LEDAAL. RESTAURERINGSARBEIDER OPPSUMMERINGSRAPPORT Helge Schjelderup, sivilarkitekt MNAL Restaureringsarkitekt og byggeleder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LEDAAL. RESTAURERINGSARBEIDER 1997-2001 OPPSUMMERINGSRAPPORT Helge Schjelderup, sivilarkitekt MNAL Restaureringsarkitekt og byggeleder"

Transkript

1 LEDAAL. RESTAURERINGSARBEIDER OPPSUMMERINGSRAPPORT Helge Schjelderup, sivilarkitekt MNAL Restaureringsarkitekt og byggeleder 54 Ledaal: Kiellandfamiliens lystgård, bygget i årene Bygningshistorisk beskrivelse Ledaals tidlige år Ledaal er Kiellandfamiliens herskapelige lystgård, bygget i årene Handelshuset Kielland var grunnlagt midt på 1700-tallet av Jacob Kielland, og det var hans sønn Gabriel Schanche Kielland som ble Ledaals byggherre. Gabriel Schanche Kielland hørte til blant de ledende i den framvoksende norske handels- og embetsstanden i tiden før Idealer og forbilder hentet man gjerne hjem etter reiser i utlandet. For Kiellands del betød dette sannsynligvis København og kanskje London. Her fant han nok også inspirasjonskildene for Ledaal. Hovedbygningen på Ledaal framstår som en monumental to etasjes teglbygning, utformet med senbarokkens litt tunge stilmessige kjennetegn, men også med trekk som peker fram mot 1800-tallets klassisisme og empire-stil. Hovedfasaden mot sør er strengt symmetrisk, med et trekantet gavlmotiv eller frontispise over midtpartiet. I annen etasje stikker det ut en altan, en av de første i Norge. Særmerkt ved Ledaals bygningskropp er hjørneutformingene, med en skrå trekantflate som gir en solid basevirkning i 1. etasje, og som bygger opp mot de avrundete hjørnene i 2. etasje. Dette er trekk som kan minne om festningsarkitektur. De som virket som arkitekter og utviklet formidealene på denne tiden var da også ofte folk med militær utdanning. Ledaal er den første teglbygning i Stavanger overhodet, og faktisk den første monumentale murbygning i byen siden Domkirken og Bispekapellet ble bygget i middelalderen. Det betød mellom annet at det ikke fantes en murerstand å regne med i byen da Ledaal skulle bygges. Derfor hentet Kielland Ledaal sett gjennom porten ved Eiganesveien. (HS)

2 55 KOPI AV DEN ELDSTE KJENTE TEGNINGEN AV LEDAAL. Muligens utført av den danske murersvenn Hans Detlef Gimmerdal en gang før byggestart i Originalen hører til på Damsgård ved Bergen. Kopien som er gjengitt her befinner seg på Stavanger Museum. En tilsvarende kopi henger innrammet på Ledaal.

3 56 både håndverkere og det meste av byggematerialene til Ledaal fra utlandet. Fire murere kom fra København, mens teglsteinen skal være hollandsk. Mens veggkonstruksjonen og det stilmessige apparatet henter sine forbilder og håndverksmessige forutsetninger fra utlandet, kan man ikke si det samme om det store taket på Ledaal. Her finner vi den gamle, vestnorske trebyggetradisjonen på sitt beste. Taket har en kraftig dimensjonert sperrekonstruksjon, og på sperrene er det sulagte, horisontale bord med halv bordbreddes omlegg. Det betyr at sutaket i dimensjon framstår med tre bords tykkelse. Mellom bordene er det lagt pakninger av en form for ullpapp dyppet i tjære. Dette minner om middelalderens tetning med ullstoffremser dyppet i tjære, slik det f.eks. er funnet i taket på Trondenes-kirka ved Harstad. Sutaket er spikret med håndsmidd spiker for ca. hver 20 cm. Dette fører til at sutaket langt på veg framstår som en stabil skallkonstruksjon; som en stor, velvet båtform. Jon Bojer Godal, en av våre fremste eksperter på eldre trekonstruksjoner, har karakterisert tretaket på Ledaal som et vitnesbyrd om levende middelaldertradisjon i Stavanger da det ble bygget i overgangen mellom 17- og 1800-tallet. Handelshuset Kielland hadde flere skipsverft i byen, og det skulle ikke forundre oss om det er Kiellands egne skipsbyggere og smeder som er mestre for den flotte takkonstruksjonen på Ledaal. I Stavanger som ellers på Vestlandet er det mye som peker mot en nær sammenheng mellom båt- og skipsbygging og husbygging. Opprinnelig sto hovedbygningen på Ledaal upusset med rød tegl, innmurte fasadebånd og sålbenker i rødlig sandstein fra Bornholm. Nederste del av fasaden var utformet som et forblendings-fundament i naturstein: granitt på hjørnene og tykke hardangerheller forøvrig. Gesimsene var hvite; murt i tegl med tannbord og trukket med kalkmørtel. Samlet ga dette bygningen et kraftfullt uttrykk, preget av naturmaterialer, slik vi ennå kan oppleve samtidige bygninger i Danmark og England. På Ledaal er nå kun nordfasaden mot gårdsrommet i sin opprinnelige, ubehandlede karakter. Det fuktige vestnorske klimaet med slagregn og temperaturer rundt frysepunktet Det kraftige, tjærebehandlede tretaket er synlig på det øverste loftet. (HS)

4 57 Ved byggingen av Ledaal i årene ble tegl for første gang introdusert som byggemateriale i full målestokk i Stavanger. (HS)

5 58 vinterstid utvirket tidlig problemer med fasadene, spesielt på sør- og vestsiden hvor slagregnet kommer fra. Først ble sør- og vestveggen slemmet med hvit kalkblanding. Siden ble sørfasaden pusset med et tykkere lag hvit kalkmørtel og vestveggen bordkledd, mens østveggen ble malt. I en fase tidlig på tallet har Ledaal framstått i en temmelig spraglet utgave: rød tegl mot nord, hvitkalket mot sør og okermaling på minst en av gavlene. Først i 1850-årene var det at Ledaal fikk sin nå så karakteristiske rødfarge i form av kalkmaling. Ledaal ble bygget som lystgård i landlige omgivelser. Samtidig ble Ledaal også utviklet som et driftig og avansert gårdsbruk med flere uthusbygninger. Byens ledende borgere hørte til blant dem som tok opp og bidrog til utvikling av nye driftsformer innen landbruket. Til Ledaal hører ennå en stor U-formet låvebygning som sammen med hovedbygningen i nord danner et lukket firkanttun, også dette etter dansk mønster. Mot sør vender hovedbygningen mot et aksialt utformet parkanlegg omgitt av en kraftig steinmur. Hovedbygningen på Ledaal har et utvendig mål på 10,5 x 25 meter, dvs. en grunnflate på vel 260 m2. Første etasje inneholdt opprinnelig dagligstuer og soverom, samt et stort kjøkken med grue. I 2. etasje var det tre store festsaler på rad mot sør, mens nordsiden inneholdt noen mindre oppholds- og soverom i tillegg til det sentralt plasserte trapperommet. På loftet var det sovesaler i hver ende, og med et stort åpent tørkeloft midt på. Det finnes også et øvre loft, dette uten spesiell utnyttelse. Ledaal er bygget med første etasjes gulv direkte på grunnen, bare med et lite luftrom under trebjelkelaget. Karakteristisk for bjelkelaget var et stubblag hvor det lå finkornet sand, dette som en slags isolasjonslag, eller rettere som et varmemagasin mot grunnen. Ved fyring ville dette sandlaget bli varmet opp og magasinere varmen. I øst var det opprinnelig en liten, lav vinkjeller, men kun på et begrenset areal. Vinkjelleren stakk ca. 60 cm opp over golvet i 1. etasje. De bærende teglveggene er ført ca. 2 skift under terrengnivå, og veggene er fundamentert på et enkelt, lavt gråsteinsfundament på planert grusunderlag, ikke mer enn ca. 30 cm under terrenget. Det var opprinnelig to pipestokker i huset; én på hver sin side av det sentrale trapperommet. Hovedbygningen på Ledaal danner sammen med den store driftsbygningen et regulært, lukket firkanttun etter dansk mønster. (tegn HS)

6 (HS) 59 Luftfoto. Ledaal sett fra sørøst. (Bm/DM)

7 60 I første etasje er murveggene pusset og malt, mens de tre store salene i 2. etasje er forsynt med brystningspaneler i tre nederst, og malt lerretstapet inndelt i felt og strukket på trerammer øverst. Golvene i begge etasjer er av furu, bortsett fra i trappehallen og i det gamle kjøkkenet i første etasje hvor det ligger steingolv. Mens yttervegger og innvendig langsgående midtskillevegg er bygget som massivt, bærende murverk, er innvendige tversgående skillevegger utført i utmurt bindingsverk der stendere og sviller er i tre. Enkelte tversgående skillevegger i 2. etasje er også utført i stående, pløyd furuplank. På tversgående skillevegger er det rabbitzpuss. Det samme er det i takene. Rabbitzpussen er utført med matter av halm som armering. I takene er det kraftig, overliggende furupanel som armeringsmattene er stiftet til. Bjelkelagene mellom 1. og 2. etasje og mellom 2. etasje og loft er av furu i dimensjon 8x8. Bjelkeendene er i begge tilfeller ført inn i murverket, med opplegg på en innmurt svill. På nordsiden var denne i furu, mens den på sørsiden var i eik. Sperreendene i takkonstruksjonen er tappet ned i bjelkeendene i golvbjelkelaget mellom 2. etasje og loft, og følger således strengt den konstruktive modulen i golvet. Dette er gjort på samme måten som vi finner i de store, og fullt utviklede bindingsverkssjøhusene i Stavanger, og som vi også finner i danske og tyske bindingsverkshus. Trappen og trapperommet på Ledaal er verdt å merke seg. Gabriel Schanche Kielland rekvirerte trappesnekker fra København, ettersom han ikke hadde stor nok tiltro til byens egne snekkere hva gjaldt dette bygningselementet. Trappen svinger seg oppover gjennom etasjene med vanger i ådret, imitert sitrontre, og med fyllinger i imitert, svartmalt støpejern utført i tre. Håndløperen er i mahogny. Materialvirkningen gjenspeiler tidens mote i industrialismens barndom, selv i imitert utgave. Kostelige messinglåser, hengsler til dørene og en del andre bygningsbeslag ble forøvrig innkjøpt i Skottland. Ledaal-eiendommen gikk i arv i familien Kielland og ble brukt som lystgård og sommerbolig i noen generasjoner fram til Da opphørte handelshuset Kielland, og arvingen som overtok, kapteinløytnant Jacob Kielland, flyttet inn og gjorde Ledaal om til sin permanente bolig, samtidig som han drev Ledaal-gården fram til å bli et mønsterbruk i distriktet. Det ble gjort en god del bygningsmessige endringer og moderniseringer på Ledaal i denne tiden, hovedsaklig i interiøret. Bl.a. ble Festsalen inndelt i mindre rom, og en ekstra pipe ble ført opp i denne delen av huset. Mot gårdsrommet ble det tilføyet et lukket vindfang og et ytre, overdekket inngangsparti. Siste beboer av Ledaal, byfogd Jonas Schanche Kielland fortsatte med en del moderniseringsarbeider. Bl.a. fikk han tilføyet trappehuset mot vest i Dette er også bygget i tegl, og inneholdt foruten trapp en del lagerrom og toaletter.

8 61 FASADETEGNINGER UTFØRT VED OMBYGGINGEN I 1863 AV KAPTEINLØYTNANT JACOB KIELLAND. Jacob Kielland var Ledaals eier på dette tidspunktet, og barnebarn av Ledaals byggherre Gabriel Schanche Kielland. Med sin militære bakgrunn behersket Jacob Kielland tydeligvis oppmålings- og teknisk tegneteknikk. De to viste fasadetegningene gjengir Ledaal henholdsvis fra sør og nord. Sørfasaden må karakteriseres som en noenlunde korrekt oppmålingstegning, mens nordfasaden viser arker på taket tilsvarende de som er på sørsiden. Dette er ikke korrekt, men muligens et ønske eller en plan om endringer fra Jacob Kiellands side. Nordfasaden viser forøvrig det overbygde inngangspartiet slik det ble tilføyd ved ombyggingen i 1863.

9 62 PLAN 2. etasje FØR Plantegningene er orientert slik at sør er ned på begge tegningssettene. PLAN 1. etasje FØR 1863 PLANTEGNINGER UTFØRT VED OMBYGGINGEN I 1863 AV KAPTEINLØYTNANT JACOB KIELLAND. Plantegningene fra 1863 finnes i to sett: det ene som oppmålingstegninger av rominndelingen slik den var før endringene i Et viktig forhold som her dokumenteres er størrelsen på Festsalen i 2. etasje, og hvordan den langsgående skilleveggen mot nord bæres av en underliggende drager gjennom kjøkkenet i 1. etasje. Disse tegningene sammen med en grundig bygningsmessig beskrivelse rom for rom som kunsthistorikeren Thor B. Kielland utarbeidet i 1930 var til viktig hjelp for forslaget til rekonstruksjon som arkitekt Arno Berg utarbeidet i 1930, og som siden dannet grunnlag for restaureringsarbeidet i

10 63 PLAN 2. etasje ETTER PLAN 1. etasje ETTER 1863 Det andre tegningssettet fra 1863 gjengir planene for endringer slik Jacob Kielland da fikk dem utført, og her framkommer planløsningen som siden blir dokumentert ved arkitekt Eyvind Retzius oppmålingsarbeid i På begge tegningssettene fra 1863 har Jacob Kielland kladdet med rødt blekk på ulike løsninger som ikke alle kom til utførelse. Noe tekst med blyant er notater som Thor B. Kielland gjorde en gang før 1930 i samtaler med sine eldre slektninger, og gjelder den bruk de ulike rommene hadde henholdsvis før og etter (Thor B. Kielland var sønn av byfogd Jonas Schanche Kielland og bror til Wibecke T. Kloster, og hørte dermed til den siste generasjonen Kielland som var vokst opp på Ledaal. Thor B. Kielland var utdannet kunsthistoriker, og ble siden en sentral person i norsk museumsverden, bl.a. som direktør for Kunstindustrimuseet i Oslo fra 1928 til Tidligere hadde han vært konservator ved Stavanger Museum og Norsk folkemuseum.)

11 FOTOGRAFIER TATT I 1930 OG TIDLIGERE AV FOTOGRAF WALDEMAR EIDE PÅ OPPDRAG FRA KIELLANDFAMILIEN. Fotografiene er tatt før det store restaureringsarbeidet i 1947, og gjenspeiler noe av stemningen slik Ledaal ennå var mens siste generasjon av Kiellandfamilien bodde i huset. Fotografiene er alle fra 2. etasje. Nr. 1-4 er tatt i den vestre delen, der den store Festsalen nå er rekonstruert, og viser ulike rom slik de var etter Kapteinløytnant Jacob Kiellands ombygginger i Fotografiet nr. 5 på s. 65 er fra Altanværelset.

12 5 65

13 66 PLAN 2. etasje. PLAN 1. etasje.

14 67 PLAN LOFTSETASJE. TEGNINGER UTFØRT 1942 AV ARKITEKT EYVIND RETZIUS, den gang student ved NTH, i samarbeid med arkitekt Tor Sørensen. Antikvariske oppmålingstegninger utført på oppdrag fra Riksantikvaren forut for det store restaureringsarbeidet i Dette tegningssettet viser Ledaal slik det var etter ombygginger i 1863 og TVERRSNITT VED TRAPPEHALL.

15 68 TEGNINGER UTFØRT 1942 AV ARKITEKT EYVIND RETZIUS. Innvendig veggoppriss i Bysalen. Skjema og detaljer. Trappehall. Innvendige profileringer og utvendig gesims.

16 Ledaal overdratt til Stavanger by i Restaurert i årene Verdien av Ledaal som et viktig, nasjonalt kulturminne var tidlig stadfestet: allerede i 1923 ble bygningen fredet, og var dermed en av de aller første fredete bygninger i landet. Ettersom Kiellandslekten fram på 1900-tallet ikke hadde arvinger i Stavanger til å føre eiendommen videre, ble det fra familien formulert et ønske om at Stavanger by skulle overta Ledaal. Dette skjedde i 1936 ved at Stavanger Museum overtok som eier. Allerede i 1930 hadde arkitekt Arno Berg på oppdrag fra Kiellandfamilien utarbeidet en restaureringsplan for Ledaal. Kunsthistorikeren og museumsmannen Thor B. Kielland spilte en viktig rolle i dette arbeidet. Han var selv av den siste generasjonen som vokste opp på Ledaal. Planen fra 1930 ble lagt til grunn for en revidert plan som ble utarbeidet i 1944 av konservator ved Stavanger Museum, Thv. Krohn- Hansen. Den endelige planen, ført i pennen av arkitektene Waldemar Hansteen og Tor Sørensen ble vedtatt i Restaureringsplanen la opp til en tredelt bruk for Ledaal: som et herregårdsmuseum, som representasjonssted for Stavanger kommune og som bolig for de kongelige ved besøk i Stavanger. Forøvrig ble Ledaal antikvarisk oppmålt høsten 1942 og våren 1943 av Eyvind Retzius som da var arkitektstudent i samarbeid med Tor Sørensen. Oppmålingsarbeidet skjedde på oppdrag fra Riksantikvaren. I årene gjenomgikk Ledaal så et omfattende restaurerings-, tilbakeførings- og ombyggingsarbeid som la tilrette for denne tredelte bruken. Arkitektene Waldemar Hansteen og Tor Sørensen utarbeidet detaljplaner og sto som faglig ansvarlige for restaureringsarbeidet i samarbeid med konservator på kulturhistorisk avdeling ved Stavanger Museum. Som byggekomite fungerte det såkalte Ledaal-utvalget, der konsul L.W.Hansen var formann. Dette utvalget påtok seg også oppgaven med å skaffe tilveie de nødvendige midler for gjennomføringen av restaureringsarbeidet. Helen Engelstad som i mellomperioden var konservator ved Stavanger Museum utarbeidet møbleringsplan for Ledaal. Dette skjedde i samarbeid med museumskonservator Thor B. Kielland som gjennom sin familietilhørighet hadde samlet mye dokumentasjon om Ledaal i eldre tider. Engelstad fulgte gjennom sin plass i byggekomiteen Ledaals restaureringsarbeid helt fram til fullføringen i

17 70 PLAN 2. etasje.

18 TEGNINGER UTFØRT I 1930 AV ARKITEKT ARNO BERG. Utkast til rekonstruksjon av Festsalen i 2. etasje, samt tilrettelegging av Ledaal som museum. Dette forslaget er utarbeidet på oppdrag fra familien Kielland ved konservator Thor B. Kielland i god tid før Stavanger Museum overtok bygningen. (Thor B. Kielland og Arno Berg kjente hverandre godt, blant annet som tidligere kollegaer ved Norsk Folkemuseum i Oslo.) 71 VEGGOPPRISS FESTSAL

19 72 TEGNINGER UTFØRT I 1947 AV ARKITEKTENE WALDEMAR HANSTEEN OG TOR SØRENSEN. Dette tegningssettet er det bearbeidete forslaget til rekonstruksjon av Ledaal slik det var før ombyggingene i 1863, samt tilrettelegging av bygningen til museumsformål, representasjon og bolig for de kongelige. Forslaget bygger i stor grad på det som Arno Berg utarbeidet i 1930 i samarbeid med Thor B. Kielland.

20 Skjemategninger til de kongelige baderommene utført i 1947 av det engelske firmaet som leverte keramiske fliser til disse rommene. Baderommene er i forbindelse med restaureringsarbeidene etter ønske fra Riksantikvaren også omfattet av fredning.

21 74 I all hovedsak var intensjonen både eksteriørt og interiørt å gjenskape Ledaal slik det framsto omkring 1850, altså før ombyggingene i 1860-årene. Samtidig skulle nye funksjoner som moderne toalett- og garderobeanlegg samt et moderne kjøkken innpasses i bygget. De tekniske anlegg skulle også bringes opp til et tilfredsstillende, moderne nivå. Restaureringsplanen la opp til en romdisponering og en navnesetting av rommene som både tok opp tidligere tiders bruk av Ledaal og samtidig forberedte den nye bruken. F.eks. ble rommene i første etasje som de kongelige skulle disponere ved sine besøk, kalt opp etter den tids kongelige personer: Kongens værelse var den gang Kong Haakons værelse og Kronprinsens værelse var Kronprins Olavs værelse. Disse romnavnene brukes ennå. Selv om restaureringsplanen for Ledaal redegjør for intensjonene bak det store restaureringsarbeidet som ble igangsatt i 1947, foreligger det dessverre relativt lite dokumentasjon på selve det fysiske arbeidet som dengang ble utført. Noe framgår av museets årsmeldinger og dessuten av et tegningsmateriale som finnes på Stavanger museum og i bygningssjefens arkiv, men ellers er det gjennom rivningsarbeider nå ved siste restaureringsarbeid at omfanget av det forrige restaureringsarbeidet har kommet noenlunde tydelig fram. Restaureringsarbeidet i årene kan beskrives som følger: Fundamentene ble blottlagt, og fikk påstøpt en solid utvendig kåpe i betong. Denne ble smørt med asfaltemulsjon. Betongkåpen hadde som hensikt å hindre vanninntrengning fra grunnen utenfor bygget, samtidig som den virket stabiliserende på selve grunnmuren. Det ble lagt nytt avløpssystem for takvann i grunnen utenfor huset, men ikke separat drenssystem. Et av de mest omfattende arbeidene som ble gjort i 1947 var håndteringen av fasaden mot sør utvendig. Som antydet tidligere har denne fasaden voldt problemer allerede tidlig i bygningens historie, og forholdene må ha vært problematiske også i Det som vi ved siste restaurering trodde var en

22 opprinnelig kalkmørtel stedvis utbedret med sementmørtel, viste seg etter omfattende avhogging i sin helhet å være en tykk og sterk sementmørtel påført i Altså må fasaden være hogget helt ren i 1947 før den fikk påført det nye pusslaget. Den nye pussen ble så malt med rød oljebasert maling, og ikke kalkmaling som tidligere. Det sørvestre hjørnet hadde forøvrig før pussing gjennomgått en omfattende utbedring i selve murverket. 75 Innvendig i bygget ble alle tregolv i første etasje fornyet både med bjelkelag og golvbord. I noen rom ble den gamle konstruksjonen med luftrom mot grunnen, og stubblag fylt med fin sand videreført, mens andre golv ble utført med tilfarere og underliggende betongplate støpt på grunnen. I noen grad var det laget til lufting utenfra og inn under golvet. Vinkjelleren i øst ble fjernet, dvs. den ble omgjort til en lav krypekjeller. Over denne krypekjelleren ble det støpt en betongplate. I første etasje ble det installert garderobe og toalettanlegg for de kongelige rom, og tilsvarende for publikum. Bad og toalet- De kongelige baderom, før restaurering. (HS)

23 76 ter ble kledd med fliser. Originalt fliseskjema fra en engelsk flisefabrikk er bevart. Særlig de kongelige badene og de tilhørende garderoberommene virker forseggjorte fra arkitektenes side, og bærer umiskjennelig 1950-tallets preg. Det gamle kjøkkenet som lå mot gårdsrommet ble rekonstruert bl.a. med en stor grue. På restaureringstidspunktet var alle tre pipene ved Ledaal i så dårlig stand at brannvesenet kondemnerte dem. Den sekundært oppførte pipen i den vestre delen av bygget ble fjernet helt. De to gamle pipene ble tatt ut av bruk, men ble beholdt synlige over tak. Pipeløpene ble nå utnyttet til tekniske føringer og installasjoner: enkel ventilasjon, vann og avløp og elektrisitet. De gamle jernovnene kunne ikke lenger fyres i. (På et seinere tidspunkt er det installert elektriske varmeelementer i de gamle ovnene.) I annen etasje ble vegger revet og flyttet for å gjenskape den store festsalen i vest, slik den etter skriftlige kilder og tegninger skulle ha vært før De lerretstrukne veggfeltene ble tilpasset det store rommet. Taket ble rabbitzpusset på ny, og det ble laget fire nye gipsrosetter der lysekronene skulle henge. Golvet i festsalen ble tatt opp og bjelkelaget forsterket med ståldragere og trelasker. Nytt tregolv ble lagt. Tilsvarende forsterkning skjedde med golvet i Altanværelset, mens golvet i Bysalen ikke ble rørt. Det ble innredet nytt, moderne kjøkken i nordvest, bak Festsalen. Det rommet som nå heter Biblioteket ble innredet med bokskap laget av et eldre dekketøy-skap som tidligere sto i et mindre rom der kjøkkenet nå er. (Se foto side 64.2) I loftsetasjen ble en del mindre beboelsesrom fjernet i midtsonen, og det ble laget et større utstillingsrom for å gi plass til porselen, glass og andre gjenstander som hadde tilhørt Kiellandfamilien og Ledaal. I denne forbindelse ble også en større, sekundær takark på nordsiden fjernet og erstattet med en mindre ark slik det tidligere hadde vært. Bjelkelaget mellom 2. etasje og loft ble åpnet, og forsterket ved lasking fra trapperommet og vestover. Det ble lagt nytt golv i utstillingsrommet. På det øverste loftet ble takkonstruksjonen forsterket med to sett haneband som ble boltet parvis på hver sin side av sperrene. Hanebandene og de pålaskede forsterkningene i Hagestuen, før restaurering. (HS)

24 Kongens værelse, før restaurering. (HS) 77

25 78 bjelkelagene var gjennomgående i gran, mens eldre materiale gjennomgående er i furu av god kvalitet. På det øverste loftet ble det plassert en diger varmtvannsbereder for å forsyne hele bygningen med varmtvann. Berederen var hengt opp i en sinnrik tversgående takstolskonstruksjon. Hvordan berederen er bragt opp på loftet uten å fjerne deler enten av taket eller underliggende bjelkelag vites ikke. Sannsynligvis er den kommet nedenifra, ettersom bjelkelagene nedover i begge etasjer må være åpnet og ombygget i forbindelse med etablering av den store festsalen i 2. etasje. Rommene innvendig på Ledaal ble malt i farger som for en stor del tok utgangspunkt i tidligere tiders fargesetting. Likevel må en kunne si at fargesettingen bar umiskjennelig preg av 50-tallets fargeholdninger. I en del rom var det dessuten tatt enkelte valg som helt og holdent var uttrykk for personlige holdninger på restaureringstidspunktet. Dette gjaldt f.eks. det som ble kalt Kongens soverom der fargene ble gult og blått, noe som aldri før hadde forekommet i dette rommet. Det ble brukt moderne alkydholdige oljemalinger, der det før var brukt linoljemaling. I følge museets beskrivelser ble det ikke gjort noe omfattende arbeid på taket ved dette store restaureringsarbeidet. De gamle pannene av hollandsk, glassert type ble liggende, og taktro og sperr ser ut til å være urørt. To arker med buet overdel på takflaten mot sør ble fornyet. De karakteristiske okseøyne-arkene høyere oppe på samme takflate ble i sin helhet beslått med kopper. Tidligere hadde de hatt mindre blybeslag kun helt øverst. Et parti av den murte gesimsen mot nord måtte repareres, da den var frostsprengt. På tilbygget i vest ble en luftebalkong fjernet, og døren som førte ut til denne erstattet med et vindu. Tilbygget ble forøvrig pusset med sementbasert mørtel og malt med oljemaling på sør- og vestsiden, mens nordsiden ble stående upusset også her. Elektrisk anlegg ble for en stor del lagt skjult i jernrør. Det betyr at det må være gjort et temmelig omfattende arbeid hva gjelder slissing, puss og flikk innvendig for å få dette til. Det samme gjelder for innpassing av vann og avløpsrør i bygget. På en del innervegger er det tydelig også gjort reparasjoner hvor det er brukt sementmørtel sammen med eldre kalkpuss. Ledaals høytidelige åpning etter restaureringsarbeidet fant sted 28. september 1949.

26 Kongens garderobe og soverom, før restaurering. (HS) 79

27 Tiden mellom de to store restaureringsarbeidene: Av årsmeldingene i Stavanger Museums årbøker får vi et visst innblikk i hvordan bygningen har vært ivaretatt i årene mellom de store restaureringsarbeidene, og hvilke problemer en har hatt å stri med. Som nyutdannet kunsthistoriker overtok Jan Hendrich Lexow som konservator ved kulturhistorisk avdeling i 1948, altså midt under de pågående restaureringsarbeidene, og helt fram til 1988, dvs. gjennom hele 40 år var det Lexow som fulgte Ledaal på nært hold. Som konservator med ansvar for Ledaal ble Jan Hendrich Lexow etterfulgt av Ove Magnus Bore fra Allerede i 1951 ser vi at det har vært problemer med vanninntrengning gjennom de to gamle pipene som brøt takflaten. I 1953, etter å ha fått tillatelse fra den Antikvariske Bygningsnemd, gikk man til det drastiske skritt å rive pipene ned til nivå med øverste loftsbjelkelag. Man erstattet dem med trekasser for å illudere piper over tak. Trekassene ble utvendig beslått med kopper og hvitmalt. I årene omtales flere store problemer med skader på røranlegget, bl.a. fordi Ledaal står uoppvarmet vintrene igjennom for å spare strøm. Elementet i den store varmtvannstanken på loftet måtte skiftes i 1956 og Varmtvannstanken ble omsider tatt ut av bruk og kondemnert i To mindre tanker ble plassert henholdsvis i 1. etg. og kjeller. Den murte gesimsen mot nord har også jevnlig skapt hodebry, ved at større og mindre stykker har falt ned etter frostsprengning. Dette omtales som skjedd i årene 1957, 1964, 1965 og Som nevnt hadde man ikke gjort noe med selve taket under det store restaureringsarbeidet i Det er mulig at man satte sin lit til det kraftige sutaket. Likevel må det ha vært en del skader og utettheter i takflaten som har forplantet seg videre nedover i bygget. I hvert fall omtales taklekkasjer som årsak til frostsprengningene i den nordre gesimsen i 1965, og i 1966 tas takpannene ned og man legger på papp og nye sløyfer og lekter før de gamle pannene legges på igjen. Med tanke på framtidig takarbeid fikk Ledaal allerede i 1959 overta 640 stk glasserte takpanner etter Norges Banks gamle bygning i Laugmannsgaten.

28 Innvendig og utvendig forfall. Fra Tilstandsrapporten (HS) 81

29 82 Sørfasadens puss blir reparert og malt både i 1964 og Fasadene blir også malt i Det beskrives også stadige fuktproblemer i murveggene innvendig i 1. etasje, både i 1957, 1964 og Skadene tilskrives fuktoppsug fra grunnen. Veggene må derfor jevnlig flikkes og males. Større malerarbeider innvendig blir utført i 1969, 1975, 1982 og i anledning det nye kongeparets signingsferd i Brannsikkerhet har vært gjenstand for stadige forbedringer: Slangetromler ble montert i hver etasje i Automatisk brannvarslingsanlegg tilkoplet brannvesenet ble montert i 1975, og oppgradert i I 1995 fikk Ledaal installert sprinkleranlegg. Tyverialarm ble installert i En oppgradering av hele det elektriske anlegget ble påbegynt i Samme år ble det overfor Stavanger kommune formulert behov om fornyelse av taket, og om modernisering av de kongelige bad. I 1982 blir tilbygget i vest bordkledd på to sider, sannsynligvis fordi det har vært problemer med fukt på innsiden av veggene. Samtidig blir den gamle bordkledningen på selve hovedbygningens vestgavl kledd på ny. I 1992 oppdages et mindre angrep av ekte hussopp ved innervegg i Hagestuen i 1.etg. I 1995 må man utbedre et noe mer omfattende hussoppangrep i tilbyggets vestgavl.

30 Frostsprengte takpanner. Fra Tilstandsrapporten (HS) 83

31 Det siste store restaureringsarbeidet: I alle årene mellom 1949 og 1995 bærer Stavanger Museums årsberetninger preg av en anstrengt økonomi for å holde Ledaal noenlunde vedlike. Penger til istandsetting hentes fra Stavanger Museums eget driftsbudsjett, og fra ekstraordinære bevilgninger gjennom søknader til Stavanger Kommune. Andre kilder har vært Rogaland fylkeskommune, Norsk Kulturråd og private legater. Behovet for en grundigere undersøkelse av den bygningsmessige tilstanden ved Ledaal, og en mer gjennomgripende istandsetting melder seg etter hvert. Man ser at bygningen etter snart 50 år uten de helt store tiltak sannsynligvis vil kreve en mer omfattende opprustning. Opptakten: Tilstandsrapport Signalene om dette festnet seg blant politikere og i administrasjonen i Stavanger kommune. Høsten 1995 ble arkitekt Helge Schjelderup av kommunen ved byarkitekt Per Faltinsen bedt om å lage en tilstandsrapport for å avdekke og kostnadsberegne nødvendige arbeider for igjen å få Ledaal i tilfredsstillende stand. De delene av bygget det skulle legges vekt på, var taket, ytterveggene, innvendig malerarbeid samt å se på mulighetene for å oppgradere de kongelige bad, publikumsgarderober og serveringskjøkkenet til dagens standard. Schjelderup valgte å alliere seg med arkitekt Tore Drange for å gjøre undersøkelsene, og i februar 1996 ble det lagt fram en rapport med et kostnadsoverslag på 5,6 mill. kr. inkl. enkelte arbeider som på det tidspunktet allerede var igangsatt. Undersøkelsene av Ledaal i denne omgangen forutsatte imidlertid ikke riving for å avdekke evt. skjulte skader, de baserte seg kun på det som var umiddelbart synlig av skader i overflatene. I ettertid ser en fort at dette nivået for undersøkelser ikke var i stand til å avdekke de omfattende skader som etter hvert gjennom riving skulle komme for en dag. Antikvariske myndigheter og vitenskapelig personell var heller ikke tungt involvert på dette stadiet i prosessen, slik at nivået på konserveringsarbeid og antikvarisk gjennomføring ikke var bestemt.

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik Til: TKG 46 A/S Torolv Kveldulvsonsgate 49 8800 Sanclnessjøen Dato: 15.01.2012 Vurderin av Håreks ate 7 i Sandness -øen som antikvarisk b nin På oppdrag fra TKG 46 A/S er undertegnede bedt om å vurdere

Detaljer

RIKTIG RESTAURERING AKERSHUS - RRA

RIKTIG RESTAURERING AKERSHUS - RRA RIKTIG RESTAURERING AKERSHUS - RRA Drøbak, 04.08.2014 Befaring med tilstandsvurdering /registrering. Eiendommen Bråtan. Gnr. 58, Bnr. 161 i Frogn Kommune. Adresse: Fagerstrandveien 276, 1455 Nordre Frogn

Detaljer

FARGEUNDERSØKELSER PÅ LEDAAL Anne Ytterdal. Malerikonservator, Arkeologisk museum i Stavanger (foto: AY)

FARGEUNDERSØKELSER PÅ LEDAAL Anne Ytterdal. Malerikonservator, Arkeologisk museum i Stavanger (foto: AY) FARGEUNDERSØKELSER PÅ LEDAAL Anne Ytterdal. Malerikonservator, Arkeologisk museum i Stavanger (foto: AY) Det ble før oppstart av fargeundersøkelsene bestemt at tak og taklister i Festsalen, Altanværelset,

Detaljer

Tilstandsrapport for enkeltminne 134528-1

Tilstandsrapport for enkeltminne 134528-1 Objektinformasjon Askeladden ID 134528-1 Lokalitet Halden gamle politistasjon og fengsel - Torvet 4 Bruksnavn på eiendom TORGET Bygningens egenavn Politistasjon Bygningsart/bygningstype Politistasjon Kommunenr,

Detaljer

Vedlegg 3: Fotodokumentasjon

Vedlegg 3: Fotodokumentasjon Vedlegg 3: Fotodokumentasjon For bilder av tilstand før prosjektstart vises det til søknaden. Tak arbeider: Bilde 1: Utskifting av gammelt sutak der det var råttent og/eller fullstendig mitspist. Bilde

Detaljer

- restaureringsseminar på Aulestad 11.02.2009

- restaureringsseminar på Aulestad 11.02.2009 Utskifting og bevaring - restaureringsseminar på Aulestad 11.02.2009 Bildet viser hovedbygningen på Aulestad like før restaureringsarbeidet startet i januar 2008. Det var ikke lett å se at noe var alvorlig

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer RYTTERKORPSETS BYGNINGER Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 207/161 207/447 AskeladdenID: 162953 og163713 Referanse til landsverneplan: Kompleks

Detaljer

NORDNES SKOLE tilstandsvurdering tak og fasader

NORDNES SKOLE tilstandsvurdering tak og fasader NORDNES SKOLE tilstandsvurdering tak og fasader Bergen kommunale bygg Bergen, 27.02.2009 Bakgrunn BKB skal rehabilitere tak og fasader på Nordnes skole. Før tekniske beskrivelser kan utarbeides, har Fylkesnes

Detaljer

0129 Magasin A. Verktøy: M 1:5000. image. Skriv ut bildet Last ned bildet

0129 Magasin A. Verktøy: M 1:5000. image. Skriv ut bildet Last ned bildet 0129 Magasin A image Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet M 1:5000 Snitt. Magasin A sett fra magasinkanalen. Ombyggingsarbeider under innredning av nytt Fotomuseum sommeren 2000. Magasin A og Magasin

Detaljer

Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet

Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet 0066 Brakke B image Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet M 1:5000 Brakke B var det første huset i kvartalet som ble fullført i 1829, vel ti år før de andre. Miljøet er her sett fra syd med 0067 bryggerhus

Detaljer

Vedlegg nr. NN.1. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Kapittel NN - Norges Banks tidligere avdelingskontorer

Vedlegg nr. NN.1. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Kapittel NN - Norges Banks tidligere avdelingskontorer Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I VARDØ, BRODTKORPSGT. 1 Kommune: 2002/Vardø Gnr/bnr: 20/197 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan:

Detaljer

Gamlestua, Heierstad. Gbrnr.: 18 / 1. HOF kommune. Askeladden ID 86490-1

Gamlestua, Heierstad. Gbrnr.: 18 / 1. HOF kommune. Askeladden ID 86490-1 Gamlestua, Heierstad Gbrnr.: 18 / 1 HOF kommune Askeladden ID 86490-1 1 Kart som viser Heierstad i Hof kommune, og stuas plassering i forhold til de andre husene på gården. 2 Heierstad Gamlestua, Heierstad

Detaljer

Oppmåling og tilstand. Gammelfjøset på Skjetlein videregående skole 2012 Kine Hammer Hansen Ida Waagø

Oppmåling og tilstand. Gammelfjøset på Skjetlein videregående skole 2012 Kine Hammer Hansen Ida Waagø Oppmåling og tilstand Gammelfjøset på Skjetlein videregående skole 2012 Kine Hammer Hansen Ida Waagø 1 Innhold Innledning Oppmåling 1. etasje 2. etasje 3. etasje Snitt Fasader Gammelfjøsets tilstand Kilder

Detaljer

Notat. 2. Puss- og overflatebehandling utført av murhåndverker 1

Notat. 2. Puss- og overflatebehandling utført av murhåndverker 1 Dato: 11.9.2012 Til: Balestrand kirkelig fellesråd Fra: NIKU v/ konservator Hilde Viker Berntsen Emne: Kvamsøy kirke. Murerarbeid og oppfølging av kalkmalerikonservering 1. Bakgrunn På bakgrunn av NIKUs

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 TØYEN Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 999/261 229/166 229/110 AskeladdenID: 117755 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30.

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. TILSTANDSVURDERING For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40 Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. april 2014 Side 1 Sammendrag Forutsetninger Tilstandsvurderingen er utført basert

Detaljer

KOMPLEKS 420 KRIMINALASYLET I TRONDHEIM

KOMPLEKS 420 KRIMINALASYLET I TRONDHEIM KOMPLEKS 420 KRIMINALASYLET I TRONDHEIM Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Sør-Trøndelag Kommune: 1601/Trondheim Opprinnelig funksjon: Fengsel Nåværende funksjon: Museum Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

ORRE GAMLE KIRKE. RESTAURERINGSPLAN desember 2007 HELGE SCHJELDERUP sivilarkitekter MNAL as. Stavanger

ORRE GAMLE KIRKE. RESTAURERINGSPLAN desember 2007 HELGE SCHJELDERUP sivilarkitekter MNAL as. Stavanger KIRKEVERGEN I KLEPP ORRE GAMLE KIRKE KLEPP KOMMUNE TILSTANDSKARTLEGGING OG RESTAURERINGSPLAN med kalkyle foreløpig utgave desember 2007 1 KIRKEVERGEN I KLEPP ORRE GAMLE KIRKE KLEPP KOMMUNE TILSTANDSKARTLEGGING

Detaljer

EVENTYRVEGEN 7, TILBYGG MED UTLEIEDEL TIL TOMANNSBOLIG

EVENTYRVEGEN 7, TILBYGG MED UTLEIEDEL TIL TOMANNSBOLIG Connie Hendseth Sivilarkitekt MNAL Hans Finnes gate 37 A 7045 Trondheim, Norway Trondheim, 21.03.2016 Til aktuelle entreprenører EVENTYRVEGEN 7, TILBYGG MED UTLEIEDEL TIL TOMANNSBOLIG Enkel bygningsteknisk

Detaljer

KOMPLEKS 13944 Villa Rød

KOMPLEKS 13944 Villa Rød KOMPLEKS 13944 Villa Rød Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Rogaland Kommune: 1103/Stavanger Opprinnelig funksjon: Bolig Nåværende funksjon: Barnevernsinstitusjon Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,

Detaljer

Overflater og fasader

Overflater og fasader Eidsvollsbygningen 1814-2014 Eidsvollsbygningen 1814-2014 Overflater og fasader 1 Restaurering av kjelleren Tekst: Fete typer Design: Bardus Design Foto: Trond Isaksen Februar 2014 2 Eidsvollsbygningen

Detaljer

Hva vinnes og (tapes) ved istandsetting av bygninger? Hva kjennetegner godt restaureringshandverk?

Hva vinnes og (tapes) ved istandsetting av bygninger? Hva kjennetegner godt restaureringshandverk? FORELESNING TIL BYGGESKIKKSEMINAR PÅ LEVANGER DEN 13/2 2012. Hva vinnes og (tapes) ved istandsetting av bygninger? Hva kjennetegner godt restaureringshandverk? Hus i Rørvik med Jugend stil Huset kjennetegnes

Detaljer

BREKKE SKOLE, KIRKØY, HVALER

BREKKE SKOLE, KIRKØY, HVALER EGIL NORLI A/S GRESSVIK BRUK 7 BREKKE SKOLE, KIRKØY, HVALER BYGNINGSHISTORISK TILSTANDSRAPPORT MED FORSLAG TIL UTBEDRINGSMÅTE OG KOSTNADER Egil Norli August 2014 Generell innledning. Denne rapporten tar

Detaljer

Vi ser altfor ofte at dårlig løpende vedlikehold samt dårlige konstruksjoner gjør at større behov for utbedring må påregnes.

Vi ser altfor ofte at dårlig løpende vedlikehold samt dårlige konstruksjoner gjør at større behov for utbedring må påregnes. Følgende punkter tar for seg de mest sannsynlige investeringer som må gjøres i løpet av husets/ boligens/ hytte sin levetid. Når det gjelder produkter osv så er det viktig at man ser på de respektive produkter

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 MUSÉPLASS 3 DE NATURHISTORISKE SAMLINGER Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/519 AskeladdenID: 175075 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

Eksempler på poster med bruk av NS 3420 - Q: (2014) Tømrerarbeider Side 1. Postnr Poster basert på NS 3420 postgrunnlag Enh.

Eksempler på poster med bruk av NS 3420 - Q: (2014) Tømrerarbeider Side 1. Postnr Poster basert på NS 3420 postgrunnlag Enh. Side 1 12 Tømrerarbeider 12.231 Bærende yttervegg 12.231.1 QK1.1224 UTLEKTING PÅ VEGG - INNVENDIG - AREAL Areal m 2 75,00 0,00 0,00 Formål : Plater Lokalisering: Innside yttervegg i kjeller, se figur A.2

Detaljer

Notat. Dato: 27.06.2015 Til: Tjøme kirkelig fellesråd v/ kirkeverge Brooke Bakken Fra: Mur og Mer v/ konservator NKF-N Hilde Viker Berntsen

Notat. Dato: 27.06.2015 Til: Tjøme kirkelig fellesråd v/ kirkeverge Brooke Bakken Fra: Mur og Mer v/ konservator NKF-N Hilde Viker Berntsen Dato: 27.06.2015 Til: Tjøme kirkelig fellesråd v/ kirkeverge Brooke Bakken Fra: Mur og Mer v/ konservator NKF-N Hilde Viker Berntsen Emne: Tjøme kirke, tårn. Tilstandsvurdering med anbefaling av tiltak

Detaljer

BOLIG I SUNNLANDSVEIEN

BOLIG I SUNNLANDSVEIEN Fra nord BOLIG I SUNNLANDSVEIEN Trondheim PIR II ARKITEKTKONTOR AS Tekst: Sivilarkitekt MNAL Maryann Tvenning Foto: Kjell Erik Fjello og Maryann Tvenning Adresse: Sunnlandsveien 54, Trondheim Byggherre:

Detaljer

Frogner meieri Vurdering av kulturminneverdi

Frogner meieri Vurdering av kulturminneverdi Frogner meieri Vurdering av kulturminneverdi Vedlegg til planforslaget: Detaljregulering av Frogner sentrum med omlegging av Duevegen Arkitektene Fosse og Aasen AS 13.10.2010 Sørum kommune Plan- og utbyggingsseksjonen

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer BASTØY FENGSEL Kommune: 701/Horten Gnr/bnr: 16/1 AskeladdenID: 174925 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr.

Detaljer

Vågsalmenning 8, Bergen kommune, Hordaland

Vågsalmenning 8, Bergen kommune, Hordaland Vågsalmenning, Bergen kommune, Hordaland Arkeologisk tilsyn ved etablering av vannledning Katharina Lorvik NIKU prosjektnummer/årstall 124/2012 Berørt område Vågsalmenning Gnr/Bnr 166/52 Oppdragets art

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer BASTØY FENGSEL Kommune: 701/Horten Gnr/bnr: 16/1 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr Omfang ADM.BYGGET

Detaljer

Konserveringsarbeidet ble utført i uke 32, 2005 av konservator Brit Heggenhougen.

Konserveringsarbeidet ble utført i uke 32, 2005 av konservator Brit Heggenhougen. nn Dato: 17.02.2006 Til: Riksantikvaren Fra: NIKU Emne: Hove kirke, konservering av veggdekor i våpenhus Oppdragsgiver: Riksantikvaren v/ Harald Ibenholt Topografisk nr: A 291 Vik i Sogn Prosjektnr. NIKU:

Detaljer

Røros. Kjerkgata 54 Matr. 263/264 Fargeundersøkelse av fasaden mot Kjerkgata

Røros. Kjerkgata 54 Matr. 263/264 Fargeundersøkelse av fasaden mot Kjerkgata Kunst og inventar nr. 44/år 2007 Røros. Kjerkgata 54 Matr. 263/264 Fargeundersøkelse av fasaden mot Kjerkgata Jon Brænne Malerikonservator/forsker Kjerkgata 54. 29.6.2007. Foto. J. Brænne. Dato: 30.8.2007

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer OSLO FENGSEL Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 230/2 230/104 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr

Detaljer

VILLA DE SVING MARÅK

VILLA DE SVING MARÅK TILSTANDSVURDERING AV VILLA DE SVING MARÅK GNR. 114, BNR. 01, Stranda Kommune reg.nr. 03, dato: 08.05.07, prosj.nr. 514624 03 oppdragsgiver Møre og Romsdal Fylke 33 1 2 3 5 4 67 8 9 11 10 12 13 17 18 14

Detaljer

ADMINI NOTODDEN BESKRIVELSE OG BILDER

ADMINI NOTODDEN BESKRIVELSE OG BILDER Sider unntatt offentlighet er fjernet, jf Offentleglova 24. ADMINI NOTODDEN BESKRIVELSE OG BILDER DOKUMENTASJONSVEDLEGG TIL FREDNINGSVEDTAK ETTER KULTURMINNELOVEN 15 OG 19 Av Eystein M. Andersen, Telemark

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer BERGEN TINGHUS Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 165/173 AskeladdenID: 174931 Referanse til landsverneplan: Kompleks 64 Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 NMBU, NORGES VETERINÆRHØGSKOLE Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 55/22 220/87 AskeladdenID: 167029 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

KAMPEN SKOLE, OSLO. ombygging og rehabilitering PRESENTASJON ARKITEKT: SIVILARKITEKT MNAL RICHARD ENGELBREKTSON

KAMPEN SKOLE, OSLO. ombygging og rehabilitering PRESENTASJON ARKITEKT: SIVILARKITEKT MNAL RICHARD ENGELBREKTSON PRESENTASJON KAMPEN SKOLE, OSLO ombygging og rehabilitering ARKITEKT: SIVILARKITEKT MNAL RICHARD ENGELBREKTSON Tekst: Richard Engelbrektson Foto: Jiri Havran 10 MUR /0 PRESENTASJON Adresse: Normannsgate

Detaljer

Notat. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for eiendom. Saksnr.: 201317372-1 Saksbehandler: Finans - Stab v.

Notat. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for eiendom. Saksnr.: 201317372-1 Saksbehandler: Finans - Stab v. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for eiendom Notat Saksnr.: 201317372-1 Saksbehandler: OYSH Emnekode: BBE-1642 Til: Fra: Finans - Stab v. Ove Foldnes Etat for bygg og eiendom Dato: 26. april

Detaljer

Bf1 Akershus festning, Fengselskirken

Bf1 Akershus festning, Fengselskirken NIKU Oppdragsrapport 13/2012 Bf1 Akershus festning, Fengselskirken Fargeundersøkelse av eksteriør Foto: Norske kirkebygg Ellen Hole 1 Fengselskirken, fargeundersøkelse av eksteriør Oppdragsgiver: Multiconsult/Nasjonale

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren MØRE OG ROMSDAL SIVILFORSVARSLEIR

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren MØRE OG ROMSDAL SIVILFORSVARSLEIR Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer MØRE OG ROMSDAL SIVILFORSVARSLEIR Kommune: 1539/Rauma Gnr/bnr: 53/27 53/26-28 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE

TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE Beregnet til Aurskog-Høland kommune Dokument type Tilstandsanalyse Dato September, 2013 TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE Revisjon 0 Dato 16/09/2013 Utført av Anders Walseth

Detaljer

Fargeundersøkelser av eksteriøret

Fargeundersøkelser av eksteriøret Oppdragsrapport nr. 124/2010 B.359. Røros Kjerkgata 29 Fargeundersøkelser av eksteriøret Jon Brænne Røros. Kjerkgata. 17. mai. Trolig 1912. Kjerkgata 29 under bygging. Dato: 17.6.2010 Til: Riksantikvaren

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG, BISPEGATA Kommune: 1601/Trondheim Gnr/bnr: 403/54 AskeladdenID: 175072 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

Stenkjellerene på Bryggen i Bergen

Stenkjellerene på Bryggen i Bergen NIKU Oppdragsrapport nr 193/2009 Stenkjellerene på Bryggen i Bergen Enkel tilstandsvurdering og forslag til utbedringer Ellen Hole Bygning VI-VII g, vestvegg. 2 Stenkjellere, Bryggen INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Byggeskader og feil Erfaringer

Byggeskader og feil Erfaringer Byggeskader og feil Erfaringer FoU-ansvarlig, professor II Svein Bjørberg Multiconsult AS Dato: Side: 1 Erfaringer Byggskade: Skade som følge av gal design, gal utførelse etc Byggefeil: Gal utførelse dvs

Detaljer

OVERFLATER OVERFLATER

OVERFLATER OVERFLATER 40 OVERFLATER OVERFLATER Stikkordregister En nymalt flate er lettere å holde ren enn en nedslitt flate. En hel tapet beskytter veggen bedre enn en skadet tapet. En ødelagt skapdør reduserer verdien på

Detaljer

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30.

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30. TILSTANDSVURDERING For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96 Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30. april 2014 Side 1 Sammendrag Forutsetninger Tilstandsvurderingen er utført basert

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 SENTRUM Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/44 211/196 AskeladdenID: 163416 Referanse til landsverneplan: Kompleks 99335702 Omfang

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer OSLO FENGSEL Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 230/104, 230/100 230/2 230/104 AskeladdenID: 164085 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

Vel Bevart! B.f.104/B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Befaring i forbindelse med fargeundersøkelser. Justert rapport. Rapport nr: 13/2013 3.10.2013.

Vel Bevart! B.f.104/B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Befaring i forbindelse med fargeundersøkelser. Justert rapport. Rapport nr: 13/2013 3.10.2013. Vel Bevart! B.f.104/B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Befaring i forbindelse med fargeundersøkelser. Justert rapport Rapport nr: 13/2013 3.10.2013. Jon Brænne Malerikonservator NKF-N, Professor emeritus 1

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 ALLEGATEN 70 Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/732 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr

Detaljer

VILLA RIISE. Hamar PRESENTASJON ARKITEKT: ARKITEKTKONTORET AASLAND OG KORSMO V/ SVERRE AASLAND. Foto: Jiri Havran og Dag Grundseth (øverst s.

VILLA RIISE. Hamar PRESENTASJON ARKITEKT: ARKITEKTKONTORET AASLAND OG KORSMO V/ SVERRE AASLAND. Foto: Jiri Havran og Dag Grundseth (øverst s. PRESENTASJON Eiendommen ligger innenfor fornminneområdet Hamarkaupangen, som er et fredet kulturminne. (Hamarkaupangen omfattet bispesetet på Domkirkeodden og en markedsplass med middelaldersk bybebyggelse.)

Detaljer

Vedlegg B Bilder fra befaring. Bilde 1: Dagens redskapshus er plassert sørvest på eiendommen, langt fra vei.

Vedlegg B Bilder fra befaring. Bilde 1: Dagens redskapshus er plassert sørvest på eiendommen, langt fra vei. Bilde 1: Dagens redskapshus er plassert sørvest på eiendommen, langt fra vei. Bilde 2: Forslag til plassering av eventuelt nytt redskapshus. Bilde 3: Originalt søylefundament, bestående av stein lagt på

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Skjold

Kulturminnebeskrivelse for Skjold Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Skjold Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for Skjold Side 2 Beskrivelse Skjold er et av landets eldste og best bevarte arbeiderlokaler Bygget har vært aktivt

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 SENTRUM Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/142 209/44 211/196 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan: Kompleks 99335702

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 2. Observasjoner Det ble på befaringen opplyst om at det kun er registrert sprekker og riss i øverste etasje i trapperom mot vest, se figur 1 for trapperommets beliggenhet. Øvrige deler av bygningen er

Detaljer

Retningslinjer for kjellervinduer i ØTB

Retningslinjer for kjellervinduer i ØTB Retningslinjer for kjellervinduer i ØTB ØTBs utbyggingskomite av 2004 la på ekstraordinært sameiermøte 29. november 2006 fram følgende forslag, som ble enstemmig vedtatt: 1. Komiteens forslag «Regelverk

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer HØYESTERETTS HUS, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 208/266 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan: Kompleks 3520 Omfang fredning

Detaljer

Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag

Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag Dato: 08.11.2013 Utarbeidet av: Runar Skippervik, TOBB Formål TOBB har på oppdrag fra styret i Høgreina BRL foretatt en tilstandsvurdering av deres bygningsmasse.

Detaljer

Villa Aagaard. Hamar. Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no

Villa Aagaard. Hamar. Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no Villa Aagaard Hamar KIMA arkitektur as Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no 4 KIMA arkitektur as ble etablert i 2008 av Martin Dietrichson, Inge Hareide og Kristoffer Moe Bøksle. Etter flere

Detaljer

KRAV TIL INNREDNING AV LOFT I LANDÅS BOLIGSELSKAP AS

KRAV TIL INNREDNING AV LOFT I LANDÅS BOLIGSELSKAP AS 1 Generelt For å unngå problemer med fukt og sopp er det svært viktig å kjenne til takets oppbygning og hva som kan gjøres fra innsiden. Dette er både i beboers og boligselskapets interesse. 2 Oppbygning

Detaljer

Mengdebeskrivelse. Saksbehandler: Per Tinnesand. Norsk Byggprosjektering AS. 01 RIGG OG DRIFT Side: Kapittel:

Mengdebeskrivelse. Saksbehandler: Per Tinnesand. Norsk Byggprosjektering AS. 01 RIGG OG DRIFT Side: Kapittel: Dato:.2.2006 0 RIGG OG DRIFT Side: 0 0 RIGG OG DRIFT 0.000.00.00.0 B20.2 RS,00 29 386,52 29 387,00 RIGGING, DRIFT OG NEDRIGGING AV BYGGEPLASS. ALLE ARBEIDER Sum 0 RIGG OG DRIFT 29 387,00 Dato:.2.2006 02

Detaljer

Mengdebeskrivelse. Saksbehandler: Per Tinnesand. Norsk Byggprosjektering AS. Kapittel: 01 RIGG

Mengdebeskrivelse. Saksbehandler: Per Tinnesand. Norsk Byggprosjektering AS. Kapittel: 01 RIGG 0 RIGG Side: 0 0 RIGG 0.000.00.00.0 B20.2 RS,00 68 200,00 68 200,00 RIGGING, DRIFT OG NEDRIGGING AV BYGGEPLASS. ALLE ARBEIDER Sum 0 RIGG 68 200,00 HolteProsjekt Anbud versjon.0.0 02 PROSJEKT PROSJEKTERING

Detaljer

Restaureringsfondet. BambergBrygga AS. Midlertidig kontoradresse : Myrtun, 7623 Ronglan. Innherred samkomune

Restaureringsfondet. BambergBrygga AS. Midlertidig kontoradresse : Myrtun, 7623 Ronglan. Innherred samkomune BambergBrygga AS Midlertidig kontoradresse : Myrtun, 7623 Ronglan Restaureringsfondet Innherred samkomune Plan- og byggesak Søknad om Økonomisk støtte fra restaurerinesfondet Undertegnede er daglig leder

Detaljer

Oslo Gnr. / Bnr.: Nybygget år: 2010 Befaringsdato / Takstdato / Revidert: 04.06.2010 06.06.2010

Oslo Gnr. / Bnr.: Nybygget år: 2010 Befaringsdato / Takstdato / Revidert: 04.06.2010 06.06.2010 ... Taksering av Bolig og Næringsbygg Skadetakst og Skjønn Byggeplasskontroll Kvalitetssikring Befaringsprotokoll fra overtakelse ------------, Oslo Generelle opplysninger: Oppdragsgiver: Eiendommens adresse:

Detaljer

Saksbehandlingsrutiner

Saksbehandlingsrutiner Saksbehandlingsrutiner Kulturminnemyndighet og forvaltningsansvar Riksantikvaren er kulturminnemyndighet for de bygningene, anleggene og uteområdene staten eier og som enten er fredet etter kulturminneloven

Detaljer

ENEBOLIG KLEVEN/STYRMOE

ENEBOLIG KLEVEN/STYRMOE PRESENTASJON ENEBOLIG KLEVEN/STYRMOE Bærum ARKITEKT: KNUT HJELTNES AS SIVILARKITEKTER MNAL Tekst og foto: Knut Hjeltnes Enebolig Kleven/Styrmoe er vårt foreløpig siste forsøk på å tegne et enkelt lite

Detaljer

Arenessmauet 11 4370 Egersund www.skadberg.no. Juli 2009. Tilstandsrapport. Himmel og Hav, Hestnes, Egersund. 672Tilstandsrapport.

Arenessmauet 11 4370 Egersund www.skadberg.no. Juli 2009. Tilstandsrapport. Himmel og Hav, Hestnes, Egersund. 672Tilstandsrapport. Juli 2009 Tilstandsrapport Himmel og Hav, Hestnes, Egersund. 672Tilstandsrapport.doc side 1 av 12 Himmel og Hav Slepoddveien 7, Egersund Jon og Inger Marie Harbye Tilstandsrapport Innhold Oppsummering

Detaljer

OPPE OG NEDE. Mengdebeskrivelse. Byggherre. Prosjekt. Dokument 15.12.2006 13:23:52. Norsk Byggprosjektering AS. Saksbehandler: Per Tinnesand

OPPE OG NEDE. Mengdebeskrivelse. Byggherre. Prosjekt. Dokument 15.12.2006 13:23:52. Norsk Byggprosjektering AS. Saksbehandler: Per Tinnesand Byggherre OPPE OG NEDE Prosjekt Dokument Dato Kl. 15.12.2006 13:23:52 Norsk Byggprosjektering AS 01 RIGG OG DRIFT Side: 01 1 01 RIGG OG DRIFT 1,00 161 500,00 161 500,00 Sum 01 RIGG OG DRIFT 161 500,00

Detaljer

STATUSRAPPORT 2015-06-04 11:48. Definisjoner :

STATUSRAPPORT 2015-06-04 11:48. Definisjoner : Dato: 2015-06-04 11:48 STATUSRAPPORT Boligselskap: Parkgt. 14 Borettslag Definisjoner : Denne rapporten gir en overordnet vedlikeholdsstatus på boligselskapet som helhet. Denne danner grunnlag for den

Detaljer

ENEBOLIG PÅ LEVANGER PRESENTASJON ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS. Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL

ENEBOLIG PÅ LEVANGER PRESENTASJON ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS. Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL PRESENTASJON ENEBOLIG PÅ LEVANGER ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL Adresse: Byggherre: Arkitekt: Murmester: Entr./byggmester: Skogheimveien 6 C,

Detaljer

Vedlegg nr. 18.4. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 18 - Norges Banks tidligere avdelingskontorer

Vedlegg nr. 18.4. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 18 - Norges Banks tidligere avdelingskontorer Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I KRISTIANSAND, Kommune: 1001/Kristiansand Gnr/bnr: 150/42 AskeladdenID: 131051 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

Eksisterende bygg. Registrering og opptegning av eksisterende bygg

Eksisterende bygg. Registrering og opptegning av eksisterende bygg Eksisterende bygg Registrering og opptegning av eksisterende bygg Plan, snitt og fasader av 6 bygninger og 2 tun 1. 3. 2. 4 5. 4. 6. Innhold Transformasjonsklasser Bygg 1 - redskapsbod Bygg 2 - bolig

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 TØYEN Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 999/261 229/166 229/110, 229/165 229/110 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

Notat. Dato: 23.06.2015 Til: Statsbygg Sør v/ Forvaltningssjef Jan Dyre Vaa Fra: Mur og Mer v/ konservator NKF-N Hilde Viker Berntsen

Notat. Dato: 23.06.2015 Til: Statsbygg Sør v/ Forvaltningssjef Jan Dyre Vaa Fra: Mur og Mer v/ konservator NKF-N Hilde Viker Berntsen Dato: 23.06.2015 Til: Statsbygg Sør v/ Forvaltningssjef Jan Dyre Vaa Fra: Mur og Mer v/ konservator NKF-N Hilde Viker Berntsen Emne: Tollboden i Porsgrunn, Undersøkelser av vegger i rom 107, 208 og 109/

Detaljer

Rein klosterruin, utført arbeid i 2013

Rein klosterruin, utført arbeid i 2013 B a k k e n & M a g n u s s e n A / S M e l l o m i l a 4 0, 7 0 1 8 T R O N D H E I M www.restaureringsverkstad.no Rein klosterruin, utført arbeid i 2013 Foto: 20050149_042 Vestvegg på Rein klosterruin,

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer VIK FENGSEL Kommune: 1417/Vik Gnr/bnr: 2/3 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr Omfang FENGSEL

Detaljer

BYGNING 9900178 Strandveien Bygg 17

BYGNING 9900178 Strandveien Bygg 17 BYGNING 9900178 Strandveien Bygg 17 GAB nr: 149826831 estatus: Bolig/bosetning Bolig Opprinnelig bolighus av uisolert tre. Halvannen etasje med kjeller. Tak tekket med tegl. Oppvarmes med elektriske panelovner.

Detaljer

Arkitektkontoret Vest

Arkitektkontoret Vest Enebolig Vikesdalslia Arkitektkontoret Vest Tekst: Runar Wisted-Thu Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner Adresse: Byggherre: Arkitekt: Hovedentreprenør: Murarbeider: Leverandør blokker: maxit as Byggeår:

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 SYDNESHAUGEN SKOLE Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/510 AskeladdenID: 175092 Referanse til landsverneplan: Kompleks 9900493 Omfang

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG, BISPEGATA Kommune: 1601/Trondheim Gnr/bnr: 403/54 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Rapport: Telegrafen i Ny-Ålesund 2013-2014

Rapport: Telegrafen i Ny-Ålesund 2013-2014 Rapport: Telegrafen i Ny-Ålesund 2013-2014 Gjennomført ved hjelp av midler fra Svalbards miljøvernfond Bakgrunn Våren 2013 ble det søkt om penger til restaurering av Telegrafen i Ny-Ålesund. Telegrafen

Detaljer

Mur puss og betongarbeider [Konferer også original byggebeskrivelse kapittel 3, Gaia Lista 2009]

Mur puss og betongarbeider [Konferer også original byggebeskrivelse kapittel 3, Gaia Lista 2009] 1 Mur puss og betongarbeider [Konferer også original byggebeskrivelse kapittel 3, Gaia Lista 2009] INNEKLIMA BRANN Behovet for påstøpte murkroner skal minimaliseres for å unngå kuldebroer. Samtidig skal

Detaljer

KOMPLEKS 2541 Magasin Skien

KOMPLEKS 2541 Magasin Skien KOMPLEKS 2541 Magasin Skien Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Telemark Kommune: 806/Skien Opprinnelig funksjon: Magasin Nåværende funksjon: Magasin Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt

Detaljer

Leveringsbeskrivelse 2015 OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG I TØMMER

Leveringsbeskrivelse 2015 OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG I TØMMER Leveringsbeskrivelse 2015 OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG I TØMMER Mørelaft har siden etableringen i 1995 laftet 6 og 8 hytter, hus og aneks, og har i like mange år fokusert på produktutvikling og kvalitet.

Detaljer

St Olavs hospital Østmarka Bygg 31-35 Fem lysthus

St Olavs hospital Østmarka Bygg 31-35 Fem lysthus Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan St Olavs hospital Østmarka Bygg 31-35 Fem lysthus 9. april 2013 1 9. april 2013 2 Opplysninger om bygningen Anleggets navn Østmarka Bygningens

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 REALFAGBYGGET Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/715, 713, 725, 726, 548, 549, 682 164/715, 713, 721, 725, 548, 549 AskeladdenID:

Detaljer

St Olavs hospital Østmarka Bygg 04 Post 04

St Olavs hospital Østmarka Bygg 04 Post 04 Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan St Olavs hospital Østmarka Bygg 04 Post 04 9. april 2013 1 9. april 2013 2 Opplysninger om bygningen Anleggets navn Østmarka Bygningens navn

Detaljer

Barnehagen sett fra sydvest. Fasadeteglen er i stor grad til stede i interiøret

Barnehagen sett fra sydvest. Fasadeteglen er i stor grad til stede i interiøret Barnehagen sett fra sydvest Fasadeteglen er i stor grad til stede i interiøret 24 MUR+BETONG 4 2009 Sluseparken barnehage Nome, Telemark LPO arkitekter as Tekst: Jan Knoop, LPO Foto: Terje Skåre Adresse:

Detaljer

BYGNING 8542 RØDHUS 1

BYGNING 8542 RØDHUS 1 BYGNING 8542 RØDHUS 1 Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: GAB nr: 171517389 Gnr/bnr: 36/1 Oppført: 1913 Byggherre: Arkitekt: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Bygningsart: Regulering: Vernestatus:

Detaljer

1. Bakgrunn. Notat. Dato: 01.06.2015 Til: Malermester Roald Larsen A/S v/ Øistein Nicolaisen Fra: Mur og Mer v/ Hilde Viker Berntsen

1. Bakgrunn. Notat. Dato: 01.06.2015 Til: Malermester Roald Larsen A/S v/ Øistein Nicolaisen Fra: Mur og Mer v/ Hilde Viker Berntsen Dato: 01.06.2015 Til: Malermester Roald Larsen A/S v/ Øistein Nicolaisen Fra: Mur og Mer v/ Hilde Viker Berntsen Emne: Herman Fossgt. 4. Oslo Anbefaling av tiltak. Puss- og malingsarbeid 1. Bakgrunn Hovedinngang

Detaljer

Restaurering av Rikssalen

Restaurering av Rikssalen Eidsvollsbygningen 1814-2014 Eidsvollsbygningen 1814-2014 Restaurering av Rikssalen 1 Restaurering av Rikssalen Tekst: Fete typer Design: Bardus Design Foto: Trond Isaksen Januar 2014 Bildet på omslaget

Detaljer

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 15

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 15 Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 15 ØVRE STORWARTZ Kommune: 1640/Røros Gnr/bnr: 141/6 141/6, 141/7 AskeladdenID: 213038 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

VEDLEGG TIL KJØPSINFORMASJON. Hasseldalen Brygge

VEDLEGG TIL KJØPSINFORMASJON. Hasseldalen Brygge VEDLEGG TIL KJØPSINFORMASJON Hasseldalen Brygge 2 3 Leveransebeskrivelse Bygg og teknisk anlegg 1.HOVEDKONSTRUKSJON For arkitektur, arealer, etc, henvises til vedlagte tegninger. Gjeldende byggeforskrift

Detaljer

Salg av kommunal bolig Skeiet 5 B

Salg av kommunal bolig Skeiet 5 B Salg av kommunal bolig Skeiet 5 B 10/2173-1 613 Salg av Kommunal bolig Boligens adresse: Skeiet 5 B Gnr 101 bnr 236 Eiendom Opplysninger om tomta Gnr:101 Bnr: 236 Areal: Beliggenhet, opparbeidelse,

Detaljer

B.f. 253. Rosendal Baroniet Rapport fra arbeid i 2011 og befaring for å vurdere og diskutere tiltakene som skal utføres i rom 206, Biblioteket i 2012

B.f. 253. Rosendal Baroniet Rapport fra arbeid i 2011 og befaring for å vurdere og diskutere tiltakene som skal utføres i rom 206, Biblioteket i 2012 NIKU. Oppdragsrapport. nr. 23/2012 B.f. 253. Rosendal Baroniet Rapport fra arbeid i 2011 og befaring for å vurdere og diskutere tiltakene som skal utføres i rom 206, Biblioteket i 2012 Jon Brænne Baroniet

Detaljer