske. Kulturminne. Sitat side 27 i søkn. Tiltaket vil ikkje kome i konflikt med SEFRAK bygningar eller ha noko innverknad for kulturminne og kulturmiljø. Brukarinteresser. Sitat s. 28 i søkn. Området vert hovudsakleg brukt til landbruksføremål. Det er ikkje kjent noko friluftsinteresser innanfor tiltaksområdet. Samfunnsmessige verknader Samla investering er kalkulert til 16,2 mill. kroner. Ein del av anleggsarbeidet vil kunne utførast av lokale entreprenørar. Energiproduksjonen vil gje inntekter til utbyggaren og samfunnet rundt. Utbyggingsprisen er berekna til 4 kr/kwh, som er litt over middels pris. Alternativ utbyggingsløysing. Det er vurdert ei løysing med inntak nedafor fossen på kote 190. Denne vil innebere vesentleg mindre produksjon. Utbyggingsprisen vil bli den same. Sumverknader/samla belastning. Sitat side i søknad. Vassvegen er planlagt med 700 m røyrgate frå inntaket og til kraftstasjonen. Her er det planlagt delvis sprenging og nedgraving. Innløpskanalen til rørgata vert bygt under bakken og vil såleis ikkje bli synleg for folk. Tiltaksområdet som beskrive i denne søknaden med monaleg minstevassføring er ikkje av eit slikt omfang at det vil påverke det landskapsmessige. Når det gjeld omkring liggjande vassdrag er det planlagt eller bygt fleire anlegg. Dette har samanheng med fleire naturgitte forhold, som mykje nedbør og store høgdeskilnader. Sjølv om Guddalsvassdraget er verna, er det fire nye kraftverk i forskjellige sideelver som no skal handsamast etter vassressurslova. Av kraftverka i Fjaler kommune er Sunnfjord Energi konsulent for Øyrafossen, Tjøredalselva og

114 Side 6 av 7 Yndestadhølen, og grunneigarane sjølv står som tiltakshavar. Desse kraftverka vil isolert sett få små negative konsekvensar for miljøet, men det er vanskeleg å vurdere i kor stor grad dei negative effektane av desse kraftverka, samt dei andre omsøkte kraftverka, vil akkumulerast til. Sunnfjord Energi er ikkje kjent med miljøverknadane til dei andre omsøkte kraftverka, og kan såleis heller ikkje gjere noko vurdering av sumverknad i forhold til desse. Avbøtande tiltak. Uttaket av vatn til kraftproduksjon er sett til 36% av middelvassføringa. Det er lagt opp til å sleppe minstevassføring tilsvarande 5-persentil sommar og vinter. 3. Fylkesrådmannen si vurdering av søknaden Fordelane ved tiltaket er først og fremst av økonomisk karakter og knytt til ein energiproduksjon på 4,0 GWh/år. Kraftverket vil bidra til lokalt og regionalt næringsgrunnlag og skatteinntekter. Planlagt investering i tiltaket er 16,2 mill.kr. Utbyggingsprisen er berekna til 4 kr/kwh, som er litt mindre enn middels pris. Ulempene vil vere knytt til skade og inngrep for m.a. landskap og brukarinteresser i samband med bygging av inntak, nedgravde rør, bygging av kraftstasjon og redusert vassføring i Tjørstadelva med Svartefossen. Alternativ 2 vil påvirke ei kortare elvestrekning men ikkje sjølve fossen. Kraftproduksjonen vert ca. 1 GWh, utbyggingskostnaden ca. 4 mill. kroner og utbyggingsprisen 4 kr/kwh. Vassforskrifta Tiltaket bør ikkje svekke den økologiske statusen i vassførekomsten til dårlegare enn god. Dersom tilstanden vert vurdert til dårlegare enn god, må vilkåra i 12 i vassforskrifta følgjast opp. Landskap, friluftsliv og turisme. I tråd med nasjonale retningslinjer er føresetnaden for å kunne gje løyve til kraftutbygging i verna vassdrag, at verneverdiane ikkje vert dårlegare. Ein føresetnad for løyve vil normalt vere at vassdraget også etter utbygging har ei variert og romsleg vassføring. Fylkesrådmannen meiner at ei slukeevne på 36% av middelvassføringa vil vere er i tråd med desse retningslinjene. I fylkeskommunen sin regionale plan med tema knytt til vasskraftutbygging er det er ikkje markert arealinteresser i verna vassdrag. Svartefossen er eit viktig landskapselement for busetnad og friluftsliv langs Tjørestadelva. Kulturminne frå nyare tid Svartefossen er godt synleg frå vegen opp mot garden Svartefoss og vidare fram mot garden Lia. Fossen utgjer her eit viktige element i eit større samanhengande kulturlandskap. Ved ei eventuell utbygging, vil det visuelle inntrykket av fossen svekkast. Tjøredalselva og Svartefossen vil i lengre periodar vere langt mindre markert enn slik vi kan oppleve den i dag. Elvar, fossar og stryk utgjer ein vesentleg del av det heilskaplege landskapsbiletet, både for tilreisande og fastbuande. Med redusert vassføring i elva, vil det planlagde tiltaket føre til ei markert endring i landskapsbiletet og dei opplevingsverdiane som er knytt til kulturlandskapet. I skråningane mellom vegen og Tjøredalselva like nord for Svartefossen, ligg det ein markert gamal ferdselsveg. Ved utbygging etter alternativ 1, med lang røyrgate, vil røyrgata komme tett opp til denne ferdselsvegen. Gamle ræser og vegar er viktige kulturminne og landskapselement som det ikkje må gjerast skade på. Det må heller ikkje gjerast skade på kulturlandskapselement som geiler, steingardar, bakkereiner, bygningar eller andre synelege spor etter tidlegare landbruksaktivitet. For å få minst mogeleg synelege spor i landskapet og ei raskare revegetering, er det viktig å nytte naturleg vegetasjon frå staden (torv) til dekking av deponi, grøfter, vegskråningar og riggområde, etter at anlegget er fullført. For å unngå at det gamle vegfaret og sjølve Svartefossen som kulturminne og landskapselement vert råka av utbygginga, er alternativ 2, med inntak nedstrøms Svartefossen det beste av dei to alternativa det no vert søkt konsesjon på. Dersom det vert gjeve løyve til utbygging, på ein slik måte at kulturminne frå nyare tid, etter år 1537, vert direkte eller indirekte råka, må tiltaket justerast på ein slik måte at kulturminna kan takast vare på. Automatisk freda kulturminne. Tiltakshavar si undersøkingsplikt, jf 9 og 10 i Lov om kulturminne, er ikkje oppfylt. Det er dermed ikkje klart i kva grad automatisk freda kulturminne (tidlegare fornminne) blir direkte eller

115 Side 7 av 7 indirekte råka av tiltaka i søknaden. 9 undersøking må gjennomførast. Registreringa må gjerast på snø- og telefri mark. Tiltakshavar er ansvarleg for å ta skriftleg kontakt med Kulturavdelinga i fylkeskommunen i god tid før registreringa skal gjennomførast. Det må bereknast tilstrekkeleg tid til etterfølgjande sakshandsaming, eventuelt utgraving før utbyggingstiltak i området kan iverksetjast. Tiltak og anleggsverksemd må endrast og tilpassast kulturminne og kulturminneområde. Krav om undersøking i tråd med kulturminnelova 9 skal settast som konsesjonsvilkår. Vurdering og konklusjon. Fylkesrådmannen vurderer at tiltaket vil innebere moderate ulemper i høve til kulturminne, landskap og brukarinteresser, og vil rå til at det vert gitt løyve primært i tråd med alternativ 2. Krav om undersøking i tråd med kulturminnelova 9 skal settast som konsesjonsvilkår.

116 FJALER KOMMUNE Småkraftpakke i Fjaler: Øyrafossen kraftverk, Tjøredalselva kraftverk, Yndestadhølen kraftverk og Lønnebotn kraftverk. Uttale frå Fjaler kommune. SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksansvarleg Kommunestyret COH Arkivsaknr Sakshandsamar Arkiv 15/477 Connie K2-S11 Hovland RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG TIL VEDTAK: Kommunestyret i Fjaler er positive til utbygging av Lønnebotn, Øyrafossen, Yndestadhølen og Tjøredalselva kraftverk og vedtek vurderingane i saka som sin høyringsuttale søknad om løyve. Trykte vedlegg i saka Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 2 I Noregs vassdrags- og energidirektorat Kun høyringsbrev og kartvedlegg er prenta vedlegg. Høyringsdokumenta (søknad med vedlegg) kan lastast ned her: Høyring - Søknad om løyve til fire småkraftverk i Fjaler Ikkje trykte vedlegg i saka Differensiert forvaltningsplan for Flekke- og Guddalsvassdraget, 2015 Kommuneplanen sin arealdel, 2009 SAKSUTGREIING: NVE har motteke søknadar frå fleire søkarar om løyve til fire småkraftverk i Fjaler kommune. Alle dei fire kraftverka er planlagt i Guddalsvassdraget, som vart varig verna gjennom verneplan IV for vassdrag (st. prp. nr. 118 ( )). Det kan søkast om løyve til kraftverk med installert effekt på under 1 MW i verna vassdrag. Søknaden er no på høyring og Fjaler kommune er bedt om å gje uttale til søknadane. Det er òg søkt om løyve etter energilova for bygging og drift av kraftverka med tilhøyrande koplingsanlegg og kraftline.

117 Søknaden skal handsamast etter reglane i kapittel 3 i vassressurslova og gjeld løyve etter vassressurslova 8. Søknaden skal òg vurderast etter «forskrift om konsekvensutredninger etter sektorlover». Søknaden med vedlegg er lagt ut på og på Sørviskontoret på Fjalerhuset. VURDERING: Alle dei 4 kraftverka ligg innanfor Guddalsvassdraget som uten Sørebøelva vart verna i Verneplan IV for vassdrag i Sørebøelva vart verna i Supplering av Verneplan for vassdrag i Det vart utarbeidd ein fleirbruksplan for Guddalsvassdraget som vart vedteken Denne planen er no revidert og ein viktig del av revideringa var at ein skulle sjå på mogelegheit for utbygging av mikro- og minikraftverk. Planen er no utarbeidd som ein tematisk kommunedelplan og planområdet er utvida til å gjelde heile nedslagsfeltet for Flekke- og Guddalsvassdraget og omfattar difor areal i nabokommunane Gaular, Høyanger og Hyllestad. Planen vart vedteken i Fjaler kommunestyre , men er ikkje vedteken i dei andre kommunane endå. Målsettinga med planarbeidet var følgjande: Planarbeidet skal munne ut i eit system som skal samordne bruken av vassdraget på ein slik måte at folk skal kunne bu og leve i området samstundes som ein tek vare på dei verdiane som ligg til grunn for at vassdraget vart varig verna mot kraftutbygging. Planen skal også vere med å gje informasjon om verdiane i vassdraget og kva lovverk ulike typar inngrep skal vurderast i høve til. Det er viktig at landbruksnæringa får stabile rammevilkår slik at dei kan vidareutvikle verksemda si. Planen har også som mål å gje betre grunnlag for utnytting av næringsverdiane i vassdraget. I dette ligg også å søkje å legge til rette for at det skal bli lettare å finne ut i kva grad vatnet kan nyttast til mindre produksjon av kraft. Vassdraget er i forvaltningsplanen inndelt i ulike soner og det er gjeve forvaltningskategoriar for ulike tiltak. Dei 4 omsøkte kraftverka ligg i sone 2 i forvaltningsplanen og arealplanstatus er LNF føremål i arealdelen. Forvaltningsplanen har følgjande føringar for klasseinndelinga i soner og forvaltningskategori for tiltak. Klasseinndeling Vassdraget er i forvaltningsplanen delt inn i soner for å kunne oppnå tilnærma lik forvalting for tilnærma like areal. Sonene skal seie oss noko om kor mykje menneskeleg påverknad som er i landskapet. Plankartet viser soneinndelinga i grove trekk, og er meint som eit visuelt verkemiddel. Det er såleis den reelle arealtilstanden på kvart einskilt område som vert lagt til grunn for vurderingane under sakshandsaminga. Sone 1 (S 1) Område med høg grad av menneskeleg påverknad. Områda ligg nær tettstader. Areala er påverka av mange slag inngrep og tiltak. Verneverdiane er knytt til restområde av våtmarker i elveutløpa, elva som landskapselement, friluftsområda i strandsona til elva, kulturminne i form av gamle bygningar, fornminne m.m. Det skal leggast særleg vekt på at inngrep og tiltak ikkje skadar opplevinga av vassdraget, kulturminne langs elva og tilhøva for å komme til elva og drive friluftsliv. NB Det er ikkje slike område i dette nedslagsfeltet.

118 Sone 2 (S 2) Område med middels grad av menneskeleg påverknad. Område med aktivt landbruk og spreidd busetnad. Arealet er i varierande grad påverka av inngrep. Verneverdiane er knytt til det overordna landskapsrommet, mange vakre kulturlandskap, område med aktivt friluftsliv, spesielle naturverdiar som overvintringsområde for vassfugl og mange typar kulturminne, frå steinalderen fram til byrjinga av 1900-talet. Det skal særleg leggast vekt på å ta vare på friluftsområda og verneverdige og viktig naturførekomstar, kulturlandskap, kulturminne og fiskeressursar. Ein skal unngå plassering av hus og hytter nær inntil vassdraget/mellom vassdrag og hovudveg. Sone 3 (S 3) Område med liten grad av menneskeleg påverknad. Område med relativt urørd natur. Her finn ein viktig beiteområde, aktivt nytta stølsområde og enkelte fritidsbygg. Det er store verneverdiar knytt til nedbørsfeltet som system og verneinteresser knytt til fleire fagområde. Det urørde ved desse områda må takast vare på og tiltak og inngrep må ikkje skade påviste verneverdiar eller naturbruksverdiar. Forvaltingskategoriar Det er i denne samanheng sett ein verdi som fortel kor stor konflikt eit inngrep eller tiltak vil utgjere i høve til verneverdiane i vassdraget. Forvaltingskategoriane er retningsliner for ein individuell og skjønnsmessig vurdering av inngrepa og tiltaka. Kategoriane er talsett frå 1 til 4, der aukande tal gjev aukande konfliktgrad, og difor krev grundigare vurdering av dei ulike interessene som inngrepet kan ha verknad på. Eventuelle ulemper av inngrepet vert vurdert i høve til nytteverdien av inngrepet. Dei 4 kategoriane er: 1 Tiltak eller inngrep som normalt kan gjennomførast. 2 Tiltak eller inngrep som normalt ikkje er i konflikt med vernegrunnlaget, men der søknaden må vurderast opp mot verneverdiane. 3 Tiltak eller inngrep som normalt vil vere i konflikt med vernegrunnlaget og der omfang, detaljering og utforming av inngrepet avgjer om tiltaket kan utførast. 4 Tiltak eller inngrep som er i konflikt med vernegrunnlaget og normalt ikkje kan utførast. Dei mest aktuelle typar tiltak og inngrep er lista opp i ein tabell dei det er gitt forvaltningskategori for ulike tiltak/inngrep i dei ulike sonene. Mikro- og minikraftverk opp til 1000kW er plassert i kategori 2 for sone 2 og kategori 3 for sone 3. Dei omsøkte kraftverka ligg alle i sone 2 ut frå forvaltningskategori 2 vert det vurdert til tiltak som normalt ikkje er i konflikt med vernegrunnlaget, men søknaden må vurderast opp mot verneverdiane. Lønnebotn Kraftverk Lønnebotn kraftverk vil nytte eit fall på 78 m i Nautsundelva, frå inntaket på 136 moh. til kraftstasjonen på 58 moh. Tilløpsrøyret blir om lag 950 m lang og er planlagd nedgraven i heile si lengd. Det er foreslått ei minstevassføring på 137 l/s. Middelvassføringa i elva er berekna til 1870 l/s. Maksimal slukeevne blir på 750 l/s. Det utgjer om lag 40 % av middelvassføringa. Kraftverket vil få ei installert effekt på 482 kw og produksjonen er berekna til 3,04 GWh/år. Samla vurdering av tiltaket i søknaden: Utbygginga vert av søkjar samla vurdert som liten til ingen negativ konsekvens. Prosjektet handlar om å nytta dei ressursane ein har tilgjengeleg, og sikre framtida til den tradisjonelle

119 gardsdrifta på staden. Det vert teke omsyn til verna vassdrag med grensa på installert effekt på 1 MW, då anlegget er planlagt med 0,48 MW, med ei slukeevne på 40 %. Ikkje meir enn kring 30 meter vest for inntaksområdet er det i dag eit stort massetak, i tillegg har kommunen gått inn for utbygging av ein motorsport bane kring 250 meter sørvest for inntaksområdet. Ein vurderer såleis ikkje området som urørt, samstundes ynskjer ein og gjera tiltaket så lite synleg som mogeleg slik at naturbilete vert i vareteke i størst mogeleg grad. Det har ein tenkt og gjera ved å nytta alternativet om nedgrave vassinntak og inntaksbasseng, samt nedgraven røyrgate. Det fører til at elva vert spart for opp demming og synlege inngrep i elvelaupet. Kraftstasjonen er planlagt plassert på utbyggjar sin eigen grunn, på beitemark. Tiltaksområdet ligg ikkje i urørt område, og råkar ikkje jordbruks- eller skogdriftsinteresser eller turstiar. Den biologiske mangfald rapporten konkluderer og med at tiltaket har ein liten negativ verknad på verdifulle naturtypar og biologisk mangfald elles. Det vart gjort funn av ein raudlista art Skoddelav (VU) på ei bjørkestamme, men tiltaket vurderast også her til og ikkje å ha negativ verknad på arten. Klimaet i området er svært nedbørsrikt og stabilt fuktig, det viser igjen i naturtypane, som består av mykje trivielle artar og generelt vanlege artar for området. Ein antek at det kan vere fossekall som hekkar i vassdraget, i den forbinding har ein tenkt å setja opp hekkekassar som eit avbøtande tiltak dersom det er tilfellet. I søknaden vert utbygginga vurdert til å ha liten til ingen konsekvens. Ut frå vurderingane i søknaden og utgreiingane er det ingen/liten konflikt med vernegrunnlaget og jamfør føringane i kommunen sin forvaltningsplan så kan tiltaket tillatast. Fjaler kommune meinar det er ein del manglar og feilopplysningar i søknaden som må rettast opp og vurderast nærmare. Det går ikkje fram av søknaden om bjørkestammen der det er registrert skoddelav vert bevart eller ikkje. Fleire stader i søknaden er det vist til at det er eit stort eksisterande massetak i området og at kommunen har gått inn for utbygging av ei motorsportbane 250 meter sørvest for planområdet og at området såleis ikkje er urørt. Dette meiner vi ikkje er riktig framstilt i søknaden og at dette vert brukt som eit argument for utbygging vert difor feil. Det er riktig at det er eit massetak i området, men det er ikkje stort og eksisterande. Dette er eit eldre uttak og som bilda viser har det ikkje vore aktivitet der på lang tid. Det er ikkje eit godkjent masseuttak og om det skal takast ut meir massar i området må det omsøkast og handsamast fyrst. Grunneigar kan ta ut mindre mengder til eige bruk. Kommunen har heller ikkje vedteke utbygging av ei motorsportbane i området. Det er avsett eit område i arealdelen til dette føremålet, men med krav om reguleringsplan og atterhald frå fylkesmannen om motsegn til reguleringsplanen. Arbeidet med reguleringsplanen er ikkje starta opp og ein jobbar no med revidering av arealdelen. Ein vil gjennom dette arbeidet vurdere område avsett til motorsportbane på nytt og truleg vil ein ta det ut grunna høgt konfliktnivå og endre det tilbake til LNF føremål. I punkt 3.4 om ras, flaum og erosjon side 24 står det at det ikkje er fare for ras i området. Dette er ikkje godt nok utreda. Skreddata henta frå fylkesatlas (sjå figur nedanfor) viser ulike aktsemdsområder i området. Deler av traseen og stasjonsområde ligg innanfor aktsemdsområde og viser at det kan vere fare for både snøskred, steinsprang, jord- og flaumskred. Dette er ikkje omtalt i søknaden i det heile og må utgreiast nærare. Spesielt bør ein vurdere stasjonsområde som ligg innanfor aktsemdsona for jord- og flaumskred.

120 Aktsemdskart skred og steinsprang - utsnitt frå fylkesatlas.no Det vert i punkt 3.10 vist til at det ikkje er kjende eller registrerte kulturminner i området, med unntak av ruinar etter ei gamal sag. SEFRAK registerert viser at det og er registrert 3 andre ruinar eit stykke sør for inntaksområde. Har ikkje nærmare informasjon om desse og det er mogeleg det ikkje er noko igjen der i dag, men ein bør uansett vurdere det noko nærare samt at det ved utbygging vert teke omsyn til desse og det gamle sagbruket. Det er og brukar (steinmurar) etter ei gamal bru på begge sider av elva der ny bru er planlagt. Desse bør ein og ta vare på i den grad det let seg gjere. Tema som er påpeika i vurderinga ovanfor må vurderast nærmare, men ut frå kjende registreringar i området er konfliktnivået lågt. Så lenge det ikkje kjem fram nye opplysningar gjennom tilleggsvurderingane som viser at tiltaket er i konflikt med vernegrunnlaget kan og tiltaket kan gjennomførast utan store konsekvensar. Øyrafossen kraftverk Øyrafossen kraftverk vil nytte eit fall på 120 m i Kalstadelva frå inntaket på 200 moh. til kraftstasjonen på 80 moh. Tilløpsrøyret blir 380 m lang og er planlagd nedgraven i heile si lengd. Det er foreslått ei minstevassføring på 74 l/s. Middelvassføringa i elva er berekna til 1,7 m3/s. Det er søkt om to alternativ for slukeevna i kraftverket. I hovudalternativet er det planlagd ei maksimal slukeevne på 770 l/s. Det utgjer om lag 45 % av middelvassføringa. Installert effekt og produksjon for hovudalternativet blir 784 kw og 4,88 GWh/år. I alternativ 2 er det planlagd ei maksimal slukeevne på 430 l/s. Dette utgjer om lag 25 % av middelvassføringa. Installert effekt og produksjon for alternativ 2 blir 439 kw og 3,13 GWh/år.

121 Samla vurdering av tiltaket i søknaden: Vurdering av samla belastning for eit tiltak bør setjast saman med fleire kriteria. Datagrunnlag, kunnskap og skildring/vurdering av moglege verknader og konfliktpotensiale bør sjåast i samanheng. Nedste delane av Øyrafossen er prega av menneskeleg påverknad. Det går ein gardsveg som vil forlengast opp til inntaket. Frå inntaket er det berre 80 meter til bilveg. Inntaket vil ikkje bli synleg frå vegen. Røyrgate og kabel blir gravet ned. Kraftverket har et planlagt uttak på berre 45% av middelvassføring, og berre små forskjellar vil synast i vassføringa til Øyrafossen. Då det ikkje er magasin, vil vassføringa nedanfor kraftverket gå som normalt. Den ekstra belastninga på naturen som følgje av dette kraftverket er vurdert til å bli liten. Når det gjeld omkringliggjande vassdrag er det planlagt eller bygt fleire anlegg, (sjå kart, kap. 1.5). Dette har samanheng med fleire naturgitte forhold, som mykje nedbør og store høgdeskilnader. Sjølv om Guddalsvassdraget er verna, er det fire nye kraftverk i forskjellige sideelver som no skal handsamast etter vassressurslova. Av kraftverka i Fjaler kommune er Sunnfjord Energi konsulent for Øyrafossen, Tjøredalselva og Yndestadhølen, og grunneigarane sjølv står som tiltakshavar. Desse kraftverka vil isolert sett få små negative konsekvensar for miljøet, men det er vanskeleg å vurdere i kor stor grad dei negative effektane av desse kraftverka, samt dei andre omsøkte kraftverka, vil akkumulerast til. Sunnfjord Energi er ikkje kjent med miljøverknadane til dei andre omsøkte kraftverka, og kan såleis heller ikkje gjere noko vurdering av sumverknad i forhold til desse. Øyrafossen er markert som ein viktig foss i forvaltningsplanen for Flekke- og Guddalsvassdraget. Den vil som følgje av utbygginga få redusert vassføring og miste noko av sin verdi som eit viktig landskapselement. Verdien av vassdraget som type- og referansevassdrag vil bli noko redusert. Det er ikkje andre kjende interesser i området som medfører at tiltaket vert vurdert å komme i konflikt med verneinteressene. Yndestadhølen Kraftverk: Yndestadhølen kraftverk vil nytte eit fall på 15 m. Inntaket plasserast på 66 moh. og kraftstasjonen på 51 moh. Tilløpsrøyret blir om lag 300 m, og er planlagd nedgraven i heile si lengd. Det er foreslått ei mistevassføring på 1,4 m 3 /s. Middelvassføringa i elva er berekna til 13,9 m 3 /s. Maksimal slukeevne blir på 5 m 3 /s. Det utgjer om lag 36 % av middelvassføringa. Kraftverket vil få ei installert effekt på 600 kw med ei forventa årleg produksjon på 3,6 GWh. Samla vurdering av tiltaket i søknaden: Vassvegen er planlagt med 300 meter nedgravd røyrgate frå inntak til kraftstasjon. Inntaket vil ikkje bli synleg frå vegen. Området ligg skjerma til i dalbotn, og tiltaksområdet som beskrive i denne søknaden med monaleg minstevassføring er ikkje av eit slikt omfang at det vil påverke det landskapsmessige. Når det gjeld omkring liggjande vassdrag er det planlagt eller bygt fleire anlegg, (sjå kart, kap. 1.5). Dette har samanheng med fleire naturgitte forhold, som mykje nedbør og store høgdeskilnader. Sjølv om Guddalsvassdraget er verna, er det fire nye kraftverk i forskjellige sideelver som no skal handsamast etter vassressurslova. Av kraftverka i Fjaler kommune er Sunnfjord Energi konsulent for Øyrafossen, Tjøredalselva og Yndestadhølen, og grunneigarane sjølv står som tiltakshavar. Desse kraftverka vil isolert sett få små negative konsekvensar for miljøet, men det er vanskeleg å vurdere i kor stor grad dei negative effektane av desse kraftverka, samt dei andre omsøkte kraftverka, vil akkumulerast til. Sunnfjord Energi er ikkje kjent med miljøverknadane til dei andre omsøkte kraftverka, og kan såleis heller ikkje gjere noko vurdering av sumverknad i forhold til desse.

122 Det er funne flaummose ved Yndestadhølen. Det bør truleg setjast vilkår i eit eventuelt løyve slik at denne bestanden vert ivareteken. Fjaler kommune reknar med at fylkesmannen vurderer søknadane nærmare knytt til miljø- og naturverdiane i området. Kraftverket ligg i sone 2 og forvaltningskategori 2 i forvaltningsplanen for Flekke- og Guddalsvassdraget og skal normalt ikkje i konflikt med verneverdiane. Søknaden skal vurderast opp mot verneverdiane og med unntak av funnet av flaummose vert tiltaket vurdert til å ikkje vere i konflikt med vernegrunnlaget. Tjøredalselva kraftverk: For Tjøredalselva kraftverk er det søkt om to alternative utbyggingar. I hovudalternativet vil kraftverket nytte eit fall på 78 m i Tjøredalselva frå inntaket på 248 moh. til kraftstasjonen på 170 moh Tilløpsrøyret blir 700 m lang og er planlagd nedgraven i heile si lengd. Det er her foreslått ei minstevassføring på 280 l/s om sommaren og 270 l/s om vinteren. Middelvassføringa i elva er berekna til 2,57 m 3 /s. Kraftverket vil få ei installert effekt på 600 kw og produksjonen er berekna til 4,04 GWh/år. Det er også søkt om eit alternativ med inntaksplassering på 190 moh., medan kraftstasjonen blir lagt på same høgde over havet som i hovudalternativet. Kraftverket vil då nytte eit fall på 20 m. Tilløpsrøyret blir 300 m lang, og nedgraven i heile si lengd. Det er foreslått ei minstevassføring på 162 l/s heile året i alternativ 2. Middelvassføringa er berekna til 2,75 m 3 /s for alternativ 2. Installert effekt og forventa årleg produksjon blir 150 kw og 1,03 GWh. Maksimal slukeevne blir på 0,95 m 3 /s for båe alternativ. Det utgjer om lag % av middelvassføringa. Samla vurdering av tiltaket i søknaden: Vassvegen er planlagt med 700 røyrgate frå inntaket og til kraftstasjonen. Her er det planlagt delvis sprenging og nedgraving. Innløpskanalen til rørgata vert bygt under bakken og vil såleis ikkje bli synleg for folk. Tiltaksområdet som beskrive i denne søknaden med monaleg minstevassføring er ikkje av eit slikt omfang at det vil påverke det landskapsmessige. Når det gjeld omkring liggjande vassdrag er det planlagt eller bygt fleire anlegg, (sjå kart, kap. 1.6). Dette har samanheng med fleire naturgitte forhold, som mykje nedbør og store høgdeskilnader. Sjølv om Guddalsvassdraget er verna, er det fire nye kraftverk i forskjellige sideelver som no skal handsamast etter vassressurslova. Av kraftverka i Fjaler kommune er Sunnfjord Energi konsulent for Øyrafossen, Tjøredalselva og Yndestadhølen, og grunneigarane sjølv står som tiltakshavar. Desse kraftverka vil isolert sett få små negative konsekvensar for miljøet, men det er vanskeleg å vurdere i kor stor grad dei negative effektane av desse kraftverka, samt dei andre omsøkte kraftverka, vil akkumulerast til. Sunnfjord Energi er ikkje kjent med miljøverknadane til dei andre omsøkte kraftverka, og kan såleis heller ikkje gjere noko vurdering av sumverknad i forhold til desse. Svartefossen er markert som ein viktig foss i forvaltningsplanen for Flekke- og Guddalsvassdraget. Den vil som følgje av utbygginga få redusert vassføring og miste noko av sin verdi som eit viktig landskapselement. Verdien av vassdraget som type og referansevassdrag vil bli noko redusert. Det er ikkje andre kjende interesser i området som medfører at tiltaket vert vurdert å komme i konflikt med verneinteressene. Samla vurdering av dei 4 søknadane: Ut frå opplysningane gitt i søknaden og kjende registreringar i området er konfliktnivået lite/middels i høve vernegrunnlaget for vassdraget. Det er funne skoddelav ved Lønnebotn og flaummose ved Yndestadhølen. Det bør truleg setjast vilkår i eit eventuelt løyve slik at desse bestandane vert ivaretekne. Fjaler kommune reknar med at fylkesmannen vurderer søknadane nærmare knytt til miljø- og naturverdiane i området.

123 Nyleg vedteken forvaltningsplan for vassdraget gjev føringar for at mindre kraftverk (under 1MW) som ligg innanfor sone 2 kan godkjennast og at desse normalt ikkje er i konflikt med vernegrunnlaget. Det er konflikt med naturverdiar i Lønnebotn og Yndestadhølen, men konfliktnivået kan truleg reduserast med setje vilkår til minstevassføring og ev. andre tiltak. Det er behov for nærmare utgreiing av skred- og steinsprangfaren for Lønnebotn kraftverk. Spesielt bør ein vurdere stasjonsområde som ligg innanfor aktsemdsona for jord- og flaumskred. I forvaltningsplan for Flekke- og Guddalsvassdraget har ein markert dei 5 viktigast fossane innanfor planområdet. To av desse, Øyrafossen og Svartefossen, vert berørt av omsøkte utbygging og vil få redusert vassføring som følgje av ei utbygging og miste noko av sin verdi som eit viktig landskapselement. Verdien til vassdraget som type- og referansevassdrag vil bli noko redusert. Det må setjast krav til tilstrekkeleg minstevassføring i eit eventuelt løyve. Landbruk er den viktigaste næringa innanfor verneområdet og utbygging av kraftverk vil medføre ein inntektsauke og styrking av næringsgrunnlaget for dei som er fallrettseigarar. Dersom dei 4 omsøkte kraftverka vert godkjent vil ein opne for kraftutbygging i det verna vassdraget og det vil gje føringar for handsaming av nye søknadar innanfor verneområdet. Tilsvarande og framtidige søknadar i sone 2 med lågt konfliktnivå vil då måtte godkjennast. Fjaler kommune vurderer at ingen av dei omsøkte tiltaka er i vesentleg konflikt med vernegrunnlaget for Flekke- og Guddalsvassdraget. Forvaltningsplanen for vassdraget tilseier og at søknadane kan godkjennast. Fjaler kommune er positive til utbygging av Lønnebotn, Øyrafossen, Yndestadhølen og Tjøredalselva kraftverk.

124 Saksprotokoll Organ: Fylkesutvalet Møtedato: Sak nr.: 15/ Internt l.nr. 3581/16 Sak: 4/16 Tittel: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge ire minikraftverk i det verna Guddalsvassdraget i Fjaler kommune Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: 1. Samla vurdering A. I tråd med nasjonale retningslinjer er føresetnaden for å kunne gje løyve til kraftutbygging i verna vassdrag, at verneverdiane ikkje vert dårlegare, herunder at vassdraget også etter ev. utbygging har ei variert og romsleg vassføring. Fylkeskommunen meiner at dette er oppfylt for dei omsøkte prosjekta i Yndestadhølen, Tjøredalselva og Lønnebotn, men at prosjektet i Øyrafossen er basert på ei for stor slukeeve. For at det skal kunne gjevast løyve til dette siste må slukeevna for Øyrafossen kraftverk reduserast. B. Fylkeskommunen vurderer verneverdiane i vassdraget sine øvre deler inkl. Sørebøfossen til å vere særleg viktige. Alle dei ire prosjekta er lokalisert i midtre deler av vassdraget der det frå før er jord- og skogbruksaktivitet, busetnad og infrastruktur som vegar og kraftlinjer. Med tanke på friluftsliv og landskap vurderer fylkeskommunen desse områda til å vere noko mindre viktige enn dei høgareliggande områda, og at dei ire vasskraftprosjekta vil innebere små til moderate ulemper. C. I tillegg til krav om redusert slukeevne for prosjektet i Øyrafossen meiner fylkeskommunen at ei utbygging i Tjøredalselva med Svartefossen primært bør baserast på alt. 2 og at rørgata langs Yndestadelva bør leggast slik at elvekanten vert minst mogeleg påvirka. D. Om og når løyve vert gitt, skal krav om undersøking i tråd med kulturminnelova 9 settast som konsesjonsvilkår. 2. Lønnebotn kraftverk Fordelane ved tiltaket er vurdert til å vere større enn ulempene, og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve. 3. Øyrafossen kraftverk Fordelane ved tiltaket er vurdert til å vere større enn ulempene, og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve. Det er ein føresetnad at slukeevna i kraftverket vert reduserert. 4. Yndestadhølen kraftverk Fordelane ved tiltaket er vurdert til å vere større enn ulempene, og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve. Det er lagt til grunn at rørgata kan leggast eit stykke frå elva, slik at elvekanten med fjell og store steinar ikkje vert endra. 5. Tjøredalselva kraftverk Fordelane ved tiltaket er vurdert til å vere større enn ulempene, og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve, primært i tråd med alternativ 2.

125 Side 1 av 1 Saksframlegg Saksbehandlar: Marit Silje Årnes Husabø, Fylkesrådmannen Sak nr.: 16/575-1 Skriv og meldingar fylkesutvalet 27. januar 2016 oppdatert : Kombinasjon medlem av kontrollutvalet og medlem av finansutvalet. 2: Opplæring av folkevalde : Tariff 2016 Hovudtariffoppgjeret : Førdepakken Viser til at FT gjorde slikt vedtak i sak 43/13 Førdepakken, pkt. 8: «FT ber om at det vert oppretta ei styringsgruppe for gjennomføring av Førdepakken med administrativ deltaking frå fylkeskommunen, Førde kommune og Statens vegvesen. Mandatet for styringsgruppa vert lagt fram for fylkesutvalet for godkjenning.» Viser og til at FU gjorde slikt oppfølgingsvedtak i sak 27/14: 1. Fylkesutvalet godkjenner følgjande mandat for styringsgruppa i Førdepakken: 2. Styringsgruppa skal arbeide for framdrift, gjennomføring og tilstrekkeleg finansiering for alle prosjekta i Førdepakken i samsvar med vedteken Stortingsproposisjon. 3. Fram til Stortingsproposisjon er vedteken gjeld bompengesøknaden og dei vedtak som er gjort i Statens vegvesen, Førde kommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune. 4. Det enkelte medlem i styringsgruppa er ansvarleg for naudsynt avklaring i eigen organisasjon ved vesentlege endringar i prioriteringar, finansiering og gjennomføring. 5. Styringsgruppa skal rapportere om framdrift, gjennomføring og finansiering til Førde kommune, formannskapet, Sogn og Fjordane fylkeskommune, fylkesutvalet og Statens vegvesen ved kvart årsskifte fram til Førdepakken er avslutta. Vedlagt 4 møtereferat frå administrativ styringsgruppe for Førdepakken i 2015 (a, b, c, d) til fylkesutvalet si orientering. Fylkesrådmannen kan ev. utdjupe referata i møtet. 5a-d: Regionreforma førespurnad frå Sogn og Fjordane fylkeskommune. 6: Sogn og Fjordane fylkeskommune støttar Bremangerlandet AS si klage på vedtak om å avslå søknad om å bygge og drive Bremangerlandet vindkraftverk i Bremanger kommune. 7: Brev frå KMD - Førebels svar på spørsmål om fereavløysingsordninga Atløysambandet 8a og b: Fjord1 - rapportar pr. 3. kvartal 2015 Ikkje offentleg, Ofl 23,4. ledd, eigardokument 9: Avvising av krav om innsyn i kalendrar m.m 10: Invitasjon: Arbeidsgruppe for flytting av kulturrådsfunksjonar til Førde

126 Side 1 av 2 Fylkesrådmannen Notat Sakshandsamar: Svein Hågård E-post: Svein.Hagard@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 16/253-1 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 930/16 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Frå: Fylkesrådmannen Til: Fylkesutvalet, møte 27. januar 2016 Kombinasjonen av å vere medlem av kontrollutvalet og medlem av finansutvalet 1. Bakgrunn: I møteboka frå finansutvalet sitt møte heiter det m.a. følgjande: «Det vart innleiingsvis stilt spørsmål frå Sigurd Reksnes, Sp, om samansettinga av finansutvalet, om leiar i kontrollutvalet også kan vere medlem i finansutvalet. Fylkesrådmannen vart bedt om å leggje fram eit notat der denne problem-stillinga vert vurdert.» 2. Rettsleg utgangspunkt: Av kommunelova 77 nr. 2 framgår det at utelukka frå val til kontrollutvalet er m.a. medlemer av fylkeskommunal nemnd med avgjerdsmynde («beslutningsmyndighet»). Etter lovendring som vart iverksett , er det presisert at det same gjeld for medlemer av fylkestingskomitéar etter kommunelova 10a Finansutvalet: Finansutvalet er i fylkestingsperioden sett saman av dei ni medlemene i fylkesutvalet, dei tre hovudutvalsleiarane og dei tre gruppeleiarane i dei partia som ikkje er representerte i fylkesutvalet eller som har hovudutvalsleiar, jf. FT-sak 43/15. Fylkesrådmannen legg gjennom året fram ei rekkje arbeidsdokument for finansutvalet. Tilbakemeldingane frå finansutvalet tek fylkesrådmannen med seg i arbeidet med neste arbeidsdokument. På denne måten styrer finansutvalet arbeidet med årsbudsjett og økonomiplan gjennom heile året. I eit normalår legg finansutvalet fram forslag til årsbudsjett og økonomiplan for hovudutvala og fylkesutvalet i november. Fylkestinget gjer vedtak etter framlegg frå fylkesutvalet. Sidan 2014 har det blitt ført møtebok frå møta i finansutvalet, der fylkesrådmannen sine tilrådingar og finansutvalet sine avrøystingar og konklusjonar kjem fram. 4. Vurdering: Kontrollutvalet er ansvarleg for kontroll og tilsyn med heile den fylkeskommunale verksemda, irekna det politiske nivået 2. For å sikre kontrollutvalet sin status som uavhengig og tillitsvekkjande 1 Dette følgjer også av kommunelova 10a nr Utvalet har prinsipielt ikkje tilsynsansvar overfor fylkestinget, men kan uttale seg dersom fylkestinget er i ferd med å gjere, eller har gjort, eit ulovleg vedtak. Fylkeshuset Askedalen LEIKANGER Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

127 Side 2 av 2 kontrollinstans, kan ein kontrollutvalsmedlem ikkje ha verv som kan kome i konflikt med arbeidet i kontrollutvalet. Poenget er at kontrollutvalsmedlemen ikkje skal kunne granske si eiga verksemd, jf. Ot.prp. nr. 42 ( ), side 196. Omsynet bak utelukkingsreglane er såleis beslekta med reglane om inhabilitet. For å unngå at kontrollutvalsmedlemene kjem i uheldige dobbeltroller, er medlemer av nemnder med avgjerdsmakt utelukka frå val til kontrollutvalet. Som nemnd over i pkt. 2, gjeld det same for medlemer i fylkestingskomitear etter kommunelova 10a. Bakgrunnen er den sentrale posisjonen desse komiteane har som saksførebuande organ for fylkestinget, jf. Prop. 119 L ( ), kap. 11. Sjølv om fylkestingskomiteane ikkje har formell avgjerdsmakt, har dei stor reell påverknad på dei saksfelta komiteane handsamar. Finansutvalet er ikkje ei nemnd med avgjerdsmakt. Fylkesrådmannen legg til grunn at finansutvalet heller ikkje kan reknast som ein fylkestingskomité etter 10a, m.a. passar ikkje reglane om val av komitémedlemer på korleis finansutvalet er oppretta. Realiteten er likevel at finansutvalet har same rolle overfor fylkestinget som ein fylkestingskomité ville ha hatt. Utvalet er eit saksførebuande organ med betydeleg reell påverknad på det årlege vedtaket fylkestinget gjer om årsbudsjett og økonomiplan. Ut frå dette legg fylkesrådmannen til grunn at det ikkje er formelle rettslege hinder i kommunelova for at kontrollutvalsleiaren kan vere medlem i finansutvalet. Då finansutvalet har stor reell påverknad på utforminga av årsbudsjettet og økonomiplanen, og såleis er eit sentralt folkevald organ, talar omsynet til kontrollutvalet sin uavhengigheit likevel for at leiaren i organet ikkje bør vere medlem i finansutvalet.

128 Side 1 av 3 Fylkesrådmannen Notat Sakshandsamar: Paal Fosdal E-post: Paal.Fosdal@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 15/ Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 637/16 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Til: Fylkesutvalet, 27.januar 2016 Frå: Fylkesrådmannen Opplæring for folkevalde ) Historikk Dette notatet er ei oppfølging av to tidlegare notat til fylkesutvalet: Notat datert 21.september 2015, handsama av FU 30.september Notat datert 26.oktober 2015, handsama av FU 4.november Dette notatet viser opplæring som er gjennomført og skisserer eit opplegg for gjennomføring av attståande opplæring. Fylkesrådmannen ønskjer fylkesutvalet si godkjenning av følgjande: Tidspunkt og opplegg for gjennomføring av attståande opplæring (jf. punkt 3 nedanfor). Tidspunkt for og gjennomføring av temadag (jf. punkt 4 nedanfor) om: o Klima og miljø o Samferdsletema (tunnel, naudnett mv) 2) Gjennomført opplæring for folkevalde Basert på skissa frå notatet datert 26.oktober 2015, vart følgjande opplæring gjennomført 24.november 2015: Politisk og administrativ organisering Godtgjersle og føring av reiserekning o Godtgjersle og refusjon for tapt arbeidsforteneste o Pensjon og forsikring o Frikjøp o Reisrekning og refusjon av utgifter o Diverse avgrensingar Juridiske emne og praktiske forvaltningsspørsmål o Møteplikt og melding av forfall o Ugildskap o Dokument- og møteoffentlegheit o Teieplikt Grunna ekstraordinært fylkesting 23.november 2015, måtte resten av opplæringa utsetjast. 3) Framlegg til gjennomføring av attståande opplæring. Basert på skissa frå notatet 26.oktober 2015, gjenstår følgjande opplæring, som fylkesrådmannen tilrår at blir gjennomført i tilknyting til politikardagane 11.april og 12.mai: Fylkeshuset Askedalen LEIKANGER Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

129 Side 2 av 3 Tema Tidsbruk (ramme) Dato for gjennomføring Regionreforma 45 minutt 11.april 2016 Folkevald: Roller og ansvar 90 minutt Representere innbyggjarane Styringsrolle/ansvar Leiarrolle/ansvar Arbeidsgjevarrolle/ansvar Eigarskap Aktivt eigarskap Roller og rolleblanding Våre rutinar knytt til oppfølging av eigarskap Juridiske rammer 45 minutt Norsk lovgjeving Kommunelova Forvaltningslova Offentleglova Økonomi og budsjett 60 minutt 12.mai 2016 Regional planlegging 45 minutt Føringar for og innhald i planlegginga Arbeidsformer Tilbodsstruktur i vidaregåande opplæring 60 minutt Temaet Folkevald: Roller og ansvar ønskjer fylkesrådmannen å gjennomføre med bistand frå KS. Underpunktet eigarskap vil fylkesrådmannen gjennomføre i samsvar med det som er gitt i eigarmeldinga for 2015, punkt 3.3, generell del (FT-sak 0036/15), der det står: 4) Andre tema for politikardagar i løpet av 2016 Fylkesutvalet signaliserte i møte 25.november 2015 nokre problemstillingar innanfor samferdsle (tunnelforskrifta, skredsikringsbehov, naudnett mv) som aktuelle for ein politikardag i løpet av desember 2015 fatta fylkestinget slikt vedtak i sak 58/15 Rullering av handlingsprogram for klima og miljø :

130 Side 3 av 3 Fylkesrådmannen ber fylkesutvalet om å klargjere: ønska innhald for desse to tema (samferdsle og klima/miljø) om det er ønskjeleg med ein temadag i forkant av eit fylkesting der begge tema er på programmet (slik at eit samla fylkesting kan delta). tidspunkt for temadagen. Med utgangspunkt i ei slik klargjering vil fylkesrådmannen arbeide vidare med eit utkast til program for temadagen og kome attende til fylkesutvalet for endeleg avgjerd.

Høringsnotat endring av særavgiftsforskriften flypassasjeravgift

Høringsnotat endring av særavgiftsforskriften flypassasjeravgift Høringsnotat endring av særavgiftsforskriften flypassasjeravgift Toll- og avgiftsdirektoratet sender på vegne av Finansdepartementet på høring forslag til endringer i forskrift 11. desember 2001 nr. 1451

Detaljer

MØTEBOK. Sigurd Reksnes, Sp Trude Brosvik, KrF Åshild Kjelsnes, Ap Hilmar Høl, Ap Helen Hjertaas, Ap Bjørn Erik Hollevik, H Gunhild Berge Stang, V

MØTEBOK. Sigurd Reksnes, Sp Trude Brosvik, KrF Åshild Kjelsnes, Ap Hilmar Høl, Ap Helen Hjertaas, Ap Bjørn Erik Hollevik, H Gunhild Berge Stang, V MØTEBOK Organ Møtestad Fylkesutvalet Leikanger - fylkeshuset, møterom Sygna Møtedato 27.01.2016 Kl. 12:30 14:45 Faste medlemer til stades: Jenny Følling, Sp Sigurd Reksnes, Sp Trude Brosvik, KrF Åshild

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 16/158-3. Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen HØRING FLYPASSASJERAVGIFT I NORGE. Planlagt behandling: Formannskapet

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 16/158-3. Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen HØRING FLYPASSASJERAVGIFT I NORGE. Planlagt behandling: Formannskapet SAKSFREMLEGG Saksnummer: 16/158-3 Arkiv: N40 Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Sakstittel: HØRING FLYPASSASJERAVGIFT I NORGE Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens innstilling: Prosessen

Detaljer

Fylkes utva let vedtok at sak 70 og 71 skulle handsama st for lukka dø rer, jf. kommunelova 31, nr. 2, og 31, nr. 5.

Fylkes utva let vedtok at sak 70 og 71 skulle handsama st for lukka dø rer, jf. kommunelova 31, nr. 2, og 31, nr. 5. Møtebok Fylkesutvalet 03.08.2016 OFFEN TLEG MØTEBOK Organ Fylkesutvalet Møtestad Scandic Sunnfjord Hotel & Spa, Førde Møtedato 03.08.2016 Kl. 10:00 12:30 Faste medlemer til stades: Jenny Følling, Sp Sigurd

Detaljer

MØTE B OK. Møtebok Fylkesutvalet Fylkesutvalet. Møtedato Kl. 14:

MØTE B OK. Møtebok Fylkesutvalet Fylkesutvalet. Møtedato Kl. 14: Møtebok Fylkesutvalet 27.11.2015 MØTE B OK Organ Møtestad Fylkesutvalet Telefonmøte Møtedato 27.11.2015 Kl. 14:30 16.35 Faste medlemer til stades: Jenny Følling, Sp Sigurd Reksnes, Sp Aleksander Øren Heen,

Detaljer

MØTEBOK. Jenny Følling, Sp Anders Ryssdal, Sp Karen Marie Hjelmeseter, Sp Frank Willy Djuvik, FrP Marit Barsnes Krogsæter, V Trude Brosvik, KrF

MØTEBOK. Jenny Følling, Sp Anders Ryssdal, Sp Karen Marie Hjelmeseter, Sp Frank Willy Djuvik, FrP Marit Barsnes Krogsæter, V Trude Brosvik, KrF MØTEBOK Organ Møtestad Fylkesutvalet Førde - Scandic Sunnfjord Hotel Møtedato 13.04.2015 Kl. 14.15 20.30 Faste medlemer til stades: Åshild Kjelsnes, Ap Jenny Følling, Sp Anders Ryssdal, Sp Karen Marie

Detaljer

Møteprotokoll. Stølsheimen verneområdestyre

Møteprotokoll. Stølsheimen verneområdestyre Møteprotokoll Stølsheimen verneområdestyre Utval: Møtestad: Kulturhuset, Voss Dato: 17.09.2013 Tidspunkt: 11:00 13:00 Følgjande faste medlemmar møtte: Namn Funksjon Representerer Hans Erik Ringkjøb Nestleder

Detaljer

Regionreforma og Sogn og Fjordane fylkeskommune

Regionreforma og Sogn og Fjordane fylkeskommune Saksprotokoll Organ: Fylkesutvalet Møtedato: 05.12.2016 Sak nr.: 16/3228-304 Internt l.nr. 41741/16 Sak: 134/16 Tittel: Regionreforma og Sogn og Fjordane fylkeskommune Behandling: Frå fylkesrådmannen låg

Detaljer

MØTEBOK. Fylkeshuset - møterom Sygna. Møtedato Kl

MØTEBOK. Fylkeshuset - møterom Sygna. Møtedato Kl MØTEBOK Organ Møtestad Planutvalet Fylkeshuset - møterom Sygna Møtedato 03.06.2015 Kl. 09.00 Faste medlemer til stades: Åshild Kjelsnes, Ap Nils P. Støyva, Ap Jenny Følling, Sp Karen Marie Hjelmeseter,

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

MØTEBOK. Leikanger - Fylkeshuset, møterom Sygna. Møtedato Kl. 11:30 12:45

MØTEBOK. Leikanger - Fylkeshuset, møterom Sygna. Møtedato Kl. 11:30 12:45 MØTEBOK Organ Møtestad Planutvalet Leikanger - Fylkeshuset, møterom Sygna Møtedato 22.06.2016 Kl. 11:30 12:45 Faste medlemer til stades: Jenny Følling (Sp) Åshild Kjelsnes (Ap) Sigurd Reksnes (Sp) Aleksander

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.02.2016 003/16

Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.02.2016 003/16 Moss kommune Saksutredning Høring flypassasjeravgift i Norge Saksbehandler: Terje Pettersen Dato: 27.01.2016 Arkivref.: 16/3669/FA - Q65, GmlSak - 15/6715 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.02.2016

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

MØTEBOK. Finansutvalet. Fylkeshuset - møterom Sygna. Møtedato 25.02.2015. Kl. 10.00 11.00

MØTEBOK. Finansutvalet. Fylkeshuset - møterom Sygna. Møtedato 25.02.2015. Kl. 10.00 11.00 MØTEBOK Organ Møtestad Finansutvalet Fylkeshuset - møterom Sygna Møtedato 25.02.2015 Kl. 10.00 11.00 Faste medlemer til stades: Forfall til møtet: Varamedlemer til stades: Til stades med møte- og talerett:

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN Os kommune Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Luranetunet Møtedato: 26.10.2004 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING

Detaljer

Innkalling til Samferdsleutvalet

Innkalling til Samferdsleutvalet FLORA KOMMUNE Møtedato: 14.10.2015 Møtestad: Plan og samfunn - store møterom Møtetid: 13:00-15:30 Innkalling til Samferdsleutvalet Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde

Detaljer

ETABLERING AV BOMPENGESELSKAP FOR ASKØYPAKKEN - ASKØY BOMPENGESELSKAP AS

ETABLERING AV BOMPENGESELSKAP FOR ASKØYPAKKEN - ASKØY BOMPENGESELSKAP AS HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200800701-29 Arkivnr. 800 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 05.06.2013 20.06.2013 ETABLERING AV BOMPENGESELSKAP

Detaljer

MØTEPROTOKOLL SAKLISTE. 23/15 15/3253 Sak oversendt frå Fylkesrådet for eldre - Timebestilling for eldre hjå fastlege

MØTEPROTOKOLL SAKLISTE. 23/15 15/3253 Sak oversendt frå Fylkesrådet for eldre - Timebestilling for eldre hjå fastlege MØTEPROTOKOLL Utval Eldrerådet Møtestad: Rådhuset Møtedato: 30.11.2015 Start kl.: 09.00 Slutt kl.: 14.25 Til stades på møtet Medl.: Forfall: Varamedl.: Frå adm. (evt. andre): Johannes Lad, Kåre Høyheim,

Detaljer

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Møteinnkalling Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Eventuelt forfall må meldast snarast. Vararepresentantar møter etter nærare beskjed.

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde

Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde Vedteke i kommunestyret 12.12.2013, sak K 13/169 Endra i kommunestyret 27.8.2015, sak K 15/96 Gjeldande frå ny kommunestyreperiode 2015-2019 INNHALD:

Detaljer

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Fjordsenteret, Aurland Dato: 30.09.2014 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret SAKLISTE: Møtestad: Tingsalen Møtedato: 17.02.2015 Tid: 15:00. Tittel

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret SAKLISTE: Møtestad: Tingsalen Møtedato: 17.02.2015 Tid: 15:00. Tittel Møtestad: Tingsalen Møtedato: 17.02.2015 Tid: 15:00 MØTEPROTOKOLL Kommunestyret SAKLISTE: Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/15 11/803 NVE si innstilling for bygging av Leikanger kraftverk - merknader frå Leikanger

Detaljer

MØTEBOK Tysnes kommune

MØTEBOK Tysnes kommune MØTEBOK Tysnes kommune Utval Møtedato KOMMUNESTYRET 16.12.08 Arkivsak : Arkivkode: 08/453 111 - Sakshandsamar: Audun Hovland/Helge Drange Handsamingar: Utval Møtedato Saksnummer FORMANNSKAPET 02.12.08

Detaljer

Skattedirektoratet, Rettsavdelingen - Særavgiftsseksjonen Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO

Skattedirektoratet, Rettsavdelingen - Særavgiftsseksjonen Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO Rygge kommune Larkollveien 9 1570 Dilling Skattedirektoratet, Rettsavdelingen - Særavgiftsseksjonen Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO Melding om politisk vedtak - Høring - Flypassasjeravgift Dette er et

Detaljer

Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist for buplikt på bustad gnr. 64/15 i Vinje

Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist for buplikt på bustad gnr. 64/15 i Vinje Vinje kommune Næringskontoret Ånund Åkre Granåsen 66 B 1362 HOSLE Sakshands. Saksnr. Løpenr. Arkiv Dato THORCH 2011/2495 6636/2015 64/15 26.03.2015 Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 202 2012/1256-7 Jan Arvid Setane 26.05.2014 Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Prinsipp

Detaljer

Tilleggsinnkalling til Formannskapet

Tilleggsinnkalling til Formannskapet FLORA KOMMUNE Tilleggsinnkalling til Formannskapet Møtedato: 17.02.2015 Møtestad: Flora Samfunnshus Møtetid: 12:00 Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utval Type Dato 005/15 Eldrerådet PS 27.04.2015. Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Norunn Malene Storebø 15/610

Saksframlegg. Saksnr Utval Type Dato 005/15 Eldrerådet PS 27.04.2015. Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Norunn Malene Storebø 15/610 Austevoll kommune Innkalling Eldrerådet Møtestad: Kommunestyersal Møtedato: 27.04.2015 Møtetid: 10:00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 5508 10 00 servicekontoret eller til postmottak@austevoll.kommune.no.

Detaljer

Regulering av laksefiske i vassdrag og sjø i Sogn og Fjordane 2011 Innspel til Direktoratet for naturforvaltning

Regulering av laksefiske i vassdrag og sjø i Sogn og Fjordane 2011 Innspel til Direktoratet for naturforvaltning Sakshandsamar: Martine Bjørnhaug Vår dato Vår referanse Telefon: 57655151 29.11.2010 2010/2186-443.2 E-post: mab@fmsf.no Dykkar dato Dykkar referanse Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen

Detaljer

NORDDAL KOMMUNE. Reglement for godtgjering til folkevalde

NORDDAL KOMMUNE. Reglement for godtgjering til folkevalde NORDDAL KOMMUNE Reglement for godtgjering til folkevalde Vedteke: Ksak 80/13 Gjeld frå: 01.12.2013 INNHALD: 1.0 Kven reglementet gjeld for... side 2 2.0 Formål... side 2 3.0 Møte... side 2 4.0 Godtgjering...

Detaljer

Kystekspressen - Hurtigbåtsamarbeid fylkeskryssande rute

Kystekspressen - Hurtigbåtsamarbeid fylkeskryssande rute saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 20.01.2016 3743/2016 Magne Hanestadhaugen Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet Kystekspressen - Hurtigbåtsamarbeid fylkeskryssande rute Bakgrunn Problemstilling

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret SAKLISTE: 72/12 12/1226 Endring av selskapsavtale for Alarmsentralen Sogn og Fjordane IKS

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret SAKLISTE: 72/12 12/1226 Endring av selskapsavtale for Alarmsentralen Sogn og Fjordane IKS Møtestad: Sognefjord Hotel Møtedato: 12.12.2012 Tid: 12.00 MØTEPROTOKOLL Kommunestyret SAKLISTE: Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 72/12 12/1226 Endring av selskapsavtale for Alarmsentralen Sogn og Fjordane

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 MØTEPROTOKOLL Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 Innkalling til møtet vart gjort i samsvar med 32 i kommunelova. Sakslista vart sendt medlemene

Detaljer

Virkningene i Norge av å inkludere luftfart i EU ETS

Virkningene i Norge av å inkludere luftfart i EU ETS TØI-rapport 1018/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen, Asbjørn Torvanger og Knut Sandberg Eriksen Oslo 2009, 37 sider Sammendrag: Virkningene i Norge av å inkludere luftfart i EU ETS EU har vedtatt at

Detaljer

REGLEMENT FOR FOLKEVALDE SINE ARBEIDSVILKÅR

REGLEMENT FOR FOLKEVALDE SINE ARBEIDSVILKÅR SUND KOMMUNE Dok.dato: 03.06.2013 Vår Ref: 2011002433-3 Arkiv: N-028 REGLEMENT FOR FOLKEVALDE SINE ARBEIDSVILKÅR Vedteke av kommunestyret 07. nov. 2006 sak K-104/06 gjeldande frå 01.01.2007 Oppdatert etter

Detaljer

JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT

JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT Vedteke i k-sak 24/05 den 14.6.05 Ref: ARH 04/01451-004 Løpenr: 002499/05 Arkivnr: 410 JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT I N N H A L D 1. OMFANG...1 1.1. Definisjon... 1 1.2. Tilhøve til lov, tariffavtale

Detaljer

Universitetet i Bergen v/ John Inge Svendsen 1. SAKSHANDSAMAR2 ØlSTElN AASLAND ARKIVKODEI 2015/10665-432.3 DATO: 11.08.2015

Universitetet i Bergen v/ John Inge Svendsen 1. SAKSHANDSAMAR2 ØlSTElN AASLAND ARKIVKODEI 2015/10665-432.3 DATO: 11.08.2015 Hattebergsdalen landskapsvernområde Ænesdalen landskapsvernområde "ondhusd ' landskapsvernområde Buer landskapsvernområde Y Kvinnherad kommune 1 2 AUG. 2015 Universitetet i Bergen v/ John Inge Svendsen

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Leikanger ungdomsråd SAKLISTE: Møtestad: Gamle kantina Møtedato: 26.02.2014 Tid: 09:00. Tittel

MØTEPROTOKOLL. Leikanger ungdomsråd SAKLISTE: Møtestad: Gamle kantina Møtedato: 26.02.2014 Tid: 09:00. Tittel Møtestad: Gamle kantina Møtedato: 26.02.2014 Tid: 09:00 MØTEPROTOKOLL Leikanger ungdomsråd SAKLISTE: Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/14 14/389 Framlegg til møteplan for Leikanger ungdomsråd våren 2014 2/14

Detaljer

HØRINGSNOTAT. 1. Innledning

HØRINGSNOTAT. 1. Innledning HØRINGSNOTAT 1. Innledning Gjeldende flypassasjeravgift har én sats uavhengig av avstand. I Prop. 1 LS (2018-2019) Skatter, avgifter og toll 2019 punkt 13.18 foreslår regjeringen å legge om flypassasjeravgiften

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 11.02.2015 Dykkar dato 06.02.2015 Vår referanse 2015/1128 331.1 Dykkar referanse Voss kommune, Postboks 145, 5701 Voss VOSS KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

SAL OG SKJENKELØYVE FOR ALKOHOLHALDIG DRIKK

SAL OG SKJENKELØYVE FOR ALKOHOLHALDIG DRIKK SAL OG SKJENKELØYVE FOR ALKOHOLHALDIG DRIKK Salsløyve Alkohollova 3: Med sal av alkoholhaldig drikk meinast overdraging av drikk med inntil 4.75 volumprosent alkohol til forbrukar mot vederlag for drikking

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Samnanger kommune Møteprotokoll

Samnanger kommune Møteprotokoll Samnanger kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: 23.02.2016 Tidspunkt: 14:00 18:15 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Brigt

Detaljer

Tilleggsinnkalling til Formannskapet

Tilleggsinnkalling til Formannskapet Tilleggsinnkalling til Formannskapet Møtedato: 27.10.2015 Møtestad: Flora samfunnshus Møtetid: 09:00 - Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd er, tlf. 57

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/2350-21542/2014 Sakshandsamar: Grethe Bergsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Drøftingssak - Eigarskapsmelding 2015 Samandrag

Detaljer

Austevoll kommune MØTEINNKALLING

Austevoll kommune MØTEINNKALLING Austevoll kommune MØTEINNKALLING Utval: RÅD FOR MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 03.06.2013 Kl. 15.00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg

Detaljer

Høring - Flypassasjeravgift - endring av forskrift 11. desember 2001 nr om særavgifter

Høring - Flypassasjeravgift - endring av forskrift 11. desember 2001 nr om særavgifter LANDSORGANISASJONEN I NORGE ArkivsakID Arkiv Saksbehandler 16/3-16 622.1 Svein Vefall Svarfrist: 21.02.2016 Næringspolitisk avdeling Dato: 17.02.2016 Avdelingsleder/Nestleder Kenneth Sandmo Høring - Flypassasjeravgift

Detaljer

Lokale transporttilbod for ungdom (LTU) 2010 Invitasjon til å søke om prosjektmidlar

Lokale transporttilbod for ungdom (LTU) 2010 Invitasjon til å søke om prosjektmidlar Kommunane Kommunane v/leiar i ungdomsråd Kommunane v/ungdomsarbeidar/kulturarbeidar Sakshandsamar: Bente Sønsthagen E-post: Bente.Sonsthagen@sfj.no Tlf: 57 65 61 53 Vår ref. Sak nr.: 10/538-1 Gje alltid

Detaljer

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet.

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet. Frå Den Norske Veterinærforening Til Norges Bondelag v/ forhandlingsutvalget til jordbruksforhandlingane 05.03.14 Kontaktmøte før jordbruksforhandlingane 2014 Moderne husdyrproduksjon skjer i tett samarbeid

Detaljer

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. MØTEINNKALLING Utval Komite for helse, omsorg, miljø Møtedato 04.12.2012 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 10:00 - Orienteringar: Barnevern Samhandlingsavdelinga Forfall skal meldast til telefon

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 23.02.2009 Frå: 18.00 til 19.30

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 23.02.2009 Frå: 18.00 til 19.30 OS KOMMUNE Personalavdelinga MØTEPROTOKOLL Personalutvalet Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 23.02.2009 Frå: 18.00 til 19.30 Innkalte: Funksjon Leiar Nestleiar Medlem Tilsette repr Tilsette repr Namn

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 21.03.2013 Tid: 09.00

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 21.03.2013 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset : 21.03.2013 Tid: 09.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/13 13/241 OPPFØLGING AV TIDLEGARE

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedteke i kommunestyremøte 16. desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedteke i kommunestyremøte 16. desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 17.03.2015 Dykkar dato 09.01.2015 Vår referanse 2015/454 331.1 Dykkar referanse 14/865 Etne kommune Postboks 54 5591 ETNE Etne kommune

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 13.05.2014. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 13.05.2014. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 14/250-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 13.05.2014 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 20.05.2014 Tid: 10.00 Sted: Kommunehuset, Dalen Dersom

Detaljer

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda/Utdanningsutvalet Møtestad: 101 Fylkeshuset i Molde Dato: 23.10.2014 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik tlf 71 25 88 56 eller

Detaljer

Møteprotokoll. Stølsheimen verneområdestyre

Møteprotokoll. Stølsheimen verneområdestyre Møteprotokoll Stølsheimen verneområdestyre Utval: Møtestad: Vossestølen Hotell, Voss - Oppheim Dato: 12.11.2014 Tidspunkt: 10:00 13.00 Følgjande faste medlemmar møtte: Namn Funksjon Representerer Hans

Detaljer

Møteprotokoll. Ålfotbreen verneområdestyre. Følgjande faste medlemmar møtte: Namn Funksjon Representerer Ola Tarjei Kroken Bengt Solheim-Olsen Medlem

Møteprotokoll. Ålfotbreen verneområdestyre. Følgjande faste medlemmar møtte: Namn Funksjon Representerer Ola Tarjei Kroken Bengt Solheim-Olsen Medlem Møteprotokoll Ålfotbreen verneområdestyre Utval: Møtestad: Quality Hotel, Florø Dato: 23.11.2015 Tidspunkt: 10:30 12:30 Følgjande faste medlemmar møtte: Namn Funksjon Representerer Ola Tarjei Kroken Medlem

Detaljer

AVGIFT PÅ FLYPASSASJERER. Oslo 1. januar 2018

AVGIFT PÅ FLYPASSASJERER. Oslo 1. januar 2018 AVGIFT PÅ FLYPASSASJERER 2018 Oslo 1. januar 2018 Skattedirektoratet Særavgiftsseksjonen Fredrik Selmers vei 4, Helsfyr Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO www.skatteetaten.no Innhold: Stortingets vedtak

Detaljer

Uttale vedr. ferjesamband i Hardanger

Uttale vedr. ferjesamband i Hardanger Samferdselsutvalet i Hordaland 5020 BERGEN Uttale vedr. ferjesamband i Hardanger Hardangerrådet iks sender slik uttale vedr. ferjesamband i Hardanger, og ber om at denne uttalen vert teke omsyn til i budsjetthandsamingsprosessen

Detaljer

ÅLFOTBREEN VERNEOMRÅDESTYRE

ÅLFOTBREEN VERNEOMRÅDESTYRE ÅLFOTBREEN VERNEOMRÅDESTYRE Sogn og Fjordane Energi AS Bukta 6823 Sandane SAKSBEHANDLAR: ALF ERIK RØYRVIK ARKIVKODE: 2015/817-432.2 DATO: 24.04.2015 ÅLFOTBREEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE LØYVE TIL LANDING - SNØSCOOTER

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 16/7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING - UTTALELSE - FLYPASSASJERAVGIFT Saksbehandler: Gisle Dahn Arkiv: 037 Saksnr.: Utvalg Møtedato 21/16 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

Brukarkvotar i Transportordninga for funksjonshemma

Brukarkvotar i Transportordninga for funksjonshemma SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2016/840-2 Saksbehandlar: Rolf Rosenlund Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for miljø og samferdsel 28.04.16 Fylkesutvalet 19.05.16 Brukarkvotar i Transportordninga

Detaljer

GODTGJERSLE TIL FOLKEVALDE

GODTGJERSLE TIL FOLKEVALDE Balestrand kommune GODTGJERSLE TIL FOLKEVALDE Reglement for godtgjersle til folkevalde i Balestrand kommune Revidert og godkjent i Balestrand kommunestyre xxxxxx (sak xx/xxx) Gjeld frå kommunestyerperioden

Detaljer

AVGIFT PÅ FLYPASSASJERER. Oslo 1. januar 2019

AVGIFT PÅ FLYPASSASJERER. Oslo 1. januar 2019 AVGIFT PÅ FLYPASSASJERER 2019 Oslo 1. januar 2019 Skattedirektoratet Juridisk avdeling Fredrik Selmers vei 4, Helsfyr Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO www.skatteetaten.no Innhold: Stortingets vedtak om

Detaljer

Møteinnkalling Formannskapet

Møteinnkalling Formannskapet Møteinnkalling Formannskapet Møtetid: Møtestad: 31.10.2011 kl Korrespondanse pr e-post Medlemer som ikkje kan møta, må melda frå til Kundetorget tlf 5349 6645 eller e-post: post@stord.kommune.no Varamedlemer

Detaljer

Tilsynsutvalet i Hordaland. Møteprotokoll. Møtedato: 10.06.2010 Møtetid: Kl. 15:45 18:15. Møtestad: Heradshuset i Kinsarvik Saksnr.

Tilsynsutvalet i Hordaland. Møteprotokoll. Møtedato: 10.06.2010 Møtetid: Kl. 15:45 18:15. Møtestad: Heradshuset i Kinsarvik Saksnr. Tilsynsutvalet i Hordaland Møteprotokoll Møtedato: 10.06.2010 Møtetid: Kl. 15:45 18:15 Møtestad: Heradshuset i Kinsarvik Saksnr.: 006/10-012/10 Forfall meldt frå følgjande medl. Elisabeth Hauge Torunn

Detaljer

TYSNES KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINER

TYSNES KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINER TYSNES KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINER Revidert av kommunestyret 22.06.09 Saksnr. Dok.nr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref. 08/1437 9554/09 000 FSK/PER/STDA 1 OM RETNINGSLINENE...3 1.0 KVA ER ETIKK 3 1.1

Detaljer

VOLDA KOMMUNE Samordnings- og utviklingsstaben

VOLDA KOMMUNE Samordnings- og utviklingsstaben VOLDA KOMMUNE Samordnings- og utviklingsstaben Planseksjonen her For kunngjering av planvedtak Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2007/865 2907/2007 L12 SAM/ PH 11.04.2007 _ E39 VOLDA

Detaljer

SÆRUTSKRIFT. GODKJENNING AV ENDRING AV KOMMUNEDELPLAN FOR EIKEN HEIEMARK, LANDDALEN.

SÆRUTSKRIFT. GODKJENNING AV ENDRING AV KOMMUNEDELPLAN FOR EIKEN HEIEMARK, LANDDALEN. Melding om vedtak Stein Erik Watne Hobbesland 4596 EIKEN DYKKAR REF: VÅR REF: SAKSHANDSAMAR: ARKIVKODE: DATO: 2012/597-34 Marit Eiken Direkte tlf.: 38 34 91 04 77 og 78 05.05.2015 SÆRUTSKRIFT. GODKJENNING

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Gunnar Wangen Arkivsak: 2014/2336 Løpenr.: 1523/2015. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Gunnar Wangen Arkivsak: 2014/2336 Løpenr.: 1523/2015. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Gunnar Wangen Arkivsak: 2014/2336 Løpenr.: 1523/2015 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Saka gjeld: LENGING AV TORVMYRVEGEN - ALTERNATIV TRASE TILRÅDING

Detaljer

Årsmelding 2011. Fylkesrådet for eldre. www.sfj.no

Årsmelding 2011. Fylkesrådet for eldre. www.sfj.no Årsmelding 2011 Fylkesrådet for eldre www.sfj.no Årsmelding 2011 Fylkesrådet for eldre. Fylkesrådet for eldre i Sogn og Fjordane er eit rådgjevande organ for fylkeskommunen i saker som vedkjem dei eldre.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 OS KOMMUNE Personalavdelinga MØTEPROTOKOLL Personalutvalet Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 Innkalte: Funksjon Leiar Nestleiar Medlem Tilsette repr Tilsette repr Namn

Detaljer

MØTEINNKALLING SAMNANGER KOMMUNE. Utval: Kommunestyret Møtedato: 26.08.2010 Møtetid: - Møtestad: Kommunehuset

MØTEINNKALLING SAMNANGER KOMMUNE. Utval: Kommunestyret Møtedato: 26.08.2010 Møtetid: - Møtestad: Kommunehuset SAMNANGER KOMMUNE MØTEINNKALLING Utval: Kommunestyret Møtedato: 26.08.2010 Møtetid: - Møtestad: Kommunehuset Varamedlem skal ikkje møta utan nærare innkalling Forfall til møtet eller ugildskap må meldast

Detaljer

Samferdsleutvalet HOVUDUTSKRIFT

Samferdsleutvalet HOVUDUTSKRIFT FLORA KOMMUNE Samferdsleutvalet HOVUDUTSKRIFT Møtedato: 24.10.2013 Møtetid: Kl. 10:00 13:11 Møtestad: Samfunnshuset Saksnr.: 006/13-008/13 Parti: Desse møtte H: Tore Jakob Madsen. V: Kjell Høyvik. Ap:

Detaljer

Aurland kommune Rådmannen

Aurland kommune Rådmannen Aurland kommune Rådmannen Kontrollutvalet i Aurland kommune v/ sekretriatet Aurland, 07.10.2013 Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Arkiv 13/510-3 Steinar Søgaard, K1-007, K1-210, K3- &58 Kommentar og innspel

Detaljer

Søknad om nye ruteløyve for Nordfjordekspressen og Møreekspressen : : : Sett inn innstillingen under denne linja

Søknad om nye ruteløyve for Nordfjordekspressen og Møreekspressen : : : Sett inn innstillingen under denne linja Side 1 av 6 Saksframlegg Saksbehandlar: Øystein Hunvik, Eva Fosshagen og Inge Horstad, Samferdsleavdelinga Sak nr.: 15 / 8257-5 Søknad om nye ruteløyve for Nordfjordekspressen og Møreekspressen : : : Sett

Detaljer

Møtedato: 11.03.2014 Møtetid: Kl. 13:00 15:45. Møtestad: Møterom NAV, kommunehuset Saksnr.: 01/14 05/14

Møtedato: 11.03.2014 Møtetid: Kl. 13:00 15:45. Møtestad: Møterom NAV, kommunehuset Saksnr.: 01/14 05/14 Kontrollutvalet i Vik kommune Møtebok Møtedato: 11.03.2014 Møtetid: Kl. 13:00 15:45 Møtestad: Møterom NAV, kommunehuset Saksnr.: 01/14 05/14 Følgjande medlem møtte Gyda Bøtun Ola Engum Oddvar Tryti Siv

Detaljer

MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon 700 58 700.

MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon 700 58 700. VOLDA KOMMUNE Utvalg: Ungdomsrådet Møtestad: Møterom A, Volda Rådhus Dato: 31.05.2010 Tid: 15:00 mrk. tida MØTEINNKALLING Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar

Detaljer

Onsdag 12.06.13 kl. 14.00. i kommunestyresalen

Onsdag 12.06.13 kl. 14.00. i kommunestyresalen SAMNANGER KOMMUNE Sekretariat for kontrollutvalet Kontrollutvalet Bergen, 4. juni 2013 Innkalling til ekstra møte i kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til ekstra møte i kontrollutvalet Onsdag

Detaljer

Kompensasjonsmidlar TILSEGN OM TILSKOT PÅ INNTIL KR 290 000 TIL PROSJEKT ETABLERING AV REGIONAL NÆRINGSHAGE. TILSEGN Komp-2015-20

Kompensasjonsmidlar TILSEGN OM TILSKOT PÅ INNTIL KR 290 000 TIL PROSJEKT ETABLERING AV REGIONAL NÆRINGSHAGE. TILSEGN Komp-2015-20 REGIONALAVDELINGA Næringsseksjonen - REG AVD Kvam Næringråd v/ Torleiv Ljones Dato: 06.03.2015 Vår ref.: 2014/21544-2 Saksbehandlar: ingskog Dykkar ref.: Tilsegn kompensasjonsmidlar 2014 TILSEGN OM TILSKOT

Detaljer

SØKNAD OM RUTELØYVE FOR SIGHTSEEINGBUSS I BERGEN SENTRUM

SØKNAD OM RUTELØYVE FOR SIGHTSEEINGBUSS I BERGEN SENTRUM HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200811709-6 Arkivnr. 8323 Saksh. Rødseth, Tor Harald Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 01.04.2009 22.04.2009-23.04.2009 SØKNAD OM

Detaljer

Postboks 153-6851 SOGNDAL - Tlf: 57 62 96 14 MØTEPROTOKOLL. Faste medlemmar: Medlemmar med tale- og framleggsrett:

Postboks 153-6851 SOGNDAL - Tlf: 57 62 96 14 MØTEPROTOKOLL. Faste medlemmar: Medlemmar med tale- og framleggsrett: Sogn Regionråd Postboks 153-6851 SOGNDAL - Tlf: 57 62 96 14 MØTEPROTOKOLL Utval: SOGN REGIONRÅD Møtestad: Dei Heibergske Samlingar Sogn Folkemuseum Møtedato: 31.08.2007 Tid: 09:30-14:00 Desse møtte: Olav

Detaljer

MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon 700 58 700.

MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon 700 58 700. VOLDA KOMMUNE Utvalg: Valnemnda Møtestad: 1. etg., Volda samfunnshus Dato: 30.01.2014 Tid: 16:00 MØTEINNKALLING Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli

Detaljer

MØTEBOK. Kontrollutvalet. Fylkeshuset, Leikanger, møterom Skåla. Møtedato Kl. 10:00 15:45

MØTEBOK. Kontrollutvalet. Fylkeshuset, Leikanger, møterom Skåla. Møtedato Kl. 10:00 15:45 MØTEBOK Organ Møtestad Kontrollutvalet Fylkeshuset, Leikanger, møterom Skåla Møtedato 25.03.2015 Kl. 10:00 15:45 Faste medlemer til stades: Forfall til møtet: Varamedlemer til stades: Til stades med møte-

Detaljer

Kopi til: Rauma kommune Vollan 8a 6300 ÅNDALSNES Miljødirektoratet Administrativ faggruppe Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Kopi til: Rauma kommune Vollan 8a 6300 ÅNDALSNES Miljødirektoratet Administrativ faggruppe Fylkesmannen i Møre og Romsdal NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN Tafjorden Reindalen landskapsvernområde Trollstigen landskapsvernområde Romsdalen landskapsvernområde Lordalen landskapsvernområde Finndalen landskapsvernområde Ottadalen

Detaljer

Kvam herad. Arkiv: N-031 Objekt: SATS- prosjekt i Kvam - Samordning A-etat, Trygd- og Sosialkontor - P19031

Kvam herad. Arkiv: N-031 Objekt: SATS- prosjekt i Kvam - Samordning A-etat, Trygd- og Sosialkontor - P19031 Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam eldreråd 03.09.04 013/04 SILA Kvam formannskap 07.09.04 178/04 SILA Kvam heradsstyre 21.09.04 100/04 SILA Avgjerd

Detaljer

Kl 09:00: Gudrun Einbu frå Skyss presenterer deira ynskje om innspel til justeringar i busstilbodet.

Kl 09:00: Gudrun Einbu frå Skyss presenterer deira ynskje om innspel til justeringar i busstilbodet. Kvinnherad kommune MØTEINNKALLING Utval Komite for næring og samferdsel Møtedato 21.11.2014 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 09:00 Kl 09:00: Gudrun Einbu frå Skyss presenterer deira ynskje

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Faste medlemer som ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer Dan Helge Bjørneset Medlem H

MØTEPROTOKOLL. Faste medlemer som ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer Dan Helge Bjørneset Medlem H VOLDA KOMMUNE Utval: Formannskapet Møtestad: Voldsfjorden, Volda rådhus Dato: 05.04.2016 Tid: 12:00 MØTEPROTOKOLL Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Jørgen Amdam Leiar AP Fride Schjølberg

Detaljer

PROTOKOLL. Faste medlemar som møtte: Namn Funksjon Representerer Randi Langeland Mork leiar AP Eli Kjøde Annfrid Lødemel.

PROTOKOLL. Faste medlemar som møtte: Namn Funksjon Representerer Randi Langeland Mork leiar AP Eli Kjøde Annfrid Lødemel. ØRSTA KOMMUNE PROTOKOLL Utval: Eldrerådet Møtestad: Ørstafjord, rådhuset Dato: 20.05.2015 Møtet starta 13:30 Møtet slutta 15:30 Faste medlemar som møtte: Namn Funksjon Representerer Randi Langeland Mork

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.03.2008 Kl: 09.30 13.00

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.03.2008 Kl: 09.30 13.00 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.03.2008 Kl: 09.30 13.00 Medlemar: Forfall: Varamedlemar: Frå adm. (evt. andre): Dato for innkalling: 14.03.08 Merknader: Saker som vart handsama

Detaljer

NVE har valt å handsame denne saka som ei tvistesak mellom UF og Tussa. Tussa har gjeve sine merknader til saka i brev av 31.03.98 til NVE.

NVE har valt å handsame denne saka som ei tvistesak mellom UF og Tussa. Tussa har gjeve sine merknader til saka i brev av 31.03.98 til NVE. Vår ref. Vår dato NVE 9800452-5 02 09 98 MM/AVE/912-653.4 Dykkar ref. Dykkar dato Tussa Nett AS Dragsund 6080 GURSKØY Sakshandsamar: Arne Venjum, MM 22 95 92 58 Tariffering av kundar med lang brukstid

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.05.2016 35308/2016 Åge Ødegård Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Detaljer

2/12 Søknad om motorferdsel på og vedlikehald av vegar i Traudalen Rygg og Grov sameige

2/12 Søknad om motorferdsel på og vedlikehald av vegar i Traudalen Rygg og Grov sameige STYRET FOR NAUSTDAL-GJENGEDAL LANDSKAPSVERNOMRÅDE Håkon Myrvang Ola Tarjei Kroken Oddmund Klakegg SAKSBEHANDLAR: ALF ERIK RØYRVIK ARKIVKODE: 2012/3162-432.2 DATO: 11.07.2012 NAUSTDAL-GJENGEDAL LANDSKAPSVERNOMRÅDE

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 13.desember 2012.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 13.desember 2012. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 14.06.2013 Dykkar dato 18.12.2012 Vår referanse 2012/16386 331.1 Dykkar referanse 12/2669 Askøy kommune Postboks 323 5323 Kleppestø ASKØY KOMMUNE

Detaljer

MØTE B OK. Til stades med møte - og talerett: Tore Eriksen Sekretariat for møtet: Svein Hågård og Merete Husabø Nornes

MØTE B OK. Til stades med møte - og talerett: Tore Eriksen Sekretariat for møtet: Svein Hågård og Merete Husabø Nornes MØTE B OK Organ Møtestad Førde - Scandic Sunnfjord Hotel og Spa Møtedato 17.10.2016 Kl. 17:45 19:50 Faste medlemer til stades: Jenny Følling, Sp Sigurd Reksnes, Sp Aleksander Øren Heen, Sp Trude Brosvik,

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4. Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4. Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4 Arkiv: Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus * Tilråding: Sogndal Kulturhus AS vert vidareførd som eit heileigd kommunalt aksjeselskap.

Detaljer