Arena Solenergiklyngen

Transkript

1 1. Om klyngeprosjektet (UTKAST VERSJON TIRSDAG) Arena Solenergiklyngen 1 ønsker å etablere og et Arena prosjekt - en nasjonal næringsklynge på solenergi med tyngdepunkt i Oslo regionen og sterke regionale noder tilknyttet. Solnæringen vokser i rekordfart på verdensbasis. Vi har en sterk prosess industri og en særlig kompetanse på silisium. I Norge har vi en nærings som er i vekst med lokomotiver som Elkem Solar og Scatec Solar i spissen, og som representerer klyngen i hver sin ende av verdikjeden. Solenergiklyngen består i tillegg av en rekke aktører langs hele verdikjeden og fra hele landet med tyngdepunkt i Oslo- regionen med sterke geografiske noder i sør, nord og vest. Globale trender om bærekraft og veien mot nullutslippssamfunnet vil endre spillereglene fremover. Dette er godt nytt for solnæringen, som leverer produkter med verdens laveste CO2 avtrykk. Det grønne skiftet, robotisering og tilgang til vannkraft, kan gi Norge en viktig posisjon i fremtiden som verdens grønne industri. Offentlige innkjøp og virkemidler dreies i retning av bærekraft, kan gi virkemidlene som trengs for å vokse raskere. Nye bygningsdirektiver vil sørge for at nye bygg og store rehabiliteringer etter 2020 vil ta i bruk solenergi (kilde: Multiconsult). Solklyngen består av både de store lokomotivene som har en global sterk posisjon og kapital, og de små innovative oppstartsselskapene med spennende nye forretningsmodeller sammen med tunge forskningsaktører. Med sterkere samhandling, samarbeid om kompetansebygging, innovasjoner og nye forretningsmodeller vil klyngen bidra til fornyelse og vekst. ARENA-programmet vil med faglig og finansiell støtte bidra til å gi solenergiklyngen verdifull kraft til å bidra til bærekraftig vekst i dobbel forstand; både for norsk solenerginæring, og for samfunnet og ved at stadig mer energi globalt kommer fra solenergi og at miljømessige konsekvenser minimaliseres. Formålet med Arena Solklyngen å være den nasjonale innovasjonsarenaen som er nødvendig for å utvikle norsk solnæring. Ved å styrke samhandling, akselerere innovasjonsprosesser og øke kompetansen vil vi øke verdiskapning og stimulere til bærekraftig økonomisk vekst. Klyngeprosjektets formål oppsummert: Styrke samhandlingen mellom klyngens aktører for økt tillitskapital Styrke FoU og FoI evne hos bedriftene Styrket markedskompetanse hos bedriftene og markedets kunnskap om solenergi Økt markedsstyrt innovasjonssamarbeid nasjonalt og internasjonalt Styrke Solklyngens posisjon nasjonalt og internasjonalt 2. Informasjon om søker Kjernepartnerne i prosjektet består av; Bedrifter: Elkem Solar (inkl.rec) v/geir Ausland, Scatec/Scatec Solar v/sven Røst, Eltek v/ole J Sørdalen, Multiconsult v/bjørn Thorud, FUSEN v/thor- Christian Tuv, Solcellespesialisten v/carl-christian Strømberg, Asplan Viak v/peter Bernard. FOU: Institutt for energiteknikk (IFE) v/ Sean Erik Foss, Glava Energy Center (GEC) v/tommy Strömberg og Christer Bergerland (Fortum), Teknova v/timothy C. Lommasson. Andre partnere er listet i del 4 klyngens ressurser/omtale av partnere i vedlegg. Kontraktspartner: Kunnskapsbyen Lillestrøm (KL) avd. OREEC, pb 145, 2027 KJELLER Prosjektledelse ivaretas av Trine Kopstad Berentsen. E-post: trine@kunnskapsbyen.no Tlf: Arena Solenergiklyngen/Arena Sol/Arena Solklyngen brukes om hverandre. Solklyngen heter nettverket som oppsto i 2013, og som dette prosjektet bygger på. 1

2 3.Bakgrunn og utviklingsprosess Solenergiklyngen ble etablert i 2013 som et nettverksprosjekt med støtte fra Akershus Fylkeskommune. Aktørene så behovet for å styrke samarbeidet for å utvikle solenerginæringen i Norge. En styringsgruppe ble etablert med bedrifter i førersetet. Arbeidet ble koordinert av OREEC med IFE som faglig ansvarlig. Gjennom tre år med en rekke møteplasser og arbeid med strategiske prosesser er det skapt et gryende tillitsforhold mellom aktørene og dermed et godt grunnlag for videre utvikling. Klyngeprosessen har vært en omfattende prosess over lang tid med stort engasjement og bred involvering fra næringslivet, forskere og offentlige kunder og virkemiddelaktører. Bedriftene i nettverket hadde flere sammenfallende interesser og behov, og man identifiserte tidlig barrierer som ble fulgt opp med strategiske studier; Manglende kvalitet og tilgjengelighet av solinnstrålingsdata ga bransjen økt kunnskap og nøyaktighet i produksjonsberegninger for solkraft. Man gjorde videre en strategisk kartlegging av kompetanse som en viktig barriere. Den tredje kartleggingen var knyttet til barrierer og muligheter i byggebransjen for å ta i bruk solenergi som ga ny kunnskap å bygge videre på. Klyngen har i økende grad samhandlet på flere områder, og gjennom møteplasser er det skapt sterk motivasjon og et tillitsforhold mellom aktørene som har vært avgjørende for klyngens utvikling fram til i dag. Styringsgruppen besluttet i 2015 å starte arbeidet med å søke om å bli tatt opp i ARENA-programmet. Noen nettverksaktiviteter og aktiviteter i klyngeutviklingsprosessen er listet under. Viktige nettverksmøter Fortsettelse klyngeprosess : Kickoff, 20 deltagere : Strategisamling med kjernepartnerne : Workshop barrierer og muligheter, 19 deltagere : Fellesmøte strategi,41 deltagere 2013: Strategisk prosjekt barriere kompetansemangel : Strategisamling med kjernepartnerne 2013: Strategisk prosjekt barriere solinnstrålingsdata : Fellesmøte sol og parallelle verdikjeder,50 deltagere : Årskonferanse/workshopg, 93 deltagere Feb 2016: Klyngeprosess 1:1 kjernepartnerne :Tett dialog med klyngenettverket og samarbeidspartnere blant Juni 2014: StudieturTyskland på bygningintegr, 14 deltagere annet utsendelse av skisse og strategidokumenter for innspill og forankring mellom/i forkant av hvert møte 2014: Strategisk prosjekt barrierestudie i byggebransjen Vår 2016: Tett dialog med virkemiddelaktører særlig Eivind Petershagen (IN) og Akershus FK, Tom Skyrud (NFR) og Guri Bugge (ØFK) : Årskonferanse workshop, 69 deltagere Resultat BIPV prosjekt (EnergiX) og ja til klyngeprosess 2015 og 16:Forankring av klyngeprosessen med styrene hos KL og OREEC mars Kjernepartnerstrategiprosess og studietur til Elkem Solar anlegget Kristiansand. Møter med Kristiansand kommune, Univ.i Agder, Klyngeprosess Node og Eyde : Fellsesamlig ; innovasjon/bestiller komp., 73 delt. 30.3, 5.4, 12.4 Kjernep. møter og søknadsarbeid arb.grupper : Fellessaling; Internasjonalisering, 54 delt. Uke 14 skisse forankres alle før innsending iht frist : Fellessamling; Forretningsmod./IPR, 61 deltagere April: strategiprosess med Lyse, møter med Rogaland FK, univisersitet og diverse bedrifter i Stavanger. Nov15-jan16: 1:1 møter kjernepartnerne fysisk/tel 13.4 Fellesmøte/workshop hele nettverket,80 deltagere : julefrokost om sol og nett, 44 deltagere Frem til søknadsfrist: møter med kjerneparnterne 2 x pr uke. Dialog 1:1 partnere, avtaler LOI partnere og LOS offentlige,støttespillere m fl. 4. Klyngens ressurser ( 4.1 Markedet Globale trender er at solindustrien har internasjonalt opplevd kraftig vekst over lang tid. Samtidig har sterkt økende konkurranse medført pris- og kostnadsreduksjoner. Dette har utvidet solmarkedet, og solkraft er i dag konkurransedyktig med annen ny energiproduksjon. Med modningen av solindustrien ser man nye bedrifter og aktører som posisjonerer seg som Scatec Solar og Elkem Solar som store aktører oppstrøms og nedstrøms i verdikjeden. Som et utgangspunkt for klyngen og utvikling av denne, er det ideelt med et «lokomotiv» i hver ende av markedet. Spesielt ser man en endring nedstrøms der det nå kommer til nye aktører som investerer i og utvikler større og mindre solkraftanlegg både i-land og utviklingsland. 2

3 Det er også et voksende marked for solkraftløsninger i Norge, spesielt bygningsintegrerte løsninger. Dette er en utvikling som forventes og forsterkes pga reduserte kostnader og endringer i bygningsforskriftene («null-hus» og «plusshus») og vil også gjelde markedet i EU. Man ser også et økende fokus på miljø og bærekraft, og her har Norge en unik posisjon til å levere med lavest mulig CO2 avtrykk. Det norske markedet er svært lite på ca 15 MW (2015) sammenlignet med installert effekt i Sverige til 160 MW og i Danmark til 790 MW som skyldes høye kostnader pga mangel på virkemidler som har satt i gang markedet i andre land, og høye kostnader for installasjon/salg. Selv om hjemmemarkedet er lite har vi en sterk internasjonal satsing. Kjent omsetning i for norsk solenerginæringen som helhet er beregnet til 775 MNOK basert på 2014-tall. 90 % av dette er eksportrettet. Omsetningen er på vei opp, noe som understrekes av at Scatec Solar alene hadde en omsetning på 881 MNOK i Med full kapasitetsutnyttelse vil Elkem Solar i Kristiansand ha årlig omsetning på mellom MNOK. Verdiskapingen i underliggende verdikjeder øker også betraktelig. 4.2 Klyngens kjernevirksomhet og avgrensning (Legg til Stavanger) Klyngen har sin tyngde på Østlandet, men med aktører fra andre deler av Norge som er noder i klyngearbeidet. Bedriftene representerer et vidt spekter av fagområder og leverer på ulike nivåer i verdikjeden. Det er viktig med en bredde i klyngearbeidet videre både i markedsområder og bedrifter langs verdikjeden, fordi man vet ikke hvilke nisjer som vil være de mest konkurransedyktige å satse på i et globalt marked som vokser i rekordfart og hvor en nisje vil representere et stort volum og inntjening. Solenerginæringen er relativt fragmentert, og aktørene er spredt over hele landet derfor gir det mening med en nasjonal klynge. Som figuren viser, er tyngdepunkt for klyngen på Østlandet med en akse av sentrale medlemmer fra Lillestrøm/Oslo via Drammen til Kristiansand, samt et utspring til grensetraktene i Sverige. Der er det etablert et nært samarbeid med Glava Energy Center (GEC) i Arvika - et testsenter for også for norske teknologiutviklingsmiljøer. Bransjen er samlet rundt Oslo regionen, men vi opplever at bedrifter og forskere reiser fra alle steder i landet til møteplassene våre. Samtidig innser vi at avstand er en utfordring vi må møte med løsninger som videokonferanser og livestreaming. Norsk solenerginæring består av om lag 60 bedrifter som arbeider dedikert med solenergi. Totalt har disse i underkant av 1000 ansatte. Klyngen representerer ca. halvparten av de ansatte 2 av disse solenergibedriftene, og et flertall av de «tyngste» bedriftene som er med. Således er klyngen en attraktiv arena for nye bedrifter. For øvrig representerer aktørene hele verdikjeden fra materialprodusenter til salg/systemleverandører, forsknings- og utdanningsaktører, finansieringsaktører og en del offentlige og private større kunder. Disse er spesielt verdifulle som «krevende kunder» for nasjonale tjeneste- og produktleverandører og kan spore til utvikling av løsninger også for et internasjonalt marked. 2 En gjennomgang av solbedrifter som er listet i kartlegging i Energi21 i 2013 og i ny rapport fra TIK, UiO i 2015 viser 50% er med i klyngen. 3

4 Figuren over er en måte å illustrere verdikjeden og aktørbildet på. Mens solindustrien tidligere stort sett ble utgjort av aktørene som var i verdikjeden for solmoduler og produserte silisium, ingots, wafere, celler og solmoduler, har den sterke volumveksten gjort det mulig for nye aktører å komme på banen i andre deler av verdikjeden som tillater både økt grad av spesialisering og utvikling av nisjeløsninger. 4.3 Ressurser og relasjoner (si fra hvis noen er glemt!) Klyngen består av et bredt partnerskap som har utviklet søknaden sammen. Kjernebedriftene har vært i førersetet i strategiprosessen og i søknaden. Se også utfyllende mer utfyllende i vedlegg om partneromtale. (Rødt: mangler signert avtale/stor sannsynlighet/muntlig aksept) Elkem Solar Scatec / Scatec Solar Eltek Multiconsult Asplan Viak FUSen Solcellespesialisten Institutt for energiteknikk Glava Energy Center Teknova Accenture AEGA Solar Bright Products Dynatec?? ECT Eidsiva esmart Systems Enøkplan Fortum Fredrikstad Energi Gaia Solar Green Energy Partner bedrifter i kjernegruppen FoU aktører i kjernegruppen Andre partnerbedrifter 4 Elkem Solar har utviklet og industrialisert teknologi for produksjon av solcellesilisium. Kristiansand og Herøya. Inkubator og utvikler av nye selskap og løsninger innen solenergi. Scatec Solar er en global solstrømprodusent som utvikler, bygger, eier og drifter store solenergiparker. Eltek Power Systems AS er et norsk selskap som produserer strømforsyningsenheter til applikasjoner. Et av Norges og Nordens ledende miljøer innenfor rådgivning og prosjektering. Kontorer i Afrika og Asia Et av Norges største rådgivende ingeniør- og arkitektfirmaer. Selskapets visjon er: " Spisskompetanse på plussenergihus og energieffektive løsninger. Er spesialist på solenergi fra solcellepaneler, produktene er komplette solkraftverk for næringsbygg og landbruk. Prosjekterer, distribuerer og installerer solcelleløsninger til næringsbygg, hus og hytter. Forskningsinstitusjon og leder av FME på solenergi. Har egen solcellelab. Faglig ansvarlig for nettverket siden En arena der ulike aktører samarbeider for å skape nye forutsetninger for innovasjon, læring, utvikling og testarena Er et teknisk-naturvitenskapelig forskningsinstitutt. Oppdragsforskning, teknologisk utvikling og innovasjon. Ansv. i Agder. NEL H? Norsk Solenergi Nordic Investment NOVAS OBOS prosjekt Otovo Ressurs og Miljø Solbes Solbære Solcellesystemer Solel STS Solar Technologies

5 Herøya Industripark Home Control In Partner InnoS Irenewables Kube LOS LYSE N Elkotek Forsknings- og kompetanse partnere UiO NMBU Sintef Byggforsk Høyskolen i Dalarna, Sverige Experis Norut UiA UNIK UiT BI Offentlige som har gitt letter of support Omsorgsbygg/Oslo Kommune Statsbygg Hurdal Kommune Aurskog Høland Kommune Kristiansand Kommune Akershus Fylkeskommune Sun-Net Sunergy Sweco TEC Integrate TEC Venture Wen Energy X2 Zenika ÅF Reinertsen Utviklingsaktører vi vil samarbeide med Intpow Kjeller Innovasjon Akershus Teknologifond Bellona Zero WWF Energiråd Innlandet Norsk Solenergiforening Tretorget Magnor Næringshage Smartgrids Senteret Innovasjon Norge Norges Forskningsråd NVE Enova Andre klynger vi vil samarbeide med GCE NODE NCE Eyde Arena Edtech NCE Smart Innovation Østfold Arena Design Arena3 4.4 Samarbeid, relasjoner og felles/komplementære interesser Solklyngen har fungert som en møteplass for bransjen gjennom noen år. Det er bygget opp relasjoner og samarbeid om prosjekter og utfordringer som har vært jobbet med i og utenfor klyngen. Både bedrifter og forskning og utdanningsaktører har vært involvert. Man lyktes for eksempel med å etablere et prosjekt innenfor ENRGIX programmet på bygningsintegrert solstrøm. Flere aktørene samarbeider om studentoppgaver og opplærings om en følge av klyngesamarbeidet. Utover klyngen kjenner vi ikke til andre møteplasser utover Norsk Solenergiforening som samler bransjen en gang i året til solenergidagen og kjører enkelte kurskvelder. Det er samhandling ellers i forskningsprosjekter men dette er stort sett lukkede fora. Flere av kjernepartnerne har eller har hatt samarbeid i flere forskjellige prosjekter. Multiconsult har eksempelvis bistått Fusen med design av flere solcelleanlegg. Multiconsult bistår også både Eltek og Scatec med utvikling av demonstrasjonsanlegg for nye produkter i forskjellige prosjekter. Prosjektmulighetene som er trukket frem i eksemplene har delvis oppstått ved mer eller mindre «tilfeldige» møter. Vi er derfor overbevist om at et arenasamarbeid med faste møteplasser vil bidra til å få frem flere gode samarbeidsprosjekter og mer strategisk samarbeid om felles barrierer og muligheter. Det er etablert samarbeid med NMBU, IFE, BI m. fl som en del av nettverket hittil. Man har fått opp blant annet et forskningsprosjekt «BIPV Norge» (ENRGIX) som en leveranse i nettverket så langt og det kan man gjøre langt mer av. Man ønsker å videreføre samarbeidet med Kjeller Innovasjon, Zacco og knytte til seg andre miljøer som er fordelaktig for klyngen. Koble innovasjonsprosjektene til testparken Glava Energy Center for uttesting. Her er det allerede et tett samarbeid mellom flere i klyngen. Etablere samarbeid med det nye veksthuset Oslo Cleantech House i regi Kjeller Innovasjon om å arrangere møteplasser og kontorplasser for solbedrifter. Gjennomføre et akseleratorprogram årlig gjennom å søke egen finansering til dette. Det er planlagt å videreutvikle Green Techmakers sammen med Kjeller Innovasjon, siden OREEC er samarbeidspartner her 5

6 sammen med Kongsberg Innovasjon og Kjeller Innovasjon våren her Utvikle samarbeid med studenter gjennom årlig innovasjonskonkurranse og en innovasjonsprisutdeling. Internasjonale ressurser og relasjoner: Å hjelpe bedrifter med internasjonalisering blir viktig fokus i prosjektet. Internasjonale markeder for eksport av produkter og tjenester er sentralt. Kjernepartnerne blant annet Multiconsult, Eltek og Scatec vil bruke og dele sine internasjonale nettverk og relasjoner. Multiconsult har blant annet flere utenlands kontorer. Målet er at vi får opp en prosess for Horizon2020 prosjekt i løpet av 3 års perioden. OREEC har kompetanse og lang erfaring med å rigge og styre større europeiske prosjekter som Interreg og har blant få norske aktører vært lead partner for prosjektet Coolsweep i EUs 7. rammeprogram. OREEC har nylig sendt inn søknad på et prosjekt i H2020 på sirkulær økonomi. OREEC er partner i det internasjonale nettverket International Cleantech Network, Nordic Innovation (NIA) Accelerator og Cleantech Scandinavia. Vi er med i EU nettverket Viken. Tilvarende nettverk har forskerne og bedriftene, og dette vil være felles ressursbase i prosjektet. Planlagt samarbeid med Smart Grids senteret og samarbeid i Interreg ØKS på med partnere i Østfold, Sør- Sverige og Danmark. Annet samarbeid; Tysk-Norsk Handelskammer og Oslo Handelskammer, Fortum sentralt om ambisjon om en nordisk klynge på sikt. Samarbeid med finansieringsmiljøer blant annet Export Finance Credit, Akershus Teknologifond, Ræder, Nordic Investments, Strata, Norfund og GIEK. Aktørene som setter rammene for utvikling som Enova og NVE deltar på samlinger og med faglige innlegg samt inviteres som observatører i styringsgruppen. 5. Klyngens posisjon og videre utviklingspotensial 5.1 Klyngenes posisjon i markedet/teknologiområde/betydning for ande innovasjonsmiljøer i/utenfor sektoren Nettverket Solenergiklyngen har hatt som mål å styrke bedriftenes og solenergibransjenes innovasjonsevne og konkurransekraft gjennom møteplasser og samarbeid i prosjekter. Solenergiklyngen har tatt en aktiv og synlig rolle i utviklingen av næringen i Norge. Bedrifter som har brukt klyngen som arena for å ta opp viktige problemstillinger og skape et engasjement for å løse utfordringer i samarbeid. Møteplassene har bidratt til nettverksbygging mellom bedrifter, FoU institusjoner og offentlige aktører, og bidratt til tillit mellom aktørene. Solenergiklyngen har en sterk forankring blant dagens aktører i solenergimarkedet i Norge. 5.2 Utviklingstrender og potensial for fornyelse, innovasjon, verdiskapning innenfor klyngens marked/teknologi I tillegg til klyngens posisjon og ressursgrunnlag i Norge, er klyngeprosjektet tuftet på følgende utviklingstrekk- og muligheter videre: Solenergi er den energiformen som har den høyeste investeringsveksten i verden i dag, en trend som synes å fortsette videre. 50% av alle energiinvesteringer internasjonalt frem mot 2025 vil være innenfor sol 3. Fremtidens energisystem blir fornybart og desentralt og utnytelse av solenergi vil stå i sentrum. Dette innebærer at eksisterende aktører må tilpasse seg en ny utvikling. I et tradisjonelt energisystem skjer fremstilling av elektrisitet i store kraftverk som går enveis fra produsent til konsument. I nær fremtid vil dette endres. Dagens konsumenter vil bli til såkalte «Prosumenter» med en rolle som produsent av energi. Dette vil ikke bare gjelde for enkeltpersoner, men også for bedrifter og byer. Fremtidens byer vil produsere betydelig del av energibehovet lokalt, og solenergi er nøkkelteknologi. Politisk er denne utviklingstrend allerede forankret i EUs bygningsenergidirektivet (2010/31/EU), som bl.a. krever at alle nybygg fra 2020 skal være «nesten nullenergibygg» (NZEB). 3 Bloomberg New Energy Finance 6

7 Dette betyr i Norge at i 2019 vil rundt 100 MW solkraft være installert, og i 2020 rundt 500 MW 4 mot i dag hvor rundt 15 MW er installert kapasitet. Norge er ikke rustet til å håndtere utviklingen. Markedet for solenergi åpner opp muligheter for nye teknologier og forretningsmodeller innen «Smarte-nett», energilagring, elbillading og desentralisert kraftproduksjon (frittstående fra infrastrukturen/strømnettet). Alle energimarkeder i verden står foran en «grønn omstilling»; både utviklede energimarkeder som skal omstilles fra fossile energikilder til fornybare energikilder, og nye energimarkeder som skal foreta viktige og langsiktige teknologivalg mhp energiproduksjon og nett-infrastruktur. Norsk næringsliv står foran en nødvendig «grønn omstilling». En mulighet for norsk næringsliv er derfor å utnytte behovet for «grønn omstilling» i internasjonale energimarkeder til en konkurransekraftig «grønn omstilling» av deler av norsk næringsliv. Grønn etterspørsel betyr enorm markedsmulighet fremover. Norsk vannkraft gir produkter produsert i Norge verdens laveste CO2 avtrykk Potensial for fornyelse og innovasjon. Dette prosjektet vil bidra til å utvikle en næringsklynge med eksisterende og nye aktører innen flere deler av solenergi-verdikjeden, for norske og internasjonale markeder. Solenergiklyngen har identifisert fem markedsområder med vekstpotensial for klyngen. Det er potensial for økt verdiskaping nasjonalt og internasjonalt innen disse områdene: Bærekraftig produksjon. Norge har en sterk stilling internasjonalt innen produksjon av silisium, et område som alt i dag gir betydelig verdiskaping her i landet. Elkem Solar besluttet nylig å starte produksjon i RECs gamle fabrikk på Herøya. Solcelleproduksjon med lavt CO 2-avtrykk blir et stadig viktigere konkurransefortrinn. Innovasjon i eksisterende produksjon er nødvendig for å imøtekomme stadig høyere krav til ressurseffektivitet, miljøbelastning og press på volum og pris. Her er samarbeid med EYDE nettverket en mulighet vi har avtalt å utforske. (Ledes av Elkem Solar i samarbeid med Teknova og IFE). Bygningsintegrerte løsninger. Klyngen ser for seg at bygningsintegrerte sol løsninger er et område Norge kan bidra med nye, innovative løsninger. Denne teknologien må tilpasses bygg og bygningskropp og krever skreddersøm, fleksibilitet og kunnskap i produksjonen hvor norske selskaper konkurransedyktige overfor volumprodusentene i Kina. Her åpnes et stort europeisk marked. klynges nettverk internasjonalt gi norske leverandører av solmodulløsninger og tilgang på «best practises». Målet er å videreutvikle utvikling av helt nye teknologier og løsninger i Norge til eksport. (Ledes av Asplan Viak i samarbeid med FUSen og IFE). Mikrodistribusjon. Norge har lang tradisjon med solenergi på hytter og fyrlykter og kompetanse å bygge videre på. En stor del av verden er uten elektrisitet. Her ligger det store vekst muligheter og vi har aktører i klyngen som leverer til dette markedet. Ledes av Eltek i samarbeid med Solcellespesialisten. Energisystemer Økt selvforsyning i næringsbygg og boliger er et marked i vekst, nasjonalt og internasjonalt. Lagring er en stor utfordring og markedsmulighet. Vi har miljøer som jobber med utvikling av 4 Kilde: Multiconsult og forutsetter at Norge implementerer direktivet, noe som Norge stort sett gjør med EUs direktiver. 7

8 batteriteknologi hos IFE som vi vil samarbeid med. Lagring i hydrogen testes ut hos Asplan Viak sammen med NEL hydrogen en spin-off fra samarbeidet. Hydrogen skal lagres fra overskudd strømmen fra solenergianlegget og brukes til å lade el biler. Dette blir den store muligheten fremover og vi har aktører som jobber med dette i dag internasjonalt som Eltek som blant annet jobber med Telecom bransjen i Asia og Afrika. (Ledes av Multiconsult i samarbeid med Eltek). Energitjenester Det må arbeides med effektivisering av prosesser i hele verdikjeden, fra prosjektering til montasje. Det ligger en stor markedsmulighet i å se på innovasjon i tjenester og finansieringsleddet. I følge Scatec Solar er omtrent halvparten av kostnaden til en solanlegg knyttet til finansieringskost (ledes av Scatec i samarbeid med Multiconsult). 5.3 Identifiserte barrierer og potensialet for vekst og for bidrag gjennom forsterket samarbeid Barrierer klyngen vil jobbe med Strategier for å løse disse Effektpotensial hvis løst Svak samhandling Manglende hjemmemarked Fragmentert bransje Tøff konkurranse hindrer samarbeid Svak samhandling mellom bedrifter /bedrifter og FoU og FoI Mangler gode møteplasser Manglende FoUoI evne hos bedriftene Samhandling gjennom å påvirke virkemidler samle bransjen i nasjonal satsing bygge en «vi» kultur gjennom møteplasser/ arbeidsgrupper /aktiviteter Et robust innovasjons og næringsmiljø som øker sin kapasitet til omstilling og innovasjon og som utvikler produkter og tjenester til et globalt marked Svak FoU og FoI aktivitet Lav kjennskap til virkemidler Lite koordinert FOU prosjekter og ikke spredning av resultater Lav kunnskap om innovasjon og forretningsmodeller Manglende kunnskap om markedet/ markedets kunnskap svak om solenergi Manglende kunnskap om marked og trender og om Internasjonalt marked Ensidig teknologifokus Markedet mangler kunnskap om solenergi og muligheter Manglende markedssamarbeid Manglende markedssamarbeid Høye kostnader for installasjon Alle systemer må tilpasses norske forhold snølaster mm Solenergi må lages/brukes raskt Svake forretningsmodeller Kapitalkostnader er høye Mange på kompetent venture kapital Svak posisjon Lav status blant beslutningstakere Utenlandske leverandører en trussel Få jobber internasjonalt mangler nettverk og ressurser Styrke kunnskap om FoU og FoI gjennom møteplasser/workshops /kurs Styrke solklyngens kunnskap om markedsmuligheter nasjonalt og internasjonalt gjennom markedsstudier /møteplasser / nyhetsbrev Styrke markedets kunnskap om solenergi som en mulighet gjennom dialog/kurs Tett dialog med markedet gjennom møteplasser Arbeidsgrupper for markedsområde internasjonale konsortier Samarbeid om innovasjonsløp på identifiserte markedsbehov/ finansieringsmodeller /forretningsmodeller Knytte posisjonering til grønn omstilling Styrke omdømmet Bygge merkevaren Norsk Cleantech Påvirke rammebetingelser/ politiske virkemidler gjennom dialog Etablere international hub og samarbeid med internasjonale nettverk for å hjelpe bedrifter med internasjonalisering 8 Flere bedrifter bruker FoU og FoI virkemidler og øker sin innovasjonsevne og verdiskapning Klyngens bedrifter får økt markedskunnskap og vet hvilke nisjer er vi konkurransedyktige på fremover Markedet har kunnskap til å tilrettelegge for markedsutvikling og til å etterspørre bærekraftige løsninger Installasjon av solenergisystemer er industrialiserte prosesser med konkurransedyktige priser Konsortier etablert for markedsnisjer nasjonalt og internasjonalt Det er utviklet systemer for lagring som har utenlands markedspotensial Nye innovative forretningsmodeller er utviklet og det er tilgang på kompetent kapital Solenerginæringen har styrket sin posisjon og regnes som et ledende miljø i Norden Hjemmemarkedet er velfungerende Flere aktører leverer produkter og tjenester for et internasjonalt marked.

9 6. Klyngeprosjektets mål, strategier og effektpotensial VISJON: En sterk norsk solenergibransje og leverandørindustri skal være markedsvinnere nasjonalt og internasjonalt HOVEDMÅL: Økt verdiskapning blant bedriftene i Solenergiklyngen nasjonalt og internasjonalt, gjennom forpliktende samarbeid om forskning og innovasjon, kompetanse, posisjonering og internasjonalisering DELMÅL: A. Styrke samhandlingen mellom klyngens aktører for økt tillitskapital B. Styrke FoU og FoI kompetanse hos bedriftene C. Styrket markedskompetanse hos bedriftene og markedets kunnskap om solenergi D. Økt markedsstyrt innovasjonssamarbeid E. Styrke Solklyngens posisjon nasjonalt og internasjonalt som blant Nordens ledende 6.1 Fremtidsbilde visjoner om videre utvikling I år 2021: Norge som attraktivt sted for teknologiutvikling og produksjon av silisium, ingoter og blokker for eksport til solcelle-produsenter: Norge har doblet produksjonen av silisium for solelle-industrien Ny oppstart av produksjon av ingoter og blokker på Herøya er vellykket, og produksjonen i Norge er doblet sammenliknet med volumet da REC stengte fabrikken i Nye og kostnadseffektive teknologier for fremstilling av silisiumbaserte wafere er utviklet, og prøveproduksjon er startet i Norge. Norge som attraktivt sted for teknologiutvikling for solenergisystemer: Antall teknologiutviklere innen strømomformer-teknologi for solstrøm og energilagring er doblet Nye konsepter for optimalisering av produksjon og bruk av solstrøm og solvarme er utviklet i Norge, bl.a. for integrasjon i bygg. Nye konsepter for integrasjon og styring av solstrøm for optimal drift av kraftnettet som en del av smart-grid er utviklet i Norge. (For eksempel bruk av solstrøm og batterier for bedre strømkvalitet) Norge som attraktivt sted for prosjektutvikling for solenergi: Antall prosjektutviklere i Norge for internasjonale solenergiprosjekter, både for større anlegg og mindre mikro/nano-nett, er økt med 30% Norge som attraktivt sted for installasjon av solenergi: Produksjonen av solstrøm i Norge er økt med 500% sammenliknet med i år I år 2026: Norge som attraktivt sted for teknologiutvikling og produksjon av silisium, ingoter og blokker for eksport til solcelle-produsenter: Norge har ti-doblet produksjonen av silisium for solelle-industrien Produksjon av ingoter og blokker i Norge er fem-doblet sammenliknet med volumet da REC stengte fabrikken i Produksjon av nytt, kostnadseffektivt konsept for wafere er etablert i Norge med en produksjon på over 1000MW. Norge som attraktivt sted for teknologiutvikling for solenergisystemer: Eksport av teknologi for solenergisystemer er over mrd 10 kroner. Norge som attraktivt sted for prosjektutvikling for solenergi: En komplett klynge for prosjektutvikling er etablert i Norge med over 5000 ansatte med aktører innen teknologi, rådgivning, finansiering og engineering. Norge som attraktivt sted for installasjon av solenergi: Produksjonen av solbasert energi i Norge er over 1TWh og sysselsetter over 1000 personer. 6.2 Prosjektets strategiske ide: Prosjektets konkrete bidrag til videre utvikling 9

10 Selv om det finnes flere sterke norske aktører innen solenergi som hver for seg kan utnytte de positive trendene, er bransjen i Norge relativt fragmentert. Dermed vil synergier langs verdikjeden og mellom bransjen og myndigheter, som skal lage «kompetente» rammebetingelser, kunne bli minimale. Dette vil igjen kunne redusere tilfanget til og veksten for bransjen og dermed hemme den «grønne omstillingen». Prosjektets strategiske ide er derfor å gjøre det attraktivt; For eksisterende og nye aktører å definere seg som en del av en slik klynge For aktørene å etablere tillit til hverandre og dele kunnskap og erfaringer For internasjonale aktører å samarbeide med norske aktører For myndighetene å legge til rette for videre vekst for næringen, for o Teknologi, innovasjons- og tjenesteutvikling i Norge o Økt eksport, og o Hensiktsmessige rammebetingelser for produksjon og installasjon i Norge 6.3 Prosjektets konkrete bidrag til utviklingsmuligheter knyttet til store samfunnsutfordringer Globale trender om bærekraft og veien mot nullutslippssamfunnet gi store muligheter for solnæringen, som leverer produkter med verdens laveste CO2 avtrykk i produksjon og ingen utslipp i drift. Det grønne skiftet, robotisering og tilgang til vannkraft, kan gi Norge en viktig posisjon i fremtiden som verdens grønne industri hvis vi evner å gjøre utfordringen til en klimadrevet vekstmulighet. Prosjektet vil være et konkret bidrag til det grønn skiftet. 6.4 Prosjektets betydning for å forsterke og videreutvikle samarbeidet i klyngen Prosjektet vil være helt essensielt for å få etablert disse attraksjonene. Selv om det finnes diverse organisasjoner i Norge som bidrar positivt til deler av utviklingen av kompetanse og rammebetingelser for solenergi, som f.eks. Solenergiforeningen, INTPOW, Smartgridsenteret, FME Solar United, OREEC, trengs det allikevel et sterkt sekretariat med mandat og ressurser til videreutvikling av solenergibransjen til en samarbeidende næringsklynge i tett partnerskap med kjernebedrifter og relevante organisasjoner som nevnt over. 6.5 Prosjektets konkrete mål, delmål og gjennomføringsstrategier Tillit FoUoI evne Markedskompetanse innovasjonssamabeid Posisjonering VISJON: En sterk norsk solenergibransje og leverandørindustri skal være markedsvinnere nasjonalt og internasjonalt HOVEDMÅL: Økt verdiskapning blant bedriftene i Solenergiklyngen nasjonalt og internasjonalt, gjennom forpliktende samarbeid om forskning og innovasjon, kompetanse, posisjonering og internasjonalisering DELMÅL: A. Styrke samhandlingen mellom klyngens aktører B. Styrke FoUoI evne hos bedriftene C. Styrkemarkedskompetansen hos bedriftene og norske markedets kunnskap om solenergi D. Økt markedsstyrt innovasjonssamarbeid E. Styrke Solklyngens posisjon nasjonalt og internasjonalt DELMÅL A: Styrke samhandlingen mellom klyngens aktører Utfordring: Solbransjen er i sterk vekst globalt, men norske bransjen sliter med å få til et velfungerende hjemmemarked og kun noen få norske aktører lykkes internasjonalt. Solbransjen er fragmentert og består av mange små aktører. De er derfor sårbare ovenfor større utenlandske leverandører som tar markedsandeler i Norge. Det er tøff konkurranse som hindrer bedrifter i å lykkes om de store 10

11 11 Arena Solenergiklyngen prosjektene sammen. Bedriftene trenger å jobbe sammen og koordinere innsatser for å få til større gjennomslagskraft. Samhandling mellom forskning/offentlige/ utdanningsaktører/investorer/ kraftselskaper og bedrifter er svak. Næringen mangler gode møteplasser for å koordinere samarbeidet. Strategi: Velfungerende klynger kjennetegnes blant annet ved at det sterk tillit mellom aktørene (høy tillitskapital). Klyngeprosjektet skal tilrettelegge for at bedriftene kan jobbe med felles utfordringer og muligheter knyttet til markedsutvikling gjennom å dele erfaringer. Nære relasjoner må bygges og det er behov for å utvikle en «vi» - kultur for å få til vekst sammen. Strategien for å øke samhandlingen i klyngen er derfor å lage møteplasser for blant annet strategiarbeid, kunnskapsbygging på ulike tema, bygge FoUoI kompetanse, markedsarbeid og leverandørutvikling. I tillegg skal det arbeides i arbeidsgrupper innenfor hvert markedsområde for å løse utfordringer og se muligheter sammen for markedsutvikling. Resultatmål: Gjennomføre en kartlegging for status på relasjoner/samarbeid i klyngen første og siste halvår av prosjektet (sjekk av endring av tillitskapital og samhandling) Etablere samarbeidsgrupper for hvert markedsområde under ledelse av kjerneaktørene Etablere minimum fire felles møteplasser per år (i tillegg til arbeidsgruppemøter) Foresightsprosess etter Scenariemetoden (kilde: Erik F Øverland) for å sikre felles oppfatning og mål Gjennomføre benchmarking og sertifisere klyngen Relevans: at klyngen øker i antall partnere og rapporterer om økning i samarbeid DELMÅL B: Styrke bedriftenes FoUoI evne Utfordring: Det er få av solbedriftene som deltar i FoUoI prosjekter. Det er stort sett oppstrøms bedrifter (Silisium og Wafer produsenter) tidlig i verdikjeden deltar i forskningsprosjekter og det lite av denne kunnskapen som spres videre nedover i verdikjeden til salg og sluttbruk. Det er få av bedriftene som kjenner godt nok til hvilke virkemidler som finnes. Det er videre mangelfull koordinering av forskningsprosjekter og lite spredning av resultater mellom forskningsmiljøer og bedriftene. Arbeidet i solklyngen har også avdekket at det blant solbedriftene er for lav kunnskap om innovasjonsmodeller og forretningsmodeller, noe som er kritisk for suksess. Strategi: For å styrke FoUoI aktivitetene må kunnskapen styrkes. Klyngebedriftene skal få vite hvilke virkemidler som finnes for FoIoU, som passer for dem og ta i bruk disse. Strategien for å lykkes med dette er aktiviteter som årlige prosjektverksteder og møteplasser for å få oversikt over virkemidler som nærings PhD, Horizon2020, SME Instruments blant flere og tilrettelegge for at bedrifter tar i bruk disse ordningene. Videre vil klyngen tilrettelegge for kurs i innovasjonsmodeller og forretningsmodeller. Resultatmål: Minimum en årlig møteplass om FoU og om virkemidler Legge til rette for at det utvikles kurs innovasjon og forretningsmodeller Minimum 1 årlig prosjektverksted med konkrete case Utarbeide og formidle oversikt over virkemidler for FoUoI tilpasset bedriftene Initiere 6 FoU, 1 det første året, 2 andre og 3 tredje år 1 felles årlig møteplass med relevante FME-er, blant annet FME sol og FME energisystemer Etablere samarbeid med universitet og høgskolesektoren om å utvikle/tilpasse kurstilbud DELMÅL C: Styrke markedskompetansen hos bedriftene og markedets kunnskap om solenergi Utfordring: Klyngens bedrifter mangler kunnskap om markedet og trender, og særlig om internasjonale markedsmuligheter bortsett fra noen få store aktører som kun jobber internasjonalt. Bedriftene mangler tilstrekkelig kunnskap om kundebehovet og det er for mye teknologifokus og for lite kunde og

12 12 Arena Solenergiklyngen løsningsfokus. Aktører utenfor klyngen som potensielle kunder/rådgivende ingeniører/ installatører mangler kunnskap om solenergi. Det er også en stor utfordring at norske politikere har liten kunnskap om potensialet for bruk av solenergi i Norge, og ikke bidrar til at det etableres virkemidler som gjør at det norske markedet på solenergi får en raskere vekst. Strategi: Klyngen skal være et bindeledd mellom markedet og bedriftene, og sørge for å oppdatere bedriftene om markedsmuligheter, endringer og trender nasjonalt og internasjonalt. Man vil gjøre årlige markedsstudier for å skaffe ny kunnskap om muligheter for vekst. Formidling skal skje via nyhetsbrev og møteplasser. Tett dialog med utdanningsaktører er en nøkkel for få til kompetansepåfyll og omstilling av arbeidskraft som næringen vil trenge fremover. For å styrke bestiller-kompetansen hos kunder/rådgivere/installatører vil klyngen tilrettelegg for kurs og videreutdanning. Dialog med offentlige kunder og dialog med politikere blir viktig. Resultatmål: Utarbeide årlige markedsstudier på aktuelle områder; o Norsk markedsmuligheter fremtidige trender og behov o Internasjonale markedsmuligheter trender og nisjer o Innovative forretningsmodeller Hente inn og dele markedsinformasjon i form av nyhetsbrev og møteplasser Synliggjøre eksisterende, og utvikle nye kurs for installatører og bestillere Utvikle basis informasjon og gjøre tilgjengelig for utvalgte målgrupper på web, sosiale medier Etablere samarbeid med NHO om leverandørutvikling og offentlige innkjøp - gjennomføre en dialogkonferanse med min en offentlig kunde per år Dialog med politikere møter og invitere til møteplasser DELMÅL D: Økt markedsstyrt innovasjonssamarbeid Utfordring: Det er svært høye kostnader å installere solenergi i Norge. Det skyldes først og fremst høye kostnader knyttet til salg og installasjon. Mangel på økonomiske virkemidler gjør at prisen blir høy for forbrukere og de som etablerer næringsbygg. Det er en utfordring at det meste som installeres i Norge er med utenlandske systemer som installeres må tilpasses norske tak, norske snølaster osv. Dette er samtidig en markedsmulighet for nye løsninger. Det er stor interesse for bygningsintegrerte løsninger som erstatter tak og fasadeelementer, men bedriftene mangler kunnskap og koordinering av markedsmuligheter. Det er en utfordring at solenergien må brukes med en gang eller må lagres, og her finnes en global markedsutfordring og et markedspotensial. Bedrifter mangler kunnskap om hvilke nisjer vil være aktuelle for norske aktører for det internasjonale markedet. Det er utfordringer knyttet til finansieringsmodeller for eksport, og det er mangel på venture kapital. Strategi: Klyngens bedrifter vil jobbe i arbeidsgrupper med en tett dialog med markedet og investorer. Man har identifisert 5 markedsområder man ser som potensielle nisjer, og det vil være en arbeidsgruppe for hvert område hvor klyngeaktører vil jobbe sammen om flere innovasjonsløp. Det vil igangsettes ulike utviklingsløp, avhengig av om det markedet er i en tidlig fase og hvor løsningen er FoU, eller om markedsmuligheten ligger nærmere markedet og mer et innovasjonsløp. Klyngen vil legge til rette for at bedriftene kan delta i internasjonale konkurranser, bl.a. i samarbeid med internasjonale klynger og Innovasjon Norges kontorer. Klyngens samlede nettverk blir viktig for å nå målet om økt samarbeid for å opp nye bærekraftige løsninger med internasjonalt markedspotensial, i tett samarbeid med virkemiddelapparatet. Resultatmål: Utvikle modell for idefangst og oppfølging/arbeidsgrupper en for hvert markedsområde Initiere 6 innovasjons innovasjonsprosjekter, 1 første år, 2 andre og 3 tredje år.

13 Gjennomføre ett akseleratorprogram for minimum 8 bedrifter Etablere og gjennomføre ett mentorprogram for oppstartsselskaper Fasilitere internasjonale markedsmuligheter for bedriftene Tilrettelegge for å få opp et grønt fond/ alternative finansieringsmodell for eksport Gjennomføre selskapspresentasjoner for potensielle investorer minimum to ganger pr år. Aktuelt er; o Minimum 2 bedrifter pitcher for investorer på Cleantech Venture Day, Lahti i Finland (okt) o Min 2 bedrifter pitcher for investorer på Cleantech Capital Day, Malmø I Sverige (mai) o Min 2 bedrifter pitcher for investorer for investorer på Oslo Innovation Week (okt) DELMÅL E: Styrke Solklyngens posisjon nasjonalt som blant Nordens ledende Utfordring: Solbransjen har lav status i Norge blant politiske beslutningstakere, pga. for liten kjennskap til mulighetene og fokus på tradisjonell løsninger. Utenlandske aktører er som vil ta norske markedsandeler er en hard konkurrent og en trussel mot de norske bedriftene. Det er få norske aktører som jobber internasjonalt, men til gjengjeld er de svært suksessfulle som Scatec Solar og Elkem Solar. Flere norske solaktører ønsker å satse internasjonalt men mangler ressurser og nettverk til å klare dette alene. Samtidig har Norge en solid solindustri og et høyt kunnskapsnivå som sitt største konkurransefortrinn. Strategi: Posisjonen skal bygges rundt satsing på grønn omstilling og arbeidsplasser. Klyngen vil jobbe for et velfungerende hjemmarked, og bidra til at bedriftene tar markedsandeler innenfor nisjer på det globale markedet. Å styrke omdømmet et av de de viktigste grepene sammen med å bygge en sterk merkevare internasjonalt. Videre er det å jobbe for å utvikle et hjemmemarked gjennom å påvirke virkemidler avgjørende. Solenergi satsingen skal bygges rundt norsk industritradisjon og ren vannkraft hvor miljø og bærekraft er nøkkelord. Solindustrien er svært manuell industri, og med robotteknologi og norsk vannkraft kan Norge konkurrere globalt det viser blant annet Elkem Solars utvikling. For å styrke internasjonal posisjon vil klyngen etablere en «Internasjonal Hub» for å dele erfaringer og sterke internasjonale nettverk for å hjelpe bedrifter og med internasjonalisering. Resultatmål: Utarbeide kommunikasjonsstrategi for klyngen Gi innspill til politiske høringer og arbeide for bedre rammevilkår Utarbeide internasjonaliseringsstrategi Etablere International Hub Delta på Intersolar i Munchen årlig med bedrifter på felles stand Etablere et samarbeid med internasjonale klynger, nettverk samt virkemiddelapparatet Administrasjonen og bedrifter deltar på Sustainable Energy Week og Open Days i Brussel for treffe internasjonale nettverk og klynger og markedsføre norsk solenergi Administrasjon og bedrifter deltar på Arendalsuka, Enova konferansen og Zero konferansen og andre relevante arrangementer i Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim osv. hvor sol kan posisjoneres 7.Eierskap, lederskap og samspill Det har vært stor oppslutning på Solenergiklyngens nettverkssamlinger gjennom tre år. Forpliktende avtaler med partnerne vil sikre at Klyngesatsingen innarbeides i partnernes egne strategiske planer samt sikrer gjennomføring og nødvendige ressurser. Klyngeledelse og ressurser: OREEC er Osloregionens nettverk innen fornybar energi og miljøteknologi, med 75 partnere fra næringsliv, forskning, utdanning og det offentlige. OREEC er organisatorisk en del av Kunnskapsbyen Lillestrøm. Trine Kopstad Berentsen er prosjektleder og har jobbet 5 år med ledelse av fornybar prosjekter, og blant annet ledet arbeidet med å bygge opp Solklyngen og har vist evne til å bygge tillit og samarbeidsrelasjoner. 13

14 Koplinger til relaterte regionale eller nasjonale utviklingsprosesser Gjennom Energi21, som ble etablert av Olje- og energidepartementet i 2008, ble det utarbeidet en nasjonal strategi for forskning og utvikling innenfor energisektoren. Mandatet omfattet prioritering iht. økt verdiskapning, energiomlegging gjennom ny teknologi og utvikling av internasjonalt konkurransedyktig kompetanse. I konklusjonen ble det anbefalt strategisk satsning innenfor seks teknologi- og temaområder, deriblant «Solceller- styrket næringsutvikling». 8. Hovedtrekk i gjennomføringsplanen 8.1 Organiseringen av klyngeprosjektet Klyngesatsingen vil organiseres som et prosjekt under Kunnskapsbyen Lillestrøm avd. OREEC. Partnere vil søke seg inn i klyngen, og tas opp etter vedtak av styringsgruppen. Styringsgruppen er sammensatt for å bred kompetanse, mangfold og erfaring: Geir Ausland (Elkem Solar), Sven Røst (Scatec), Ole J Sørdalen (Eltek), Bjørn Thorud (Multiconsult), Christer Bergerland (Fortum), Eirik O Lockertsen (Solbes), Sean Erik Foss (IFE), Grete Håkonsen Coldevin (Smart Grids senteret, Sintef), Lene L Johansen (Omsorgsbygg), Lisa H Groth (NVE). Observatører: Innovasjon Norge, NFR og Enova blir invitert. Det vil etableres en arbeidsgruppe for hvert markedsområdet for å sikre involvering og fagkompetanse. Kjernegruppens medlemmer vil lede arbeidsgruppene. Klyngeleder sørger for kompetanseoverføring mellom gruppene og i prosjektet som helhet og hindre «silo tenkning». 8.2 Opplegg for resultatoppfølging, læring og strategidialog Årlig oppdatering av handlingsplan iht strategier og målsettinger Dialog med partnerne 1:1 to ganger per år Spørreundersøkelse i partnerskapet om samarbeid og om prosjektets betydning og relevans Nyhetsbrev til partnerskapet og bruk av elektroniske kommunikasjonsplattform som sosiale medier, slack, web og møteplasser Benchmarking og sertifisering av klyngen Rapporteringssystem iht krav og prosjektmetodikk/rutiner som gjelder hos Kunnskapsbyen Lillestrøm Risikoanalyse i oppstart av prosjektet og status/oppdatering i styringsgruppen underveis 8.3 Prosjektets kritiske suksessfaktorer Tett samarbeid mellom aktører i kjernegruppen/partnerskapet i sin helhet, og at prosjektet har relevans så de investerer tid i aktiviteter At prosjektet sørger for gevinster for kjernegruppen og partnerskapet som helhet. Partnerskapet vokser i antall og omsetting At Arena solklyngen fungerer som en viktig arena for å rekruttere nye selskaper som vil samarbeide og innovere sammen At forsknings- og innovasjonsmiljøene tar del i prosjektet og at det kommer ut ny forskningsløp og nye innovasjoner At virkemiddelapparatet er tett på og at prosjektet bidrar til utvikling av det regionale og nasjonale innovasjonssystemet i Norge At offentlige og private kunder deltar som «krevende kunder» At styringsgruppen deltar aktivt i prosjektet At klyngen etablerer sterke relasjoner til utviklingsmiljøer og nettverk nasjonalt og internasjonalt 14

15 8.4 Handlingsplan første kontraktsperiode 15