LÆRDAL KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE FYLKE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LÆRDAL KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE FYLKE"

Transkript

1 Mork kraftverk AS MORK KRAFTVERK I LÆRDAL KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE FYLKE Konsesjonssøknad og konsekvensutredning 27. juni 2008

2 2

3 3

4 4

5 5 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG HOVEDDATA FOR KRAFTVERKET VIRKNINGER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN INNLEDNING OM MORK KRAFTVERK AS BEGRUNNELSE FOR TILTAKET GEOGRAFISK PLASSERING AV TILTAKET DAGENS SITUASJON OG EKSISTERENDE INNGREP BESKRIVELSE AV TILTAKET SAMMENDRAG PLANGRUNNLAG MORK KRAFTVERK - TEKNISK BESKRIVELSE PLANLAGTE TILTAK I ANLEGGS- OG DRIFTSFASEN. NEDLEGGING ENDRINGER I FORHOLD TIL MELDINGEN LANDSKAPSMESSIGE FORHOLD OG UTSLIPP EIENDOMSFORHOLD HYDROLOGI PRODUKSJONSBEREGNINGER ØKONOMISKE FORDELER KOSTNADSOVERSLAG MASKINTEKNISK UTSTYR OG ELEKTRISKE ANLEGG ALTERNATIVER ORIENTERENDE FREMDRIFTSPLAN OFFENTLIGE ELLER PRIVATE TILTAK SOM ER NØDVENDIGE FOR AT PROSJEKTET KAN GJENNOMFØRES AREALBRUK, EIENDOMSFORHOLD OG OFFENTLIGE PLANER AREALBRUK TIPPMASSER OG TIPPAREALER SAMLA PLAN FOR VASSDRAG KOMMUNALE PLANER ANDRE OFFENTLIGE PLANER KONSESJONER OG RETTIGHETER - NØDVENDIGE TILLATELSER FRA OFFENTLIGE MYNDIGHETER MILJØKONSEKVENSER HYDROLOGI VASSTEMPERATUR, ISFORHOLD OG LOKALKLIMA GRUNNVANN, FLOM OG EROSJON GEOLOGI NATURMILJØ INNGREPSFRIE NATUROMRÅDER (INON) LANDSKAP KULTURMINNER VANNKVALITET, VANNFORSYNINGS- OG RESIPIENTINTERESSER BRUKERINTERESSER (FRILUFTSLIV, REISELIV, FISKE) SAMFUNNSMESSIGE VIRKNINGER STØY KONSEKVENSER AV KRAFTLINJER KONSEKVENSER AV BRUDD PÅ DAM OG TRYKKRØR SAMLET VURDERING AV TILTAKETS KONSEKVENSER AVBØTENDE TILTAK MINSTEVASSFØRING LANDSKAP, KULTURHISTORIE OG TIPPOMRÅDER ANDRE AVBØTENDE TILTAK OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER... 71

6 6 8 ØVRIGE KOMMENTARER TIL SØKNADEN VEDLEGG Figurer, kart og bilder FIGUR 2-1 TILTAKETS PLASSERING PÅ NORGESKARTET (VENSTRE). KILDE: 15 FIGUR 2-2 TILTAKETS PLASSERING I ERDALEN (HØYRE). KILDE: 15 FIGUR 2-3 FLYBILDE OVER ERDALSELVI MED EN DEL AV NEDBØRFELTET. KILDE: 16 FIGUR 3-1 BERGRUNNSKART; KILDE: 18 FIGUR 3-2 TOTALT NEDBØRFELT TIL ERDALSELVI (GUL), RESTNEDBØRFELT MELLOM INNTAK OG UTLØP TIL MORK KRAFTVERK (GRØNN) OG RESTNEDBØRFELT MELLOM UTLØPET OG FJORDEN (LYSEBLÅ) FIGUR 3-3 ALTERNATIV 1 TIL VEGTRASE OVER KOLDELI TIL INNTAKET FIGUR 3-4 ALTERNATIV 2 TIL VEGTRASE DIREKTE FRA AURLANDSVEGEN TIL INNTAKET FIGUR 3-5 SJU PERMANENTE DEPONIOMRÅDER ER AVMERKET MED RØDT. RØDSKRAVERTE OMRÅDER ER TATT UT AV DEPONIPLANEN FIGUR 3-6 VARIGHETSKURVE FOR ERDALSELVI (INKL. KOLDA) VED INNTAKET TIL KRAFTVERKET FIGUR 6-1 VASSFØRINGSVARIASJON NEDENFOR INNTAKET I ET VÅTT ÅR (1973) FIGUR 6-2 VASSFØRINGSVARIASJON NEDENFOR INNTAKET I ÅRET NÆRMEST MIDDELVASSFØRING (1962) FIGUR 6-3 VASSFØRINGSVARIASJON NEDENFOR INNTAKET I ET TØRT ÅR (1969) FIGUR 6-4. SÆTRE. NOE ISDANNING. BILDER TATT DEN (RÅDGIVENDE BIOLOGER) FIGUR 6-5 TØRI. LAV VASSFØRING PÅ VINTEREN. ESTIMERT VASSFØRING: 500 L/S. BILDER TATT DEN (MORK KRAFTVERK) FIGUR 6-6 HELLAND. LAV VASSFØRING PÅ VÅREN. ESTIMERT VASSFØRING ER MAKSIMALT 300 L/S. BILDER TATT MARS/APRIL 08. (STEINAR ASPEVIK) FIGUR 6-7 ERDALSELVI VED ØVERSTE BRU VED RELATIVT LAV (ESTIMERT VASSFØRING: 750 L/S) OG STOR VASSFØRING (NOVEMBER 2007 OG JULI 1994). (MORK KRAFTVERK) FIGUR 6-8 KART OVER FAREOMRÅDER FOR SKRED (KILDE: 44 FIGUR 6-9 KOLDA EN SIDEELV TIL ERDALSELVI MED LITE LØSMASSER. BILDE: MORK KRAFTVERK FIGUR 6-10 OLIVENFILTLAV EN AV DE FÅ RØDLISTEARTENE SOM ER FUNNET NÆR ERDALSELVI. UTENFOR INFLUENSOMRÅDET ER DET PÅVIST VERDIFULLE BESTANDER AV DENNE LAVARTEN. BILDE: MILJØFAGLIG UTREDNING FIGUR 6-11 KART OVER VERDIFULLE NATURMILJØER. KILDE: KONSEKVENSUTREDNING FOR TEMA NATURMILJØ, MILJØFAGLIG UTREDNING FIGUR 6-12 GRÅORSKOG PÅ STREKNINGEN DER KOLDA NÆRMEST BLIR TØRRLAGT. KONSEKVENSUTREDNINGEN FREMHEVER AT DET ER LITE MORKEN DØDVED I SKOGEN OG DET BLE IKKE PÅVIST VERDIFULLE ARTER ELLER NATURTYPER. BILDE: MILJØFAGLIG UTREDNING FIGUR 6-13 INFLUENSOMRÅDET FOR TEMA LANDSKAP MED ILLUSTRASJON AV INNGREPSFRIHET (INON) FIGUR 6-14 ERDALSELVI SETT FRA LÆRDALSFJORDEN. BARE DEN NEDERSTE STREKNINGEN I ERDALSELVI ER SYNLIG. STREKNINGEN VIL BLI UFORANDRET ETTER UTBYGGING. BILDE: MORK KRAFTVERK FIGUR 6-15 AURLANDSVEGEN VED GÅRDEN KVIGNO (TIL VENSTRE) OG KULTURLANDSKAP VED KVIGNO (TIL HØYRE). PLANLAGT INNTAKSSTED LIGGER SKJULT GJENNOM TERRENGET (GUL PIL PEKER MOT INNTAKSSTEDET). BILDER: MILJØFAGLIG UTREDNING FIGUR 6-16 OMRÅDE SØR (BILDE TIL VENSTRE) OG NORD (BILDE TIL HØYRE) FRA PLANLAGT KRAFTSTASJON (MARKERT MED GUL RAMME). ELVA RENNER SKJULT PÅ DENNE STREKNINGEN FIGUR 6-17 PLANLAGT DAMSTED (HVITT REKTANGEL). BILDET ER TATT OPPOVER DALEN. KULTURMILJØET KVIGNO ER SYNLIG I BAKGRUNN. FRA AURLANDSVEGEN ER DET VANSKELIG Å FÅ ØYE PÅ INNTAKSOMRÅDET FIGUR 6-18 OVERSIKT OVER NEDRE ERDALEN MED STEDET DER KRAFTSTASJONEN ER PLANLAGT FIGUR 6-19 OVERSIKT OVER KRAFTSTASJONSOMRÅDET. KRAFTSTASJONEN VIL MÅTTE SPRENGES NED EN DEL I TERRENGET. UTLØPET ER PLANLAGT I KULPEN TIL HØYRE (BILDET ER DIGITALT SAMMENSATT OG UBETYDELIG RETUSJERT) FIGUR 6-20 UTSIKT FRA BRUA CA. 250 M NEDENFOR KRAFTSTASJONSUTLØPET. VASSFØRINGEN VIL BLI UFORANDRET ETTER UTBYGGING. BILDE: MILJØFAGLIG UTREDNING (TATT DEN ) FIGUR 6-21 VISUALISERINGER AV DEPONERINGSOMRÅDE 2 OG 4 I NEDRE ERDALEN. FLERE VISUALISERINGER VISES I VEDLEGG KONSEKVENSUTREDNING MASSEDEPONERING. FOTOVISUALISERING: ASPLAN VIAK FIGUR 6-22 VIKTIGE LOKALITETER FOR FRILUFTSLIV OG REISELIV. TALLENE REFERERER TIL NUMMERERINGEN I TABELL 6-5. KILDE: KONSEKVENSUTREDNING TEMA FRILUFTSLIV OG REISELIV, MILJØFAGLIG UTREDNING FIGUR 7-1 VASSFØRING ESTIMERT TIL MAKSIMALT 300 L/S. FOTO: STEINAR ASPEVIK... 68

7 7 Tabeller TABELL 1-1 HOVEDDATA FOR KRAFTVERKET TABELL 1-2 OPPSUMMERENDE TABELL FOR KONSEKVENSER TABELL 1-3 OPPSUMMERENDE TABELL FOR AVBØTENDE TILTAK TABELL 3-1 OVERSIKT OVER FALLEIERE TABELL 3-2 OVERSIKT OVER EIENDOMMER HVOR ERSTATNING GJENNOM SKJØNN ER AKTUELT TABELL 3-3 FELTSTØRRELSER OG SPESIFIKKE AVLØP TABELL 3-4 VANNUTNYTTELSE I MORK KRAFTVERK TABELL 3-5 ESTIMERT ENERGIPRODUKSJON MORK KRAFTVERK TABELL 3-6 NATURHESTEKREFTER TABELL 3-7 UTBYGGINGSKOSTNADER I MILL. KR TABELL 3-8 MASKIN- OG ELEKTROTEKNISK UTSTYR, MILL. KR TABELL 3-9 MASKINTEKNISK UTSTYR TABELL 3-10 ELEKTRISKE ANLEGG TABELL 3-11 PLANLAGT FRAMDRIFT TABELL 5-1 OVERSIKT AREALBRUK TABELL 5-2 DE 7 DEPONIOMRÅDER SOM DET SØKES OM (OMRÅDE NUMRE REFERER TIL KART I KONSEKVENSUTGREIING MASSEDEPONERING ) TABELL 5-3 OVERSIKT OVER NØDVENDIGE TILLATELSER OG TILHØRENDE LOVVERK TABELL 6-1 ESTIMERT AVRENNING OVENFOR KRAFTVERKETS UTLØP (ETTER UTBYGGING) TABELL 6-2 VERDIVURDERTE OBJEKTER FOR TEMA KULTURMINNER OG KULTURMILJØ : TABELL 6-3 DEPONIOMRÅDER. KONSEKVENSER FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØ (SWECO. 2008) TABELL 6-4 KONSEKVENSER FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØ TABELL 6-5 TABELLEN VISER VERDIFULLE LOKALITETER FOR FRILUFTSLIVET OG REISELIVET TABELL 7-1 AVBØTENDE TILTAK Vedlegg/tegningsoversikt Vedlegg 1 Mork Kraftverk, Oversikt, arrangement, plan og lengdesnitt, tegningsnr.10, Vedlegg 2 Mork Kraftverk, Oversikt over dam og overføring, samt alternativer for adkomst og overføring, mai 2008 Vedlegg 3 Mork Kraftverk, Oversikt dam og inntak, Arrangement, Plan og snitt, tegningsnr. 013, Vedlegg 4 Mork Kraftverk, Kraftstasjonsområdet, Arrangement 1, Plan og snitt, tegningsnr. 011, Vedlegg 5 Mork kraftverk, Tilknytning til eksisterende/oppgradert kraftlinje, Plan, Vedlegg 6 Oversikt over berørte grunneiere Vedlegg 7 Vedlegg til NVEs brev om fastsetting av utredningsprogram for planlagt bygging av Mork kraftverk, av 20. september 2007

8 8 Oversikt over fagrapporter Hellen, B.A., Kålås, S. og Sægrov Mork Kraftverk, Erdalselvi, Lærdal Kommune Konsekvensvurdering, Tema: Fisk. Rådgivende Biologer AS rapport Johnsen, K.E., Eriksen K., Gjerløw, E. og Husabø, N.: Konsekvensutgreiing på tema Massedeponering Erdal inkl. teikningshefte, Asplan Viak Larsen, B.H. & Gaarder, G Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Konsekvensutredning på tema Naturmiljø. Miljøfaglig Utredning rapport Melby, M., W Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane fylke. Konsekvensutredning på tema Landskap. Miljøfaglig Utredning rapport Melby, M., W Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane fylke. Konsekvensutredning på tema Friluftsliv og reiseliv. Miljøfaglig Utredning rapport Melby, M., W Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane fylke. Konsekvensutredning på tema Ferskvannsressurser/vannforsyning/utslipp. Miljøfaglig Utredning rapport Mikkelsen, P Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane fylke. Konsekvensutredning på tema Landbruk. Miljøfaglig Utredning rapport Mikkelsen, P Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane fylke. Konsekvensutredning på tema Næringsliv og sysselsetting. Miljøfaglig Utredning rapport Mortensen, M Mork Kraftverk. Konsekvensutredning på tema Kulturminner. Sweco Grøner AS. Mortensen, M, Tilleggsrapport landskap og kulturhistorie. Sweco AS

9 9 1 SAMMENDRAG Mork kraftverk legger med dette fram planer om utbygging av Mork kraftverk i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane fylke og søknad om nødvendige konsesjoner og tillatelser for utbygging av kraftverket. Det er lagt fram en planløsning som går ut på å utnytte fallet i Erdalselvi mellom kote ca. 410 og kote ca. 45, samt med overføring av avløpet fra sideelva Kolda til kraftverksinntaket. Det søkes om å anlegge veg fra Hestevollen med bru over Erdalselvi til Koldeli og videre til inntaksområdet. Inntaket med en liten dam anlegges i en høl nedenfor Kvigno. Det anlegges en tunnel fra kraftstasjonsområdet nedenfor Bjørkum til inntaksstedet. Tunnelen vil bli om lag 4 km lang. Kraftstasjonen planlegges lagt i dagen på jordet på sørsida av ungdomshuset på Bjørkum. Utløpet er planlagt til en kulp like overfor ungdomshuset på ca. kote 45. Vannet fra Kolda tas inn mellom kote 420 og 520 og overføres gjennom nedgravde rør til kraftverksinntaket. Alternativt søkes det om å få konsesjon for prosjektet uten Kolda-overføringen. Alternativt søkes det også om vegframføring til inntaksområdet fra Aurlandsvegen i stedet for fra Hestevollen over Koldeli. Utbygging av kraftverket som beskrevet vil gi en forventet midlere produksjon, forutsatt minstevannføring som forutsatt i konsesjonssøknaden, på 88 GWh ny kraft. Utbyggingskostnaden er pr 4. kvartal 2007 beregnet til 250 mill. kr, noe som gi en utbyggingspris på 2,85 kr/kwh. En utbygging av Erdalselvi på strekningen i henhold til de foreliggende planene gir generelt små konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Kraftverksprosjektet er utformet med tanke på minst mulig negative konsekvenser for viktige hensyn, bl.a. biologisk mangfold, landskap og kulturhistorie. Konsekvensene er størst i anleggsfasen, og da hovedsakelig knyttet til arealinngrep, støy og forstyrrelser. I anleggets driftsfase er de langsiktige konsekvensene først og fremst knyttet til effekten av redusert vannføring på ferskvannsbiologi, landskap og muligens elva som barriere for beitedyr. Det foreslås enkelte avbøtende tiltak for å minimere konsekvensene av en utbygging. Samlet sett framstår prosjektet som lite konfliktfylt i forhold til konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Fordelene med prosjektet er verdiskaping til eiere og fallrettighetshavere og derigjennom styrking av lokal bosetting, skatteinntekter til stat og kommune, og mulighet for økt verdiskaping for lokal næringsliv i anleggsfasen. Mork kraftverk er et aksjeselskap under stifting som forutsettes stiftet formelt og endelig når det foreligger konsesjon for det planlagte Mork kraftverk som denne søknaden gjelder. Partene i Mork kraftverk er grunneiere på den aktuelle fallstrekningen som vil eie 33 % av aksjene og E-CO Vannkraft as som vil eie 67 %. De aktuelle grunneierne er ikke medeiere i kraftverk fra før. E-CO Vannkraft as eies 100 % av E-CO Energi as som igjen eies 100 % av Oslo kommune. Selskapet er en stor kraftprodusent i Norge og har eierposisjoner i kraftproduksjon på til sammen 10 TWh. De største og viktigste kraftverkene ligger i Aurland og Hol kommuner.

10 Hoveddata for kraftverket Tabell 1-1 Hoveddata for kraftverket 1. Tilløpsdata, referert perioden Nedbørfelt (inkl. Kolda) km 2 117,3 Årlig tilsig til inntaket (inkl. Kolda) mill. m 3 145,7 Spesifikk avrenning l/ s /km 2 39,4 Middelvassføring m 3 /s 4,62 Alminnelig lavvassføring m 3 /s 0,14 5 % persentil sommer (1/5-30/9) m 3 /s 1,12 5 % persentil vinter (1/10-1/4) m 3 /s 0,11 Magasin mill. m 3-2. Stasjonsdata Inntak m.o.h 410 Utløp m.o.h 45 Lengde på berørt elvestrekning m ca Sugehøyde turbin m 2 Brutto fallhøyde m 365 Falltap ved q max m 4 Netto fallhøyde ved q max m 361 Energiekvivalent kwh/m 3 0,84 Maksimal slukeevne m 3 /s 12,0 Minimal slukevne, antatt 1 m 3 /s 1,2 Minimal utnyttbar vassføring (minste slukevne 1 m 3 /s pluss minstevannføring) Maksimal ytelse (samlet installert effekt) MW 34,6 Brukstid (fullasttime ekvivalenter) timer ,34 (vinter) 1,5 (sommer) 3. Produksjon, referert perioden Årlig produksjon GWh 87,7 Vinter GWh 13,6 Sommer GWh 74,1 4. Økonomi Byggetid mnd 18 Utbyggingskostnad mill. kr 250 Utbyggingskostnad/årlig produksjon kr/kwh Minimal slukeevne vil kunne endres etter endelig valg av maskiner basert på teknisk løsning i prosjektering

11 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn Generelt Tiltakets konsekvenser på miljø, naturressurser og samfunn har vært omfattende utredet basert på prosjektet slik det ble lagt fram i meldingen og i tråd med NVEs utredningsprogram. Konsekvensutredningen omfatter en hovedrapport (konsesjonssøknad med sammendrag av konsekvensutredningene) og separate rapporter for følgende fagområder: Fisk Massedeponering, inkl. tegningshefte Naturmiljø Landskap Friluftsliv og reiseliv Ferskvannsressurser/vannforsyning/utslipp Landbruk Næringsliv og sysselsetting Kulturminner Tilleggsrapport for landskap og kulturhistorie Råd, innspill og kritiske kommentarer i konsekvensutredningene og fra grunneiere er tatt hensyn til i den planløsningen som nå legges fram. Vassføring Erdalselvi vil få redusert vassføring på en strekning på over fire kilometer. Det er beregnet at ca 29 % av tilløpet eller ca. 1,4 m 3 /s vil gå forbi inntaket i gjennomsnitt (flomtap, minstevannslipp og slipp pga at tilløpet er lavere enn minste slukevne). Restfeltet mellom inntak og utløp vil gi bidrag til økende vassføring beregnet til 500 l/s i gjennomsnitt rett før kraftstasjonsutløpet. Det er foreslått sluppet en minstevassføring på 140 l/s om vinteren og 300 l/s om sommeren. Virkninger knyttet til vassføringen Anleggsarbeidene vil i liten grad påvirke Erdalselvi som resipient eller kilde til vannforsyning gjennom tilslamming og annen forurensning. Vasstemperatur, isforhold og lokalklima vil bli påvirket vinterstid i ubetydelig grad. Virkningene for grunnvann, flommer, erosjon og geologi forventes å bli små eller ubetydelige. Resipientinteresser og vannforsyningsinteresser vil i liten grad bli negativt berørt av tiltaket. Landskap Konsekvensutredningen konkluderer med at det tekniske inngrepet bryter med områdets urørte karakter og framstår helt lokalt som et fremmedelement. Den landskapsmessige effekten vil være størst i anleggsfasen. Riggområder og massedeponier vil være dominerende elementer i anleggsfasen. Dersom alle 11 deponier blir realisert vil dette på en vesentlig måte redusere det historiske landskapets helhetlige estetikk og opplevelsesverdi i sentrale deler av Erdalen. Omfang og konsekvens av 11 deponier vil være stort negativt. En begrensning av antall deponiområder vil redusere negativ konsekvens. Endringer av størrelsen på massene og av plasseringen av massene innen deponiområdene kan endre omfang og konsekvensgrad.

12 12 Etter anleggsfasen vil veganlegg og tipper tilpasses landskapet rundt, dekket med jord og revegetert. På sikt vil de berørte arealene gradvis tilbakeføres til mer naturlige landskaps- og naturformer i tråd med dalens karakter. Kraftstasjonen vil være synlig fra Aurlandsvegen og fra bebyggelsen nær stasjonen. Inntaksdammen vil ikke bli synlig fra Kvigno og nesten usynlig fra Aurlandsvegen. Vegen fra Hestevollen over Koldeli til inntaksområdet vil bli synlig fra Aurlandsvegen, men vil etter hvert delvis skjules av vegetasjon. En alternativ vegtrase til inntaket fra Aurlandsvegen vil knapt være synlig fra Aurlandsvegen. Vassføringen vil bli betydelig redusert, og elva vil derfor tape en del av sin verdi for landskapsbildet fra steder der elva synes. Elveleiet på den berørte strekningen er derimot så dypt nedskåret i terrenget og skjult bak vegetasjon at vassføringsendringen bare vil kunne oppdages fra begrensede områder i dalen og fra få steder på Aurlandsvegen. Inngrepsfrie områder Bygging av inntaksdam, inntak og overføring av Kolda og veg til inntaket vil redusere inngrepsfrie områder med ca. 0,2 km 2. Brukerinteresser (friluftsliv, reiseliv og fisk) Mork kraftverk vil ha små negative konsekvenser for friluftsliv og reiseliv. Landbruk Arealbeslag på dyrka mark vil være lite i driftsfasen. Redusert vannføring vil kanskje redusere gjerdevirkningen som elva har for dyr på beite. Behovet for jordvanning er konsentrert om nedre deler av den berørte strekningen hvor naturlig tilsig yter et viktig bidrag til vannføringen ut over pålagt minstevannføring. Nye veger vil gi enklere forhold for hogst og vedsanking for grunneiere. Tiltaket vil samlet sett ha små negative konsekvenser for landbruket. Kulturminner Kraftstasjonen og deponiområdene medfører at kulturmiljøene Aurlandsvegen og Bjørkum blir visuelt og fysisk berørt. For de andre verdivurderte kulturmiljøene vil Mork kraftverk i liten grad medføre negative konsekvenser for registrerte kulturminner eller kulturmiljø. Nyere tid kulturminner utgjør en viktig visuell del av landskapet i Erdal. Potensial for funn av automatisk fredete kulturminner er lite/intet for 8 av 11 utredete deponiområder. Det omsøkes kun for ett deponiområde av kategori middeles/lite. Her kan det være aktuelt med nærmere undersøkelser. Alle alternative vegtraseer fram til inntaksområdet har lite potensial for funn av automatisk fredete kulturminner, mens ett alternativ (som i tilfelle vil bli justert) har middels negativ konsekvens for kulturhistorie. Samlet medfører tiltaket liten/middels negativ konsekvens. Naturmiljø Tiltaket vil få liten innvirkning på naturmiljøet. Ingen prioriterte naturtyper eller dyrearter fra rødlista er direkte berørt. Tre plantearter fra rødlista finnes nær utbyggingsstrekningen: alm, olivenfiltlav og kort trollskjegg. Tiltaket vil samlet sett ikke ha negative konsekvens for fisk på den ikke-anadrome strekningen. På anadrom strekning er det forventet liten til ubetydelig konsekvens for fisk.

13 13 Næringsliv og sysselsetting Tiltaket vil gi lokal næringsliv gode muligheter for økt sysselsetting i anleggsfasen. Kommunen vil kunne få økte skatteinntekter i anleggsfasen. I driftsfasen vil det betales skatter og konsesjonsavgifter til stat og kommune. Mork kraftverk vil gi inntekter til fallrettighetshavere og styrke lokalt inntektsgrunnlag og fortsatt drift av gardsbruk og for videre satsing på reiseliv og oppretthold av kulturlandskapet i dalen. Samlet vil tiltaket gi positive konsekvenser lokalt for næringsliv og sysselsetting. Oppsummering av konsekvensene Konsekvensene gitt under er i henhold til delutredningenes konklusjoner. Det omsøkte prosjekt er justert slik at de praktiske konsekvenser vil være mindre negative enn det framgår her, særlig for områdene landskap og kulturminner Tabell 1-2 Oppsummerende tabell for konsekvenser Delområde Konsekvens Kommentar Ferskvannsressurser, Liten negativ vannforsyning og utslipp Landskap Middels negativ Omsøkt prosjekt er justert for massedeponier og rørgate Friluftsliv og reiseliv Middels negativ Jord- og skogbruk Liten/middels negativ Omsøkt prosjekt for massedeponering og arrondering vil bidra til forbedrede Kulturminner og kulturhistorie Naturmiljø og biologisk mangfold Fisk Samfunnsmessige forhold Andre forhold Avbøtende tiltak Liten/middels negativ Liten negativ Liten/ingen Middels positiv Tabell 1-3 Oppsummerende tabell for avbøtende tiltak Delområde Ferskvannsressurser, vannforsyning og utslipp Landskap Friluftsliv og reiseliv Jord- og skogbruk Kulturminner og kulturhistorie Naturmiljø og biologisk mangfold Fisk jordbruksarealer Omsøkt prosjekt er justert for massedeponier etter anbefalinger fra utreder (arkeolog) Kraftnettet i Lærdal må forsterkes som følge av prosjektet. Vurderes som positiv konsekvens. Avbøtende tiltak Minstevannføring. Sedimenteringssystem for avrenning av slamholdig masse. Gjennomføringen av massedeponiene vil gjøres i samråd med kommunen. Særskilt behandling av deponiområder. Samme som for landskap og kulturhistorie Minstevannføring. Arrondering av deponiområder for bruk til landsbruksformål. Spesielle tiltak for å bevare steinmurer, kantvegetasjon og nyere tids kulturminner. For øvrig samme som for landskap. Minstevannføring. Minstevannføring.

14 14 2 INNLEDNING 2.1 Om Mork kraftverk AS Mork kraftverk AS er et aksjeselskap under stifting som forutsettes stiftet formelt og endelig når det foreligger konsesjon for det planlagte Mork kraftverk som denne meldingen gjelder. Partene i Mork kraftverk AS er grunneiere på den aktuelle fallstrekningen som vil eie 33 % av aksjene og E-CO Vannkraft as som vil eie 67 %. E-CO Vannkraft as eies 100 % av E-CO Energi as som igjen eies 100 % av Oslo kommune. Selskapet er Norges tredje største vannkraftprodusent og eier og driver 27 kraftverk med en gjennomsnittlig årlig produksjon på ca. 7,5 TWh. De største og viktigste kraftverkene ligger i Aurland og Hol kommuner. De aktuelle grunneierne er ikke medeiere i kraftverk fra før. E-CO Vannkraft as (Oslo Energi) søkte konsesjon om overføring av avløpet fra de øvre delene av vassdraget til anleggene i Aurland i Etter at NVE avga negativ innstilling om prosjektet, ble søknaden trukket tilbake. Senere ble Erdalselvi foreslått vernet i forbindelse med supplering av Verneplan for vassdrag, men blant annet på grunn av lokalt engasjement ble den nedre delen, etter samløpet mellom Modlaugselvi og Horna, tatt ut av verneforslaget slik at i dag er det bare vassdraget ovenfor, med et nedbørfelt på ca. 80 km2, som er vernet mot kraftutbygging. En grunneier på den nedre delen av vassdraget som ikke ble vernet, har arbeidet med planer om småkraftverk i Erdalselvi ved Tøri som er fritatt for konsesjonsbehandling (sak 4353 i NVE). Senere har de planene som legges fram i denne søknaden blitt utviklet i samarbeid mellom grunneierne og E-CO Vannkraft. Prosjektet ved Tøri er lagt på vent av grunneier inntil en avgjørelse er tatt for denne konsesjonssøknaden. Planen for Mork kraftverk omfatter utnyttelse av fallet i Erdalselvi mellom ca. kote 410 og ca. kote 45, i alt 365 m. I Samla Plan ble prosjektet plassert i kategori II, men ble tatt ut av Samla Plan siden det var vurdert i vernesammenheng (Verneplan IV). I forbindelse med søknaden om overføring til Aurland ble Samla Plan statusen avklart, og det ble gitt anledning til å fremme søknaden. Planen som nå legges fram, innebærer et vesentlig mindre inngrep og er gitt unntak fra Samla Plan gjennom vedtak av Direktoratet for naturforvaltning, brev av Mork kraftverk er beregnet å få en årsproduksjon på ca. 88 GWh. Utbyggingen vil kreve tillatelse (konsesjon) etter vannressursloven og energiloven. På grunn av størrelsen vil en konsesjonssøknad også bli behandlet etter vassdragsreguleringsloven på noen viktige områder. Ervervsloven kommer ikke til anvendelse da innvunnet kraftmengde er mindre enn minstekravet for slik behandling som er på 4000 naturhestekrefter. Overføringen av Kolda representerer mindre enn 500 naturhestekrefter. 2.2 Begrunnelse for tiltaket Utbygging av kraftverket som beskrevet nedenfor vil gi ca. 88 GWh ny kraft til en rimelig kostnad i dagens energisituasjon. Hovedbegrunnelsen for at Mork kraftverk ønsker å gjennomføre den planlagte utbyggingen er å øke verdiskapningen basert på regionens egne ressurser. Fra grunneiernes side vil en utbygging være en viktig stimulans for utvikling og

15 15 videre bosetting i bygda. E-CO Vannkraft har vist at utbyggingen er teknisk og økonomisk gjennomførbar og ønsker å delta i utbyggingen gjennom det felleseide Mork kraftverk AS. Kraftverksplanene er blitt utviklet gjennom forhandlinger mellom de aktuelle grunneierne og E-CO Vannkraft. Det er inngått avtale mellom grunneierne og E-CO Vannkraft om hvordan prosjektet skal utvikles videre og hvilke rettigheter og plikter avtalepartene skal ha. Prosjektet vil også gi ny verdiskaping for E-CO Vannkraft, Lærdal kommune og regionen for øvrig. I en større sammenheng vil utbyggingen gi et positivt bidrag til landets kraftforsyning, og derved redusere importen av kraft fra utlandet. Dette gir reduserte utslipp av CO 2 til atmosfæren. Det såkalte null - alternativet - eller ingen utbygging, vil i dette tilfellet si at planene skrinlegges og at vassdraget ikke bygges ut. Utbyggingen er klarert for konsesjonsbehandling gjennom at prosjektet er tatt ut av Samla Plan og er etter de foreløpige vurderinger som er gjort for den nye planløsningen, vurdert som gunstigst når konflikter og økonomi vurderes samlet. Vassdraget er vurdert i vernesammenheng, men den delen som inngår i prosjektet er holdt utenom vernet. Null-alternativet kan medføre at jordbruksdrift opphører, noe som medfører at begynnende tilgroing skyter fart. Resultatet av et null-alternativ vil bli at det bidraget til energi- og effektbalansen som utbyggingen representerer, må skaffes på annen måte. 2.3 Geografisk plassering av tiltaket Erdalselvi ligger i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane fylke. Figur 2-1 Tiltakets plassering på Norgeskartet (venstre). Kilde: Figur 2-2 Tiltakets plassering i Erdalen (høyre). Kilde:

16 16 Figur 2-3 Flybilde over Erdalselvi med en del av nedbørfeltet. Kilde: 2.4 Dagens situasjon og eksisterende inngrep. Erdalselvi har ikke vært utnyttet til kraftproduksjon i noen særlig grad tidligere. Det var et lite aggregat i drift på vestsiden av Erdalselvi ved Vetlegjelsgrovi ved Helland i en kort periode i året Erdal Mølle drev strømproduksjon til eget bruk i en periode. Elva har også blitt utnyttet til jordvanning tidligere. Det finnes fremdeles rester etter veiter til jordvanning, rørgate til gårdsanlegget og teknisk utstyr fra den tid Mølla drev kraftproduksjon. Erdalselvi faller ca. i 1:12 i gjennomsnitt på utbyggingsstrekningen. Erdal er en V-dal der elva renner dypt i terrenget og er i stor grad skjult av skogen. I Erdal ligger det flere gårdsmiljøer med en viss kulturhistorisk verdi og Aurlandsvegen, som er klassifisert som framtidig Nasjonal Turistveg.

17 17 3 BESKRIVELSE AV TILTAKET 3.1 Sammendrag Planene omfatter dam og inntak av Erdalselvi (kote ca. 410) nedenfor Kvigno og tunnel derfra til stasjonsområde nedenfor Bjørkum. Kraftstasjonen legges i dagen, men så lavt i terrenget at den ikke er synlig fra vegen ovenfor. Kraftstasjonen vil bli synlig fra der vegen passerer ungdomshuset. Utløpet er planlagt til en kulp i Erdalselvi like overfor ungdomshuset på ca. kote 45. Vannet fra Kolda tas inn mellom kote 420 og 520 og overføres gjennom nedgravde rør til inntaksdammen. Det er behov for veg til inntaksstedet. Den vil gå fra Hestevollen til Koldeli og ha felles trase med nedgravd rørledning fra Kolda til inntaksstedet. Alternativt søkes det om å få konsesjon for prosjektet uten Kolda-overføringen. Alternativt søkes det om vegframføring til inntaksområdet direkte fra Aurlandsvegen i stedet for fra Hestevollen over Koldeli. Det vil tas ut ca m 3 sprengmasser fra tunnelen. All masse vil kjøres ut av tunnelen ved kraftstasjonsområdet. Det er behov for et mindre mellomlagringsområde for masse ved kraftstasjonen ved Bjørkum. Massedeponier vil plasseres der negative konsekvenser er minst for landskap og kulturhistorie. Lærdal kommune er interessert i masse og vil bli tilbudt store mengde masse. I Erdal vil massedeponiene være i grustaket ved fjorden, på landskapsmessig og kulturhistoriske akseptable steder ved Tøri, Bjørkum og Helland. Områdene vil utformes og revegeteres slik at de faller naturlig inn i landskapet i dalen. Områdene vil benyttes til utmark og jordbruksformål i framtiden. 3.2 Plangrunnlag Geologi og grunnundersøkelser Området har vært befart av ingeniørgeolog som sammenfatter situasjonen som følger: Området ligger i grensesonen mellom grunnfjell (gneiser) og overskjøvne bergarter (jotundekket) av gabbrobergarter. Mellom disse ligger et tynt, uregelmessig lag av kambro-siluriske skifre og kvartsitter. Grensen mellom disse kompleksene går på vestsiden av Erdalen der den antas å være representert av de karakteristiske brattkanter som opptrer her. Hvordan skyvegrensen er anleggsteknisk sett, er usikkert, da den stort sett synes overdekket. De bergartene som kunne observeres i vegskjæringer og blotninger, er stort sett lite oppsprukket. På grunn av store høydeforskjeller, vil muligens bergtrykksproblemer (sprakefjell) kunne opptre under driving av tunnelen i de massive, lite oppsprukne partiene. Ellers forventes brukbare driveforhold, bortsett muligens i det området der skyvesonen gjør seg gjeldende på det vestre alternativet.

18 18 BERGARTER Bergarter i skyvedekket brun = Anorthositt, lys gabbro og anorthosittisk gneis lys brun = Mangeritt til gabbro, gneis og amfibolitt oransjaktig brun = Gabbro, amfibolitt --- s k y v e g r e n s e --- Kambro siluriske bergarter grå = Fyllitt, glimmerskifer gulaktig = Kvartsitt (svært lite område, nesten ikke synlig) --- s k y v e g r e n s e --- Grunnfjellsbergarter lys rosa = Diorittisk til granittisk gneis, migmatitt rosa = Monzonitt, kvartsmonzonitt Figur 3-1 Bergrunnskart; kilde: Kartgrunnlag For prosjekteringen er det benyttet digitalt økonomisk kartverk i målestokk 1:5.000 og oversiktskart i 1: Hydrologisk grunnlag Nedbørfeltet til inntaket for Mork kraftverk faller sammen med hoveddelen av nedbørfeltet til hav for Erdalselvi. Areal og tilsig til dette nedbørfelt er kjent (NVE-atlas: vassdragnr Z). I tillegg er følgende delfeltstørrelser tegnet opp og arealene beregnet på digitalt N50 kart: Restfeltet mellom kraftverkets inntak og utløp Restfeltet mellom kraftverkets utløp og fjorden Delfelt til inntak Kolda Normalavrenning. Ved hjelp av NVEs avrenningskart for den hydrologiske normalperioden er avrenningen for de enkelte delfeltene beregnet. Feltstørrelser og spesifikke avløp er vist i Tabell 3-3. Figur 3-2 Totalt nedbørfelt til Erdalselvi (gul), restnedbørfelt mellom inntak og utløp til Mork kraftverk (grønn) og restnedbørfelt mellom utløpet og fjorden (lyseblå). Vannmerker. For å karakterisere avløpets variasjon fra døgn til døgn og fra år til år i forbindelse med produksjonsberegninger er serien for vannmerke Nysetvatn (stasjonsnr. 74.5) med

19 19 observasjonsperiode brukt som beskrivende serie. Vannmerkets nedbørfelt viser god overensstemmelse med Erdalselvi når viktige hydrologiske parametre som breandel, høyfjellsandel, sjøprosent etc. sammenlignes Kostnadsgrunnlag og dimensjoneringskriterier Kostnadsgrunnlaget er basert på erfaringstall fra tilsvarende, nyere anlegg og erfaringspriser for øvrig. Maskintekniske og elektrotekniske priser er i tillegg basert på budsjettpriser fra leverandører. Prisene er justert til 4. kvartal Alle komponenter er dimensjonert etter kost/nytte-vurderinger hvor det er gjort anslag for representative kraftverdier i fast pengeverdi. 3.3 Mork Kraftverk - teknisk beskrivelse Planløsning Kraftverket vil utnytte avløpet fra Erdalselvi med overføring fra Kolda, i alt 145,6 mill. m 3 fra et samlet nedbørfelt på 117,2 km 2. Utbyggingsplanen går ut på å utnytte fallet i Erdalselvi mellom kote ca. 410 og kote ca. 45 i en kraftstasjon i dagen, men med vannveg i fjell. Vannet fra Kolda, en sideelv til Erdalselvi, overføres til inntaket via nedgravde rør fra et lite bekkeinntak. Alternativt søkes det om konsesjon for prosjektet uten Kolda. Eksisterende vegnett vil bli benyttet og i tillegg planlegges en ca. 1,3 km lang atkomstveg fra Hestevoll til inntaket. Atkomstvegen (alternativ 1) vil krysse elva i nærheten av det stedet der Kolda renner ut i Erdalselvi og føres langs østsiden av elva til inntaket. På en del av strekningen vil den ligge parallell med Koldaoverføringen. Vegen foreslås bygget i klasse 5, dvs. egnet for traktor/lastebil uten henger i barmarksperioden. Hestevollen 37/3 Aurlandsvegen 350 Kolda 400 Riggområde Ny tilkomstveg felles trase med Koldaoverføringa 450 Eri fjellsameige Veglengde ca 1,3 km Mork sameige Figur 3-3 Alternativ 1 til vegtrase over Koldeli til inntaket Det søkes alternativt om vegframføring direkte til inntaksstedet fra Aurlandsvegen. Flere mulige alternativer til traseer legges fram. Alternativene med trase direkte fra Aurlandsvegen er mer i tråd med forslaget til vegtrase foreslått i meldingen, hvor en kort avgreining (på m) ned fra Aurlandsvegen til inntaksområdet var meldt.

20 20 37/3 Aurlandsvegen Ny tilkomstveg Riggområde Dam og inntak Mork sameige Eri fjellsameige Veglengde ca 500 m Koldaoverføringen Figur 3-4 Alternativ 2 til vegtrase direkte fra Aurlandsvegen til inntaket Alternativ 2 greiner av før første hårnålssving ved Hestevollen og går ned mot elva og følger elva langs sørsida av elvebredden opp til inntaksområdet. Vegens lengde er anslått til ca 500 m. Alternativ 3 greiner av ved første hårnålssvingen ovenfor Hestevollen ned mot Erdalselvi, fortsetter i tunnel gjennom berget og videre over ei slette ved elva og deretter i tunnel til tilløpstunnelen (vannvegen) og felles føring med denne ut til inntaksområdet. Vegens lengde er anslått til ca 500 m hvor ca 200 m vil være tunnel. Alternativ 4 greiner av på samme sted som alt 2, men legges noe høyere opp og med ett påhugg for tunnel fram til tilløpstunnelen. Vegens lengde er ca 500 m, hvor ca 350 m er i tunnel, i tillegg kommer parallell vegtunnel med vannvegen i ca 200 m. Alternativ 5 er liknende alternativ 4, men med et påhugg kun etter meter fra hårnålssvingen ovenfor Hestevollen. I dette alternativet vil det være ca 450 m vegtunnel før den felles traseføringen med tillløpstunnelen. I fortsettelsen av hårnålssvingen er det registrert en gammel kulturhistorisk verdifull vegtrase med to gamle løypestrenger. Detaljprosjektering og utstikk av vegtrase vil gjøres i samarbeid med kommunens kulturminnekonsulent for å unngå berøring med og negativ påvirkning for disse verdiene. Se også tegninger (vedlegg 1-5) Inntak og inntaksområde Inntaksdammen får kronelengde på ca. 25 m og maksimal høyde på 5-6 m. Inntaksbassenget vil strekke seg om lag 30 m oppover fra dammen. Dammen med inntak og neddemt areal vil legge beslag på et areal på 1-2 da. Inntaket bygges i skjæring i forbindelse med utslaget for tilløpstunnelen og utstyres med inntaksluke og varegrind. Inntaksdammen bygges høy nok (5-6 meter) til at inntakskonstruksjonen blir liggende i frostfri dybde med god klaring. Det er forutsatt kjørebru over dammen av hensyn til vedlikehold av inntaket. Det er behov for et lite riggområde ved elva i anleggsperioden anslått til 30x40 m. Riggområdet vil istandsettes etter anleggsperioden og revegeteres. Det vil være behov for en liten snuplass i driftsfasen.

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER SMÅKRAFT OG KONSESJONSBEHANDLING SEMINAR 25.- 26.4.2007 TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER (og litt til ) Kjell Erik Stensby NVE Alternativer hvilket nivå? Hva trenger vi/ønsker vi i en konsesjonssøknad

Detaljer

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41.

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41. scanergy nformasjon om planlagt utbygging av Vindøla kraftverk i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke 41. Norges Småkraftverk AS Kort om søker Norges Småkraftverk AS er datterselskap av Scanergy,

Detaljer

Bygging av Mork kraftverk i Erdal

Bygging av Mork kraftverk i Erdal Informasjon i samband med konsesjonssøknad Bygging av Mork kraftverk i Erdal Lærdal kommune i Sogn og Fjordane Juni 2008 Mork kraftverk as Innleiing Mork kraftverk as (under stifting) har i medhald av

Detaljer

MORK KRAFTVERK AS ERDALSELVI I LÆRDAL KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE PLANLEGGING AV KRAFTUTBYGGING

MORK KRAFTVERK AS ERDALSELVI I LÆRDAL KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE PLANLEGGING AV KRAFTUTBYGGING MORK KRAFTVERK AS ERDALSELVI I LÆRDAL KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE PLANLEGGING AV KRAFTUTBYGGING INFORMASJON OM MORK KRAFTVERK NOVEMBER 2006 Elv samme sted som P180040 annet fotosted-p5180038 Foto forside:?

Detaljer

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Gausdal kommune SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 Ark.: S11 Lnr.: 8472/09 Arkivsaksnr.: 08/8-7 Saksbehandler:

Detaljer

Planlegging av småkraftverk

Planlegging av småkraftverk Planlegging av småkraftverk Småkraftdagene 2010 Henning Tjørhom Småkraftkonsult as Haugesund 18. mars 2010 Generelt Viktig at grunneiere er kjent med prosessen som ledere fram til ferdig kraftverk Det

Detaljer

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen Informasjon om planlagt utbygging av Smådøla kraftverk Lom kommune Brosjyre i meldingsfasen Kort om søker AS Eidefoss er et aksjeselskap eid av kommunene Vågå, Lom, Sel, Dovre og Lesja. Selskapets virksomhet

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk. Skjemaet skal sikre

Detaljer

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Godfarfoss kraftverk kraftverk Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Kraft AS Eiere: Hol kommune, Nore og Uvdal kommune

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Hydrologi for små kraftverk - og noen mulige feilkilder Thomas Væringstad Hydrologisk avdeling Nødvendige hydrologiske beregninger Nedbørfelt og feltparametere Middelavrenning

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

Mork kraftverk AS. Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Konsekvensutredning for tema Næringsliv og sysselsetting

Mork kraftverk AS. Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Konsekvensutredning for tema Næringsliv og sysselsetting Mork kraftverk AS Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Konsekvensutredning for tema Næringsliv og sysselsetting Figur 0.1 Figur 0.2 Mikkelsen, P. 2006. Vannkraftutbygging

Detaljer

Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon

Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FA - S10, TI - &13 16/399 16/3369 Jan Inge Helmersen 12.04.2016 Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi

Detaljer

Kvannelva og Littj Tverråga

Kvannelva og Littj Tverråga Kvannelva og Littj Tverråga Møte med Planutvalget 3. 12. 2013 Fauske Hotel Litt om Småkraft AS Litt om prosjektet -teknisk -miljø Litt om verdiskaping og økonomi -prosjekt -lokalt -generelt 04.12.2013

Detaljer

Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad om konsesjon og utbygging av Eldrevatn kraftverk i Lærdal kommune, Sogn og fjordane fylke.

Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad om konsesjon og utbygging av Eldrevatn kraftverk i Lærdal kommune, Sogn og fjordane fylke. Olje- og Energidepartementet Einar Gerhardsens plass 1 0179 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Dato: NVE200707245-2 ktv/emb 07/81-10 560 26. september 2007 Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad

Detaljer

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri.

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS søker nå konsesjon for bygging og drift av Abbujavri kraftverk.

Detaljer

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Formannskapets innstilling:

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Formannskapets innstilling: GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 08/1081 Sakstittel: SØKNAD OM TILLATELSE TIL Å BYGGE FOSSAN KRAFTVERK I GRATANGEN KOMMUNE - HØRING Formannskapets innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta

Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta 2 Bakgrunn Opplandskraft DA og AS Eidefoss ønsker å bygge kraftverk i Nedre Otta for å øke egen produksjon av kraft, og for å bidra til den nasjonale

Detaljer

Norges Energidager 2014

Norges Energidager 2014 Norges Energidager 2014 Framtida for stor vannkraft i Norge Direktør Oddleiv Sæle, Eidsiva Vannkraft AS Eidsiva Vannkraft siste 10 år Nye kraftverk: Øyberget 425 GWh Framruste 325 GWh O/U-prosjekter: Kongsvinger

Detaljer

høgamork KRAFTVERK InFoRmAsjonsbRosjyRE I FoRbIndElsE med KonsEsjonssøKnAd mars 2014

høgamork KRAFTVERK InFoRmAsjonsbRosjyRE I FoRbIndElsE med KonsEsjonssøKnAd mars 2014 høgamork KRAFTVERK Informasjonsbrosjyre i forbindelse med konsesjonssøknad mars 2014 Tverrslag Inntak Riggeplass Massedeponi Inntaksområdet ved Madlandsvatnet LYSE Produksjon AS Heleid datterselskap av

Detaljer

MØTEINNKALLING Kommunestyret Kommunestyret holder møte den 29.07.2014 klokka 18:00 på Rådhuset.

MØTEINNKALLING Kommunestyret Kommunestyret holder møte den 29.07.2014 klokka 18:00 på Rådhuset. MØTEINNKALLING Kommunestyret Kommunestyret holder møte den 29.07.2014 klokka 18:00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Forfall Møtt for Ordfører Varaordfører Ragnar Olsen, AP Rita Dreyer, AP

Detaljer

Kraftutbygging i Tokagjelet

Kraftutbygging i Tokagjelet Kraftutbygging i Tokagjelet En orientering om grunneiernes planer for bygging av vannkraftverk i samarbeid med Fjellkraft AS 1 Foto: Geir Helge Johnsen Foto: FJELLKRAFT Foto: WILLEM MATHISEN Foto: LARS

Detaljer

Overføringer fra Dalaånas nedbørfelt til Lyngsvatn Konsekvensutredning for temaene landbruk, mineral- og masseforekomster

Overføringer fra Dalaånas nedbørfelt til Lyngsvatn Konsekvensutredning for temaene landbruk, mineral- og masseforekomster Lyse Produksjon AS 5013215 Overføringer fra Dalaånas nedbørfelt til Lyngsvatn Konsekvensutredning for temaene landbruk, mineral- og masseforekomster Juni 2013 Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Nord-Norsk Småkraft og SulisKraft. Prosjekter i Sulitjelma

Nord-Norsk Småkraft og SulisKraft. Prosjekter i Sulitjelma Nord-Norsk Småkraft og SulisKraft Prosjekter i Sulitjelma Eiere SulisKraft Eies av Statskog Energi 34% og Nord-Norsk Småkraft 66% Statskog SF er grunneier i Galbmejohka, Oterelva, Granheibekken og Valffarjohka

Detaljer

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 1 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 HAREIMA KRAFTVERK, SUNNDAL KOMMUNE (Reg.nr. 5818) SVAR PÅ HØRINGSUTTALELSER I FORBINDELSE

Detaljer

Veiledning for utarbeidelse av detaljplan for landskap og miljø for anlegg med vassdragskonsesjon

Veiledning for utarbeidelse av detaljplan for landskap og miljø for anlegg med vassdragskonsesjon Revidert 23. februar 2010 Revidert 31. mars 2012 (tittel) Veiledning for utarbeidelse av detaljplan for landskap og miljø for anlegg med vassdragskonsesjon 1. Innledning... 2 1. Innledning... 2 1.1 Om

Detaljer

Holdøla kraftverk. Holdøla, vassdragsnummer 036.H2 Odda kommune i Hordaland. Søknad om konsesjon

Holdøla kraftverk. Holdøla, vassdragsnummer 036.H2 Odda kommune i Hordaland. Søknad om konsesjon Holdøla kraftverk Holdøla, vassdragsnummer 036.H2 Odda kommune i Hordaland Søknad om konsesjon Småkraft AS Solheimsveien 15 Postboks 7050 5020 Bergen Tel.: 55 12 73 20 Faks: 55 12 73 21 Arne.namdal@smaakraft.no

Detaljer

ROSTEN KRAFTVERK INFORMASJON OM PLANLEGGING AV ROSTEN KRAFTVERK I GUDBRANDSDALSLÅGEN, MAI 2007

ROSTEN KRAFTVERK INFORMASJON OM PLANLEGGING AV ROSTEN KRAFTVERK I GUDBRANDSDALSLÅGEN, MAI 2007 ROSTEN KRAFTVERK INFORMASJON OM PLANLEGGING AV ROSTEN KRAFTVERK I GUDBRANDSDALSLÅGEN, MAI 2007 2 1: OVERSIKTSKART BAKGRUNN Oppland Energi AS legger med dette frem planer om bygging av Rosten kraftverk

Detaljer

TRONGFOSS KRAFTVERK KONSESJONSSØKNAD OG KONSEKVENSUTREDNING. Steinkjer, mars 2012 NTE Energi AS

TRONGFOSS KRAFTVERK KONSESJONSSØKNAD OG KONSEKVENSUTREDNING. Steinkjer, mars 2012 NTE Energi AS TRONGFOSS KRAFTVERK KONSESJONSSØKNAD OG KONSEKVENSUTREDNING Steinkjer, mars 2012 NTE Energi AS 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG... 7 1.1 Generelt... 7 1.2 Geografisk plassering av tiltaket... 7 1.3

Detaljer

Flere søkere- Søknad om tillatelse til bygging av fem småkraftverk i Bardu kommune i Troms - høring

Flere søkere- Søknad om tillatelse til bygging av fem småkraftverk i Bardu kommune i Troms - høring Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 27.10.2015 Vår ref.: 201208171-9, 201208169-12,

Detaljer

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane

Detaljer

Øvre Forsland kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning. Hovedrapport

Øvre Forsland kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning. Hovedrapport Øvre Forsland kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning 2007 Hovedrapport Hovedrapport Øvre Forsland kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning HelgelandsKraft AS 2007 3 NVE - Konsesjons-

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015 Nesset kommune Arkiv: S82 Arkivsaksnr: 2015/124-3 Saksbehandler: Hogne Frydenlund Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15

Detaljer

Mork kraftverk AS. Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane.

Mork kraftverk AS. Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Mork kraftverk AS Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Konsekvensutredning Tema: Ferskvannsressurser/vannforsyning/utslipp Erdalselvi ovenfor Kvigno Figur 0.1 Melby, M.,

Detaljer

Galbmejohka historikk

Galbmejohka historikk 1 Galbmejohka historikk 2005-06: Miljøkraft Nordland og Statskog vurderer kraftpotensialet i Galbmejohka 2007: MKN engasjerer Sweco for å utrabeide forstudie og konsesjonssøknad. 2010: Konsesjonssøknad

Detaljer

Skagerak Kraft AS. Vinda kraftverk. Fagrapport hydrologi. 2013-11-05 Oppdragsnr.: 5133526

Skagerak Kraft AS. Vinda kraftverk. Fagrapport hydrologi. 2013-11-05 Oppdragsnr.: 5133526 Skagerak Kraft AS Vinda kraftverk Fagrapport hydrologi 2013-11-05 Oppdragsnr.: 5133526 Oppdragsnummer : 5133526 Vinda kraftverk Fagrapport Hydrologi Versj. nr : J-03 J-03 05.11.2013 Endelig rapport J.Lancaster

Detaljer

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Konsesjonsbehandling av små kraftverk Konsesjonsbehandling av små kraftverk Lars Midttun Overingeniør Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Definisjoner Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk

Detaljer

Søknad om konsesjon for bygging av xxxx kraftverk

Søknad om konsesjon for bygging av xxxx kraftverk Sist endret: 07.05.2013 Eksempel på søknadsbrev NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo 07.05.2013 Søknad om konsesjon for bygging av xxxx kraftverk Xxxx ønsker å utnytte vannfallet

Detaljer

SØKNAD TIL HATTFJELLDAL KOMMUNE

SØKNAD TIL HATTFJELLDAL KOMMUNE Miljøkraft Hattfjelldal AS SØKNAD TIL HATTFJELLDAL KOMMUNE UTVIKLINGSSTILSKUDD TIL DELFINANSIERING AV UTVIKLINGSARBEID MiljøKraft Hattfjelldal AS 15 november 2010 MiljøKraft Hattfjelldal AS søknad utviklingstilskudd

Detaljer

Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna

Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna Lars-Evan Pettersson 1 2007 D O K U M E N T Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna (128.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 Dokument

Detaljer

Vassenden kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke

Vassenden kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke Leirfjord kommune i Nordland fylke Utbyggingsplan SWECO GRØNER Olav Tryggvasonsgt. 24B 711 trondheim Telefon: 73 83 35 Telefaks: 73 99 2 2 Åshild Rian Opland Telefon direkte: 926 67 8 Telefaks direkte:

Detaljer

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris Kjell Erik Stensby, NVE Fornybardirektivet En brøk Produksjon av fornybar energi (varme + el) Samlet sluttforbruk av energi

Detaljer

Feios Kraftverk AS Konsesjonssøknad og konsekvensutredning for Feios kraftverk, Vik kommune Feios Utarbeidet av: 1. juni 2006

Feios Kraftverk AS Konsesjonssøknad og konsekvensutredning for Feios kraftverk, Vik kommune Feios Utarbeidet av: 1. juni 2006 Konsesjonssøknad og konsekvensutredning for Feios kraftverk, Vik kommune Feios Utarbeidet av: 1. juni 2006 v / Jacob Hornnes 6891 Vik i Sogn NVE - Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua

Detaljer

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark Utarbeidet av Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune

Detaljer

Vassenden kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning. Hovedrapport

Vassenden kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning. Hovedrapport Vassenden kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning 27 Hovedrapport Hovedrapport Vassenden kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning HelgelandsKraft AS 27 3 NVE - Konsesjons- og tilsynsavdelingen

Detaljer

Damsikkerhet Klassifisering og dambruddsbølgeberegninger

Damsikkerhet Klassifisering og dambruddsbølgeberegninger Damsikkerhet Klassifisering og dambruddsbølgeberegninger Småkraftseminar 10. mars 2008 Grethe Holm Midttømme, senioringeniør NVE seksjon for damsikkerhet 2 Klassifisering - vassdragsanlegg Klassifisering

Detaljer

NYTT NORE I KRAFTVERK. Åpent informasjonsmøte Rødberghallen 25.02.2015

NYTT NORE I KRAFTVERK. Åpent informasjonsmøte Rødberghallen 25.02.2015 NYTT NORE I KRAFTVERK Åpent informasjonsmøte Rødberghallen 25.02.2015 Velkommen! Bakgrunn for utbyggingsplanene Fremdriftsplan Tillatelser Arealplaner, detaljplaner og anleggssteder Rødberg i anleggsperioden

Detaljer

R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane

R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane Jølstra kraftverk, Jølster kommune, Sogn og Fjordane fylke R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane T Rådgivende Biologer AS 1807 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL

MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.09.2011 Tid: 17:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

TERRÅK KRAFTVERK. Konsesjonssøknad Brosjyre

TERRÅK KRAFTVERK. Konsesjonssøknad Brosjyre TERRÅK KRAFTVERK Konsesjonssøknad Brosjyre DESEMBER 2008 Søknad brosjyre Denne brosjyren er et tillegg til selve konsesjonssøknaden for Terråk kraftverk som NTE har utarbeidet. Søknaden sendes ut av NVE

Detaljer

INFORMASJON. Vinda Kraftverk Informasjon om planlegging av Vinda kraftverk i Øystre Slidre kommune i Valdres

INFORMASJON. Vinda Kraftverk Informasjon om planlegging av Vinda kraftverk i Øystre Slidre kommune i Valdres INFORMASJON Vinda Kraftverk Informasjon om planlegging av Vinda kraftverk i Øystre Slidre kommune i Valdres Innhold Bakgrunn 3 Hensikt med brosjyren 3 Utbygger 4 Hva skal bygges? 4 Vang 51 Beitostølen

Detaljer

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Konsesjonsbehandling av små kraftverk Konsesjonsbehandling av små kraftverk Gry Berg seniorrådgiver Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Definisjoner Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk

Detaljer

12.04.2011 KONSESJONSSØKNAD MED PROSJEKTRAPPORT OG KU VIGDØLA KRAFTVERK

12.04.2011 KONSESJONSSØKNAD MED PROSJEKTRAPPORT OG KU VIGDØLA KRAFTVERK 12.04.2011 KONSESJONSSØKNAD MED PROSJEKTRAPPORT OG KU VIGDØLA KRAFTVERK Norges vassdrags- og energidirektorat avd. for konsesjon og tilsyn Postboks 5091 Maj. 0301 OSLO att. Marthe Cecilie Pramli DERES

Detaljer

Småkraft prosessen. Olav Osvoll 23 Mars 2010 Vadheim

Småkraft prosessen. Olav Osvoll 23 Mars 2010 Vadheim Småkraft prosessen Olav Osvoll 23 Mars 2010 Vadheim Utvikling av eit småkraft projekt Forprosjekt Organisering av rettar og selskap Konsesjonssøknad eller melding Konsesjon? Finansiering Sal av kraft Planlegging

Detaljer

Konsesjonssøknad Leiråa Kraftverk

Konsesjonssøknad Leiråa Kraftverk Konsesjonssøknad Leiråa Kraftverk 2007 Brønnøy kommune Rapportnavn: Leiråa kraftverk Søknad om konsesjon Sammendrag Leiråa i Brønnøy kommune, Nordland Fylke, forutsettes utnyttet til kraftproduksjon

Detaljer

Søkjaren, NK Småkraft AS, 5231 Paradis, har inngått avtale med grunneigarar/fallrettseigarar.

Søkjaren, NK Småkraft AS, 5231 Paradis, har inngått avtale med grunneigarar/fallrettseigarar. Side 1 av 7 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 57 88 47 54 Vår ref. Sak nr.: 14/5094-5 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 38096/14 Dykkar

Detaljer

NS ESJONSSØKN BROSJYRE NTE

NS ESJONSSØKN BROSJYRE NTE Ko NS ESJONSSØKN AD BROSJYRE Mars 2012 NTE Denne brosjyren for Trongfoss er et tillegg kraftverk Energi AS. Søknaden vassdragsavholdt Tiltakshaver for Trongfoss største og netteier. NTE Energi og er andelseier

Detaljer

KONSESJONSSØKNAD FOR UTLADØLA KRAFTVERK

KONSESJONSSØKNAD FOR UTLADØLA KRAFTVERK KONSESJONSSØKNAD FOR UTLADØLA KRAFTVERK Luster kommune, Sogn og Fjordane Utarbeidet av: Luster Småkraft Gaupnegrandane 6868 GAUPNE Gaupne, 12.12.06 NVE Konsesjons- og tilsynsavdelinga Postboks 5091 Majorstua

Detaljer

Sumvirkning av tekniske inngrep

Sumvirkning av tekniske inngrep Sumvirkning av tekniske inngrep Landskapsvirkninger av flere småkraftverk - eksempel fra Hjørundfjorden (Melby 2012) Morten W. Melby, 13.03.2013 Kjennetegn ved utredningen Tiltaksfokusert, småkraftverk

Detaljer

Utbygging av Statlandvassdraget til kraftproduksjon og næringsutvikling.

Utbygging av Statlandvassdraget til kraftproduksjon og næringsutvikling. Utbygging av Statlandvassdraget til kraftproduksjon og næringsutvikling. Namdalseid kommune ønsker å kartlegge interessen for utbygging i Statlandvassdraget. Namdalseid Kommune inviterer aktuelle utbyggere

Detaljer

Søknad om konsesjon for bygging av Saltdalelva kraftverk Tromsø kommune Troms fylke

Søknad om konsesjon for bygging av Saltdalelva kraftverk Tromsø kommune Troms fylke Ambiente AS Nesnaveien 59 8614 Mo i Rana NVE Konsesjons og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Mo i Rana den 5. mars 2007 Søknad om konsesjon for bygging av Saltdalelva kraftverk Tromsø

Detaljer

Veileder om elsertifikater ved oppgradering og utvidelse av vannkraftverk Innhold

Veileder om elsertifikater ved oppgradering og utvidelse av vannkraftverk Innhold Veileder om elsertifikater ved oppgradering og utvidelse av vannkraftverk Innhold 1 Generelt... 2 1.1 Elsertifikatberettigede tiltak... 2 1.2 Søknaden... 2 2 Data som skal oppgis... 3 3 Hvordan beregne

Detaljer

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim.

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Informasjon fra Statnett Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Oppgradering av sentralnettet til 420 kv

Detaljer

Uavhengige konsulenter, er de positive bidragsytere?

Uavhengige konsulenter, er de positive bidragsytere? Produksjonsteknisk Konferanse (PTK) 11. mars 2009 Lasse Arnesen, SWECO Avdeling Dammer og Vannkraft Senior rådgiver/avdelingsleder Hovedpunkter for foredraget Kraftutbygging en risikosport Kunnskap om

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland

Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland 014 Aktivitet Hovedansvar Medvirkende 014 015 016 1 Rapportere i forhold til regionalt mål om økt produksjon av fornybar energi. Det skal innhentes

Detaljer

ORMHAUGFOSSEN KRAFTANLEGG

ORMHAUGFOSSEN KRAFTANLEGG 1 ORMHAUGFOSSEN KRAFTANLEGG Nytt Anlegg Utbygger og eier: Røros Elektrisitetsverk Sandvika, mars 2008 John Moe og Jorunn Røegh 2 Tekniske data Turbindata Leverandør: Turbintype: Fallhøyde: 5.25 m Vannføring:

Detaljer

Internkontroll av vassdragsanlegg. Miljøtilsynet sine erfaringer etter 5 år

Internkontroll av vassdragsanlegg. Miljøtilsynet sine erfaringer etter 5 år Internkontroll av vassdragsanlegg Miljøtilsynet sine erfaringer etter 5 år Juletreff i Vannforeningen Bergen 2009 Ivar Sægrov Tema Historikk Internkontroll for vassdragsanlegg Ansvar og plikter Miljøaspekt

Detaljer

ODDA KOMMUNE, HORDALAND FYLKE

ODDA KOMMUNE, HORDALAND FYLKE HÅRA KRAFT SUS HÅRA KRAFTVERK I ODDA KOMMUNE, HORDALAND FYLKE Søknad om konsesjon November 2007 Håra Kraft AS Håra kraftverk - Konsesjonssøknad 2 Oktober 2007 Norges vassdrags og energidirektorat Postboks

Detaljer

Tiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon

Tiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon Tiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon Detaljplan Plandato: 02.11.2010 Saksnr.: 200704890, 20060609 Revidert: Vassdragsnr.: 139.A6 Kommune: Overhalla NVE Region Midt-Norge Fylke:

Detaljer

Øvre Forsland kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke

Øvre Forsland kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke Øvre Forsland kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 568221-7/2007 568221 30.03.2007 Oppdragsnavn: Øvre Forsland kraftverk Kunde: HelgelandsKraft AS for Øvre Forsland

Detaljer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007 2007 DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet.

Detaljer

Ba k g r u n n. He n s i k t e n m e d b r o s j y r e n

Ba k g r u n n. He n s i k t e n m e d b r o s j y r e n Rosten kraftverk Informasjon om konsesjonssøknad for Rosten kraftverk i Gudbrandsdalslågen i Sel kommune, Oppland Ba k g r u n n Oppland Energi AS søker om konsesjon (tillatelse) til å bygge Rosten kraftverk

Detaljer

Kjølberget vindkraftverk

Kjølberget vindkraftverk 1 Opplegg Kort om planene som utredes Gjennomgang av funn, ulike tema: Landskap Kulturminner Friluftsliv Naturmangfold Inngrepsfrie naturområder og verneområder Støy og skyggekast Verdiskaping Reiseliv

Detaljer

KONSESJONSSØKNAD FOR STORVASSKRÅGA KRAFTVERK

KONSESJONSSØKNAD FOR STORVASSKRÅGA KRAFTVERK KONSESJONSSØKNAD FOR STORVASSKRÅGA KRAFTVERK REGINE 163.1Z Prosjektområde BODØ KOMMUNE, NORDLAND FYLKE Februar 2014 Storvasskråga kraftverk Søknad om konsesjon Side 3 av 42 Sammendrag Grunneierne planlegger

Detaljer

Kraftverk i Valldalen

Kraftverk i Valldalen Småkraft AS er et produksjonsselskap som vart etablert i 2002. Fem selskap i Statkraftalliansen eig Småkraft: Skagerak Energi, Trondheim Energiverk, Agder Energi, BKK og Statkraft. Målet til Småkraft er

Detaljer

ESPELANDSELVI KRAFTVERK GRANVIN KOMMUNE HORDALAND

ESPELANDSELVI KRAFTVERK GRANVIN KOMMUNE HORDALAND ESPELANDSELVI KRAFTVERK GRANVIN KOMMUNE HORDALAND REGINE enhet 051.3A4C Søknad om konsesjon Utarbeidet av: Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Småkraft AS Postboks 7050,

Detaljer

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015 Hydro Energi Hydro Energi Hydro Energi har ansvaret for Hydros kraftproduksjon og den kommersielle forvaltningen av selskapets energiportefølje. Hydro er den nest

Detaljer

Driftsplan for Stokkan steinbrudd

Driftsplan for Stokkan steinbrudd STOKKAN STEIN OG PUKK DA Driftsplan for Stokkan steinbrudd Del av eiendommen Stokkan, gnr. 55, bnr. 2 i Inderøy kommune Utarbeidet 01.12.2011, sist oppdatert 12.02.2012 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Beliggenhet...

Detaljer

NYDALSELVA KRAFT AS. Sofienlund NYDALSELVA KRAFTVERK SKEI I JØLSTER KOMMUNE FORESPØRSELSDOKUMENT DEL 2A BETONGARBEIDER OVERBYGG

NYDALSELVA KRAFT AS. Sofienlund NYDALSELVA KRAFTVERK SKEI I JØLSTER KOMMUNE FORESPØRSELSDOKUMENT DEL 2A BETONGARBEIDER OVERBYGG NYDALSELVA KRAFTVERK I SKEI I JØLSTER KOMMUNE FORESPØRSELSDOKUMENT DEL 2A BETONGARBEIDER OVERBYGG Mars 2010 Sofienlund Sofienlund Del-2A-Betongarbeider-overbygg-v0 Side ii INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INVITASJON...

Detaljer

Svåheia vindkraftanlegg

Svåheia vindkraftanlegg Svåheia vindkraftanlegg Svåheia vindpark Innledning Dalane Vind AS ble etablert våren 2005 og eies av Agder Energi AS og Dalane energi IKS. Agder Energi eies av Statkraft Regional Holding AS og de 30 kommunene

Detaljer

Er hydrologien viktig i konsesjonsøknader

Er hydrologien viktig i konsesjonsøknader Er hydrologien viktig i konsesjonsøknader Vannføringsmålinger Kjetil Arne Vaskinn SWECO Norge Hydrologi / tilsig generelt Hydrologisk grunnlag for prosjektering av småkraftverk 1. Spesifikk avrenning 2.

Detaljer

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14.

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14. Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025 SS1 - Kongsdelmarka sør Utarbeidet av Tiltakshaver: Orica Norway AS Forslagsstiller/Konsulent: Norconsult AS Dato: 06.02.14 Forslagstillers logo

Detaljer

Vedlegg 1. Regionalt kart hvor prosjektet er avmerket

Vedlegg 1. Regionalt kart hvor prosjektet er avmerket Vedlegg 1 Regionalt kart hvor prosjektet er avmerket Vedlegg 2 Oversiktskart (1:50 000) hvor omsøkte prosjekt er inntegnet. Nedbørfelt er vist på egen tegning. VEDLEGG 2 NEDBØRFELT OG RESTFELT Vedlegg

Detaljer

Saksnr.201003882: Høringsinnspill til konsesjonssøknad for Buheii vindkraftverk

Saksnr.201003882: Høringsinnspill til konsesjonssøknad for Buheii vindkraftverk Forum for natur og friluftsliv Agder Skippergata 21 4611 Kristiansand (e-post: agder@fnf-nett.no) Kristiansand, 15.12.14 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo (e-post:

Detaljer

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark Til Olje og energidepartementet v/ Energi-og vannressursavdelingen 4. juni 2014 Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark WWF, Sabima og Naturvernforbundet

Detaljer

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale.

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale. Utredningsprogram Fastsatt av Sysselmannen på Svalbard 31.01.2012 Utredningsprogram for leting etter gull i Sankt Jonsfjorden Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige

Detaljer

Lyse Produksjon AS. Juni 2013

Lyse Produksjon AS. Juni 2013 Lyse Produksjon AS 5013215 Overføringer fra Dalaånas nedbørfelt til Lyngsvatn Konsekvensutredning for temaene hydrologi, vanntemperatur og isforhold, vannkvalitet og forurensning, sedimentering og erosjon

Detaljer

Eidefossen kraftstasjon

Eidefossen kraftstasjon Eidefossen kraftstasjon BEGYNNELSEN I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune. Førde, 26.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av

Detaljer

Skagerak Kraft AS. Vinda kraftverk. Konsekvensutredning. Fagrapport landskap. 2013-11-07 Oppdragsnr.: 5133526

Skagerak Kraft AS. Vinda kraftverk. Konsekvensutredning. Fagrapport landskap. 2013-11-07 Oppdragsnr.: 5133526 Skagerak Kraft AS Vinda kraftverk Konsekvensutredning Fagrapport landskap 2013-11-07 Oppdragsnr.: 5133526 Dokument nr.:5133526-02 5133526-02 J-03 2013-11-07 Endelig rapport IHK EIF C-02 2013-10-25 Fullstendig

Detaljer

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING 2 (11) VASSELJA

Detaljer

Høringsuttalelse om Fjellstølen kraftverk og Langedalselvi kraftverk i Modalen Kommune, Hordaland.

Høringsuttalelse om Fjellstølen kraftverk og Langedalselvi kraftverk i Modalen Kommune, Hordaland. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 09.04.2013 Høringsuttalelse om Fjellstølen kraftverk og Langedalselvi kraftverk i Modalen Kommune, Hordaland. Viser

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Oppstart av reguleringsplanarbeid for Sellikdalen renseanlegg og næringsområde, gnr 7319/1. Kongsberg kommune.

Oppstart av reguleringsplanarbeid for Sellikdalen renseanlegg og næringsområde, gnr 7319/1. Kongsberg kommune. Deres brev: Deres ref: Dato: Berørte parter 23.11.2014 Oppstart av reguleringsplanarbeid for Sellikdalen renseanlegg og næringsområde, gnr 7319/1. Kongsberg kommune. ar plan og landskap Storgata 8 3611

Detaljer

Haugaland Kraft 1 Nye Etne

Haugaland Kraft 1 Nye Etne Melding om planlegging Nye Etne orientering om oppgradering og utvidelse av kraftverkene i Litledalen, Etne kommune, Hordaland Fylke Haugaland Kraft 1 Nye Etne Presentasjon av tiltakshaveren Haugaland

Detaljer

Høringsuttalelse om Kastdalselvi kraftverk i Kvam herad, Hordaland

Høringsuttalelse om Kastdalselvi kraftverk i Kvam herad, Hordaland Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 30.6.2013 Høringsuttalelse om Kastdalselvi kraftverk i Kvam herad, Hordaland Vi viser til brev datert 12.3.2014 med

Detaljer

Det vises til tilleggsuttalelser fra Bergen og Hordaland Turlag (BT) datert 23.12.2014.

Det vises til tilleggsuttalelser fra Bergen og Hordaland Turlag (BT) datert 23.12.2014. Morgendagen er her bkk no ~BKK NVE Avdeling for konsesjon og tilsyn Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 11495639 Dato: 26.01.2015 Dukabotn kraftverk. BKKs kommentarer til tilleggsfråsegn

Detaljer