VÅR FØRSTE FOLKEHELSELOV

Transkript

1 Postboks 7004, St. Olavs plass 0130 Oslo Nå også med nytt fra Folkehelseinstituttet! 04/ februar årgang ISSN VÅR FØRSTE FOLKEHELSELOV I disse dager når vi forsøker å implementere den nye folkehelseloven som verst/best, er det interessant å se hvordan vår første folkehelselov, Sundhedsloven fra 1860, så på behovet for innsats. Mye er selvsagt nytt, men noe er også allmenngyldig, f. eks. kravet til å vite noe om helsetilstanden og årsakene til god eller dårlig helse: 1860: 3: Commissionen skal have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets Sundhedsforhold og hvad derpaa kan have Indflydelse, saasom: : 5: Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på:.. Som lovet i Helserådet nr. 2/12 vedlegger vi, vederlagsfritt, som gave til alle betalende abonnenter, et innbundet eksemplar av Michael som inneholder en faksimile-utgave av den opprinnelige loven fra 1860 sammen med et 40 siders forord av professor i medisinsk historie, Øivind Larsen. Tidsskriftet Michael utgis av Det norske medicinske Selskab. Vi gjentar: dette er litteratur som hører hjemme i ethvert kommunalt bibliotek, på ethvert kommunelegekontor, i Fylkesmennenes helseavdelinger, i Fylkeskommunene, Høgskolene etc. Hvis det er noen utenfor abonnent-gruppen som ønsker boken tilsendt, kan den bestilles ved å sende e-post til smi@helsebiblioteket.no. Da koster den kr. 190,- fritt tilsendt. Red. SAMHANDLINGSREFORMEN 1: HVORDAN KAN KOMMUNEN PÅVIRKE UTSKRIVNINGENE? Basert på artikkel i Kommunal Rapport 26. januar 2012 (journalist Marte Danbolt): Det har vært en god del usikkerhet omkring innholdet i de avtalene som nå skal være inngått mellom helseforetak og kommuner om utskrivningsklare pasienter. I det brevet som Helse- og omsorgsdepartementet sendte før jul, stod det at partene ikke kunne inngå rettslig bindende avtaler om at kommunene måtte varsles om utskrivningsklare pasienter til bestemte tider. I et brev til KS den 20. januar slår departementet fast at det er opp til partene selv om de vil inngå slike avtaler, slik KS og helseforetak har ment hele tiden. Departementsråd Anne Kari Lande Hasle forklarer til bladet Kommunal Rapport at helomvendingen skyldtes at konfliktnivået ute hadde økt slik at sykehus og kommuner mange steder ikke var blitt enige om en avtale. Departementet står fast på sin tidligere lovfortolkning, sier hun, men valgte ikke å stoppe avtaler som var inngått mellom kommuner og helseforetak. For å roe ned situasjonen, gjør vi ikke noe med dette nå, men oppsummerer erfaringene når resten av avtalene er på plass 1. juli. Flere helseforetak har valgt å se bort fra befalingen fra sykehuseieren. Både Universitetssykehuset i Norge-Norge (UNN), Sykehuset Østfold (SØ) og Akershus Universitetssykehus (Ahus) har holdt fast på avtalene de har framforhandlet med sine kommuner. 31 kommuner i Troms og Ofoten i Nordland hadde etter en lang prosess blitt enige med UNN om at varsling skal skje mellom klokken åtte og klokken 14 på hverdager. UNN har valgt å holde fast på denne avtalen, til tross for at det ble lagt et betydelig press fra departementet om å endre avtalen. Jeg tror dette også har medvirket til at departementet nå har snudd i saken, sier regiondirektør for KS Nord-Norge, Magne Nicolaisen, til Kommunal Rapport. Andre steder har sykehusene lojalt fulgt departementets fortolkning av forskriften. Både i Møre og Romsdal og Rogaland har det ført til store konflikter med kommunene. Per Haarr, forhandlingsleder for 18 Rogalandskommuner, så seg nå nødt til å varsle departementet om at de ikke ville 1

2 bli enige om en samhandlingsavtale med Helse Stavanger innen fristen 31. januar. Brevet fra departementet før jul var den direkte årsaken til forsinkelsen, hevder han. Vi var på det nærmeste enige om tidspunkter for når helseforetaket skulle varsle om utskrivningsklare pasienter. Men da departementets presisering kom før nyttår, om at vi ikke kunne avtale dette, så endret Helse Stavanger standpunkt, forteller Haarr. Styreleder i KS, Halvdan Skard, var glad for departementets snuoperasjon, som KS selv hadde bidratt sterkt til, gjennom både brev og møtevirksomhet. Jeg håper samhandlingsreformen nå er tilbake på skinner, sa Skard til Kommunal Rapport etterpå. Hvordan gjør de det i Østfold? Sykehuset må varsle kommunen senest klokken Det er ett betjent telefonnummer i kommunen Kommunens PASIENTKOORDINATOR oppsøker pasientene på sykehuset Sarpsborg, Fredrikstad og Moss har ansatt pasientkoordinatorer ved starten av samhandlingsreformen, og Halden kommer snart etter. Sykehusets samhandlingssjef Odd Petter Nilsen håper også de mindre kommunene går sammen om slike stillinger. For oss er det gull verdt. Det er bare praktfullt, sier Nilsen, som er strålende fornøyd med samhandlingsreformen så langt. VI har fått en kvalitetsheving av hele utskrivningsforløpet, mener han. Fra 1. januar i år må kommunene betale 4000 kroner per døgn for pasienter som blir liggende på sykehus etter at de er utskrivningsklare. Foreløpig har Sarpsborg kommune sluppet billig unna. I de fleste tilfeller har sykehuset varslet dem minst en dag på forhånd slik at de har klart å ta i mot pasienten med en gang. Vi har muligens betalt for ett døgn. Den 4000-lapen tar vi gjerne. Pasienten trengte krevende tilrettelegging i hjemmet. Ved å vente en dag, klarte vi å få til en vellykket hjemreise, sier Sarpsborg kommunes pasientkoordinator, Wenche Skullestad. Hun mener utskrivning reguleres på en god måte i den samhandlingsavtalen som er inngått mellom Sykehuset Østfold og de 17 kommunene i Østfold. Sykehuset Østfold skal gi melding innen 24 timer etter innleggelse dersom pasienten antas å ha behov for tiltak fra kommunehelsetjenesten etter utskrivning. Videre sier avtalen at sykehuset kan varsle om utskrivningsklare pasienter mellom åtte og halv fire alle dager, også helg og helligdager. I denne perioden skal kommunen alltid være tilgjengelig på ett telefonnummer. Kommunen skal innen 2 timer gi tilbakemelding om pasienten kan mottas. For pasienter som meldes utskrivningsklare før kl , inntrer betalingsplikten samme dag. Hvis varselet gis etter klokken 12 på utreisedagen, slipper kommunen å betale for denne dagen. Avtalen i Østfold er altså i strid med kravet som Helse- og omsorgsdepartementet stilte i brevet til kommunene 21. desember i fjor. Her slo departementet fast at partene ikke kan inngå rettslig bindende avtaler som begrenser kommunens betalingsplikt på denne måten. Departementet viste til at kommunene har fått penger for å overta ansvaret for utskrivningsklare pasienter fra første dag, uansett når de varsles. Partene kan ikke avtale seg vekk fra forskriften, framholdt departementsråd Anne Kari Lande Hasle overfor kommunal-rapport.no den 5. januar. Hvis det er inngått avtaler som pålegger sykehusene å varsle til bestemte tider, så må disse omformuleres, krevde hun. Sykehusledelsen i Østfold valgte likevel å holde fast på den avtalen de hadde forhandlet fram med kommunene. Den ble vedtatt av styret for SØ 17. januar og var senere til behandling i kommunene. - Vi er sikre på at den ordningen vi har avtalt, fremmer bedre samhandling. Den bidrar til at sykehuset skjerper seg og gjør en bedre jobb ved utskrivning, sier direktør for kommunikasjon og samhandling Anne Grethe Erlandsen ved SØ til Kommunal Rapport. Hun mener det er viktig at pasientene skrives ut tidlig på dagen. Rushtrafikken begynner tidlig på ettermiddagen, og pasientene risikerer å bruke hele dagen på å vente og å komme fram til sykehjemmet først klokken 21. Det er hverken sykehuset, kommunen eller pasienten tjent med. Også sykehusets samhandlingssjef mener det er en stor fordel å ha faste klokkeslett å forholde seg til. At vi skulle varsle en utskrivningsklar pasient klokken ti på tolv om kvelden, som kommunen måtte betale for, ville være helt absurd. Vi må jo ha respekt og tillit til hverandre, sier SØ s samhandlingssjef Odd Petter Nilsen. Følgende uttalelse kan trolig sies å være representativ for situasjonen ute i mange kommuner (enhetsleder Ragnhild Ulvestad, Ryggeheimen sykehjem, Rygge kommune): - Vi har merket allerede at sykehuset skriver ut pasienter fortere. Vi har fått flere mer krevende pasienter og har overbelegg på sykehjemmet nå. Vi merker det også i dialogen med sykehuset. De er mer tydelige enn før på at kommunen må ta imot. Vi var forberedt på dette, men det er fortsatt litt igjen før vi har ting på plass. Vi jobber med å etablere en korttidsavdeling med tanke på utskrivningsklare pasienter. Men den største utfordringen er å finne penger til den økte satsingen på pleie og omsorg. - Når det gjelder å forebygge innleggelser, så er vi heldig stilt fordi vi har høy kompetanse på sykehjemmet. Vi har stor beredskap for medisinsk behandling, god legedekning og stor faglighet på sykepleiersiden. Det gjør at vi sjelden sender fra oss pasienter til sykehuset. Nå skal vi samarbeide med hjemmesykepleien slik at sykehjemmet blir en mellomstasjon for utskrivningsklare pasienter. Red. kommentar: Men er god vilje og god kompetanse på sykehjemmet nok til å begrense antall sykehusinnleggelser? Se neste artikkel. Referansekode i Helserådet : SAM Stikkord: Samhandlingsreformen. Utskrivningsklare pasienter. Sykehuset Østfold. SAMHANDLINGSREFORMEN 2: HVORDAN KAN KOMMUNEN PÅVIRKE INNLEGGELSENE? Basert på artikkel i Kommunal Rapport 2. februar 2012 (journalist Marte Danbolt): Kommunene har små muligheter til å begrense antall sykehusinnleggelser, viser tall fra Norsk Pasientregister og Samdata. Av totalt 1,3 millioner innleggelser ved norske sykehus årlig, er det bare 40 prosent drøyt som skjer direkte fra kommunehelsetjenesten. Dette dreier seg om pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp, og som legges inn fra legevakt eller fastlege. Hver femte av disse kan unngås dersom det bygges opp alternative tilbud om øyeblikkelig hjelp. Det tilsvarer vel av totalt 1,3 millioner innleggelser. Samlet betyr dette at kommunene bare kan hindre én av 13 innleggelser. Så mange som 60 prosent nær av pasientene legges inn av spesialisthelsetjenesten selv, gjennom deres poliklinikker. Det fremgår av tall som professor Anders Grimsmo ved NTNU har hentet ut fra Norsk Pasientregister og Samdata, og som han i disse dager presenterer på en rekke regionale seminarer om samhandlingsreformen i regi av KS og Helsedirektoratet. Grimsmos tall vakte forbauselse blant deltakere fra kommuner og helseforetak da Kommunal Rapport var til stede på et slikt seminar i Oslo nylig. Tallene er overraskende, fordi alle tror det er kommunene som bruker sykehusene. Det er skapt et inntrykk av at legene i kommunehelsetjenesten har for lett for å legge inn pasienter. Men den sterke veksten i antall innleggelser er det i hovedsak poliklinikkene som står for, sier Grimsmo til Kommunal Rapport. Grimsmo er professor ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU og medisinsk faglig rådgiver ved Norsk Helsenett. Han har 25 års erfaring fra kommunehelsetjenesten og har vært involvert i flere samhandlingsprosjekter i Midt-Norge de siste årene. 2

3 - Vi må redusere veksten i sykehusutgiftene. Derfor må vi gjøre det lønnsomt for kommunene å forebygge sykehusinnleggelser. Dette budskapet har blitt gjentatt fra daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) da han i 2008 lanserte sin idé om en samhandlingsreform, og til den ble innført av etterfølgeren Anne-Grete Strøm Erichsen (Ap) 1. januar i år. Grunnen til at kommunen heretter skal betale deler av sykehusregningen selv, er at de skal bli flinkere til å unngå innleggelser, ved å forebygge eller bygge ut alternative tilbud. Derfor betaler kommunene nå 20 prosent av utgiftene for de fleste sykehusopphold som skyldes somatiske lidelser. Det gjelder uavhengig av hvem som har bestemt å legge inn pasienten. Men beslutningen om innleggelse tas i de fleste tilfeller uten at kommunehelsetjenesten medvirker. Potensialet kommunene har for å redusere antall innleggelser, er langt mindre enn veksten i bruken av sykehus, og som spesialisthelsetjenesten selv har bidratt til, poengterer Grimsmo. - Er dette nye tall, siden hverken Bjarne Håkon Hanssen eller andre har sagt noe om dette? - Nei, tallene har vært der hele tiden. Det nye er måten de er satt sammen på. - Betyr det at samhandlingsreformen er vedtatt på feil premisser? - Det er skummelt å si det. Men det er i alle fall grunn til å spørre om en har hatt full oversikt over hvordan innleggelser oppstår, og hva kommunen faktisk kan påvirke, sier Grimsmo. Han er likevel positiv til reformen. - Også sykehusene må endre praksisen - Skal vi lykkes med reformen, må vi både endre sykehusenes praksis og bygge opp alternative tilbud i kommunene. Det sier Tor Åm som er ansatt i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) som prosjektdirektør for Nasjonalt nettverk for implementering av samhandlingsreformen. Åm er også samhandlingsdirektør ved St. Olavs Hospital i Trondheim. - Vi er ikke uenig i analysen til Grimsmo. Mens han tegner det totale bildet av sykehusinnleggelsene, har vi framhevet områdene der kommunene kan avlaste sykehusene, sier Åm. Han slår fast at kommunene har lite å bidra med hva gjelder planlagte innleggelser og dagkirurgi. Derimot kan de overta noe av poliklinikkens oppgaver, samt mye av øyeblikkelig hjelptilbudet. Her er det et stort mulighetsrom. Innleggelsespraksis varierer sterkt mellom kommuner og mellom fastleger. Men det bør ikke bare være søkelys på at leger i kommunene legger inn for lett, sier Åm. I tillegg til å se på egen innleggelsespraksis, mener han sykehusene må tilrettelegge for bedre alternative tilbud i kommunene. Ett viktig tiltak er å ha erfarne leger på bakvakt som allmennlegene kan rådføre seg med, mener han. - Store muligheter i kommunene - Kommunene har store muligheter til å hindre innleggelser selv om de ikke kan gjøre jobben alene. Prosjektleder Sigrid Askum i KS synes ikke det er skapt urealistiske forventninger til kommunene, selv om de bare kan påvirke en mindre del av sykehusinnleggelsene. Hun minner om at det er en retningsreform og at det har vært bred enighet om både mål og intensjoner. Når hver femte innleggelse om øyeblikkelig hjelp kunne vært unngått hvis det fantes alternativer, så viser det at det er store muligheter ved en styrking av kommunene, sier Askum. Hun mener det blir viktig å bygge på den kompetansen som alt finnes i kommunene, og å bygge ut akuttilbudet med forsterket hjemmetjeneste, ressursteam eller akutte døgnplasser for observasjon. Det største hinderet for å lykkes med reformen, er begrensningene på utveksling av elektronisk informasjon om pasientene. Det skyldes dels at de tekniske løsningene ikke kommuniserer med hverandre og dels at lovverket begrenser mulighetene for å utveksle taushetsbelagte opplysninger. Legevakten har en nøkkelrolle Om kommunene skal begrense sine sykehusutgifter, må de gjøre noe med legevakten. Det er et hovedbudskap fra professor Anders Grimsmo ved NTNU til kommunene i startgropen til samhandlingsreformen. Bakgrunnen er, slik som omtalt ovenfor, at det er innleggelsene for øyeblikkelig hjelp som kommunene først og fremst kan påvirke. Av totalt vel pasienter som hvert år legges inn på sykehus for øyeblikkelig hjelp, er 75 prosent henvist av legevakt. Fastlegen står for 15 prosent, mens resten legges inn direkte av ambulanse eller andre deler av spesialisthelsetjenesten. Hver femte av disse pasientene kunne unngått innleggelse, hvis det fantes alternative tilbud om øyeblikkelig hjelp, hevder Grimsmo. - Kan gjøre mer selv Leder Berit Furuset ved Nedre Romerike legevakt sier ham ikke imot. Å begrense bruken av sykehus blir etter hennes mening en hovedutfordring framover. Vi kan gjøre mer for å hindre innleggelser. Vi kan holde pasientene her lenger for observasjon og iverksette flere tiltak selv, sier hun til Kommunal Rapport. - Opplever du noe press fra eierkommunene om at innleggelser skal unngås for å spare penger? - Nei, ikke noe negativt press. Jeg synes dette er å gå i riktig retning, så dette er bare lystbetont og spennende. Flere senger Bak resepsjonen i legevakten på Lillestrøm står det foreløpig bare én observasjonsseng. I neste uke får de to til. Flere av eierkommunene er dessuten i ferd med å styrke sine tjenester, blant annet med akutteam og forsterkede sykehjemsplasser. Samtidig har kommunene på Nedre Romerike, samt Rømskog, satt i gang et interkommunalt utredningsprosjekt for å finne ut hvilke helsetilbud det kan være fornuftig å bygge ut sammen. I første omgang må vi finne hvilket behov det er for blant annet observasjonsplasser og akutteam. Deretter vil vi se på hvordan de bør organiseres, sier prosjektleder Brit Olssøn. Ett av spørsmålene de skal utrede, er hvorvidt det fortsatt bør være fire ulike legevaktordninger på Nedre Romerike, eller om flere bør slå seg sammen. Legevakten på Lillestrøm dekker i dag vertskommunen Skedsmo, samt Lørenskog, Fet, Rælingen og halve Enebakk. Fire tiltak En rekke tiltak kan iverksettes for å hindre unødvendige innleggelser fra legevakt, i følge professor Grimsmo. Dette er noen av dem: 1) Flere sengeplasser. Akuttilbudet i kommunene bygges ut, blant annet med observasjonssenger 2) Rask tilgang til fastlege/poliklinikk For noen pasienter vil det være nok om legevakten kan gi dem time hos fastlege eller poliklinikk neste dag. Økt tilgjengelighet og utvidede åpningstider her kan hindre innleggelser 3) Lag en helsevakt Legevaktsentralen utvides til en helsevakt, med blant annet barnevernvakt, tannlegevakt, trygghetsalarm, sykepleievakt og alle døgnåpne telefonvakttilbud. 4) Gi legene bedre informasjon Unødvendige innleggelser som skyldes mangel på alternative tilbud i primærhelsetjenesten eller manglende tilgang til informasjon må unngås. Det siste er særlig et problem for legevaktlegene, som med dagens lovverk ikke har tilgang til fastlegens pasientjournal. Grimsmo håper dette blir endret med en forskriftsendring som nå er på høring. - Legevaktlegene har ofte ikke annen informasjon enn det pasienten selv forteller dem. At noen er mer tilbøyelige enn andre til å legge inn på sykehus, skyldes at de er mindre villige til å ta risiko ut fra mangelfull informasjon, sier han. Ifølge professoren har organisering i interkommunale legevaktordninger gjort det vanskelig for legene å få tilgang til verdifull informasjon. Legene som deltar i slike ordninger, vet nesten ingen ting om hvilke tilbud som finnes i andre kommuner enn deres egen. Da blir sykehusinnleggelser den letteste veien, sier han. Referansekode i Helserådet : SAM Stikkord: Samhandlingsreformen. Legevakt. Grimsmo, Anders. 3

4 Nytt fra Influensaovervåking , uke 5 Publisert , oppdatert: , 12:59 Forekomsten av influensaliknende sykdom i uke 5 var økende, og utbruddsgrensen for landet totalt sett er nådd, men tre regioner ligger fortsatt under grensen. Influensavirus A(H3N2) dominerer. Vi forventer at influensaaktiviteten vil fortsette å øke i ukene fremover. Epidemiologisk overvåking I uke 5 fikk 1,4 % av dem som gikk til lege diagnosen influensaliknende sykdom (ILS) (figur 1 og tabell 2). Dette er på nivå med grensen for utbrudd, som er satt til 1,4 %. I Region Sør og Vest er influensatallene over utbruddsgrensen, i de resterende tre regionene er aktiviteten fortsatt under grensen. Tallene kan imidlertid bli justert opp eller ned ved neste rapport. Figur 1. Influensaliknende sykdom i Norge fra 2006 til i dag. Andel av pasienter som var til legekonsultasjon som fikk diagnosen influensa. Influensapasienter på intensivavdeling Folkehelseinstituttet har startet opp en frivillig registrering av antall intensivpasienter med påvist influensainfeksjon. Denne uke har tretten sykehus rapportert inn til Folkehelseinstituttet; blant 66 pasienter på intensivavdeling var det i går ingen med påvist influensa. De siste ukene er det totalt meldt om seks pasienter på intensivavdelingene som alle har vært i aldersgruppen over 65 år. Virologisk overvåking 4 Figur 2. Meldte funn av influensavirus i Norge siden uke 40/2011. Data for de siste ukene er ikke fullstendige og kan bli endret. Tall fra virusovervåkingen fins i tabell 2 lenger ned i rapporten. Tilfeller av laboratoriebekreftet influensa har økt markant siden midten av desember, og har nå nådd et forholdsvis høyt nivå (figur 2 og tabell 3). I uke 5/2012 ble det påvist 258 influensavirus A som ikke er subtypebestemt, 11 influensavirus A(H3), ett A(H1)pdm09 og åtte influensavirus B ved landets medisinsk mikrobiologiske laboratorier. Viruspåvisningene kommer fra hele landet, men forekomsten siste uke var høyest noen steder på Sør- og Vestlandet, og lav på Østlandet. Andelen av testede prøver der influensavirus påvises er økende, men fortsatt ganske moderat. Fyrtårnlegene har i alt sendt inn 139 prøver fra pasienter med influensaliknende sykdom siden uke 40, blant disse er det påvist 33 influensavirus A(H3), ett A(H1)pdm09 og ett influensavirus B. I uke 5 ble det påvist 14 A(H3)- og ett A(H1)pdm09-virus, og andelen influensapositive prøver har vært høy (omkring to tredjedeler) de tre siste ukene. Dette viser at en høy andel av pasienter med influensasymptomer nå faktisk har influensa. Samlet indikerer tallene fra virusovervåkingen at A(H3N2)-virus dominerer og gir utbrudd mange steder i landet, men fortsatt med mest aktivitet på Vest- og Sørlandet.

5 Nesten alle virus som har blitt karakterisert det siste året har vist god overensstemmelse med de virus som er i vinterens influensavaksine. De A(H3N2)-virusene som har blitt sekvensanalysert, viser stor likhet med kjente varianter som har bra antigen overensstemmelse med vaksinen. Alle influensavirus B som vi har analysert tilhører den slektslinjen (B/Victoria/2/1987 lineage) som er representert i vaksinen. Verdens helseorganisasjon har kommet med nye retningslinjer for skrivemåten av pandemiviruset. Den nye benevnelsen er influensa A(H1N1)pdm09. Influensavaksine Det haster nå med la seg vaksinere mot sesonginfluensa. Kommunene tilbyr vaksine for personer som tilhører risikogruppene. Vaksinen inneholder A/California/7/2009 (H1N1)-liknende virus; et A/Perth/16/2009 (H3N2)-liknende virus; samt et a B/Brisbane/60/2008-liknende virus. Dette er de samme virustypene som forrige sesonginfluensavaksine, og samme som er anbefalt for vintersesongen 2012 på den sørlige halvkule. Overvåking av resistens mot antivirale legemidler Influensareferanselaboratoriet ved FHI overvåker løpende følsomhet hos influensavirus for aktuelle antivirale legemidler, se tabell 1. Ingen av de testede isolatene har vist resistens mot (Tamiflu ) eller zanamivir (Relenza ) så langt denne sesongen. De undersøkte A(H3N2) virusene viser som tidligere år resistens mot adamantaner (Amantadin og Rimantadin). European Influenza Surveillance Network (EISN, dekker EU/EØS): nal_influenza/pages/index.aspx EuroFlu (dekker WHOs Europaregion) Tall fra influensaovervåkingen (se: Referansekode i Helserådet : TSS Stikkord: Influensa Smitteverndagene 2012, Oslo juni. Publisert , oppdatert: , 20:52 Årets Smitteverndager arrangeres på Thon Hotel Vika Atrium (Munkedamsveien 45 ved Aker Brygge) 7. og 8. juni 2012, med start torsdag kl og avslutning fredag kl Man kan melde seg på konferansen via web. Smitteverndagene er primært beregnet for smittevernansvarlig lege i kommunen og andre som arbeider med smittevern i kommunene. Andre interesserte er velkomne til å melde seg på, og vil få komme med i den grad vi har plass. Konferansen søkes godkjent som emnekurs for videre- og etterutdanning for spesialitetene allmennmedisin og samfunns medisin og for merittering til klinisk spesialist i sykepleie/ spesialsykepleie. Program for konferansen vil senere bli lagt ut på Folkehelseinstituttets nettsider Som alltid mottar vi gjerne forslag til temaer som bør tas opp. Deltakerne må selv ordne med evt. overnatting. Det er reservert et antall rom (som holdes av til 7. mai) på Thon Hotel Vika Atrium i forbindelse med konferansen. Dersom man ønsker å benytte seg av tilbudet kan man reservere rom ved å sende e-post til vika.booking@thonhotels.no. Oppgi i så fall referansenr: FOLK. Internasjonal influensaaktivitet Verden over sirkulerer det nå hovedsakelig influensa A(H3N2) men med noen influensa B i tilegg. Bare et fåtall steder er det mange påvisninger av det pandemiske viruset A(H1N1)pdm09. Influensaaktiviteten i Europaregionen i uke 4 var fortsatt lav men økende. Siden uke 40 har 94 % av alle påviste influensavirus vært influensa A-virus, og 95 % av disse har vært av subtypen A(H3N2). I Danmark ble det i uke 5 observert fortsatt lav influensaaktivitet, med få viruspåvisninger. I Sverige ble det i uke 4 rapportert om økende aktivitet, og de fleste virusene var influensa A(H3N2) men med en del A(H1N1)pdm09 i deler av landet. Både Spania, Italia og Bulgaria rapporterer om middels kraftig influensaintensitet; Spania og Italia med influensaaktivitet i hele landet. I Canada er det økende influensaaktivitet, med flest påvisninger av influensa A(H3N2). Flere utbrudd på institusjoner og skoler er registrert. I USA rapporteres det om fortsatt lav men økende aktivitet. Ingen stater i USA har rapporter om utbredt influensaaktivitet. Det er rapportert om ett dødsfall blant barn som hadde influensa, men ingen nye dødsfall i uke 4. USA påviser nå flest influensa A(H3N2)-virus, med en liten (og økende) andel influensa A(H1N1)pdm09, samt en stabil andel influensa type B. WHO rapporterte 3. februar at influensaaktiviteten i tropiske områder stort sett er lav, bortsett fra i sørlige deler av Kina, Sør-Korea, Colombia og Equador. I Kina er det en god del påvisninger av influensa type B. Flertallet av B-virusene i Kina tilhører Victoria-slektslinjen men med en viss andel Yamagata-slektslinje som ikke er i årets influensavaksine. Det påvises hovedsakelig influensa A(H3N2), med unntak av Mexico, hvor det pandemiske viruset dominerer. I tillegg sirkulerer det nå en del influensa A(H3N2) i Iran, Algerie og Tunisia. Lenker (se: WHOs influensasider Kursavgiften på kroner inkluderer lunsj begge dager. Du melder deg på konferansen ved å utfylle skjema som finnes på weben. Påmelding til smitteverndagene 2012 Unntaksvis kan man også send en e-post med påmelding til msis@fhi.no. Husk da å oppgi full arbeidsgiveradresse og tittel. Påmeldingsfristen er 14. mai og fra denne dato anser vi påmeldingen som bindende og påmeldte vil bli fakturert da vi er økonomisk forpliktet overfor konferansehotellet. Referansekode i Helserådet : TSS Stikkord: Smitteverndager Forskning etter influensapandemien 2009: Datakobling fra nasjonale helseregistre kan gi nyttig kunnskap Publisert , oppdatert: , 12:12 Som et ledd i oppfølgingen av influensapandemien i 2009 er Folkehelseinstituttet i gang med å koble data fra ulike nasjonale helseregistre. Hensikten er å belyse hvordan gjennomgått influensasykdom, vaksinasjon eller bruk av medikamenter mot influensa påvirker risikoen for å utvikle nevrologiske sykdommer blant annet narkolepsi, autismespekterforstyrrelser og autoimmune sykdommer. Gjennom kobling av data fra registre hentes informasjon om eksponeringer (for eksempel influensasykdom eller vaksinasjon) og utfall (for eksempel autoimmun eller nevrologisk sykdom) slik at mulige sammenhenger mellom disse kan analyseres. Registrene som blir benyttet i denne forskningen er Meldesystem for infeksjonssykdommer(msis), Vaksinasjonsregisteret (SYSVAK), Norsk reseptregister(norpd), Norsk pasientregister og Folkeregisteret. I tillegg vil det være aktuelt å innhente opplysning- 5

6 er fra Statistisk sentralbyrå og helserefusjonsdata fra Helsedirektoratet. Studien har godkjenning fra Regional etisk komité og Datatilsynet, og starter i disse dager. URL til denne artikkelen: Referansekode i Helserådet : TSS Stikkord: Influensa. Pandemi. Helseregistre. Utbrudd av legionærsykdom i Calpe, Costa Blanca i Spania. Publisert , oppdatert: , 10:53 Stikkord: Legionellose/legionella Spanske og britiske helsemyndigheter rapporterer om et utbrudd av legionærsykdom i Calpe i provinsen Alicante i Spania. De 15 rapporterte tilfellene har alle tilknytting til et hotell i byen. Det er ikke meldt om tilfeller hos norske reisende. Siden medio desember 2011 og frem til 3. februar 2012 er det meldt 15 bekreftede tilfeller av legionærsykdom i dette utbruddet. Av disse er 11 britiske turister og fire spanjoler. Utbruddet er forårsaket av bakterien Legionella pneumophila serogruppe 1. Tre av de syke er rapportert døde. Alle tilfellene har tilknytting til hotellet Diamante Beach som ligger i byen Calpe, Costa Blanca i provinsen Alicante. Legionærsykdom er en sykdom forårsaket av legionellabakterier, som infiserer lungene. Smittekilder er aerosoldannende innretninger, bl.a. kjøletårn, boblebad og dusjer. Sykdommen smitter ikke mellom mennesker. Spansk helsemyndigheter har allerede iverksatt tiltak på det aktuelle hotellet Miljøundersøkelser i gangsatt for å finne smittekilden. Reisende som har oppholdt seg i eller nærheten av Diamante Beach Hotel siden begynnelsen av januar 2012 og utvikler influensaliknende symptomer som høy feber, muskelsmerter og hodepine samt hoste, bør kontakte lege for evt. undersøkelse for legionellainfeksjon. Leger som behandler pasienter med disse symptomene bør vurdere legionella som en mulig diagnose dersom pasienten har oppholdt seg i eller i nærheten av det aktuell hotellet i tidsrommet januar- februar Det har ingen hensikt å ta prøver for legionella hos personer uten symptomer som har oppholdt seg i området og som er urolig for å kunne ha blitt smittet. Det er ikke grunnlag for å fraråde reiser til Calpe eller Alicanteområdet. Tid fra smitte til sykdom er som regel 2-10 dager. URL til denne artikkelen: Relaterte sider (se: Smittevernboka Legionellose Relaterte lenker (se: Risikoanalyse utbrudd leginoærsykdom i Calpe, Spania (ECDC 2012) Update on Legionnaires Cluster Associated with a Hotel in Spain (Health Protection Agency England & Wales) Referansekode i Helserådet : TSS Stikkord: Legionella-sykdom Utviklingstrekk knyttet til vaksiner og vaksinasjonsprogram i verden Publisert , oppdatert: , 12:58 Folkehelseinstituttets Trendrapport vaksiner 2012 tar for seg utviklingstrekk og viktige spørsmål knyttet til vaksiner og vaksinasjonsprogrammer. Rapporten omtaler også introduksjon av nyere vaksiner som vaksine mot hjernehinnebetennelse og rotavirusvaksine samt forskning på malariavaksine og vaksine mot hiv. Rapporten utarbeides årlig av Folkehelseinstituttet for Norad og er i år utgitt som egen publikasjon. Mange infeksjonssykdommer kan forebygges gjennom vaksinasjon. I tillegg til å omtale sykdommene og vaksinene mot disse, gir rapporten en kortfattet forklaring på hvorfor vaksiner effektivt kan beskytte mot flere av disse. Her gis noen eksempler fra rapporten på sykdommer hvor vaksinasjon har, eller vil kunne få stor betydning. Eksempelet meslinger Meslinger er en sykdom som kan gi alvorlig helseskade og i noen tilfeller føre til dødsfall, men sykdommen kan effektivt forebygges gjennom vaksinasjon. På verdensbasis har det vært gjort store framskritt i kampen mot meslinger siden Det gjelder både vaksinasjonsdekning, reduksjon i antall tilfeller og ikke minst reduksjon i dødsfall. Rapporten påpeker til tross for dette at utviklingen i Europa er dyster, med mer enn meslingetilfeller i Dette viser hvor vanskelig det kan være å utrydde sykdommen fullstendig. Rotavirus Om lag 1,25 millioner barn under fem år dør hvert år som følge av diarésykdommer, og halvparten av disse dør av rotavirusinfeksjon. Det finnes effektive vaksiner tilgjengelige og bruken av en rotavirusvaksine vil ha stor innflytelse på barnedødeligheten i verden. Nær 50 land har søkt om støtte til vaksineintroduksjon mot rotavirus fra GAVI (Global Alliance for Vaccines and Immunisation). Meningokokker (MenAfriVac) En vaksine kalt MenAfriVac er utviklet av det internasjonale «Meningitis Vaccine Project» (MVP) for å eliminere epidemiene forårsaket av serogruppe A meningokokker i afrikanske land sør for Sahara. Landene i det såkalte meningittbeltet er spesielt utsatte for meningokokkepidemier. Vaksinen ble introdusert i Burkina Faso, Mali og Niger i desember Den vestafrikanske staten Burkina Faso ble den første å innføre vaksinen. Mer enn 10 millioner mennesker ble vaksinert i løpet av noen få uker. Seks måneder etter innføringen av vaksinen i dette landet er det rapportert om bare fire tilfeller av serogruppe A meningokokksykdom, alle hos uvaksinerte. Malaria Behovet for en vaksine mot malaria er meget stort, men utviklingen av en vaksine er vanskelig. Det pågår en stor studie i 7 afrikanske land hvor over barn i to ulike aldersgrupper deltar. Foreløpige resultater fra studien gir grunn til optimisme, men den er ikke avsluttet og endelige resultater må derfor avventes. URL til denne artikkelen: Relaterte publikasjoner (se: Trendrapport vaksiner Viktige spørsmål og utviklingstrekk knyttet til vaksiner og vaksinasjonsprogrammer Referansekode i Helserådet : TSS Stikkord: Vaksiner. Mai/juni 2012: Europeisk punktprevalensundersøkelse av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus 6

7 Publisert , oppdatert: , 12:55 European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC) gjennomfører i en punktprevalensundersøkelse av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus i EU og EØS-området. Nasjonalt folkehelseinstitutt har ansvar for å koordinere undersøkelsen i norske sykehus, hvor den vil bli gjennomført i mai/juni Målsettingen for punktprevalensundersøkelsen er å kartlegge omfanget av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus i Europa. I tillegg skal risikofaktorer for slike infeksjoner hos pasientene beskrives. Alle typer helsetjenesteassosierte infeksjoner skal registreres i undersøkelsen. Den vil dermed gi et bredere bilde av omfanget av slike infeksjoner i norske sykehus enn de nasjonale punktprevalensundersøkelsene (som gjennomføres to ganger årlig) hvor utvalgte typer infeksjoner registreres. ECDC har i samarbeid med fagpersoner i de europeiske landene utarbeidet en protokoll som beskriver hvordan undersøkelsen skal gjennomføres. Protokollen og andre aktuelle dokumenter (kodebok og registreringsskjemaer) er på engelsk, og finnes under "Relaterte dokumenter" nederst på siden. ECDC har også utviklet et registreringsverktøy, HelicsWin, som sykehusene kan benytte gratis. Det er sendt ut invitasjon til fagdirektørene i de regionale helseforetakene med kopi til de regionale kompetansesentrene i smittevern i hver region. Nasjonalt folkehelseinstitutt arrangerer fredag 13. april et møte for smittevernpersonell ved deltakende sykehus. Fokus for møtet vil være protokollen og registreringsverktøyet. Ytterligere informasjon vil bli sendt deltakere på e-post. URL til denne artikkelen: Relaterte dokumenter (se: ECDC HAI AU PPS Codebook (pdf) ECDC HAI AU PPS Forms (Powerpoint) ECDC HAI AU PPS Protocol (pdf) Referansekode i Helserådet : TSS Stikkord: Sykehusinfeksjoner. Antibiotika. Stikkord: Videreutdanning. ECDC. Lite bruk av rusmidler på jobb Publisert , oppdatert: , 10:11 Stikkord: Rusmidler, Amfetamin, Beroligende midler, Benzodiazepiner Folkehelseinstituttet (FHI) har gjennomført en studie for å kartlegge bruk av narkotika og legemidler med ruspotensiale blant arbeidstakere i risikofylte stillinger i Norge. Resultatene viser et lavt omfang i bruk av slike rusmidler på jobb. I perioden undersøkte FHI urin- og blodprøver fra ansatte innen offshore, shipping og luftfart for å kartlegge omfanget av rusmiddelbruk. Det var i all hovedsak menn som deltok i undersøkelsen. Generell trend Cirka tre prosent av prøvene var positive for ett eller flere stoffer. Det var flest positive prøver blant deltakerne i aldersgruppen år. Prøvene ble analysert for narkotika og legemidler med ruspotensiale, som benzodiazepiner, opioider og z-hypnotika. I undersøkelsesperioden var det en synkende trend i bruk av opioider (herunder morfin og heroin) og en økende trend i bruk av beroligende midler, sovemedisin og amfetamin. Resultatene fra studien viser et lavt omfang i bruk av rusmidler hos arbeidstakere. Det er også lavere funn i denne studien enn i tilsvarende studier i Norge, Europa og USA. Selv om de undersøkte representerte en utvalgt gruppe, kan resultatene fra studien forventes å være en generell trend blant arbeidstakere i Norge, sier Hilde Marie Erøy Lund, stipendiat på Folkehelseinstituttet og en av forskerne bak undersøkelsen. Det fantes ikke informasjon om arbeidstakerne brukte legemidler på resept eller om inntaket skyldtes ulovlig bruk. Om studien Prøvene ble sendt inn som ledd i rutinemessig rusmiddeltesting av arbeidstakere i de nevnte bransjene, fra internasjonale selskaper som holder til i Norge. Firmaene som deltok i undersøkelsen hadde avtale om rusmiddelkontroll på arbeidsplassen. Prøvetakingen ble gjort uten forvarsel. Rusmiddelkontroll blant arbeidstakere er mindre vanlig i Norge enn i mange andre land. Omfanget av rusmisbruk i arbeidssammenheng er derfor i stor grad ukjent her. Publikasjon Results of workplace drug testing in Norway. Hilde Marie Erøy Lund, Stig Tore Bogstrand & Asbjørg Solberg Christophersen, Norsk Epidemiologi, URL til denne artikkelen: Relaterte sider (se: Forskningsprosjekt om rusmidler i arbeidslivet Resultater fra pilotstudie Rus i norsk arbeidsliv Rusmidler faktaark Relaterte lenker (se: Sammendrag av studien i originaltidsskrift: Norsk Epidemiologi Referansekode i Helserådet : RUS Stikkord: Rusmidler. Faste grenser i trafikken for andre rusmidler enn alkohol Publisert , oppdatert: , 10:19 Stikkord: Påvirkning/påvirkningssaker, Faste grenser, Promille, Trafikk, rus- og legemidler Stortinget har vedtatt at det fra 1. februar 2012 skal innføres promillegrenser for 20 narkotiske stoffer og legemidler med ruspotensial. Norge blir da det første landet i verden med straffbarhetsgrenser og straffeutmålingsgrenser for andre rusmidler enn alkohol. Folkehelseinstituttet har bidratt med det vitenskapelige grunnlaget for de nye grensene. I Norge er det straffbart å kjøre bil eller annet motorisert kjøretøy (moped, motorsykkel, traktor, osv) når man er påvirket av rusmidler. Forbudet retter seg både mot kjøring i alkoholrus, rus fra illegale rusmidler og medisinrus. Vi har helt siden 1936 hatt lovbestemte påvirkningsgrenser for alkohol, det vil si en grense som definerer når myndighetene i alle tilfelle regner med at kjøreferdighetene dine er redusert. Siden 2001 har denne grensen vært på 0,2 promille. Straffeutmålingen (bøter, tap av førerkort og/eller fengsel) henger tett sammen med alkoholnivået i blodet hos den mistenkte. 20 stoffer omfattes av de nye reglene For narkotika og potensielt rusgivende legemidler (som beroligende og smertestillende medisiner) har vi hittil ikke hatt tilsvarende grenser. I slike saker har spørsmålet om påvirkning blitt vurdert av medisinske sakkyndige i hver enkelt sak. Denne vurderingen har blitt gjort på bakgrunn av konsentrasjoner av rusgivende stoffer i sjåførens blodprøver, resultatene fra den standardiserte legeundersøkelsen, og eventuelt andre opplysninger. Med virkning fra 1. februar 2012 har Stortinget vedtatt å innføre 7

8 faste konsentrasjonsgrenser for 20 andre stoffer som kan gi rus. Dette medfører likere lovgivning for alkohol og andre rusmidler. Rettsvesenet vil dessuten kunne bruke betydelig mindre ressurser på å fastsette eventuell dom i slike saker. Tabellen nedenfor viser de grensene som vil gjelde fra 1. februar 2012: Informasjon til pasienter om faste grenser i trafikken for andre rusmidler enn alkohol Referansekode i Helserådet : RUS Stikkord: Trafikk. Trafikkfarlige rusmidler. Utnevnelser til St. Olavs orden Publisert , oppdatert: , 10:02 Hans Majestet Kongen har utnevnt professor emeritus Arve Lystad og professor dr. med. Jørg Mørland til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. Begge har hatt ledende stillinger ved Folkehelseinstituttet gjennom mange år. Jørg Mørland H.M. Kongen har utnevnt professor dr. med. Jørg Mørland til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for hans innsats for klinisk farmakologi og rettstoksikologi. Jørg Mørland ble instituttsjef for Statens rettstoksikologiske institutt (SRI) i 1979, og divisjonsdirektør i Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning da SRI i 2003 ble slått sammen med Nasjonalt folkehelseinstitutt. * Straffeutmålingsgrenser er ikke fastsatt fordi sammenhengen mellom stoffkonsentrasjonen i blodet og ulykkesrisiko/kjøreferdigheter er svært variabel, eller lite dokumentert. Uttalt påvirkning vil for eksempel kunne ses ved lave konsentrasjoner, spesielt noe tid etter større inntak av amfetamin/metamfetamin. Unntak for medisiner forskrevet av lege Ved terapeutisk bruk av potensielt rusgivende medisiner, det vil si at man har fått dem forskrevet av lege, gjelder ikke systemet med faste grenser. I slike saker skal fortsatt dagens system med individuell vurdering benyttes. Dette skyldes blant annet at ulykkesrisikoen vurderes som mindre ved terapeutisk bruk enn ved sporadisk, illegal bruk - på grunn av toleranseutvikling og den gunstige virkningen av behandlingen. Folkehelseinstituttet har utarbeidet to informasjonsskriv, et til pasienter og et til leger, som gir mer informasjon om dette. Ingen hurtigtester ennå Det finnes foreløpig ikke pålitelige hurtigtester som kan brukes for å gi indikasjon om påvirkning av andre rusmidler enn alkohol. Politiet vil derfor fortsatt være nødt til å vurdere ruspåvirkning ved hjelp av tegn og symptomtest. Norsk politi er heldigvis svært gode på å vurdere om en sjåfør er påvirket. I saker hvor politiet mistenker ruspåvirkning, sendes blodprøve til analyse hos Folkehelseinstituttet, og de siste årene har antall positive prøver ligget godt over 90 %. Nedenfor finner du lenker til mer informasjon om de nye faste grensene. URL til denne artikkelen: Relaterte sider (se: Fakta om faste grenser i trafikken for andre rusmidler enn alkohol Spørsmål og svar om faste grenser i trafikken for andre rusmidler enn alkohol Relaterte dokumenter (se: Informasjon til leger om faste grenser i trafikken for andre rusmidler enn alkohol Mørland har brakt det norske fagmiljøet innen klinisk farmakologi og rettstoksikologi opp på et høyt internasjonalt nivå. Han benyttes i dag som fagekspert både i nasjonale og internasjonale fagmiljøer, og av myndighetene både i Norge og andre land. Med sin enorme arbeidskapasitet har han gjennom hele sitt yrkesliv deltatt aktivt i store forskningsprogrammer innen rusmidler og trafikksikkerhet, og innen nevrobiologisk avhengighetsforskning. Mørland har bygget opp en kvalitetssikret organisering av den sakkyndige virksomheten innen rettstoksikologi og vært helt sentralt i arbeidet med å kunne tilby tjenester av meget høy kvalitet til rettsapparatet i Norge. Dekorasjonen vil bli overrakt ved en markering på Hotel Bristol i Oslo, torsdag 1. mars 2012 klokken Arve Lystad H.M. Kongen har utnevnt professor emeritus Arve Lystad til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for hans innsats innen sykehushygiene, smittevern og infeksjonsovervåking. Arve Lystad var avdelingsoverlege ved daværende Statens institutt for folkehelse, og hovedansvarlig for oppbyggingen av det norske meldesystemet for smittsomme sykdommer MSIS. Dette systemet fungerer i hovedsak på samme måte i dag som da Lystad bygget det opp, for over førti år siden. I begrunnelsen for utnevnelsen omtales Arve Lystad som den person som har betydd mest for utviklingen av moderne sykehushygiene i Norge og som en offentlig, synlig talsperson som har stått for en nøktern, kunnskapsbasert smittevernrådgivning. Dekorasjonen vil bli overrakt ved en markering på Hotel Continental i Oslo, fredag 17. februar 2012 klokken Kongehusets kunngjøring (se: Referansekode i Helserådet : HTJ Stikkord: Mørland, Jørg. Lystad, Arve. HELSERÅDET Nytt fra emnebibliotek for samfunnsmedisin og folkehelsearbeid Helsebiblioteket, Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004 St. Olavs plass, 0130 Oslo Redaktør: Anders Smith Telefon Internett: e-post: smi@helsebiblioteket.no 8